Eksamensoppgave i Ant1003 Klassisk retorikk

Transkript

1 Institutt for historiske studier Eksamensoppgave i Ant1003 Klassisk retorikk Faglig kontakt under eksamen: Thea Selliaas Thorsen Tlf.: / Eksamensdato: Eksamenstid (fra-til): 09:00-15:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte hjelpemidler: Ingen Annen informasjon: Målform/språk: Bokmål/Nynorsk Antall sider: 2 Antall sider vedlegg: Kontrollert av: Dato Sign Merk! Studenter finner sensur i Studentweb. Har du spørsmål om din sensur må du kontakte instituttet ditt. Eksamenskontoret vil ikke kunne svare på slike spørsmål.

2 Eksamensoppgave i Ant1003 Klassisk retorikk Svar enten på oppgave 1) eller oppgave 2) Svara enten på oppgåve 1) eller oppgåve 2) Oppgave/Oppgåve 1) Hva er god retorikk?/kva er god retorikk? Oppgave/Oppgåve 2) Hvis det er fred, er det ikke behov for retorikk/viss det er fred, er det ikkje behov for retorikk. Drøft påstanden med utgangspunkt i dette utdraget fra/frå Tacitus Dialogus de oratoribus (Dialog om talarane) (paragraf 41): For kva skal ein med lange grunngjevingar i senatet, når rett-tenkjende menn snøgt blir samde, eller med endelause talar til folket, når det ikkje er den ukunnige mengda som avgjer, men den eine mannen som òg er den klokaste? Kvifor skal nokon av eige tildriv reise klagemål, når misferder er så sjeldne og så små? Kvifor gjere seg upopulær med forsvarstalar som går ut over ei passande lengd, når dommaren er miskunnsam og kjem dei saksøkte i møte? Men sidan ingen på same tid kan oppnå eit gjævt gjetord og eit fredeleg liv, bør alle dra nytte av det eins eiga tid kan gje utan å laste andre tider. Side 2 av 2 \\tsclient\n\administrasjon\ihs\his\eksamen\v-15\oppgaver\ant1003_v15_2.doc

3 Institutt for historiske studier Eksamensoppgave i ANT1003 Klassisk retorikk Faglig kontakt under eksamen: Thea Selliaas Thorsen Tlf.: / Eksamensdato: Eksamenstid (fra-til): 09:00-15:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte hjelpemidler: Ingen Annen informasjon: Målform/språk: Antall sider: 2 Antall sider vedlegg: Kontrollert av: Dato Sign Merk! Studenter finner sensur i Studentweb. Har du spørsmål om din sensur må du kontakte instituttet ditt. Eksamenskontoret vil ikke kunne svare på slike spørsmål.

4 Eksamensoppgave i Ant1003 Klassisk retorikk Svar enten på oppgave 1) eller oppgave 2) Svar anten på oppgåve 1) eller oppgåve 2) Oppgave/Oppgåve 1) Hva er retorikk?/kva er retorikk? Oppgave/Oppgåve 2) Cicero er en ubestridt mester i retorikk/cicero er ein uomstridt meister i retorikk. Drøft påstanden med utgangspunkt i dette utdraget fra/frå Ciceros første tale mot Catilina (paragraf 18-19): Fedrelandet akter på deg, Catilina, og taler taust på sin måte: I årevis nå er ingen forbrytelse begått uten av deg, ingen skjensel uten deg; fritt og ustraffet har du alene drept mange medborgere, og ranet og plyndret forbundsfeller; du har klart ikke bare å se bort fra lov og dom, men å undergrave og omstyrte dem helt. Dine tidligere ugjerninger har jeg, enda så utålelige de var, tålt etter beste evne men at jeg nå med hele meg skal måtte frykte ingen annen enn deg, at så snart det rasler i våpen, er det Catilina som er på ferde, at man øyensynlig ikke tenker på forbrytelser mot meg uten at de inngår i ditt komplott, det kan jeg ikke tåle. Derfor: Reis, og befri meg fra denne frykten! Hvis den er sann, så jeg ikke faller om; hvis den er falsk, så jeg endelig kan slutte å frykte. Hvis fedrelandet taler slik til deg som jeg nå har sagt, bør det ikke bønnhøres, selv om det ikke kan bruke makt? Side 2 av 2 \\tsclient\n\administrasjon\ihs\his\eksamen\v-15\oppgaver\ant1003_vår15.doc

5 Institutt for historiske studier Eksamensoppgave i ANT1003 Klassisk retorikk Faglig kontakt under eksamen: Thea Selliaas Thorsen Tlf.: / Eksamensdato: Eksamenstid (fra-til): 09:00-15:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte hjelpemidler: Ingen Annen informasjon: Målform/språk: Antall sider: 2 Antall sider vedlegg: Kontrollert av: Dato Sign Merk! Studenter finner sensur i Studentweb. Har du spørsmål om din sensur må du kontakte instituttet ditt. Eksamenskontoret vil ikke kunne svare på slike spørsmål.

6 Nynorsk Det skal svarast på alle oppgåvene 1. Gjer (kort) greie for utviklinga av det greske vasemaleriet 2. Gjer (kort) greie for utviklinga av den greske skulpturen frå arkaisk til hellenistisk tid 3. Gjer (kort) greie for den greske tempelarkitekturen, og sei noko om skilnadane mellom det greske og det romerske tempelet 4. Gjer (kort) greie for den greske teaterarkitekturen, og for korleis den vert utvikla i det romerske teateret 5. Peik på element som skil den greske frå den romerske arkitekturen, og nevn nokre bygningsformer som er karakteristiske for den romerske arkitekturen 6. Gje ei skildring av Trajan-søyla og av Augustus fredsalter (Ara Pacis) Bokmål Alle oppgaver skal besvares. 1. Gjør (kort) rede for utviklingen av det greske vasemaleriet 2. Gjør (kort) rede for utviklingen av den greske skulptur fra arkaisk til hellenistisk tid 3. Gjør (kort) rede for den greske tempelarkitektur, og si noe om forskjellene mellom det greske og det romerske tempel 4. Gjør (kort) rede for den greske teaterarkitektur, og om hvordan den utvikles i det romerske teater. 5. Nevn elementer som skiller gresk fra romersk arkitektur, og nevn noen bygningsformer som er karakteristiske for den romerske arkitektur 6. Gi en beskrivelse av Trajan-søylen og av Augustus fredsalter (Ara Pacis) Side 2 av 2 \\tsclient\n\administrasjon\ihs\his\eksamen\v-15\oppgaver\ant1003_vår15_2.doc

7 Institutt for historiske studier Eksamensoppgave i ANT1101, Antikkens historie Faglig kontakt under eksamen: Bjørn Kr. Indergaard Tlf.: Eksamensdato: 5. juni Eksamenstid (fra-til): Hjelpemiddelkode/Tillatte hjelpemidler: Ingen Annen informasjon: Målform/språk: Nynorsk/Bokmål Antall sider: 1 Antall sider vedlegg: 0 Kontrollert av: Dato Sign Merk! Studenter finner sensur i Studentweb. Har du spørsmål om din sensur må du kontakte instituttet ditt. Eksamenskontoret vil ikke kunne svare på slike spørsmål.

8 Nynorsk: Det skal svarast på båe oppgåvene Oppgåve 1 Anten Framvoksteren av og skipnaden til demokratiet i Athen eller Bakgrunnen for, utviklinga og fylgjene av perserkrigane Oppgåve 2 Anten Riksskipnaden til den romerske republikken eller Frå bystat til verdsrike: Eit oversyn over avgjerande hendingar i framvoksteren av den romerske republikken Bokmål: Begge oppgaver skal besvares Oppgave 1 Enten Demokratiet i Athen dets utvikling og utforming eller Perserkrigene deres bakgrunn, forløp og følger Oppgave 2 Enten Den romerske republikks forfatning eller Fra bystat til verdensrike: En oversikt over avgjørende hendelser i den romerske republikks historie Side 2 av 2 \\tsclient\n\administrasjon\ihs\his\eksamen\v-15\oppgaver\ant1101_v15.doc

9 Institutt for historiske studier Eksamensoppgave i ANT1102, Antikkens litteratur Faglig kontakt under eksamen: Bjørn Kr. Indergaard Tlf.: Eksamensdato: 15. mai Eksamenstid (fra-til): Hjelpemiddelkode/Tillatte hjelpemidler: Ingen Annen informasjon: Målform/språk: Nynorsk/Bokmål Antall sider: 2 Antall sider vedlegg: 0 Kontrollert av: Dato Sign Merk! Studenter finner sensur i Studentweb. Har du spørsmål om din sensur må du kontakte instituttet ditt. Eksamenskontoret vil ikke kunne svare på slike spørsmål.

10 Nynorsk: Det skal svarast på båe oppgåvene Oppgåve 1 Anten Om den attiske tragedien eller Gresk historieskriving Oppgåve 2 Anten Vergil: liv og verk eller Horats: liv og verk Bokmål : Begge oppgaver skal besvares Oppgave 1 Enten Om den attiske tragedien eller Gresk historieskriving Oppgave 2 Anten Vergil: liv og verk eller Horats: liv og verk Side 2 av 2 \\tsclient\n\administrasjon\ihs\his\eksamen\v-15\oppgaver\ant1102_v15.doc

11 Institutt for historiske studier Eksamensoppgave i ANT1104 Antikkens filosofi og religion Faglig kontakt under eksamen: Aslak Rostad Tlf.: Eksamensdato: Eksamenstid (fra-til): Hjelpemiddelkode/Tillatte hjelpemidler: Annen informasjon: Målform/språk: Bokmål/Nynorsk Antall sider: 2 Antall sider vedlegg: Kontrollert av: Dato Sign Merk! Studenter finner sensur i Studentweb. Har du spørsmål om din sensur må du kontakte instituttet ditt. Eksamenskontoret vil ikke kunne svare på slike spørsmål.

12 Begge oppgavene må være besvart I. Filosofi Bokmål Enten Redegjør for tenkningen til noen før-sokratiske filosofer. Eller Pek på de viktigste forskjellene mellom Platons og Aristoteles syn på forholdet mellom form og materie. Nynorsk Anten Gjer greie for tenkinga til nokre før-sokratiske filosofar. Eller Pek på nokre av dei viktigaste skilnadane mellom Platons og Aristoteles syn på tilhøvet mellom form og materie. II. Religion Bokmål Enten Hvordan ble divinasjon (spådomskunst) praktisert i gresk og romersk religion, og hvilken betydning hadde den? Eller Redegjør for noen av de viktigste formene for hellige steder i gresk og romersk religion. Nynorsk Anten Korleis vart divinasjon (spådomskunst) praktisert i gresk og romersk religion, og kva for betyding hadde den? Eller Gjer greie for nokre av dei viktigaste formane for heilage stader i gresk og romersk religion. Side 2 av 2 \\tsclient\n\administrasjon\ihs\his\eksamen\v-15\oppgaver\ant1104_v15.doc

13 Institutt for historiske studier Eksamensoppgave i ARK 1111 Introduksjon til arkeologi Faglig kontakt under eksamen: Prof. Marek E. Jasinski Tlf.: Eksamensdato: Eksamenstid (fra-til): Hjelpemiddelkode/Tillatte hjelpemidler: ingen Annen informasjon: Målform/språk: bokmål Antall sider: 2 Antall sider vedlegg: Kontrollert av: Dato Sign Merk! Studenter finner sensur i Studentweb. Har du spørsmål om din sensur må du kontakte instituttet ditt. Eksamenskontoret vil ikke kunne svare på slike spørsmål.

14 Oppgave Materiell kultur som kunnskapskilde. Drøft begrepet `materiell kultur` og drøft hvordan arkeologisk forskning har produsert kunnskap om fortiden i perioden Side 2 av 2 \\tsclient\n\administrasjon\ihs\his\eksamen\v-15\oppgaver\ark1111_v15.doc

15 Institutt for historiske studier ARK1114- Arkeologi i skriftløse samfunn: Steinalder og bronsealder Faglig kontakt under eksamen: Christer Westerdahl Tlf.: Eksamensdato: Eksamenstid (fra-til): Hjelpemiddelkode/Tillatte hjelpemidler: Annen informasjon: Målform/språk: Bokmål/Nynorsk Antall sider: 2 Antall sider vedlegg: Kontrollert av: Dato Sign Merk! Studenter finner sensur i Studentweb. Har du spørsmål om din sensur må du kontakte instituttet ditt. Eksamenskontoret vil ikke kunne svare på slike spørsmål.

16 Oppgave bokmål Gjør rede for forandringer i gravskikk (behandling av den døde, utforming av graven) i Norden fra steinalder til og med bronsealder. Diskuter bakgrunnen til forandringene. Oppgave nynorsk Gjer greie for forandringar i gravskikk (handsaming av den daude, utforming av grava) i Norden frå steinalder til og med bronsealder. Diskuter bakgrunnen til forandringane. Side 2 av 2 \\tsclient\n\administrasjon\ihs\his\eksamen\v-15\oppgaver\ark1114_v15.doc

17 Institutt for historiske studier ARK1115- Arkeologi i jernalder og tidlig historisk tid Faglig kontakt under eksamen: Christer Westerdahl Tlf.: Eksamensdato: Eksamenstid (fra-til): Hjelpemiddelkode/Tillatte hjelpemidler: Annen informasjon: Målform/språk: Bokmål Antall sider: 2 Antall sider vedlegg: Kontrollert av: Dato Sign Merk! Studenter finner sensur i Studentweb. Har du spørsmål om din sensur må du kontakte instituttet ditt. Eksamenskontoret vil ikke kunne svare på slike spørsmål.

18 Oppgave bokmål Gjør rede for endringer i bosetning (hus, struktur, bebyggelse) i Norden i jernalder og tidlig historisk tid. Drøft årsaker til endringer. Side 2 av 2 \\tsclient\n\administrasjon\ihs\his\eksamen\v-15\oppgaver\ark1115_v15.doc

19 Institutt for historiske studier Eksamensoppgave i ARK 1120 Feltarkeologisk metode I Faglig kontakt under eksamen: Merete Moe Henriksen Tlf.: / Eksamensdato: Eksamenstid (fra-til): 6 timer Hjelpemiddelkode/Tillatte hjelpemidler: Ingen Annen informasjon: Målform/språk: Bokmål/Nynorsk Antall sider: 2 Antall sider vedlegg: Kontrollert av: Dato Sign Merk! Studenter finner sensur i Studentweb. Har du spørsmål om din sensur må du kontakte instituttet ditt. Eksamenskontoret vil ikke kunne svare på slike spørsmål.

20 BOKMÅL Gjør rede for metoder for registrering av kulturminner fra enten steinalderen eller jernalderen. Diskuter betydningen av landskap og landskapsforståelse i registreringssammenheng for den perioden du har valgt. NYNORSK Gjer greie for metodar for registrering av kulturminne frå anten steinalderen eller jarnalderen. Diskuter kva betyding landskap og landskapsforståing har i samanheng med registrering for den perioden du har valt. Side 2 av 2 \\tsclient\n\administrasjon\ihs\his\eksamen\v-15\oppgaver\ark1120_v15.doc

21 Institutt for historiske studier ARK2214- Forhistorisk arkeologi Faglig kontakt under eksamen: Thomas Wallerström Tlf.: Eksamensdato: Eksamenstid (fra-til): Hjelpemiddelkode/Tillatte hjelpemidler: Annen informasjon: Målform/språk: Bokmål Antall sider: 1 Antall sider vedlegg: Kontrollert av: Dato Merk! Studenter finner sensur i Studentweb. Har du spørsmål om din sensur må du kontakte instituttet ditt. Eksamenskontoret vil ikke kunne svare på slike spørsmål. Sig

22 Maritim variant Oppgave bokmål «Missing boats» Gjør rede for argumentene i debatten omkring «The missing boats» og diskuter relevante aspekter fra arkeologisk synpunkt, også de som forekommer i andre deler av pensum. Allmenn variant Oppgave bokmål Teknologi, mytologi og samfunn. Gjør rede for, og drøft, hvordan forskere som Randi Barndon, Terje Gansum og Eva Hjärtner-Holdar har argumentert for at studier av jernvinne og smie er viktige kilder til innsikter i mytologi og mentalitet. Side 2 av 2 \\tsclient\n\administrasjon\ihs\his\eksamen\v-15\oppgaver\ark2214_v15.doc

23 Institutt for historiske studier ARK2214- Forhistorisk arkeologi Ny eksamen Faglig kontakt under eksamen: Christer Westerdahl Tlf.: Eksamensdato: Eksamenstid (fra-til): Hjelpemiddelkode/Tillatte hjelpemidler: Annen informasjon: Målform/språk: Bokmål Antall sider: 1 Antall sider vedlegg: Kontrollert av: Dato Merk! Studenter finner sensur i Studentweb. Har du spørsmål om din sensur må du kontakte instituttet ditt. Eksamenskontoret vil ikke kunne svare på slike spørsmål. Sig

24 Maritim variant Oppgave bokmål Gjør rede for og drøft de sentrale ideer i Robert Van De Noorts bok i forhold til andre teoretiske rammeverk omkring maritim kultur i arkeologien. Side 2 av 2 \\tsclient\n\administrasjon\ihs\his\eksamen\v-15\oppgaver\ark2214_v15_ny.doc

25 Institutt for historiske studier ARK2214- Forhistorisk arkeologi Faglig kontakt under eksamen: Thomas Wallerström Tlf.: Eksamensdato: Eksamenstid (fra-til): Hjelpemiddelkode/Tillatte hjelpemidler: Annen informasjon: Målform/språk: Bokmål Antall sider: 1 Antall sider vedlegg: Kontrollert av: Dato Merk! Studenter finner sensur i Studentweb. Har du spørsmål om din sensur må du kontakte instituttet ditt. Eksamenskontoret vil ikke kunne svare på slike spørsmål. Sig

26 Oppgave bokmål «Neolittiske pakker»? Diskuter hvordan, og hvorfor, ulike arkeologer har forklart neolitiseringsprosessen i Nord-Europa. Side 2 av 2 \\tsclient\n\administrasjon\ihs\his\eksamen\v-15\oppgaver\ark2214_v15_utsatt.doc

27 Institutt for historiske studier ARK2215- Historisk arkeologi Faglig kontakt under eksamen: Thomas Wallerström Tlf.: Eksamensdato: Eksamenstid (fra-til): Hjelpemiddelkode/Tillatte hjelpemidler: Annen informasjon: Målform/språk: Bokmål/Nynorsk Antall sider: 2 Antall sider vedlegg: Kontrollert av: Dato Merk! Studenter finner sensur i Studentweb. Har du spørsmål om din sensur må du kontakte instituttet ditt. Eksamenskontoret vil ikke kunne svare på slike spørsmål. Sig

28 Allmenn og maritim variant Oppgave bokmål Drøft transport, handel, håndverk og vareutveksling som historisk-arkeologisk problem. Oppgave nynorsk Drøft transport, handel, handverk og vareutveksling som historisk-arkeologisk problem. Side 2 av 2 \\tsclient\n\administrasjon\ihs\his\eksamen\v-15\oppgaver\ark2215_v15.doc

29 Institutt for historiske studier Eksamensoppgave i ARK2220 Arkeologisk feltmetode II Faglig kontakt under eksamen: Hein B. Bjerck Tlf.: Eksamensdato: Eksamenstid (fra-til): Hjelpemiddelkode/Tillatte hjelpemidler: Ingen Annen informasjon: Målform/språk: Bokmål Antall sider: 2 Antall sider vedlegg: Kontrollert av: Dato Sign Merk! Studenter finner sensur i Studentweb. Har du spørsmål om din sensur må du kontakte instituttet ditt. Eksamenskontoret vil ikke kunne svare på slike spørsmål.

30 Oppgave: "Sett fokus på en arkeologisk kulturminnetype, f.eks. gårdsanlegg, jernvinne, steinbrudd, gravminne, steinalderboplass. Beskriv konteksten til kulturminnet i si samtid, og hvordan kulturminnet fremstår som fysisk levning i dag. Drøft problemstillinger og metodevalg som er aktuelle i forbindelse med en arkeologisk undersøkelse av dette kulturminnet." Side 2 av 2 \\tsclient\n\administrasjon\ihs\his\eksamen\v-15\oppgaver\ark2220_v15.doc

31 Institutt for historiske studier Eksamensoppgave i ARK3320 Arkeologisk feltmetode III Faglig kontakt under eksamen: Lars F. Stenvik Tlf.: Eksamensdato: Eksamenstid (fra-til): Hjelpemiddelkode/Tillatte hjelpemidler: Ingen Annen informasjon: Målform/språk: Bokmål Antall sider: 2 Antall sider vedlegg: Kontrollert av: Dato Sign Merk! Studenter finner sensur i Studentweb. Har du spørsmål om din sensur må du kontakte instituttet ditt. Eksamenskontoret vil ikke kunne svare på slike spørsmål.

32 Oppgave: Med utgangspunkt i feltkurs og forelesninger diskuter muligheter og begrensninger i bruk av digitale og geofysiske metoder i arkeologisk registrering og utgravning. Side 2 av 2 \\tsclient\n\administrasjon\ihs\his\eksamen\v-15\oppgaver\ark3320_v15.doc

33 Institutt for historiske studier Eksamensoppgave i EUR2910 Den europeiske integrasjonsprosessen Faglig kontakt under eksamen: Lise Rye Tlf.: Eksamensdato: Eksamenstid (fra-til): Hjelpemiddelkode/Tillatte hjelpemidler: ingen Annen informasjon: Målform/språk: bokmål/nynorsk Antall sider: 2 Antall sider vedlegg: ingen Kontrollert av: Dato Sign Merk! Studenter finner sensur i Studentweb. Har du spørsmål om din sensur må du kontakte instituttet ditt. Eksamenskontoret vil ikke kunne svare på slike spørsmål.

34 Ordinær eksamen Bokmål: Gjør kort rede for Den tomme stols krise, og drøft deretter denne hendelsens betydning for den europeiske integrasjonsprosessen. Nynorsk: Gjer kort greie for Krisa med den tomme stolen, og drøft deretter denne hendinga si betyding for den europeiske integrasjonsprosessen. Engelsk: Give a brief account of the Empty chair crisis and discuss the significance of this event for the process of European integration. Side 2 av 2 \\tsclient\n\administrasjon\ihs\his\eksamen\v-15\oppgaver\eur2910_v15.doc

35 Institutt for historiske studier Eksamensoppgave i EUR2915 Den europeiske integrasjonsprosessen Faglig kontakt under eksamen: Lise Rye Tlf.: Eksamensdato: Eksamenstid (fra-til): Hjelpemiddelkode/Tillatte hjelpemidler: ingen Annen informasjon: Målform/språk: bokmål/nynorsk/engelsk Antall sider: 2 Antall sider vedlegg: ingen Kontrollert av: Dato Sign Merk! Studenter finner sensur i Studentweb. Har du spørsmål om din sensur må du kontakte instituttet ditt. Eksamenskontoret vil ikke kunne svare på slike spørsmål.

36 Ordinær eksamen Bokmål: Studentene skriver enten oppgave a eller oppgave b: a. Gjør kort rede for bakgrunnen for toppmøtet i Haag, og drøft dets konsekvenser for den europeiske integrasjonsprosessen. b. Drøft den europeiske integrasjonsprosessens utvikling i perioden 1989 til Nynorsk: Studentane skriv enten oppgåve a eller oppgåve b: a. Gjer kort greie for bakgrunnen for toppmøtet i Haag, og drøft verknaden av møtet for den europeiske integrasjonsprosessen b. Drøft utviklinga av den europeiske integrasjonsprosessen i perioden 1989 til English: Answer one of the following two assignments: a. Explain briefly the background for the summit of The Hague, and discuss its consequences for the process of European integration b. Discuss the development of the European integration process in the period of 1989 to Side 2 av 2 \\tsclient\n\administrasjon\ihs\his\eksamen\v-15\oppgaver\eur2915_v15.doc

37 Institutt for historiske studier Eksamensoppgave i EUR3405 EUs politiske økonomi Faglig kontakt under eksamen: Hans Otto Frøland Tlf.: Eksamensdato: Eksamenstid (fra-til): Hjelpemiddelkode/Tillatte hjelpemidler: ingen Annen informasjon: Målform/språk: bokmål/nynorsk Antall sider: 2 Antall sider vedlegg: ingen Kontrollert av: Dato Sign Merk! Studenter finner sensur i Studentweb. Har du spørsmål om din sensur må du kontakte instituttet ditt. Eksamenskontoret vil ikke kunne svare på slike spørsmål.

38 Ordinær eksamen Bokmål: Redegjør for krisen og drøft påstanden om at EMU nødvendigvis må bryte sammen. Nynorsk: Grei ut om eurokrisa og drøft påstanda om at EMU nødvendigvis må bryte saman. Side 2 av 2 \\tsclient\n\administrasjon\ihs\his\eksamen\v-15\oppgaver\eur3405_v15.doc

39 Institutt for historiske studier Eksamensoppgave i EXFAC0015: Historien i samfunnet Faglig kontakt under eksamen: Jon Olav Hove Tlf.: Eksamensdato: 16 mai 2015 Eksamenstid (fra-til): Hjelpemiddelkode/Tillatte hjelpemidler: Ingen Annen informasjon: Ingen Målform/språk: Bokmål/nynorsk Antall sider: 2 Antall sider vedlegg: 0 Kontrollert av: Dato Sign Merk! Studenter finner sensur i Studentweb. Har du spørsmål om din sensur må du kontakte instituttet ditt. Eksamenskontoret vil ikke kunne svare på slike spørsmål.

40 Bokmål: Gjør rede for begrepet myte innen historiebruk og drøft hvilke funksjoner slike myter har. Nynorsk: Gjer greie for omgrepet myte innan historiebruk og drøft kva funksjonar slike mytar har. Engelsk: Explain the term myth in public history and discuss the functions that these myths have. Side 2 av 2 \\tsclient\n\administrasjon\ihs\his\eksamen\v-15\oppgaver\exfac0015_v15.doc

41 Institutt for historiske studier Eksamensoppgave i HFEL0004 Retorikk Faglig kontakt under eksamen: Aslak Rostad Tlf.: Eksamensdato: Eksamenstid (fra-til): Hjelpemiddelkode/Tillatte hjelpemidler: Annen informasjon: Målform/språk: Bokmål/nynorsk Antall sider: 2 Antall sider vedlegg: Kontrollert av: Dato Sign Merk! Studenter finner sensur i Studentweb. Har du spørsmål om din sensur må du kontakte instituttet ditt. Eksamenskontoret vil ikke kunne svare på slike spørsmål.

42 Velg én av disse oppgavene. NB: Bare én oppgave skal besvares. Oppgave 1 Bokmål Hva kalles de tre taletypene i klassisk retorikk, og hva kjennetegner dem? Nynorsk Kva kallast dei tre taletypane i klassisk retorikk, og kva kjenneteiknar dei? Oppgave 2 Utdraget fra Erna Solbergs tale ved lanseringen av rapporten New Climate Economy: Over tid har det vært mye diskutert at lavere klimautslipp og økonomisk vekst ikke lar seg forene. Rapporten «New Climate Economy» skifter fokus, og viser at vi må tenke nytt: Lavere klimagassutslipp og økonomisk vekst henger tett sammen. Jeg blir omstillingsoptimist av å lese denne rapporten. Klimaspørsmålet må ikke ses som en byrde som begrenser mulighetene for verdiskapning, men snarere en mulighet for utvikling og vekst. Det betyr ikke at omstillingen til lavutslippssamfunnet vil bli enkel, eller uten kostnader. Men argumentet om at lavere utslipp vil svekke mulighetene for økonomisk vekst må revurderes fullstendig. [ ] Regjeringen vil fortsette å jobbe fram langsiktige og forutsigbare rammebetingelser for næringsliv, kommuner og enkeltmennesker som legger til rette for grønne veivalg. Vi har satt ned en Grønn skattekommisjon, som skal komme med forslag til grønne skatteskift som vrir beskatningen mot miljøskadelige aktiviteter. [ ] Likevel vil ikke grønne skatter være nok. Innovasjon og teknologiutvikling er avgjørende. [ ] Klima, miljø og miljøvennlig energi er prioriterte områder for regjeringens forskningspolitikk. Vi vil bruke markedet i miljøets tjeneste. Gode ideer må omsettes i lønnsomme virksomheter. [ ] Bokmål Les utdraget fra Erna Solbergs tale. Gi først en kort redegjørelse for hva som menes med de tre klassiske bevismidlene ethos, pathos og logos, drøft deretter hvordan disse kommer til uttrykk i Erna Solbergs tale. Nynorsk Les utdraget frå Erna Solbergs tale. Gjer først greie for kva som meines med dei tre klassiske bevismidla ethos, pathos og logos, og drøft deretter korleis dei kjem til uttrykk i Erna Solbergs tale. Side 2 av 2 \\tsclient\n\administrasjon\ihs\his\eksamen\v-15\oppgaver\hfel0004_v15.doc

43 Institutt for historiske studier Eksamensoppgave i HFEL0010 Introduction to Norwegian History Faglig kontakt under eksamen: Magne Njåstad Tlf.: Eksamensdato: Eksamenstid (fra-til): Hjelpemiddelkode/Tillatte hjelpemidler: Ordbok/dictionary Annen informasjon: Målform/språk: Bokmål/Nynorsk/Engelsk Antall sider: 2 Antall sider vedlegg: Kontrollert av: Dato Sign Merk! Studenter finner sensur i Studentweb. Har du spørsmål om din sensur må du kontakte instituttet ditt. Eksamenskontoret vil ikke kunne svare på slike spørsmål.

44 Bokmål Besvar én av oppgavene: Gjør rede for hovedtrekk i den økonomiske utviklingen I Norge ca » Eller «Drøft innføringen av parlamentarismen i Norge i 1884 og den politiske utviklingen i Norge fram til Andre verdenskrig.» Nynorsk Svar på ei av oppgåvene: «Grei ut om viktige trekk i den økonomiske utviklinga i Noreg ca » Eller «Drøft innføringa av parlamentarismen i Noreg i 1884 og den politiske utviklinga i Noreg fram til Andre verdskrig.» Engelsk Answer one of the questions: Give an outline of the economic development in Norway ca or "Discuss the introduction of parliamentarism in Norway in 1884 and the political development in Norway until WWII." Side 2 av 2 \\tsclient\n\administrasjon\ihs\his\eksamen\v-15\oppgaver\hfel0010_v15.doc

45 Institutt for historiske studier Eksamensoppgave i HIST1110 Antikkens og middelalderens historie til ca Faglig kontakt under eksamen: Randi B. Wærdahl Tlf.: / Eksamensdato: 20. mai Eksamenstid (fra-til): Hjelpemiddelkode/Tillatte hjelpemidler: Ingen Annen informasjon: Målform/språk: Bokmål/Nynorsk Antall sider (uten forside): 2 Antall sider vedlegg: Kontrollert av: Merk! Studenter finner sensur i Studentweb. Har du spørsmål om din sensur må du kontakte instituttet ditt. Eksamenskontoret vil ikke kunne svare på slike spørsmål. Dato Sign

46 Bokmål Kandidaten skal besvare én av følgende oppgaver enten Oppg. 1 Drøft konfliktlinjer i den romerske senrepublikken. eller Oppg. 2 I 1397 ble Kalmarunionen dannet. Drøft bakgrunnen for og konsekvensene av unionsdannelsen. Nynorsk Kandidaten svarar på ein av føljande oppgåver enten Oppg. 1 Drøft konfliktlinjer i den romerske seinrepublikken. eller Oppg. 2 I 1397 blei Kalmarunionen danna. Drøft bakgrunnen for og konsekvensane av unionsdanninga. Engelsk The candidate will answer one of the following questions: Either: Discuss lines of conflicts in the Late Roman republic. Or: In 1397 the Kalmar Union was formed. Discuss the reasons for, and consequences of this formation of union.

47 Institutt for historiske studier Eksamensoppgave i HIST1110 Antikkens og middelalderens historie til ca Hjemmeeksamen/tilrettelagt eksamen V2015 Utleveringsdato: 13. mai Innleveringsdato: 20 mai Hjelpemiddelkode/Tillatte hjelpemidler: Besvarelsen skal være en fullstendig tekst med innledning, hoveddel og avslutning, skrevet i fullstendige setninger med nøyaktig referanse. Lengden på besvarelsen skal være sider ( ord) i Times New Roman 12 pkt med linjeavstand 1,5. Tema for hjemmeeksamen utleveres på instituttkontoret kl på utleveringsdagen og leveres samme sted på innleveringsdagen innen kl Kandidaten skal besvare følgende oppgave: Den kirkelige reformbevegelsen i høymiddelalderen bakgrunn og konsekvenser.

48 Institutt for historiske studier Eksamensoppgave i HIST1150 Oversikt over tidlig nytids historie Faglig kontakt under eksamen: Magne Njåstad Tlf.: Eksamensdato: Eksamenstid (fra-til): Hjelpemiddelkode/Tillatte hjelpemidler: Annen informasjon: Målform/språk: Bokmål/Nynorsk/Engelsk Antall sider: Antall sider vedlegg: Kontrollert av: Dato Sign Merk! Studenter finner sensur i Studentweb. Har du spørsmål om din sensur må du kontakte instituttet ditt. Eksamenskontoret vil ikke kunne svare på slike spørsmål.

49 Bokmål Svar på én av oppgavene: «Gjør rede for og drøft religion som konflikttema ca » eller «Gjør rede for og drøft politiske og økonomiske hovedutfordringer for Norge de første årene etter 1814» Nynorsk Svar på ei av oppgåvene: «Grei ut om og drøft religion som konflikttema ca » Eller «Grei ut om og drøft politiske og økonomiske hovedutfordringer for Noreg i dei første åra etter 1814» Engelsk Answer one of the questions: Explain and discuss religion as a theme of conflict during the years Or Explain and discuss the political and main economic challenges for Norway in the first years after 1814 Side 2 av 2 \\tsclient\n\administrasjon\ihs\his\eksamen\v-15\oppgaver\hist1150_v15.doc

50 Institutt for historiske studier Eksamensoppgave i HIST1150 Oversikt over tidlig nytids historie Faglig kontakt under eksamen: Magne Njåstad Tlf.: Eksamensdato: Eksamenstid (fra-til): Hjelpemiddelkode/Tillatte hjelpemidler: Annen informasjon: Målform/språk: Bokmål Antall sider: 1 Antall sider vedlegg: Kontrollert av: Dato Sign Merk! Studenter finner sensur i Studentweb. Har du spørsmål om din sensur må du kontakte instituttet ditt. Eksamenskontoret vil ikke kunne svare på slike spørsmål.

51 Bokmål «Gjør rede for og drøft religion som konflikttema ca » «Gjør rede for og drøft faser i den franske revolusjon » «Gjør rede for hovedtrekk i befolkningsutviklingen i Norge ca Drøft årsaker til utviklingen» Den industrielle revolusjon i England. Drøft: - betydningen og sosiale konsekvenser av overgangen fra vannkraft til dampkraft - betydningen og sosiale konsekvenser av innovasjoner i infrastruktur og teknologi Side 2 av 2 \\tsclient\n\administrasjon\ihs\his\eksamen\v-15\oppgaver\hist1150_v15_utsatt.doc

52 Institutt for historiske studier Eksamensoppgave i HIST1250 Moderne historie etter 1850 Faglig kontakt under eksamen: Espen Storli Tlf.: Eksamensdato: Eksamenstid (fra-til): Hjelpemiddelkode/Tillatte hjelpemidler: ingen Annen informasjon: Målform/språk: bokmål/nynorsk Antall sider: 2 Antall sider vedlegg: 0 Kontrollert av: Dato Sign Merk! Studenter finner sensur i Studentweb. Har du spørsmål om din sensur må du kontakte instituttet ditt. Eksamenskontoret vil ikke kunne svare på slike spørsmål.

53 Bokmål. Svar på en av de følgende oppgavene: enten Oppgave 1: Redegjør for hovedlinjene i norsk utenrikspolitikk i perioden , og drøft deretter hvorfor Norge sa nei til å bli medlem av EF/EU i 1972 og 1994 eller Oppgave 2: Redegjør for de viktigste hendelsene som ledet til Tysklands samling, og drøft deretter hvordan dette endret maktbalansen i Europa. Nynorsk. Svar på ei av oppgåvene: enten Oppgåve 1: Grei ut om hovudlinjene i norsk utanrikspolitikk i perioden , og drøft deretter kvifor Noreg sa nei til å bli medlem av EF/EU i 1972 og eller Oppgåve 2: Grei ut om dei viktigaste hendingane som førde til samlinga av Tyskland, og drøft deretter korleis dette endra maktbalansen i Europa. Side 2 av 2 \\tsclient\n\administrasjon\ihs\his\eksamen\v-15\oppgaver\hist1250_v15.doc/users/kol/desktop/forside_eksamen.odt

54 Institutt for historiske studier Eksamensoppgave i HIST1505 Historiefagets teori og metode Faglig kontakt under eksamen: Ida Bull Tlf.: Eksamensdato: Eksamenstid (fra-til): Hjelpemiddelkode/Tillatte hjelpemidler: Annen informasjon: Målform/språk: Bokmål Antall sider: 5 Antall sider vedlegg: 3 Kontrollert av: Dato Sign Merk! Studenter finner sensur i Studentweb. Har du spørsmål om din sensur må du kontakte instituttet ditt. Eksamenskontoret vil ikke kunne svare på slike spørsmål.

55 Bokmål Alle de tre oppgavene skal besvares! Oppgave 1 Forklar begrepene (besvar tre av de fire) a. Idealtype b. Kvalitativ tilnærming c. Kvantitativ tilnærming d. Komparativ historie Oppgave 2 Oppgaven er knyttet til den vedlagte kilden: Styreprotokoll Tromsø Venstrekvinnelag (Vedlegg 1: 2 sider) a. Kan kilden brukes som levning? Drøft hva en slik bruk vil innebære. b. Kan kilden brukes som beretning? Drøft hva den i så fall forteller. c. Gjør rede for proveniens for kilden d. Kommenter skrifttypen i protokollen Kilden er hentet fra nettsidene til Statsarkivet i Tromsø, der også styreprotokollen for Tromsø høyres kvinneforening for samme periode er gjengitt (Vedlegg 2) a. Drøft proveniensen for de ulike elementene i nettsiden. Oppgave 3 Hva menes med muntlige kilder, og hva kan være fordeler med å bruke slike? Side 2 av 5 \\tsclient\n\administrasjon\ihs\his\eksamen\v-15\oppgaver\hist1505_v15.doc

56 Vedlegg 1: Styreprotokoll Tromsø Venstrekvinnelag Side 3 av 5 \\tsclient\n\administrasjon\ihs\his\eksamen\v-15\oppgaver\hist1505_v15.doc

57 Side 4 av 5 \\tsclient\n\administrasjon\ihs\his\eksamen\v-15\oppgaver\hist1505_v15.doc

58 Vedlegg 2: Side 5 av 5 \\tsclient\n\administrasjon\ihs\his\eksamen\v-15\oppgaver\hist1505_v15.doc

59 Institutt for historiske studier Eksamensoppgave i HIST2115 Røtter til vår sivilisasjon Faglig kontakt under eksamen: Jan Frode Hatlen Tlf.: Eksamensdato: Eksamenstid (fra-til): Hjelpemiddelkode/Tillatte hjelpemidler: ingen Annen informasjon: Målform/språk: Bokmål/Nynorsk Antall sider: 2 Antall sider vedlegg: 0 Kontrollert av: Dato Sign Merk! Studenter finner sensur i Studentweb. Har du spørsmål om din sensur må du kontakte instituttet ditt. Eksamenskontoret vil ikke kunne svare på slike spørsmål.

60 BOKMÅL Drøft utviklingen av et nytt religiøst og politisk tyngdepunkt i Nordvest-Europa i tidlig middelalder. NYNORSK Drøft utviklinga av eit nytt religiøst og politisk tyngdepunkt i Nordvest-Europa i tidleg middelalder. Side 2 av 2 \\tsclient\n\administrasjon\ihs\his\eksamen\v-15\oppgaver\hist2115_v15.doc

61 Institutt for historiske studier Eksamensoppgave i HIST2135 Stat, krig og ideologi i europeisk høymiddelalder Faglig kontakt under eksamen: Randi B. Wærdahl Tlf.: / Eksamensdato: 21. mai Eksamenstid (fra-til): Hjelpemiddelkode/Tillatte hjelpemidler: Ingen Annen informasjon: Målform/språk: Bokmål/Nynorsk/Engelsk Antall sider: 2 Antall sider vedlegg: Kontrollert av: Merk! Studenter finner sensur i Studentweb. Har du spørsmål om din sensur må du kontakte instituttet ditt. Eksamenskontoret vil ikke kunne svare på slike spørsmål. Dato Sign

62 Bokmål Kandidaten skal besvare én av følgende oppgaver enten Oppg. 1 Det norske aristokratiets rolle i statsdannelsen i et europeisk perspektiv eller Oppg. 2 Drøft krigføringens betydning for statsdannelsen i høymiddelalderens Europa Nynorsk Kandidaten svarar på ein av føljande oppgåver enten Oppg. 1 Det norske aristokratiet si rolle i statsdanninga i eit europeisk perspektiv eller Oppg. 2 Drøft krigføringa si betydning for statsdanninga i Europa i høgmellomalderen Engelsk The candidate answers one of the following two questions: Either 1. The role of the Norwegian aristocracy in state development in a European perspective. or 2. Discuss the importance of warfare in the state development process of high medieval Europe.

63 Institutt for historiske studier Eksamensoppgave i HIST2155 Musikk og politikk i middelalderen. Fra 750 til 1500 Faglig kontakt under eksamen: Roman Hankeln Tlf.: Eksamensdato: Eksamenstid (fra-til): Hjelpemiddelkode/Tillatte hjelpemidler: Annen informasjon: Målform/språk: Bokmål/Engelsk Antall sider: 4 Antall sider vedlegg: Kontrollert av: Dato Sign Merk! Studenter finner sensur i Studentweb. Har du spørsmål om din sensur må du kontakte instituttet ditt. Eksamenskontoret vil ikke kunne svare på slike spørsmål.

64 Bokmål Alle spørsmål skal besvares. Maksimal lengde 5-8 sider. Gregoriansk sang 1. Hvorfor var Frankerkongene interessert i innføringen av et enhetlig kirkeritual og enhetlig kirkemusikk fra Roma? 2. Hva nevner Rankin som most impressive aspects / «mest imponerende egenskaper» i gregorianske melodier og hvordan oppnår melodiene denne kvaliteten? Helgenoffisier 3. Hva gjorde biskop Grimkell den 3. August 1031 i Nidaros, hva er fagbegrepet til akten, og hvilken religiøs/politisk betydning har den? 4. Beskriv fremstillingen av kongen i den følgende teksten, et responsorium fra St. Olavs Nova Historia (ca. 1160). (Hvilket «ideal» av kongen blir fremstilt i teksten?) a Responsorium In regali fastigio R. Even if king Olav was placed on a position of royal dignity he was modest, *and even if he was engaged in the affairs of the kingdom, as it is seemly, he studied with humble attitude and a R. Selv om kong Olavs stilling var av kongelig verdighet var han beskjeden, b b *og selv om han var opptatt med kongerikets affærer, som det er tilbørlig, c c studerte han med ydmyk holdning og med with dedication religious matters. hengivenhet religiøse forhold. d V. He regarded all idle hope as dirt, d V. Han betraktet hvert tomt håp som skitt, and he disesteemed honour and desire og det jordiske kongerikets ære og begjær of the temporal kingdom. ringeaktet han. e R. *and even... e R. *og selv om... Politiske motetter 5. I hvilken sammenheng ble motetten «Nuper rosarum flores», komponert av Guillaume Dufay, brukt for første gang? 6. Fra hvilket byggverk tror Craig Wright at motetten «Nuper rosarum flores» tar proporsjonene sine fra? Hvilken organisasjon og hvilken person symboliserer denne bygningen i middelalderen? 7. Hvilken politisk funksjon har motetten «Nuper rosarum flores»? Svar med utgangspunkt i motettens tekst: 1. The harsh winter having past, roses a recent papal gift perepetually adorn the temple of the grandest structure which is piously and devoutly dedicated to you heavenly Virgin. 2. Today, Eugenius, the vicar of Jesus Christ and successor of St. Peter, has deigned to consecrate this same most enormous temple with sacred hands and holy oils. 3. Therefore, sweet parent and daughter of God, your son, to Side 2 av 4 \\tsclient\n\administrasjon\ihs\his\eksamen\v-15\oppgaver\hist2155_v15.doc

65 you, virgin of virgins, your devoted populace of Florence petitions that whoever begs for something with pure spirit and body, 4. may be worthy to receive gracious benefits and forgiveness of sins through your intercession and the merits of your son, their lord, owing to his carnal torment. Amen. Patrons of the arts / Mesener 8. Hva var den politiske funksjonen til komponisten og korlederen Antoine Brumel ved hoffet av Ferrara? 9. Hva gjorde en stilling som maestro di cappella ved hoffet til Alfonso d Este i Ferrara mer attraktivt for Brumel, sammenlignet med en korleder-stilling ved Paris domkirke? Engelsk Give answers to all questions; maximum length 5 8 pages. Gregorian chant 1. Why were the Frankish kings interested in the introduction of an uniform liturgical ritual inclusive its ecclesiastical music from Rome? 2. What does Susan Rankin mention as the most impressive aspects of Gregorian melodies? How do Gregorian melodies achieve this quality? Saints offices 3. What did bishop Grimkell on 3 August 1031 at Nidaros; what is the liturgical term for this act and which religious/political significance has it? 4. Describe the representation of the king in the following text, a responsory from St. Olav s Nova Historia (ca. 1160). (Which ideal of the king is described in the text?) Responsory In regali fastigio a R. Even if king Olav was placed on a position of royal dignity he was modest, b *and even if he was engaged in the affairs of the kingdom, as it is seemly, c he studied with humble attitude and with dedication religious matters. d V. He regarded all idle hope as dirt, and he disesteemed honour and desire of the temporal kingdom. e R. *and even... Political motets 5. In which context was Guillaume Dufay s motet Nuper rosarum flores used for the first time? 6. From which building takes the motet Nuper rosarum flores its proportions, according to Craig Wright? Which organisation and which person does this building symbolize during the Middle Ages? 7. Which political function has the motet Nuper rosarum flores? Give an answer based on the motet s text: Side 3 av 4 \\tsclient\n\administrasjon\ihs\his\eksamen\v-15\oppgaver\hist2155_v15.doc

66 1. The harsh winter having past, roses a recent papal gift perepetually adorn the temple of the grandest structure which is piously and devoutly dedicated to you heavenly Virgin. 2. Today, Eugenius, the vicar of Jesus Christ and successor of St. Peter, has deigned to consecrate this same most enormous temple with sacred hands and holy oils. 3. Therefore, sweet parent and daughter of God, your son, to you, virgin of virgins, your devoted populace of Florence petitions that whoever begs for something with pure spirit and body, 4. may be worthy to receive gracious benefits and forgiveness of sins through your intercession and the merits of your son, their lord, owing to his carnal torment. Amen. Patrons of the arts 8. What was the political function of the composer Antoine Brumel at the court of Ferrara? 9. What made a position as maestro di cappella at the court of Alfonso d Este at Ferrara more attractive than a choirmaster-position at the cathedral of Paris? Side 4 av 4 \\tsclient\n\administrasjon\ihs\his\eksamen\v-15\oppgaver\hist2155_v15.doc

67 Institutt for historiske studier Eksamensoppgave i HIST2165 Kongemakt og stat i den norrøne verden Faglig kontakt under eksamen: Randi B. Wærdahl Tlf.: / Eksamensdato: 28. mai Eksamenstid (fra-til): Hjelpemiddelkode/Tillatte hjelpemidler: Ingen Annen informasjon: Målform/språk: Bokmål Antall sider (uten forside): 1 Antall sider vedlegg: Kontrollert av: Dato Sign Merk! Studenter finner sensur i Studentweb. Har du spørsmål om din sensur må du kontakte instituttet ditt. Eksamenskontoret vil ikke kunne svare på slike spørsmål.

68 Kandidaten skal besvare følgende oppgave: Fra 1195 til 1266 skjedde det endringer i forbindelsene mellom den norske kongemakten og de norrøne øysamfunnene. Drøft konsekvenser av disse endringene med utgangspunkt i ett eller flere øysamfunn.

69 Institutt for historiske studier Eksamensoppgave i HIST2205 Krise, velstand og deltakelse. Europas historie ca Faglig kontakt under eksamen: Magne Njåstad Tlf.: Eksamensdato: Eksamenstid (fra-til): Hjelpemiddelkode/Tillatte hjelpemidler: Annen informasjon: Målform/språk: Bokmål/Nynorsk/Engelsk Antall sider: 2 Antall sider vedlegg: Kontrollert av: Dato Sign Merk! Studenter finner sensur i Studentweb. Har du spørsmål om din sensur må du kontakte instituttet ditt. Eksamenskontoret vil ikke kunne svare på slike spørsmål.

70 Bokmål Gjør rede for bakgrunnen for og følger av de nordiske opprørene på 1430-tallet. Nynorsk Grei ut om bakgrunn for og fylgjer av opprøra i Norden på 1430-talet. Engelsk Explain the background and the consequences of the Nordic uprisings around the year Side 2 av 2 \\tsclient\n\administrasjon\ihs\his\eksamen\v-15\oppgaver\hist2205_v15.doc

71 Institutt for historiske studier Eksamensoppgave i HIST2305 Arbeid og dagligliv etter 1800 Faglig kontakt under eksamen: Ingar Kaldal Tlf.: Eksamensdato: 3. juni 2015 Eksamenstid (fra-til): Hjelpemiddelkode/Tillatte hjelpemidler: ingen Annen informasjon: Målform/språk: bokmål/nynorsk Antall sider: 2 Antall sider vedlegg: ingen Kontrollert av: Dato Sign Merk! Studenter finner sensur i Studentweb. Har du spørsmål om din sensur må du kontakte instituttet ditt. Eksamenskontoret vil ikke kunne svare på slike spørsmål.

72 Bokmål Skriv enten: 1.Gjør rede for de viktigste særtrekkene ved arbeidslivet til tjenestejentene slik de er framstilt i boka til Sogner og Telste. Eller: 2. Sammenlign utvalgte trekk ved dagliglivet til arbeidere i industri og skogbruk (velg selv hvilke sider ved dagliglivet du vil legge mest vekt på, og hvilken periode du vil skrive om). Nynorsk Skriv enten: 1.Gjer greie for dei viktigaste særtrekka ved arbeidslivet til tenestejentene slik dei er framstilte i boka til Sogner og Telste. Eller: 2. Samanlikn utvalde trekk ved dagleglivet til arbeidarar i industri og skogbruk (vel sjølv kva sider ved dagleglivet du vil legge mest vekt på, og kva periode du vil skrive om). Side 2 av 2 \\tsclient\n\administrasjon\ihs\his\eksamen\v-15\oppgaver\hist2305_v15.doc

73 Institutt for historiske studier Eksamensoppgave i HIST2515 «Fra Leonardo til Internett» Faglig kontakt under eksamen: Thomas Brandt Tlf.: Eksamensdato: Eksamenstid (fra-til): Hjelpemiddelkode/Tillatte hjelpemidler: D Annen informasjon: Målform/språk: Bokmål/Nynorsk/Engelsk Antall sider: 2 Antall sider vedlegg: Kontrollert av: Dato Sign Merk! Studenter finner sensur i Studentweb. Har du spørsmål om din sensur må du kontakte instituttet ditt. Eksamenskontoret vil ikke kunne svare på slike spørsmål.

74 BOKMÅL Velg og besvar en av følgende oppgaver Skriv tydelig på første side av besvarelsen hvilken oppgave du har valgt: OPPGAVE 1: Festningsverk: teknikker og teknologer. (Dette er en fri oppgave hvor du med utgangspunkt i de oppgitte stikkordene skal utforme din egen besvarelse.) OPPGAVE 2: Hvilke sammenhenger var det mellom den moderne fabrikken og moderne arkitektur, kunst og design? Gjør rede for og diskuter disse sammenhengene i et historisk perspektiv. NYNORSK Vel og svar på ei av følgjande oppgåver - skriv tydeleg på første side av eksamensinnleveringa kva for oppgåve du har vald: OPPGÅVE 1: Festningsverk: teknikk og teknologar. (Dette er ei fri oppgåve der du med start i dei gitte orda skal forma ditt eige svar.) OPPGÅVE 2: Kva for samanhengar var det mellom den moderne fabrikken og moderne arkitektur, kunst og design? Greit ut om og diskuter disse samanhengane i eit historisk perspektiv. ENGELSK Please choose and answer one of the following assignments: Assignment 1: Fortifications: techniques and technologists. (This is an open-ended assignment where we expect you to structure an essay based on the keywords given.) Assignment 2: What were the connections between the modern factory and modern architecture, art and design? We would like you to give an account for and discuss these connections in a historical perspective." Side 2 av 2 \\tsclient\n\administrasjon\ihs\his\eksamen\v-15\oppgaver\hist2515_v15.doc

75 Institutt for historiske studier Eksamensoppgave i HIST2525 «Det digitale samfunn» Faglig kontakt under eksamen: Thomas Brandt Tlf.: Eksamensdato: Eksamenstid (fra-til): Hjelpemiddelkode/Tillatte hjelpemidler: D Annen informasjon: Målform/språk: Bokmål/Nynorsk Antall sider: 2 Antall sider vedlegg: Kontrollert av: Dato Sign Merk! Studenter finner sensur i Studentweb. Har du spørsmål om din sensur må du kontakte instituttet ditt. Eksamenskontoret vil ikke kunne svare på slike spørsmål.

76 Bokmål Velg og besvar en av følgende oppgaver: OPPGAVE 1: Gjør kort rede for hvordan kvantitativ historie som fagområde har utviklet seg, med vekt på de siste femti årene. Diskuter deretter hva kvantitative metoder kan brukes til i historie, og hvilke utfordringer de innebærer. Bruk eksempler fra undervisning, pensum og eventuelt andre faglige sammenhenger når du diskuterer. OPPGAVE 2: Hva er historien bak det digitale oppslagsverket Wikipedia? Hva skiller Wikipedia fra andre slike oppslagsverk? Drøft i hvilken grad og på hvilke måter historiefaget bør forholde seg til Wikipedia. Nynorsk Vel og svar på ei av følgende oppgåver: OPPGÅVE 1: Grei kort ut om korleis kvantitativ historie som fagområde har utvikla seg, med vekt på dei siste femti åra. Diskuter deretter kva kvantitative metodar kan nyttast til i historie, og kva slags utfordringar dei inneber. Nytt døme frå undervisninga, pensum og eventuelt andre faglige samanhengar når du diskuterer. OPPGÅVE 2: Kva er historia bak det digitale oppslagsverket Wikipedia? Kva skil Wikipedia frå andre slike oppslagsverk? Drøft i kva grad og på kva for vis historiefaget bør forhalde seg til Wikipedia. Side 2 av 2 \\tsclient\n\administrasjon\ihs\his\eksamen\v-15\oppgaver\hist2525 v15.doc

77 Institutt for historiske studier Eksamensoppgave i HIST2625 Nasjonalisme og demokrati Faglig kontakt under eksamen: Espen Storli Tlf.: Eksamensdato: Eksamenstid (fra-til): Hjelpemiddelkode/Tillatte hjelpemidler: ingen Annen informasjon: Målform/språk: bokmål/nynorsk Antall sider: 21 Antall sider vedlegg: 0 Kontrollert av: Dato Sign Merk! Studenter finner sensur i Studentweb. Har du spørsmål om din sensur må du kontakte instituttet ditt. Eksamenskontoret vil ikke kunne svare på slike spørsmål.

78 Bokmål Svar på alle tre oppgaver. Alle oppgavene teller likt. Oppgave 1: Drøft begrepet forestilt fellesskap. Oppgave 2: Ta utgangspunkt i Emmanuel Sieyès pamflett Hva er tredjestanden og diskuter hvordan oppfatningen av nasjonen utviklet seg i den første fasen av den franske revolusjonen (fram til omtrent 1795). Oppgave 3: Hvorfor ble det en norsk oppstand i 1814? Presenter ulike forklaringsmodeller. Nynorsk Du skal svare på alle tre oppgåvene. Alle oppgåvene tel likt. Oppgåve 1: Drøft omgrepet førestelt fellesskap. Oppgåve 2: Ta utgangspunkt i Emmanuel Sieyès pamflett Kva er tredjestanden? og diskuter korleis oppfatninga av nasjonen utvikla seg i den første fasen av den franske revolusjonen (fram til omtrent 1795). Oppgåve 3: Kvifor vart det ei norsk oppstand i 1814? Presenter ulike forklaringsmodellar. Side 2 av 2 \\tsclient\n\administrasjon\ihs\his\eksamen\v-15\oppgaver\hist2625_v15.doc/users/kol/desktop/forside_eksamen.odt

79 Institutt for historiske studier Eksamensoppgave i HIST2915, Det kommunistiske Østog Sentraleuropa Faglig kontakt under eksamen: György Péteri Tlf.: Eksamensdato: Eksamenstid (fra-til): 09: :00 Hjelpemiddelkode/Tillatte hjelpemidler: Annen informasjon: Målform/språk: Bokmål Antall sider: 1 Antall sider vedlegg: Kontrollert av: DatoSign

80 OPPGAVE Statssosialisme som moderniseringsprosjekt. Drøft den statssosialistiske moderniseringens særtrekk, hva den har oppnådd og hvorfor den mislyktes!

81 Institutt for historiske studier Eksamensoppgave i HIST2921 Internasjonalisering, økonomisk og sosial endring ca Faglig kontakt under eksamen: Ida Bull Tlf.: , Eksamensdato: Eksamenstid (fra-til): Hjelpemiddelkode/Tillatte hjelpemidler: ingen Annen informasjon: Målform/språk: Bokmål Antall sider: 2 Antall sider vedlegg: 0 Kontrollert av: Dato Sign Merk! Studenter finner sensur i Studentweb. Har du spørsmål om din sensur må du kontakte instituttet ditt. Eksamenskontoret vil ikke kunne svare på slike spørsmål.

82 Bokmål Alternativ 1: Drøft kvinners økonomiske rolle i Europa i tidlig nytid. Trekk gjerne forbindelser til norsk økonomisk utvikling. Eller: Alternativ 2: Drøft forholdet mellom merkantilismen som politisk-økonomisk doktrine og den europeiske imperialismen Nynorsk Alternativ 1: Drøft den økonomiske rolla til kvinner i Europa i tidleg nytid. Trekk gjerne inn den norske økonomiske utviklinga. Eller: Alternativ 2: Drøft tilhøvet mellom merkantilismen som politisk-økonomisk doktrine og den europeiske imperialismen Side 2 av 2 \\tsclient\n\administrasjon\ihs\his\eksamen\v-15\oppgaver\hist2921_v15.doc

83 Institutt for historiske studier Eksamensoppgave i HIST3115 Historiefagets teori og historie Faglig kontakt under eksamen: Ingar Kaldal Tlf.: Eksamensdato: 15. mai 2015 Eksamenstid (fra-til): Hjelpemiddelkode/Tillatte hjelpemidler: ingen Annen informasjon: Målform/språk: bokmål/nynorsk Antall sider: 2 Antall sider vedlegg: ingen Kontrollert av: Dato Sign Merk! Studenter finner sensur i Studentweb. Har du spørsmål om din sensur må du kontakte instituttet ditt. Eksamenskontoret vil ikke kunne svare på slike spørsmål.

84 Bokmål: Skriv enten: 1. Vis med eksempler fra historiefagets historie hva faget har vært brukt til i samfunnet, og drøft hva du mener faget bør brukes til i dag og framover. Eller: 2. Historiske temaer kan utforskes i mikro- eller makroperspektiv. Drøft fordeler og ulemper med de to perspektivene (bruk eksempler som du kjenner til, fra pensum eller andre deler av faget). Nynorsk: Skriv enten: 1. Vis med eksempel frå historiefaget si historie kva faget har vore brukt til i samfunnet, og drøft kva du meiner faget bør brukast til i dag og framover. Eller: 2. Historiske tema kan utforskast i mikro- eller makroperspektiv. Drøft fordelar og ulempar med dei to perspektiva (bruk eksempel som du kjenner til, frå pensum eller andre delar av faget). Side 2 av 2 \\tsclient\n\administrasjon\ihs\his\eksamen\v-15\oppgaver\hist3115_v15.doc

85 Institutt for historiske studier Eksamensoppgave i HIST3405 Makt, musikk og ritualer: kunstens rolle i politisk kommunikasjon Faglig kontakt under eksamen: Roman Hankeln Tlf.: Eksamensdato: 19. mai 2015 Eksamenstid (fra-til): Hjelpemiddelkode/Tillatte hjelpemidler: ingen Annen informasjon: Målform/språk: engelsk Antall sider: 3 Antall sider vedlegg: ingen Kontrollert av: Dato Sign Merk! Studenter finner sensur i Studentweb. Har du spørsmål om din sensur må du kontakte instituttet ditt. Eksamenskontoret vil ikke kunne svare på slike spørsmål.

86 Give answers to all questions, max. 15 handwritten pages (10 machine-written pages). Ecclesiastical ritual 1. Which actions, performed during the foot-washing ceremony, signal subversed order? Saints cult 2. Blaringhem, not far from Saint-Omer, Ascension Day: A young knight (let us call him «Donald») lies before the altar of Blaringhem chuch. He has killed another young knight. This happened after they were reconciled by their leader, the local nobleman Hugh. Outside the church are two groups of knights. One group wishes to kill Donald, while the other is prepared to prevent that from happening: the whole sanctuary glistened red as the morning sun struck the shields and rows of arms. The horses snorted and whinnied in anticipation. And Hugh s men stood surrounding the church, their swords drawn, so many men eager to shed the blood of one sinner. (Miracula sancti Ursmari, cited by Koziol, Geoffrey, Monks, feuds, and the making of peace in eleventh-century Flanders, Head, Thomas / Landes, Richard (ed.), The Peace of God: social violence and religious response around the year 1000, Ithaca, N.Y. : Cornell University Press 1992, , 246.) Which act, carried out by the monks of the monastery of Lobbes, prevented the death of Donald and many other knights, and how does Koziol explain the success of the monks? Royal ritual 3. To which legend refers the antiphon Gentem Francorum inclitam in the coronation ceremony of Charles V (1364)? Which special status of the French monarchy symbolises the legend? 4. What did the bishops of Paris and Anger attempt during the funeral procession of Henry IV in 1610? What argument did the Paris parliament use against this attempt? Rituals of the nobility 5. What function did the troubadours serve for male princes and their courts? 6. What function does l amour courtoise have for ladies at the court, and particularly for ruling women like Eleanor of Aquitaine? City rituals 7. Name some areas where public rituals developed in the Middle Ages. Side 2 av 3 \\tsclient\n\administrasjon\ihs\his\eksamen\v-15\oppgaver\hist3405_v15.doc

87 8. Which political role did the Corpus Christi procession in Venice, during Pope Paul IV's interdict of , play? Gestures 9. Schmitt summarises medieval ideas about gestures, their functions and values with the help of three categories. Name and explain these categories. Side 3 av 3 \\tsclient\n\administrasjon\ihs\his\eksamen\v-15\oppgaver\hist3405_v15.doc

88 Institutt for historiske studier Eksamensoppgave i HIST3445 Guns, butter, and forced labour Faglig kontakt under eksamen: Jonas Scherner Tlf.: Eksamensdato: Eksamenstid (frå-til): Hjelpemiddelkode/Tillatne hjelpemiddel: Annen informasjon: Målform/språk: bokmål/nynorsk/engelsk Antall sider: 3 Antall sider vedlegg: Kontrollert av: Dato Sign Merk! Studenter finner sensur i Studentweb. Har du spørsmål om din sensur må du kontakte instituttet ditt. Eksamenskontoret vil ikke kunne svare på slike spørsmål.

89 Alle spørsmålene skal besvares. Spørsmålene 1 og 2 vektes hver 25 %. Spørsmål 3 vektes 50 %. Besvarelsen kan skrives på engelsk, nynorsk eller bokmål. Eksamensspørsmål 1 English: Discuss the evolution and contribution of foreign workforce in the German war economy over time. Why were not all foreigners treated in the same way and how can we measure the different treatment? Bokmål: Drøft hvordan utenlandske arbeideres bidrag til den tyske krigsøkonomien utviklet seg over tid. Hvorfor ble ikke alle utlendinger behandlet på same måte og hvordan kan vi måle den ulike behandlingen? Nynorsk: Drøft korleis utenlandske arbeidarar sitt bidrag til den tyske krigsøkonomien utvikla seg over tid. Kvifor blei ikkje alle utlendingar behandla på same måte og korleis kan vi måle den ulike behandlinga? Eksamensspørsmål 2 English: Which tools of exploitation did the Nazis in occupied countries use? Why did some of these tools create an incentive to collaborate? Bokmål: Hvilke utbyttingsmetoder tok den nazistiske okkupasjonsmakten i bruk i okkuperte land? Nynorsk: Kva slags utbyttingsmetodar brukte den nazistiske okkupasjonsmakta I okkuperte land? Eksamensspørsmål 3 English: Please interpret the following figure in the light of the relevant historical debate about the armament miracle and the role attributed to Albert Speer. How can the labor productivity performance over time be explained? Bokmål: Tolk figuren i lys av relevant historiefaglig debatt om Albert Speers betydning for opprustningsmirakelet. Hvordan kan utvikling av arbeidsproduktivitet forklares over tid? Nynorsk: Tolk figuren i lys av relevant historiefagleg debatt om Albert Speer si betydning for opprustningsmirakelet. Korleis kan utvikling av arbeidsproduktivitet forklarast over tid? Side 2 av 3 \\tsclient\n\administrasjon\ihs\his\eksamen\v-15\oppgaver\hist3445_v15.doc

90 Figure: Labour Productivity in the German Armament Industry Source: Jonas Scherner/Jochen Streb, The Mirage of the German Armament Miracle in World War II, in: Jari Eloranta/Bishnupriya Gupta, Economic History of Coercion and State Formation (forthcoming) Tittel på figur, bokmål: Arbeidsproduktivitet i tysk rustningsinduistri Tittel på figur, nynorsk: Arbeidsproduktivitet i tysk rustingsinduistri Side 3 av 3 \\tsclient\n\administrasjon\ihs\his\eksamen\v-15\oppgaver\hist3445_v15.doc

91 Eksamensoppgave i HIST 3455 : Norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk siden Våren 2015 Praktisk informasjon: Hjemmeeksamen med utlevering av oppgaver som vedlegg til e-post mandag 18. mai kl. 09:00 med innleveringsfrist torsdag 21. mai kl. 15:00. Oppgaven kan også hentes som papirkopi på instituttkontoret. Veiledende lengde på oppgaven er 6-10 sider inklusive noteapparat. Teksten skal være skrevet i 12 punkts Times New Roman skrift, og linjeavstanden skal være 1,5 (normal marg). Ferdig eksamensoppgave må leveres senest torsdag 21. mai kl. 15:00 i papirutgave (2 eksemplarer) til instituttkontoret. Dersom dette er vanskelig, ta kontakt med instituttkontoret for å avtale alternativ innlevering ([email protected]) ettersom det er instituttkontoret administrerer eksamensavviklingen. På oppgaven skal du skrive studentnummer ikke navn. Oppgaver: Skriv en av de to oppgavene. Skriv enten: Drøft Norges forhold til europeisk samarbeid i lys av Geir Lundestads artikkel Nasjonalisme og internasjonalisme i norsk utenrikspolitikk: Et fagligprovoserende essay. eller: Drøft forholdet mellom brobyggingspolitikken og basepolitikken.

92 Institutt for historiske studier Eksamensoppgave i HIST3465 Fellesskap, grupper og identitet i europeisk identitet Faglig kontakt under eksamen: Magne Njåstad Tlf.: Eksamensdato: Eksamenstid (fra-til): Hjelpemiddelkode/Tillatte hjelpemidler: Annen informasjon: Målform/språk: Bokmål/Nynorsk Antall sider: Antall sider vedlegg: Kontrollert av: Dato Sign Merk! Studenter finner sensur i Studentweb. Har du spørsmål om din sensur må du kontakte instituttet ditt. Eksamenskontoret vil ikke kunne svare på slike spørsmål.

93 Bokmål Svar på én av oppgavene: Drøft forskjellige sider av begrepet «lokalsamfunn» i middelalderen Eller Drøft i hvilken grad Skottland kan sies å være et «community of the realm» slik Susan Reynolds beskriver det i pensumboka Kingdoms and Communities in Western Europe Nynorsk Svar på ei av oppgåvene: Drøft forskjellege sider av omgrepet «lokalsamfunn» i mellomalderen Eller Drøft i kva grad Skottland kan seiast å vere eit «community of the realm» slik Susan Reynolds skildrar det i pensumboka Kingdoms and Communities in Western Europe Side 2 av 2 \\tsclient\n\administrasjon\ihs\his\eksamen\v-15\oppgaver\hist3465_v15.doc

94 Institutt for historiske studier Eksamensoppgave i KLAS2001 Europas antikk Faglig kontakt under eksamen: Marek Thue Kretschmer Tlf.: Eksamensdato: Eksamenstid (fra-til): 9-15 Hjelpemiddelkode/Tillatte hjelpemidler: Latinsk ordbok Annen informasjon: Målform/språk: Bokmål Antall sider: 3 Antall sider vedlegg: Kontrollert av: Dato Merk! Studenter finner sensur i Studentweb. Har du spørsmål om din sensur må du kontakte instituttet ditt. Eksamenskontoret vil ikke kunne svare på slike spørsmål. Sig

95 Oppgaven består av 9 deler (A, B, C, D, E, F, G, H og I). Alle deler skal besvares. A. Oversett Ode II.3 av Horats: Aequam memento rebus in arduis servare mentem, non secus in bonis ab insolenti temperatam laetitia, moriture Delli, seu maestus omni tempore vixeris seu te in remoto gramine per dies festos reclinatum bearis interiore nota Falerni. Quo pinus ingens albaque populus umbram hospitalem consociare amant ramis? Quid obliquo laborat lympha fugax trepidare rivo? Huc vina et unguenta et nimium breves flores amoenae ferre iube rosae, dum res et aetas et sororum fila trium patiuntur atra. Cedes coemptis saltibus et domo villaque, flavus quam Tiberis lavit, cedes, et exstructis in altum divitiis potietur heres. Divesne prisco natus ab Inacho nil interest an pauper et infima de gente sub divo moreris, victima nil miserantis Orci; omnes eodem cogimur, omnium versatur urna serius ocius sors exitura et nos in aeternum exilium impositura cumbae. B. Forklar versemålet og skander linje 1 4. C. Analyser alle verbformer markert med fet skrifttype. D. Dette diktet inneholder en del implisitte og eksplisitte referanser til mytologiske skikkelser. Forklar disse (Inacho, Orci, sororum fila trium, Orci og cumbae). Side 2 av 3 \\tsclient\n\administrasjon\ihs\his\eksamen\v-15\oppgaver\klas2001_v15-ikke LEGG UT PÅ NETT.doc

96 E. Hvem er den Dellius som diktet henvender seg til? F. Oversett Catull 51: Ille mi par esse deo videtur, ille, si fas est, superare divos, qui sedens adversus identidem te spectat et audit dulce ridentem, misero quod omnis eripit sensus mihi: nam simul te, Lesbia, aspexi, nihil est super mi * * * * * * * * lingua sed torpet, tenuis sub artus flamma demanat, sonitu suopte tintinant aures gemina, teguntur lumina nocte. otium, Catulle, tibi molestum est: otio exsultas nimiumque gestis: otium et reges prius et beatas perdidit urbes. 8 vocis in ore Ritter in pectore vocis Pleitner G. Forklar versemålet og skander linje 1-4. H. Hva kalles stilfiguren i Ille ille og otium otio otium? I. Horats skriver i ode 3.30 at princeps Aeolium carmen ad Italos / deduxisse modos (linje 13-14) mens Catull 51 er en slags fri oversettelse av Sapfo 31 (φαίνεταί μοι ). Gi en kort beskrivelse av den romerske lyrikkens forhold til greske modeller. Side 3 av 3 \\tsclient\n\administrasjon\ihs\his\eksamen\v-15\oppgaver\klas2001_v15-ikke LEGG UT PÅ NETT.doc

97

98

99

100

101

102

103

104

105

106

107 Institutt for historiske studier Eksamensoppgave i KULMI2710 Lokalhistorie med arkivkunnskap Faglig kontakt under eksamen: Ida Bull Tlf.: , Eksamensdato: Eksamenstid (fra-til): Hjelpemiddelkode/Tillatte hjelpemidler: Ingen Annen informasjon: Målform/språk: bokmål/nynorsk/engelsk Antall sider: 2 Antall sider vedlegg: ingen Kontrollert av: Dato Sign Merk! Studenter finner sensur i Studentweb. Har du spørsmål om din sensur må du kontakte instituttet ditt. Eksamenskontoret vil ikke kunne svare på slike spørsmål.

108 Bokmål NB! Svar på begge oppgavene! 1. Forklar hva som foregikk på bygdetingene på tallet og drøft hvordan tingbøkene kan brukes i forskning på lokalsamfunnet. 2. Gjør rede for Arkivverkets oppgaver i Norge Nynorsk NB! Du skal svare på begge oppgåvene! 1. Forklar kva som hende på bygdetinga på talet og drøft korleis tingbøkene kan nyttas i forsking på lokalsamfunnet. 2. Gjer greie for oppgåvene til Arkivverket i Noreg. Engelsk 1. Explain what happened at the bygdetingene in century and discuss how tingbøkene can be used in research on the local community. 2. Give an account of the tasks Arkivverket have in Norway Side 2 av 2 \\tsclient\n\administrasjon\ihs\his\eksamen\v-15\oppgaver\kulmi2710_v15.doc

109 Institutt for historiske studier Eksamensoppgave i KULMI3225 Bygningslovgivning i kulturminnevernet Faglig kontakt under eksamen: Michael Kahn Tlf.: Eksamensdato: Eksamenstid (fra-til): Hjelpemiddelkode/Tillatte hjelpemidler: Lov og forskrifter med understrekninger Annen informasjon: Målform/språk: bokmål/nynorsk Antall sider: 3 Antall sider vedlegg: ingen Kontrollert av: Dato Sign Merk! Studenter finner sensur i Studentweb. Har du spørsmål om din sensur må du kontakte instituttet ditt. Eksamenskontoret vil ikke kunne svare på slike spørsmål.

110 Praktikumsoppgave Peder Ås eide et fredet sommerhus ved bredden av Vikvassen, som var en elv som rant gjennom Lillevik kommune. Eiendommen ble kalt Strandvassen, lå kun 50 meter fra elven og var oppført av Peders tipptippoldefar Gunnar Ås. Det var spredte fritidseiendommer omgitt av åkerlandskap på denne siden av elven, men Strandvassen var antagelig én av de første i dette området i hvert fall som fortsatt stod. På den andre siden av elven var det atskillig flere fritidseiendommer, men i hovedsak fra nyere tid. Omkring 1840 startet trenden der innbyggerne i det lille bysamfunnet Lillevik begynte å bygge små vånings- og lysthus på landsteder utenfor bygrensen, langs Vikvassen. Bygningen Strandvassen ble trolig oppført i årene mellom 1913 og siste halvdel av 1920-tallet, mens stedet fremdeles ble brukt til fritidsformål. På de opprinnelige tegningene fra arkitekt Berg var Strandvassen oppført med et lite tilbygg som var ment som et naust. Men siden Gunnar Ås så lett led av sjøsykhet, ble det revet en gang på 50-tallet. For som Gunnar hadde skrevet i hytteboka: Han ble uvel bare ved å se naustet. Strandvassen ble fredet i 2013, og Peder Ås var i grunnen godt fornøyd med dette. Han hadde et meget godt forhold til Riksantikvaren selv, som hadde vært flere turer utover for å drikke kaffe. Da snakket de ofte om at det gamle naustet burde ha vært gjenreist slik at de kunne trekke båten inn om vinteren. Området var for øvrig regulert til LNFR i kommuneplanen etter pbl 11-7 nr. 5. I fredningsvedtaket fremgikk det at Strandvassen har trekk av både sveitserstil og jugendstil, og den ligger i naturskjønne omgivelser. Den har en karakteristisk åkerholme i nord og er omkranset av gården Holt sitt dyrkingsareal. Strandvassen har store oppholdsrom og godt utsyn til naturen gjennom store vinduer og veranda. Fredningen omfatter både bygningen og miljøet rundt. Ulykken inntraff en søndagsmorgen i januar etter en hyggelig fest kvelden før. Fordi Strandvassen var litt kald om vinteren, brukte Peder en varmluftsovn av litt eldre modell for å varme opp stua. Kanskje fordi kvelden hadde vært litt fuktig, glemte han å slå av ovnen da han og vennene dro inn til Lillevik for å gå på nattklubb. Han ble oppringt neste morgen av brannvesenet som var i full sving med å slokke brannen. Strandvassen hadde fått brannskader i vestre fløy, dvs. i stuen og på kjøkkenet. Resten av huset hadde fått røykskader. Peder kontaktet sitt forsikringsselskap og Riksantikvaren. Riksantikvaren mente at bygget skulle istandsettes for de deler som var røykskadet, og for vestfløyen, som var brannskadet, skulle det gjennomføres en gjenreisning. Imidlertid skulle gjenreisningen gjøres etter de opprinnelige tegninger fra arkitekt Berg, dvs. med naustet. Peder søkte om å sette i gang byggetiltakene etter reglene i pbl Søknaden ble avvist av kommunen med begrunnelse i at Peder måtte følge reglene i pbl Dette hadde sammenheng med at tilbygget var i strid med strandsoneforbudet, og at dette utløste søknad etter Dessuten måtte Peder innhente nabovarsel fra de øvrige naboer før kommunen kunne behandle saken. I alle tilfeller måtte det sendes inn en dispensasjonssøknad. Det måtte søkes både for naustet og for gjenreisingen av de deler som hadde brent. Kommune hevdet til slutt at Riksantikvaren i sitt gjenreisningsvedtak ikke kunne gå lengre enn det som faktisk stod på tomten da Strandvassen ble fredet. De mente derfor at den delen av Riksantikvarens vedtak måtte være ugyldig. Dessuten mente kommunen at de kunne komme til å bruke skjønnhetsparagrafene til å forby naustet. Peder bestred at alt dette var nødvendig. For det første kunne det ikke være nødvendig med et nabovarsel. Huset hadde stått der i over 100 år; det var jo kun snakk om gjenreisning av det som hadde vært der tidligere. Når det gjaldt naustet, kunne han ikke for sitt bare liv forstå at nabovarsel var nødvendig da det var åker på alle kanter av ham. Han la videre til grunn at nabovarslet ikke kunne gjelde fritidseiendommen på andre siden av elven. Peder var videre uenig i at det var nødvendig å søke dispensasjon. Strandforbudet kunne ikke gjelde for bygninger som var brent ned og senere skulle gjenreises. Når det gjaldt naustet, var jo dette allerede akseptert av kommunen en gang på 1920-tallet, det kunne derfor ikke kreves at det skulle søkes om dispensasjon. Side 2 av 3 \\tsclient\n\administrasjon\ihs\his\eksamen\v-15\oppgaver\kulmi3225_v15.doc

111 Til slutt sendte Peder av en kraftsalve, som dessverre ikke egner seg på trykk, men som i all hovedsak gikk ut på at skjønnhetsparagrafene ikke kunne anvendes av kommunen med tanke på at dette var noe den berømte arkitekten Berg hadde tegnet tidlig på 1900-tallet. Det skulle således være merkelig om kommunen skulle overprøve hans vurderinger av estetikk. Kandidatene skal finne og løse de juridiske spørsmål oppgaven reiser. *** Teorioppgave Basert på teksten over, lag en kort vurdering av dispensasjonsspørsmålet etter pbl 19-2 annet ledd. *** Tillatte hjelpemidler: Lov og forskrifter med understrekninger. Side 3 av 3 \\tsclient\n\administrasjon\ihs\his\eksamen\v-15\oppgaver\kulmi3225_v15.doc

112 Institutt for historiske studier Eksamensoppgave i KULMI3235 Planlovgivning i kulturminnevernet Faglig kontakt under eksamen: Michael Kahn Tlf.: Eksamensdato: Eksamenstid (fra-til): Hjelpemiddelkode/Tillatte hjelpemidler: Lov og forskrifter med understrekninger Annen informasjon: Målform/språk: bokmål/nynorsk Antall sider: 2 Antall sider vedlegg: ingen Kontrollert av: Dato Sign Merk! Studenter finner sensur i Studentweb. Har du spørsmål om din sensur må du kontakte instituttet ditt. Eksamenskontoret vil ikke kunne svare på slike spørsmål.

113 Praktisk oppgave Vik hadde fått offentlige overføringer til å oppruste hovedveien gjennom kommunen, den såkalte E5. For å korte ned avstanden mellom de to tettstedene i kommunen, Lillvik og Storevik, skulle det etableres både en tunnel gjennom Vikfjellet og ei bru over elven Viken. Det var selskapet Vik Entreprenører som skulle utføre og lede arbeidet på vegne av Statens veivesen. På toppen av Vikfjellet var det registrert en rekke kulturminner fra jernalderen, blant annet gravhauger. Planarbeidet tok til i 2013, og arealformålet for strekningen ble satt til samferdsel m.v. i kommuneplanen etter pbl 11-7 nr. 2. Over Vikfjellet ble det satt inn en hensynssone etter 11-8 bokstav b, hvor det fremgikk at det skulle tas særlig hensyn til disse kulturminnene i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplanen. Når det gjaldt brua, skulle denne trekkes over elven Viken. Det hadde i forkant vært en del diskusjon om hvor brua skulle gå. Etter alternativ a) ville brua komme rett inn i et område med en rekke bolighus. Tettstedet ble kalt Vassen. Tiltaket ville i så fall innebære at fire hus måtte rives og at opptil 10 eiendommer ble negativt berørt. I alternativ b) måtte brua ilandføres i et område kalt Gammelheia. I dette området befant det seg to eldre pakkhus. Det ene måtte rives og det andre ville bli negativt påvirket. Ingen av pakkhusene var fredet. Det var ingen bolighus i dette området. Gammelheia var også hekkeplass for en spesiell type fugl, Elvetråsten. I eksisterende reguleringsplan for området Gammelheia var pakkhusene regulert til formålet bevaring av kulturminner etter den gamle loven. Den ble sist revidert i 2005, og den gangen ble det gjennomført en konsekvensutredning i forhold til Elvetråsten. Vik Entreprenører mente at det derfor, så kort tid etter, ikke ville være nødvendig med en ny konsekvensutredning. Etter nøye overveielser kom Vik Entreprenører til at det minst belastende for samfunnet ville være alternativ b), og laget forslaget til kommuneplan i tråd med dette. Det fantes ingen andre alternativer gitt topografien i området. Fylkeskommunen kom med innsigelser til forslaget. For det første mente de at det skulle gjennomføres undersøkelser etter kml 9 oppe på Vikfjellet før en reguleringsplan ble vedtatt. For det andre bestred de at å føre brua innover Gammelheia var den beste løsningen. De mente det andre alternativet var bedre. Riktignok ville noen hus i Vassen bli revet, men det var tross alt her folk bodde. Infrastrukturen ville derfor bli bedre med alternativ a). Når det gjaldt Gammelheia ble det anført at dette var et sårbart landskap med både kulturminner og fugler og at dette var uerstattelige. Dersom Gammelheia likevel ble valgt, ville de i så fall komme med en innsigelse knyttet til at disse måtte tas ned og flyttes, slik at de ble bevart. Det måtte i alle tilfeller gjennomføres en konsekvensutredning. Vik Entreprenører bestred at det kunne kreves undersøkelser etter kml 9 over Vikfjellet. Tunnelen ville gå over 100 meter under platået over, og de kunne ikke se hvordan kulturminnene kunne bli påvirket. Når det gjaldt spørsmålet om valgt av landsetting av brua og spørsmål om infrastruktur, mente Vik Entreprenører at dette ikke kunne falle innenfor fylkeskommunens ansvarsområde. Når det gjaldt innsigelsen knyttet til Gammelheias eldre pakkhus, kunne ikke Vik Entreprenører se at Fylkeskommunen hadde anledning til å komme med innsigelser på dette. Til slutt bestred de at det var behov for en ny konsekvensutredning. Kandidatene skal finne og løse de juridiske spørsmål oppgaven reiser. *** Teoretisk oppgave Gi en kort forklaring på en kommuneplans samfunnsdel, handlingsdel og arealdel, og forklar hvordan disse kan benyttes til å ivareta kulturminner. *** Tillatte hjelpemidler: Lov og forskrifter med understrekninger. Side 2 av 2 \\tsclient\n\administrasjon\ihs\his\eksamen\v-15\oppgaver\kulmi3235_v15.doc

114 Institutt for historiske studier Eksamensoppgave i LAT1002 Tekstkurs I i latin: Middelalderlatin Faglig kontakt under eksamen: Marek Thue Kretschmer Tlf.: Eksamensdato: Eksamenstid (fra-til): 9-15 Hjelpemiddelkode/Tillatte hjelpemiddel: Latinsk ordbok Annen informasjon: Målform/språk: Bokmål/Nynorsk Antall sider: 3 Antall sider vedlegg: Kontrollert av: Merk! Studenter finner sensur i Studentweb. Har du spørsmål om din sensur må du kontakte instituttet ditt. Eksamenskontoret vil ikke kunne svare på slike spørsmål.

115 Dato Oppgaven består av 2 deler: A (oversettelse) og B (grammatiske spørsmål 1-4). Begge deler skal besvares. A. Oversett følgende utdrag fra Normannorum gesta av Willam av Poitiers: Terribilis clangor lituorum pugnae signa cecinit utrinque. Normannorum alacris audacia pugnae principium dedit. ( ) Pedites itaque Normanni propius accedentes provocant Anglos, missilibus in eos vulnera dirigunt atque necem. Illi contra fortiter quo quisque valet ingenio resistunt. Iactant cuspides ac diversorum generum tela, saevissimas quasque secures et lignis imposita saxa. Iis veluti mole letifera statim nostros obrui putares. Subveniunt equites et qui posteriores fuere fiunt primi. Pudet eminus pugnare, gladiis rem gerere audent. Altissimus clamor hinc Normannicus, illinc barbaricus armorum sonitu et gemitu morientium superatur. Sic aliquandiu summa vi certatur ab utrisque. Angli nimium adiuvantur superioris loci opportunitate, quem sine procursu tenent et maxime conferti, ingenti quoque numerositate sua atque validissima corpulentia, praeterea pugnae instrumentis, quae facile per scuta vel alia tegmina viam inveniunt. Fortissime itaque sustinent vel propellunt ausos in se districtum ensibus impetum facere. Vulnerant et eos qui eminus in se iacula coniciunt. Ecce igitur hac saevitia perterriti avertuntur pedites pariter atque equites Britanni et quotquot auxiliares erant in sinistro cornu; cedit fere cuncta ducis acies, quod cum pace dictum sit Normannorum invictissimae nationis. Romanae maiestatis exercitus copias regum continens vincere solitus terra marique fugit aliquando, cum ducem suum sciret aut crederet occisum. Credidere Normanni ducem ac dominum suum cecidisse. Non ergo nimis pudenda fuga cessere, minime vero dolenda, cum plurimum iuverit. Princeps namque prospiciens multam partem adversae stationis prosiluisse et insequi terga suorum fugientibus occurrit et obstitit, verberans aut minans hasta. Nudato insuper capite detractaque galea exclamans. 'Me,' inquit, 'circumspicite. Vivo et vincam, opitulante Deo.' Sign B. 1. Analyser verbformene audent og ausos. Bøy verbet i a) presens konjunktiv og b) perfektum indikativ (1., 2. og 3. person entall og flertall) 2. Forklar kasusbruk til opportunitate numerositate corpulentia instrumentis og bøy deretter numerositate sua i alle kasus (bare entall). 3. Ser du bruk av akkusativ med infinitiv og absolutt ablativ i utdraget? Kan du gi minst ett eksempel på hver av dem? 4. Hva slags verbform er pudenda og dolenda? Side 2 av 3 \\tsclient\n\administrasjon\ihs\his\eksamen\v-15\oppgaver\lat1002_vår15.doc

116 Oppgåva har 2 delar: A (oversetting 1) og B (grammatiske spørsmål 1-4). Alt skal svarast på. A. Omsett følgjande utdrag frå Normannorum gesta av Willam av Poitiers: Terribilis clangor lituorum pugnae signa cecinit utrinque. Normannorum alacris audacia pugnae principium dedit. ( ) Pedites itaque Normanni propius accedentes provocant Anglos, missilibus in eos vulnera dirigunt atque necem. Illi contra fortiter quo quisque valet ingenio resistunt. Iactant cuspides ac diversorum generum tela, saevissimas quasque secures et lignis imposita saxa. Iis veluti mole letifera statim nostros obrui putares. Subveniunt equites et qui posteriores fuere fiunt primi. Pudet eminus pugnare, gladiis rem gerere audent. Altissimus clamor hinc Normannicus, illinc barbaricus armorum sonitu et gemitu morientium superatur. Sic aliquandiu summa vi certatur ab utrisque. Angli nimium adiuvantur superioris loci opportunitate, quem sine procursu tenent et maxime conferti, ingenti quoque numerositate sua atque validissima corpulentia, praeterea pugnae instrumentis, quae facile per scuta vel alia tegmina viam inveniunt. Fortissime itaque sustinent vel propellunt ausos in se districtum ensibus impetum facere. Vulnerant et eos qui eminus in se iacula coniciunt. Ecce igitur hac saevitia perterriti avertuntur pedites pariter atque equites Britanni et quotquot auxiliares erant in sinistro cornu; cedit fere cuncta ducis acies, quod cum pace dictum sit Normannorum invictissimae nationis. Romanae maiestatis exercitus copias regum continens vincere solitus terra marique fugit aliquando, cum ducem suum sciret aut crederet occisum. Credidere Normanni ducem ac dominum suum cecidisse. Non ergo nimis pudenda fuga cessere, minime vero dolenda, cum plurimum iuverit. Princeps namque prospiciens multam partem adversae stationis prosiluisse et insequi terga suorum fugientibus occurrit et obstitit, verberans aut minans hasta. Nudato insuper capite detractaque galea exclamans. 'Me,' inquit, 'circumspicite. Vivo et vincam, opitulante Deo.' B. 1. Analyser verbforma audent og ausos. Bøy verbet i a) presens konjunktiv og b) perfektum indikativ (1., 2. og 3. person eintal og fleirtal). 2. Forklar kasusbruk til opportunitate numerositate corpulentia instrumentis og bøy deretter numerositate sua i alle kasus (berre eintal). 3. Ser du bruk av akkusativ med infinitiv og absolutt ablativ i utdraget? Kan du gje minst eit eksempel på kvar av dei? 4. Kva for verbform er pudenda og dolenda? Side 3 av 3 \\tsclient\n\administrasjon\ihs\his\eksamen\v-15\oppgaver\lat1002_vår15.doc

117 Institutt for historiske studier Eksamensoppgave i LAT1003 Tekstkurs II i latin: Antikk prosa I Faglig kontakt under eksamen: Marek Thue Kretschmer Tlf.: Eksamensdato: Eksamenstid (fra-til): 9-13 Hjelpemiddelkode/Tillatte hjelpemidler: Latinsk ordbok Annen informasjon: Målform/språk: Bokmål/nynorsk Antall sider: 2 Antall sider vedlegg: Kontrollert av: Dato Sign Merk! Studenter finner sensur i Studentweb. Har du spørsmål om din sensur må du kontakte instituttet ditt. Eksamenskontoret vil ikke kunne svare på slike spørsmål.

118 Oppgaven består av 2 deler (A og B). Begge deler skal besvares. A. Oversett Nepos beskrivelse av Hannibals død: Hannibal enim uno loco se tenebat, in castello quod ei a rege datum erat muneri, idque sic aedificarat, ut in omnibus partibus aedificii exitus haberet, scilicet verens, ne usu veniret, quod accidit. Huc cum legati Romanorum venissent ac multitudine domum eius circumdedissent, puer ab ianua prospiciens Hannibali dixit plures praeter consuetudinem armatos apparere. Qui imperavit ei, ut omnes fores aedificii circumiret ac propere sibi nuntiaret, num eodem modo undique obsideretur. Puer cum celeriter, quid esset, renuntiasset omnesque exitus occupatos ostendisset, sensit id non fortuito factum, sed se peti neque sibi diutius vitam esse retinendam. Quam ne alieno arbitrio dimitteret, memor pristinarum virtutum venenum, quod semper secum habere consuerat, sumpsit. Sic vir fortissimus, multis variisque perfunctus laboribus, anno acquievit septuagesimo. Quibus consulibus interierit, non convenit. usu venire = fieri B. 1. Forklar kasusbruken (form og funksjon) til uno loco, muneri og pristinarum virtutum og bøy pristinarum virtutum i alle kasus, entall og flertall. 2. Identifiser modus og forklar bruken til haberet og veniret. 3. Hva kalles konstruksjonen se peti og hva er den styrt av? Side 2 av 3 \\tsclient\n\administrasjon\ihs\his\eksamen\v-15\oppgaver\lat1003_vår15-ikke LEGG UT PÅ NETT.doc

119 Oppgåva har 2 delar (A og B). Det skal svarast på begge oppgåvene. A. Sett om Nepos si skildring av døden til Hannibal: Hannibal enim uno loco se tenebat, in castello quod ei a rege datum erat muneri, idque sic aedificarat, ut in omnibus partibus aedificii exitus haberet, scilicet verens, ne usu veniret, quod accidit. Huc cum legati Romanorum venissent ac multitudine domum eius circumdedissent, puer ab ianua prospiciens Hannibali dixit plures praeter consuetudinem armatos apparere. Qui imperavit ei, ut omnes fores aedificii circumiret ac propere sibi nuntiaret, num eodem modo undique obsideretur. Puer cum celeriter, quid esset, renuntiasset omnesque exitus occupatos ostendisset, sensit id non fortuito factum, sed se peti neque sibi diutius vitam esse retinendam. Quam ne alieno arbitrio dimitteret, memor pristinarum virtutum venenum, quod semper secum habere consuerat, sumpsit. Sic vir fortissimus, multis variisque perfunctus laboribus, anno acquievit septuagesimo. Quibus consulibus interierit, non convenit. usu venire = fieri B. 1. Forklar kasusbruken (form og funksjon) til uno loco, muneri og pristinarum virtutum og bøy pristinarum virtutum i alle kasus, eintal og fleirtal. 2. Identifiser modus og forklar bruken til haberet og veniret. 3. Kva kallast konstruksjonen se peti og kva er den styrt av? Side 3 av 3 \\tsclient\n\administrasjon\ihs\his\eksamen\v-15\oppgaver\lat1003_vår15-ikke LEGG UT PÅ NETT.doc

120 Institutt for historiske studier Eksamensoppgave i LAT Tekstkurs III i latin: Antikk prosa II Faglig kontakt under eksamen: Marek Thue Kretschmer Tlf.: Eksamensdato: Eksamenstid (fra-til): 9-13 Hjelpemiddelkode/Tillatte hjelpemidler: Latinsk ordbok Annen informasjon: Målform/språk: Bokmål/Nynorsk Antall sider: 2 Antall sider vedlegg: Kontrollert av: Dato Sign Merk! Studenter finner sensur i Studentweb. Har du spørsmål om din sensur må du kontakte instituttet ditt. Eksamenskontoret vil ikke kunne svare på slike spørsmål.

121 Bokmål Oppgaven består av 3 deler (A, B og C). Alle deler skal besvares. A. Oversett følgende utdrag fra Senecas brev fem til Lucilius Hoc primum philosophia promittit: sensum communem, humanitatem et congregationem. A qua professione dissimilitudo nos separabit. Videamus ne ista per quae admirationem parare volumus ridicula et odiosa sint. Nempe propositum nostrum est secundum naturam vivere; hoc contra naturam est: torquere corpus suum et faciles odisse munditias et squalorem adpetere et cibis non tantum vilibus uti sed taetris et horridis. Quemadmodum desiderare delicatas res luxuriae est, ita usitatas et non magno parabiles fugere dementiae. Frugalitatem exigit philosophia, non poenam. Potest autem esse non incompta frugalitas. Hic mihi modus placet: temperetur vita inter bonos mores et publicos; suspiciant omnes vitam nostram, sed agnoscant. Quid ergo? eadem faciemus quae ceteri? Nihil inter nos et illos intererit? Plurimum. Dissimiles esse nos vulgo sciat qui inspexerit propius. Qui domum intraverit nos potius miretur quam supellectilem nostram. Magnus ille est qui fictilibus sic utitur quemadmodum argento. Nec ille minor est qui sic argento utitur quemadmodum fictilibus. Infirmi animi est pati non posse divitias. Sed ut huius quoque diei lucellum tecum communicem, apud Hecatonem nostrum inveni cupiditatum finem etiam ad timoris remedia proficere. Desines, inquit timere, si sperare desieris. Dices: Quomodo ista tam diversa pariter eunt? Ita est, mi Lucili: cum videantur dissidere, coniuncta sunt. Quemadmodum eadem catena et custodiam et militem copulat, sic ista quae tam dissimilia sunt pariter incedunt: spem metus sequitur. B. Gjør rede for modusbruk i de understrekede setningene. C. Hvilken retorisk stilfigur er Quid ergo excitare rumorem?? Side 2 av 3 \\tsclient\n\administrasjon\ihs\his\eksamen\v-15\oppgaver\lat1004_vår15.doc

122 Nynorsk Oppgåva har 3 delar (A, B og C). Alt skal svarast på. A. Sett om følgjande utdrag frå Seneca sitt femte brev til Lucilius Hoc primum philosophia promittit: sensum communem, humanitatem et congregationem. A qua professione dissimilitudo nos separabit. Videamus ne ista per quae admirationem parare volumus ridicula et odiosa sint. Nempe propositum nostrum est secundum naturam vivere; hoc contra naturam est: torquere corpus suum et faciles odisse munditias et squalorem adpetere et cibis non tantum vilibus uti sed taetris et horridis. Quemadmodum desiderare delicatas res luxuriae est, ita usitatas et non magno parabiles fugere dementiae. Frugalitatem exigit philosophia, non poenam. Potest autem esse non incompta frugalitas. Hic mihi modus placet: temperetur vita inter bonos mores et publicos; suspiciant omnes vitam nostram, sed agnoscant. Quid ergo? eadem faciemus quae ceteri? Nihil inter nos et illos intererit? Plurimum. Dissimiles esse nos vulgo sciat qui inspexerit propius. Qui domum intraverit nos potius miretur quam supellectilem nostram. Magnus ille est qui fictilibus sic utitur quemadmodum argento. Nec ille minor est qui sic argento utitur quemadmodum fictilibus. Infirmi animi est pati non posse divitias. Sed ut huius quoque diei lucellum tecum communicem, apud Hecatonem nostrum inveni cupiditatum finem etiam ad timoris remedia proficere. Desines, inquit timere, si sperare desieris. Dices: Quomodo ista tam diversa pariter eunt? Ita est, mi Lucili: cum videantur dissidere, coniuncta sunt. Quemadmodum eadem catena et custodiam et militem copulat, sic ista quae tam dissimilia sunt pariter incedunt: spem metus sequitur. B. Forklår bruk av modus i dei understrokne setningane. C. Kva for retorisk stilfigur er Quid ergo excitare rumorem?? Side 3 av 3 \\tsclient\n\administrasjon\ihs\his\eksamen\v-15\oppgaver\lat1004_vår15.doc