Virkninger og hensyn Rekreasjonsløyper i Lierne kommune

Transkript

1 Virkninger og hensyn Rekreasjonsløyper i Lierne kommune Innledning Kommunen skal i forbindelse med å fastsette rekreasjonsløyper for snøscooter, utrede deres virkninger for naturmangfoldet og friluftslivet. Videre skal det før fastsetting av løypene tas hensyn til følgende momenter. - Støy. - Friluftsliv - Naturmangfold - Reindrift - Kulturminner og kulturmiljø - Landskap - Bolig- og hytteområder - Sikkerhet Dette dokumentet tar for seg utredingen av de virkninger som rekreasjonsløypene kan ha, og går igjennom de hensyn som skal vareta de momenter som er nevnt ovenfor. Forslaget til rekreasjonsløyper utgjør 382 km, og strekker seg sammenhengende fra nord ved Limingen og sør ved Rengen. Av rekreasjonsløypenes totale lengde, går ca. 240 km (63 %) i skoglandskap herunder 72 km på veg, og 142 km går i fjellterreng( meter over havet). Løypene som skal videreføres med samme praksis som dagens isfiskeløyper utgjør i underkant av 90 km. I forhold til friluftsliv er det 15 av i alt 44 friluftslivsområder med verdi; viktig eller svært viktig, som er berørt av rekreasjonsløypene. Med hensyn til naturmangfold er det kartlagt jaktfalk, utført lytteundersøkelse på hubro, i tillegg til at Artsdatabanken, Rovbase, Naturbase og Artsobs, er benyttet for å legge løypene så skånsomt som mulig. Det er 3 reinbeiteområder som er berørt av løypene, og alle tre har deltatt på møtene og kommet med konstruktive forslag og endringer som er tatt hensyn til. Det er innhentet om lag 430 tillatelser fra grunneiere, avholdt møter med politi og tollvesen, samt mottatt innspill fra hytteforeninger. Det er gjennomført GIS- analyse med tanke på støy opp mot naturmangfold, friluftslivsområder og bolig og hytteområder. Lierne kommune har hatt isfiskeløyper siden begrepet kom inn i regelverket. Tilbake til tallet var 8 av dagens 10 isfiskeløyper en velfungerende ordning. De to siste isfiskeløypene kom på tidlig 2000 tallet, og har vært et populært og bolystskapende tilbud til lokale og tilreisende. Det er ønskelig at disse løypene går inn i de nye rekreasjonsløypene, og at de fleste av isfiskeløypene fortsatt skal praktiseres som isfiskeløyper, med de bestemmelser som dette medfører.

2 Virkninger av rekreasjonsløypene I følge motorferdselforskriften 4a skal kommunen skal utrede de virkningene rekreasjonsløypene kan ha for friluftslivet og naturmangfoldet i influensområdet. Nedenfor følger de tema som kommunen mener er viktig å utrede virkningene for opp rekreasjonsløypene. Støy Støy fra snøskuterløyper kan påvirke store omkringliggende områder. Terskelen for hva som oppleves som påtrengende og uønsket er ofte lavere i utmarksområder enn i sentrumsnære områder. I utmarksområder som er mer eller mindre forventet som støyfrie, kan snøscooter- støy bli en ulempe for friluftslivet. I områder som ligger inn til veg og andre støykilder, vil terskelen for at denne problematikken oppstår være vesentlig mindre. Friluftsliv Stillhet og ro er viktige kvaliteter ved friluftslivet. Dette handler både om fravær av plagsom støy og om den positive opplevelsen av stillhet. I Lov om friluftsliv er formålet å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre allmenhetens rett til ferdsel, opphold mv. i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes. Støy og økt motorferdsel kan påføre friluftslivet ulemper. Dersom snøscooterløyper legges i områder som er mye brukt til friluftsliv, vil det skape ulemper for friluftslivet. På samme tid vil løyper som legges i områder som karakteriseres som uberørte også være til ulempe, da dette forventes å være områder fri for støy og påvirkning fra menneskelig aktivitet. Et annet moment er sikkerhet mellom friluftslivutøvere og snøscooterkjøring. Det kan oppstå uheldige hendelser og ulykker dersom dette krysningspunktet ikke blir tatt hensyn til, da først og fremst hensynet til «bløte trafikanter». Det er ikke bare ulemper for friluftslivet som kommer med rekreasjonsløyper. Det er en kjensgjerning i Lierne at de fleste av dagens isfiskeløyper også blir benyttet som skiløyper, fordi det lettere og sikrere å følge snøscooterspor når man går lange skiturer. Det er også en mulighet for friluftslivet å benytte snøscooterløypene ved å kjøre inn i områder, for deretter å ta på ski og komme inn i områder som ellers vil vært utilgjengelig. Dette vil bidra til å utvide allmenhetens muligheter for å utøve friluftsliv. Naturmangfold I følge Naturmangfoldslovens Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk er forvaltningsmålene ( 4, 5) for arter, naturtyper og økosystemer å ivareta deres funksjon, struktur, produktivitet, bestander og leveområder. Alle som ferdes i naturen skal opptre aktsomt for å unngå ulempe og skade på den( 6). Det er hovedsakelig økt aktivitet og menneskestøy som kan være til ulempe for naturmangfoldet. I tillegg vil kjøreskader fra kjøring på bare flekker også være en ulempe da det kan føre til skade på naturmangfold og gi stygge sår i terrenget.

3 Sårbar natur Sårbar natur vil kunne bli skadelidende fra aktiviteten som genereres fra rekreasjonsløypene. Et eksempel på dette er dersom en løype går inn i/ i gjennom et område med er sårbare naturtyper eller arter. Et annet eksempel er at rekreasjonsløyer kan tilgjengelig - gjøre «nye områder» som inneholder sårbare arter eller naturtyper, og som i utgangspunktet ikke var tilgjengelig tidligere. Forsøpling. I den svenske scooterledene har det noen plasser vært problem med forsøpling, og dette er en problemstilling som også kan dukke opp her, og påføre naturmangfoldet uønsket skade. Forsøpling kan blant annet føre til at dyr skader seg på gjenstander, eller at giftstoffer fra søppel fanges opp i næringskjeden og blir en skadegjører. Slitasje Slitasje på for eksempel populære rasteplasser og bålplasser i form av sanking av bålmateriale og liknende kan også føre til ulemper på naturen. Positive sider Det positive med naturmangfoldet og rekreasjonsløypene er at de gir flere mennesker muligheten til å få et godt forhold til naturen. Folk som i utgangspunktet ikke er interessert i natur og friluftsliv, vil kunne se det vakre med naturen og derfor ønsker å opptre aktsomt ovenfor den. Verneområder. De nye rekreasjonsløypene er ikke lagt i områder vernet etter Naturmangfoldslovens, imidlertid ligger en av de eksiterende isfiskeløypene, i Lierne nasjonalpark. Denne er hjemlet i parkens verneforskrift. En vesentlig økning fra dagens aktivtetsnivå, kan medføre ulemper for Nasjonalparken, herunder med tanke på støy og motorisert ferdsel, opp mot friluftsliv og naturmangfold. Reindrift Det er viktig å ivareta hensynet til reindrifta ved fastsetting av rekreasjonsløyper, herunder med tanke på at næringas ressursgrunnlag og drift ikke blir skadelidende på grunn av aktiviteten som genereres fra snøscooterløypene. Rekreasjonsløypene kan for reindriften bli en ulempe dersom det ikke tas hensyn når løypene fastsettes. Løyper som går i reinbeiteområder som er sårbare for menneskelig aktivitet vil gi en uheldig effekt for reindrifta. Vinterbeiteområder er utsatte i denne sammenhengen, og uro fra motorferdsel vil påvirke reindrifta negativt. Snøscooterløyper kan også ha en effekt som gjør at de leder reinen bort fra områder det er ønskelig at de oppholder seg i, til områder som ikke er ønskelig at de skal oppholde seg. Videre er kalvingsområder de mest sårbare områdene for reindriften, og det vil være svært negativt dersom det legges rekreasjonsløyper her. Kulturminner Dersom det ikke tas hensyn til kulturminner - og miljø i fastsettingen av løypene kan dette føre til skade på forekomster i form av at løypene går nært inn til eller over kulturminner - og miljø.

4 Landskap I landskapssammenheng er det etter kommunens skjønn snakk om visuelle ulemper som spor og merking/skilting i åpent landskap, der dette kan oppfattes som skjemmende for allmenheten. Bolig- og hytteområder I områder med boliger og hytter kan det oppstå utfordringer knyttet til støy og trafikk. Støy kan virke skjemmende i ugunstige tider på døgnet, eller i områder som er forventet å ha en vis form for stillhet. På samme tid kan møtet mellom snøscooter og mennesker skape situasjoner som fører til usikre hendelser eller ulykker. Sikkerhet Sikkerhet er det viktigste momentet i fastsettingen av løypene. Dersom dette momentet ikke er på plass vil det oppstå usikre hendelser og ulykker. Her kan kjøring på islagte vann, i krevende terreng, ved bilveg, og i befolkede områder være eksempler som kan føre til usikre hendelser eller ulykker, dersom det ikke tas hensyn og forhåndsregler. Hensyn i fastsetting av scooterløyper Forskrift for motorkjøretøy i utmark 4a gir kommunen myndighet til å legge ut løyper for rekreasjonskjøring med snøscooter. Her fremgår det at kommunen skal ta hensyn til støy, friluftsliv, naturmangfold, bolig- og hytteområder, landskap, kulturminner og kulturmiljø og sikkerhet. Nedenfor følger de tema som er hensyntatt i arbeidet med å fastsette rekreasjonsløypene. Støy Det er utført GIS- analyser med bakgrunn i Utkast til Veiledning støy skuterløyper, utarbeidet av Miljødirektoratet. I mangel på en gjeldende veileder for tematikken, har kommunens vurderinger tatt utgangspunkt i denne veilederen. Med å fastsette fartsgrenser og kjøring på døgnet (døgntidsbegrensning) tas det generelt hensyn til støy. Den generelle begrensningen på disse to momentene skal være 40 km/t for skuter med slede og 70 km/t for skuter uten slede. Den generelle døgntidsbegrensningen skal være mellom kl kl I tillegg vil det ikke være anledning til å benytte skuter som har montert effektanlegg som skaper mer støy.

5 Det er lagt til grunn at det i viktige/svært viktige friluftslivsområder skal være fartsgrense på 40 el. 70 km/t, dette gir en støysone på henholdsvis ca meter ut fra løypene. Jf. veileder. Totalt så utgjør støysonene som er i eller er i tilknytning til viktige/ svært viktige friluftslivsområder, et areal på henholdsvis km 2. Friluftslivsområde Løype strekninger som ligger 500 meter eller nærmere bolig og hytteområder skal ha fartsgrense på 30 km/t, dette gir en støysonegrense på inntil ca. 100 meter ut fra rekreasjonsløypene. De støysonene som er i kontakt med eller i nærheten av (< 500m) bolig- og hytteområder utgjør ca. 12 km 2. Denne analysen er ikke utfyllende da det ikke er tatt høyde for terrengformasjon og snøføre. Disse forholdene vil kunne virke støydempende slik at støysonene blir mindre. hytteområde Les avsnittene friluftsliv, naturmangfold og bolig- og hytteområder for mer om hvordan hensynet til støy er ivaretatt. Friluftsliv I Lierne er det store områder med utmark. Dette åpner muligheter for å ha store områder for friluftsliv og områder for motorferdsel. Forutsetningen er at det finnes et tilfredsstillende antall, og store nok områder, der det kan drives friluftsliv uten forstyrrelser fra motorferdsel. I utarbeidelsen av scooterløypene er det med hensyn til friluftslivet unngått å legge dem i områder som er mye brukt av friluftslivet på vinteren. Lifjellet og Holandsfjellet/ Kvelifjellet er de viktigste områdene i dette henseendet. På Holandsfjellet/ Kvelifjellet er det på vinterstid opparbeidet

6 skiløyper og alpinbakke, og er et populært område for lokale og tilreisende. På Lifjellet er det ikke etablerte skiløyper, men det er et viktig turområde for lokale og tilreisende hele året. I tillegg til de to overnevnte områdene fremstår Lierne og Blåfjella-/ Skjækerfjella nasjonalparker, som populære friluftslivsområder, dog noe lavere brukerfrekvens på vinteren enn i sommerhalvåret. Med dagens isfiskeløyper er det imidlertid verdt å nevne at lokalbefolkningen i Lierne og tilreisende lenge har praktisert en velfungerende ordning der «isfiskekjøring» med snøscooter og friluftsliv har blitt kombinert. Dette er et viktig element i vurderingen mellom rekreasjonskjøring og friluftsliv. Det kan derfor være friluftslivsområder som er klassifisert som viktige/svært viktige for friluftslivet, og som på kartleggingstidspunktet hadde isfiskeløyper i området. Mange av disse områdene har blitt benyttet som friluftslivsområder på grunn av at isfiskeløypene har gjort dem mer tilgjengelig, andre på grunn av at det er områder som brukes mest i friluftslivsammenheng på sommerhalvåret. Scooterløypene er lagt slik at de i så liten grad som mulig i kommer i berøring av turområder som er tilknyttet bolig - og hytteområder. Der scooterløypene kommer i berøring med slike områder skal de, så langt det lar seg gjøre, ligge inn til bilveg med en lav øvre fartsgrense, samt døgntidsbegrensning, for å begrense støy og trafikk. Friluftslivsområder som er berørt av rekreasjonsløypene. Det er gjennomført kartlegging av viktige friluftslivsområder, og det er om lag 1570 km2 med viktige eller svært viktige friluftslivsområder. Dette er lagt til grunn i fastsetting av snøscooterløypene. Limingruet verdi B, viktig (B) Isfiskeløypa (rød stiplet linje) Limingen Tunnsjø passerer i gjennom dette friluftslivsområdet. Området er forholdsvis lite i bruk, da hovedsakelig av fastboende. Området ligger inntil fylkesveg og vil ha trafikk i området herfra. Det er vanlig for brukerne av området å benytte trimkasse som er satt opp på toppen ved fylkesveien. Vurdering: Med utgangspunkt i at dette området ikke er mye brukt, samt at det ligger inntil fylkesveg vil det ikke få nevneverdig skade av at det etableres snøscooterløype i gjennom det. Vurderingen legger vekt på at området ikke er i et støyfritt område, samt at det er en relativ lav brukerfrekvens, samt at mesteparten av friluftslivet utøves på og langs fylkesveien.

7 Havdalen verdi A, svært viktig (A) Havdalen er et stort turområde uten tilrettelegging som er mye brukt, spesielt til isfiske. I tillegg benyttes området til jakt og fiske på sommerhalvåret/ barmarksesongen, men i mye mindre grad enn på vinterhalvåret. Løypene Tunnsjø Havdalen møter løypa Leirlia Havdalen ved Havdalsvatnet. Dette er løyper i dag er isfiskeløyper, og er mye brukt i forbindelse med isfiske. Vurdering: En av hovedårsakene til at dette er et populært friluftslivsområde på vinteren er isfiskeløypene som fører inn i området Havdalsvatnet, og brukerne av området benytter ikke området for å oppsøke om råder frie for motorferdsel. Med dette lagt til grunn i vurderingen anses det som en fordel for område å ha rekreasjonsløyper inn i området, slik at dette området kan opprettholde sin status som et viktig område for isfiske. For å ivareta sikkerheten og for å holde støynivået på et minimum skal det vurderes om området fra Havdalsflya t.o.m. Havdalsvannet bør ha en lav fartsgrense (40km/t). Rømmervatna (B) Dette er et utfartsområde, og benyttes hovedsakelig på sommerhalvåret av lokale til tradisjonelt friluftsliv, jakt og fiske. På vinteren er veien inn til områder ubrøytet. Løypa Kvelia Leirlia går i gjennom områdets sørlige grenseområder på Rømmervatna. Vurdering: Dette området er på lik linje som Havdalen mye brukt som isfiskeområde, også med samme praksis med tanke på isfiskeløype for snøscooter. Vurderingen som er beskrevet om

8 Havdalsområdet tillegges også Rømmervatna - området. For å ivareta sikkerheten og for å holde støynivået på et minimum skal det i området vurderes om det bør være en lav fartsgrense (40km/t). Kvelia (A) Området er brukt mye av lokale som nærturterreng. Det må også påregnes at en del tilreisende benytter området i sommerhalvåret. Rekreasjonsløypa Kvelia - Leirlia berører områdets grenseområder i nord og i øst her på henholdsvis skogsbilveg og nært fylkesveg. Vurdering: Det legges vekt på at scooterløypa går i områdets grenseområde i tilknytning til veg (skogsbil- /fylkesvei) og at det har eksitert isfiskeløype i området over lengre tid. Det anses derfor som liten sannsynlighet at friluftslivet vil bli negativt påvirket av scooterløypa. For å ivareta sikkerheten og for å holde støynivået på et minimum skal det i området være en lav fartsgrense (30km/t). Båsdalen (A) Området ned i dalen (sør) har tilrettelagt sti med kulturelle innslag. (tufter etter seterdrift), og har således blitt karakterisert som et område med særlige kvaliteter. Dette området er nye brukt på sommers tid av tilreisende og lokale til tradisjonelt friluftsliv, jakt og fiske. Det er en skogsbilvei inn til den sørlige delen av området. Den nordlige delen av området er tradisjonelt brukt mye til isfiske på vinterstid, da via isfiskeløypen Ågård Kviltjønna, som går inn til Kviltjønna. Vurdering: På grunn av at området er mest brukt til friluftsliv på sommerhalvåret, mest i den sørlige delen, og til isfiske med isfiskeløype på vinterstid, vurderes det til at en videreføring av dagens praksis ikke vil ha noen påvirkning av friluftslivet i dette området.

9 Lifjellet (A) Området er et utfartsområde og er generelt mye brukt av lokale og tilreisende hele året, både til tradisjonelt friluftsliv, jakt og fiske. Scooterløypa Skjelbredvatnet Sandvika, krysser Lifjellet helt i øst. Et område som er godt utbygd med veier (fylkesveg, brøytet skogsbilveg), og som ikke er mye brukt annet enn på sommeren/ høsten av hyttefolk og lokale. Vurdering: Området der løypa går er ikke mye brukt på vinterhalvåret, og er nært tilknyttet fylkesvei og skogsbilveier. Det er derfor et område som i friluftslivsammenheng ikke vil forventes å være fri for støy og motorferdsel. Scooterløypa vil derfor ikke ha vesentlig innvirkning på friluftslivet, som på vinteren hovedsakelig er konsentrert ca. 5 km vest for løypa. For å ivareta sikkerheten og for å holde støynivået på et minimum skal det i området vurderes om det er nødvendig med en lav fartsgrense (40km/t). Sandvika Området er klassifisert som et nærturterreng, og er mye brukt hele året til dette formålet, hovedsakelig av lokale, skoler og barnehager, til tradisjonelt friluftsliv. Dette er et av de tettest befolkede områdene i Lierne. Scooterløypa berører området nede i sentrum av Sandvika (Nordli sentrum) for å kunne ha tilgang til å fylle drivstoff og drive handel. Vurdering: Det viktigste området er opp mot Kveli Holandsfjellet med skiløyper fra skolen til skianlegget der oppe. Området som er berørt er ved fylkesvei og andre veier. Det anses derfor til at scooterløya ikke vil ha noen nevneverdig innvirkning på friluftslivet i området. For å ivareta sikkerheten og for å holde støynivået på et minimum er det nødvendig med en lav fartsgrense (30km/t) i og ved dette området.

10 Nyork (A), Murusjøen (C), Vollmoen (B), Ole Sand (A), Loklisand, Ingelsfossen (A) Områdene er en mye brukte badeplasser, men brukes ikke til dette på vinterhalvåret. Ingen hensyn å ta. Kveiedet (A) Dette er en populær fiskeplass på sommerhalvåret. Ingen hensyn å ta. Muru (A) Området er et utfartsområde. Det er mye brukt av lokale og tilreisende, hovedsakelig på sommerhalvåret til tradisjonelt friluftsliv (med innfallsport til Lierne nasjonalpark), jakt og fiske, og i undervisningssammenhen g. Området har et relativt godt utbygd skogsbilvegnett, men disse er ikke brøytet på vinteren. På vinteren er områdene lengst nord / øst brukt mye til isfiske, da det er en etablert isfiskeløype (store deler etter skogsbilveg) inn til noen sentrale fiskevann. Vurdering: Med utgangspunkt i at det allerede er etablert en isfiskeløype, og at det meste av friluftslivet foregår på sommerhalvåret. Vil ikke en videreføring av dagens praksis føre til ulemper for friluftslivet i området. I samarbeid med Fjellstyrene i Lierne er det kommet frem til at denne løypen ikke åpnes før 1. mars, for å unngå å komme i konflikt med rypejakta, som er populært i februar. I tillegg skal det i området vurderes om det er nødvendig med en lav fartsgrense (40km/t), for å ivareta sikkerheten og for å holde støynivået på et minimum.

11 Løvsjølia (B) Området er klassifisert som et utfartsområde og det utøves tradisjonelt friluftsliv, jakt og fiske. Det er brukt av lokale og tilreisende, spesielt av hytteeiere, både sommer - og vinterstid. Rekreasjonsløyen krysser området i nord/vestre del, der fylkesveg og privat vei er anlagt. Vurdering: Løypa er lagt i den delen av området som har trafikk fra veiene, og vil således ikke oppfattes som en nevneverdig støykilde i de indre delene. Traseen er utarbeidet i samråd med hytteforening i området. I og ved hytteområdet blir det regulert med en lav fartsgrense (30km/t), slik at støyen holdes på et minimum, og sikkerheten ivaretas. Holdeslia Området er klassifisert som et utfartsområde, er nokså mye brukt av hovedsakelig lokale, men også noe av tilreisende. Området har en skogsbilveg som fungerer som ferdselsåre. Denne er ikke brøytet på vinterstid, og dette er årsaken til at området ikke er mye brukt på vinters tid. Vurdering: Scooterløypa er lagt til grenseområdene helt øst i området, ved fylkesvei. Det påregnes at dette ikke vil oppfattes som noen ulempe for friluftslivet i området.

12 Gusslia (A) Området er et utfartsområde og er nokså mye brukt av lokale og tilreisende til tradisjonelt friluftsliv, jakt og fiske, da hovedsakelig på sommerhalvåret. Det er etablert skogsbilveg inn til området som er åpen på sommerhalvåret, men stengt på vinteren. Dette gjør at område er vesentlig mindre brukt på vinterstid med tanke på tradisjonelt friluftsliv, jakt og fiske. Det er etablert en isfiskeløype som følger veien inn i området. Vurdering: Brukere av området vil ikke forvente dette som et område fritt for støy og motorferdsel. En videreføring av dagens praksis anses derfor ikke til å bli noen vesentlig ulempe for friluftslivet i området. For å ivareta sikkerheten og for å holde støynivået på et minimum skal det i området vurderes om det er nødvendig med en lav fartsgrense (40km/t). Tjønndal (A) Et utfartsområde med nokså stor brukerfrekvens av tilreisende og lokale. Et område med god tilgjengelighet på sommerhalvåret, da det er skogsbilveier som leder inn, og en innfallsport til Blåfjella/Skjækerfjella nasjonalpark. Hovedaktivitetene er tradisjonelt friluftsliv, jakt og fiske, og området blir et utfartsområde inn til nasjonalparken i vest. På vinters tid er det betydelig mindre aktivitet p.g.a. at skogsbilveiene ikke er brøytet. Isfiskeløypa, Blåfjella Berglia som kommer i berøring med området ligger i vestre del av området og er en eksiterende isfiskeløype. Vurdering: Ovenfor friluftslivet i området vil ikke dette oppfattes som noen ny støykilde. I tillegg er det forventet at trafikkbildet vil holde seg på et minimum. Løypa vil opprettholdes med samme praksis, isfiske, og den vil heller ikke bli tilknyttet det resterende scooterløypenettet, med hensyn til å holde trafikken på et lavt nivå.

13 Mebygda (A) Dette er et utfartsområde med relativ høy brukerfrekvens, da hovedsakelig av lokalt friluftsliv, men også litt fra tilreisende som innfallsport til Lierne nasjonalpark, da med hovedvekt på sommerhalvåret. Det går en skogsbilveg noen kilometer inn i området. Isfiskeløypa, Estilrøningen Langtjønna starter med å følge denne veien og går videre nordover i vestre del av utfartsområdet. I tillegg går løypa Mebygda Sandsjø i utkanten av nærturområdet i sentrum. Vurdering: Områdene ligger inntil veg, er et av de tetteste befolkede områdene i kommunen. I tillegg har isfiskeløypa eksitert lenge. Det er derfor ikke et område der det forventes å være støyfritt, samtidig som at det er innarbeidet en praksis med sameksistens mellom motorferdsel og friluftsliv. For å ivareta sikkerheten og for å holde støynivået på et minimum skal det i og ved boligområdet være en lav fartsgrense (30km/t). For å ivareta sikkerheten og for å holde støynivået på et minimum skal det i utfartsområdet vurderes om det er nødvendig med en lav fartsgrense (40km/t).

14 Penningkeisen Penningkeisen er et utfartsområde med tradisjonelt friluftsliv, jakt og fiske. Det har en middels besøksfrekvens fra lokalt og tilreisende, da hovedsakelig på sommerhalvåret, men også noe på vinteren. Isfiskeløypa som går til Stortjønna møter løypene Storbrenna og Rengen ved Gammelheimen. Fra Endseth til Gammelheimen går det en skogsbilveg som på vinteren er ubrøytet. Rengenløypa skal gå etter denne veien(dette er en del av dagens isfiskeløype). Gammelheimen Vurdering: Storbrenna Gammelheimen er den strekningen som er ny i dette området, mens den delen som går fra Bakken til Stortjønna er en eksisterende isfiskeløype. Den delen som går fra Gammelheimen til Stortjønna skal fortsette som isfiskeløype i den nye ordningen. Vurderingen opp mot den eksiterende isfiskeløypa tillegges samme vurdering som nevnt i Mebygda friluftslivsområde: Dette vil ikke bli en ny støykilde, ei heller er det i et område der det forventes at det skal være støyfritt. Den nye løypestrekningen, utgjør om lag 1/3 av influensområdet for støy i dette friluftslivsområdet, og vil det kunne oppfattes som en ny støykilde. Imidlertid er også dette et område der det ikke er forventet at det er fritt for støy fra motorferdsel, p.g.a. at det er i nærheten av den eksiterende løypa. Det tillegges også vekt på av dette er et område med moderat/middels brukerfrekvent, lavere på vinteren enn på sommeren. For å ivareta sikkerheten og for å holde støynivået på et minimum skal det i utfartsområdet vurderes om det er nødvendig med en lav fartsgrense (40km/t).

15 Lierne Nasjonalpark (A) Dette er et område som er klassifisert som et stort turområde uten tilrettelegging, med en høy brukerfrekvens, dog lavere på vinteren, Langtjønna av lokale og regionale brukere. Området er identisk med Lierne nasjonalpark i sin avgrensning. Isfiskeløypa er fortsettelsen på den som går fra Estilrønningen og fra Devika i Sørli og til Langlia/Langtjønna. Løypa er mye brukt av lokale og tilreisende. Isfiskeløypa er hjemlet i nasjonalparkens verneforskrift ( 6.2 d). Vurdering: Isfiskeløypa har eksitert over lengre tid, den vil derfor ikke oppfattes som en ny støykilde i området, og dermed vil ikke friluftslivet forvente at dette er et støy- og motorferdselsfritt område på vinteren. Det tillegges også vekt at løypa er vernet i Lierne nasjonalpark sin verneforskrift, samt at det er merkbart lavere brukerfrekvens fra friluftslivet på vinteren enn på sommeren. For å ivareta sikkerheten og for å holde støynivået på et minimum skal det i området vurderes om det er nødvendig med en lav fartsgrense (40km/t). Naturmangfold Sårbar natur For å unngå å legge snøscooterløypene slik at de blir til ulempe for sårbare arter og naturtyper, er Artsdatabanken, Naturbase, Rovbase og Artsobs benyttet i planleggingen av trassene. Blant annet har Rovdata (Rovbase) gjennomført kartlegging av kongeørn i hele kommunen, og kartlegging av jaktfalk hovedsakelig i nasjonalparkene i kommunen. Som supplement til disse kartleggingene har kommunen gjennomført en kartlegging av jaktfalk i de berørte områdene av kommunen. Denne kartleggingen har ikke avdekt noen nye lokaliteter som kommer i berøring med scooterløypene. Den største jobben med å ta hensyn til sårbar natur ble lagt før rekreasjonsløypene ble tegnet inn i kart. Deretter ble de første skissene på løypene sammenliknet med naturtypenes og de forskjellige artenes varsomhetssoner, som beskrevet i tabell 1. I første utkast var en trasse lagt fra Mebygda til Berglia, denne ble av hensyn til sårbar naturtype skrinlagt. En annen trasse i området mellom Ulen og Rengen ble også skrinlagt da det er Tabell 1. Varsomhetssoner for respektive arter. Art Varsomhetssone i radius Fjellvåk 1000 meter Havørn 1000 meter Hubro 1000 meter Hønsehauk 500 meter Jaktfalk 1500 meter Kongeørn 1500 meter Fiskeørn 1000 meter

16 sårbare arter i området, samt at Ulendeltaet naturreservat førte til at det ikke var andre alternative traseer. Dette gjorde at en alternativ trasse ble lagt langs Sørlivassdraget, opp i terrenget på sørsiden. Med noen unntak, som er beskrevet nedenfor, er scooterløypene lagt utenfor varsomhetssonene til de forskjellige sårbare artene. Det er ikke noen sårbare naturtyper som er berørt av rekreasjonsløypene. Vandrefalk Sangsvane Storfugl Fjellrype Lirype Bjørn Fjellrev Jerv 500 meter 500 meter 500 meter 500 meter 500 meter 1500 meter 2000 meter 2000 meter Reirlokalitet Hubro, Ulen. Opplysninger: Her er det ikke etter 1972 registret noen nye observasjoner av Hubro. Lokaliteten ligger i et område med relativt store terrenginngrep (grustak) og forstyrrelser fra veg. Kommunen har konferert med fylkesmannen, og aktuelle feltpersonell (Østerås og Moen) angående denne lokaliteten og dens aktualitet. Det er i tillegg gjennomført undersøkelse med lytteutstyr for å avdekke eventuell hubroaktivitet. Vurdering: Det er hovedsakelig på grunn av at det ikke er registrert noen aktivitet fra Hubro i dette området siden 70- tallet, samt at det under en lytteundersøkelse ikke ble avdekt aktivitet fra arten, (Viser til vedlegg) at kommunen ikke valgte å ta hensyn til denne lokaliteten. Det er svært liten sannsynlighet for at det finnes en aktiv hekkelokalitet i området. Reirlokalitet av jaktfalk, Limingen Opplysninger: Lokaliteten ligger om lag 1000 meter fra eksiterende isfiskeløype, og ca meter fra frikjøringsområde på svensk side. Lokaliteten ble oppdaget i 2014 og det er etter kommunens opplysninger registret hekking dette året. Lokaliteten ble undersøkt i mars/april 2015 i forbindelse med kommunens jaktfalkkartlegging, og det var da også her, men det er ikke dokumentert noen hekking/forsøk på hekking i Vurdering: Selv om det er en isfiskeløype (samt frikjøringsområde i Sverige) i området ser ikke kommunen at dette er til noen ulempe for jaktfalkens hekkesuksess på denne reirlokaliteten. Forutsetninger er at løypa også i fremtiden praktiseres likt med dagens praksis, herunder som isfiskeløype med samme besøksfrekvens. Yngleområde Hønsehauk, Muru. Opplysninger: Lokaliteten ligger ca. 300 meter unna det som i dag er en isfiskeløype. Det er registrert enda en reirlokalitet i området, men denne ligger i tilstrekkelig avstand (> 500m) fra løypa. Vurdering: Reiret ble undersøkt i 2011, og det var ingen hekking her. Løypa i området går etter skogsbilveg og en av kommunens mest brukte isfiskeløyper. Scooterløypa vil opprettholdes som isfiskeløype også fremover, hovedsakelig p.g.a. at det ikke har vært hekking, men også fordi ingen ting tyder på at løypa er til ulempe.

17 Jaktfalkreir og observasjon av Kongeørn, Hestkjølen Opplysninger: Reirlokaliteten ligger ca. 400 meter fra isfiskeløype. Reiret var i 2012 undersøkt og det var ingen tegn til aktivitet her. Reirlokaliteten ble også undersøkt av kommunen i 2015, og det var ingen tegn til aktivitet. Det er i tillegg observert kongeørn i området, men ingen reirlokaliteter. Vurdering: Kongeørnobservasjonen vurderes til å være matsøk-aktivitet. Jaktfalkreiret ligger ved en hyppig brukt isfiskeløype og i et område med relativt mye aktivitet fra andre. Reirlokaliteten vurderes derfor til ikke å være i bruk lengre. Scooterløypa vil opprettholdes som isfiskeløype på grunn av førevar- prinsippet. Kongeørnreir, Blåfjellet Opplysninger: Det er registrert et kongeørnreir som ligger ca. 450m fra en etablert isfiskeløype. Her har det vært hekkeforsøk i 2011 og det er usikkerhet om det i 2012 ble gjennomført hekking. Vurdering: Scooterløypa vil opprettholdes som isfiskeløype også fremover, da dagens praksis ikke ser ut til å ha noen ulemper for kongeørnas hekking på denne lokaliteten. Forsøpling For å unngå forsøpling i og ved løypene vil det være et behov for informasjonsarbeid. Det vil bli formidlet ved kjøp av løypebevis (brosjyre), og ved øvrig skilting i løypene (for eksempel ved start- og stoppunkt og rasteplasser). Kommunen ser også for seg et samarbeid med lokal scooterklubb og oppsynspersonell, for å formidle informasjonen, samt å skape holdninger som er i tråd med denne problemstillingen. Slitasje For å unngå slitasje og stygge sår i terrenget, må løypene åpnes og stenges når føreforholdene tilsier det. Det skal være rutiner for hvordan kontrollering av føreforhold fortløpende skjer. Kommunen ser også for seg et samarbeid med lokal scooterklubb og oppsynspersonell for å gjennomføre dette arbeidet hensiktsmessig. Verneområder Merknadene til Forskrift for motorkjøretøyer i utmark etc. fastslår i 4a følgende: «Bestemmelsen fastslår at snøscooterløyper ikke skal legges i verneområder, foreslåtte verneområder eller nasjonale villreinområder, og at de ikke skal være til vesentlig skade eller ulempe for reindrift eller kreve terrenginngrep. Forbudet mot løyper i verneområder innebærer at det ikke kan etableres nye løyper i et eksisterende verneområde. Bestemmelsen er ikke til hinder for at allerede eksisterende løyper i eksisterende verneområder kan videreføres, slik de fremgår av verneforskriftene, innenfor det foreslåtte regelverket.» Ingen av de nye rekreasjonsløypene er lagt inn i verneområder. Imidlertid går isfiskeløypa fra Gåsbakk og fra Estilrønningen til Langtjønna inne i Lierne nasjonalpark. I følge regelverkets merknader skal det ikke være noe i veien for at eksiterende rekreasjonsløyper i verneområder kan opprettholdes dersom løypa er hjemlet i verneforskriften.

18 Naturmangfoldslovens 8 12 Med bakgrunn i de utredninger og undersøkelser som er gjennomført, og den lokale kunnskapen til området mener kommunen at hensynet til naturmangfoldet jf. 8 til 10 er ivaretatt. Etter kommunens vurdering vil ikke 11 og 12 være relevant. Bolig og hytteområder Som det er nevnt i avsnittet om friluftsliv er løypene forsøkt lagt inn til veg med lav hastighet og en streng døyntidsbegrensning, dette for å begrense antall støykilder, og for å unngå uro til ugunstige tider på døgnet. Dette vil fremgå av løypenes forskrift, men det vil også bli et betydelig behov for skilting i løypene for å sikre at alle forutsetninger er til stede for at reglene overholdes. Reindrift I Lierne er det tre reindriftsområder som blir berørt av snøscooterløypene: Luru - og Østre Namdal reinbeitedistrikt og Jijnjevarie sameby. I prosessen har reindrifta gitt uttale til hver enkel trasse som er aktuell, og vurdert det opp mot hensynet til reindrifta. Resultatet fra samarbeidet ble at noen løyper ble tatt bort og noen har fått spesielle bestemmelser. Nedenfor følger innspill fra aktuelle reindriftsutøvere i kommunen. Snøscootertrasse Innspill fra reindrifta Tiltak Mebygda Gammelheimen Løypa som går nord for Gunnarfjellet (Endseth) kan ikke brukes før reinen er flyttet der i fra. Dette må avtales årlig, etter nyttår, (Jijnjevarie). Løypa åpnes etter avtale med representant for samebyen. Sandsjø Løvsjølia Inderdalen Merkesbekken Ulen Jueshaugseter og Otaben- Strorbrenna Denne løypa må legges om. Den må gå i nærheten til fylkesveg 765, da det foreslåtte området i er viktig beiteland på høsten og spesielt på våren.( Jijnjevarie) Denne må i det minste pålegges tidsbegrensning, eller at den kan på varsel fra reineiere stenges på grunn av vær og føreforhold og flytting. Dette må avklares med (Luru). Kan være aktuell å stenge hele/ deler av sesongen på varsel fra reineiere på grunn av vær og føreforhold og flytting. (Jijnjevarie) Løypa ble lagt nærmere Fylkesveien. Løypa åpnes etter avtale med reindrifta. Etablere rutiner for varsling fra reindrifta og varsling om stenging. Løypa åpnes etter avtale med reindrifta.. Etablere rutiner for varsling fra reindrifta og varsling om stenging.

19 Havdalen- Skjelbredvatnet. Over østende på Limingen Berglia Gusvatnet Løypene Gåsbakk Grubbmyra og Inderdalen Merkesbekken Denne løypa kan være aktuell å stenge hele sesongen på grunn av vær og føreforhold og flytting (Østre Namdal) Denne bør legges om på grunn av usikre isforhold. (Østre Namdal) Denne løypa må praktiseres som en isfiskeløype, slik dagens ordning med isfiskeløyper er. Dette fordi det vil føre til mindre trafikk i området. Det er også ønskelig at løype kan stenges på varsel fra reindrifta. (Luru) Løypene må fjernes da de vil føre til at løypene leder reinen ut av deres område. (Luru) Løypa er fjernet av andre årsaker. Løypetraseen er tilpasset føreforholdene på isen. Løypa vil bli praktisert som isfiskeløype, med de bestemmelsene dette medfører. Løypene er fjernet. Den generelle regelen om åpning og stenging er 20. desember til 30. april, dersom det er snøforhold til det. I tillegg vil alle løypene kunne stenges på relativt kort varsel dersom forhold, som reindrift, tilsier det. Dette vil kreve at det opparbeides gode rutiner for varsling mellom kommunen og reindrifta og ut til brukerne av snøscooterløypene. Landskap For å unngå «forurensning» av landskapet skal det benyttes anonym merking og skilting, samt at løypene, så langt det lar seg gjøre, legges i terreng som ikke er eksponert. Slitasje og sår i terrenget er også et moment som vil virke skjemmende i landskapet. Viser til avsnittet om slitasje ovenfor. Kulturminner Kultminnebase er bruk for å legge løypene unna kjente kulturminner. Sikkerhet Det er lagt ned mye arbeid i valg av hvor løypene skal gå, med tanke på sikkerhet. Et av momentene er å legge løypene i terreng som er lett fremkommelig med snøscooter. Alle aktuelle traseer er testkjørt for å kvalitetssikre dette. Videre skal det i bebygde områder, i andre områder det oppholder seg folk, og ved kryssing av vei være et spesielt fokus på sikkerhet, herunder med tanke på hastighet, «vikeplikt» for andre, og ved punkter for veikryssing. Blant annet er samarbeidet med Statens veivesen et viktig moment for å opprettholde sikkerheten. Det skal være skilting i løypene for å sikre at alle forutsetninger er til stede for å ivareta sikkerheten til brukere av rekreasjonsløypene og andre. Skilting for blant annet hastighet, veikryssing og kjøring på islagt vann skal være på plass før løypene blir tatt i bruk.

20 Politi og toll har vært med i prosessen for å ta hensyn til deres problemstillinger opp mot rekreasjonskjøring opp mot grensekryssing, lovbrudd, oppsyn og kontroll. Det er viktig med et godt samarbeid med disse instansene for å forebygge og forhindre uønsket atferd i løypene. Grunneiere Alle berørte grunneiere er forespurt om tillatelse til å legge ut rekreasjonsløyper på deres eiendom. Denne prosessen har vært arbeidsom, men det er få som har gitt avslag til å legge rekreasjonsløyper på deres eiendom. Generelt For å lykkes med rekreasjonsløypene er det mange momenter som skal være på plass, samt at konfliktnivået opp mot friluftsliv, naturvern, og andre interesser må holdes på et lavt nivå. Det legges derfor opp til å evaluere ordningen med rekreasjonsløypene i samråd med friluftslivet, naturvern, reindrift, brukere, grunneiere, offentlig forvaltning og andre berørte, allerede etter at løypene har fungert en hel sesong. Vedlegg: Rapport Kartlegging av jaktfalk i forbindelse med planlegging av rekreasjonsløyper for snøscooter, Lierne kommune. Utkast - Veiledning støy. Rapport lytteundersøkelse reirlokalitet hubro. Kartlegging av friluftslivsområder i Lierne kommune