Foredrag til Bibliotekmøtet i Stavanger 23. mars Linked open data brukt på en spesialsamling for bedre å nå ut til brukerne

Transkript

1 1 Foredrag til Bibliotekmøtet i Stavanger 23. mars Bruk av åpne data Linked open data brukt på en spesialsamling for bedre å nå ut til brukerne Åpningsbilde eks. på digitalmanuskript Tordenskiold MS NTNU Gunnerusbiblioteket har en stor bok og manuskriptsamling etter det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs bibliotek. I 2007 begynte vi å se på mulighetene for at vår manuskriptsamling kunne bli tilgjengelig i fulltekst på nett. Motivasjonen for å digitalisere var ledet ut fra flere forhold: 1) Kjapp betjening av låntakere, som hos oss kommer fra hele Norge, tidvis også utlandet. 2) Konservatormessige hensyn: det å unngå slitasje på originaldokumenter. 3) Sikkerhetsmessige hensyn: unngå faren for tyveri 4) Omdømmebygging og markedsføring, ved at våre dokumenter blir lett tilgjengelig, mer brukt og bedre kjent. Utfordring en: *Skaffe personalressurser og oppbygging av kompetanse på digital formidling. *I tillegg velg rett teknisk utstyr, tenke fremtidsrettet slik at arbeidsprosesser trenger gjøres bare en gang og som holder for fremtidig bruk. Velge standarder. Utfordring to:

2 2 *Hva skal digitaliseres faglig utvalg - er basert på erfaring om hva som er etterspurt -er basert på materialet som vi ønsker markedsføres spesielt nasjonal interesse -er basert på materiale vi menter har stor forskningsverdi. - i tillegg ad-hoc skanninger, vilkårlige publikumsbestillinger. -skanninger som er prosjektorienterte Prioriteringslisten ser slik ut: *Topografiske beskrivelser som er et 1700 talls opplysningsfenomen: de første vitenskapelig beskrivelser av land og folk. Embetsmenn beskrev sitt distrikt og sendte materialet til DKNVS. *Forfattermanuskript av kjente forfattere som Bjørnson, Collett, Welhaven, Wergeland m.fl. *Reisebeskrivelser og 1800 talls. Embetsmenn på dannelsesreise som beskrev land og folk. *Manuskriptkart, håndtegnede 1700 og 1800 talls kart fra hele landet, men hovedsakelig Trondheim m omegn. *Kommer: middelalder fragmenter, brevsamlinger, musikkmanuskript. I Dorabiblioteket digitaliseres privatarkiv og de har egne prioriteringslister for dette. Hvordan ønsker vi å formidle digitalmanuskripter? Siden 2010 har vi arbeidet med å lage en hjemmeside for digitalmanuskript basert på Linked data. Det er utarbeidet en

3 3 prototype for uttesting av mulighetene innenfor Linked Data som dere skal få se om litt. I mens dette arbeidet pågår har vi valgt å presentere noen digitalmanuskripter i form av temasider på Spesialsamlingenes hjemmesider: DEMONSTRASJON PÅ NETT. I tillegg er alt materiale tilgjengelig i BIBSYS. Så, hvorfor kan ikke digitalmanuskriptene bare ligge i BIBSYS så er vi ferdig med den saken? Om våre brukere: For å forstå vår tenkning rundt formidling av digitalmanuskript, må man vite hvem våre låntakere er. I og med at manuskripter er UNIKE, dvs at det finnes bare ett eksemplar i verden av våre manuskript, betyr det at våre låntakere må komme til hit, til Gunnerusbiblioteket for å lese dem. Manuskriptene omhandler steder og personer som ikke nødvendigvis er knyttet til Trondheim, men til Norge, Skandinavia og ulike steder i verden. Det vil si at våre låntakere ikke primært er forskere og studenter ved NTNU, men like vel fra hele Norge, Skandinavia og verden. Under opptelling av statistikk for 2010, viste det seg at godt over halvparten av våre låntakere kom fra utenbys Trondheim enn innenbys. Digitalisering av manuskriptene gjør at låntakere slipper reisen til Trondheim som for noen kan være både dyrt og tidkrevende (og av den grunn ikke blir gjort). Det er også vilkårlig hvorvidt våre låntakere er knyttet til en offentlig forskningsinstitusjon. Hos oss kommer både den profesjonelle forsker, studenten og amatørhistorikeren, som alle må til Gunnerusbiblioteket for å få lese det spesielle materiale som er relevant for deres prosjekt. For og ikke nevne alle de interesserte amatører, pensjonister, slektshistorikere, museumsfolk, lærere med spesialinteresser, forlag,

4 4 skuespillere og journalister, som gjerne via tilfeldigheter har fått vite at relevant materiale befinner seg hos oss. De aller fleste av disse sistnevnte har aldri hørt om BIBSYS, og de klarer heller ikke å finne relevant materiale gjennom BIBSYS og det er ikke fordi de ikke har brukt data før eller er ukjent med internet. For å finne frem til manuskriptene i BIBSYS, krever det at en er øvet og spesifikk i søket. Manuskriptenes natur kan være at de mangler tittel, dato og forfatter. Ofte er det ikke lagt inn emneord; kanskje fordi skriften er vanskelig å lese, eller fordi den omhandler så mange tema at katalogisatoren ikke makter lese gjennom for å gi manuskriptet tilstrekkelig med relevante emneord, eller fordi manuskriptet er på et fremmedspråk. I tillegg kan det være at vårt materiale ikke egner seg for BIBSYSregistrering: hvordan skal man katalogisere i BIBSYS et vokssegl? En fysisk teatermodell? En meny fra 1800 tallet? En plakat? En akvarell? For alt dette har vi papirbaserte kataloger, permer og lister. Vi har hatt spesialbaser for disse tingene før, med redselsfullt resultat. Forferdelige eksempler er TROBIB-BASEN, TEATERBASEN, HERALDIKKBASEN, DKVNS-BREVBASEN, som gjentatte ganger bryter sammen hver gang NTNU legger om sitt datasystem. Kunnskapen om oppbygningen av basen er relatert til en eller få personer i biblioteket, som ikke har tid til å igjenopprette dem eller drive vedlikehold. Våre spesialsdatabaser har av den grunn ligget nede i hvert fall 3 år, og det ser ikke ut som det blir noen utvikling i den saken. Disse «hjemmesnekrede» databasene er ensbetydende med masse arbeid som er forvunnet i intet, og et svært upålitelig tilbud til våre låntakere!! Så til det som er fremtidsrettet.

5 5 Siden hensikten med å digitalisere manuskriptene er ØKT BRUK, BEDRE TILGJENGLIGHET og at våre samlinger skal bli MER KJENT, er vi opptatt av å finne en formidlingsstrategi som gjør manuskriptene søkbar for alle låntakere uansett bakgrunn. Ideen om å prøve ut Linked data for våre digitalmanuskripter var tuftet på det arbeidet vi hadde hørt «2010 gruppa» i NTNU UB hadde arbeidet med. Jeg tok kontakt med Rurik (som vi skal høre mer fra senere i dag), for å diskutere hva Linked data kunne gjøre for å få presentere digitalmanuskriptene, og hva som var mulig å få til. Dermed åpnet det seg et vell av mulighet som må undersøkes, og slik startet samarbeidet. Våre ønsker for formidling av digitalmanuskript, er at låntakerens søk skal kunne gjøres intuitivt. Treff på relevant materiale skal kunne skje via flere innfallsvinkler. Låntaker skal kunne søke: * via klikk på geografisk kart * Via timeline * Via materialtype (kart, manuskript, bilder, musikk) * Via mer tradisjonell måte som på forfatter, emneord, skapelsessted, omtalt sted, omtalt person. Og vi oppnår forhåpentligvis økt bruk av flere materialtyper ved at låntakeren får opp flere kildetyper som omhandler det samme. Eksempel: dersom det er en historieinteressert gårdbruker fra Smøla som vil vite hva Gunnerusbiblioteket har av materiale fra eller om hans hjemsted, så skal han kunne klikke på kart, og få opp alle materialtyper som er digitalisert hos oss fra dette området. Han kan velge bort det han ikke vil se på, men ofte kan både kart, bilder og manuskript være relevant for det han er ute etter, selv om han i utgangspunktet trodde han bare var ute etter manuskript.

6 6 Linked data gjør det altså mulig å lenke sammen ulike materialtyper med likt innhold, slik at låntaker får mer ut av hvert søk. I tillegg kan linked data gjøre det mulig å lenke opp vårt materiale til annen informasjon som allerede ligger på nettet, som er relevant i forhold til vårt materiale. For eksempel våre digtaliserte grunnlovsutkast; kan lenkes opp med bilder av opphavspersonene, kan lenkes til opplysninger i wikipedia, kan lenkes til museet Eidsvoll 1814 (bra hjemmeside om arbeid med grunnloven og hendelsessforløpet), og lenkes med referanser til bøker som omhandler vårt manuskript, eller andre institusjoners samlinger som er knyttet til vårt manuskript. En annen fordel med linked data, er at låntakeren vil ikke oppleve råtne lenker, slik som skjer nokså ofte i lukkede databaser. I tillegg vil vi ha en toveiskommunikasjon med våre låntakere, og legge inn felt hvor låntakeren kan legge inn opplysninger om det enkelte manuskript, eller kontakte oss for feilrapporteringer. Det kan f. eks være at låntakeren har transkribert vårt manuskript og vil legge dette ut, eller han finner ut at en kopi av samme manuskript finnes i Bergen, eller mer materiale av det samme finnes ved en annen institusjon, eller at vårt manuskript er mangelfullt i forhold til bibliografiske opplysninger han har kommet over annetsteds etc. Materialet skal være gratis til fri bruk og kan både leses på skjerm og Zoomes på via en naturlig bla-funksjon. Vi arbeider også med at materialet skal kunne printes ut som gode PDF. Vi vil for øvrig ha en bestillingsfunksjon for kunder som vil bruke materialet i kommersiell sammenheng. DEMO PILOT ikke alle de funksjoner som er realisert i denne piloten.