DEN OLJE-, RENTE- OG AKTIVITETSKORRIGERTE BUDSJETTINDIKATOREN

Transkript

1 Notat DEN OLJE-, RENTE- OG AKTIVITETSKORRIGERTE BUDSJETTINDIKATOREN Utformingen av finanspolitikken og vurderinger av hvordan alternative finanspolitiske opplegg virker inn på det økonomiske aktivitetsnivået må bygge på fullstendige makroøkonomiske analyser. Finanspolitiske indikatorer kan imidlertid på en hensiktsmessig måte supplere de makroøkonomiske analysene gjennom at de på en enkel måte gir en illustrasjon av innretningen av finanspolitikken. Siden Nasjonalbudsjettet 1987 har Finansdepartementet beregnet den såkalte olje-, rente- og aktivitetskorrigerte budsjettindikatoren. Hensikten med denne indikatoren er først og fremst å gi et bilde av innretningen av finanspolitikken, dvs. om den virker ekspansivt eller kontraktivt, når det bl.a. korrigeres for virkninger på statsbudsjettet av konjunkturelle forhold i økonomien. 1. HOVEDTREKK I BEREGNINGENE Den olje-, rente- og aktivitetskorrigerte budsjettindikatoren beregnes med utgangspunkt i overskuddet på statsbudsjettet. Den nære sammenhengen mellom statsbudsjettet og budsjettindikatoren må ses på bakgrunn av at indikatoren brukes aktivt i arbeidet med budsjettopplegget - både i regjeringen og i Stortinget. Den tette koblingen opp mot budsjettallene forenkler også i vesentlig grad arbeidet med å oppdatere og kvalitetssikre budsjettindikatoren, siden budsjettallene er gjenstand for en løpende vurdering og oppdatering gjennom budsjettprosessen. Som følge av at den olje-, rente- og aktivitetskorrigerte budsjettindikatoren beregnes med utgangspunkt i statsbudsjettet, gir den ikke et samlet bilde av innretningen av offentlige budsjetter. Eventuelle endringer i kommunale budsjetter eller andre statsregnskap som ikke motsvares av endrede overføringer fra statsbudsjettet, fanges ikke opp i budsjettindikatoren. Det betyr at endringer som kan knyttes til bl.a. endret sparing i kommunene (låneopptak) eller til andre kommunale inntekter enn overføringer fra statsbudsjettet (skatter og gebyrinntekter), ikke fanges opp i budsjettindikatoren. Siden statsbudsjettet, og dermed også budsjettindikatoren, tar utgangspunkt i budsjettstørrelser, vil budsjettindikatoren heller ikke fange opp virkninger av tiltak som et enkeltår primært påvirker påløpte skatter, selv om også slike skatteendringer påvirker aktiviteten i økonomien, også på kort sikt. For eksempel vil en endring i selskapsbeskatningen først slå ut i budsjettindikatoren året etter at skattereglene er lagt om, fordi selskapsskattene innbetales året etter at de påløper. For å gi et samlet bilde av innretningen av finanspolitikken, legges det derfor i Side 1

2 budsjettdokumentene vekt på også å gi en oversikt over tiltak som primært påvirker påløpte skatter og avgifter og som dermed ikke fanges opp i den olje-, rente- og aktivitetskorrigerte budsjettindikatoren. I indikatoren holdes inntekter og utgifter som er direkte knyttet til oljevirksomheten utenfor. Dermed er det kun bruken av oljeinntektene over statsbudsjettet som påvirker indikatoren. Selv om budsjettindikatoren ikke direkte påvirkes av endringer i oljeinntektene, vil svingninger i bl.a. oljeprisen kunne ha stor betydning for utviklingen i norsk økonomi, noe som er tydelig demonstrert de siste par årene. Siden også utgifter til petroleumsvirksomheten holdes utenfor, fanger indikatoren heller ikke opp impulsene mot fastlandsøkonomien fra statens investeringer i petroleumsvirksomheten. Det redegjøres imidlertid særskilt for disse investeringene i budsjettdokumentene. I beregningene av den olje-, rente- og aktivitetskorrigerte budsjettindikatoren legges det opp til å holde utenfor inntekter og utgifter som ikke kan knyttes til innretningen av finanspolitikken, slik denne bestemmes gjennom budsjettbehandlingen i stortinget. Indikatoren framkommer ved å korrigere overskuddet på statsbudsjettet for: - rentestrømmer mellom staten og Norges Bank og mellom staten og utlandet, samt overføringer fra Norges Bank til staten, - regnskapsforhold, f.eks. endrede føringsmåter i statsregnskapet, og - beregnede virkninger av konjunktursituasjonen på budsjettet. Rentekorreksjonene omfatter netto renteinntekter fra utlandet og Norges Bank, samt overføringer fra Norges Bank til staten. Bakgrunnen for disse korreksjonene er først og fremst at endringer i disse budsjettpostene ikke antas å ha virkninger på aktiviteten i norsk økonomi. Det innarbeides også enkelte regnskapskorreksjoner for å korrigere budsjettindikatoren for teknisk pregede forhold som antas ikke å påvirke den økonomiske aktiviteten i Fastlands-Norge. For eksempel er det for 1999 tatt hensyn til at det i forbindelse med fristillingen av statssykehusene regnskapsføres utgifter til feriepenger både etter kontantprinsippet og etter opptjeningsprinsippet. Denne doble utgiftsføringen i 1999 reflekterer imidlertid ikke noen økte utbetalinger, men er kun en regnskapsmessig omlegging. Slike endringer holdes utenom når en beregner den olje-, rente- og aktivitetskorrigerte budsjettindikatoren. På kort sikt vil utviklingen i budsjettbalansen i betydelig grad avhenge av konjunkturutviklingen, blant annet gjennom svingninger i skatteinntekter og utgifter til ledighetstrygd. For å korrigere budsjettbalansen for slike effekter, har en forsøkt å anslå budsjettvirkningene av at konjunktursituasjonen avviker fra en mer normal situasjon. Opplegget for å beregne aktivitetsutslaget på statsbudsjettet er lagt noe om sammenliknet med Nasjonalbudsjettet Grunnen til dette er først og fremst et ønske om å øke presisjonen i beregningene, uten at beregningsopplegget i vesentlig grad gjøres mer komplisert. Endringen består i at korreksjonene av skatteinntektene mer direkte knyttes opp mot utviklingen i de størrelsene som faktisk gir grunnlag for skatteinntektene. En nærmere gjennomgang av beregningsopplegget er gitt i avsnitt 2 i dette notatet. Side 2

3 Det olje-, rente- og aktivitetskorrigerte budsjettoverskuddet viser endringene i overskuddet på statsbudsjettet korrigert for inntekter og utgifter fra petroleumsvirksomheten, konjunkturelle forhold og forhold som antas ikke å ha virkninger på aktivitetsnivået i økonomien. Indikatoren gir således uttrykk for i hvilken grad finanspolitikken bidrar til å stabilisere utviklingen i norsk økonomi utover de stabiliseringsmekanismene som ligger innebygget på budsjettets inntekts- og utgiftsside. Som det framgår av figur 1, ble det oljekorrigerte budsjettunderskuddet redusert fra vel 10 pst. av BNP Fastlands-Norge i 1993 til knapt 2 pst. i Denne budsjettforbedringen tilsvarer rundt 80 mrd kroner. Målt ved den olje-, rente- og aktivitetskorrigerte budsjettindikatoren, kan over halvparten av denne budsjettforbedringen tilskrives innstramminger i finanspolitikken, mens resten kan tilskrives økte inntekter og reduserte utgifter som følge av bedrede konjunkturer. Den olje-, rente- og aktivitetskorrigerte budsjettindikatoren beregnes først på nivåform. Det fokuseres imidlertid på endringen i indikatoren, jf. tabell 1. Indikatoren gir da et grovt mål for impulsene fra finanspolitikken på aktivitetsnivået i fastlandsøkonomien. Figur 2 gir en oversikt over den olje-, renteog aktivitetskorrigerte budsjettindikatoren etter nytt og gammelt beregningsopplegg. Positive endringstall indikerer en innstramming av finanspolitikken, mens negative tall indikerer at finanspolitikken er blitt mindre stram sammenliknet med foregående år. Tabell 1 Olje-, rente- og aktivitetskorrigert budsjettoverskudd. Mill. kroner Nivå Endring fra året før Oljekorrigert budsjettoverskudd Aktivitetskorreksjoner Rentekorreksjoner Regnskapskorreksjoner Olje-, rente- og aktivitetskorrigert budsjettoverskudd I prosent av trend-bnp for Fastlands-Norge -4,1-3,9-3,4 0,4 I figur 3 sammenliknes utviklingen i den olje-, rente- og aktivitetskorrigerte budsjettindikatoren med utviklingen i BNP-gapet i den samme perioden. Positive BNP-gap reflekterer at faktisk aktivitetsnivå anslås å ligge over det beregnede trendnivået og at økonomien i teknisk forstand kan sies å være inne i en høykonjunktur, mens stigende eller avtakende BNP-gap kan tolkes som henholdsvis opp- eller nedgangskonjunkturer i økonomien. Som det framgår av figuren har innretningen av finanspolitikken vært tilpasset konjunkturutviklingen siden slutten av 1980-tallet. Nedgangskonjunkturen i årene ble fulgt opp ved at finanspolitikken fikk en klart mer ekspansiv innretning i årene , målt ved endringer i det olje-, rente- og aktivitetskorrigerte budsjettoverskuddet. Tilsvarende har den kraftige oppgangskonjunkturen siden 1993 blitt dempet gjennom en stram finanspolitikk. Som det framgår av tabell 1, normeres indikatoren i forhold til BNP for Fastlands- Norge. Dermed vil indikatoren være uendret dersom inntekter og utgifter, korrigert for de nevnte forholdene, vokser i samme takt som BNP for Fastlands- Norge. Siden veksten i Fastlands-Norge varierer fra år til år, vil også den Side 3

4 Den olje-, rente- og aktivitetskorrigerte budsjettindikatoren Figur 1 Ulike overskuddsbegrep for statsbudsjettet. Figur 2 Prosent av BNP for Fastlands- Norge Den olje-, rente- og aktivitetskorrigerte budsjettindikatoren. Prosent av BNP for Fastlands-Norge. Endring fra året før 1) Statsbudsjettet Oljekorrigert overskudd 3,0 2,0 1, Olje-, rente- og aktivitets- -10 korrigert overskudd ,0-2,0 Ny Gammel -3, Figur 3 Olje-, rente- og aktivitetskorrigert Figur 4 budsjettindikator og BNP-gap for Fastlands- Norge BNP for Fastlands-Norge. Faste priser. og beregnet trend. Prosentvis vekst fra året før 5 4 BNP-gap 3 2 Budsjettindikator Figur 5 BNP for Fastlands-Norge. og Figur 6 beregnet trend. Prosentvis prisvekst fra året før BNP for Fastlands-Norge. Løpende priser. og beregnet trend. Prosentvis vekst fra året før ) Ny indikator er angitt i forhold til trend-bnp for Fastlands-Norge, mens gammel indikator er målt i forhold til faktisk BNP for Fastlands-Norge. Side 4

5 veksttakten i inntektene og utgiftene som gir uendret indikator, variere. For å unngå dette, vil budsjettindikatoren fra og med Revidert nasjonalbudsjett 1999 bli angitt som andel av trend-bnp for Fastlands-Norge, mot tidligere faktisk BNP for Fastlands-Norge. Denne omleggingen har liten betydning for indikatoren sett over noen år, men vil kunne påvirke indikatoren for enkeltår. veksten i nominelt BNP for Fastlands-Norge anslås med utgangspunkt i separate trendberegninger for BNP for Fastlands-Norge, målt i faste priser, og deflatoren for BNP Fastlands- Norge, jf. figur 4 og NÆRMERE OM AKTIVITETSKORRIGERING Overskuddet på statsbudsjettet er generelt sterkt påvirket av endringer som følger av konjunkturutviklingen. Dette er bakgrunnen for at en i indikatorberegningene korrigerer for konjunkturelle utslag i budsjettet. Som nevnt ovenfor, er det både på inntekts- og utgiftssiden av budsjettet en rekke mekanismer (automatiske stabilisatorer) som bidrar til gjøre konjunkturutslagene i realøkonomien mindre, men dermed også til at svingningene i de offentlige budsjettene blir større. Valg av prinsipper for å beregne konjunkturutslaget i de offentlige budsjettene må i noen grad være basert på skjønn. I hovedtrekk går de fleste metoder som benyttes ut på å beregne utviklingen i samlet produksjon og/eller sysselsetting ved normal kapasitetsutnyttelse. Når en søker å analysere hva produksjon og sysselsetting ville ha vært i en normal konjunktursituasjon, står en overfor mange vanskelige spørsmål knyttet til om forhold i økonomien er midlertidige eller varige. Vanligvis har en ved slike beregninger valgt å beregne trender i de faktiske størrelsene. Deretter anslås hvordan avviket mellom beregnet trend og faktisk verdi for ulike skattebaser, via automatiske stabilisatorer, påvirker offentlige inntekter og utgifter og dermed budsjettbalansen. I beregningene av Finansdepartementets aktivitetskorrigerte budsjettoverskudd blir det beregnet trender for et begrenset antall indikatorer. ene er beregnet gjennom en mekanisk glatting av de faktiske dataene (Hodrick Prescott filter). Deretter beregnes hvor mye av endringen i budsjettbalansen som skyldes avvik fra disse trendene. Er for eksempel arbeidsledigheten lavere enn den beregnede trenden, vil dagpengeutbetalingene bli justert opp til hva de blir anslått å være under en normal konjunktursituasjon. Siden Nasjonalbudsjettet 1997 har aktivitetskorreksjonen av direkte skatter, trygdeavgifter, bedriftsskatter og indirekte skatter utenom bilavgifter tatt utgangspunkt i utviklingen i BNP for Fastlands-Norge. Det beregnede aktivitetsutslaget på statsbudsjettet framkom ved å multiplisere trendavviket for BNP for Fastlands-Norge med beregnede virkningstall for sammenhengen mellom endringer i BNP og endringer i de aktuelle inntektspostene. Et slikt opplegget er oversiktlig og relativt enkelt, men har også sine svakheter: Viktige skattebaser som sysselsetting og husholdningenes varekonsum kan utvikle seg noe annerledes enn BNP for Fastlands-Norge gjennom en konjunktursykel. Ved å knytte aktivitetskorreksjonen opp mot BNP for Fastlands-Norge, kan en dermed få et noe feilaktig anslag for konjunkturutslaget på statsbudsjettet. For eksempel ville aktivitetsutslaget med Side 5

6 det gamle beregningsopplegget ha blitt anslått likt ved en konsumdrevet oppgang i BNP for Fastlands-Norge som ved en eksportledet oppgang. Virkningstallene som inngikk i de gamle beregningene ble holdt fast for alle årene i beregningsperioden. Dette er problematisk i lys av de betydelige endringene som er foretatt i skattesystemet siden begynnelsen av 1980-tallet. For direkte skatter, trygdeavgifter og indirekte skatter utenom bilavgifter var virkningstallene dessuten beregnet under forutsetning av at BNP-gapet kunne tilskrives konjunkturutslag i privat forbruk, bedriftsinvesteringer og eksport av tradisjonelle varer med 1/3 hver. Beregningene fanget ikke i tilstrekkelig grad opp virkninger av anslagsendringer for viktige skattegrunnlag. For eksempel vil en oppjustering av konsumanslaget, og dermed avgiftsinntektene knyttet til bl.a. merverdiavgift, ikke fullt ut bli reflektert i den beregnede aktivitetskorreksjonen etter gammelt beregningsopplegg, mens det i sin helhet innarbeides i anslaget for det oljekorrigerte budsjettoverskuddet. Dette virker urimelig, siden anslagsendringer for enkeltår i stor grad må tilskrives konjunkturelle forhold og således ikke bør påvirke den olje-, rente- og aktivitetskorrigerte budsjettindikatoren. På denne bakgrunnen er opplegget for å beregne aktivitetsutslaget i statsbudsjettet noe endret. For de skatteartene der aktivitetskorrigeringen tidligere var knyttet opp mot BNP for Fastlands-Norge, foretas beregningene nå mer direkte opp mot utviklingen i sentrale bakenforliggende størrelser. I tillegg er det innarbeidet enkelte tekniske justeringer, bl.a. når det gjelder metoden som brukes for å beregne trendutviklingen i de ulike tidsseriene. Alt i alt vil disse endringene bidra til mer presise anslag for aktivitetsutslaget på statsbudsjettet, uten at beregningsopplegget kompliseres i vesentlig grad. For bilavgifter og utgifter til ledighetstrygd tar beregningene, som tidligere, utgangspunkt i utviklingen i førstegangsregistreringen av personbiler og antall registrert helt arbeidsledige. Den olje-, rente- og aktivitetskorrigerte budsjettindikatoren tar utgangspunkt i det oljekorrigerte budsjettoverskuddet, og er således basert på betalte, og ikke påløpte, budsjettstørrelser. Aktivitetskorreksjonen beregnes derimot med utgangspunkt i referansebaner som er framskrevet med den makroøkonomiske modellen MODAG, og dermed er basert på påløpte inntekter og utgifter. Beregningsresultatene fra MODAG må derfor korrigeres for å ta hensyn til at ulike inntekter og utgifter ikke fullt ut innbetales det året de påløper. Beregningsteknisk gjøres dette ved at det legges til grunn et visst tidsetterslep når en beregner aktivitetsutslaget i de bokførte inntektene på statsbudsjettet. Dette tidsslepet varierer noe mellom de ulike skatte- og avgiftskomponentene, jf. gjennomgangen i avsnittene 2.1 til 2.5. I figurene nedenfor sammenliknes aktivitetsutslaget på statsbudsjettet etter henholdsvis nytt og gammelt beregningsopplegg. Sammenliknet med gammelt beregningsopplegg, anslås konjunkturutslaget i statsbudsjettet gjennomgående noe sterkere med det nye beregningsopplegget. Spesielt tydelig er dette for konjunkturoppgangen på midten av 1980-tallet, noe som må ses i sammenheng med at denne oppgangen i stor grad var drevet av en svært sterk vekst i det private forbruket. En slik konsumdrevet oppgang fører til relativt sett Side 6

7 Beregnet konjunkturutslag i statsbudsjettet Figur 7 Beregnet konjunkturutslag i statsbudsjettet etter ny og gammel metode. Prosent av BNP for Fastlands-Norge 1) 4,0 4,0 3,0 2,0 Ny metode Gammel metode 3,0 2,0 1,0 1,0-1,0-1,0-2,0-2,0-3, ,0 1) Konjunkturutslaget etter ny metode er målt i forhold til trend-bnp for Fastlands-Norge, mens det etter gammel metode er målt i forhold til faktisk BNP for Fastlands-Norge. Figur 8 Beregnet konjunkturutslag i statsbudsjettet etter ny og gammel metode. Prosent av BNP for Fastlands-Norge. Endring fra året før 1) 2,5 2,5 2,0 1,5 Ny metode Gammel metode 2,0 1,5 1,0 1,0 0,5 0,5-0,5-0,5-1,0-1,0-1,5-1,5-2,0-2,0-2, ,5 1) Konjunkturutslaget etter ny metode er målt i forhold til trend-bnp for Fastlands-Norge, mens det etter gammel metode er målt i forhold til faktisk BNP for Fastlands-Norge. Side 7

8 større skatte- og avgiftsinntekter enn en mer balansert oppgang. Konjunkturutslagene på statsbudsjettet ble dermed ikke fanget opp i tilstrekkelig grad i det gamle beregningsopplegget, siden aktivitetskorreksjonen her var knyttet opp mot BNP for Fastlands-Norge. Som det framgår av figur 7, har konjunkturutslagene på statsbudsjettet vært betydelige. For 1993 er konjunkturutslaget på budsjettet beregnet til -16 mrd. kroner, dvs. at det konjunkturkorrigerte overskuddet anslås 16 mrd. kroner høyere enn det faktiske overskuddet. For 1998 er det derimot beregnet en positiv korreksjon på 15½ mrd. kroner. Alt i alt anslås det dermed at konjunkturoppgangen har bidratt til å bedre statsbudsjettet med over 30 mrd. kroner fra 1993 til 1998, målt i løpende priser. Gjennomgangen i resten av dette notatet er som følger: Avsnittene 2.1 til 2.5 gir en relativt detaljert oversikt over beregningsopplegget for de ulike inntekts- og utgiftskomponentene som inngår i aktivitetsberegningene. Til slutt, i avsnitt 2.6, gis det en kort oppsummering av beregningsresultatene. 2.1 Direkte skatter og trygdeavgifter for personlige skattytere og arbeidsgiveravgift For direkte skatter og trygdeavgifter for personlige skattytere og arbeidsgiveravgift knyttes aktivitetskorrigeringen opp mot utviklingen i timeverkssysselsettingen i Fastlands-Norge. Først beregnes trendutviklingen i timeverkssysselsettingen ved å benytte et såkalt Hodrick-Prescott filter 1, jf. figur 9. utviklingen tolkes her som et uttrykk for den underliggende eller konjunkturnøytrale utviklingen i timeverkssysselsettingen. Ved å multiplisere trendavviket, målt i timer, med de gjennomsnittlige lønns- og skattesatsene kommer en fram til et anslag for konjunkturutslaget. Ved å knytte aktivitetskorrigeringen av direkte skatter opp mot utviklingen i timeverkssysselsettingen får en ikke tatt hensyn til eventuelle konjunkturelle svingninger i annen skattepliktig inntekt og formue. Et unntak er imidlertid skatt fra ledighetstrygd, som det tas særskilt hensyn til ved aktivitetskorreksjonen av disse utbetalingene, jf. avsnitt 2.5. Problemet med å utelate de øvrige inntektene fra beregningene er trolig begrenset, siden disse inntektene ikke i samme grad endres med konjunkturene. Blant annet består husholdningenes næringsinntekter i stor grad av beregnet inntekt fra egen bolig og inntekter fra primærnæringer. Dessuten tilsier behovet for et enkelt beregningsopplegg at en konsentrerer seg om de mest sentrale faktorene bak svingningene i statens inntekter og utgifter. Aktivitetskorreksjonen av direkte skatter, trygdeavgifter og arbeidsgiveravgift kan deles inn i tre deler. For direkte skatter og trygdeavgifter skiller en mellom rene statsskatter og skatt på alminnelig inntekt (omfatter skatteinnbetalinger til både stat og kommuner). Aktivitetskorreksjonen av arbeidsgiveravgiften foretas separat. 1 Hodrick-Prescott filteret er en matematisk metode for å beregne trendutviklingen i en tallserie ut fra det observerte tallmaterialet. For timeverkssysselsettingen er trenden beregnet ved å bruke en glatteparameter (λ) på 400. Side 8

9 Aktivitetskorreksjon av direkte skatter, arbeidsgiveravgift og etterskuddsskatter Figur 9 Timeverkssysselsetting Fastlands-Norge. Figur 10 og trend. Millioner timeverk Beregnet konjunkturutslag for innbetalte statsskatter. Prosent av trend-bnp for Fastlands-Norge ,5 0,4 0,3 0,1-0, ,3 Figur 11 Beregnet konjunkturutslag for innbetalt Figur 12 skatt på alminnelig inntekt. Prosent av trend- BNP for Fastlands-Norge Beregnet konjunkturutslag for innbetalt arbeidsgiveravgift. Prosent av trend-bnp for Fastlands-Norge 0,5 0,4 Totalt 0,3 0,1-0,1 - -0,3 Statsbudsjettet -0,4-0, ,4 0,3 0,1-0,1 - -0,3 Figur 13 Innbetalte etterskuddsskatter Figur 14 (bedriftsskatter). og trend. Mrd. kroner (løpende priser) Beregnet konjunkturutslag for innbetalte etterskuddsskatter. Prosent av trend-bnp for Fastlands-Norge ,5 0,4 0,3 Totalt 0,1-0,1 - -0,3 Statsbudsjettet -0,4-0,5-0, Side 9

10 Statsskatter omfatter i denne sammenhengen ordinær inntektsskatt til staten, toppskatt og trygdeavgift (medlemspremie til Folketrygden), mens skatt på alminnelig inntekt omfatter inntektsskatt til kommunesektoren og fellesskatt. Skatt på alminnelig inntekt fordeles mellom kommunene, fylkeskommunene og staten etter de gjeldende skattørene. For inntektsåret 1999 er den kommunale skattøren 11,5, den fylkeskommunal skattøren er 6,6, mens fellesskattøren er 9,9 for personlige skattytere. Samlet skattesats for alminnelig inntekt er således 28 pst. Fordelingen av skatt på alminnelig inntekt mellom staten og kommunesektoren er imidlertid endret over tid. For å få tatt hensyn til dette, beregnes først konjunkturutslaget i samlet skatt på alminnelig inntekt. Det beregnede konjunkturutslaget fordeles så mellom staten og kommunesektoren ut fra den faktiske fordelingen av skatt på alminnelig inntekt det gjeldende året. Figur 9 viser faktisk og trendberegnet utvikling i timeverkssysselsettingen. I figur 10 og 11 vises de beregnede konjunkturutslagene i henholdsvis statsskatter og skatt på alminnelig inntekt 2. Arbeidsgiveravgiften omfatter kun arbeidsgiveravgift til Folketrygden. Trygdeavgift fra sjøfolk og arbeidsgiveravgift til andre trygdeordninger, herunder Statens pensjonskasse, er altså ikke inkludert, siden disse innbetalingene i stor grad er knyttet til andre statsregnskap enn statsbudsjettet. Det beregnede konjunkturutslaget i arbeidsgiveravgiften er vist i figur Etterskuddsskatter (bedriftsskatter) Beregningene tar utgangspunkt i etterskuddsskatter, utenom diverse formuesskatter og skatter betalt av rederier og kraftverk, siden det på disse områdene har skjedd betydelige endringer i skattereglene de siste årene. Aktivitetsutslaget i etterskuddsskattene anslås som avviket mellom faktiske etterskuddsskatter og det beregnede trendnivået, jf. figur 13 og 14. Siden andelen som tilfaller staten har økt de siste årene (utgjør 100 pst. fra og med 1999), må det samlede konjunkturutslaget multipliseres med en tidsserie for statens andel av etterskuddsskattene for å komme fram til aktivitetsutslaget på statsbudsjettet. I beregningen tas det hensyn til at etterskuddsskattene i sin helhet innbetales året etter at de påløper. Den nye beregningsmetoden for å anslå konjunkturutslaget i skatt på alminnelig inntekt, både for personlige skattytere (forskuddspliktige) og for bedrifter (etterskuddsskatter), innebærer at en nå også får et anslag for konjunkturutslaget i kommunenes del av disse skatteinntektene. Det samlede konjunkturutslaget for statsbudsjettet og kommunene benyttes bl.a. i beregninger av generasjonsregnskapet (men altså ikke i budsjettindikatoren). 2 På grunn av gjeldende innbetalingsordninger og ordningen for skatteoppgjør er det for statsskatter og skatt på alminnelig inntekt lagt til grunn følgende sammenheng mellom bokførte og påløpte størrelser: Bokført skatt[t] = 0,80 * Påløpt skatt[t] + 0 * Påløpt skatt[t-1] 3 For arbeidsgiveravgiften, der 5 av de 6 betalingsterminene faller innenfor budsjettåret, er det lagt til grunn følgende sammenheng mellom bokførte og påløpte størrelser: Bokført arbeidsgiveravgift[t]=5/6*påløpt arbeidsgiveravgift[t]+1/6*påløpt arbeidsgiveravgift[t-1] Side 10

11 2.3 Indirekte skatter utenom bilavgifter For de indirekte skattene utenom bilavgifter er beregningsopplegget delt inn etter følgende tre komponenter; merverdiavgift, investeringsavgift og særavgifter utenom biler. Nedenfor følger en kort gjennomgang av hver av disse komponentene Merverdiavgift Inntektene fra merverdiavgiften kommer fra følgende fire kilder: - Privat konsum (63 mrd. kroner i 1998 ) - Offentlig konsum (1 mrd. kroner i 1998) - Kjøp av investeringsprodukter (15 mrd. kroner i 1998) - Kjøp av produktinnsats (22 mrd. kroner i 1998) På bakgrunn av det relativt beskjedne nivået, foretas det ikke noen egen konjunkturkorrigering av merverdiavgiften fra offentlig konsum. For de tre øvrige komponentene benyttes følgende opplegg: - Merverdiavgift fra privat konsum konjunkturkorrigeres med utgangspunkt i trendavvik for husholdningenes varekonsum. - Merverdiavgift fra kjøp av investeringsprodukter konjunkturkorrigeres med utgangspunkt i trendavvik for bedriftsinvesteringene i Fastlands-Norge. - Merverdiavgift fra produktinnsats konjunkturkorrigeres med utgangspunkt i trendavvik for bruttoproduksjon i næringer der merverdiavgift på produktinnsats ikke blir refundert (diverse privat tjenesteyting) Investeringsavgift Inntektene fra investeringsavgift kommer fra følgende to kilder: - Kjøp av investeringsprodukter (3½ mrd. kroner i 1998) - Kjøp av produktinnsats (4 mrd. kroner i 1998) Aktivitetskorrigeringen av disse to komponentene foretas, som for merverdiavgiften, med utgangspunkt i trendavvik for henholdsvis investeringer i fastlandsbedriftene og bruttoproduksjonen i utvalgte tjenesteytende næringer. Figurene 15, 17 og 19 viser faktisk utvikling og beregnet trend for de tre størrelsene som danner utgangspunkt for aktivitetskorreksjonene av merverdiavgift og investeringsavgift. De beregnede konjunkturutslagene er vist i figur 16, 18 og For merverdiavgift og investeringsavgift, der 5 av de 6 betalingsterminene faller innenfor budsjettåret, er det lagt til grunn følgende sammenheng mellom bokførte og påløpte størrelser: Bokførte avgifter[t] = 5/6 * Påløpte avgifter[t] + 1/6 * Påløpte avgifter[t-1] Side 11

12 Aktivitetskorreksjon av merverdiavgift og investeringsavgift Figur 15 Varekonsum. og trend. Figur 16 Volumindekser = 100 Beregnet konjunkturutslag i innbetalt merverdiavgift fra privat konsum. Prosent av trend-bnp for Fastlands-Norge ,8 0, , ,4 Figur 17 Bedriftsinvesteringer i Fastlands-Norge. Figur 18 og trend. Volumindekser = 100 Beregnet konjunkturutslag i innbetalt merverdiavgift og investeringsavgift fra kjøp av investeringsvarer. Prosent av trend-bnp for Fastlands-Norge ,6 0,5 0,4 0,3 0,1-0,1 - -0,3-0,4-0,5 Figur Bruttoproduksjon i utvalgte tjenesteytende næringer. og trend. Volumindekser = 100 Figur 20 Beregnet konjunkturutslag i innbetalt merverdiavgift og investeringsavgift fra kjøp av vareinnsats. Prosent av trend- BNP for Fastlands-Norge 0, , , , Side 12

13 2.3.3 Særavgifter utenom bilavgifter Særavgifter utenom bilavgifter omfatter bl.a.: - Avgift på brennevin, vin og øl - Tobakksavgift - Avgift på alkoholfrie drikkevarer - Sjokolade og sukkeravgift - El-avgift - Avgift på båtmotorer - Avgift på miljøskadelige batterier - Avgift på lydkassettbånd og videokassettbånd - Avgift på reiser med fly - Avgift på bensin, mineralolje og autodiesel - Avgift på radio- og fjernsynsmateriell - Avgift på kosmetikk - Avgift på farmasøytiske spesialpreparater For disse avgiftsinntektene beregnes konjunkturkorreksjonen med utgangspunkt i trendavvik for husholdningenes varekonsum utenom biler 5, jf. figur 21. Dette trendavviket er ikke helt dekkende for de avgiftene som er medregnet. For eksempel er flyreiser egentlig en tjeneste, og flere av avgiftene retter seg ikke bare mot privat varekonsum, men også mot bedrifter og offentlig sektor. Dette er likevel trolig av mindre betydning, bl.a. fordi det sykliske forløpet trolig er relativt likt. Det beregnede konjunkturutslaget er vist i figur Bilavgifter Bilavgiftene aktivitetskorrigeres med utgangspunkt i trendavvik for antall førstegangsregistrerte personbiler 7. Konjunkturutslaget i bilavgiftene beregnes så ved å multipliseres trendavviket i førstegangsregistreringen med den gjennomsnittlige bilavgiftssatsen 8. 5 For varekonsumet utenom biler beregnes trendutviklingen ved hjelp av et Hodrick-Prescott filter med glatteparameter (λ) lik For særavgifter utenom bilavgifter, der 11 av de 12 betalingsterminene faller innenfor budsjettåret, er det lagt til grunn følgende sammenheng mellom bokførte og påløpte størrelser: Bokførte avgifter[t] = 11/12 * Påløpte avgifter[t] + 1/12 * Påløpte avgifter[t-1] 7 For førstegangsregistreringen av personbiler beregnes trendutviklingen ved hjelp av et Hodrick- Prescott filter med glatteparameter (λ) lik For bilavgifter, der 11 av de 12 betalingsterminene faller innenfor budsjettåret, er det lagt til grunn følgende sammenheng mellom bokførte og påløpte størrelser: Bokførte bilavgifter[t] = 11/12 * Påløpte bilavgifter[t] + 1/12 * Påløpte bilavgifter[t-1] Side 13

14 Aktivitetskorreksjon av særavgifter og ledighetstrygd Figur 21 Varekonsum utenom transportmidler. Figur 22 og trend. Volumindekser = 100 Beregnet konjunkturutslag i innbetalte særavgifter utenom bilavgifter. Prosent av trend-bnp for Fastlands-Norge ,3 0, , Figur 23 Antall førstegangsregistrerte personbiler. Figur biler Beregnet utslag i innbetalte bilavgifter. Prosent av trend-bnp for Fastlands- Norge ,0 0,8 0,6 0,4 - -0,4 50-0,6 Figur 25 Antall registrert helt ledige ved Figur 26 arbeidskontorene. og trend personer Beregnet konjunkturutslag i utbetalt arbeidsledighetstrygd (netto). Prosent av trend-bnp for Fastlands-Norge , ,1-0,1-0 -0,3 Side 14

15 2.5 Arbeidsledighetstrygd Utgiftene til ledighetstrygd konjunkturkorrigeres med utgangspunkt i trendavvik for den registrerte ledigheten 9. Konjunkturutslaget i utgiftene til ledighetstrygd framkommer ved å multiplisere dette trendavviket med den gjennomsnittlige ledighetstrygden. I tillegg tas det hensyn til at endrede dagpengeutbetalinger også vil slå ut i betalte skatter til staten, noe som motvirker utslaget i dagpengeutbetalingene. Beregningsteknisk er det lagt til grunn at 30 pst. av endringen i dagpengeutbetalingene utliknes ved motgående endring i direkte skatter Oppsummering av beregningsresultatene Tabell 2 oppsummerer beregningsresultatene for de ulike inntekts- og utgiftspostene som inngår i aktivitetsberegningene. Som nevnt er et viktig formål med den aktivitetskorrigerte budsjettindikatoren å gi et bilde av endringene i innretningen av finanspolitikken, når konjunkturelle effekter på budsjettet er forsøkt fjernet. Tallene i tabellen antyder at slik konjunkturkorrigering kan være av stor betydning for enkelte år. Det er likevel viktig å huske at de anslåtte konjunkturelle effektene bygger på en del forenklede tekniske forutsetninger. Endrede forutsetninger om hva som skal representere en normal konjunktursituasjon vil kunne gi et litt annet bilde enn det som er tegnet over, særlig for enkeltår. 9 For den registrerte ledigheten beregnes trendutviklingen ved hjelp av et Hodrick-Prescott filter med glatteparameter (λ) lik 25. Den relativt lave λ-verdien sikrer at trenden i større grad følger den faktiske utviklingen i ledigheten, jf. figur 25. Bakgrunnen for dette er at en ønsker at trenden til en viss grad skal reflektere utviklingen i den strukturelle ledigheten. 10 På grunn av gjeldende innbetalingsordninger og ordningen for skatteoppgjør er det for skatt på ledighetstrygd lagt til grunn følgende sammenheng mellom bokførte og påløpte størrelser: Bokført skatt[t] = 0,80 * Påløpte skatt[t] + 0 * Påløpte skatt[t-1] Side 15

16 Side 16 Tabell 2 Beregnet konjunkturutslag for stat og kommuner Bokført basis. Mrd. kroner Oljekorrigert budsjettoverskudd -15,3-16,6-20,1-23,2-18,5-14,4-3,6 1,8-13,5-31,2-59,2-65,4-71,9-54,5-34,4-22,7-20,1-17,5-10,9 - Rentekorreksjoner -2,5-1,4-1,0-1,7 4,3 7,0 7,2 5,6 1 14,6 16,9 12,0 7,0 4,8 7,6 8,9 8,0 5,3 4,8 5,0 - Netto renteutgifter til utlandet 2,1 2,0 1,6 1,3 0,5 0,1 0,3 0,5 0,9 1,2 1,2 2,4 4,2 4,3 3,8 3,6 2,7 1,4 0,5 + Renteinntekter fra Norges Bank 0,1 1,0 1,1 1,0 3,0 5,3 10,7 10,3 8,9 9,7 9,5 8,8 6,6 5,5 3,7 5,5 5,4 4,5 3,2 2,7 - Renteutgifter til Norges Bank 0,5 0,4 0,4 1,3 1,1 1,3 6,6 5,0 2,9 1,5 1,6 1,3 1,8 1,6 1,3 1,1 1,0 0,8 0,8 0,6 + Overføringer fra Norges bank 3,0 3,1 3,1 0,6 4,6 7,5 1 5,7 4,5 5,1 9,5 8,2 7,2 4,2 3,8 3,4 - Regnskapskorreksjoner -0,1-0,1-0,9-0,8 0,7 0,8 - -0,7 1,0 - -1,2-10,8 0,3 2,1 1,5 7,6 5,3 1,2-1,9 4,9 Herav: Regnskapskorreksjoner banksektoren -11,0-2,5 7,0 4,2 1,0 0,4 3,1 - Aktivitetskorreksjoner statsbudsjettet 0,5 0,8-0,3-2,8-1,9 6,8 15,0 13,6 7,2-4,4-8,4-12,4-15,3-16,0-1 -6,7 3,9 9,2 15,5 12,5 Direkte skatter 0,1 0,4 0,3-0,7-0,6 0,6 3,0 4,0 4,8 0,9-1,3-3,9-5,3-5,1-3,1-2,2 0,5 1,9 6,1 5,8 Statsskatter 0,1 - -0,3 1,3 2,0 1,8 0,4-0,5-1,3-1,3-1,4-1,2-1,1-0,6 1,1 1,2 Skatt på alminnelig inntekt 0,1 0,1 0,4 0,1 - -0,5-0,6-0,7-0,7-0,7-0,4 0,1 0,9 0,9 Arbeidsgiveravgift 0,1-0,3-0,3 0,3 1,3 1,7 1,7 0,4-0,6-1,5-1,6-1,6-1,3-1,1-0,7 1,2 1,3 Etterskuddsskatter -0,1 0,1 0,3 - -0,1 0,1 0,3 0,8 0,1-0,6-1,7-1,4 0,1 0,7 2,2 1,4 2,8 2,4 Indirekte skatter 0,3 0,3-0,4-1,4-0,7 6,2 11,4 8,5 1,9-4,6-6,4-7,8-8,8-9,5-6,3-3,9 3,6 6,7 8,2 5,9 Merverdiavgift 0,1-0,6-1,2-0,7 2,8 5,6 5,0 2,1-2,0-3,4-4,2-4,9-5,7-4,2-2,6 1,1 3,3 4,7 3,7 Investeringsavgift -0,1-0,1-0,4 1,0 1,1 0,7 - -0,4-0,5-0,7-0,8-0,5-0,5 0,6 0,4 Særavgifter utenom biler 0,3-0,4-0,5-0,4 0,4 1,0 0,9-0,5-0,8-0,7-0,9-0,9-0,7-0,7-0,3-0,1 0,5 1,3 Bilavgifter 0,6 0,5 0,5 2,6 3,9 1,5-1,1-2,0-1,9-2,4-2,4-2,2-0,8-0,4 2,6 3,0 2,3 0,5 Arbeidsledighetstrygd 0,1 0,1-0,1-0,7-0,6 0,7 1,1 0,6-0,7-0,7-0,6-1,2-1,3-0,8-0,6-0,5 1,3 0,8 Olje-, rente- og aktivitetskorrigert budsjettoverskudd -13,2-16,0-18,0-18,0-21,6-29,0-25,6-18,5-16,5-23,6-38,6-48,1-57,4-62,8-53,4-44,3-39,9-35,8-35,8-33,3 I prosent av trend-bnp for Fastlands-Norge -5,1-5,5-5,6-5,1-5,5-6,7-5,4-3,6-3,0-4,0-6,1-7,2-8,2-8,6-7,0-5,5-4,8-4,1-3,9-3,4 Memo: Beregnet aktivitetsutslag for kommunesektoren 0,3-0,4-0,4 0,3 1,8 2,1 2,6 0,5-0,6-2,2-3,4-3,0-1,7-1,1 0,1 0,7 2,3 1,7 Skatt på alminnelig inntekt 0,1-0,3-0,3 0,3 1,5 1,9 1,9 0,4-0,7-1,6-1,8-2,0-1,8-1,5-0,9 1,4 1,7 Etterskuddsskatter -0,1 0,1-0,1-0,1 0,1 0,3 0,7 0,1-0,5-1,6-0,9 0,1 0,3 0,9 0,5 0,9