Austevoll kommune. Innkalling Viltnemnda. Sakliste

Transkript

1 Austevoll kommune Innkalling Viltnemnda Møtestad: Møtedato: Møtetid: 13:00 Eventuelt forfall skal meldast til tlf servicekontoret eller til Varamedlemmar møter etter nærare innkalling. Møtet er ope for tilhøyrarar. Saksdokument er lagt ut til offentleg gjennomsyn på nettsida til kommunen. Sak nr Tittel Sakliste 013/14 Godkjenning av møtebok viltnemnda /14 Kvoter hjortevilt 2014 Storebø, Olav Henry Jarnes Leiar 1

2 Saksframlegg Saksnr Utval Type Dato 013/14 Viltnemnda PS Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Astrid Norunn Fagerbakke 14/944 Godkjenning av møtebok viltnemnda Tilråding frå rådmannen: Møteboka frå møte i kommunestyret dd.mm.åååå vert godkjent slik ho ligg føre. Vedlegg: Protokoll - Viltnemnda Bakgrunn for saka: Møteboka er lagt ut på kommunen si heimeside under politikk/saksdokument:

3 Austevoll kommune Møteprotokoll Viltnemnda Møtestad: Kommunestyresalen Møtedato: Møtetid: 13:00-15:30 Sak nr: /14 Følgjande medlemmar møtte Olav Jarnes Eidvin Haveland Marte Kalve Klepsvik Ingolv Skumsnes Forfall meldt Liv Bente Fagerbakke Storebø Følgjande varamedlemmar møtte Robin Jarnes Parti Frp Sp Parti H Parti Møteleiar Frå adm. møtte Utlevert i møtet Orientering Merknader Innkalling Leiar Olav Jarnes Astrid N. Fagerbakke møtte som sekretær Ingen Ingen Olav Jarnes Eidvin Haveland Marte Kalve Klepsvik Ingolv Skumsnes Robin Jarnes

4 Sakliste Sak nr Tittel 010/14 Godkjenning av møtebok 011/14 Forvaltningsplan vilt 012/14 Søknad om godkjenning av vald 2013

5 010/14: Godkjenning av møtebok Vedtak: Møteboka frå møte i viltnemnda vert godkjent slik ho ligg føre. 011/14: Forvaltningsplan vilt Handsaming: Handsaming: Framlegg frå Marte Kalve Klepsvik: Frist for merknader til planen var 30. mai Innan fristen kom det inn 8 tilbakemeldinger på planen. Merknadane blir tatt til vurdering opp mot utkast til forvaltningsplanen. Det vart røysta over tilrådinga og framlegget. Framlegget vart vedteke med 4 røyster. Ingolf Skumsnes kom til møtet. Kommentarer til innspela: Karine Drønen for Hufthamar sameige: Det er allereie iverksatt jegerdagsverk pr felte hjort gjennom sett og skutt i hjorteviltregisteret. Hjorteviltregisteret er open for alle. Det er ei privatrettsleg sak om grunneigar meinar at jegarane ikkje gjer jobben sin, og at det ikkje er mangel på hjortevilt. Dette kan ikkje viltnemnda ta stilling til. Gunnar Teisnes: Viltnemnda forholder seg til det framlegget som ligg føre i forvaltningsplanen. Sverre Vinnes: Kartet det her refererast til er teke ut av forslag til forvaltningsplan. Ingolf Skumsnes: Ingolf Skumsnes var ugild under røysting av innspelet. Pkt. 1 Kor stor hjortestamme Austevoll kommune skal ha må kome fram over åra som går når forvaltningsplanen er sett i verk. Pga. manglande data i sett og skutt er det ikkje noken langvarig data av hjortebestanden tilgjengeleg i Austevoll. Dette vil bli regulert fortløpande, då planen skal rullerast kvart 4. år. Kan rullerast hyppigare ved behov. Pkt. 2 Viltnemnda føreslår at dei som er interessert i hjort/flott forhold bør lesa prosjektet tickdeer av Atle Mysterud. Pkt. 3 Erfaringsresultat frå Mattilsynet på Stord er det lite forekomst av nemnde sjukdomar. Viltnemnda veit ikkje om slike registrerte sjukdomstilfeller i Austevoll. I prosjektet Hordahjort vart 3 merka dyr testa for alle desse og andre kjente sjukdomar, og resultatene viste negativt i alle prøvene.

6 Stein Magnar Kalvenes/Paul Vassnes: Det er ein del begrepsforvirring om maildokument - bestandsplan - og forvaltningsområde. Kommunen er pålagt å ha eit maildokument for hjorteviltforvaltning. Forvaltningsområde er eit område som er stort nok til at ein hjortestamme kan leve innanfor dette, inklusive trekkruter sommar vinterbeiter. Bønder i kommunen kan og bør engasjere seg i bestandsplanen som er under utarbeiding saman med konsulent Arve Aarhus. Her har grunneigar store mogelegheter til å regulera hjortestamma på eigen eigedom. Bestandsplan som er godkjent gjev grunneigar ei 3-årig avtale der viltnemnda tildeler alle dyr som frie dyr. Stein Magnar Kalvenes: 1. Det er eit mål å ha minst mogeleg beiting av hjort på innmark. 2. Beitegrunnlaget for hjort i utmark blir ein langsiktig plan pga. høg kostnad. Det må søkjast om midlar om det ev. skal vera mogeleg å få dette til. Det mest konkrete verktøyet for å vurdere hjortetetthet er sett og skutt pluss vårteljing av stamma. Dette finn ein på hjorteviltregisteret. 3. Frå var fellingsprosenten nærare normalen, men likevel lav. Denne setninga kan takast inn som ekstra billedtekst. 4. Dette er ikkje lenger relevat då frie dyr er teke ut av tildeling av dyr i Føreslår å prøve inngjerding av rundballane. 6. Dette kan gjerast i ein ev. bestandsplan og avtalast jeger og grunneigar imellom. 7. Viltnemnda har uttrykt korleis avskytinga dei neste åra bør vera. For å utvikla ei sunn og berekraftig stamme må yngre dyr prioriterast skutt, sjå side 14 pkt. 3.1 til Sjå kommentar om flott side 30 svar til Ingolv Skumsnes. Viltnemnda har praktisert dette med skrapdyr i fleire år. 9. Å ha ei målsetjing om at trafikkdrept hjort skal vera lik 0./. er ein fin tanke, men ikkje realistisk. Viltnemnda oppfordrar om å oppdatere fare for hjort -skilt langs vegane der det er trekkruter som ikkje er merka. 10. Dette er kommentert tidlegare. 11. Kommentert tidlegare, men påpeikar at det ikkje er relevant for forvaltningsplanen. Paul Vassnes: Svart under Stein Magnar Kalvenes sitt innspel. Knut Inge Taraldsen: Slutter seg til kommentaren frå gnr. 62 bnr. 1, Sverre Vinnes. Vedtak: Frist for merknader til planen var 30. mai Innan fristen kom det inn 8 tilbakemeldinger på planen. Merknadane blir tatt til vurdering opp mot utkast til forvaltningsplanen.

7 012/14: Søknad om godkjenning av vald 2013 Handsaming: Endringsframlegg frå Eidvin Haveland: Stryk "gjerne" i siste setning. Det vart røysta over tilrådinga og framlegget. Tilrådinga med endringsframlegget vart samrøystes vedteke: Vedtak: Våge viser til at resultatet av brevet han sendte Austevoll viltnemnd var ein ekstra tildeling på 2 dyr og at saken skulle gjennomgåas før neste jaktsesong i Sakene han tar opp i brev av 27.juli 2013 vil bli lagt inn i den nye forvaltningsplanen for hjort i Austevoll. Viltnemnda ber valdleder send ei liste over gardsnummer og bruksnummer på dei eigedomane som er i valdet, med kart med dei endringane som er føreslege.

8 Saksframlegg Saksnr Utval Type Dato 014/14 Viltnemnda PS Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Astrid Norunn Fagerbakke FA - K46 13/791 Kvoter hjortevilt 2014 Tilråding frå rådmannen: Fordelinga skal gjerast etter vedteken plan for hjorteviltforvaltning i Austevoll , vedteke i Austevoll kommunestyre med følgjande endring: Pkt. 3.8 side 15 siste setning tas vekk. Vedtak 136/13 i kommunestyre må sendast på høyring for å gjerast gjeldande frå Vedlegg: Plan for hjorteviltforvaltning i Austevoll kommune MÅLSETTING FOR HJORTEVILTFORVALTNING I AUSTEVOLL 2014 Bakgrunn for saka: Vedteken plan for hjorteviltforvaltning i Austevoll ligg ved som rettleiande dokument for fordeling av kvoter hjortevilt. Vurdering:

9 Saksframlegg Saksnr Utval Type Dato 081/14 Kommunestyre PS Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Astrid Norunn Fagerbakke 14/931 Plan for hjorteviltforvaltning i Austevoll kommune Kommunestyre - 081/14 Handsaming: Framlegg frå Høgre v/mons Ove Hauge: Pkt. 3.8 side 15 siste setning tas vekk. Vedtak 136/13 i kommunestyre må sendast på høyring for å gjerast gjeldande frå Framlegget vart samrøystes vedteke. Vedtak: Plan for hjorteviltforvaltning i Austevoll kommune vert vedteke med følgjande merknader: Pkt. 3.8 side 15 siste setning tas vekk. Vedtak 136/13 i kommunestyre må sendast på høyring for å gjerast gjeldande frå Tilråding frå rådmannen: Bakgrunn: Saka vart teke opp som ekstrasak i kommunestyremøte. Austevoll kommunestyre vedtok i møte , sak 050/14, å leggje framlegg til forvaltningsplan for hjortevilt på høyring. Etter at planen var ute på høyring med frist 30. mai kom det inn 8 merknader. Desse vart handsama i viltnemnda , sak 11/14. Vedtak i viltnemnda , vedlagt innkomne merknader og revidert forvaltningsplan etter møte i viltnemnda vart lagt fram i kommunestyremøte

10 MÅLSETTING FOR HJORTEVILTFORVALTNING I AUSTEVOLL Vedtatt Austevoll kommune dato: 1

11 Innledning: Forskrift om forvaltning av hjortevilt ( FOR ) legger til rette for en lokaltilpasset forvaltning, der kommunens lokalkunnskap/fagkunnskap skal styre viltforvaltningen innenfor de nasjonale rammene. Forskriften, med tilhørende rundskriv, understreker kommunens ansvar for offentlige interesser knyttet opp til hjorteviltbestanden i de gjeldene kommuner. De respektive fylkeskommuner har hovedansvaret for elg, hjort og rådyr på regionnivå, og har i så måte et svært viktig ansvar når det gjelder oppbygging av faglig kompetanse hos kommuner og jaktrettshavere. Forskriften 3 inneholder bestemmelser om at kommunen skal vedta målsettinger for utviklingen av bestandene av elg, hjort og rådyr der det er åpnet for jakt på artene. Målsettingen skal blant annet ta hensyn til opplysninger om beitegrunnlag, bestandsutvikling, skader på jord- og skogbruk og omfanget av viltulykker på veg og bane. Det er viktig at disse målsettingene. Underkastes samme rulleringsregime som øvrige kommunale planer knyttet til plan- og bygningsloven. Er konkrete og etterprøvbare (indekser fra hjorteviltregisteret kan bidra til å styrke etterprøvbarheten i målsettingene). Evalueres nøye ved hver revidering/endring. Ivaretar andre interesser i kommunen. Naturmangfold, jordbruk, samferdsel og skogbruk bør i så måte inngå i kommunens målsetting. Den kommunale målsettingen legger føringer for eventuelle bestandsplaner utarbeidet av rettighetshavere i kommunen. Disse bestandsplanene må ta hensyn til offentlig målsettinger for å bli godkjent, og det er derfor viktig at rettighetshavere inkluderes når de kommunale målsettinger utarbeides. Direktoratet for Naturforvaltning ga i november 2009 ut Strategi for forvaltning av hjortevilt. Denne strategien sannsynliggjør hvilke utfordringer forvaltninga av hjortevilt vil komme til å møte i årene som kommer, og hvilke overordna grep Direktoratet for naturforvaltning mener er nødvendig for å møte disse. Strategien definerer 5 kokrete mål: 1. Forvaltning skal sikre livskraftige og sunne hjorteviltbestander, et rikt biologisk mangfold og naturens framtidige produksjon av varer og tjenester. 2. Forvaltningen skal ha bred samfunnsaksept og legitimitet. 3. Forvaltningen skal sikre samarbeid og samhandling mellom lokale, regionale og nasjonale aktører og med berørte sektorer. 4. Forvaltningen skal være basert på høy kompetanse på alle nivåer. 5. Forvaltningen skal stimulere til økt kvalitet og mangfold av opplevelser tjenester og produkter. 2

12 Innhold side Innledning 2 1. Beskrivelse av Austevoll kommune 4 prioriterte viltområder i Austevoll 5 Bestandsutvikling hjort (figur 2) Indekser for hjorteviltbestanden situasjonen nå Sett kolle pr bukk (figur 4) Slaktevekter kalv (figur 5) Slaktevekter ungdyr (figur 6) Sett kalv pr kolle ( figur 7) Avskytningsprosent unge dyr (kalv og 1,5 års dyr) Trafikkdrept hjort Mål for forvaltning av hjorteviltbestanden Avskytningsprosent hanndyr / hodyr Sett kolle pr bukk Slaktevekter kalv Slaktevekter ungdyr Sett kalv pr kolle Avskytningsprosent unge dyr (kalv + 1,5 åringer) Trafikkdrept hjort og jaktuttak Bestandsutvikling 15 Tiltak i planperioden: 15 Vedlegg: 3

13 1. Beskrivelse av Austevoll kommune Av storvilt er det bare hjort som det er åpnet jakt på i Austevoll. Det har vært hjort i Austevoll siden begynnelse på 50 tallet, og den første hjorten ble felt på Haukanes på slutten av 50 tallet etter søknad til lensmannen.(skadefelling). Bestanden har hatt en jevn stigning siden 80 tallet på Huftarøy. Selbjørn hadde en stor stamme for om lag 20 år siden, men så ble det tatt ut en stor % voksne hodyr, som resulterte i en kraftig nedgang av stammen. Jegere/grunneiere har de siste årene laget forvaltningsplan med tanke på å få opp en produktiv og levedyktig stamme. Austevoll har i dag dekar fordelt på 24 vald med et snitt på dekar + Selbjørn som har forvaltningsplan for dekar. Kommunen tok vekk viltnemda i en periode for å spare penger på budsjettet. Dette har medført at forvaltningen har vært mangelfull, og bruk av verktøy fra hjorteviltregisteret som er pålagt ikke har vært utført. Dermed har vi mistet mye av data som kunne vært brukt til en faglig forvaltning. Eks sett hjort, slaktevekter, sett bukk pr hind, sett kalv pr hind, sett hjort pr jegerdag. Dette er det nå tatt tak i av viltnemda, og 2013 er det første året vi kan få statistikker fra hjorteviltregisteret som gjelder Austevoll. Dette er veldig viktig at alle følger opp da det er det beste verktøyet til å forvalte en bestand basert på kunnskap og ikke gjetninger. 4

14 Figur 2. Tildelte og felte hjort fra I perioden var fellingsprosenten under 50%. Noe som indikerer en stamme som er mye lavere en tildelingen tilsier. Det ble i dette tidsrommet tatt ut stor andel voksen hind. Tallet var noe høyere etter 1992, men fremdeles jevnt noe lavere fellingsprosent opp mot tildelinger. 5

15 Figur 3. fellingsstatistikk Som statistikken viser her så ligger uttak av voksne hanndyr så høyt at vi får en mangel på bukk i bestanden. Spesielt voksen bukk som trengs for å få en tidlig brunst i stammen. 2. Indekser for hjorteviltbestanden- situasjonen nå I hjorteviltregisteret ( finnes det en rekke indekser som kan brukes ved fastsetting av konkrete mål for bestanden. For å kunne bruke sett hjort data for et område i forvaltningen/planleggingen bør man helst ha over 1000 jegerdagsverk per år. Har man for få dagsverk vil tilfeldigheter påvirke resultatet, og en kan få store svingninger fra år til år. Austevoll hadde 908 jegerdagsverk i Det har kommet inn klager på beiteskader fra 3-4 bønder de sener årene i kommunen. I samme periode er det kommet inn klager på skader på rundballer forårsaket av hjort. Det er utført 2 tilfeller av beiteskade taksering i perioden. Kommunen har ca 5-10 påkjørsler av hjort på veiene i kommunen i løpet av et år. 6

16 Kommunen ønsker å legge vekt på følgende indekser for å styre etterprøvbarheten i de kommunale målsettingene: Kjønnsammensetning: 1. Avskytningsprosent; hanndyr/hunndyr 2. Sett hind pr. bukk Slaktevekter: 3. Slaktevekter kalv 4. Slaktevekter ungdyr (1,5 år) Produksjon: 5. Sett kalv pr. hind 6. Avskytningsprosent unge dyr(kalv og 1,5 års dyr) Hjort i trafikk: 7. Trafikkdrept hjort og jaktuttak. 2.1 Avskytningsprosent: hanndyr vs. Hunndyr For å sikre en bestand av store dyr er det viktig at den har en riktig kjønn- og aldersstruktur. Den viktigste feilen er at det tas ut for mange hanndyr på alle alderstrinn. Det er derfor viktig at bukker i alle alderstrinn ikke overbeskattes slik at det kan rekrutteres nok store bukker i bestanden. Samtidig må de største og eldste hunndyra som produserer mest kalver spares. I en bestand i vekst er dette mindre viktig en i en bestand som skal reduseres eller stabiliseres. Av totalt felte dyr bør uttaket av hanndyr ligge rundt 55%. I Austevoll har vi vært oppe i 64% hanndyr de siste 4 årene. 2.2 Sett hind/kolle pr. bukk Hind / bukk forholdet registrert gjennom» sett hjort» er en god indeks på en riktig kjønns- og aldersstruktur i en hjortebestand. Et hind/bukk forhold på 1,5 anses som en god indikator på en fornuftig kjønnsstruktur i hjortebestanden. Dette forholdet låg på 2,9 i Austevoll i 2013 (figur 4 sett kolle pr bukk). 7

17 Dette indikerer tydelig at vi har alt for lite bukk i hjortestammen i Austevoll. Det må understrekes at dette er kun etter et år med sikre tallmateriale siden kommunen ikke har brukt hjorteviltregisteret tidligere. Figur 4 (sett kolle pr bukk 2013 i Austevoll) 2.3 Slaktevekter kalv Utviklingen i kalvevekten er et godt mål på om bestanden av store dyr i opprettholdes i kommunen. Dette fordi små kalver ofte blir små koller/hinder som igjen får små kalver. Dårlig beitegrunnlag/ for høy tetthet kan også være årsaken til lave kalvevekter. Slike dyr er det ønskelig å ta ut av bestanden. Slaktevekter for kalv kan sees i sammenheng med slaktevekter ungdyr. Ser man en negativ trend i slaktevektene på kalv over tid må dette betegnes som en negativ trend i bestanden. Det skal i slike tilfeller settes i verk tiltak for å øke slaktevektene i kommunen. 8

18 Figur 5: (slaktevekter hann og hunnkalv i Austevoll 2013) 2.4 Slaktevekter ungdyr Slaktevekter ungdyr kan vise samme trend som slaktevektene for kalv. Disse gjør seg imidlertid gjeldende senere enn slaktevekter for kalv, som er mer følsom for endringer i beiteforholdene og kjønnssammensetningen i stammen. Slaktevektene for ungdyr bør derfor sees i sammenheng med slaktevektene for kalv. I kommunen lå slaktevektene for ungdyr på henholdsvis 42 for hanndyr og 43 for hunndyr. (se figur 6) 9

19 Figur 6: Slaktevekter ungdyr i Austevoll. 2.5 Sett kal pr. kolle/hind (figur 7) Sett kalv pr kolle er viktige indekser for å kunne si noe om produktiviteten i bestanden. Koller i en hjortebestand får vanligvis kalv etter 3 året dersom de blir bedekket, og dette fortsetter de med ut levetiden. Hjorten får vanligvis bare en kalv, og det er derfor relativt enkelt å beregne tilveksten i bestanden dersom vi 10

20 har kontroll på antall produktive hodyr. I Austevoll var forholdet sett kolle/kalv 0, Avskytningsprosent unge dyr (kalv og 1,5 års ungdyr) Ved å skyte en stor andel unge dyr (kalver og 1,5 års dyr) øker man gjennomsnittsalderen i hjortebestanden. Alder er direkte knyttet opp mot kroppsstørrelse, noe som igjen tilsier at høy avskytning av unge dyr fører til økt kalveproduksjon i bestanden. Høy avskytning av lette eldre dyr vil også bidra til økt produktivitet. Figur 8 felte dyr i % I kommunen er det årlig avskytning av kalv på 11% de siste 6 årene. I samme tidsrom er avskytning av ungdyr 1,5 år på 31% Avskytning voksne hanndyr og hodyr var på 58% i samme periode. (42% ungdyr og 58% voksne dyr) Dette burde vært motsatt. 11

21 2.7 Trafikkdrept hjort. I de siste 3 årene er det registret 15 påkjørte hjorter i Austevoll, noe som er under 1% av jaktuttaket i samme periode. Kommunen har dermed en lav avgang av hjortevilt på grunn av kollisjoner med bil. 3. Mål for forvaltningen av hjorteviltbestanden. Forskrift om forvaltning av hjortevilt legger føringer til hvordan hjorteviltbestanden skal forvaltes på generelt grunnlag. Formålsparagrafen til forskrift om forvaltning av hjortevilt: 1. Formål Formålet med denne forskriften er at forvaltningen av hjortevilt ivaretar bestandenes og leveområdenes produktivitet og mangfold. Det skal legges til rette for en lokal og bærekraftig forvaltning med sikte på nærings og rekreasjonsmessig bruk av hjorteviltresursene. Forvaltningen skal videre sikre 12

22 bestandsstørrelse som fører til at hjortevilt ikke forårsaker uakseptable skader og ulemper på andre samfunnsinteresser. I kommunen ønsker man i tillegg etterprøvbare målsetninger som beskriver utviklingen i bestanden. Disse sees i sammenheng med valgte indekser i del 2: (indekser fra hjorteviltregisteret) samt del 1.1 (bestandsutvikling) 3.1 Avskytningsprosent ; hanndyr vs. Hunndyr Når vi ser på fellingsresultater, sett hjort under jakt og vårtelling på innmark, så ser vi at det er en skjev fordeling av handyr kontra hunndyr i bestanden i Austevoll. Dette gjelder særlig eldre bukker over 3 år. Sett hjort indikerer at det er 3 koller for hver voksen bukk som registreres av jegerne. Dette tallet bør ligge på 1,5 koller pr bukk i en sunn bestand. Dette stemmer også med de siste års vårtellinger. For å rette opp dette ønsker kommunen at det blir felt mindre % voksen bukk de neste årene til vi når målet på et kolle/bukk forhold på 1, Sett kolle pr bukk Sett kolle / bukk forholdet basert på sett hjort bør i perioden være på 1,5. Dette forholdet skal ikke overstige 2, Slaktevekter kalv Gjennomsnittsvekta på kalv skal økes til mellom kg. Noe som vil indikere en sunn bestand. 3.4 Slaktevekter ungdyr Gjennomsnittsvekta på ungdyr skal økes i perioden fra dagens kg til kg. 3.5 Sett kalv pr kolle Sett kalv pr kolle skal være minst 0,6 i perioden (mot 0,4 i dag) 13

23 3.6 Avskytningsprosent unge dyr(kalv og 1,5 åringer) I planperioden skal det skytes minimum 60% unge dyr (kalv og 1,5 års dyr).inntil målet om alderssammensetning er nådd. 3.7 Trafikkdrept hjort og jaktuttak Gjennomsnittlig trafikkdrept hjort bør ikke overstige 6% av jaktuttaket i planperioden. En bør anmode veimyndighetene at det bør settes opp fare for hjort skilt der hjorten har sine trekkruter. 3.8 Bestandsutvikling Austevoll kommune ved viltnemda ønsker å forvalte hjortebestanden i planperioden slik at vi oppnår en livskraftig og sunn hjorteviltbestand bestående av rett kjønn og alderssammensetning på dyra. Dette for å sikre god produksjon og høge vekter på kalv og ungdyr. Austevoll kommune vil ta hensyn til næringsinteresser som jordbruk ved å sørge for at det i disse områdene blir ført ekstra kontroll med at rettighetshaver tar ut de riktige dyrene i løpet av jaktperioden. Dette må også grunneiere ta eget ansvar for å få til ved å lage større bestandsplaner der de får mer fleksibilitet i uttak av kjønn og alder på dyr i bestanden. Kommunen vil og sørge for at bestanden er tilpasset beitegrunnlag i kommunen og at det ikke blir for stort problem med trafikkulykker ved hjortepåkjørsel. Kommunen vil søke om å få øke minstearealet fra 500 dekar pr fellingstillatelse til 1000 dekar for kommunen. For å få et skikkelig tallgrunnlag / verktøy til å forvalte hjorteviltet i Austevoll på et høgt nivå, vil kommunen sørge for at alle som deltar i jaktutfoldelsen i kommunen må bruke( settogskutt.no). Her skal det registreres sett hjort og skutt hjort, antall timer jaktet, samt slaktevekter på alle felte dyr. Dette er i dag mulig via mobil, nettbrett eller pc. Innlogging med jegernummer som er registrert på den enkelte. 14

24 Tiltak i planperioden. 1. Kommunen skal bruke 50% regelen aktivt i hele planperioden. 2. Bestandsplaner som det søkes godkjenning for skal være i henhold til kommunen sitt mål for hjorteviltforvaltning. Planer som ikke er i henhold til kommunale mål skal ikke godkjennes. 3. Terskel for maks avvik fra avskytningsplaner settes til 10%. Ved stort avvik i avskytningen i bestandsplanområder skal det vurderes fortløpende om planene må revideres i planperioden. 4. Dyr som gjør skade skal i hovedsak tas ut i ordinær jakt. Grunneier er også pliktig til å gjøre tiltak innenfor rimelige kostnader for å hindre skade.(gjerde, skremsel, ol ) Dersom dette ikke hjelper og ved gjentatte problemer kan skadefelling vurderes. 5. Etter endt planperiode skal den kommunale målsettingen evalueres, og om nødvendig endres. Vedlegg: 15