Møtebok for Hovedutvalg næring, natur og miljø

Transkript

1 Hattfjelldal kommune Møtebok for Hovedutvalg næring, natur og miljø Møtedato: Møtested: Unkervatn Møtetid: Kl. 08:00-09:00 Gruppemøte: Kl Følgende medlem møtte Hallbjørn Berg-Hansen Sølvi Andersen Tone Westad Waaler Tomas Børgefjell Parti AP AP HBL SP Forfall meldt fra følgende medl. Parti Følgende varamedlem Parti møtte Håmund Ivarrud HBL Morten Bolstad HBL Andre som møtte: Bjarne Haugen Mona V. Larsen Møtenotater: Følgende saker ble behandlet: Sak nr. Sakstittel 016/16 Søknad om innsamling av insekter i Varnvassdalen naturreservat-nord universitet 017/16 Samarbeidsprosjekt utbygging fiber Valmåsgrenda 018/16 Kompetanse og utvikling av birøkt i Nord-Norge 019/16 Regulering av minstearealet for elg 020/16 Søknad om endring av valdgrenser- Statskog sør-susendal Ørjedal storviltområde 021/16 Bestandsplan for Hattfjelldal Viltområde 022/16 Bestandsplan for Susendal/Ørjedal storviltområde 023/16 Søknad om godkjenning av bestandsplaner for perioden i Statskog sør, Nord og Krutfjell storviltområder 024/16 Søknad om utsetting av saltsteinautomat i Rauvatn NR-Valen gård 025/16 VEDTEKTER OG BUDSJETT FOR FELLES DRIFTSENHET FOR FIBERNETT I HATTFJELLDAL OG HEMNES

2 Underskrifter: Side 2

3 Hattfjelldal kommune ArkivKode: Arkivsak: FA - X70 JournalpostID: 16/4471 Saksbehandler: Jan Inge Helmersen Dato: Søknad om innsamling av insekter i Varnvassdalen naturreservat- Nord universitet Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø /16 Rådmannens innstilling Nord universitet, avd. Nesna gis med dette tillatelse til innsamling av insekt fra ei nylig død furu i Varnvassdalen NR. Dette i medhold av Naturmangfoldlovens 48,og FOR nr 934: Forskrift om vern av Varnvassdalen naturreservat, Hattfjelldal For tillatelsen gjelder følgende: 1. Tillatelsen gjelder i tidsrommet juni måned Nødvendige tillatelser fra skal medbringes under arbeidet og kunne forevises på forlangende av offentlig myndighet og oppsyn. Beslutningen er vurdert i forhold til prinsippene om offentlig beslutningstaking, jfr. 7 i naturmangfoldsloven Side 3

4 Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Søknad Varnvassdalen naturreservat Habilitet: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Saksopplysninger: Nord universitet, avd. Nesna v/siw Elin Eidissen søker om dispensasjon til innsamling av insekter på nylig død furu i Varnvassdalen naturreservat. Tidsrom det søkes for er Målet er å kartlegge insektfaunaen, med vekt på billeforekomster. Vurdering: Søknaden blir å vurdere i forhold til verneforskriften for Varnvassdalen NR- FOR nr 934. I dette tilfelle søkes det om å samle inn insekter på nylig død furu i Varnvassdalen naturreservat. Formålet med vernet er å bevare et lite påvirket barskogområde med stor overvekt av furu, som ellers er sjelden i regionen, samt en liten granforekomst som er plantegeografisk interessant. Videre heter det i avsnitt IV. Pkt. 2 For reservatet gjelder følgende bestemmelser: «2. Dyre- og fuglelivet, herunder reirplasser og hiområder, er fredet mot skade og ødeleggelse." I avsnitt VIII kommer den bestemmelse som gjør at forvaltningsmyndigheten kan dispensere fra ovenfor siterte bestemmelse. VIII Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra verneforskriften når formålet med vernet krever det, samt for vitenskapelige undersøkelser og undervisning, videre for arbeider av vesentlig samfunnsmessig betydning og i spesielle tilfeller, dersom det ikke strider mot formålet med vernet. I dette tilfelle hvor søknaden kommer fra en utdanningsinstitusjon er det mest nærliggende å vurdere om tillatelse kan gis i forhold til :..,samt for vitenskapelige undersøkelser og undervisning, I naturmangfoldlovens 48 er det gitt en ny generell dispensasjonsbestemmelse som også er gitt virkning for verneforskrifter etter naturvernloven. Det medfører at generelle dispensasjonsregler i verneforskriften er satt ut av kraft. Nml 48 åpner for at det kan gis dispensasjon dersom tiltaket ikke strider mot verneformålet og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Det er to vilkår for at det kan gis tillatelse etter denne bestemmelsen og begge må være oppfylt for at tillatelse kan gis: Tiltaket ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig,og Tiltaket må ikke stride mot vernevedtakets formål Side 4

5 Videre skal, jfr. 7 i naturmangfoldloven, prinsippene i 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, herunder når forvaltningsmyndigheten fatter vedtak om dispensasjon etter nml 48. Kunnskapsgrunnlaget, jfr. 8 vurderes som tilstrekkelig til å vurdere eventuelle effekter av tiltaket. Føre var bestemmelsen, 9 har derfor mindre betydning i dette tilfelle. Det samme gjelder 10, økosystemtilnærming og samlet belastning, Innsamling av insekter fra et tre innenfor et reservat på daa vil ikke gi nevneverdig belastning på økosystemet, verneverdiene eller stride mot verneformålet har ikke relevans i forhold til omsøkte tiltak. Tiltaket er i utgangspunktet forbudt og det må da vurderes om fordelene med tiltaket veier opp ulempene. Målet er å kartlegge insektfaunaen, med vekt på billeforekomster. Administrative og økonomiske konsekvenser: Saks- og møtekostnader. Konklusjon/anbefaling: Ut fra saksbehandlers vurdering vil ikke tiltaket være i strid med vernevedtakets formål, ei heller påvirke verneverdiene nevneverdig. Kommunen kan gi tillatelse med de vilkår som er naturlig i saken. Side 5

6 Hattfjelldal kommune ArkivKode: FE Arkivsak: JournalpostID: 16/4381 Saksbehandler: Siv Kristin Sørdal Dato: Samarbeidsprosjekt utbygging fiber Valmåsgrenda Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø /16 Kommunestyret Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar samarbeidsprosjekt for utbygging av fiber Valmåsgrenda ihht prosjektbeskrivelser fra Hattfjelldal kommune og Valmåsgrenda. Det vedtas en kostnadsramme for den kommunale prosjektandelen på kr ,- som finansieres over generelt driftsfond med slik kontering: kr , kr ,- Hovedutvalg næring, natur og miljø : Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. NNM- 017/16 Vedtak: Kommunestyret vedtar samarbeidsprosjekt for utbygging av fiber Valmåsgrenda ihht prosjektbeskrivelser fra Hattfjelldal kommune og Valmåsgrenda. Det vedtas en kostnadsramme for den kommunale prosjektandelen på kr ,- som finansieres over generelt driftsfond med slik kontering: kr , kr ,- Side 6

7 Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Instruksjoner for legging av slange, og gjennomføring i vegg Kart Prosjektplan utarbeidet av Valmåsgrenda Sikker jobb analyse Kart fase Prosjektplan HK Fiber til Valmåsen 2016 Habilitet: Ingen kjent habilitet. Oppsummering av saken: Etter henvendelse fra beboere i Valmåsgrenda har kommunen utarbeidet en prosjektplan for fiberutbygging til grenda. Dette er et stort prosjekt som flesteparten av grendas beboere ønsker å få gjennomført på dugnad. Det er estimert ca. 100 timer med maskinelt og 70 timer egeninnsats gjort på dugnad. Saksopplysninger: Det er et sterkt ønske og engasjement fra beboerne i Valmåsgrenda å få utbygd fibernettet fra eksisterende stamfibernett i nærområdet. Dette vil grendefolket gjøre på dugnad og spleiselag i et samarbeidsprosjekt med Hattfjelldal kommune. I samme forbindelse ønsker også Hattfjelldal Snøscooterforening å tilknytte seg fibernettet. Det er helt nødvendig for Hattfjelldal Snøscooterforening å ha godt internettsignal for i fremtiden å kunne arrangere nasjonale og internasjonale mesterskap. Prosjekt fase 1: Hattfjelldal kommune skal stå som prosjektansvarlig på traseen Mo i Oladal via crossbanen i Villmoen opp til grenda Valmåsen ca 1600 meter, i denne traseen tar Hattfjelldal kommune også kostnaden med maskinleie for å pløye ned slange og legge ned kummer. Hattfjelldal kommune tar alle utgiftene for materiell som skal brukes i hele prosjektet. Blåsing og sveising av fiber blir utført av HattNet. Prosjekt fase 2: Valmåsen skal stå som prosjektansvarlige utfra nedlagte kummer og legge aksessnett til husstandene som ønsker å være med på samarbeidsprosjektet i grenda. Lenden på aksessnettet er beregnet til ca meter. Grenda bidrar med dugnadstimer for å få kundeslanger ned i jorden, og spleiser på leie av maskinelt utstyr som blir brukt utfra kummene og inn til hver enkelt husstand. I planleggingsfasen har flere grunneiere utarbeidet prosjektplan og kart over trase. Verdien på hele prosjektet er ca kr. Herav dugnadsinnsats kr. Fordi prosjektet ikke er detaljprosjektert ønsker rådmannen at det legges inn en byffer for uforutsette kostnader. Etter endt prosjekt, er Hattfjelldal kommune eier av fibernettet og har ansvaret for drift og vedlikehold. Grenda Valmåsen har liten, og har til tider dårlig dekning for internett og mobiltelefoni. Valmåsen er ei levende og aktiv grend med til sammen 12 husstander. Mange av husstandene Side 7

8 består av unge beboere som har behov for internettsignal i forbindelse med jobb og utdanning. Vurdering: Prosjektet som Valmåsgrenda ønsker å gjennomføre baseres på «Västerbottenmodellen» hvor fiberutbyggingen gjennomføres på dugnad. Västerbottenmodellen er mye brukt i Sverige for å kunne tilføre bygder god og pålitelig internettilgang til en lavere kostand enn om kommunen skulle forestått hele utbyggingen. Denne modellen ønsker Hattfjelldal kommune å prøve å få gjennomført også i vår bygd. Med det engasjementet og gjennomføringsevne som beboerne i Valmåsen innehar ser rådmannen en stor mulighet for praktisk gjennomføring av dette prosjektet. Administrative og økonomiske konsekvenser: Den økonomiske konsekvensen er beskrevet i prosjektplanen som Hattfjelldal kommune har utarbeidet. Driftskostnadene for denne linjen vil omfatte overvåking og vedlikehold. Disse antas å være minimale, og utføres av ansatte i HattNet/Hattfjelldal kommune. Kontering: kr , kr ,- Konklusjon/anbefaling: Se innstilling. Side 8

9 Hattfjelldal kommune ArkivKode: FE Arkivsak: JournalpostID: 16/2869 Saksbehandler: Ragnhild Haugen Dato: Kompetanse og utvikling av birøkt i Nord-Norge Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø /16 Rådmannens innstilling Nordland Birøkterlag, ved Kitty Vassdal, innvilges kr ,- som støtte til prosjektet «Kompetanse og utvikling av birøkt i Nord-Norge». Søker skal arrangere kurs for bi-røktere i Nordland. Bier er essensielle for verdens matproduksjon og forebygging av bie-død er en vesentlig faktor for opprettholdelse av biebestanden i Nordland. Utbetaling skjer etter levering av delrapport. Dersom tilskuddet ikke blir benyttet innen 2 år fra vedtaksdato, vil tilskuddet tilbakeføres til Hattfjelldal jordbruksfond. Hovedutvalg næring, natur og miljø : Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. NNM- 018/16 Vedtak: Nordland Birøkterlag, ved Kitty Vassdal, innvilges kr ,- som støtte til prosjektet «Kompetanse og utvikling av birøkt i Nord-Norge». Søker skal arrangere kurs for bi-røktere i Nordland. Bier er essensielle for verdens matproduksjon og forebygging av bie-død er en vesentlig faktor for opprettholdelse av biebestanden i Nordland. Utbetaling skjer etter levering av delrapport. Dersom tilskuddet ikke blir benyttet innen 2 år fra vedtaksdato, vil tilskuddet tilbakeføres til Hattfjelldal jordbruksfond. Side 9

10 Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Vedtekter for Hattfjelldal jordbruksfond.pdf Søknad om økonomisk støtte til kompetanse og utvikling birøkt i Nord-Norge Nord.bir.l søkn kommunene 28.feb.2016.docx Prosjekt komp.& utv. birøkt i NN m rev budsjett.docx Adr.liste kommuner i Nord-Norge, økonomisk støtte.docx Oppsummering av Prosjekt kompetanse og utvikling av birøkt i Nord.docx Prosjekt komp. sesongrapport 2015.docx Lagt til RM for signering Saksdokumenter i arkivsaken: Midlertidig svar på søknad om økonomisk støtte til kompetanse og utvikling birøkt i Nord-Norge Søknad om økonomisk støtte til kompetanse og utvikling birøkt i Nord-Norge Habilitet: Ingen kjent administrativ inhabilitet Saksopplysninger: Søker: Nordland Birøkterlag. Birøkten i Nord-Norge står inne i en kritisk situasjon. Sykdommer hos biene i sør og kalde somre har resultert i bie-tap langt over normalen og utfordringer når det gjelder opprettholdelse av bie-stammer. Nordland Birøkterlag ønsker å øke kompetansen hos bi-røktere i nord og har derfor startet prosjektet: «kompetanse og utvikling av birøkt i Nord-Norge.» Hovedformål med prosjektet er blant annet å bevare, utvikle og oppformere den friske biebestanden, styrke og utvikle birøkt som lønnsom næring og utvikle og formidle strategiske driftsformer for birøkt. Bakgrunnen er det globale ansvaret for å berge de siste sykdomsfrie biene. Prosjektet er et samarbeid mellom flere birøkterlag i Nordland. I finansieringsplanen er det kalkulert med at kommunene til sammen skal finansiere den største prosentandelen av kostnadene. Budsjett 300 t totalt Kurs/ X seminar 600 t forberedelse X annonsering Leie av lokaler Reise instr Kost/logi deltakere seminar? Prosjektledelse/koordinering Reisekost/ koord./planl Arbeid i forb med gjennomføring 300 t x Kost og logi deltakere 3 seminar m 20 delt. = 60 overnattinger x 500 kr Side 10

11 Kost deltakere kurs og seminar 120 pers.dg x delt x 5 dg x 6 kurs x sum Finansiering (revidert) Norges Birøkterlag 4% Troms Birøkterlag 4% Nordland Birøkterlag 16% Lokallagene 7% ca Studieforbundet n&m 3% Egeninnsats medl. 20% ca Fylkesmannen i Nordland 22,5% ca Arktisk landbruk Kommunene 23,5% Sum 100% Det søkes om 2 000,- kr i bidrag pr medlem i den enkelte kommune. I Hattfjelldal er det ett medlem. Vurdering: Tiltaket er i tråd med jordbruksfondets vedtekter: 1. Rentene av fondet skal nyttes til å fremme jordbruket i Hattfjelldal. 2. Rentemidlene bør helst deles ut til lag eller felles tiltak der de interesserte er jordbrukere og tiltaket har til formål å fremme landbruket i Hattfjelldal. Medlemmet fra Hattfjelldal har planlagt oppstart med produksjon sommeren Honningproduksjon er en form for landbruk og prosjektet skal øke kompetansen og utvikle birøkt som næring i Nord-Norge. Saldo Hattfjelldal jordbruksfond pr : ,-, hvorav ,- skal stå urørt. Vi gir tilskudd til medlemsavgift for andre rådgivningstjenester der bøndene i Hattfjelldal er med, bl.a. Helgeland landbruksrådgivning og deres økologiske motsvar. Tilskudd til kompetansehevende prosjekt kan gis fra jordbruksfondet. Det er presisert i vedtektene at rentemidlene kan brukes til kompetanseheving innenfor landbruk. Det er planlagt å utarbeide to rapporter underveis som vil vedlegges anmodning om utbetaling av tilskudd, samt en sluttrapport ved avslutning av prosjektet. Administrative og økonomiske konsekvenser: Ingen administrative konsekvenser utover etterbehandling av evt. innvilget søknad. Innvilget søknad belastes Jordbruksfondets rentemidler. Kontering: Tilskuddet belastes jordbruksfondet, nr , og konteres slik: Side 11

12 Konklusjon/anbefaling: Nordland Birøkterlag, ved Kitty Vassdal, innvilges kr ,- som støtte til prosjektet «Kompetanse og utvikling av birøkt i Nord-Norge». Søker skal arrangere kurs for bi-røktere i Nordland. Bier er essensielle for verdens matproduksjon og forebygging av bie-død er en vesentlig faktor for opprettholdelse av biebestanden i Nordland. Utbetaling skjer etter levering av delrapport. Dersom tilskuddet ikke blir benyttet innen 2 år fra vedtaksdato, vil tilskuddet tilbakeføres til Hattfjelldal jordbruksfond. Side 12

13 Hattfjelldal kommune ArkivKode: Arkivsak: FA - K46 JournalpostID: 16/4520 Saksbehandler: Jan Inge Helmersen Dato: Regulering av minstearealet for elg Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø /16 Rådmannens innstilling I medhold av FOR , forskrift om forvaltning av hjortevilt, 7 gjør Hovedutvalg for næring, natur og miljø følgende vedtak: Minstearealet for elg i Hattfjelldal kommune reguleres ned med 50 %. Reguleringen gjelder for Reguleringen gjøres som ledd i regulering av bestandsstørrelsen. Stian Skjærvik Rådmann Hovedutvalg næring, natur og miljø : Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. NNM- 019/16 Vedtak: I medhold av FOR , forskrift om forvaltning av hjortevilt, 7 gjør Hovedutvalg for næring, natur og miljø følgende vedtak: Minstearealet for elg i Hattfjelldal kommune reguleres ned med 50 %. Reguleringen gjelder for Reguleringen gjøres som ledd i regulering av bestandsstørrelsen. Side 13

14 Habilitet: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Saksopplysninger: Kommunen har mulighet til å fravike det fastsatte minstearealet med 50 prosent opp eller ned. Fravik fra minstearealet er et enkeltvedtak som skal gjelde et bestemt geografisk område og for en bestemt tidsperiode, fortrinnsvis 1 år. Bestemmelsen kan brukes som et virkemiddel for å regulere bestandsstørrelsen. Vurdering: Minstearealet for elg i kommunen er, jfr. FOR , 7000 daa og daa. Det er differensiert på arealene nord og øst for Røsvatn som har daa. Ellers 7000 daa. Gjeldende forskrift finnes her: Fra dette fastsatte minsteareal, kan kommunen, jfr. 7 i hjorteviltforskriften fravike minstearealet for elg, hjort og rådyr med inntil 50 prosent. Administrative og økonomiske konsekvenser: Saks- og møtekostnader. Kontering: Ingen. Konklusjon/anbefaling: Ut fra den kjensgjerning at elgbestanden er større enn ønskelig foreslås at en for tildeling til høstens jakt bruker muligheten til å regulere ned minstearealet i kommunen med 50%. Kommunen må senere vurdere om en skal starte prosessen med å forskriftsfeste andre minsteareal enn de gjeldende. Side 14

15 Hattfjelldal kommune ArkivKode: Arkivsak: FA - K46 JournalpostID: 16/4477 Saksbehandler: Jan Inge Helmersen Dato: Søknad om endring av valdgrenser- Statskog sør-susendal Ørjedal storviltområde Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø /16 Rådmannens innstilling Alt. 1 Søknaden tas til realitetsbehandling. I medhold av FOR , forskrift om forvaltning av hjortevilt, 11 godkjenner HNNM omsøkte endring av valdet Statskog sør. Det vil si at statlige areal, som i en periode fra 1995 og frem til d.d. har blitt disponert innenfor Susendal Ørjedal viltområde flyttes til valdet Statskog sør. Tellende areal for Statskog sør øker da med daa. Fra dagens daa til daa. Susendal Ørjedal storviltområde reduseres tilsvarende, fra dagens daa til daa. Kommunen forutsetter at det ikke foreligger privatrettslige avtaler mellom partene som forhindrer at den omsøkte endring av valdet ikke kan iverksettes. Alt. 2 Søknaden avvises. Søknaden om endring av vald var ikke mottatt hos kommunen innen fristen 1. mai, jfr. 11, tredje ledd. Stian Skjærvik Rådmann Hovedutvalg næring, natur og miljø : Møtebehandling: Rådmannens innstilling alternativ 2, enstemmig vedtatt. Side 15

16 NNM- 020/16 Vedtak: Søknaden avvises. Søknaden om endring av vald var ikke mottatt hos kommunen innen fristen 1. mai, jfr. 11, tredje ledd. Side 16

17 Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Rapport vedrørende videreføring av Susendal/Ørjedal Storviltområde Søknad om endring av valdgrenser for Statskog Sør storviltområde Søknadsskjema Habilitet: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Saksopplysninger: Statskog SF, eier av noen arealer som har vært utleid til Susendal Ørjedal storviltområde søker om å få disse arealene flyttet over til storviltområdet Statskog sør. Statskog søker om å få denne endringen godkjent jfr. søknad av Med søknadsbrevet følger kart og skjemaet «søknad om godkjenning av vald/endring av vald». Fra det samme jaktområde er det innkommet «rapport vedrørende videreføring av Susendal/Ørjedal storviltområdet», datert Dokumentene følger som vedlegg til saken. Vurdering: Behandling av søknad om endring av vald skal skje etter FOR , forskrift om forvaltning av hjortevilt, herunder 11: «11.Godkjenning og endring av vald Kommunen skal behandle søknad om godkjenning av nye vald eller endringer i eksisterende vald for jakt på elg, hjort og rådyr innen 15. juni. Jaktrettshaver som ønsker å trekke en eiendom ut av et godkjent eller omsøkt vald, skal melde dette skriftlig til valdansvarlig representant med kopi til kommunen senest 1. april. Utmelding krever underskrift fra den eller de som lovlig representerer eiendommen. Dersom valdets grenser, eiendomsforhold eller tellende areal endres, skal valdansvarlig representant melde endringene skriftlig til kommunen innen 1. mai for ny godkjenning. Kommunen kan til enhver tid trekke godkjenningen av hele eller deler av valdet tilbake og kreve at det fremmes ny søknad dersom rettighetsforhold som har betydning for godkjenningen av valdet er uklare. Kommunen kan også kreve at opplysningene som er gitt i søknaden bekreftes eller dokumenteres på nytt.» I forhold til søknaden fra Statskog og rapporten fra Susendal Ørjedal storviltområde kan det reises flere spørsmål. Hvilke frister gjelder for innmelding av endringer i vald, se tabell over frister, vedlegg 3 til M-478. Fristen her er 1.april. Det betyr at for inneværende år kan vi si at fristen er oversittet, og ikke godkjenner endring av valdet som omsøkt. Men, for kommende års behandling av samme spørsmål er de da godt innenfor fristen til å få behandlet spørsmålet. Side 17

18 Endring i et område vil her nødvendigvis føre til endring også i det andre område. Det vil også få betydning for behandling av søknader om godkjenning av bestandsplaner fra de involverte områder, her Statskog sør og Susendal Ørjedal storviltområde. Begge områder har inne søknader om godkjenning av sine bestandsplaner. Spørsmålet blir om de kan godkjennes for det omsøkte tidsrom. Hvis en ikke disponerer det areal en søker for, er grunnforutsetning om å få en plan godkjent ikke tilstede. Den annen vinkling er at en tilfører mer areal til et område enn det som er beskrevet i søknaden om godkjenning av bestandsplanen. Grunnforutsetningen for å få en bestandsplan godkjent for et vald er at en disponerer arealet i jaktmessig sammenheng. En kommer ikke utenom å vurdere den situasjon at Susendal Ørjedal storviltområde ble stadfestet gjennom bruk av viltlovens 37. Det skjedde i N-sak 8/94: «Naturforvaltningsutvalget viser til viltlovens 37, femte ledd og gjør slikt vedtak: 1. Vedtak gjort av jaktberettigede grunneiere i Susendal/Ørjedal, møte på Susendal samfunnshus , om sammenslåing til felles viltområde, jfr. Naturforvaltningsutvalgets vedtak av 14.desember 1993, sak 17/93 og viltlovens 37, tredje ledd, godkjennes. 2. Vedtak gjort av jaktberettigede grunneiere i Susendal/Ørjedal, møte på Susendal samfunnshus , om forvaltningsregler for Susendal/Ørjedal viltområde, jfr. viltlovens 37, fjerde ledd, godkjennes.» Dette var foranledningen til en situasjon som har vart fram til nå. Nå er det slik at den forskrift som beskriver fremgangsmåten for bruk av viltlovens 37 er endret siden kommunen gjennomførte prosessen i «Forskrift om gjennomføringen av bestemmelsene om sammenslåing av eiendommer til felles viltområde i viltlovens 37» Herunder 11: «11.Vedtak om tvungen sammenslåing uten fastsatt gyldighetstid hjemlet i viltlovens 37 og som er eldre enn 10 år, og automatisk forlengede kommunale vedtak hjemlet i eldre forskrifts 10 annet ledd, siste setning slik denne lød før endring av 1. mars 2011, oppheves senest 31. mars Kommunen kan bestemme at automatisk forlengede vedtak opphører tidligere.» Av 11 kan vi utlede at det kommunale vedtaket, N-sak 8/94), som ikke hadde fastsatt gyldighetstid uansett ble opphevet gjennom paragrafen senest 31.mars Saksbehandler har sendt forespørsel til miljødirektoratet 13.mai på om dette er riktig tolkning. Skriftlig svar er ennå ikke mottatt. Muntlig ble saksbehandlers forståelse bekreftet i telefonsamtale. Ut fra «rapport vedrørende videreføring av Susendal/Ørjedal storviltområdet», har de muligens en annen tolking av regelverket. Avslutningsvis i sin rapport står følgende: «På bakgrunn av det som er beskrevet ovenfor ber vi kommunen godkjenne videreføringen av området ut inneværende periode som vil si fram til 2020.» Om det skal tolkes som en søknad er uklart. Det er vanskelig å finne hjemmel for å videreføre noe som er opphevet, gjennom forskrift. HNNM får vurdere om denne rapporten skal oppfattes som søknad og tas til realitetsbehandling. Side 18

19 Det en skal ta stilling til i denne saken er om søknaden om endring av valdgrensene for Statskog sør skal tas til behandling, og når. Saken vil uansett gi virkning for flere forhold. Eksisterer Susendal Ørjedal storviltområde som vald, eller ble det opphevet gjennom nevnte forskrifts 11? Legger vi det til grunn at Susendal Ørjedal storviltområde er opphevet kan Statskogs søknad behandles uten at de prosessuelle regler er fulgt. Med prosessuelle regler menes her varsling av det vald som mister areal med kopi til kommunen jfr. 11, andre ledd: Jaktrettshaver som ønsker å trekke en eiendom ut av et godkjent eller omsøkt vald, skal melde dette skriftlig til valdansvarlig representant med kopi til kommunen senest 1. april. Utmelding krever underskrift fra den eller de som lovlig representerer eiendommen. Da kommer 11, tredje ledd til anvendelse: Dersom valdets grenser, eiendomsforhold eller tellende areal endres, skal valdansvarlig representant melde endringene skriftlig til kommunen innen 1. mai for ny godkjenning. Søknaden fra Statskog SF av om endring av valdet Statskog sør er journalført i kommunen den Kommunen kan til enhver tid trekke godkjenningen av hele eller deler av valdet tilbake og kreve at det fremmes ny søknad dersom rettighetsforhold som har betydning for godkjenningen av valdet er uklare. Kommunen kan også kreve at opplysningene som er gitt i søknaden bekreftes eller dokumenteres på nytt.» Er situasjonen at Susendal Ørjedal storviltområde ikke er godkjent som vald har vi en stor utfordring i forhold til årets jakt. Det kan ikke godkjennes bestandsplaner, eller tildeles fellingstillatelser for disse områdene/valdene før disse forhold er brakt på det rene. Ved gjennomgang av tidligere vedtak finner administrasjonen ikke annen godkjennelse av vald i Susendal Ørjedal enn vedtaket 63/94. Det gjelder da, slik saksbehandler oppfatter vedtaket som en midlertidig ordning. Dette fram til ordningen ved bruk av 37 i viltloven ble stadfestet av DN. Er det forhold ved disse valdene, Statskog sør og Susendal Ørjedal som kommunen ikke kjenner til av privat rettslig art? Det tenkes her på leieavtaler vedrørende jaktrett. Kommunen er kjent med at her er to parter som ikke alltid blir enig. Da kan saken utsettes. Partene, her Statskog SF og Susendal Ørjedal storviltområde innkalles til møte med HNNM. Formål, å få avklart om det finnes privatrettslige avtaler mellom jaktrettshaverne som kommunen ikke er kjent med. Eller, må vi forutsette at de privatrettslige forhold er avklart før søknaden om endring av valdet sendes kommunen. Side 19

20 Administrative og økonomiske konsekvenser: Saks- og møtekostnader. Konklusjon/anbefaling: Alt. 1 Søknaden tas til realitetsbehandling. I medhold av FOR , forskrift om forvaltning av hjortevilt, 11 godkjenner HNNM omsøkte endring av valdet Statskog sør. Det vil si at statlige areal, som i en periode fra 1995 og frem til d.d. har blitt disponert innenfor Susendal Ørjedal viltområde flyttes til valdet Statskog sør. Tellende areal for Statskog sør øker da med daa. Fra dagens daa til daa. Susendal Ørjedal storviltområde reduseres tilsvarende, fra dagens daa til daa. Kommunen forutsetter at det ikke foreligger privatrettslige avtaler mellom partene som forhindrer at den omsøkte endring av valdet ikke kan iverksettes. Alt. 2 Søknaden avvises. Søknaden om endring av vald var ikke mottatt hos kommunen innen fristen 1. mai, jfr. 11, tredje ledd. Side 20

21 Hattfjelldal kommune ArkivKode: Arkivsak: FA - K46 JournalpostID: 16/4518 Saksbehandler: Jan Inge Helmersen Dato: Bestandsplan for Hattfjelldal Viltområde Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø /16 Rådmannens innstilling I Medhold av FOR , 16 og 18 i forskrift om forvaltning av hjortevilt, gjør HNNM følgende vedtak: 1. Bestandsplan for Hattfjelldal viltområde godkjennes ikke. Avskytingsplan er ikke i henhold til 15, andre ledd. 2. Innenfor Hattfjelldal viltområde beregnes fellingstillatelsene etter 18, tredje ledd. Hovedutvalg næring, natur og miljø : Møtebehandling: Nytt forslag, foreslått av Tone Westad Waaler, AndreHattfjelldal bygdeliste Utvalget godkjenner bestandsplan for Hattfjelldal viltområde med begrunnelse i at elgstammen må reduseres og at man da bør unngå og skyte kalv. Hattfjelldal kommune har som overordnet mål for hjorteviltforvaltningen å stabilisere stammestørrelsen på sett 0,35 dyr pr. jegerdøgn. Dette er også lett å etterprøve. HNNM er redd kalvetildeling vil hindre måloppnåelsen og øke beiteskadene. Utvalget ønsker heller ikke å påføre lokale grunneiere store økonomiske tap. Dette kan hjemles i Hjortviltforskriften 1, 3 og 5. Rådmannens innstilling vedtatt med 4 mot 1 stemme. NNM- 021/16 Vedtak: I Medhold av FOR , 16 og 18 i forskrift om forvaltning av hjortevilt, gjør HNNM følgende vedtak: 1. Bestandsplan for Hattfjelldal viltområde godkjennes ikke. Avskytingsplan er ikke i henhold til 15, andre ledd. 2. Innenfor Hattfjelldal viltområde beregnes fellingstillatelsene etter 18, tredje ledd. Side 21

22 Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Bestandsplan.pdf Side 22

23 Hattfjelldal kommune ArkivKode: Arkivsak: FA - K46 JournalpostID: 16/4517 Saksbehandler: Jan Inge Helmersen Dato: Bestandsplan for Susendal/Ørjedal storviltområde Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø /16 Rådmannens innstilling I Medhold av FOR , 16 og 18 i forskrift om forvaltning av hjortevilt, gjør HNNM følgende vedtak: 1. Bestandsplan for Susendal Ørjedal storviltområde godkjennes ikke. Området disponerer ikke tilstrekkelig areal jfr. 15, første ledd. Avskytingsplan er ikke i henhold til 15, andre ledd. 2. Innenfor Susendal Ørjedal beregnes fellingstillatelsene etter 18, tredje ledd. Dette etter at det er avklart hvilke arealer valdet rår over. Stian Skjærvik Rådmann Hovedutvalg næring, natur og miljø : Møtebehandling: Nytt forslag, foreslått av Tone Westad Waaler, AndreHattfjelldal bygdeliste Utvalget godkjenner bestandsplan for Susendal / Ørjedal viltområde med begrunnelse i at elgstammen må reduseres og at man da bør unngå og skyte kalv. Hattfjelldal kommune har som overordnet mål for hjorteviltforvaltningen å stabilisere stammestørrelsen på sett 0,35 dyr pr. jegerdøgn. Dette er også lett å etterprøve. HNNM er redd kalvetildeling vil hindre måloppnåelsen og øke beiteskadene. Utvalget ønsker heller ikke å påføre lokale grunneiere store økonomiske tap. Dette kan hjemles i Hjortviltforskriften 1, 3 og 5. Siste setning i rådmannens innstillig strykes. Rådmannens innstilling vedatt med 4 mot 1 stemme. NNM- 022/16 Vedtak: Side 23

24 I Medhold av FOR , 16 og 18 i forskrift om forvaltning av hjortevilt, gjør HNNM følgende vedtak: 1. Bestandsplan for Susendal Ørjedal storviltområde godkjennes ikke. Området disponerer ikke tilstrekkelig areal jfr. 15, første ledd. Avskytingsplan er ikke i henhold til 15, andre ledd. 2. Innenfor Susendal Ørjedal beregnes fellingstillatelsene etter 18, tredje ledd. Side 24

25 Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Bestandsplan for Susendal/Ørjedal storviltområde Kan vi forvalte elgen bedre? Kritisk blikk mot kalvskyting og fredning av eldre dyr Habilitet: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Saksopplysninger: Søknad fra Susendal Ørjedal storviltområde om godkjennelse av bestandsplan i Hattfjelldal kommune ved valdansvarlig representant Karl Pantdalsli for perioden Det foreligger pr. i dag innlevert nye bestandsplaner for alle storviltområder/vald, 5 i alt. Det er kommunens oppgave å godkjenne en ny eller endring i eksisterende bestandsplan innen 15.juni. Bestandsplanene gjelder for jakt etter elg. Dette jfr. FOR , 16. (Forskrift om forvaltning av hjortevilt). Vurdering: Kommunen skal vurdere om søknaden tilfredsstiller alle krav i forskriftens 15 før de behandler saken og eventuelt godkjenner planen. Det skal også vurderes om planen er i tråd med kommunale mål. Denne søknaden gjelder for Susendal Ørjedal storviltområde. Hjorteviltforskriftens 15 stiller opp følgende krav til bestandsplanen: «15.Krav til bestandsplan for elg og hjort Vald eller bestandsplanområder som disponerer et tellende areal på minimum 20 ganger minstearealet kan søke kommunen om godkjenning av en flerårig, maksimalt femårig, bestandsplan for elg og/eller hjort. Bestandsplanen skal inneholde mål for bestandsutviklingen, i samsvar med kommunens mål. Bestandsplanen skal også inneholde en plan for den årlige avskytingen i antall dyr, som et minimum fordelt på kategoriene kalv, voksne hunndyr og voksne hanndyr, samt spissbukk for hjort. For bestandsplanområder skal planen beskrive hvordan ulike dyrekategorier i fellingskvota årlig fordeles på de enkelte valdene. Frist for å søke kommunen om godkjenning eller endring av bestandsplan er 1. mai. Søknaden skal underskrives av bestandsplanområdets representant.» Valdnavn Tellend e areal i daa Gjeldend e Minsteare Disponer er tellende Mål ihht. Kommune ns mål om Plan for årlig avskyti Innkommet i rett tid og underskrev Side 25

26 Susendal Ørjedal storviltområ de * al i daa, jfr.for areal 20 ganger minsteare al 15, første ledd bestandsut v. ng ihht. 15, andre ledd 7000 Nei Ja Nei Ja et jfr. 15, fjerde ledd Se hen til søknad om endring av areal i vald Statskog sør. Bestandsplanen imøtekommer ikke alle krav som 15 stiller opp. Området disponerer ikke tilstrekkelig areal jfr. 15, første ledd. Avskytingsplanen er ikke i henhold til 15, andre ledd. Den kan således ikke godkjennes. Tildeling av fellingstillatelser skal da skje etter 18, tredje ledd, med spesifikasjon på alder og kjønn. For ytterligere info, se vedlagte bestandsplan der viltområdet gir sin forståelse av regelverket. Det vises for øvrig til hjorteviltregisteret for informasjon om resultat fra tidligere års jakt. Administrative og økonomiske konsekvenser: Saks- og møtekostnader. Kontering: Konklusjon/anbefaling: I Medhold av FOR , 16 og 18 i forskrift om forvaltning av hjortevilt, gjør HNNM følgende vedtak: Se vurdering og Rådmannens innstilling. Side 26

27 Hattfjelldal kommune ArkivKode: Arkivsak: FA - K46 JournalpostID: 16/4516 Saksbehandler: Jan Inge Helmersen Dato: Søknad om godkjenning av bestandsplaner for perioden i Statskog sør, Nord og Krutfjell storviltområder Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø /16 Rådmannens innstilling I Medhold av FOR , 16 og 18 i forskrift om forvaltning av hjortevilt, gjør HNNM følgende vedtak: 1. Bestandsplan Statskog sør godkjennes for planperioden , jfr Innenfor Statskog sør gis en samlet fellingstillatelse på 440 dyr, jfr. 18, andre ledd. Det kan være mulighet for overføring av fellingstillatelser mellom år. Det kan tillates inntil 10 %. Kommunen vil ta dette spørsmål opp til vurdering hvis det blir aktuelt. 3. Bestandsplan for Statskog nord godkjennes ikke. Det er for lite areal jfr. kravene i Innenfor Statskog nord beregnes fellingstillatelsene etter 18, tredje ledd. 5. Bestandsplan for Krutfjell storviltområde godkjennes ikke. Det er for lite areal jfr. kravene i Innenfor Krutfjell storviltområde beregnes fellingstillatelsene etter 18, tredje ledd. Stian Skjærvik Rådmann Hovedutvalg næring, natur og miljø : Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. NNM- 023/16 Vedtak: I Medhold av FOR , 16 og 18 i forskrift om forvaltning av hjortevilt, gjør HNNM følgende vedtak: 1. Bestandsplan Statskog sør godkjennes for planperioden , jfr. 16. Side 27

28 2. Innenfor Statskog sør gis en samlet fellingstillatelse på 440 dyr, jfr. 18, andre ledd. Det kan være mulighet for overføring av fellingstillatelser mellom år. Det kan tillates inntil 10 %. Kommunen vil ta dette spørsmål opp til vurdering hvis det blir aktuelt. 3. Bestandsplan for Statskog nord godkjennes ikke. Det er for lite areal jfr. kravene i Innenfor Statskog nord beregnes fellingstillatelsene etter 18, tredje ledd. 5. Bestandsplan for Krutfjell storviltområde godkjennes ikke. Det er for lite areal jfr. kravene i Innenfor Krutfjell storviltområde beregnes fellingstillatelsene etter 18, tredje ledd. Side 28

29 Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Søknad om godkjenning av bestandsplaner for perioden Bestandsplan for Krutfjell storviltområde Bestandsplan for Statskog Nord Bestandsplan for Statskog Sør Habilitet: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Saksopplysninger: Søknad fra Statskog om godkjennelse av bestandsplaner for Statskog sør, Statskog nord og Krutfjell storviltområder i Hattfjelldal kommune ved valdansvarlig representant Gustav Busch Arntsen for perioden Det foreligger pr. i dag innlevert nye bestandsplaner for alle storviltområder/vald, 5 i alt. Det er kommunens oppgave å godkjenne en ny eller endring i eksisterende bestandsplan innen 15.juni. Bestandsplanene gjelder for jakt etter elg. Dette jfr. FOR , 16. (Forskrift om forvaltning av hjortevilt). Vurdering: Kommunen skal vurdere om søknaden tilfredsstiller alle krav i forskriftens 15 før de behandler saken og eventuelt godkjenner planen. Det skal også vurderes om planen er i tråd med kommunale mål. Denne søknaden gjelder for 3 storviltområder/vald. Da det gjelder forskjellige forutsetninger avhengig av hvor i kommunen det enkelte vald er, vurderes de enkeltvis. Hjorteviltforskriftens 15 stiller opp følgende krav til bestandsplanen: «15.Krav til bestandsplan for elg og hjort Vald eller bestandsplanområder som disponerer et tellende areal på minimum 20 ganger minstearealet kan søke kommunen om godkjenning av en flerårig, maksimalt femårig, bestandsplan for elg og/eller hjort. Bestandsplanen skal inneholde mål for bestandsutviklingen, i samsvar med kommunens mål. Bestandsplanen skal også inneholde en plan for den årlige avskytingen i antall dyr, som et minimum fordelt på kategoriene kalv, voksne hunndyr og voksne hanndyr, samt spissbukk for hjort. For bestandsplanområder skal planen beskrive hvordan ulike dyrekategorier i fellingskvota årlig fordeles på de enkelte valdene. Frist for å søke kommunen om godkjenning eller endring av bestandsplan er 1. mai. Søknaden skal underskrives av bestandsplanområdets representant.» Side 29

30 Valdnavn Tellende areal i daa Gjeldende Minsteareal i daa, jfr.for Disponerer tellende areal 20 ganger minsteareal 15, første ledd Mål ihht. Kommunens mål om bestandsutv. Plan for årlig Innkommet i avskyting rett tid og ihht. 15, underskrevet andre ledd jfr. 15, fjerde ledd Statskog nord Statskog sør Krutfjell storv Nei Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Nei Ja Ja Ja Blant de omsøkte bestandsplaner/områder er det bare valdet Statskog sør som fyller alle krav. Planen kan godkjennes og tildeling av fellingstillatelser for dette vald gjøres etter 18, andre ledd, uten spesifikasjon på alder og kjønn. Statskog nord og Krutfjell storviltområders bestandsplaner godkjennes ikke, da de ikke har tilstrekkelig størrelse jfr. 15, første ledd. Tildeling av fellingstillatelser skjer etter 18, tredje ledd, med spesifikasjon på alder og kjønn. Det vises for øvrig til hjorteviltregisteret og vedlagte søknader med bestandsplaner for ytterligere informasjon. Avhengig av utvalgets beslutning i forhold til søknad om overføring av areal til Statskog sør vil ikke de oppgitte tellende areal stemme. Administrative og økonomiske konsekvenser: Saks- og møtekostnader. Konklusjon/anbefaling: I Medhold av FOR , 16 og 18 i forskrift om forvaltning av hjortevilt, gjør HNNM følgende vedtak:se Rådmannens innstilling. Side 30

31 Hattfjelldal kommune ArkivKode: Arkivsak: FA - K12 JournalpostID: 16/3516 Saksbehandler: Jan Inge Helmersen Dato: Søknad om utsetting av saltsteinautomat i Rauvatn NR-Valen gård Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø /16 Rådmannens innstilling Valen gård v/ Lillian og Børge Sæterstad gis med dette tillatelse til utsetting av saltsteinautomat i Raudvatnet NR. Dette i medhold av FOR , 7, forskrift om fredning av Raudvatnet NR og Naturmangfoldlovens 48 For tillatelsen gjelder følgende: 1. Tillatelsen gjelder for plassering av saltsteinsautomaten på den inntegnede posisjon, jfr. kart som fulgte søknaden. 2. Nødvendige tillatelser skal medbringes under arbeidet og kunne forevises på forlangende av offentlig myndighet og oppsyn. Beslutningen er vurdert i forhold til prinsippene om offentlig beslutningstaking, jfr. 7 i naturmangfoldsloven. Hovedutvalg næring, natur og miljø : Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. NNM- 024/16 Vedtak: Valen gård v/ Lillian og Børge Sæterstad gis med dette tillatelse til utsetting av saltsteinautomat i Raudvatnet NR. Dette i medhold av FOR , 7, forskrift om fredning av Raudvatnet NR og Naturmangfoldlovens 48 For tillatelsen gjelder følgende: 1. Tillatelsen gjelder for plassering av saltsteinsautomaten på den inntegnede posisjon, jfr. kart som fulgte søknaden. 2. Nødvendige tillatelser skal medbringes under arbeidet og kunne forevises på forlangende av offentlig myndighet og oppsyn. Beslutningen er vurdert i forhold til prinsippene om offentlig beslutningstaking, jfr. 7 i naturmangfoldsloven. Side 31

32 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Saksdokumenter i arkivsaken: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 I Lillian Sæterstad Søknad om oppsett av saltsteinsautomat, Raudvatn naturreservat Saksopplysninger: Lillian og Børge Sæterstad søker om å plassere en saltsteinsautomat i Rauvatnet naturreservat. Hattfjelldal kommune er forvaltningsmyndighet for verneomådet. Statskog som grunneier har gitt sin tillatelse. Det følger kart med søknaden. Vurdering: Søknaden blir å vurdere i forhold til FOR , verneforskriften for Raudvatnet NR. I dette tilfelle søkes det om å sette opp saltsteinautomat innenfor reservatet. Formålet med vernet er jfr. forskriftens 2: «2.Formål Formålet med vernet er å bevare et stort løvskogsområde med truet, sjelden og sårbar natur med mange rike bjørkeskogstyper med dets biologiske mangfold i form av arter, naturtyper, økosystemer og økologiske prosesser. Området har særlig betydning for biologisk mangfold med rike høgstaudeskoger med overganger mot kalkbjørkeskoger, rike rasmarker og reinroseheier. Ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor naturreservatet er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. Området skal kunne brukes til reindrift.» I forskriften er det en bestemmelse om generelle unntak fra vernebestemmelsene, 4, herunder pkt. 5: 4.Generelle unntak fra vernebestemmelsene 5. 7.Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Beiting. Forvaltningsmyndigheten kan av hensyn til verneformålet ved forskrift forby eller regulere beiting i hele eller deler av naturreservatet. Dette gjelder ikke reinbeite. Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: Side 3 av 3 3. Oppføring av gjerder og samleanlegg i forbindelse med beite. 8.Generelle dispensasjonsbestemmelser Side 32

33 Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven 48. I naturmangfoldlovens 48 er det gitt en ny generell dispensasjonsbestemmelse som også er gitt virkning for verneforskrifter etter naturvernloven. Nml 48 åpner for at det kan gis dispensasjon dersom tiltaket ikke strider mot verneformålet og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Det er to vilkår for at det kan gis tillatelse etter denne bestemmelsen og begge må være oppfylt for at tillatelse kan gis: akets formål Videre skal, jfr. 7 i naturmangfoldloven, prinsippene i 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, herunder når forvaltningsmyndigheten fatter vedtak om dispensasjon etter nml 48. Kunnskapsgrunnlaget, jfr. 8 vurderes som tilstrekkelig til å vurdere eventuelle effekter av tiltaket. Føre var bestemmelsen, 9 har derfor mindre betydning i dette tilfelle. Det samme gjelder 10, økosystemtilnærming og samlet belastning, Utsetting av saltsteinautomat vil ikke gi nevneverdig belastning på økosystemet, verneverdiene eller stride mot verneformålet. Side 33

34 11-12 har ikke relevans i forhold til omsøkte tiltak. Beiting er i utgangspunktet tillatt. Da vil også en del tiltak knyttet til denne virksomheten kunne tillates. Herunder effektivisering med bruk av saltsteinautomater. Administrative og økonomiske konsekvenser: Saks- og møtekostnader. Konklusjon/anbefaling: Ut fra saksbehandlers vurdering vil ikke tiltaket være i strid med vernevedtakets formål, ei heller påvirke verneverdiene nevneverdig. Kommunen kan gi tillatelse med de vilkår som er naturlig i saken. Jan Inge Helmersen skogbrukssjef Side 34

35 Side 35

36 Hattfjelldal kommune ArkivKode: FE Arkivsak: JournalpostID: 16/4434 Saksbehandler: Per-Inge Hestetræet Dato: VEDTEKTER OG BUDSJETT FOR FELLES DRIFTSENHET FOR FIBERNETT I HATTFJELLDAL OG HEMNES Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø /16 Kommunestyret Rådmannens innstilling Kommunestyret viser til sak 033/16 ang. etablering av en felles driftsenhet med formål å drifte de kommunale fibernettene i Hattfjelldal og Hemnes. Kommunestyret vedtar vedlagte vedtekter med hjemmel i Kommunelovens 27 som grunnlag for etablering og styring av et interkommunalt samarbeid som angitt ovenfor. Budsjett for 2016 og 2017 vil bli lagt fram for formannskapene i august/ september Det foretas en egenevaluering av vedtektene og driften av selskapet som legges fram for kommunestyrene til behandling i forbindelse med budsjettbehandlingen i desember Hovedutvalg næring, natur og miljø : Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. NNM- 025/16 Vedtak: Kommunestyret viser til sak 033/16 ang. etablering av en felles driftsenhet med formål å drifte de kommunale fibernettene i Hattfjelldal og Hemnes. Kommunestyret vedtar vedlagte vedtekter med hjemmel i Kommunelovens 27 som grunnlag for etablering og styring av et interkommunalt samarbeid som angitt ovenfor. Budsjett for 2016 og 2017 vil bli lagt fram for formannskapene i august/ september Side 36

37 Det foretas en egenevaluering av vedtektene og driften av selskapet som legges fram for kommunestyrene til behandling i forbindelse med budsjettbehandlingen i desember Side 37

38 Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Vedtekter Oppsummering av saken: Hattfjelldal og Hemnes kommuner foretar utbygging av fibernett mellom Hattfjelldal og Korgen, gjennom Varntresk med støtte fra Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet (NKOM) og Nordland Fylkeskommune (NFK). Denne utbyggingen er straks klar for driftssetting og kommunestyrene har vedtatt å etablere en felles driftsenhet kalt «Villmarksnett» som skal betjene alle eksisterende og fremtidige fiberinstallasjoner i disse kommunenes regi, jfr. vedtak i KS 033/16: 1. Felles driftsenhet for fibernett i Hattfjelldal og Hemnes vedtas som skissert i utredningen i tråd med kommunelovens Rådmennene i Hattfjelldal og Hemnes oppnevnes som styre for selskapet. 3. Vedtekter for selskapet legges fram for kommunestyrene i juni 2016 til endelig godkjenning. Forslag til vedtekter for driftsenheten er utarbeidet (vedlagt) og legges fram for kommunestyrene til godkjenning før registrering av selskapet. Saksopplysninger: Vedtekter: Vedtektene for selskapet tar utgangspunkt i at kommunene er likeverdige partnere der det forutsettes enighet (konsensus) om beslutningene. Vedtektene inneholder ellers bestemmelser som kreves etter kommunelovens 27 for interkommunale samarbeid. Eventuelle underskudd fordeles mellom kommunene i h.h.t. antall kunder i hver kommune og dekkes inn kommunevis ved årsoppgjøret. Fordeling etter kundemassen bør gi det sikreste grunnlaget for å kunne beregne fordelingen av både inntekter og utgifter i forhold til ressursene i driftsenheten. Det forutsettes da at fordelingsnøkkelen mellom kommunene justeres i samsvar med eventuelle endringer i kundemassen. Målet er at virksomheten skal være selvfinansierende på sikt. Driftsopplegg/ ansvarsområder: Hattfjelldal kommune har etablert et kommunalt selskap, HattNett, som har ansvaret for driften av det etablerte fibernettet i Hattfjelldal. HattNett fusjoneres inn i «Villmarksnett» samtidig som antall kunder forventes å øke fra ca. 160 i HattNett i dag til ca. 400 totalt med omtrent halvparten i hver kommune. 186 har meldt sin interesse for fibertilknytning i Hemnes så langt. Oppgavene og tjenestene vil stort sett bli de samme som i HattNett i dag, men volumet vil øke: Montering og installasjon: Fysisk feilsøking Blåsing av fiber Montering hos nye kunder Feilretting på aksessnett Feilretting på stamnett Datateknisk arbeid: Overvåking Oppsett av kundeutstyr (CPE) Side 38