Frivillighetsmelding for Telemark fylkeskommune Engasjement, innflytelse og samfunnsdeltakelse

Transkript

1 Frivillighetsmelding for Telemark fylkeskommune Engasjement, innflytelse og samfunnsdeltakelse

2 Innhold Forord Visjonen Visjonen Formålet Organisering av arbeidet Prosjektorganiseringen Kilder og kunnskapsinnhenting Utfordringsbildet Hva er situasjonen i Telemark? De frivillige - hvem er de? Definisjoner Telemark fylkeskommune samarbeider med alle grupper av frivillige Status for samarbeid og ordninger Priser og anerkjennelser Tilskuddsordninger Samarbeidsforum Partnerskapsavtaler og samarbeidsavtaler Informasjon og bekjentgjøring Innspill til arbeidet med meldingen Arbeidsseminar Spørreundersøkelse Forslag til tiltak i en tiltaksplan Størst mulig grad av forutsigbare rammevilkår Samordning og reduksjon av byråkrati i forbindelse med søknader om støtte og tilskudd Høring av frivilligheten i forbindelse med saker som berører deres kjernesaker og vilkårene for deres driftsform Møteplasser for erfaringsutveksling og kompetanseheving Bakgrunnstoff og vedlegg Statlige styringsdokumenter KS - rapporter og veiledere Frivillighet Norge Fylkeskommunale planer og styringssignaler Spørreundersøkelse...25 Frivillighetsmelding for Telemark fylkeskommune Telemark fylkeskommune, Postboks 2844, 3702 Skien, Forsidefoto: Cathrine Dokken Layout: Lene Sjølie/Telemark fylkeskommune

3 Frivillighetsmelding for Telemark fylkeskommune Forord Våren 2004 ble ordet «dugnad» kåret til Norges nasjonalord Før 2007 bestod Norges nasjonalregnskap kun av den offentlige økonomien, privatøkonomien og bedriftenes økonomi. I dag bruker man en mal utformet av FN, for å anslå verdiskapningen til den frivillige sektoren, et såkalt satellittregnskap. Satellittregnskapet gjør at Norge kan sammenlikne frivillig sektor i Norge med andre land. Regnskapet viser at Norge ligger helt i verdenstoppen på frivillighet. Denne synliggjøringen av frivillig innsats gjør at ingen er i tvil om at uten alle de frivillige arbeidstimene ville samfunnet sett veldig annerledes ut. Det ferskeste regnskapet (2013) viser at det er snakk om frivillig innsats til en verdi av nesten 77 milliarder. Frivillig innsats utgjør derfor en vesentlig del av grunnmuren i vårt velferdssamfunn. Frivillig arbeid i et demokratiperspektiv St.meld.nr 27 ( ) «Om statens forhold til frivillige organisasjoner» peker på seks egenskaper ved frivillig sektor som tydeliggjør hvorfor de er viktige samfunnsaktører: De er viktige samfunnsaktører i kraft av det arbeidet de utfører De er viktige som målbærere av medlemmenes syn og interesser De representerer verdier som tilhørighet, fellesskap, og mening og innehar derfor viktige sosiale funksjoner i samfunnet Organisasjonene bidrar til å skape tillit mellom mennesker og bidrar til å bygge ned fordommer og motsetninger Organisasjonene er viktige arenaer for og formidlere av kunnskap og læring Den store bredden av organisasjoner bidrar til et samfunnsmessig mangfold som muliggjør ulike typer av verdi-, kultur- og interessemangfold. Deltakelse i frivillig arbeid er derfor en viktig del av opplæring i demokratikompetanse og medborgerskap. Det sivile samfunn og frivillig sektor er kanaler for engasjement, innflytelse og samfunnsdeltakelse. Dette er verdier som Telemark fylkeskommune ønsker å støtte opp under og videreutvikle. Da trenger vi en melding om hvordan det frivillige landskapet i vårt fylke ser ut. Ut i fra innspill fra frivilligheten selv vil fylkeskommunen lage en årlig tiltaksplan for hvordan vi kan bistå og videreutvikle i fellesskap de verdiene som frivilligheten representerer. Skien, august 2016 «Dugnad er et felles utført og vanligvis ulønnet og frivillig arbeid av betydning for fellesskapet eller en enkeltperson. Ordet stammer fra norrønt dugnaðr «hjelp, god gjerning, kraft», beslektet med norsk duge. Dugnadsbegrepet er påstått å være utpreget norsk.» Håkon Lorentzen, Line Dugstad: Den norske dugnaden - Historie, kultur og fellesskap, 2011 Evy-Anni Evensen Fylkesrådmann

4 4 Visjon Frivillighetsmeldingen for Telemark fylkeskommune skal bidra til å bevare og videreutvikle frivillighetstradisjonene i Telemark. Åge Gonsholt i Siljan Røde Kors på vei ned Blefjell sammen med en deltager i prosjektet Til Topps, et integreringstilbud i regi av Røde Kors og Telemark Turistforening. Foto: Bjørn Sodeland/Telemark Røde Kors

5 Frivillighetsmelding for Telemark fylkeskommune Visjonen 1.1 Visjonen Frivillighetsmeldingen for Telemark fylkeskommune skal bidra til å bevare og videreutvikle frivillighetstradisjonene i Telemark. Telemark fylkeskommune har gjennom sin virksomhet og sine planer lang tradisjon for å inkludere frivillig sektor. Fortsatt ser vi imidlertid behov for å øke fokus på inkludering og integrering, bedre rammevilkårene for frivillig sektor, og styrke kunnskapen om frivillighetsarbeidet i fylket. 1.2 Formålet Frivillighetsmeldingen skal bli et redskap for både frivilligheten, administrasjonen og politikerne i Telemark fylkeskommune, ved at den skal avklare fylkeskommunens rolle og ansvar i forhold til frivillig sektor. Meldingen tar sikte på å skaffe en helhetlig og lett tilgjengelig oversikt over de tiltak og insentiver Telemark fylkeskommune har i forhold til frivillig sektor, og den skal anbefale tiltak som kan bidra til å styrke samordning og samarbeid mellom fylkeskommunen og frivillig sektor. Dette er mulig ved å tilrettelegge for: Størst mulig grad av forutsigbare rammevilkår Samordning og mindre byråkrati i forbindelse med søknader om støtte og tilskudd Høring av frivilligheten i forbindelse med saker som berører deres kjerneområder og vilkårene for deres driftsform Møteplasser for erfaringsutveksling og kompetanseheving

6 6 «Grenseløs idrettsdag» i Skien Fritidspark. Foto: John Haagen Gjems

7 Frivillighetsmelding for Telemark fylkeskommune Organisering av arbeidet 2.1 Prosjektorganiseringen Team folkehelse, idrett og friluftsliv har hatt ansvaret for å utarbeide frivillighetsmeldingen. Prosjektet har vært forankret hos fylkesrådmannen og i hovedutvalg for kultur. Prosjektgruppen har bestått av følgende representanter: Forum for frivillighet og folkehelse/ Kirkens SOS v/ Arne Sørlie Skien kommune v/levekårskoordinator Ann-Beate Myhra Telemark fylkeskommune, Team folkehelse, idrett og friluftsliv v/fylkesidrettskonsulent Marte Aksnes Telemark fylkeskommune, Team folkehelse, idrett og friluftsliv v/teamleder Kjersti Ulriksen Telemark fylkeskommune, Team kultur v/rådgiver Thorild Osdalen Telemark fylkeskommune, Team plan, ressurs og innovasjon v/ rådgiver Geir Berge Nordtveit Telemark fylkeskommune, Team folkehelse, idrett og friluftsliv v/rådgiver og prosjektleder Heidi Hamadi Forum for frivillighet og folkehelse og hovedutvalg for kultur har vært referansegrupper. Fylkesmannen i Telemark v/ beredskapsrådgiver Willy Frogner har bistått prosjektgruppen. 2.2 Kilder og kunnskapsinnhenting I arbeidet med meldingen har vi trukket veksler på godt arbeid i andre fylker. Vi har innhentet erfaringer og informasjon fra egne fagmiljøer i fylkesadministrasjonen, og benyttet de fylkeskommunale rådene; Telemark fylkes Eldreråd, Telemark fylkes Ungdomsråd og Telemark fylkes Råd for personer med nedsatt funksjonsevne som innspillpartnere. Telemark fylkes Forum for frivillighet og folkehelse har hele tiden sikret god forankring av arbeidet i sine møter, og bidratt i prosessen. Hovedutvalg for Kultur har vært holdt løpende informert om framdrift og prosess i utredningsarbeidet. Ikke minst har møter med kommuner og lag og foreninger, sammen med svarene fra en omfattende spørreundersøkelse gitt viktig informasjon. Spørreundersøkelsen ble tilsendt 144 respondenter1. I tillegg ble spørreundersøkelsen gjort tilgjengelig på fylkeskommunens hjemmeside, og gjort kjent for allmennheten via media og facebook. Vi mottok i alt 93 svar. Ett av disse var et samlesvar fra Telemark Idrettskrets som hadde samlet inn svar fra 24 idrettsorganisasjoner i fylket. Dette har gitt oss et særdeles godt kunnskapsgrunnlag om frivillighetens mangfold og behov i Telemark. 1. Alle lag, foreninger og virksomheter på fylkesnivå hvor vi fant oppdatert kontaktinformasjon. Oversikt over lag/ foreninger framkom ved bruk av Frivillighetsregisteret, egne fylkeskommunale oversikter, registre via Fylkesmannen i Telemark og kontaktinformasjon mottatt med hjelp fra paraplyorganisasjoner i fylket.

8 8 Redningsdykkere i Bamble Røde Kors. Foto: Ivar Guthu 3. Utfordringsbildet De siste årene har den sosiale ulikheten i landet økt. Den sosiale rekrutteringen er blitt skjevere enn før. Noen blir stående utenfor. Tendensen er at den delen av befolkninga som har høy utdanning og god økonomi, viser stabilt høyt og stigende nivå av tillit, politisk deltakelse og organisasjonsengasjement, mens lavstatusgrupper har motsatt tendens. Studier av frivillig sektor2 viser til en sterk vekst i spesialiserte organisasjoner på bekostning av organisasjoner med mer allmenne formål. Frivilligheten er stadig mer basert på egenorganisering på bekostning av idebasert frivillighet. Dette innebærer blant annet en økende aktivitetsorientering i organisasjonslivet, noe som gir utslag i at organisasjoner sliter mer med å få

9 Frivillighetsmelding for Telemark fylkeskommune medlemmer inn i styrer og til å delta på nødvendig møtevirksomhet. I tillegg ser man en økende grad av profesjonalisering3 og at effektivitetshensyn får stadig større betydning. Studiene viser også at det er en økende sentralisering; nasjonale organisasjoner legger mindre vekt på å ha lokalt og regionalt organisasjonsnivå. 3.1 Hva er situasjonen i Telemark? Sosial ulikhet Telemark fylkeskommune utarbeidet våren 2016 en oversikt over befolkningens helsetilstand og påvirkningsfaktorer (Folkehelsa i Telemark 2016). Kartleggingen kunne fastslå at sosial ulikhet i helse er den store folkehelseutfordringen i fylket. Denne sosiale ulikheten i helse kan spores tilbake til en generell levekårsproblematikk: «Telemark har typiske levekårsutfordringer, slik som lav befolkningsvekst, lavt utdanningsnivå, lav sysselsetting, høy arbeidsledighet, barnefattigdom, og mange (unge) uføre.»4 Disse sammenhengene er det vesentlig å være klar over, når Telemark fylkeskommune skal gjennomgå og definere sin rolle som samfunnsutvikler, samhandlingspartner, tilrettelegger og veileder for å styrke frivillig sektor. Frivillig arbeid har en samfunnsverdi langt utover den enkelte frivilliges opplevelse av egenutvikling, sosialt samvær og trivsel. Frivillig arbeid kan bidra til å redusere sosiale forskjeller ved å legge til rette for inkludering og mangfold. arbeid; Frivilligheten er blitt mer aktivitetsorientert, med større fokus på egenutfoldelse og tidsavgrensede tiltak i stedet for mer langvarig organisasjonsarbeid. Denne frivilligheten har ønske om en friere binding av tidsbruken på frivillighetsarbeidet, og utgjør i dag en betydelig ressurs for det offentlige velferdssystemet. Utfordringer som meldes i forhold til denne frivilligheten, er at de ikke har «talerør» eller noen stor stemme, de har få eller ingen søkemuligheter på offentlige tilskuddsordninger eller kurs. Etablering av lokale frivilligsentraler fanger opp deler av denne frivilligheten og bidrar til å synliggjøre omfang, samtidig som denne form for frivillighet dermed også får en stemme. Telemark har i alt 16 frivilligsentraler, fordelt på 12 kommuner. Kviteseid etablerer frivilligsentral i Det vil si at 5 kommuner i Telemark har fortsatt ikke frivilligsentral. 3.juni 2015 ble Landsorganisasjonen for frivilligsentraler5 (både kommunale og ikkekommunale) stiftet, med tanke på blant annet å samordne sine interesser i dialogen med offentlige myndigheter. Samtidig har vi fortsatt store organisasjoner, som er styrt etter en demokratisk modell, med lokale og regionale lag og nasjonal overbygning. Eksempel på dette er Norges Idrettsforbund og Røde Kors. Det frivillige landskapet er svært uensartet og mangfoldig, noe som også vil ha betydning for hvilke virkemidler fylkeskommunen bør ta i bruk for å kunne ta hensyn til ulike behov Utviklingstrekk Tilbakemeldinger fra kommuner og frivilligheten viser at organisasjonslivet i Telemark merker den samme utviklingen som spores i nasjonale studier. Organisasjonene melder at det er blitt mer krevende å rekruttere medlemmer til organisasjonsbygging/ 2. Selle og Øymyr 1995 «Frivillig organisering og demokrati» 3. Wollebæk og Selle 2002 «Det nye organisasjonssamfunnet» 4. «Folkehelsa i Telemark 2016» 5.

10 10 Blid dugnadsgjeng på Gaustatoppen. Foto: Telemark Turistforening

11 Frivillighetsmelding for Telemark fylkeskommune De frivillige - hvem er de? 4.1 Definisjoner Frivillighet Norge definerer frivillighet på følgende vis: «Virksomhet, som for det vesentligste er basert på frivillige gaver/innsamlede midler og/eller frivillig tidsbruk, og som har et ikke-kommersielt formål.»6 Definisjonen vektlegger at frivillig arbeid innebærer at tjenesten eller aktiviteten blir foretatt uten at det utbetales lønn. I tillegg må tjenesten eller aktiviteten være til fordel for samfunnet, miljøet, eller andre enn nære slektninger eller personer som kan regnes til egen husholdning. Dette samsvarer med de etablerte avklaringene om hva som er frivillig virksomhet og frivillig arbeid, som ble foretatt blant annet i forbindelse med etableringen av et Frivillighetsregister7. Ifølge retningslinjene8 må man tilfredsstille følgende kriterier for å kunne defineres som frivillig: Ikke økonomisk vinning som formål, ikke utbetaling av overskudd Ikke underlagt offentlig styring Frivillig medlemskap eller deltakelse Organisasjoner av en viss varighet og med en styringsstruktur Når vi i denne meldingen refererer til frivillighet og frivillig sektor, er det med bakgrunn i disse føringene. 4.2 Telemark fylkeskommune samarbeider med alle grupper av frivillige Ideelle organisasjoner, lag og foreninger på både lokalt og regionalt nivå, som har som formål å hjelpe grupper eller enkeltmennesker med behov. Frivillighetssentraler og nærmiljøsentraler som tilfredsstiller de premissene som ligger til grunn i definisjonen av frivillighet i pkt Frivillig kulturliv innenfor teater, dans, musikk, lokalhistorie, idrett, friluftsliv, kunst. Dette vil være lag og foreninger som har som formål å ytre seg og aktivisere andre gjennom kulturaktivitet Frivillighet Norge baserer seg på definisjonen i ILO (International Labor Organization): ikke-obligatorisk arbeid, det vil si den tiden en person bruker på å utføre en eller flere aktiviteter - enten gjennom en organisasjon, eller direkte overfor andre utenfor egen husholdning - uten å ta betalt. 7. Ot.prp. nr. 55 ( ) «Om lov om register for frivillig virksomhet» 8. Det norske satellitt-regnskapet som utarbeides av SSB baserer seg på de samme retningslinjer som ble lagt til grunn for Frivillighetsregisteret, som dessuten er de samme som også FNs «Handbook on Non-Profit Institutions in the System of National Accounts» baserer seg på. 9. Kulturaktører som har fortjeneste av/ tar betalt for sin kulturaktivitet, faller utenfor denne definisjonen av frivillighet.

12 12 Til Topps på Blefjell i Foto: Telemark Turistforening

13 Frivillighetsmelding for Telemark fylkeskommune Status for samarbeid og ordninger I 2016 fordeles følgende til frivillig sektor i Telemark: Statlige midler (særlig innenfor idrett/ friluftsliv): ca millioner kroner Fylkeskommunale midler: ca millioner Private fonds og lignende bidrar tidvis med vesentlige økonomiske beløp i ulike samarbeidsprosjekter hvor fylkeskommunen er prosjekteier og søker midler. 5.1 Priser og anerkjennelser Fylkeskulturprisen Skal hedre en person eller organisasjon som har gjort en betydelig innsats for fylkets kulturliv. Prisen er på kroner. Mange av prisvinnerne har bidratt til fylkets kulturliv langt utover det som utgjør den profesjonelle virksomheten. Eksempler på prisvinnere: Notodden Bluesfestival, Gjerpen Idrettsforening, Telemark Søndagsskolekrets. Folkehelseprisen Skal hedre innsats som fremmer målene i den regionale strategien for god folkehelse. Prisen er på kroner. Blant prisvinnerne er Idrettsforeningen Ørn og Grenland Krets av Norges Speiderforbund. Årets Kulturminnevenn Gis til en person, forening, bedrift eller offentlig instans som har gjort en innsats for å ivareta og formidle kulturminner. Dette kan for eksempel være sikring, restaurering, skjøtsel, tilrettelegging eller formidling av kulturminner i Telemark. Prisen er på kroner. Blant prisvinnere er Fortidsminneforeningen i Telemark v/ Else Skau. Trafikksikkerhetspris Prisen skal markere en særlig innsats for å bedre trafikksikkerheten i nærmiljøet eller i fylket. Prisen kan gå til en person eller gruppe, og er på kroner. Prisvinnere er blant annet Vidar Tellefsen fra Aksjon E18 og borettslaget Klyve 2, Skien. Miljøprisen Har som formål å øke bevisstheten om natur og miljø. Prisen er på kroner. Prisen ble i 2015 gitt til Telemark Natur og Ungdom.

14 14 OPPTUR på Fantekjerringkollen. Foto: Telemark Turistforening 5.2 Tilskuddsordninger Folkehelsemidler Tilskudd til lokalt folkehelsearbeid Dette er midler som er søkbare for frivillige og frivillige i samarbeid med kommuner. Midlene skal stimulere til helsefremmende og forebyggende folkehelsearbeid i tråd med gjeldende planer og strategier. Budsjettposten er på kroner for Idrett Tilskudd til arrangementer og tiltak Hensikten med midlene er å gi arrangementer og tiltak som bidrar til aktivitet og som er av regional interesse en god start. Midlene er i første rekke rettet mot det frivillige feltet, og er en del av budsjettposten som Hovedutvalg for kultur disponerer (varierende ramme. Kultur og idrett) kroner (samme tilskuddsordning som under kap ) Spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Kulturdepartementet fastsetter årlig rammen etter overskudd fra Norsk Tipping. Telemark fylkeskommune fordeler midlene på vegne av departementet. Spillemidler tildeles til anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Det fordeles årlig om lag 40 millioner kroner årlig i Telemark Friluftsliv Tilskudd til skilting og merking av turruter i Telemark. Nasjonalt skilt- og merkeprosjekt der Gjensidigestiftelsen og fylkeskommunene i fellesskap gir økonomisk støtte til merking, skilting og informasjonstiltak knytta til turruter. Prosjektet avsluttes i 2016 (siste år med tildeling) og tiltaka skal

15 Frivillighetsmelding for Telemark fylkeskommune være gjennomført innen nov Det er usikkert om ordningen vil videreføres permanent eller i et nytt prosjekt. Prosjektet har hatt til disposisjon kroner. Tilskudd til viltformål Gir tilskudd til praktiske vilttiltak, bidrag til å løse oppgaver, stimulerings- og informasjonstiltak, FoU knyttet til dokumentasjon og overvåking av naturmangfold, lokale vilttiltak og sentrale utviklingstiltak. Målgruppe for ordninga er frivillige organisasjoner, institusjoner, kommuner og enkeltpersoner. Det er kroner avsatt til formålet. Tilskudd til friluftsaktivitet Ordningen skal bidra til økt deltakelse i helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig friluftsliv for alle grupper i befolkninga. Målgruppe for ordningen er frivillige organisasjoner og interkommunale friluftsråd. Tilskudd kan gis til friluftstiltak som stimulerer til direkte friluftsaktivitet. Det fordeles årlig ca kroner. Tilskudd til sikring av friluftsområder For å sikre områder til friluftsliv skaffer det offentlige til veie areal ved erverv av eiendomsrett eller ved avtale om varig bruksrett (servituttavtale). Ordninga retter seg mot kommuner og interkommunale friluftsråd. Lokale lag og organisasjoner mv. kan gjerne ta initiativ overfor kommuner og friluftsråd om å fremme sikringssøknad. Til disposisjon: kroner Kulturminnevern Midler til disse ordningene tas fra regionale utviklingsmidler, og størrelsen på tilskuddsmidlene vil variere fra år til år. Tilskuddsordning for skjøtsel, tilrettelegging og formidling av kultur og kulturarv. Midlene skal brukes til å tilrettelegge kultur og kulturarv for alle som er interesserte i historie. Midlene kan søkes på av enkeltpersoner, lag og foreninger, i tillegg til offentlige og private aktører. Tilskuddsordning for kursing i restaureringshåndverk. Ordningen skal stimulere til økt kunnskap om og formidling av restaureringshåndverk og antikvarisk istandsetting. Frivillige organisasjoner kan søke om tilskudd, i tillegg til private og offentlige aktører. Rui-plassen på Dalen, der Rui-søstrene levde til rundt 1990-tallet. Plassen ble restaurert i 2010 med støtte fra Telemark fylkeskommune. Foto: Stein Olav Lie

16 16 Fotavtrykk Oppvisning fra Porsgrunn kulturskole. Foto: Kai Hansen Kultur Tilskuddsordningene skal bidra til å oppnå mål i «Regional strategi for kultur og kulturarv ». Totale tilskuddsmidler innen kulturfeltet er i kroner. Tilskudd frivillige fylkeslag for barn og unge kroner Tilskudd Funksjonshemmedes organisasjoner kroner Tilskudd gis etter søknad. Ved behandling vurderes lagets økonomi, gjennomføringsevne, aktivitetenes omfang og formål. Tilskudd Studieforbunda (godkjente voksenopplæringsorganisasjoner) kroner Behandling av søknader etter studieforbundenes hovedforenings vurdering og godkjenning av innmeldte timer for gjennomført kursvirksomhet. Tilskudd til arrangementer og tiltak (varierende ramme. Kultur og idrett) kroner (samme tilskuddsordning som under kap ) Av særlig interesse er tiltak av regional interesse, som retter seg mot barn og unge, og som innebærer historisk dokumentasjon. Faste driftstilskudd innenfor musikkområdet utgjør i alt kroner. Faste tilskudd til festivaler med høy grad av frivillighet: Notodden Internasjonale Blues festival (knutepunktfinansiering) kroner Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival (knutepunktfinansiering) kroner Telemarkfestivalen (folkemusikk), Bø kroner Marispelet ved Rjukanfossen, Tinn kroner Viser Ved Kanalen, Nome kroner Kartfestivalen, Sauherad kroner Skåtøy Vise- og Poesifestival, Kragerø kroner Kragerø Internasjonale Filosofifestival kroner Sluserock. Ungdomsarrangement, Lunde i Nome kroner

17 Frivillighetsmelding for Telemark fylkeskommune Stedsutvikling Attraksjonskraften til byer, tettsteder og bygder er viktig for å trekke til seg innbyggere, arbeidsplasser og besøkende. Konkrete tiltak er et resultat av samhandling der mange frivillige er involvert i form av folkemøter, deltakelse i prosjekt- og referansegrupper og i rent dugnadsarbeid. Telemark fylkeskommune deler hvert år ut en tettstedspris på kroner pluss et kumlokk fra Ulefoss for å honorere dette arbeidet. I tillegg kan det gis inntil kroner til kunstnerisk utsmykking Videregående opplæring Entreprenørskap Samarbeid med «Ungt entreprenørskap i Telemark» for blant annet å øke entreprenørskap i videregående skole, etablere flere ungdomsbedrifter, gjennomføre innovasjonscamps osv. Annet De enkelte videregående skolene samarbeider direkte med frivillige lag og foreninger, eks. Bamble videregående skole med Rotary Bamble, Notodden videregående skole med Notodden Fotball, Skien videregående skole samarbeider med ODD Fotball. Skogmo og Hjalmar Johansen videregående skole samarbeider med Telemark idrettskrets om arrangementet «Grenseløse idrettsdager». 5.3 Samarbeidsforum Forum for frivillighet og folkehelse (FFF) Ble etablert i 2013, som del av Regional Strategi for Folkehelse i Telemark Formålet med forumet er å bidra til å styrke det frivillige arbeidet i Telemark ved å bygge nettverk. FFF skal ha fokus på å styrke samarbeidet mellom frivillige organisasjoner og mellom offentlig og frivillig virksomhet i Telemark. Forumet har faste møter med Telemark fylkeskommunes administrasjon for å drøfte aktuelle problemstillinger for frivillighetsarbeidet. Representanter fra forumet er tilgjengelige for frivilligheten som kan gi innspill til saker som bør tas opp. 5.4 Partnerskapsavtaler og samarbeidsavtaler Partnerskapsavtale folkehelse, idrett og friluftsliv I folkehelsearbeidet er det inngått tre partnerskapsavtaler. Avtalene er forpliktende for begge parter, og bidra til å nå felles målsettinger for sosialt, humanitært og fysisk aktivitet. Avtaler er inngått mellom fylkeskommunen og Telemark Røde Kors og Telemark Turistforening. Telemark fylkeskommune bidrar med kroner i hvert partnerskap. I tillegg er det inngått partnerskapsavtale med Telemark Idrettskrets, kroner for 2016, hvorav kroner er regionale utviklingsmidler til prosjektet «Teletoppen» Partnerskapsavtale innen kultur I 2014 inngikk fylkeskommunen partnerskapsavtale med Telemark kulturnettverk. Partnerskapet bidrar til å nå målsettinger nedfelt i «Regional strategi for kultur og kulturarv »; nettverksbygging for frivillig virke (de frivillige paraplyorganisasjonene sitt arbeid), de fylkesomfattende frivillige aktivitetene og etablering og rådgivning overfor kommunale musikkråd/ kulturnettverk. Partnerskapet innebærer et årlig bidrag fra fylkeskommunen til Telemark Kulturnettverk på kroner. 5.5 Informasjon og bekjentgjøring Alle tilskuddsordningene bekjentgjøres på fylkeskommunes hjemmesider, hvor det også når det er aktuelt blir kjørt kampanjer på forsiden av www. telemark.no. Informasjon om tilskudd, priser o.l. tas inn når det er aktuelt i Telemark fylkeskommunes fellesannonser som settes inn i TA og Varden siste lørdag hver måned. I tillegg benyttes sosiale medier.

18 18 Klart det går! Spennende utfordring for deltaker Magne Midtbø. Foto: Telemark Turistforening

19 Frivillighetsmelding for Telemark fylkeskommune Innspill til arbeidet med meldingen 6.1 Arbeidsseminar 1.april 2016 ble gjennomført et arbeidsseminar med et utvalg representanter fra frivillige lag og organisasjoner og ansatte fra kommuner i fylket. Seminaret tok sikte på å få bedret oversikt over hvilke behov, utfordringer og muligheter, roller og samspill mellom fylkeskommunen, kommunene og frivillig sektor aktørene ser for seg med tanke på framtidig aktivitet og utvikling. Frivillighet Norge deltok også på samlinga. De frivillige aktørene hadde følgende innspill: Gjør deg kjent med de frivillige; hvem er vi, hvorfor er vi frivillige- anerkjenn og la oss bli sett! Forenkling gir økt frivillighet - fjern byråkratspråk. Skap møteplasser Positivt med samarbeid på tvers, men husk at ikke alle frivillige makter å påta seg stor samfunnsoppdrag utover kjerneaktiviteter (uten å få tilført vesentlige ressurser) Legg til rette for generasjonsmøter Skap forutsigbarhet - behov for økonomisk forutsigbarhet utover ett år av gangen Etabler en medvirkningskalender eller årshjul for faste kontaktpunkter og dialog De kommunale representantene hadde følgende innspill: Viktig med faste kontaktpersoner i fylkeskommunen som blant annet kan gi veiledning Vær god på involvering og medvirkning hele tiden! Skap arenaer for dialog. Tilby kurs og kompetansetiltak for hvordan frivillige kan øke rekruttering og deltakelse fra barn og unge, flyktninger og innvandrere 10 og seniorer. Gi stimuleringstilskudd til FoU- arbeid. Drift fagnettverk for ansatte i kommuner, organisasjoner og institusjoner. Ha målretta tilskuddsordninger 6.2 Spørreundersøkelse Spørreundersøkelsen ble utarbeidet delvis på bakgrunn av innspill fra arbeidsseminaret, og delvis ut i fra hva prosjektgruppen mente var viktig å ha som grunnlagsinformasjon for en frivillighetsmelding. Responsen var svært god, i alt mottok vi 93 svar, hvorav ett var et samlesvar fra 24 foreninger. De som har svart, representerer en bredde både organisatorisk, geografisk og idemessig. Blant respondentene finner vi små og store foreninger 10. En flyktning er et menneske som har forlatt sitt hjemland i begrunnet frykt for forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, seksuell legning eller politisk mening, eller for å unndra seg straff for en politisk aktivitet. En innvandrer er en person som er bosatt i Norge, men er født i utlandet og har foreldre som begge er født i utlandet. Dette gjelder også en person som er født i Norge, men hvor begge foreldrene er født i utlandet. Begrepet omfatter også arbeidsinnvandrere. Ofte blandes begrepene innvandrer, flyktning og asylsøker. Både flyktninger og asylsøkere er å regne som innvandrere, som er det overordnede begrep.

20 20 Foto: KFUK-KFUM Vestfold og Telemark som arbeider med kulturelle, sosiale og idrettslige formål, i tillegg til organisasjoner som arbeider med beredskapsarbeid, natur og friluftsliv, tro-/ livssynsarbeid og helse Utfordringer hos frivillige organisasjoner, og deres forslag til tiltak Økonomi pekes på som den utfordringen flest frivillige sliter med i forhold til å drive et godt organisasjonsarbeid. Flere nevner at det er problematisk at de kun får prosjektmidler, og at dette hjelper lite om det ikke er midler til drift. Det etterspørres langsiktighet i forhold til både kommuners og fylkeskommunens prioriteringer. Rekruttering, særlig til styrearbeid, og rekruttering av innvandrere, er en annen stor utfordring. Synlighet i samfunnet og i media er også en stor utfordring. Forslag til fylkeskommunale tiltak: Sikre forutsigbare økonomiske rammer og ha et mer forutsigbart tildelingsregime Forenkle søknadsordningene og skjemaene Etablere møteplasser for nettverksbygging, samarbeid og erfaringsutveksling Kurs i PR/ synlighet/ bruk av sosiale media og rekrutteringsarbeid Påvirke kommunene til å utarbeide en frivillighetspolitikk Lage planer, strategier og meldinger som er enkle og nyttige for frivillige, politikere og administrasjon

21 Frivillighetsmelding for Telemark fylkeskommune Forholdet mellom frivilligheten og Telemark fylkeskommune/ kommunene Jevnt over er det svak kjennskap til de ulike tilskuddsordningene, prisene, planene og strategiene Telemark fylkeskommune har som er relevante for det frivillige arbeidet. Av planer er det «Regional Strategi for Folkehelse» som er mest kjent. Fylkeskulturprisen er relativt godt kjent, det samme er de ulike støtteordningene. En av tre svarer at de ikke har noe samarbeid med fylkeskommunen. Fra dem som samarbeider med fylkeskommunen, melder flertallet at samarbeidet er godt. Forslag til fylkeskommunale tiltak: Være arenaskaper og nettverksbygger Opprettholde partnerskapsavtaler Bidra med kompetanseheving Være synlig overfor frivilligheten og tydelig formidle hva fylkeskommunen kan bidra med i form av støtteordninger, arenaer og kurs Styrke frivillighetens rolle i kommunene Støtteordninger Medlemsbidrag og egeninntjening er den viktigste inntektskilden for de frivillige. Omtrent 45 prosent av dem som har svart melder at de har mottatt tilskudd fra Telemark fylkeskommune. Viktige tilbakemeldinger er at man ønsker tilskudd som frie midler og prosjektstøtte, og at tilskuddene må være forutsigbare og stabile over år. Det er ønskelig at man kan søke tilskudd til arrangementer og prosjekter flere år fram i tid. Tilskuddene bør stimulere til samarbeid på tvers, og ikke baseres på medlemstall, men heller relateres til aktivitet. Et annet viktig kriterium bør være hvorvidt tiltaket ellers ikke vil bli gjennomført. Forslag til fylkeskommunale tiltak: Bedre og samordnet bekjentgjøring av tilskuddsordninger med tydelige frister Endre søknadsfrister til før nyttår med tanke på utbetaling i løpet av første kvartal i budsjettåret Forenkle søknadsordninger og skjemaer; lav terskel for å søke Legge vekt på aktivitet, utvikling og nyskaping Legge vekt på samarbeid med andre Legge vekt på at tiltaket er åpent for alle Legge vekt på at tiltaket skaper aktivitet i lokalsamfunnet Kurs og tilrettelegging Det er et sterkt ønske om at fylkeskommunen skal tilby kurs for kompetanseheving innen søknadsskriving, rekruttering, kommunikasjon og mediehåndtering, samt informasjon om fylkeskommunale forvaltningsområder. Et interessant innspill er at fylkeskommunen bør arbeide for at Frivillighet Norge desentraliserer sine kurstilbud, slik at noen av deres kurs avholdes i Telemark, og dermed blir tilgjengelige for de lokale frivillige i fylket Forum for frivillighet og folkehelse (FFF) 11 FFF har vært etablert siden 2013, og har dermed kort tid bak seg for å gjøre seg kjent og tilgjengelig for det mangfoldige organisasjons- og frivillighetsarbeidet i fylket. Dette gjenspeiler seg i svarene fra frivilligheten. Kun 15 prosent av de spurte har vært i dialog med forumet. Til spørsmålet om hvordan forumet bør sammensettes og arbeide, ble det svart slik: Representasjonen bør rullere Rådet bør være bredt sammensatt, og ha med representanter fra livssyns- og trossamfunn, og kultur Det bør sammensettes av både store og små lag Det bør skapes møteplasser, blant annet gjennom en årlig konferanse om frivillighet og innovasjon Andre innspill Det gis uttrykk for tilfredshet med at fylkeskommunen nå utarbeider en frivillighetsmelding. Den må være kort, konkret, handlingsretta og tiltakene må være målbare. Den bør være forpliktende, stimulere og styrke frivilligheten. Dialog og medvirkning er avgjørende for at frivilligheten skal utvikle seg i samarbeid med fylkeskommunen. En oppsummerende rapport fra spørreundersøkelsen følger som vedlegg for ytterligere informasjon. 11. Jf. pkt , s. 17

22 22 Mai Gundersen og besøkshunden Kiro på Vanntårnet omsorgsboliger. Foto: Telemark Røde Kors 7. Forslag til tiltak i en tiltaksplan I dette kapitelet blir innspillene fra frivilligheten presentert tematisk i forhold til meldingens formål (kap.1.2.). Disse tiltakene vil bli behandlet og vurdert gjennom årlige tiltaksplaner. Mange av tiltakene krever ikke økte ressurser, men endring eller forbedring av arbeidsform, struktur og formidling. Enkelte av tiltakene vil imidlertid kreve ressurser, som eventuell utvidelse av ordningen med partnerskaps-/ samarbeidsavtaler, årlige dialogkonferanser og stimuleringsmidler for å bidra til at kommunene i fylket utarbeider egne frivillighetsplaner.

23 Frivillighetsmelding for Telemark fylkeskommune Størst mulig grad av forutsigbare rammevilkår Fylkeskommunale ordninger som gir forutsigbarhet: Partnerskaps -/ samarbeidsavtaler Tilskuddsordninger gis for mer enn ett år av gangen (prosjekter/ arrangementer og tiltak som gjentas) Legge til rette for at utbetaling skjer så tidlig som mulig i budsjettåret. Ikke utbetale etterskuddsvis, men forskuddsvis Størst mulig grad av frie midler, som driftsstøtte eller prosjektstøtte Langsiktig og forutsigbar prioritering av frivillighetsarbeid: Bidra til at kommunene i fylket utarbeider egen frivillighetspolitikk og planer Lage et årshjul med all relevant info for frivillighetenmedvirkningskalender? Faste kontaktpersoner som kan veilede/ gi informasjon om støtteordningene. Resepsjonen/ servicesenteret må øke kompetanse på hvem som har ansvar for hvilke støtteordninger i fylkeskommunen Forbedre vesentlig oversikt og bekjentgjøring av støtteordninger 7.2 Samordning og reduksjon av byråkrati i forbindelse med søknader om støtte og tilskudd Gjøre tilgjengelig søkerlister/ søknader/ tildelingslister/ rapporter Tydeliggjøre formål med og kriterier for å søke på den enkelte ordning Samordne i størst mulig grad ordninger som kan være overlappende Samordne støtteordninger og frister for å søke Forenkle søknadsskjemaer og rapporteringer - fjerne byråkratspråk. Gjøre søknadsskjemaer tilgjengelig tidlig, legge til rette for mellomlagring 7.3 Høring av frivilligheten i forbindelse med saker som berører deres kjernesaker og vilkårene for deres driftsform Forum for frivillighet og folkehelse (FFF): Andre frivillige organisasjoner, blant annet fra kulturlivet, bør kunne delta i dette forumet (danner eventuelt grunnlag for navneskifte) Representasjonen bør rullere Små og større aktører bør være representerte Forumet blir et høringsorgan på linje med de øvrige rådene i fylket i saker som berører deres hjertesaker og vilkår for drift 7.4 Møteplasser for erfaringsutveksling og kompetanseheving Legg til rette for generasjonsmøter En årlig frivillighetskonferanse i regi av FFF? Bidra til jevnlige møteplasser for frivilligheten, gjerne sammen med kommunene Fagnettverk for ansatte i kommuner, institusjoner og organisasjoner Kurs og kompetansetiltak Bidra til at Frivillighet Norge avholder kurs lokalt i fylket

24 24 Tordis stiller alltid opp med et stort smil om munnen når Marit Rækkebo og Reidun Kiserud kommer med tilbud om tur på Bø sykehjem. Foto: Bjørn Sodeland/Telemark Røde Kors 8. Bakgrunnstoff og vedlegg 8.1 Statlige styringsdokumenter Det er laget en lang rekke utredninger, NOU-rapporter, stortingsmeldinger og proposisjoner, i tillegg til bøker og artikler, som omhandler frivillig sektor. Eksempler på dette er: St.meld.nr 27 ( ) «Om statens forhold til frivillige organisasjoner St.meld. nr. 39 ( ) «Frivillighet for alle» St.meld. nr. 29 ( ) «Morgendagens omsorg» St.meld. nr. 19 ( ) «Folkehelsemeldinga» St.meld. nr 35 ( ) «Felles kamp mot fattigdom. En helhetlig utviklingspolitikk» NOU 2001:22 «Fra bruker til borger»

25 Frivillighetsmelding for Telemark fylkeskommune Nylig utkom rapport fra Helsedirektoratet 2014 «Samfunnsutvikling for god folkehelse», og fra Helseog Omsorgsdepartementet 2016 «Flere år- flere muligheter. Regjeringens strategi for et aldersvennlig samfunn». Ikke minst har Regjeringa lagt fram sin Frivillighetserklæring 1. juni Den trekker opp grunnleggende prinsipper og overordna mål for samspillet mellom regjering, statlige myndigheter og frivillig sektor. Formålet med frivillighetserklæringa er å bidra til at staten fører en helhetlig frivilligpolitikk som skaper forutsigbare vilkår for frivillig sektor. 8.2 KS - rapporter og veiledere KS har utarbeidet ulike veiledere for hvordan offentlig sektor kan samarbeide med frivillig sektor. Eksempler på dette er blant annet «Sammen om det gode liv- en veileder for utvikling av lokal frivillighetspolitikk», «Gode råd for samarbeid om flyktninger», FoUrapporten «På sporet av en lokal frivillighetspolitikk?», «Nasjonal strategi for frivillig arbeid på helse- og omsorgsfeltet» for å nevne noen. KS signerte sammen med Frivillighet Norge, , «Plattform for godt samarbeid mellom frivillig sektor og kommunene: Kjenn frivilligheten i kommunen din Vedta en kommunal frivillighetspolitikk Anerkjenn frivillighetens egenverdi Forenkling gir mer frivillighet Tilrettelegg for frivillighetens egenutvikling Skap dialog med frivilligheten Anerkjenn og støtt opp om frivillighetens merverdi Gi frie midler Ikke konkurrer med frivilligheten Skap forutsigbarhet for frivilligheten Plattformen er et uttrykk for ønsket om bedre samhandling mellom sektorene for å støtte og tilrettelegge for den omfattende og viktige aktiviteten i frivillig sektor. Plattformen fastsetter prinsipper og handlinger for å styrke forholdet mellom offentlig og frivillig sektor. tilsvarende samarbeidsplattformer, og utarbeide sin lokale frivillighetspolitikk i plan. 8.3 Frivillighet Norge Frivillighet Norge er en paraplyorganisasjon for frivillige organisasjoner innenfor alle områder, i tillegg til ideelle aktører på helse- og velferdsområdet som driver virksomhet på ikke-fortjenestebasert og ikkeoffentlig basis. Frivillighet Norge har eksistert i ca. 10 år, og driver interessepolitikk, erfaringsutvikling og nettverksbygging for de frivillige organisasjonene. De bidrar til at frivilligheten uttaler seg samordnet og med felles røst overfor myndighetene. Frivillighet Norge har utarbeidet veiledere, blant annet «Veileder for lokal frivillighetspolitikk», og er opptatt av å spre kunnskap om gode eksempler på tilrettelegging for og utvikling av frivillig arbeid. 8.4 Fylkeskommunale planer og styringssignaler Telemark fylkeskommune har i en årrekke hatt fokus på verdien av å lytte til og samarbeide med frivillig sektor, og tilrettelegging for frivillighet. Dette er nedfelt i blant annet «Regional strategi for folkehelse », «Strategi for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet », «Regional strategi for kultur og kulturarv » samt «Regional plan for oppvekst og kompetanse». Det har imidlertid over tid vært et uttalt politisk og administrativt ønske å få utarbeidet en egen melding for fylkeskommunens arbeid overfor og sammen med frivilligheten. 8.5 Spørreundersøkelse Rapport «Innspill til Frivillighetsmelding» Følg lenken for å kunne lese oppsummeringen av spørreundersøkelsen: Folkehelse/Materiell-fra-Folkehelse/Rapportfrivillighetsundersoekelse Partene anbefaler organisasjoner på lokalt nivå og de enkelte kommuner og fylkeskommuner til å etablere

26 Telemark fylkeskommune facebook.com/telemarkfylke Postadresse: Postboks Skien Besøksadresse: Fylkesbakken Skien Sentralbord: Telemark fylkeskommune er en stolt ambassadør for merkevaren Telemark.