RISIKOINFORMASJON BASEL II - PILAR 3. juni 2010

Transkript

1 RISIKOINFORMASJON BASEL II - PILAR 3 juni 2010

2 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE BASEL II NYE KAPITALDEKNINGSREGLER RISIKO- OG KAPITALSTYRING PRINSIPPER FOR RISIKO- OG KAPITALSTYRING KONTROLLMILJØET OVERORDNEDE ØKONOMISKE HOVEDMÅL OG KAPITALSTRATEGI FORUTSETNINGER SOM LIGGER TIL GRUNN FOR ICAAP-VURDERINGENE BEREGNING AV KAPITALDEKNING (PILAR 1) ANSVARLIG KAPITAL KREDITTRISIKO- OG KONSENTRASJONSRISIKO MARKEDSRISIKO OPERASJONELL RISIKO VURDERING AV KAPITALBEHOV (PILAR 2) OPPSUMMERING FORSIKRINGSRISIKO SAMMENLIGNING AV REGULATORISK OG ØKONOMISK KAPITALBEHOV

3 1. BASEL II NYE KAPITALDEKNINGSREGLER Nye krav til finansinstitusjonenes beregning av kapitaldekning, Basel II, ble innført i Norge fra 1. januar Det nye regelverket bygger på en ny standard for kapitaldekningsberegninger fra Bank for International Settlements (BIS). Formålet med det nye kapitaldekningsregelverket er å styrke stabiliteten i det finansielle systemet gjennom: Mer risikosensitivt kapitalkrav Bedre risikostyring og kontroll Tettere tilsyn Mer informasjon til markedet Det nye kapitaldekningsregelverket baseres på tre pilarer: Pilar 1: Minimumskrav til ansvarlig kapital Pilar 2: Vurderingen av samlet kapitalbehov og individuell tilsynsmessig oppfølging Pilar 3: Institusjonenes offentliggjøring av informasjon Kompleksitet Pilar 2: Aktivt tilsyn og ICAAP Pilar 1: Minstekrav til ansvarlig kapital Kreditt- Markeds- Operasjonell risiko risiko risiko Standard- Standard- Basis metode metode metode Grunnleggende Internmodell- Sjablong- internratingmetodmetodmetode Avansert Avansert internrating- metode metode Prinsipper for god styring og godt tilsyn Kvalifiseringskrav Andre forhold Pilar 3: Markedsdisiplin Krav til offentliggjøring av finansiell informasjon Krav avhengig av metodevalg Figur 1 Skjematisk oversikt over bankens valgte metoder for å beregne minimumskrav til ansvarlig kapital ihht Pilar 1. 3

4 Pilar 1 Pilar 1 omhandler minstekrav til kapitaldekning og er en videreutvikling av det tidligere kapitaldekningsregelverket, Basel I. Det nye regelverket innebærer ingen endring i den grunnleggende konstruksjonen av kapitalkravet, som fortsatt er 8 %, men noen endringer i regelverket for hva som kan regnes som ansvarlig kapital og sammensetningen av denne. I hovedsak gjelder endringene beregningen av kapitalkravet for kredittrisiko og introduksjonen av et eksplisitt kapitalkrav for operasjonell risiko. Gjeldende krav til kapitaldekning for markedsrisiko berøres i mindre grad av det nye regelverket. Pilar 2 Pilar 2 er basert på to hovedprinsipper. Bankene skal ha en prosess for å vurdere sin totale kapital i forhold til risikoprofil og en strategi for å opprettholde sitt kapitalnivå. I tillegg skal tilsynsmyndighetene gjennomgå og evaluere bankenes interne vurdering av kapitalbehov og strategier, samt overvåke og sikre overholdelse av de myndighetspålagte kapitalkravene. Tilsynet har myndighet til å sette i verk tilsynsmessige tiltak om det ikke er tilfreds med resultatet av denne prosessen. Pilar 3 Formålet med pilar 3 er å supplere minimumskravene i pilar 1 og den tilsynsmessige oppfølging i pilar 2. Pilar 3 skal bidra til økt markedsdisiplin gjennom krav til offentliggjøring av informasjon som gjør det mulig for markedet, herunder analytikere og investorer, å vurdere institusjonens risikoprofil og kapitalisering samt styring og kontroll. Kravene til offentliggjøring blir spesielt viktig når bankene i større grad kan benytte egne systemer og metoder for å beregne kapitalkravet. 4

5 2. RISIKO- OG KAPITALSTYRING Fundamentet i vår risikostyring. Ha klare mål og rammer som er forankret i organisasjonen. Ha gode rutiner på alle viktige områder, slik som kreditt, likviditet og regnskap. Ivareta en god forretningsmessig etikk og utøve godt bankhåndverk, gjennom gode holdninger hos bankens ansatte. Utvikle kompetente og motiverte medarbeidere. Ha en åpen organisasjon hvor det er god kommunikasjon og informasjon om relevante forhold i alle ledd i organisasjonen. 2.1 Prinsipper for risiko- og kapitalstyring Styring av risiko og kapital er et sentralt virkemiddel i Sparebanken Narvik for å nå bankens målsettinger slik de er nedfelt i bankens strategi. Bankens lønnsomhet og mulighetene for å oppfylle målsettingene ovenfor kunder, ansatte og samfunn er avhengig av evnen til å identifisere, måle, styre og prise de risikoer som oppstår i forbindelse med tilbudet av finansielle produkter og tjenester. Risikostyringen skal sikre finansiell stabilitet og forsvarlig formuesforvaltning. For å oppnå dette gjennomføres det en rekke tiltak. En sterk organisasjonskultur som kjennetegnes av høy bevissthet om risikostyring og kvalitet. En god forståelse av de risikoer som driver inntjeningen. Å tilstrebe en effektiv kapitalanskaffelse og kapitalanvendelse innenfor vedtatt strategi. En tilfredsstillende kapitaldekning ut fra valgt risikoprofil. Utnyttelse av vekstmuligheter i bankens definerte markedsområde. Å ha beredskapsplaner som forhindrer at uventede hendelser skal kunne skade bankens finansielle stilling i alvorlig grad. Banken tilstreber å ha en lav til moderat risikoprofil. 5

6 Risikostyringsprosessen i banken er bygget opp omkring 6 elementer som skal reflektere måten ledelsen styrer virksomheten på. Elementene henger sammen, og tjener som kriterier på om prosessen er effektiv. Disse er: 1. Kontrollmiljøet 2. Risikoidentifikasjon 3. Risikoanalyse 4. Risikostyringsstrategier 5. Rapportering 6. Overvåking / oppfølging Hver risiko eller risikoområde skal tildeles en ansvarlig som har det overordnede ansvaret for at risikostyringen gjennomføres i henhold til denne policy. Bankens visjon og og målsettinger Policy for risikostyring (1) Kontrollmiljøet (6) Overvåking / oppfølging (2) Risikoidentifikasjon Informasjon for beslutningstaking (5) Rapportering (3) Risikoanalyse (4) Risikostyringsstrategier Figur 2 Bankens prinsipper for risikostyring. 6

7 2.2 Kontrollmiljøet Kontrollmiljøet er grunnmuren i risikostyringsprosessen, og omfatter menneskene i organisasjonen (deres individuelle egenskaper og integritet, verdigrunnlag og etikk), organisering av banken, ledelsesfilosofi og lederstil. Styret og ledelsen har i denne forbindelse en svært viktig rolle for å skape høye standarder for etikk og integritet i organisasjonen, samt etablere en kultur som vektlegger viktigheten av risikostyring på slik måte at alle forstår sin rolle i denne prosessen. Et mangelfullt kontrollmiljø kan vanskelig kompenseres med andre kontrolltiltak. Følgende prinsipper skal derfor legges til grunn: Verdigrunnlag / etiske retningslinjer Det er etablert et verdigrunnlag og etiske retningslinjer i banken og disse er gjort godt kjent i hele organisasjonen. Kompetanse Kompetansen hos en medarbeider skal reflektere den kunnskap og de ferdigheter som er nødvendige for å utføre de oppgaver som er definert i vedkommendes stilling. Personalpolitikk Personalpolitikken gir informasjon om de forventninger som stilles til den enkelte ansatte når det gjelder integritet, etisk atferd og kompetanse. Ledelsesfilosofi og driftsform Ledelsens holdninger, filosofi og driftsform påvirker måten banken drives på, og det er derfor av stor betydning at bankens prinsipper for lederskap og driftsform bygger opp under bankens policy for risikostyring. Organisasjonsstruktur Organisering av banken gir rammene for planlegging, utførelse, kontroll og oppfølging/overvåking av strategier, mål og aktiviteter. Klart definerte ansvarsområder og hensiktsmessige rapporteringslinjer skal vektlegges, og bankens organisasjonsstruktur skal derfor bygge opp under bankens policy for risikostyring Bankens interne kontroll- og styringsstruktur Alle ledere er ansvarlig for risiko innen eget forretningsområde og må derfor ha innsikt i risikobildet til enhver tid. Organiseringen av Sparebanken Narvik tar sikte på å sikre uavhengighet i rapporteringen, og banken har valgt en tredeling av risikostyringsprosessen, hvor ansvar og roller i den daglige risikostyringen er vektlagt spesielt. 7

8 Risikostyringsprosessen er delt inn i følgende funksjoner. En utøvende funksjon (inkluderer både forretningsområder (kundeansvar) og forretningsstøtte (styring/støtte/kontroll). En uavhengig overvåkingsfunksjon. En uavhengig bekreftelsesfunksjon. Ut fra bankens valgte strategi er det fastsatt rammer for styring og kontroll av de risikoer banken er eksponert for. Med bakgrunn i dette er det utarbeidet rutineverk som skal sikre at banken er innenfor valgte risikoprofil. Figur 3 Bankens kontroll og styringsmodell. 8

9 Figur 4 Elementene i styring og kontroll av risiko. Omdømme risiko er risikoen for tap som følge av forringet omdømme. Strategisk risiko er risikoen for tap som følge av manglende realisering av vedtatte strategi. Kredittrisiko er risikoen for tap som følge av kundens manglende evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser. Markedsrisiko er risikoen for tap som skyldes endringer i observerbare markedsvariabler som renter, valutakurser og verdipapirmarkeder. Operasjonell risiko er risikoen for tap som følge av utilstrekkelige eller feilslåtte interne prosesser, mennesker og systemer eller eksterne hendelser. Likviditetsrisiko er risikoen for at konsernet ikke klarer å finansiere økninger i eiendelene og innfri sine forpliktelser etter hvert som finansieringsbehovet øker. Eierrisiko er risikoen for tap i Terra Gruppen AS er knyttet til den risiko selskapet påtar seg i sin drift, så vel som risikoen for at det må tilføres ny kapital. Risikostyring omfatter i denne sammenheng kvartalsvise rapporteringer av hovedrisikoer, risikoutvikling, internkontroll og IKT samt kapitalplanlegging. I hovedtrekk er rapporteringen utarbeidet med utgangspunkt i faktisk situasjon målt opp mot rammer eller mål. Bankens kvartalsvise risikorapportering har som formål å sikre at alle relevante organisasjonsnivåer, herunder styret, har tilgang på tilstrekkelig, pålitelig og relevant risikoeksponering samt eventuelle svakheter 9

10 i risikostyringsprosessen. Rapporteringen skal danne grunnlaget for den videre oppfølgingen og overvåkingen av risikoeksponeringen og risikostyringsprosessen i banken Bruk av risikoprising Det tilstrebes å prise risiko basert på økonomiske og sikkerhetsmessige vurderinger. Våre prislister og våre fullmaktssystemer gjenspeiler disse intensjonene. 2.3 Overordnede økonomiske hovedmål og kapitalstrategi Sparebanken Narvik er en selvstendig sparebank uten tradisjonelle eiere i form av aksjonærer eller grunnfondsbeviseiere. I bankens strategi har styret derfor ikke eksplisitt uttrykt et avkastningsmål på egenkapitalen, slik som det er vanlig for børsnoterte selskaper. Imidlertid er styret av den oppfatning at det er viktig å ha en tilstrekkelig inntjening på bankens kapital for å opprettholde en god soliditet over tid. Et annet økonomisk hovedmål er å ha en sunn og solid forretningsdrift slik at man evner å sikre selvstendighet for dermed å kunne betjene bankens lokalmarkedsområder på en tilfredsstillende måte. Banken har som mål å ha en ansvarlig kapital som utgjør 110 % av beregnet kapitalbehov. 2.4 Forutsetninger som ligger til grunn for ICAAP-vurderingene Markedsmessig posisjonering Banken har 51 årsverk fordelt på hovedkontoret i Narvik og filialer i Bjerkvik og Kjøpsvik. Sparebanken Narvik har som den ledende banken store markedsandeler, noe som gjør at banken er i en konkurranseutsatt posisjon. Styret er av den oppfatning at man er godt posisjonert for videre vekst gjennom eksisterende lokalisering. Styret forventer derfor en forsvarlig og lønnsom vekst slik at banken kan opprettholde både inntjening og soliditet. Banken søker å fordele utlånsporteføljen med fordeling 30 % andel utlån til bedriftskunder og 70 % andel utlån til personkunder. For tiden har banken ca. 20 % andel utlån til bedriftskunder av totale utlån inklusiv lån i boligkredittforetak, og kan påta seg vekst i dette segmentet Finansiell langtidsplan For å vurdere finansielle konsekvenser av de mål og valg som fattes i forbindelse med strategiarbeidet benyttes rullerende prognoser og langtidsbudsjetter. 10

11 3. BEREGNING AV KAPITALDEKNING (PILAR 1) 3.1 Ansvarlig Kapital [ Sparebankens fond Gavefond Fondsobligasjoner Ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner Immaterielle aktiva Sum ansvarlig kapital (kjernekapital) Kapitalkrav for kreditt- og motpartsrisiko Kapitalkrav for operasjonell risiko Fradrag i kapitalkravet Sum kapitalkrav Herav poster utenom balansen Kapitalkrav handelsportefølje 0 Ansvarlig kapital over minimumskrav Ansvarlig kapital i prosent 19,31 % Beregningsgrunnlag pr Beregningsgrunnlag i % av forvaltningskapital 53,70 % Tabell 1 Bankens beregnede kapitaldekning etter Pilar % 20 % 18 % 16 % 14 % 12 % 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % Kjernekapital Tilleggskapital Kapitaldekning Figur 5 Utvikling i kapitalen for perioden

12 3.2 Kredittrisiko- og konsentrasjonsrisiko Kredittrisiko er historisk sett den største risiko i bankdrift og utgjøres primært av to forhold: 1. Manglende betjeningsevne hos låntager 2. Underliggende pant har ved realisasjon ikke tilstrekkelig verdi til å dekke bankens tilgodehavende. Begge forhold må foreligge samtidig dersom det skal påføre banken tap. Kredittrisikoen i banken er primært knyttet til utlåns og garantiportefølje og i begrenset grad til verdipapirbeholdningen. Styret har definert konsentrasjonsrisiko som risiko for tap som følge av konsentrasjon om store enkeltkunder, enkelte bransjer, geografiske områder, sikkerheter med samme risikoegenskaper, motparter i interbankoperasjoner eller handel med finansielle derivater % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Personmarked Bedriftsmarked Andel Bedriftsmarked Figur 6 Utvikling i utlånsportefølje på egen bok (tall i tusen kroner) Styring og kontroll Bankens aktivitet på kredittområdet styres av en kredittpolicy, som gir rammer for eksponering i ulike segmenter, kompetansekrav, geografisk markedsområde, organisering m.v. Styret har delegert en utlånsfullmakt til adm. direktør, som igjen har delegert dette videre til organisasjonen basert på kompetanse og risiko innenfor ulike segmenter. Kredittrisiko knyttet til utlån og garantier overvåkes blant annet gjennom rapportering av misligholdte og tapsutsatte engasjement, samt risikoklassifisering. 12

13 Risikoklassifiseringen er en integrert del av kredittvurderingen, og er detaljert beskrevet i noter til bankens årsrapport Risiko og kapitalkrav Kategori/underkategori Eng.beløp Min.krav til pr ansv. kapital Stater og sentralbanker Institusjoner Foretak Massemarked Pantesikret eiendom Øvrige engasjementer Forfalte engasjementer Offentlig eide foretak Obligasjoner med fortrinnsrett Fradrag i kapitalkravet (3.912) Totalt Tabell 2 Engasjementbeløp og minimumskravet til ansvarlig kapital. Brutto utlån Garantier Person, off. forvaltning Jordbruk, fiske og fangst Industri, bygg og anlegg, kraft- og vannforsyning Engros- og detaljhandel, transport, hotell og restaurant Tjenesteytende næringer Totalt Tabell 3 Engasjement fordelt på bransjer. Inntil 1 år 1 til 5 år Over 5 år Total Utlån til og fordringer på kunder Tabell 4 Engasjement fordelt på gjenstående løpetid. 13

14 Personmarked Bedriftsmarked Utlån og garantier til kunder Brutto misligholdte Nedskrivninger på misligholdte Netto misligholdte Brutto tapsutsatte Nedskrivninger på tapsutsatte Netto tapsutsatte Tabell 5 Kreditt- og forringelsesrisiko på utlån og garantier per Sum 3.3 MARKEDSRISIKO Hurtigruten Øvrige aksjer Figur 7 Sparebanken Narviks eksponering i aksjer siste 4 år. Aksjer omløp Banken har aksjer i en handelsportefølje som forvaltes eksternt. Porteføljens bokførte verdi er 17,2 millioner kroner. I bankens mandat til forvalter finnes retningslinjer for plassering i aksjer med lav til moderat risiko. 14

15 Aksjer anlegg Balanseført beholdning av aksjer i anleggsportefølje er 80,9 millioner kroner ved utgangen av Av anleggsporteføljen er 47,8 millioner kroner bokført verdi av bankens eierpost i Terra Gruppen AS, 11,6 millioner kroner er bankens eierpost i Hurtigruten ASA. Den øvrige anleggsporteføljen er spredt på mange relativt små poster. Banken har i 2. kvartal 2010 solgt hele eierposten i Hurtigruten ASA. Sertifikater og obligasjoner Sparebanken Narvik har i tillegg investeringer i sertifikater og obligasjoner som i hovedsak har flytende rente. Obligasjonsutlån tilsvarende 35 millioner kroner har fastrente som medfører risiko for tap ved endringer i rentemarkedet. Avkastningen for de resterende obligasjonsutlånene på 496 millioner kroner er knyttet til Nibor, slik at renteendringer i markedet for denne delen av porteføljen, gir liten risiko for tap. Obligasjonsinnlån utgjør millioner kroner. Obligasjonsinnlån med fastrente er rentesikret i sin helhet. Fastrenteinnlån fra Norges Bank utgjør 230 millioner kroner og er rentesikret i sin helhet. Kundeinnskudd med fastrente utgjør 20 millioner kroner og er rentesikret i sin helhet Styring og kontroll Bankens strategi fastsetter følgende rammer for markedsrisiko. Maksimal eksponering i rentepapirer i ulike sektorer Eksponering i aksjemarkedet Usikret renterisiko Forfallsstruktur på langsiktig gjeld Beredskapsfasiliteter og likviditetsreserver Bankens valutaeksponering begrenser seg til en mindre kontantbeholdning for kundeformål. Sparebanken Narvik beregner ikke kapitalkrav som følge av markedsrisiko i henhold til Pilar 1. I styring og kontroll av likviditetsrisiko benyttes det flere mål på risiko. Et vanlig mål er likviditetsindikator som følges opp av Kredittilsynet. Bankens minstemål på likviditetsindikatorene 1 og 2 er henholdsvis 100 og Operasjonell risiko Operasjonell risiko er risiko for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser. Nedenfor nevnes mulige årsaker til operasjonell risiko. 15

16 IT-løsninger som ikke fungerer. Dårlig kvalitet i bankhåndverk. Manglende sikkerhet. Bedrageri Styring og kontroll Det foreligger strategier/policyer/rutiner for alle vesentlige prosesser i banken. Dette skal bidra til at identifiserte risikoer blir håndtert på en slik måte at gjenværende risiko blir lavest mulig. Det er etablert beredskaps- og kontinuitetsplaner som skal sikre en forsvarlig håndtering av operasjonelle aktiviteter også i en stressituasjon. Banken etablerte i 2009 en Risk Management-funksjon. Internrevisjonen er utkontraktert til ekstern revisor Risiko og kapitalkrav Kapital knyttet til operasjonell risiko beregnes basert på basismetoden. Beregningsgrunnlaget er gitt ved 15 % av gjennomsnittlig inntekt siste tre år multiplisert med 12,5. Estimert kapitalbehov for å ta høyde for tap som følge av operasjonell risiko er beregnet til 21 millioner kroner ved utgangen av

17 4. VURDERING AV KAPITALBEHOV (PILAR 2) 4.1 Oppsummering 14 % 2 % 9 % 16 % 15 % Markedsrisiko Likviditetsrisiko Kreditt-og konsentrasjonsrisiko Strategisk risiko Eierrisiko Omdømme 44 % Figur 8 Økonomisk kapital fordelt på hovedrisikoer. Totalt behov for økonomisk kapital pr er beregnet til 421 millioner kroner. Tilgjengelig egenkapital utgjorde 580 millioner kroner ved årsskiftet. 17

18 Kapitalbindingen er fordelt i de ulike risikokategoriene. Kreditt- og konsentrasjonsrisko Store engasjement Prisfall på boliger Geografisk konsentrasjon Eksponering i utsatte bransjer Likviditetsrisiko Kursfall på obligasjoner Bortfall av kundeinnskudd Prisøkning ved fornyelse av obligasjonsgjeld Markedsrisiko Kursfall i aksjemarkedet Prisfall på bankens eiendommer Strategisk risiko Overgang til ny IT-plattform Bortfall av forretningsområder Eierrisiko Verdifall på eierpost i Terra Gruppen Omdømmerisiko 4.2 Forsikringsrisiko Sparebanken Narvik selger forsikringsprodukter gjennom Terra Forsikring, og har ingen virksomhet og eierskap knyttet til drift av forsikringsprodukter. Styret har derfor ikke allokert kapital til forsikringsrisiko. 18

19 5. SAMMENLIGNING AV REGULATORISK OG ØKONOMISK KAPITALBEHOV Kreditt Marked Operasjonell Sum Pilar 1 Marked Likviditet Konsentrasjon Strategisk Eier Omdømme Sum ICAAP Overskudd kapital Ansvarlig kapital Figur 9 Kapitalbehovet etter Pilar 1 og ICAAP per sammenstilt mot ansvarlig kapital. 19

20 Narvik Bjerkvik Tysfjord Tlf sn.no