Ullensvang herad. Innkalling Heradsstyret

Transkript

1 Ullensvang herad Innkalling Heradsstyret Møtedato: Møtestad: Kinsarvik Møtetid: Kl 14:30 ORIENTERING OM MØTET : Tilleggssak om Nasjonal transportplan vert ettersendt i veke 18, det vert som vanleg varsla pr. e-post. FORFALL OG ANNA INFORMASJON Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melda frå snarast råd til tlf Varamedlem vert innkalla og møter etter nærare avtale. Sakliste Sak nr. Saktittel 34/2016 Godkjenning av innkalling og sakslista 35/2016 Godkjenning av møtebok 36/2016 Orienteringar 37/2016 Førespurnader til ordføraren 38/2016 Meldingar 39/2016 Finansforvaltnnig /2016 Kvartalsrapport /2016 Bygging av omsorgsbustader på ledige tomter ved Bråvolltunet, Kinsarvik 42/2016 Ruspolitisk handlingsplan Ullensvang herad, 28 april 2016 Borge, Solfrid ordførar

2 Ullensvang herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, del. vedtaksmynde. Møtedato Saksnr Heradsstyret /2016 Saksansv.: Østerbø, Linn Merete Arkiv: Objekt: J.post id. 16/4824 Arkivsaknr 16/650-2 Godkjenning av innkalling og sakslista Rådmannen sitt framlegg: Innkalling og saklista vart godkjent.

3 Ullensvang herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, del. vedtaksmynde. Møtedato Saksnr Heradsstyret /2016 Saksansv.: Østerbø, Linn Merete Arkiv: Objekt: J.post id. 16/4653 Arkivsaknr 16/650-1 Godkjenning av møtebok Vedlegg: Dato Tittel Dok.nr Protokoll - Heradsstyret Rådmannen sitt framlegg: Møteboka vart godkjent.

4 Ullensvang herad Heradsstyret Møteprotokoll Møtedato: Møtetid: Kl. 16:00-18:10 Møtestad: Heradshuset, Kinsarvik Saksnr.: 22/ /2016 Medlemmer: Utne, Sigrid Johanne Velure, Amund Bleie, Terje S. Hope, Eli Johanne Midtun, Geir Kvammen, Håkon Borge, Solfrid Espe, Hildegunn Hamre, Samson Hauso, Ingvild Hus, Olav B. Jaastad, Gunnhild Reisæter, Isak Grønsnes, Kåre Olav J. Haukelidsæter, Siv Hamstad Himle, Inger Marie Ulriksen, Petter Sexe Parti AP AP H H H KRF SP SP SP SP SP SP SP SV SV SV V Forfall meldt frå følgjande medl. Parti Følgjande varamedlem møtte Parti Instebø, Trond AP Risan, Gard Hjørnevik AP Børve, Anna SP Pugerud, Øystein SP Kvestad, Jørund SP Utne, Jan Asbjørn SP Djønne, Anders V Herstad, Kari V Møteleiar: Borge, Solfrid Utlevert i møtet: Kulturarven nr. 75 Orientering om: Bustadetablering i distrikta ved Kjellrun Tveisme og Magne Eivind Moe.

5 Sakliste: Sak nr. Saktittel 22/2016 Godkjenning av innkalling og sakslista 23/2016 Godkjenning av møtebok 24/2016 Orienteringar 25/2016 Førespurnader til ordføraren 26/2016 Meldingar 27/2016 Sekse barnehage - bruk av arealet ute og inne 28/2016 Vedtekter for Gunvor og Sigurd Rateigs legat - Endringar 29/2016 Vedtekter for Ullensvang skule- og ungdomslegat - Endringar 30/2016 Fjordahallen - Forskottering 31/2016 Søknad frå Anna Børve om delvis fritak frå kommunale verv 32/2016 Val av medlem og varamedlem frå heradet til styet for Hardanger folkemuseum for valperioden /2016 Intensjonsavtale Sør - godkjenning av endringar 2

6 22/2016: Godkjenning av innkalling og sakslista Rådmannen sitt framlegg: Innkalling og saklista vart godkjent Heradsstyret Røysting: Rådmannen sitt framlegg vart samrøyset vedteke. HST- 22/2016 VEDTAK: Innkalling og saklista vart godkjent. 23/2016: Godkjenning av møtebok Rådmannen sitt framlegg: Møteboka vart godkjent Heradsstyret Røysting: Rådmannen sitt framlegg vart samrøyset vedteke. HST- 23/2016 VEDTAK: Møteboka vart godkjent. 24/2016: Orienteringar Rådmannen sitt framlegg: Orienteringar vert teke til vitande. 3

7 Heradsstyret Orienteringar frå ordføraren: Ferjesambandet Kinsarvik-Utne-Kvanndal, nye ruter frå 1. mai Hesthamar skrivargard, Stiftinga er etablert og i lag med venelaget vert det utført fleire tiltak. Hjartebank for Hardanger, 1 mill til fordeling i Hardanger. Midlande skal fordelast 28. april i Norheimsund. Ordføraren har vore med i juryen. Formannskapet 23. mai går ut, ny møtedato 30 mai? Kommunereformarbeidet Referat frå møte i valstyret. Får ikkje ta attende dei gamle røystekrinsane Folkemøte 19. og 20 april Møte med 10 klasse Hauso og Kinsarvik, tysdag 26. april Førhandsrøysting startar 25. april Postrøysting, mogleg for alle å røysta der. Røysting: Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke. HST- 24/2016 VEDTAK: Orienteringar vert teke til vitande. 25/2016: Førespurnader til ordføraren Heradsstyret Gunnhild Jaastad (SP): Landbruksavdelinga si oppfylgjing av bu- og driveplikt i heradet? Svar: Me har oversikt over alle sakene og dei viktigste vert prioritert 26/2016: Meldingar Rådmannen sitt framlegg: Meldingane vart teke til orientering. 4

8 Heradsstyret Røysting: Rådmannen sitt framlegg vart samrøyset vedteke. HST- 26/2016 VEDTAK: Meldingane vart teke til orientering. 27/2016: Sekse barnehage - bruk av arealet ute og inne Rådmannen sitt framlegg: Skulebygningen på Sekse skal kunna nyttast til fritidstiltak og arrangement på same måte som i dag. Sak HST-038/12 punkt 4 vert endra til: Areala, inne og ute, ved Sekse barnehage er primært areal til barnehagedrift. Heradet ynskjer at lag og organisajonar skal få låna areal når det let seg kombinera med heradet si barnehagedrift: Inne etter avtale om utlån I samband med vidareutvikling av barnehagen sitt uteområde, skal dei ulike brukargruppene verta høyrde og det skal lagast ein langsiktig plan for området til felles beste for barnehagen og nærmiljøet Ungdomsrådet Anita M. Meling stillte spørsmål ved eigen gildskap i saka. Varamedlem var ikkje innkalla. Røysting: Ungdområdet røysta Anita M. Meling samrøystes ugild i saka jmfr. Forvaltningslova 6a. Tilleggsframlegg frå ungdomsrådet: "Ungdomsrådet oppfordrar til at lag og organisasjonar vert teken med på å laga avtale saman med barnehagen." Røysting: Rådmannen sitt framlegg med tilleggsframlegg frå ungdomsrådet var samrøystes vedteke med 7 røyster. 5

9 Ung- 12/2016 VEDTAK: Skulebygningen på Sekse skal kunna nyttast til fritidstiltak og arrangement på same måte som i dag. Sak HST-038/12 punkt 4 vert endra til: Areala, inne og ute, ved Sekse barnehage er primært areal til barnehagedrift. Heradet ynskjer at lag og organisajonar skal få låna areal når det let seg kombinera med heradet si barnehagedrift: Inne etter avtale om utlån I samband med vidareutvikling av barnehagen sitt uteområde, skal dei ulike brukargruppene verta høyrde og det skal lagast ein langsiktig plan for området til felles beste for barnehagen og nærmiljøet. Ungdomsrådet oppfordrar til at lag og organisasjonar vert teken med på å laga avtale saman med barnehagen Eldrerådet Røysting: Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes tilrådd. er- 14/2016 VEDTAK: Tilråding: Skulebygningen på Sekse skal kunna nyttast til fritidstiltak og arrangement på same måte som i dag. Sak HST-038/12 punkt 4 vert endra til: Areala, inne og ute, ved Sekse barnehage er primært areal til barnehagedrift. Heradet ynskjer at lag og organisajonar skal få låna areal når det let seg kombinera med heradet si barnehagedrift: Inne etter avtale om utlån I samband med vidareutvikling av barnehagen sitt uteområde, skal dei ulike brukargruppene verta høyrde og det skal lagast ein langsiktig plan for området til felles beste for barnehagen og nærmiljøet Råd for funksjonshemma Møtet vart avlyst Formannskapet Framlegg frå Petter Sexe Ulriksen (V) : "HST 038/12 vert ståande, men barnehage og herad går i dialog med dei lokale laga og bygda for å finne løysingar på bruk av området, ute og inne, som er føremålsteneleg for alle 6

10 partar. " Framlegg frå Petter Sexe Ulriksen (V) vart trekkt/omarbeidd til eit nytt fellesframlegg frå formannskapet. Felles framlegg frå formannskapet: "Heradstyret ynskjer at lag og organisasjonar skal få bruka arealet når det let seg kombinera med heradet si barnehagedrift. - Inne etter avtale om bruk - I samband med vidare utvikling av barnehagen sitt uteområde, skal barnehage og herad gå i dialog med dei lokale laga og bygda for å finna løysingar på bruk av område ute og inne som er føremålsteneleg for alle partar. Det skal lagast ein langsiktig illustrasjonsplan over utearealet til barnehagen, slik at området vert nytta og tilrettelagt på best mogleg måte til leik, læring og fysisk aktivitet. Planen skal godkjennast av heradsstyre." Utsendt dokument i saka: Brev frå Indre AustsioGrannala, IL Føyk, Rossavarden 4H, Børve og Sekse Bygdekvinnelag og 17.mai komiteen dagsett , vedk. Sekse barnehage - bruk av arealet ute og inne, var sendt formannskapet pr. e-post. Røysting: Felles framlegget frå formannskapet vart samrøystes vedteke. fsk- 18/2016 VEDTAK: Tilråding: Heradstyret ynskjer at lag og organisasjonar skal få bruka arealet når det let seg kombinera med heradet si barnehagedrift. - Inne etter avtale om bruk - I samband med vidare utvikling av barnehagen sitt uteområde, skal barnehage og herad gå i dialog med dei lokale laga og bygda for å finna løysingar på bruk av område ute og inne som er føremålsteneleg for alle partar. Det skal lagast ein langsiktig illustrasjonsplan over utearealet til barnehagen, slik at området vert nytta og tilrettelagt på best mogleg måte til leik, læring og fysisk aktivitet. Planen skal godkjennast av heradsstyret Heradsstyret Utsendt dokument i saka: Brev frå Indre AustsioGrannala, IL Føyk, Rossavarden 4H, Børve og Sekse Bygdekvinnelag og 17.mai komiteen dagsett , vedk. Sekse barnehage - bruk av arealet ute og inne, var sendt formannskapet pr. e-post og til heradsstyret Røysting: Formannskapet si tilråding vart samrøystes vedteke. 7

11 HST- 27/2016 VEDTAK: Heradstyret ynskjer at lag og organisasjonar skal få bruka arealet når det let seg kombinera med heradet si barnehagedrift. - Inne etter avtale om bruk - I samband med vidare utvikling av barnehagen sitt uteområde, skal barnehage og herad gå i dialog med dei lokale laga og bygda for å finna løysingar på bruk av område ute og inne som er føremålsteneleg for alle partar. Det skal lagast ein langsiktig illustrasjonsplan over utearealet til barnehagen, slik at området vert nytta og tilrettelagt på best mogleg måte til leik, læring og fysisk aktivitet. Planen skal godkjennast av heradsstyret. 28/2016: Vedtekter for Gunvor og Sigurd Rateigs legat - Endringar Rådmannen sitt framlegg: Heradstyret vedtek endringar i vedtektene slik dei kjem fram i saksutgreiinga Ungdomsrådet Røysting: Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes tilrådd. Ung- 14/2016 VEDTAK: Tilråding: Heradstyret vedtek endringar i vedtektene slik dei kjem fram i saksutgreiinga Formannskapet Røysting: Rådmannen sitt framlegg til vedtak vart samrøystes vedteke. fsk- 19/2016 VEDTAK: Heradstyret vedtek endringar i vedtektene slik dei kjem fram i saksutgreiinga Heradsstyret Orientering frå ordførar: Fylkesmannen treng ikkje godkjenna endringane, siste setning i 7 går ut. 7 Vedtak om endring må godkjennast av fylkesmannen for å vera gyldig. 8

12 Røysting: Formannskapet si tilråding med endringar frå ordførar i 7, vart samrøystes vedteke. HST- 28/2016 VEDTAK: Heradstyret vedtek endringar i vedtektene slik dei kjem fram i saksutgreiinga med fylgjande endring: Fylkesmannen treng ikkje godkjenna endringane, siste setning i 7 går ut. 7 Vedtak om endring må godkjennast av fylkesmannen for å vera gyldig. 29/2016: Vedtekter for Ullensvang skule- og ungdomslegat - Endringar Rådmannen sitt framlegg: Heradstyret vedtek endringar i vedtektene slik dei kjem fram i saksutgreiinga Ungdomsrådet Røysting: Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes tilrådd. Ung- 15/2016 VEDTAK: Tilråding: Heradstyret vedtek endringar i vedtektene slik dei kjem fram i saksutgreiinga Formannskapet Røysting: Rådmannen sitt framlegg til vedtak vart samrøystes vedteke. fsk- 20/2016 VEDTAK: Heradstyret vedtek endringar i vedtektene slik dei kjem fram i saksutgreiinga Heradsstyret Orientering frå ordførar: Fylkesmannen treng ikkje godkjenna endringane, siste setning i 7 går ut. 7 Vedtak om endring må godkjennast av fylkesmannen for å vera gyldig. 9

13 Røysting: Formannskapet si tilråding med endringar frå ordførar i 7, vart samrøystes vedteke. HST- 29/2016 VEDTAK: Heradstyret vedtek endringar i vedtektene slik dei kjem fram i saksutgreiinga med fylgjande endring: Fylkesmannen treng ikkje godkjenna endringane, siste setning i 7 går ut. 7 Vedtak om endring må godkjennast av fylkesmannen for å vera gyldig. 30/2016: Fjordahallen - Forskottering Rådmannen sitt framlegg: Ullensvang herad forskotterer tilskot frå Hordaland Fylkeskommune med kr Heradsstyret Røysting: Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke. HST- 30/2016 VEDTAK: Ullensvang herad forskotterer tilskot frå Hordaland Fylkeskommune med kr. 31/2016: Søknad frå Anna Børve om delvis fritak frå kommunale verv Rådmannen sitt framlegg: 1. I medhald av kommunelova 15 pkt 2 vert søknaden frå Anna Børve om delvis fritak frå politiske verv i Ullensvang herad imøtekomen. Ho held fram som medlem i heradsstyret og får fritak frå andre verv ut valperioden. 2. I medhald av kommunelova 16 pkt. 3 vert det føreteke følgjande nyval: 10

14 Formannskapet, nytt tredjevaramedlem: Eldrerådet, nytt medlem i eldrerådet frå heradsstyret: Plan- og ressursutvalet, nytt tredje varamedlem frå felleslista SP, AP, KRF og SV: Fellesstyret for Ullensvang statsallmenning, nytt personleg varamedlem for Ragnar Ystanes: Fjellstyret, nytt medlem: Forsterka fjellstyre i Eidfjord statsallmenning, ny vararepresentant frå Ullensvang : Samarbeidsutvalet for Kinsarvik skule, ny representant frå heradet: 03 Sekse røystestyre ved folkerøystinga 2016, nytt medlem: Heradsstyret Korrigering: Siste punkt går ut, grunna at det ikkje vert opna for å nytta dei gamle røystekrinsane. Framlegg frå Samson Hamre (SP): - Automatisk opprykk der dette er naturleg - Fjellstyret, nytt medlem:automatisk opprykk Hildegunn Espe, nytt varamedlem Guro Grønsnes Opedal. - Forsterka fjellstyre i Eidfjord statsallmenning, ny vararepresentant frå Ullensvang: Jan Asbjørn Utne. - Plan- og ressursutvalet: automatisk opprykk Siv Hamstad Haukelisæter, nytt sjette varamedlem Ingvild Hauso. - Nytt medlem i eldrerådet frå heradsstyret: Inger Marie Himle. Røysting: Rådmannen sitt framlegg med tilleggsframlegg frå Samson Hamre vart samrøystes vedteke. HST- 31/2016 VEDTAK: 1. I medhald av kommunelova 15 pkt 2 vert søknaden frå Anna Børve om delvis fritak frå politiske verv i Ullensvang herad imøtekomen. Ho held fram som medlem i heradsstyret og får fritak frå andre verv ut valperioden. 2. I medhald av kommunelova 16 pkt. 3 vert det føreteke følgjande nyval: 11

15 Formannskapet, nytt tredjevaramedlem: Eldrerådet, nytt medlem i eldrerådet frå heradsstyret: Plan- og ressursutvalet, nytt tredje varamedlem frå felleslista SP, AP, KRF og SV: Fellesstyret for Ullensvang statsallmenning, nytt personleg varamedlem for Ragnar Ystanes: Fjellstyret, nytt medlem: Forsterka fjellstyre i Eidfjord statsallmenning, ny vararepresentant frå Ullensvang : Samarbeidsutvalet for Kinsarvik skule, ny representant frå heradet: 03 Sekse røystestyre ved folkerøystinga 2016, nytt medlem: Trond Instebø. Nytt siste varamedlem Hildegunn Espe Inger Marie Himle Siv Hamstad Haukelisæter. Nytt siste varamedlem Ingvild Hauso Jan Asbjørn Utne Hildegunn Espe. Varamedlem Guro Grønsnes Opedal Jan Asbjørn Utne Hildegunn Espe går ut. 32/2016: Val av medlem og varamedlem frå heradet til styet for Hardanger folkemuseum for valperioden Rådmannen sitt framlegg: I samsvar med praksis i valsaker vert saka lagd fram for heradstyret utan framlegg til vedtak Heradsstyret Orientering: Det har ikkje vore val sidan Utegløymt val. Framlegg frå Gunhild Jaastad (SP): Representant: Jan Asbjørn Utne (SP), vararepresentant: Terje S. Bleie (H) Røysting: Framlegg frå Gunhild Jaastad (SP) vart samrøystes vedteke. 12

16 HST- 32/2016 VEDTAK: Val av representant og vararepresentant frå heradet til styret for Hardanger folkemuseum for valperioden: : Representant: Jan Asbjørn Utne (SP) Vararepresentant: Terje S. Bleie (H) 33/2016: Intensjonsavtale Sør - godkjenning av endringar Ordførar sitt framlegg: Heradsstyret godkjenner endringane i intensjonsavtalen i Sør slik dei ligg føre Heradsstyret Røysting: Ordføraren sitt framlegg vart samrøystes vedteke. HST- 33/2016 VEDTAK: Heradsstyret godkjenner endringane i intensjonsavtalen i Sør slik dei ligg føre. 13

17 Ullensvang herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, del. vedtaksmynde. Møtedato Saksnr Heradsstyret /2016 Saksansv.: Østerbø, Linn Merete Arkiv: Objekt: J.post id. 16/4825 Arkivsaknr 16/650-3 Orienteringar Rådmannen sitt framlegg: Orienteringar vert teke til vitande.

18 Ullensvang herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, del. vedtaksmynde. Møtedato Saksnr Heradsstyret /2016 Saksansv.: Østerbø, Linn Merete Arkiv: Objekt: J.post id. 16/4826 Arkivsaknr 16/650-4 Førespurnader til ordføraren

19 Ullensvang herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, del. vedtaksmynde. Møtedato Saksnr Heradsstyret /2016 Saksansv.: Østerbø, Linn Merete Arkiv: Objekt: J.post id. 16/4827 Arkivsaknr 16/650-5 Meldingar Dokument: 020/16 - Fylkeskommunane og kommunane sin innsats for å styrka dei tilsette sin ytringsfridom 021/16 - Prosjektskjønn - Skjønsmidlar til fornyings- og innovasjonsprosjekt i kommunane /16 - Uttale til oppstart av frivillig vern av skog på Åkre og Vikaneset i Ullensvang herad. Rådmannen sitt framlegg: Meldingane vart teke til orientering.

20 Statsråden Kommunene ved ordføreren Fylkeskommunene ved fylkesordføreren Deres ref Vår ref Dato 16/ Fylkeskommunene og kommunenes innsats for å styrke de ansattes ytringsfrihet Kjære ordførere og fylkesordførere, I dag avholdes Etikkonferansen Arrangementet er et samarbeid mellom KS, Transparency International Norge og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Ett av temaene i år er ytringsfrihet. Dette er stadig et aktuelt tema. Oppslag i mediene, uttalelser fra Sivilombudsmannen og undersøkelser fra presseorganisasjoner viser at enkelte kommuner har et forbedringspotensial når det gjelder å sikre de ansattes ytringsfrihet. Sivilombudsmannen har i en uttalelse 22. desember 2015 til departementet fremholdt at det i kommunene "hersker usikkerhet om hvor grensene for de ansattes ytringsfrihet går". Sivilombudsmannen uttaler at kommunene kan ha behov for økt kunnskap om temaet. Sivilombudsmannen sier videre at det er behov for konkrete tiltak for å styrke de ansattes ytringsfrihet i kommunene, og foreslår blant annet nytt rundskriv til kommunene. En kopi av uttalelsen følger som vedlegg til dette brevet. Jeg tror de problemene Sivilombudsmannen peker på i uttalelsen best lar seg løse gjennom lokalt arbeid i de enkelte kommunene og fylkeskommunene. Derfor sender jeg dette brevet til dere som ordførere og fylkesordførere. I det videre gjelder betegnelsen kommuner både kommuner og fylkeskommuner. Postadresse: Postboks 8112 Dep, 0032 Oslo Kontoradresse: Akersg. 59 Telefon: Telefaks: Org. nr.:

21 Det er viktig at så vel folkevalgte, ledere og ansatte er kjent med rammene for de ansattes ytringsfrihet. Kommunestyret, som kommunens øverste organ, må ta sitt ansvar for at reglene om ytringsfriheten gjøres kjent. Den enkelte kommunen er best egnet til å vurdere hvilke tiltak som er mest hensiktsmessig for å sikre tilstrekkelig kunnskap hos folkevalgte, ledere og medarbeidere om grensene for de ansattes ytringsfrihet. Nedenfor viser jeg til noen tiltak som kommunene kan vurdere i sitt arbeid med å legge til rette for ytringsfrihet for sine ansatte. Kommunene bør først og fremst sørge for at de ikke har retningslinjer eller reglement som går for langt i å begrense de ansattes ytringsfrihet. Kommunene bør gjennomgå slike reglementer mv. og vurdere om de er i tråd med gjeldende rett. Slike reglementer skal ikke begrense ansattes ytringsfrihet som følger av Grunnloven 100 og Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 10, og bør heller ikke formuleres slik at de kan oppfattes som begrensende. Arbeidet for å sikre de ansatte en reell ytringsfrihet er en kontinuerlig prosess. Det krever mer enn bare gode retningslinjer og reglement. Kommunene bør derfor i tillegg til å gjennomgå reglement og rutiner, vurdere andre konkrete tiltak for å sikre de ansattes ytringsfrihet. Dette kan for eksempel være kurs, andre opplæringsprogram eller seminarer med både ledere og medarbeidere, hvor man sammen går gjennom hva som er lov og hva som ikke er lov. Det er nødvendig med en innsats for å veilede folkevalgte, ledere og medarbeidere. På den måten kan kommunene skape en felles forståelse av grensene for ytringsfriheten, og øke bevisstheten hos de folkevalgte og administrative lederne om hva en medarbeider har lov til å ytre seg om. Det er viktig å skape et arbeidsmiljø hvor de ansatte føler de kan ytre seg. Kommunene bør sette seg mål om å ha en ha en ytringskultur i kommunen, der ansatte i kommunen kan bruke ytringsfriheten sin. De ansatte i kommunene sitter på viktig kunnskap og har informasjon som kan bedre både samfunnsdebatten og kvaliteten på tjenestene. Samtidig må kommunene sikre at ledere og folkevalgte godtar at ansatte ytrer seg om kommunale forhold. Dette kan gjøres gjennom holdningsskapende arbeid om ytringsfrihetens grenser og innholdet i lojalitetsplikten. Jeg oppfordrer dere som ordførere og fylkesordførere til å ta med dere dette brevet inn i kommunestyret og fylkestinget og begynne diskusjonene om hvordan dere kan bidra til å styrke de ansattes ytringsfrihet. Med hilsen Jan Tore Sanner Vedlegg Side 2

22 Kopi: KS Fylkesmannsembetene Side 3

23 Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger Stortingets ombudsmann for forvaltningen Uttalelse S 10M Sak: 2015/940 UNDERSØKELSE AV EGET TILTAK OFFENTLIG ANSATTES YTRINGSFRIHET Sivilombudsmannen mottar jevnlig klager som gjelder offentlig ansattes ytringsfrihet. Temaet har blitt omtalt i flere av ombudsmannens årsmeldinger. I tillegg til klagene hit gir også andre henvendelser blant annet fra flere kommuner inntrykk av at det hersker usikkerhet både i statlig og kommunal forvaltningen om hvor grensen for ansattes ytringsfrihet går. Informasjon tilflytt ombudsmannen via andre kanaler, som media, forsterker dette inntrykket. Temaet ble derfor tatt opp i et møte mellom departementet og ombudsmannen 11. mars Etter møtet var det behov for ytterligere informasjon om departementets arbeid for offentlig ansattes ytringsfrihet. Sivilombudsmannen besluttet derfor å foreta en undersøkelse av eget tiltak. Ombudsmannens to brev og departementets svar i anledning undersøkelsen er publisert på ombudsmannens hjemmesider, Ombudsmannens syn på saken 1. Rettslig utgangspunkt og bakgrunnenfor ombudsmannens undersøkelse Friheten til å ytre seg er en grunnleggende rettighet. Den er nedfelt i Grunnloven 100 og følger også av internasjonale forpliktelser, blant annet EMK artikkel 10. Disse bestemmelsene verner også om ansattes ytringsfrihet. Det er den ansattes rett til å ytre seg på egne vegne som er beskyttet. Når det gjelder ytringer fremmet på virksomhetens vegne, vil arbeidsgiver stå fritt til å styre hvem som

24 Uttalelse sak 2015/940 2 uttaler seg og hva som blir sagt. Spørsmålet om en ansatt oppfattes å ha ytret seg på egne eller arbeidsgiverens vegne, vil derfor kunne være avgjørende for om ytringen er beskyttet av ytringsfriheten. Ytringsfriheten har blant annet som formål å bidra til en best mulig opplyst debatt, og på den måten styrke demokratiet. Arbeidstakere vil ha en særlig innsikt i spørsmål som berører deres arbeid, både gjennom faglig kunnskap og tilgangen til informasjon som arbeidsforholdet fører med seg. Deres rett til å ytre seg på egne vegne, vil kunne bidra til å motvirke og avdekke ulovlige eller kritikkverdige forhold. For offentlig ansatte er ytringsfriheten også nært knyttet til allmennhetens rett til innsyn i offentlig virksomhet, og prinsippet om offentlighet er tatt inn som en del av den generelle ytringsfrihetsbestemmelsen i Grunnloven 100. Den ansattes rett til å ytre seg på egne vegne, er likevel ikke uten grenser. Skranker som følger av den alminnelige lovgivningen, som straffelovens bestemmelser om ærekrenkelser, gjelder også for ansatte. I tillegg kan ytringsfriheten begrenses av både lovfestet og avtalt taushetsplikt. En skranke som gjelder særlig for arbeidstakere, er den ulovfestede lojalitetsplikten. Lojalitetsplikten innebærer at ansatte har plikt til å opptre lojalt overfor virksomheten de arbeider i. Dette betyr likevel ikke at arbeidsgiver har fri adgang til å regulere eller sanksjonere ytringer som ansatte fremsetter på egne vegne, etter sin egen forventning til de ansattes lojalitet. Generelt skal det mye til før lojalitetshensynet utgjør en skranke for ytringsfriheten. Justisdepartementet har i St.meld. nr. 26 ( ) Om endring av Grunnloven 100 side 110 gitt uttrykk for at det som utgangspunkt bare bør være ytringer som påviselig skader eller påviselig kan skade arbeidsgiverens interesser på en unødvendig måte som må anses som illojale. Ombudsmannen har i flere tidligere uttalelser lagt til grunn som utgangspunkt at arbeidsgiver ikke har adgang til å reagere på en ansatts ytringer, med mindre det foreligger en åpenbar risiko for skade på arbeidsgiverens legitime og saklige interesser. Det er også pekt på at det skal mye til før grensene for den ansattes ytringsfrihet er overskredet. Ytringer som ikke er undergitt taushetsplikt, og som i hovedsak gir uttrykk for arbeidstakerens egne oppfatninger, vil det vanligvis være anledning til å komme med. Det gjelder også ytringer som arbeidsgiveren oppfatter som uønskede, uheldige eller ubehagelige. Offentlige ansatte har et vidt spillerom både i form og innhold for offentlig å gi uttrykk for sin mening, også om eget arbeidsområde og egen arbeidsplass. Det er i utgangspunktet arbeidsgiveren som må bevise at ytringen påfører eller kan påføre virksomheten skade. Når lovligheten av en ansatts ytring skal vurderes, må hensynene bak lojalitetsplikten i det konkrete tilfellet veies mot hensynene bak ytringsfriheten, i tråd med Grl. 100 og EMK artikkel 10 nr. 2. Ved avveiningen må det tas hensyn til at ytringsfriheten er en menneskerett, beskyttet av Grunnloven og EMK, mens lojalitetsplikten er et ulovfestet prinsipp, som i denne sammenheng skal ivareta arbeidsgiverens interesser. Dette innebærer at det er begrensningene i ytringsfriheten som må begrunnes, og at begrensningene må være forholdsmessige.

25 Uttalelse sak 2015/940 3 Dersom hensynene bak ytringsfriheten veier tyngre, vil en ytring fra en ansatt måtte vernes også når arbeidsgiverens interesser kan bli skadelidende. Hvorvidt en ytring er illojal på en slik måte at den ikke er beskyttet av ytringsfriheten, beror på en konkret og sammensatt vurdering. Denne vurderingen vil kunne gi ulike resultater avhengig av situasjon. For eksempel vil den ansattes stillingsnivå eller funksjon i virksomheten kunne være av betydning. Dette medfører at det kan være vanskelig å gi klare retningslinjer for hva ansatte kan ytre seg om. Som ombudsmannen tidligere har uttalt, blant annet i sak 2014/91, må offentlige arbeidsgivere derfor være forsiktige ved utarbeidelsen av slikt regelverk. Det bør fremheves at ytringsfriheten er en grunnleggende rettighet, og retningslinjene kan med fordel redegjøre for hensynene bak og fordelene med ansattes ytringsfrihet. Når det gjelder unntakene, bør det også her fokuseres på hensynene bak ytringsfriheten. På den måten kan retningslinjene lettere bidra til å være hjelpemiddel for tolkning, fremfor en rigid begrensning. 2. Sentral veileder til kommunene om ansattes ytringsfrihet Som nevnt innledningsvis har ombudsmannen en oppfatning om at det både i kommunal og statlig forvaltning hersker usikkerhet om hvor grensen for de ansattes ytringsfrihet går. Det er derfor behov for tiltak som sikrer økt kunnskap og veiledning om temaet. Når det gjelder kommunene, kan et virkemiddel for å oppnå økt kunnskap være å utforme en samlet veileder som beskriver de rettslige utgangspunktetene og som gir anbefalinger om tiltak og retningslinjer som vil sikre vernet om ytringsfriheten. Tilsvarende veiledere for kommunene er utformet på departements- og direktoratsnivå innen flere andre fagområder. Kommunene vil da kunne velge om de vil bruke veilederen, eventuelt en justert versjon av den. Det er altså ikke snakk om en instruks, men et hjelpemiddel. På tidspunktet for ombudsmannens undersøkelse fantes det en veileder, rundskriv H-2098 «Om ytringsfridom og lojalitetsplikt for tilsette i kommunar og fylkeskommunar». Rundskrivet var fra oktober 1997, og ikke var oppdatert. Som nevnt ble det i St.meld nr 26 ( ) uttalt at departementet ville revidere dette rundskrivet. En slik revidering ble aldri gjennomført, og departementet har i brev 15. september 2015 forklart at dette «ikke har vært en prioritert oppgave», og dermed har den måttet vike for annet arbeid. Departementet kom etter en nærmere vurdering frem til at «en oppheving av rundskriv er det mest hensiktsmessige tiltaket nå». Departementets uttalelse om at «en eventuell nærmere regulering av ansattes ytringsfrihet i retningslinjer eller normalreglement kan imidlertid oppfattes som å begrense den ytringsfriheten den ansatte har», kan tyde på at det heller ikke i fremtiden vil bli utarbeidet ny veileder. Det er i den forbindelse vist til Trygstad, Ytringsfrihet i arbeidslivet, Sosiologisk tidsskrift 01-02/2015. Videre er det vist til at det i ombudsmannens årsmelding for 2013 s. 22 er uttrykt at interne reglement fort blir statiske, og at de uten løpende oppdatering, informasjon og veiledning ikke vil fange opp den rettslige utviklingen. Både ombudsmannen og Trygstad har i ovennevnte tilfeller omtalt lokale kommunale reglementer. Departementet har anført at det samme vil gjelde retningslinjer for hele kommunesektoren, utformet på departementsnivå.

26 Uttalelse sak 2015/940 4 Ombudsmannen ser at man ved utarbeidelse av en sentral veileder må være varsorn med ikke å bli for rigid, og det vises til det som er sagt om dette under punkt 1. Etter ombudsmannens syn har imidlertid ansvarlig fagdepartement innsikt, bevissthet og faglig kunnskap til å utarbeide gode retningslinjer. Ombudsmannen kan derfor vanskelig se at det er en reell fare for at en sentral veileder vil begrense ansattes ytringsfrihet. Som ombudsmannen kommer tilbake til under punkt 4, har også Kommunal- og moderniseringsdepartementet valgt å opprettholde etiske retningslinjer for statens tjenestemenn, der begrensningene i ytringsfriheten er relativt inngående behandlet. Ombudsmannens anbefaling er derfor at departementet oppdaterer gjeldende veileder, eventuelt at det utarbeides en ny felles veileder for kommunene om ansattes ytringsfrihet. Som nevnt i brev herfra er ombudsmannens anbefaling at mulighetene for lovlighetskontroll fremgår av veilederen. Når det gjelder spørsmålet om hvilket departement som skal stå ansvarlig for dette arbeidet, vises det til punkt 5 under. 3. Etiske retningslinjerfor statstjenesten a. Retningslinjene del 2 bærer overskriften Lojalitet, og første avsnitt lyder: «Lojalitetsplikten er et alminnelig kontraktsrettslig prinsipp, og det følger av arbeidsforholdet at det er gjensidig lojalitetsplikt. Arbeidstakers lojalitetsplikt går ut på at arbeidstaker må opptre i samsvar med virksomhetens interesser. Blant annet skal arbeidstaker ikke uberettiget omtale arbeidsgiver eller virksomheten på en negativ måte» Etter ombudsmannens syn går dette for langt i å begrense den ansattes ytringsfrihet. Som nevnt under punkt 1 er det i utgangspunktet bare ytringer som påviselig skader eller påviselig kan skade arbeidsgivers interesser på en unødvendig måte, som er illojale. Som det fremgår av retningslinjene, vil risiko for skade i noen tilfeller heller ikke være tilstrekkelig for å begrense ytringsfriheten, jf. punkt 1. Det kan derfor ikke kreves at arbeidstakeren på egne vegne må ytre seg i «samsvar med virksomhetens interesser». Retningslinjene gir heller ikke noe klart svar på hva som ligger i at en omtale er «uberettiget». Dersom meningen er at ytringene skal være sanne, vises det til at ombudsmannen tidligere har fastslått at absolutte krav til sannhet fører med seg vanskelige bevisspørsmål som i praksis kan uthule ytringsfriheten, se blant årsmelding for 2006 s. 83 (sak 2006/530). Også i St.meld nr 26 ( ) s.103 er det er uttalt at «et sannhetskrav vanskelig kan oppstilles for rene meningsytringer». At det i utgangspunktet bare er ytringer som kan skade virksomhetens interesser som begrenses av lojalitetsplikten, nevnes ikke noe sted under punkt 2 i retningslinjene. Denne svakheten innebærer at beskrivelsen av lojalitetsplikten under dette punktet ikke gir tilstrekkelig veiledning. Først i kommentaren til punkt 3 presiseres det at ytringen må

27 Uttalelse sak 2015/940 medføre en risiko for skade. At en slik risiko i noen tilfeller heller ikke vil være tilstrekkelig for å begrense ytringsfriheten, fremgår ikke klart her heller. Som nevnt under punkt 1 står arbeidsgiver fritt til å bestemme hvem som skal uttale seg om hva på virksomhetens vegne. Det er kun ytringer som den ansatte fremsetter på egne vegne som er beskyttet av ytringsfriheten. I kommentarene til retningslinjene punkt 2. Lojalitet, står det i siste avsnitt «Lojalitetsplikten innebærer at en statsansatt kan ha snevrere adgang til å ytre seg på eget fagfelt enn på andre områder. For å unngå at egne uttalelser blir oppfattet som et uttrykk for virksomhetens standpunkter, må en ansatt som utaler seg innenfor virksomhetens ansvarsområde, alltid understeke at uttalelsene står for egen regning» Siste setning er i tråd med gjeldende rett. At det må fremgå at den ansatte ytrer seg på egne vegne, gjelder for så vidt uavhengig av om det skjer innen eget fagfelt eller øvrige deler av virksomhetens arbeidsområde. Isolert sett er det også riktig at en statsansatt kan ha snevrere adgang til å ytre seg på eget fagfelt. Det finnes tilfeller der den ansatte har en slik posisjon at forvekslingsfare identifikasjon ikke kan unngås. Ytringer fra den ansatte kan da bli tolket som et uttrykk for virksomhetens standpunkt, selv om det det presiseres at de fremmes på egne vegne. Ytringen kan da skade virksomheten. Dette er likevel noe som helt unntaksvis vil være aktuelt. Også i St.meld nr 26 ( ) er dette omtalt som en problemstilling som «neppe [er] aktuell for særlig mange personer». Etter ombudsmannens syn er setningen om at «en statsansatt kan ha snevrere adgang til å ytre seg på eget fagfelt» for generelt formulert og for lite utdypet under punkt 2 i de aktuelle retningslinjene til å være god veiledning. Om betydningen av at identifikasjonsfaren er nærmere omtalt andre steder i retningslinjene, se bokstav c nedenfor. Ombudsmannen ber departementet vurdere om formuleringen skal tas ut i sin helhet, eller omformuleres og utdypes. På samme måte som for kommunene mener ombudsmannen at lett tilgjengelig veiledning gjennom sentrale retningslinjer er et gode. Som departementet har fremhevet, kan det likevel være en fare for at skriftlige retningslinjer, rundskriv og veiledere er for rigid utformet, og dermed fremstå som en urettmessig begrensning i ytringsfriheten. Dette gjør at man ved utarbeidelse av retningslinjer for ansattes ytringsfrihet må være særlig bevisst denne risikoen, og formulere seg deretter. De etiske retningslinjene for statstjenesten må sies å være detaljerte. Inkludert forordet består dokumentet av sider, med relativt tettskreven tekst. Retningslinjene er inndelt

28 Uttalelse sak 2015/940 6 i fem deler, samt en avsluttende del om forholdet til øvrig regelverk. Del 1 tar for seg «Generelle bestemmelser», deretter følger egne deler om 2. Lojalitet, 3. Åpenhet, 4. Tillit til statsforvaltningen og 5. Faglig uavhengighet og objektivitet. Retningslinjene synes ikke å være et dokument som i hovedsak er ment å regulere ansattes ytringsfrihet, men er likevel det nærmeste vi kommer til en generell veileder om dette i statstjenesten. I lys av dette kan det være uheldig at lojalitetsplikten, som tross alt er et unntak, omtales allerede etter den generelle innledningen, altså under punkt 2. Hovedregelen om ytringsfrihet omtales først senere, i del 3, underpunkt 3.3. Som nevnt inneholder retningslinjene formuleringer som står i et anstrengt forhold til Grunnloven 100. Departementet har anført at retningslinjene lest i sammenheng ikke er i strid med Grunnloven, men ombudsmannen er i tvil om dette er riktig. I alle tilfelle er det uheldig at såpass omfattende retningslinjer krever en slik helhetlig lesning og tolkning som departementet synes å forutsette. Ansvarlig departement Kommunal- og moderniseringsdepartementet har opplyst at det er Arbeids- og sosialdepartementet som er rett ansvarlig fagdepartement å henvende seg til dersom ombudsmannen ser et behov for en generell regulering av ansattes ytringsfrihet. Saken ble tatt opp med Kommunal- og moderniseringsdepartementet, siden det er dette departementet som er ansvarlig for gjeldende veileder, og som ble angitt som ansvarlig for ajourføringen som ble bebudet i St.meld nr 26 ( ). Da all kommunikasjon i saken dessuten har skjedd med Kommunal- og moderniseringsdepartementet, oversendes denne uttalelsen dit til oppfølging. Det bes om at en eventuell overføring av deler av oppfølgingen til et annet departementet meddeles ombudsmannen. Konklusjon Ombudsmannen mener det er behov for konkrete tiltak for å styrke offentlig ansattes ytringsfrihet, og at dette mest hensiktsmessig kan skje gjennom en mer aktiv veiledning fra departementets side. Anbefalte tiltak er å revidere/opprette rundskriv til kommunene om de ansattes ytringsfrihet, samt revidere Etiske retningslinjer for statstjenesten. Oslo, e Thor Falkanger ivilombudsmann

29 Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, Vår dato Dykkar dato Vår referanse 2015/ Dykkar referanse Kommunane i Hordaland Nordhordland Utviklingsselskap IKS, Postboks 13, 5902 Isdalstø Hardangerrådet, Postboks 78, 5782 Kinsarvik Regionrådet Vest, c/o Øygarden kommune, Ternholmvegen 2, 5337 Rong Samarbeidsrådet for Sunnhordland, Postboks 444, 5403 Stord Skjønsmidlar til fornyings- og innovasjonsprosjekt i kommunane Fylkesmannen har i brev av 17.desember 2015 invitert kommunane til å søkje om skjønsmidlar til fornyings- og innovasjonsprosjekt. Prosjektmidlane er ein del av skjønsmidlane, som inngår i rammeoverføringa. Fylkesmannen har tidlegare fordelt kr. 94,4 mill. av den samla skjønsramma på kr. 127,7 mill. i fylket for i år. Av den delen av skjønsmidlane som står att (kr. 33,3 mill.), blir no kr.14,75 mill. fordelt som ordinært prosjektskjønn til fornying- og innovasjonsprosjekt i kommunane. Det blir gitt tilskot til 32 av søknadene etter at Fylkesmannen har motteke til saman 59 søknader frå kommunane. Samla søknadsbeløp er i underkant av kr. 37,0 mill. Etter at det no er fordelt kr. 14,75 mill. i prosjektskjønn, vil det vere ei attståande skjønsramme for i år på kr. 18,55 mill. Denne ramma vil bli fordelt i samband med: - Busetjing av flyktningar - Satsing mot barnefattigdom - Generell fordeling i året og til uventa hendingar I brevet vårt av 17.desember 2015 er det gjort nærare greie for prosessen i samband med tildelinga. Regionråda har no ei koordinerande rolle i samband med søknadsprosessen, for å ha ei sterk interkommunal forankring på høgt politisk nivå, også med sikte på prioritering mellom søknader og prosjekt. Vi har i tildelinga i stor grad bygd på regionråda sine prioriteringar mellom prosjektsøknadene. Fylkesmannen legg elles til grunn følgjande ved tildelinga av skjønsmidlar til fornying og innovasjon: - i første rekkje tilskot til utviklingsarbeid når dette blir organisert gjennom interkommunalt samarbeid Statens hus Kaigaten 9, 5020 Bergen Telefon: Telefaks: Kommunal- og samfunnsplanavdelinga Postboks 7310, 5020 Bergen Org.nr: E-post: postmottak@fmho.no Internett:

30 - kommunane må sjølv delta økonomisk eller med arbeid. Hovudregelen er at skjønsmidlane ikkje skal utgjere meir enn 50 prosent av kostnadene - det skal ikkje vere eit årleg tilskot over ein lengre periode. Det skal først og fremst vere tilskot i samband med oppstarting - det blir ikkje gitt tilskot når hovudføremålet er næringsutvikling. Det er gjort følgjande fordeling mellom føremål, i mill. kr.: - Barn og unge 2,6 - Helse og omsorg 4,4 - By- og tettstadsutvikling 0,7 - Beredskap og samfunnstryggleik 1,8 - Interkommunalt plansamarbeid 2,3 - Miljøvern og landbruk 2,2 - Andre føremål 0,7 Sum 14 ¾ Vedlagt følgjer oversyn over dei tiltaka som får prosjektmidlar i år. Oversynet blir lagt på heimesida vår. Vi ber alle som er tildelt midlar gi tilbakemelding om det som er gjort og korleis midlane er brukte. Rapportering for prosjektskjønn 2016 må bli gjort i den same databasen som er blitt nytta for søknader for 2016, det vil seie: Frist for rapportering for 2016 er 01.februar Tidsfristen for tilbakemelding kan bli endra. Vi ønskjer lukke til med prosjekta! Med helsing Lars Sponheim Rune Fjeld assisterande fylkesmann Brevet er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. Vedlegg 2

31 Prosjektsøknad-2016 (L)(357075) A B C D E F G H I J K L 2016 Oversyn prosjektsøknader Kommune K.nr. Tema Søknad Prioritering Søknadsbeløp Tilskot reg.rådet Kvinnherad 1224 Barn Satsing mot barnefattigdom. Nr. 28 S og unge Stord 1221 Springbrettet på kaien. Nr. 32 S Os 1243 Mobilt barnevern. Nr Askøy 1247 Kartleggje plassering av barn i barnevernet. Nr Fjell 1246 Regionalt barnevernsamarbeid. Nr Ullensvang 1231 Prosjektkoordinator for busetjing av mindreårige flyktningar. Nr. 57 H Fjell 1246 Tverrfagleg buoppfølging. Nr Stord 1221 Samhandling mellom barneverntenesta og kommunale helsetenester for barn og unge - førebygge oppdragarvold. Nr. 35 S Page 1

32 Prosjektsøknad-2016 (L)(357075) A B C D E F G H I J K L Stord 1221 Helse og Utdanning av eigne helsefagarbeidarar. Nr. 10 S omsorg Lindås 1263 Alarmmottak i kommunalt omsorgsteknologitilbod. Nr. 11 N Lindås 1263 Region Nordhordland Helsehus. Nr. 15 N Odda 1228 Helselederutdanning. Nr. 17 H Lindås 1263 Kompetanseutvikling ved Nordhordland legevakt og Nordhordland ØHD. Nr. 18 N Odda 1228 Digital egenomsorg. Nr. 20 H Odda 1228 Kvardagsrehabilitering. H Osterøy 1253 Kvardagsrehabilitering.Nr. 24 N Stord 1221 Kompetanse for innbyggjarar m.o.t. val av husvære for eigen alderdom. Nr. 33 S Kvam 1238 Prosjekt framtidsretta og gode helse- og omsorgstenester. Nr. 34 H Vaksdal 1251 Lev Vel i Vaksdal - meistring og deltaking heile livet. Nr Sund 1245 Velferdsteknologi i Vest. Nr. 37 V Page 2

33 Prosjektsøknad-2016 (L)(357075) A B C D E F G H I J K L Askøy 1247 Hjertesvikt i primærhelsetenesta. Nr Sund 1245 VEST EKSTRA. Nr. 46 V Stord 1221 Mentorordning for framandspråklege i helsetenestene. Nr. 47 S Stord 1221 Velferdsteknologi i ny institusjon. S Bergen 1201 Læringsnettverk i pasienttryggleik - leiing av pasienttryggleik i sjukeheimar i Bergen kommune. Nr Masfjorden 1266 Samarbeid om etablering av ambulante team og ØH senger innan psykisk helse og rus.nordhordland. Nr. 22 N Askøy 1247 Rehabilitering av kreftoverlevarar. Nr Odda 1228 By- og Lyssetting av Smelteverkstomta i Odda. Nr. 9 H tettstads- Odda 1228 utvikling Synleggjering av Odda Smelteverk i media. H Kvam 1238 Moglegheitsstudie - Øystese. Nr. 30 H Stord 1221 Den tette byen. S Os 1243 Liv på Øyro. Nr Lindås 1263 Beredskap Nordhordland brann og redning. Nr. 21 N Page 3

34 Prosjektsøknad-2016 (L)(357075) A B C D E F G H I J K L 85 samfunns- 86 Voss 1235 tryggleik Mulegheitstudie for flaumførebyggjane tiltak i Vossavassdraget. Nr Sund 1245 Kompetanseløft beredskap. Samarbeid med 90 Fjell og Øygarden. Nr. 38 V Bergen 1201 Brannsamarbeid i bergensregionen. Nr Meland 1256 Inter- Planstyrt utvikling av aksen 95 kommunalt- Frekhaug-Flatøy-Knarvik. Nr. 41 N plan- 97 Fusa 1241 samarbeid Områdeplan for Eikelandsosen. Nr Radøy 1260 Interkommunal akvakulturplan. Nr. 50 N Granvin 1234 Planregister og digitalisering i Hardanger. Nr. 61 H Askøy 1247 Fjordbybane og kollektivtrafikk Askøy. Nr Fitjar 1222 Miljøvern Nært og Kjært II. Friluft og folkehelseprosjekt 106 landbruk Sunnhordland. Nr. 16 S Radøy 1260 Heilskapleg forvalting av landskapet. Nordhordland. Nr. 29 N Meland 1256 Ta vare på matjorda - jordmassar frå problem til ressurs. Del 2. Nr. 48 N Page 4

35 Prosjektsøknad-2016 (L)(357075) A B C D E F G H I J K L 113 Sund 1245 Klimautgreiing i Region Vest. Nr. 49 V Bergen 1201 Utvida resipientundersøking av fjordsystem 116 rundt Bergen. Nr Kvam 1238 Fellesløysing for slamhåndtering 119 på Vestlandet. Nr Meland 1256 Etablering av tilsyn med avlaup i spreidd 122 busetjing. Samarbeid med Osterøy,Lindås, Vaksdal. Nr Granvin 1234 Kommune- Informasjonsavis kommunesamanslåing 125 reform i Hardanger. Nr. 12 H Osterøy 1253 Grunnlag for avgjerd og vedtak om 128 kommunestruktur. Nr Granvin 1234 Skule Utgreiing av felles ungdomsskule for 131 Eidfjord, Ulvik og Granvin. Nr. 19 H Odda 1228 Andre Industrisymposium og industriell 134 føremål identitet. Nr. 23 H Askøy 1247 Språkprofil og klarspråk Askøy og Vaksdal.Nr Askøy 1247 Digitalisering av historisk ortofoto Hordaland. Nr Voss 1235 Mulegheitstudie for Stalheimsområdet - verdsarvportalen. Nr Page 5

36 Prosjektsøknad-2016 (L)(357075) A B C D E F G H I J K L Austevoll 1244 På smale stiar og tråkk. Nr Bergen 1201 Vidareutvikling av nytt budsjetteringsverktøy. Nr Bergen 1201 Vidareutvikla nett - tenesta "Finn din fritidsaktivitet". Nr Bergen 1201 Utvikla betre nettløysingar for tenester under Etat 149 for byggjesak og private planar. Nr SUM Page 6

37 ULLENSVANG HERAD Miljøvern- og klimaavdelinga Fylkesmannen i Hordaland Magnus Johan Steinsvåg postboks BERGEN Vår ref. 16/386-2 Saksh. Trine Hilstad Arkiv Dato Jp.id. 16/4002 Tlf N Uttale til oppstart av frivillig vern av skog på Åkre og Vikaneset i Ullensvang herad. Ullensvang herad har motteke melding om start på vernearbeid på Åkre og Vikaneset i Ullensvang herad. Ullensvang herad ser det som positivt at verdfulle naturtypar vert tekne vare på for framtida. Me er òg glade for at det no er frivillig skogvern som er den aktuelle verneforma, og at det er grunneigarane sjølve som styrer løpet. Slik bruken av areala er i dag, har Ullensvang herad ingen vesentlege merknader meldinga om oppstart av vernearbeidet. Me vil likevel koma med nokre innspel til utkastet til vern som er lagd ved oppstartsmeldinga: Det kan sjå ut som at delar av grensa for naturreservatet i nedre kanten går heilt ned mot veg og leidning for EL- og Teleforsyning. Sidan Hardanger Energi AS (tidlegare Indre Hardanger Kraftlag AS), står på adresselista, reknar me med dei uttalar seg om deira behov. Ullensvang herad vil likevel merkja at grensene må leggjast slik at det ikkje skapar vanskar for framtidig drift og vedlikehald av denne infrastrukturen i området. Dette gjeld òg vedlikehald og eventuelle framtidig opprusting av vegnettet i området. For framtidige eigarar ser me at vernereglane, slik dei er utforma i dette utkastet, kan gjera at t.d. stølen Vikanes, som ligg innanfor verneområdet, vil verta vanskeleg å setja i stand dersom framtidige eigarar skulle ynskja det. Sidan vernereglane ikkje skal vera til hinder for beiting med beitedyr som har tradisjon i området og som ikkje er til påviseleg skade for det biologiske mangfaldet, bør dei same vernereglane heller ikkje vera til hinder for å kunna setja opp naudsynte gjerde i samband med slik beiting. Dei to siste kulepunkta er tilhøve som grunneigarane må ta stilling til. Ullensvang herad ber om å verta halda orientert om det vidare arbeidet. Med helsing Ullensvang herad Ullensvang herad Org.nr: Telefon: Heradshuset Bankgiro Telefaks: KINSARVIK E post: postmottak@ullensvang.herad.no

38 Trine Hilstad rådgjevar Kopi til arkiv og kopibok Side 2 av 2

39 Ullensvang herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, del. vedtaksmynde. Møtedato Saksnr Heradsstyret /2016 Saksansv.: Steigedal, Magnus Arkiv: N Objekt: Finansforvaltnnig 2015 J.post id. 16/4545 Arkivsaknr 16/634-1 Aktuelle lover, forskrifter, avtalar m.m.: o Kommunelova 52 nr. 2 o Forskrift om finansforvaltninga i kommunar og fylkeskommunar av o Heradet sitt reglement for finansforvaltninga, sist endra av heradsstyret den sak 066/09. Heradet sitt reglement for finansforvaltninga skal reviderast i løpet av 2016, sak vil bli lagt fram i løpet av hausten Bakgrunn I heradsstyret sitt reglement for finansforvaltninga heiter det at rapport om forvaltninga skal gjevast som eige punkt i rekneskapsrapportane for kvart kvartal, og i eigen rapport for heile året. Reglementet slår fast at følgjande skal gå fram i rapportane: For både aktiva og passiva: Vesentlege marknadsendringar Endringar i risikoeksponering Avvik mellom faktisk forvaltning og krava i finansreglementet Marknadsrenter og eigne vilkår Ei vurdering av resultata av den samla finansforvaltninga i perioden målt mot kjende målestorleikar. 2. Aktiva, plassering av midlar Bankinnskot Heradet har hovudbankavtale med Sparebanken Vest (SPV), og har alle midlar plassert i denne banken bortsett frå innskot i obligasjonar, fond og aksjar som nemnt nedanfor. Avkasting på inneståande midlar vert etter avtalen avrekna i høve indeksen 1 mnd NIBOR pluss ein avtala margin på 1,1. Heradet har fem ulike bankkonti i avtalebanken: Drift, ocr, fond, skattetrekk og ein spesiell konto som gjeld Startlån. Gjennomsnitt inneståande i avtalebanken er i 2015 rekna til ca. 60 millionar. Bankinskot har gjeve ei avkasting på 1,8 millionar.

40 Verdipapirfond, obligasjonar og aksjar Heradet nyttar selskapa Skagen AS, SPV og Holberg Fondsforvaltning AS for pengeplassering utanom reine bankinnskot. Grunnen til at ein nyttar fleire selskap, er å oppnå spreiing av risiko slik finansreglementet føreset. Oversynet nedanfor viser verdi pr og avkasting i prosent og kroner i Det er i 2015 solgt midlar i KLP fondsforvaltning og reinvestert i produkt forvalta av Sparebanken Vest. Danske invest obligasjonar, Alfred Berg kombinasjonsfond og SPV aksjefond er då nye produkt inni portefølja til heradet. Samla oversyn over likvide midlar og avkasting Den usikre øknomiske situasjonen i landet har prega utviklinga innanfor aksje og fondsmarknaden i 2015, ein fikk ein nedtur undervegs i året, men det ble kompansert med ein oppgang på slutten av året. Spreiing i ulike produkt gjer at me har fanga opp nokre oppturar og nedturar. Heradet har i 2015 hatt ein særs god avtale på inneståande i bank men rente som har vært langt høgare enn flytande lånerente. 3. Passiva; heradet sine innlån Generelt Denne delen av rapporten gjeld heradet sine ordinære lån. Endringar i 2015 Heradet si lånegjeld auka med 14 millionar til kr 184 i løpet av året. Det er teke opp nytt lån i året på totalt 21,4 millionar, medan det løpande er betalt avdrag på tidlegare låneopptak med 7,4 millionar. I høve berekningar frå revisor har me løpande i 2015 betalt ca kr mindre enn me må i avdrag. Det vart i årsrekneskapen for 2015 satt av 0,5 mill. til ekstra avdrag som gjer at dei samla avdraga for 2015 kjem opp i 7,9 mill. Det vil i 2016 bli gjort endringar for at me skal betala meir løpande i avdrag. Det er transaksjonar dei fleste kommunar må gjera med jamne mellomrom for å stetta krava i loven til minimums avdrag. Det er gjort ei skjønsvurdering av kor mykje av lånegjelda som er knytt til sjølvfinansierande tiltak og til ordinære tiltak (inkludert lån til forskottering). ordinære tiltak auka med om lag kr til kr sjølvfinansierande auka med om lag kr til kr Heradet har forhaldsvis lite gjeld til sjølvfinansierande tiltak, og sett i forhald til total

41 lånemengde. Heradet har pr i overkant av 15,6 (18 mill. i 2014) millionar i unytta lånemidlar knytt til ordinære tiltak og sjølvfinansierande tiltak som pr. i dag står som bankinnskot. Låna fordelt på långjevarar Heradet har lån hjå tre långjevarar. Låna er fordelt slik på desse (saldo ): Rentekostnader og rentebinding Det er i 2015 bokført rentekostnader med i alt kr Rekna i høve til gjennomsnittleg lånesaldo (av saldo 1. januar og 31. desember) utgjer rentekostnaden 2,25% Dette er 0,25 prosentpoeng mindre enn det heradet i gjennomsnitt har hatt i avkasting i året på inneståande midlar (2,5%). Den flytande lånerenta har gått ned til 1,65% per Tala gjeld Kommunalbanken AS der heradet har dei fleste låna. Det ligg føre avtalar om rentebinding for 4 enkeltlån med saldo på til saman 31,3 millionar (17% av lånegjelda pr ), medan resten av lånegjelda har rente på flytande vilkår. Det er i 2015 inngått en ny avtale om rentebinding, for eit nytt lån, på 5 år. Låna med rentebinding har slike vilkår (beløpa er lånesaldo ): 7,5 millionar til 3,54%, bindinga går ut (lån 9107) 6,4 millionar til 3,59%, bindinga går ut (lån 9118) 6,2 millionar til 5,14%, bindinga går ut (Kai Hovland / Isklar AS) millionar til 1,65%, bindinga går ut (ordinært lån 2015) 4. Felles opplysningar og vurdering Utgifter til renter og avdrag i 2015 var i budsjettet stipulert til 12,3 mill.. Rekneskapen viser 11,9 mill. eller ei netto mindreutgift på 0,4 mill. Renteinntektene ble som budsjettert 1,8 mill. Kursgevinstar vart totalt 0,7 mill., som er særs usikre inntekter som det ikkje blir budsjettert med. Budsjettområdet omfattar også kompensasjonstilskotet frå staten til tidlegare låneopptak for investeringar i sjukeheimar, omsorgsbustader og skule. Denne kompensasjonen vart 1,14 millionar som er 0,26 mill. mindre enn budsjettert (1,3 millionar). Årsakene til at resultatet totalt sett for finansområdet er 0,7 mill. betre enn budsjettert er lågare rentenivå enn ein rekna med då budsjettet vart sett opp, god avkastning på fond og ei god likviditet som er grunnlaget for avkastinga. Vesentlege marknadsendringar Rentenivået er framleis svært lågt og er forventa å ligge lågt framover. Også bankindeksen som styrer avkastinga på heradet sin likviditet har vore svært låg. Avkastninga på fond og aksjar har auka mykje, det har gjort det lønsamt med investeringar i fond og aksjar i 2015, me

42 forventar ei meir ustabil/lågare avkastning i Rådmannen sitt framlegg: Heradsstyret har merka seg innhaldet i rapporten.

43 Ullensvang herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, del. vedtaksmynde. Møtedato Saksnr Heradsstyret /2016 Saksansv.: Steigedal, Magnus Arkiv: N Objekt: Kvartalsrapport J.post id. 16/4487 Arkivsaknr 16/630-1 Endeleg vedtak i: Heradsstyret Saksutgreiing: Oversynet for dei tre første månadane av året syner eit netto forbruk på 27 % av driftsbudsjett for resultateiningane, noko som er likt med forbruket i fjor på same tidspunkt. Rekneskapsbalansen før finanstransaksjonar viser eit førebels overskot på i underkant av 5,3 millionar mot 3,2 millionar på same tid i fjor. Listene viser ikkje noko avslutta delrekneskap og er i seg sjølv ikkje nokon god reiskap for å dra konklusjonar om rekneskapsresultatet for året. Det er viktigare å ha fokus på enkeltelementa på utgifts- og inntektssida og prognosane for dei enkelte einingane per. 1. kvartal. Alle kommunale avgifter og eigedomsskatt er fakturert for 1. termin (av totalt tre terminar i 2016). Heradet gikk i 2015 over til å fakturera kommunale avgifter i tre terminar mot to terminar tidlegare år. Samstundes har ein gått over til å krevja inn alle avgifter årleg mot at ein tidlegare tok slam og feiing på enkeltterminar dei åra det vert gjennomført. Totalt sett vil det sei at ein får mindre inntekter i løpet av 1. kvartal og 4. kvartal enn tidlegare. Heradet har i 2016, som dei to siste åra, eit relativt høgt aktivitetsnivå på investeringar med låneopptak på totalt 28,4 millionar i I drifta har me framleis fokus på innsparingar og rasjonell drift for å halda budsjettet. Budsjettet for 2016 er saldert med innsparingspakke på 9 millionar fordelt på tenesteområda og bruk av fond på 7,4 millionar. Tenesteområda arbeidar med å finne moglege innsparingsområde, fleir av innsparingsområda som er identifisert vil ta tid å iverksetta. Så fleir innsparingar vil ein ikkje sjå full effekt av før i seinare år.

44 I tabellen nedanfor ser ein oversynet over driftsrekneskapen per 1. kvartal : Inntekter og kostnadar Frie inntekter (skatt på formue og inntekt inkl. naturressursskatt, rammetilskot) Skatteinngangen per september var litt over 23,9 millionar. Skatteprognosen i budsjetteet for 2016 er auka med 1,2 % i høve Skatteinngangen varierar noko frå periode til periode, på årsbasis vil skatteujamninga gjera at det totale utslaget mot budsjett stort sett vil vera marginalt.

45 På grunn av koplinga mot inntektssystemet har endringa i folketalet mykje å seia for dei samla frie inntektene. Ullensvang hadde frå 2009 til 2012 ein auke på 66 personar. I 2013 var folketalet gått ned til personar og per er det ope på Inntektene som kjem via rammetilskotet er nært knytta opp imot folketalsutviklinga og samansetninga. Per 1. kvartal ligg ein om lag likt med budsjett, og fjorår, ved utgangen av 1. Kvartal. Eigedomsskatt Eigedomsskatt er fakturert med 3,9 millionar, budsjettert sum for året er 11,6 millionar. Me har ei forventning om at me kan få noko meir enn budsjettert totalt sett for eigedomsskatt, tilnærma kr. Tala er usikre då me kan få korrigeringar, og krediteringar, på eigedomsskatt i løpet av året. Brukarbetaling Satsane for brukarbetaling vert justert i budsjettet for kvart år, fleir av satsane er sentralt regulerte som til dømes maks sats for barnehagebetaling og lovregulerte maksimalsatsar for sjukeheimsplass. Dei fleste satsane har vært auke i budsjetta dei seinare åra som følgje av budsjettunderskota i budsjetta. Fleir av budsjettendringane trer ikkje i kraft før hausten 2016 og vil ha halvårsverknad. Løns og Pensjonskostnadar Det er budsjettert med 27,1 millionar som samla pensjonskostnader i 2016, ein auke på ca. 2,7 % i høve til rekneskapen for Talet er eksklusive arbeidsgjevaravgift og gjeld kostnadene til pensjon som inkluderer både årets premieavvik og amortisering av tidlegare års avvik. Sjølv om ein skulle få endra premieutbetalingar i år vil ikkje dette påverka balansen i årets rekneskap særleg, men skal fordelast over dei neste sju åra. Ved siste årsskifte var oppsamla premiavvik (intern gjeld som skal tilbakeførast) 17 millionar inklusive arbeidsgjevaravgift. Summen gjekk ned frå 20,7 millionar i 2015 grunna godt resultat og utvikling for KLP i Summen skal utgiftsførast dei komande åra. Situasjonen er tilsvarande i dei fleste andre kommunar, både med tanke på beløp og årleg utvikling. Løns og pensjonskostnadane til heradet utgjer om lag 67% av dei totale driftsutgiftene til heradet, i 2016 er det hovudoppgjer (annakvart år) og det er satt av 4,5 millionar i budsjettet for å dekka opp for lønsauke i året. Lønsforhandlinga vil verta gjennomført i september/oktober. Kompensasjon for meirverdiavgift For investeringsdelen er det budsjettert med kr , som svarar til at det vert investert for over 25,5 millionar kr inkl. mva i prosjekt som gir grunnlag for kompensasjon. Dei 9 fyrste månadene i år er utrekna krav for kompensasjon for investeringsdelen kr (38,0 % av budsjett). Kva ein får inn for heile året, har direkte samanheng med framdrifta for investeringar som gir grunnlag for kompensasjon. Kinsarvik Barnehage vert ferdigstilt til sommaren og her vil det være full aktivitet utover våren. Kraftinntekter Det har det vore eit sterkt fall i kraftprisane dei siste åra, og dette vil framleis vera ei stor utfordring for økonomien i heradet. Nettoinntektene frå kraft har no blitt over halvert sidan 2011 frå 29 millionar til 14 millionar. Heradet har i budsjett lagt til grunn ein pris på 22 øre per kwh for kraft som ikkje er selt ved utgangen av året. For kraft selt på kontrakt i har ein oppnådd følgjande gjennomsnittspris (for heimfallskraft er berre delar av krafta sikra i.h.t til strategi for sal av kraft) : Konsesjonskraft:

46 Heimfallskraft: Prisane på spotmarknaden samanlikna med 2015 : Prisen for januar var høgare enn fjoråret, medan utviklinga frå februar har vært negativ samanlikna med fjoråret. Utifrå forventningane til sal i 2016 er prognosane at me kan få mindre i inntekt frå reint kraftsal enn budsjettert. Prognosar på låg pris for hausten/vinteren som kjem ligg då til grunn. Oversyn over kraftinntekter og kostnadar: Heimfallsinntekter (delen som vert betalt ut) For Tysso II tek heradet imot ei årleg overføring frå Statkraft. Også denne utbetalinga vil svinga med blant anna kraftprisen, for 2016 er det budsjettert med kr 1,6 millionar. Grunna store rehabiliteringskostnadar gjekk denne overføringa ned frå 2014 til 2016 med 0,8 millionar. Utbyte frå Hardanger Energi AS Utbytte frå Hardanger Energi AS vert bestemt i generalforsamling medio juni månad. Eigarstrateigen for Hardanger Energi legg opp til eit minimumsutbytte på 7,5 millionar som for Ullensvang sin eigarandel utgjer om lag 2,7 millionar.

47 Vurdering og innspel frå tenesteområda Tala for 2016 visar at ein ligg likt med fjorårets forbruk per. 1. kvartal samla sett for einingane. Det er nokon med meirforbruk og nokon med mindreforbruk, innsparingane som einingane arbeidar med vil påverka tala etter budsjettjusteringar som vil bli lagt fram til politisk handsaming seinare i år. Helse og Omsorg Omsorgstenesta ligg innanfor budsjett både på aust og vestsida. Når det gjeld innsparingar så har omsorgstenesta forkus på vikarbruk og sjukemeldte og ligg an til å klara innsparingsmålet, men det er ikkje vist til varige innsparingar utover vikarbruk og liknande. Legetenesta på austsida har store utfordringar med rekruttering av nye lækjarar og det medførar at ein må nytta vikarar som kostar meir. Ein kan forventa meirforbruk innan lækjartenesta i Ein fryktar at auken ein har sett innan utbetaling av økonomisk sosialhjelp vil halde fram med å auke, per 1.kvartal er ei mindre overskriding. Ein voner at Mulighetsprosjektet, jobbklubb og avklaring og rettleing av fleire brukarar kan forebyggja noko av dette, men er usikker på endelege resultata Teneste for funksjonshemma har relativt høgt sjukefråvær i 1. kvartal noko som bidreg til eit mindreforbruk. Dei arbeidar og med innsparingar, og vil frå hausten endra på turnusen med å gå frå 3 til 2 seinvakter. Totalt sett ligg helse og omsorg innanfor budsjett hittil i år og er i gang med arbeidet med innsparingar. Det er arbeidet med omsorgsboligar, helsesenter og dagsenter som er avgjerande for kva innsparingar og rasjonalisering av drift ein kan få til med langvarig verknad. Oppvekst og kultur Rekneskapstala så langt tilseier at skulane skal halda seg innafor budsjettet for Når det gjelder skular felles så har ein budsjettert med for låge skysskostnadar i Barnehagane på austsida ser ut til å få færre born frå hausten, det vil difor vera ei generell innsparing på løn. Utgiftene til redusert foreldrebetaling har auka mykje. No vert det ny endring frå der også tre-åringane har rett på 20 timar gratis barnehageplass når føresette tener under kr kr Elles reknar barnehagane med å halda budsjettet. Totalt sett kan oppvekst og kultur sjå ut til å halda budsjett. Arbeidet med innsparingar er og i gang innan oppvekst og kultur. Det er gjort fleir korrigeringar på delar av årsverk og det er gjort grep på innvandrarsenteret. I samband med innsparingar 15 t/v på tre av skulane frå hausten 2016, kan dette verta 12 t/v på grunn av auka timetal i naturfag frå hausten Det er naudsynt med grundigare analyse av moglege innsparingar, og endringar, for å oppnå budsjetterte innsparingar for Oppvekst og kultur.

48 Teknisk Uteseksjonen har stort press på vedlikehald av kommunale vegar, bygg og anlegg. Vil få store utfordringar med å halda budsjettet ved nye uføresette hendingar i løpet av året på lik linje med tidlegare år. Teknisk har lite administrative ressursar sett i forhald til behovet per i dag. Det vil og prega arbeidet med innsparingar. Innsparingar er no gjort med å nytta prosjektmidlar og ved å tilsetta fast golvleggjar/malar i heradet. Innvandrarsenteret Leiar for innvandrarsenteret gjekk av med pensjon 1. mars. Innvandrarsenteret er fortsatt lokalisert på Sandvik i Kinsarvik men dei tre delane har nå kvar sin tenesteleiar. Rektor for vaksenopplæringa rapporterar nå til Oppvekst og kultursjef, Flyktningetenesta til NAV og leiar for asylmottaket til rådmann. Endra struktur medførar at ein i 1. halvår må ha fokus på å få oversyn og vidareføra drifta av dei ulike tenesteområda. Me vil rapportera nærara på status i 1. halvår. Endringa i leiarstruktur medførar førebels ei innsparing på 40-50% av eit årsverk. Administrasjon Me har grunna sjukdom leigd inn hjelp frå skatteoppkrevjaren på Voss i 1. kvartal. Det er og auka behov for annonsar pga. fleir sentrale stillingar som er lyst ut. Økonomisjefstillinga står vakant fram til 1. juni og bidrar til at ein sparar inn. Totalt sett ligg administrasjonen generelt godt an i forhald til budsjett. Arbeidet med innsparingar ber preg av at ein har små marginar og meir annonsering gjer at ein allereie ser at det er vanskeleg å oppnå dei stipulerte innsparingane. Samla oppsummering for driftsbudsjettet: Totalt sett er prognosane gode i forhald til budsjettert. Me er avhengig av at kraftprisar og skatteinntekter ikkje ver lågare enn prognosane tilseier. Innsparingane som me arbeidar med krev tid og ressursar internt, det er og enkelte tenesteområde som vil merka dei godt i den fasen me nå er inne i. Det er spesielt utfordrande å finne varige innsparingar. Investeringar Ved utgangen av mars månad, var det rekneskapsført netto 10,5 millionar på investeringsprosjekt. Det er ikkje meldt om meirforbruk i høve endeleg budsjett / kostnadsoverslag på prosjekt, med unnatak av Kinsarvik barnehage der det kan koma ei sak om ekstra løyving grunna inventar i mai.

49 Nye investeringar i budsjettet for 2016 på 35 millionar er fordelt slik: Status på investeringar per. 1. kvartal : Prosjekt - Kinsarvik barnehage, nybygg Prosjektet har vore utlyst og det er i første halvår 2015 underskrive kontrakt med entreprenør. Arbeidet tok til på tomta i juni 2015, og skal etter planen vera ferdigstilt i løpet av mai Per i dag held arbeidet god framgang. Prosjekt - Opedal skule, mur Arbeidet er i hovudsak ferdig. Me har halde att sluttutbetalinga, for å få avklaring i forhold til skade på frukttre. Prosjekt - Kommunale bustader, husbanken Det var av kapasitetsomsyn arbeidd lite med prosjektet i Tiltak i Ytrehagen er ferdig. Har starta med anbodsdokument for dei fire husværa i Grytingsvegen. Planlagt utlysing på Doffin i mai Prosjekt - Universell utforming Nytt tiltak i 2016 er trappeheis på Sekse. Planlagt utført i mai/juni. Prosjekt - Vegar; generell Heradsstyret handsama sak om prioritering av løyvinga i Me har engasjert konsulent til prosjekteringa av sikringsarbeid i Raudberg, avkøyrsle til Øvre Børve og Brattespe. Arbeidet i Raudberg er starta med sikring av vegbana og vert ferdigstillt i månadsskifte april/mai. Sikringsarbeid på øvste sida må mest truleg ut på anbod når dokumentasjonen er klar. Prosjekt - Aga badeplass Badeplassen er tilrettelagt. Det må koma toalettanlegg ved hjelp av seinare løyving. Det vert utført meir tilrettelegging av badeplassen i mai, og det er søkt om redningsbøye. Arbeidet er innanfor

50 budsjett. Prosjekt Skredvoll Sandvik. Arbeidet er godt i gang, har frist for ferdigstilling 31. mai. Arbeidet vert mest truleg ferdig i fyrste halvdel av mai. Prosjektet er godt innanfor budsjett. Prosjekt Asylmottak Bakkatun, kjeller helsehus på Lofthus og 2 mannsbustad i Sjursledvegen. Arbeidet er i hovudsak ferdig på Bakkatun og helsehuset. Det er flytt asylsøkjar inn i begge husværa i Sjursledvegen. Skifta av utvendig tak vert gjort samstundes med skifte av tak i Grytingsvegen. Arbeidet er innafor budsjett. Varslingssystem på sjukeheimane. Arbeidet er ikkje starta opp. Me vonar at me får lyst det ut på anbod før juli. Oppstart rett over ferien. Rehabilitering av tak på Gymsal Sekse barnehage (drift) Arbeidet er klart til oppstart i mai/juni. Prosjekt nye vinduer. Arbeidet er på planstadiet. Kan startast på haustparten. Prosjekt nødstraumsagregat på heradshuset. Arbeidet ikkje starta opp. Må takast på haustparten. Prosjekt utskifting av el-tavler på heradshuset. Prosjekteringa er starta, arbeid kan utførast i mai juni. Det må truleg løyvast midlar vidare til neste år. Prosjekt ny branngarasje på Lofthus. Planleggingsarbeidet er starta opp. Me legg opp til at me får opp nytt bygg slik at ny brannbil kjem inn i dette bygget. Planlagt ferdigstilling mars løyvinga er ikkje stor nok til at me får eit ferdig bygg og det må takast omsyn til dette i budsjett for Prosjekt nytt legesenter/nye omsorgsbustader. Planleggingsarbeid i gang. Framlegg til løysing og kostnader vert presentert til hausten. Prosjekt ny idrettshall på Hauso. Planleggingsarbeid starta. Fyrste framlegg til løysing presenterast i mai/juni. Prosjekt lager aust. Starta med planlegging, arbeidet har ikkje vorte prioritert, men flyttinga må vera klar til ettersom leigeavtale med eksisterande lager går ut. Finansforvaltninga Det generelle rentenivået er framleis lågt. Noregs Bank endra styringsrente frå 0,75% til 0,50% frå Den flytande lånerenta i Kommunalbanken, der heradet har dei fleste låna, ligg nå på 1,65 %. Bankindeksen 1 mnd NIBOR (nominell) var for mars 0,95% mot 1,26% i gjennomsnitt for Rentenivået har innverknad både på den flytande lånerenta og innskotsrenta. 1 mnd Nibor renta + påslag ligg til grunn for den avkastninga heradet oppnår på inneståande i bank. Nibor 1 mnd samanlikna med 2015:

51 Plassering av midlar Heradet har bankavtale med Sparebanken Vest (SPV), og har alle midlar som ikkje er plassert i verdipapirfond i denne banken. I tillegg er det midlar plassert i verdipapirfond i selskapa som vist i tabellen under. Plassering av midlar og avkasting til no i året 2015 følgjer i tabellen under: Lån Heradet har gjennom innkjøpssamarbeidet inngått rammeavtale på kommunale låneopptak der heradet kan sende tilbod til Kommunalbanken og KLP Kommunekreditt. Nye lån tatt opp med grunnlag i Heradsstyrevedtak 28,4 millionar til ordinære tiltak og sjølvfinansierande tiltak (Løpende rente 1,65 %, løpetid 30 år) Oversyn over fordeling av lån per : Avdrag Heradet har betalt for lite i avdrag løpande i 2015, noko som blei kompensert ved årsslutt ved ekstra avsetjing på kr. I 2016 vil me gjera endringar på lån og betale inn meir i avdrag siste halvår. Endringar vil me koma tilbake til i halvårsrekneskapen, det vil medføra ca i meirkostnad i høve opphavleg budsjett. I budsjettet ligg lånevilkår og rentesatsar på kvart lån inne, i budsjettet er låna med flytande vilkår lagt inn med 2,00% rente på året. Eige vurdering av finansforvaltninga: Fortsatt låg lånerente, og negativ avkastning på fond og verdipapir førar til at me ligg på budsjett totalt sett. Me forventar ikkje større endringar inneverande år på lånerenta i år, grunna auka krav til bankane som førar til at renta mest sannsynleg ikkje vil gå mykje meir ned. Avkastning på midlar ser og ut til å verta ei utfordring.

52 Me har i 2015 betalt for lite i avdrag, og det må me justera i Det vil me gjera ved halvårsrekneskapen, og vil då foreslå å starta betaling på lån me har avdragsfridom på per i dag. Det vil utgjera ca kr for Total vurdering: Rådmannen viser til samla saksutgreiing ovanfor. Rekneskapen for 1. kvartal visar at me totalt sett ligg på budsjett. Einingane viser god budsjettkontroll samla sett, men det er einskilde einingar som har utfordringar med å halda budsjettet og det er uføresette hendingar som medførar store enkeltkostnadar. I budsjettvedtaket for 2016 er innsparingar på totalt 9 millionar i Fleir av områda vil måtte leggja opp til planlagde innsparingar som det vil ta meir enn eit år å koma i mål med. Det må og sjåast i samanheng med stipulerte innsparingar for økonomiplanperioden. Rådmannen sitt framlegg: Heradsstyret har merka seg innhaldet i kvartalsrapporten.

53 Ullensvang herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, del. vedtaksmynde. Møtedato Saksnr Formannskapet /2016 Eldrerådet /2016 Råd for funksjonshemma /2016 Ungdomsrådet /2016 Heradsstyret /2016 Saksansv.: Reisæter, Torbjørn Arkiv: N Objekt: J.post id. 16/3691 Arkivsaknr 16/515-1 Bygging av omsorgsbustader på ledige tomter ved Bråvolltunet, Kinsarvik Endeleg vedtak i: Heradsstyret. Aktuelle lover, forskrifter, avtalar m.m.: Saksutgreiing:. Under handsaming av budsjettet for 2016 fatta heradsstyret dette vedtaket: Ullensvang herad startar planlegging av Helsesenter på austsida av fjorden i 2016 og set av inntil kr til formålet. Kommunen søker Helsedirektoratet om tilskot for å greie ut samlokalisering med dei andre helse-, pleie og omsorgstenestene. Det er sett ned ei prosjektgruppe med representantar frå helse- og omsorgstenesta, teknisk etat, brukarrepresentantar, tillitsvalde og verneombod. Det har vore eit møte i gruppa, og neste møte er planlagt den 21.april. Gruppa arbeider for å koma fram til gode løysingar for samlokalisering av sjukeheim, omsorgsbustader, legekontor, fysioterapi, helsestasjon og psykisk helse. Utfordringar kring manglande rom, parkering og inneklima på Lofthus legekontor gjer at nytt legekontor må gjevast høg prioritet. Det er tidlegare kartlagt at eksisterande pasientrom på sjukeheimane ikkje tilfredstille krava noverande standard. Dette kom fram under utarbeiding av tilstandsrapport for sjukeheimane og i prosjektarbeidet Utgreiing av framtidige løysingar for Helse- og omsorgstenesta. Arbeidet i gruppa vart «pausa» i samband med kommunereformarbeidet våren 2015, men tidlegare arbeid vil verta teke vidare i det nye prosjektet. Heradet har også fått pålegg frå Arbeidstilsynet om å utbetra pasientbada på sjukeheimane. Manglar med rom og særleg bad gjer det naudsynt å rusta opp og planleggja nye rom på

54 sjukeheimane. Nye prinsipp for organisering av arbeidet tilseier at ein planlegg avdelingar med 8-12 rom som er gruppert med ei felles kjerne med opphaldsrom og kjøken, der det også er fast personalgruppe. Vidare planlegging vil ta omsyn til dette og til vurdering av om ombygging til omsorgsbustader med og eventuelt utan heildøgns tilsyn. Heradet har bygd 20 omsorgsbustader i Kinsarvik, og har i tillegg 5 mindre bustader som ôg fungere som omsorgsbustader i kjellaren på Bråvolltunet. Det er vidare bygd 4 omsorgsbustader som var bygd planlagt for personar psykiske helsevanskar og 4 bustader for funksjonshemma i Broto. På Utne er det bygd 7 omsorgsbustader, i tillegg er det øyremerka 2 bustader for eldre på Aga. I Kinsarvik er det 9 ledige tomter i feltet ved Bråvolltunet. Ei vidare utbygging av desse tomtene vil vera viktig for å kunne tildela fleire personar etterspurde bustader i nærleiken av sjukeheimen og i eit sosialt fellesskap. I arbeidet vil ein kartleggja kor mange bustader ein kan få plass til på ledige tomter. Dei nye bustadane må planleggjast ut i frå målgruppa. Heradet har retningsliner for tildeling av omsorgsbustader, der særleg pleiebehov vert vektlagt, vidare vil funksjonsnivå, buforhold, sosiale forhold m.v. telja med i vurderinga. Omsorgstenesta er delegert ansvar for tildeling av desse bustadene til liks med tildeling av sjukeheimstilbod. Gjennom kartlegging som også omfattar heimebesøk vert søknaden avgjort i team der ulike faggrupper deltek. Det er i dag ca 6 søkarar til omsorgsbustader. Økonomiske konsekvensar: Husbanken har gode tilskotsordningar til bygging av omsorgsbustader, med tilskot på 40 %. Dette saman med låge renter, husleigenivå og forventa etterspurnad etter omsorgsbustader gjer at det er liten økonomisk risiko for heradet å byggja fleire omsorgsbustader i Kinsarvik. Det er òg god økonomi i at eldre tidleg flytter i omsorgsbustad og kan leggja til rette for ein god alderdom. God tilgang på slike bustader vil og kunne redusera etterspurnad etter sjukeheimsplass. Administrative konsekvensar: Ingen særkilde. Miljømessige konsekvensar: Tilsette vil få redusert reisetid ved heimebesøk. Brukarar vil få lettare tilgang på dagtilboda på sjukeheimen og kortare reise til andre kommunale tenester. Ved flytting til omsorgsbustader vil andre bustader i heradet vert tilgjengelege for andre innbyggarar i heradet, noko som vil redusera behovet for nybygg. Vurdering: Sidan heradet bygde omsorgsbustader har det skjedd mykje innan velferdsteknologi. Tilrettelegging for slik teknologi vil difor få ein sentral plass i vidare planlegging. At fleire eldre har ulike tekniske hjelpemidlar, ulike typar rullestol m.v. må også takast omsyn. Vidare utbygging må og tilpassast eksisterande bumiljø på ein god måte, noko som må sikrast gjennom bruk av arkitekt. Det er mindre grunn til å tru at nye omsorgsbustader skal verta ståande ledige, noko som ein i større grad frykta ved tidlegare utbygging. No er det mange som har sett korleis eldre har hatt hatt gode erfaringar frå si tid i omsorgsbustader, slik at terskelen for å flytta truleg er lågare enn tidlegare. Nye og fleire omsorgsbustader vil kunne utsetja og kanskje forhindra at enkelte

55 ikkje vil ha behov for sjukeheimsplass. Tryggleik og nærleik til tenestestilbod vil vera med å fremja dette. Rådmannen sitt framlegg: Ullensvang heradsstyre gjev rådmannen i oppdrag med å setja i gang med planlegging av nye omsorgsbustader på ledige tomter ved Bråvolltunet i Kinsarvik. Kr av midlane som er løyvd til Helsesenter aust kan nyttast Ungdomsrådet Merknad frå ungdomsrådet: Ungdomsrådet etterlyser vidare plan for Helsesenter aust. Røysting: Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke med merknad frå ungdomsrådet. Ung- 21/2016 Vedtak: Tilråding: Ullensvang heradsstyre gjev rådmannen i oppdrag med å setja i gang med planlegging av nye omsorgsbustader på ledige tomter ved Bråvolltunet i Kinsarvik. Kr av midlane som er løyvd til Helsesenter aust kan nyttast. Ungdomsrådet etterlyser vidare plan for Helsesenter aust Råd for funksjonshemma Framlegg frå Råd for funksjonshemma: Råd for funksjonshemma gjev rådmannen i oppgåve å vurdere behovet for tilrettelagde bustader for yngre funksjonshemma og familiar med spesielle behov. Desse bør ikkje knyttast til Bråvolltunet eller Utneheimen men spreiast ut i heradet på ordinære bustadområder. Røysting: Framlegg frå Råd for funksjonshemma vart samrøystes tilrådd. rfu- 20/2016 Vedtak: Tilråding: Råd for funksjonshemma gjev rådmannen i oppgåve å vurdere behovet for tilrettelagde bustader for yngre funksjonshemma og familiar med spesielle behov. Desse bør ikkje knyttast til Bråvolltunet eller Utneheimen men spreiast ut i heradet på ordinære bustadområder Eldrerådet Røysting: Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes tilrådd.

56 er- 21/2016 Vedtak: Tilråding: Ullensvang heradsstyre gjev rådmannen i oppdrag med å setja i gang med planlegging av nye omsorgsbustader på ledige tomter ved Bråvolltunet i Kinsarvik. Kr av midlane som er løyvd til Helsesenter aust kan nyttast Formannskapet Røysting: Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes tilrådd. fsk- 29/2016 Vedtak: Tilråding: Ullensvang heradsstyre gjev rådmannen i oppdrag med å setja i gang med planlegging av nye omsorgsbustader på ledige tomter ved Bråvolltunet i Kinsarvik. Kr av midlane som er løyvd til Helsesenter aust kan nyttast.

57 Ullensvang herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, del. vedtaksmynde. Møtedato Saksnr Formannskapet /2016 Råd for funksjonshemma /2016 Ungdomsrådet /2016 Eldrerådet /2016 Heradsstyret /2016 Saksansv.: Reisæter, Torbjørn Arkiv: N Objekt: Ruspolitisk handlingsplan J.post id. 16/3706 Arkivsaknr 16/24-5 Vedlegg: Dato Tittel Dok.nr Ullensvang herad - Ruspolitisk handlingsplan Endeleg vedtak i: formannskapet Aktuelle lover, forskrifter, avtalar m.m.: Lov om omsetning av alkoholholdig drikk (alkohollova) av 02. juni 1989 nr. 27 Forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk mv. (alkoholforskriften) av 01. januar 2006 Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) av 27. juni 2008 Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) av 24. juni 2011 Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) av 24. juni 2011 Lov om barneverntjenester (barnevernloven) av 17. juni 1992 Lov om vern mot smittsomme sykdommer (smittevernloven) av 05. august 1994 Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven) av 01. januar 2002 Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven) av 01. januar 2010 Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven) av 24. juni 2011 nr. 30 Saksutgreiing: Framlegg til ruspolitisk handlingsplan er utarbeidd og vert send til formannskapet for godkjenning. Etter politisk godkjenning i formannskapet den 18.april vert den lagt ut til høyring fram til politisk, med høyringsfrist 28.mai.

58 Det vart òg gjennomført dialogmøte den 17.februar. På heimesida til heradet vart dette lagt ut etter møtet: Skjenkestader, butikkar og grendahus i heradet møtte lensmann Terje Kvalvik, Nils Heradstveit frå skjenkekontrollen og representantar frå heradet til drøfting og dialog om arbeidet med ny rusplan. Som tidlegare år vart det også debatt om kva for aldersgrenser det skal vera på ulike arrangement på grendahusa i heradet. Fleire av gjestene meinte festar der alle deltakarane var samla til mat og program innan musikk og dans tok til framleis burde vera opne for 15-åringar. Lensmann, skjenkekontroll, ungdomskontakt og helse- og omsorgssjef talte for det prinsippielle med å ha 18 eller 20 års grense ut i frå kva for alkohol ein skjenkte. Heradsstyret vil i juni fastsetja kva for reglar som skal gjelda for neste 4-årsbolk. Det var semje om kor viktig ulike førebyggjande tiltak er. Der vil grendahusa på Nå og Espe i samarbeid med heradet gjerne vera med å arrangera alkoholfrie dansekveldar. Til programutkastet som vart lagt ut til høyring, med frist 8.mars, er det kome inn fleire uttalar som vert handsama i planen og i saksutgreiinga. Innkomne uttalar til planen Hardanger Politiet meiner framleis at aldersgrensa må vera 18 år der det vert lensmansdistrikt skjenka alkohol. ved Terje Kvalvik Politiet har ingen merknad til dei føreslegne opningstidene for skjenking. Heller ikkje til tider for omsetjing av alkohol i butikkane. Når det gjeld omsetjing av alkohol i butikkar vil politiet tilrå heradet å køyre ein kampanje mot langing til mindreårige med plakatar og oppslag om kva følgjer dette kan få for den enkelte. Vakthald ved skjenkestadane er ei utfordring i heile Hardanger. Det bør stillast tydeleg krav til driftskonsept og utarbeiding av risikovurdering for dei aktivitetane ein planlegg. Me tenkjer då særleg på vakthald og ordenshald på skjenkestaden. Det er god førebygging å ha eit medvite forhold til dette og det bør vera dokumentert før skjenkeløyve vert gitt. Politiet har litt blanda erfaring med at Melding og arrangement m/vakthald kjem inn i tide. Nokre arrangement har synt at ein må ha fokus på dette mens andre ikkje leverer i tide. Politiet ynskjer at lokal politivektekt vert betre etterlevd på dette feltet. NAV Ullensvang Politiet er særs positiv til det førebyggjande arbeidet og dei aktivitetane som skjer i regi av Ullensvang herad. At ein også inkluderer ungdom frå nabokommunane i alkoholfrie arrangement er flott. Lovverket pålegg kommunen - her Nav sosialtenesta ei særskild plikt til å fylgja med i utviklinga på ulike sosiale område, også rusbruk i heradet. Å fylgje med i befolkningas rusmiddelbruk er viktig både ut i frå eit helse- og eit sosialt perspektiv. Nav sosialtenesta kan gje råd og rettleiing til menneske med ulike utfordringar, mellom anna økonomiske problem, rusproblem, samt hjelp til rusmisbrukaren sin familie. Nav sosialtenesta har ansvaret for å tilby, og setje i verk tiltak i heimkommunen, og å henvise til

59 spesialisthelsetenesta ved behov. Nav sosialtenesta har ansvar for oppfylgingsarbeid etter opphald på døgnbasert rusbehandling. Dersom personane vel å busetje seg andre stader etter døgnbehandling i spesialisthelsetenesta, legg Nav sosialtenesta til rette for ein planlagd overføring til ny bustadkommune. Dette vert gjort gjennom å ha samarbeidsmøter med ny kommune dersom det er ynskjeleg frå personen sjølv. Nav sosialtenesta har fokus på tett oppfylging slik at personar med rusproblem har høve til eit nytt liv. Som eit ledd i dette har me tilsett miljøterapeut som skal drive oppfylgingsarbeid overfor denne brukargruppa. Den nye stillinga har avdekka eit større behov for oppfylging på fleire livsområde enn tidlegare. Mange med byrjande eller etablerte rusproblem manglar egna bustad, arbeid eller andre tiltak som kan gje vera både skadereduserande og mestringsskapande tiltak i kvardagen. Me opplever at ungdom har endra haldningar til mellom anna hasjbruk. Terskelen for å prøva denne typen rusmidlar verkar å vera mindre enn tidlegare. Nav Ullensvang er kjend med at illegale rusmidlar vert omsett både lokalt og ved at brukarane reiser andre stader for å kjøpa. Nav Ullensvang deltek i SLT med målsetjing om å førebyggja, avgrensa og hindra misbruk og skadeverknader av skadeleg bruk av rusmiddel. Å koma tidleg inn i sakene gjer sjansane for å lukkast betre, i tillegg er det viktig med samarbeid med andre aktørar som politi, foreldre og skule. Ullensvang herad har gjennomført ruskartlegging gjennom brukarplan kvart år sidan Kartlegginga er eit verktøy som gjev oss mogelegheit til å planlegga tenestetilbodet betre til brukarar med kjend rusproblematikk. Kartlegginga tek føre seg både omfanget av rusmisbruk, samstundes som ein kartlegg kva tenester brukarane nyttar, og kva tenester det er større behov for. Kartlegginga legg vekt på mellom anna aktivitetstilbod for brukargruppa, utdanning, sosial fungering, bustadtilhøve og nettverk. Frå året 2015 har Ullensvang herad og nytta brukarplanverktøyet til å kartlegge tenester til personar med psykiske helseutfordringar. Nav Ullensvang har dei siste åra satsa på førebyggrande og skadereduserande tiltak for personar som står i fare for, eller har utvikla eit misbruksproblem. Kontoret har søkt om, og fått tilskotsmidlar til å oppretta lågterskel arbeidstilbod, og jobbklubb for brukargruppa. Tiltaket har som målsetjing å førebyggja sosiale problem, og vera eit springbrett til utdanning eller arbeid. Ullensvang herad er og med i ei femårig satsing i regi av Fylkesmannen i Hordaland for å redusera omfanget og konsekvensane av barnefattigdom i heradet. Born som veks opp i økonomisk vanskelegstilte familiar kan ha større risiko for å utvikla sosiale problem dersom ein ikkje legg til rette for at borna får den oppfylginga dei har behov for. Dette gjeld mellom anna at det vert lagt til rette for at dei har tilstrekkeleg og tilgjengeleg utstyr, moglegheiter for sosial deltaking, og mogelegheit til å vera med på fritidsaktivitetar på linje med andre born. I tillegg vert det lagt vekt på at alle born har behov for sunn og næringsrik mat og

60 Kommuneoverlege Daniela Brühl Sals- og skjenkekotrollen Hauso barne- og ungdomsskule nok søvn. Folkehelseprofilen viser at ungdommer i Ullensvang herad debuterer tidligere med alkoholkonsum enn landsgjennomsnittet. Dette er urovekkende. Når aldersgrense for kjøp av alkohol er 18 år er det eit konsekvent signal heradet gjev dei unge i heradet. Ungdom under 18 år, bør heller ikkje få lov til å delta på festar med skjenking av alkohol. Aldersgrensen på bygdafester bør derfor settes opp til 18 år. Gjer reglane enklast mogeleg. T.d. ikkje forskjellig skjenketid helg og kvardag (blir fort misforståing kring høgtider). Få inn reglar om vakthald snakk med politiet om kva som bør vere minimumskrav for å få eit løyve. Dette gjeld både dei faste skjenkeplassane, men også einskildløyva. Dømer kan vere krav om kurs i ansvarleg alkoholhandtering, bestå kunnskapsprøve, vere med på kurs i regi av kommunen eller sals- skjenkekontroll. Set 18 års grense på arrangement med alkoholservering. Lettare å forhalde seg til både for arrangør og kontroll. Ein prinsippsak - skal dei under 18 år eksponerast for alkoholbruk meir enn nødvendig, og skal kommunen prinsipielt gje løyve til slikt? Differensiere gebyr - slik kan ein «ta bort» ambulerande løyve som er vanskeleg å gje i høve krava i lova. Med mogelegheit for låge gebyr for einskildhøve, vert det enklare å etterleve lova. I dag ser skjenkekontrollen at løyver vert gjeve som ambulerande, utan å oppfylle dei strenge krava. Hauso skule ynskjer sterk vektlegging av det førebyggjande arbeidet. Målet må vera å auka debutalderen for ungdomen i heradet. Me har i dag eit nært samarbeid med helsestasjonen. Elevane får kvart år informasjon om rus av politi/stig Hope mfl. Vidare tenkjer me oss ein fast plan for foreldremøte/klassemøte i ungdomsskuletida der folk frå helsestasjonen er med og at ein også hentar inn ekspertise frå t.d. Bergensklinikkane. På denne måten ynskjer me å vera med å påverka haldningar og tradisjonar som det kan vera ynskjeleg å endra. Styrking av fritidsaktivitetar er viktig. Her er ny idrettshall på Hauso sentral. Me vil spesielt nemna dansekurs som kan motverka behovet for å rusa seg. Dans er lagt inn som ein fast del av kroppsøvingsfaget for å gjera elevane tryggare. Skulen vil spela på lag når det gjeld å halda ulike aktivitetar. Kinsarvik skule Hauso skule tilrår 18 års aldersgrense på lokale bygdafestar i tråd med nasjonalpolitiske føringar. Kinsarvik skule ynskjer sterk vektlegging av det førebyggjande arbeidet. Målet må vera å heva debutalderen for utprøving av alkohol i heradet. Me har i dag eit nært samarbeid med helsestasjonen. Dette kan framleis styrkast. Me tenkjer å halda på ein fast plan for foreldremøte / klassemøte i ungdomsskuletida der folk frå

61 helsestasjonen er med, og at ein også hentar inn ekspertise frå t. d. Bergensklinikkane, Politiet og andre. På denne måten må det vera mogeleg å påverka haldningar og tradisjonar som det kan vera ynskjeleg å endra. Bygdahallen på Nå Styrking av fritidsaktivitetar er viktig. Me vil spesielt nemna dansekurs som kan vera med å utsetja debut for utprøving av alkohol / andre rusmiddel. Skulen vil spela på lag når det gjeld å halda hus til slike aktivitetar. Uttale i saka vedrørande skjenkeløyve på tilstellingar med 15 års aldersgrense. Her i Bygdahallen på Nå har me i mange år no hatt sal av øl og vin på dansefestane, og me har berre gode erfaringar med dette. Festane har vorte rolegare på alle måtar enn dei var tidlegare. Med alkoholservering inne i lokalet held folk seg inne i staden for å sitja ute i bilane og drikka medbrakt alkohol - ofte både sterkare og i større mengder. Vakthaldet på festane er godt, det er vaksne folk som tek omsyn til at ungdommane under 18 år skal ha det greitt på festen. Me er nøye med å krevja aldersbevis ved sal av alkohol, og vaktene er oftast lokalkjende folk som kjenner ungdommane og held eit ekstra auge med dei. Det er tradisjon for at både gamle og unge deltek på dansefestane våre, og det vil ofte vere vaksne naboar, foreldre, tanter osv til stades. Me vil faktisk seia at dette er ein av dei tryggaste plassane ein 15-åring kan oppsøka ein laurdagskveld. Det kan sjå ut til at unge og gamle i lag på dans kan ha ein viss oppdragande effekt på kvarandre. Vår erfaring er at ungdommane syns det er både hyggeleg og trygt med vaksne folk til stades. Dersom det vert slutt på å selja alkohol på desse festane er me redde for at det vil koma mindre vaksne folk, det er så innarbeidd med alkoholsal at det er ikkje grunn til å tru at det let seg gjere å ga attende til slik det var før. Om ein i staden vel å ha 18 års aldersgrense får ikkje ungdommane gå på dans i den alderen dei gler seg aller mest til det. Dei slepper ikkje inn andre plassar, lærer ikkje å dansa og får ikkje eit forhold til ungdomshus/grendahus. Når dei fyller 18 år flytter mange bort for å gå på skule, og dei har gått glipp av denne tradisjonen med bygdafestar. Ofte er det ungdomslaget som har øvd inn skodespel eller laga revy som dei syner fram på desse festane. Då vert det også litt feil at dei ikkje får delta på festen. Me registrerer i Hardanger folkeblad at politiet og andre er prinsipielt i mot at det vert skjenkt alkohol på festar med 15 års aldersgrense, utan at det kjem fram andre argument enn det prinsipielle. Det er svært synd syns me, om eit slikt prinsipp skal øydeleggja den gamle tradisjonen med bygdafestar med underhaldning, mat og dans, der unge og gamle har det kjekt i lag. Planen er utarbeidd med mål og strategi for å nå oppsette mål. Der det overordna målet er å redusera skadeverknad av rusbruk individuelt og i samfunn. Planen er med som saksvedlegg og me vel å ikkje kommentera den i detalj.

62 Forlenging av løyveperioden Me vil kommentera særskilt endringar i alkohollova 1-6 tredje og fjerde ledd som no gjev opning for at løyve som vert gjeve for 4 årsbolk skal kunne forlengast etter at heradet har handsama gjeldande plan med føringar for løyva. Då kan alle eller enkelte løyve gjelda for meir enn 4 år. Etter eit slikt vedtak vil ein då ikkje lenger handsama dei einskilde løyvesøknadene som tidlegare, men krava til den einskilde løyvehavar er likevel som tidlegare. Krav m.m. til gjeldande og nye løyvehavarar vil verta følgd opp gjennom innhenting av t.d. vandelsattast opp mot alkohollova. I framlegg til plan er dette omtala nærare, og me legg me opp til slik endring. Dette forenklar sakshandsaminga noko, samstundes som heradsstyret vil leggja rammer for tildeling av dei enkelte sals- og skjenkeløyve, og på det viset vil kunne styre løyvepolitikken. Økonomiske konsekvensar: Administrative konsekvensar: Miljømessige konsekvensar: Vurdering: Av dei innkomne merknadene er det stor semje om å innføra 18 år aldersgrense på tilskipingar der ein har skjenking av alkohol. Det er berre uttalen frå Bygdahallen på Nå som uttaler at dei vil at noverande reglar skal vidareførast. Ein må òg ta med seg meiningane som kom fram på dialogmøte med grendahusa, der Espe og Nå deltok saman med representantar frå butikkar, restaurantar og hotell, om at fleire opplevde mykje positivt med noverande praksis med 15 års grense på bygdafestar. Rådmannen vil vektleggja merknadene frå SLT, skule, politi, NAV, kommuneoverlege og skjenkekontroll og koma med framlegg om å gå inn for at det skal vera 18 års grense med skjenking av alkohol. Rådmannen sitt framlegg: Framlegget til ruspolitisk plan for vert lagt ut høyring i 6 veker med høyringsfrist 28. mai Vedtaket er fatta med heimel alkohollova 1-7 bokstav d og plan og bygningslova 11-1, 11-2,11-12 til Ungdomsrådet Endringsframlegg frå ungdomsrådet: "Ungdomsrådet etterlyser uttale frå alle grendahus som arrangerar bygdadansar i tillegg til innehavarar av skjenkeløyve. Aldersgrensa bør framleis vera 15 år for tradisjonsfestar, gir full støtte til uttalen frå Bygdahallen. Viktig med skikkeleg vakthald, god informasjon og konsekvensar for langing til mindreårige. Viser til lensmannen sin uttale." Røysting: Rådmannen sitt framlegg med endringsframlegg frå ungdomsrådet vart samrøystes vedteke.

63 Ung- 22/2016 Vedtak: Tilråding: Framlegget til ruspolitisk plan for vert lagt ut høyring i 6 veker med høyringsfrist 28. mai Vedtaket er fatta med heimel alkohollova 1-7 bokstav d og plan-og bygningslova 11-1, 11-2,11-12 til Ungdomsrådet etterlyser uttale frå alle grendahus som arrangerar bygdadansar i tillegg til innehavarar av skjenkeløyve. Aldersgrensa bør framleis vera 15 år for tradisjonsfestar, gir full støtte til uttalen frå Bygdahallen. Viktig med skikkeleg vakthald, god informasjon og konsekvensar for langing til mindreårige. Viser til lensmannen sin uttale Råd for funksjonshemma Røysting: Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke. rfu- 21/2016 Vedtak: Tilråding: Framlegget til ruspolitisk plan for vert lagt ut høyring i 6 veker med høyringsfrist 28. mai Vedtaket er fatta med heimel alkohollova 1-7 bokstav d og plan og bygningslova 11-1, 11-2,11-12 til Eldrerådet Framlegg frå eldrerådet: "Eldrerådet meiner det bør vera høve til å søkja om skjenkeløyve med 15 års aldersgrense ved tilskiping av tradisjonelle bygdafestar med kulturinnslag, mat og dans. Med godt vakthald som nemnt i saksutgriinga, og kontroll med skjenkinga, vil slike tilskipingar også vera ein trygg stad for ungdomar i denne aldersgruppa som står for programsinnslag, og det vil vera feil at dei ikkje kan vera med på festen." Røysting: Rådmannen sitt framlegg med eldrerådet sitt tilleggsframlegg vart samrøystes tilrådd. er- 23/2016 Vedtak: Tilråding: Framlegget til ruspolitisk plan for vert lagt ut høyring i 6 veker med høyringsfrist 28. mai Vedtaket er fatta med heimel alkohollova 1-7 bokstav d og plan og bygningslova 11-1, 11-2,11-12 til Eldrerådet meiner det bør vera høve til å søkja om skjenkeløyve med 15 års aldersgrense ved tilskiping av tradisjonelle bygdafestar med kulturinnslag, mat og dans. Med godt vakthald som nemnt i saksutgriinga, og kontroll med skjenkinga, vil slike tilskipingar også vera ein trygg stad for ungdomar i denne aldersgruppa som står for programsinnslag, og det vil vera feil at dei ikkje kan vera med på festen Formannskapet Tilleggsframlegg Arbeidarpartiet v/sigrid Johanne Utne: «Samfunnshusa som arrangerer 17. mai dans, jola dans og grannaveitla og har hatt dette

64 som tradisjon kan ha 15 års grense. Desse arrangementa skal ha program, mat og dans.» Røysting: Rådmannen sitt framlegg med tilleggsframlegg frå Arbeidarpartiet v/sigrid Johanne Utne vart vedteke med 5 mot 4 røyster. fsk- 36/2016 Vedtak: Framlegget til ruspolitisk plan for vert lagt ut høyring i 6 veker med høyringsfrist 28. mai Vedtaket er fatta med heimel alkohollova 1-7 bokstav d og plan og bygningslova 11-1, 11-2,11-12 til Samfunnshusa som arrangerer 17. mai dans, jola dans og grannaveitla og har hatt dette som tradisjon kan ha 15 års grense. Desse arrangementa skal ha program, mat og dans.

65 Ruspolitisk handlingsplan Ullensvang herad