Rv. 55 Gang- og sykkelveg Fardal-Ylvisåker. ROS-analyse REGULERINGSPLAN

Transkript

1 REGULERINGSPLAN ROS-analyse Ruthild Oertel Rv. 55 Gang- og sykkelveg Fardal-Ylvisåker Oppsummering av Risiko og sårbarhets-analysen av tiltaka i reguleringsplanen Sogndal kommune Region vest Leikanger, R.vegktr 1.juli 2014

2 Risiko og sårbarhetsvurdering for reguleringsplan «Gang og sykkelveg Fardal Ylvisåker» Innleiing For å kunne redusere omfang og skader pga. uønska hendingar, slik som uhell, ulukker, driftsstans og katastrofer, er det ein føresetnad at risiko og sårbarhet vert kartlagt gjennom risiko- og sårbarhetanalyse (ROS-analyse). Grunnlag for å vurdere risiko- og sårbarhet av tiltaka i reguleringsplanen er utgreiingar slik det går fram av planomtalen og farekategoriar gitt i veileiar «Samfunnssikkerhet i arealplanlegging» utgitt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Ein enkel analyse av risiko- og sårbarhet er relevant tema i reguleringsplan der risikomatrisen bidrar til å påvise eventuelle avbøtande tiltak. ROS-analyse på dette nivået skal dekke det arealet planen gjeld for og korleis tiltaka i planen skal gjennomførast på ein trygg måte. Analysen skal også ta omsyn til tilgrensande areal som kan bli påverka av tiltaka i reguleringsplanen. For nærare detaljar om området og planen vert det vist til reguleringsplanen med planomtale. 1

3 Analysemetode og begrepsavklaring Gang- og sykkelveg Fardal-Ylvisåker Ei enkel analyse av risiko og sårbarhet vert utført for denne reguleringsplanen. Dette er ein skjematisk gjennomgang av mulige uønska hendingar og kor stor risiko dei representerer. Basert på eigne vurderingar av kor hendinga er, kor store konsekvensar dei har, og årsak, blir tiltak vurdert for å hindre at dei skal oppstå eller for å redusere verknaden av dei. Deltakarar i ROS-analysen er: Prosjektleiar for reguleringsplan Iren Meisterplass Geoteknikar Jan Helge Aalbu Byggeleiar Jan Ole Liljedal Ansvarleg for drift Odd Henning Kristiansen Prosjektleiar for trafikksikkerhetstiltak Thorbjørn Thiem I tillegg er det halde eige møte mellom naturviter Eli Mundhjeld og prosjektleiar Iren Meisterplass for å vurdere mulig skade på naturmiljø. Gruppa var samansett slik fordi dei kritiske faktorane i dette prosjektet er: Gjennomføring av tiltaket på avgrensa anleggsområde med ulike trafikantgrupper som skal sikrast trygg framkomst (mjuke trafikantar inkludert skuleelevar, tilkomst til eigedomane og gjennomgåande trafikk) Tilgang til riggområde Fylling i sjø med varierande grunntilhøve Finne løysingar på trangt og avgrensa areal Trafikktryggleik for ferdig bygt anlegg Analysearbeidet er delt inn i sju element: 1. Kartlegge uønska hendingar på bakgrunn av DSB sin veileiar og kjennskap til reguleringsplanen 2. Vurdere om hendingar er relevante for denne planen 3. Greie ut om årsakar til mulige hendingar 4. Vurdere kor det er at hendingane kan oppstå 5. Vurdere konsekvensar av hendingar, dersom dei oppstår 6. Vurdere risiko og gi kommentarar 7. Gi forslag til tiltak Før møtet er arbeidet førebudd ved å foreslå innspel til elementa 1, 2 og 3. Det er også gjort vurderingar på nokre av hendingane for punkt 6 og 7. Dette dannar grunnlag for vurderingar i møtet. I tillegg var det i møtet vurdert om alle uønska element var funne. Elementa 4 og 5 vart kun utført i møtet. Første analyse-møtet vart halde 6.mai 2014, med oppfølgingsmøte 16.mai. Grunnlag var ferdig prosjektert veganlegg og førebels reguleringsplan med planomtale. 2

4 Avklare begrep Risiko er den fare som uønska hendingar representerer for menneske, miljø, økonomiske verdiar og samfunnsviktige funksjonar. Risiko er eit resultat av het (frekvensen) for og konsekvensane av uønska hendingar. Sårbarhet er eit uttrykk for systemet sine evner til å fungere og oppnå sine mål når det vert utsatt for påkjenningar. Sannsynlighet: Vurdering av sannsynlighet for uønska hendingar er delt i: Lite (1): Mindre enn kvart 50.år Mindre (2): Mellom ein gang kvart 10. år og ein gang kvart 50. år Sannsynleg (3): Mellom ein gang kvart år og ein gang kvart 10. år Svært (4): Meir enn ein gang kvart år Konsekvensklassifisering: Vurdering av konsekvensar av uønska hendingar er delt i: Ufarleg (1) Ingen eller små skader Ingen skader på materiell eller miljø Ubetydelige kostnader Kort driftsstans Kun mindre forsinkingar Ikkje behov for reservesystem Ein viss fare (2) Mindre førstehjelptstiltak/behandling Ubetydelige miljøskader Små kostnader Kritisk (3) sjukehusopphald Miljøskader som krev tiltak Betydelige kostnader Langvarig driftsstans i fleire døgn Farlig (4) Langt sjukehusopphald/ invaliditet Langvarig og omfattande miljøskade Alvorlige kostnader ut over langre tid Andre avhengige system vert ramma mellombels Katastrofalt (5) Død Varig skade på miljøet Kostnader ut over eininga sine budsjettrammer Hoved- og avhengige system ute av drift 3

5 Risikomatrise For å samanlikne risikonivået for ulike hendingar vert det nytta ei risikomatrise. Tala i matrisen representerer risikoverdi. Karakteristikk av risiko som funksjon av het og konsekvens er gitt i tabell 1 nedanfor. Tabell 1. Matrise som viser prinsipp for klassifisering av risiko: Konsekvensar: 1. Ufarleg 2. Ein viss fare 3. kritisk 4.farleg 5. katastrofalt Sannsynlighet: 4. svært 3. 2.mindre 1.lite Uønska hendingar i raude felt indikerer uakseptabel risiko. Da skal det finnast tiltak for å redusere risiko til gul eller grøn. Uønske hendingar i gule felt indikerer risiko der det må vurderast tiltak som reduserer risiko. Dei skal også vurderast opp mot kost/nytte. Uønska hendingar i grøne felt indikerer akseptabel risiko der det ikkje er krav til å finne risikoreduserande tiltak. Omfang og avgrensingar Analysen omfattar kun plutselige og uventa ulukker med konsekvens for planområdet og risiko i omgivandane som har betydning for vegen. Vurderingane er basert på fagleg kunnskap slik det går fram av planomtalen til reguleringsplanen. Kvalitetssikring Kvalitetssikring er gjennomført ved kontroll av rapporten av alle som deltok i analysen. Uønska hendingar, konsekvensar og tiltak Mulige uønska hendingar, risikovurdering og tiltak er oppsummert i tabellane 2 og 3 i vedlagde dokument. Tabell 2 for anleggsfasen og tabell 3 for ferdig anlegg og driftsfasen. Tabellane inneheld ei fullstendig liste over hendingar som er vanlege å vurdere ved ROSanalyse, med unntak av hendingar i anleggsfasen. Tabell 2 har i tillegg med hendingar for anleggsfasen. Vidare viser tabell 4 ei oppsummering av alle hendingar som er vuderte. Til sist i dette dokumentet er det lista opp alle tiltak for gjennomføring av tiltaka og for ferdig anlegg og i driftsfase. 4

6 Risiko og sårbarhetsanalysen Vedlagde tabellar 2 og 3 vart fylt ut og i møter halde i mai 2014 og representerer sjølve analysen. Oppsummering Tabell 4 viser risikomatrise for veganlegget før tiltak gitt i vurderingane og synleggjort i tabell 2 (anleggsfasen nr. a), b) osv) og tabell 3(ferdig anlegg og driftsfase nr. 1, 2 osv): Konsekvensar: Sannsynlighet: 4. svært 3. 2.mindre 1.lite 1. Ufarleg 2. Ein viss fare x)y) j) 18, 3. kritisk 4.farleg 5. katastrofalt s) o)p)r)cc)dd) a)bb) b1) b2) 2-1)2-2) q) 6, u) 22, f)z) å) 30, k)m)n)ee) 21, c)æ) 1, 3, 25, 26, 23, e) 5, 24 Tabell 4 for anleggsfasen a, b, etc. og ferdig anlegg og driftsfase (format 1, 2, etc) før tiltak Tabell 5 viser risikomatrise for veganlegget etter tiltak gitt i vurderingane og synleggjort i tabell 2 (anleggsfasen nr. a), b) osv) og tabell 3(ferdig anlegg og driftsfase nr. 1, 2 osv): Konsekvensar: Sannsynlighet: 4. svært Ufarleg 2. Ein viss fare y) 18, j)s) o)p)r)dd) 3. kritisk 4.farleg 5. katastrofalt 2.mindre 1.lite å) a)bb)ee) 21, b1)b2)k)m) o) n)æ) 22, 1, 2-1)2-2) 21 Tabell 5 for anleggsfasen a, b, etc. og ferdig anlegg og driftsfase (format 1, 2, etc) etter tiltak Som det går fram av tabellane kan tiltaka i reguleringsplanen gjennomførast utan uakseptabel risiko i anleggsfasen og vegsystemet kan takast i bruk utan uakseptabel risiko for brukarane av vegsystemet dersom tiltaka funne i ROS-analysen vert gjennomført. 23, e) 24 5

7 Tilrådde tiltak for byggeplanlegging og bygging Gang- og sykkelveg Fardal-Ylvisåker På bakgrunn av gjennomført ROS-analyse er det avdekka ei rekke tiltak som skal gjennomførast i samband med byggeplanlegging og bygging av tiltaka, for punkta i tabell 5: Brua bør byggast på periodar med minst mogeleg vassføring for å unngå skade pga. flaum. Trafikkregulering. Fordi det er ustabile grunntilhøve der det skal lagast nye tomtar ut i sjøen i Fardal skal tomtane byggast på konstruksjonar som står på pelar til fjell eller andre stabiliserande tiltak funne av geoteknikar. For å unngå utglidning av gang- og sykkelvegen som skal byggast på fylling i sjø, i Fardal, skal sjøbotn fortrengast og/eller komprimerast før fylling. For å redusere skade på sårbar flora skal matjorda på området med nært trua artar sør for Storekleivi takast av. Jorda skal lagrast separat i anleggsfasen og leggast tilbake som topplag. Det skal ikkje tilførast andre frø. Minnesteinen i Fardal har omsynssone for å sikre at denne ikkje vert skada. Arbeid nær denne skal utførast varsomt for å hindre skade på steinen. Område med funn av automatisk freda kulturminne vert råka av tiltaka i planen. Det er i tillegg to område med potensiale for funn av fornminne som ikkje er registrerte. Desse skal registrerast før reguleringsplanen vert handsama i kommunen. Det skal søkast om å frigi funn av fornminne. Utgraving av områda etter frigiving frå riksantikvaren Det skal arbeidast forsiktig forbi bygningane i Fardal som representerer den gamle handelsstaden. Framande og skadelege artar med svært høg risiko skal ikkje spreiast i eller ut av planområdet og om mogeleg bekjempast i planområdet. Dette skal følgjast opp i byggeplan ved å kartlegg og kartfeste desse. God plan for gjennomføring reduserer het for spreiing. Det skal lagast saneringsplan for riving av hus som skal godkjennast av kommunen. Godkjent entreprenør skal gjennomføre rivinga i tråd med denne planen. For å redusere fare for akutt forureining skal det lagast rutiner for oppsamling og handtering av oljesøl som del av byggeplanen For å unngå å skade VA-anlegg skal det i samband med byggeplanlegging søkast informasjon frå grunneigarar og kommune for å påvise private og kommunale VAanlegg og lage plan for korleis det skal takast omsyn til desse, i anleggsperioden For å redusere støv frå anleggsarbeidet skal det saltast og vatnast i turre periodar. For å sikre god framkomst for utrykkingskøyretøy skal redningsetatar informerast i god tid ved planlagt stenging av riksvegen Ved omlegging av tilkomst til eigedomar skal det gis god informasjon om omkøyringsmogelegheter, alternativ framkomst, tidspunkt for å stenge tilkomst til eigedomar og midlertidig plasseringar av postkassar for mjuke trafikantar. Posten skal kontaktast for å avtale endra plassering av postkasse. Det skal utarbeidast SJA-plan for dei kritiske arbeidsoperasjonane Dersom eksisterande vegar og VA-anlegg vert skada skal desse reparerast i samband med veganlegget 6

8 Det skal skiltast og etablerast sikring mellom anleggsarbeid og køyreareal for å redusere fare for ulukker pga anleggarbeidet. Trafikkregulering. Det vert ingen tilgang til eigedomane langs sjøen medan anleggsarbeid pågår ved desse eigedomane. Når anleggsarbeidet vert i konflikt med eksisterande plassering til postkassane skal desse flyttast til den sida av riksvegen der bustadane ligg. YM plan Nokre punkt skal følgjast opp i YM-plan: For å redusere skade på sårbar flora skal matjorda på området med nært trua artar sør for Storekleivi takast av. Jorda skal lagrast separat i anleggsfasen og leggast tilbake som topplag. Det skal ikkje tilførast andre frø. Minnesteinen i Fardal har omsynssone for å sikre at denne ikkje vert skada. Arbeid nær denne skal utførast varsomt for å hindre skade på steinen. Områda med potensiale for funn av fornminne skal registrerast før reguleringsplanen vert handsama i kommunen. Det skal søkast om å frigi automatisk freda kulturminne. Fornminne skal utgravast etter frigiving frå riksantikvaren. Av omsyn til bygningane i Fardal som representerer den gamle handelsstaden skal det arbeidast forsiktig med omsyn til å ta vare på bygningane Framande og skadelege artar med svært høg risiko skal ikkje spreiast i eller ut av planområdet og om mogeleg bekjempast i planområdet. Dette skal følgjast opp i byggeplan ved å kartlegg og kartfeste desse. God plan for gjennomføring reduserer het for spreiing. Ferdig anlegg og i driftsfase: For ferdig bygt veganlegg og i driftsfasen er det avdekka følgjande tiltak: Elvebotn i Fardalselvi skal plastrast for å sikre bru-fundamenta ved flaum ved kraftig snøsmelting og nedbør. Fordi det er ustabile grunntilhøve der det skal lagast nye tomtar ut i sjøen i Fardal skal tomtane byggast på konstruksjonar som står på pelar til fjell eller andre stabiliserande tiltak funne av geoteknikar. For å unngå utglidning av gang- og sykkelvegen som skal byggast på fylling i sjø, i Fardal, skal sjøbotn fortrengast og/eller komprimerast før fylling. For å hindre erosjonsskade skal stikkrennene for bekk på Ylvisåker tilpassar med plastring. Betongrekkverk reduserer støy ved bustad til å vere i gul sone. For å redusere fare for ulukker på gang- og sykkelvegen i Fardal på grunn av biltrafikk vert det tilrådd at køyreretning på gang- og sykkelvegen i Fardal er i retning Sogndal. Såleis vert rygging inn i gs-vegen redusert. Det vert ikkje tillate å plante vegetasjon som hindrar sikt i avkøyrslene da dette aukar fare for ulukker Eigarane av sidevegane skal ikkje lagre snø i siktsonene da dette aukar fare for ulukker 7

9 For å komme mellom eigedomane i Fardal og for å komme frå og til gang- og sykkelvegen må gåande krysse riksvegen. Dersom sikthindrande vegetasjon langs vestsida av riksvegen blir fjerna vil sikten bli betre og kryssing over riksvegen vert tryggare. Vedlegg: ROS-analysen, tabellane 2, 3 og 4 8

10 Statens vegvesen Region vest Ressursavdelinga Askedalen LEIKANGER Tlf: ( ) firmapost-vest@vegvesen.no vegvesen.no Trygt fram sammen