Eierskapsmelding 2016

Transkript

1 Kvinesdal kommune Vakker Vennlig Vågal Eierskapsmelding 2016 Melding om eierskap i Kvinesdal kommunens selskaper Vedtatt , K-sak 41/16

2 Innhold Innledning 2 Del 1: Eierstyring og styringsdokumenter Eierskapspolitikk Eierskapsstrategi Behovet for eierstrategi for kommunale eiere Etablering av eierstrategi for de ulike selskap Formålsbestemt inndeling av eierskapet Selskapsformer Kommunalt foretak Vertskommune etter kommuneloven kapittel 5 A og samkommune etter kommuneloven kapittel 5 B Interkommunalt samarbeid ( 27 selskap) Interkommunalt selskap Aksjeselskap Stiftelser Samvirkeforetak Styrets sammensetning og uavhengighet 16 Del 2: Politisk og administrativ eieroppfølging Rutiner for eierskapsforvaltning Selskapskontroll Prinsipper for god eierstyring i Kvinesdal kommune Kvinesdal kommunens overordnede prinsipper for eierskap 19 Del 3: Interkommunale selskap Aksjeselskaper Interkommunalt samarbeid ( 27 selskap) Interkommunalt samarbeid/vertskommune ( 28 selskap) Samvirkeforetak Stiftelser 31 1

3 Innledning En eierskapsmelding er et overordnet politisk styringsinstrument for virksomheter som er lagt til et annet rettssubjekt, eget styre eller en vertskommune eller til et annet interkommunalt organ. Hovedmålet med denne meldingen er å få stadfestet regler og rutiner som skal gjelde ved forvaltning av eierskap i Kvinesdal kommune. I eierskapsmeldingen legges eierskapsstrategier for de selskaper der kommunen har. Selskapene vil gjennom meldingen få klare styringssignaler fra eier, og meldingen vil dermed bidra til nærmere avklaringer og større forutsigbarhet for selskapene. Meldingen tar sikte på å gi et konkret budskap fra eier om hva man forventer av de enkelte selskap. Det kan dreie seg om fokus på avkastning i de selskaper der eierskapet er karakterisert som finansielt, eller fokus på ivaretakelse av viktige samfunnshensyn der selskapet er opprettet for å understøtte prioriterte politikkområder. Det er viktig at kommunen som eier definerer selskapenes hovedmålsettinger. Styrenes oppgave blir å videreutvikle strategien og arbeide for å realisere selskapenes formål. Klare eierforventninger, uttrykk for eksempel gjennom avkastningskrav, gir selskapene forutsigbarhet og bidrar til å konkretisere de krav styrene må stille til virksomheten på vegen av eier. 2

4 Del Eierstyring og styringsdokumenter Kommunestyret har en generell myndighet til å styre alle virksomheter som er organisert innenfor kommunens eget organ. Når en virksomhet er organisert som selvstendig rettssubjekt, kan ikke kommunen benytte instruksjon, og må i stede styre gjennom andre virkemidler eller gjennom eierstyring. Styring gjennom eierposisjon legger begrensninger på styringens form og innhold. Det er selskapslovgivningen som fastsetter de juridiske rammene for eierstyring og selskapsledelse. Vedtekter eller selskapsavtale er lovfestede styringsdokumenter som regulerer de viktigste forholdene mellom eierne og mellom eierne og selskapet. Eieravtale vedtas av alle eiere i tillegg til vedtekter/selskapsavtale. Eieravtaler er ment som et verktøy for å skape gjennomsiktighet og forutsigbarhet i eierskapet av kommunalt eide selskaper. Eieravtalene vil ofte inneholde en klarlegging av grunnlaget for etablering av selskapet, eiernes bakgrunn for etablering, deres strategi for eierskapet og tydeliggjøring av styringsmekanismene i selskapet. Det er verdt å merke seg at selskapslovgivningen og vedtekter/selskapsavtale går foran en slik avtale. Aksjonæravtale er en eieravtale for eierne i et aksjeselskap. Aksjonæravtaler inngås ikke alltid mellom alle aksjonærer. Aksjonæravtaler reguler ofte forhold som finansiering, aksjeovergang og utbetaling av utbytte. Tjenesteavtale, kommunalt eide selskaper er ofte opprettet for å utføre tjenesteproduksjon på vegen av deltakerkommunene. I disse tilfellene er det hensiktsmessig å utarbeide avtaler mellom selskapet som tjenesteleverandør og kommunen som bestiller av tjenester fra selskapet. 1.2 Eierskapspolitikk Med eierskapspolitikk forstår vi i denne sammenheng de overordnende premisser som kommunen legger til grunn for forvaltningen av sine selskaper og eiendeler og de krav kommunen setter til seg selv som eier. Dette innebærer med andre ord hva slags systemer, retningslinjer og rutiner kommunen skal ha for sitt selskap. 1.3 Eierstrategi Eierstrategiene vil utgjøre de prioritering, krav og tiltak kommunen har ovenfor ulike selskaper for å sikre at selskapet ivareta de målsettinger som kommunen som eier har satt Behovet for eierstrategi for kommunale eiere For å forvalte sine verdier på en best mulig måte, må kommunen ha en overordnet strategi. Eier bør avklare sitt ståsted ovenfor de ulike selskaper og definere sine 3

5 forventninger. Utøvelsen av eierskapet har direkte konsekvenser for selskapenes disponeringer og prestasjoner. Hvis eier ikke stiller krav og ikke har definert målsettinger for sitt selskap vil virksomhetene ha tilsvarende diffuse målsettinger. Selskapets styre og administrasjon skal legge opp virksomhets- og forretningsstrategien innenfor en ytre ramme som er trukket opp av eier. Det er denne ytre rammen som er eierstrategien, innenfor denne skal selskapet ha betydelig grad av spillerom. Hvorfor skal vi eie virksomheten? Eierstrategi (eier) Virksomhetsstrategi (styret) Målformulering Organisering Kontroll Forretningsstrategi (administrasjon) Hvordan optimalisere driften av virksomheten Det mest fundamentale eierspørsmål er om kommunen fortsatt skal være eier. Det er et sett ulike forhold som inngår i en totalvurdering for å kunne gi svar på et slikt spørsmål. Dersom kommunen bestemmer seg for å fortsatt å eie, må strategien for eierskapet konkretiseres. Det er flere måter å konkretisere en eierstrategi på i et selskap. For det første vil selskapets formålsparagraf tegne opp en ytre ramme. I tillegg vil generalforsamlingsvedtak kunne gi instrukser om eiers krav og forventninger. Den løpende kommunikasjon mellom eier og styrer er også viktig. Formålet med kommunens eierskap kan spenne fra et finansielt eierskap basert på avkastningskriterier, til et politisk/samfunnsmessig eierskap, med fokus på måloppnåelse. Eierstrategien må ta tydelig stilling til slike spørsmål. En eierstrategi er en politisk viljeserklæring, og bør evalueres med jevne mellomrom. Det politiske flertallets tanker og vurderinger kan endres på samme måte som eksterne vilkår kan gi grunnlag for å endre eierstrategien Etablering av eierstrategi for de ulike selskap En grunnleggende forutsetning for aktiv eierstyring er at det formuleres en klar og presis eierstrategi for hvert enkelt selskap. 4

6 Eierstrategien skal beskrive hva kommunen vil oppnå som eier. Det er en del generell føringer som er retningsgivende ved etablering av en eierstrategi. Prosessen omkring etablering en slik helhetlig eierstrategi kan illustreres ved hjelp av figuren nedenfor. Samfunnsøkonomisk Optimalisere den samfunnsmessige nytten Eierstrategi Fortsatt eie Avhende Mål for eierskapet Mål for avhendelse Finansielt: 1. Høste 2. Utvikle Maksimalt utbytte, kapitalnedsettelse (1) Tilføre kompetanse (1 og 2) Tilbakeholde overskudd, kapitalinnskudd (2) Formålsbestemt inndeling av eierskapet formål med eierskapet kan grovt inndeles i to kategorier: Finansielt eierskap Samfunnsmessig eierskap Dersom kommunens hovedmålsetting med eierskapet er å oppnå markedsmessige avkastning på egenkapitalen, defineres eierskapet som finansielt. Finansielt formål betyr ikke at eier har en kortsiktig horisont på sitt eierskap eller at eier ønsker å selge aksjene i selskapet. Finansielt formål er naturlig for selskaper som er forretningsmessig orientert og hvor bedriftsøkonomiske lønnsomhetskriterier ligger til grunn for selskapenes arbeid. Avkastningsmålene for hvert selskap bør fastsettes ut fra selskapsspesifikke forhold. Dersom et selskap betraktes som et gjennomføringsorgan for lovpålagte eller samfunnsmessige oppgaver, og kommunen som eier ikke sikter mot en markedsmessig egenkapitalavkastning, defineres eierskapet som samfunnsmessige. Ved utføring av slike oppgaver er det en samfunnsøkonomisk nytte ved å utføre oppgavene som overstiger kostnadene. Samfunnsøkonomisk nytte er svært vanskelig å tallfeste, blant annet på grunn av en rekke positive indirekte effekter som følge av kommunal tjenesteproduksjon. Ved produksjon av kollektive goder er det gjerne slik at den tradisjonelle prismekanismen ikke fungerer tilfredsstillende ut fra 5

7 tanken om å maksimere det samfunnsøkonomiske overskuddet. Bedriftsøkonomiske prinsipper kan derfor ikke legges til grunn for produksjon av kommunale kjerneoppgaver. Det vil likevel bli stilt krav fra eier og være forventninger til effektiv drift og god utnyttelse av selskapets ressurser. Formålet med eierskapet kan være både samfunnsmessig og finansielt. 1.4 Selskapsformer Valg av selskapsform vil gi rammer for utøvelse av eierskapet. Kommunen står i prinsippet fritt til selv å velge selskapsform. Før det avgjøres hvilken selskapsform som er den mest formålstjenlige i forhold til de motiver kommunen har lagt til grunn for selskapsdannelsen, vil det måtte foretas en rekke avveininger. Vurderingen må gjøres med tanke på at selskapsformen står i forhold til de oppgaver og funksjoner selskapet er tenkt å utføre, og hvilke rammebetingelser selskapet trenger. Før valg av selskapsform skal følgende forhold vært vurdert: Muligheter for politisk styring: Muligheter for innretning av aktivt og strategisk eierskap, samt eierkommunens reelle styring gjennom representasjonsmodeller. Økonomisk ansvar: Hvilke forpliktelser påtar kommunen seg vs. selskapet. Risikovurderinger: Økonomisk, markedsutsikter, miljø og samfunnssikkerhet, kvalitet og kvantitet av den kommunale tjenesten og forholdet til sluttbruker/innbyggerne. Selskapets økonomiske frihet: Forpliktelser i forhold til et selskap kontra det å beholde egen beslutningsmyndighet om prioriteringer av ressursbruk. Fleksibilitet: Endring av eierforhold/samarbeid med private. Forhold til forvaltningslov/offentlighetslov. Skatte- og avgiftsmessige forhold. Anskaffelsesreglene. Arbeidsgiverpolitisk strategi. Grad av politisk styring og kontroll ved ulike selskapsformer kan illustreres som i figuren nedenfor. 6

8 Oversikt over ansvaret ved de ulike selskapsformene fremgår av tabellen nedenfor. Vertskommune/ samarbeidskommune Samkommune Kommunale foretak KF Interkommunalt samarbeid, kommuneloven 27 Interkommunalt selskap med ubegrenset ansvar Rettssubjekt Ansvar for selskapets forpliktelser Øverste myndighet Lovregulering Ubegrenset Kommunestyret Kommuneloven kap. 5A Ubegrenset Samkommunestyret Kommuneloven kap. 5B Ubegrenset Kommunestyret Kommuneloven kap. 11 Ubegrenset Kommunestyret/styret Kommuneloven 27 Integrert del av kommunen Eget rettssubjekt Integrert del av kommunen Integrert del av kommune eller eget rettssubjekt Selvstendig Ubegrenset Representantskap Lov om interkommunale selskaper Aksjeselskap Selvstendig Begrenset Generalforsamling Aksjeloven Stiftelse Selvstendig Begrenset Styret Stiftelsesloven Samvirkeforetak Selvstendig Begrenset Årsmøte Lov om samvirkeforetak Nærmere beskrivelse av selskapsformer, samt stiftelser følger nedenfor Kommunalt foretak Rettslig stilling og lovgivning Kommunale foretak er en del av kommunen som rettssubjekt og hjemlet i lov om kommunen og fylkeskommuner (kommuneloven). Kommunelovens kapittel 11 inneholder bestemmelser om kommunalt og fylkeskommunalt foretak. I likhet med en kommunal bedrift etter kommunelovens 11, er foretaket en del av kommunen som rettssubjekt. Foretaket er ikke et eget selskap med rettslig eller økonomisk selvstendighet. Det kommunale foretaket er en del av kommunen og er dermed underlagt kommunestyret som øverste myndighet. Gjennom vedtektenes formålsbestemmelse fastsetter kommunestyret den virksomhet foretaket skal drive og den ytre rammen for styrets myndighet. Kommunestyret kan gjennom vedtektene eller andre typer vedtak gi bindende pålegg for foretaket. Både stifting og oppløsning av kommunale foretak vedtas av kommunestyret. Selskapsformens egnethet Reglene om kommunalt foretak tar særlig sikte på å gi et alternativ for mer selvstendig organisering av kommunale oppgaver. Organisasjonsformen benyttes som regel når både forretningsmessige og samfunnsmessige hensyn skal ivaretas. Det er imidlertid ikke begrensninger i selve loven med henhold til hvilke oppgaver kommunen kan legge inn i et kommunalt foretak. Styrende organ Foretaket skal ledes av et styre med alminnelig myndighet til å treffe avgjørelser i foretakets saker. Foretaket ledes av styre og daglig leder. Dette er obligatoriske organer. Dersom ikke kommunestyret har delegert til annet organ å velge foretakets styre, er det kommunestyret selv som velger styremedlemmene, jf. kommunelovens 62, 2. ledd. Valg av styre skjer etter reglene om forholdstallsvalg og flertallsvalg i 7

9 kommunelovens 36 og 38, jf. 35 nr. 4. Styret har et overordnet ansvar for organiseringen av foretakets virksomhet. Ledelsesansvaret gjelder ikke bare den forretningsmessige siden av virksomheten, men generelt forvaltningen av de verdier og oppgaver kommunen har lagt til foretaket. Det er styret og daglig leder som opptrer utad på kommunens vegne. Etter kommunelovens 69 kan styrets selvstendige myndighet begrenses ved vedtektsbestemmelse som fastsetter at nærmere angitte saker må være godkjent av kommunestyret for å være bindende for kommunen. Det er styret i foretaket som ansetter daglig leder. Daglig leder står i et direkte underordnings- og ansvarsforhold til styret som igjen er underlagt kommunestyret. Arbeidsgiveransvaret Daglig leder har det overordnede ansvaret for de ansatte i kommunale foretak. overordnede arbeidsgiverpolitikk legger rammene også for kommunale foretak. Dette gjelder blant annet seniorpolitikk, likestilling, tariffområdet, kompetanseutvikling. Ved brudd i lønnsforhandlinger trer konserntankegangen inn, slik at ved et brudd oppstått i et foretak, får virkninger for hele det angjeldende området i kommunen. Foretaket kan være medlem av KS Bedrift. økonomisk ansvar og risiko Som en del av kommunen er foretaket underlagt kommunestyrets budsjettmyndighet. Dette betyr at de kommunale budsjettene setter rammer for foretakets virksomhet, og styret er bundet av kommunens budsjett. Foretakets forpliktelser er kommunens forpliktelser, og kommunen er kontraktsmotpart i de avtalene som foretaket inngår. Styring, tilsyn og kontroll styrings- og kontrollmuligheter er flere og mer omfattende i kommunalt foretak enn i selvstendige selskaper. Av forskrift til Kommuneloven følger regler for årsbudsjett og økonomiplan, og krav til årsregnskap og årsberetning. Av forskriftene følger også regler om perioderapporter, samt krav om KOSTRA - rapportering. Kontrollutvalget skal behandle årsberetning og årsregnskap fra foretakene, før disse behandles av kommunestyret. Kommunelovens bestemmelser om behandling av regnskapsmessig overskudd eller underskudd legges til grunn en konserntankegang og omfatter således også foretakene. Kommunale foretak har en selvstendig stilling i forhold til kommunens administrasjon. Det innebærer at rådmannen ikke har instruksjons- eller omgjøringsmyndighet overfor daglig leder. Rådmannen kan imidlertid instruere daglig leder om ikke å iverksette et tiltak eller en sak før kommunestyret har behandlet saken. Rådmannen har således mulighet for å legge en slik sak frem for kommunestyret. I saker som foretakene fremmer til kommunestyret har rådmannen i medhold av kommuneloven 23 ansvar for fullstendig saksbehandling. Rådmannen skal følgelig også i disse sakene legge frem sin vurdering og innstilling til kommunestyret. Rammer for utøvelse av eierskap i kommunale foretak KF: Eierstyring Regulert Kommunestyret Styret Kommentar Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven). Kapittel 11: kommunalt og fylkeskommunalt foretak. Kommunestyret er overordnet til styret. Styret er underordnet kommunestyret. Styret påser at virksomheten drives i samsvar med foretakets formål, vedtekter, kommunens 8

10 Rådmannen Vedtekter økonomiplan og årsbudsjett og i andre vedtak eller retningslinjer fastsatt at kommunestyret. Rådmannen kan instruere foretakets ledelse om iverksettelsen av en sak skal utsettes til kommunestyret har behandlet saken. I saker som foretaket fremmer til kommunestyret har rådmannen i medhold av kommunelovens 23 ansvar for fullstendig saksbehandling. Foretaket skal ha vedtekter som angir foretakets formål. I vedtektene kan de fastsettes at styrets vedtak i nærmere angitt saker må være godkjent av kommunestyret selv for å være bindende for kommunen Vertskommune etter kommuneloven kapittel 5 A og samkommune etter kommuneloven kapittel 5 B Rettsstilling og lovgivning Lov om kommuner og fylkeskommuner kapittel 5 A og B har regler om formalisert samarbeid mellom to eller flere kommuner. Lovens kapittel 5 A omhandler vertskommunesamarbeid, mens kapittel 5 B omhandler samkommune. Vertskommunemodellen som er regulert av kommunelovens 28-1, bokstav a-j, er ment brukt for lovpålagte oppgaver innenfor offentlig myndighetsutøvelse. I en slik modell utfører kommunen enkelte oppgaver for en annen kommune, samarbeidskommunen. Samarbeidet er rent avtalebasert, men vertskommunen er formelt ansvarlig for tjenesteleveransen. Det er to varianter av vertskommunemodellen: Administrativt vertskommunesamarbeid ( 28-1b) Vertskommune med interkommunal folkevalgt nemnd (28-1c) Den enkleste av disse er administrativt vertskommunesamarbeid. I denne varianten kan vertskommunen treffe avgjørelser og utføre oppgaver etter delegert myndighet i enkeltsaker eller i saker som ikke er av prinsipiell betydning. I varianten med folkevalgt nemnd kan all myndighetsutøvelse delegeres til vertskommunen dersom dette ikke er avskåret i lov. Dette gjelder også saker av prinsipiell betydning. Alle deltakerkommuner skal være representert i nemnda. Den enkelte deltakerkommune kan instruerer vertskommunen om utøvelsen av den delegerte myndigheten. Samkommune er et forpliktende samarbeid inngått mellom to eller flere kommuner for å løse felles oppgaver på bakgrunn av lik delegasjon fra de deltakende kommuner. Modellen er regulert i kommunelovens 28-2 bokstav a-t, og er et selvstendig rettssubjekt. Øverste myndighet er Sammkommunestyret, som består av folkevalgte representanter valgt av alle de deltakende kommuner. Sammkommunen kan få myndighet for alle oppgaver som ikke i lov er lagt til kommunestyret sel, eller spesifikke organer Interkommunalt samarbeid ( 27 selskap) Rettslig stilling og lovgivning Lov om kommuner og fylkeskommuner 27 har regler om samarbeidsavtaler mellom kommuner og/eller fylkeskommuner når samarbeidet er organisert med eget styre. 9

11 Gjennom vedtektene kan hjemles at et interkommunalt samarbeid gis ansvar og myndighet slik at det er et eget rettssubjekt. Styrende organ Styret for interkommunalt samarbeid må tildeles en viss selvstendig avgjørelsesmyndighet, men den må begrenses til avgjørelser som angår virksomhetens drift og organisering. Dette innebærer at styrets myndighet er begrenset i forhold til det som gjelder for styret i et interkommunalt samarbeid etter 27. Styrets rolle og forhold til samarbeidskommunene må utformes i vedtektene. Rammer for utøvelse av eierskap i interkommunale samarbeid ( 27): Eierstyring Regulert Kommunestyret Vedtekter Kommentar Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven). 27: Interkommunalt og interkommunalt samarbeid. Kommunestyret gjør selv vedtak om opprettelse av styre. Til styret kan kommunestyret gi myndighet til å treffe beslutninger som angår virksomhetens drift og organisering. Interkommunalt samarbeid etablert i medhold av 27 er ikke et eget rettssubjekt, med andre ord som selvstendig rettighetshaver med selvstendig ansvar for økonomiske og andre forpliktelser (inngår i deltakerkommunens økonomiplan og årsbudsjett). Men det er adgang til å etablere interkommunalt samarbeid etter 27 som eget rettssubjekt hvis deltakerkommunene har ansvaret for virksomhetens gjeld. Det interkommunale styre vil bare kunne handle på vegne av deltakerne i medhold av helt konkrete fullmakter som disse gav det, fullmakter som den enkelte deltaker kan trekke tilbake til en hver tid, om enn med mulig ansvar ovenfor andre deltakere hvis dette er i strid med inngåtte avtaler. Vedtektene inneholder bestemmelser om formål (område for styrets virksomhet), hvorvidt samarbeidsavtale deltakerkommunene skal gjøre innskudd, hvorvidt styret har myndighet til å ta opp lån eller på annen måte pådra deltakerne økonomiske forpliktelser. Bestemmelser om eierstyring kan innarbeides i vedtektene, for eksempel om at enkelte typer saker skal legges frem for deltakerkommunene før styret fatter vedtak i saken Interkommunalt selskap Rettslig stilling og lovgivning Samarbeid mellom flere kommuner og/eller fylkeskommuner kan organiseres som interkommunalt selskap etter lov av 29. januar 1999 nr. 6. Loven hjemler at interkommunale selskap er egne rettssubjekt, som både rettslig og økonomisk er skilt fra deltakerkommunene. Selskapet har følgelig sin egen formue og sine egne inntekter, og svarer selv for sine forpliktelser. Det er selskapet selv som inngår og er part i avtaler og har partsstilling i rettssaker og overfor forvaltningsmyndighetene. Selskapsformens egnethet I et interkommunalt selskap kan kun kommuner og fylkeskommuner være deltakere. Lovpålagte oppgaver, samt tjenester der det kan være regningssvarende og strategisk å løse oppgavene felles er eksempler på virksomhet som egner seg for denne selskapsformen. Tilsvarende gjelder regionale utviklingsoppgaver, prosjekter og anlegg. Myndighets- og forvaltningsoppgaver vil kreve overføring av myndighet 10

12 dersom oppgavene legges til et interkommunalt selskap, og det kan være begrensninger i særlovgivning som gjør at kommunestyret ikke kan delegere slik myndighet. Slike vurderinger må gjøres i forhold til at selskapet er eget rettssubjekt. Styrende organ Selskapets øverste myndighet er representantskapet. Representantskapet er eiernes organ, og deltakerkommunenes eiermyndighet utøves av representantskapet. Dette innebærer at den enkelte deltakerkommunen ikke kan utøve eiermyndighet direkte overfor selskapets styre eller administrasjon. Hver deltakerkommune skal ha minst ett medlem i representantskapet. Deltakerkommunene kan gjennom representantskapet treffe vedtak som binder styret, og det kan omgjøre vedtak som styret har truffet. Gjennom en rekke bestemmelser legger loven om interkommunale selskaper særlige oppgaver til representantskapet. Dette gjelder fastsettingen av regnskap, budsjett, økonomiplan og valg av revisor, samt vedtak om salg eller pantsettelse av fast eiendom eller andre større kapitalinvesteringer, eller vedtak om å foreta investeringer som er av vesentlig betydning for selskapet eller en eller flere av deltakerne. Av loven følger at det skal utformes en selskapsavtale (vedtekter) og loven oppstiller minimumskrav til innhold. I selskapsavtalen kan det dessuten fastsettes at visse saker som ellers hører innunder styrets forvaltningsmyndighet, må godkjennes av representantskapet. Samlet sett gir disse bestemmelsene deltakerkommunene i utgangspunktet større innflytelse over styringen av selskapet enn det aksjeloven gir deltakerne i et aksjeselskap. Denne utvidede innflytelsen har først og fremst sammenheng med selskapsdeltakernes ubegrensede ansvar for selskapets forpliktelser. Når deltakerne påtar seg et større ansvar er det også naturlig at styringsmulighetene utvides. Det er imidlertid også slik at dette ikke er mer enn et utgangspunkt. Bakgrunnen for dette er at det også, vil være mulig å øke eiernes styring og kontroll ved for eksempel å regulere i en eieravtale at nærmere angitte saker må behandles av representantskapet (eierorganet). I en eieravtale vil deltakerinteressene i selskapet kunne tydeliggjøres og det kan pålegges representantskapet å utføre og å føre tilsyn med visse styringsoppgaver overfor styret. Eksempler på dette kan være krav om interne kontrollsystem, økonomistyringsregler, strategiutvikling og finansforvaltning. Et interkommunalt selskap skal ha et styre og en daglig leder som står ansvarlig for forvaltningen av selskapet. Det hører under styret å forvalte selskapet på vegne av deltakerkommunene. Styret leder selskapets virksomhet og det har ansvar for de at verdier som deltakerne har i selskapet, brukes forsvarlig og i tråd med formålet for selskapet. I forvaltningen av selskapet er styret underlagt representantskapet, og det må følge vedtak og retningslinjer som dette fastsetter. Styrets forvaltningsmyndighet må videre utøves innenfor rammen av selskapsavtalen og selskapets årsbudsjett. Arbeidsgiveransvaret Daglig leder ansettes av styret med mindre det er vedtektsfestet at daglig leder skal ansettes av representantskapet. Ansatte har selskapet som sin arbeidsgiver, med daglig leder som øverste administrative leder. Utvikling av arbeidsgiverpolitisk strategi for selskapet tilligger styret å påse, dersom ikke annet er bestemt i selskapsavtalen. Lov om interkommunale selskaper regulerer ansatte sin representasjon i styret. 11

13 økonomiske ansvar og risiko Et særtrekk ved interkommunale selskaper er at hver av deltakerne har et ubegrenset ansvar for en prosent eller en brøkdel av selskapets samlede forpliktelser. Dette skiller interkommunale selskaper fra aksjeselskap, hvor deltakeransvaret er begrenset. Gjennom selskapsavtalen kan ansvaret begrenses. Samlet skal deltakernes ansvarsandeler utgjøre selskapets samlede forpliktelser. I Selskapsavtalen kan det hjemles muligheter for å bygge opp fond for gjennomføring av investeringer og til nødvendig driftskapital. Fondsoppbyggingen skal stå i forhold til selskapets oppgave og forpliktelser. Av Lov om interkommunale selskaper 29 følger det at etter forslag fra styret eller med styrets samtykke kan representantskapet beslutte utdeling av selskapets midler. Det kan skje etter regnskapet for sist regnskapsåret er fastsatt. Styring, tilsyn og kontroll Av forskrifter til lov om interkommunale selskaper følger regler om årsbudsjett og økonomiplan, og krav til årsregnskap og årsberetning. Av forskriftene følger også regler om periodevis rapportering, samt krav om KOSTRA rapportering. Av lov om interkommunale selskap 18 følger det at selskap hvor deltakerne betaler tilskudd, er selskapets budsjett ikke endelig før deltakerkommunenes budsjetter er behandlet jfr. kommunelovens 45 nr. 4. Av dette følger det at representantskapet sitt budsjettvedtak ikke er endelig før deltakere har avsluttet sin økonomiplanbehandling ved utgangen av året. Rammer for utøvelse av eierskap i interkommunale selskaper IKS: Eierstyring Kommentar Regulert Lov om interkommunale selskaper. Representantskap Deltakerne utøver sin myndighet i selskapet gjennom representantskapet. Representantskapet er selskapets øverste myndighet og behandler selskapets regnskap, budsjett og økonomiplan og andre saker som etter loven eller selskapsavtalen skal behandles i representantskapet. Representantskapsmedlemmene representerer sine respektive kommuner og fylkeskommuner i selskapsforholdet. Vedkommende kommune har instruksjonsrett overfor sine medlemmer i representantskapet. Dette innebærer at flertallet i kommunestyret eller det organ som har fått myndighet til det, kan gi sine representanter instruks om stemmegivning i representantskapet. Representantskapet har generell instruks- og omgjøringsmyndighet ovenfor styret. Representantskapets leder plikter å innkalle representantskapet til møte når en av deltakerne krever det for behandling av en bestemt angitt sak. Vedtekter, Selskapsavtalene fastsetter selskapets formål, deltakers innskuddsplikt Selskapsavtale og plikt til å foreta andre ytelser ovenfor selskapet. Bestemmelser om eierstyring kan innarbeides i 14 vedtektene for eksempel kan det avtales en lengre first for innkalling til representantskapet, eller at visse typer saker skal legges frem for deltakerkommunene (eierkommunene) før styre fatter vedtak i saken. 12

14 1.4.5 Aksjeselskap Rettslig stilling og lovgivning Bestemmelsene om aksjeselskap er regulert i aksjeloven av 13. juni 1997 nr. 44. Selskapet er eget rettssubjekt. Det viktigste trekket ved aksjeselskapsformen er at aksjeeierne ikke er ansvarlig for selskapets forpliktelser annet enn for innskutt kapital. Aksjekapitalen i et aksjeselskap må være på minimum kr ,-. Et aksjeselskap som ikke er i stand til å oppfylle sine forpliktelser, kan tas under konkursbehandling. Et motstykke til ansvarsbegrensningen er at selskapets eiere ikke rår fritt over selskapets inntekter og formue. Selskapsformens egnethet Et aksjeselskap er et eget rettssubjekt og kan ha en eller flere deltakere. Lovgivningen setter ingen grenser for hvem som kan være aksjeeier i et aksjeselskap. Selskapsformen kan derfor være tjenlig dersom man ønsker å ha ulike grupper av eiere eller legge til rette for at flere, både fysiske og juridiske personer, kan være eiere. Selskapsformen innebærer altså fleksibilitet på eiersiden. Innretningen av selskapsformen (se lovverket) bygger på den risiko som slik konkurranseeksponert virksomhet innebærer. Selskapsformen egner seg der kommunen ønsker å ha et helt avklart begrenset ansvar til innskutt kapital. Styrende organ Generalforsamlingen er selskapets øverste myndighet. Generalforsamlingen kan treffe vedtak i alle selskapsaker, med mindre loven forbeholder avgjørelsesmyndigheten for andre organer. Som selskapets øverste myndighet kan generalforsamlingen instruere andre selskapsorganer, omgjøre deres beslutninger eller direkte treffe avgjørelse i andre selskapsorganers saker med mindre lov på særskilte områder fratar generalforsamlingens dens myndighet. Det er gjennom generalforsamlingen aksjeeierne utøver den øverste myndighet i selskapet. I generalforsamlingen møter kommunen normalt med en representant. Dette kan væreordføreren, jf. kommunelovens 9. Dersom ordføreren selv ikke møter, kan kommunen være representert med en fullmektig. Kommunestyret kan før generalforsamlingen avholdes treffe vedtak som binder opp representantens stemmegivning på generalforsamlingen. I selskaper hvor kommunen eier samtlige aksjer, kan kommunestyret beslutte at et samlet kommunestyre skal utgjøre generalforsamlingen. Det kan også besluttes at et annet utvalg skal utgjøre generalforsamlingen. Det vil allikevel være slik at det må stemmes samlet for selskapets aksjer når kommunestyret/formannskapet er generalforsamling. Aksjonæravtaler benyttes ofte for å detaljere forholdet mellom aksjonærene. Aksjonæravtalen kan regulere ulike eierspørsmål så som stemmerett, fordeling av styreplasser, innsynsrett, innskuddsplikt og forkjøpsrett. Styret har det overordnede ansvar for forvaltningen av selskapet. Som hovedregel er det styret som ansetter daglig leder og er dennes overordnede. Daglig leder skal styre selskapet etter de planer, retningslinjer og prinsipper styret har vedtatt. Styring og kontroll En aksjonær har ulike rettigheter i et selskap beroende på hvor stor andel av selskapet vedkommende eier. For kommunen er det derfor viktig at en er tilpasset kommunes formål med eierskapet. Dersom kommunen har strategiske målsetninger for sitt eierskap bør kommunen ha kontroll med selskapet ved å eie 50 13

15 % eller mer av de stemmeberettigede aksjene i selskapet. Dersom kommunen ønsker maksimal frihet over selskapet bør kommunen eie selskapet fullt ut. Dersom eierskapet er av mer finansiell karakter er det ikke så betydningsfullt hvor stor andel av selskapet kommunen eier. 100 % (aksjer og stemmer) I en slik situasjon trenger ikke eieren å ta hensyn til rettigheter og regler som ellers gjelder for å verne de øvrige aksjonærene. Et heleid selskap kan ses på som et datterselskap i et konsern, der kommunen representerer konsernet eller morselskapet. 90 % (aksjer og stemmer) Dersom en aksjonær eier over 90 % av aksjekapitalen og stemmene i et aksjeselskap, kan vedkommende majoritetsaksjonær tvangsutløse de øvrige aksjonærene i selskapet, og konsernbidrag kan gis mellom selskap i konsernforhold. 67 % (stemmer) Vedtak om endring av et selskaps vedtekter forutsetter minst to tredeler av stemmene. Det samme gjelder beslutninger om fusjon eller fisjon, vedtak om forhøyelse eller nedsettelse av aksjekapitalen, opptak av konvertible lån, vedtak om omdanning og vedtak om oppløsning av selskapet. 50 % (stemmer) Eksempel på beslutninger som fattes med alminnelig flertall er valg av styremedlemmer, godkjenning av årsregnskap og vedtak om utdeling av utbytte. Vedtak og aksjonæravtaler kan regulere behov for bredere, men ikke snevrere tilslutning ved slike saker. 34 % (stemmer) Dersom en aksjonær har mer enn en tredjedel av stemmene, vil denne normalt ha negativ kontroll over mange av de vesentligste beslutningene i selskapet. Særlig gjelder dette vedtektsendringer. økonomiske interesser Økonomisk risiko i forhold til i aksjeselskaper er direkte knyttet til verdien av aksjekapitalen som kommunen har skutt inn. Selskapets midler disponeres av selskapets styre og daglig leder. Ønsker kommunen(e) som eier selskapet å ta ut midler, må dette skje etter aksjelovens regler om utdeling av utbytte eller fondsemisjon. Utdeling av utbytte til eierne kan bare foretas etter forslag fra styret og må vedtas av generalforsamlingen. Innenfor rammen av aksjeloven kan det gjennom aksjonæravtalen hjemles ytterligere handlingsregler for disponering av selskapets overskudd. Dette vil være bindende for styrets innstilling og generalforsamlingens vedtak. Rammer for utøvelse av eierskap i aksjeselskaper AS: Eierstyring Kommentar Regulert Lov om aksjeselskaper. Generalforsamling Generalforsamlingen er selskapets øverste myndighet. I dette ligger det at generalforsamlingen kan treffe vedtak i alle selskapsaker, med mindre loven forbeholder avgjørelsesmyndigheten for andre organer. Dernest ligger det i generalforsamlingens stilling som selskapets øverste myndighet at generalforsamlingen kan instruere andre selskapsorganer, omgjøre deres beslutninger eller direkte treffe avgjørelse i andre selskapsorganers saker med mindre love på 14

16 Vedtekter, aksjonæravtale særskilte områder fratar generalforsmalingens den myndighet. Generalforsamlingen godkjenner selskapet årsregnskap og årsberetningen samt eventuelle andre saker som vedtektene har lagt til den ordinære generalforsamlingen å avgjøre. Utenfor generalforsamlingen har aksjeeierne ingen myndighet i selskapet. Styret skal innkalle til ekstraordinær generalforsamling når aksjeeiere som representere minst en tidel av aksjekapitalen, skriftlig krever det for å få behandlet et bestemt angitt emne. Vedtektene inneholder en del bestemmelser som identifiserer og konkretiserer selskapsforholdet. Bestemmelser om eierstyring kan innarbeides i vedtektene, for eksempel at andre saker enn de obligatoriske etter loven skap behandles på ordinær generalforsamling eller det kan fastsettes at visse saker skal forelegges generalforsamlingen, enten slik at de saker det gjelder, skal være godkjent av generalforsamlingen for at det skal foreligge et gyldig vedtak, eller slik at saken foreleggestil informasjon før det treffes vedtak Stiftelser Rettslig stilling og lovgivning Stiftelser et regulert i stiftelsesloven av 15. juni 2001 (ikrafttredelse av 1. januar 2005). En stiftelse skiller seg fra de andre selskapsformene ved at den ikke har noen eiere eller deltakere. Stiftelsen er selveiende. Når stiftelsen først er opprettet har stifterne ikke lenger rådighet over formuesverdien som er overført stiftelsen. Egnethet En stiftelse vil kunne være en egnet organisasjonsform for løsning av bestemte oppgaver som man ønsker å skille ut og gi full selvstendighet. Siden en stiftelse ikke kan ha eiere, kan en kommune ikke øve innflytelse i stiftelsen på grunnlag av eierskap. Dette kan fremstå som en betydelig ulempe, men samtidig gi mulighet for å sikre verdier under skiftende forhold. Lovverket for stiftelser er de siste årene blitt en del endret. Reglene for avvikling av stiftelser er komplekse. Både styret og stifterne må godkjenne avviklingen. I tillegg stilles det krav om godkjenning hos Stiftelsestilsynet før den formelle avviklingen kan finne sted. Styrende organ Stiftelsen ledes av et styre oppnevnt i tråd med vedtektene i stiftelsen. Stiftelsen må ha et bestemt formål, og anses uegnet dersom kommunen ønsker noen form for styring, innflytelse eller kontroll Samvirkeforetak Rettslig stilling og lovgivning Samvirkeforetak er regulert av samvirkelova av 29. juni 2007 (ikrafttredelse av 1. januar 2008). Et samvirkeforetak er en sammenslutning der hovedformålet er å fremme medlemmenes økonomiske interesser ved at disse deltar i foretakets virksomhet enten som forbruker, leverandør eller på lignende måte, men der foretaket ikke har til formål å skaffe medlemmene avkastning og gevinst på innskutt kapital. Medlemmene/eierne har ikke ansvar for samvirkeforetakets forpliktelser. 15

17 Egnethet Et samvirkeforetak er en egnet organisasjonsform når bruken og nytten av foretaket er viktigere enn avkastning på innskutt kapital. Styrende organ Årsmøtet er øverste organ i samvirkeforetaket. Alle medlemmene har møterett og hvert medlem har bare en stemme. Et samvirkeforetak skal ha daglig leder, med mindre vedtektene sier noe annet. 1.5 Styrets sammensetning og uavhengighet Det er eiers ansvar å sørge for at styret sammensettes og gis de nødvendige styringsrammene for å utøve sitt virke som et profesjonelt organ. Et profesjonelt styre som kollegium består av personer med egnede personlige egenskaper som utfyller hverandres kompetanse. Ved rekruttering av nye medlemmer til styrene skal følgende hensyn ivaretas: Kompetanse- og kunnskapshensyn: Styresammensetningen skal samlet sett gi den ønskede kompetanse og kunnskap. Det er ønskelig med bransjekunnskap fra den sektor virksomheten opererer i, erfaring fra næringsvirksomhet, god kjennskap til offentlig forvaltning og forståelse for politikkutøvelse. Videre bør styremedlemmer ha en viss styrekompetanse, god økonomisk innsikt, personlig integritet og være lojal mot selskapet og styrets beslutninger. Mangfold: Ulik erfaringsbakgrunn er en styrke i styrearbeidet. Styrets evne til å analysere et sakskompleks fra ulike synsvinkler blir bedre dersom styret er bredt sammensatt. Det er viktig at det sikres en god kjønnsfordeling i styrene. Habilitet: Styrene i selskapene skal sammensettes slik at de kan handle uavhengig av særinteresser. Styremedlemmene skal opptre uavhengig i sin oppgave med å ivareta selskapets interesser. Roller: Styremedlemmer i kommunale foretak og selskaper bør helst ikke ha andre oppgaver i selskapet. Dersom styret likevel velger å bruke styremedlemmer oppnevnt av Kvinesdal kommunen til andre oppgaver i selskapet som krever betydelig godtgjørelse, bør dette godkjennes særskilt av kommunestyret. Kontinuitet: Det meste av Kvinesdal kommunens eierskap er av langsiktig karakter. Hensynet til kontinuitet i styrene bør derfor vektlegges ved valg av styremedlemmer. KS styrevervregister: Det anbefales at styremedlemmer registrerer seg i som er offentlig tilgjengelig for allmennheten og styrker åpenhet om hvem som representerer kommunen i de ulike selskapene. 16

18 Del Politisk og administrativ oppfølging Hovedformålet med eierskapsforvaltningen er å sikre en god utvikling for selskapene, langsiktig verdiskapning og god og forutsigbar styring, samt sørge for å følge opp vedtatt eierpolitikk og eierstrategier. Løpende eierskapsforvaltning innebærer en regelmessig og formalisert kontakt mellom kommunen og selskapene/foretakene, sikre god rapportering på mål og forventninger, sikre gode prosesser ved gjennomføring av valg, strategiendringer med videre. Den politiske eieroppfølgingen forestås hovedsakelig av kommunestyret i kraft av å være kommunens øverste myndighet og formannskapet som kommunens økonomiutvalg. Kontrollutvalget skal på vegen av kommunestyret påse at det føres tilsyn med forvaltningen av kommunal interesser i selskap m.m. Rådmannen skal primært legge til rette for den politiske styring av selskapene, herunder bidra til å videreutvikle kommunens eierskapspolitikk. Rådmannen iverksetter kommunestyrets vedtatte eierpolitikk, utvikle forslag til eierstrategier for behandling i kommunestyret og etablere rutiner for løpende eieroppfølging. Den dirkete eierstyringen skal utøves gjennom eierorganene. 2.2 Rutiner for eierskapsforvaltning Følgende rutiner gjelder for eierskapsforvaltning i Kvinesdal kommune: Tidspunkt Hvert 4. år Oppgave I konstituerende møte etter valg, å oppnevne styremedlemmer til kommunale foretak og medlemmer til generalforsamlinger/representantskap hvor Kvinesdal kommune har eierinteresser. Oppnevne kontrollutvalg. Avholde eierseminar hvor kommunens eierskap er tema. Formannskapet bestemmer tidspunkt og program. Rullering av eierskapsmeldingen. Årlig I første kvartal hvert år: Behandle saker til generalforsamling/representantskap og gi fullmakt til representantene i generalforsamlingene/representantskapene. I første kvartal hvert år: Behandle kommunale foretak. Formannskapet bestemmer hvordan sakene skal presenteres. 17

19 Årlig gjennomgang av eierskapsmeldingen. Ved behov Treffe vedtak om opprettelse av kommunale foretak. Fastsette vedtekter for kommunale foretak. Behandle lovpålagte oppgaver som ikke kan delegeres. Justere eierskapsmeldingen. 2.3 Selskapskontroll Selskapskontroll er hjemlet i kommuneloven 77 nr. 5 der det heter: «Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens eller fylkeskommunens interesser i selskaper m.m.». Kontrollutvalgets ansvar og oppgaver knyttet til selskapskontroll er regulert i kapittel 6 i Forskrift om kontrollutvalg i kommunen og fylkeskommuner. Kommuneloven 80 gir kommunen en innsynsrett i selskaper som fullt ut, direkte eller indirekte, er eid av kommunen. Innsynsretten gjelder for kommunens kontrollutvalg og den som på utvalgets vegne utfører selskapskontrollen. Selskapskontrollen kan deles i to komponenter: Eierskapskontroll, dvs. den obligatoriske delen av selskapskontrollen som omfatter kontroll med forvaltningen av kommunens eierinteresser, herunder å kontrollere om den som utøver eierinteressene gjør det i samsvar med kommunestyrets vedtak og forutsetninger. Forvaltningsrevisjon, dvs. den frivillige delen av selskapskontrollen som omfatter systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets vedtak og forutsetninger. Selskapskontroll omfatter alt kommunalt eierskap som er organiser med hjemmel i andre lover enn kommuneloven samt interkommunalt samarbeid etter kommuneloven kapittel 5 og som er eget rettssubjekt. Inkludert er dermed interkommunale selskaper (IKS), aksjeselskaper og samvirkeforetak. Utenfor rekkevidden av selskapskontrollen er for eksempel kommunal foretak (FK) organisert etter kommuneloven kapittel 11 eller interkommunalt samarbeidet etter kommuneloven kapittel 5 som ikke er eget rettssubjekt. 2.4 Prinsipper for god eierstyring i Kvinesdal kommune Kvinesdal kommunens eierskapspolitikk er et overordnet rammeverk som ligger til grunn for kommunens forvaltning av eierskapet. overordnede prinsipper for eierstyring er sentralt i eierskapspolitikken. Det er selskapslovgivningen som fastsetter de juridiske rammene for eierstyring og selskapsledelse. Det kan likevel være nødvendig å supplerer lovgivningen med ulike styringsverktøy som kan sikre god eierstyring og selskapsledelse. 18

20 Den gjeldende utgaven av Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse av fra Norsk utvalg for Eierstyring og Selskapsledelse (NUES) er ment å bidra til eierstyring og selskapsledelse som klargjør rolledeling mellom aksjeeiere, styre og daglige ledelse utover det som følger av lovgivningen. Staten har utformet egne hovedprinsipper for godt eierskap. Kommunenes Sentralforbund (KS) har utarbeidet 19 anbefalinger om eierskap, ledelse, og kontroll av kommunalt eide selskaper og foretak (sist oppdatert høsten 2015). Kvinesdal kommunens overordnede prinsipper for eierstyring er tilpasset eierskap i kommunal sektor og lokale forhold. De er i utgangspunktet gjeldende for samtlige selskap. Prinsippene for eierstyring støtter opp om innsatsområdene i kommuneplanens samfunnsdel. 2.5 Kvinesdal kommunens overordnede prinsipper for eierskap Det skal være åpenhet knyttet til Kvinesdal kommunens eierskap og til selskapenes virksomhet. Kvinesdal kommunens valg om å etablere et selskap og valg av selskapsform skal baserer seg på en analyse av kommunens styringsbehov og mål for virksomheten. 19

21 Kvinesdal kommunen forventer at selskapene er bevisst sitt samfunnsansvar og at selskapene utarbeider og jevnlig reviderer etiske retningslinjer for selskapsdriften. Kvinesdal kommunen skal som eier gi klare, langsiktige mål for selskapene og foretakene gjennom selskapsvise eierstrategier. Styret er ansvarlig for realisering av målene. Kvinesdal kommunen skal fremme sine interesser overfor kommunale selskap gjennom eierorganene og eiermøter. Aksjonærer/deltakere i selskaper skal likebehandles. Styret skal være kjennetegnet av kompetanse, kapasitet og mangfold ut fra selskapets/foretakets egenart og kommunens formål med eierskapet. Det skal være kjønnsmessig balanse i styrene. Styrets godgjøring skal være på et moderat nivå, men fremme verdiskapningen i selskapene og fremstå som rimelige ut fra styrtes ansvar, kompetanse, tidsbruk og arbeidets kompleksitet. Leders lønnsnivå i selskap der kommunen er en betydelig eier skal ligge på et konkurransedyktig nivå, men ikke være lønnsledende. Kapitalstrukturen i selskapet skal være tilpasset formålet med eierskapet og selskapets situasjon. 20

22 Del 3 Oversikt over kommunens eierportefølje Oversikten er ment å øke innsyn og forståelse for den enkelte virksomhet, og å øke kunnskapen om omfanget til kommunens eierskap. 3.1 Interkommunale selskaper (IKS) Brannvesen Sør IKS Stiftelsesår Selskapet ble stiftet i Kvinesdal kommunen ble innlemmet i Selskapets formål Ivareta eierkommunenes behov, plikter og oppgaver vedrørende brann- og ulykkesberedskap, brannforebyggende og kontrollerende art samt andre tiltak som naturlig hører inn under dette formålet innenfor det til enhver tid gjeldende regelverk. Primært er BvS opprettet for å dekke eierkommunenes behov, men tilsvarende tjenester kan også ytes mot vederlag til andre kommuner eller virksomheter. 12,03 %. Judith Kvelland Rogstad, Thorvald Reiersen. representanter Om virksomheten Selskapet har sitt hovedkontor i Mandal kommune. Totalt har selskapet 15 brannstasjoner for delt på de 9 kommunene. Selskapet er organisert i tre avdelinger: beredskapsavdeling, forebyggendeavdeling og feiervesenet. Økonomiske forventninger Selskapet har ansvaret for alle lovpålagte oppgaver innenfor brannvern i de 9 eierkommunene. Se selskapets årsregnskap. Brannvesen Sør IKS driver sin virksomhet i samsvar med selskapets formål. motiv for eierskapet er av samfunnsøkonomisk karakter. IRS Miljø IKS Stiftelsesår Selskapets formål representanter Om virksomheten Selskapet ble stiftet og er en videreføring av Interkommunalt Renovasjonsselskap IRS som ble stiftet i Løse deltakerkommunenes lovpålagte oppgaver innenfor avfallssektoren, herunder også innsamling og behandling av kloakkslam fra private husholdninger. Selskapet kan også utføre andre oppgaver innenfor fagområdet renovasjon eller beslektede områder, dersom dette ikke medfører kostnader som gir økte renovasjonsgebyrer. 24,7 %. Per Rafoss, Per Sverre Kvinlaug. IRS Miljø er lokalisert på Erikstemmen ved Flekkefjord og driver virksomhet knyttet til avfallshåndtering og andre miljøtjenester. 21

23 Økonomiske forventninger Selskapets primære virksomhet er lovpålagt avfallsinnsamling og er begrenset til kommunene Flekkefjord, Kvinesdal, Lund og Sirdal. Se selskapets årsregnskap. IRS Miljø IKS driver sin virksomhet i samsvar selskapets formål. motiv for eierskapet er av samfunnsøkonomisk karakter. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS (IKAVA) Stiftelsesår Selskapet ble stiftet I 2003 ble selskapet omdannet til et interkommunalt selskap. Selskapets formål Arbeide for at verdifullt kommunalt og fylkeskommunalt arkivmateriale blir tatt vare på og gjort tilgjengelig for offentlig bruk, forskning og andre administrative og kulturelle formål. eierande representanter Om virksomheten Økonomiske forventninger 4,79 %. Olaug Sinland. Selskapet leier kontorer og depotplass i Arkivsenter sør på Prestheia i Kristiansand og er samlokalisert med Statsarkivet i Kristiansand. I tillegg leies det depotlokaler i Sørlandsparken. Selskapet har ansvar for ordning og katalogisering av eiernes eldre arkiver og ser til at de oppbevares forsvarlig og er tilgjengelige for publikum, driver opplæring, rådgivning og veiledning i arkivsystemer og -rutiner, medvirker ved utarbeidelse av regelverk og i arkivplanleggingsprosjekter samt bistår med annet arkivarbeid for eierkommunene. Se selskapets årsregnskap. IKAVA driver sin virksomhet i samsvar med selskapets formål. motiv for eierskapet er av samfunnsøkonomisk karakter. Kommunerevisjon Vest, Vest-Agder IKS Stiftelsesår Selskapet ble stiftet Med virkning fra ble revisjonsdistriktet omdannet til et IKS (interkommunalt selskap). Selskapets formål Selskapet skal utføre revisjon i og ha tilsyn med deltagende kommuner i henhold til kommunelovens 60 og tilhørende forskrifter om revisjon og kontroll. Tilsvarende gjelder også kommunale foretak og interkommunale selskaper som deltakerkommunene er medeier i. Selskapet kan også påta seg andre revisjonsoppdrag hvor eierkommunene har interesser, i den utstrekning regnskapslovgivningen gir adgang til dette. 10,0 %. Judith Kvelland Rogstad. representant Om virksomheten Kommunerevisjonen gjennomfører lovpålagt forvaltningsrevisjon i kommunene etter bestilling fra den enkelte kommunens kontrollutvalg. Økonomiske Se selskapets årsregnskap. Kommunerevisjonen driver sin virksomhet i samsvar med selskapets 22