UTTALE, FORSLAG OM SAMANSLÅING AV POLITIDISTRIKTA I BUSKERUD OG OPPLAND FYLKER

Transkript

1 SAK 44/07 UTTALE, FORSLAG OM SAMANSLÅING AV POLITIDISTRIKTA I BUSKERUD OG OPPLAND FYLKER Saksopplysningar I samband med politireform 2000 vart talet på politidistrikt redusert frå 54 til 27. Det var vurdert å etablere eit politidistrikt i Buskerud. Men resultatet vart å oppretthalde eit politidistrikt med utgangspunkt i Hønefoss fordi det var lite kriminalitetsmessig forbindelse mellom Hønefoss/Hallingdal og Drammen. Ei anna grunngjeving for å oppretthalde politidistriktet var eit ynskje om eit politidistrikt med spesiell fokus på utfordringane på Hardangervidda. Derfor gikk også Nore og Uvdal over til Nordre Buskerud politidistrikt. I Stortingsmeldinga frå 2001 vart det understreka at distriktsstrukturane i Oppland og Buskerud skulle vurderast på nytt i samband med evalueringa av politireforma i Politidirektoratet har som ledd i dette fått i oppdrag frå Justisdepartementet å vurdere samanslåing av politidistrikta i Buskerud og Oppland. I høyringsforslaget foreslår direktoratet samanslåing av dei 2 politidistrikta i Buskerud og Oppland. For Buskerud er det ikkje påvist openbare gevinstar ved samanslåing av Nordre og Søndre Buskerud Politidistrikt. Tilrådinga baserar seg på erfaringar frå samanslåing i andre distrikt, kva som kan forventas oppnådd på sikt og at sjølv ei avgrensa omdisponering av årsverk vil gje styringsmessige og strategiske gevinstar. I grunngjevinga er det og lagt vekt på at geografiske og demografiske omsyn, utviklinga i kriminalitetsbilete, der det blir hevda at ein vil kunne oppnå høgare kvalitet på politiarbeidet og meir effektiv drift ved samanslåing. Når det gjeld Buskerud blir det sagt at det er grunn til å forvente ein gevinst av ei samanslåing i eit lengre perspektiv. Direktoratet er likevel av den oppfatning at for Buskerud står ikkje dette fram like tydeleg som for Oppland. Dette er m.a. vurdert ut frå avstandar mellom dei operative fellesfunksjonane. Sett i samanheng med dei naturlege kriminalitetsaksane blir det og sagt at vil det vera mindre hensiktsmessig å samle dei operative fellesfunksjonane for heile Buskerud i Drammen eller Hønefoss. Administrasjonsstad for nytt felles politidistrikt er foreslått lagt til Drammen. Det blir sagt at prinsippet om lokalt forankra politi skal ligge til grunn ved ei eventuell samanslåing. I brev frå Politidirektoratet til Justisdepartementet av 18. januar 2007 om politireforma er det m.a. sagt: Evalueringen av reformen gir, med få unntak, grunnlag for en oppfatning av at politidistrikter som ble slått sammen i første fase langt på vei har oppnådd mange av de forventede effekter. Det er samtidig en oppfatning at det ikke er tilstrekkelig med en sammenslåing av politidistriktene alene, og det er derfor av betydning for resultatene totalt sett at en sammenslåingsprosess også omfatter en vurdering av drifts- og tjenesteenhetene. Regionrådet for Hallingdal handsama også saka i sak 11/07 og det vart sendt eige brev til Statsråd Knut Storberget, dat (vedlegg 3). I tillegg har det vore møte med statssekretær Terje Moland Pedersen i Justis- og politidepartementet.

2 Vurdering Det er her to problemstillingar som bør drøftast/vurderast ut frå Hallingdal sin ståstad. 1. Kvifor slå saman politidistrikta i Buskerud og eventuelle konsekvensar. 2. Framtidig struktur for lensmannskontora i Hallingdal. I forhold til struktur for lensmannskontora i Hallingdal vil organisasjonsmodell vera eit tema. Politidirektoratet har gruppert dei geografiske samarbeidsordningane i politidistrikta i tre ulike organisasjonsmodellar: - Regionmodellen - Samarbeidsmodellen - Vaktsamarbeid I Sluttevaluering Politireform 2000, vedlegg 6, kap. 3 er det gjort ei evaluering av dei ulike modellane. Nordre og Søndre Buskerud er organisert etter samarbeidsmodellen. Ut frå den evalueringa som er gjort kan det ikkje seiast at det er nokon fasit for kva som eventuelt er rett organisering. Det vil kunne vera store forskjellar mellom dei ulike politidistrikta, noko som ikkje er klargjort i evalueringa. Ut frå det materiale som ligg føre er det svært få argument om nokon, som talar for at ei samanslåing av Nordre og Søndre Buskerud politidistrikt vil gje merkbare positive effektar. Målsetingane for samanslåing er vage og lite konkrete, eit håp om at det kan bli eit godt resultat til slutt. Argumentasjon går meir på ei tru om kva ein kan forvente på sikt. Dette blir etter mitt syn svært lettvint og meir ei sjablontenking, som meir er styrt av modell enn reelle vurderingar. Vurderingane blir nesten oppsiktsvekkjande sett i lys av at Nordre Buskerud skårar svært høgt både på kor nøgde publikum er og effektivitet. I ei landsomfattande publikumsundersøking i 2006 var det Nordre Buskerud det politidistriktet i landet der befolkninga hadde det beste samla inntrykket av polititenestene. Straffesaksresultat og sakshandsamingstid i Nordre Buskerud er også svært gode og av dei beste i landet. Det kan og vera verdt å merke seg brev frå Statsadvokaten i Oslo til Justisdepartementet av 29. januar 2007, der det svært tydeleg blir stilt spørsmål ved dei vurderingane som er gjort og argument for at ei samanslåing ikkje vil ha nokon positiv effekt, snarare tvert i mot. Sjølv om ei samanslåing av politidistrikta ikkje nødvendigvis treng ha direkte konsekvensar for dei lokale lensmannskontora, er det liten grunn til å tru at det ikkje vil skje. Som det blir sagt av direktoratet: Det er samtidig en oppfatning at det ikke er tilstrekkelig med en sammenslåing av politidistriktene alene, og det er derfor av betydning for resultatene totalt sett at en sammenslåingsprosess også omfatter en vurdering av drifts- og tjenesteenhetene. Alle erfaringar syner at denne type sentralisering også får konsekvensar for det lokale tenestetilbodet. Etter mitt syn er dette ei sak som bør prioriterast fram til endeleg politisk avgjerd.

3 Forslag til uttale Regionrådet for Hallingdal (ordførarane i kommunane Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål og Hol) vil me dette gje ei samla uttale for kommunane i Hallingdal, i samband med forslag om samanslåing av politidistrikta i Buskerud og Oppland fylker. Ut frå Hallingdal sin ståstad er det to problemstillingar som vil bli kommentert: - Kvifor slå saman politidistrikta i Buskerud og eventuelle konsekvensar. - Framtidig struktur for lensmannskontora i Hallingdal. Kva er forventa gevinst av ei samanslåing? - Ut frå det materiale som ligg føre er det svært få argument om nokon, som talar for at ei samanslåing av Nordre og Søndre Buskerud politidistrikt vil gje merkbare positive effektar. - Målsetingane for samanslåing er vage og lite konkrete, meir eit håp om at det kan bli eit godt resultat til slutt. Argumentasjon går meir på ei tru om kva ein kan forvente på sikt. Dette blir etter Regionrådet sitt syn svært lettvint og ei sjablontenking, som er styrt meir av modell enn reelle vurderingar. - Vurderingane blir nesten oppsiktsvekkjande sett i lys av at Nordre Buskerud skårar svært høgt både på kor nøgde publikum er og i forhold til effektivitet. I ei landsomfattande publikumsundersøking i 2006 var det Nordre Buskerud det politidistriktet i landet der befolkninga hadde det beste samla inntrykket av polititenestene. Straffesaksresultat og sakshandsamingstid i Nordre Buskerud er også svært gode og av dei beste i landet. - Regionrådet for Hallingdal vil og peike på brev frå Statsadvokaten i Oslo til Justisdepartementet av 29. januar 2007, der det svært tydeleg blir stilt spørsmål ved dei vurderingane som er gjort og argument for at ei samanslåing ikkje vil ha nokon positiv effekt, snarare tvert i mot. Er det kome nye moment sidan 2001 som talar for ei samanslåing? - Ut frå politidirektoratet si utgreiing er det umogeleg å sjå at det har vore ei utvikling sidan 2001 som talar for ei samanslåing. - Erfaringane frå politireforma syner at gevinstane i dei samanslåtte distrikta ikkje er påviseleg større enn gevinstane i dei distrikta som vart oppretthalde som tidlegare. Nordre Buskerud politidistrikt må oppretthaldast fordi: - Nordre Buskerud politidistrikt er eit veldrive politidistrikt med stor tillit blant publikum. Det kan ikkje vera fornuftig å legge ned eit kostnadseffektivt og veldrive politidistrikt, og legge dette inn under ei stor eining som har betydelege utfordringar. Utan annan grunngjeving enn at det gir en viss strategisk gevinst i et langsiktig perspektiv. - Det er ikkje kome nye moment sidan 2001 som talar for ei samanslåing. - Det er i utgreiinga frå politidirektoratet ikkje synt til effektar utover en viss strategisk gevinst i et langsiktig perspektiv. - Sett i samanheng med dei naturlege kriminalitetsaksane blir det og sagt at vil det vera mindre hensiktsmessig å samle dei operative fellesfunksjonane for heile Buskerud i Drammen eller Hønefoss. Dei to distrikta er klart geografisk atskilt, og har få kontaktpunkt. - Nordre Buskerud politidistrikt har høg fokus på problemstillingar i Hallingdal: Høg kompetanse i samband med redningsaksjonar Ein operasjonssentral med svært god lokalkunnskap

4 - Nordre Buskerud politidistrikt har nokre av dei største utfordringane i forhold til trafikk/turisme i Hallingdal. Kva blir konsekvensen for lensmannskontora? Sjølv om ei samanslåing av politidistrikta ikkje nødvendigvis treng ha direkte konsekvensar for dei lokale lensmannskontora, er det liten grunn til å tru at det ikkje vil skje. Som det blir sagt av direktoratet: Det er samtidig en oppfatning at det ikke er tilstrekkelig med en sammenslåing av politidistriktene alene, og det er derfor av betydning for resultatene totalt sett at en sammenslåingsprosess også omfatter en vurdering av drifts- og tjenesteenhetene. Alle erfaringar syner at denne type sentralisering også får konsekvensar for det lokale tenestetilbodet. I Hallingdal er det fem lensmannskontor: Eit i kvar kommune med unntak av Gol og Hemsedal som er felles kontor. Nore og Uvdal har også lensmannskontor. Desse seks kontora har etablert vaktsamarbeid og arbeidar elles tett saman. For innbyggarane i våre kommunar er det svært viktig å ha eit lokalt og synleg lensmannskontor. Dette kom også klart fram i prosessen rundt politireforma for nokre år sidan, då det var vurdert å organisere tenestene i Hallingdal annleis. Regionrådet meiner erfaringane med det tette samarbeidet som er mellom våre kontor, syner at positive effektar kan takast ut ved samarbeid like godt som ved endringar i struktur. Og det aller viktigaste er den nærleik våre innbyggarar føler dei har til sitt lokale lensmannskontor. I Hallingdal er det store avstandar med godt 100 km frå Flå sentrum til Geilo, og Nore og Uvdal som ligg i same vaktdistrikt er som kjent Buskeruds største kommune i areal. Hallingdal har ei spesiell utfordring som den største reiselivsregionen i landet, med mellom 4 og 5 millionar gjestedøgn. Dette tilseier behov for fleire kontor og meir spreidd struktur enn det innbyggjartalet tilseier. Ål Knut Arne Gurigard Dagleg leiar Vedlegg: 1. Høyringsbrev frå Politidirektoratet, Høyringsnotat vedr. samanslåing av politidistrikta, Brev frå Regionrådet til Statsråd Knut Storberget, Brev til Justisdepartementet frå Oslo Statsadvokatembeter, dat Hallingdølen Sluttevaluering Politireform 2000

5 SAK 44/07, VEDLEGG 1 POLITIET POLITIDIREKTORATET Adressater i henhold td liste Deres referanse Vår referanse Data 2006/ Forslag om sammenslåing av politidistriktene i Buskerud og Oppland fylker - høring Bakgrunn Som en oppfølging av Politireform 2000 har Justisdepartementet bedt Politidirektoratet om å vurdere sammenslåing av politidistriktene i Buskerud og oppland fylker. I vedlagte brev til justisdepartementet foreslår direktoratet at Vestoppland og Gudbrandsdal politidistrikter slås sammen til ett politidistrikt. Tilsvarende gjelder for politidistriktene i Buskerud. Det inviteres med dette til høring blant berørte parter. Begrunnelse Forslaget er begrunnet i St.meld. nr. 22 ( ) Politireform et tryggere samfunn og behovet for å sikre at politiet på en mest mulig effektiv måte bekjemper kriminalitet, yter befolkningen god service og driver kostnadseffektivt. Når Politidirektoratet etter en samlet vurdering anbefaler en sammenslåing av disse politidistriktene er det blant annet med bakgrunn i de erfaringer som fremkommer i sluttevalueringen av politireformen og hva som kan forventes oppnådd på sikt. Politiet vil fortsatt stå overfor store utfordringer i bekjempelsen av kriminalitet og det stilles stadig nye krav til brukerretting, kvalitet og tilgjengelighet fra brukernes side. Det må derfor legges til rette for oppbygging og vedlikehold av kompetanse, en aktiv og brukernettet politiorganisasjon og politidistrikter som har en ressurseffektiv driftsform. Større politidistrikter vil være mer robuste i forhold til endringer og vil lettere kunne absorbere nye utfordringer enn mindre distrikter. I begrunnelsen for forslaget er det lagt vekt på at geografiske og demografiske hensyn, samt hensynet til utviklingen i kalitetsbildet tilsier at etaten vil kunne oppnå høyere kvalitet på politiarbeidet og mer effektiv drift ved en sammenslåing. I alle de fire distriktene, som i landet for øvrig, har vi sett en nedgang i den samlede registrerte kriminaliteten de senere årene, målt i antall forbrytelser til etterforskning. Politidirektoratets anbefaling til Justisdepartementet bygde blant annet på kriminalitetsstatistikk fra Nedgangen fortsetter også i 2006, med unntak av for Vestoppland, og selv om endringene i kriminalitetsbildet vil være små fra et år til et annet er tendensen relativt klar. Politidirektoratet Post: Postboks 8051 Dep., 0031 Oslo Besøk: Hammersborggata 12 Tif: Faks: Org. nr.: mva E-post: politidirektoratet@politiet.no Bankgiro:

6 2 SAK 44/07, VEDLEGG 1 Når det gjelder forslag til administrasjonssted for et eventuelt nytt Oppland politidistrikt er Lillehammer foreslått. Begrunnelsen er at Lillehammer er fylkeshovedstad og lokaliseringssted for fylkeskommunen og fylkesmannsembetet. Dette gjør det, slik direktoratet ser det, naturlig og hensiktsmessig å legge administrasjonen i politidistriktet til samme sted. Når det gjelder forslag til administrasjonssted for et eventuelt nytt Buskerud politidistrikt er Drammen foreslått. Begrunnelsen er at Drammen er naturlig hovedsete ut i fra størrelse og kriminalitetsbyrde, samt at fylkeskommunen og fylkesmannsembetet er lokalisert i Drammen. Oppsummering Prinsippet om et lokalt forankret politi skal ligge til grunn ved en eventuell sammenslåing. Kravet om et stadig mer spesialisert politi gjør det imidlertid nødvendig at politidistriktene kan tilegne seg spesialisert kompetanse og tilstrekkelige personellressurser. En sammenslåing kan bidra til dette. Samtidig skal politiet være tilgjengelig der folk er, og det legges opp til at man i en eventuell sammenslåingsprosess må vurdere drifts- og tjenesteenhetene i politidistriktene i lys av dette. Politidistriktene bes i en eventuell høringsuttalelse om ytterligere å beskrive kritninalitetsbildet i sitt distrikt samt å foreta en vurdering av framtidige utfordringer og hvordan distriktet ser for seg at disse best kan møtes. Av hensyn til den videre prosessen ber vi om eventuell høringsuttalelse innen 1. desember Med hilsen J U gelin Killengxeen Saksbehandler: Vedlegg: Hege Loftfjell t Tlf:

7 SAK 44/07, VEDLEGG 1 3 Adressater. Riksadvokaten Statsadvokatene Direktoratet for sivilt beredskap Kriminalpolitisentralen Økokrim Utrykningspolitiet Politimesteren i Søndre Buskerud politidistrikt Politimesteren i Nordre Buskerud politidistrikt Politimesteren i Gudbrandsdal politidistrikt Politimesteren i Vestoppland politidistrikt Fylkesmannen i Oppland Fylkesmannen i Buskerud Fylkesmannen i Vestfold Oppland fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Vestfold fylkeskommune Kommunene i de berørte politidistriktene Politiets fellesforbund (PF) Politiembetsmennenes landsforening (PEL) Norsk tjenestemannslag (NTL) Norsk lensmanns- og politilederlag (NLPL) Parat

8 SAK 44/07, VEDLEGG 2 POLITIET POLITIDIREKTORATET Justisdepartementet Politiavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato unntatt off 2006/ bokstav a. POLITIDISTRIKTENE I BUSKERUD OG OPPLAND FYLKER 1. Generelt Det vises til tildelingsbrevet for 2006 pkt Politireformen, hvor direktoratet er gitt i oppdrag å vurdere sammenslåing av Vestoppland og Gudbrandsdal politidistrikter. Tilsvarende gjelder for politidistriktene i Buskerud. Direktoratet har i disse vurderingene lagt vekt på resultatet fra evalueringen av politireformen, reformens hovedmålsettinger og det potensial som forventes utløst ved en sammenslåing av distriktene. St. meld. rir. 22 ( ) Politireform et tryggere samfunn, beskriver en rekke grunnleggende tiltak som til sammen forventes å gi politidistriktene bedre muligheter for å bekjempe kriminalitet, øke publikumsservicen og oppnå en mer kostnadseffektiv drift. Evalueringen av reformen gir, med få unntak, grunnlag for en oppfatning av at politidistrikter som ble slått sammen i første fase langt på vei har oppnådd mange av de forventede effekter. Det er samtidig en oppfatning at det ikke er tilstrekkelig med en sammenslåing av politidistriktene alene, og det er derfor av betydning for resultatene totalt sett at en sammenslåingsprosess også omfatter en vurdering av drifts - og tjenesteenhetene. I vurderingene må det også i nødvendig grad tas hensyn til andre endringer i politiet den senere tid. Blant annet må det etter direktoratets oppfatning tas hensyn til endringer i arbeidsmiljøloven med påfølgende tilpasninger i arbeidstidsbestemmelsene for politiets tjenestemenn. Tilsvarende må det tas hensyn til at det av forskjellige årsaker er til dels store utfordringer å rekruttere tjenestemenn til mange mindre tjenestesteder. Videre må man være oppmerksom på et stadig behov for økt spesialisering innenfor politiets oppgaveområder på den ene siden og den grunnleggende holdning til at politiet skal være generalister på den andre siden. 2. Gudbrandsdal politidistrikt 2.1 Om politidistriktet Politidistriktet dekker et geografisk område på kvadratkilometer med i underkant av innbyggere. Det demografiske sentrum ligger i områdene rundt Lillehammer hvor også politidistriktets administrasjon og operasjonssentral er lokalisert. Politidistriktet er organisert med en administrativ enhet, tre funksjonelle driftsenheter og 10 geografiske Politidirektoratet Post: Postboks 8051 Dep., 0031 Oslo Besøk: Hammersborggata 12 Tlf: Faks: Org. nr.: mva E-post: politidirektoratet@poliriet.no Bankgiro:

9 SAK 44/07, VEDLEGG 2 2 enheter. Distriktet disponerer til sammen ca 140 årsverk og har grenser mot politidistriktene Vestoppland, Sogn og Fjordane, Sunnmøre, Nordmøre og Romsdal, Sør - Trøndelag og Hedmark. Med unntak av Lillehammer politistasjon er driftsenhetene i Gudbrandsdal mellomstore eller små med fra fire til 10 årsverk. 2.2 Kriminalitet Gudbrandsdal politidistrikt har som resten av landet hatt en nedgang i den registrerte kriminalitet de senere år. Det generelle inntrykket er at det er lite kriminalitet i politidistriktet. Kriminalitetsaksen følger Gudbrandsdalen og E6 med tyngden i Lillehammerområdet og videre sydover mot Oslo. Vinnings - og narkotikakriminalitet utgjør de største andelene av den samlede kriminalitet i distriktet hadde distriktet 2358 forbrytelsessaker til etterforskning. 2.3 Publikumsundersøkelsen Det vises til publikumsundersøkelsen som ble gjennomført i år. Gudbrandsdal politidistrikt oppleves av publikum som et av de beste sammen med Nord-Trøndelag politidistrikt. På spørsmålet om befolkningens inntrykk av politiets evne til å skape trygghet svarte mellom 65 og 70 % av innbyggerne at de hadde et godt inntrykk. Publikumsundersøkelsen fra 2004 ga tilsvarende resultat. Også på spørsmål om inntrykk av utviklingen i politiets evne til å bekjempe hverdagskriminalitet og for så vidt alvorlig kriminalitet, scoret Gudbrandsdal politidistrikt høyt. Resultatet totalt sett er at befolkningen i Gudbrandsdal er godt fornøyd med politiet. 3. Vestoppland politidistrikt 3.1 Om politidistriktet Politidistriktet dekker et geografisk område på kvadratkilometer med i underkant av innbyggere. Det demografiske sentrum ligger i områdene rundt Gjøvik, Toten og Hadelandsregionen. Politidistriktets administrasjon og operasjonssentral er lokalisert på Gjøvik. Politidistriktet er organisert med en administrativ enhet, tre funksjonelle driftsenheter og tre regioner med til sammen 10 tjenesteenheter. Distriktet disponerer til sammen ca 200 årsverk og har grense mot politidistriktene Gudbrandsdal, Sogn og Fjordane, Nordre Buskerud, Romerike og Hedmark. Den største enheten ligger på Gjøvik. For øvrig er enhetene av varierende størrelse med fra tre til 51 ansatte. 3.2 Kriminalitet Kriminaliteten i Vestoppland politidistrikt har ligget på et stabilt nivå, men har hatt en viss nedgang i den senere tid som i resten av landet. Vestoppland politidistrikt har og har hatt forholdsvis lite kriminalitet sammenlignet med de fleste andre politidistrikter. Statistisk sentralbyrås tall for 2004 viser således at Oppland er det fylke i Norge med fjerde minst registrert kriminalitet i forhold til innbyggertallet hadde politidistriktet 4374 forbrytelsessaker til etterforskning. Dette er en nedgang på ca 8,6 % i forhold til Vinning, vold - og narkotikalovbrudd utgjør den største andelen av kriminaliteten, men vinning er den lovbruddskategori som går mest tilbake. Voldskriminaliteten har økt de senere år.

10 SAK 44/07, VEDLEGG 2 3 Kriminalitetsaksene i politidistrikter går delvis nordfra og til Gjøvik, men også gjennom Hadelandsregionen og mot Romerike og Oslo. 3.3 Publikumsundersøkelsen Innbyggerne i Vestoppland politidistrikt har generelt sett et godt inntrykk av politiet, men har noe lavere score enn Gudbrandsdal. 4. Søndre Buskerud politidistrikt 4.1 Om politidistriktet Søndre Buskerud politidistrikt ble opprettet etter en sammenslåing av Kongsberg og Drammen politidistrikter i reformens fase 1. Politidistriktet dekker et område på km2 med til sammen innbyggere. Distriktet er organisert med en stabsenhet, fire funksjonelle og 11 geografiske enheter. Enhetene varierer i størrelse fra to til 108 årsverk. Den største driftsenheten er Drammen politistasjon hvor også politimesteren og distriktets administrasjon er lokalisert. Søndre Buskerud politidistrikt disponerer 363 stillinger og har grense mot Telemark, Vestfold, Asker og Bærum og Nordre Buskerud politidistrikter. Ved Oslofjorden grenser distriktet mot Follo politidistrikt. 4.2 Kriminalitet Søndre Buskerud politidistrikt preges av all type kriminalitet. Den geografiske plasseringen med bl.a. nærhet til Oslo, gjør at mye av den kriminalitet som finnes der, har forgreininger til Drammensregionen. Distriktet blir dermed preget av den utviklingen som er i hovedstaden, og kriminelle nettverk i Osloområdet har forgreininger til Drammensdistriktet. Vinnings - og narkotikalovbrudd utgjør den største andelen av kriminaliteten. I de siste årene har det vært en nedgang i den registrerte kriminalitet. Dette fortsetter også i 2005, men nedgangen er minimal. Politidistriktet etterforsket i forbrytelsessaker. 4.3 Pubkkumsundersokelsen Over 50 % av befolkningen i Søndre Buskerud politidistrikt har et godt innrykk av politiets samlede evne til å skape trygghet. Det er ca 8 % større andel av befolkningen som har dette inntrykket i dag enn i 2004, hvilket er en klar forbedring. 5. Nordre Buskerud politidistrikt 5.1 Om politidistriktet Nordre Buskerud politidistrikt dekker nordre del av Buskerud fylke og et areal på ca kvadratkilometer med ca innbyggere. Politidistriktet fikk tilført Jevnaker og Nore og Uvdal lensmannsdistrikter i reformens fase 1. Distriktet er organisert med en administrativ stab, tre funksjonelle og 11 geografiske driftsenheter. Enhetene varierer i størrelse, men med flest små og spredte enheter. Distriktet disponerer ca 163 årsverk og grenser til Søndre Buskerud, Vestoppland, Asker og Bærum, Oslo, Hordaland og Sogn og Fjordane politidistrikter. Politidistriktets ledelse og administrasjon ligger på Hønefoss. Hallingdal er med et stort antall vintersportssteder, hoteller og hyttebebyggelse utsatt for store svingninger i befolkningstallet.

11 SAK 44/07, VEDLEGG Kriminalitet Det er vinnings, volds - og narkotikalovbrudd som utgjør den største andelen av kriminaliteten. Politidistriktet etterforsket 4285 forbrytelsessaker i 2005, hvilket er en nedgang på opp mot 1000 saker i forhold til Kriminalitetsaksen følger Hallingdal gjennom Hønefossområdet og videre gjennom Asker og Bærum mot Oslo. Distrikter er for øvrig preget av mange trafikkuhell og ettersøkninger i fjellområdene. 5.3 Publlkumsundersokelren Over 75 % av befolkningen er svært godt eller ganske godt fornøyd med politiet i Nordre Buskerud. Dette er en klar forbedring i forhold til undersøkelsen i 2004 og distriktet ligger på topp i landet sammen med Gudbrandsdal. 6. Vurdering av sammenslåinger 6.1 Generelt Det vises til hovedrapporten fra sluttevalueringen i Det er et gjennomgående inntrykk at politidistrikter som gjennomførte strukturendringer ved sammenslåinger i 2002 har hatt bedre forutsetninger for å nå reformens hovedmålsettinger enn distrikter uten endringer. Likevel vil det fortsatt ta noe tid før målene er nådd. Det er med bakgrunn i evalueringen grunn til å anta at de begrensninger som ble lagt på reformens fase to har bidratt til at nødvendige harmoniserings - og utviklingsprosesser stanset opp. I ansatt-undersøkelsen ser derfor en relativt stor andel av de spurte behov for organisatoriske endringer eller justeringer. Det er også liten tvil om at innføringen av nye arbeidstidsbestemmelser og utfordringene med å rekruttere polititjenestemenn til små og spredte tjenestesteder, har skapt nye behov for organisatoriske tiltak. En vurdering i forhold til sammenslåing av politidistrikter må ses i en totalsammenheng hvor ikke bare intensjonene i reformmeldingen legges til grunn, men hvor også andre forhold som har innflytelse på politiets oppgaver og muligheter vies oppmerksomhet. De valg som gjøres vil måtte ses i et strategisk perspektiv hvor de langsiktige gevinster og muligheter må tillegges avgjørende vekt. En omfattende organisasjonsendring vil på kort sikt ha en kostnadsside, men vil på lengre sikt kunne legge grunnlaget for mer politiinnsats og en mer rasjonell driftsform. En sammenslåing av politidistriktene er alene ikke tilstrekkelig. Prosessen må følges opp med konkrete brukerrettede tiltak som sikrer befolkningen kvalitet og rettssikkerhet innenfor det mangfold av oppgaver som er tillagt politi - og lensmannsetaten. For de distriktene som omtales vil en sammenslåing gi en samlet gevinst på ca 24 årsverk' som på sikt vil bidra til å styrke politiets operative og publikumsrettede virksomhet. 6.2 Vestoppland og Gudbrandsdal pol'tidistnkter Selv om begge politidistriktene ligger i samme fylke og med tilnærmet lik demografi, har distriktene ingen naturlig felles kriminalitetsakse. De representerer på mange måter to dalfører som samles i andre politidistrikter. Likevel oppfattes utfordringene i forhold til kriminaliteten å være likeartet. Et nytt politidistrikt bestående av Gudbrandsdal og Vestoppland politidistrikter vil dekke et geografisk område på kvadratkilometer med ca innbyggere. Distriktet vil ' Furst og Røverstad, ressursmodellen

12 SAK 44/07, VEDLEGG 2 5 bestå av ca 25 funksjonelle og geografiske tjenesteenheter. Det må derfor være en forutsetning for å anbefale sammenslåing at det gjennomføres en prosess hvor drift - og tjenesteenhetsstrukturen tilpasses det nye distriktet. I motsatt fall vil en neppe kunne realisere gevinster i særlig omfang. Når Politidirektoratet etter en samlet vurdering anbefaler en sammenslåing av disse politidistriktene er det blant annet med bakgrunn i de erfaringer som fremkommer i sluttevalueringen av politireformen og hva som kan forventes oppnådd på sikt. Politiet vil fortsatt stå overfor store utfordringer i bekjempelsen av kriminalitet og det stilles stadig nye krav til brukerretting, kvalitet og tilgjengelighet fra brukernes side. Det må derfor legges til rette for oppbygging og vedlikehold av kompetanse, en aktiv og brukerrettet politiorganisasjon og politidistrikter som har en ressurseffektiv driftsform. En sammenslåing av politidistriktene vil etter direktoratets oppfatning styrke mulighetene for en videreføring av et desentralisert politi ved at man får en mer strømlinjet administrasjon som utgjør en mindre andel av totalressursene, bedre muligheter for styring og koordinering av ressursene og samlet sett bedre muligheter for å bygge opp og utvikle kompetanse. Større politidistrikter vil også være mer robuste i forhold til endringer og vil lettere kunne absorbere nye utfordringer enn mindre distrikter. Et nytt politidistrikt i Oppland fylke bør forslagsvis benevnes Oppland politidistrikt. Distriktets administrasjon foreslås lagt til Lillehammer. 6.3 Søndre Buskerud og Nordre Buskerud politidistnkter. Begge politidistriktene ligger i Buskerud fylke. Det er noe ulik demografi og ingen naturlig felles kriminalitetsakse mellom distriktene. Aksen i Nordre Buskerud er i større grad rettet mot Asker og Bærum og Oslo enn mot Drammensregionen. Samtidig er utfordringene i de nordre deler av begge politidistriktene de samme. Det er store land- og fjellområder med spredt bebyggelse og med sesongbestemt turisme. Som beskrevet for politidistriktene i Oppland fylke er det grunn til å forvente at også en sammenslåing av distriktene i Buskerud vil gi en viss gevinst i et lengre perspektiv. Direktoratet er likevel av den oppfatning at dette ikke fremstår like tydelig i Buskerud. Mens de operative fellesfunksjonene i Oppland er lokalisert med relativt kort innbyrdes avstand, er avstanden mellom Drammen og Hønefoss en annen. Sett i sammenheng med de naturlige kriminalitetsaksene vil det i mindre grad være hensiktsmessig å samle de operative fellesfunksjonene for hele Buskerud i Drammen eller Hønefoss. For eksempel kan det være tvilsomt om det vil være regningssvarende å etablere en arrestfunksjon kun ved en av politistasjonene. Gevinster kan ikke måles i kvantitative størrelser alene. Selv med en begrenset omdisponering av årsverk vil de styringsmessige og strategiske gevinstene være til stede. Erfaringene fra de distriktene som ble slått sammen i reformens fase 1 viser denne type gevinster. Når Politidirektoratet etter en totalvurdering anbefaler å slå sammen politidistriktene i Buskerud, vil gevinstene måtte vurderes i et langsiktig og strategisk perspektiv. Det er naturlig at det nye distriktet benevnes Buskerud politidistrikt og at administrasjonsstedet legges til Drammen som er hovedsenteret i Buskerud.

13 SAK 44/07, VEDLEGG Involvering Politidirektoratet har gjennomført informasjonsmøter med de politidistriktene som er berørt, og distriktene har bidratt med statistikker og faktainformasjon. Siden det ble gjennomført en omfattende høringsrunde i forbindelse med Stortingsmeldingen har direktoratet ikke gjennomført slik høring i denne omgang. Dersom departementet ønsker en slik høring før det tas endelig beslutning, vil direktoratet besørge dette. 7. Administrative og økonomiske konsekvenser Kostnadene ved en sammenslåing av politidistrikter er i første rekke knyttet til omlegging av It-systemer, tilpasning av telekommunikasjon og endring/ utvidelse av lokaliteter. Det må også påregnes enkelte personalkostnader. Politidirektoratet vil komme tilbake til konkrete beregninger dersom det besluttes endringer. Med hilsen Ingelin Killengreen Saksbehandler: Knut Kværner

14 SAK 44/07, VEDLEGG 3 Statsråd Knut Storberget Justisdepartementet Postboks 8005 Dep OSLO Dykkar referanse: Vår referanse: Sammenslåing av politidistriktene i Buskerud Ordførerne i Hallingdal (Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål og Hol kommuner), samt Nore og Uvdal kommune i Numedal, var samlet til møte fredag 23. februar Vi fikk der orientering om den foreslåtte sammenslåing av politidistriktene i Buskerud av politimester Isdahl i Nordre Buskerud politidistrikt. Foranledningen for møtet var brev fra Politidirektoratet til Justisdepartementet av 18. januar 2007 om politidistriktene, der det i annet avsnitt står følgende: Evalueringen av reformen gir, med få unntak, grunnlag for en oppfatning av at politidistrikter som ble slått sammen i første fase langt på vei har oppnådd mange av de forventede effekter. Det er samtidig en oppfatning at det ikke er tilstrekkelig med en sammenslåing av politidistriktene alene, og det er derfor av betydning for resultatene totalt sett at en sammenslåingsprosess også omfatter en vurdering av drifts- og tjenesteenhetene. For oss i Hallingdal og øvre Numedal er det to sentrale spørsmål knyttet til den foreslåtte sammenslåingen: 1. Hva er den forventede gevinst av sammenslåingen? Ut fra bl.a brev fra Statsadvokaten i Oslo til Justisdepartementet av 29. januar 2007 er det ikke lett å se hva som skal bli bedre ved en sammenslåing, og hvorfor dette er mer aktuelt nå enn da politireformen ble innført. Vi synes målsetningene for sammenslåingen er vage og lite konkrete, annet enn et håp om at det kan bli et godt resultat til slutt. De to distriktene er klart geografisk atskilt, og har få kontaktpunkter. Direktoratet viser til at evt. gevinster ved sammenslåing ikke er like tydelige i Buskerud som i Oppland. Nordre Buskerud har etter det vi har forstått drevet meget godt de siste årene, med en betydelig resultatforbedring. Ifølge publikumsundersøkelsen sitert i brevet fra Politidirektoratet til Justisdepartementet 18. januar 2007, er Nordre Buskerud og Gudbrandsdal de to distriktene i landet der innbyggerne er mest fornøyd med polititjenesten.

15 SAK 44/07, VEDLEGG 3 Vi er bekymret for at denne gode utvikling skal snu seg hvis en så godt fungerende enhet som Nordre Buskerud blir borte. 2. Hva blir konsekvensen for lensmannskontorene? Ut fra siste setning i det skraverte sitatet i innledningen, kan det også få lokale konsekvenser for drifts- og tjenesteenhetene om politidistriktene blir sammenslått. Dette er vi meget opptatt av. I Hallingdal har vi fem lensmannskontor: Ett i hver kommune med unntak av Gol og Hemsedal som er ett kontor. Nore og Uvdal har også lensmannskontor. Disse seks kontorene har inngått vaktsamarbeid og jobber ellers tett sammen. For innbyggerne i våre kommuner er det meget viktig å ha et lokalt og synlig lensmannskontor. Dette kom også klart frem i prosessen rundt politireformen for noen år siden, da det var aktuelt å organisere tjenesten i Hallingdal annerledes. Vi mener erfaringene med det tette samarbeidet som er mellom våre kontorer, viser at positive effekter kan tas ut ved samarbeid like godt som ved endringer i strukturen. Og det aller viktigste er den nærhet våre innbyggere føler de vil ha til sitt lokale lensmannskontor. Ut fra sluttevaluering av Politireform 2000 kan det ikke sies at det er noen fasit for hva som eventuelt er rett organisering. Det vil kunne være store forskjeller mellom de ulike politidistrikt, noe som heller ikke er klargjort i evalueringen. Hallingdal er en lang dal, med ca 104 km avstand fra Flå sentrum til Geilo, og Nore og Uvdal som ligger i samme vaktdistrikt er som kjent Buskeruds største kommune i areal. Alt dette tilsier behov for flere kontor og mer spredt struktur enn det innbyggertallet tilsier. Vil også minne om at våre kommuner har mellom 3 og 4 millioner overnattingsdøgn pr år knyttet til turisme. Vi viser ellers til nevnte brev fra Statsadvokaten i Oslo av 29. januar 2007, samt henvendelse fra våre kollegaer i Ringeriksregionen av 1. februar 2007, og vil slutte oss til de samme synspunkter som der fremmes. Vi ber Statsråden om et snarlig møte for å belyse situasjonen. Hallingdal, 1. mars 2007 Med hilsen Audun Aasheim Ordfører i Nes og i Regionrådet for Hallingdal Hans Bekken Ordfører i Flå Jan-Halvard Brekko Ordfører i Gol Oddvar Grøthe Ordfører i Hemsedal Torleif T. Dalseide Ordfører i Ål Erik Kaupang Ordfører i Hol Eli Hovd Prestegården Ordfører i Nore og Uvdal

16 SAK 44/07, VEDLEGG 3 Kopi: Justiskomiteen Stortingsrepresentanter i Buskerud Regionrådet for Ringeriksregionen Fylkesordfører Tor Ottar Karlsen, Buskerud Fylkeskommune

17 Sak 44/07, vedlegg 4

18 Sak 11, vedlegg 2

19 TYSDAG 9. JANUAR 2007 Sak 44/07, vedlegg 5 NYHEITER 3 Best i landet Politiet i Ringerike og Hallingdal får ros frå publikum Nordre Buskerud og Gudbrandsdal er dei politidistrikta i landet der innbyggjarane er mest fornøgde med polititenesta. Tone Merete Tho tmt@hallingdolen.no Politiet i Nordre Buskerud har ifølgje publikum kome styrka ut av Politireforma. Politimeister Georg Isdahl i Nordre Buskerud politidistrikt kan gle seg over at politiet nyt stor tillit blant innbyggjarane øvst i fylket. I likskap med i Gudbrandsdal politidistrikt svarar 76 prosent av innbyggjarane i Nordre Buskerud at dei har eit svært godt eller ganske godt inntrykk av polititenesta. Tryggare Undersøkinga syner at publikum har blitt meir førnøgde med politiet sin innsats mot narkotika, handtering av kvardagskriminalitet og evna til å handtere alvorlege kriminalitet. Politiet er meir synleg, informerer betre og skapar meir tryggleik enn tidlegare. Ikkje tilfredse Men biletet er slett ikkje berre roseraudt. Publikum er mindre tilfredse med politiet sin innsats på trafikktryggleik. Dei meiner også tilgang på Tilfreds: Politimeister Georg Isdahl meiner fornøgde innbyg gjarar syner at Nordre Buskerud politidistrikt har livets rett. (Arkivfoto) akutt hjelp er dårlegare. Trass i at innbyggjarane er mindre tilfredse enn før på desse punkta, ligg Nordre Buskerud likevel over landsgjennomsnittet i undersøkinga. Meir vald 21 prosent av publikum i Nordre Buskerud politidistrikt meiner nærmiljøkriminaliteten har auka. Innbyggjarane her ligg over landsgjennomsnittet på ei rekkje område når det gjeld folk si oppfatning av sjansane for å bli utsett for ei kriminell handling. Me har stort fokus på å bli betre, og statistikken syner ein Ris og ros til politireforma Sjølv om innbyggjarane i Nordre Buskerud er tilfredse, har ikkje politireforma lykkast på alle felt. Sluttevalueringa av politireforma syner at endringane har gjeve ein meir målretta og effektiv etat, seier politidirektør Ingelin Killengreen. Men framleis er mange misnøgde. Hovudutfordringa framover er å bli betre på å kjempe mot kvardagskriminalitet. Det skal me prioritere, seier Ingelin Killengreen. Mindre synlege Evalueringa, samanlikna med tilbakemeldingar for to år sidan, syner også at langt fleire av dei tilsette no meiner at politiet har lukkast med reforma. Likevel er talet på misnøgde tilsette framleis så høgt som 37 prosent på landsbasis. Sjølv om publikum i Nordre Buskerud meiner politiet har blitt meir synleg, er inntrykket sett under eitt at politiet har blitt nedgang i kriminaliteten, særleg tjuveri, seier politimeister Georg Isdahl i ei pressemelding. Han erkjenner at ein ikkje har lykkast som godt som ei hadde håpa i å førebyggje valdskriminalitet. Livets rett Georg Isdahl er stolt over å leie det politidistriktet i landet der folk har eit best samla inntrykk av polititenesta. Særleg sidan det er uklart om Nordre Buskerud kjem til å bestå som eige politidistrikt. Politimeisteren meiner undersøkinga syner at distriktet hans har livets rett. Fornøgd: Politidirektør Ingelin Killengreen. (Arkivfoto) mindre synleg og mindre tilgjengeleg her i landet. Venta meir For landet sett under eitt har politireforma hatt liten eller ingen effekt på førebyggjande arbeid. Samarbeidspartane frå fakta: Politireforma Politiet starta i 2001 gjennomføringa av den største reforma i norsk politi på 100 år 54 politidistrikt vart slått saman til 27, og norsk politi har gått gjennom store endringar I Hallingdal har reforma møtt mykje kritikk, og fleire lensmenn meinte at politiberedskapen vart dårlegare, og avstanden til publikum større Reforma er no evaluert, og konklusjonane vart lagt fram måndag kommunal sektor ventar større innsats frå politiet enn det politiet er viljuge til å prioritere. Evalueringa seier også at reforma hatt god effekt mot alvorleg kriminalitet, men liten effekt på kvardagskriminalitet. Kan bli slått saman Det er framleis uklart om Nordre og Søndre Buskerud blir eitt politidistrikt. Sjølv om evalueringa av politireforma syner at publikum her i distriktet er tilfredse med polititenesta, er det ikkje dermed sagt at Nordre Buskerud får bestå som eige politidistrikt. I løpet av nokre veker vil Politidirektoratet levere si innstilling til om Nordre og Søndre Buskerud skal bli eitt politidistrikt. Det same gjeld politidistrikta Vest-Oppland og Gudbrandsdal. Politidirektoratet kan i dag ikkje svare på når innstillinga kjem, men seier det dreier seg om nokre få veker. Konklusjonen i evalueringa av politireforma syner dessutan at fleirtalet av leiarar i politiet meiner at etablering av større tenesteeiningar er nødvendig for å realisere intensjonane i Politireforma. Brilleskred tusenvis av innfatninger til minipris 30% til 70% Brilleskredet varer fra januar Salgsvarene på Brilleskredet kan ikke kombineres med Brillekonto eller andre tilbud. Tilbudet gjelder ved kjøp av komplett brille. Gol: Interoptik Optiker Ness, Furuvegen 14, tlf.: Geilo: Interoptik Geilo, Tunet Varehus, tlf.: Halbjørhus Ragnhild, Knut Arne Gurigard, Granv. 7, 3560 Hemsedal