Ungdom og Nord/Sør- spørsmål

Transkript

1 Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner Ungdom og Nord/Sør- spørsmål - kunnskap, holdninger og engasjement Oslo, januar 2012

2 Forord Arbeidet med denne studien foregikk fra august til desember 2011, og datainnsamlingen ble hovedsakelig foretatt i november Nord/Sør-konsulentene ( ved Anette Kirkebø har på oppdrag for LNU ledet arbeidet med utvikling av spørreskjemaet for studien og skrevet denne rapporten. Rapportforfatter og LNU ønsker å takke følgende aktører for bidrag til utviklingen av studien: - norad ( for finansiering - Opinion AS ( for gjennomføring av gallupundersøkelsen - SAIH ( for faglige innspill på temaet hiv/aids - Sogn, Persbråten og Sofienberg videregående skoler, for å stille klasser til disposisjon for deltakelse i fokusgrupper - Medlemmer av Norges Speiderforbund og Oslo Barne- og Ungdomskorforbund/ Domkirkens Ungdomskor, for deltagelse i fokusgrupper og testing av spørreskjema. 2

3 Innholdsfortegnelse Forord... 2 Sammendrag... 8 Introduksjon A. Metode A.1 Utvikling av spørreskjema A.2 Gallup-undersøkelse A.3 Respondenter B. Resultater B.1 Fattigdom i Sør B.1.1 Årsaker til fattigdom/ manglende utvikling i Sør B.1.2 Løsninger på fattigdom/ manglende utvikling i Sør B.1.3 Geografisk lokalisering av fattigdom i Sør B.1.4 Matsikkerhet B.2 Klima B.2.1 Årsaker til klimaendringer B.2.2 Virkemidler for å bremse klimaendringer B.3 HIV/ AIDS B.3.1 Kjønn og hiv-smitte B.3.2 Geografisk lokalisering av hiv/aids-epidemien B.4 Barnekonvensjonen B.4.1 Ansvar for oppfyllelse av Barnekonvensjonen B.4.2 Signatarer til Barnekonvensjonen B.4.3 Innhold i Barnekonvensjonen B.5 Forholdet mellom Nord og Sør B.5.1 Holdninger til Sør B.5.2 Handel mellom Nord og Sør B.5.3 FN og bistand B.5.4 Flyktninger B.6 Ungdoms engasjement for Nord/Sør-spørsmål B.7 Ungdoms kilder til informasjon om Nord/Sør-spørsmål B.7 Andre bakgrunnsfaktorer som påvirker ungdoms kunnskap, holdninger og engasjement for Nord/Sør-spørsmål B.7.1 Kjønn B.7.2 Region B.7.3 Sysselsetting Litteraturliste Vedlegg Vedlegg 1 - Spørreskjema Vedlegg 2 Tabeller til diagrammer Tabelliste Tabell 1 - Respondenter etter kjønn og alder Tabell 2 - Respondenter etter bosted Tabell 3 - Respondenter etter hovedsysselsetting Tabell 4 - Respondenter etter kategori fritids Tabell 5 - Respondenter etter type barne- og ungdomsorganisasjon Tabell 6 - Oppfatning om årsaker til fattigdom / manglende utvikling i Sør, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent

4 Tabell 7 - Oppfatning om hvem som har mest potensial til å skape utvikling i Sør, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Tabell 8 - Oppfatning om løsninger på fattigdom/ manglende utvikling i Sør, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Tabell 9 - Kunnskap om lokalisering av de 10 fattigste landene i verden, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Tabell 10 - Kunnskap om i hvilket land det bor et størst antall fattige menneske, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Tabell 11 - Kjennskap til folkerike utviklingsland med store og sterkt voksende økonomier, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Tabell 12 - Kunnskap om hvorvidt det er nok mat i verden i dag, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Tabell 13 - Oppfatning om årsaker til klimaendringene i verden i dag, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Tabell 14 - Vurdering av de viktigste virkemidler den norske staten kan bruke for å bremse klimaendringer, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Tabell 15 - Holdning til om det vil være riktig av Norge å ikke kutte sine egne CO2 utslipp men heller hjelpe andre land å kutte sine, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Tabell 16 - Grad av enighet i utsagnet Norge bør stoppe leting etter nye oljefelt, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Tabell 17 - Grad av enighet i utsagnet Jeg er villig til å gå betydelig ned i levestandard for å bidra til å redusere klimautslipp, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Tabell 18 - Grad av enighet i utsagnet Jeg føler at klimaproblemene er uløselige, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Tabell 19 - Kunnskap om hvorvidt kvinner eller menn er mest utsatt for hiv-smitte, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Tabell 20 - Kjennskap til hvilken region i verden som har størst andel hiv-smittede i befolkningen, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Tabell 21 - Kjennskap til i hvilken region i verden hiv-smitte øker mest, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Tabell 22 - Kjennskap til hvem som har det juridiske ansvaret for å sørge for at Barnekonvensjonen blir oppfylt, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Tabell 23 - Kjennskap til hvilke to land i verden som ikke har skrevet under Barnekonvensjonen, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Tabell 24 - Kjennskap til rettigheter inkludert i Barnekonvensjonen. Prosent Tabell 25 - Kjennskap til rettigheter inkludert i Barnekonvensjonen, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Tabell 26 - Grad av enighet i utsagnet Jeg er veldig opptatt av situasjonen for barn og unge i fattige land, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Tabell 27 - Grad av enighet i utsagnet Det er vår plikt som medmennesker å hjelpe folk i fattige land, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Tabell 28 - Grad av enighet i utsagnet Fattigdom i fattige land kan ha konsekvenser som påvirker mitt dagligliv på en negativ måte, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Tabell 29 - Grad av enighet i utsagnet Jeg tjener økonomisk på at det eksisterer fattigdom i fattige land, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Tabell 30 - Grad av enighet i utsagnet Mange fattige land står overfor problemer som det er umulig å løse, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Tabell 31 - Formening om hvilket ord som beskriver respondentens forhold til fattige mennesker i fattige land, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Tabell 32 - Kunnskap om kriterier oppfylt av en vare merket med Fairtrade/Rettferdig Handel, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Tabell 33 - Grad av enighet i utsagnet: Norske myndigheter bør begrense import fra fattige land for å beskytte norsk landbruk, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Tabell 34 - Grad av enighet i utsagnet: Norske myndigheter bør begrense import fra fattige land for å beskytte norsk industri, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent

5 Tabell 35 - Kjennskap til FNs Tusenårsmål, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Tabell 36 - Andel som vet hvor stor andel av norsk BNP som går til bistand, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Tabell 37 - Kjennskap til om rike eller fattige land tar i mot flest flytninger, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Tabell 38 - Kjennskap til om majoriteten av mennesker på flukt i verden befinner seg i eget eller annet land, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Tabell 39 - Måter ungdom engasjerer seg på i Nord/Sør-spørsmål, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Tabell 40 - Kilder til informasjon om Nord/ Sør-spørsmål, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent.. 80 Tabell 41 - Tema sist lest/ hørt om fra Sør, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Tabell 42 - Type nyhet sist lest/ hørt om fra Sør, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Tabell 43 - Evne til å sette nyheter fra Sør i sammenheng, total og etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Tabell 44 - Grad av enighet i utsagnet Det er vår plikt som medmennesker å hjelpe folk i fattige land, etter kjønn. Prosent Tabell 45 - Oppfatning om årsaker til klimaendringen i verden i dag, etter kjønn. Prosent Tabell 46 - Grad av enighet i utsagnet Det er vår plikt som medmennesker å hjelpe folk i fattige land, etter region. Prosent Tabell 47 - Oppfatning om årsaker til klimaendringen i verden i dag, etter region. Prosent Tabell 48 - Grad av enighet i utsagnet Det er vår plikt som medmennesker å hjelpe folk i fattige land, etter sysselsetting. Prosent Tabell 49 - Oppfatning om årsaker til klimaendringen i verden i dag, etter sysselsetting. Prosent Figurliste Figur 1 - Oppfatning om årsaker til fattigdom / manglende utvikling i Sør. Prosent Figur 2 - Oppfatning om årsaker til fattigdom / manglende utvikling i Sør, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Figur 3 - Oppfatning om hvem som har mest potensial til å skape utvikling i Sør. Prosent Figur 4 - Oppfatning om hvem som har mest potensial til å skape utvikling i Sør, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Figur 5 - Oppfatning om løsninger på fattigdom/ manglende utvikling i Sør. Prosent Figur 6 - Oppfatning om løsninger på fattigdom/ manglende utvikling i Sør, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Figur 7 - Kjennskap til lokalisering av de 10 fattigste landene i verden. Prosent Figur 8 - Kjennskap til lokalisering av de 10 fattigste landene i verden, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Figur 9 - Kjennskap til i hvilket land det bor et størst antall fattige mennesker. Prosent Figur 10 - Kjennskap til i hvilket land det bor et størst antall fattige mennesker, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Figur 11 - Kjennskap til folkerike utviklingsland med store og sterkt voksende økonomier. Prosent.. 21 Figur 12 - Kjennskap til folkerike utviklingsland med store og sterkt voksende økonomier, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Figur 13 - Kunnskap om hvorvidt det er nok mat i verden i dag. Prosent Figur 14 - Kunnskap om hvorvidt det er nok mat i verden i dag, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Figur 15 - Oppfatning om årsaker til klimaendringene i verden i dag. Prosent Figur 16 - Oppfatning om årsaker til klimaendringen i verden i dag, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Figur 17 - Vurdering av de viktigste virkemidler den norske staten kan bruke for å bremse klimaendringer. Prosent Figur 18 Vurdering av de viktigste virkemidler den norske staten kan bruke for å bremse klimaendringer, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent

6 Figur 19 - Holdning til om det vil være riktig av Norge å ikke kutte sine egne CO2 utslipp men heller hjelpe andre land å kutte sine, total og etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Figur 20 - Grad av enighet i utsagnet Norge bør stoppe leting etter nye oljefelt. Prosent Figur 21 - Grad av enighet i utsagnet Norge bør stoppe leting etter nye oljefelt, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Figur 22 - Grad av enighet i utsagnet Jeg er villig til å gå betydelig ned i levestandard for å bidra til å redusere klimautslipp. Prosent Figur 23 - Grad av enighet i utsagnet Jeg er villig til å gå betydelig ned i levestandard for å bidra til å redusere klimautslipp, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Figur 24 - Grad av enighet i utsagnet Jeg føler at klimaproblemene er uløselige. Prosent Figur 25 - Grad av enighet i utsagnet Jeg føler at klimaproblemene er uløselige, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Figur 26 - Kunnskap om hvorvidt kvinner eller menn er mest utsatt for hiv-smitte. Prosent Figur 27 - Kunnskap om hvorvidt kvinner eller menn er mest utsatt for hiv-smitte, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Figur 28 - Kjennskap til hvilken region i verden som har størst andel hiv-smittede i befolkningen. Prosent Figur 29 - Kjennskap til hvilken region i verden som har størst andel hiv-smittede i befolkningen, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Figur 30 - Kjennskap til i hvilken region i verden hiv-smitte øker mest. Prosent Figur 31 - Kjennskap til i hvilken region i verden hiv-smitte øker mest, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Figur 32 - Kjennskap til hvem som har det juridiske ansvaret for å sørge for at Barnekonvensjonen blir oppfylt. Prosent Figur 33 - Kjennskap til hvem som har det juridiske ansvaret for å sørge for at Barnekonvensjonen blir oppfylt, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Figur 34 - Kjennskap til hvilke to land i verden som ikke har skrevet under på Barnekonvensjonen. Prosent Figur 35 - Kjennskap til hvilke to land i verden som ikke har skrevet under på Barnekonvensjonen, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Figur 36 - Kjennskap til rettigheter inkludert i Barnekonvensjonen. Prosent Figur 37 - Kjennskap til rettigheter inkludert i Barnekonvensjonen, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Figur 38 - Grad av enighet i utsagnet Jeg er veldig opptatt av situasjonen for barn og unge i fattige land. Prosent Figur 39 - Grad av enighet i utsagnet Jeg er veldig opptatt av situasjonen for barn og unge i fattige land, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Figur 40 - Grad av enighet i utsagnet Det er vår plikt som medmennesker å hjelpe folk i fattige land. Prosent Figur 41 - Grad av enighet i utsagnet Det er vår plikt som medmennesker å hjelpe folk i fattige land, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Figur 42 - Grad av enighet i utsagnet Fattigdom i fattige land kan ha konsekvenser som påvirker mitt dagligliv på en negativ måte. Prosent Figur 43 - Grad av enighet i utsagnet Fattigdom i fattige land kan ha konsekvenser som påvirker mitt dagligliv på en negativ måte, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Figur 44 - Grad av enighet i utsagnet Jeg tjener økonomisk på at det eksisterer fattigdom i fattige land. Prosent Figur 45 - Grad av enighet i utsagnet Jeg tjener økonomisk på at det eksisterer fattigdom i fattige land, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Figur 46 - Grad av enighet i utsagnet Mange fattige land står overfor problemer som det er umulig å løse. Prosent Figur 47 - Grad av enighet i utsagnet Mange fattige land står overfor problemer som det er umulig å løse, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Figur 48 - Formening om hvilket ord som beskriver respondentens forhold til fattige mennesker i fattige land. Prosent

7 Figur 49 - Formening om hvilket ord som beskriver respondentens forhold til fattige mennesker i fattige land, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Figur 50 - Kunnskap om kriterier oppfylt av en vare merket med Fairtrade/ Rettferdig Handel. Prosent Figur 51 - Kunnskap om kriterier oppfylt av en vare merket med Fairtrade/Rettferdig Handel, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Figur 52 - Grad av enighet i utsagnet: Norske myndigheter bør begrense import fra fattige land for å beskytte norsk landbruk. Prosent Figur 53 - Grad av enighet i utsagnet: Norske myndigheter bør begrense import fra fattige land for å beskytte norsk landbruk, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Figur 54 - Grad av enighet i utsagnet: Norske myndigheter bør begrense import fra fattige land for å beskytte norsk industri. Prosent Figur 55 - Grad av enighet i utsagnet: Norske myndigheter bør begrense import fra fattige land for å beskytte norsk industri, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Figur 56 - Kjennskap til FNs Tusenårsmål. Prosent Figur 57 - Kjennskap til FNs Tusenårsmål, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Figur 58 - Andel som vet hvor stor andel av norsk BNP som går til bistand. Prosent Figur 59 - Andel som vet hvor stor andel av norsk BNP som går til bistand, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Figur 60 - Kjennskap til om rike eller fattige land tar i mot flest flytninger. Prosent Figur 61 - Kjennskap til om rike eller fattige land tar i mot flest flytninger, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Figur 62 - Kjennskap til om majoriteten av mennesker på flukt i verden befinner seg i eget eller annet land. Prosent Figur 63 - Kjennskap til om majoriteten av mennesker på flukt i verden befinner seg i eget eller annet land, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Figur 64 - Måter ungdom engasjerer seg på i Nord/Sør-spørsmål. Prosent Figur 65 - Måter ungdom engasjerer seg på i Nord/Sør-spørsmål, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Figur 66 - Kilder til informasjon om Nord/Sør-spørsmål. Prosent Figur 67 - Kilder til informasjon om Nord/Sør-spørsmål, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Figur 68 Tema sist lest/ hørt om fra Sør. Prosent Figur 69 - Tema sist lest/ hørt om fra Sør, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Figur 70 - Type nyhet sist lest/ hørt om fra Sør. Prosent Figur 71 - Type nyhet sist lest/ hørt om fra Sør, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Figur 72 - Evne til å sette nyheter fra Sør i sammenheng, total og etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Figur 73 - Grad av enighet i utsagnet Det er vår plikt som medmennesker å hjelpe folk i fattige land, etter kjønn. Prosent Figur 74 - Oppfatning om årsaker til klimaendringen i verden i dag, etter kjønn. Prosent Figur 75 - Grad av enighet i utsagnet Det er vår plikt som medmennesker å hjelpe folk i fattige land, etter region. Prosent Figur 76 - Oppfatning om årsaker til klimaendringen i verden i dag, etter region. Prosent Figur 77 - Grad av enighet i utsagnet Det er vår plikt som medmennesker å hjelpe folk i fattige land, etter sysselsetting. Prosent Figur 78 - Oppfatning om årsaker til klimaendringen i verden i dag, etter sysselsetting. Prosent

8 Sammendrag Denne landsomfattende studien har analysert norsk ungdoms kunnskap, holdninger og engasjement i forhold til Nord/Sør-spørsmål. Totalt 607 ungdommer i alderen år har blitt intervjuet gjennom en gallup-undersøkelse. Ungdoms kunnskap og holdninger innen følgende temaer har blitt analysert: fattigdom i Sør, global klimaproblematikk, hiv/aids, Barnekonvensjonen, handel, flyktninger og bistand. I tillegg har studien sett på ungdoms kilder til informasjon om Nord/Sør-spørsmål og deres ulike former for engasjement i tematikken. Det er en utbredt solidaritetsfølelse blant norske ungdommer med mennesker i Sør. To av tre ungdommer mener det er vår plikt som medmennesker å hjelpe mennesker i fattige land. Når det gjelder av årsaker til manglende utvikling i Sør legger norsk ungdom hovedsakelig vekt på interne forhold i landene som forklaring, herunder dårlig styresett og korrupsjon, kriger/konflikter, manglende utdanning og skjev nasjonal fordeling av velstand. Relativt få ungdommer fokuserer på eksterne forhold som utnytting gjennom globale finans- og handelssystemer eller feilslått bistand. I sin vurdering av hva som kan være løsninger på manglende utvikling i Sør er ungdom først og fremst opptatt av utdanning. Dette er vektlagt av nesten 60 prosent av ungdommene. Videre fokuserer de på interne løsninger i land i Sør og hvilken rolle staten der må spille. Bekjempelse av korrupsjon blir sett på som avgjørende. Norsk ungdom virker å ha relativt god kunnskap om mange forhold i Sør og globale spørsmål, som lokalisering av verdens fattige land, økonomisk vekst i land som Kina og India, FNs Tusenårsmål og innholdet i Barnekonvensjonen. Det største kunnskapshullet avdekket av studien er forståelsen av verdens flyktningstrømmer. Drøyt halvparten (51 %) av norsk ungdom har et feilaktig bilde av dette. De tror at rike land tar i mot flest flyktninger eller at det er jevnt fordelt mellom rike og fattige land. Bare 30 prosent av ungdom er klar over at fattige land tar imot det overveldende flertallet av verdens flyktninger. Studien viser at ungdom er usikker eller lite bevisst på hvordan deres egen hverdag påvirkes av fattigdom i Sør. For eksempel mener 23 prosent av ungdom at de tjener økonomisk på at det eksisterer fattigdom i Sør, mens 34 prosent mener de ikke gjør det. Når dette temaet ble diskutert i fokusgrupper var ungdommens umiddelbare respons at de ikke selv tjener på fattigdom. Etter refleksjon og diskusjon kom gruppene allikevel frem til at mange materielle goder som vi nyter godt av har vi kun råd til fordi de som produserer disse har uakseptabelt lave lønninger. Norsk ungdom er optimistiske i forhold til at situasjonen i fattige land kan bedres. Bare en av fem er enige i utsagnet Mange fattige land står overfor problemer som det er umulig å løse. Så mange som tre av fire ungdommer engasjerer seg på en eller annen måte for Nord/Sør-spørsmål. Dette gjør de først og fremst ved å skaffe seg kunnskap, men også ved ulike former for økonomisk støtte som bidrag til bistandsorganisasjoner og kjøp av Fairtrade produkter. Frivillig arbeid er mindre vanlig, men involverer allikevel et stort antall ungdommer. Så mange som syv prosent jobber frivillig for bistandsorganisasjoner/prosjekter. Ungdom mottar et relativt ensidig og negativt bilde av forhold i Sør gjennom media. Mer enn 70 prosent av ungdommene intervjuet oppfattet de siste nyhetene de hadde lest eller hørt om fra Sør som negative, mens bare 6 prosent oppfattet de som positive. Temaene var hovedsakelig knyttet til kriger/konflikter/uro og andre typer katastrofer. 8

9 Internett er ungdoms viktigste kilde til Nord/Sør-informasjon. Først og fremst nettaviser, men sosiale medier og andre internettsider er også viktige. TV er den nest viktigste kilden, etterfulgt av skolen og papiraviser. Temaet global klimaproblematikk har blitt godt dekket av studien, både generelt og i et Nord/Sørperspektiv. Bare litt under halvparten (48 %) av alle ungdommer støtter FNs Klimapanels konklusjoner om at det er meget sannsynlig at menneskets utslipp av klimagasser har forårsaket mesteparten av den observerte globale temperaturøkningen siden midten av 1900-tallet (FNsambandet, 2011). Tre av ti ungdommer (30 %) mener derimot at naturlige årsaker er like viktige som menneskelige handlinger, og nesten en av fem (17 %) mener at de pågående klimaendringene er naturlige variasjoner. Det kan se ut til at de fleste ungdommer er optimistiske i forhold til de utfordringene verden står ovenfor når det gjelder klima. Kun en av fem (21 %) er ganske eller helt enige i utsagnet Jeg føler at klimaproblemene er uløselige, mens 43 prosent er ganske eller helt uenige i dette. På spørsmål om hvilke virkemidler den norske staten kan bruke for å bremse klimaendringer har ungdom tro på bruk av gulrot fremfor pisk. De er også sterkt teknologioptimister. Det er liten støtte blant ungdom for statlige tiltak som reduserer nordmenns levestandard. Studien ser på forskjeller mellom ungdom som er medlemmer av barne- og ungdomsorganisasjoner, ikke er medlemmer men driver med annen type fritids og de som ikke bedriver en fritids. Medlemmer av barne- og ungdomsorganisasjoner har betydelig mer positive holdninger og sterkere engasjement for Nord/Sør-spørsmål enn andre ungdommer. Denne gruppen har også bedre kunnskapsnivå enn andre ungdommer. 9

10 Introduksjon Landsrådet for Norges Barne- og Ungdomsorganisasjoner (LNU) og dets medlemsorganisasjoner driver et utbredt informasjonsarbeid innen Nord/Sør-spørsmål, mye av det finansiert av norad. For å styrke dette arbeidet ønsket LNU å gjennomføre en studie av kunnskap, holdninger og engasjement i forhold til Nord/Sør-spørsmål blant norsk ungdom i alderen år. Formålene ved studien er følgende: - å gi LNU og dets støttespillere økt forståelse av kunnskap, holdninger og engasjement for Nord/Sør-spørsmål i målgruppen ungdom år; - å gi LNU og dets støttespillere økt kunnskap om eventuelle forskjeller i kunnskap, holdninger og engasjement for Nord/Sør-spørsmål mellom ungdom som er medlem i en barne- og ungdomsorganisasjon og ungdom som ikke er medlemmer; - å gi LNU konkrete verktøy i form av indikatorer som gir et godt grunnlag for resultatmåling av dets prosjekter. Mens studien måler forskjeller i kunnskap, holdninger og engasjement mellom medlemmer og ikkemedlemmer av barne- og ungdomsorganisasjoner, så ser den ikke på årsakene til eventuelle forskjeller. Ulikheter i dette er sannsynligvis både en årsak til og en konsekvens av organisasjonsmedlemskap. Ungdom med sterkt samfunnsengasjement har større sannsynlighet for å melde seg inn i en organisasjon. Samtidig så gir selve medlemskapet mange ungdommer ny kunnskap og endrede holdninger. Det kan også være bakenforliggende forhold som spiller inn, det kan for eksempel tenkes at barn/ungdom av samfunnsengasjerte foreldre både har større sannsynlighet for å være medlem i barneog ungdomsorganisasjoner, og for å ha sterkt engasjement for Nord/Sør-spørsmål. Denne rapporten presenterer først resultatene innen ungdoms kunnskap og holdninger. Disse organiseres tematisk, slik at spørsmål på både kunnskap og holdninger blir lagt under temaet de omhandler. Deretter gjennomgås ungdoms engasjement for Nord/Sør-spørsmål, etterfulgt av ungdoms kilder til informasjon om Nord/Sør-spørsmål. Tilslutt ser man kort på hvordan andre bakgrunnsfaktorer som kjønn, bosted og sysselsetting korrelerer med holdninger innen Nord/Sørspørsmål. 10

11 A. Metode A.1 Utvikling av spørreskjema En dokumentanalyse ble foretatt for å få innblikk i blant annet følgende forhold: - Eksisterende data i Norge på ungdoms kunnskap og holdninger innen Nord/Sør-spørsmål - Viktige kilder til Nord/Sør-kunnskap blant ungdom - Internasjonale analytiske rammeverk og spørreskjemaer for analyse av folks kunnskap og holdninger til Nord/Sør-spørsmål Dokumenter som ble gjennomgått var blant annet Statistisk Sentralbyrå studie Holdninger til norsk bistand. 2010, hovedfagsoppgaven Forestillinger om Afrika blant niendeklassinger i Oslo av Marit Enger og Norsk læreplan i samfunnsfag. En rekke internasjonale studier ble også gjennomgått (se litteraturliste), i tillegg til informasjonsmateriale fra ulike bistandsorganisasjoner. Deretter ble det organisert fokusgrupper med ungdom for å få en bedre forståelse av følgende forhold: - Hvordan analyserer norsk ungdom selv nøkkeltemaer innen Nord/Sør-spørsmål, som årsaker og løsninger til fattigdom i verden, løsninger på klimautfordringer, hiv/aids-epidimien m.m.? - Hvilke svaralternativer har de på ulike spørsmål? - Hvilke temaer er de opptatt av, og hvilke har de lite interesse for/ kunnskap om? - Er det spørsmål vi ønsker å spørre som er vanskelige for de å forstå? - Hvilken terminologi bruker de om Nord/Sør-spørsmål? Man møtte blant annet klasser ved tre videregående skoler i Oslo, en yrkesfaglig og to studieforberedende skoler, i tillegg til medlemmer av barne- og ungdomsorganisasjoner. Under fokusgruppene ble ulike teknikker fra Participatory Learning and Action (PLA) metodologien brukt. A.2 Gallup-undersøkelse Spørreskjemaet ble deretter ferdigstilt og overlevert til gallup-firmaet Opinion (se vedlegg 1). Opinion presenterte dette for et tilfeldig uttrekk av medlemmer fra deres Borgerpanel i aldersgruppen år. Disse ble invitert til å svare via e-post. Borgerpanelet er hovedsakelig opprettet via rekruttering på telefon. I tillegg har Opinion gjort noe rekruttering via nettsider. Alle som ønsker det kan opprette en brukerprofil på borgerpanelet.no og besvare undersøkelser de blir invitert til. Respondentenes svar ble vektet i henhold til befolkningsstatistikk fra Statistisk Sentralbyrå. Opinion har tidligere brukt web-baserte spørreskjemaer på kunnskapsspørsmål, og har erfart at dette ikke påvirker kvaliteten på resultatene. For å ytterligere sikre dette ble det spesifisert at respondentene ikke måtte google seg fram til svaret. 11

12 A.3 Respondenter Totalt 607 ungdommer deltok i studien, 296 jenter og 311 gutter. Tabell 1 - Respondenter etter kjønn og alder Kjønn Alder Total Kvinne Mann Antall % Antall % Antall % Antall % Antall % Antall % Total % % % % % % Kvinne % % 0 0 % % % % Mann % 0 0 % % % % % Tabell 2 - Respondenter etter bosted Region Oslo/Akershus Rest Østlandet Sørlandet Vestlandet Trøndelag og Nord Norge Antall % Antall % Antall % Antall % Antall % Total % % % % % Kvinne % % % % % Mann % % % % % Det ble ikke spurt om husholdningers samlede inntekt, dette spørsmålet egner det seg ikke å spørre til ungdom, i stedet spurte man om hovedsysselsetting. Tabell 3 - Respondenter etter hovedsysselsetting Hovedsysselsetting Går på ungdoms- skolen Går på videre- gående skole Studieforbere dende utdannings- program Går på videre- gående skole Yrkesfaglig utdannings- program Studerer på Høgskole Studerer på Universitet Jobber Annet/ vet ikke Antall % Antall % Antall % Antall % Antall % Antall % Antall % Total % % % % % % % Kvinne 8 30 % % % % % % % Mann % % % % % % 8 36 % Et av hovedmålene med denne studien har vært å se på forskjeller mellom ungdom som er medlem av en barne- og ungdomsorganisasjon, ungdom som ikke er medlem av en barne- og ungdomsorganisasjon men som driver med annen fritids, og ungdom som ikke driver med noe fritids. Tabell 4 viser fordelingen av respondentene på disse tre gruppene. 12

13 Tabell 4 - Respondenter etter kategori fritids Er medlem av barne- og ungdomsorganisasjon Ikke medlem av barne- og ungdomsorganisasjon, men driver med annen fritids Driver ikke med noe fritids Antall % Antall % Antall % Total % % % Kvinne % % % Mann % % % Tabell 5 - Respondenter etter type barne- og ungdomsorganisasjon Andre typer politiske/ samfunns- Partipolitiske ungdoms- organisa- sjoner orienterte/ humanitære organisa- sjoner Livssyns- organisa- sjoner Interesse- organisa- sjoner Barne- og ungdoms- organisasjon er innen kor, korps, kultur o.l. Frilufts- organisa- sjoner Andre typer barne- og ungdoms- organisa- sjoner Antall % Antall % Antall % Antall % Antall % Antall % Antall % Total % % % % % % % Kvinne % % % % % % % Mann % % % % % % % 13

14 B. Resultater B.1 Fattigdom i Sør B.1.1 Årsaker til fattigdom/ manglende utvikling i Sør Respondentene ble vist en liste med forhold som noen mener er årsaker til fattigdom/ manglende utvikling i fattige land. De ble bedt om å velge de fire årsakene de mener er de viktigste. Det var mulig å velge færre enn fire årsaker. Resultatene er vist i figur 1. Figur 1 - Oppfatning om årsaker til fattigdom / manglende utvikling i Sør. Prosent D å rlig s ty re s e tt, in e ffek tivite t, k o rrup s jo n o g grådighet blant myndighetene i landene Kriger og konflikter Manglende utdanning D e n s k je ve ford e lin g e n a v ve ls ta n d in n a d i fa ttig e land N a tu rlig e å rs a k er, s o m f.e k s. tørk e, flo m, jord s k je lv, og generelt uguns tig k lim a- og res s urs grunnlag Fa ttig e la n d b lir u tn y tte t a v rik e la n d o g se ls k a p e r gjennom det globale finans - og handels sy s tem et F o r h øy b e fo lk n ing s ve k s t Manglende helsetjenester Sykdom L a ve løn nin g e r o g m a ng e l p å a rb e ids p la s s e r Kulturen, religionen og tradisjonene Noen land har ikke gått gjennom de naturlige fasene m o t u tvik ling Frihandelsbarrierer og andre barrierer mot kapitalismen i fattige land Feilslått bistand A rv fra k olo n itid e n In g e n a v d e o ve rn e vn te Ingen form ening 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 14

15 Det finnes ingen fasitsvar på dette spørsmålet, det er et spørsmål det er uenighet om, men noen av årsaksforholdene nevnt er det i bistandsfaglige miljøer ikke vanlig å vektlegge. Utvalget av årsaker ungdommer fikk velge mellom var valgt ut fra følgende kriterier: - De årsaksforholdene som vektlegges mest i bistandsfaglige miljøer; - De årsaksforholdene nevnt av mange ungdommer under fokusgrupper; - Noen teorier for årsaker til manglende utvikling som har vært populære tidligere men som har færre eller få tilhengere i dag. Et eksempel på det siste er Moderniseringsteori som var veldig populær på og 60-tallet. Årsaken Noen land har ikke gått gjennom de naturlige fasene mot utvikling er fra dette tankegodset. Nyliberalistisk tankegang, som var veldig utbredt på 1980 og 90-tallet, er representert ved årsaksforholdet: Frihandelsbarrierer og andre barrierer mot kapitalismen i fattige land. Resultatene viser at ungdom mener at interne forhold i fattige land er mye viktigere enn eksterne forhold når man skal forklare manglende utvikling. De fire årsaksfaktorene som ble nevnt av flest ungdommer, dårlig styresett, kriger/konflikter, manglende utdanning og skjev fordeling av velstand innad i land, kan alle regnes som interne faktorer. Først på femte plass finner man vektlegging av en annen årsakskategori, naturlige årsaker, som for eksempel tørke, flom, jordskjelv, og generelt ugunstig klima- og ressursgrunnlag. Dette ble også ofte nevnt i fokusgruppene. Det ble i veldig liten grad nyansert og problematisert i forhold til at mange utviklede land har et dårlig ressursgrunnlag, mens en del veldig ressursrike land er rammet av ressursforbannelsen og er ekstremt fattige. Eksterne faktorer må man til sjette plass før man finner, der kommer årsaken Fattige land blir utnyttet av rike land og selskaper gjennom det globale finans- og handelssystemet. Andre eksterne faktorer, som feilslått bistand og kolonitiden, er ungdom i enda mindre grad opptatt av. Befolkningsvekst kommer først på syvende plass. Ungdom er i liten grad opptatt av markedsliberalistiske årsaker, og få mener at kulturen og religionen i fattige land er en viktig årsak. Figur 2 viser forskjellene i holdninger mellom ungdom som er medlem av barne- og ungdomsorganisasjoner, ungdom som ikke er medlem av barne- og ungdomsorganisasjoner men som driver med annen fritids, og ungdom som ikke driver med noen fritids. Det største skillet går mellom ungdom som driver med fritids versus de som ikke gjør det. Sistnevnte er i større grad opptatt av direkte årsaker til fattigdom, som sykdom/ manglende helsetjenester og manglende tilgang til godt lønnet arbeid, og i mindre grad opptatt av bakenforliggende årsaker som skjev velstandsfordeling, utnytting og naturlige årsaker. Medlemmer av barne- og ungdomsorganisasjoner skiller seg ut ved at en større andel av de er opptatt av at Sør blir utnyttet av Nord. 15

16 Figur 2 - Oppfatning om årsaker til fattigdom / manglende utvikling i Sør, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Dårlig styresett, ineffektivitet, korrupsjon og grådighet blant myndighetene i landene Kriger og konflikter Manglende utdanning Den skjeve fordelingen av velstand innad i fattige land Naturlige årsaker, som f.eks. tørke, flom, jordskjelv, og generelt ugunstig klima- og ressursgrunnlag Fattige land blir utnyttet av rike land og selskaper gjennom det globale finans- og handelssystemet For høy befolkningsvekst Manglende helsetjenester Sykdom Lave lønninger og mangel på arbeidsplasser Kulturen, religionen og tradisjonene Noen land har ikke gått gjennom de naturlige fasene mot utvikling Frihandelsbarrierer og andre barrierer mot kapitalismen i fattige land Feilslått bistand Arv fra kolonitiden Ingen av de overnevnte Medlem Annen Ingen Ingen f ormening 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 16

17 B.1.2 Løsninger på fattigdom/ manglende utvikling i Sør Respondentene ble spurt om hvem de mener har mest potensial til å få til utvikling i fattige land. Figur 3 - Oppfatning om hvem som har mest potensial til å skape utvikling i Sør. Prosent Staten i fattige land FN Rike land Folkelige bevegelser og sivilt sam funn Næringslivet Bistandsorganisasjoner Enkeltmennesker selv Rike enk eltpersoner gjennom veldedighet In gen fo rm e nin g 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % Igjen fokuserer ungdom på stater i Sør sin rolle, etterfulgt av FN, rike land og folkelige bevegelser/ sivilt samfunn. Næringslivet er det bare litt over 10 prosent av ungdommen som fokuserer på, og bistandsorganisasjoner kommer enda dårligere ut. Figur 4 - Oppfatning om hvem som har mest potensial til å skape utvikling i Sør, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Staten i fattige land FN Rike land Folkelige bevegelser og sivilt samfunn Næringslivet Bistandsorganisasjoner Enkeltmennesker selv Rike enkeltpersoner gjennom veldedighet Ingen formening Medlem Annen Ingen 0 % 10 % 20 % 30 % 17

18 Medlemmer av barne- og ungdomsorganisasjoner skiller seg ut ved en sterk tro på FNs potensial. Ungdom som ikke driver med fritids skiller seg ut ved en større tiltro til bistandsorganisasjoner, og at en større andel av de ikke har noen formening om dette spørsmålet. Respondentene ble vist en liste med forhold som noen mener er løsninger på fattigdom/manglende utvikling i fattige land. De ble bedt om å velge de fire løsningene de mener er de viktigste. Det var mulig å velge færre enn fire årsaker. Resultatene vises i figur 5. Figur 5 - Oppfatning om løsninger på fattigdom/ manglende utvikling i Sør. Prosent Utdanning Bekjempelse av korrupsjon Skape arbeidsplasser, og styrke arbeideres rettigheter Styrking av demokrati og statlige institusjoner Mer rettferdige handelssystemer, og å bekjempe utnytting av fattige land fra storselskaper Mer rettferdig fordeling av velstand innad i fattige land Økte investeringer og tilrettelegging for næringslivet i fattige land Satsing på helsevesen og å utdanne mer helsepersonell Vesten må lære fattige land hvordan de kan starte en vekstprosess i landet sitt Økt tilgang på prevensjon Fredsarbeid Forebygging av naturkatastrofer Begrensninger på hvor mange barn folk kan få Bygge ned frihandelsbarrierer og andre barrierer mot kapitalismen Mer og bedre bistand Ingen av de overnevnte Ingen formening 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % Løsningsalternativene er til dels valgt ut fra at de skal være løsninger på årsakene nevnt tidligere. Videre er de løsningene som vektlegges mest i bistandsfaglige miljøer inkludert, i tillegg til de løsningene som ble nevnt av mange ungdommer under fokusgrupper. Ungdom er først og fremst opptatt av utdanning som en løsning på fattigdomsutfordringen, dette er en løsning nevnt av nesten 60 prosent av alle ungdommer. Videre fokuserer de på interne løsninger i land i Sør, og å bekjempe korrupsjon blir sett på som avgjørende. Eksterne løsninger, Mer rettferdige handelssystemer, og å bekjempe utnytting av fattige land fra storselskaper, finner man først på femte plass. Det er interessant å se at veldig få ungdommer er uten formening om spørsmålene om årsaker og løsninger på fattigdom i Sør. 18

19 Som vist i figur 6 er det ingen store forskjeller mellom ungdom med ulike kategorier fritidser i forhold til dette spørsmålet. Medlemmer av barne- og ungdomsorganisasjoner er i større grad opptatt av styrking av demokrati og statlige institusjoner, mens ungdom uten fritids er i større grad opptatt av at Vesten skal lære fattige land hvordan de skaper en vekstprosess i landet sitt. Figur 6 - Oppfatning om løsninger på fattigdom/ manglende utvikling i Sør, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Utdanning Bekjempelse av korrupsjon Skape arbeidsplasser, og styrke arbeideres rettigheter Styrking av demokrati og statlige institusjoner Mer rettferdige handelssystemer, og å bekjempe utnytting av fattige land fra storselskaper Mer rettferdig fordeling av velstand innad i fattige land Økte investeringer og tilrettelegging for næringslivet i fattige land Satsing på helsevesen og å utdanne mer helsepersonell Vesten må lære fattige land hvordan de kan starte en vekstprosess i landet sitt Økt tilgang på prevensjon Fredsarbeid Forebygging av naturkatastrofer Begrensninger på hvor mange barn folk kan få Bygge ned frihandelsbarrierer og andre barrierer mot kapitalismen Mer og bedre bistand Ingen av de overnevnte Ingen formening Medlem Annen Ingen 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % B.1.3 Geografisk lokalisering av fattigdom i Sør Respondentene ble spurt om i hvilken del av verden vi finner de 10 fattigste landene i verden. Resultatene er vist i figur 7. Korrekt svar er markert i grønt. 19

20 Figur 7 - Kjennskap til lokalisering av de 10 fattigste landene i verden. Prosent 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Afrika Asia Midtøsten Latin Amerika Ingen formening Dette er et tema ungdom har god kunnskap om, også relativt uavhengig av kategori fritidser de er involvert i (se figur 8). Figur 8 - Kjennskap til lokalisering av de 10 fattigste landene i verden, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Afrika Asia Midtøsten Latin Amerika Ingen formening Medlem Annen Ingen Respondentene ble vist en liste over fem land og spurt om i hvilket av disse det bor et størst antall fattige mennesker i verden. Figur 9 - Kjennskap til i hvilket land det bor et størst antall fattige mennesker. Prosent 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % India Nigeria Kina Bangladesh Pakistan Ingen formening 20

21 Dette spørsmålet krever kunnskap om både fattigdom og befolkningstall, og bare en tredjedel av ungdommen kjenner korrekt svar. Det mulig at såpass mange respondenter har tippet Nigeria i og med at de vet at de fattigste landene i verden ligger i Afrika. Kina kan ha blitt tippet fordi det er verdens mest folkerike land. Ungdom som ikke har en fritids har betydelig mindre kunnskap om dette temaet enn andre ungdommer (se figur 10). Figur 10 - Kjennskap til i hvilket land det bor et størst antall fattige mennesker, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % India Nigeria Kina Bangladesh Pakistan Ingen formening Medlem Annen Ingen Respondentene ble bedt om å nevne tre folkerike utviklingsland som har store og sterkt voksende økonomier, og som derfor spiller en stadig viktigere rolle i internasjonale sammenhenger. Dette var et åpent spørsmål. Korrekte svar er først og fremst Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika, de såkalte BRIKS-landene. Figur 11 - Kjennskap til folkerike utviklingsland med store og sterkt voksende økonomier. Prosent En tredjedel av ungdom har ingen formening om dette spørsmålet, og i tillegg er det noen som har forsøkt å gjette men som ikke kjenner betydningen av utviklingsland. Resten har en god forståelse av temaet, særlig er Kina og Indias rolle godt kjent, mens bare 14 prosent har fått med seg Brasils voksende rolle på den globale arenaen. 21

22 Som vist i figur 12 har medlemmer av barne- og ungdomsorganisasjoner bedre kjennskap til BRIKSlandene enn andre ungdommer. Figur 12 - Kjennskap til folkerike utviklingsland med store og sterkt voksende økonomier, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent B.1.4 Matsikkerhet Respondentene ble spurt om det totalt sett er nok mat i verden i dag, i følge FN. Resultatene er vist i figur 13. Korrekt svar er markert i grønt Figur 13 - Kunnskap om hvorvidt det er nok mat i verden i dag. Prosent Mens halvparten av ungdommen har gitt riktig svar, har så mange som en tredjedel gitt feil svar. Dette tyder på at dette er et tema det er en del usikkerhet om. Som figur 14 viser har medlemmer av barne- og ungdomsorganisasjoner noe bedre kunnskap om dette temaet enn andre ungdommer. 22

23 Figur 14 - Kunnskap om hvorvidt det er nok mat i verden i dag, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent B.2 Klima B.2.1 Årsaker til klimaendringer Respondentene ble spurt om hva de mener er den viktigste årsaken til klimaendringene observert i verden i dag. Figur 15 - Oppfatning om årsaker til klimaendringene i verden i dag. Prosent 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Naturlige variasjoner i verdens klima Menneskelige handlinger, spesielt CO2-utslipp Naturlige variasjoner og menneskelige handlinger er like viktige årsaker Jeg mener det ikke foregår klimaendringer i verden i dag Ingen formening Bare litt under halvparten (48 %) av alle ungdommer støtter FNs Klimapanels konklusjoner på dette området. Panelet har slått fast at det er meget sannsynlig at menneskets utslipp av klimagasser har forårsaket mesteparten av den observerte globale temperaturøkningen siden midten av 1900-tallet (FNsambandet, 2011). Tre av ti ungdommer (30 %) mener derimot at naturlige årsaker er like viktige som menneskelige handlinger, og nesten en av fem (17 %) mener at de pågående klimaendringene er naturlige variasjoner. 23

24 Som vist i figur 16 så er det betydelige forskjeller mellom ungdom som er medlem av barne- og ungdomsorganisasjoner, ungdom som driver med annen fritids, og ungdom som ikke driver med noen fritids. En betydelig større andel av medlemmene mener klimaendringene er menneskeskapte, mens ungdom som ikke driver med noen skiller seg ut i motsatt retning med en større tro på naturlige årsaker og at mange av de ikke har noen formening om spørsmålet. Figur 16 - Oppfatning om årsaker til klimaendringen i verden i dag, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Medlem Annen Ingen Naturlige variasjoner i verdens klima Menneskelige handlinger, spesielt CO2-utslipp Naturlige variasjoner og menneskelige handlinger er like viktige årsaker Jeg mener det ikke foregår klimaendringer i verden i dag Ingen formening B.2.2 Virkemidler for å bremse klimaendringer Respondentene ble vist en liste over ulike virkemidler den norske staten kan bruke for å bremse klimaendringer, og bedt om å velge de tre virkemidlene de mener er de viktigste. Det var mulig å gi færre svar enn tre. Ungdom har tro på at staten heller bør bruke gulrot enn pisk for redusere utslipp, og de er sterkt teknologioptimister (se figur 17). Felles for de tre løsningene som får veldig bred støtte er at de vil føre til små eller minimale endringer i den norske befolkningens levestandard. Det er liten støtte for tiltak som påvirker nordmenns levestandard. Videre er det, i likhet med på tidligere spørsmål på fattigdom, liten tro på markedet som en løsning på klimautfordringene. 24

25 Figur 17 - Vurdering av de viktigste virkemidler den norske staten kan bruke for å bremse klimaendringer. Prosent Tiltak som endrer f orbruk, som f or eksempel bedre og billigere kollektivtransport og momskutt på klimavennlige varer Mer forskning på klimavennlig teknologi Mer bruk av eksisterende klimavennlig teknologi Redusere utslippene fra oljeindustrien (inkludert elektrifisering av norsk sokkel) Bidra økonomisk til CO2-kutt i fattige land Tiltak som begrenser f orbruk, som f or eksempel økte avgifter på flyreiser og restriksjoner på bilbruk i store byer Staten bør redusere/ stoppe leting etter nye oljefelt La markedet løse problemet, for eksempel ved kjøp og salg av klimakvoter Ingen av de ovennevnte/ingen f ormening Jeg mener norske myndigheter ikke bør foreta seg noe Hvert enkelt individ må ta ansvar for sin adferd og å leve miljøvennlig 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 25

26 Figur 18 Vurdering av de viktigste virkemidler den norske staten kan bruke for å bremse klimaendringer, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Tiltak som endrer f orbruk, som f or eksempel bedre og billigere kollektivtransport og momskutt på klimavennlige varer Mer forskning på klimavennlig teknologi Mer bruk av eksisterende klimavennlig teknologi Redusere utslippene fra oljeindustrien (inkludert elektrifisering av norsk sokkel) Bidra økonomisk til CO2-kutt i fattige land Tiltak som begrenser forbruk, som for eksempel økte avgifter på flyreiser og restriksjoner på bilbruk i store byer Staten bør redusere/ stoppe leting etter nye oljefelt La markedet løse problemet, for eksempel ved kjøp og salg av klimakvoter Ingen av de ovennevnte/ingen f ormening Jeg mener norske myndigheter ikke bør foreta seg noe Hvert enkelt individ må ta ansvar for sin adferd og å leve miljøvennlig Medlem Annen Ingen 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % Medlemmer skårer høyest på mange av svaralternativene fordi de i mindre grad enn de andre gruppene har svart Ingen av de ovennevnte eller Jeg mener norske myndigheter ikke bør foreta seg noe, men i stedet har de valgt opptil tre virkemidler. Respondentene ble spurt om de mener det ville være riktig av Norge å ikke kutte sine egne CO2 utslipp men heller hjelpe andre land å kutte sine (se figur 19). 26

27 Figur 19 - Holdning til om det vil være riktig av Norge å ikke kutte sine egne CO2 utslipp men heller hjelpe andre land å kutte sine, total og etter organisasjonsmedlemskap. Prosent To av tre ungdommer er opptatt av det moralske aspektet ved dette og mener Norge må kutte sine egne utslipp. Dette synspunktet står sterkest blant medlemmer av barne- og ungdomsorganisasjoner, og svakest blant ungdom som ikke driver med fritids. Respondentene ble forevist tre utsagn om klimautfordringene, og spurt om hvor enige eller uenige de var i disse utsagnene. Utsagn 1: Norge bør stoppe leting etter nye oljefelt Kun 13 prosent av ungdom er ganske eller helt enige i dette, mens totalt 57 prosent er ganske eller helt uenige. Dette reflekterer det man har sett i spørsmålet om løsninger på klimautfordringene, at det er liten støtte for drastiske tiltak. Som vist i figur 21 så er medlemmer av barne- og ungdomsorganisasjoner mer støttende til å stoppe leting etter nye oljefelt enn andre ungdommer. Figur 20 - Grad av enighet i utsagnet Norge bør stoppe leting etter nye oljefelt. Prosent 27

28 Figur 21 - Grad av enighet i utsagnet Norge bør stoppe leting etter nye oljefelt, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Utsagn 2: Jeg er villig til å gå betydelig ned i levestandard for å bidra til å redusere klimautslipp Færre enn en av fem ungdom (18 %) er ganske eller helt enige i dette, mens totalt 53 prosent er ganske eller helt uenige. Denne holdningen ligger mest sannsynlig bak de svarene man har sett på løsninger på klimaproblemene, at det er liten støtte for drastiske tiltak. Som vist i figur 22 så er medlemmer av barne- og ungdomsorganisasjoner mer villige til å gå ned i levestandard enn andre ungdommer. Figur 22 - Grad av enighet i utsagnet Jeg er villig til å gå betydelig ned i levestandard for å bidra til å redusere klimautslipp. Prosent 28

29 Figur 23 - Grad av enighet i utsagnet Jeg er villig til å gå betydelig ned i levestandard for å bidra til å redusere klimautslipp, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent 40 % 35 % 30 % 25 % Medlem 20 % Annen 15 % In gen a k tivite t 10 % 5 % 0 % Helt uenig Ganske uenig Verken enig eller uenig Ganske enig Helt enig Ingen fo rm eni ng Utsagn 3: Jeg føler at klimaproblemene er uløselige På tross av liten vilje til å endre levestandard, så er det et mindretall av ungdom som føler håpløshet i forhold til klimautfordringene. Kun en av fem (21 %) er ganske eller helt enige i at problemene er uløselige, mens 43 prosent er ganske eller helt uenige i dette. Figur 24 - Grad av enighet i utsagnet Jeg føler at klimaproblemene er uløselige. Prosent Medlemmer av barne- og ungdomsorganisasjoner skiller seg ut ved at de er mer optimistiske på at klimaproblemene kan løses, mens ungdom uten fritids skiller seg ut i motsatt retning med mer pessimisme (se figur 25). 29

30 Figur 25 - Grad av enighet i utsagnet Jeg føler at klimaproblemene er uløselige, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % Medlem Annen In gen a k tivite t 5 % 0 % Helt uenig Ganske uenig Verken enig eller uenig Ganske enig Helt enig Ingen fo rm eni ng B.3 HIV/ AIDS Tre kunnskapsspørsmål ble stilt om hiv/aids-epidemien, innen hiv-smitte og kjønn, og geografisk lokalisering av epidemien. B.3.1 Kjønn og hiv-smitte Respondentene ble spurt om kvinner eller menn mest utsatt for hiv-smitte (se figur 26). Totalt 40 prosent har gitt riktig svar, kvinner, men nesten like mange tror at menn og kvinner er like utsatt. Kun en av ti mener at menn er mest utsatt. Figur 26 - Kunnskap om hvorvidt kvinner eller menn er mest utsatt for hiv-smitte. Prosent Som vist i figur 27 så har medlemmer av barne- og ungdomsorganisasjoner mer kunnskap om dette spørsmålet enn andre ungdommer. 30

31 Figur 27 - Kunnskap om hvorvidt kvinner eller menn er mest utsatt for hiv-smitte, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent B.3.2 Geografisk lokalisering av hiv/aids-epidemien Respondentene ble spurt om hvilken region i verden som har størst andel hiv-smittede i befolkningen, og gitt seks svaralternativer. Ungdom har kjennskap til at hiv/aids-epidimien er mest utbredt i Afrika, men er usikre på hvor i Afrika, på tross av at en betraktelig høyere andel av befolkningen i det Sørlige-Afrika er smittet enn i andre områder av verdensdelen. Figur 28 - Kjennskap til hvilken region i verden som har størst andel hiv-smittede i befolkningen. Prosent Medlemmer av barne- og ungdomsorganisasjoner har større kunnskap om dette spørsmålet enn andre ungdommer (se figur 29). 31

32 Figur 29 - Kjennskap til hvilken region i verden som har størst andel hiv-smittede i befolkningen, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Respondentene ble spurt om i hvilken region i verden hiv-smitte øker mest i dag, og gitt seks svaralternativer. Dette er et tema ungdom ikke har kjennskap til, og de antok derfor at økningen var sterkest i de områdene der smitteandelen er stor (se figur 30). Denne trenden gjelder alle, uavhengig av organisasjonsmedlemskap (se figur 31). Figur 30 - Kjennskap til i hvilken region i verden hiv-smitte øker mest. Prosent 32

33 Figur 31 - Kjennskap til i hvilken region i verden hiv-smitte øker mest, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent B.4 Barnekonvensjonen Respondentene ble stilt tre kunnskapsspørsmål om FNs Barnekonvensjon. B.4.1 Ansvar for oppfyllelse av Barnekonvensjonen Respondentene ble spurt om hvem som har det juridiske ansvaret for å sørge for at Barnekonvensjonen blir oppfylt (se figur 32). Riktig svar er markert i grønt. Figur 32 - Kjennskap til hvem som har det juridiske ansvaret for å sørge for at Barnekonvensjonen blir oppfylt. Prosent Dette er et spørsmål det er manglende forståelse av, og mer enn halvparten av ungdommen har gitt feil svar. Mer enn en av fem har ingen formening om spørsmålet, mens kun en av fire (26 %) har gitt riktig svar. At nesten en av fire ungdommer har tippet UNICEF kan henge sammen med at det er den FNorganisasjonen ungdommer kjenner best til. 33

34 Som vist i figur 33 så har medlemmer av barne- og ungdomsorganisasjoner betydelig bedre kunnskap om dette spørsmålet enn andre ungdommer. Figur 33 - Kjennskap til hvem som har det juridiske ansvaret for å sørge for at Barnekonvensjonen blir oppfylt, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent B.4.2 Signatarer til Barnekonvensjonen Respondentene ble spurt om hvilke to land i verden som ikke har ikke skrevet under på Barnekonvensjonen. Figur 34 - Kjennskap til hvilke to land i verden som ikke har skrevet under på Barnekonvensjonen. Prosent Mer enn en tredjedel av ungdom har ingen formening om dette spørsmålet. Av de resterende svarene er over halvparten feil, og den jevne fordelingen på de ulike svaralternativene foreslår en del tipping, muligens også på de riktige svarene. Som vist i figur 35 så har medlemmer av barne- og ungdomsorganisasjoner i mindre grad enn andre svart ingen formening, og får derfor høyere score på både korrekte og ukorrekte svaralternativer. 34

35 Figur 35 - Kjennskap til hvilke to land i verden som ikke har skrevet under på Barnekonvensjonen, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent B.4.3 Innhold i Barnekonvensjonen Respondentene ble presentert en liste over fem rettigheter, og bedt om å vurdere om disse var faktiske rettigheter barn har i følge Barnekonvensjonen. Alle fem rettigheter nevnt var reelle. Figur 36 - Kjennskap til rettigheter inkludert i Barnekonvensjonen. Prosent Ungdom virker å ha god kunnskap om barns rettigheter. Som vist i figur 37 har medlemmer av barneog ungdomsorganisasjoner bedre kjennskap til alle rettigheter forespurt om, unntatt, ironisk nok, barns rett til organisasjonsfrihet. 35

36 Figur 37 - Kjennskap til rettigheter inkludert i Barnekonvensjonen, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent B.5 Forholdet mellom Nord og Sør B.5.1 Holdninger til Sør Respondentene ble forevist fem utsagn om Nord/Sør-spørsmål, og bedt om å vurdere hvor enige eller uenige de var i disse utsagnene: Utsagn 1: Jeg er veldig opptatt av situasjonen for barn og unge i fattige land Halvparten av all ungdom er ganske eller helt enige i dette utsagnet, mens bare 17 prosent er ganske eller helt uenige (se figur 38). 36

37 Figur 38 - Grad av enighet i utsagnet Jeg er veldig opptatt av situasjonen for barn og unge i fattige land. Prosent Blant medlemmer av barne- og ungdomsorganisasjoner er det en betydelig større andel som er helt enige i dette utsagnet, og det er færre som er helt uenige (se figur 39). Figur 39 - Grad av enighet i utsagnet Jeg er veldig opptatt av situasjonen for barn og unge i fattige land, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Utsagn 2: Det er vår plikt som medmennesker å hjelpe folk i fattige land To av tre ungdommer (65 prosent) er ganske eller helt enige i at det er vår plikt som medmennesker å hjelpe folk i fattige land, mens bare 13 prosent er ganske eller helt uenige i dette (se figur 40). Dette viser en utbredt solidaritetsfølelse blant ungdommer overfor mennesker som lider under fattigdom. Den høyere oppslutningen om dette utsagnet enn om Jeg er veldig opptatt av situasjonen for barn og unge i fattige land viser at en del ungdom ikke føler så sterk interesse for fattigdomsproblematikk, men mener allikevel at de har en moralsk plikt til å hjelpe. 37

38 Figur 40 - Grad av enighet i utsagnet Det er vår plikt som medmennesker å hjelpe folk i fattige land. Prosent Medlemmer av barne- og ungdomsorganisasjoner er i mye sterkere grad enn andre ungdom enige i at de har en plikt som medmennesker til å hjelpe folk i fattige land (se figur 41). Figur 41 - Grad av enighet i utsagnet Det er vår plikt som medmennesker å hjelpe folk i fattige land, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Utsagn 3: Fattigdom i fattige land kan ha konsekvenser som påvirker mitt dagligliv på en negativ måte Mer enn halvparten av all ungdom er verken enige eller uenige, eller har ingen formening om spørsmålet (se figur 42). Dette kan tyde på at ungdommen er klar over at i en globalisert verden så påvirkes vi av utviklingen i fattige land, men samtidig så føler de ikke dette selv på kroppen, og har derfor ingen sterk formening om dette spørsmålet. Dette gjelder all ungdom, uavhengig av kategori fritids de driver med (se figur 43). 38

39 Figur 42 - Grad av enighet i utsagnet Fattigdom i fattige land kan ha konsekvenser som påvirker mitt dagligliv på en negativ måte. Prosent Figur 43 - Grad av enighet i utsagnet Fattigdom i fattige land kan ha konsekvenser som påvirker mitt dagligliv på en negativ måte, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Utsagn 4: Jeg tjener økonomisk på at det eksisterer fattigdom i fattige land En av fire (23 %) av ungdom er ganske eller helt enige i dette utsagnet, mens en av tre (34 %) er helt eller ganske uenige. Vi presenterte også dette spørsmålet under gruppediskusjoner med ungdommer, og den første responsen var alltid ganske negativ, ungdom har ikke inntrykk av at de selv profiterer på fattigdom i Sør. Men hvis vi ga de refleksjonstid var det ofte noen som nevnte at de fikk rimelige klær på grunn av lave lønninger i fattige land. Vi spurte da gruppene om det kunne være riktig å si at veldig mange materielle goder som vi nyter (elektronikk, klær, interiør etc.) har vi kun råd til fordi de som produserer de har veldig lave lønninger. Det var støtte for dette blant ungdommene, ingen protesterte eller var uenige. Dette kan tyde på at mange ungdom er lite bevisste på hvordan deres egen hverdag påvirkes av fattigdom i Sør. Dette gjelder all ungdom, uavhengig av kategori fritids (se figur 44). 39

40 Figur 44 - Grad av enighet i utsagnet Jeg tjener økonomisk på at det eksisterer fattigdom i fattige land. Prosent Figur 45 - Grad av enighet i utsagnet Jeg tjener økonomisk på at det eksisterer fattigdom i fattige land, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Utsagn 5: Mange fattige land står overfor problemer som det er umulig å løse Halvparten av ungdom (50 %) er ganske eller helt uenige i dette utsagnet, mens bare en av fem (21 %) er helt eller ganske enige (se figur 46). Norsk ungdom er altså optimistiske i forhold til at situasjonen i fattige land kan bedres. 40

41 Figur 46 - Grad av enighet i utsagnet Mange fattige land står overfor problemer som det er umulig å løse. Prosent Medlemmer av barne- og ungdomsorganisasjoner er enda mer optimistiske på dette enn annen ungdom (se figur 47), noe som både kan være en årsak til og en konsekvens av deres organisasjonsmedlemskap. Figur 47 - Grad av enighet i utsagnet Mange fattige land står overfor problemer som det er umulig å løse, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Respondentene ble presentert en liste med fire ord, og spurt hvilket av ordene som best beskriver deres forhold til fattige mennesker i fattige land (se figur 48). 41

42 Figur 48 - Formening om hvilket ord som beskriver respondentens forhold til fattige mennesker i fattige land. Prosent Totalt 59 prosent føler medfølelse eller solidaritet. Nesten en av fem føler maktesløshet. Bare en liten minoritet, 8 prosent, føler likegyldighet. I fokusgruppene var det flere ungdom som spurte hva forskjellen på medfølelse og solidaritet er, for en del ungdom er solidaritet et begrep de ikke mestrer, og det kan derfor tenkes at en del av de som har svart medfølelse ville svart solidaritet hvis de kjente betydningen av begrepet. Solidaritet innebærer en tanke om likeverd som ikke nødvendigvis er tilstede i medfølelse. Figur 49 - Formening om hvilket ord som beskriver respondentens forhold til fattige mennesker i fattige land, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent 42

43 På dette spørsmålet ser vi tydelige forskjeller mellom ungdom innen ulike kategorier fritidser (se figur 49). Medlemmer bruker i langt større grad ordet solidaritet, for å beskrive sitt forhold til mennesker i Sør. De er også totalt mer støttende enn andre grupper, totalt 65 prosent av de føler medfølelse eller solidaritet, og betydelig færre av de føler maktesløshet eller likegyldighet enn blant de andre to gruppene. Ungdom som ikke har en fritids skiller seg ut i motsatt retning, ved større grad av maktesløshet og likegyldighet, og at færre av de bruker ordet solidaritet. Bare 41 prosent av denne gruppen mener at medfølelse eller solidaritet best beskriver deres forhold til mennesker i Sør. B.5.2 Handel mellom Nord og Sør Respondentene ble forevist en liste over fem kriterier, og spurt om følgende: Hvis en vare har Fairtrade/Rettferdig Handel merke, hvilke av følgende kriterier gjelder da for varen? De kunne krysse av for ett eller flere alternativer. Figur 50 - Kunnskap om kriterier oppfylt av en vare merket med Fairtrade/ Rettferdig Handel. Prosent 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Ansatte har grunnleggende re t t ig h e t e r oppfylt Produsenten av vare n e r s ik re t en minimumspris Ofte får produs entene kjøpsgarantier og kredittordninger Butikken i Norge tjener ikke noe på va re n, a lt overskuddet av salg går tilbake til produsenten All produk s jonen er adm inis trert a v F N Ingen form ening Resultatene viser at majoriteten av ungdom har god forståelse av hva Rettferdig Handel merkeordninger innebærer. Et mindretall har ukorrekte svar, mens en av fem har ingen formening om hva merkeordningen betyr. Ungdom som ikke har en organisert fritids har noe dårligere kunnskap om dette temaet enn andre ungdommer, mens medlemmer av barne- og ungdomsorganisasjoner har marginalt bedre kunnskap om dette temaet enn andre ungdommer (se figur 51). 43

44 Figur 51 - Kunnskap om kriterier oppfylt av en vare merket med Fairtrade/Rettferdig Handel, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Ansatte har grunnleggende rettigheter oppfylt Produsenten av va re n e r s ik re t en minimumspris Ofte får produsentene kjøpsgarantier og kredittordninger Butikken i Norge tjener ikke noe på va re n, a lt ove rs k u d d e t av salg går tilbake til produs enten All produksjonen er administrert a v F N Ingen form ening Medlem Annen In g e n aktivite t Respondentene ble forevist to utsagn om handel mellom Norge og Sør, og deretter bedt om å vurdere hvor enige eller uenige de var i disse utsagnene: Utsagn 1: Norske myndigheter bør begrense import fra fattige land for å beskytte norsk landbruk Ungdom er ganske delt i sitt syn på denne saken, totalt 35 prosent er ganske eller helt enige i en slik politikk, mens 29 prosent er ganske eller helt uenige (se figur 52). En av fire er verken enig eller uenig. Dette er et spørsmål som involverer mange aspekter, som ønske om å beskytte arbeidsplasser, kulturarv og kulturlandskap, og i tillegg kan noen ønske å begrense all import for å redusere klimautslipp ved langtransport. En dypere analyse av temaet var ikke mulig innenfor denne studien. Figur 52 - Grad av enighet i utsagnet: Norske myndigheter bør begrense import fra fattige land for å beskytte norsk landbruk. Prosent Som vist i figur 53 så er ungdom uten fritids betraktelig mer enige i denne politikken enn annen ungdom. 44

45 Figur 53 - Grad av enighet i utsagnet: Norske myndigheter bør begrense import fra fattige land for å beskytte norsk landbruk, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Utsagn 2: Norske myndigheter bør begrense import fra fattige land for å beskytte norsk industri Ungdom er mindre støttende til å beskytte norsk industri enn landbruk mot konkurranse fra fattige land. Mens 35 prosent var enige i å beskytte norsk landbruk er bare totalt 27 prosent ganske eller helt enige i å beskytte norsk industri (se figur 54). Totalt 36 prosent er ganske eller helt uenige i en slik politikk. Medlemmer av barne- og ungdomsorganisasjoner er i større grad uenige i å beskytte norsk industri mot konkurranse fra fattige land (se figur 55) enn andre ungdommer. Figur 54 - Grad av enighet i utsagnet: Norske myndigheter bør begrense import fra fattige land for å beskytte norsk industri. Prosent 45

46 Figur 55 - Grad av enighet i utsagnet: Norske myndigheter bør begrense import fra fattige land for å beskytte norsk industri, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent B.5.3 FN og bistand Respondentene ble forevist en liste med seks målsetninger og forklart at FNs Tusenårsmål inneholder blant annet tre av disse målsetningene. De ble bedt om å krysse av for hvilke tre de trodde dette var. Figur 56 - Kjennskap til FNs Tusenårsmål. Prosent De fleste ungdommer har god kjennskap til FNs Tusenårsmål, mens en av fem har ingen formening om hva de handler om. Medlemmer av barne- og ungdomsorganisasjoner har marginalt bedre kunnskap om dette temaet enn andre ungdommer med fritids (se figur 57), mens ungdom uten fritids har betydelig mindre kunnskap om dette temaet. 46

47 Figur 57 - Kjennskap til FNs Tusenårsmål, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Skolegang for alle barn Reduksjon i s u lt i ve rde n Reduksjon av barnedødelighet i verd e n Liberalis ering a v ve rd e ns - handelen Distribusjon a v g ratis m a t til de fattigste Alle fattige i ve rd e n s k al få tilgang på mikrokreditt Ingen form ening Medlem A n ne n a k tivitet In g e n a k tivite t Norsk ungdoms kunnskap og holdninger om norsk bistand er godt dekket i Statistisk Sentralbyrås studie Holdninger til norsk bistand Denne studien stilte derfor kun ett kunnskapsspørsmål om dette temaet, om hvor stor andel av Norges Bruttonasjonalprodukt (BNP) som gis til bistand. Det ble gitt fire svaralternativer. En av tre ungdom svarte riktig på dette spørsmålet, nesten en av tre hadde ingen formening, mens resten har gitt feil svar. Dette er dermed et tema som en majoriteten av ungdom ikke har kjennskap til. Figur 58 - Andel som vet hvor stor andel av norsk BNP som går til bistand. Prosent Ungdom uten fritids har mindre kjennskap til spørsmålet enn andre ungdommer, mens medlemmer av barne- og ungdomsorganisasjoner har litt bedre kjennskap til temaet enn andre (se figur 59). 47

48 Figur 59 - Andel som vet hvor stor andel av norsk BNP som går til bistand, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent B.5.4 Flyktninger Respondentene ble spurt om det er rike eller fattige land som tar imot flest flyktninger. Figur 60 - Kjennskap til om rike eller fattige land tar i mot flest flytninger. Prosent Bare 30 prosent av ungdom er klar over at fattige land tar imot flest flyktninger, mens 34 prosent mener det er rike land og 17 prosent mener det er ganske jevnt fordelt. Nesten en av fem har ingen formening om spørsmålet. Dette viser at majoriteten av norsk ungdom har et veldig feilaktig bilde av verdens flyktningstrømmer. Mens det i 2010 var 16,2 millioner flyktninger i verden (i.e. mennesker som hadde flyktet fra sitt hjemland til et annet land), mottok industriland færre enn asylsøkere (Flyktninghjelpen, 2011). Ungdom som er medlem av barne- og ungdomsorganisasjoner har bedre kjennskap til dette spørsmålet enn andre ungdom (se figur 61). 48

49 Figur 61 - Kjennskap til om rike eller fattige land tar i mot flest flytninger, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Respondentene ble spurt om de fleste mennesker som er på flukt i verden befinner seg i eget land eller har reist til andre land. Totalt 35 prosent svarte riktig på dette (se figur 62). Av 43,7 millioner mennesker som er på flukt i verden så befinner 27,5 millioner seg på flukt i eget land. Figur 62 - Kjennskap til om majoriteten av mennesker på flukt i verden befinner seg i eget eller annet land. Prosent Ungdom uten fritids hadde minst kunnskap om dette temaet (se figur 63). Figur 63 - Kjennskap til om majoriteten av mennesker på flukt i verden befinner seg i eget eller annet land, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent 45 % 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % I e ge t la nd I annet land Ganske jevnt fordelt Ing en form en ing Medlem Annen In ge n a k tivitet 49

50 B.6 Ungdoms engasjement for Nord/Sør-spørsmål Respondentene ble vist en liste over måter man personlig kan engasjere seg på for å redusere fattigdom i fattige land, og bedt om å krysse av for de måtene de selv engasjerer seg på. Følgende former for engasjement ble nevnt: 1. Jeg kjøper Fairtrade/ Rettferdig Handel produkter 2. Jeg unngår varer/tjenester fra leverandører jeg vet eller tror ikke opptrer etisk i fattige land 3. Jeg støtter bistandsorganisasjoner/prosjekter/individer i fattige land med penger, inkludert fadderbarn 4. Jeg jobber frivillig for bistandsorganisasjoner/prosjekter 5. Jeg er aktiv i media (blogg, leserinnlegg etc.) 6. Jeg har bistandspolitikk som kriterium for hvilket politisk parti jeg stemmer på ved valg eller skolevalg 7. Jeg jobber med informasjonsarbeid for å øke kunnskap og bekjempe fordommer 8. Jeg skaffer meg kunnskap 9. Annet 10. Jeg engasjerer meg ikke Figur 64 - Måter ungdom engasjerer seg på i Nord/Sør-spørsmål. Prosent Skaffer meg kunnskap Støtter med penger Kjøper Fairtrade produkter Unngår varer/tjenester fra uetisk e leverandører Bistandspolitikk som kriterium ved partivalg Aktiv i media Frivillig arbeid Inform as jo ns arb eid Annet Engasjerer meg ikke 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % 35 % 40 % 45 % 50 % Den vanligste formen for engasjement er å skaffe seg kunnskap, nesten halvparten av ungdom gjør dette. Den nest vanligste formen for engasjement er økonomisk støtte, enten ved å gi penger til bistandsorganisasjoner/ prosjekter/ individer i fattige land, eller ved å bruke sin forbrukermakt til å kjøpe Fairtrade produkter og unngå varer fra uetiske leverandører. Bare 13 prosent av ungdommen bruker sin politiske makt til å støtte folk i Sør ved å ha bistandspolitikk som kriterium ved partivalg. Ulike former for frivillig arbeid er mindre vanlig, men involverer allikevel et stort antall ungdommer: 8 prosent er aktive i media, 7 prosent jobber frivillig for bistandsorganisasjoner/prosjekter, og 6 prosent jobber med informasjonsarbeid. Bare en av fire ungdommer har ikke noe form for engasjement innenfor Nord/Sør-spørsmål. Medlemmer av barne- og ungdomsorganisasjoner er overrepresentert innen alle former for Nord/Sørengasjement (se figur 65), mens ungdom uten fritids er betraktelig mindre engasjert enn annen ungdom. 50

51 Figur 65 - Måter ungdom engasjerer seg på i Nord/Sør-spørsmål, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent B.7 Ungdoms kilder til informasjon om Nord/Sør-spørsmål Respondentene ble vist en liste over informasjonskilder, og spurt om hvilke av disse som er deres viktigste kilder til informasjon om fattige land og utviklingsspørsmål. Flere svar var mulig. Internett er helt klart ungdoms viktigste kilde til Nord/Sør-informasjon (se figur 66), først og fremst nettaviser, men sosiale medier og andre internettsider er også viktige. TV er den nest viktigste kilden, etterfulgt av skolen og papiraviser. Kampanjer fra bistandsorganisasjoner er også en viktig kilde. 51

52 Figur 66 - Kilder til informasjon om Nord/Sør-spørsmål. Prosent Blant medlemmer i barne- og ungdomsorganisasjoner (se figur 67) nevner seks prosent at organisasjonsengasjementet er en kilde til informasjon om Nord/Sør-spørsmål. Denne gruppen leser også i større grad om Nord/Sør-spørsmål i papiraviser enn andre ungdommer, og en større andel av de mottar informasjon fra bistandsorganisasjoner. Ungdommer uten fritids skiller seg ut ved at de i større grad enn annen ungdom har sosiale medier som informasjonskilde, og i mindre grad enn andre ungdommer benytter seg av andre informasjonskilder. 52

53 Figur 67 - Kilder til informasjon om Nord/Sør-spørsmål, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Respondentene ble bedt om å tenke på sist gang de leste/hørte om fattige land, hva leste/hørte de om? Flere svar var mulig. Figur 68 Tema sist lest/ hørt om fra Sør. Prosent 53

54 Det helt dominerende temaet var ulike typer katastrofer, etterfulgt av forsøk på å lindre disse gjennom nødhjelp. Økonomi, politikk og helse var også relativt vanlige temaet. Få nevnte langsiktig bistand, turisme, kulturliv eller annet. Dette viser at ungdom mottar et relativt ensidig bilde av forhold i Sør. Denne trenden gjelder alle ungdommer, uavhengig av kategori fritids (figur 69). Det er kun mindre forskjeller mellom de ulike gruppene, som at ungdom uten fritids i mindre grad leser/hører informasjon om økonomi og helse enn andre ungdommer. Figur 69 - Tema sist lest/ hørt om fra Sør, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Respondentene ble bedt om å fortsatt tenke på sist gang de leste/hørte nyheter om fattige land, og å vurdere om de oppfatter disse nyhetene som positive eller negative. Figur 70 - Type nyhet sist lest/ hørt om fra Sør. Prosent 54

55 Det overveldende flertallet, mer enn 70 prosent, oppfattet de siste nyhetene de hadde lest fra Sør som negative, og dette var relativt uavhengig av kategori fritids (figur 71). Figur 71 - Type nyhet sist lest/ hørt om fra Sør, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Respondentene ble deretter spurt om de følte de hadde nok bakgrunnsinformasjon til å sette temaet de leste/hørte om i sammenheng. Noe overraskende så følte så mange som 75 prosent av ungdom at de helt eller delvis hadde den bakgrunnsinformasjonen de trengte, bare 17 prosent svarte benektende (se figur 72). Ungdom uten fritids følte i mindre grad enn andre ungdommer at de hadde den bakgrunnsinformasjonen de trengte. Figur 72 - Evne til å sette nyheter fra Sør i sammenheng, total og etter organisasjonsmedlemskap. Prosent B.7 Andre bakgrunnsfaktorer som påvirker ungdoms kunnskap, holdninger og engasjement for Nord/Sør-spørsmål Å analysere hvilke andre bakgrunnsfaktorer som påvirker ungdoms kunnskap, holdninger og engasjement i forhold til Nord/Sør-spørsmål er utenfor hovedmålsettingene for denne studien, men det er relevant å se overfladisk på noen få faktorer. 55

56 B.7.1 Kjønn At kvinner er mer engasjert i Nord/Sør-spørsmål er et velkjent fenomen som også bekreftes av denne undersøkelsen. Et eksempel ser vi i figur 73. Respondentene ble forespurt om hvor enige eller uenige de er i følgende utsagn: Det er vår plikt som medmennesker å hjelpe folk i fattige land. Mens 40 prosent av unge kvinner er helt enige i dette utsagnet, gjelder det bare 28 prosent av unge menn. Totalt er 72 prosent av unge kvinner ganske eller helt enige i utsagnet, mens dette gjelder kun 58 prosent av unge menn. Bare 6 prosent av unge kvinner er ganske eller helt uenige i utsagnet, mens dette gjelder så mye som 18 prosent av unge menn. Figur 73 - Grad av enighet i utsagnet Det er vår plikt som medmennesker å hjelpe folk i fattige land, etter kjønn. Prosent 45 % 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % Helt uenig Ganske uenig Verken enig eller uenig Ganske enig Helt enig In gen fo rm eni ng 0 % Kvinne Mann Innen klimaspørsmål er det også store forskjeller mellom kjønnene (figur 74), mens 57 prosent av unge kvinner støtter FNs Klimapanels konklusjoner, gjelder dette bare 39 prosent av unge menn. Nesten en av fire unge menn (24 %) mener klimaendringene vi observerer er naturlige variasjoner, mens kun en av ti (9 %) unge kvinner mener dette. Figur 74 - Oppfatning om årsaker til klimaendringen i verden i dag, etter kjønn. Prosent 60 % 50 % Naturlige variasjoner i verdens klim a 40 % 30 % 20 % Menneskelige handlinger, spesielt CO2- utslipp Naturlige variasjoner og menneskelige handlinger er lik e viktige årsaker 10 % 0 % Kvinne Mann Jeg mener det ik ke foregår k limaendringer i verd en i d ag Inge n form ening 56

57 B.7.2 Region Med 607 respondenter totalt er det begrenset hvor lavt geografisk nivå man kan gå ned på i analysen av regionale variasjoner. Det ble valgt å dele respondentene inn i fem regioner: Oslo/Akershus, resten av Østlandet, Sørlandet, Vestlandet og Trøndelag/ Nord Norge. Noen regionale variasjoner kan observeres i ungdoms holdninger til Nord/Sør-spørsmål. På spørsmålet om hvor enige eller uenige man er i utsagnet: Det er vår plikt som medmennesker å hjelpe folk i fattige land, ser man forskjellene vist i figur 75. Figur 75 - Grad av enighet i utsagnet Det er vår plikt som medmennesker å hjelpe folk i fattige land, etter region. Prosent 45 % 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Oslo/Akershus Rest Østlandet Sørlandet Vestlandet Trøndela g og N ord Norge Helt uenig Ganske uenig Verken enig eller uenig Ganske enig Helt enig Ingen formening I Oslo/Akershus er 75 prosent av ungdom ganske eller helt enige i dette utsagnet, mens for andre regioner ligger tallet på prosent. Resten av Østlandet skiller seg ut ved at det her er en lavest andel som sier seg helt enige i dette utsagnet. Den totale andelen av ungdom som er ganske eller helt uenige i dette utsagnet er ganske jevn over hele landet. Når det gjelder klima så er det ungdom fra Sørlandet som skiller seg ut ved å være mest enige med FNs Klimapanel angående årsaker til klimaendringene i verden i dag, mens Østlandet utenfor Oslo/Akershus skiller seg ut i motsatt retning ved å være minst enige (se figur 76). 57

58 Figur 76 - Oppfatning om årsaker til klimaendringen i verden i dag, etter region. Prosent 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Oslo/Akershus Rest Østlandet Sørlandet Vestlandet Trønd ela g o g Nord Norge Naturlige variasjoner i verdens klima Menneskelige handlinger, spesielt CO2-utslipp Naturlige variasjoner og menneskelige handlinger er like viktige årsaker Jeg mener det ikke foregår klimaendringer i verden i dag In ge n fo rm eni ng B.7.3 Sysselsetting Man ser også variasjoner i respondentenes holdning til Nord/Sør-spørsmål i forhold til hva de har oppgitt som hovedsysselsetting. Dessverre er antall respondenter på ungdomsskole nivå (n=26) og i kategorien annet/vet ikke (n=22) for lav til at man kan trekke noen slutninger om disse to gruppene. På spørsmålet om hvor enig eller uenig man er i utsagnet: Det er vår plikt som medmennesker å hjelpe folk i fattige land, ser man forskjellene vist i figur

59 Figur 77 - Grad av enighet i utsagnet Det er vår plikt som medmennesker å hjelpe folk i fattige land, etter sysselsetting. Prosent 50 % 45 % 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Ungdom s s kole VGSs tudieforberedende V GS- y rk es faglig Hø y sk ole He lt ue nig Univ ers itet J obber G an s ke u en ig Annet/ vet ik ke Ve rke n en ig e ller ue nig He lt en ig Ganske enig In ge n fo rm en in g Blant ungdom som jobber og ungdom som går på yrkesfaglig videregående skole er 55 og 58 prosent, respektivt, ganske eller helt enige i dette utsagnet. Blant ungdom på studieforberedende videregående skole, høyskole og universitet ligger dette tallet på hele prosent. Når det gjelder klimaspørsmål så er det ungdom som går på yrkesfaglig videregående skole som skiller seg ut ved å være mest enige med FNs Klimapanel angående årsaker til klimaendringene i verden i dag, mens ungdom på høyskole og i jobb skiller seg ut i motsatt retning ved å i minst grad være enige (se figur 78). 59

60 Figur 78 - Oppfatning om årsaker til klimaendringen i verden i dag, etter sysselsetting. Prosent En analyse på alder blir ikke presentert her da det totale aldersspennet på ungdommen i studien er lite, og det derfor blir for mye usikkerhet knyttet til variasjonene man ser. 60

61 Litteraturliste Enger, M. (1997). Forestillinger om Afrika blant niendeklassinger i Oslo. Hovedfagsoppgave i Samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo Flyktninghjelpen. (2011). Flyktningregnskapet Oslo, Flyktningehjelpen FN-sambandet. (2011). Rapporter fra FNs klimapanel (IPCC). Hentet 20. des fra Henson, S., Lindstrøm, J.& Haddad, L.med Mulmi, R. (2010). Public Perceptions of International Development and Support for Aid in the UK: Results of a Qualitative Enquiry, Brighton, Institute for Development Studies McDonnel, I., Solignac Lecomte, H., & Wegimont L. (Red.) (2003). Public Opinion and the Fight against Poverty. Paris, OECD Publishing TNS. (2010). Public Attitudes Towards Development - Spring 2010, utført på vegne av Department for International Development (DFID), Storbritannia, TNS Utdanningsdirektoratet. (u.å.). Læreplan i samfunnsfag. Hentet fra Wilhelmsen, M. (2011). Holdninger til norsk bistand Kongssvinger, Statistisk Sentralbyrå 61

62 Vedlegg Vedlegg 1 - Spørreskjema Det vi ønsker å få vite gjennom denne undersøkelsen er å få kunnskap om hva unge mennesker mener om ulike samfunnsspørsmål. I tillegg ønsker vi å få kunnskap om hva unge mennesker vet om ulike samfunnsspørsmål. I disse spørsmålene ber vi deg om å svare ut fra det du vet (eller tror) i dag, og at du ikke googler deg frem til svarene. Det er også mulig å svare «ingen formening» der du ikke har noen mening om svaret. Vi ber deg om å svare på hele undersøkelsen selv om du må svare «ingen formening» på mange av spørsmålene. Vi er interessert i svar fra alle, både fra de som vet mye og de som vet lite om disse samfunnsspørsmålene. Q29 ALLE Hva gjør du til vanlig? (Hva er din hovedsysselsetting?) KUN ETT SVAR 1. Går på ungdomsskolen 2. Går på videregående skole Studieforberedende utdanningsprogram 3. Går på videregående skole Yrkesfaglig utdanningsprogram 4. Studerer på Høgskole 5. Studerer på Universitet 6. Jobber 7. Annet 8. Vet ikke Q0 ALLE Hvilke organiserte fritidser deltar du i? Kryss av ett eller flere svar FLERE SVAR MULIG 1. Idrettslag 2. Barne- og ungdomsorganisasjon/forening (eksempel: friluftsliv, kor, korps, spill, politikk, livssyn) 3. Fritidsklubb/Ungdomshus 4. Menighet knyttet til religion/livssyn 5. Treningssenter (dans, hest, styrketrening) 6. Egenorganisert (f.eks. løkkefotball, spiller i band) 7. Annet 8. Ingen av disse Q20 ALLE Under er en liste med forhold som noen mener er årsaker til fattigdom/manglende utvikling i fattige land. Velg de 4 årsakene du mener er de viktigste. MULIG Å KRYSSE AV FOR INNTIL 4 ALTERNATIVER RANDOMISERE

63 1. Naturlige årsaker, som for eksempel tørke, flom, jordskjelv, og generelt ugunstig klima- og ressursgrunnlag 2. Frihandelsbarrierer og andre barrierer mot kapitalismen i fattige land 3. Kriger og konflikter 4. Den skjeve fordelingen av velstand innad i fattige land 5. For høy befolkningsvekst 6. Kulturen, religionen og tradisjonene 7. Manglende utdanning 8. Noen land har ikke gått gjennom de naturlige fasene mot utvikling 9. Lave lønninger og mangel på arbeidsplasser 10. Arv fra kolonitiden 11. Fattige land blir utnyttet av rike land og selskaper gjennom det globale finans- og handelssystemet 12. Dårlig styresett, ineffektivitet, korrupsjon og grådighet blant myndighetene i landene 13. Sykdom 14. Manglende helsetjenester 15. Feilslått bistand 16. Ingen av de overnevnte 17. Ingen formening Q21 ALLE Hvem mener du har mest potensial til å få til utvikling i fattige land? KUN ETT SVAR MULIG RANDOMISERE Staten i fattige land 2. Folkelige bevegelser og sivilt samfunn 3. Rike land 4. Enkeltmennesker selv 5. FN 6. Bistandsorganisasjoner 7. Næringslivet 8. Rike enkeltpersoner gjennom veldedighet 9. Ingen formening Q22 ALLE Under er en liste med forhold som noen mener er løsninger på fattigdom/manglende utvikling i fattige land. Velg de 4 forholdene du mener er de viktigste. MULIG Å KRYSSE AV FOR INNTIL 4 ALTERNATIVER RANDOMISERE Utdanning 2. Mer rettferdig fordeling av velstand innad i fattige land 3. Begrensninger på hvor mange barn folk kan få 4. Skape arbeidsplasser, og styrke arbeideres rettigheter 5. Styrking av demokrati og statlige institusjoner 6. Forebygging av naturkatastrofer 7. Vesten må lære fattige land hvordan de kan starte en vekstprosess i landet sitt 8. Fredsarbeid 9. Mer og bedre bistand 10. Mer rettferdige handelssystemer, og å bekjempe utnytting av fattige land fra storselskaper 11. Økte investeringer og tilrettelegging for næringslivet i fattige land 12. Bygge ned frihandelsbarrierer og andre barrierer mot kapitalismen 63

64 13. Økt tilgang på prevensjon 14. Bekjempelse av korrupsjon 15. Satsing på helsevesen og å utdanne mer helsepersonell 16. Ingen av de overnevnte 17. Ingen formening Q23 ALLE Hva mener du er den viktigste årsaken til klimaendringen observert i verden i dag? KUN ETT SVAR MULIG 1. Naturlige variasjoner i verdens klima 2. Menneskelige handlinger, spesielt CO2-utslipp 3. Naturlige variasjoner og menneskelige handlinger er like viktige årsaker 4. Jeg mener det ikke foregår klimaendringer i verden i dag 5. Ingen formening Q24 ALLE Under er en liste med ulike virkemidler den norske staten kan bruke for å bremse klimaendringer. Velg de 3 virkemidlene du mener er de viktigste. MULIG Å KRYSSE AV FOR INNTIL 3 ALTERNATIVER (ALTERNATIV 9-11 ER SINGEL) RANDOMISERE Redusere utslippene fra oljeindustrien (inkludert elektrifisering av norsk sokkel) 2. Bidra økonomisk til CO2-kutt i fattige land 3. La markedet løse problemet, for eksempel ved kjøp og salg av klimakvoter 4. Mer forskning på klimavennlig teknologi 5. Mer bruk av eksisterende klimavennlig teknologi 6. Tiltak som begrenser forbruk, som for eksempel økte avgifter på flyreiser og restriksjoner på bilbruk i store byer 7. Tiltak som endrer forbruk, som for eksempel bedre og billigere kollektivtransport og momskutt på klimavennlige varer 8. Staten bør redusere/ stoppe leting etter nye oljefelt 9. Ingen av de ovennevnte/ingen formening 10. Jeg mener norske myndigheter ikke bør foreta seg noe 11. Hvert enkelt individ må ta ansvar for sin adferd og å leve miljøvennlig Q25 ALLE Ville det være riktig av Norge å ikke kutte sine egne utslipp men heller hjelpe andre land å kutte sine? KUN ETT SVAR MULIG RANDOMISERE Ja det viktigste for verdens klima er at utslippskuttene blir gjort, ikke hvor de blir gjort 2. Nei, Norge har et moralsk ansvar for å kutte sine egne utslipp 3. Ingen formening Q26 ALLE Hvor uenig eller enig er du i utsagnene nedenfor? RANDOMISERE UTSAGNENE 64

65 Det er vår plikt som medmennesker å hjelpe folk i fattige land Fattigdom i fattige land kan ha konsekvenser som påvirker mitt dagligliv på en negativ måte Jeg tjener økonomisk på at det eksisterer fattigdom i fattige land Mange fattige land står overfor problemer som det er umulig å løse Norske myndigheter bør begrense import fra fattige land for å beskytte norsk landbruk Norske myndigheter bør begrense import fra fattige land for å beskytte norsk industri Jeg er villig til å gå betydelig ned i levestandard for å bidra til å redusere klimautslipp Norge bør stoppe leting etter nye oljefelt Jeg føler at klimaproblemene er uløselige Jeg er veldig opptatt av situasjonen for barn og unge i fattige land 1. Helt uenig 2. Ganske uenig 3. Verken enig eller uenig 4. Ganske enig 5. Helt enig 6. Ingen formening Q27 ALLE Hvilket av ordene nedenfor vil du velge for å beskrive ditt forhold til fattige mennesker i fattige land? KUN ETT SVAR MULIG RANDOMISERE Medfølelse 2. Solidaritet 3. Likegyldighet 4. Maktesløshet problemene virker så store at jeg har gitt opp å forholde meg til dem 5. Ingen av disse 6. Ingen formening Q28 ALLE Under er en liste med måter man personlig kan engasjere seg for å redusere fattigdom i fattige land. Engasjerer du deg personlig på en eller flere av måtene nedenfor? Kryss av for en eller flere FLERE SVAR MULIG RANDOMISERE Jeg kjøper Fairtrade/ Rettferdig Handel produkter 12. Jeg unngår varer/tjenester fra leverandører jeg vet eller tror ikke opptrer etisk i fattige land 13. Jeg støtter bistandsorganisasjoner/prosjekter/individer i fattige land med penger, inkludert fadderbarn 14. Jeg jobber frivillig for bistandsorganisasjoner/prosjekter 15. Jeg er aktiv i media (blogg, leserinnlegg etc.) 16. Jeg har bistandspolitikk som kriterium for hvilket politisk parti jeg stemmer på ved valg eller skolevalg 17. Jeg jobber med informasjonsarbeid for å øke kunnskap og bekjempe fordommer 18. Jeg skaffer meg kunnskap 19. Annet 20. Jeg engasjerer meg ikke 65

66 Q1 ALLE I hvilket land i verden bor det et størst antall fattige mennesker? KUN ETT SVAR RANDOMISERE Kina 2. Nigeria 3. India 4. Bangladesh 5. Pakistan 6. Ingen formening Q2 ALLE Nevn tre folkerike utviklingsland som har store og sterkt voksende økonomier, og som derfor spiller en stadig viktigere rolle i internasjonale sammenhenger. 1. Åpent skriv inn (tre bokser) 2. Ingen formening Q3 ALLE I hvilken del av verden finner vi de 10 fattigste landene i verden? KUN ETT SVAR RANDOMISERE Asia 2. Latin Amerika 3. Afrika 4. Midtøsten 5. Ingen formening Q4 ALLE Er det totalt sett nok mat i verden i dag i følge FN? 1. Ja 2. Nei 3. Ingen formening Q5 ALLE Er kvinner eller menn mest utsatt for hiv-smitte? Eller er de like utsatt? KUN ETT SVAR MULIG 1. Kvinner 2. Menn 3. Menn og kvinner er like utsatt 4. Ingen formening Q6 ALLE 66

67 Hvilken region i verden har størst andel hiv-smittede i befolkningen? KUN ETT SVAR RANDOMISERE Vest-Afrika 2. Stillehavsregionen 3. Sør-Asia 4. Øst-Europa 5. Sørlige-Afrika 6. Karibien 7. Ingen formening Q7 ALLE I hvilken region i verden øker hiv-smitte mest i dag? KUN ETT SVAR RANDOMISERE Vest-Afrika 2. Stillehavsregionen 3. Sør-Asia 4. Øst-Europa 5. Sørlige-Afrika 6. Karibien 7. Ingen formening Q8 ALLE Hvis en vare har Fairtrade/Rettferdig Handel merke, hvilke av følgende kriterier gjelder da for varen? Kryss av en eller flere FLERE SVAR MULIG RANDOMISERE Butikken i Norge tjener ikke noe på varen, alt overskuddet av salg går tilbake til produsenten 2. Produsenten av varen er sikret en minimumspris 3. All produksjonen er administrert av FN 4. Ansatte har grunnleggende rettigheter oppfylt 5. Ofte får produsentene kjøpsgarantier og kredittordninger 6. Ingen formening Q9 ALLE Hvem har det juridiske ansvaret for å sørge for at Barnekonvensjonen blir oppfylt? KUN ETT SVAR RANDOMISERE FNs Høykommissær for Menneskerettigheter 2. Statene som har skrevet under på konvensjonen 3. Hvert enkelt barns foreldre/foresatte 4. UNICEF 5. Ingen formening Q10 ALLE I følge Barnekonvensjonen har barn rett til GRID RANDOMISERE UTSAGNENE 67

68 Ytringsfrihet Gratis grunnskoleutdanning Hvile, fritid og lek Organisasjonsfrihet Retten til å gi uttrykk for sine synspunkter i alle forhold som vedrører det 1. Ja 2. Nei 3. Ingen formening Q11 ALLE Hvilke to land i verden har ikke skrevet under på Barnekonvensjonen? MULIG Å KRYSSE AV FOR INNTIL TO ALTERNATIVER RANDOMISERE Somalia 2. USA 3. Kina 4. Saudi-Arabia 5. Norge 6. Zimbabwe 7. Ingen formening Q12 ALLE Er det rike eller fattige land som tar imot flest flyktninger? Eller er det ganske jevnt fordelt? KUN ETT SVAR MULIG 1. Rike 2. Fattige 3. Ganske jevnt fordelt 4. ingen formening Q13 ALLE Befinner de fleste mennesker som er på flukt i verden seg i eget land eller har de reist til andre land? Eller er det ganske jevnt fordelt? KUN ETT SVAR MULIG 1. I eget land 2. I annet land 3. Ganske jevnt fordelt 4. Ingen formening Q14 ALLE Hva er dine viktigste kilder til informasjon om fattige land og utviklingsspørsmål? Kryss av en eller flere FLERE SVAR MULIG 1. Skolen 68

69 2. TV 3. Papiraviser 4. Nettaviser 5. Sosiale medier 6. Andre internettsider 7. Kampanjer fra bistandsorganisasjoner eller fadderbarnordninger 8. Engasjement i barne- og ungdomsorganisasjoner eller annen organisasjon: SKRIV INN 9. Annet 10. Ingen formening Q15 ALLE Tenk på sist gang du leste/hørte om fattige land, hva leste/hørte du om? Kryss av en eller flere FLERE SVAR MULIG 1. Økonomi/handel/næringsliv 2. Reisemål/turisme 3. Politisk administrasjon og valg 4. Helse/utdanning 5. Krig/konflikter/uro 6. Andre katastrofer 7. Nødhjelp/nødhjelpsprosjekter 8. Langsiktig bistand 9. Kulturliv 10. Annet 11. Ingen formening/husker ikke Q16 ALLE Tenk fortsatt på sist gang du leste/hørte nyheter om fattige land. Oppfatter du disse nyhetene som positive eller negative? KUN ETT SVAR 1. Positive 2. Negative 3. Verken positive eller negative 4. Ingen formening/husker ikke Q17 ALLE Følte du at du hadde nok bakgrunnsinformasjon til å sette temaet du leste/hørte om i sammenheng? 1. Ja 2. Delvis 3. Nei 4. Ingen formening Q18 ALLE 69

70 Under er en liste med seks målsetninger. FNs Tusenårsmål inneholder blant annet tre av disse. Hvilke tre av målsetningene er det? MULIG Å KRYSSE AV FOR INNTIL 3 ALTERNATIVER RANDOMISERE Reduksjon i sult i verden 2. Alle fattige i verden skal få tilgang på mikrokreditt 3. Skolegang for alle barn 4. Reduksjon av barnedødelighet i verden 5. Liberalisering av verdenshandelen 6. Distribusjon av gratis mat til de fattigste 7. Ingen formening Q19 ALLE Hvor stor andel av Norges Bruttonasjonalprodukt (BNP) gis til bistand? KUN ETT SVAR 1. 0,1 % 2. 1 % 3. 5 % % 5. Ingen formening 70

71 Vedlegg 2 Tabeller til diagrammer Tabell 6 - Oppfatning om årsaker til fattigdom / manglende utvikling i Sør, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Alle Medlem* Annen ** Ingen ** Dårlig styresett, ineffektivitet, korrupsjon og grådighet blant myndighetene i landene 72 % 74 % 68 % 75 % Kriger og konflikter 51 % 51 % 54 % 41 % Manglende utdanning 43 % 39 % 49 % 45 % Den skjeve fordelingen av velstand innad i fattige land 36 % 39 % 37 % 19 % Naturlige årsaker, som for eksempel tørke, flom, jordskjelv, og generelt ugunstig klima- og ressursgrunnlag 34 % 34 % 38 % 23 % Fattige land blir utnyttet av rike land og selskaper gjennom det globale finans- og handelssystemet 32 % 37 % 26 % 25 % For høy befolkningsvekst 26 % 24 % 30 % 27 % Manglende helsetjenester 15 % 14 % 14 % 21 % Sykdom 14 % 14 % 13 % 20 % Lave lønninger og mangel på arbeidsplasser 13 % 12 % 11 % 24 % Kulturen, religionen og tradisjonene 11 % 8 % 15 % 12 % Noen land har ikke gått gjennom de naturlige fasene mot utvikling 10 % 9 % 11 % 15 % Frihandelsbarrierer og andre barrierer mot kapitalismen i fattige land 9 % 11 % 5 % 7 % Arv fra kolonitiden 8 % 9 % 6 % 7 % Feilslått bistand 8 % 8 % 6 % 10 % Ingen formening 1 % 1 % 1 % 2 % Ingen av de overnevnte 0 % 0 % 0 % 4 % *Er medlem av barne- og ungdomsorganisasjon **Ikke medlem av barne- og ungdomsorganisasjon, men driver med annen fritids ***Driver ikke med noe fritids Tabell 7 - Oppfatning om hvem som har mest potensial til å skape utvikling i Sør, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Total Medlem Annen Ingen Staten i fattige land 21 % 17 % 27 % 19 % FN 16 % 22 % 9 % 8 % Rike land 15 % 15 % 17 % 10 % Folkelige bevegelser og sivilt samfunn 13 % 13 % 12 % 13 % Næringslivet 11 % 9 % 14 % 13 % Bistandsorganisasjoner 9 % 7 % 10 % 16 % Ingen formening 7 % 6 % 7 % 13 % Enkeltmennesker selv 7 % 9 % 4 % 6 % Rike enkeltpersoner gjennom veldedighet 1 % 1 % 1 % 3 % 71

72 Tabell 8 - Oppfatning om løsninger på fattigdom/ manglende utvikling i Sør, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Total Medlem Annen Ingen Utdanning 58 % 58 % 60 % 52 % Bekjempelse av korrupsjon 51 % 51 % 53 % 43 % Skape arbeidsplasser, og styrke arbeideres rettigheter 44 % 41 % 48 % 46 % Styrking av demokrati og statlige institusjoner 39 % 46 % 33 % 23 % Mer rettferdige handelssystemer, og å bekjempe utnytting av fattige land fra storselskaper 29 % 32 % 26 % 27 % Mer rettferdig fordeling av velstand innad i fattige land 24 % 26 % 23 % 19 % Økte investeringer og tilrettelegging for næringslivet i fattige land 23 % 21 % 28 % 17 % Vesten må lære fattige land hvordan de kan starte en vekstprosess i landet sitt 19 % 18 % 18 % 28 % Satsing på helsevesen og å utdanne mer helsepersonell 19 % 20 % 17 % 17 % Økt tilgang på prevensjon 16 % 15 % 16 % 19 % Fredsarbeid 14 % 12 % 18 % 12 % Forebygging av naturkatastrofer 9 % 10 % 10 % 3 % Begrensninger på hvor mange barn folk kan få 8 % 6 % 13 % 5 % Mer og bedre bistand 6 % 5 % 5 % 12 % Bygge ned frihandelsbarrierer og andre barrierer mot kapitalismen 6 % 7 % 5 % 7 % Ingen av de overnevnte 0 % 0 % 0 % 0 % Ingen formening 4 % 4 % 4 % 5 % Tabell 9 - Kunnskap om lokalisering av de 10 fattigste landene i verden, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Total Medlem Annen Ingen Afrika 78 % 77 % 83 % 68 % Asia 10 % 11 % 6 % 13 % Midtøsten 5 % 6 % 4 % 6 % Latin Amerika 2 % 2 % 1 % 4 % Ingen formening 5 % 4 % 5 % 8 % Tabell 10 - Kunnskap om i hvilket land det bor et størst antall fattige menneske, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Total Medlem Annen Ingen India 34 % 34 % 38 % 21 % Nigeria 16 % 14 % 20 % 17 % Kina 15 % 18 % 11 % 14 % Bangladesh 13 % 13 % 11 % 14 % Pakistan 1 % 0 % 3 % 2 % Ingen formening 21 % 21 % 18 % 32 % 72

73 Tabell 11 - Kjennskap til folkerike utviklingsland med store og sterkt voksende økonomier, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Total Medlem Annen Ingen Kina 52 % 54 % 48 % 47 % India 38 % 43 % 33 % 33 % Brasil 14 % 17 % 8 % 12 % Russland 4 % 4 % 6 % 1 % Sør- Afrika 1 % 1 % 2 % 1 % Norge 10 % 12 % 6 % 9 % USA 11 % 11 % 9 % 13 % Japan 7 % 6 % 8 % 7 % Annet 11 % 10 % 14 % 10 % Ingen/ Vet ikke 32 % 29 % 36 % 42 % Tabell 12 - Kunnskap om hvorvidt det er nok mat i verden i dag, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Total Medlem Annen Ingen Ja 50 % 54 % 45 % 41 % Nei 33 % 32 % 34 % 37 % Ingen formening 17 % 13 % 21 % 22 % Tabell 13 - Oppfatning om årsaker til klimaendringene i verden i dag, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Total Medlem Annen Ingen Naturlige variasjoner i verdens klima 17 % 16 % 16 % 22 % Menneskelige handlinger, spesielt CO2- utslipp 48 % 53 % 44 % 32 % Naturlige variasjoner og menneskelige handlinger er like viktige årsaker 30 % 27 % 35 % 24 % Jeg mener det ikke foregår klimaendringer i verden i dag 1 % 1 % 0 % 4 % Ingen formening 5 % 3 % 5 % 19 % Tabell 14 - Vurdering av de viktigste virkemidler den norske staten kan bruke for å bremse klimaendringer, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Annen Ingen Total Medlem Tiltak som endrer forbruk, som for eksempel bedre og billigere kollektivtransport og momskutt på klimavennlige varer 63 % 67 % 60 % 51 % Mer forskning på klimavennlig teknologi 61 % 63 % 61 % 53 % Mer bruk av eksisterende klimavennlig teknologi 49 % 49 % 50 % 44 % Redusere utslippene fra oljeindustrien (inkludert elektrifisering av norsk sokkel) 24 % 26 % 23 % 12 % Bidra økonomisk til CO2- kutt i fattige land 20 % 22 % 18 % 15 % Tiltak som begrenser forbruk, som for eksempel økte avgifter på flyreiser og restriksjoner på bilbruk i store byer 15 % 18 % 13 % 8 % Staten bør redusere/ stoppe leting etter nye oljefelt 6 % 9 % 2 % 2 % La markedet løse problemet, for eksempel ved kjøp og salg av klimakvoter 4 % 4 % 2 % 12 % Ingen av de ovennevnte/ ingen formening 4 % 2 % 4 % 11 % Jeg mener norske myndigheter ikke bør foreta seg noe 3 % 2 % 3 % 5 % Hvert enkelt individ må ta ansvar for sin adferd og å leve miljøvennlig 7 % 3 % 12 % 9 % 73

74 Tabell 15 - Holdning til om det vil være riktig av Norge å ikke kutte sine egne CO2 utslipp men heller hjelpe andre land å kutte sine, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Total Medlem Annen Ingen Ja, det viktigste for verdens klima er at utslippskuttene blir gjort, ikke hvor de blir gjort 22 % 20 % 22 % 33 % Nei, Norge har et moralsk ansvar for å kutte sine egne utslipp 67 % 71 % 66 % 45 % Ingen formening 11 % 9 % 12 % 22 % Tabell 16 - Grad av enighet i utsagnet Norge bør stoppe leting etter nye oljefelt, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Total Medlem Annen Ingen Helt uenig 34 % 33 % 36 % 36 % Ganske uenig 23 % 22 % 25 % 18 % Verken enig eller uenig 20 % 19 % 20 % 25 % Ganske enig 9 % 10 % 8 % 7 % Helt enig 4 % 6 % 1 % 2 % Ingen formening 11 % 10 % 11 % 12 % Tabell 17 - Grad av enighet i utsagnet Jeg er villig til å gå betydelig ned i levestandard for å bidra til å redusere klimautslipp, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Total Medlem Annen Ingen Helt uenig 20 % 17 % 25 % 21 % Ganske uenig 33 % 32 % 35 % 38 % Verken enig eller uenig 22 % 21 % 25 % 20 % Ganske enig 14 % 17 % 8 % 14 % Helt enig 4 % 7 % 1 % 2 % Ingen formening 6 % 6 % 5 % 4 % Tabell 18 - Grad av enighet i utsagnet Jeg føler at klimaproblemene er uløselige, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Total Medlem Annen Ingen Helt uenig 13 % 16 % 12 % 7 % Ganske uenig 30 % 32 % 30 % 24 % Verken enig eller uenig 25 % 25 % 27 % 23 % Ganske enig 17 % 14 % 19 % 24 % Helt enig 4 % 5 % 1 % 12 % Ingen formening 10 % 9 % 12 % 10 % Tabell 19 - Kunnskap om hvorvidt kvinner eller menn er mest utsatt for hiv-smitte, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Total Medlem Annen Ingen Kvinner 40 % 44 % 33 % 38 % Menn 11 % 10 % 12 % 17 % Menn og kvinner er like utsatt 33 % 29 % 38 % 33 % Ingen formening 16 % 17 % 17 % 12 % 74

75 Tabell 20 - Kjennskap til hvilken region i verden som har størst andel hiv-smittede i befolkningen, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Total Medlem Annen Ingen Sørlige- Afrika 37 % 43 % 32 % 21 % Vest- Afrika 35 % 27 % 47 % 38 % Øst- Europa 3 % 5 % 0 % 2 % Sør- Asia 2 % 1 % 1 % 9 % Stillehavs- regionen 1 % 1 % 0 % 0 % Karibien 0 % 0 % 1 % 1 % Ingen formening 22 % 22 % 19 % 30 % Tabell 21 - Kjennskap til i hvilken region i verden hiv-smitte øker mest, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Total Medlem Annen Ingen Øst- Europa 7 % 8 % 6 % 4 % Vest- Afrika 25 % 22 % 29 % 28 % Sørlige- Afrika 22 % 22 % 23 % 15 % Sør- Asia 6 % 6 % 4 % 9 % Stillehavs- regionen 2 % 2 % 1 % 4 % Karibien 1 % 1 % 1 % 0 % Ingen formening 38 % 39 % 37 % 40 % Tabell 22 - Kjennskap til hvem som har det juridiske ansvaret for å sørge for at Barnekonvensjonen blir oppfylt, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Total Medlem Annen Ingen Statene som har skrevet under på konvensjonen 26 % 31 % 20 % 16 % UNICEF 23 % 22 % 24 % 20 % FNs Høykommissær for Menneske- rettigheter 21 % 18 % 25 % 26 % Hvert enkelt barns foreldre/foresatte 8 % 9 % 6 % 5 % Ingen formening 22 % 20 % 24 % 32 % Tabell 23 - Kjennskap til hvilke to land i verden som ikke har skrevet under Barnekonvensjonen, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Total Medlem Annen Ingen Somalia 40 % 40 % 40 % 35 % USA 16 % 20 % 12 % 9 % Kina 27 % 32 % 22 % 18 % Saudi- Arabia 23 % 22 % 25 % 17 % Zimbabwe 1 % 0 % 17 % 14 % Norge 19 % 21 % 1 % 0 % Ingen formening 36 % 30 % 40 % 51 % 75

76 Tabell 24 - Kjennskap til rettigheter inkludert i Barnekonvensjonen. Prosent Hvile, fritid og lek Ytringsfrihet Gratis grunnskole- utdanning Retten til å gi uttrykk for sine synspunkter i alle forhold som vedrører det Organisasjons- frihet Ja 85 % 82 % 78 % 76 % 58 % Nei 3 % 3 % 6 % 6 % 12 % Ingen formening 11 % 15 % 16 % 19 % 30 % Tabell 25 - Kjennskap til rettigheter inkludert i Barnekonvensjonen, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Ja Medlem Annen Ingen Nei Ingen formening Ja Nei Ingen formening Ja Nei Ingen formening Hvile, fritid og lek 89 % 4 % 7 % 82 % 2 % 16 % 78 % 4 % 18 % Ytringsfrihet 86 % 4 % 11 % 78 % 1 % 21 % 80 % 4 % 16 % Gratis grunnskoleutdanning 80 % 7 % 13 % 78 % 3 % 19 % 67 % 11 % 22 % Retten til å gi uttrykk for sine synspunkter i alle forhold som vedrører det 79 % 6 % 15 % 71 % 4 % 25 % 72 % 8 % 20 % Organisasjonsfrihet 56 % 17 % 27 % 60 % 5 % 35 % 68 % 9 % 23 % Tabell 26 - Grad av enighet i utsagnet Jeg er veldig opptatt av situasjonen for barn og unge i fattige land, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Total Medlem Annen Ingen Helt uenig 6 % 4 % 7 % 12 % Ganske uenig 11 % 12 % 9 % 8 % Verken enig eller uenig 26 % 21 % 31 % 31 % Ganske enig 33 % 34 % 34 % 27 % Helt enig 16 % 20 % 10 % 11 % Ingen formening 9 % 9 % 9 % 10 % Tabell 27 - Grad av enighet i utsagnet Det er vår plikt som medmennesker å hjelpe folk i fattige land, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Total Medlem Annen Ingen Helt uenig 4 % 4 % 4 % 6 % Ganske uenig 9 % 7 % 11 % 12 % Verken enig eller uenig 17 % 12 % 22 % 26 % Ganske enig 31 % 31 % 33 % 27 % Helt enig 34 % 41 % 25 % 23 % Ingen formening 6 % 5 % 6 % 6 % 76

77 Tabell 28 - Grad av enighet i utsagnet Fattigdom i fattige land kan ha konsekvenser som påvirker mitt dagligliv på en negativ måte, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Total Medlem Annen Ingen Helt uenig 12 % 11 % 15 % 11 % Ganske uenig 15 % 15 % 17 % 16 % Verken enig eller uenig 32 % 33 % 31 % 31 % Ganske enig 15 % 17 % 13 % 10 % Helt enig 5 % 4 % 7 % 3 % Ingen formening 20 % 20 % 18 % 29 % Tabell 29 - Grad av enighet i utsagnet Jeg tjener økonomisk på at det eksisterer fattigdom i fattige land, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Total Medlem Annen Ingen Helt uenig 19 % 18 % 23 % 13 % Ganske uenig 15 % 18 % 11 % 15 % Verken enig eller uenig 19 % 19 % 20 % 17 % Ganske enig 13 % 14 % 15 % 3 % Helt enig 10 % 9 % 10 % 14 % Ingen formening 24 % 22 % 22 % 39 % Tabell 30 - Grad av enighet i utsagnet Mange fattige land står overfor problemer som det er umulig å løse, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Total Medlem Annen Ingen Helt uenig 17 % 19 % 17 % 7 % Ganske uenig 33 % 38 % 26 % 31 % Verken enig eller uenig 20 % 17 % 21 % 29 % Ganske enig 17 % 15 % 20 % 17 % Helt enig 4 % 4 % 4 % 2 % Ingen formening 9 % 7 % 12 % 14 % Tabell 31 - Formening om hvilket ord som beskriver respondentens forhold til fattige mennesker i fattige land, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Total Medlem Annen Ingen Medfølelse 38 % 37 % 40 % 36 % Solidaritet 21 % 28 % 14 % 5 % Maktesløshet problemene virker så store at jeg har gitt opp å forholde meg til dem 19 % 16 % 22 % 29 % Likegyldighet 8 % 5 % 12 % 15 % Ingen av disse 5 % 7 % 4 % 0 % Ingen formening 8 % 7 % 8 % 14 % 77

78 Tabell 32 - Kunnskap om kriterier oppfylt av en vare merket med Fairtrade/Rettferdig Handel, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Total Medlem Annen Ingen Ansatte har grunnleggende rettigheter oppfylt 50 % 53 % 46 % 47 % Produsenten av varen er sikret en minimumspris 44 % 49 % 39 % 35 % Ofte får produsentene kjøpsgarantier og kredittordninger 9 % 12 % 5 % 5 % Butikken i Norge tjener ikke noe på varen, alt overskuddet av salg går tilbake til produsenten 14 % 13 % 17 % 9 % All produksjonen er administrert av FN 9 % 9 % 10 % 11 % Ingen formening 23 % 22 % 23 % 30 % Tabell 33 - Grad av enighet i utsagnet: Norske myndigheter bør begrense import fra fattige land for å beskytte norsk landbruk, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Total Medlem Annen Ingen Helt uenig 9 % 10 % 10 % 3 % Ganske uenig 20 % 21 % 22 % 9 % Verken enig eller uenig 25 % 22 % 27 % 34 % Ganske enig 25 % 25 % 22 % 36 % Helt enig 10 % 11 % 10 % 9 % Ingen formening 10 % 10 % 10 % 9 % Tabell 34 - Grad av enighet i utsagnet: Norske myndigheter bør begrense import fra fattige land for å beskytte norsk industri, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Total Medlem Annen Ingen Helt uenig 11 % 13 % 8 % 8 % Ganske uenig 25 % 28 % 22 % 21 % Verken enig eller uenig 24 % 21 % 29 % 28 % Ganske enig 21 % 18 % 25 % 30 % Helt enig 6 % 7 % 6 % 2 % Ingen formening 12 % 14 % 11 % 11 % Tabell 35 - Kjennskap til FNs Tusenårsmål, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Total Medlem Annen Ingen Skolegang for alle barn 71 % 75 % 65 % 66 % Reduksjon i sult i verden 66 % 68 % 66 % 52 % Reduksjon av barnedødelighet i verden 64 % 68 % 61 % 49 % Liberalisering av verdenshandelen 10 % 8 % 12 % 15 % Distribusjon av gratis mat til de fattigste 10 % 9 % 9 % 16 % Alle fattige i verden skal få tilgang på mikrokreditt 6 % 6 % 5 % 12 % Ingen formening 22 % 20 % 25 % 25 % 78

79 Tabell 36 - Andel som vet hvor stor andel av norsk BNP som går til bistand, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Total Medlem Annen Ingen 0,10 % 16 % 18 % 12 % 20 % 1 % 35 % 39 % 31 % 22 % 5 % 15 % 14 % 16 % 12 % 15 % 4 % 3 % 4 % 5 % Ingen formening 31 % 26 % 36 % 41 % Tabell 37 - Kjennskap til om rike eller fattige land tar i mot flest flytninger, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Total Medlem Annen Ingen Fattige 30 % 34 % 25 % 29 % Rike 34 % 32 % 35 % 39 % Ganske jevnt fordelt 17 % 15 % 21 % 14 % Ingen formening 19 % 20 % 18 % 18 % Tabell 38 - Kjennskap til om majoriteten av mennesker på flukt i verden befinner seg i eget eller annet land, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Total Medlem Annen Ingen I eget land 35 % 39 % 30 % 23 % I annet land 28 % 27 % 25 % 40 % Ganske jevnt fordelt 14 % 12 % 18 % 11 % Ingen formening 24 % 22 % 26 % 26 % Tabell 39 - Måter ungdom engasjerer seg på i Nord/Sør-spørsmål, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Total Medlem Annen Ingen Skaffer meg kunnskap 44 % 52 % 37 % 19 % Støtter med penger 29 % 33 % 26 % 19 % Kjøper Fairtrade produkter 25 % 32 % 19 % 10 % Unngår varer/tjenester fra uetiske leverandører 21 % 23 % 22 % 4 % Bistandspolitikk som kriterium ved partivalg 13 % 17 % 7 % 9 % Aktiv i media 8 % 10 % 5 % 6 % Frivillig arbeid 7 % 8 % 6 % 2 % Informasjonsarbeid 6 % 9 % 3 % 2 % Annet 9 % 7 % 11 % 13 % Engasjerer meg ikke 25 % 17 % 33 % 43 % 79

80 Tabell 40 - Kilder til informasjon om Nord/ Sør-spørsmål, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Total Ingen Annen Medlem Nettaviser 66 % 61 % 64 % 67 % TV 64 % 60 % 71 % 62 % Skolen 42 % 32 % 42 % 43 % Papiraviser 33 % 21 % 26 % 39 % Sosiale medier 29 % 37 % 26 % 29 % Andre internettsider enn de nevnt over 25 % 16 % 22 % 29 % Kampanjer fra bistandsorganisasjoner eller fadderbarnordninger 25 % 21 % 16 % 30 % Engasjement i barne- og ungdomsorganisasjoner eller annen organisasjon 4 % 0 % 1 % 6 % Annet 4 % 5 % 4 % 3 % Ingen formening 8 % 11 % 9 % 7 % Tabell 41 - Tema sist lest/ hørt om fra Sør, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Total Medlem Annen Ingen Krig/konflikter/uro 59 % 59 % 56 % 64 % Nødhjelp/nødhjelpsprosjekter 31 % 32 % 30 % 31 % Økonomi/handel/næringsliv 30 % 32 % 32 % 18 % Politisk administrasjon og valg 26 % 26 % 27 % 20 % Helse/utdanning 21 % 23 % 20 % 10 % Andre katastrofer 20 % 22 % 17 % 20 % Reisemål/turisme 8 % 6 % 11 % 10 % Langsiktig bistand 8 % 9 % 7 % 11 % Kulturliv 2 % 2 % 2 % 3 % Annet 2 % 2 % 3 % 1 % Ingen formening/ husker ikke 13 % 13 % 11 % 12 % Tabell 42 - Type nyhet sist lest/ hørt om fra Sør, etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Total Ingen Annen Medlem Positive 6 % 9 % 6 % 5 % Negative 72 % 69 % 71 % 73 % Verken positive eller negative 8 % 7 % 9 % 8 % Ingen formening/ husker ikke 14 % 15 % 13 % 13 % Tabell 43 - Evne til å sette nyheter fra Sør i sammenheng, total og etter organisasjonsmedlemskap. Prosent Total Medlem Annen Ingen Ja 27 % 30 % 25 % 12 % Delvis 48 % 50 % 45 % 47 % Nei 17 % 14 % 19 % 28 % Ingen formening 9 % 7 % 10 % 13 % 80

81 Tabell 44 - Grad av enighet i utsagnet Det er vår plikt som medmennesker å hjelpe folk i fattige land, etter kjønn. Prosent Kvinne Mann Helt uenig 2 % 5 % Ganske uenig 4 % 13 % Verken enig eller uenig 16 % 17 % Ganske enig 32 % 30 % Helt enig 40 % 28 % Ingen formening 5 % 6 % Tabell 45 - Oppfatning om årsaker til klimaendringen i verden i dag, etter kjønn. Prosent Kvinne Mann Naturlige variasjoner i verdens klima 9 % 24 % Menneskelige handlinger, spesielt CO2- utslipp 57 % 39 % Naturlige variasjoner og menneskelige handlinger er like viktige årsaker 30 % 30 % Jeg mener det ikke foregår klimaendringer i verden i dag 1 % 1 % Ingen formening 4 % 6 % Tabell 46 - Grad av enighet i utsagnet Det er vår plikt som medmennesker å hjelpe folk i fattige land, etter region. Prosent Oslo/Akershus Rest Østlandet Sørlandet Vestlandet Trøndelag og Nord Norge Helt uenig 4 % 3 % 5 % 2 % 6 % Ganske uenig 9 % 9 % 7 % 10 % 7 % Verken enig eller uenig 10 % 12 % 23 % 19 % 20 % Ganske enig 34 % 39 % 35 % 26 % 26 % Helt enig 41 % 26 % 30 % 34 % 35 % Ingen formening 2 % 10 % 0 % 9 % 5 % Tabell 47 - Oppfatning om årsaker til klimaendringen i verden i dag, etter region. Prosent Oslo/ Akershus Rest Østlandet Sørlandet Vestlandet Trøndelag og Nord Norge Naturlige variasjoner i verdens klima 18 % 24 % 17 % 14 % 12 % Menneskelige handlinger, spesielt CO2- utslipp 52 % 29 % 58 % 51 % 47 % Naturlige variasjoner og menneskelige handlinger er like viktige årsaker 26 % 43 % 22 % 25 % 33 % Jeg mener det ikke foregår klimaendringer i verden i dag 0 % 0 % 0 % 1 % 3 % Ingen formening 3 % 4 % 3 % 9 % 4 % 81

82 Tabell 48 - Grad av enighet i utsagnet Det er vår plikt som medmennesker å hjelpe folk i fattige land, etter sysselsetting. Prosent VGS- VGS- Ungdomsskole studieforberedende yrkesfaglig Høyskole Universitet Jobber Annet/ vet ikke Helt uenig 0 % 5 % 8 % 2 % 1 % 3 % 9 % Ganske uenig 17 % 5 % 12 % 4 % 9 % 13 % 9 % Verken enig eller uenig 9 % 10 % 20 % 17 % 14 % 22 % 41 % Ganske enig 4 % 37 % 31 % 39 % 29 % 27 % 18 % Helt enig 44 % 35 % 27 % 35 % 43 % 28 % 14 % Ingen formening 26 % 7 % 2 % 2 % 3 % 5 % 9 % Tabell 49 - Oppfatning om årsaker til klimaendringen i verden i dag, etter sysselsetting. Prosent VGS- Ungdoms skole studiefor- beredende VGS- yrkesfaglig Høyskole Universitet Jobber Annet/ vet ikke Naturlige variasjoner i verdens klima 26 % 12 % 13 % 23 % 12 % 20 % 27 % Menneskelige handlinger, spesielt CO2- utslipp 43 % 55 % 62 % 35 % 53 % 38 % 41 % Naturlige variasjoner og menneskelige handlinger er like viktige årsaker 25 % 28 % 21 % 40 % 24 % 31 % 32 % Jeg mener det ikke foregår klimaendringer i verden i dag 2 % 0 % 2 % 1 % 2 % 1 % 0 % Ingen formening 4 % 4 % 1 % 2 % 8 % 10 % 0 % 82