Årsmøtesak Norsk forening for alders- og sykehjemsmedisin (Nfas) 2016 Kompetanse i sykehjem
|
|
- Brynjar Nesse
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Årsmøtesak Norsk forening for alders- og sykehjemsmedisin (Nfas) 2016 Kompetanse i sykehjem Bakgrunn Sykehjemslegen er en ny rolle som har vokst fram i primærhelsetjenesten de siste årene. Flere og flere kommuner ansetter i dag leger i store stillinger med ansvar for medisinskfaglig behandling i botilbud med heldøgns pleie. Denne utviklingen skjer på bakgrunn av Samhandlingsreformen, som har forskjøvet ansvar for medisinsk behandling som før ble gitt i spesialisthelsetjenesten, til primærhelsetjenesten. I praksis innebærer dette bl.a. at pasienter blir skrevet ut tidligere fra sykehusopphold og med mere komplekse og alvorlige sykdomstilstander enn det som primærhelsetjenesten har håndtert tidligere (IRIS og Nasjonalt senter for distriktsmedisin 2014). De sykeste pasientene blir overført til kommunal institusjon for kortere eller lengre opphold. Her er det sykehjemslegen som har ansvaret for den medisinske behandlingen. Det stilles nå økende krav til kompetanse i kommunal legetjeneste. Blant annet stiller Akuttmedisinforskriften (HoD 2015) krav om tjenestetid og gjennomgått kurs for at leger skal kunne jobbe selvstendig i legevakt. Per i dag finnes det imidlertid ingen regler for hvilken kompetanse som kreves hos en sykehjemslege. I praksis betyr dette at en lege som på dagtid har selvstendig ansvar på sykehjemmet, ikke kan vurdere de samme pasientene selvstendig på kveldstid som legevaktslege. Legeforeningen har utarbeidet et kompetanseområde for alders- og sykehjemsmedisin () med 2-årig løp (Dnlf, sentralstyret 2012), men det foreligger ikke noen formell plikt for sykehjemsleger å gjennomføre dette eller for kommunene å sørge for at slik kompetanseutvikling skjer. Leger som jobber hovedsakelig i sykehjem (>50% stilling) har ikke mulighet til å opparbeide seg spesialistkompetanse. Nfas ser dette som en stor trussel mot å kunne rekruttere til og beholde kompetente og ambisiøse kolleger i sykehjemsmedisin. Ingen annen legegruppe mangler slik systematisk mulighet til spesialisering og kompetanseutvikling. Situasjonen er også destruktiv for kontinuiteten, og den medisinskfaglige kvaliteten, på behandling som gis i sykehjem. Spesialisering for sykehjemsleger Dette er bakgrunnen for at Nfas i 2015 fremmet krav om at leger i kommunale stillinger i institusjoner for døgnkontinuerlig omsorg skal være spesialist eller under spesialisering i en relevant spesialitet (Nfas 2015, årsmøtesak). Sentralstyret ga støtte til forslagets intensjon, men avslo å behandle saken i landsstyremøtet med begrunnelse at det anses ivaretatt gjennom forslagene i Helsedirektoratets rapport om fremtidig spesialitetsstruktur i samfunns- og allmennmedisin (Sentralstyret 2015, brev). Helsedirektoratets forslag til spesialitetsstruktur og innhold i samfunns- og allmennmedisin (2014) foreslår spesialiserings rett og plikt for alle leger i primærhelsetjenesten. Rapporten inkluderer også «andre allmennmedisinske oppgaver», som f.eks. sykehjemsmedisin, i dette kravet. Som arbeidsgiver vil kommunene da bli ansvarlig for å legge til rette for at legen får gjennomført nødvendig praksis i sykehus og allmennmedisin innen normert tid. Likeledes plikter legen å gjennomføre slikt spesialiseringsløp. Man foreslår at det opprettes egne stillinger i sykehus for LIS i allmennmedisin. LIS skal ha personlig veiledning gjennom hele spesialiseringsforløpet, både strukturert i gruppe og adhoc i daglig arbeid. Det skal gjennomføres obligatoriske og valgfrie kurs. (Hdir 2014 og Prosjektgrupperapport 2015).
2 Sykehjemsmedisin har lenge vært forankret i allmennmedisin gjennom at faget hovedsakelig har vært utøvd av fastleger i deltidsstilling. I seinere år har imidlertid arbeidsområdet også tiltrukket seg kolleger fra andre spesialiteter. Legeforeningen har utviklet kompetanseområdet i alders- og sykehjemsmedisin () som anerkjenner også indremedisin, geriatri, nevrologi og fysikalsk medisin og rehabilitering som grunnspesialitet (Dnlf, sentralstyret 2012). Sykehjemmene tilhører primærhelsetjenesten. Dersom kommunene skal pålegges å legge til rette for spesialisering for sine sykehjemsleger, er det først og fremst innen primærhelsetjenesten man vil ha mandat og insentiv til å gjennomføre det. Det foregår nå et forarbeid i Bergen kommune med omegn om å opprette fastlønnede utdanningsstillinger i allmennmedisin (ALIS) (Enoksen 2015, prosjektbeskrivelse). Prosjektet foreslår 2 år praksis i sykehjem som del av spesialiseringen. Fastlønnede stillinger for ALIS ble foreslått allerede i 2008 (Thorsen og Steinert 2008) som et tiltak mot rekrutteringssvikt i allmennmedisin, og har senere fått støtte fra Norsk medisinstudentforening (Rustad 2014). Fastlønnede utdanningsstillinger i allmennmedisin er et konkret eksempel på hvordan kommunene kan sikre kompetanseutvikling for både allmennleger og sykehjemsleger i spesialisering, skape forutsigbarhet og kontinuitet i kommunehelsetjenesten og dermed grobunn for god medisinskfaglig kvalitet og utvikling. Det sikrer samtidig attraktive og trygge arbeidsforhold for leger i starten av spesialisering og dermed konkurransedyktighet i rekruttering. Tilleggskompetanse i sykehjemsmedisin Det er samtidig viktig for Nfas å understreke at sykehjemsmedisin skiller seg fra allmennmedisin. er utarbeidet som svar på dette. LIS bør opparbeide seg som del av spesialiseringen gjennom at valgfrie kurs tas innenfor temaer som er tellende for alders- og sykehjemsmedisin (Helsdirektoratet 2014). Men kommunene bør også legge til rette for at også sykehjemsleger som er ferdige spesialister oppnår på normert tid (2 år), og kreve at sykehjemslegene gjennomføre det. Det er ikke bare allmennmedisin som anerkjennes som grunnspesialitet for, men også indremedisin/geriatri, nevrologi og fysikalsk medisin- og rehabilitering (Dnlf, sentralstyret 2012). Arbeidshverdagen som sykehjemslege kan i tillegg preges av alderspsykiatriske, palliative og farmakologiske problemstillinger så vel som vanskelige etiske vurderinger hos en sårbar pasientgruppe. Arbeidsoppgavene og kompetansebehovet vil variere i forhold til de pasientgruppene som har opphold i den enkelte sykehjemsavdeling legen har ansvar for. Men for legetjenesten samlet i en kommune vil det være behov for å utvikle kompetanse og samhandling innenfor alle disse områdene. Kommunene bør derfor opprette avtaler med relevante klinikker i spesialisthelsetjenesten om gjensidig strukturert og ad-hoc veiledning og samhandling (EUGMS, Briggs et al 2015, Nasjonalt nettverk for implementering av samhandlingsreformen 2015). Som medisinsk ansvarlig for behandlingstilbudet i sykehjem kan sykehjemslegen også ha institusjonsrettede oppgaver (Helsedirektoratet 2007). Dette kan f.eks. dreie seg om ansvar for å utarbeide retningslinjer og prosedyrer som sikrer at virksomhetens drift oppfyller lovkrav, aktivitet for å utvikle kompetanse og kvalitetsarbeid internt i enheten, samt smittevernoppgaver. Behovet for forskning i kommunehelsetjenesten nevnes også særskilt i evalueringer av samhandlingsreformen (Nasjonalt nettverk for implementering av samhandlingsreformen 2015), og er en aktuell arbeidsoppgave for sykehjemsleger. Dersom slike oppgaver skal gjennomføres med god kvalitet,
3 kreves avsatt tid og faglig oppdatering. Det kreves også god kunnskap om de rådende strategiene for utvikling av tjenesten. Nfas ser det derfor som naturlig at medisinsk ansvarlige lege deltar i ledergruppen. Kompetansemodell Nfas foreslår en kompetansemodell i tre nivåer. Første nivå er sykehjemsleger uten spesialisering der mål er gjennomføring av spesialisering i allmennmedisin samt oppnådd på normert tid (5år). Andre gruppe er leger med spesialisering der mål er gjennomføring av på normert tid (2år). Tredje grupper er leger med spesialisering og der mål er vedlikehold og utvikling av kompetanse kontinuerlig, sammenliknbart med de ordninger som finnes innen spesialisthelsetjenesten og allmennmedisin. Leger som kommer direkte fra medisinstudium og ikke har gjennomført turnustjeneste/lis1 skal ikke arbeide i sykehjem uten direkte supervisjon. Kompetansenivå Kompetansemål Praksiskrav Kurs Veiledning Lege med fullført LIS1, uten spesialisering Normert tid for spesialisering og samtidig oppnåelse av : 5 år Spesialisering i allmennmedisin og oppnåelse av 2 år sykehjem 2 år allmennmedisin 1 år sykehus 4 praksisbesøk valgfrie kurs skal være godkjent for Personlig veileder* til stede eller tilgjengelig per telefon. Lege med spesialisering, uten Oppnåelse av 2 år sykehjem 4 praksisbesøk godkjent for Normert tid for oppnåelse av : 2 år Lege med spesialisering og fullført kompetanseområde Kontinuerlig vedlikehold og utvikling av kompetanse 4md lønnet studiepermisjon etter 5 års tjeneste med relevans for arbeidsoppgaver Lege direkte fra medisinstudium LIS1 må gjennomføres før ansettelse i selvstendig arbeid i sykehjem Skal ikke jobbe uten direkte supervisjon *Spesialist eller erfaren LIS (>2 års erfaring fra sykehjemsmedisin)
4 Referanser Briggs, R., Holmerova, I., Martin, F. C. og O Neill, M. (2015) Towards standards of medical care for physicians in nursing homes, European Geriatric Medicine 6, p Den norske legeforening (Dnlf), sentralstyret (2012) Regler for godkjenning av kompetanseområdet alders- og sykehjemsmedisin. Den norske legeforening (Dnlf), sentralstyret (2015) Brev med vedtak. Enoksen, K. (2015) Utdanningsstillinger i primærhelsetjenesten Pilotprosjekt for Bergen med omlandskommuner. Helsedirektoratet (2014) Fremtidens legespesialister - Spesialitetsstruktur og - innhold i samfunns- og allmennmedisin. Helse- og omsorgsdepartementet (HoD) (2015) Forskrift om krav til organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødhjelpstjeneste mv (akuttmedisinforskriften). Tilgjengelig på: Nasjonalt nettverk for implementering av samhandlingsreformen (2015) Råd for vegen videre Sluttrapport. Nasjonalt senter for distriktsmedisin og International Research Institute of Stavanger (IRIS) (2014) Samhandlingsreformens konsekvenser for det kommunale pleie- og omsorgstilbudet. Norsk forening for alders- og sykehjemsmedisin (2015) Årsmøtereferat. Prosjektgrupperapport (2015) Svar på oppdrag fra HOD om regionenes oppgaver i legenes spesialistutdanning. Rustad, E. H. (2014) Legerekruttering til distrikt (brev til styret i Allmennlegeforeningen). Sosial- og helsedirektoratet (2007) Legetjenester i sykehjem en veileder for kommunene. Thorsen, O. og Steinert, S. (2008) Utdanningsstillinger i allmennmedisin en nødvendig videreutvikling av fastlegeordningen. Vedlegg: Forslag til stillingsbeskrivelse for sykehjemsleger
5 Vedlegg Stillingsbeskrivelse leger i sykehjem Stillingstittel Nærmeste leder Tillitsvalgt Ansvarlig yrkesforening Formål og omfang Kvalifikasjonskrav Arbeidsoppgaver Ansvarsområder Arbeidsbetingelser Lønn Sykehjemslege/Sykehjemsoverlege (tittel overlege reserveres ferdig spesialist) Spesifiser hvem som er nærmeste leder og har ansvar i personalspørsmål Spesifiser hvem som er nærmeste tillitsvalgt og ansvarlig for forhandling av lønn og arbeidsforhold Allmennlegeforeningen Sykehjemslegen har ansvar for den medisinske behandlingen han/hun selv yter. Behandlingen skal skje i samarbeid med sykepleiere og andre faggrupper i sykehjemmet. Sykehjemslegen skal yte et forsvarlig helsetjenestetilbud som er i henhold til gjeldende lover og forskrifter. Grunnleggende: Norsk legeautorisasjon med gjennomført LIS1 (tidl turnustjeneste). Beherske norsk språk muntlig og skriftlig Spesialisering: Godkjent spesialist i allmennmedisin, geriatri, generell indremedisin, nevrologi eller fysikalsk medisin og rehabilitering. Kompetanseområde innen alders- og sykehjemsmedisin. Leger som ved ansettelsestidspunktet ikke oppfyller spesialiseringskrav, skal gjennomføre dette. Kliniske oppgaver: Medisinsk ansvarlig for behandling og oppfølging av egne pasienter Systemoppgaver: Medisinskfaglig rådgiver overfor ledergruppen i andre medisinske avgjørelser. Andre oppgaver (f.eks. utarbeidelse av retningslinjer, internkontroll, undervising og opplæring, veiledning, forskning ++) Beskriv enhet, pasientgruppe, fagområde sykehjemslegen har ansvar for Arbeidet finner sted i dagarbeidstid. Sykehjemslegen plikter å holde seg oppdatert på fagområder som er relevant for stillingen samt gjeldende lover og forskrifter og lokale retningslinjer. For å kunne gi medisinskfaglig behandling av god kvalitet må sykehjemslegen gis mulighet til kontinuerlig vedlikehold og utvikling av kompetanse gjennom: At 20% av ordinær arbeidstid settes av til faglig fordypning Utover dette kommer: o Deltakelse i smågruppevirksomhet o Deltakelse og undervisning ved internundervisning Arbeidsgiver skal legge til rette for at sykehjemslegen: Oppnår spesialisering i allmennmedisin innen normert tid ved manglende spesialisering Tilegner seg kompetanseområdet i alders- og sykehjemsmedisin () innen normert tid Opprettholder kompetanse innen alders- og sykehjemsmedisin også etter fullført Får 4 måneder lønnet utdanningspermisjon etter 5 års arbeid som spesialist Konkurransedyktig lønn. Alt arbeid utenom dagarbeid regnes som vaktarbeid. Betingelser og kompensasjon skal forhandles særskilt.
Medisinsk kompetanse på sykehjem
Fra: KS Dato: 04.03.2015 Til: Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Klikk her for å skrive inn tekst. Kopi til: Medisinsk kompetanse på sykehjem Nasjonalt råd for kvalitet
DetaljerKommuneoverlegen ORGANISERING AV DAGLEGEVAKT I LILLEHAMMER - DAGBEREDSKAPSORDNINGEN. Lillehammer, 14.mai 2018
Kommuneoverlegen Lillehammer, 14.mai 2018 ORGANISERING AV DAGLEGEVAKT I LILLEHAMMER - DAGBEREDSKAPSORDNINGEN Kommunens ansvar for å tilby innbyggerne tilgang til legetjenester er regulert i helse- og omsorgstjenesteloven
DetaljerFastlegeordningen i Nord-Norge
Fastlegeordningen i Nord-Norge Helen Brandstorp Leder Nasjonalt senter for distriktsmedisin/ Boaittobealmedisiinna našunála guovddáš jodiheadji PhD, spesialist i allmennmedisin, under spesialisering i
DetaljerSpesialistutdanningen og karrieremuligheter
Spesialistutdanningen og karrieremuligheter Trond Egil Hansen Medisinsk fagsjef Bergen kommune Leder, spesialitetskomiteen i allmennmedisin Tidligere nestleder NFA, leder AF og visepresident Dnlf Aktuelle
DetaljerNy spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin Hva kan vi oppnå med den?
Ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin Hva kan vi oppnå med den? Rune Tore Strøm Norsk forening for Rus- og avhengighetsmedisin Oslo universitetssykehus Prosessen Legeforeningen startet utredning
DetaljerNORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 27. desember 2018 kl. 15.50 PDF-versjon 9. januar 2019 19.12.2018 nr. 2171 Forskrift om
DetaljerFastlegeordningens plass i helsepolitikken muligheter og utfordringer. Aadel Heilemann Advokat / seksjonssjef Jus og Arbeidsliv
Fastlegeordningens plass i helsepolitikken muligheter og utfordringer Aadel Heilemann Advokat / seksjonssjef Jus og Arbeidsliv Sentralstyret om primærhelsetjenesten 21.09.2018 Legeforeningens helsepolitiske
DetaljerARBEIDSPROGRAM
ARBEIDSPROGRAM 2017-2019 Fastlegene opplever økende press på egen arbeidshverdag, og vi frykter at dette kan gå ut over pasientbehandlingen. Det er blitt tydelig at fastlegeordningen sliter med betydelige
DetaljerByrådssak /18 Saksframstilling
BYRÅDET Byrådssak /18 Saksframstilling Vår referanse: 2018/16911-2 Høringsuttalelse - regulering av spesialistutdanning i allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin i spesialistforskriften Hva saken
DetaljerTILTAK FOR KVALIFISERING OG REKRUTTERING AV LEGER TIL KOMMUNENE PROSJEKT FOR REKRUTTERING AV LEGER TIL KOMMUNENE I HORDALAND OG SOGN OG FJORDANE
TILTAK FOR KVALIFISERING OG REKRUTTERING AV LEGER TIL KOMMUNENE PROSJEKT FOR REKRUTTERING AV LEGER TIL KOMMUNENE I HORDALAND OG SOGN OG FJORDANE Bakgrunn Manglende stabilitet og rekrutteringsvansker av
DetaljerFastlegeordningen. En vellykket helsereform som krever videreutvikling
Fastlegeordningen En vellykket helsereform som krever videreutvikling Svein Steinert Spesialist i allmennmedisin, MPH Nasjonalt senter for distriktsmedisin, UiT Fastlegeordningen - bakgrunn Danmark, Nederland
DetaljerFastlegeordningen Rekruttering og stabilisering Allmennleger i spesialisering
Fastlegeordningen Rekruttering og stabilisering Allmennleger i spesialisering Kjell Maartmann-Moe, seniorrådgiver Disposisjon Kort om noen temaområder der bidrar til rekruttering av leger til kommunehelsetjenesten
DetaljerNorsam. Norsk samfunnsmedisinsk forening
Norsam. Norsk samfunnsmedisinsk forening www.legeforeningen.no/norsam Litt egenreklame og litt om spesialisering i samfunnsmedisin Formål: Spesialistutdanning i samfunnsmedisin Samfunnsmedisin i grunnutdanningen
DetaljerBør turnustjenesten for leger avvikles?
Bør turnustjenesten for leger avvikles? Turnustjenesten ble innført i 1954 fordi nyutdannede kandidater ikke lenger fikk den kliniske treningen de trengte i studiet (8). Målsettingen både den gangen og
DetaljerSosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?
Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram
DetaljerPasientene skal møte en styrket, tilgjengelig og fremtidsrettet fastlegeordning
Små steg Pasientene skal møte en styrket, tilgjengelig og fremtidsrettet fastlegeordning Rekrutteringssatsing Foreslå og fremme ulike modeller og tiltak for å bedre rekrutteringen Evaluering og videreutvikling
DetaljerHelsedirektoratet ønsker å fremheve følgende i sitt høringssvar:
v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norge HDIR Innland 20613333 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 16/29640-7
DetaljerALIS VEST TILTAK FOR KVALIFISERING OG REKRUTTERING AV LEGER TIL KOMMUNENE
ALIS VEST TILTAK FOR KVALIFISERING OG REKRUTTERING AV LEGER TIL KOMMUNENE PROSJEKT FOR REKRUTTERING AV LEGER TIL KOMMUNENE I HORDALAND OG SOGN OG FJORDANE nye data Fastlegehjemler uten ansatt
DetaljerProsjekt ALIS NORD. utdanning i allmennleger i Nord-Norge. Svein R. Steinert, spesialrådgiver Desember 2018
Prosjekt ALIS NORD utdanning i allmennleger i Nord-Norge Svein R. Steinert, spesialrådgiver Desember 2018 Bakgrunn (1) Fastlegeforsøkene i Tromsø, Trondheim, Lillehammer og Åsnes 1993 1996 ble utarbeidet
DetaljerStyret i Helse Sør-Øst RHF 17. november 2016
Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret i Helse Sør-Øst RHF 17. november 2016 SAK NR 091-2016 ORIENTERINGSSAK: ETABLERING AV NY MODELL FOR SPESIALISTUTDANNINGEN FOR LEGER - DE REGIONALE HELSEFORETAKENES
DetaljerHva kan Nasjonalt Råd R. rekrutteringen til allmenn- og samfunnsmedisin?
Hva kan Nasjonalt Råd R gjøre for å øke rekrutteringen til allmenn- og samfunnsmedisin? Professor Borghild Roald (UiO), nestleder i Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling (NR)
DetaljerEtablering av ny modell for spesialistutdanning for leger - de regionale helseforetakenes rolle og ansvar
Møtedato: 23. november 2016 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Knut Langeland, 930 63 720 Bodø, 11.11.2016 Styresak 141-2016 Etablering av ny modell for spesialistutdanning for leger - de regionale helseforetakenes
DetaljerLegeforeningens rolle i spesialistutdanningen av leger Det nasjonale dekanmøtet i medisin, Svalbard, 26. mai 2009
Legeforeningens rolle i spesialistutdanningen av leger Det nasjonale dekanmøtet i medisin, Svalbard, 26. mai 2009 Torunn Janbu President Den norske legeforening Legeforeningens engasjement i utdanning
DetaljerDistriktsmedisinsk konferanse Bodø 13. mars 2008
Distriktsmedisinsk konferanse Bodø 13. mars 2008 Turnustjenestens fremtid - Hva mener Legeforeningen Bård Lilleeng Visepresident Turnustjenestens fortid Opprettet 1954 Studieplankomiteen, Med. Fak., UiO
DetaljerHøringsuttalelse - Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften)
Byrådssak 1261 /16 Høringsuttalelse - Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger TROH ESARK-03-201600085-106 Hva saken gjelder: Helse- og omsorgsdepartementet fremmer
DetaljerDeres ref.: Vår ref.: Dato: 27/5-13 dokument1
Legeforeningen Deres ref.: Vår ref.: Dato: 27/5-13 dokument1 Høring Helsedirektoratets utkast til ny spesialitetsstruktur Helsedirektoratets utkast til ny spesialitetsstruktur inneholder forslag til flere
DetaljerArbeidsgruppe utdanning
Prosjekt Allmennmedisin 2020 er en bred utredning av faget allmennmedisin og av allmennlegetjenesten i et tidsperspektiv frem til 2020, iverksatt av Legeforeningen i 2008 etter initiativ fra Norsk forening
DetaljerForskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften)
Fastsettelse av forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften) og endringer i visse andre forskrifter I Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning
DetaljerGenerelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger
Generelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger Vedtatt av Helse- og omsorgsdepartementet 2. juli 2009. 1. Rett til spesialistgodkjenning 1a. Spesialitetskomiteer 2. Spesialitetsrådet 3. Behandling
DetaljerDette er nå utredet og resultatet av gjennomgangen foreligger i følgende rapporter som med dette sendes ut på høring:
v3.1-16.05.2014 Etter liste Deres ref.: Vår ref.: 14/6213-1 Saksbehandler: Irene Sørås Dato: 18.06.2014 Høring- legers spesialitetsstruktur og veileder akuttmottak Bakgrunn Helsedirektoratet skal bidra
DetaljerLegeforeningens videre rolle i spesialistutdanningen
Legeforeningens videre rolle i spesialistutdanningen Dekanmøtet 3. juni 2013, Stavanger Fagdirektør Bjarne Riis Strøm Sentralstyrets anbefaling til landsstyret - kirurgiske fag «Legeforeningen vil arbeide
DetaljerAMUHOS /13. Arbeidsmiljøutvalg Byrådsavd. helse og omsorg. Omorganisering av legetjenesten på sykehjem ESARK Hva saken gjelder:
AMUHOS /13 Arbeidsmiljøutvalg Byrådsavd. helse og omsorg Omorganisering av legetjenesten på sykehjem RIBE ESARK-03-201202010-53 Hva saken gjelder: Sykehjemslegene ble i 2008 overført til Helsevernetaten.
DetaljerByrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester
Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester Kommunaldirektørens sak Kommunaldirektørens sak nr.: 67/2016 Vår ref. (saksnr.): 201604236-9 Vedtaksdato: 18.11.2016 Arkivkode: 200 OSLO
DetaljerAllmennmedisin 2020. Jan Emil Kristoffersen Leder, Allmennlegeforeningen
Allmennmedisin 2020 Jan Emil Kristoffersen Leder, Allmennlegeforeningen Fastlegeordningen(FLO) -finansiering Til 1984: Kun stykkprishonorar 1984: 40% av stykkprishonorar inndras og gjøres om til driftstilskudd
DetaljerForberedelse/manuskript til kommunal høring
Forberedelse/manuskript til kommunal høring Har journalløsningen fått negative konsekvenser for pasientene? Er dette blitt varslet? -Betydelige negative konsekvenser i form av øket tidsbruk for legene.
DetaljerInnspill til Helsedirektoratets høring om framtidig spesialistutdanning
Innspill til Helsedirektoratets høring om framtidig spesialistutdanning Fakultetsstyremøte DMF 29. august 2014 Prodekan utdanning Hilde Grimstad Kunnskap for en bedre verden Disposisjon Prosessen til nå
DetaljerHøringssvar Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften)
Høringssvar Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften) Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har sendt på høring forslag til tillegg og endringer
DetaljerNy spesialistutdanning
Ny spesialistutdanning LiS-1 i kommunene Stavanger 22.8.2018 Karin Straume, fagdirektør, Helsedirektoratet 25.10.16 Minimum 6 ½ år Ny spesialistutdanning Kommunens ansvar og oppgaver Spesialistforskriften
DetaljerVedtak: Ingen habilitetskonflikter meldt til sakene på dagens saksliste
Vedtaksprotokoll Møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten 2. mars 2015 Sak 1/15 Godkjenning av saksliste og innkalling Innstilling: Saksliste og innkalling godkjennes
DetaljerDekanmøtet, Sola 3. juni 2013
Dekanmøtet, Sola 3. juni 2013 Helsedirektoratets gjennomgang Prosjekt spesialitetsstruktur og innhold leger Roller og ansvar Hans Petter Aarseth Programdirektør Helsedirektoratet Bakgrunn og rammebetingelser
DetaljerHøring Forslag til endringer i spesialistforskriften og forskrift om trygderefusjon for leger m.v.
Helse- og omsorgsdepartementet Høring Forslag til endringer i spesialistforskriften og forskrift om trygderefusjon for leger m.v. - fravær under spesialistutdanningens første del - fritak fra krav for
DetaljerFastlegeordningen 2.0. Allmennlegetjenesten i kommunene i 2022
Fastlegeordningen 2.0 Allmennlegetjenesten i kommunene i 2022 Utdanningsstillinger A-LIS Fastlønn, varighet 5 år Rett til nødvendige kurs og sykehustjeneste Arbeide på egen liste Rett til å fortsette med
DetaljerLegeforeningens videre rolle i spesialistutdanningen
Legeforeningens videre rolle i spesialistutdanningen Dekanmøtet 8. juni 2012, Bergen Fagdirektør Bjarne Riis Strøm Legeforeningen som faglig forening har høyt engasjement i utvikling og kvalitetssikring
DetaljerSpesialistutdanning i samfunnsmedisin
Kronikk Henning Mørland Spesialistutdanning i samfunnsmedisin Michael 2018; 15: 308 14. Spesialisering i samfunnsmedisin er formalisert videreutdanning for leger. Samfunnsmedisin ble opprettet som medisinsk
DetaljerProsjekt Spesialistområdet
Prosjekt Spesialistområdet 01. november 2011 Avdelingsdirektør Erik Kreyberg Normann Helsedirektoratet Bakgrunn og forankring i styringsdokumenter Ny helse- og omsorgsplan (2011-2015), St meld 16 (2010-2011)
DetaljerALIS-Vest Utdanningsstillinger som starter med fastlønn. Helen Brandstorp, Forsker og med i prosjektledelsen
ALIS-Vest Utdanningsstillinger som starter med fastlønn Helen Brandstorp, Forsker og med i prosjektledelsen 12 kommuner i Hordaland og Sogn og Fjordane Årdal Lærdal (2 stillinger), Hyllestad, Gulen, Masfjorden/Modalen,
DetaljerMal for utdanningsplaner i Helse Vest
Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og
DetaljerHøringsuttalelse - Krav om at leger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal være spesialist i allmennmedisin eller under spesialisering
Byrådssak 379/16 Høringsuttalelse - Krav om at leger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal være spesialist i allmennmedisin eller under spesialisering TROH ESARK-03-201600085-159 Hva saken gjelder:
DetaljerSpesialistutdanning i samfunnsmedisin. Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening
Spesialistutdanning i samfunnsmedisin Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening Hva er samfunnsmedisin? Sammenhengen mellom helse og samfunn i et bredt perspektiv En fagfelt i helse- og omsorgstjenesten
DetaljerTillitsvalgtsapparatet lokalt og sentralt. Torstein Sakshaug, spes.alm.med AF-tillitsvalgt Heimdal bydel og tidl. medlem i ALIS-utvalget
Tillitsvalgtsapparatet lokalt og sentralt Torstein Sakshaug, spes.alm.med AF-tillitsvalgt Heimdal bydel og tidl. medlem i ALIS-utvalget Legeforeningen sentralt Legeforeningen sentralt 141 årsverk jurister,
DetaljerR E F E R A T FRA SPESIALITETSRÅDETS MØTE Torsdag 1. desember 2011 Legenes hus
R E F E R A T FRA SPESIALITETSRÅDETS MØTE Torsdag 1. desember 2011 Legenes hus Til stede: Forfall: Kristin Bjørnland (leder) Einar K. Kristoffersen (nestleder) Erik Solligård Ingrid Os Maja-Lisa Løchen
DetaljerALIS som begrep og ordning Hva har ALIS krav på av veiledning?
ALIS som begrep og ordning Hva har ALIS krav på av veiledning? Svein Steinert, prosjektleder ALIS-Nord Grunnkurs A, Bodø 3. september 2019 Spesialistutdanning i allmennmedisin en ung spesialitet 1886 Stiftelsen
DetaljerOslo kommune Byrådsavdeling for eldre, helse og arbeid
Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre, helse og arbeid Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Dato: 20.06.2018 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 18/1339 201802602-19
DetaljerSpesialistutdanning i samfunnsmedisin
Spesialistutdanning i samfunnsmedisin Nidaroskongressen 21. oktober 2015 Frantz Leonard Nilsen Spesialitetskomitèen i samfunnsmedisin 22.10.2015 1 Disposisjon Innledning (formål ++) Ulike roller knyttet
DetaljerBakgrunnen for den nye spesialiteten. Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin
Bakgrunnen for den nye spesialiteten Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin Rusreform II 1.jan 2004 Ansvaret for behandling av rus- og avhengighetslidelser ble lagt til spesialisthelsetjenesten
DetaljerTonsåsen er et rehabiliteringssenter som ligger i Valdres, 3 mil fra Fagernes og 7 mil fra Gjøvik.
Tonsåsen er et rehabiliteringssenter som ligger i Valdres, 3 mil fra Fagernes og 7 mil fra Gjøvik. Tonsåsen Rehabilitering AS er en privat rehabiliteringsinstitusjon i spesialisthelsetjenesten. Pågående
DetaljerHelse og sosialkomiteen 27. januar 2016. Etat for alders- og sykehjem
Helse og sosialkomiteen 27. januar 2016 Etat for alders- og sykehjem Sentrale lover Etaten yter institusjonsplasser som tildeles etter vedtak fra Etat for forvaltning Helse- og omsorgstjenesteloven Pasientrettighetsloven
DetaljerUTFYLLENDE BESTEMMELSER I ALLMENNMEDISIN
UTFYLLENDE BESTEMMELSER I ALLMENNMEDISIN Kurs Definisjonen av kliniske emnekurs i etterutdanningen skal være kurs som omhandler diagnostikk og tiltak innenfor ett spesielt medisinsk fagområde. Kursprogrammets
DetaljerDeres ref. Deres brev av: Vår ref. Emnekode Dato ESARK desember 2016 MBST
ETAT FOR HELSETJENESTER Solheimsgaten 9, 5058 Bergen Telefon 05556 / 55 56 52 00 etatforhelsetjenester@bergen.kommune.no www.bergen.kommune.no Helsedirektoratet Avdeling spesialisering og etterutdanning
DetaljerKommuneoverlegen og fastlegen. Grethe Fosse kommuneoverlege,legevaktsjef,sykehjemslege,veileder samfunnsmedisin, rådgiver og leder i heimen feb2012
Kommuneoverlegen og fastlegen Grethe Fosse kommuneoverlege,legevaktsjef,sykehjemslege,veileder samfunnsmedisin, rådgiver og leder i heimen feb2012 Er der fordeler og ulemper ved kommuneleger på fast lønn
DetaljerForslag om å opprette ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin
Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavs Plass 0130 Oslo Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 09/23 Dato: 16.06. 2009 Forslag om å opprette ny spesialitet i
DetaljerGenerelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger
Generelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger Fastsatt av Helse- og: omsorgsdepartementet i 2009. endret (jf. 9) 19. desember 2014 med hjemmel i 3 andre ledd i forskrift 21. desember 2000 nr.
DetaljerSpesialistutdanningen i samfunnsmedisin
Spesialistutdanningen i samfunnsmedisin Nidaroskongressen 2017 Introduksjonskurs i samfunnsmedisin Trondheim Frantz Leonard Nilsen Spesialitetskomitèen i samfunnsmedisin 18.10.2017 1 Dagens spesialitetsregler
DetaljerSaka er felles for alle fire RHF, og er difor ikkje skriven på nynorsk.
STYRESAK GÅR TIL: Styremedlemmer FØRETAK: Helse Vest RHF DATO: 17.01. 2017 SAKSHANDSAMAR: Hilde Christiansen SAKA GJELD: Etablering av ny modell for spesialistutdanninga for leger Dei regionale helseføretaka
DetaljerOM LEGEREKRUTTERING OG KORLEIS BEHALDE LEGANE
OM LEGEREKRUTTERING OG KORLEIS BEHALDE LEGANE Forskningsleder Birgit Abelsen Utkantkonferansen 2018 Nordhordland Folkehøgskule, Frekhaug, 5. februar Erik, 66 år Cathrine, 34 år 1 LEGETJENESTEN I NORDKAPP
DetaljerRekruttering og stabilisering av leger i kommunene
Rekruttering og stabilisering av leger i kommunene Valldal 1. juni 2018 Helen Brandstorp Leder Nasjonalt senter for distriktsmedisin/ Boaittobealmedisiinna našunála guovddáš jođiheaddji NYE FORUTSETNINGER
DetaljerEnhet for legetjenester og smittevernarbeid
Enhet for legetjenester og smittevernarbeid Arbeidsbeskrivelse for lege i kommunal allmennmedisinsk stilling Trondheim kommune anbefalt av LSU 13.12.16, godkjent av kommunaldirektør Helge Garåsen, gjeldende
Detaljer1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud
1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og
DetaljerMÅLBESKRIVELSE FOR KOMPETANSEOMRÅDET PALLIATIV MEDISIN
MÅLBESKRIVELSE FOR KOMPETANSEOMRÅDET PALLIATIV MEDISIN Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å gjennomføre en forsøksordning med palliativ medisin som formelt kompetanseområde.
DetaljerUtdanningsplan spesialitet Klinisk farmakologi (KF), HUS Publisert juni 2019
Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og
DetaljerYlfs policydokument om arbeidstid 2012
Ylfs policydokument om arbeidstid 2012 Innledning Arbeidstidsbestemmelser skal sikre et fullt ut forsvarlig arbeidsmiljø for arbeidstakere. Arbeidsmiljøloven (AML) gjelder også leger og deres arbeidstid.
DetaljerRehabiliteringskonferansen 2012. Brita Øygard Kommuneoverlege i Sauda 8/8-2012
Rehabiliteringskonferansen 2012 Brita Øygard Kommuneoverlege i Sauda 8/8-2012 Litt om meg Fastlege siden 1988 spesialist i allmennmedisin Seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Rogaland. Kommuneoverlege siden
DetaljerFremtidens kommunehelsetjeneste. Fylkesmannens høstmøte 8. 9. oktober 2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim
Fremtidens kommunehelsetjeneste Fylkesmannens høstmøte 8. 9. oktober 2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Hva vi har gjort Hva vi planla, men ikke har fått gjort Hva vi planlegger nå Lokale forhold
DetaljerREKRUTTERING OG STABILISERING - YTTERST I HAVGAPET
REKRUTTERING OG STABILISERING - YTTERST I HAVGAPET Erfaringer fra legetjenesten Berlevåg kommune i Finnmark Ved kommuneoverlege Emelinn Bråtane MIN BAKGRUNN Utdannet sykepleier, UiA (2003) Utdannet lege,
DetaljerSentralstyrets satsingsområde 3 for perioden : «styrket medisinsk-faglig ledelse i primærhelsetjenesten»
Sentralstyrets satsingsområde 3 for perioden 2015-17: «styrket medisinsk-faglig ledelse i primærhelsetjenesten» Pasientens primærhelsetjeneste må ledes/riktig diagnose til rett tid Eksterne bidragsytere:
DetaljerSamfunnsmedisin (SAM) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter
Temahefte Samfunnsmedisin () Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter Helsedirektoratet Versjon 1.0 (26.04.19) S i d e 2 Innhold Innledning...
DetaljerPROSJEKTBESKRIVELSE ALIS I LEVANGER. Utdanningsstillinger i primærhelsetjenesten
PROSJEKTBESKRIVELSE ALIS I LEVANGER Utdanningsstillinger i primærhelsetjenesten Albert Einstein; «De som aldri har gjort en feil, har aldri prøvd noe nytt» Worum, Jørgen & Kimbell, Elisabeth Enhetsleder
DetaljerFramtidens kommunehelsetjeneste i Indre Østfold. Helsekonferansen 07.05.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim
Framtidens kommunehelsetjeneste i Indre Østfold Helsekonferansen 07.05.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Lokale forhold er viktige Helsehuset med akuttleger Virtuell avdeling i Eidsberg Kompetansebehov
DetaljerSAMARBEIDSAVTALE: BRUKERSTYRT PERSONLIG ASSISTANSE (BPA)
ALTA KOMMUNE SAMARBEIDSAVTALE: BRUKERSTYRT PERSONLIG ASSISTANSE (BPA) Mellom arbeidsleder. (navn) (fødselsdato) og Alta kommune ved virksomhet for bistand 1. FORMÅL Brukerstyrt personlig assistanse er
DetaljerNamsos s kommune. Saksframlegg. omsorgssjef i Namsos. Felles sykeheimsleger i Midtre Namdal
Namsos s kommune Helse- og omsorgssjef i Namsos Saksmappe:2013/1961-19 Saksbehandler: Morten Sommer Saksframlegg Felles sykeheimsleger i Midtre Utvalg Namsos Oppvekst, omsorg og kultur Namsos kommunestyre
DetaljerUtdanningsplan for spesialitet Akutt og mottaksmedisin, HUS Publisert juni 2019
Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og
DetaljerMal for utdanningsplaner i Helse Vest
Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og
DetaljerSæravtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold
Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold 1 1. PARTER Bergen Kommune (BK) - organisasjonsnummer 974773880
DetaljerPOLICYDOKUMENT OM SPESIALISTUTDANNING
POLICYDOKUMENT OM SPESIALISTUTDANNING INNLEDNING I Norge er det ikke bare en forventning om, men også lovpålagt at spesialisthelsetjenesten tilbyr forsvarlige og omsorgsfulle helsetjenester. Arbeidet som
Detaljer31.10.2012 09:52 QuestBack eksport - Spørreskjema til sykehjemsleger i Oslo
Spørreskjema til sykehjemsleger i Oslo Publisert fra 11.10.2012 til 26.10.2012 48 respondenter (45 unike) 3. Hvem driver sykehjemmet? 1 Sykehjemsetaten 62,5 % 30 2 Ideell organisasjon (f.eks. Kirkens bymisjon)
DetaljerArbeidsbeskrivelse for leger i kommunale stillinger i Trondheim kommune
Enhet for legetjenester og smittevernarbeid Arbeidsbeskrivelse for leger i kommunale stillinger i Trondheim kommune anbefalt av LSU 13.12.16, godkjent av kommunaldirektør Helge Garåsen, gjeldende fra 01.02.17
DetaljerUTFYLLENDE BESTEMMELSER I ALLMENNMEDISIN
UTFYLLENDE BESTEMMELSER I ALLMENNMEDISIN Kurs Definisjonen av kliniske emnekurs i etterutdanningen skal være kurs som omhandler diagnostikk og tiltak innenfor ett spesielt medisinsk fagområde. Kursprogrammets
DetaljerNy legespesialistutdanning en ansvars- og kvalitetsreform
Ny legespesialistutdanning en ansvars- og kvalitetsreform Kjært navn har mange barn LIS: Leger i spesialisering Ledelsesinformasjonssystemet (HN-LIS) Legemiddelinnkjøpssamarbeidet Fra student til ferdig
DetaljerUtdanningsplan spesialitet Anestesiologi HUS Publisert juni 2019
Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og
DetaljerMal for utdanningsplaner i Helse Vest
Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og
DetaljerAkuttutvalgets delrapport Akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus En gjennomgang. Østre Agder styremøte
Akuttutvalgets delrapport Akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus En gjennomgang Østre Agder styremøte 28.11.2014 Oppnevnt høsten 2013 Leder: Mandat: Delrapport: 31.10.2014 Sluttrapport: 01.12.2015 Akuttutvalget
DetaljerPlan for legetjenesten i Bodø kommune
Plan for legetjenesten i Bodø kommune Drivere, status og muligheter Arne Myrland Helseleder Bodø kommune Drivere demografi: flere eldre 2021: ca. 225 flere 80 + 2030: ca. 1300 flere 80 + 2040: ca. 2600
DetaljerGJENNOMBRUDDSPROSJEKT FOR SYKEHJEM. Seksjonsoverlege Paal Naalsund Geriatrisk seksjon Haraldsplass sykehus,bergen. 25/9-08
GJENNOMBRUDDSPROSJEKT FOR SYKEHJEM Seksjonsoverlege Paal Naalsund Geriatrisk seksjon Haraldsplass sykehus,bergen. 25/9-08 FORBEDRINGSOMRÅDER 1.Kvalitet på tjenester 2.Spesialavdelinger og spesialfunksjoner.
DetaljerKunnskapsbaserte prosedyrer og faglige retningslinjer hvordan lager vi disse?
Høstmøtet NFFR Bergen 19.-20. november 2015 Kunnskapsbaserte prosedyrer og faglige retningslinjer hvordan lager vi disse? Niels Gunnar Juel, overlege, avd. for fysikalske medisin og rehab., OUS Ullevål
DetaljerPrimærhelseteam- et sidespor eller en del av løsningen?
Primærhelseteam- et sidespor eller en del av løsningen? Tom Ole Øren Spesialist i allmennmedisin/samfunnsmedisin Leder i Allmennlegeforeningen Sortland 8. mai 2018 En fastlegeordning for fremtiden! Forfatter
DetaljerHelse- og omsorgsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat om endringer i forskrift 18. juni 1998 nr. 590 om rett til trygderefusjon for leger, spesialister i klinisk psykologi og fysioterapeuter og forskrift 29. juni
Detaljer2.4 Kompetanseplan for seksjon for kurative tjenester 2013
BÅTSFJORD KOMMUNE INTERNKONTROLL HELSE KAPITTEL 2. Ledelse Versjon: 3 Utarbeidet av: Beate Lupton Dato: 31.01.13 Godkjent av: Øyvind hauken Dato: 15.02.13 Revideres av Dato:primo 2014 av virksomhetsleder
DetaljerAllmennlegeforeningens høringssvar på høringsnotatet «Fremtidens legespesialister Spesialitetsstruktur- og innhold i samfunns- og allmennmedisin».
Legeforeningen Deres ref.: Vår ref.: Dato: 03.09.14 dokument1 Allmennlegeforeningens høringssvar på høringsnotatet «Fremtidens legespesialister Spesialitetsstruktur- og innhold i samfunns- og allmennmedisin».
DetaljerProsjekt ALIS-NORD 1
Prosjekt ALIS-NORD 1 Innhold Prosjekt ALIS NORD... 1 1 Innledning... 3 2 Aktørene i prosjektet organisering og ansvarsområder... 3 3 Målsetting... 4 4 ALIS NORD gir mulighet for hurtig rekruttering av
Detaljer