Austevoll kommune. Tilleggsinnkalling Viltnemnda. Sakliste

Transkript

1 Austevoll kommune Tilleggsinnkalling Viltnemnda Møtestad: Kommunestyresalen Møtedato: Møtetid: 15:00 Eventuelt forfall skal meldast til tlf servicekontoret eller til Varamedlemmar møter etter nærare innkalling. Møtet er ope for tilhøyrarar. Saksdokument er lagt ut til offentleg gjennomsyn på nettsida til kommunen. Sak nr Tittel Sakliste 007/15 Referatsaker Rapport hjorteskade med bilder 008/15 Hjortekvoter 2015 Søknad om bruk av 50% regelen 009/15 Hjortekvoter 2015 Søknad om å nytta 50% regelen 010/15 Tildeling vilt for 2015, Stolmen Sør 011/15 Kvoter hjortevilt /15 Søknad om skadeløyve på hjort 013/15 Søknad om skadeløyve på hjort. 014/15 Forvaltningsplan for grågås i Austevoll kommune NB: Viser til innkalling dt : Pkt. 3 Etterspurte bilag frå rekneskapet med undertekst. Leiar i viltnemnda ev. økkonomisjef vil orientera om rekneskapet. Pkt. 4 Trafikksikringstiltak opp mot redusering av hjortepåkjørsler denne saka vert teke opp i neste møte. Storebø, Olav Henry Jarnes (sign.) Leiar 1

2 > Til Sjusetevegen 27, 5610 Øystese Tlf: Bankgiro: Org.nr.: NO MVA Hordaland Fylkeskommune Regionavdelinga Klima og Naturressurs v/jomar Ragnhildstveit Att.: Deres ref.: Vår ref.: Dokumentasjon av hjorteskade hos Skotnes Før påske i år ble jeg kontaktet av Arnstein Skotnes på Austevoll som ønsket at jeg skulle komme på befaring og dokumentere hjoteskader på eiendommen hans, gnr 45, bnr 5. Den gjennomførte jeg befaringen og har nå laget denne rapporten, der jeg beskriver hva jeg så og legger ved mange bilder som jeg tok mens jeg var der. Arnstein Skotnes var på annen jobb da det passet for meg å foreta befaringen, så jeg gikk selv en runde på bruket og overalt så jeg tegn på at det hadde vært hjort på arealet gjennom hele vinteren. I løpet av turen så jeg at alt graset var gnagd/beitet helt ned og noen steder var det helt svart på grunn av hyppig trakking i våt jord. Jeg fant tallrike ekskrementhauger og spor/trakk over alt. Jeg dro også en tur innom leiejorda hans på Forthun gnr 43 bnr 174 og der så det helt lik ut, med svært nedgnagd gras og mange ekskrementhauger. På den time lange befaringen så jeg ikke et eneste sted gras som var mer enn noen få cm høyt. Det samme gjelder for leiejord Skotnes har i Grasdal på 69/4,22, 69/5 og 69/6,13. Det er helt avgjørende for lønnsomheten i sauekjøttproduksjonen at dyra får mye og godt heimeavla grovfôr i form av beite og vinterfôr. Jeg har tidligere jobbet med å dokumentere omfanget av hjorteskade for andre bønder på Austevoll og kommet fram til at hos en, førte hjortebeiting til 40 % reduksjon i avling der det var mye hjort, i forhold til annet areal i nærheten av Storebø der det var mindre skader av hjortebeiting. På denne måten tapte denne bonden avling til en verdi av kr direkte på grunn av hjortebeiting i I tillegg til direkte avlingstap, kommer alle ulempene med å få hjorteskit i fôret, utgang av sådde grasarter på grunn av trakkskader og snaubeiting, samt oppslag av ugras der enga blir grese på grunn av trakkskader og snaubeiting. Tidligere i år har jeg vært på befaring og sett på hjorteskader på Hufthammar. Før jeg var hos Skotnes var jeg hos Paul Vassnes litt lenger sørvest i kommunen, der jeg også så tydelige tegn på at hjorten hadde vært over alt på eiendommen i løpet av vinteren. Med så store skader på enga som jeg så hos Skotnes og som jeg ved flere tidligere anledninger har vært vitne også andre steder på Austevoll, bør det settes i verk tiltak for å redusere hjortebestanden. Dette har jeg tidligere også foreslått i flere rapporter som har vært sendt til viltnemda i kommunen. Kompetanse for framtida! Avsender adresse: Krokeidevegen 13, 5244 FANA, mobil: , e-post: lise.austrheim@nlr.no

3 > Sjusetevegen 27, 5610 Øystese Tlf: Bankgiro: Org.nr.: NO MVA Under formål i «Forskrift om forvaltning av hjortevilt» står det at forvaltinga skal sikre at bestanden ikke blir så stor at hjorteviltet gjør uakseptable skader og er til ulempe for andre samfunnsinteresser. Jeg er ikke i tvil om at den store hjortebestanden på Austevoll gjør uakseptable skader og er til stor ulempe for landbruksnæringa i kommunen. Det virker som at alle som gjødsler og steller eng og beite på Austevoll, bortsett fra arealene i nærheten av det tettest befolka området på Storebø, opplever at hjorten beiter hardt gjennom hele vinteren. Når våren kommer, er graset svært kort og enga har blitt grese og ved normalt tidspunkt for 1. slått har graset bare rukket å bli cm høyt. Det bør derfor være lavere arealkrav pr løyve i området med eng til slått og beite, enn for resten av kommunen. Bønder som tidligere har søkt om skadeløyve har fått avslag på dette, der vedtaket har vært begrunna i at det ikke er fortatt forebyggende tiltak. Det har vært gjort forsøkt med å sette opp 2,5 m høye gjerder på deler av eiendommer. De som har forsøkt dette, har erfart at dersom dette gjerdet ikke danner en sluttet krets, eller er lavere enkelte steder, har hjortene gjennomskuet dette og gått til enden av gjerdet og inn for å beite eng på samme måte som før. Skal Skotnes lage et 2,5 meter høyt gjerde som hindrer hjort, må det danne en sluttet krets og omfatte alt areal han benytter og det vil bli svært kostbart og kreve stor arbeidsinnsats. Et 2,5 m gjerde rundt alt arealet som Skotnes disponerer kan nok redusere skadene for dette bruket, men vil i neste omgang bare føre til at hjorten trekker videre og blitt enda mer konsentrerte på brukene i nærheten. Den eneste løsningen som virker som den kan ha effekt for å redusere skadeomfanget som hjorten fører til på Skotnes sitt areal, er å redusere hjortebestanden i denne delen av Austevoll kommune ved gi skadeløyve i vinterhalvåret og å ta ut flere produksjonsdyr under jakta om høsten. Med vennlig hilsen Norsk Landbruksrådgiving Hordaland Lise N. Austrheim Rådgiver Kompetanse for framtida! Avsender adresse: Krokeidevegen 13, 5244 FANA, mobil: , e-post: lise.austrheim@nlr.no

4 > Bilder fra befaring Sjusetevegen 27, 5610 Øystese Tlf: Bankgiro: Org.nr.: NO MVA Nærbilde av fotavtrykk av hjort. Slike så jeg på alle teigene jeg gikk på hos Skotnes. Alt graset var beitet ned av hjort. Her ser vi bevis på at hjorten også tar lyssiv hvis det er lite gras og finne. Kompetanse for framtida! Avsender adresse: Krokeidevegen 13, 5244 FANA, mobil: , e-post:

5 > Sjusetevegen 27, 5610 Øystese Tlf: Bankgiro: Org.nr.: NO MVA Mellom to teiger på eiendommen fant jeg denne veldig mye brukte trekkvegen. Her var det som man kan se helt svart ettersom hjorten har gått her gjennom hele vinteren. Nærbilde av fotavtrykk på trekkvegen ovenfor. Kompetanse for framtida! Avsender adresse: Krokeidevegen 13, 5244 FANA, mobil: , e-post:

6 > Sjusetevegen 27, 5610 Øystese Tlf: Bankgiro: Org.nr.: NO MVA Like ved driftsbygningen, som kan sees til venstre på bildet, var det svært grese eng på grunn av stort beitetrykk av hjort. På grasplantene i forgrunnen ser man mange blader som ikke ender opp i en spiss, men er beitet tvert av. Slike dunger med hjorteskit så jeg over alt. Dette bildet tok jeg på leiejorda på Forthun. Kompetanse for framtida! Avsender adresse: Krokeidevegen 13, 5244 FANA, mobil: , e-post: lise.austrheim@nlr.no

7 > Sjusetevegen 27, 5610 Øystese Tlf: Bankgiro: Org.nr.: NO MVA Nedenfor følger noen bilder jeg har fått av Arnstein Skotnes som han har tatt tidligere i vinter. Også tidligere i vinter var det daglig hjort på arealet til Skotnes. Her har hjorten funnet en åpning mellom to gjerder og det har blitt helt svart etter hyppig trakking. Kompetanse for framtida! Avsender adresse: Krokeidevegen 13, 5244 FANA, mobil: , e-post: lise.austrheim@nlr.no

8 > Sjusetevegen 27, 5610 Øystese Tlf: Bankgiro: Org.nr.: NO MVA Et annet sted på eiendommen der hjorten har ødelagt grasmatta og gjort det helt svart. Her er en av de mange bildene Skotnes hadde tatt av dunger med hjorteskit på eiendommen sin. Kompetanse for framtida! Avsender adresse: Krokeidevegen 13, 5244 FANA, mobil: , e-post:

9 Fra: arnstein skotnes Sendt: 30. april :32 Til: Austevoll kommune - Postmottak Emne: Fwd: Rapport hjorteskade med bilder Vedlegg: Hjorteskade.Skotnes.15.doc Oppfølgingsflagg: Status for flagg: Følg opp Flagget Videresendt e-post Fra: arnstein skotnes <a.skotnes@gmail.com <mailto:a.skotnes@gmail.com>> Dato: 24. april 2015 kl Emne: Fwd: Rapport hjorteskade med bilder Til: Jomar Ragnhildstveit <Jomar.Ragnhildstveit@hfk.no <mailto:jomar.ragnhildstveit@hfk.no>> Videresendt e-post Fra: Lise N. Austrheim <lise.austrheim@nlr.no <mailto:lise.austrheim@nlr.no>> Dato: 23. april 2015 kl Emne: Rapport hjorteskade med bilder Til: "a.skotnes@gmail.com <mailto:a.skotnes@gmail.com>" <a.skotnes@gmail.com <mailto:a.skotnes@gmail.com>> Hei Nå har jeg gjort rapporten ferdig med bilder. Regner med at du sender den videre til Hordaland Fylkeskommune. Hvis det er noe du vil ha forandret på før du sender den, er det bare å gi meg beskjed. Hilsen Lise Mvh Lise N. Austrheim Rådgiver, Norsk Landbruksrådgiving Hordaland Mobil: <tel:%2b > E-post: lise.austrheim@nlr.no <mailto:lise.austrheim@nlr.no> hordaland.nlr.no <

10

11 Saksframlegg Saksnr Utval Type Dato 008/15 Viltnemnda PS Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Lars Erling Horgen FA - K46 15/699 Hjortekvoter 2015 Søknad om bruk av 50% regelen Tilråding frå rådmannen: Viltnemnda i Austevoll vil i samband med handsaming av tildelingskvotar vurdera å nytta 50%-regelen for kvart enkelt vald ved tildeling av kvote, med bakgrunn i melde skader og vårteljing av dyr. For Haukanes vald vil nemnda nytta 50%-regelen, med bakgrunn i rapportar om skade og vårteljinga. Vedlegg: Søknad om bruk av 50% regel ved kvotetildelinga til Haukanes vald Bakgrunn for saka: Som leiar av valdet søkjer Eidvin Haveland om at det vert nytta 50% regelen i Haukanes vald, med bakgrunn i at det er store beite, trakk og ekskrementskader på enga til grunneigarar i området. Vurdering: Rådmannen meiner at 50% regelen bør vere med i vurderinga av det enkelte vald, og der det er kjennskap til at det er store skader og at det i vårteljing er dokumentert mykje dyr bør viltnemnda vurdera å nytta regelen aktivt. Til denne konkrete søknaden rår rådmannen til at 50%-regelen vert nytta.

12 Haukanes Viltnemda i Austevoll v/ Olav Jarnes. I forbindelse med årets tildeling av hjort søker Haukanes Vald nr 5 om at det blir brukt muligheten til å fravike minstearealet på vald 5 Haukanes med inntil 50%. Dette fordi det er lagt ned mye arbeid i viltforvaltning på Haukanes i vinteren /våren Det er opparbeidet ca 20 dekar med nytt beite som er sådd med viltblanding og gjødslet med kalk og gylle, samt fullgjødsel. Telling viste at det var 22 hjorter på valdet. Dette gjør at vi mener det kan være mulig å ta ut 6 dyr på Haukanes uten at det går utover bestanden negativt. Det vi bli tatt ut hovedsakelig ungdyr og lite produksjonsdyr. Målet er å øke alderssammensetningen i stammen. Valdleder for Haukanes. Eidvin Haveland.

13 Saksframlegg Saksnr Utval Type Dato 009/15 Viltnemnda PS Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Lars Erling Horgen FA - K46 15/699 Hjortekvoter 2015 Søknad om å nytta 50% regelen Tilråding frå rådmannen: Viltnemnda i Austevoll vil i samband med handsaming av tildelingskvotar vurdera å nytta 50%-regelen for kvart enkelt vald ved tildeling av kvote, med bakgrunn i melde skader og vårteljing av dyr. For Storebø vald vil nemnda nytta 50%-regelen, med bakgrunn i rapportar om skade og vårteljinga. Vedlegg: Hjortekvoter søknad om å få innvilga 50% regelen på kvotetildelinga til Storebø vald Bakgrunn for saka: Som leiar av valdet søkjer Olav Jarnes om at det vert nytta 50% regelen i Storebø vald, med bakgrunn i at det er store beite, trakk og ekskrementskader på enga til fleire grunneigarar i området. Vurdering: Rådmannen meiner at 50% regelen bør vere med i vurderinga av det enkelte vald, og der det er kjennskap til at det er store skader og at det i vårteljing er dokumentert mykje dyr bør viltnemnda vurdera å nytta regelen aktivt. Til denne konkrete søknaden rår rådmannen til at 50%-regelen vert nytta.

14 Fra: ojarnes Sendt: 1. mai :36 Til: Austevoll kommune - Postmottak Emne: Hjortekvoter 2015 Viltnemnda i Austevoll. Jeg søker herved om å få innvilga 50% regelen på kvotetildelinga til Storebø vald. Dette grunna stort beite press hos grunneigarane på valdet. Mvh.Olav Jarnes Sendt fra min Samsung-enhet

15 Saksframlegg Saksnr Utval Type Dato 010/15 Viltnemnda PS Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Lars Erling Horgen FA - K46 15/694 Tildeling vilt for 2015, Stolmen Sør Tilråding frå rådmannen: Vert lagt fram utan tilråding Vedlegg: Tildeling vilt for 2015, Stolmen Sør Klage frå Stolmen sør, vald i Austevoll, Fylkesmannen i Hordaland Melding om delegert vedtak, Austevoll kommune Klage på vedtak om hjortevald ved Stolmen Sør Bakgrunn for saka: Viser til vedlagt brev frå Stolmen sør - vald Vurdering: Rådmannen kjenner ikkje til tidlegare handsaming av denne saka og legg saka fram til drøfting og ev vedtak utan tilråding.

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40 Saksframlegg Saksnr Utval Type Dato 011/15 Viltnemnda PS Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Astrid Norunn Fagerbakke 15/844 Kvoter hjortevilt 2015 Tilråding frå rådmannen: Austevoll viltnemnd vedtek slik fordeling av hjortevilt 2015, fordelt etter vedteken plan for hjorteviltforvaltning i Austevoll : Vedlegg: MÅLSETTING FOR HJORTEVILTFORVALTNING I AUSTEVOLL 2014 Kvoter hjortevilt 2014 Bakgrunn for saka: Vedteken plan for hjorteviltforvaltning i Austevoll ligg ved som rettleiande dokument for fordeling av kvoter hjortevilt. I tillegg ligg ved fordelinga frå Vurdering: Saka vert lagt fram utan tilråding. Viser elles til vedlegg i sak 008 og 009/15 bruk av 50% regelen ved tildeling av kvoter.

41 Mål for hjorteviltforvaltning i Austevoll kommune, MÅLSETTING FOR HJORTEVILTFORVALTNING I AUSTEVOLL Vedtatt Austevoll kommune dato: 1

42 Mål for hjorteviltforvaltning i Austevoll kommune, Innledning: Forskrift om forvaltning av hjortevilt ( FOR ) legger til rette for en lokaltilpasset forvaltning, der kommunens lokalkunnskap/fagkunnskap skal styre viltforvaltningen innenfor de nasjonale rammene. Forskriften, med tilhørende rundskriv, understreker kommunens ansvar for offentlige interesser knyttet opp til hjorteviltbestanden i de gjeldene kommuner. De respektive fylkeskommuner har hovedansvaret for elg, hjort og rådyr på regionnivå, og har i så måte et svært viktig ansvar når det gjelder oppbygging av faglig kompetanse hos kommuner og jaktrettshavere. Forskriften 3 inneholder bestemmelser om at kommunen skal vedta målsettinger for utviklingen av bestandene av elg, hjort og rådyr der det er åpnet for jakt på artene. Målsettingen skal blant annet ta hensyn til opplysninger om beitegrunnlag, bestandsutvikling, skader på jord- og skogbruk og omfanget av viltulykker på veg og bane. Det er viktig at disse målsettingene. Underkastes samme rulleringsregime som øvrige kommunale planer knyttet til plan- og bygningsloven. Er konkrete og etterprøvbare (indekser fra hjorteviltregisteret kan bidra til å styrke etterprøvbarheten i målsettingene). Evalueres nøye ved hver revidering/endring. Ivaretar andre interesser i kommunen. Naturmangfold, jordbruk, samferdsel og skogbruk bør i så måte inngå i kommunens målsetting. Den kommunale målsettingen legger føringer for eventuelle bestandsplaner utarbeidet av rettighetshavere i kommunen. Disse bestandsplanene må ta hensyn til offentlig målsettinger for å bli godkjent, og det er derfor viktig at rettighetshavere inkluderes når de kommunale målsettinger utarbeides. Direktoratet for Naturforvaltning ga i november 2009 ut Strategi for forvaltning av hjortevilt. Denne strategien sannsynliggjør hvilke utfordringer forvaltninga av hjortevilt vil komme til å møte i årene som kommer, og hvilke overordna grep Direktoratet for naturforvaltning mener er nødvendig for å møte disse. Strategien definerer 5 kokrete mål: 1. Forvaltning skal sikre livskraftige og sunne hjorteviltbestander, et rikt biologisk mangfold og naturens framtidige produksjon av varer og tjenester. 2. Forvaltningen skal ha bred samfunnsaksept og legitimitet. 3. Forvaltningen skal sikre samarbeid og samhandling mellom lokale, regionale og nasjonale aktører og med berørte sektorer. 4. Forvaltningen skal være basert på høy kompetanse på alle nivåer. 5. Forvaltningen skal stimulere til økt kvalitet og mangfold av opplevelser tjenester og produkter. 2

43 Mål for hjorteviltforvaltning i Austevoll kommune, Innhold side Innledning 2 1. Beskrivelse av Austevoll kommune 4 prioriterte viltområder i Austevoll 5 Bestandsutvikling hjort (figur 2) Indekser for hjorteviltbestanden situasjonen nå Sett kolle pr bukk (figur 4) Slaktevekter kalv (figur 5) Slaktevekter ungdyr (figur 6) Sett kalv pr kolle ( figur 7) Avskytningsprosent unge dyr (kalv og 1,5 års dyr) Trafikkdrept hjort Mål for forvaltning av hjorteviltbestanden Avskytningsprosent hanndyr / hodyr Sett kolle pr bukk Slaktevekter kalv Slaktevekter ungdyr Sett kalv pr kolle Avskytningsprosent unge dyr (kalv + 1,5 åringer) Trafikkdrept hjort og jaktuttak Bestandsutvikling 15 Tiltak i planperioden: 15 Vedlegg: 3

44 Mål for hjorteviltforvaltning i Austevoll kommune, Beskrivelse av Austevoll kommune Av storvilt er det bare hjort som det er åpnet jakt på i Austevoll. Det har vært hjort i Austevoll siden begynnelse på 50 tallet, og den første hjorten ble felt på Haukanes på slutten av 50 tallet etter søknad til lensmannen.(skadefelling). Bestanden har hatt en jevn stigning siden 80 tallet på Huftarøy. Selbjørn hadde en stor stamme for om lag 20 år siden, men så ble det tatt ut en stor % voksne hodyr, som resulterte i en kraftig nedgang av stammen. Jegere/grunneiere har de siste årene laget forvaltningsplan med tanke på å få opp en produktiv og levedyktig stamme. Austevoll har i dag dekar fordelt på 24 vald med et snitt på dekar + Selbjørn som har forvaltningsplan for dekar. Kommunen tok vekk viltnemda i en periode for å spare penger på budsjettet. Dette har medført at forvaltningen har vært mangelfull, og bruk av verktøy fra hjorteviltregisteret som er pålagt ikke har vært utført. Dermed har vi mistet mye av data som kunne vært brukt til en faglig forvaltning. Eks sett hjort, slaktevekter, sett bukk pr hind, sett kalv pr hind, sett hjort pr jegerdag. Dette er det nå tatt tak i av viltnemda, og 2013 er det første året vi kan få statistikker fra hjorteviltregisteret som gjelder Austevoll. Dette er veldig viktig at alle følger opp da det er det beste verktøyet til å forvalte en bestand basert på kunnskap og ikke gjetninger. 4

45 Mål for hjorteviltforvaltning i Austevoll kommune, Figur 2. Tildelte og felte hjort fra I perioden var fellingsprosenten under 50%. Noe som indikerer en stamme som er mye lavere en tildelingen tilsier. Det ble i dette tidsrommet tatt ut stor andel voksen hind. Tallet var noe høyere etter 1992, men fremdeles jevnt noe lavere fellingsprosent opp mot tildelinger. 5

46 Mål for hjorteviltforvaltning i Austevoll kommune, Figur 3. fellingsstatistikk Som statistikken viser her så ligger uttak av voksne hanndyr så høyt at vi får en mangel på bukk i bestanden. Spesielt voksen bukk som trengs for å få en tidlig brunst i stammen. 2. Indekser for hjorteviltbestanden- situasjonen nå I hjorteviltregisteret ( finnes det en rekke indekser som kan brukes ved fastsetting av konkrete mål for bestanden. For å kunne bruke sett hjort data for et område i forvaltningen/planleggingen bør man helst ha over 1000 jegerdagsverk per år. Har man for få dagsverk vil tilfeldigheter påvirke resultatet, og en kan få store svingninger fra år til år. Austevoll hadde 908 jegerdagsverk i Det har kommet inn klager på beiteskader fra 3-4 bønder de sener årene i kommunen. I samme periode er det kommet inn klager på skader på rundballer forårsaket av hjort. Det er utført 2 tilfeller av beiteskade taksering i perioden. Kommunen har ca 5-10 påkjørsler av hjort på veiene i kommunen i løpet av et år. 6

47 Mål for hjorteviltforvaltning i Austevoll kommune, Kommunen ønsker å legge vekt på følgende indekser for å styre etterprøvbarheten i de kommunale målsettingene: Kjønnsammensetning: 1. Avskytningsprosent; hanndyr/hunndyr 2. Sett hind pr. bukk Slaktevekter: 3. Slaktevekter kalv 4. Slaktevekter ungdyr (1,5 år) Produksjon: 5. Sett kalv pr. hind 6. Avskytningsprosent unge dyr(kalv og 1,5 års dyr) Hjort i trafikk: 7. Trafikkdrept hjort og jaktuttak. 2.1 Avskytningsprosent: hanndyr vs. Hunndyr For å sikre en bestand av store dyr er det viktig at den har en riktig kjønn- og aldersstruktur. Den viktigste feilen er at det tas ut for mange hanndyr på alle alderstrinn. Det er derfor viktig at bukker i alle alderstrinn ikke overbeskattes slik at det kan rekrutteres nok store bukker i bestanden. Samtidig må de største og eldste hunndyra som produserer mest kalver spares. I en bestand i vekst er dette mindre viktig en i en bestand som skal reduseres eller stabiliseres. Av totalt felte dyr bør uttaket av hanndyr ligge rundt 55%. I Austevoll har vi vært oppe i 64% hanndyr de siste 4 årene. 2.2 Sett hind/kolle pr. bukk Hind / bukk forholdet registrert gjennom» sett hjort» er en god indeks på en riktig kjønns- og aldersstruktur i en hjortebestand. Et hind/bukk forhold på 1,5 anses som en god indikator på en fornuftig kjønnsstruktur i hjortebestanden. Dette forholdet låg på 2,9 i Austevoll i 2013 (figur 4 sett kolle pr bukk). 7

48 Mål for hjorteviltforvaltning i Austevoll kommune, Dette indikerer tydelig at vi har alt for lite bukk i hjortestammen i Austevoll. Det må understrekes at dette er kun etter et år med sikre tallmateriale siden kommunen ikke har brukt hjorteviltregisteret tidligere. Figur 4 (sett kolle pr bukk 2013 i Austevoll) 2.3 Slaktevekter kalv Utviklingen i kalvevekten er et godt mål på om bestanden av store dyr i opprettholdes i kommunen. Dette fordi små kalver ofte blir små koller/hinder som igjen får små kalver. Dårlig beitegrunnlag/ for høy tetthet kan også være årsaken til lave kalvevekter. Slike dyr er det ønskelig å ta ut av bestanden. Slaktevekter for kalv kan sees i sammenheng med slaktevekter ungdyr. Ser man en negativ trend i slaktevektene på kalv over tid må dette betegnes som en negativ trend i bestanden. Det skal i slike tilfeller settes i verk tiltak for å øke slaktevektene i kommunen. 8

49 Mål for hjorteviltforvaltning i Austevoll kommune, Figur 5: (slaktevekter hann og hunnkalv i Austevoll 2013) 2.4 Slaktevekter ungdyr Slaktevekter ungdyr kan vise samme trend som slaktevektene for kalv. Disse gjør seg imidlertid gjeldende senere enn slaktevekter for kalv, som er mer følsom for endringer i beiteforholdene og kjønnssammensetningen i stammen. Slaktevektene for ungdyr bør derfor sees i sammenheng med slaktevektene for kalv. I kommunen lå slaktevektene for ungdyr på henholdsvis 42 for hanndyr og 43 for hunndyr. (se figur 6) 9

50 Mål for hjorteviltforvaltning i Austevoll kommune, Figur 6: Slaktevekter ungdyr i Austevoll. 2.5 Sett kal pr. kolle/hind (figur 7) Sett kalv pr kolle er viktige indekser for å kunne si noe om produktiviteten i bestanden. Koller i en hjortebestand får vanligvis kalv etter 3 året dersom de blir bedekket, og dette fortsetter de med ut levetiden. Hjorten får vanligvis bare en kalv, og det er derfor relativt enkelt å beregne tilveksten i bestanden dersom vi 10

51 Mål for hjorteviltforvaltning i Austevoll kommune, har kontroll på antall produktive hodyr. I Austevoll var forholdet sett kolle/kalv 0, Avskytningsprosent unge dyr (kalv og 1,5 års ungdyr) Ved å skyte en stor andel unge dyr (kalver og 1,5 års dyr) øker man gjennomsnittsalderen i hjortebestanden. Alder er direkte knyttet opp mot kroppsstørrelse, noe som igjen tilsier at høy avskytning av unge dyr fører til økt kalveproduksjon i bestanden. Høy avskytning av lette eldre dyr vil også bidra til økt produktivitet. Figur 8 felte dyr i % I kommunen er det årlig avskytning av kalv på 11% de siste 6 årene. I samme tidsrom er avskytning av ungdyr 1,5 år på 31% Avskytning voksne hanndyr og hodyr var på 58% i samme periode. (42% ungdyr og 58% voksne dyr) Dette burde vært motsatt. 11

52 Mål for hjorteviltforvaltning i Austevoll kommune, Trafikkdrept hjort. I de siste 3 årene er det registret 15 påkjørte hjorter i Austevoll, noe som er under 1% av jaktuttaket i samme periode. Kommunen har dermed en lav avgang av hjortevilt på grunn av kollisjoner med bil. 3. Mål for forvaltningen av hjorteviltbestanden. Forskrift om forvaltning av hjortevilt legger føringer til hvordan hjorteviltbestanden skal forvaltes på generelt grunnlag. Formålsparagrafen til forskrift om forvaltning av hjortevilt: 1. Formål Formålet med denne forskriften er at forvaltningen av hjortevilt ivaretar bestandenes og leveområdenes produktivitet og mangfold. Det skal legges til rette for en lokal og bærekraftig forvaltning med sikte på nærings og rekreasjonsmessig bruk av hjorteviltresursene. Forvaltningen skal videre sikre 12

53 Mål for hjorteviltforvaltning i Austevoll kommune, bestandsstørrelse som fører til at hjortevilt ikke forårsaker uakseptable skader og ulemper på andre samfunnsinteresser. I kommunen ønsker man i tillegg etterprøvbare målsetninger som beskriver utviklingen i bestanden. Disse sees i sammenheng med valgte indekser i del 2: (indekser fra hjorteviltregisteret) samt del 1.1 (bestandsutvikling) 3.1 Avskytningsprosent ; hanndyr vs. Hunndyr Når vi ser på fellingsresultater, sett hjort under jakt og vårtelling på innmark, så ser vi at det er en skjev fordeling av handyr kontra hunndyr i bestanden i Austevoll. Dette gjelder særlig eldre bukker over 3 år. Sett hjort indikerer at det er 3 koller for hver voksen bukk som registreres av jegerne. Dette tallet bør ligge på 1,5 koller pr bukk i en sunn bestand. Dette stemmer også med de siste års vårtellinger. For å rette opp dette ønsker kommunen at det blir felt mindre % voksen bukk de neste årene til vi når målet på et kolle/bukk forhold på 1, Sett kolle pr bukk Sett kolle / bukk forholdet basert på sett hjort bør i perioden være på 1,5. Dette forholdet skal ikke overstige 2, Slaktevekter kalv Gjennomsnittsvekta på kalv skal økes til mellom kg. Noe som vil indikere en sunn bestand. 3.4 Slaktevekter ungdyr Gjennomsnittsvekta på ungdyr skal økes i perioden fra dagens kg til kg. 3.5 Sett kalv pr kolle Sett kalv pr kolle skal være minst 0,6 i perioden (mot 0,4 i dag) 13

54 Mål for hjorteviltforvaltning i Austevoll kommune, Avskytningsprosent unge dyr(kalv og 1,5 åringer) I planperioden skal det skytes minimum 60% unge dyr (kalv og 1,5 års dyr).inntil målet om alderssammensetning er nådd. 3.7 Trafikkdrept hjort og jaktuttak Gjennomsnittlig trafikkdrept hjort bør ikke overstige 6% av jaktuttaket i planperioden. En bør anmode veimyndighetene at det bør settes opp fare for hjort skilt der hjorten har sine trekkruter. 3.8 Bestandsutvikling Austevoll kommune ved viltnemda ønsker å forvalte hjortebestanden i planperioden slik at vi oppnår en livskraftig og sunn hjorteviltbestand bestående av rett kjønn og alderssammensetning på dyra. Dette for å sikre god produksjon og høge vekter på kalv og ungdyr. Austevoll kommune vil ta hensyn til næringsinteresser som jordbruk ved å sørge for at det i disse områdene blir ført ekstra kontroll med at rettighetshaver tar ut de riktige dyrene i løpet av jaktperioden. Dette må også grunneiere ta eget ansvar for å få til ved å lage større bestandsplaner der de får mer fleksibilitet i uttak av kjønn og alder på dyr i bestanden. Kommunen vil og sørge for at bestanden er tilpasset beitegrunnlag i kommunen og at det ikke blir for stort problem med trafikkulykker ved hjortepåkjørsel. Kommunen vil søke om å få øke minstearealet fra 500 dekar pr fellingstillatelse til 1000 dekar for kommunen. For å få et skikkelig tallgrunnlag / verktøy til å forvalte hjorteviltet i Austevoll på et høgt nivå, vil kommunen sørge for at alle som deltar i jaktutfoldelsen i kommunen må bruke( settogskutt.no). Her skal det registreres sett hjort og skutt hjort, antall timer jaktet, samt slaktevekter på alle felte dyr. Dette er i dag mulig via mobil, nettbrett eller pc. Innlogging med jegernummer som er registrert på den enkelte. 14

55 Mål for hjorteviltforvaltning i Austevoll kommune, Tiltak i planperioden. 1. Kommunen skal bruke 50% regelen aktivt i hele planperioden. 2. Bestandsplaner som det søkes godkjenning for skal være i henhold til kommunen sitt mål for hjorteviltforvaltning. Planer som ikke er i henhold til kommunale mål skal ikke godkjennes. 3. Terskel for maks avvik fra avskytningsplaner settes til 10%. Ved stort avvik i avskytningen i bestandsplanområder skal det vurderes fortløpende om planene må revideres i planperioden. 4. Dyr som gjør skade skal i hovedsak tas ut i ordinær jakt. Grunneier er også pliktig til å gjøre tiltak innenfor rimelige kostnader for å hindre skade.(gjerde, skremsel, ol ) Dersom dette ikke hjelper og ved gjentatte problemer kan skadefelling vurderes. 5. Etter endt planperiode skal den kommunale målsettingen evalueres, og om nødvendig endres. Vedlegg: 15

56 Saksframlegg Saksnr Utval Type Dato 014/14 Viltnemnda PS Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Astrid Norunn Fagerbakke FA - K46 13/791 Kvoter hjortevilt 2014 Viltnemnda - 014/14 Handsaming: Eidvin Haveland var ugild under tildeling av kvoter på Haukanes. Ingolf Skumsnes var ugild under tildeling av kvoter på Hufthammer. Olav Jarnes var ugild under tildeling av kvoter på Storebø. Olav Jarnes var ugild under tildeling av kvoter på Storebø 2-Loddo. Framlegg frå Olav Jarnes om tildeling av 6 kvoter for Kolbeinsvik vald - samrøystes vedteke. Framlegg frå Ingolf Skumsnes om tildeling av 4 kvoter for Vik vald og framlegg om 3 kvoter frå Charlotte Kjellevold. Ved røysting fekk framlegget frå Charlotte Kjellevold 3 røyster. Framlegg frå Eidvin Haveland om tildeling av 10 kvoter for Storebø vald - samrøystes vedteke (Olav Jarnes ugild). Framlegg frå Olav Jarnes om tildeling av 2 kvoter for Drønen vald og framlegg om 3 kvoter frå Ingolf Skumsnes. Ved røysting fekk framlegg frå Olav Jarnes 3 røyster og framlegget frå Ingolf Skumsnes 1 røyst. Framlegg frå Olav Jarnes om tildeling av 10 kvoter for Austevoll vald og framlegg om 12 kvoter frå Eidvin Haveland. Ved røysting vart det 2 + 2, framlegget frå Olav Jarnes om 10 løyver vart vedteke med leiar si dobbeltrøyst. Austevoll viltnemnd tildeler følgjande kvoter på hjortevilt for 2013 i følgjande vald: Sandvik 4 samrøystes vedteke Eido 5 " " Brekke 4 " " Kolbeinsvik 6 " " Haukanes 6 " " Selbjørn 28 " " Skår 2 " " Stolmen-nord 7 " " Hufthammer 3 " " Vik 3 vedteke med 3 mot 1

57 Vassnes 2 samrøystes vedteke Blænes-Vinnes 6 " " Naustheller 2 " " Storebø 10 " " Drønen 2 vedteke med 3 mot 1 Storebø 2-Loddo 2 samrøystes vedteke Kvednane 1 " " Bakka 1 " " Kleppe-Hille 4 " " Kalve 2 " " Austevoll 10 vedteke med 2 mot 2, leiar si dobbeltrøyst Stolmen sør 4 samrøystes vedteke Sandtorv 3 " " Uglenes 2 " " Vedtak: Austevoll viltnemnd tildeler følgjande kvoter på hjortevilt for 2014 i følgjande vald: Sandvik 4 samrøystes vedteke Eido 5 " " Brekke 4 " " Kolbeinsvik 6 " " Haukanes 6 " " Selbjørn 28 " " Skår 2 " " Stolmen-nord 7 " " Hufthammer 3 " " Vik 3 vedteke med 3 mot 1 Vassnes 2 samrøystes vedteke Blænes-Vinnes 6 " " Naustheller 2 " " Storebø 10 " " Drønen 2 vedteke med 3 mot 1 Storebø 2-Loddo 2 samrøystes vedteke Kvednane 1 " " Bakka 1 " " Kleppe-Hille 4 " " Kalve 2 " " Austevoll 10 vedteke med 2 mot 2, leiar si dobbeltrøyst Stolmen sør 4 samrøystes vedteke Sandtorv 3 " " Uglenes 2 " " Tilråding frå rådmannen: Fordelinga skal gjerast etter vedteken plan for hjorteviltforvaltning i Austevoll , vedteke i Austevoll kommunestyre med følgjande endring:

58 Pkt. 3.8 side 15 siste setning tas vekk. Vedtak 136/13 i kommunestyre må sendast på høyring for å gjerast gjeldande frå Vedlegg: Plan for hjorteviltforvaltning i Austevoll kommune MÅLSETTING FOR HJORTEVILTFORVALTNING I AUSTEVOLL 2014 Bakgrunn for saka: Vedteken plan for hjorteviltforvaltning i Austevoll ligg ved som rettleiande dokument for fordeling av kvoter hjortevilt. Vurdering:

59 Saksframlegg Saksnr Utval Type Dato 012/15 Viltnemnda PS Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Lars Erling Horgen FA - K40 14/1195 Søknad om skadeløyve på hjort Tilråding frå rådmannen: Viltnemnda gjev løyve til å ta ut 4 skadedyr og dette skal vera ungdyr/fjorkalver som skal fellast over tid. Vedlegg: Søknad om skadeløyve på hjort Bakgrunn for saka: Stein Magnar Kalvenes har gjentatte gangar søkt om skadeløyve på hjort på gnr. 41, bnr. 7 som er ein av få mjølkebruk att i Austevoll. Bruket ligg på Hufthamar der det er god drift på bruka og dei gode engene der trekkjer til seg hjort heile året. Skadane som vert gjort på enga om haust vinter gjer at bruket får avlingstap neste år i tillegg til ny beiting på ny tilvekst. Viltnemnda har redusert kvotane i 2014 i høve til tidlegare, sjølv om det har vore dokumentert eit særs stort beitepress/skader på enga kvart år på Hufthamar. Vurdering: Rådmannen rår til at viltnemnda gjev løyve til å ta ut 4 skadedyr. Viltnemnda bør drøfta om dette uttaket skal takast av kvoten for 2015

60 Til Austevoll kommune v. viltforvaltninga Søknad om skadeløyve på hjort. Søkjer med dette om skadeløyve på 4 fjorårskalvar. Underteikna søkte om skadeløyve på 4 dyr 16.desember 2014 for å redusera skade på innmark i vinter. Saksgangen har teke veldig lang tid, og det enda med avslag. Beiting av hjort gjennom vinteren har vore hard og skaden på teigane deretter. Dette kunne vore redusert ved å ha teke ut skadegjerarar med jamne mellomrom slik som eg søkte om. Alternativt er å gjerde inn alle teigane, noko som er urealistisk både kostnadsmessig og arbeidsmessig. Det er framleis hjortedyr som brukar teigane som fast beite, og desse må fjernast. Søkjer derfor om å få ta ut 4 fjorårskalvar med jamne mellomrom slik at dei dyra som dei beitar i lag med held seg vekke framover. Konsekvensane av hjortebeiteiting på denne tida av året er reduserte avlingar og skit i fòret, samt trakkeskader då det er svært bløytt grunna mykje nedbør. Minner om at underteikna har, for ein del år sidan, etablert viltåker. Underteikna har òg sett opp 100m med 4-strengs elektrisk gjerde for å verna ein teig, noko som er til hjelp, men ikkje tilstrekkeleg. No må Austevoll kommune gjera sitt for at skadetrykket på teigane vert redusert. Hufthammar For gnr 41,7 Stein Magnar Kalvenes

61 Saksframlegg Saksnr Utval Type Dato 013/15 Viltnemnda PS Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Lars Erling Horgen FA - K40 15/636 Søknad om skadeløyve på hjort. Tilråding frå rådmannen: Utan tilråding Vedlegg: Søknad om skadeløyve paul vassnes.pdf Bakgrunn for saka: Viser til søknaden frå Paul Vassnes der han søkjer om skadeløyve på 10 dyr 4 bukkar og resten ungdyr. Viser også til rapport frå Norsk landbruksrådgjeving som ligg som referatsak til nemnda. Vurdering: Rådmannen viser til rapportane frå Norsk landbruksrådgjeving som konkluderer med at det er store skader på eng som vert gjødsla hos mange bønder i kommunen og bed om at Viltnemnda drøftar praksis når det gjelder tildeling av fellingsløyve på skadedyr. Rådmannen er av den oppfatning at det er til dels store skader der det er skader på eng og at viltnemnda bør kunna gje løyve der det reelt er påvist store skader. Vidare at tildeling av skadeløyver bør delegerast til leiar eller eit lite utval av nemnda, for å få sakene unna etter kvart dei kjem inn. I denne konkrete saka ynskjer rådmannen at det vert gjeve løyve, men velgjer å leggja saka fram utan tilråding slik at nemnda kan drøfta seg fram til eit grunnlag for tildeling og kva type dyr det kan gjevast løyve til å ta ut.

62 Austevoll kommune Vassnes, STOREBØ Søknad om skadefelling på Hjort. Søker hermed om skadefelling på Hjort, da me er svært plaga av den i hagen og på dyrkamarka vår. Det går i opp til dyr her, som gjer skade på bakkane våre heila året. Dei trakkar opp bakkane og eter opp det litle av graset som får veksa, slik at det ikkje er noko igjen til storfedyra våre, henviser her til rapport frå Norsk Landbruksrådgjeving (som vedlegg). Me har prøvd å gjerda dei ute både med not og med elektrisk gjerde, men det hjelper ikkje. Eigedommen tilhøyrar jaktvaldet Vassnes, som har alltid skutt heile kvoten som har vore tildelt. Dei siste åra har denne kvoten også blitt redusert. I tillegg har kommunen nå gått opp på minstearealkravet, noko som er feil vei å gå. Me har i alle år blitt plaga med hjorteviltskader, det har vore søkt om skadeløyve tidlegare år og som blei innvilga. Men det var ikkje mykje effekt av det, pga at det blei berre tatt vekk nokre få dyr og det står så mange dyr i kø for å ta over plassen deira. Dette kjem av at hjortestamma er for stor i forhold til det naturlegebeitegrunnlaget til hjort. Søker hermed om å få skadefelling på 10dyr: 4 bukkar og resten ungdyr. Mvh Paul Vassnes Tlf.: Gardbrukar Vassnes, gnr. 53 bnr. 1. Vedlegg: 1 Dokumentasjon på skade av hjort frå Norsk Landbruksrådgjeving.

63 > Sjusetevegen 27, 5610 Øystese Tlf: Bankgiro: Org.nr.: NO MVA Hordaland Fylkeskommune Regionavdelinga Klima og Naturressurs v/jomar Ragnhildstveit Att.: Deres ref.: Vår ref.: Dokumentasjon av hjorteskade hos Vassnes Før påske i år ble jeg kontaktet av Paul Vassnes på Austevoll som ønsket at jeg skulle komme på befaring og dokumentere hjoteskader på eiendommen hans, gnr 53, bnr 1. Den gjennomførte vi befaringen og jeg har nå laget i stand denne rapporten der jeg beskriver hva jeg så og legger ved mange bilder som jeg tok mens jeg var der. Paul Vassnes, hans datter og undertegnede gikk en runde på bruket og overalt så vi tegn på at det hadde vært hjort på arealet gjennom hele vinteren. I løpet av turen så vi at alt graset var gnagd/beitet helt ned. Vi fant tallrike ekskrementhauger og spor/trakk over alt. Vi så også en stor brunstgrop og denne tok jeg et bilde av som ligger vedlagt. Rett nord for driftsbygningen ligger det to teiger som Vassnes forsøkte og fornye i fjor. Med den gode vekstsesongen vi hadde i 2014 var det grunn til å forventete en tett og fin 1. års eng her, men dette var ikke tilfellet. Ettersom denne teigen har blitt svært hardt utsatt for hjortebeiting om høsten og vinteren, var enga veldig grese på grunn av trakk og beiting. Det var enkelte litt tettere partier her, men ved å studere artene nærmere, fant jeg ut at det grønne jeg så, hovedsakelig var tunrapp og vassarve og disse artene regnes som ugras fordi de gir svært liten avling. På den time lange befaringen så jeg ikke et eneste sted gras som var mer enn 1-2 cm høyt. Det eneste var når vi flyttet på en slage, på begge sider av den var graset så høyt som en kan forvente på denne tid av året, på areal som ikke blir beitet av hjort. Bilder ligger vedlagt. Det er helt avgjørende for lønnsomheten i mjølkeproduksjon og kjøttproduksjon på drøvtyggere at dyra får mye og godt heimeavla grovfôr. Jeg har tidligere jobbet med å dokumentere omfanget av hjorteskade for andre bønder på Austevoll og kommet fram til at hos en førte hjortebeiting til 40 % lavere avling på areal med mye hjort, i forhold til annet areal i nærheten av Storebø der det var mindre skader av hjortebeiting. På denne måten tapte bonden avling til en verdi av kr direkte på grunn av hjortebeiting i I tillegg til direkte avlingstap, kommer alle ulempene med å få hjorteskit i fôret, utgang av sådde grasarter på grunn av trakkskader og snaubeiting, samt oppslag av ugras der enga blir grese på grunn av trakkskader og snaubeiting. Tidligere ble det tatt to slåtter på Vassnes sitt areal, slik det er vanlig på Vestlandet. På grunn av intens beiting av hjort kan Vassnes nå bare ta en slått og avlingsmengden er sterkt redusert. Hos Vassnes fylte de tidligere opp en silo med 130 m³ gras i løpet av en vekstsesong. Sist år fikk de bare 50 m³, enda det var en svært god sommer og arealgrunnlaget har økt i forhold til da de hadde 130 m³. Kompetanse for framtida! Avsender adresse: Krokeidevegen 13, 5244 FANA, mobil: , e-post: lise.austrheim@nlr.no

64 > Sjusetevegen 27, 5610 Øystese Tlf: Bankgiro: Org.nr.: NO MVA Tidligere i år har jeg vært på befaring og sett på hjorteskader på Hufthammar. Etter at jeg hadde vært hos Vassnes dro jeg nordøstover og stoppet hos Arnstein Skotnes, sør for Storebø, der jeg også så tydelige tegn på at hjorten hadde vært over alt på eiendommen i løpet av vinteren. Med så store skader på enga som jeg så hos Vassnes og som jeg ved flere tidligere anledninger har vært vitne også andre steder på Austevoll, bør det settes i verk tiltak for å redusere hjortebestanden. Dette har jeg tidligere også foreslått i flere rapporter som har vært sendt til viltnemda i kommunen. På Vassnes sitt areal har det til tider vært observert opp til dyr samtidig og flokker på rundt dyr ser de titt og ofte. Flokkene består for det meste av store bukker og produksjonsdyr. Dagen før jeg var på befaring telte Vassnes 6 bukker som gikk på enga nord for driftsbygningen og de så vi tydelig spor etter i form av ferske trakk og fersk møkk. Paul Vassnes har vært med og registrert dyr under «Sett hjort»-registrering. Det antallet som da ble registrert, har aldri vist igjen i noen statistikker. Under formål i «Forskrift om forvaltning av hjortevilt» står det at forvaltinga skal sikre at bestanden ikke blir så stor at hjorteviltet gjør uakseptable skader og er til ulempe for andre samfunnsinteresser. Jeg er ikke i tvil om at den store hjortebestanden på Austevoll er til ulempe for landbruksnæringa i kommunen. Det virker som at alle som gjødsler og steller eng på Austevoll, bortsett fra arealene i nærheten av det tettest befolka området på Storebø, opplever at hjorten beiter hardt gjennom hele vinteren. Når våren kommer, er graset svært kort og enga har blitt grese og ved normalt tidspunkt for 1. slått har graset bare rukket å bli cm høyt. Det bør derfor være lavere arealkrav pr løyve i området med eng til slått, enn for resten av kommunen. Bønder som tidligere har søkt om skadeløyve har fått avslag på dette, der vedtaket har vært begrunna i at det ikke er fortatt forebyggende tiltak. Det har vært gjort forsøkt med å sette opp 2,5 m høye gjerder på deler av eiendommer. De som har forsøkt dette, har erfart at dersom dette gjerdet ikke danner en sluttet krets, har hjortene gjennomskuet dette og gått til enden av gjerdet og inn for å beite eng på samme måte som før. Skal Vassnes lage et gjerde som hindrer hjort, må det danne en sluttet krets og omfatte alt areal han benytter og det vil bli svært kostbart og kreve stor arbeidsinnsats. Et gjerde rundt alt arealet som Vassnes disponerer kan nok redusere skadene for dette bruket, men vil i neste omgang bare føre til at hjorten trekker videre og blitt enda mer konsentrerte på brukene i nærheten. Den eneste løsningen som virker som den kan ha effekt for å redusere skadeomfanget som hjorten fører til på Vassnes sitt areal, er å redusere hjortebestanden i denne delen av Austevoll kommune ved gi skadeløyve på bukker i vinterhalvåret og å ta ut flere produksjonsdyr under jakta om høsten. Med vennlig hilsen Norsk Landbruksrådgiving Hordaland Lise N. Austrheim Rådgiver Kompetanse for framtida! Avsender adresse: Krokeidevegen 13, 5244 FANA, mobil: , e-post: lise.austrheim@nlr.no

65 > Sjusetevegen 27, 5610 Øystese Tlf: Bankgiro: Org.nr.: NO MVA Bildet er fra attlegget som ble laget sommeren Sporet er avsatt natten før befaringen for da gikk det 6 bukker på denne teigen. Rett utenfor attlegget fant vi en dunge med bare noen timer gammel hjorteskit. Dunger med hjorteskit fant vi jevnt og trutt over alt på den time lange befaringen Kompetanse for framtida! Avsender adresse: Krokeidevegen 13, 5244 FANA, mobil: , e-post: lise.austrheim@nlr.no

66 > Sjusetevegen 27, 5610 Øystese Tlf: Bankgiro: Org.nr.: NO MVA Slik ser attlegget fra våren 2014 ut i april Svært grese bestand, trakk over alt og grasplantene blir beitet og holdt nede på 1-2 cm. Utover våren vil det bli et stort ugrasproblem i de åpne partiene her. Nærbilde av beitet gras. Grasbladene skal ende opp i en spiss, men pga beiting ser vi her svært mange blader som ender opp i en butt avslutning på bladet. Kompetanse for framtida! Avsender adresse: Krokeidevegen 13, 5244 FANA, mobil: , e-post: lise.austrheim@nlr.no

67 > Sjusetevegen 27, 5610 Øystese Tlf: Bankgiro: Org.nr.: NO MVA Her ligger det en slange som skal brukes i forbindelse med spreiing av husdyrgjødsel. Da vi flyttet på slangen kunne vi se hvor langt og grønt og frodig graset egentlig skulle vært på hele enga. Nærbilde av gras som har ligget beskyttet mot hjortebeiting. Kompetanse for framtida! Avsender adresse: Krokeidevegen 13, 5244 FANA, mobil: , e-post: lise.austrheim@nlr.no

68 > Sjusetevegen 27, 5610 Øystese Tlf: Bankgiro: Org.nr.: NO MVA Dette er et parti av enga der hjorten går så mye at graset ikke har klart å få etablert seg. Her ser vi et område der hjorten har laget seg en fast plass der han går mellom to åpne grøfter. Kompetanse for framtida! Avsender adresse: Krokeidevegen 13, 5244 FANA, mobil: , e-post:

69 > Sjusetevegen 27, 5610 Øystese Tlf: Bankgiro: Org.nr.: NO MVA I løpet av høsten/vinteren har hjorten laget denne brunstgropen på enga til Vassnes. Det er ofte mange bukker som møtes hos Vassnes og noen ganger går det hardt for seg. Kompetanse for framtida! Avsender adresse: Krokeidevegen 13, 5244 FANA, mobil: , e-post: lise.austrheim@nlr.no

70 > Sjusetevegen 27, 5610 Øystese Tlf: Bankgiro: Org.nr.: NO MVA Her ser vi en av de mange hjortetrakkene som fører til/fra enga og ut i utmarka. Ut fra sporene/trakkene er det ingen tvil om hvem som pleier å gå/løpe her. Kompetanse for framtida! Avsender adresse: Krokeidevegen 13, 5244 FANA, mobil: , e-post: lise.austrheim@nlr.no

71 Saksframlegg Saksnr Utval Type Dato 018/14 Viltnemnda PS Saksnr Utval Type Dato 014/15 Viltnemnda PS Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Astrid Norunn Fagerbakke 14/1848 Forvaltningsplan for grågås i Austevoll kommune Viltnemnda - 018/14 Handsaming: Framlegg frå Ingolf Skumsnes: Austevoll viltnemnd ber om at arbeidet med forvaltningsplan for Grågås i Austevoll kommune vert starta opp. Forvaltningsplanen må vera godkjent i Austevoll kommunestyre 15. april 2015 Vedtak: Austevoll viltnemnd ber om at arbeidet med forvaltningsplan for Grågås i Austevoll kommune vert starta opp. Forvaltningsplanen må vera godkjent i Austevoll kommunestyre 15. april Tilråding frå rådmannen til møte : Saka vert lagt fram utan tilråding. Vurdering: Saka vert lagt fram for vidare framdriftsplanar mot oppstart/utarbeiding av forvaltningsplan for grågås.