Geoteknikk. E39 Lianeset - Liadal. Ressursavdelinga. Nr Region midt. Berg- og geoteknikkseksjonen

Transkript

1 Geoteknikk E39 Lianeset - Liadal O Pp Pp Dd Rr aa gg Te R eks ns uo rl os ag vi ad ve dl ien lgi na g e n Nr Region midt Ressursavdelinga Berg- og geoteknikkseksjonen

2 Oppdragsrapport Nr Labsysnr Region midt Ressursavdelinga Berg- og geoteknikkseksjonen Geoteknikk E39 Lianeset - Liadal UTM-sone Euref89 Ø-N Oppdragsgiver: Antall sider: Plan- og prosjektring 9 Dato: Antall vedlegg: Kommune nr Kommune ØRSTA Utarbeidet av (navn, sign.) Ove Strømme 8 Antall tegninger: Papirarkivnummer Sammendrag Seksjonsleder (navn, sign.) Kontrollert Gunnar Djup Geovest-Haugland (GH) gjorde grunnundersøking på delar av parsellen i I 2013 har SVV gjort supplerande boringar i området pr I og med at det er gjort planendringar etter 2010, blir også strekningane som er dekte av GHrapporten kommenterte i denne rapporten. Bortsett frå eit laust topplag, er det faste massar på parsellen. Største problemet er sidebratt terreng. Ved Rindane (pr ) må ein byggje om eksisterande rasvollar og i området pr blir det svært store skjeringsutslag. Emneord: Totalsondering Distribusjonsliste Antall Distribusjonsliste Antall Siv Karen Sundgot Terje Lindstad Jan Håvard Øverland, Sweco

3

4 Geoteknisk rapport nr INNHALD INNHALD... 3 VEDLEGGSOVERSIKT ORIENTERING TIDLEGARE UNDERSØKING FELT- OG LABORATORIEARBEID GRUNN- OG FUNDAMENTERINGSFORHOLD Geoteknisk kategori Pr Grunnforhold Stabilitetsforhold Setningsforhold Pr Fylling på nedsida Grunnforhold Stabilitetsforhold Pr Skjeringar Grunnforhold Stabilitetsforhold Pr Grunnforhold Stabilitetsforhold VIDARE ARBEID HSA - FORHOLD REFERANSAR... 9 VEDLEGGSOVERSIKT Vedlegg 1A: Teikningsforklaring (for geotekniske kart og profiler) Vedlegg 2: Oversiktskart i målestokk 1: i (A4 format) Vedlegg 3: Borpunktoversikt Målestokk Format Teikn. V01: Oversiktskart, profil :1000 A1/2 V02: Oversiktskart, profil :1000 A1/2 V03: Oversiktskart, profil :1000 A2 V04: Tverrprofil, profil :200 A2 V05: Tverrprofil, profil :200 A2 V06: Tverrprofil, profil :200 A2 V07: Tverrprofil, profil :200 A2 V08: Tverrprofil, profil :200 A2 Region midt - Ressursavdelinga Vegteknisk seksjon Side 3 av 9

5 Geoteknisk rapport nr ORIENTERING Etter oppdrag frå Plan- og prosjekteringsseksjonen har Berg- og geoteknikkseksjonen utført supplerande grunnundersøking og geotekniske vurderingar for strekninga Lianeset - Liadal. Geovest-Haugland (no Norconsult) gjorde grunnundersøking på parsellen i SVV sine supplerande boringar i 2013 er lagt til området pr og til nedsida av vegen pr Reguleringsforslaget er endra etter På strekninga pr vart vegen utbetra i Om lag pr vart det bygd tørrmur. P.g.a. endringane av planar og terreng etter 2010, er heile strekninga pr kommentert i denne rapporten, men ein må bruke Geovest-Haugland sin rapport for å studere den enkelte boring frå 2010 (ref. kp. 7). Hausten 2013 vart det bestemt å avslutte reguleringsplanen ved pr Boringane pr blir derfor presenterte i eigen rapport. Sweco AS har utarbeidd eit forprosjekt for konstruksjonar (ref. kp.7). Vedlegg 2 viser oversiktskart i målestokk 1: for området. Plannivået er reguleringsplan. Heile området ligg under øvre marin grense. 2 TIDLEGARE UNDERSØKING Geovest-Haugland sine undersøkingar er presenterte i rapporten: Geovest-Haugland:»Ev39 Lianeset Liadal. Grunnundersøkelser. Rapport nr Dato »Sveis nr Ved Inste Rinden (pr ) vart det gjort to totalsonderingar i 2000, presenterte i notat: SVV: «Grunnboring Inste Rinden», datert Etter den tid er det bygd rasvoll. 3 FELT- OG LABORATORIEARBEID Grunnundersøkingane i 2013 omfattar 11 totalsonderingar og 4 seriar representive prøver. Derav ligg 6 av totalsonderingane og 2 av prøveseriane på strekninga som blir regulert i denne omgang. Undersøkingane er utførte i august Boringane er målte inn med GPS (centipos), som normalt gir avvik for xyz-koordinatane under ± 0,1 m. Ei samla oversikt over plassering, bordjupner og data for identifisering av boringane går fram av vedlegg 3. Plassering av alle borpunkt er vist på kart, teikning V01 V03. Her er også boringane som Geovest-Haugland gjorde i 2010 markerte. Region midt - Ressursavdelinga Vegteknisk seksjon Side 4 av 9

6 Geoteknisk rapport nr Resultata frå totalsonderingane og laboratorieanalysane frå 2013 går fram av tverrprofila i teikning V04 V08. For boringane frå 2010 blir det vist til Geovest-Haugland sin rapport. 4 GRUNN- OG FUNDAMENTERINGSFORHOLD 4.1 Geoteknisk kategori Etter NS-EN :2004+NA:2008 Eurocode 7: Geoteknisk prosjektering, Del 1: Allmenne regler og NS-EN :2008 Eurocode 7: Geoteknisk prosjektering, Del 2: Regler basert på grunnundersøkelser og laboratorieprøver er konsekvens-/pålitelighetsklasse (CC/RC) sett til klasse CC/RC 2. Dette medfører at prosjektet kjem i geoteknisk kategori 2 (som tilsvarer prosjektklasse 2 etter NS3480). Kontrollklasse er sett til normal (N). Skjema for val av geoteknisk kategori/konsekvensklasse/pålitelighetsklasse er vist på side 2 i rapporten. Ut frå konsekvensklasse og brotmekanisme (nøytralt brot) er nødvendige materialkoeffisientar, γ m, generelt sett til 1,4 for både totalspenningsanalyse (s u ) og for effektivspenningsanalyse (aφ). Omfang av kontroll i dei ulike fasane er i utgangspunktet definert etter valt geoteknisk kategori og følgjande tabell frå handbok 016: Kontroll av Utførelse Grunnforhold Inspeksjon, enkle kvalitetskontroller, kvalitativ bedømmelse Befaring, registrering av jord og berg som avdekkes ved graving Geoteknisk kategori Grunnens egenskaper, arbeidsrekkefølge, konstruksjonens oppførsel Kontroll av egenskap til jord og berg i fundamentnivå Tilleggsmålinger der det er aktuelt: - av grunn og grunnvann, - arbeidsrekkefølgen, - materialenes kvalitet, - tegninger, - avvik fra prosjektering - resultat av målinger, - observasj. av miljøforh. - uforutsette hendelser Ekstra undersøkelser av jord og berg som kan være viktige for konstruksjonen Grunnvann Dokumentert erfaring Observasjoner/målinger Byggeplass Ikke krav til tidsplan Utførelsesrekkefølge angis i prosjekteringsrapport Overvaking Enkel, kvalitativ kontroll Måling av bevegelser på utvalgte Måling av bevegelser og analyser av punkt konstruksjon Hb016, fig Pr Kart: Teikn. V01 Tverrprofil: Teikn. V Grunnforhold På skjeringssida er ikkje terrenget tilgjengeleg for grunnboringsrigg, men synleg masse i skråningane er grus. Totalsondering i hol 1 (H1) i øvre vegkant pr indikerer fast, steinrik masse. Det er 25 m til berg. Region midt - Ressursavdelinga Vegteknisk seksjon Side 5 av 9

7 Geoteknisk rapport nr Stabilitetsforhold Eksisterande skråningar på oppsida av vegen står med skråningshelling opp mot 1:1 på det brattaste. Ein derfor rekne med at nye skjeringar med helling 1:1,5 ikkje skal vere noko problem. Eksisterande tørrmur pr er forholdsvis ny og i bra stand. Muren skal kunne brukast dersom han ikkje kjem i konflikt med nytt vegprofil. I tidlegare planforslag var det planlagt mur på nedsida pr utan å ha fylling på utsida. Problemet blir då at terrenget ved murfoten har ei helling som tilnærma tilsvarer indre friksjonsvinkel, φ, i massen, sjølv om ein bruker så høg φ som 38. Det blir då ikkje bereevne nok til å bere ein mur i skråninga. Lettfylling av EPS vart derfor tilrådd (ref. Sweco forprosjekt). I planforslaget frå desember 2013 er det planlagt gangveg til hyttene ved sjøen, lagt på fylling 1-2 m under E39 på strekninga pr Det blir då om lag 3,5 m avstand frå murfoten til ytre kant av gangvegen. Det skal då gå an å byggje vanleg tørrmur utan bruk av EPS. Fyllinga for gangvegen må leggast ut før bygging av mur mot E39. Ved fylling for gangvegen til hyttene må ein etablere minst 2 m brei horisontal fot (ref. hb018, kp. 253). Ein føresetnad for desse vurderingane er at grunnforholda på nedsida av vegen tilsvarer det som er registrert i hol 1 på oppsida av vegen og i hol 5 på nedsida lengre nord. Grunnforholda for fylling bør undersøkast nærmare før bygging Setningsforhold For å minimalisere differensialsetningar i tverrprofilet, er lagvis utlegging og komprimering av fyllinga på nedsida viktig. Murfundamentet vil komme inn i eksisterande fylling, og komprimering av trau og pukkfundament er viktig. 4.3 Pr Fylling på nedsida. Kart: Tverrprofil: Teikn. V01 Teikn. V02 - V Grunnforhold Totalsonderingane H2 H4 i nedre vegkant og H5 på nedsida av vegen, viser fast lagra steinrik masse. Djupna til berg er m. På oppsida av vegen er det berg i dagen bak skredmagasinet Stabilitetsforhold Å ta utvidinga nedover som fylling, skal vere stabilitetsmessig uproblematisk dersom det blir opparbeidd fyllingsfot og fyllinga blir bygd av stein med lagvis utlegging og komprimering. Region midt - Ressursavdelinga Vegteknisk seksjon Side 6 av 9

8 Geoteknisk rapport nr Dagens fylling har skråningshelling om lag 1:1,5. Ny fylling må ha 2 m brei horisontal fyllingsfot. For å kunne etablere fyllingsfot utan mykje graving i eksisterande skråning, og i tillegg ha breidde nok til lagvis oppfylling, bør ny fylling ikkje ha brattare skråning enn 1:1, Pr Skjeringar Kart: Tverrprofil: Teikn. V01 V02 V08 + Rapport Geovest-Haugland Grunnforhold Totalsondering i H6 ved planlagt skjeringstopp pr. 5575, viser 7,5 m med fast lagra steinrik masse. Det er berg på kote 22,7, om lag 3 m over vegnivå. Prøvetaking ned til 1,8 m viser humushaldig grusig sandig materiale. Ved pr er det berg i dagen i avstand m frå planlagt senterlinje. Det er også ein bergterskel i elva ved Ytste Rinden (pr. 5600) i om lag 110 m avstand frå senterlinja (sjå V01). I bakkant av massetaket stikk det fram berg ved pr Massen i bakskråninga er steinrik grus. Geovest- Haugland har bora i 6 punkt på strekninga pr Desse boringane viser fast lagra og steinrik masse bortsett frå 3 punkt i deformert parti på ytre kant av eksisterande veg pr Totalsonderingane i desse tre punkta viser lag med liten boremotstand i øvre 2 m. Prøvetaking viser at desse laga er humushaldig sand Stabilitetsforhold Skjeringa pr er planlagt med helling 1:1,5. Det er same helling som eksisterande skråning. Ut frå boreresultat og vurdering av eksisterande skråning skal det fungere greitt med 1:1,5. Bak denne skjeringa er det planlagt ny skredvoll som fører skred frå Ytste Rinden (pr. 5600) til bassenget for Inste Rinden, ved pr Tiltaket er omtalt i rapporten: Geologi. E39 Lianes Liadal Skredfarevurdering. Nr (SVV 2013). Pr vil skjering med helling 1:1,5 gi ei utslaking av eksisterande terreng, slik at totalstabiliteten skal bli betre enn før. Bakveggen i massetaket pr er for bratt til å ha tilfredsstillande langtidsstabilitet. Skråninga må slakast ut enten ved oppfylling på framsida eller graving lengre bakover frå vegen. Pr er det planlagt å flytte vegen innover i terrenget, noko som gir svært stort skråningsutslag i bratt terreng. Ut frå observasjonane som er gjort, kan ein sannsynlegvis bruke litt brattare skråningshelling enn 1:1,5 for å unngå skjeringsskråning som går parallelt med terrengoverflata langt oppover i lia. Ved å heve gangvegen og byggje mur mellom gangvegen Region midt - Ressursavdelinga Vegteknisk seksjon Side 7 av 9

9 Geoteknisk rapport nr og E39 kan ein redusere terrenginngrepet litt. Dette må vurderast nærmare i samband med byggjeplanlegginga. I det deformerte partiet pr bør ein grave ut den humushaldige massen under ytre del av vegen og erstatte med sprengstein til underkant overbygning. Steinplastring eller bruk av geonett kan redusere eventuelle problem med overflatestabilitet i nyetablerte skråningar. 4.5 Pr Kart: Tverrprofil: Teikn. V02 V03 Rapport Geovest-Haugland Grunnforhold På mesteparten av denne strekninga blir det små terrenginngrep. Pr er det eit steintak på oppsida av vegen. Her er det planlagt rasvoll. I nordenden av steintaket er det ein lausmasserygg med topplag av finstoffrik og brun masse. Vidare nordover er det synleg berg på oppsida av vegen fleire stader. Synleg lausmasse er grus. Om lag pr kjem gangvegen i skjering på innsida av E39. Her er det synleg berg i øvre del av eksisterande vegskjering på ein stor del av strekninga. Geovest-Haugland har bora på oppsida av E39 pr og 5 punkt pr , langs Halsevegen. På den siste delstrekninga er det opp til 1 m matjord. Elles er lausmassane ganske faste og steinrike. Bergoverflata er over vegnivå i pr og I 2012 vart vegen utbetra på strekninga pr Om lag pr er det bygd tørrmur Stabilitetsforhold Høg boremotstand indikerer at det ikkje skal vere problem med skråningsstabiliteten. Høgt humusinnhald i toppen kan gjere ein del av gravemassen dårleg eigna til fyllmasse. 5 VIDARE ARBEID På byggjeplanstadiet kan det bli behov for meir prøvetaking ved konstruksjonar. Større murar må detaljprosjekterast. Ein bør bore ved planlagt fyllingsfot pr , om det er praktisk mogleg, også i skjeringa pr Prøvegraving med gravemaskin kan vere eit alternativ til boring. Det er også aktuelt å måle grunnvasstand ved konstruksjonar og store skjeringar. Region midt - Ressursavdelinga Vegteknisk seksjon Side 8 av 9

10 Geoteknisk rapport nr HSA - FORHOLD Etter byggeherreforskrifta skal ein for dette arbeidet lage byggherres HSA-plan. Størst risiko er knytt til arbeidet med rasvollar i bratt terreng. I byggjefasen skal entreprenøren lage risikovurdering (sikker jobbanalyse) for dei kritiske arbeidsoperasjonane og krav om dette skal gå fram av byggherrens HMS-plan. 7 REFERANSAR NS-EN :2004+NA:2008 Eurocode 7: Geoteknisk prosjektering, Del 1: Allmenne regler NS-EN :2008 Eurocode 7: Geoteknisk prosjektering, Del 2: Regler basert på grunnundersøkelser og laboratorieprøver Statens vegvesen (2005): Laboratorieundersøkelser. Håndbok 014. Statens vegvesen (1997): Feltundersøkelser. Håndbok 015. Statens vegvesen (2010): Geoteknikk i vegbygging. Håndbok 016, 6.utgave. Statens vegvesen (2011): Vegbygging. Håndbok 018. Statens vegvesen (1992): Geoteknisk opptegning. Håndbok 154. Statens vegvesen (2008): Grunnforsterkning, fyllinger og skråninger. Håndbok 274. Statens vegvesen (2013): Geologi. E39 Lianes Liadal Skredfarevurdering. Nr Geovest-Haugland:»Ev39 Lianeset Liadal. Grunnundersøkelser. Rapport nr Dato »Sveis nr Sweco: E39 Lianes Liadal. Forprosjekt konstruksjoner. Juni 2013 Region midt - Ressursavdelinga Vegteknisk seksjon Side 9 av 9

11

12

13

14

15 E39 hp 7 Lianeset - Liadal Målestokk 1:50000 Statens vegvesen

16 Borhull X Y Z Metode Stopp Løsm Fjell 1, , ,93 19,19 Total Prøve 94 24,98 2,90 2, , ,72 17,91 Total 94 14,02 2,98 3, , ,48 17,64 Total 94 15,18 2,97 4, , ,54 17,92 Total 94 13,73 2,98 5, , ,01 7,64 Total Prøve 94 14,35 3,02 6, , ,21 30,27 Total Prøve 94 7,53 3,87 20, , ,70 25,94 Total 90 15,02 21, , ,08 28,04 Total 94 15,38 2,05 23, , ,65 17,80 Total 90 11,65 25, , ,37 17,70 Total 94 8,05 1,32 27B , ,00 17,70 Total 94 9,18 1,63 30, , ,87 26,00 Total 94 7,53 1,97 33, , ,68 28,47 Total Prøve 94 8,07 1,93 34, , ,45 28,32 Total 94 1,80 1,88 35, , ,41 29,02 Total 94 3,42 2,35 36, , ,77 28,83 Total 94 6,93 2,00 37, , ,67 29,39 Total Prøve 94 9,50 2,02

17

18

19

20

21

22

23

24