STUDIEPLAN BACHELORGRADEN I DESIGN VED AVD. FOR DESIGN

Transkript

1 1 STUDIEPLAN BACHELORGRADEN I DESIGN VED AVD. FOR DESIGN Fastsatt av styret ved KHiB med hjemmel i Uhl. 3.3(3), i samsvar med utkast til Gradsforskrift ved KHiB jfr. Uhl. 3-3 (2). 1. STUDIEPROGRAMMETS HOVEDLINJER OG PROFIL Bachelorstudiet i design skal gi studentene en grunnleggende og bred designfaglig kompetanse rettet mot å løse komplekse designoppgaver, med fordypning i fagområdene visuell kommunikasjon og møbel- og romdesign/interiørarkitektur. Studiet spenner fra teknisk beherskelse av ulike disipliner til utvikling av strategiske ferdigheter og nytenkning innen designfagene. Studiet er preget av at designavdelingen er en del av en kunsthøgskole, med vekt på estetiske fag og tverrfaglig samarbeid. Samtidig vektlegges utvikling av solide tekniske ferdigheter og markedsog profesjonsrettede kompetanser. Studiet er forankret i fagtilbudet ved Avd. for design, men gir også den enkelte student anledning til å kombinere dette med elementer fra det samlede fagtilbudet ved KHiB. Problemløsning basert på funksjonsanalyser for ulike brukssituasjoner og brukergrupper er det grunnleggende utgangspunktet for studieopplegget. Helhetstenkning og konseptutvikling er viktige aspekter ved den designfaglige tilnærmingen. Den praktiske virksomheten kobles tett opp mot aktuell teori, bl.a. for å utvikle studentenes evne til å reflektere kritisk over egen virksomhet og se den i en større samfunnsmessig, kulturell og designhistorisk sammenheng. Etiske og økologiske aspekter står sentralt. Studiet er progresjonsrettet og for en stor del prosjektbasert. I første del av studiet vektlegges faglig bredde, etter hvert åpnes det for fordypning og individuelle valg. Designstudiet forholder seg til et designfelt og profesjoner i stadig utvikling, og er åpent for nye faglige kombinasjoner. Et grunnleggende krav til den enkelte students studieløp er at det skal danne en funksjonell helhet. 2. STUDIEPROGRAMMETS OMFANG Studieprogrammet for bachelorgraden i design har et omfang på 180 studiepoeng, tilsvarende 3 års normert studietid. Programmet tilbyr fordypning i visuell kommunikasjon eller møbel- og romdesign/interiørarkitektur. Det gir også anledning til å ta en generell Bachelorgrad i design. 3. MÅLSETNINGER FOR STUDIET Studentene skal utvikle holdninger, tilnærmingsmåter og ferdigheter som gjør dem i stand til å utføre designoppgaver preget av selvstendighet og samarbeid, systematiske arbeidsmåter, nytenkning og kreativitet. Videre legges det vekt på å skape bevissthet om faglig og etisk integritet. Studentene har ansvar for egen læring og skal aktivt søke og bruke kunnskap. Gjennom studiet skal de også utvikle evnen til å formidle egne prosjekter. Studentene skal utvikle tekniske og estetiske ferdigheter, og kunne foreta konseptuelle og strategiske analyser av brukerens, oppdragsgiverens og samfunnets behov.

2 2 Gjennom studiet skal studentene opparbeide faglig trygghet, et viktig utgangspunkt for samarbeid og dialog med utøvere fra andre fagområder. Studiet skal gi kunnskap og innsikt som gjør studentene i stand til å forstå egen designfaglig virksomhet i en større sammenheng, for å kunne imøtekomme fremtidens behov og utfordringer. Utviklingen innen internasjonal design vil stå sentralt. Bachelorstudiet i design er et selvstendig, avsluttet studium. Bachelorgraden kan være utgangspunkt for ulike former for designrelatert yrkesutøvelse, eventuelt i kombinasjon med andre fag. Det danner grunnlag for å søke opptak til masterstudiet som fullfører profesjonsutdanningen. 4. ARBEIDS- OG STUDIEFORMER Studieopplegget består av ulike elementer, fra kurs, prosjekter, forelesninger, seminarer og workshops til studieturer og selvstudium. Individuell veiledning er en viktig del av studieopplegget, både som del av prosjekter og i undervisningen generelt, men også knyttet til studentenes mer egendefinerte og selvstendige arbeider. Prosjektbasert arbeid står sentralt alle tre studieårene. I prosjektene inngår felles teoriforelesninger og perioder med selvstendig arbeid. En rekke støttefag er integrert i både kurs og prosjekter. Prosjektene avsluttes med felles gjennomganger, der studentene skal presentere egne arbeider og hvor faglig tilbakemelding og veiledning vil bli gitt. Metodisk tilnærming til løsninger gjennom analyse av funksjoner og program er en del av alle prosjekter. Innenfor hvert enkelt prosjekt legges det stor vekt på studentens egen styring av prosessen og på selvstendig utvikling av konsepter og løsninger. Samtidig er samtalene innad mellom studentene en vesentlig del av studiet. Studentstyrte seminarog diskusjonsgrupper spiller en viktig rolle i utviklingen av felles begrepsapparat og en kritisk forståelse av designfeltet. Skriveseminarer og annen form for utvikling av skriftlighet inngår som en gjennomgående del av studieopplegget. Dette skal bidra til å styrke studentenes evner til kritisk refleksjon og formidling, samt støtte studentenes arbeid med utforming av prosjektbeskrivelser mm. Det legges vekt på både skriftlig og muntlig presentasjon. 5. STUDIETS STRUKTUR OG INNHOLD 5.1. STRUKTUR Studieopplegget er basert på en progresjonsmodell, med utvikling fra enkle øvelser til arbeid med mer komplekse problemstillinger. Graden av selvstendighet og fordypning øker i takt med en stadig større base av kunnskaper, holdninger og ferdigheter. I første del av bachelorstudiet legges det opp til en grunnleggende og bred innføring i fagområdet, fra holdningsskapning til teknisk opplæring. Det er viktig at studentene tidlig får oversikt over fagfeltet, som en forberedelse til den påfølgende del hvor studentene problematiserer, utforsker og fordyper seg i økende grad. Fra og med det andre studieåret åpnes det i større grad for individuelle valg, men ut fra et krav om at studieløpet skal danne en funksjonell helhet. Dette fastsettes i den individuelle utdanningsplanen, utarbeidet i samråd med hovedveileder. Studieåret organiseres i perioder med felles start- og sluttpunkter, på tvers av studiene. Dette åpner for større mobilitet for studentene. I løpet av bachelorstudiet vil studentene ta del i en rekke kurs og

3 3 prosjekter med tverrfaglig profil, som fellesopplegg for begge fagområdene på designavdelingen, men også på tvers av avdelingsgrensene. Hvert studieår avsluttes med et fellesarrangement, hvor det gjennomføres et samordnet program for hele institusjonen og studentenes arbeider presenteres for publikum INNHOLD Designavdelingen ved KHiB tilbyr studier med særlig vekt på to fagområder: Møbel- og romdesign/interiørarkitektur og Visuell kommunikasjon. Avdelingen vektlegger samarbeid mellom de to fagområdene. De tverrfaglige prosjektene, som har en sentral plass i studiet, bidrar til studentenes breddeforståelse av designfeltet. Individuell tilpasning av studieløpet åpner for nye koblinger mellom disse fagområdene og kunsthøgskolens øvrige studietilbud. Studiet skal gi ferdigheter og kunnskaper innen de viktigste deler av fagområdene. Med utgangspunkt i design som problemløsning legges det vekt på både estetiske, tekniske, funksjonelle, konseptuelle og strategiske aspekter. Kommunikasjon er et viktig funksjonsaspekt ved begge fagområdene. Tegning, form og farge, i tillegg til støttefag som markedsforståelse og metodikk, er viktige. Ulike former for teori setter den faglige virksomhet inn i en større sammenheng og gir analytiske redskaper til det praktiske arbeidet. Hele studieopplegget preges av en helhetstenkning som vektlegger hele mennesket og en bred samfunnsmessig kontekstforståelse. Både kulturelle, sosiale, etiske og økologiske aspekter står sentralt. Fordypning innebærer ikke bare utvikling av større kunnskaper og ferdigheter innenfor en begrenset del av fagfeltet; studentene skal også utvikle dybdeforståelse av designoppgavenes kompleksitet FAGOMRÅDER MØBEL- OG ROMDESIGN/INTERIØRARKITEKTUR Fagbeskrivelse I bachelorstudiet legges det vekt på faglig bredde. Studentene arbeider med prosjekter innenfor de forskjellige deler av fagfeltet, med like stor vekt på rom- og møbeldesign. Mot slutten av studiet åpnes det for større fordypning innenfor ett av de to hovedområdene. Fagområdet har sin styrke og egenart i forståelsen av sammenhengen mellom rommet og de møbler og andre produkter som inngår i dette. Det vil si at møbler og produkter skal fungere både visuelt og funksjonelt i forhold til omgivelsene de befinner seg i og i forhold til brukerne. Rommet skal tilsvarende danne en visuell og funksjonell ramme rundt møblene og produktene, samt menneskene som bruker rommet. Innen romdesign/interiørarkitektur arbeider studentene eksperimentelt, både fristilt fra og med utgangspunkt i konkrete, realistiske prosjekter i private og offentlige miljøer, i ute- og innerom. Det legges vekt på konseptutvikling hvor funksjon, estetisk utforming og tekniske løsninger danner en enhet. Oppgaver og problemer skal defineres, analyseres og løses både teoretisk og praktisk. Innen møbeldesign arbeides det med design av møbler som enkeltstående produkter, som produktfamilier og som hele kolleksjoner for verkstedsproduksjon, men også for industriell

4 4 produksjon. Det arbeides også med utvikling av ulike typer konstruksjoner og produkter av fastmontert eller flyttbar karakter som relaterer seg til rommet og dets funksjoner. I kurs og prosjekter arbeider studentene med møbelmodeller og innredningskomponenter i full målestokk. Integrert i kursperiodene inngår emner som teknikk, konstruksjon og materiallære, i tillegg til markedsføring og metodikk. Utvikling av prosjekter er også knyttet til identitets- og profileringsdesign, med rom og produkter som deler av en totalprofilering av en virksomhet. Første studieår Første studieår er et basisår med korte kurs som gir en introduksjon til fagområdene, med opplæring i tegneteknikk, oppmåling, verkstedsbruk og konstruksjon. Tegning, form, farge og dataopplæring er en del av dette. I korte prosjektperioder arbeides det med grunnleggende forhold innen rom- og møbeldesign. Det legges vekt på faghistorie og holdninger til faget og til fremtidig virke. Målsetningen er å gi studentene innsikt i fagområdene og en begynnende oversikt over det totale fagfeltet. Andre studieår Andre studieår er prosjektorientert. Studentene arbeider i lengre perioder med oppgaver i offentlige og private miljøer. Tverrfaglighet prioriteres gjennom en rekke felles prosjekter. Miljø og ergonomi vektlegges i flere av oppgavene. Målsetningen er å gi studentene kunnskaper og ferdigheter som gir faglig trygghet, for å kunne fungere og argumentere med faglig tyngde i team og tverrfaglige arbeidsgrupper. Tredje studieår Også tredje studieår er prosjektorientert. Det legges vekt på resultater av realistiske oppgaver, utarbeidet i samarbeid med brukere. I tilknytning til dette får studentene innføring i regler og lover, bygningslovverk, etc. Tredje studieår vil i større grad være preget av fordypning i ett av fagområdene. I eksamensperioden gis det mulighet for å vektlegge enten møbeldesign eller interiørarkitektur/romdesign. Studentene skal være i stand til selvstendig å føre et realistisk prosjekt fram til et faglig nivå hvor helhetsforståelsen kommer til uttrykk VISUELL KOMMUNIKASJON Fagbeskrivelse I bachelorstudiet i visuell kommunikasjon vektlegges faglig bredde, med muligheter for fordypning innenfor de enkelte kommunikasjonsområdene mot slutten av studiet. Faget har sin styrke og egenart i forståelsen av sammenhengen mellom de ulike virkemidler, arenaer og medier. Det legges vekt på at studentene får en helhetlig forståelse av fagfeltet. I fordypningen i deler av fagfeltet, bringer studenten med seg en forståelse av et designprosjekts helhet. Gjennom studiet utvikles både tekniske og formale, konseptuelle og metodiske ferdigheter. Studentene utvikler designløsninger både for trykte, bevegelige og interaktive medier. Mye av teoriundervisningen og undervisningen i metode, tegning, form og farge er integrert i kurs og prosjekter. Det arbeides med visuell kommunikasjon gjennom skrift og bilder over et bredt spekter, for ulike medier og brukssammenhenger og for ulike kommunikasjonsflater. Identitetsdesign er en sentral del av undervisningstilbudet og er grunnleggende for den helhetlige designforståelse som studiet

5 5 skal utvikle. Visuell kommunikasjon sees på som en kombinasjon av kommunikasjon, kultur, teknologi og næringsliv. Opplegget er preget av prosjektbasert undervisning med både gruppearbeid og individuelle prosjekter. Disse kan både ha en eksperimentell karakter og være mer realistiske og virkelighetsnære i form av mulige designoppdrag, gjerne med eksterne samarbeidspartnere, innen både samfunn og næring. Studentene arbeider med prosjekter der de enten utvikler konseptene selv eller utvikler løsninger ut fra oppgitte konsepter. I mer komplekse oppgaver integreres ofte ulike medier, disipliner og kommunikasjonsflater, innenfor en strategisk ramme. Dette skal gjøre studentene i stand til å utvikle løsninger som er funksjonelle/tilpasset oppgavens krav, ut fra en analyse av brukssituasjon og målgruppe. Prosjekter er rettet både mot det private og offentlige rom. Det arbeides også med faget i en større tverrfaglig sammenheng, i prosjekter som utvikles i samarbeid med studentene ved møbel- og romdesign/interiørarkitektur. Første studieår Målsettingen med første studieår er å gi innsikt og innføring i de ulike deler av faget, samt å skape en felles holdning og helhetsforståelse for fagfeltet visuell kommunikasjon. Studentene får undervisning i både teoretiske, tekniske og formale basisfag, tegning, form og farge samt sentrale dataprogrammer. Første studieår er preget av kortere øvelser, med vekt på formale aspekter og metodikk. Andre og tredje studieår Målsettingen med andre og tredje studieår er å gi studentene større faglige kunnskaper og ferdigheter innen de ulike deler av fagområdet. Kompleksiteten i fagområdet blir synligere i et mer prosjektorientert studieopplegg, der problemstilling, analyse, konseptutvikling og strategi vektlegges. Studentene har allerede i andre studieår anledning til å velge fordypning innen fagområdet. Denne muligheten utvides i tredje år. I dette siste studieåret kan studentene i tillegg ha et praksisopphold på et designkontor TEORI Det kunnskaps- og refleksjonsnivået som må til for å ligge i front av utviklingen innen design, krever et studieopplegg med betydelig vekt på teori. Teoretisk kunnskap og innsikt skal gjøre studentene i stand til å analysere komplekse arbeidsoppgaver og arbeidssituasjoner, være et verktøy for refleksjon over egen virksomhet, gi nye faglige impulser og bidra til å se egen virksomhet i en større sammenheng etisk, økologisk og samfunnsmessig. Teoriopplegget er en sentral del av den fortløpende samtalen om design og designerens rolle i samtiden. Faghistorieundervisningen er en viktig del av teoritilbudet og presenterer også den komplekse sammenheng et designarbeid står i: Samfunnsstrukturer i endring, ulike leve- og tenkemåter, økonomiske forhold, teknologisk utvikling og en bredere design-, kunst- og kulturhistoriske sammenheng. Det legges vekt på samtidstendenser. Billed- og kommunikasjonsteori samt mediekunnskap er en viktig del av det teoretiske mangfold.

6 6 Skriving av faghistoriske/fagteoretiske oppgaver i første og andre studieår er en del av utviklingen av en designfaglig skriftlighet. Oppgaveskriving er en viktig del av forberedelsen til eksamen ved avslutning av Bachelorgraden. Felles teori- og undervisningsprogram Deler av teoritilbudet vil hvert år samordnes mellom de tre avdelingene ved KHiB. I dette programmet vil det inngå både dagsaktuelle tema og diskusjoner samt forelesninger og seminarer innen nyere kunsthistorie og estetisk teori, kulturstudier og mer fagspesifikk teori, så som film, video og nyere medier. Dette tilbudet er åpent for alle studentene ved KHiB. Enkelte av disse elementene vil inngå i, og være en viktig del av, det øvrige studieopplegget ved avdelingen. Oversikt over det felles teori- og undervisningsprogrammet utarbeides fra år til år OBLIGATORISKE DELER AV STUDIET Følgende deler av studiet er obligatoriske: Godkjenning av verkstedopplæringskurs og sikkerhetskurs for førsteårs-studentene; Deltagelse i faglige gjennomganger; Tilstedeværelse på avtalte veiledningsmøter; Innlevering av oppgaver knyttet til utvikling av skriftlighet; Godkjent deltagelse i årlige, tverrfaglige programmer ved KHiB; Presentasjon av eget arbeid under, og deltagelse i, fellesarrangementet ved studieårets avslutning. Mulighetene for individuelle valg i den enkeltes utdanningsplan endrer ikke forutsetningene i studiekontraktens pkt. 3.2 om Krav til kompetansenivå ved slutten av et studieprogram. Slike valg skal godkjennes av hovedveileder og fastsettes i den individuelle utdanningsplanen. Gjennomføringen av de obligatoriske delene av studiet er en nødvendig forutseting for å komme videre i studiet. Det er vurderingen av studentens samlede innsats og faglige fremgang sett i forhold til studieplanen og den individuelle utdanningsplanen, jfr. studiekontrakten og punkt 6 i studieplanen, som er avgjørende for å få det enkelte studiesemesteret godkjent. I denne sammenhengen understrekes igjen studentens eget ansvar for læringsprosessene og den faglige fremgangen INTERNASJONAL UTVEKSLING Alle studenter har rett til å ta en del av studiet som utvekslingsstudent ved en annen institusjon, og oppfordres til å bruke minst ett semester av bachelorstudiet til dette. Utveksling med andre kunsthøgskoler, deltagelse i internasjonale prosjekter og selvinitierte samarbeidsprosjekter bidrar til utviklingen av et kontaktnett som styrker studentene i overgangen mellom studier og arbeidsliv. Kunsthøgskolen i Bergen legger stor vekt på internasjonal kontakt og på å være i dialog med impulser fra de internasjonale kunst- og designarenaene. KHiB har avtaler om samarbeid og studentutveksling med en rekke europeiske utdanningsinstitusjoner gjennom Erasmus- og Nordplusnettverkene. Studentutveksling vil i de fleste tilfeller passe best i bachelorstudiets fjerde eller femte semester. Studieoppholdet skal godkjennes av hovedveileder og fastsettes i den individuelle utdanningsplanen. Studieadministrasjonen vil i samråd med hovedveileder bistå studenten i å finne en relevant utvekslingsinstitusjon.

7 7 6. VURDERINGSKRITERIER OG PROSEDYRER Jfr. Studieplanens punkt 3. Målsetninger for studiet; Eksamensreglementet; Gradsforskriften og Studiekontrakten. Semestervise vurderinger Studenten skal vurderes i forhold til faglig fremgang og nivå ved slutten av hvert semester. Vurderingen foretaes av hovedveileder og en annen faglig tilsatt utpekt av dekanus. Vurderingen skal fastsette om studenten samlet sett har hatt tilstrekkelig faglig fremgang i forhold til studieplanen/utdanningsplanen til å ha bestått den aktuelle arbeidsperioden på ett semester, tilsvarende 30 studiepoeng. Godkjent semester er en forutsetning for videre studier. Eksamen Eksamen gjennomføres ved slutten av sjette semester i normert studietid. Ved innledningen til eksamensperioden skal studenten levere en prosjektbeskrivelse for eksamensarbeidet til hovedveileder. I tillegg til det designfaglige eksamensarbeidet skal det også leveres en skriftlig del. Denne teksten skal være en refleksjon over det designfaglige arbeidet kandidaten har levert inn. Dekanus kan dispensere fra kravet til skriftlighet, og kandidaten må da demonstrere tilsvarende kvalifikasjoner på en annen måte. Eksamensarbeidet vurderes av en kommisjon bestående av to eksterne sensorer samt hovedveileder. Eksamensarbeidet fastsettes til karakteren bestått/ikke bestått. Dersom eksamensarbeidet vurderes til karakteren bestått, skal arbeidet presenteres og vises på avgangsutstillingen for bachelorprogrammet. Nærmere bestemmelser om eksamensordningen fastsettes i et eget eksamensreglement. Vurderingskriterier Ved avslutningen av hvert studiesemester vil studenten bli vurdert i forhold til faglig fremgang og nivå. Studenten skal vurderes i forhold til den samlede faglige fremgang i arbeidsperioden. I denne vurderingen skal det legges vekt på: Arbeidsinnsats og designfaglig resultat; Kunnskaper og ferdigheter; Selvstendighet; Innsikt og kritisk refleksjon. Ved vurderingen av det avsluttende eksamensarbeidet suppleres arbeidsinnsats og resultat med presentasjon. I vurderingen av det samlede resultat, vil det bli lagt særlig vekt på hvordan eksamenskandidaten presenterer eksamensarbeidet sitt i forhold til de intensjoner som formulert i prosjektbeskrivelsen. Fokus vil rettes mot den graden av konsekvens og integritet som er vist i gjennomføringen av eksamensprosjektet, i tillegg til hvilken kvalitet og profesjonalitet som er synliggjort i selve presentasjonsformen.

8 8 7. OPPTAKSKRAV Søkerne til Avd. for design vurderes på grunnlag av realkompetanse, i form av en todelt opptaksprøve og intervju. Søkerne vil bli vurdert ut fra en rekke kriterier, som inkluderer kreativitet, ambisjon, designfaglig modenhet, samfunnsbevissthet, form- og fargesans, evne til tegning, evne til analytisk og konseptuell tenkning, skriftlig og muntlig formuleringsevne samt samarbeidsevner. Innenfor disse rammene foretas det en helhetlig vurdering av den enkelte søker, som fokuserer på den enkeltes utviklingspotensiale. 8. EVALUERING AV STUDIEPROGRAMMET Det vil jevnlig bli foretatt evalueringer av kunsthøgskolens studieprogrammer og undervisningsopplegg. Slike evalueringer vil bestå av egenvurderinger fra de som er ansvarlig for studietilbudet, i kombinasjon med regelmessige og systematiserte tilbakemeldinger fra studentene.