Forvaltningsplan Veksthuset Molde

Transkript

1 Forvaltningsplan Veksthuset Molde Rusbehandling Midt-Norge HF Utarbeidet av Asplan Viak AS mai 2011, revidert januar 2012

2 2 Innholdsfortegnelse Generell del Veksthuset Molde Godkjenning Overordnet Vekshuset Molde Bestemmelser Planer Vedlegg... 9 Forvaltningsplan Hovedbygningen Glomstua Godkjenning Generelt Glomstua Beskrivelse Vernebestemmelser Planer - fremtidige tiltak Vedlegg Forvaltningsplan Lillestua/ Eldhuset Godkjenning Generelt Lillestua/ Eldhuset Beskrivelse Vernebestemmelser Planer - fremtidige tiltak Vedlegg Forvaltningsplan Stabburet Godkjenning Generelt Stabburet Beskrivelse Vernebestemmelser Planer - fremtidige tiltak Vedlegg... 45

3 3 Forvaltningsplan generell del Veksthuset Molde Rusbehandling Midt-Norge HF Mai 2011, revidert januar Godkjenning Forvaltningsplan godkjent av Rusbehandling Midt-Norge HF Forvaltningsplan godkjent av Helse Midt-Norge RHF Dato: Dato: Dokumentet oppbevares Dokumentet består av Dokumentet distribuert til Rusbehandling Midt-Norge HF, Stjørdal. Veksthuset Molde 45 sider, 38 nummererte foto og 3 vedlegg Rusbehandling Midt-Norge HF, Stjørdal. Veksthuset Molde 2 Overordnet 2.1 Formålet med forvaltningsplanen Forvaltningsplan er en oppfølging av Landsverneplan for helsesektoren og bestemmelser gitt i kgl. res. Overordna førsegner om forvaltning av statlege kulturhistoriske eigedomar Forvaltningsplanen skal danne premiss for vurdering av utviklingsmuligheter og begrensninger for Veksthuset Molde som inngår i Landsverneplan for helsesektoren. Forvaltningsplan skal beskrive prosedyrer og rutiner for drift og vedlikehold av komplekset og de enkelte objekter samt beskrivelse av forhold som må ivaretas ved rehabilitering og endring av bygninger /objekter (se pkt. 2.8, 2.9 og beskrivelse for det enkelte bygg/objekt i forvaltningsplanen). Forvaltningsplan skal utarbeides i samsvar med antikvariske prinsipper og skal inneholde detaljert registrering og dokumentasjon av hver enkelt bygning/objekt foruten retningslinjer for nødvendig kontakt med rett kulturminnemyndighet. Forvaltningen skal sikre at de kulturhistoriske verdiene som knytter seg til bygningen/objektet blir ivaretatt både på kort og lang sikt. Mulig fremtidig reguleringsforslag som måtte komme i konflikt med forvaltningsplanen ivaretas av den som til en hver tid eier anlegget og Møre og Romsdal fylkeskommune som kulturminnemyndighet. 2.2 Kulturminnemyndighet Planen har gyldighet som forvaltningsplan for Veksthuset Molde når den er godkjent av Rusbehandling Midt-Norge HF og Helse Midt-Norge RHF. Vernehensynet ivaretas av Rusbehandling Midt-Norge HF/ Helse Midt-Norge RHF, eller den som til en hver tid er eier anlegget. I plansaker er det

4 4 fylkeskommunen som er rette antikvariske myndighet, og ansvarlig for å følge opp verneplanens intensjoner. 2.3 Lovgrunnlag / Formelt grunnlag Vernet er hjemlet i kgl. res. Overordna føresegner om forvaltning av statlege kulturhistoriske eigedomar Bevaring av komplekset Veksthuset Molde er hjemlet i pbl 25.6 Bevaring av komplekset Veksthuset Molde er hjemlet i landsverneplan for helsesektoren. 2.4 Kulturmiljø Bakgrunn Eiendommen var opprinnelig gamle Bjørset gård i tidligere Bolsøy kommune. Anlegget ble overtatt av skogforvalter Jacob Preuthun i 1896, og året etter tilbygd og innredet som jaktvilla. Den skal da ha fungert som et slags kulturelt samlingssted med besøk av både keiser Wilhelm og Bjørnstjerne Bjørnson. Eiendommen var i Preuthuns eie frem til han døde i 1936, og ble deretter overtatt av hans kone, Ma Preuthun. Hun var også vertinne for kong Haakon og kronprins Olav i Glomstua de dramatiske aprildagene i 1940 da kongen var på flukt fra okkupasjonsmakten. Høsten 1940 flyttet Symra barnehjem inn i hovedbygningen, og benyttet den til krigen var slutt. Ma Preuthun solgte i 1942 Glomstua til I/S Gjestestova, og i 1946 ble anlegget bygd om til hotell med 12 værelser og 20 gjestesenger. Hotellperioden varte til 1953 da eiendommen ble solgt til Molde trygdekasse. Allerede i 1957 ble eiendommen solgt videre til Møre og Romsdal fylke som innredet den med henblikk på rehabiliteringspasienter, og senere til kursvirksomhet. I 1988 ble Veksthuset Molde, et behandlingssted for langtids døgnbehandling for rusavhengige etablert på stedet. Dagens situasjon Komplekset eies i dag av Rusbehandling Midt-Norge HF. Anlegget består av fire bygninger; hovedhuset Glomstua, Lillestua/ Eldstua, Stabburet samt et nyere bygg. Veksthuset Molde har etter overtagelse bygd nytt, ombygd, påbygd og renovert eksisterende bygningsmasse for å dekke eget funksjonsbehov. Stedet kan i dag tilby plass til 25 rusavhengige. I 2004 kunne Veksthuset Molde ta i bruk til sammen 1400 m2 i nybygget. Samtidig gjennomgikk hovedhuset en totalrenovering. Også Lillestua er totalrenovert i senere tid. Hovedhuset benyttes til kontor for ledelse, administrasjon, psykolog, lege og møterom, kjøkken, spiserom samt teknisk rom og lager. Lillestua ble istandsatt i 2009 og brukes som besøksleilighet for familie/barn. Stabburet brukes i dag som lager. Uteområde Glomstua ligger sørvendt på en liten høyde i utkanten av Molde sentrum. Nord for bygningene er stedet for Kongebjørka, et krigshistorisk kulturminne knyttet til hendelsene i april På samme sted avduket kong Haakon et minnesmerke av billedhugger Hjalmar Hansen i En fredslund, med en noe mer internasjonal karakter, ble senere opprettet under Bjørnson-festivalen i Verneverdi og omfang av vern Verneverdi De eldre bygningene og området omkring kongebjørka har verdi som krigsminne i kraft av den rolle Glomstua spilte i Selv om bygningene stort sett har lav autentisitet har anlegget også en generell kulturhistorisk verdi da det fungerte som et kulturelt møtested ved begynnelsen av forrige århundre. I senere tid har etableringen av en fredslund vært med på å lade miljøet med ytterligere symbolsk betydning.

5 5 Det er bygningenes visuelle preg som i hovedsak har verneverdi. Dette er avklart etter samtale med Møre og Romsdal fylkeskommune. Omfang av vern Vernet i landsverneplan og helsebygg omfatter bygningenes eksteriør og parkanlegget. Avgrensning av parkanlegg og uteområder er i henhold til gjeldende reguleringsplan. 2.6 Formål med vernet Formålet med vern av bygningene er å bevare et kulturmiljø med kulturhistorisk verdi knyttet særlig til hendelsene under 2. verdenskrig. Vernet skal sikre bygningenes arkitektur, materialbruk og detaljering. Formålet med reguleringsplanen er å sikre landskapet og bygningsmiljøet omkring kongebjørka, Fredslunden og Veksthuset. 2.7 Administrative prosedyrer for tiltak Tiltakshaver er ansvarlig for eventuell forhåndsgodkjenning eller konferanse med plan- og bygningsmyndighetene eller andre kommunale etater. Hvis det omsøkte tiltaket er av en slik art at det i følge vernebestemmelsene også skal godkjennes av kulturminnemyndighetene, skal søknaden først sendes kulturminnemyndighetene før den sendes til kommunen. Prosedyrer og rutiner for eiendomsforvaltningen Til grunn for prosedyrer og rutiner for Helse Midt-Norge RHF ligger Lov om helseforetak av 15. juni Alle byggetiltak skal gjennomføres i henhold til lov om Offentlige anskaffelser. Styret for Helse Midt-Norge RHF fastsetter mål og rammer for byggetiltak og foretar prioritering av byggetiltak i investeringsbudsjettet. Foretaksstyrene skal sørge for at det avsettes nødvendige midler til drift og vedlikehold i årsbudsjettet. Bygningsmessige tiltak på verneverdige bygg behandles av styret i det regionale helseforetaket. Ved avhending av eiendom som er omfattet av landsverneplanen, skal det sikres formelt vern gjennom forskrift eller lokal reguleringsplan før eiendommen går ut av spesialisthelsetjenestens eie. All avhending av eiendom som er omfattet av landsverneplanen, skal rapporteres til felles database. Det henvises til følgende aktuelle dokumenter: Reglement for bygge- og eiendomsvirksomheten for Helse Midt-Norge. Rev , korr Ansvarsmatrise beslutningsansvar bygg og eiendom HMN, korr Reglement for omsetning av eiendom for HMN. Universell utforming, bra for alle. Vedlikeholdsplan for Veksthuset Molde for perioden Historisk fotodokumentasjon ved den løpende forvaltning. 2.8 Organisering og ansvar Rusbehandling Midt-Norge HF er et datterforetak av Helse Midt-Norge RHF. Rusbehandling Midt- Norge HF er eier av, og har ansvar for Veksthuset Molde. Veksthuset Molde har operativt ansvar for tiltak og vedlikehold av bygningene gjennom de budsjettmidler som blir stilt til rådighet.

6 6 3 Kompleks Veksthuset Molde 3.1 kompleksnr SKE-basen G.nr. /b.nr. 23/4 3.3 Byggnr. SKE-basen 3.4 Byggnavn 3.5 Askeladden ID 3.6 GAB-nr 3.7 Verneklasse 3.8 Omfa ng Glomstua Verneklasse 2 Eksteriør Lillestua/ Eldhuset Verneklasse 2 Eksteriør Stabburet - Verneklasse 2 Eksteriør 3.9 Fylke Møre og Romsdal 3.10 Kommune Molde 3.11 Dato for vernevedtak Kgl. res. Overordna føresegner om forvaltning av statlege kulturhistoriske eigedomar Landsverneplan for Helsesektoren Reguleringsplan for Glomstua Kongebjørka Registreringsdata, referanser SEFRAK-registrering Muntlige kilder - Chris Allan Sylte, Møre og Romsdal fylkeskommune - Leif Sverre Hoel, Veksthuset Molde - Anders Brenne, tidligere ansatt i Møre og Romsdal fylkeskommune 4 Bestemmelser 4.1 Generelle - Forvaltning, drift og vedlikehold skal skje gjennom bedriftens ordinære styringsdokumenter og gjennom ordinære rutiner med de særbestemmelser som det er redegjort for i dette dokumentet. - Vernet skal sikre bygninger, park/hageanlegg og deres innbyrdes sammenheng og opprettholde opprinnelig materialbruk, dekker, vegetasjon/ beplantning samt kulturhistoriske verdier knyttet til anlegget som helhet. Park- /uteområde skal bevares og forvaltes som en helhet og den visuelle og funksjonelle sammenhengen med vernete deler av anlegget skal opprettholdes slik at hagen mest mulig beholder sin opprinnelige form og funksjon. Reguleringsplan Komplekset omhandles av Reguleringsplan for Glomstua Kongebjørka. Se vedlegg pkt. 22. Følgende bestemmelser omhandler komplekset som helhet: 6 Spesialområder

7 7 6.1 Spesialområde SP1 inneholder historiske og antikvariske bygninger og anlegg. Innenfor området kan eksisterende bygninger settes i stand under forutsetning av at målestokk, takform, fasader, vindusinndeling, dør- og vindusutforming og materialbruk og fargebruk blir beholdt. Moderniserte deler kan tilbakeføres til tidligere utforming dersom tilstrekkelig dokumentasjon foreligger. Før byggesøknaden kan godkjennes skal det foreligge antikvarisk vurdering fra kulturminnemyndighet i Møre og Romsdal fylkeskommune. Uteområde Hageanlegget rundt Glomstua, inkludert fredslunden og kongebjørka er ikke tatt med i landsverneplanen med eget objektnummer, og vil derfor ikke være en del av denne forvaltningsplanen. Hageanlegget er derimot underlagt reguleringsbestemmelser (Reguleringsplan for Glomstua Kongebjørka ), som vil være gjeldene for forvaltningen av området. Andre relevante planer Av andre relevante lov- og regelverk, planer og veivisere henvises det til: Plan- og bygningsloven Riksantikvarens veiledere med råd om praktisk bygningsvern Kulturplan for Molde kommune 4.2 Hva er tillatt Forvaltning, drift og vedlikehold skal skje på en måte som er tilpasset de vernete objektenes egenart slik at de arkitektoniske og definerte kulturhistoriske verneverdier opprettholdes slik de er beskrevet ovenfor i pkt og pkt. 4.1, samt i spesifiserte bestemmelser for det enkelte bygg / objekt. 4.3 Hva er ikke tillatt Det må ikke igangsettes tiltak som er i strid med vernebestemmelsene eller som kan motvirke formålet med vernet av komplekset. Nærmere beskrivelse av verneverdier, vernebestemmelser og omfang er spesifisert for det enkelte bygg/objekt. Før tiltak iverksettes skal det foreligge tillatelse fra Møre og Romsdal fylkeskommune og Rusbehandling Midt-Norge HF/ Helse Midt-Norge RHF jf pkt. 2.3 og pkt Søknad om dispensasjon fra vernebestemmelsene Vernemyndigheten kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra reguleringen og reguleringsbestemmelsene for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i kulturminnet og som ikke er i strid med formålet med vernet. Vedrørende prosedyre for søknad om dispensasjon, se pkt. 2.7 og pkt Planer 5.1 Behov og planer for tiltak på sikt Veksthuset Molde har skissert følgende planer som kan være aktuelle på sikt:

8 8 Istandsetting av stabburet Tiltak på hovedbygningen Glomstua for å forhindre isdannelser langs taket Tiltak på terrasse på hovedbygningens sørfasade Utskifting av hovedinngangsdør i nord på Glomstua Istandsetting av grunnmur på Lillestua Nybygg på eiendommen (utenfor området registrert til bevaring) Tiltak som omfattes av forvaltningsplanen utføres i henhold til denne. Gjennomføring av større tiltak, eller tiltak som endrer nåværende utforming, kan først gjøres etter godkjenning av vernemyndighet, ut i fra de betingelser og begrensninger som settes. Vedrørende prosedyre, se pkt Vedlegg Se pkt. 22. Vedlegg Vedlegg 1: Fasadetegninger Vedlegg 2: Reguleringsplan Vedlegg 3: Vedlikeholdsplan

9 Forvaltningsplan for hovedbygget Glomstua 1. Glomstua med Lillestua/ Eldhuset i forgrunnen. Bilde antagelig tatt kort tid etter ombyggingen i Godkjenning Forvaltningsplan godkjent av Rusbehandling Midt-Norge HF Forvaltningsplan godkjent av Helse Midt-Norge RHF Dato: Dato: 2 Generelt 2.1 Formålet med forvaltningsplanen Forvaltningsplan er utarbeidet i tråd med bestemmelser gitt kgl. res. Overordna føresegner om forvaltning av statlege kulturhistoriske eigedomar , og er en oppfølging av Landsverneplan for Helsesektoren og vern etter Plan- og bygningsloven. Forvaltningsplan skal beskrive prosedyrer og rutiner for drift og vedlikehold av de enkelte objekter samt beskrivelse av forhold som må ivaretas ved rehabilitering og endring av bygninger /objekter. Forvaltningsplan skal utarbeides i samsvar med antikvariske prinsipper og skal inneholde detaljert registrering og dokumentasjon av hver enkelt bygning/objekt foruten retningslinjer for nødvendig kontakt med rett kulturminnemyndighet jf Rettleiar.

10 10 Forvaltning av statlege kulturhistoriske eigedomar, Fornyings- og administrasjonsdepartementet 2006 Forvaltningen skal sikre at de kulturhistoriske verdiene som knytter seg til Bygningen/objektet blir ivaretatt både på kort og lang sikt. 2.2 Lovgrunnlag Vernet er hjemlet i kgl. res. Overordna føresegner om forvaltning av statlege kulturhistoriske eigedomar Bevaring av Glomstua er hjemlet i pbl 25.6 Bevaring av Glomstua er hjemlet i landsverneplan for helsesektoren. 2.3 Kulturminnemyndighet Plan- og bygningsloven Kommune er saksbehandler i første instans for bygg og anlegg som er regulert til bevaring etter Plan og bygningsloven. 3 Glomstua (hovedbygningen) 3.1 LVP Landsverneplan for helsesektoren G.nr. /b.nr. 23/ 4 Bygning nr GAB Eier (hjemmelshaver) Forvalter Rusbehandling Midt-Norge HF Rusbehandling Midt-Norge HF/ Veksthuset Molde Byggeår Verneklasse Verneklasse 2 Fylke(r) Møre og Romsdal Kommune(r) Molde Stednavn Glomstua Lokalt navn Glomstua 3.2 Verneverdi De eldre bygningene og området omkring kongebjørka har verdi som krigsminne i kraft av den rolle Glomstua spilte i Anlegget har også en generell kulturhistorisk verdi da det fungerte som et kulturelt møtested ved begynnelsen av forrige århundre. I senere tid har etableringen av en fredslund vært med på å styrke miljøets symbolbetydning. Hovedbygningen Glomstua har gjenomgått flere ombygginger og påbygginger, som til en viss grad har endret det opprinnelige preget, og bygningen har delvis lav autentisitet. Det er bygningenes visuelle preg som har verneverdi. Dette er avklart etter samtale med kulturvernmyndigheten i Møre og Romsdal fylkeskommune. 3.3 Formål med vernet Formålet med vern av hovedbygningen er å bevare bygningen som del av et miljø av betydelig kulturhistorisk verdi og med stor symbolsk funksjon. Vernet skal sikre bygningens arkitektur,

11 11 materialbruk og detaljering. 3.4 Omfang av vernet Vernet omfatter bygningens eksteriør. 4 Beskrivelse 2. Glomstua, fasade nord, Den opprinnelige bygningen fra til venstre i bildet, med tilbygget fra 1897 til høyre.

12 12 3. Glomstua, fasade øst, Det smale vinduet med 8 ruter er satt inn for bare noen få år siden, i samarbeid med vernemyndighetene. 4. Glomstua, fasade sør, Opprinnelig bygningsdel til høyre, tilbygg fra 1897 til venstre. Fasadene ble endret i totalrehabilitering i 1946.

13 13 5. Glomstua, fasade vest, b. Glomstua Inngangsparti fasade nord. 4.1 Beskrivelse av bygning / objekt med bygningshistorisk bakgrunn Hovedbygningen ble ervervet i 1896 av Jacob Preuthun. Bygningen ble solgt til I/S Gjestestova i 1942, men ble brukt som barnehjem frem til I 1946 ble bygningen ombygd til Glomstua Hotell. Eiendommen ble i 1953 solgt til Molde trygdekasse før den i 1957 ble videresolgt til Møre og Romsdal fylke. Veksthuset Molde ble etablert i bygningen i Huset har fortløpende vært gjenstand for relativt store bygningsmessige endringer, senest i Glomstua er et tradisjonelt toetasjes trehus. Oppføringsår for den eldste delen av hovedhuset antas å være 1865, men bygningen er først nevnt i branntakster fra 1880-tallet som våningshus på Bjørset gård. Nåværende hovedform stammer fra en omfattende ombygging i 1897 etter at Jacob Preuthun hadde kjøpt eiendommen året før. Bygningen ble da tilbygd med en sveitseraktig vinkelfløy med stort takutspring, og fremsto da som en jaktvilla med to helt ulike stiler og med ulike vindustyper, taktekking og kledning. Se foto nr. 1 fra ca. år Utformingen er nå, etter hovedombyggingen i 1946, enhetlig med smårutete vinduer i hele bygningen. Taket er tekket med lappskifer og veggene er kledd med liggende, rødmalt dobbelfalset glatt panel. Det er ikke benyttet linoljemaling. Mot sør ble det på 1940-tallet bygget en terrasse i mur og stein som går over to nivåer. Terrassen er typisk for sin tid med rette linjer og knapp detaljering. Her var tidligere et inngangsparti med trapp og repos utført i tre, se bilde nr. 11. Hovedombyggingen har ført til at fasadene og det arkitektoniske uttrykket har endret seg mye. Glomstua er preget av fortløpende store endringer både utvendig og innvendig, men har tross lav autentisitet opprettholdt et tradisjonelt preg. Det er lite/ ingenting igjen av det opprinnelige interiøret. Se vedlegg for fasadetegninger.

14 14 6. Glomstua 2001, terrasse fasade sør. 4.2 Teknisk tilstand Teknisk tilstand i konstruksjoner og materialer Grunnmur er opprinnelig oppført i som en fuget natursteinmur som senere er blitt pusset og malt hvit. Bygningen har full kjeller. På fasade sør er oppmurt en terrasse fra Dårlig drenering/ vannavrenning fra terrasse og stort vannpress fra fjellsiden bak bygget har ført til vanninntrengning og fuktskader i kjeller og på grunnmur. Se foto nr. 6 og 10. Vanninntrengning har blitt mindre fremtredende etter at det ble foretatt grøfting i Ytterveggene er angivelig oppført av laftet tømmer i den opprinnelige delen av hovedbygningen. Også tilbygget fra 1897 er oppført i tømmer, med unntak av loftsetasjen der yttervegger er oppført i en reisverkskonstruksjon. Panelet består i dag av liggende, dobbeltfalset panel på alle ytterflater. På den opprinnelige delen av Glomstua var ytterveggene opprinnelig kledd med liggende supanel med kraftige dimensjoner. Hjørnekasser og listverk var hvitmalte. Se foto nr. 11. Panelet på tilbygget fra 1897 har blitt delvis skiftet ut. På fasade vest er det spor etter et inngangsparti som er synlig på bilder fra 1930-tallet. Se foto nr. 12. Ved oppmaling av ytterveggene på 1990-tallet (ca.1994) ble malingen fjernet med slipemaskin. Spor etter dette ser vi flere steder på fasadene. Veggkonstruksjon og nåværende ytterkledning anses som god. Vinduer på den opprinnelige delen av Glomstua var smårutete. På tilbygget fra 1897 ble det satt inn større krysspostvinduer, typisk for sveitserstilen. I hovedombyggingen i 1946 ble krysspostvinduene skiftet ut til smårutete vinduer, slik at utformingen ble enhetlig. Alle vinduer har blitt skiftet ut til smårutete vinduer med gjennomgående sprosser og isolerglass i løpet av de siste årene (fra 2004), og er følgelig i god teknisk stand. Se foto nr. 9. Dørene har også blitt skiftet ut, med unntak av hovedinngangsdøra. Det er usikkert når denne ble satt inn, men den er ikke opprinnelig. Se bilde nr. 5b. Døra er vindskeiv og er en utfordring i ENØK sammenheng. Tak med beslag og pipe: Begge bygningsdelene har saltak. Utforming og takvinkel varierer på de to bygningsdelene. Takkonstruksjon på både den gamle og den nye bygningsdelen er av sperrer med senteravstand på ca 100 cm med langsgående bærelekter og tro som er lagt med over- og underligger

15 15 på den eldste delen, og tro lagt kant i kant på nyeste delen. Sperredimensjon er ca 75x 150 millimeter. Nye tilbygg har alle pulttak. Opprinnelig del av Glomstua var tekket med teglstein på bilde fra ca 1900, se foto nr. 1. I SEFRAKregistreringen er det spørsmål om det opprinnelig var torv på taket. Tilbygg fra 1897 ble tekket med hugget lappskifer og fra 1946 var hele taket tekket med skifer. Se foto nr. 7. Taksteinen blir jevnlig vedlikeholdt ved at ødelagte stein byttes ut med nye. Taket er karakteristisk ved at takutstikkene på den opprinnelige delen av Glomstua og tilbygget fra 1897 er forskjellige. Detaljeringen er også forskjellig og typisk for hver sin tid. Det er store problemer med isdannelser langs taket på tilbygget fra Se foto 8. Dette skyldes sannsynligvis at loftet opprinnelig ble bygget som kaldloft, men nå er tatt i bruk med blant annet møterom og teknisk rom. Loftet på den eldste delen synes etterisolert, ut i fra antall vannbord på mønet som viser at konstruksjonen er endret. Pipene er opprinnelig oppført i teglstein, men er i dag dekket med beslag. Takrenner er i svartmalt stål. Hovedbygningen har stort sett vært i bruk, med løpende vedlikehold og ansees til å være i generell god stand. 7. Glomstua som hotell fra 1947 til 1953.

16 16 8. Glomstua Isdannelser langs taket. 9. Glomstua Vindu på fasade sør. Foto: Veksthuset Molde 10. Glomstua fasade øst, Fuktskader på grunnmur.

17 Sårbarhet kulturhistoriske forhold Hovedbygningen har blitt løpende vedlikeholdt og vært gjenstand for ombygging og modernisering. Fasadene er endret og det er lite igjen av opprinnelig materialbruk og opprinnelig fasadeuttrykk. Tross liten grad av autentisitet har bygningen beholdt sitt tradisjonelle preg gjennom den sterke hovedformen. Det er vesentlig at dette ivaretas, ved at videre ombygginger/ moderniseringer viderefører det tradisjonelle preget. Hovedbygningen har liten til middels grad av sårbarhet. Eksteriør 4.4 Eksteriør - yttervegg og sokkel Sårbarhet: Middels Hva kan gjøres konkrete tiltak Grunnmur utbedres i tråd med opprinnelig murkonstruksjon. Ved eventuelle utglidninger repareres natursteinmuren i samme teknikk og materialer som opprinnelig. Det må vurderes om det er et behov for å benytte fugemasse. I så fall bør det benyttes kalkmørtel, og ikke sementmørtel. Utvendig puss må også utføres av kalkmørtel. Males med linoljemaling. Yttervegger. Ordinært vedlikehold gjennomføres ved utskifting/ reparasjon av eksisterende liggende dobbeltfalset panel. Reparasjon anbefales fremfor utskifting. Panel og listverk skrapes og males ved behov, med linoljemaling, engelskrød farge. Ved en eventuelt større, fremtidig ombygging anbefales det at panel og listverk på den eldste delen av Glomstua tilbakeføres til opprinnelig type, se foto nr 11. Vinduer/dører. Ved utskifting av ett enkelt vindu, erstattes vindu med nytt vindu med lik utforming, inndeling, farge- og materialbruk som i dag. Ved en eventuell større, fremtidig ombygging/ totalrehabilitering anbefales det at vinduene, med omkringliggende listverk, tilbakeføres til opprinnelig utseende. Ved behov skiftes hovedinngangsdøren i nord ut med dør med tilsvarende utforming som i dag. Den opprinnelige døren var sannsynligvis utformet i sveitserstil, men da det ikke finnes noe dokumentasjon på dette, må det tas utgangspunkt i dagens dør ved utforming av ny. Dersom man finner dokumentasjon på den opprinnelige døren, anbefales tilbakeføring til denne. På fasade vest er det spor etter et inngangsparti som er synlig på bilder fra 1930-tallet. Se foto nr. 12 og 13. Dette kan gjenskapes som kopi.

18 Glomstua fasade sør, fra ca Bilde av Olaug og Jakob Preuthun med gjester. Foto: Dag Hauffen. Bilde hentet fra Romsdalsmuseet. 12. Foto av Glomstua fasade sør og vest fra tallet. 13. Glomstua fasade vest Lillestua/ Eldhuset i bakgrunnen. Spor etter inngangspartiet.

19 Yttertak Sårbarhet: Høy Hva kan gjøres konkrete tiltak Taket. Forskjellen på utformingen av takene på den eldste og den nyere delen av Glomstua (dette gjelder størrelse på takutstikk, utforming av vindskier, detaljer på konstruksjon og listverk med mer.) er vesentlig å ivareta, da den synliggjør bygningens historie. Ved eventuelle tiltak på tak må utformingen ivaretas/ kopieres nøyaktig eller tilbakeføres til opprinnelig, dokumenterbar utforming. Ved behov for utskifting av skifer, repareres taket med skifer av tilsvarende type som i dag. Ved en eventuell større, fremtidig ombygging anbefales det at taktekkingen på den eldste delen av Glomstua tilbakeføres til opprinnelig, dokumenterbar materialbruk (teglstein). Problemene med isdannelser langs taket krever en større utredning med påfølgende tiltak i nær fremtid. Piper og beslag: Ved behov repareres piper med beslag som i dag. Ved en eventuell større, fremtidig ombygging anbefales det at pipene tilbakeføres til opprinnelig utseende. Se foto nr. 6. Ved utskifting av takrenner/ nedløpsrør brukes svartmalte sinkrenner. 4.6 Utomhuselement terrasse sør Sårbarhet: Lav Hva kan gjøres konkrete tiltak Det har vært gjort tiltak for å bedre problemer med dårlig vannavrenning, men uten stor suksess. Her vil det kreves tiltak innen kort tid. Terrassen vurderes til å ha lite av det tradisjonelle preget det er ønskelig å ivareta ved Glomstua. Dersom denne rives, anbefales tilbakeføring til terrasse/ inngangsparti i tre. Se foto nr Vernebestemmelser 5.1 Generelle bestemmelser - Forvaltning, drift og vedlikehold skal skje gjennom bedriftens ordinære styringsdokumenter og gjennom ordinære rutiner med de særbestemmelser som det er redegjort for i dette dokumentet. - Forvaltning, drift og vedlikehold skal skje med materialer og metoder som er tilpasset bygningens egenart, og slik at de arkitektoniske og kulturhistoriske verdiene opprettholdes jf. 2.1, 3.2 og Det må ikke igangsettes tiltak som kan motvirke formålet med vernet. - Ingen må rive, flytte, påbygge, endre, forandre materialer eller farger eller foreta andre endringer som går lenger enn vanlig vedlikehold, slik vanlig vedlikehold er definert nedenfor pkt. 5.2 og Objektet skal vedlikeholdes og brukes slik at det ikke forfaller. - Det er eier som har ansvar for det løpende vedlikeholdet. Tiltak ut over det som er beskrevet i dette dokumentet, krever tillatelse av vernemyndighet jf pkt I særlige tilfeller kan vernemyndighetene gjøre unntak fra vernebestemmelsene dersom tiltaket ikke er i strid med verneformålet eller medfører vesentlige inngrep i det vernete kulturminnet. Glomstua omhandles av Reguleringsplan for Glomstua Kongebjørka. Se pkt. 22. Vedlegg Av andre relevante lov- og regelverk, planer og veivisere henvises det til:

20 20 Plan- og bygningsloven Riksantikvarens veiledere med råd om praktisk bygningsvern Kulturplan for Molde kommune 5.2 Hva er tillatt Vedlikehold og istandsetting skal skje med materialer og metoder tilpasset anleggenes og bygningenes egenart og på en måte som ikke reduserer de arkitektoniske og kulturhistoriske verdiene slik disse er beskrevet i pkt. 2.1 og 4.1. Som vanlig vedlikehold forstås i denne sammenheng opprettholdelse av materialbruk og overflater i eksteriør. Eksteriøret er vernet i sin helhet. Maling og utskifting av bygningsdeler som ikke er gamle/ opprinnelige kan tillates der disse erstattes med tilsvarende. Moderniserte deler kan tilbakeføres til opprinnelig utseende der dette kan dokumenteres. 5.3 Hva er ikke tillatt Generelt Det er ikke tillatt å skifte ut bygningselementer eller materialer, forandre overflater eller utføre annet arbeid utover vanlig vedlikehold på bygningenes /objektenes eksteriør. Listen nedenfor viser eksempler på hva som forstås som søknadspliktige tiltak: - Utskifting av vinduer og dører med karmer og listverk, der inndeling, utforming, materialbruk eller fargebruk endres. - Utskifting av takstein der materialbruk endres. - Utskifting av panel der materialbruk endres. - Etterisolering av tak som fører til at dimensjonering/ detaljering av takutstikk endres. - Plassering av tekniske innretning på fasade eller tak (for eksempel ventilasjonsanlegg/ varmepumpe og lignende.) NB! Listen er eksempler og er ikke uttømmende med hensyn til hva som er søknadspliktig. Tiltak ut over vanlig vedlikehold for fredet bygg /objekt, slik dette er angitt nedenfor, pkt. 5.3 krever tillatelse fra kulturminnemyndighet. Søknad om tillatelse må inneholde beskrivelse av tiltakets omfang og konsekvenser for bygningen / objektet. For bygninger objekter med annet vern enn fredning, skal det foreligge tillatelse fra regional kulturminnemyndighet innen sektoren. Tillatelse må foreligge før tiltak kan iverksettes. 5.4 Søknad om dispensasjon fra vernebestemmelsene for alle øvrige tiltak Alle tiltak utover vanlig vedlikehold, jf pkt. 5.2 ovenfor, krever godkjenning av vernemyndighetene FØR tiltak iverksettes. Vernemyndigheten kan i særlige tilfeller gjøre unntak reguleringen og reguleringsbestemmelsene for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i kulturminnet og som ikke er i strid med formålet med vernet. 5.5 Administrative prosedyrer for tiltak Tiltakshaver er ansvarlig for eventuell forhåndsgodkjenning eller konferanse med plan- og bygningsmyndighetene eller andre kommunale etater. Hvis det omsøkte tiltaket er av en slik art at det i følge vernebestemmelsene også skal godkjennes av kulturminnemyndighetene, skal søknaden først

21 21 sendes kulturminnemyndighetene før den sendes til kommunen. Prosedyrer og rutiner for eiendomsforvaltningen Til grunn for prosedyrer og rutiner for Helse Midt-Norge RHF ligger Lov om helseforetak av 15. juni Alle byggetiltak skal gjennomføres i henhold til lov om Offentlige anskaffelser. Styret for Helse Midt-Norge RHF fastsetter mål og rammer for byggetiltak og foretar prioritering av byggetiltak i investeringsbudsjettet. Foretaksstyrene skal sørge for at det avsettes nødvendige midler til drift og vedlikehold i årsbudsjettet. Bygningsmessige tiltak på verneverdige bygg behandles av styret i det regionale helseforetaket. Ved avhending av eiendom som er omfattet av landsverneplanen, skal det sikres formelt vern gjennom forskrift eller lokal reguleringsplan før eiendommen går ut av spesialisthelsetjenestens eie. All avhending av eiendom som er omfattet av landsverneplanen, skal rapporteres til felles database. Det henvises til følgende aktuelle dokumenter: Reglement for bygge- og eiendomsvirksomheten for Helse Midt-Norge. Rev , korr Ansvarsmatrise beslutningsansvar bygg og eiendom HMN, korr Reglement for omsetning av eiendom for HMN Universell utforming, bra for alle. Vedlikeholdsplan for Veksthuset Molde for perioden Organisering og ansvar Rusbehandling Midt-Norge HF er et datterforetak av Helse Midt-Norge RHF. Rusbehandling Midt- Norge HF er eier av, og har ansvar for Veksthuset Molde. Veksthuset Molde har operativt ansvar for tiltak og vedlikehold av bygningene gjennom de budsjettmidler som blir stilt til rådighet. 6 Planer - fremtidige tiltak 6.1 Behov og planer for tiltak på sikt Veksthuset Molde har skissert følgende planer som kan være aktuelle på sikt: Tiltak for å unngå isdannelser på tak Tiltak terrasse sør Utskifting av hovedinngangsdør i nord. Tiltak som omfattes av forvaltningsplanen utføres i henhold til denne. Gjennomføring av større tiltak kan først gjøres etter godkjenning av vernemyndighet, ut i fra de betingelser og begrensninger som settes. Vedrørende prosedyre, se pkt Vedlegg 7.1 Dokumentasjon Se pkt. 22. Vedlegg

22 22 Forvaltningsplan for Lillestua/ Eldhuset 14. Lillestua/ Eldhuset Fasade sør. 8 Godkjenning Forvaltningsplan godkjent av Rusbehandling Midt-Norge HF Forvaltningsplan godkjent av Helse Midt-Norge RHF Dato: Dato: 9 Generelt 9.1 Formålet med forvaltningsplanen Forvaltningsplan er utarbeidet i tråd med bestemmelser gitt kgl. res. Overordna føresegner om forvaltning av statlege kulturhistoriske eigedomar , og er en oppfølging av Landsverneplan for Helsesektoren og vern etter Plan- og bygningsloven. Forvaltningsplan skal beskrive prosedyrer og rutiner for drift og vedlikehold av de enkelte objekter samt beskrivelse av forhold som må ivaretas ved rehabilitering og endring av bygninger /objekter. Forvaltningsplan skal utarbeides i samsvar med antikvariske prinsipper og skal inneholde detaljert registrering og dokumentasjon av hver enkelt bygning/objekt foruten retningslinjer for nødvendig kontakt med rett kulturminnemyndighet jf Rettleiar.

23 23 Forvaltning av statlege kulturhistoriske eigedomar, Fornyings- og administrasjonsdepartementet Forvaltningen skal sikre at de kulturhistoriske verdiene som knytter seg til Bygningen/objektet blir ivaretatt både på kort og lang sikt. 9.2 Lovgrunnlag Vernet er hjemlet i kgl. res. Overordna føresegner om forvaltning av statlege kulturhistoriske eigedomar Bevaring av Lillestua/ Eldhuset er hjemlet i pbl 25.6 Bevaring av Lillestua/ Eldhuset er hjemlet i landsverneplan for helsesektoren. 9.3 Kulturminnemyndighet Plan- og bygningsloven Kommune er saksbehandler i første instans for bygg og anlegg som er regulert til bevaring etter Plan og bygningsloven. 10 Lillestua/ Eldhuset 10.1 LVP Landsverneplan for helsesektoren G.nr. /b.nr. 23/ 4 Bygning nr GAB Eier (hjemmelshaver) Rusbehandling Midt-Norge HF Forvalter Rusbehandling Midt-Norge HF/ Veksthuset Molde Byggeår Verneklasse Verneklasse 2 Fylke(r) Møre og Romsdal Kommune(r) Molde Stednavn Glomstua Lokalt navn Lillestua 10.2 Verneverdi De eldre bygningene og området omkring kongebjørka har verdi som krigsminne i kraft av den rolle Glomstua spilte i Anlegget har også en generell kulturhistorisk verdi da det fungerte som et kulturelt møtested ved begynnelsen av forrige århundre, selv om bygningene delvis har lav autentisitet. I senere tid har etableringen av en fredslund vært med på å styrke miljøets symbolbetydning. Lillestua har gjenomgått flere ombygginger og påbygginger, som til en viss grad har endret det opprinnelige preget, og bygningen har delvis lav autentisitet. Aldersverdien er høy. Det er bygningenes visuelle preg som har verneverdi. Dette er avklart etter samtale med kulturvernmyndigheten i Møre og Romsdal fylkeskommune Formål med vernet Formålet med vern av Lillestua er å bevare bygningen som del av et kulturmiljø med kulturhistorisk verdi og med stor symbolsk funksjon. Vernet skal sikre bygningenes arkitektur, materialbruk og detaljering.

24 Omfang av vernet Vernet omfatter bygningens eksteriør. 11 Beskrivelse 15. Lillestua/ Eldhuset Fasade sør. Steinmur og trapp er ny fra rehabiliteringen i 2004 og Innbygget svalgang til høyre på bygningen.

25 Lillestua/ Eldhuset Fasade øst. 17. Lillestua/ Eldhuset Fasade nord.

26 Lillestua/ Eldhuset Fasade vest. Det lille tilbygget er fra ombyggingen i 2009, og inneholder teknisk installasjon tilknyttet ny gassovn Beskrivelse av Lillestua med bygningshistorisk bakgrunn Alder på Lillestua er ikke stadfestet, men både 1856 og 1865 er oppgitt som byggeår for bygningen som var del av Bjørset gård. Skal være oppført av Petter Anton Møller. Bygningen har hatt en sammensatt funksjon, og har ifølge opplysninger fra Romsdalsmuseet vært både eldhus og tjenerbolig (borgstue). Bygningen ble istandsatt i 2009 i samarbeid med vernemyndighetene i Møre og Romsdal fylkeskommune, og er i dag i bruk som besøksbolig. Lillestua er registrert i SEFRAK og beskrevet i takst fra Fremtrer utvendig som en liten rødmalt enetasjes stue, med tegltekket saltak, smårutete vinduer og kantskåret tømmermannspanel og er ifølge SEFRAK 5.80 x 8.60 m. I 1973 ble den opprinnelige svalgangen i øst innbygd (se foto nr. 23b). Grunnmur i naturstein, tømmer- og takkonstruksjon er bevart, mens alle andre utvendige bygningsdeler skal være utskiftet i senere tid. Lillestua hadde opprinnelig torvtak. Interiøret har lite originalmateriale bevart Teknisk tilstand Teknisk tilstand i konstruksjoner og materialer Grunnmur på opprinnelig del er i naturstein lagt i kalkmørtel, mens svalgangen som ble innbygd på 1970-tallet har grunnmur i betong. Grunnmur i naturstein har høy grad av autentisitet. Sprekker i natursteinsmuren har vært istandsatt tidligere, med bruk av sementblandet mørtel. Se foto nr. 19. Både natursteinmur og betongmur ser ut til å være i god, teknisk stand. Yttervegger. Lillestua er oppført i laftet tømmer. Se foto nr. 20. Råteskadete stokker ble skiftet ut da bygningen ble satt i stand i Yttervegger er i dag kledd med tømmermannspanel, som opprinnelig

27 27 og malt med rød linoljemaling. Panelet er ikke skiftet ut ved istandsettingen av bygningen i 2009, men er heller ikke opprinnelig, med unntak av den opprinnelige ytterveggen mot øst. Ytterveggen er i dag en del av innvendig gang, etter at svalgangen ble innkledd. Listverk og hjørnekasser var opprinnelig hvitmalt, se foto nr. 6. Vinduer var opprinnelig smårutete og er det også i dag. Vinduene ble ikke skiftet ut i 2009, men er ikke opprinnelige. Inngangsdør på fasade sør er fra Tak med beslag og pipe. Lillestua har saltak, med sperrekonstruksjon. Se foto nr. 23. Den langsgående bjelken som ligger i mønet er ikke en del av takkonstruksjonen, men en bjelke der de hang kjøttet til tørk da stua var i bruk som ildstue. Taket var opprinnelig tekket med torv, senere krum, uglassert teglstein som i dag. Orkanen 1. januar 1992 førte til at et tre falt ned over Lillestua og ødela deler av taket. Stua fikk ny brukt takstein fra Molde videregående skole. Teglsteinen tilpasser seg det tradisjonelle preget på en god måte, men har liten grad av autentisitet. Takrenner er i plast. Det var opprinnelig pipe i teglstein på bygningen, se foto nr. 6 og 12. I dag er det et ovnsrør i metall. Lillestua gjennomgikk en totalrehabilitering i 2009 i samarbeid kulturvernmyndighetene i Møre og Romsdal fylkeskommune, og ansees til å være i generelt god teknisk tilstand. 19. Lillestua Opprinnelig grunnmur i naturstein. Sprekker har i nyere tid blitt utbedret med betongblandet mørtel.

28 Foto fra 2009, under istandsettingen av Lillestua. Inngangsdør fra 1970-tallet til venstre. Opprinnelig inngangsdør til høyre ble funnet da panelet ble tatt av. Foto: Veksthuset Molde. 21. Lillestua Vindu. 22. Lillestua Opprinnelig panel på den opprinnelige ytterveggen mot øst. I dag er svalgangen innkledd og ytterveggen er blitt en del av den innvendige gangen.

29 Bilde fra istandsettingen i Veggene er svarte av sot fra da bygningen ble brukt som ildstue. Mønebjelken er ikke en del av konstruksjonen, men ble brukt til å henge opp kjøttet til tørk. Foto: Veksthuset Molde. 23b. Bilder av Lillestua fra 1973, innkledning av svalgang. Foto: Veksthuset Molde Sårbarhet kulturhistoriske forhold Tross liten grad av autentisitet har bygningen beholdt sitt tradisjonelle preg. Det er vesentlig at dette ivaretas, ved at videre ombygginger/ moderniseringer viderefører det tradisjonelle preget. Bygningen har blitt satt i stand etter antikvariske prinsipper med bruk av tradisjonelle materialer og

30 30 overflatebehandling. Det er vesentlig at dette videreføres. Resterende opprinnelige materialer og overflater må ikke skiftes ut. Lillestua har middels grad av sårbarhet. Eksteriør 11.4 Eksteriør - yttervegg og sokkel Sårbarhet: Middels - høy Hva kan gjøres konkrete tiltak Sokkel Ved istandsetting av muren bør sementblandet mørtel fjernes. Ved eventuelle utglidninger repareres muren i samme teknikk og materialer som opprinnelig. Det må vurderes om det er et behov for å benytte fugemasse. I så fall bør det benyttes kalkmørtel, og ikke sementmørtel. Yttervegger istandsettes ved behov etter antikvariske prinsipper. Panelet repareres fremfor utskifting. Veggene males med linoljemaling som i dag. Hjørnekassene kan males hvite som opprinnelig. Dører og vinduer skiftes ut/ repareres ved behov til vinduer med samme inndeling, utforming, materialbruk og fargebruk Yttertak Sårbarhet: Lav Hva kan gjøres konkrete tiltak Treverk i takkonstruksjonen er opprinnelig og må repareres fremfor utskifting ved behov. Teglstein på taket erstattes med ny, tilsvarende ved behov. Ved en større rehabilitering av taket, kan taket tilbakeføres til torvtak. Ved utskifting av takrenner anbefales takrenner i sink. 12 Vernebestemmelser 12.1 Generelle bestemmelser - Forvaltning, drift og vedlikehold skal skje gjennom bedriftens ordinære styringsdokumenter og gjennom ordinære rutiner med de særbestemmelser som det er redegjort for i dette dokumentet. - Forvaltning, drift og vedlikehold skal skje med materialer og metoder som er tilpasset bygningens egenart, og slik at de arkitektoniske og kulturhistoriske verdiene opprettholdes jf pkt. 2.1, 3.2 og Det må ikke igangsettes tiltak som kan motvirke formålet med vernet. - Ingen må rive, flytte, påbygge, endre, forandre materialer eller farger eller foreta andre endringer som går lenger enn vanlig vedlikehold, slik vanlig vedlikehold er definert nedenfor pkt. 5.2 og Objektet skal vedlikeholdes og brukes slik at det ikke forfaller. - Det er eier som har ansvar for det løpende vedlikeholdet. Lillestua omhandles av Reguleringsplan for Glomstua Kongebjørka. Se pkt. 22. Vedlegg Av andre relevante lov- og regelverk, planer og veivisere henvises det til: Plan- og bygningsloven

31 31 Riksantikvarens veiledere med råd om praktisk bygningsvern Kulturplan for Molde kommune Tiltak ut over det som er beskrevet i dette dokumentet, krever tillatelse av vernemyndighet jf pkt I særlige tilfeller kan vernemyndighetene gjøre unntak fra vernebestemmelsene dersom tiltaket ikke er i strid med verneformålet eller medfører vesentlige inngrep i det vernete kulturminnet Hva er tillatt Vedlikehold og istandsetting skal skje med materialer og metoder tilpasset anleggenes og bygningenes egenart og på en måte som ikke reduserer de arkitektoniske og kulturhistoriske verdiene slik disse er beskrevet i pkt. 2.1 og 4.1. Som vanlig vedlikehold forstås i denne sammenheng opprettholdelse av materialbruk og overflater i eksteriør. Eksteriøret er vernet i sin helhet. Maling og utskifting av bygningsdeler som ikke er gamle/ opprinnelige kan tillates der disse erstattes med tilsvarende. Moderniserte deler kan tilbakeføres til opprinnelig utseende der dette kan dokumenteres Hva er ikke tillatt Generelt Det er ikke tillatt å skifte ut bygningselementer eller materialer, forandre overflater eller utføre annet arbeid utover vanlig vedlikehold på bygningenes /objektenes eksteriør. Listen nedenfor viser eksempler på hva som forstås som søknadspliktige tiltak: - Utskifting av vinduer og dører med karmer og listverk, der inndeling, utforming, materialbruk eller fargebruk endres. - Maling av fasade med bruk av annen type maling enn eksisterende (linoljemaling). - Utskifting av takstein der materialbruk endres. - Utskifting av panel der materialbruk endres. - Etterisolering av tak som fører til at dimensjonering/ detaljering av takutstikk endres. - Plassering av tekniske innretning på fasade eller tak (for eksempel ventilasjonsanlegg/ varmepumpe og lignende.) NB! Listen er eksempler og er ikke uttømmende med hensyn til hva som er søknadspliktig. Tiltak ut over vanlig vedlikehold for fredet bygg /objekt, slik dette er angitt nedenfor, pkt. 5.3 krever tillatelse fra kulturminnemyndighet. Søknad om tillatelse må inneholde beskrivelse av tiltakets omfang og konsekvenser for bygningen / objektet. For bygninger objekter med annet vern enn fredning, skal det foreligge tillatelse fra regional kulturminnemyndighet innen sektoren. Tillatelse må foreligge før tiltak kan iverksettes Søknad om dispensasjon fra vernebestemmelsene for alle øvrige tiltak Alle tiltak utover vanlig vedlikehold, jf pkt. 5.2 ovenfor, krever godkjenning av vernemyndighetene FØR tiltak iverksettes. Vernemyndigheten kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra reguleringen og reguleringsbestemmelsene for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i kulturminnet og som ikke er i strid med formålet med vernet Administrative prosedyrer for tiltak Tiltakshaver er ansvarlig for eventuell forhåndsgodkjenning eller konferanse med plan- og

32 32 bygningsmyndighetene eller andre kommunale etater. Hvis det omsøkte tiltaket er av en slik art at det i følge vernebestemmelsene også skal godkjennes av kulturminnemyndighetene, skal søknaden først sendes kulturminnemyndighetene før den sendes til kommunen. Prosedyrer og rutiner for eiendomsforvaltningen Til grunn for prosedyrer og rutiner for Helse Midt-Norge RHF ligger Lov om helseforetak av 15. juni Alle byggetiltak skal gjennomføres i henhold til lov om Offentlige anskaffelser. Styret for Helse Midt-Norge RHF fastsetter mål og rammer for byggetiltak og foretar prioritering av byggetiltak i investeringsbudsjettet. Foretaksstyrene skal sørge for at det avsettes nødvendige midler til drift og vedlikehold i årsbudsjettet. Bygningsmessige tiltak på verneverdige bygg behandles av styret i det regionale helseforetaket. Ved avhending av eiendom som er omfattet av landsverneplanen, skal det sikres formelt vern gjennom forskrift eller lokal reguleringsplan før eiendommen går ut av spesialisthelsetjenestens eie. All avhending av eiendom som er omfattet av landsverneplanen, skal rapporteres til felles database. Det henvises til følgende aktuelle dokumenter: Reglement for bygge- og eiendomsvirksomheten for Helse Midt-Norge. Rev , korr Ansvarsmatrise beslutningsansvar bygg og eiendom HMN, korr Reglement for omsetning av eiendom for HMN Universell utforming, bra for alle. Vedlikeholdsplan for Veksthuset Molde for perioden Organisering og ansvar Rusbehandling Midt-Norge HF er et datterforetak av Helse Midt-Norge RHF. Rusbehandling Midt- Norge HF er eier av, og har ansvar for Veksthuset Molde. Veksthuset Molde har operativt ansvar for tiltak og vedlikehold av bygningene gjennom de budsjettmidler som blir stilt til rådighet. 13 Planer - fremtidige tiltak 13.1 Behov og planer for tiltak på sikt Veksthuset Molde har skissert følgende planer som kan være aktuelle på sikt: Istandsetting av grunnmur Tiltak som omfattes av forvaltningsplanen utføres i henhold til denne. Gjennomføring av større tiltak kan først gjøres etter godkjenning av vernemyndighet, ut i fra de betingelser og begrensninger som settes. Vedrørende prosedyre, se pkt Vedlegg 14.1 Dokumentasjon Se pkt. 22. Vedlegg

33 33 Forvaltningsplan for Stabburet 24. Stabburet Godkjenning Forvaltningsplan godkjent av Rusbehandling Midt-Norge HF Forvaltningsplan godkjent av Helse Midt-Norge RHF Dato: Dato: 16 Generelt 16.1 Formålet med forvaltningsplanen Forvaltningsplan er utarbeidet i tråd med bestemmelser gitt kgl. res. Overordna føresegner om forvaltning av statlege kulturhistoriske eigedomar , og er en oppfølging av Landsverneplan for Helsesektoren og vern etter Plan- og bygningsloven. Forvaltningsplan skal beskrive prosedyrer og rutiner for drift og vedlikehold av de enkelte objekter samt beskrivelse av forhold som må ivaretas ved rehabilitering og endring av bygninger /objekter. Forvaltningsplan skal utarbeides i samsvar med antikvariske prinsipper og skal inneholde detaljert registrering og dokumentasjon av hver enkelt bygning/objekt foruten retningslinjer for nødvendig kontakt med rett kulturminnemyndighet jf Rettleiar. Forvaltning av statlege kulturhistoriske eigedomar, Fornyings- og administrasjonsdepartementet 2006 Forvaltningen skal sikre at de kulturhistoriske verdiene som knytter seg til Bygningen/objektet blir ivaretatt både på kort og lang sikt.

34 Lovgrunnlag Vernet er hjemlet i kgl. res. Overordna føresegner om forvaltning av statlege kulturhistoriske eigedomar Bevaring av Glomstua er hjemlet i pbl 25.6 Bevaring av Glomstua er hjemlet i landsverneplan for helsesektoren Kulturminnemyndighet Plan- og bygningsloven Kommune er saksbehandler i første instans for bygg og anlegg som er regulert til bevaring etter Plan og bygningsloven. 17 Stabburet 17.1 LVP Landsverneplan for helsesektoren G.nr. /b.nr. 23/ 4 Bygning nr GAB Eier (hjemmelshaver) Rusbehandling Midt-Norge HF Forvalter Rusbehandling Midt-Norge HF/ Veksthuset Molde Byggeår Verneklasse Verneklasse 2 Fylke(r) Møre og Romsdal Kommune(r) Molde Stednavn Stabburet Lokalt navn Stabburet 17.2 Verneverdi De eldre bygningene og området omkring kongebjørka har verdi som krigsminne i kraft av den rolle Glomstua spilte i Anlegget har også en generell kulturhistorisk verdi da det fungerte som et kulturelt møtested ved begynnelsen av forrige århundre, selv om bygningene delvis har lav autentisitet. I senere tid har etableringen av en fredslund vært med på å styrke miljøets symbolbetydning. Stabburet er den av de tre bygningene som har høyest grad av autentisitet i utforming og materialbruk. Stabburet er i generelt dårlig forfatning grunnet manglende vedlikehold. Bygningens størrelse og utforming er en utfordring i forhold til ny bruk Formål med vernet Formålet med vern av bygningene tilknyttet Glomstua er å bevare dem som del av et kulturmiljø av kulturhistorisk verdi og med stor symbolsk funksjon. Vernet skal sikre bygningens arkitektur, materialbruk og detaljering.