Høringssvar på eiendomsbeskatning av arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk

Transkript

1 Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Deres ref: Vår ref: KES Dato: 19. september 2015 Sak 12/388 av 18. juni 2015 Høringssvar på eiendomsbeskatning av arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk Norsk Industri sier nei til maskinskatt, og støtter Finansdepartementets forslag om å fjerne maskiner og produksjonsutstyr fra taksten til eiendomsskatt. Norsk Industri ønsker at alle bedrifter skal ha lik eiendomsskatt ved mulighet til å legge eiendomsskatt på næringseiendommer, og ikke en ekstraskatt på maskiner og produksjonsutstyr. Norsk Industri anbefaler Finansdepartementets alternativ 2: Fjerne verk og bruk som en egen kategori i eiendomsskatten med den følge at slike anlegg skattlegges som alminnelig næringseiendom. Norsk Industri støtter Finansdepartementet forslag til endring i regelverket for eiendomsskatt på arbeidende kapital som maskiner og produksjonsutstyr. Begge forslagene vil forbedre industribedriftenes konkurranseevne, og forslagene er derfor mottas med stor glede i hele industri-norge. Norsk Industri foretrekker alternativ 2 med fjerning av "verk og bruk" som grunnlag for utskrivning. Dette vil gjøre at all næringseiendom får samme regler for eiendomsskatt. En samlet industri, fagbevegelse og næringsliv ser frem til at Finansdepartementet legger frem forslag om å endre eiendomsskatten slik at den særskilte maskinskatten fjernes. Industrien er inne i en stor omstilling hvor vi forventer betydelige investeringer i ny, moderne vareproduksjon. Mye av den nye produksjonen vil være svært automatisert og med et betydelig innslag av store, tunge og kompliserte industrimaskiner. Større investeringer i høyteknologisk produksjonsutstyr vil forbedre konkurranseevnen til bedriftene og gjøre arbeidsplassene mer robuste. Petroleumsvirksomheten står ovenfor ytterligere styrke i omstillingsprosessen, og både landanleggene og leverandørindustri vil merke krevende tider i årene fremover. Konkurranseevnen til ilandføringsanleggene og prosessindustrien som ligger ved noen av ilandføringsanleggene, vil stå ovenfor store utfordringer som følge av fall i oljeprisen. En landsforening i NHO Norsk Industri Federation of Norwegian Industries Næringslivets Hus Middelthuns gate 27 Postboks 7072 Majorstuen N-0306 Oslo Norway Tel (+47) post@norskindustri.no Org.nr

2 2 Regjeringen har innført ekstra avskriving første året for investeringer i maskiner og utstyr i industrien, fordi man ønsker å stimulere investeringer. Det er et paradoks at man parallelt har opplevd tiltakende beskatning av de samme investeringene gjennom utvidelse av eiendomsskatten. Nye maskiner gir teknologisk sprang med økt konkurranseevne, økt kosteffektivitet og økt energieffektivitet. Dette er bærekraftig industriutvikling. Investeringer i maskiner og utstyr i industrien er arbeidende kapital. Etter Norsk Industris mening skal det ikke være særskilt beskatning av dette. For industriproduksjon globalt ser vi nå fremveksten av store og banebrytende teknologiskift, blant annet som følge av digitalisering av industri og introduksjon av nye materialer. Tyskland har kalt denne utviklingen for den fjerde industrirevolusjon, eller Industri 4.0. Mange nye industriroboter og automatiserte anlegg som Kleven verfts sveiseroboter er helt nødvendig for at industrien skal beholde konkurranseevnen. Med dagens regelverk kan kommuner, særlig der taksering overlates til takstmenn, regne slike produksjonslinjer inn i takstgrunnlag for eiendomsskatt. Det har vært flere rettsaker som åpner for en slik praksis, og Norsk Industri har sett en rekke takster som har inkludert industrimaskiner som er datastyrt, boltet fast i gulvet og elektrisk (maskinene har tre faste kobling til bygget). Det beste eksempelet er takst for en bedrift i Svelvik som fikk flere industrielle symaskiner regnet med i taksten, fordi de var datastyrt, elektrisk og skrudd fast i gulvet. Med andre ord: maskinene var datastyrt, nøyaktige og moderne. Innkjøpsprisen var om lag kroner, og de kunne demonteres og fraktes i en ordinær stasjonsvogn til en lokalitet uten eiendomsskatt i løpet av en halv time. Eiendomsskatt på symaskinene var takstmannens konklusjon. Bedriften, ordfører, varaordfører og andre politiske myndigheter reagerte, og symaskinene ble tatt ut av taksten. Med dagens regelverk og rettspraksis er ikke Norsk Industri sikker på at en domstol ville kommet til samme konklusjon som lokalpolitikerne. Hvis vi ser på et utvalg av de mest brukte industriroboter fra f.eks. ABB som kan håndtere vekter opptil 500 kilo, så er det flere forutsetninger som skal til for at disse skal fungere. De er datastyrt via en egen enhet eller kabel, men for å levere produkt av høy kvalitet må de være skrudd fast, og som oftest tilknyttet automatisk logistikk ved en produksjonslinje eller lignende. Ved siden av strømkabel medfører dette at slike roboter ansees som integrert i bygget. ABBs industriroboter veier fra noen titalls kilo til tre tonn. Norsk Industri mener tiden er inne for å gå gjennom regelverket for eiendomsskatt på arbeidsmaskiner mv slik regelverket tilpasses en moderne industrihverdag. 1. Erfaringene med dagens regelverk Til tross for at dagens regelverk har vært noenlunde uendret siden 1882 er det fortsatt store uklarheter i regelverket. I tillegg er det advokater og takstmenn som påvirker kommunene til å økte takstene, re-taksere fabrikker og gå til unødvendige rettsaker. Til tross for at mange norske industrifabrikker er lokalisert på samme sted som for 50 år siden foregår en kontinuerlig innsats fra

3 3 takstmenn og advokater for å gjøre nye, kostbare takseringer og eventuelt rettsprosesser. Når et regelverk, som eiendomsskatt på verk og bruk, har vært rimelig uendret gjennom 140 år og fortsatt fører til rettssaker med uvisst utfall, er det på tide at lovgiver lager en bedre lov. Regjeringens forslag vil skåne industrien for den vilkårligheten som i dag eksisterer og som har ført til tiltakende skattlegging av industriens maskinpark i flere år. Lagmannsrettens dom i saken om vilkårligheten og mangel på innsikt i premissene for beskatning av Rana Gruber er så sterk kost at den bør leses av de aktørene som mener at dagens regelverk er aldeles utmerket. Bedriften har fått innsyn i saken først etter trussel om søksmål. Både takstmenn og kommunen får her gjennomgå. Dommen har fellestrekk med en rekke andre saker vi har vært involvert i. Nedenfor har vi listet opp noen av Norsk Industris erfaringer med dagens regelverk Store variasjoner i takstene for industribedriftene Svært mange kommuner har i dag eiendomsskatt på verk og bruk, og de siste årene har det vært mange retakseringer. Men til tross for forsøk på å lage et harmonisert regelverk er det store forskjeller mellom like bedrifter fra kommune til kommune. Noen kommuner bruker et utdatert regelverk til å overbeskatte industribedrifter. Noen eksempler på variasjoner i takstene: Borregaard, Sarpsborg Yara, Porsgrunn Hydro Holmestrand Norske Skog, Levanger og Halden Flere milliarder i avvik mellom takstene Kommunen: 2,4 milliarder kroner, Yara 650 mill kroner Gammel takst 100 millioner kroner, ny takst nesten 900 millioner kroner, etter klage og prosesser med kommune endte taksten på 314 millioner kroner (+310 % takstøkning på ett år) Levanger 4 millioner kroner i eiendomsskatt, Halden 16 millioner kroner i eiendomsskatt for ganske like papirfabrikker mht produksjon, ansatte og omsetning

4 4 Hydro Aluminium Rana Gruber To like verk i normal årsproduksjon, ansatte og kraftforbruk, men med høyere støperikapasitet ved verket med høyeste skatt, der det ene verket får fire mill kroner i eiendomsskatt og det andre over 20 millioner kroner. Opprinnelig takst 50 millioner kroner. Ulike nye takster: NKGS 273,6 millioner kroner, Kommunen 275,2 millioner kroner, VKL 774 millioner kroner, Sakkyndig klagenemd 732,1 millioner kroner (fastholdt av tingretten), Lagmannsrettens avgjørelse (rettskraftig) taksten oppheves, kommunen må utarbeide ny takst med vesentlige lavere verdier spesifisert av lagmannsretten. Det finnes mange flere eksempler på at regelverket som brukes i dag gir svært ulike utslag. Også fra takstmennenes side er det enighet om at dagens regelverk for industribedriftene er vanskelig å arbeide med, sitatet nedenfor er hentet fra hjemmesidene til VKL: "Av alle disse takstene, og med det kompliserte lovverket som er for verk og bruk " (kilde: Verditakst Kjell Larsen, En av grunnene til det store spennet i verdivurdering av eldre industrianlegg er at modellene som takstmennene benytter for verdsettelse gir økt substansverdi (teknisk verdi) over tid, ved at det ikke gis tilstrekkelig fradrag for slit, elde og utidsmessighet. Dette til tross for at verkene eldes, og ofte har en annen verdiutvikling enn det som er vanlig for øvrig fast eiendom Omfattende kostnad knyttet til taksering og rettsprosesser Eiendomsskatt påfører bedriftene kostnader, både ved at skatten må betales og fordi regelverket for verk og bruk i liten grad er tilpasset dagens industrivirkelighet. Mange ledere og eiere i bedriftene bruker mye tid på å tilrettelegge for takst, diskutere og forklare takstmyndigheter og lokalpolitikere hvordan bedriften fungerer og at større og integrerte maskiner er en del av en fremoverlent industrihverdag. Ganske ofte løses sakene ved at kommuner og/eller takstmenn øker sin kunnskap om industrien og finner akseptable løsninger innenfor dagens regler. Men også dette arbeidet tar tid, og i verste fall involveres skattejurister og andre kostbare rådgivere. I hvert all hvis man ikke finner lokale kompromiss og må starte forberedelse til rettsprosesser. Imidlertid gir ofte slike forberedelse større innsikt og fører til tilfredsstillende løsninger for både bedrift og kommune. Bøckmann-dommer (HR A) viser at også i Stortinget i 1911 var det uenighet om maskinene skulle være med i skattegrunnlaget. I innstillingen fremmet et mindretall at arbeidsmaskiner ikke skulle tas med i skattetaksten. Men i Stortingsbehandlingen ble tillegget om at arbeidsmaskiner skulle fritas påført et unntak som skulle være fast eiendom hvis

5 5 maskinene utgjør "en integrerende del av anlægget". Dermed hadde Stortinget allerede ved 1911-loven lagt et skjønnsmessig element inn i eiendomsskatt. Dermed er det ikke bare industriledere som har slitt med å forstå hvordan regelverket skal forstås, dette gjelder også rådmenn og ordførere. Området har også vært preget av noen få advokat- og takseringsfirmaer som har spesialisert seg og tjent gode penger på uklarheten. De samme firmaene har hatt svært mange kommuner som sine klienter. Dermed har de en egeninteresse utover den enkelte kommune. Det kan synes som om det i noen tilfeller har bidratt mer til steile fronter enn den store viljen til å finne gode løsninger. Regjeringens forslag passer godt i en opprydding i uforutsigbare lover og regler. Vi har eksempler på internasjonale investorer som er åpne for å investere milliarder i industri i Norge, hvor regelverket for beskatning av maskiner i eiendomsskatten har vært så ugjennomtrengelig å forstå at de har vært negative til Norge som lokasjon. Et svar om at rettsapparatet vil finne en egnet sum, har vært lite beroligende for investorer. Diskusjonene mellom industribedriftene og kommunene, enten de er endt i rettssak, forlikt underveis eller bare kranglet, har alle dreid seg om en uklar lov som med den teknologiske utviklingen bare har blitt mer og mer vrien å forstå i praksis. Rettssakene har ikke vært egnet å benytte som veiledere fremover, da avgjørelsen alltid har vært knyttet opp mot konkrete maskiner i den enkelte bedrift. Det er titusener av ulike maskiner i industrien, og det er ikke mulig å skrive seg rundt denne problemstillingen. Vi viser i denne sammenhengen også til hvor vrient det har vært for myndighetene å finne avgrensningen mellom de ulike saldogruppene med hensyn til hvilken sats som skal benyttes. Når sakene i praksis må vurderes individuelt, betyr det at lovgiver har abdisert. I et rettssamfunn er dette feig politikk. I denne sammenhengen er den oppryddingen regjeringen nå legger opp til, svært prisverdig. De eneste som tjener på dagens kaotiske tilstander er ovennevnte takseringsfirmaer og advokatfirmaer, og disse er i tillegg tett involvert med en rekke kommuner i deres policyutvikling på området. At kommunene ikke forstår de habilitetsproblemene dette innebærer, er for oss merkelig. Det er trist at kommunene bruker slike advokater som sine politiske rådgivere. I en sak tilknyttet en liten plastbedrift ble kravet fra de to advokatene for om lag 100 timer arbeid satt til kroner for hver av partene, timebetaling på litt over 2000 kr/time for advokatene, og sammen med andre utgifter over kroner for kommunen og bedriften. (Andre utgifter utover lønn for kommunens advokater var over kroner). Bedriften ble pålagt å betale kommunenes advokatutgifter, og av en omsetning på 47,4 millioner kroner og ett årsresultat på 5,4 millioner kroner i 2014 utgjør kostnaden til prosessen knyttet til eiendomsskatten over 10 prosent av bedriftens ordinære resultat i I en vurdering av kravet fra kommunes advokat skriver lagmannsretten: "Tatt i betraktning at saken i det alt vesentlige står i samme stilling som for tingretten, fremstår tidsbruken som høy. Under tvil finner lagmannsretten at erstatningen for sakskostnadene ikke skal nedsettes." (Gulating lagmannsrett 20. april 2014) Vi har sett eksempler på regnestykker fra takstmenn som blir godkjent av kommuner, klagenemnder og rettsapparatet uten industriell innsikt eller vilje til

6 6 å gå inn i substansen. Rettsapparatet har i saker insistert på at det verken vil eller skal prøve skjønnsutøvelsen i klagenemnda. Når bedrifter ikke har annet valg enn å prøve avgjørelsen for retten, sitter samfunnet igjen med kostbare, omfattende og unødvendige rettsaker. Mange bedrifter har vegret seg for å bruke tid og ressurser på slike runder i retten, men har tatt konsekvensen av en sterk irritasjon over myndighetenes vilje til å legge forholdene til rette for verdiskaping. Høringsnotatet viser at Finansdepartementet har oppfattet den sterke irritasjonen. Det er ingen tvil om at regjeringens forslag vil føre til svært få tvilstilfeller i forhold til dagens tilstand. Det blir mye mindre grunnlag for bruk av skjønn. Og med primært heiser, ventilasjonsanlegg o.l. vil summene være betydelig mindre, noe som også fører til et langt lavere konfliktnivå Små og mellomstore bedrifter overbeskattes ved automatisering Flere og flere små og mellomstore industribedriftene har de siste årene blitt mer og mer automatisert, og arbeidsmaskinene er mer integrert i byggene enn for noen tiår siden. Tilsvarende er energiforsyningen og logistikken bygget ut til å være mer sømløs mellom de ulike fremstillingsprosesser. Jekketrallene og sekkehjulene er i store grad bort, og truckene er på vikende front. Automatiserte løsninger tar over både produksjon, logistikk og varehåndtering. Regelverket for eiendomsskatt er i samme periode uendret, og dette gjør at selv for mindre maskiner blir dette brukt av kommunene til å ilegge småbedriftene eiendomsskatt som verk og bruk. Når en prosess som tidligere ble håndtert av arbeidere med en truck eller lignede automatisering, anser domstolene det som en integrering i bygget da f.eks. transportbånd er boltet fast i gulvet for å forbedre arbeidsforholdene og sikkerheten. Hovedgrunnen til den økte "integreringen" er at rettspraksis har etablert at hvis det er flere koblinger mellom maskinene og bygget, så er maskinene en del av den integrerte fabrikken. Miljølovgivning fører til at flere industriprosesser blir renset bedre og utslippene fra industrien er kraftig redusert gjennom mange år. Renseanleggene skaper flere koblinger mellom maskin og bygg, og rettsvesenet tolker dette som integrering. I dagens lovverk fører dette til flere koblinger mellom maskiner og bygg, og dette gir høyere skatt. Norsk Industri mener at en renere industriprosesser og lavere utslipp bør belønnes ikke skattlegges. K-plast AS, Hjelmeland er et godt eksempel på en bedrift hvor automatisering har gjort at Gulating lagmannsrett vurderer maskiner som lager isoporkasser som integrerte maskiner. Et av punktene som rettsvesenet legger vekt på er råstofftilførsel av isoporkuler. For års siden ble slike prosesser gjort av ansatte med sekker transportert med sekkehjul o.l. I dag er det annerledes. Produksjonsutstyret som er inkludert i eiendomsskattetaksten for denne eiendommen er som følger: 9 stk. støpemaskiner (isopor-kasser/-lokk), 2 stk. kompressorer, og 2 stk. fyrkjeler. Takst er satt til: kr (støpemaskiner) + kr (kompressorer/fyrkjeler)

7 7 Dette er taksert til anskaffelseskostnader med fradrag for slit og elde. Med henvisning til bl.a. Rjukanfoss-dommen vurderer nemnda det slik at det er dekning i dagens rettspraksis for å inkludere ovennevnte produksjonsutstyr i taksten. Dette på bakgrunn av bl.a. følgende fakta: o o o o o o o Bygget er tilpasset dagens produksjon ved bl.a. røropplegg for tilførsel av «isoporkuler» fra silo, via maskin for «oppgrossing» av isoporkuler, og videre til støpemaskinene. Eget røropplegg for tilførsel av varme fra fyrkjel til støpemaskiner Eget kompressoranlegg som gir trykkluft til de enkelte støpemaskiner og mateanlegg for «isoporkuler» Siloer og fyrkjel er i egne bygg og det er røropplegg fra disse og videre til aktuelle maskiner De forskjellige anleggene (fyrkjel, kompressor, siloer for råstoff) er nødvendige ledd i en samlet bedrift Maskinene utgjør nødvendige bestanddeler av anleggene Bygget er oppført og senere påbygget med tanke på dagens produksjon av isoporkasser» Gulatings lagmannsretts vurderinger: "K-Plast har ikke bestridt at eiendommen er et verk og bruk. Kommunen har da hjemmel til å skrive ut eiendomsskatt på anlegget. Det er takstnemnden som avgjør hvilke deler av produksjonsutstyret som skal inngå i takstgrunnlaget. Verdsettelsen av dette skjer i forbindelse med takseringen av eiendommen/ anlegget som sådan. Produksjonsutstyret utgjør ikke noe særskilt eiendomsskattegrunnlag. Siden all bevisførselen, med unntak av å påvise takstvedtaket i saksutdraget, har omhandlet sakens materielle spørsmål, vil lagmannsretten likevel bemerke at anken fra K-Plast uansett ikke ville ført frem. Lagmannsretten finner det ikke tvilsomt at produksjons-utstyret skulle medtas i skattegrunnlaget når faktum vurderes i forhold til foreliggende rettspraksis. Dette gjelder også isolert sett for de ni støpemaskinene som fremsto som en egen produksjonsenhet levert ferdig fra produsent, og slik at enheten med relativt enkle midler kunne fjernes/skiftes ut. Det er et faktum at den enkelte støpemaskinen inngår i en større sammenheng gjennom syv tilkoblinger; til kjølevann, luft, damp, avlufting, tilførsel av råstoff og to tilkoblinger i forhold til kondens. Selv om støpemaskinene med relativt enkle midler kan fjernes, er de likevel sterkt integrert i, og fullstendig avhengig av, det øvrige av anlegget for å kunne produsere etter sin hensikt. Det er dermed ingen tvil om at de ni støpemaskinene, to kompressorer og to fyrkjeler «er ein part av sjølve føretaket.»" (Gulating lagmannsrett - LG ) Til tross for at lagmannsretten innrømmer at støpemaskinene ikke utgjør noe eget grunnlag for eiendomsskatt, er enkelt flyttbar og ikke-stedbundet mener det at det ikke er tvilsomt at maskinene skal betale eiendomsskatt etter dagens rettspraksis. De begrunner dette med at det er syv koblinger mellom maskinene i bygget. Da er maskinene integrert. K-plast er et godt eksempel på en moderne, automatisert industribedrift, som kunne være plassert hvor som helst. Maskinene er ikke-stedbundne, lett å flytte, automatisert, kompliserte (etter lagmannsrettens vurdering), har god inntjening og gir robuste arbeidsplasser for de ansatte. Akkurat slik alle ønsker at fremtiden småindustri skal være.

8 8 Norske bedrifter som ønsker å være konkurransedyktig må i årene fremover gå i denne retningen, men etter dagens regler blir maskinene på grunn av koblinger mot bygget regnet som integrerte industrianlegg. Hvis bygningene istedenfor småindustri brukes til kjøpesenter, bilverksted eller lagerbygg vil eiendomsskatten blir mer enn halvert. Når Stortinget lager nye regler for eiendomsskatt er det viktig at maskinskatten som i dag legges på moderne maskiner og produksjonsutstyr i små og mellomstore bedrifter, fjernes. Lokalene til K-plast var tidligere brukt til bilverksted. Som bilverksted ville eiendommen blitt taksert etter reglene for næringseiendom, mens som liten industribedrift blir eiendommen ansett som verk og bruk. Taksten for tomt og bygg er på 3,2 millioner kroner, takst som eiendommen som bilverksted, mens taksten for eiendommen som en lite industribedrift er over tre ganger så høy, over ti millioner kroner på grunn av verdien av produksjonsutstyret. Med en skattesats på syv promille vil eiendomsskatten for eiendommen brukt som bilverksted være kroner, mens industribedrifter må betale kroner i året, altså en årlig maskinskatt på kroner. Figur 1 viser hvordan maskinskatten blir den dominerende delen av skatten for småbedrifter, som K-plast i Rogaland Dagens regelverk medfører en særskilt maskinskatt Næringseiendom kan etter dagens regelverk skattlegges etter verdi på bygg og tomt, regler som også kan brukes for industribedrifter hvis kommunen ønsker dette. For industri kan virksomheten eventuelt skattlegges som verk og bruk. Hvis regelverket for verk og bruk anvendes medfører dette en høyere skatt på industri enn på øvrig næringsliv en maskinskatt. Som et eksempel på virkningene kan det vises til takseringsregler som er utformet de siste årene i forskjellige kommuner, f.eks. Åmli kommune, regler vedtatt av sakkyndig nemd 7. mars Om verk og bruk heter det: "For verk og bruk skal en i tillegg til

9 9 vurdering av tomt og bygninger, foreta en vurdering av produksjonsutstyret. Hvilken del av produksjonsutstyret som skal inngå i taksten fremgår av rettspraksis." Åmli kommune ønsker altså at industribedriftene i kommunen skal betale eiendomsskatt på bygg og tomt, som øvrig næringsliv. I tillegg ønsker kommunen at industribedriftene skal ilegges en maskinskatt ut over det som betales av øvrig næringsliv. Alt basert på rettspraksis uten forståelse for at industribedriftene er betydelig endret og at industrihverdagen i 2016 krever stor grad av høyteknologisk utstyr og automatiserte produksjonslinjer. Mange kommuner bruker samme basis for å skrive ut eiendomsskatt. (Nøyaktig samme formulering brukt av Flesberg kommune i takseringsregler av 29. januar 2014.) Konsekvensene av at industrien er pålagt en ekstraskatt sammenlignet med annen næringsvirksomhet kommer frem av rettsdokumentene knyttet til Bergene Holm, avd Skarnes. Tomt og bygg vurderes i taksten for seg, og siden virksomheten er et sagbruk ilegges en ekstra maskinskatt som i sum nesten har like stor takstverdi som næringseiendommen. Industrien betales altså 100 prosent mer enn annen næringsvirksomhet. Figur 2 viser takseringen av sagbruket til Bergene Holm i Sør-Odal sammenlignet med eiendommen brukt som kontorbygg, lager eller kjøpesenter. Norsk Industri ønsker at departement og lovgiver griper inn og hindrer at kommuner kan ilegge industri en særskilt skatt. Industribedriftene må få rammebetingelser som øvrig næringsliv, også når det gjelder eiendomsskatt Forskningsutstyr gir økt skatt I dag inkluderes ofte produksjonsutstyr som ligger ved bedrifter som driver industriproduksjon i grunnlaget for eiendomsskatt. Til tross for at det er resultatene av den forskningen som drives, produktene som testes eller demonstreres eller pilotanleggene som drives vi skal leve av i fremtiden.

10 10 Grunnen til dette er at på bakgrunn av dagens regler anser rettsvesenet dette for en del av verk og bruk. I Høyesterettsdom fra 1925 ble et forskningslaboratorium som Norsk Hydro hadde på Skøyen fritatt fra å være verk og bruk, og dermed fritatt for eiendomsskatt 1. Denne dommen er fortsatt gjeldende rett. Grunnen til fritagelsen var at det ikke foregikk noen industriproduksjon ved bedriften. Derimot skriver Høyesterett i 1925 at hvis det hadde være tilsvarende laboratorium i tilknytning til et fabrikkanlegg med vareproduksjon, ville dette vært ansett som en del av verk og bruk. I dag vil det være mulighet til å skrive ut eiendomsskatt som næringseiendom på et forskningslaboratorium enten det ligger på Skøyen eller på Herøya. (Høyesterett - Rt ) I den nordiske modellen er et viktig element nærhet mellom forskning, utvikling og produksjon. Eksempelvis har Scandia et stort produksjonsanlegg for lastebiler i Södertälje. Ved siden av har Scania (og Volkswagen) et forsknings- og utviklingsanlegg med ansatte. Dette i motsetning til Toyota som utvikler nye kjøretøy og utstyr i Nice, men fabrikkene er lokalisert i blant annet England. I Norge har vi FoU, demonstrasjons- og pilotanlegg på viktige industristeder som Sunndal, Årdal, Odda, Kristiansand, Kongsberg, Herøya/Porsgrunn, Sarpsborg, Mongstad, Kårstø osv. Med dagens regler og rettspraksis er det høyere eiendomsskatt på forskningsutstyr som følger den nordiske modellen med nærhet til produksjon enn ved at forskningen er lagt i separate bygg langt fra industristedene. Eller hvis dagens eiendommer som brukes til å lage de produktene vi skal leve av i fremtiden gjøres om til treningssentre eller butikker vil de i mange tilfeller få mer enn halvert eiendomsskatten. Ved å fjerne verk og bruk som utskrivningsalternativ for eiendomsskatt, vil alle slike bygg få lik skatt som næringseiendom. En av de største forskningsinnsatsene som har vært gjort i Norge de siste årene av private og offentlig aktører er Testsenteret for CO2-rensing på Mongstad (TCM). Senteret som er uten inntekter og som kunne vært plassert et annet sted er av Høyesterett funnet å gå inn i reglene for verk og bruk. Høyesterett skriver: "Det kan etter min oppfatning ikke være tvilsomt at TCM-anlegget i utgangspunktet må anses som et industrielt verk. Departementets opplysning i St.prp.nr.38 ( ) på side 1 om at «anlegget som planlegges er et stort og komplisert industrianlegg hvor investeringsgrunnlaget er omfattende» illustrerer dette. Som lagmannsretten har angitt i sin dom, fremstår anlegget i det ytre «fysisk og teknisk som et stort komplisert industrielt byggverk» med «omfattende infrastruktur for å koble avgasskilder, energi- og vannkilder til fangstanlegget». Partenes felles redegjørelse for Høyesterett om de kompliserte industrielle prosessene som utføres i anlegget for fangst av CO₂, gir også et viktig bidrag for bedømmelsen. Redegjørelsen gir etter mitt syn en entydig bekreftelse på det lagmannsretten la til grunn om at virksomheten ved anlegget er av industriell karakter. Vi har her derfor [ ] med et industrielt verk å gjøre." Høyesterett vurderer videre at TCM har en form for produksjon og fremtidig verdiskapingspotensial, og går lett forbi 1925-dommen om at det ikke har noen 1 I 1925 var det ikke mulighet til å skrive ut eiendomsskatt på ordinær næringseiendom, kun på verk og bruk.

11 11 selvstendig produksjon. Høyesterett er imidlertid opptatt av at rettspraksis har sagt at anlegg som ikke leverer fysiske produkt til markedene også er verk og bruk, som Modum Bad og Kvitsøysenderen. At forskning er noe annet enn vareproduksjon er ikke drøftet. Heller ikke den betydelige risiko som ligger i forskningen. Selv om det er investert store midler i TCM. Premissene for å vurdere at forskningen på Mongstad var verk og bruk var ifølge Høyesterett: "I en senere avgjørelse i Rt (Hydro) ble et forsøkslaboratorium for Norsk Hydro ikke ansett eiendomsskattepliktig som «verk og bruk», blant annet fordi det ikke foregikk noen «selvstændig produksjon» ved laboratoriet. Hvorvidt det for «verk og bruk» gjelder et krav om produksjon stod sentralt i Rt (Kvitsøy) der det var spørsmål om et radiosenderanlegg kunne anses som et industrielt verk. Førstvoterende uttalte med tilslutning fra rettens flertall, på side at det er klart at det i betegnelsen «industrielle verk» ligger en forutsetning om at det skal drives produksjon på stedet. I votumet heter det imidlertid at Modum Bad-dommen ikke kan oppfattes slik at det kreves fremstilling av fysiske gjenstander. Om dette uttales: «Det er naturlig at man den gang - dommen knytter seg til landsskatteloven av hadde produksjon av fysiske ting i tankene; dette kan ikke uten videre være avgjørende i dag, med de omfattende teknologiske endringer som har funnet sted. Det må videre sees hen til at man ved formuleringen av 8 b i loven av 1911 tok med kraftanlegg og elektrisitetsverker som eksempler på industrielle anlegg og derved markerte at også anlegg for fremstilling av annet enn fysiske produkter i tradisjonell mening skulle regnes som verk og bruk.» "De rettskilder jeg nå har gjennomgått, tilsier etter mitt syn at prosessene ved TCM-anlegget er en type produksjon som gjør verket til et industrielt verk i lovens forstand." Oppsummert blir rettspraksis som følger: 1. Elektrisitetsverk er verk og bruk, selv om de ikke lager fysiske produkter 2. Modum bak er verk og bruk, fordi det driver inntektsgivende produksjon 3. Radiosenderen på Kvitsøy er verk og bruk fordi den kan være et industrielt verk 4. Forskningssenteret på Mongstad er verk og bruk fordi det er komplisert og inneholder teknologi I dag kan Modum Bad og Kvitøysenderen få eiendomsskatt som næringseiendom, tilsvarende for bygg/tomt for lager, butikksenter eller treningsstudio. Etter felles regler for all type næringseiendom. For et forskningssenter ville eiendomsskatt som næringseiendom være et alternativ til verk og bruk. Ved næringseiendom ville tomt og bygg være med i taksten, mens utstyr til forskningen ikke ville komme med i taksten. Men siden industriens testsenter, laboratorier, pilot- og demonstrasjonsanlegg er store, kompliserte, datastyrte og stappet med instrumenter og sikkerhetsutstyr fremstår de som industrielle verk. I tillegg kan de være koblet til omfattende infrastruktur, koblinger til andre funksjoner og inneholde mye høyteknologi.

12 12 Rettsvesenet legger vekt på disse punktene når de konkluderer med at slike anlegg kan takseres som verk og bruk. Men aktivitetene som utføres er forskning og utvikling med sannsynlighet for å lykkes, men det kan også være utviklingsarbeid som ikke fører frem. Men at det likevel kan legges skatt på forskningsvirksomhet vises det i Mongstad-dommen til: "Kriteriene «i økonomisk øyemed» eller «kommersielt preg» som har vært diskutert i rettspraksis siden Rt (Kvitsøy), må betraktes som uttrykk for en og samme spørsmålsstilling - nemlig om eiendomsskatten må reserveres anlegg som skaper økonomiske verdier. Etter min oppfatning kan det ikke legges til grunn at Nessetdommen oppstiller et slikt vilkår. Det er for meg mest nærliggende å forstå avgjørelsen på samme måte som uttalelsen i Rt (Hydro) ble oppfattet i Kvitsøydommen, nemlig at verdiskapning er et argument - men ikke et vilkår - for at man står overfor et verk i eiendomsskattelovens forstand. Grunnleggende for mitt syn er at begrunnelsen for innføringen av eiendomsskatt på industrieiendom etter forarbeidene - som jeg tidligere har redegjort for - var at man ville beskatte den nytten industrielle anlegg har av offentlig infrastruktur. Et anlegg som forestår produksjon har slik nytte uavhengig av om det skaper økonomiske verdier eller ikke." Men betyr det at forskningsbygg skal ha høyere skatt enn andre bygg som butikksenter eller kontorbygg? Med en slik rettsforståelse og dagens regelverk om næringseiendom, må lovgiver etter vårt syn endre loven slik at ulike bygg blir likestilt som skatteobjekt uavhengig hvilken aktivitet bygget inneholder, men med alminnelig takst for standard, beliggenhet osv. Det er klart at det heftes betydelig usikkerhet ved investeringer i forsknings-, utviklings- og demonstrasjonsutstyr. Det finnes ingen garanti for at investeringene i neste omgang vil føre til teknologiskift og omlegging til produksjonsutstyr som gir høyere avkastning på bunnlinjen. Like fullt bør det være klart at uten industribedrifter som er villig til å ta denne risikoen, vil vår evne til omstilling svekkes over tid - og dermed også vår konkurransekraft. Derfor trenger vi et skatteregime som tilrettelegger for mer FoU og testing på neste generasjons industriproduksjon - der produksjonen foregår. Vi ønsker ikke en hermetisering av norsk industriproduksjon. For industriproduksjon globalt, ser vi nå fremveksten av store teknologiskift, blant annet som følge av digitalisering og introduksjon av nye avanserte og multimateriale løsninger. Tyskland har kalt denne utviklingen for den fjerde industrirevolusjon Industri 4.0. Smarte fabrikker, big-data, 3D-printing, additiv tilvirkning, M2M og M2H kommunikasjon (eks. kommunikasjon mellom roboter og roboter-menneske) er eksempler på elementer som ligger i begrepet den fjerde industrirevolusjon. Skal høykostlandet Norge kunne utnytte potensialet som ligger i den fjerde industrirevolusjon for et høykostland som Norge, må bedriftene ha mulighet til å teste ut stadig mer avansert og sammensatt teknologi; uten å skattebelastes som verk og bruk i denne fra før kostbare fasen.

13 13 Høyesterett er også klar i vurderingen av om forsknings- og utviklingsaktivitet har noen egen vurdering fra lovgivers side og skal behandles særskilt: "TCMs anførsel om at anleggets karakter av forskningsanlegg er til hinder for å bedømme det som et industrielt verk i eiendomsskattelovens forstand, kan etter dette ikke føre frem." På testsenteret på Mongstad vurderer Høyesterett det slik at forskningen pålegges en tilleggsskatt sammenlignet med annen forsknings- og næringsvirksomhet som ligger lokalisert på for eksempel et universitet. I tillegg gir dagens regler høyere skatt for et bygg hvis det inneholder et forskningssenter enn hvis det brukes som kontorbygg, se eksempel nedenfor. Figur 3 skattetakst for et bygg lokalisert ved en industribedrift som takseres etter regelverket for verk og bruk kan bli 2,4 ganger høyere enn hvis bygget takseres som næringseiendom. Med syv promille eiendomsskatt er skatten en millioner kroner høyere hvis bygget inneholder et globalt ledende FoU-senter enn datamaskiner og kontorutstyr. Det er Norsk Industris viktigste anbefaling at uavhengig av de andre meget gode forslagene i høringsnotatet må eiendomsskatten på vår fremtidige verdiskaping, forskningen og utviklingen reduseres Stedbundet virksomhet for 100 år siden, er ikke nødvendigvis stedbundet i 2015 Regelverket for eiendomsskatt strekker seg tilbake til 1882 (og for enkeltelementer også tidligere) og næringslivet er betydelig forandret siden den gang. Etter vår vurdering har ikke regelverket fulgt med utviklingen av teknologi, automasjon, logistikk og internasjonal konkurranse. Driftsgrunnlaget for bedriftene er helt annerledes i 2015 enn det var i For over 100 år siden var fabrikker i stor grad stedbundne til steder på grunn av tilgang på og transport av innsatsfaktorer og råvarer.

14 14 Et bærende prinsipp for eiendomsskatt er at det skal pålegges stedbunden virksomhet som vannkraftverk og fast eiendom. Dette fremgår også av reglene for eiendomsskatt, og i paragrafen har lovgiver tatt med en lang liste over slik virksomhet, blant annet fabrikker og sagbruk. På et tidspunkt falt elektrisitetsverk ut av listen, men ingen er vel i tvil om de er stedbundne og skattepliktige. For over 100 år siden kunne en fabrikk eller et sagbruk sikkert regnes som stedbundet virksomhet. Råvarer og tømmeret måtte fraktes i elvene og fabrikken trengte energiforsyning fra kraftverket ved elven. Industristeder ble gradvis bygget opp i Rjukan, Glomfjord, Odda, Årdal og Sunndal. Men dette er et øyeblikksbilde fra før tidligere tider. Neste fabrikk etter Rjukan ble gjort på Notodden og allerede i 1928 bygget Norsk Hydro opp et europeisk gigantfabrikk på Herøya. Logistikk for råvarer og ferdige varer var viktigere enn den tidligere stedbundne kraften. For hundre år siden ble det bygget opp aluminiumsverk i Stangfjorden, Vennesla, Tyssedal, Tafjord, Årdal og Høyanger. Etter Krigen ble det startet i Sunndal, men allerede på 60-tallet var virksomheten flyttet nærmere markedene med etablering på Husnes og på 70-tallet Karmøy. Noen av de tidligere kraftnære aluminiumsverkene er lagt ned eller ombygget. I dag er grunnlaget for fabrikketableringer helt endret å grunn av globaliseringen og de siste årene fjerde industrirevolusjon. Fabrikken kan ligge i Bærum, Ringsaker eller Sør-Odal uten å være tilknyttet vassdrag eller kraftverk i det hele tatt. I dag er det logistikk, effektivitet og skatt som i stor grad bestemmer investeringene i nye fabrikker. For eksempel har samfunnsutvikling og teknologi gjort at de stedbundne kjennetegnene til sagbruk ikke lengre betyr noe for hvor bedriften lokaliseres. Tømmeret kommer med lastebil, og kraften fraktes i sentralnettet mange hundre kilometer. Når boken om de første 100 årene for norsk aluminiumsindustri ble skrevet i 2008 het den "Globalisering gjennom et århundre". Men dagens regelverk for eiendomsskatt tar ikke hensyn til industriens globalisering men lister opp fabrikker som fortsatt stedbunden aktivitet som kan pålegges høyere eiendomsskatt enn annen næringseiendom. Lovgiver må gripe inn og sørge for at fabrikker, sagbruk, fiskevær og andre tidligere stedbundne virksomheter ikke lengre regnes som stedbundet virksomhet i loven, siden bedrifter ikke lengre trenger å være lokalisert til ett sted. Fjerning av muligheten til å skrive ut en særskilt eiendomsskatt på verk og bruk vil sørge for dette. Da blir bedriftene vurdert etter samme regler for næringseiendom Eiendomsskatt på verk og bruk fritar annen næringseiendom for eiendomsskatt Dagens regelverk for eiendomsskatt fører til at noen kommuner som har eiendomsskatt ikke innfører dette for næringseiendom. Det betyr at industri, kraftverk og andre større anlegg må betale eiendomsskatt, mens kontor, butikker, kjøpesentra osv. fritas for eiendomsskatt. Norsk Industri mener dette ikke er en god måte å drive skattepolitikk på. Industrien overbeskattes og annen

15 15 næringsvirksomhet subsidieres. Blant annet Scheel-utvalget antyder at fremover er det fornuftig å øke skatten på fast eiendom og redusere skatten på arbeidende kapital og overskudd i bedriftene. En slik skatteveksling vil legge til rette for økte investeringer i maskiner og produksjonsutstyr, og gjøre eiendomsinvesteringer relativt sette mindre attraktive. Dagens regler for eiendomsskatt gir kommunene mulighet til å gjøre det motsatte. Kommunene kan skattlegge arbeidende kapital og gi skattefritak til død kapital. Lovgiver bør stoppe denne muligheten til å favorisere død kapital og bruke økt skatteproveny fra en felles eiendomsskatt for all næringsvirksomhet til å gjøre lettelser for den arbeidende kapitalen. Advokat Caroline Lund er mye brukt av norske kommuner i saker om eiendomsskatt, og hun oppsummerte dagens regelverk treffsikkert på LVKs årsmøte 20. august 2015: "Ved å oppheve verk og bruk, vil kommunene «tvinges» til å skrive ut eiendomsskatt på alle næringseiendommer". Finansdepartementet forslag vil etter vår vurdering, nettopp gjøre det LVKs advokat advarer mot: Fjerne skatt på arbeidsmaskiner og gi kommunene anledning til å skrive ut lik eiendomsskatt på alle næringseiendommer etter felles regler Oppsummering Norsk Industri finner syv tungtveiende grunner til å fjerne verk og bruk som kategori for utskrivning av eiendomsskatt. Etablering av verk og bruk som kriterium for eiendomsskatt ble utviklet gjennom 1800-tallet og gjennomført nasjonalt fra I dag er det felles regler for eiendomsskatt på bygg og tomt i alle bransjer gjennom næringseiendom og særskilte regler for den stedbundne aktiviteten vannkraft. Dette er en god modernisering av skattereglene, helt i tråd med en fremtidsrettet skatteøkonomi. Dermed kan verk og bruk fjernes som egen kategori, maskinskatten tas bort og industrien får en lettelse i beskatningen på den arbeidende kapitalen. Konsekvenser for kommuneøkonomien Vi har forståelse for kommuner som klager over vesentlig inntektstap som følge av denne oppryddingen. Samtidig viser dommen om Rana Gruber at noen kommuner ikke hadde krav på så store inntekter som de har budsjettert med. Norsk Industri mener det er mulig i finne gode løsninger på dette, eksempelvis gjennom kompensasjonsordninger slik at ikke enkeltkommuner kommer helt urimelig ut. Vi har forventning til at regjeringen vil komme tilbake med gode helhetlige løsninger når lovendringen trer i kraft i Opprydding i eiendomsskatten bør også sees som er et viktig element i den større omleggingen av skattesystemet som må til for å øke investeringene i Norge. Det er liten tvil om at regjeringens forslag ikke bare er til ugunst for kommunene. Dels har Rana-dommen vist at noen kommuner har budsjettert

16 16 altfor høyt mht hva de reelt skal få av inntekter gitt dagens regelverk. Rana kommune ble av lagmannsretten tilkjent saksomkostningene på fire millioner kroner det sier noe om usikkerheten som nå langt på vei fjernes. Og det er brukt svært mye tid på alle nivåer i kommunene rundt dagens vriene avgrensning som nå langt på vei forsvinner. Dessuten vil den skatteavklaringen som nå finner sted i seg selv bidra til mer investeringer som bedrer konkurransedyktigheten til bedriftene i den enkelte kommune, med de positive konsekvensene dette har. Som omtalt over, bedrer dette internasjonale investorers syn på Norge som lokasjonsland, noe vi allerede etter at regjeringens forslag ble offentliggjort, har fått konkret tilbakemelding på. Konklusjon Vi konstaterer at regjeringen tilsynelatende har "gått lenger" enn man lovet i Sundvoldenerklæringen. Årsaken har de selv gjort rede for. Det er vrient å finne et operativt skille midt inne i en maskinpark, som i dag. Og hvis man virkelig ønsker å stimulere industrielle investeringer, bør de så langt mulig fritas å beskattes. Derfor er det godt levert av regjeringen når de nå skjærer igjennom og foreslår at produksjonsutstyr og -installasjoner ikke lenger skal inngå i grunnlaget for eiendomsskatt. Vi får da en løsning som er langt mer objektiv og konsistent, som er industrielt forståelig, som står seg over tid og som ikke vil forårsake uendelige antall møter og unødig belastning av rettsapparatet. Norsk Industri anbefaler at Finansdepartementet går til Stortinget med et forslag om å oppheve verk og bruk som en egen kategori for eiendomsskatt. Konsekvensen blir at industribedrifter får lavere skatt ved at de slipper eiendomsskatt på maskiner og produksjonsutstyr. Dette vil gjøre investeringer i maskiner med lønnsomme i Norge, og det trenger vi mer av når landet skal gjennom en omstilling for å skaffe nye lønnsomme, robuste arbeidsplasser over hele landet. Med vennlig hilsen Norsk Industri Stein Lier-Hansen Adm. dir.