Verdens mest kjente Biolog var og Geolog

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Verdens mest kjente Biolog var og Geolog"

Stian Rønningen
7 år siden
Visninger:

1 Geologi Biologi

2 Verdens mest kjente Biolog var og Geolog

3 Earth System Science

5 Kartlegging av Dyphavene Gir ny Forståelse

7 Kartlegging av havbunnen med Multistråle Ekkolodd

8 600 m 3500 m 10km EM m grid Mohnsryggen

9 Kartlegging av dyphavene med Norsk Undervannsteknologi Samarbeid FFI, HI, UIB, Kongsberg Maritime En Autonom Undervannsfarkost settes ut fra G.O. Sars

10 Hvorfor er dette viktig grunnforskning? Over halvparten av jordens overflate er dannet av undersjøiske vulkaner

11 Dypdykk med fjernstyrte roboter for å studere varme kilder Soria Moria

12 Lokeslottet meters dyp

13 Hydrothermal plume Sulfide deposits Extinct field Active field Varme kilder i Norskehavet

14 Varme kilder i Norskehavet og i Polhavet Hydrothermal plume Sulfide deposits Extinct field Active field

15 Hvorfor studerer vi dette? For å forstå en av jordens viktige Kjemiske Fabrikker

16 .. og samspillet mellom geologi og liv

17 Kjemosyntetisk Liv H 2 S, CH 4, H 2

Fla Signalling Signal trnsduction:histidine kinase PAS/PAC sensor protein GGDEF/PAS Sensing of redox conditions mportant in defining margin of mat

18 Community function analysis of expressed genes (mrna) H 2 S SQR S 0 SO 3 2- SO 4 2- SOR Cyt C ox Cyt C red Terminal oxidase Sulfur compounds SOX SO 4 2- Cyt C ox Cyt C red S-driven ecosystem O 2 + 2H 2 H 2 O H + ATPase ADP + P i H + pyruvate:ferredoxin oxidoreductase (POR) Pyruvate Acetyl-CoA Che ATP Fla Signalling Signal trnsduction:histidine kinase PAS/PAC sensor protein GGDEF/PAS Sensing of redox conditions mportant in defining margin of mat Denitrification NO 3 - NO 2 - NO N 2 O N 2 rtc A cycl e thioredoxin thiol peroxidase alkyl hydroperoxide reductase Reducing oxidative stress CO 2 - fixation

19 Den Dype Biosfæren

20 Liv basert på Fotosyntese

21 Finnes det liv under jorden overflaten? Hvor dypt strekker livet seg? Hva lever det av?

22 Hydrogenbasert liv under overflaten Lithoautotrofi 3Fe 2 SiO 4 + 2H 2 O 2Fe 3 O 4 + 3SiO 2 + 2H 2 Olivine + water Magnetite + aqueous silica + hydrogen

23 Hvorfor studerer vi dette? For å forstå livets yttergrenser

24 Dyp Tid & Livets Røtter

25 En reise i tid til de eldste spor av liv 47 millioner år 400 Ma 3.5 milliarder år

26 Jordens Eldste Bergarter Petchenga Barberton

28 3.5 milliarder år gammel lava

29 De eldste spor av liv på jorden? 20 mm McLoughlin et al. 2012

30 På leting etter Livets Røtter i Det Mikrobielle Universet stjerner i vår galakse prokaryote i 1 kg jord

31 Microsporidia Livets Tre Metazoa Ciliates Dictiostelidiia Plantae Fungi Flagellates Diplomonadida Eucarya Green-non-sulfur Bacteria Acidobacteria Gram positive Proteobacteria Sulfolobales Thermoproteales Archaea Cyanobacteria Thermococcales Flavobacteria Aquificae Methanococcales Methanobacteriales Halobacteriaceae Methanosarcinales Woese et al. 1990, modified

32 Var Livets Vugge en varm kilde i urtidshavet? Eucarya Bacteria Archaea

33 Samspillet mellom Planet og Liv gjennom 4 milliarder år Geobiologi NASA

34 Hvorfor ble Senter for Geobiologi valgt ut som SFF? Ved bedømmelsen av senterets planer skal det legges større vekt på potensialet for nyskapende, vitenskapelig innsats, enn på den vitenskapelige produksjon til det vitenskapelige nøkkelpersonell i tidligere karriere. Nyskapende Faglig dyptpløyende Høy risiko - ingen hindring

35 Timing

36 Fra Grunnforskning til Samfunnsnytte Utvidelsen av Norsk Eksklusiv Økonomisk Sone

37 Et mye omtalt brev Man kan se bort fra muligheten for at det skulle finnes, kull, olje eller svovel på kontinentalsokkelen langs den norske kyst.

38 Fra Grunnforskning til Samfunnsnytte Bioprospektering

39 Liv i Ekstreme miljø har Ekstreme egenskaper - På jakt etter biomolekyler for industriell og medisinsk bruk

40 Fra Grunnforskning til Samfunnsnytte Monitorering av CO 2 lagre 40

41 Naturlig CO 2 lekkasje Trollveggen varmekilde (Jan Mayen) Pedersen et al. 2009

43 Industrialisering av Dyphavene

44 Gruvedrift i Dyphavet Nye Ressurser og Nye Miljøutfordringer

45 Resultater fra Grunnforskning gir også kunnskap om ressursgrunnlaget

46 og om miljøkonsekvenser

47 Veien fra grunnforskningsgrupper til SFF Små grunnforskningsgrupper la grunnlaget Frie forskningsmidler fra NFR finansierte forskningen Deltagelse i internasjonal forskning og forskningsprogrammer satte standarden og etablerte nettverket Oppbygging av infrastruktur over tid gav verktøy for forskning Etablering av tverrfaglig samarbeid var nøkkelen

48 Veien fra grunnforskningsgrupper til SFF Et Strategisk Universitetsprogram reiste rammeverket Oppfordring fra Fakultetsledelse utløste SFF-søknaden Støtte fra fakultet- og universitetsledelse muliggjør gjennomføringen

49 Etablering av SFF Utfordringene Hvordan etablere et tverrfaglig senter i en disiplinbasert struktur? Hvordan få tilstrekkelig autonomi til å danne et senter med sterk nok ledelse? Avslutning av SFF Hvordan integrere et tverrfaglig forskningsmiljø i en disiplinbasert instituttstruktur? Hvordan ta vare på kompetansen som bygges

50 Mulighetene Etablere et stort samordnet miljø for frontforskning Gjennomføre krevende integrerte forskningsprosjekter Samle ulike fagmiljøer for å utvikle et nytt fagområde Bringe frem en ny generasjon forskere A second objective of this centre is to build a new generation that become GeoBiologists through training, and thereby are better able to bridge and integrate the bio- and geo-science than their teachers. Utdrag SFF-søknad

Like dokumenter

Geologisk kompetanse ved UiT et grunnleggende ledd i verdikjeden av norske mineraler v/ Steffen G. Bergh

Geologisk kompetanse ved UiT et grunnleggende ledd i verdikjeden av norske mineraler v/ Steffen G. Bergh Forskning og utdanning i malmgeologi og mineralressurser Berggrunnen i Nord-Norge: Potensiale for