Fredrikke. Feminist og sanitetskvinne. Gravid: Syk eller frisk? Heidi Nordby Lunde: 20 år i omtankens tjeneste. 20.

Transkript

1 Fredrikke Norske kvinners Sanitetsforening nr. 3 I juni 2012 I 97. årgang løp mot vold Gravid: Syk eller frisk? 20 år i omtankens tjeneste Heidi Nordby Lunde: Feminist og sanitetskvinne

2 Den uvurderlige frivilligheten 012 Dugnad er antakelig det «norskeste» ord av alle. Dere som er frivillige er med i en enorm nasjonal dugnad som er avgjørende for at samfunnet skal fungere. Frivilliges engasjement, samfunnsdeltakelse og innflytelse er av stor samfunnsmessig verdi, og har spilt en betydelig rolle i utviklingen av demokratiet og det norske velferdssamfunnet. Gjennom historien har N.K.S. og andre frivillige organisasjoner vært pionerer ved å avdekke mangler i samfunnet og etablere tilbud som senere er blitt en del av det offentliges ansvar. Slik arbeider fortsatt Norske Kvinners Sanitetsforening! Sanitetskvinnene er til for andre, og vi vurderer kontinuerlig behovene for en ekstra innsats innen helse- og sosialområdet. Ikke minst holder vi øye med betingelsene for kvinners helse og livsvilkår. Der vi ser at det offentlige tilbudet ikke strekker til, setter vi inn støtet. Den enorme innsatsen dere gjør lokalt, nasjonalt og internasjonalt er uvurderlig. Å være del av en frivillig organisasjon handler selvsagt om muligheten til å gjøre en forskjell om å føle at man er til nytte. Men andre viktige sider ved engasjementet er den gode følelsen av å løfte i fellesskap, det å få nye venner og utvide sitt nettverk. Våre formødre i N.K.S. så tidlig fellesskapets verdi, og etablerte en rekke arrangementer gjennom året som bidrar til å samle hele sanitets-norge til ett rike. Vi har fastelavnstradisjoner vinterstid og maiblomstsalg når bjørka spretter, og hver høst har vi Sanitetens uke der organisasjonens arbeid settes i fokus over hele landet. Alt dette er aktiviteter som bidrar til fellesskap og virkelyst, og som vi kan takke tidligere sanitetskvinner for. Verdien av å stå sammen kan ikke undervurderes. Derfor har N.K.S. også utviklet nye arenaer for å dyrke fellesskapet, å fokusere på de sakene vi jobber for og hvordan vi arbeider. N.K.S.-dagene som arrangeres i september er en ny arena hvor sanitetskvinner kommer sammen og får informasjon om de nasjonale sakene, inspirerer hverandre og deler erfaringer. Vi håper å se mange av dere på N.K.S.-dagene i høst klare for påfyll til å gjøre en videre innsats. Enn så lenge: Nyt sommeren! Anne-Karin Nygård GENERALSEKRETÆR 2 Fredrikke nr. 3 / 12 Fredrikke Utgiver Norske Kvinners Sanitetsforening Fredrikke kommer ut fem ganger i året og har et opplag på cirka eksemplarer. Bladet distribueres vederlagsfritt til medlemmer og personer som slutter opp om organisasjonen. Bladet Fredrikke er oppkalt etter N.K.S. grunnlegger, Fredrikke Marie Qvam. Ettertrykk tillatt, husk å oppgi kilde. Innsendt materiell vil ikke bli returnert. Redaksjonen er avsluttet 24. mai Redaktør Marianne J. Seip Telefon: e-post: fredrikke@sanitetskvinnene.no Materiellfrist nr september Design og presentasjon Metro Branding AS Trykk Aller Trykk AS Annonser Per Sletholt & Co. Telefon: Fax: E-post: per@pssport.no ISSN Forsidefoto Per-Åge Eriksen Svanemerket Aller Trykk AS, som trykker Fredrikke, er godkjent som svanemerket bedrift. Det innebærer at bladet oppfyller strenge krav til miljømerking av papir, trykkfarge og hele trykkprosessen. 6 Var «sprø» ble frisk Osteoporose rammer mange kvinner, men de får ikke diagnosen før etter et brudd. Trening, kalk og medisiner gjorde Gro Laukvik frisk. 12 Positiv «voldsbølge» I løpet av mai og juni har kvinner over hele landet løpt sammen mot vold under Spar Jentebølgen. 30 Gravid på jobben Mange kvinner opplever det som utfordrende å kombinere jobb og graviditet. Sanitetskvinne og feminist Blogger, feminist og Høyre-politiker Heidi Nordby Lunde skulle holde foredrag for sanitetskvinnene. Det endte med at hun ble medlem på flekken fra scenen. 16 INNHOLD Generalsekretærens hjørne 014 Organisasjonsleder 015 Smånytt 016 Osteoporose: Den tause kvinnesykdommen 010 Osteoporose: Var «sprø», ble frisk 012 Tok bølgen mot vold 016 Intervjuet: Heidi Nordby Lunde 020 Med musikk som verktøy prosent spiser ikke nok grønt 028 Kløverdamen: Grethe Skjærsvold 030 Ny kropp i gammel hverdag 034 Med hjertet på rette stedet 038 Organisasjonsnytt 043 Sanitetsnorge rundt

3 organisasjonsleder SMÅNYTT Skoledag + matpakke = SANT Sammen mot vold Den tradisjonelle matpakka har ikke gått av moten, det er konklusjonen i en fersk rapport av professor Lene Frost Andersen ved Universitetet i Oslo. Rapporten er basert på kunnskap som norske elever fra alle skoletrinn selv har hentet inn. Skolebarna ble i fjor høst engasjert som forskere på sine egne matpakker som en del av Forskningsrådets forskningskampanje i skolen, og det har gitt verdifull kunnskap om hva skolematen består av. De fleste skolebarna har med seg mat hjemmefra, og hele fire av fem spiser brødmat til skolemåltidet. Kjøttpålegg er mest populært, mens brunosten kommer langt ned på listen. I gjennomsnitt spiste 12 prosent grønnsaker til lunsj, mens tre av ti spiste frukt. KILDE: FORSKNINGsrådet Våren er ei fin tid med lysegrønne bjørker, grønt gress og spirende åkre. Det er årstida som gir håp om sommer med sol og varme til frosne sjeler etter en lang vinter. Det er også tida for fylkesårsmøter i Norske Kvinners Sanitetsforening. Møter med interessante foredrag og diskusjoner, spennende valg og nye bekjentskap. Vi får faglig påfyll og inspirasjon til å ta fatt på nye oppgaver. Våren og forsommeren er også tid for mosjonsløpet Spar Jentebølgen, et arrangement hvor N.K.S. er ideell samarbeidspartner. I år arrangeres det 30 løp rundt omkring i Norge. De fleste løpene foregår i sør, men for andre gang blir det arrangert Jentebølgeløp i Alta. Etter hvert blir det forhåpentligvis flere løp i nord også. Vi ønsker at alle skal stå sammen mot vold og har valgt dette som tema for årets løp. Norge er et av verdens beste land å leve i. Til tross for dette er vold mot kvinner et stort problem. Det ønsker vi å ta på alvor. Gjennom konferanser, åpne møter og arbeid på alle plan i organisasjonen setter vi fokus på dette viktige arbeidet. Vi har kvinnehelse som hovedsatsingsområde, og vi ønsker å være en betydelig aktør på dette området. På Landsmøtet i Stavanger i 2009 ble organisasjonens første Strategiske plan vedtatt. Arbeidet med ny plan er nå i gang, og den skal vedtas på Landsmøtet i Strategisk plan blir tema på informasjonsmøtene i fylkene til høsten. Min oppfordring blir: Møt opp på disse møtene, vis engasjement og ta ansvar. Jeg ønsker hver og en av dere en god sommer! Gunvor Kjølhamar 2. nestleder Parforholdet er den viktigste faktoren for din psykiske helse Hvis du er tilfreds i parforholdet er du også mindre utsatt for psykiske problemer, skal vi tro Den norske mor og barn-undersøkelsen. Lav tilfredshet i forholdet er en helt sentral risikofaktor for at både kvinner og menn kan oppleve angst og depresjon. Et godt parforhold kan derimot virke som en buffer mot belastninger som kroppslig sykdom, arbeidsløshet og lav inntekt. Mer oppsiktsvekkende viser resultatene at dersom du selv er misfornøyd med forholdet, men har en partner som er fornøyd, er du også bedre rustet til å takle belastninger. KILDE: folkehelseinstituttet.no Eldre har mer ro i nære relasjoner Folk i 70-årene er mindre utsatt for stress i nære relasjoner enn det folk i 40-årene er, det viser resultatene fra Helseundersøkelsen i Hordaland. Eldre rapporterer jevnt over om god helse og god livskvalitet. Mange føler tilknytning til andre på en måte som gir trygghet og tilfredshet, og har mindre sosialt stress enn de i 40-årene. Stipendiat i sosialpsykologi Mette Marthinussen Aanes mener dette kan ha sammenheng med at de eldre har kommet seg ut av en stressende livssituasjon, der de opplever mindre press utenfra. Mange i 40-årene opplever at det stilles mange krav. De skal lykkes i arbeidslivet, familielivet og i sosiale sammenhenger, samtidig er mange i en dobbeltrolle som omsorgsperson både for egne barn og sine foreldre. medlemsbladet for 50 år siden KILDE: FORSKNING.NO Landsmøtet 1962 i Tromsø: Det blir et landsmøte utenom det vanlige, idet det skal velges ny leder for denne, landets største humanitære kvinneorganisasjon. Det er på det rene at Ingeborg Dehli Jemtland trekker seg tilbake etter 10 års lederskap. Hun har fått utallige venner. Hun har vært etter våre sinn. Stillingen er krevende, for her skal man yde. Men mens man yder, får man ustanselig noe tilbake som ikke kan spesifiseres, ikke kan forklares i ord alene, men som man føler desto sterkere. Samhørigheten har alltid vært sterk innenfor Norske Kvinners Sanitetsforening. JUNI 1962 Pollennivået øker år for år Er du en av de mange som går rundt med rennende øyne og kløende nese når løvet spretter? Da har forskere dårlige nyheter til deg, de frykter nemlig at pollenallergikere vil bli enda mer plaget i framtiden. I følge nye analyser, som har tatt for seg data fra 13 europeiske land, øker pollennivåene fra planter og trær. Økningen er mest markant i byene der pollennivået har økt med tre prosent hvert år, mens økningen er på omtrent én prosent i mer landlige strøk. Den store forskjellen på by og land har sammenheng med at byene er varmere, tørrere og mer forurenset. Kilde: Landbruks- og matdepartementet 4 Fredrikke nr. 3 / 12 Fredrikke nr. 3 / 12 5

4 tema osteoporose Den tause kvinnesykdommen Så mange som nordmenn kan ha beinskjørhet, men bare personer fikk medisiner mot dette i Har du høyt blodtrykk forebygges et hjerteinfarkt med medisiner på blå resept, men har du beinskjørhet må du først brekke noe før du får bruddforebyggende behandling på blå resept, sier cand. pharm Helene Margrethe Devold. Tekst og foto: beate framdal Devold var ferdig utdannet farmasøyt i 2007, og det var ikke meningen at hun skulle rett på å ta en doktorgrad. Men så dukket det opp et prosjekt som handlet om bruk av legemidler mot osteoporose i Norge. Nordmenn ligger i verdenstoppen når det gjelder forekomst av osteoporose og osteoporotiske brudd. Siden Norge er «verdensmester» i osteoporotiske brudd, var det noen som hadde lyst til å finne ut hvordan man egentlig ligger an her til lands når det gjelder bruk av legemidler mot osteoporose. Fra andre land visste man at bruken av legemidler mot osteoporose er lav i forhold til det man mener kan være det reelle behovet. Det jeg likte med doktorgradsarbeidet var at det var en legemiddelepidemiologisk* studie. Håpet var derfor at det skulle komme noe konkret ut av arbeidet som kunne få praktisk betydning for folk, sier Devold. Hennes doktorgradsarbeid, som er finansiert av ExstraStiftelsen og Norske Kvinners Sanitetsforening, har bidratt til at det nå er enklere å få legemidler mot osteoporose på blå resept. På bakgrunn av Devolds arbeid har Statens Legemiddelverk gitt innspill til statsbudsjettet, og dette er nå vedtatt. Tap av livskvalitet Osteoporose, eller beinskjørhet, rammer oftest kvinner og kan komme snikende Cand.pharm Helene Margrethe Devold har i sin doktorgrad sett på bruken av legemidler mot beinskjørhet. Hun har blant annet funnet ut at om du i det hele tatt får diagnosen avhenger av hvilket fylke du bor i. Dr.gradsarbeidet er finansiert av ExtraStiftelsen og N.K.S. *Legemiddelepidemiologi er studier i bruk og effekt av legemidler i store populasjoner. Man ønsker å beskrive og forklare bruk og effekt av legemiddelbehandling i et bestemt tidsrom, sted og populasjon. 6 Fredrikke nr. 3 / 12 Fredrikke nr. 3 / 12 7

5 tema osteoporose allerede i 40 til 50 års alderen. Devold opplyser at også menn blir beinskjøre når de blir eldre. Sykdommen gjør at beina i kroppen rett og slett blir sprø på grunn av for lav beintetthet i knoklene. Da skal det lite til for at det oppstår brudd. Denne typen brudd, og spesielt hoftebrudd, er svært kostnadskrevende for samfunnet og påfører store lidelser og tap av livskvalitet for den enkelte pasient. Mange kan oppleve at diagnosen beinskjørhet gir begrensninger for livsutfoldelse ved at en blir redd for å gå bruke kroppen som normalt. Frykten for å falle og få et brudd er høy, sier Devold. Hvem får? Ved hjelp av Reseptregisteret hvor alle reseptene som er hentet ut på norske apotek siden 1. januar 2004 ligger, ville Devold finne ut hvem som får legemidler mot osteoporose, og om det de riktige pasientene som bruker disse medisinene. Disse medisinene kan forebygge brudd, sier Devold. Siden bruddene er smertefulle og kan gi svekket livskvalitet er det viktig å få medisiner, men først må pasienten få en diagnose. Det er det ikke hvem som helst som får her i landet. Stikkord er ikke høy utdanning eller status, men geografi. Hvordan er langtidsutsiktene? Det skjer et jevnt tap av beinmasse fra 40-årsalderen. Tapet av beinmasse akselerer etter overgangsalderen hos kvinner. Ulike disponerende faktorer vil kunne øke beintapet. Komplikasjoner til beinskjørhet er beinbrudd som i hovedsak er lokalisert til ryggraden, underarmen og lårhalsen. Halvparten forløper uten symptomer. Det er risiko for nye brudd, ledsagende kroniske smerter, funksjonstap og redusert livskvalitet. Kilde: NHI.no Flinke revmatologer Å bo i en større norsk by er ingen garanti for legemiddelbehandling mot osteoporose. Revmatologer skriver ut flere resepter på legemidler til behandling av osteoporose enn ortopeder som er de legene som opererer blant annet hoftebrudd. Mens en revmatolog i snitt skriver ut fire resepter på denne medisinen, trengs det fem ortopeder for å skrive ut en resept, sier Devold. På grunn av økt fokus på forskrivning av disse til pasienter med osteoporotiske brudd, er situasjonen i dag noe bedre blant ortopedene. «Riktig» fylke Et viktig diagnoseverktøy er en DXAskanner. Det er en maskin som tar bilder av beina i kroppen og ser om man har høy eller lav beintetthet. Finnmark er et fylke som ikke har en slik DXA-skanner. Aust-Agder har heller ikke. Vestfolk skal nå ha fått en, fikk jeg opplyst da jeg var og holdt foredrag for sanitetskvinner i Tønsberg, sier Devold. Når det gjelder bruk av osteporosemedisiner ligger Møre og Romsdal sammen med Sogn og Fjordane på topp, mens Finnmark og Aust-Agder ligger på bunn. Det er grunn til å tro at mangelen på diagnostiseringsverktøy påvirker hvor mange som får riktig legemiddelbehandling. Tause symptomer Hvor mange nordmenn har osteoporose? Det kommer an på hvordan man definerer osteoporose. Ut i fra kriteriene som Verdens Helseorganisasjon legger til grunn for diagnosen, er estimatet at ca nordmenn er rammet, svarer Devold. Mange får først diagnosen etter å ha hatt et brudd. I Norge har man før 1. januar 2012 krevd at du må ha hatt et brudd før du får legemiddelbehandling refundert på blå resept. Har du for eksempel høyt blodtrykk, kreves det ikke at man har hatt et slag før man får refundert sin blodtrykksmedisin på blå resept. For mange virker dette veldig bakvendt, sier cand.pharm Helene Margrethe Devold. Strengt regime I sitt arbeid har også Devold sett på hvordan pasientene selv følger opp den foreskrevne medisinen. Det har vært en utfordring for mange å ta tabletten, blant annet på grunn av størrelsen. Medisinen skal tas fastende, og etter inntaket må pasienten stå oppreist eller sitte i minutter og drikke et stort glass vann. Tabletten kan også gi etseskader i spiserør og svelg. Men i kom et nytt preparat. Det er en sprøyte som settes på sykehuset, og det er Hva er beinskjørhet? Tilstanden forekommer langt hyppigere hos kvinner enn menn. Sykdomsforekomsten er høyere i Skandinavia enn i de øvrige europeiske land. Forekomsten øker også raskere her enn forandringer i befolkningens alder og kjønnsfordeling skulle tilsi. Ut fra Verdens Helseorganisasjons definisjoner har beinskjørhet følgende forekomst: 0,6 prosent i 40-årene 5 10 prosent i års alder prosent i 70-årene 50 prosent hos kvinner over 80 år Kilde: NHI.no nok med en sprøyte i året. For å få denne på blå resept må du ha hatt et brudd først. Hvis pasienten ønsker å forebygge sitt første brudd, må en betale alt selv, sier hun. Flinke pasienter Som beskrevet ovenfor er det ikke bare å svelge tabletten med vann. Til tross for at det er mye å forholde seg til rundt hvordan medisinene skal inntas, konkluderes det i doktorgraden til Devold med at andelen pasienter som tar medisinen slik legen har foreskrevet er høy blant dem som brukte legemidler mot osteoporose. Når det gjelder etterlevelse av legemiddelbehandlingen ser vi her en forskjell mellom kvinner og menn, hvor kvinner er flinkere til å etterleve behandlingen enn menn. For kvinner spiller alder og høy inntekt positivt inn på etterlevelsen, mens for menn er et middels høyt utdanningsnivå viktig for god etterlevelse. Både kvinner og menn som er gift er flinkere til å ta tabletten sin enn de som ikke er gift, sier Devold. Osteoporose er en passiviserende sykdom. Folk som får den blir redde for å gå ut, falle og så brekke arm, bein, ryggen eller hoften. Det gjør at mange kan velge å holde seg mer innendørs, noe som fører til lavere fysisk aktivitet. Derfor er det viktig at man blir tatt på alvor og får medisiner, sier Devold. Kost og trening Er du kvinne, storrøyker, tynn, bor i Oslo eller går på kortikosteroider (syntetisk produserte hormoner som likner svært på kortisol, red. anmerkning) øker risikoen for å bli «sprø». Som med så mye annet når det gjelder helsen, kan osteoporose forebygges. Et sunt kosthold med fisk, vitamin D og kalsium er viktig. Røyking er ikke bra, og det er viktig å trene med vekter. Å løfte vekter gjør at skjelettet og muskulaturen blir utfordret og da kreves motstand og støt. Å bygge muskler er viktig, både av hensyn til balansen og å kunne ta i mot et fall for ikke å falle for tungt, råder hun. Hvorfor Oslo? Mens norske kvinner ligger på verdenstoppen når det gjelder forekomst av osteoporose og osteoporotiske brudd, topper oslokvinner norgeslisten. Kompresjonsbrudd Et kompresjonsbrudd i ryggen betyr at en ryggvirvel er trykket sammen, komprimert. Det er en meget vanlig tilstand blant eldre, særlig blant dem med beinskjørhet (osteoporose). Foruten å være smertefullt nedsettes funksjonen i ryggen, du blir avhengig av hjelp, og mange blir bekymret for om det kan gjenta seg. Det antas at bare en tredjedel av alle brudd i ryggvirvlene blir diagnostisert, fordi ryggsmerter oppfattes som en del av aldringsprosessen, og mange lar være å søke lege for det. Man regner med at ca. 25 prosent av alle kvinner etter overgangsalderen pådrar seg kompresjonsbrudd i ryggen. Forekomsten øker med alderen, og den er ca. 40 prosent blant kvinner i 80-årsalderen. Siden andelen av eldre i samfunnet øker, forventes det at forekomsten av kompresjonsbrudd vil øke i fremtiden. Kilde: NHI.no Hvorfor kan ingen si noe sikkert om, men det pågår forskning for å finne mer ut av dette. Både luftforurensing og/eller drikkevannet nevnes som mulige årsaker. Drikkevannet har kommet opp som en teori da det i Norge brukes mye overflatevann. I andre land har man grunnvann. Det er ofte bedre mineralisert og har et høyere innhold av blant annet kalsium, opplyser Devold. Hun opplyser videre at man i perioden fra 1978 og år frem i tid hadde en økning i antall hoftebrudd. Tallet var økende frem til 1990-tallet, da begynte man å se en nedgang. Vi vet ikke årsaken, og medisinbruk kan ikke forklare denne nedgangen alene. Andre årsaker kan være at folk har fått en høyere BMI (kroppstetthet) da økende BMI beskytter mot beinskjørhet. I tillegg har antall personer som røyker gått ned de siste årene, sier Helene Margrethe Devold. «Sykdommen gjør at beina i kroppen rett og slett blir sprø på grunn av for lav beintetthet i knoklene. Da skal det lite til for at det oppstår brudd». helene margrethe devold 8 Fredrikke nr. 3 / 12 Fredrikke nr. 3 / 12 9

6 tema osteoporose Sprø som 52-åring normal som 62-åring Gro Laukvik var 52 år gammel da hun fikk beskjed av legen om at hun hadde osteoporose. Både hoftene og ryggen var sprø. 10 år etter tok jeg nye prøver og da hadde jeg normalverdier for en kvinne på 62 år, sier hun. Tekst og foto: beate framdal I dag er hun egentlig helt frisk, men fortsatt tar hun sine forholdsregler. Jeg trener og går mye, opplyser Laukvik. Ba om sjekk I motsetning til de fleste andre sykdommer «viser» ikke benskjørheten seg før du har brukket noe, eller du har vært og fått målt bentettheten din i en skanner. Min mor, som ble født i 1917, var helt frisk frem til hun var 52 år da hun blant annet fikk tumor på spiserøret. Etter et fall som ga fire kompresjonsbrudd i ryggen fikk hun diagnosen osteoporose. Da jeg kom i menopausen oppsøkte jeg lege og ba om å bli sjekket for benskjørhet, sier Laukvik, som tidligere både har vært operasjonssykepleier og hygienesykepleier på Rikshospitalet i Oslo. Fortvilet Måleresultatene viste at Laukvik hadde gjort rett ved å be om få tatt en skanning for å sjekke beintettheten. Jeg ble fortvilet da det ble bekreftet at jeg hadde osteoporose, jeg husket jo hva det hadde gjort med min mor. Hun ble veldig engstelig av seg, og var redd for å falle. Hun begynte å gå med krykker og endte etter hvert opp i rullestol. Diagnosen gjorde henne passiv og virket invalidiserende for henne. Dette fikk ikke diagnosen lov til å gjøre med meg, noe jeg var veldig bevisst på, sier Laukvik. Trening, kalk og medisiner Hun fikk skrevet ut legemiddelet Cliogest, som er i tablettform. Jeg tok min medisin som forskrevet av lege, og jeg var i fysisk aktivitet og har gått både på gym og i helsestudio. I tillegg inntok jeg kalsium. Tran har jeg alltid tatt. Og jeg satt meg ikke ned, men fortsatte med det jeg hadde startet på og tok spesialutdanning som hygienesykepleier, sier Laukvik. Sammen med Jorunn Grimstad og Inger Johanne Nossum var hun med på å starte osteoporosegruppe i Østre Bærum. I den forbindelse tok jeg kontakt med lederen i Eiksmarka sanitetsforening for å få hjelp, og ble veldig positivt mottatt, minnes Gro Laukvik, som selv har vært sanitetskvinne i mange år. Ikke sett deg! Etter ti år som sprø ble hun friskmeldt av legen. Da var bentettheten min innenfor de grenseverdiene som var normale for en 62 år gammel dame. Årsaken er nok en kombinasjon av medisinering og alder, mener hun. Laukvik har ett godt råd til alle som får beskjed av legen om at de er blitt benskjøre: Ikke sett deg ned! Bli ikke engstelig, da dette kan føre til et passivt liv med redusert livskvalitet. Ta medisinene som foreskrevet av lege, begynn å trene! Tenkt også på at det skjer fremskritt innen utvikling av medisiner som gjør legemidlene mer effektive, lyder rådene fra den tidligere sykepleieren. Selv om hun har vært erklært frisk i ti år, tar hun fortsatt sine forbehold og er i aktivitet. Jeg har droppet helsestudio, nå blir det mest gåing, sier Laukvik. Gro Laukvik har ett råd til deg som får diagnosen benskjørhet, og det er at du kan gjøre mye, men: Ikke sett deg ned og bli passiv, råder hun. 10 Fredrikke nr. 3 / 12 Fredrikke nr. 3 / 12 11

7 kvinnehelse Tok bølgen standen til sanitetskvinnene vært godt besøkt. Der var det lagt opp til forskjellige aktiviteter. Noen bidro gjerne med å strikke på det som kan bli verdens lengste skjerf. Å gjette hvor mange maiblomstnåler det er i «Norgesglasset» er en annen populær aktivitet, spesielt blant de yngste. På standen kunne man også svare på årets N.K.S. kviss. Spørsmålene hadde som formål å sette fokus på situasjonen for kvinner som lever i voldelig forhold, og hva N.K.S. gjør for å bekjempe vold mot kvinner. Behovet for kunnskap om voldens konsekvenser for helsen er så absolutt til stede. I følge svarene på årets spørrekonkurranse tror flesteparten av de som har svart at hjerte- og karsykdommer er hovedårsaken til medisinsk uførhet og død i alderen fra år i Europa. Riktig svar er vold. Omfanget og følgen av vold er mye større og alvorligere enn det som fremgår av svarene på kvissen. Noe som forsterker viktigheten av N.K.S. sin satsing på å sette dette alvormot vold Med SparJentebølgen 2012 kom sommeren til Tønsberg. Sola smilte da 225 damer i alle aldre stilte på startstreken mandag 21. mai. Årets siste løp gikk i Alta og på Skreia lørdag 16. juni. Tekst: beate framdal foto: per-åge eriksen og beate framdal Over hele landet, fra Alta i nord til Flekkefjord i sør, har over damer tatt bølgen. Fra by til bygd har kvinner løpt sammen mot vold. Som ideell samarbeidspartner til Bislett Alliansen kan N.K.S. påvirke hvor i landet det skal arrangeres mosjonsløp. I tillegg får organisasjonen også en fin anledning til å sette søkelys på et viktig tema innen kvinners helse og livsvilkår. Vi har uverdige tilstander i Norge når det gjelder vold mot kvinner. Alt for mange lever i et terrorvelde i sitt eget hjem. De blir undertrykt, skadet og noen blir drept. Derfor valgte vi vold mot kvinner som tema i årets SparJentebølgenløp, sier generalsekretær Anne-Karin Nygård i Norske Kvinners Sanitetsforening, som selv var til stede på noen av løpene. Viktig tema Hun er fornøyd med at budskapet er blitt godt mottatt. Under hvert eneste løp har Årets SparJentebølgen fikk en pangstart i Tønsberg med strålende sol, 21 varmegrader, og rekordpåmelding av løpere. Alder har ikke noe med livsglede og lyst å gjøre. Eva Tveiten og Brita Holmøy, to x 80 år fullførte de fem kilometerne med stil. Dette er ikke lengre enn det vi pleier å gå hver mandag, sier damene. 12 Fredrikke nr. 3 / 12 Fredrikke nr. 3 / 12 13

8 kvinnehelse lige samfunnsproblemet på dagsorden. «Sammen mot vold» er tittelen og budskapet på brosjyren som ble distribuert under SparJentebølgen 2012 i år. Det er også laget silikonarmebånd med samme tekst. Materiellet skal også brukes igjen under Sanitetens Uke til høsten. Vold mot kvinner er et viktig tema som det er viktig å ta opp. Det viser interessen for standen vår, og for armebåndene som «alle» spør om å få. De vil gjerne gå med armebåndet som oppfordrer til «Sammen mot vold» sier Torill Bærø Eliassen fra Sesam-gruppen til Nøtterøy sanitetsforening og Signy Andersen, som sitter i styret i Nøtterøy sanitetsforening. 30 løp Når kalenderen viser 16. juni er det avholdt 30 løp, der kvinner i alle aldre med og uten barnevogn har gått eller løpt. Jentebølgen handler ikke om å jakte på de beste tidene, men å fullføre de fem kilometerne slik det passer for deg. Dette er løpet der den sosial delen er en viktig del av det sportslige. I år sto også sanitetsforeninger som arrangører av flere løp. I Sarpsborg hadde fire sanitetsforeninger gått sammen om å være arrangør. Videre var sanitetskvinner i Spydberg og Sand i Nord-Odal arrangører på Østlandet. I nord sørget Alta sanitetsforening for at det ble løp. vi var med på jentebølgen Signy Andersen fra Nøtterø sanitetsforening kunne gratulere Rosanda T. Thomassen fra Sesamgruppen med godt gjennomført løp. Mottoet for årets jentebølge var «Sammen mot vold». N.K.S. sin stand har vært godt besøkt. Heftige Zumbarytmer fikk pulsen opp før startskuddet gikk. Sanitetskvinnene stilte mannsterke på startstreken. Vi sponset de jentene i Sesamgruppa som hadde lyst til å løpe, slik at de kun betalte 100 kroner av egen lomme, sier Torill Bærø Eliassen, Nøtterø sanitetsforening. Det var «fullt hus» på Bragernes torg da 1500 damer stilte til start på SparJentebølgen 2012 i Drammen onsdag 23. mai. Interflora støtter «Sammen mot vold» Interflora Norges Humanitære fond har bevilget kroner til kampanjen «Sammen mot vold». Vi håper at midlene vil skape økt engasjement rundt organisasjonens satsingsområde i bekjempelsen av vold mot kvinner, skriver fondets styre i tildelingsbrevet. Fondet får sine midler fra et obligatorisk bidrag på en krone for hver blomsterhilsen Interflorabutikkene sender og for hver blomsterhilsen de leverer. I praksis betyr det at for hver blomsterhilsen som sendes gjennom Interflora går to kroner til Interflora Norges Humanitære fond. Midlene samlet fra Interflora-butikkenes bidrag tildeles hvert år ett humanitært formål valgt av styret i Foreningen Interflora Norges Humanitære Fond. Vi er svært takknemlige for støtten fra Interflora. Det har selvsagt stor betydning rent økonomisk, men vi er også glade for at de understreker et ønske om å bidra i det viktige og vanskelige arbeidet som bekjempelse av vold mot kvinner er, sier generalsekretær i N.K.S. Anne-Karin Nygård. Disse to damene har vært med på samtlige SparJentebølgenløp, og det beviser vel at de gamle fortsatt er eldst. Jentebølgen skal også være en sosial happening, derfor er det lov å pynte seg med tyllskjørt. Det var sydenstemning da SparJentebølgen kom til Sandefjord. 14 Fredrikke nr. 3 / 12 Fredrikke nr. 3 / 12 15

9 intervjuet heidi nordby lunde Frivillig feminist Heidi Nordby Lunde (39) ble hyret inn av Norske Kvinners Sanitetsforening for å holde et foredrag om frivillighet. Det endte med at hun meldte seg inn i organisasjonen. Tekst: irina lee Foto: per-åge eriksen heidi «vampus» nordby lunde født: 3. FEBRUAR 1973 sivilstatus: gift AKTUELL: FEMINIST, BLOGGER, HØYRE-MEDLEM Blogger: Heidi Nordby Lunde (39) er opphavskvinnen til bloggen VamPus, som startet i I januar i år var Heidi Nordby Lunde invitert til å holde et foredrag for N.K.S. på Gardermoen. Som vanlig forberedte hun seg ved å gjøre research om vertskapet. Selv om jeg hadde hørt om sanitetskvinnene tidligere, ble jeg utrolig imponert da jeg satte meg grundigere inn i hva de gjør og hva de har fått til. Ikke bare historisk, men den dag i dag, sier Nordby Lunde. Lavmælt bevegelse Hun trekker frem at organisasjonen har donert rundt 100 millioner kroner til forskning og utvikling i løpet av de siste 20 årene. Norske Kvinners Sanitetsforening er det jeg vil kalle en lavmælt bevegelse, og det står det respekt av. De er ikke blant dem som gnåler om mer penger til særinteresser. De skiller seg ut ved at de er en organisasjon som faktisk gjør noe, og ikke bare snakker eller krever, sier Nordby Lunde. Foredragsjobben endte med at Nordby Lunde meldte seg inn i organisasjonen på direkten, mens hun fortsatt sto på scenen! Jeg tenkte at jeg kanskje kan bidra med noe, selv om jeg ikke er sykepleier eller har sanitetsbakgrunn. Nå er jeg blitt spurt om å moderere en debatt. Det er helt topp at min kompetanse kan komme til nytte på den måten, sier 39-åringen. VamPus Til tross for fravær av helsefag, kan Nordby Lunde skilte med en solid CV. Hun har jobbet i flere data- og mediebedrifter, og var blant annet programleder for «Studio 5» på TVNorge. For tiden jobber hun som kommunikasjonsdirektør i det nyetablerte firmaet Easybring. Likevel er hun nok mest 16 Fredrikke nr. 3 / 12 Fredrikke nr. 3 / 12 17

10 intervjuet heidi nordby lunde kjent for sin «private» rolle som bloggeren VamPus. Bloggen ble startet i 2005, lenge før noen egentlig visste hva blogging var. Det første året skrev hun om livet som singel. Hun delte sine hverdagstanker og moret leserne med pinlige, private og personlige opplevelser. Alt ble skrevet under pseudonymet «VamPus», som ga henne en anonym frihet hun visste å benytte seg av. «At jeg er feminist er egentlig bare en spissere formulering av at jeg er liberalist. Jeg tror på enkeltmennesket, og jeg tror på like muligheter for alle». heidi nordby lunde Ettersom Nordby Lunde er et samfunnsengasjert menneske, og i tillegg et aktivt medlem i Høyre, ble bloggen etter hvert mer og mer politisk. Litt uventet ble VamPus også kåret til Årets gullblogg av Dagbladet i Omtrent samtidig herjet den store debatten om Muhammed-karikaturene. Jeg publiserte selv karikaturene på min blogg, og mente at alle andre burde gjøre det samme. Samtidig innså jeg at det var dobbeltmoralsk av meg å oppfordre andre bloggere til å stikke hodet frem, når jeg selv kunne skjule meg bak et pseudonym. Derfor begynte jeg å blogge under eget navn, sier hun. Bindestrek-feminister Som blogger og samfunnsdebattant er Nordby Lunde opptatt av å poengtere at hun er feminist. At jeg er feminist er egentlig bare en spissere formulering av at jeg er liberalist. Jeg tror på enkeltmennesket, og jeg tror på like muligheter for alle. Liberale prinsipper må forsvares hver dag, for de angripes hele tiden, sier Nordby Lunde. Samtidig er hun opptatt av at det forplikter å definere seg som feminist. Av samme grunn har hun lite til overs for såkalte «bindestreks-feminister», som Guccifeminister eller Høyre-feminister. Jeg oppfatter det som et svar på fordommer og stigmatisering av begrepet feminisme. I stedet for å vanne det ut, ved å legge til diverse bindestreksnavn, bør vi ta feminismebegrepet tilbake og fylle det med innhold! Hva hun selv legger i begrepet feminist? At kvinner skal ha like rettigheter og muligheter som menn. Punktum. Det handler om holdninger. Kjønn er en faktor i Norge i dag, akkurat som hudfarge er det. Standarden her til lands er fortsatt «hvit mann», sier hun. Personlig: Bloggen VamPus startet med personlige og anonyme skriverier. Skildringene fra singeltilværelsen finnes nå kun i arkivet. Selv giftet Heidi Nordby Lunde seg i fjor. Seksuell sjikane Som et eksempel trekker hun frem sjikanering av kvinner som deltar i den offentlige debatten. Jeg kjenner ingen menn som er blitt utsatt for den type sjikane kvinner blir utsatt for. Det kan være alt fra slibrige meldinger på SMS, anonyme telefonoppringninger, til hatefulle kommentarer på nett, sier Nordby Lunde. Selv valgte hun å politianmelde en person for seksuell sjikane. Mannen ble til slutt tatt av politiet, og det viste seg at han hadde hetset ulike kvinner. Han ble dømt for forholdene. Menn kritiseres oftere på saksnivå, mens kvinner får kommentarer på personlighet og hvorvidt de er stygge eller feite. Mange av kvinnene i akademia og næringslivet som har deltatt i debatter og opplevd slik sjikane, sier det samme: «Vi kommer aldri til å stille opp på noe slikt igjen. Det er ikke verdt det.» Nordby Lunde påpeker at denne typen trakassering påvirker samfunnsdebatten. Hvis kvinner trues til taushet, vil det ikke bare påvirket det offentlige ordskiftet, men også hvilke politiske prioriteringer som foretas. Forskning på kvinnehelse er for eksempel et nedprioritert område. Hvis det ikke finnes kvinner som sier ifra, vil det gi en ytterligere skjevhet i prioriteringene fremover. Feministisk forbilde Heidi Nordby Lunde er invitert til å holde et foredrag for Høyres kvinneforum. Da har hun tenkt å trekke frem N.K.S.- grunnlegger Fredrikke Marie Qvam som et godt feministisk forbilde. Hun må ha vært et «tålmodig utålmodig» menneske, og skjønte at man må begynne et sted for å få ting igjennom. Dessuten var hun en formidabel lobbyist som så verdien av kvinnenettverk. Ved å påvirke konene fikk hun påvirket mennene som var datidens beslutningstakere. Qvams betydning for den frivillige innsatsen skal også vektlegges. Nordby Lunde peker på at frivilligheten fortsatt vokser og trives i Norge, men samtidig ser hun en økende grad av byråkratisering. Det stilles stadig flere krav til økonomi, søknader og rapportering. Det er bra at ting blir profesjonalisert, men det kan bidra til at frivilligheten blir et underbruk av staten. Det skal ikke være slik at de frivillige skal tilby tjenester som det offentlige burde ta seg av. Frivilligheten burde heller være et tillegg, et korrektiv og en utfordrer til staten. Sunt sinne At mange frivillige organisasjoner higer etter statlig støtte, synes Nordby Lunde også er uheldig. Alle vil ha gratis penger. Men penger er ikke gratis! De kommer med en pris. Det ligger alltid føringer på hvordan de statlige pengene skal brukes. Frivillighet: - Alle snakker om den norske dugnadsånden. Men er det ikke slik at vi egentlig har begynt å mislike de obligatoriske dugnadene og forsøker å betale oss ut av det? spør Heidi Nordby Lunde. Selv mener hun at begrepet «frivillighet» fortsatt har en positiv klang. Med tanke på «ufriheten» som følger statlig støtte, er Nordby Lunde spesielt fornøyd med at N.K.S. ikke mottar statsstøtte. Samtidig har hun en oppfordring til dagens sanitetskvinner: Norske Kvinners Sanitetsforening lider litt under av å bli oppfattet som «de snille damers forening». Kanskje kunne organisasjonen tjent på å være litt mer sinte og opprørske innimellom, og slå i bordet og si at «dette holder ikke!» Det kan nemlig ligge mye godt engasjement i sinne. 18 Fredrikke nr. 3 / 12 Fredrikke nr. 3 / 12 19

11 institusjon olaviken Med høy musikk som verktøy Det er stille i den lange hvite korridoren. Det er onsdag og klokken nærmer seg tolv. Musikkterapeut Solgunn Knardal låser seg inn i avdelingen. Hun får øye på en pasient som sitter og venter på at musikkterapigruppen skal starte. Fredrikke kunne ikke være med på en reel musikkgruppe fordi sykehuset må verne pasientene sine. Vi kunne ha skapt forvirring og pasienten kunne ha følt seg utrygg. Derfor har vi iscenesatt en musikkgruppe slik den kan være på avdelingen. Første kvinne legger i stemmeseddel ved valget i Musikk, sang, dans og fysisk aktivitet. I midten, musikkterapeut Solgunn Knardal. Tekst: Kristin Kjeilen Ukvitne Mannen går Solgunn i møte. De småprater om været, dagens nyheter og om hva de skal gjøre i gruppen i dag, mens de sammen flytter bord og stoler bort fra dansegulvet. Det er tid for musikkterapi ved N.K.S. Olaviken alderspsykiatriske sykehus på Askøy i Hordaland. Mange har et ønske om å være til nytte og til hjelp ved å flytte møbler, lære fra seg en sang eller vise et dansetrinn. Dette blir et ledd i en ressursorientert tankegang. Pasienten får bruke sine egenskaper og sterke sider selv om de er pasienter og syke, konstaterer musikkterapeuten Solgunn Knardal. Solgunn tar frem gitaren og countrymusikk strømmer ut i stuen og bortover den lange korridoren. Solgunn synger for full hals og tramper i takt med foten. Noen av pasientene inviteres inn i gruppen av Solgunn eller personalet etter at møblene er flyttet og musikken startet, andre kommer selv når de hører musikken fra stuen. Solgunn mener at det har liten eller ingen effekt å følge en pasient med demens inn i stuen og så plassere vedkommende på en stol og la ham sitte der og se at folk kommer og går i ett kvarter før musikken starter. Pasientene har blitt utrygge og har gjerne mistet fokus for lenge siden. Derfor starter vi musikken og går til den. Da blir det tydelig hva som skal skje. Et enkelt lite grep som kan sikre mestring og deltagelse, understreker musikkterapeuten. Solgunn tar et nytt grep på gitaren og låten «Hello, Mary Lou» fyller lokalet. En pleier og en pasienten svinger seg rundt på dansegulvet. En annen pasient synger med, mens en tredje klapper takten på låret sitt. Fortellingene og historiene Pasientene ved Olaviken får tilbud om å være med på musikkterapigruppene, som på hver avdeling er satt opp to ganger i uken. Personalet blir med i gruppen sammen med pasientene, hjelper eller legger til rette og deler opplevelser med dem. I musikkterapigruppene har vi som oftest element av fysisk aktivitet i form av dans som vals, swing, reinlender, marsj eller andre fysiske øvelser i takt med musikken. Hvilken musikk vi bruker kommer an på pasientens musikkpreferanser. Det kan være «Blåveispiken», men det kan også være Rolling Stones og Frank Zappa, utdyper Solgunn. Gjennom musikken kommer også reaksjonene, fortellingene eller historiene pasienten umiddelbart ikke husker, men som kommer frem ved minnet som musikken gir. Solgunn spiller og synger samtidig som hun observerer hver pasient i gruppen. Kroppsspråket, bevegelsen eller fortellingen gir henne dyrebar informasjon om den enkelte pasientens liv. Sitter en pasient med begge hendene 20 Fredrikke nr. 3 / 12 Fredrikke nr. 3 / 12 21

12 institusjon olaviken godt plassert foran ørene, viser kroppsspråket at denne musikken ikke var så interessant. Begynner pasienten plutselig å smile eller bevege seg etter musikken, skjønner hun at dette er en bra opplevelse for pasienten. Ofte kan musikkterapien trigge gode opplevelser og minner om det du har mestret i det lange levde livet. Som en dame sa «Åh, jeg visste ikke at jeg kunne den sangen, den kom fra magen og opp. Jeg må ha likt den. Takk for at du fant den». Slike opplevelser er veldig kjekt å ta med seg, forteller Solgunn. Behandling og utredning Målet med oppholdet er kartlegging, utvidet utredning, diagnostisering og å få en velfungerende behandlingsform med seg til det sykehjemmet, omsorgsboligen eller kommunen der de skal leve resten av livet. I 2011 var gjennomsnittsdøgnet pasientene var innlagt på sykehuset rundt 32 døgn. Når det gjelder musikkterapien er det viktig å understreke at denne terapiformen er et supplerende verktøy til våre andre tiltak og profesjoner, poengterer direktør Frode Wikne. Når en pasient blir kartlagt, utredet og behandlet blir dette gjort tverrfaglig. Alle yrkesgruppene går sammen og bruker sin spisskompetanse for å få en så fulldekkende observasjon av pasientene som mulig. Direktøren mener det er den kompetansen yrkesgruppene utgjør sammen som gir pasientene og pårørende den største effekten i observasjonene. Slik blir det en mye mer presis kartlegging, utredning og diagnostisering når en får forskjellige blikk på det. Er veldig stolt over at vi på Olaviken har så stor respekt for hverandre, sier direktøren. Ingen har fasiten alene. Det er kombinasjonen, forsetter og konstaterer direktør Frode Wikne. Vanskelig og utfordrende Hva er behandling? Hva er symptomlindring? Hva kan gjøre hverdagen noe bedre i øyeblikket? I følge direktør Frode Wikne finnes det ingen trylleformel for å endre sykdommen. Grunnlidelsen vil alltid være der. Ved innleggelse kan pasientene gjerne kvikne til etter at vi har ryddet i medisinlisten. I medikamentell forstand er det ingenting som kan behandle demens sånn sett, men du kan bedre funksjonsnivået og mestring. Vi er litt fattige på gode verktøy til å behandle, finne måter å kommunisere med pasientene på eller det å kunne regulere utfordrende atferd uten å overdrive medisinbruken. Og det er her blant annet musikkterapien kommer inn som ett utmerket supplerende verktøy, understreker direktøren. Olaviken bruker musikkterapi som et ikke-medikamentelt tilbud for alderspsykiatriske pasienter, og har det siste året prioritert ressurser på blant annet denne behandlingsformen. Olaviken har hatt musikkterapeut i en del år, knyttet til Huntington-pasientene som bor fast i en spesial sykehjemsavdeling på Olaviken. Musikkterapeuten Simen Krogstie Lagesen har fulgt denne pasientgruppen i flere år. Musikkterapi kan foregå i grupper og individuelt. Både Solgunn og Simen arbeider både individuelt med den enkelte pasient og i grupper på de ulike avdelingene. Sykehuset opplever gang på gang at musikkterapeutene klarer å få i gang en form for kommunikasjon med pasientene. Spesielt ser en resultater på Huntingtonpasienter, der de har mistet språket og har store kommunikasjonsproblemer. «Selv om du kommer inn i en sykdomsfase der du ikke husker at du ikke husker, ikke forstår hvor du er eller hvem du har rundt deg. Da er det utrolig viktig at du blir behandlet som den voksne personen du er med det livet du har i bagasjen». solgunn knardal Musikkterapeut Solgunn Knardal forbereder seg på gruppeterapi. Gitaren på bildet ble gitt til sykehuset som en innflyttingspresang fra byggherren. Samarbeid med Universitetet i Bergen I mandatet til Olavikens spesialisthelsetjeneste ligger det en oppgave i forhold til å drive kompetansehevende tiltak i kommunene. Når det gjelder musikkterapien så har Olaviken avtaler med Grieg akademiet som en del av universitetet i Bergen. Grieg-akademiet ønsker at våre musikkterapeuter skal fremme musikkterapi som tiltak og modell i behandlingen ut i sykehjemmene, til sykehusene i kommunene, forteller direktør ved Olaviken Frode Wikne. «Samklang i alderspsykiatriske helsetjenester» SAMKLANG er et samarbeidsprosjekt på tvers av helsetjenestene. Målet med prosjektet er å fremme psykisk helse og livskvalitet gjennom å utvikle samarbeidsmodell for bruk av musikktiltak / musikkterapi på tvers av helsenivåene i behandling av alderspsykiatriske pasienter i Hordaland. Olaviken mener dette prosjektet som er for perioden (1,5 år) vil få en stor klinisk nytteverdi for pasientene, samt økt faglighet og systematikk i primærhelsetjenesten. I tillegg vil dette prosjektet kunne bidra til fagutvikling og dialog på tvers av helsenivåene. Opplæringen ute i kommunene handler om å øke bevisstheten i kommunehelsetjenesten om å ikke bare tenke at nå skal vi bare drive musikk for pasientene. Vi lærer kommunen å kunne ta musikken med seg videre og bruke den til nytte for pasientene og til nytte for seg selv i samhandling med pasientene, sier musikkterapeut Solgunn Knardal ved Olaviken. Gruppene på poliklinikken er et godt eksempel på tilnærmingen du må ha i forhold til våre pasienter i den fasen mens de kan gå poliklinisk og unngå å bli innlagt som døgnpasienter her eller på sykehjem. Vi må støtte opp om de pårørende slik at de skal holde ut, forstå og forholde seg til dette sykdomsbildet. Det er ofte en veldig stor utfordring å se din kone eller mann forandre seg, mener direktør Frode Wikne. I pårørendegruppene på poliklinikken får pårørende gjerne samtaler med psykolog og psykiatrisk sykepleier. I rommet like ved sitter pasienten og får gode opplevelarbeider med pasient og pårørende parallelt For mennesker med demens som bor hjemme samarbeider Olavikens musikkterapeuter med psykologer og psykiatriske sykepleiere. De arbeider parallelt med pasient og pårørende poliklinisk i grupper. Hva er musikkterapi? Musikkterapi gir muligheter for utvikling og endring gjennom et musikalsk og mellommenneskelig samarbeid mellom terapeut og klient. Prosessen er ofte ressursorientert og fokuserer på aktuelle mål innen helsefremmende arbeid, behandling, rehabilitering og omsorg. Musikk kan for eksempel skape nye muligheter for kommunikasjon og personlig uttrykk, og for å arbeide med sosiale problemstillinger. Som fagfelt kan musikkterapien forstås som studiet av sammenhenger mellom musikk og helse. ser gjennom musikken med Solgunn. I denne type gruppe har vi satt sammen musikken i tema. Vi snakker om musikk i felleskap, musikk som er knyttet til andre og musikk og livet som både kan være av det gode og det onde. Vi åpner også for samtaler om tema som kan være utfordrende. Etterpå går Solgunn inn som en link til den pårørende og forteller hva en har gjort og snakket om i gruppen med pasienten. Dette for å bevare emnene i større grad for de som lever med demens, og eventuelt gi innspill til å ta disse temaene med seg videre. Musikkterapi i eldreomsorgen Musikkterapeuter arbeider med ulike grupper av eldre, i forskjellige typer institusjoner. Sykehjem, bo og behandlingssentre, rehabiliteringssentre, sykehus og alderspsykiatriske avdelinger i spesialisthelsetjenesten. Målgrupper kan være demensrammede, hjerneslagrammede, Parkinsonrammede eller andre som sliter med somatiske eller psykiske lidelser. Kilde og kopiert fra tekst: Dette er en utrolig spennende måte å arbeide på. Kanskje jeg noen ganger kommer med historier, fortellinger og ytringer som ektefellen tror mannen / kona hadde mistet perspektivet på. Det kan være en god opplevelse i en ellers hektisk hverdag, forklarer musikkterapeuten. Tilbakemeldinger Solgunn har fått fra deltakerne i gruppene viser at dette er viktige grupper for begge parter. For de pårørende å få snakke med andre i samme situasjon, og for dem som lever med demens å bruke musikken som minnearbeid. Kilde og kopiert tekst fra: 22 Fredrikke nr. 3 / 12 Fredrikke nr. 3 / 12 23

13 institusjon olaviken Renoveringen av sykehuset ferdigstilt i vår Da renoveringen og ombyggingen av Olaviken startet i september 2010, ble de 20 pasientene ved utredningsavdelingen overflyttet til blant annet Kleppestø sykehjem. Allerede i mars / april kunne pasientene flytte tilbake til et nytt, tilpasset og moderne sykehus. I mars/april åpnet dørene til «nye» Olaviken. Direktør Frode Wikne er fornøyd med både bygget og utearealet. N.K.S. Olaviken alderspsykiatriske sykehus Ferdigstilt uteareal på fremsiden av bygget. Tekst og foto: kristin kjeilen ukvitne Sykehuset er et spesialisthelsetjenestetilbud innen psykisk helsevern i Helse Vest RHF Renoveringen av bygget er ferdigstilt og bare en del av uteområdet gjenstår. Ved hovedinngangen av sykehuset skal det komme en sildrende bekk, bærbusker, stor fiskedam med bro over, lysthus, paviljong, turstier og lys. Et sanseområde for pasienter og pårørende. Rammen for prosjektet var på 75 millioner kroner, denne rammen har blitt holdt og sykehuset har midler til overs for renovering av et gammelt bygg som i dag brukes som undervisningslokaler og kantine for personalet. I full drift Under den nødvendige renoveringen av den 40 år gamle bygningen var sykehuset i full drift, og hadde like mange sykehusplasser som tidligere. Sykehuset leide sykehjemsavdeling til ti av pasientene på Kleppestø sykehjem, mens de resterende ti bodde i sykehjemslokaler like i nærheten av Olaviken alderspsykiatriske sykehus. Administrasjonen ble flyttet til et gammelt hus eid av virksomheten. Det ble en krevende måte å drive et sykehus på, men vi klarte å drive for fullt de 18 månedene ombyggingen pågikk, forteller direktør Frode Wikne. Siden sykehuset vårt er privateid, så måtte vi sikre oss videreføring av kontrakten vår med Helse Vest. Vi måtte satse for ikke å miste avtalen vår, forteller en fornøyd direktør. Ikke helt optimalt For den typen pasienter Olaviken har var det noen få ulemper med å flytte pasientene til ulike sykehjemsavdelinger. Pasienter med demens trenger tilpassede lokaler og avdeling. Vi trenger muligheter for å skjerme våre pasienter, i en sykehjemsavdeling har du gjerne x antall rom og en stue. Vi trenger flere små stuer, fordi vi trenger å bryte opp, vi kan ikke sitte ti stykker sammen. Pasientene våre har som oftest store atferdsproblemer. Det var det eneste som ikke var helt på topp, ellers fungerte alt som det skulle, forteller Wikne. Svært fornøyd Direktøren mener sykehuset fremstår som et tidsriktig og funksjonelt bygg i forhold til å gi deres målgrupper et optimalt opphold. Ikke minst har alle våre ansatte på sykehuset nå fått en helt annen arbeidssituasjon, understreker direktøren avslutningsvis. Privat ideell virksomhet som er eiet av Bergen sanitetsforening og organisert som et aksjeselskap. Spesialisthelsetjenester innen diagnostikk og behandling av demens/alderspsykiatriske lidelser. N.K.S. Olaviken er pr i dag det eneste alderspsykiatriske sykehuset i Norge. Sykehuset har 20 døgnoppholdsplasser. 145 medarbeidere med høy tverrfaglig kompetanse. Askøy kommunes største private arbeidsplass. Dagavdeling. Utvikles i samarbeid med Haraldsplass Diakonale Sykehus (HDS). En egen spesial sykehjemsavdeling for pasienter med Huntington sykdom med driftsavtaler med ulike kommuner i landet. Her er det plass til åtte pasienter. Disse pasientene bor på Olaviken fast. Fokusområde 2011: Marte Meo metodikk og musikkterapi. Kilde: Direktør Frode Wikne, NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus og hjemmeside, Olavikens primære oppgaver Pasientbehandling, utdanning av helsepersonell, forskning og utvikling, opplæring av pasienter og pårørende (jfr. Lov om spesialisthelsetjenesten, paragraf 3.8), Sykehjem for Huntington pasienter (jfr. Lov om helsetjenesten i kommunen 1.3.6) 24 Fredrikke nr. 3 / 12 Fredrikke nr. 3 / 12 25