Revisjonsrapport. Begrenset. Offentlig Unntatt offentlighet. Strengt fortrolig. Fortrolig

Transkript

1 Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Rapport etter tilsyn med oppfølging av arbeidsmiljø, beredskap og logistikk i prosjektering av Safe Boreas Aktivitetsnummer Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig Involverte Hovedgruppe T-F Deltakere i revisjonslaget Jan Erik Jensen, Trond Sigurd Eskedal, Reidar Sune, Brit Gullesen Oppgaveleder Jan Erik Jensen Dato Innledning Petroleumstilsynet (Ptil) gjennomførte og i tidsrommet tilsyn med oppfølging av arbeidsmiljø-, beredskaps-, logistikk- og materialhåndteringsforhold i prosjekteringen av den flyttbare boliginnretningen Safe Boreas. Første del av tilsynet var et formøte i Prosafes lokaler i Stavanger. I perioden ble det gjennomført tilsyn med Prosafe sin prosjektorganisasjon ved Jurong Shipyard Pte Ltd (JSPL), i Singapore. 2 Bakgrunn I forbindelse med prosjektering og nylig igangsatt bygging av boliginnretningen Safe Boreas, gjennomførte Ptil en tilsynsaktivitet mot Prosafe sin prosjektorganisasjon etter ønske fra Prosafe. Prosafe har ikke tidligere bygget nye boliginnretninger. Prosafe har en intensjonsavtale med Lundin for bruk av Safe Boreas i forbindelse med fremtidig utbygging av Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen og vil dermed søke om samsvarsuttalelse (SUT) for innretningen. Tilsynet ble gjennomført ved intervjuer med representanter fra Prosafe og JSPL sin prosjektorganisasjon og ved gjennomgang av styrende dokumenter, studier og analyser. 3 Mål Målsettingen med tilsynet har vært å verifisere at prosjektet har etablert nødvendig styringssystemer og tilhørende prosesser i prosjekterings og fabrikasjonsfasen for å tilrettelegge for drift av innretningen innenfor de regelverkskrav som gjelder på norsk sokkel, innen de fagområder som tilsynet omfattet. I tillegg skal tilsynet bidra til økt regelverksforståelse hos ulike parter i prosjektet gjennom å formidle noen av Ptils erfaringer fra tidligere nybyggingsprosjekter og behandling av søknader om SUT.

2 4 Resultat Generelt Tilsynet har gitt inntrykk av at Prosafe i all hovedsak har etablert hensiktsmessige styringssystemer for oppfølging av logistikk-, beredskap- og arbeidsmiljøforhold i nåværende prosjektfase. Vi fikk også et godt inntrykk av kompetanse og regelverkskjennskap hos Prosafe og JSPL, innenfor disse fagområdene. Funn av generell karakter for Safe Boreas prosjektet var at: Enkelte av kravene var utydelige og ikke etablert på et tidlig nok tidspunkt i prosjektet. Flere steder i prosjektdokumentasjonen står det "to be evaluated" Manglende offshore deltakelse i studier og analyser i konseptfasen (med unntak av CRIOP) 4.2 Arbeidsmiljø Hovedinntrykket er at Prosafe i hovedsak hadde fått etablert hensiktsmessige styringssystemer for oppfølging av arbeidsmiljøforhold i nåværende prosjektfase. Vi fikk et godt inntrykk av kompetanse og regelverkskjennskap hos personell med ansvar for oppfølging av arbeidsmiljøforhold hos Prosafe og JSPL. Prosafe og JSPL har begge engasjert norske arbeidsmiljøkonsulenter med god erfaring fra oppfølging av arbeidsmiljøkrav som støtte til øvrige ingeniørdisipliner i prosjektorganisasjonene. Vi registrerte at prosjektet har vært sent ute med å få etablert diverse filosofier og kravdokumenter som skal være førende for valg av løsninger og detaljdesign. Det kan vise seg krevende å få innarbeidet disse føringene og detaljkravene i designet nå som prosjekteringsarbeidet er over 62 % sluttført. Det ble gjennom aktiviteten avdekket noe mangelfulle krav til støy og nødbelysning. Videre etterlyses det mer spesifikke krav til alarmsystemytelse for kontrollrom på innretningen. Den gjennomførte organisasjons- og bemanningsanalysen var ikke detaljert nok til å kunne gi nødvendig beslutningsstøtte for andre arbeidsmiljøanalyser, eksempelvis for prediksjon av støydoser for ulike arbeidstakergrupper. Det ble avdekket mangel på et formalisert system for arbeidstakermedvirkning (sluttbruker-medvirkning) i prosjektet. Det ble også avdekket behov for å etablere en bedre oversikt over identifiserte avvik fra etablerte prosjektkrav, interne- og myndighetskrav. De største arbeidsmiljøutfordringene i prosjektet er etter vårt skjønn knyttet til følgende forhold: a) Støy: Det forelå lite informasjon om forventet støynivå i ulike områder på innretningen. Det forelå ingen informasjon om forventet støyeksponering for ulike personellgrupper på innretningen. Støydata innhentet fra flere utstyrsleverandører har vist seg å være av varierende kvalitet. Videre har JSPL manglet informasjon om reelle oppholdstider for personell i de ulike områdene på innretningen for å kunne estimere støyeksponering for ulike grupper av personell. Hvorvidt de valgte løsningene i prosjektet er robuste med hensyn til å møte regelverkets krav til støy er usikkert. Til tross for at prosjektet gjennom kravdokumenter påpeker viktigheten av å oppnå gode støyforhold på innretningen registrerte vi at Prosafe så langt ikke hadde valgt å engasjere egen støyekspertise i sitt prosjektteam for å følge opp kontraktors arbeid på dette området. b) Vanskelig materialhåndtering fra pontonger, søyler og skrog opp til hoveddekksnivå: Foreslåtte løsninger for materialhåndtering er mer arbeidskrevende enn nødvendig.

3 3 Det vises blant annet til at heisene i søylene stopper under main-deck nivå. Det vises til rapportens kapittel om logistikk. Det vises til rapportens kap 5.1 for utdypende informasjon knyttet til identifiserte avvik og forbedringspunkter knyttet til prosjektets oppfølging av arbeidsmiljøforhold. 4.3 Logistikk Hovedinntrykket er at Prosafe har vært noe sent ute med filosofi og krav til materialhåndtering. Materialhåndteringsfilosofi dokumentet ble utarbeidet etter at layout var etablert og bygging startet. Materialhåndteringsfilosofien er også noe mangelfull ift. retningslinjene i Norsok standarden som er valgt som krav for prosjektet. Resultatet er at løsninger for materialhåndtering vil resultere i flere løfteoperasjoner enn nødvendig, samt at materialhåndtering vil bli mer arbeidskrevende med behov for mer personell enn nødvendig. 4.4 Beredskap I all hovedsak har Prosafe gjennomført og planlagt forventede studier og analyser på nåværende stadiet i prosjektet. I gjennomgangen av studiene og analysene ble det imidlertid sett at disse kunne vært mer dypgående, slik som vinteriseringstudiet. Det ble i vinteriseringstudiet ikke gjennomgått og foreslått organisatoriske og tekniske forhold og tiltak som vurderer kjente utfordringer med drift i kalde farvann. Et eksempel er innebygging av (tak over) mønstringsområder, evakueringsveier og utstyr brukt i forbindelse med evakuering og redning. Slike studier vurderer ofte utviklingen innen bransjen og beste tilgjengelige teknologi/praksis, samt tidligere gjennomførte studier gjort for andre felt og innretninger som er planlagt brukt i drift i forhold ned til -20 C, som er et designkriterium for byggingen av Safe Boreas. Tildekning av områder og utstyr vil også kunne redusere energibehovet i forbindelse med heat tracing. Et annet område som typisk kan være et problem i nordområdene er drenering både fra hazardous og non-hazardous dekk områder. Dette er heller ikke blitt vurdert i vinteriseringsrapporten for Safe Boreas. 5 Observasjoner Ptils observasjoner deles generelt i to kategorier: Avvik: Knyttes til de observasjonene hvor vi mener å påvise brudd på regelverket. Knyttes til observasjoner hvor vi ser mangler, men ikke har nok opplysninger til å kunne påvise brudd på regelverket. I dette tilsynet er Petroleumstilsynet inne i prosjektfasen for byggingen av Safe Boreas. Observasjonene i rapporten er dermed forhold som kan føre til avvik når innretningen kommer i drift på norsk sokkel, dersom det ikke gjøres endringer.

4 5.1 Generelt Manglende system for arbeidstakermedvirkning Avvik: Det manglet dokumenterte formelle retningslinjer og systemer for å sikre reell arbeidstakermedvirkning («end-user involvement») i prosjektets ulike aktiviteter. Hensikten med arbeidstakermedvirkning, er blant annet å bruke arbeidstakernes samlede kunnskap og erfaring for å sikre at saker blir tilstrekkelig belyst før det treffes beslutninger som angår helse, miljø og sikkerhet (HMS), og gi arbeidstakerne muligheten til å ha innflytelse på sin fremtidige arbeidsplass og arbeidssituasjon. Det kunne ikke vises til egne styrende dokumentet i prosjektet som klart beskrev hvem eller hvilke personer som var gitt fullmakt til å representere de fremtidige arbeidstakerne på Safe Boreas og hvordan Prosafe vil sikre at nødvendig arbeidstakermedvirkning finner sted i prosjektets ulike faser. Styrende dokumenter for arbeidstakermedvirkning bør klart beskrive arbeidstakerrepresentantenes oppgaver, rettigheter og ansvar, samt gjensidig krav til informasjonsutveksling, eks at arbeidstakernes representanter gjøres kjent med prosjektets HMS aktiviteter i god til før disse gjennomføres slik at arbeidstaker representanter kan nomineres til å kunne delta på slike. Krav til arbeidstakermedvirkning omfatter valg av tekniske løsninger så vel som utarbeidelse av driftsprosedyrer for bruk av fremtidig innretning. Det kunne ikke vises til at det var etablert tidfestede planer for arbeidstakermedvirkning. Slike planer bør vise aktuelle HMS-aktiviteter eller prosesser i prosjektet, der medvirkning skal skje, og vise hvem som er arbeidstakernes representant(er) i disse aktivitetene, tids- og møteplaner, hvilken fagkompetanse som er nødvendig hos representant for arbeidstakerne med mer. Det kunne ikke vises til at det forelå avtaler som ga arbeidstakers representant i Safe Boreas prosjektet muligheter til å trekke på annet personell i Prosafes driftsorganisasjon for å kunne delta på enkeltaktiviteter på vegne av de fremtidige arbeidstakerne på Safe Boreas. Prosjektet hadde ikke utarbeidet noen form for logg eller oversikt som viste grad av arbeidstakermedvirkning i prosjektet. Det ble opplyst at prosjektet hadde planer om å opprette et såkalt «midlertidig arbeidsmiljøutvalg» (interim AMU for Safe Boreas prosjektet) der ledere for Prosafes driftsorganisasjon, prosjektledelse fra Safe Boreas prosjektet og utvalgte verneombud (VO), prosjektets arbeidstaker representant(er) var tenkt å være medlemmer. Dette er en modell mange har benyttet for å bidra til reell arbeidstakermedvirkning og sikre en formell forankring av arbeidstakerrepresentantens arbeid opp mot fremtidig driftsorganisasjon for Safe Boreas prosjektet. Rammeforskriften 13 om tilrettelegging for arbeidstakermedvirkning.

5 5.1.2 Systemer for identifisering av avvik Prosjektet manglet status over identifiserte avvik, interne- og myndighetsavvik i egen virksomhet. 5 Alle aksjoner og anbefalinger fra ulike arbeidsmiljøstudier blir registrert i et «Action Tracing Register» som vedlikeholdes av Jurong. I dette registeret skal hver observasjon katagoriseres i en av følgende tre grupper: o Non-Conformance o Potential Non-Conformance o Recommendation De registrerte observasjonene i prosjektet var ikke blitt kategorisert i henhold til disse tre kategoriene. Prosjektet kunne således ikke fremvise en oversikt eller status over funn som representerte avvik mot egne eller myndighetskrav. En slik avviksoversikt vil være nødvendig å inneha e når innretningen senere skal søke om samsvars-uttalelse (SUT). Styringsforskriften 22 om avviksbehandling Designbasis for prosjektet Sentrale kravdokumenter som er nødvendige for å innarbeide regelverkets krav og intensjoner i prosjektets løsninger, var blitt utarbeidet svært sent av Prosafe i prosjektgjennomføringen. Det kan på nåværende tidspunkt i prosjektet (62 % ferdig design) vise seg utfordrende å få innarbeidet disse kravene i designet. Begrunnelse : Som eksempel vises det til følgende Prosafe dokumenter: o 55-Z-TA-1003 HSE Programme (issued for use rev 1, ) o 55-S-TA-005 Working Environment Strategy (issued for use rev1, ) o 55-S-RA-010 Material handling Philosophy (issued for use, rev 1, ) o 55-S-TA-011 Alarm an HMI Design Philosophy (issued for use, rev 1, ) o 55-S-RA-009 Organization & Manning and psychosocial study (issued for use rev 1, ) o 55-Z-TA-1006 Design and Construction Non-Conformance Procedure (utgitt rev ) o 55-S-FD-002 Prosafe Escape Evacuation and Rescue Philosophy, 7-Feb-13 o Alle de overnevnte Prosafe dokumentene er blitt revidert/endret siden første utgivelse. Disse dokumentene er basis for utarbeidelse av mer prosjektspesifikke krav- og designdokumenter hos JSL. Spesifikasjonene som ble lagt til grunn for de ulike innkjøpspakkene til prosjektet er dermed ikke nødvendigvis i tråd med prosjektets nåværende kravgrunnlag. o Som eksempel kan det vises til JSL dokumentet « S-RA , Working Environment Area Limits som stiller områdekrav til ulike kvantitative arbeidsmiljøfaktorer på innretningen. Dette dokumentet har vært under kontinuerlig endring siden første utgivelse, rev 1 datert Revisjon 2 datert av samme dokument var ikke blitt godkjent av Prosafe. Dokumentet tilfredsstiller på enkelte punkter ikke regelverkets krav, jf denne rapportens kap Rammeforskriften 23 om generelle krav til materiale og opplysninger Styringsforskriften 8 om interne krav

6 5.1.4 Involvering av offshore personell i studier og analyser Manglende involvering av offshore personell i studier og analyser. 6 Det kom frem under tilsynet at personell med operativ erfaring ikke var involvert i løsningene som blir planlagt og designet for materialhåndtering. Det samme ble funnet med hensyn på deltakelse i beredskaps- og evakueringsanalyser, der få personer med relevant erfaring fra offshore beredskapsorganisasjon deltok. Derimot var CRIOP analysen et godt eksempel på hvor det var god deltakelse av relevante fagfolk og brukergrupper, med opp til seks representanter fra offshore brukergruppe. Styringsforskriften Arbeidsmiljø Uklare krav til enkelte arbeidsmiljøforhold Avvik: Prosjektet hadde ikke innarbeidet tilstrekkelige spesifikke krav til ulike arbeidsmiljøforhold for å ivareta overordnede krav i regelverket. a) Hovedlasteområdet MD-007 var tildelt en områdestøygrense = 80 db(a). Regelverket stiller krav om en maksimal støygrense på 75 db(a) for et slikt område for å sikre klar og tydelig kommunikasjon mellom kranfører og dekksmannskap i forbindelse med løfteoperasjoner. Bruken av 80dB(A) grense tillates kun for lasteområder plassert inne i prosessmoduler (høy støyområder). b) Mange rom på innretningen var tildelt en områdestøygrense på 110 db(a), jf prosjektets WEAL dokument rev1 og rev 2, uten at det forelå noen nærmere begrunnelse for hvorvidt rommene ville tilfredsstille betingelsene listet i NORSOK S- 002 pkt , pkt og pkt for bruk av en slik støygrense. Prosjektets tildeling av såpass mange rom med en 110dB(A) støyområdegrense må dokumenteres bedre opp mot betingelsene gitt i NORSOK S-002 standarden. Slike høystøyrom vil kunne bidra signifikant til personellets støyeksponering og gjøre det vanskelig for prosjektet å nå regelverkets krav om en maksimal støydose Lex,12t <= 83dB(A). c) Det fremgikk ikke eksplisitt av prosjektets kravdokumenter at det skulle vurderes risikoreduserende tiltak dersom ekvivalent støyeksponering over et arbeidsskift (Lex,12t) for støyutsatte personellgrupper overstiger 80 db(a) eller når arbeidstakere utsettes for toppverdi av lydtrykksnivå, LpC,peak >= 130 db(c), jf aktivitetsforskriften 38 om støy. Risikovurderinger skal i henhold til styringsforskriften 18 gjennomføres for å vurdere risikoen knyttet til høye støyverdier i enkeltområder og støyeksponering for ulike personellgrupper. Hvilke forhold som skulle vurderes ved valg av støyreduksjonstiltak var ikke beskrevet. d) NORSOK S-002 pkt stiller krav om at støydataark (noise data sheets) med tilhørende støykrav (noise level limits) skal innarbeides som del av anbudsdokumentasjonen til leverandører av potensielt støyende utstyr, jf også NORSOK S-002 annex F. Videre fremgår det fra NORSOK S-002 pkt at utstyrsleverandørene skal levere tilbake garanterte støyverdier for sitt utstyr og beskrive testrutinene for verifisering av garanterte støyverdier, slik at disse støydataene kan innarbeides i prosjektets støyestimerings-kalkulasjoner. Under vårt tilsyn fremkom det at støydata som var overlevert en rekke ustyrsleverandører inneholdt uklare krav til støy. Det fremgikk ikke klart om kravet skulle være «Sound Power Level (SWL), Sound Pressure Level (SPL)at 1 m distance free field condition or Sound Pressure level at operators position free field condition». Videre fremkom det at garanterte støydata fra en rekke av leverandørene var beheftet med samme

7 7 svakheter. Måleusikkerheten ved de garanterte støydata fra leverandør skal spesifiseres og oppgis, ref NORSOK S-005, annex B1. Forholdene nevnt ovenfor skaper usikkerhets med hensyn til hvilket støynivå som kan forventes fra innkjøpte utstyrspakker. Dette skaper problemer med å kalkulere forventede støyverdier i ulike områder på innretningen. e) Prosjektet har ikke etablert spesifikke krav til nødbelysning i ulike områder på innretningen for å kunne ivareta nødvendige beredskapsfunksjoner ved ulike fare og ulykkessituasjoner, jf anbefalt norm EN 1838 for å etablere krav til «high risk task area lighting». f) Det var ikke etablert spesifikke målbare krav til alarmsystemytelse og ytelser med hensyn til øvrig informasjonspresentasjon i kontrollrommet, jf for eksempel regelverkets retningslinje YA-711 «Principles for alarm system design» kap 2.2 punkt 7. Det vises til prosjektets WEAL dokument, rev 2 av og gjennomgang av mottatte prosjektdokumenter, se rapportens kap 8. Gjennomgang av enkelte anbudsspesifikasjoner og dokumenter fra utstyrsleverandører, eks for diverse sentrifugalpumper levert fra Pacific Engineering & Services Pte Ltd og samtaler med prosjektpersonell bekreftet at kvaliteten med hensyn til spesifiserte og leverte støydata var av varierende kvalitet. Styringsforskriftens 8 om interne krav Styringsforskriften 18 om arbeidsmiljøanalyser Innretningsforskriften 21 om menneske-maskin-grensesnitt og informasjonspresentasjon. Innretningsforskriften 23 om støy og akustikk Innretningsforskriften 38 om nødkraft og nødbelysning Aktivitetsforskriften 40 om støy

8 5.2.2 Støyeksponeringsprediksjoner for grupper av personell Avvik: Prosjektet hadde ikke utarbeidet konkrete planer for gjennomføring av støyeksponeringsprediksjoner for å vurdere støyeksponeringen hos ulike personellgrupper. 8 JSPL sitt arbeidsmiljøprogram stilte ikke eksplisitt krav til gjennomføring av støyeksponeringsprediksjoner/kalkulasjoner for støyutsatte arbeidstakergrupper i tråd med anbefalinger gitt i NORSOK S-002, jf annex H «Procedure for Noise Control» og som spesifisert i Prosafe sin Working Environment Strategy, kap 6.3. Støyeksponerings prediksjoner er et verktøy for å identifisere de viktigste områdene og aktivitetene som bidrar til støyeksponering for ulike personellgrupper. Basert på disse prediksjonene skal en kunne prioritere områder/aktiviteter med behov for støyreduksjonstiltak, for å kunne redusere støyeksponeringen mest mulig og møte regelverkets krav til maksimal støydose for personell over et arbeidsskift. Det bemerkes også at det i veiledningen til innretningsforskriften 23, første ledd, fremkommer følgende: «ved planlegging av innretninger bør det tas hensyn til at bruk av hørselvern ikke en måte å oppfylle krav til støy på, jf aktivitetsforskriften 38 om støy og 42 om personlig verneutstyr». Det fremkom at prosjektets organisasjon og bemanningsanalyse (input fra Prosafe) ikke inneholdt nok informasjon til å kunne benyttes som underlag for estimering av realistiske støydoser for ulike personellgrupper, se eget rapport punkt nedenfor. Styringsforskriften 19 om analyse av arbeidsmiljøet. Innretningsforskriften 23 om støy og akustikk Aktivitetsforskriften 38 om støy Fastsettelse av nødbelysningsbehov Avvik: Det forelå ikke konkrete planer for utføring av studier eller analyser for å fastsette behov for nødbelysning i ulike områder på innretningen. Slike analyser bidrar til å sikre tilstrekkelig belysning for å ivareta nødvendige beredskapsfunksjoner ved ulike fare- og ulykkessituasjoner. JSPL sitt arbeidsmiljøprogram stilte ikke eksplisitte krav til gjennomføring av studier for fastsettelse av nødbelysningsbehov, jf anbefalt norm EN Eksempelvis er slike analyser nødvendige for å etablere krav til «high risk task area lighting, jf denne rapportens pkt Fra Norsok S-00,1 kap fremkommer følgende: «In rooms which require manning in Emergency situations the emergency light levels shall be defined through Working Environment studies Prosjektets WEAL dokument inneholdt ikke nivå for high risk task area lighting for aktuelle områder. Eksempler på områder som manglet krav til nødbelysning var: - Brannstasjoner - Heissjakter - Heismaskinrom - MOB stasjon Styringsforskriftens 11 om beslutningsunderlag og beslutningskriterier Styringsforskriften 18 om analyse av arbeidsmiljøet. Innretningsforskriften 38 om nødkraft og nødbelysning

9 5.2.4 Organisasjons og bemanningsstudie Avvik: Foreliggende organisasjons- og bemanningsstudie i prosjektet inneholder ikke tilstrekkelig detaljerte data for å kunne fungere som beslutningsunderlag for andre arbeidsmiljøstudier i prosjektet. Prosjektets «Organisation, manning and psychosocial study Safe Boreas» møter ikke anbefalingene i NORSOK S-002 pkt med hensyn til innhold. Det etterlyses særlig data relatert til distribusjon av arbeidstimer for de ulike personellgruppene i hvert område (WEAC-område) på innretningen med tilstrekkelig opplysninger om frekvenser, varighet av ulike oppgaver som skal utføres i området. Ovennevnte type data trengs som input til valg av design og for utførelse av ulike HMS og arbeidsmiljøstudier. Dette er nødvendig for gjennomføring av kvantitative risikoanalyser, støyeksponeringsprediksjoner, atkomst og materialhåndteringsanalyser, ergonomiske analyser, kjemisk helserisikovurderinger, kaldt klima eksponerings-studier mv. Styringsforskriftens 11 om beslutningsunderlag og beslutningskriterier Styringsforskriftens 18 om analyse av arbeidsmiljøet Støy-sluse til Engine Control Room Egen støysluse til maskinkontrollrommet (Engine Contol Room) fra korridoren utenfor var ikke innarbeidet som en del av designet. Av NORSOK S-002 pkt fremkommer følgende: «Access to control-rooms offices, laboritories etc from noisy areas should be via corridoors or buffer zones in which the noise levels do not exceed the quiet rooms noise level by more than 5 db(a) Engine Contol Room har områdestøygrense 60 db(a). Støynivået i korridoren utenfor kontrollrommet vil med stor sannsynlighet overstige 65 db(a). En støysluse mellom korridor og maskinkontrollrommet vil føre til mindre støy og bedre kommunikasjonsforhold i rommet. En vil da kunne unngå sjenerende støyimpulser når personell entrer og forlater kontrollrommet. Innretningsforskriften 23 om støy og akustikk 9

10 5.3 Logistikk Materialhåndteringsfilosofi 10 Prosjektets materialhåndteringsfilosofi dokumenter var mangelfulle som overordnet kravgrunnlag for valg av design. Dokumentene tilfredsstilte ikke fullt ut anbefalingene i Norsok R-002, vedlegg B, kap. B.5, som er standard spesifisert for materialhåndtering i Safe Boreas prosjektet. Materialhåndteringsfilosofien skal dekke alle forhold innen materialhåndtering om bord på innretningen, som daglig logistikk, catering, vedlikehold og lignende. I tillegg har dokumentene blitt etablert sent i prosjektet, etter at design og bygging av innretningen er kommet godt i gang. Dette har resultert i løsninger for materialhåndtering som gir flere løfteoperasjoner enn nødvendig, samt at materialhåndtering vil bli mer arbeidskrevende med behov for mer personell enn nødvendig. Rammeforskriften 23 om generelle krav til materiale og opplysninger. Styringsforskriften 8 om interne krav Innretningsforskriften (IF) 13 om materialhåndtering og transportveier, atkomst og evakueringsveier, jf. Norsok R-002 om Lifting Equipment, vedlegg B Babord bunker slangestasjon Slangestasjon var ikke innen rekkevidde for kran. Slangene på bunker slangestatsjoner betjenes av offshore kranene og det ble under gjennomgang av tegninger og 3-D modellen avdekket at babord slangestasjon var planlagt lokalisert nærme kranpidestallen og ligger utenfor kranens rekkevidde. Dette kan medføre at slangestasjonen ikke kan brukes. Det ble etter denne observasjonen diskutert nødvendigheten av slangestasjon på babord side og hvorvidt innretningen kan greie seg med den ene slangestasjonen på styrbord side. Prosafe og prosjektet hadde ikke på tidspunktet for tilsynet vurdert konsekvensen av å fjerne babord slangestasjon, ettersom Safe Boreas er en innretning som har som funksjon å betjene innretninger som ligger i en fast posisjon og som dermed kan gjøre bruk av styrbord slangestasjon vanskelig. Videre kan vær og vindretning medføre begrensninger for å bunkre hvis det kun er en slangestasjon på innretningen. Aktivitetsforskriften 92 om løfteoperasjoner jf. Norsok R-003 om sikker bruk av løfteutstyr Materialhåndtering i pongtonger, skafter og skrog Mangelfull tilrettelegging for materialhåndtering i pongtonger, skafter, skrog og topside skrog.

11 Materialhåndteringsfilosofiene for Safe Boreas, både Prosafe Offshore og JSL, spesifiserer Norsok R-002 «Lifting Equipment», utgave 2, med vedlegg B om materialhåndtering som standard for materialhåndtering. Standarden har som et grunnprinsipp at innretninger skal designes slik at antall løfteoperasjoner minimaliseres og har tilstrekkelig med lagerdekk, lastedekk og transportruter for sikker og effektiv operasjon av innretningen. Verifikasjon av prosjektets planlagte materialhåndtering, med bruk av prosjektets 3-D modell for Safe Boreas, avdekket forhold som vil være til hinder for å oppnå en sikker og effektiv materialhåndtering. Det er valgt løsninger som er uhensiktsmessige, arbeidskrevende og som vil gi unødvendig mange løfteoperasjoner. Eksempel på dette er: 11 Materialhåndtering fra pontonger, skafter og nedre dekk opp til hoveddekk hvor lagerdekk og lastdekk for offshorekranen er lokalisert. I tillegg er maskinrom, mekanisk verksted og hovedlager for reservedeler og forbruksmateriell lokalisert på nedre dekk. Materialhåndtering i disse områdene er planlagt med: - Heis i to av skaftene som skal betjene hver sin pontong, men heissjaktene går kun fra bunn av pontong og opp til nedre dekksnivå i overbygget (topside) og ikke opp til hoveddekk. - Materialhåndtering fra heis på nedre dekk og opp til hoveddekk må foregå gjennom korridorer bort til en sjakt som går opp til hoveddekk. - Landingsdekk for last som håndteres av offshorekranen er lokalisert på hoveddekk. - All materialhåndtering til og fra nedre dekk og hoveddekk må løftes gjennom sjakt. - Sjakt mellom nedre dekk og hoveddekk er ikke utstyrt med heis, men med hydraulisk kran som er montert på hoveddekk. Eksempelvis er: - Bruk av hydraulisk kran arbeidskrevende og medfører flere arbeidsoperasjoner i forhold til løsning med heis. Eksempelvis, men ikke nødvendigvis begrenset til: - Klargjøring av kran før bruk inkl. førbrukssjekk - Bruk av lastbærere hvor last må lastes inn og ut av lastbærer. Dette vil kreve både egnet utstyr og personell resurser - Sertifisert personell må operere kranen - Kvalifisert signalgiver og flaggmann må være involvert i kran/løfteoperasjonen Det ble under tilsynet opplyst at prosjektet har vurdert at det vil være minimalt med materialhåndtering mellom hoveddekk og nedre dekk og at det vil være få løfteoperasjoner gjennom sjakten. Imidlertid er det er Ptils erfaring at mengden av tungt utstyr og materiell, både til og fra hoved materiallager, verksted, maskinrom og ned i skafter og pontonger, er stor og ofte foregår kontinuerlig. Innretningsforskriften (IF) 13 om materialhåndtering og transportveier, atkomst og evakueringsveier, jf. Norsok R-002 om Lifting Equipment, vedlegg B. Innretningsforskriften (IF) 20 om ergonomisk utforming, jf. Norsok S-002N kap om heiser Aktivitetsforskriften (AF) 92 om løfteoperasjoner, jf. Norsok R-003N, sikker bruk av løfteutstyr, kap

12 5.3.4 Løftesjakter Tilrettelegging av sjakter for løfting med kran. Det ble under tilsynet opplyst at det planlegges løftesjakter blant annet ned i skaftene for løfting av de største komponentene med bruk av kran/vinsj. Det var Ptils forståelse at prosjektet ikke på tidspunktet for tilsynet hadde klarlagt utforming av sjaktene, spesielt med tanke på at løftesjakter bør utformes for sikre løfteoperasjoner uten utstikkende konstruksjoner som lasten kan hekte seg fast i. Innretningsforskriften 13 om materialhåndtering og transportveier, atkomst og evakueringsveier,jf. Norsok R-002 om Lifting Equipment, vedlegg B, kap. B Tilrettelegging av laste- og lager-dekk Manglende krav som omfatter tilrettelegging av lager- og laste-dekk. Gjennomgang av materialhåndteringsfilosofiene fra Prosafe og JBL inneholder ingen krav om utforming og tilrettelegging av lager- og lasteområder for sikker bruk av offshorekranene. Eksempler på dette omfatter blant annet krav til, og omfang av, bumpere, guidestruktur og beskyttelsesstruktur som er spesielt viktig for håndtering av last med offshorekranene. Aktivitetsforskriften 92 om løfteoperasjoner, jf. Norsok R-003N om sikker bruk av løfteutstyr. Innretningsforskriften 13 om materialhåndtering og transportveier, atkomst og evakueringsveier, jf. Norsok S-002N om arbeidsmiljø Helikopterdekk Mangelfull materialhåndtering og bagasjehåndtering til og fra helikopterdekk Det er planlagt for personellheis i boligkvarter hvor heissjakt går opp til 4 etasje hvor skylobby er lokalisert. Heissjakten går ikke opp til 5. dekk som ligger på nivå med helikopterdekket. Imidlertid er bagasjehåndtering mellom skylobby og helikopterdekk, planlagt med at personell selv bærer bagasjen opp og ned det ene dekksnivået. Erfaringer fra nyere innretninger er at det bygges heis helt opp til dekksnivået for helikopterdekket for å muliggjøre materialhåndtering og bagasjehåndtering direkte mellom skylobby og helikopterdekket. Dette er spesielt aktuelt for store innretninger med mye personell for å oppnå en sikker og effektiv materialhåndtering. Det var heller ikke planlagt for materialhåndtering av tungt materiell på helikopterdekket som skal transporteres med helikopter Innretningsforskriften 13 om materialhåndtering og transportveier, atkomst og evakueringsveier, jf. Norsok S-002N om arbeidsmiljø og Norsok C-002 om Architectural components and equipment. 12

13 5.4 Beredskap Beskyttelse av evakueringsveier, m.m. Manglende beskyttelse av evakueringsveier, dører og utganger rundt normalt bemannede rom i inneområdene. Det ble i gjennomgang av dokumentasjon funnet at det ikke var planlagt for tilstrekkelig beskyttelse av evakueringsveier, dører og utganger rundt normalt bemannede rom i boligkvarteret. Alternativ til sistnevnte er å sikre inventar og løst utstyr, slik at det tåler krengning uten å forflytte seg. Dette er spesielt viktig i områder som er planlagt brukt til mønstring av personell. Rammeforskriften 3 om bruk av maritimt regelverk på flyttbare innretninger, jf. Sdir 2318 boligforskriften 15, punkt 8 og byggeforskriften 856/87 6, punkt Filosofi og krav satt til skilting og merking Det fantes ikke en filosofi for merking og skilting. Det var ikke etablert en strategi eller filosofi for merking og skilting av evakueringsveier eller gjort andre tiltak for å sikre at kravene i Sjøfartsdirektoratets forskrift 853/07 (redningsforskriften) 19 inkludert ytelseskrav i forbindelse med evakuering, blir innfridd. Skilt og merking skal til sammen tilrettelegge for rask og effektiv evakuering i samsvar med aktivitetsforskriften 77 d). Regelverkskravet er funksjonelt utformet og det finnes ingen standard som beskriver i detalj hvordan skiltingen og merkingen bør være. Det er derfor viktig at de som utfører denne jobben vet hva som forventes og at kravene satt av Prosafe er tydelige, for å oppnå godt synlig og lett forståelig merking og skilting, jamfør redningsforskriften 19. Merking og skilting av evakueringsveier er en barriere i henhold til styringsforskriften 5. Denne paragrafen krever at den ansvarlige fastsetter strategier og prinsipper som legges til grunn for utformingen av barrierer. Rammeforskriften 3 om bruk av maritimt regelverk på flyttbare innretninger, jf. Sdir 853/07 forskrift om evakuerings- og redningsredskaper på flyttbare innretninger (redningsforskriften) 19 og styringsforskriften Ytelseskrav brukt i analyser og studier Det er ikke tatt hensyn til ytelseskrav brukt på norsk sokkel innen beredskap i analyser og studier. For at analyser og studier skal kunne være med å gi det nødvendige beslutningsgrunnlaget for valg av design og utstyr relevant for beredskap om bord på Safe Boreas, så bør relevante kravfor norsk sokkel benyttes. Den konseptuelle evakueringsanalysen har dekket dette til en viss grad, men disse kravene er ikke overført også til beredskapsanalysene og andre studier. Et eksempel er at lugardørene er utformet med lås, men uten sparkepanel. Dette er ikke i samsvar med Sjøfartsdirektoratets 2318/86 (boligforskriften) 8, punkt 4, siste setning som sier at "dører til soverom skal være utstyrt med sparkepanel eller være ulåsbare". I tillegg vil det også kunne påvirke i hvilken grad boligsøkelaget vil kunne møte sine ytelseskrav for søk i boligkvarteret i en beredskapssituasjon. 13

14 Styringsforskriften Andre kommentarer 6.1 Bruk av støyekspertise i Prosafes prosjektorganisasjon Vi merket oss at Prosafe ikke hadde egen støyekspertise som del av sin prosjektorganisasjon. Hvorvidt Prosafe vil inngå avtale med et eget selskap med støy og akustikk kompetanse for å verifisere og følge opp kontraktors arbeid er ukjent for oss. Da dette er en boliginnretning med krav til gode restitusjonsforhold for personell som ellers utsettes for høye støydoser i løpet av en arbeidsdag blir det viktig at prosjektet fører nøye kontroll med prosjektets støyoppfølgingsarbeid. 6.2 CRIOP analysis Design-phase Vi registrerte at en rekke forhold i utført CRIOP analyse for design-fasen var avmerket med kryss i YES- rubrikken uten at det forelå dokumentasjon som tilsa at forholdet tilfredsstilte eller kom til å tilfredsstille gjeldende krav. Det vises til CRIOP rapport kap tabell 2.1 med forklaring på hvordan avkryssing i YES, NO og N/A skal forstås. Denne avkryssingspraksis avviker fra det som er normalt å se. Dette betyr at foretatt gjennomgang på en rekke punkter avkrysset med YES, jf spesielt sjekkliste nr 3 ikke kan benyttes som verifikasjon, på at foreliggende design og løsninger vil ivareta regelverkets krav. CRIOP er et verifikasjons- og validerings (V&V) verktøy. Analysen er ikke et designverktøy, til dette formålet refererer regelverket til ISO standardene, jf NORSOK S-002 pkt Bruk av ren Tørt Bygg filosofi ved konstruksjon av Safe Boreas For å møte krav til god luftkvalitet i boligkvarteret anbefales det i NORSOK C-001 standarden, jf kap 12, at prinsippene i Rent Tørt Bygg (RTB) filosofien, jf RTB Håndboken fra Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) blir fulgt gjennom alle faser av konstruksjonsarbeidet helt frem til overlevering til Prosafes driftsorganisasjon. Minimum bør en rengjøringskvalitet = 4 oppnås i samsvar med NS-INSTA 800 standarden. Det var usikkert hvorvidt RTB filosofien ville bli anvendt under konstruksjon av Safe Boreas. 6.4 Oppdatering av arbeidsmiljøprogrammer Fra NORSOK S-002 pkt fremkommer det at et arbeidsmiljøprogram skal være etablert for hver fase. Prosafes nåværende HMS program og JSPLs arbeidsmiljøprogram inneholdt få spesifikke opplysninger om aktiviteter som skulle gjennomføres som del av «follow-up engineering» og konstruksjonsfasen. Programmene omtaler ikke aktuelle inspeksjons- og oppfølgingsverktøy som tenkes benyttet under konstruksjon og mekanisk ferdigstillelse av innretningen, og hvordan sluttbrukermedvirkning tenkes ivaretatt under disse aktivitetene for å verifisere og validere de valgte løsningene, samt for å komplettere og ferdigstille tidligere arbeidsmiljøstudier knyttet til støy, kjemikalier, HMI forhold i kontrollrom mv. 6.5 Ergonomisk forbedring av seng i lugar Det ble under tilsynet diskutert å gjøre designforbedringer av sengeutformingen i form av en sokkel/ innsparing en forfots lengde innunder sengene. Dette er en enkel ergonomisk forbedring som betyr mye for forpleiningspersonell fordi de kommer litt nærmere sengen og kan støtte leggene mot sengen ved skifte av lintøy. 6.6 Tilrettelegging for åpning/ lukking av luker Det kommer ikke klart frem i materialhåndteringsfilosofiene hvordan luker over sjakter til bruk for materialhåndtering opp og ned i overbygg og skrog skal utformes. Det ble diskutert under tilsynet og Ptils fortolking av regelverket er at luker som er i regelmessig bruk skal utstyres med hengsler og egnet system for åpning og lukking. Offhorekranene anses ikke som egnet til dette formålet. Jamfør Norsok R-002, vedlegg B, kap. B Utsettingsarrangement for Mann Over Bord (MOB) båt

15 15 Davit for utsetting av MOB båt er ikke bestilt i samsvar med krav i Norsok R-002, vedlegg A. Det er per i dag ikke krav til dette gjennom HMS-regelverket i petroleumsnæringen, men det kan bli i fremtiden. Det ble under tilsynet diskutert bruk av davit versus offshorekraner for å sette ut og heise opp MOB båten. Tilbakemeldinger fra bransjen i tilsynssammenheng er at det kan være hensiktsmessig å bruke kranene istedenfor dedikert MOB-båt davit. Det kan ifølge våre erfaringer gi en sikrere og mer fleksibel løsning i forhold til vind og bølger, spesielt når MOB båten skal heises tilbake på innretningen. 6.8 Offshorekranene Krandokumentasjon ble delvis gjennomgått, men det var ikke beskrivelse av nødkjøringssystem for kranene og hvordan disse skal opereres. Det er imidlertid Ptils erfaring at disse systemene er tungvinte å operere og at det tar lang tid å aktivere systemene. Det kan nevnes at for faste innretninger er det innført skjerpede krav til maksimal tid for aktivering av nødkjøring etter at kranen har stoppet til nødkjøringssystemet er aktivert. I Norsok R-002 anbefaler maksimal tid for aktivering til 1 minutt, jamfør Norsok R-002, vedlegg G, kap. G Sertifisering av løfteinnretninger og løfteutstyr Det er Ptils erfaring at sertifisering og sluttkontroll av kraner, løfteinnretninger og løfteutstyr er omfattende og ofte tidkrevende og at dette kan forårsake forsinkelser i sluttfasen. Anbefalt norm om førstegangskontroll av løfteinnretninger er NORSOK R-003, rev. 2 vedlegg H som beskriver krav til at løfteinnretninger skal verifiseres mot gjeldende forskriftskrav. Rapport etter en slik verifikasjon skal inneholde beskrivelse av alle avvik mot gjeldende forskrifter og standarder som er lagt til grunn for design og bygging, samt avvik og begrensninger i bruk av løfteinnretningen Forberedelse til operasjon Det er Ptils erfaring at det tidlig i prosjektet er nyttig å gjøre forberedelser for operasjon av løfteutstyr i samsvar med regelverkets anbefalte norm NORSOK R-003 om Sikker bruk av løfteutstyr og Vedlegg C om Krav til lokale prosedyrer. I følge denne standarden skal det utarbeides innretningsspesifikke prosedyrer som dekker en rekke områder som materialhåndteringsplan, forbudssoner for løfting (kranbegrensningskart) og lignende. Forberedelse for operasjon og utarbeidelse av lokale prosedyrer vil også være nyttig for å identifisere, implementere og møte kravene i regelverket under design og byggeprosessen Tilsynsplan for prosjektet Det ble gjennomført "mini-audits" og styringskomité-tilsyn, men disse ble gjennomført på en ad-hoc basis. Det var ikke en systematikk rundt eksterne og interne tilsyn av milepæler i prosjektet, for å sikre seg at alle de nødvendige delene av prosjektet blir vurdert tilstrekkelig. 7 Deltakere fra Petroleumstilsynet Jan Erik Jensen, fagområde beredskap (oppgaveleder) Reidar Sune, fagområde logistikk Trond S Eskedal, fagområde arbeidsmiljø Brit Gullesen, fagområde arbeidsmiljø 8 Dokumenter Følgende dokumenter ble benyttet under planlegging og gjennomføringen av aktiviteten: 55-S-FD S-FD S-TA S-RA S-RA S-RA S-RA-011 Prosafe Escape Evacuation and Rescue Philosophy, 7-Feb-13 Philosophy Control Room, 30-Jan-13. Plan-Working Environment Strategy, 1-Nov-12 Report - Organisational & Manning and Psychososial Study, rev 3 8-Mar-13 Report- Coarse Function and Task Analysis, 4-Jan-13 Philosophy Material Handling Philosophy, 7-Feb-13 Philosophy Alarm and HMI design

16 55-Z-TA-1001 Plan- Project Execution Plan, 7-Feb Z-TA-1003 HSE Programme, 1-Mar Z-TA-1004 Procedure - Coordination Procedure, 1-Mar Z-TA-1005 Procedure NSFI Compliance Matrix, 23-May Z-TA-1006 Procedure Design & Construction Non-Conformance, 7-Feb S-TA-010 Material Handling Philosophy, rev 2, 16 JSPL documenter S-FH Winterizasion Philosophy, 31-Okt S- KX Compliance Procedure, 31-Jun S-RA Experience Transfer Report, 31 okt S-RA HSE Program, 31-Okt S-RA Safety Strategy, 31-Des S-RA Working Environment Area Limits, rev Apr S-RA Working Environment Program, 31-Okt S-RA Working Environment Impact assessment Report, 31-Des S-RA Working Environment Means of Access Analysis, 15-Mar S-RA CRIOP Analysis- Design Phase, rev A, 23-Feb PTO4-M-008 Proposal to owner for centrifugal pumps, 24-okt VCD4-M-008-PES-DS-001 Scope of supply, centrifugal pumps 8-Feb VCD4- M-008-PES-FT-001, FAT procedure, 8-Feb-13 - Predicted noise level, spread sheet S-RA Offshore crane Hazid V-FH , Material Handling Philosophy V-KT , Material Handling plan S-RS Evacuation Analysis, 31-Des S-RS Emergency Preparedness Analysis Consept Phase, 31-Des-12 Drawings G-XA , General arrangement, 5 th deck G-XA , General arrangement, aft view G-XA , General arrangement, front view G-XA , General arrangement, side view G-XA , General arrangement, pontoon, 1500 ABL G-XA , General arrangement, columns G-XA , General arrangement, main deck ABL G-XA , General arrangement, 1 st deck accommodation ABL G-XA , General arrangement, 2 nd deck accommodation ABL G-XA , General arrangement, 3 rd deck accommodation ABL G-XA , General arrangement, 4 th deck accommodation ABL. Vedlegg A Oversikt over intervjuet personell.