«Forslag til nytt punkt: Spesialundervisninga vert skjerma for nedskjeringar, særleg elevar med rett til eit 4.og 5. opplæringsår.

Transkript

1 Fylkestinget Tom Skauge sette fram slikt forslag: «Forslag til nytt punkt: Spesialundervisninga vert skjerma for nedskjeringar, særleg elevar med rett til eit 4.og 5. opplæringsår.» Tom Skauge sette på vegner av SV og A fram slikt protokollmerknad: «Lovfestet rett til 4. og 5. skoleår i videregående skole er på nytt truet i Hordaland fylke Den lovfestede retten til 4. og 5. skoleår i videregående skole ser på nytt ut til å være under nedbygging i Hordaland fylkeskommune. Fra foreldre og lærerhold har Norsk Forbund for utviklingshemmede fått bekymringsmeldinger om at det er blitt vanskeligere å få rett til 4. og 5. skoleår. Innstrammingen startet for skoleåret Dette viser også tabellen som er vedlagt som NFU har laget med tall fra fylkeskommunen. Administrative rutiner er endret slik at lærerne som har best kunnskap om elevenes daglige nivå og mulighet for videre faglig utvikling, i mindre grad enn før blir invitert til å gi sin innstilling om behov for 4. og 5. skoleår. Noen foreldre har fått begrunnet avslag med at skolens faglige planer for et eventuelt 4./5. skoleår ikke er tilstrekkelig utarbeidet uten at en slik underkjenning av faglig kompetanse er sendt fagpersonene som har gjort den faglige utredningen. Den lovbestemte retten til 4. og 5. skoleår står meget sterkt. SV vil referere til to rettskilder som er relevant: 1. Udir.no, Udir Rett til videregående opplæring og utvidet rett. Kapittel 4. Elever med rett til spesialundervisning har lovfestet rett til heltidsopplæring i inntil to år ekstra dersom eleven trenger det for å nå opplæringsmålene. Kravet er at eleven må ha utbytte av mer videregående opplæring. Et eventuelt avslag kan ikke begrunnes med at funksjonsnivået er for lavt, men må eventuelt basere seg på at eleven ikke vil ha utbytte av videre opplæring. 2. I brev datert til stortingsrepresentant Gunnar Kvassheim, har utdannings- og forskningsdepartementet skrevet følgende om hvordan retten til videregående opplæring i inntil to år ekstra er å forstå: «Det er på det rene at terskelen til å få rett til utvidet opplæring er lav, jf. ordlyden i 3-1 femte ledd. Det er for eksempel ikke et krav om at behovet for mer opplæring er vesentlig. Videre omfattes også elever som bare får spesialundervisning i enkelte fag. Med den lave terskelen som bevisst er satt, må det anses som klart at det ikke er grunnlag for å tolke loven strengt med den begrunnelse at den er uklar. 3-1 avgrenser heller ikke mot opplæring i grunnleggende ferdigheter. Dermed er det ikke grunnlag for å avslå en søknad om opplæring alene med den begrunnelse at elevens funksjonsnivå er for lavt. En begrunnelse for manglende rett med utgangspunkt i funksjonsnivået måtte i så fall basere seg på at eleven derfor ikke vil ha utbytte av videre opplæring.»

2 Utdanningsdirektoratet har også gått meget langt i et nærliggende felt rett til omvalg i å gi ubetinget rett. I brav fra utdanningsdirektoratet til Fylkesmannen i Vestfold datert heter det: «Utdanningsdirektoratet forstår lovens ordlyd med forarbeider slik at det gis en ubetinget rett til omvalg, forutsatt at retten ikke allerede er brukt opp. Dette betyr at en elev med rett til utvidet opplæring etter 3-1 femte ledd har rett til inntil to år ekstra, og rett til inntil ett år utvidet opplæring dersom eleven søker om omvalg. Ettersom det ifølge forarbeidene er tale om en rett uten vilkår, kan fylkeskommunen ikke avslå søknaden med mindre retten allerede er brukt opp. Det er ikke anledning til å vurdere hvorvidt eleven har behov for den utvidede retten, slik man kan etter femte ledd. Det stilles ikke krav til resultater som følge av omvalg, og at elevene ikke mottar karakter kan derfor ikke være avgjørende. Det må imidlertid i realiteten være tale om omvalg, søknaden må altså innebære at eleven velger annerledes, innenfor eller utenfor utdanningsprogrammet.» Partiene som har støttet denne merknaden vil følge nøye med på opptakene for skoleåret for å sikre at den lovfestede retten til 4. og 5. skoleår blir respektert i Hordaland fylke. Vedlegg: Oversikt over søkere, inntak og avslag for retten til et 4. og 5. skoleår i videregående skole i Hordaland fylke. For skoleåret 4. år fikk 4. år 5. året fikk 5. året søkere avslag Avslag etter at noen har anket (49) 10 3 (7) » Astrid F. Selsvold sette fram slikt forslag: «Alternativt forslag:

3 1. Fylkestinget vil skjerme tenesteproduksjon slik at kutta i minst mogleg grad rammar befolkninga og foreslår følgjande endringar: 2. Fylkestinget går i mot at elevane skal betale meir for bruk av elev- PC. Den årlege innsparinga på 5,9 mill. vert gjennomført ved å redusere tilsvarande i tal stillingar i opplæringsavdelinga i fylkeshuset. 3. Fylkestinget vil prioritere å få gjennomført tiltak for framkome for buss for å stimulere kollektivtilbodet i Bergen. 4. Fylkestinget er positiv til at ein ser på skuleskysstilbodet og moglegheiter for betre organisering av rutetilbodet, men vil ikkje akseptere at det går utover eit forsvarleg undervisningstilbod og at elevar får unødvendig lange reisetider. 5. Fylkestinget er skeptisk til bruk av reklame på kollektivtilbodet. Det bidreg til visuell forsøpling av det offentlege rom og utset våre ungdommar for unødvendig kjøpepress. 6. Fylkestinget går i mot reduksjon av tilskot til fylkesidrettsanlegg og kulturbygg og vil heller redusere den auka støtta til musea med 2 millionar.» Vegard Ask sette fram slikt forslag: «Følgjande innsparingsforslag under kulturavdelinga vert strokne: Tilskot fylkesidrettsbygg Tilskot regionale kulturbygg.» Tom Sverre Tomren sette fram slikt forslag: «Nytt framlegg: Hordaland fylkesting godkjenner den framlagte tiltaksplanen som grunnlag for vidare arbeid, men med følgjande endringar: Hordaland fylkeskommune ventar med igangsetjinga til Dei innsparte midlane vert overførte til samferdsel og vert nytta til å unngå takstauke på periodekort. Fylkestinget vedtek at det ikkje vert budsjettert med inntekter frå reklame på og ved offentlege transportmiddel, og Hordaland fylkeskommune opprettheld budsjettposten med reisestøtte til tannhelsetenesta. Fylkestinget vil ta stilling til resten av tiltaka i samband med budsjetta for dei komande åra eller som einskildsaker.» Røysting Tomren sitt forslag fekk 1 røyst (MDG) og fall. Skauge sitt forslag fekk 28 røyster (SV, A, R, KrF, Sp, MDG) og fall. Ask sitt forslag fekk 28 røyster (KrF, SV, A, R, Sp, MDG) og fall. Selsvold sitt forslag punkt 1 fekk 23 røyster (A, SV, R, Sp, MDG) og fall. Selsvold sitt forslag punkt 2 fekk 23 røyster (A, SV, R, Sp, MDG) og fall. Selsvold sitt forslag punkt 3 fekk 28 røyster (A, SV, R, Sp, MDG, KrF) og fall. Selsvold sitt forslag punkt 4 fekk 28 røyster (A, SV, R, Sp, MDG, KrF) og fall. Selsvold sitt forslag punkt 5 fekk 28 røyster (A, SV, R, Sp, MDG, KrF) og fall. Selsvold sitt forslag punkt 6 fekk 23 røyster (A, SV, R, Sp, MDG) og fall. Innstillinga vart samrøystes vedteken. VEDTAK ( )

4 Fylkestinget godkjenner den framlagde tiltaksplanen som grunnlag for vidare arbeid. Fylkestinget vil ta stilling til dei einskilde tiltaka i samband med budsjetta for dei komande åra eller som einskildsaker. Inntekter frå reklame på transportmidlar på 5 mill. kr må takast ut av prosjektet. I forslag til budsjett for 2013 frå H, Frp og V er desse midlane tenkt nytta til ei styrking av kollektivtilbodet i fylket, og kan med det ikkje nyttast som auka inntekter i dette prosjektet. Protokollmerknad frå SV og A Lovfestet rett til 4. og 5. skoleår i videregående skole er på nytt truet i Hordaland fylke Den lovfestede retten til 4. og 5. skoleår i videregående skole ser på nytt ut til å være under nedbygging i Hordaland fylkeskommune. Fra foreldre og lærerhold har Norsk Forbund for utviklingshemmede fått bekymringsmeldinger om at det er blitt vanskeligere å få rett til 4. og 5. skoleår. Innstrammingen startet for skoleåret Dette viser også tabellen som er vedlagt som NFU har laget med tall fra fylkeskommunen. Administrative rutiner er endret slik at lærerne som har best kunnskap om elevenes daglige nivå og mulighet for videre faglig utvikling, i mindre grad enn før blir invitert til å gi sin innstilling om behov for 4. og 5. skoleår. Noen foreldre har fått begrunnet avslag med at skolens faglige planer for et eventuelt 4./5. skoleår ikke er tilstrekkelig utarbeidet uten at en slik underkjenning av faglig kompetanse er sendt fagpersonene som har gjort den faglige utredningen. Den lovbestemte retten til 4. og 5. skoleår står meget sterkt. SV vil referere til to rettskilder som er relevant: 1. Udir.no, Udir Rett til videregående opplæring og utvidet rett. Kapittel 4. Elever med rett til spesialundervisning har lovfestet rett til heltidsopplæring i inntil to år ekstra dersom eleven trenger det for å nå opplæringsmålene. Kravet er at eleven må ha utbytte av mer videregående opplæring. Et eventuelt avslag kan ikke begrunnes med at funksjonsnivået er for lavt, men må eventuelt basere seg på at eleven ikke vil ha utbytte av videre opplæring. 2. I brev datert til stortingsrepresentant Gunnar Kvassheim, har utdannings- og forskningsdepartementet skrevet følgende om hvordan retten til videregående opplæring i inntil to år ekstra er å forstå: «Det er på det rene at terskelen til å få rett til utvidet opplæring er lav, jf. ordlyden i 3-1 femte ledd. Det er for eksempel ikke et krav om at behovet for mer opplæring er vesentlig. Videre omfattes også elever som bare får spesialundervisning i enkelte fag. Med den lave terskelen som bevisst er satt, må det anses som klart at det ikke er grunnlag for å tolke loven strengt med den begrunnelse at den er uklar. 3-1 avgrenser heller ikke mot opplæring i grunnleggende ferdigheter. Dermed er det ikke grunnlag for å avslå en søknad om opplæring alene med den begrunnelse at elevens funksjonsnivå er for lavt. En begrunnelse for manglende rett med utgangspunkt i funksjonsnivået måtte i så fall basere seg på at eleven derfor ikke vil ha utbytte av videre opplæring.»

5 Utdanningsdirektoratet har også gått meget langt i et nærliggende felt rett til omvalg i å gi ubetinget rett. I brev fra utdanningsdirektoratet til Fylkesmannen i Vestfold datert heter det: «Utdanningsdirektoratet forstår lovens ordlyd med forarbeider slik at det gis en ubetinget rett til omvalg, forutsatt at retten ikke allerede er brukt opp. Dette betyr at en elev med rett til utvidet opplæring etter 3-1 femte ledd har rett til inntil to år ekstra, og rett til inntil ett år utvidet opplæring dersom eleven søker om omvalg. Ettersom det ifølge forarbeidene er tale om en rett uten vilkår, kan fylkeskommunen ikke avslå søknaden med mindre retten allerede er brukt opp. Det er ikke anledning til å vurdere hvorvidt eleven har behov for den utvidede retten, slik man kan etter femte ledd. Det stilles ikke krav til resultater som følge av omvalg, og at elevene ikke mottar karakter kan derfor ikke være avgjørende. Det må imidlertid i realiteten være tale om omvalg, søknaden må altså innebære at eleven velger annerledes, innenfor eller utenfor utdanningsprogrammet.» Partiene som har støttet denne merknaden vil følge nøye med på opptakene for skoleåret for å sikre at den lovfestede retten til 4. og 5. skoleår blir respektert i Hordaland fylke. Vedlegg: Oversikt over søkere, inntak og avslag for retten til et 4. og 5. skoleår i videregående skole i Hordaland fylke. For skoleåret 4. år fikk 4. år 5. året fikk 5. året søkere avslag Avslag etter at noen har anket (49) 10 3 (7) »