Veiledning. Veiledning til forskrift om brannfarlig eller trykksatt stoff

Transkript

1 Veiledning Veiledning til forskrift om brannfarlig eller trykksatt stoff

2 Veiledning til forskrift om brannfarlig eller trykksatt stoff

3

4 Innhold Innledning Kapittel 1. Innledende bestemmelser Formål Virkeområde Pliktsubjekt Definisjoner og forklaringer Kapittel 2. Alminnelige bestemmelser Krav til aktsomhet Krav til utstyr og anlegg Merking av utstyr og anlegg Kontroll Vurdering av anleggets risiko Samarbeid mellom nabovirksomheter og anlegg Dokumentasjon Søknad og melding Kapittel 3. Krav til plassering og utforming av bygning og anlegg for håndtering av brannfarlig eller trykksatt stoff Plassering, utforming og arealmessige begrensninger Bygg- og anleggstekniske forhold Særlig om prosessmessig håndtering Brannfarlig gass, utstyr, apparat og krav til installatør Elektriske installasjoner Kapittel 4. Krav til utstyr og anlegg under drift Drift og vedlikehold Systematisk tilstandskontroll Forebyggende tiltak og beredskap Fylling, tømming og omtapping Endring av utstyr og anlegg i driftsfasen Varsling og uhellsrapportering Opphør Kapittel 5. Avsluttende bestemmelser Fravik Tilsynsmyndighet Klage Reaksjonsmidler Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser

5

6 Innledning Forskrift om brannfarlig eller trykksatt stoff ble fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 27. februar 2004 og trådte i kraft 1. mars Denne veiledningen til forskriften er utarbeidet av DSB, og retter seg mot den som håndterer brannfarlig eller trykksatt stoff, eller som har utstyr og anlegg som benyttes til slik håndtering. Forskriften skal danne grunnlaget for at håndteringen av brannfarlig eller trykksatt stoff skal foregå på betryggende måte. Dette innebærer at forskriften stiller krav om hvorledes håndteringen skal foregå, videre at den stiller krav om hvordan utstyr og anlegg (jf. 2) skal konstrueres, produseres, monteres, brukes, vedlikeholdes og kontrolleres. På den måten vil man forsøke å hindre at det inntreffer utilsiktede hendelser som kan komme til å volde skade på liv, helse, miljø eller materielle verdier. Forskriften har et vidt virkeområde og alle bestemmelsene vil ikke være relevante for enhver som omfattes av forskriften. Denne veiledningen skal utdype og forklare forskriftsteksten. Det innføres ikke noen nye bestemmelser eller krav i veiledningen, men det vises til hvilke konkrete spesifikasjoner og normer som DSB legger til grunn for forståelsen av forskriftens krav. Det er også for enkelte typer utstyr/anlegg utarbeidet spesielle veiledninger (temaveiledninger) som inneholder mer detaljerte veiledningstekster til relevante paragrafer. Ved å benytte seg av det erfaringsmaterialet som er innbakt i veiledningene til forskriftens enkelte paragrafer, i de spesielle veiledninger (temaveiledninger) og i anerkjente normer, oppnår man den grad av sikkerhet som forskriften forutsetter. Veiledningene tar således sikte på å gi utfyllende kommentarer til forskriftens bestemmelser, for å gi eier/bruker og andre som forskriften angår veiledning i hvordan forskriftens krav kan oppfylles. Selve forskriften er utformet generelt. Den stiller funksjonskrav, mens veiledningen gir detaljerte løsninger og informasjon. Forskriftens sikkerhetskrav anses normalt oppfylt ved å følge løsninger/anbefalinger i tilhørende veiledninger. Der veiledningen benytter begrepene «må» eller «skal» anses den foreslåtte løsning å være den som fullt ut oppfyller forskriftens krav. Valg av annen løsning (avvik) skal i slike tilfeller begrunnes/dokumenteres. Der veiledningen benytter begrepene «bør» eller «kan» anses den foreslåtte løsning å være en av flere måter å oppfylle forskriftens krav på. Valg av annen løsning (avvik) behøver ikke i slike tilfeller å begrunnes. For at det skal bli lettest mulig å finne veiledning til de enkelte paragrafer i forskriften, er paragrafene markert spesielt som innledning til veiledningsteksten. For øvrig vises det til DSBs hjemmeside med oversikt over alle DSBs publikasjoner. 5

7

8 Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1 Formål Forskriften skal sikre at håndtering av brannfarlig eller trykksatt stoff skjer på en slik måte at risikoen for brann, eksplosjon, uhell og ulykker er redusert til et nivå som med rimelighet kan oppnås. Ingen utfyllende kommentarer. 2 Virkeområde Forskriften regulerer håndtering av brannfarlig eller trykksatt stoff. Forskriften regulerer også konstruksjon, produksjon, plassering, montering, bruk og vedlikehold av utstyr og anlegg som benyttes ved håndtering av brannfarlig eller trykksatt stoff. Unntatt fra forskriften er konstruksjon, produksjon og samsvarsvurdering av utstyr og enheter som faller inn under: a. forskrift om trykkpåkjent utstyr b. forskrift om enkle trykkbeholdere c. forskrift om transport av farlig gods på veg og jernbane d. forskrift om transportabelt trykkutstyr for farlig gods e. forskrift om transport av petroleum i rørledning over land f. forskrift om utstyr og sikkerhetssystem til bruk i eksplosjonsfarlig område Forskriften gjelder også på Svalbard. Forskriften kommer i utgangspunktet til anvendelse ved håndtering av brannfarlig eller trykksatt stoff i landbasert virksomhet, og bruk av utstyr og anlegg som benyttes ved slik håndtering. Anleggene kan være bygninger, konstruksjoner og sammenmontert utstyr. Forskriften angår eiere/brukere av utstyr i f.eks. olje og gass-, kjemisk-, farmasøytisk-, nærings- og nytelsesmiddelindustri, høytemperaturindustri, energiproduksjon, metallindustri, sykehus, kuldeanlegg, anlegg for komprimerte gasser, boliggassanlegg og øvrige gassforbrukende installasjoner osv. Forskriften får også anvendelse på konstruksjon og produksjon av utstyr og enheter i den grad disse ikke er dekket av andre mer spesielle forskrifter som nevnt i tredje ledd. Dette gjelder alle former for trykkpåkjent utstyr, inkl. vakuumutstyr, og utstyr som er utsatt for statisk trykk. 7

9 3 Pliktsubjekt Virksomheter og privatpersoner som i egenskap av eier eller bruker håndterer brannfarlig eller trykksatt stoff og tilhørende utstyr og anlegg plikter å oppfylle forskriftens krav. Virksomheter og privatpersoner som utfører tjenester som omfattes av forskriften plikter å oppfylle de bestemmelser som gjelder for slike tjenester. Enhver plikter å oppfylle forskriftens krav til generell aktsomhet. Ingen utfyllende kommentarer. 4 Definisjoner og forklaringer I forskriften skal følgende uttrykk forstås slik: Anerkjent norm: Arealdisponeringsplan: Brannfarlig stoff: Brannfarlig vare: Bruker: Håndtering: Områdeklassifisering: Risiko: Risikoanalyse: Risikovurdering: Trykksatt stoff: Ulykkeshendelse: Virksomhet: Ingen utfyllende kommentarer. Standard, veiledning m.v. som er internasjonalt og/eller nasjonalt anerkjent innenfor et fagområde. Oversikt som viser planlagt plassering av utstyr og anlegg, atkomstveier, internt trafikkmønster og inngjerding. Fast, flytende eller gassformig stoff, stoffblanding, samt stoff som forekommer i kombinasjoner av slike tilstander, som i kraft av sitt flammepunkt, kontakt med andre stoffer, trykk, temperatur eller andre kjemiske egenskaper representerer en fare for brann. a. Brannfarlig væske - vare i flytende eller halvfast form som har et flammepunkt ved høyst +55 C samt - uansett flammepunkt - motorbrensel og fyringsolje b. Brannfarlig gass - gass som etter antennelse kan forbrenne i luft. Den som i egenskap av eier, eller i henhold til avtale med eier har total eller partiell bruksrett og har tiltrådt bruksretten. Omgang med brannfarlig eller trykksatt stoff slik som tilvirkning, oppbevaring, behandling, transport, lasting, lossing og bruk Klassifisering og inndeling av anlegget i eksplosjonsfarlige og ikke-eksplosjonsfarlige områder. Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker, miljø eller materielle verdier. Risikoen uttrykkes ved sannsynligheten for og konsekvensene av de uønskede hendelsene. Systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser, og årsaker til og konsekvenser av disse. Sammenligning av resultater fra risikoanalyse med akseptkriterier for risiko og andre beslutningskriterier. Annet fast, flytende eller gassformig stoff eller stoffblanding enn brann- og eksplosjonsfarlig stoff, som er under trykk, og som derved kan representere en fare ved ukontrollert utslipp. Ukontrollert hendelse som har medført eller kan medføre tap av menneskeliv, personskader, skade på miljø eller tap av økonomiske verdier. Ethvert offentlig og privat foretak uansett om foretaket er etablert med henblikk på forretningsmessig fortjeneste eller ikke. 8

10 Kapittel 2. Alminnelige bestemmelser 5 Krav til aktsomhet Enhver som håndterer eller oppholder seg i nærheten av anlegg eller område hvor brannfarlig eller trykksatt stoff håndteres skal vise aktsomhet og foreta det som er nødvendig for å forebygge fare for brann eller eksplosjon. Det skal være ryddig og ikke finnes unødvendig brennbart materiale på sted der brannfarlig eller trykksatt stoff håndteres. Forskriftens krav til aktsomhet må ses i sammenheng med lovens alminnelige plikter i 5 og 6. Kravet om aktsomhet retter seg både mot enkeltpersoner og virksomheter. 6 Krav til utstyr og anlegg Trykkpåkjent utstyr og enheter skal konstrueres, produseres, utstyres og utføres fagmessig i samsvar med kravene i forskrift om trykkpåkjent utstyr, med unntak av kravet om CE-merking. Annet utstyr og anlegg skal konstrueres, produseres, utstyres og utføres fagmessig i samsvar med anerkjente normer for å oppnå tilstrekkelig sikkerhet ved alle påregnelige driftsforhold. Det skal tas særlig hensyn til de mekaniske belastninger, temperaturforhold og miljøpåvirkninger som kan oppstå under bruk. Utstyr og anlegg som er produsert og kontrollert i overensstemmelse med regelverk som Norge gjennom internasjonal avtale er forpliktet til å følge anses godkjent i henhold til forskriften. Kravet i første ledd retter seg mot nytt utstyr og nye enheter med trykk høyere enn 0,5 bar overtrykk som ikke er omfattet av særforskrifter som nevnt i 2. De materielle kravene til slikt utstyr samt kontrollen av det skal være som beskrevet i forskrift om trykkpåkjent utstyr, men det er ikke tillatt å sette på CE-merket. Som eksempel på slikt utstyr kan nevnes utstyr som eieren selv sammenmonterer. Se for øvrig «Guideline 3.1», som er å finne på DSBs hjemmeside Utstyr for nukleært bruk, som kan føre til radioaktivt utslipp dersom utstyret svikter, skal følge forskrift om trykkpåkjent utstyr for gruppe 1 farlige fluider, se forskriftens 22. Kravet i annet ledd relaterer seg til alt annet utstyr som ikke faller inn under første ledd, slik som trykkbeholdere og rørsystemer med tillatt trykk lik eller under 0,5 bar overtrykk og atmosfæriske beholdere. De materielle kravene til dette utstyret og anlegget oppfyller denne forskriftens krav til sikkerhet hvis det tilfredsstiller anerkjente normer. Med anerkjente normer menes bl.a. harmoniserte produktstandarder utgitt av CEN og publisert i EF-tidende. Andre anerkjente normer kan også benyttes. 9

11 7 Merking av utstyr og anlegg Utstyr skal ha varig identifikasjonsmerking dersom dette er nødvendig for sikker drift. Der hvor brannfarlig eller trykksatt stoff forekommer skal det opplyses om faren for brann, eksplosjon eller annen ulykke. Det skal være oppslag med forbud mot røyking og bruk av åpen ild eller andre tennkilder ved anlegg og i rom hvor det håndteres brannfarlig eller trykksatt stoff under slike forhold at brann eller eksplosjon lett kan oppstå. Nedgravde rør skal normalt markeres varig og tydelig. Kravet om identifikasjonsmerking i første ledd innebærer at det skal være samsvar med merking som fremgår av flytskjema eller rørskjema og aktuelt utstyr eller anlegg. Merkingen skal være varig og anbringes slik at den ikke medfører svekkelse av utstyret. Krav til varsel/faremerking fremkommer i annet ledd. Utstyr og anlegg skal merkes i samsvar med gjeldende bestemmelser om helsefarlige, brannfarlige og eksplosive varer. Merkingen plasseres på et godt synlig sted slik at alle som kommer i befatning med utstyr og anlegg, klart forstår hvilke farer som kan oppstå ved feiloperasjoner eller feil bruk. Krav til merking vil variere med utstyrets eller anleggets størrelse og kompleksitet. 8 Kontroll Ved konstruksjon, bygging og installasjon av utstyr og anlegg skal det gjennomføres kontroll for å påse at utstyr og anlegg er formålstjenlig og sikkert. Dette gjelder både nytt og brukt utstyr. Kontrollen skal dokumenteres. Den som utfører kontroll skal være tilstrekkelig uavhengig og ha kunnskaper og erfaring med aktuelle kontrollmetoder for å kunne gjennomføre og vurdere resultatet av kontrollen. Kvalifikasjonene til den som utfører kontrollen skal være dokumentert. Kravet i første ledd relateres til kontroll som skal gjennomføres før utstyret tas i bruk. (Se unntaket i 2). Denne kontrollen vil omfatte: a. konstruksjonskontroll, som skal sikre at tegninger, spesifikasjoner m.v. som ligger til grunn for konstruksjon av utstyr og anlegg er i samsvar med regelverk, standarder og de spesifikasjoner som anvendes. b. produksjonskontroll, som skal sikre at produksjon og bygging skjer i samsvar med regelverk, standarder og de spesifikasjoner som anvendes. c. ferdigkontroll, som skal sikre at utstyr eller anlegg er produsert, sammenstilt og dokumentert i henhold til regelverk, anerkjente standarder og de anvendte spesifikasjoner. d. funksjonskontroll, som skal sikre at utstyr og anlegg fungerer som spesifisert, og at alle sikrings- og reguleringsanordninger fungerer etter hensikten. Kravet retter seg til nytt og brukt utstyr. Med brukt utstyr i denne forskriften menes utstyr som har vært i bruk tidligere på et hvilket som helst sted, og som tas i bruk igjen. Brukt utstyr som kommer fra EØSområdet skal kontrolleres iht. denne forskriften. Utstyr som kommer fra land utenfor EØS-området, skal kontrolleres i henhold til forskrift om trykkpåkjent utstyr. Resultatet av foretatt konstruksjons-, produksjons-, ferdig- og funksjonskontroll skal dokumenteres. Kravene til den som skal utføre kontroll fremkommer i annet ledd. Søknadspliktige anlegg og meldepliktige produkter/anlegg skal kontrolleres av kvalifiserte kontrollorganer. Eksempler på slike kontrollorganer 10

12 kan være tekniske kontrollorganer, brukerinspektorater og sertifiserings- eller inspeksjonsorgan. Kontrollorganer må kunne dokumentere sine kvalifikasjoner, og det er et hovedprinsipp at de ikke skal kontrollere arbeid de selv har utført. Teknisk kontrollorgan er et organ som er utpekt av vedkommende departement til å gjennomføre samsvarsvurderinger eller materialgodkjenning etter forskrift om trykkpåkjent utstyr. Brukerinspektorat er et organ autorisert av vedkommende departement som har til oppgave å gjennomføre samsvarsvurderinger etter forskrift om trykkpåkjent utstyr, men begrenset til den organisasjon som inspektoratet tilhører. Akkreditert sertifiserings- eller inspeksjonsorgan er et organ som har blitt vurdert av Norsk Akkreditering eller et annet akkrediteringsorgan som har undertegnet den relevante multilaterale avtale for gjensidig internasjonal anerkjennelse. Grunnlag for kvalifisering: NS-EN om generelle krav til drift av kontrollorganer, type A eller B, som utfører inspeksjon, eller NS-EN om generelle krav til kontrollorganer som har systemer for produktsertifisering eller tilsvarende standarder. God faglig kompetanse om det produktet/anlegget som skal kontrolleres. For produkter/anlegg som ikke er søknads- eller meldepliktige jf. 12 og søknadspliktige anlegg med trykk lik eller under 0,5 bar overtrykk, er ikke kravene til uavhengig kontroll like strengt. Produsenten kan selv utføre nødvendig kontroll. Det er imidlertid en forutsetning at det kan dokumenteres at forskriftens krav er oppfylt. 9 Vurdering av anleggets risiko Eier eller bruker av anlegget skal gjennom en risikoanalyse identifisere de ulykkeshendelser som kan oppstå og de konsekvenser dette kan få for liv, helse, miljø og materielle verdier. Analysen skal danne grunnlaget for en vurdering av de tiltak som må iverksettes for å avverge eller begrense konsekvenser ved eventuelle ulykkeshendelser. I henhold til første ledd har eier eller bruker av et anlegg ansvaret for å gjennomføre risikoanalyse. Brukeren kan være eieren av anlegget, eller en annen som har bruksrett til anlegget i henhold til avtale med eier. Brukeren kan være en virksomhet, ansvaret vil da ligge hos virksomhetens ledelse. Kravet til analysens omfang kan være varierende, avhengig av for eksempel anleggets kompleksitet, størrelse og omgivelser. Analysen må også omfatte forhold under bygging, drift og vedlikehold. Det vises til NS 5814 «Krav til risikoanalyser». 10 Samarbeid mellom nabovirksomheter og anlegg Nabovirksomheter og anlegg som innen et geografisk avgrenset område hver for seg håndterer farlig stoff som omfattes av brann- og eksplosjonsvernloven, skal utveksle informasjon slik at de til enhver tid har full oversikt over de mengder farlig stoff som håndteres. Slike virksomheter og anlegg skal samordne tiltak slik at sikkerhet og beredskap blir ivaretatt på en forsvarlig måte. 11

13 Med nabovirksomheter og -anlegg i første ledd menes en samling av selvstendige virksomheter og anlegg som er lokalisert innenfor et avgrenset geografisk område (også omtalt som næringsparker). Det er ikke avgjørende at alle de selvstendige virksomhetene/anleggene er underlagt forskriften. 11 Dokumentasjon Eier eller bruker skal til enhver tid kunne dokumentere at forskriftens krav tilfredsstilles. Dokumentasjonen skal ajourføres og opprettholdes for hele utstyrets og anleggets levetid. Ingen utfyllende kommentarer. 12 Søknad og melding Bruker som vil oppbevare, tilvirke eller bearbeide brannfarlig vare, eller bruke slik vare til tilvirkning og bearbeiding av annen vare må ha tillatelse i henhold til forskrift om brannfarlig vare dersom mengden brannfarlig vare overstiger det som kan oppbevares uten tillatelse. Bruker som benytter kjeler som er beregnet for produksjon av damp eller hetvann med temperatur over 110º C, og hvor produktet av trykk i bar og volum i liter er større enn 3000 og hvor trykket er større enn 0,5 bar overtrykk og volumet er større enn 100 liter skal sende melding til kommunen og sentral tilsynsmyndighet. Kjelens ytelse skal oppgis i meldingen. Bruker som benytter innretninger og anlegg som alene eller sammenkoblet inneholder mer enn 400 liter klor, 1000 liter svoveldioksid eller 1000 liter ammoniakk skal sende melding til sentral tilsynsmyndighet, med angivelse av oppbevart volum. For å forebygge fare for brann, eksplosjon eller ulykke kan det fastsettes særlige vilkår for tillatelsen. Selv om de farlige stoffene kan håndteres uten tillatelse kan det fastsettes nærmere vilkår, begrensninger eller forbud knyttet til håndteringen dersom forholdene på stedet finnes å medføre særlig fare for brann eller eksplosjon. Søknads- og meldingsskjemaer er tilgjengelig på hjemmesiden til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Omfang av søknad og tillatelse er avhengig av mengder, håndteringsform og det brannfarlige stoffets egenskaper. Dersom søknad fremsettes vil dette resultere i at virksomheten enten får innvilget en tillatelse eller får melding om avslag fra DSB. Dersom det kun sendes inn en melding, vil det ikke blir gitt noen form for tilbakemelding fra DSB. Ved utvidelse av søknads- eller meldepliktige anlegg skal ny søknad eller melding alltid sendes. For virksomheter som kommer inn under bestemmelser i storulykkeforskriften gjelder særskilte krav. Det vises til nevnte forskrift og veiledning. 12

14 Kapittel 3. Krav til plassering og utforming av bygning og anlegg for håndtering av brannfarlig eller trykksatt stoff 13 Plassering, utforming og arealmessige begrensninger Bygningstekniske brannverntiltak og andre sikringstiltak samt plassering av utstyr og anlegg skal planlegges og gjennomføres på en slik måte at risikoen for brann, eksplosjon eller andre utilsiktede hendelser er redusert til et nivå som med rimelighet kan oppnås, og slik at tilgrensende utstyrs- og anleggsenheter og omgivelsene er tilfredsstillende sikret. Dersom risikoanalysen etter 9 tilsier at det må etableres arealmessige begrensninger (sikringsfelt) i området rundt anlegg og utstyr må eier/bruker fremlegge forslag om sikringsfeltets utstrekning og aktuelle rådighetsbegrensninger for sentral tilsynsmyndighet. Med grunnlag i risikoanalysen skal det utarbeides en arealdisponeringsplan. Risikoanalysen og arealdisponeringsplanen skal legges til grunn ved plassering og utforming av utstyr og anlegg. Utførelse og oppstilling av utstyr og anlegg for brannfarlig eller trykksatt stoff skal være slik at det er tilstrekkelig atkomst for å kunne utføre kontroll, vedlikehold og reparasjoner. Det er eieren eller brukeren som er forpliktet til å oppfylle denne bestemmelsen. I henhold til brann- og eksplosjonsvernlovens 20 skal virksomheten sørge for at enhver håndtering av farlig stoff skjer på en slik måte at mennesker, miljø og omgivelser er tilfredsstillende sikret. Risikoen skal være redusert til et nivå som med rimelighet kan oppnås. Sikkerhetsnivået skal etableres gjennom tekniske og organisatoriske tiltak i virksomheten, eventuelt i kombinasjon med arealmessige begrensninger i området rundt denne. Dersom det foreligger behov for arealmessige begrensninger vil Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sette som et vilkår i tillatelse etter 12 at slike begrensninger etableres. De arealmessige begrensninger fastsettes etter bestemmelsene i plan- og bygningsloven. Kommunen forvalter plan- og bygningsloven, og virksomheten må derfor ta kontakt med kommunen for å få etablert de arealmessige begrensningene. Dersom DSB ikke allerede har uttalt seg i saken, skal slik uttalelse innhentes før de arealmessige begrensninger fastsettes. Kostnaden i forbindelse med dette bæres av virksomheten. I henhold til tredje ledd skal det utarbeides en arealdisponeringsplan som skal være grunnlag for å planlegge utforming og plassering av utstyr og anlegg. En slik plan kan gjerne være et situasjonskart hvor alle installasjoner er inntegnet, og planen skal også vise atkomstveier, internt trafikkmønster, inngjerding, oversikt over og plassering av farlige stoffer, tilgang på slokkevann og andre forhold som kan være av betydning for sikker håndtering av brannfarlig eller trykksatt stoff. Kravet til arealdisponeringsplan kan variere med anleggets størrelse og omfang. For enkle anlegg er bruk av anerkjent standardløsning akseptabelt. Sikkerhetsavstander mellom interne utstyrs- og anleggsenheter og til tilgrensende naboaktiviteter må vurderes ut ifra de brannfarlige og trykksatte stoffer som er involvert. Sikkerhetsavstander skal dimensjoneres ut ifra uønskede hendelser som brann, eksplosjon eller spredning av brannfarlig eller trykksatt stoff som følge av utslipp. Særskilte sikkerhetstiltak skal planlegges og installeres i henhold til gjennomført risikoanalyse. 13

15 14 Bygg- og anleggstekniske forhold Utstyr og anlegg der brannfarlig eller trykksatt stoff håndteres, skal ha bærende konstruksjoner som er dimensjonert og utformet slik at eskalering av uhell unngås. Behov for ytterligere sikringstiltak for å hindre at utstyr eller anlegg svikter og derved øker omfanget av ulykkeshendelser skal vurderes. Ved dimensjonering av bygning skal det tas hensyn til plassering av rom for brannfarlig eller trykksatt stoff i forhold til øvrige aktiviteter i bygningen. Utvendige og innvendige trykklaster i bygning skal beregnes ut fra fastlagt dimensjonerende ulykkeshendelse basert på gjennomført risikoanalyse. Bygning der brannfarlig eller trykksatt stoff håndteres skal ha effektiv ventilasjon som sikrer mot helse- og brannrisiko. Bygning som grenser til områder der brannfarlig eller trykksatt stoff håndteres skal sikres mot at farlig atmosfære kan trenge inn. I byggverk hvor det håndteres brannfarlig eller trykksatt stoff skal det være rømningsveier som til enhver tid dekker behovet for rask og sikker rømning. Rømningsveiene skal minst tilfredsstille krav gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Denne bestemmelsen relaterer seg til bygning, konstruksjon og anlegg innenfor virksomhetens område. I henhold til tredje ledd skal dimensjonerende ulykkeshendelse legges til grunn ved beregninger av utvendige og innvendige trykklaster. Med dimensjonerende ulykkeshendelse menes en hendelse som fremkommer av utført risikoanalyse og som har en frekvens og konsekvens som ikke kan aksepteres. Se også forskrift om brannfarlig vare kapittel Særlig om prosessmessig håndtering Ved valg av prosess skal det sikkerhetsmessig beste alternativet velges på bakgrunn av gjennomført risikoanalyse av de aktuelle prosessalternativer. Utstyr og anlegg som prosesserer brannfarlig eller trykksatt stoff skal utstyres med anordninger som skal ivareta regulering og sikring av prosesser slik at uønskede hendelser ikke oppstår. Reguleringssystem skal installeres for å holde de prosessvariable innenfor fastsatte grenser slik at tilfredstillende driftsforhold oppnås. Prosessikringssystem/nødavstengningssystem skal installeres for å detektere unormale tilstander i prosessen og sørge for at unormale tilstander ikke utvikler seg til faresituasjoner. Systemet skal hindre eller begrense konsekvenser av lekkasje/utslipp og eliminere potensielle tennkilder. Det skal installeres uavbrutt nødstrømsystem for sikkerhetssystemer og annet viktig utstyr som må være i funksjon lang nok tid til at anlegget kan kjøres sikkert ned, eller til at feilen kan rettes. Trykkavlastningssystem skal installeres for anlegg hvor det er nødvendig å hindre at anlegg og utstyr utsettes for trykk (inklusiv vakuum) som går ut over tillatt maksimaltrykk. Systemet skal lede bort brannfarlig eller trykksatt stoff fra prosessen på en kontrollert måte. Dreneringssystem skal installeres i anlegg hvor det kan bli nødvendig å lede bort væske på en kontrollert måte. Denne bestemmelsen relaterer seg særlig til virksomheter som behandler brannfarlig vare, og i tillegg f.eks. kuldeanlegg, hetoljeanlegg, treforedlingsanlegg. 14

16 16 Brannfarlig gass, utstyr, apparat og krav til installatør Brannfarlig gass som skal til forbruker skal være tilsatt luktstoff. Det skal normalt ikke føres brannfarlig gass i væskefase i rør inn i bygning. Det skal ikke føres brannfarlig gass med uredusert trykk inn i bolig eller publikumsanlegg. Gassanlegg skal være utstyrt med et tilstrekkelig antall stenge- og sikkerhetsventiler hensiktsmessig plassert. Gassrør skal være av egnet materiale og beskyttet mot fysiske påvirkninger. Gassrør skal være kontrollerbare. Apparat skal monteres med en avstand til brennbart materiale som ikke påfører brennbart materiale høyere temperatur enn 80 o C. For å sikre at gassanlegg i boliger og publikumsanlegg blir montert fagmessig og betryggende skal fastmontert gassforbrukende utstyr, røropplegg og beholdere være installert av montør som har dokumentert kompetanse. Montering av enkle gassinstallasjoner på fritidseiendom er unntatt fra dette kravet. Ingen utfyllende kommentarer. 17 Elektriske installasjoner Områder der eksplosiv atmosfære kan være tilstede skal områdeklassifiseres. Elektrisk utstyr og installasjoner skal være i samsvar med områdeklassifiseringen. Det skal installeres et jordingssystem for å hindre statisk elektrisitet i forbindelse med eksplosiv atmosfære. System for lynavledning skal vurderes. I henhold til første ledd skal rom og områder der eksplosiv atmosfære kan forekomme områdeklassifiseres. Eksplosiv atmosfære er blanding av brannfarlig gass eller brannfarlige damper med luft i en slik konsentrasjon at antennelse kan skje. Gjennom områdeklassifiseringen vurderes sannsynligheten for tilstedeværelse og varigheten av eksplosiv atmosfære. NEK EN legges til grunn. En ny forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer trådte i kraft 1. juli Forskriften er basert på direktiv 1999/92/EF som er en del av EØS-avtalen og fastsetter krav til vern av sikkerhet og helse til arbeidstakere som utsettes for eksplosive atmosfærer og omhandler bl.a. områdeklassifisering, arbeid i eksplosjonsfarlige områder og statisk elektrisitet. «Elektriske anlegg skal planlegges, utformes, konstrueres, installeres og brukes i samsvar med gjeldende forskrifter om elektriske lavspenningsanlegg og om utstyr og sikkerhetssystem til bruk i eksplosjonsfarlig område. I henhold til andre ledd må det sørges for jording slik at statisk elektrisitet som kan forårsake elektriske utladninger med risiko for antennelse av brannfarlige gasser og damper kan unngås. Det vises til «Veiledning om statisk elektrisitet med forslag til vernetiltak» utgitt av Statens Sprengstoffinspeksjon i For jording av elektrisk utstyr vises det til Norsk elektroteknisk norm, NEK 400:2002, Elektriske lavspenningsanlegg Installasjoner. I anlegg hvor høye installasjoner tjener som lynavleder, må jordingssystemet dimensjoneres for å ta de forventede lynstrømmer. Ved lynnedslag vil det oppstå en sterk stigende strøm. Lynstrømmen må overvinne jordingsresistansen (inkl. materialresistansen), elektrisk bølgemotstand og eventuelt induktiv 15

17 motstand for ikke å ta ukontrollerte veier som kan føre til overslag. Dette må tas i betrakting ved vurdering av mulighet for overslag fra lynavleder/jordledning. Spir og master for lynavledning skal ikke monteres i eksplosjonsfarlig område. Det vises til Håndbok for lynvernanlegg for bygninger, utgitt av Norsk Brannvern Forening (NBF). I boken er IEC-norm nr oversatt til norsk. 16

18 Kapittel 4. Krav til utstyr og anlegg under drift 18 Drift og vedlikehold Eier og bruker skal sørge for at utstyr og anlegg drives og vedlikeholdes på en forsvarlig måte og i samsvar med de forutsetninger som ligger til grunn for sikkerhetsmessig betryggende håndtering av brannfarlig eller trykksatt stoff. Det skal foreligge drifts-, vedlikeholds- og sikkerhetsinstrukser tilpasset utstyrets og anleggets driftsbetingelser. Det skal foreligge et system for utarbeidelse av arbeidstillatelser for arbeidet som utføres. Den som håndterer utstyr og anlegg med brannfarlig eller trykksatt stoff skal ha tilstrekkelige kvalifikasjoner for å imøtekomme krav til sikker drift og vedlikehold. Den som skal betjene kjelanlegg med ytelse over kriterier fastsatt av sentral tilsynsmyndighet skal ha særskilt kompetansebevis. I henhold til annet ledd skal det finnes prosedyrer for varmt-, kaldt- og entringsarbeider. Omfanget av vurderinger og systemer skal tilpasses anleggets kompleksitet og faremomenter. I henhold til tredje ledd skal drifts- og vedlikeholdspersonell ha den nødvendige kunnskap om virksomhetens prosesser og de stoffer som er involvert slik at anlegget drives sikkerhetsmessig forsvarlig. Personell skal ha gjennomgått opplæring innen aktuelle prosesser og kjenne til relevante bruksanvisninger og anerkjente normer som ligger til grunn for drift og vedlikehold av anlegget. Vedlikeholdspersonell skal ha nødvendig vedlikeholdsteknisk kompetanse og kjenne til aktuelle metoder for systematisk vedlikehold. Opplæringen skal være dokumentert. 19 Systematisk tilstandskontroll Eier og bruker skal sørge for at utstyr og anlegg underlegges systematisk tilstandskontroll for å påse at den tekniske tilstand er tilfredsstillende. Hyppighet og omfang av tilstandskontrollen må tilpasses utstyrets og anleggets driftsbetingelser. Den som utfører kontroll skal ha tilstrekkelig uavhengighet og ha kunnskaper og erfaring med aktuelle kontrollmetoder for å kunne gjennomføre og vurdere resultatet av kontrollen. Kvalifikasjonene til den som utfører kontrollen skal være dokumentert. For å sikre at utstyr og anlegg opprettholder en akseptabel kvalitet, må det utføres en systematisk tilstandskontroll som har betydning for en forsvarlig drift. Omfang og hyppighet av kontroll må ses i forhold til produktets og anleggets risikopotensiale, og tilpasses produsentens anbefalinger og egne erfaringer med tilsvarende produkt og anlegg. Systematisk tilstandskontroll må være organisert på en slik måte at det kan utføres en tilfredsstillende kontroll, slik at farlige forhold kan identifiseres. Rapporteringen må være klart definert og på et riktig nivå i organisasjonen. Omfanget og resultatet av kontrollen skal dokumenteres. 17

19 20 Forebyggende tiltak og beredskap Eier og bruker skal sørge for at forebyggende tiltak mot brann, eksplosjon og andre ulykkeshendelser planlegges og gjennomføres. I virksomhet skal det utarbeides en beredskapsplan som skal sikre at virksomheten er i stand til å håndtere uhell og ulykker som kan inntreffe. Beredskapsplanen skal redegjøre for ansvars- og oppgavefordeling under innsats ved ulykker og andre uønskede hendelser, og inneholde alarmerings-, rømnings-, rednings- og slokkeinstrukser. Beredskapsplanen skal samordnes med offentlige beredskapsplaner slik at det kan etableres et samarbeid med berørte lokale myndigheter. Det skal gjennomføres forebyggende sikkerhetsarbeid i virksomheten innenfor de deler av virksomheten der det er fare for brann, eksplosjon eller utslipp av brannfarlig eller trykksatt stoff. For de virksomheter som er registret som særskilte brannobjekter i henhold til «Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn» skal krav stilt i denne forskrift legges til grunn. For øvrige virksomheter kan prinsippene i denne forskrift legges til grunn med særskilt vekt på risiko; herunder identifisering, vurdering og reduserende tiltak. I henhold til første ledd skal eier/bruker sørge for forebyggende tiltak. Disse vil være av både teknisk og organisatorisk art. Den som håndterer brannfarlig eller trykksatt stoff må bl.a. vurdere å: a. installere manuelt og/eller automatisk virkende slokkeutstyr dersom dette anses nødvendig for en rask og effektiv førsteinnsats ved brann eller eksplosjon. Brannvarslingsanlegg med direkte varsling til brannvesenet skal vurderes installert dersom dette er av betydning for den samlede skadestedsinnsats. b. installere gassdetekterings- og alarmeringsanlegg der eksplosjonsfarlig og helsefarlig atmosfære kan forekomme som følge av uønsket hendelse. c. anskaffe og plassere verne- og førstehjelpsutstyr som skal kunne tas i bruk etter ulykker eller andre hendelser slik at skadebegrensende tiltak på personell eller omgivelser kan iverksettes så snart som mulig. d. sørge for tilstrekkelig slokkevann eller annet egnet slokkemedium for definerte fare- og ulykkessituasjoner. Fare- og ulykkessituasjoner er et samlebegrep som omfatter både tilløp til ulykker og inntrådte ulykker, samt andre uønskede tilstander som kan føre til skade. I henhold til annet ledd skal det utarbeides en beredskapsplan. Virksomhetens beredskapsplaner skal dimensjoneres ut i fra det risikopotensialet som finnes ved virksomheten. Virksomheten skal etablere en beredskapsstyrke som er i stand til å håndtere uhells- og ulykkessituasjoner inntil assistanse fra berørt offentlig instans kan påregnes. Beredskapstyrken skal ha nødvendig utstyr, opplæring og trening slik at mulige uhells- eller ulykkesituasjoner kan håndteres slik at konsekvensene kan holdes på et akseptabelt nivå. Virksomheter som har etablert og har et operativt beredskapsopplegg i samsvar med «Bestemmelser og retningslinjer for industrivern» utgitt av Næringslivets Sikkerhetsorganisasjon (NSO) vil normalt ha dekket kravet i denne forskrift. 18

20 21 Fylling, tømming og omtapping Fylling, tømming og omtapping av brannfarlig eller trykksatt stoff skal foregå på en forsvarlig måte. Nødvendige prosedyrer skal utarbeides. Operatørene skal ha gjennomgått nødvendig opplæring. Beholder må ikke fylles med mer brannfarlig eller trykksatt stoff enn det den er bestemt for. Opplæring i henhold til tredje ledd skal omfatte kunnskap om de farlige stoffers egenskaper, og prosedyrer for fylling, tømming og omtapping. I henhold til forskrift av 26. juni 2002 nr. 744 om brannfarlig vare 2 8 skal det søkes om tillatelse til omtapping. 22 Endring av utstyr og anlegg i driftsfasen Eier og bruker skal utarbeide prosedyrer for ombygging/endring av eksisterende anlegg. Prosedyren skal omfatte en risikovurdering av ombyggingen/endringen, og dens innvirkning på anlegget for øvrig. Når nytt utstyr eller anlegg bygges i tilknytning til eksisterende anlegg, skal det utarbeides prosedyrer som sikrer at drift av eksisterende anlegg kan pågå uten fare for uhell i ombygningsperioden. Når det foretas endringer eller reparasjoner som har sikkerhetsmessige konsekvenser skal det utføres kontroll for å fastslå at anlegget tilfredsstiller gjeldende regelverk. Kravene i 8 til den som skal utføre kontrollen gjelder tilsvarende. Før det gjøres endringer/reparasjoner i et produkt/anlegg som er i bruk, skal det foretas en sikkerhetsmessig vurdering både av selve endringen/reparasjonen og dens innvirkning på anlegget for øvrig. Dersom utstyr eller anlegg endres/repareres skal det utføres tilstrekkelig kontroll for å verifisere at egenskapene fremdeles stemmer overens med intensjonene i siste utgave av den opprinnelige byggenorm. Der opprinnelig byggenorm ikke er tilgjengelig skal det foretas individuell vurdering. Dersom utstyr eller anlegg har vært ute av drift skal tilsvarende kontroll utføres før utstyr/anlegg igjen tas i bruk. 23 Varsling og uhellsrapportering Større ulykker i tilknytning til utstyr og anlegg for brannfarlig eller trykksatt stoff skal meldes til sentral tilsynsmyndighet så snart som mulig. Virksomheter som håndterer brannfarlig eller trykksatt stoff skal etablere et system for registrering av ulykker, alvorlige uhell og tilløp til hendelser som kunne ha ført til en ulykke eller alvorlig uhell, og rapportere slike hendelser til sentral tilsynsmyndighet. Rapporten skal inneholde en analyse av årsaken til hendelsen og opplyse om hvilke tiltak virksomheten vil iverksette for å forhindre slike hendelser i fremtiden. Skjemaer for rapportering av uhell finnes på DSBs hjemmeside 19

21 24 Opphør Eier og bruker skal sørge for at utstyr og anlegg som ikke lenger er i drift, fjernes eller sikres permanent mot fornyet idriftsettelse, eller vedlikeholdes som om det var i ordinær drift. Vedlikeholdet skal omfatte planlagt tilstandskontroll. For utstyr og anlegg som midlertidig er satt ut av drift, kan tilsynsmyndighetene akseptere en hensiktsmessig konservering og begrenset vedlikehold hvis utstyret ikke representerer noen fare. Før utstyr og anlegg tas i bruk igjen, skal det utføres ny tilstandskontroll. Når utstyr og anlegg som faller inn under 12 fjernes, skal melding om dette gis til tilsynsmyndigheten. Ingen utfyllende kommentarer. 20

22 Kapittel 5. Avsluttende bestemmelser 25 Fravik Sentral tilsynsmyndighet kan i det enkelte tilfelle fravike bestemmelser i forskriften når særlige grunner foreligger. Det er bare Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) som kan fravike bestemmelser i forskriften. Den som søker om fravik må kunne dokumentere overfor DSB at fraviket ikke er i konflikt med sikkerhetsmålsettingen i forskriften. 26 Tilsynsmyndighet Sentral tilsynsmyndighet fører tilsyn med at bestemmelsene i denne forskrift oppfylles. Ved utøvelsen av tilsynet gjelder bestemmelsene i brann- og eksplosjonsvernlovens tilsvarende. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) fører tilsyn med de produkter og anlegg som omfattes av forskriften, og kan fatte de vedtak som er nødvendig for at de som har plikter etter forskriften til enhver tid oppfyller disse. DSB har anledning til å knytte til seg anerkjente kontrollorganer og annen sakkyndig bistand i gjennomføringen av tilsynet. DSB vil i sin tilsynsvirksomhet legge vekt på å gjennomføre stikkprøvekontroll med produkt og anlegg i bruk, og foreta revisjoner av de internkontrollsystemer som skal etableres i forbindelse med de aktiviteter som omfattes av forskriften. Det understrekes at de aktiviteter som omhandles av forskriften, også er omfattet av forskrift av 6. desember 1996 om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften). 27 Klage Vedtak truffet av sentral tilsynsmyndighet kan påklages til departementet. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps (DSB) tilsynsvirksomhet, samt den bistand som ytes til DSB av anerkjente kontrollorganer, er forvaltningsvirksomhet i forvaltningslovens forstand. Dette betyr blant annet at de vedtak som DSB fatter i medhold av disse, vil kunne være gjenstand for klage. Justis- og politidepartementet er klageinstans for vedtak fattet av DSB. 21

23 28 Reaksjonsmidler Ved overtredelsen av forskriften eller vedtak truffet i medhold av denne, gjelder bestemmelsene i brann- og eksplosjonsvernlovens samt 42 på tilsvarende måte. Overtredelse av forskriften er straffbar. For øvrig understrekes det at de reaksjonsmidler som er nevnt i hjemmelsloven kommer til anvendelse fullt ut i forbindelse med virksomhet som er i strid med forskriften. Det betyr blant annet at det kan utferdiges forelegg med krav om stans av virksomheten, og/eller krav om nødvendige utbedringer. Slike utbedringer kan om nødvendig gjennomføres i samsvar med de regler som gjelder for tvangsfullbyrdelse. 29 Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser Forskriften trer i kraft 1. mars Fra samme tid oppheves Forskrift av 20. april 1953 om lagring og bruk av lette kondenserte kullvannstoffer Forskrift av 11. februar 1993 nr. 99 om innretning og anlegg for klor, svoveldioksid og ammoniakk Forskrift av 11. februar 1993 nr. 100 om kjelanlegg Forskrift av 16. juli 1996 nr. 725 om behandling av brannfarlig vare Dokumentasjon som viser at krav som er hjemlet i ovennevnte forskrifter er imøtekommet gjelder fortsatt inntil videre. Fra 1. mars 2004 oppheves også forskrift om trykkluft som Direktoratet for arbeidstilsynet har ansvaret for. Man kan da ikke lenger påberope seg bestemmelsene i de gamle forskriftene, og de som bruker kjelanlegg eller produkt og anlegg for klor, svoveldioksid eller ammoniakk må således innrette seg etter de nye kravene til forsvarlig bruk. Forskriften krever imidlertid ikke at eldre produkt eller anlegg, som er produsert etter tidligere forskrifter, skal bygges om. For utstyr eller anlegg hvor søknadsbehandlingen ikke er sluttført ved forskriftens ikrafttredelse, kommer forskriften til anvendelse så langt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) bestemmer. 22

24 Veiledning Postboks Tønsberg Telf.: Faks: HR 2081 ISBN April 2004