INNHOLD. vedlegg. Borgund Kraftverk Arealdisponeringsplan Ombygging av dam Kvevotni. Prosjektfakta

Transkript

1 Prosjektfakta Oppdrag: Emne: Rapport: Borgund Kraftverk: Ombygging av dam Kvevotni. Arealdisponering Arealdisponeringsplan Oppdragsgiver: Østfold Energi Dato: Revidering, Mai 2013 Oppdrag-/ Rapportnr: / 1 Tilgjengelighet: Begrenset Utarbeidet av: Valborg Leivestad Hilde Johnsborg Andrea Vatsvåg Ingeniørgeolog: Per Bollingmo Kontrollert av: Godkjent av: Fagområde: Ansv. enhet: Richard Duncumb Richard Duncumb Miljø, landskap Naturressurser INNHOLD 1.0 Generelt 1.1 Orientering Bakgrunn Beskrivelse av nåværende anlegg Bruk av området Formålet med arealplanen Organisering av arbeidet Inngrep 2.1 Planlagte tiltak Arealgrenser Midlertidige anleggsveier Midlertidige anlegg - riggområde Permanente veier Permanent anlegg - parkeringsplass og oppstillingsplass for båthengere Påbygging av dam Ny bunntappeluke Uttak av stein Deponering av masser Revegetering Oppfølging 3.1 Under byggeperioden Etter endt drift 23 1 vedlegg Notat Borgund kraftverk Steinbrudd ved Kvevotni og Store Juklevatn

2 1. Generelt 1.1 Orientering De planlagte arbeidene med ombygging av damanlegget ved Kvevotni blir beskrevet i en egen søknad med teknisk beskrivelse av tiltaket. Denne planen tar for seg arealbruken i området knyttet til anleggsfase og ferdig anlegg. Planen setter krav til plassering av rigg, lagring, transport, ferdsel og uttak av stein. Plassering og drift av nytt steinbrudd er et hovedelement i planen. 1.2 Bakgrunn Østfold Energi er av NVE pålagt å bygge om Dam Kvevotni. Hjemmel for dette pålegget er i 7-3 i Forskrift om sikkerhet og tilsyn med vassdragsanlegg, som igjen er hjemlet i Lov av 24. november 2000 nr 82 om vassdrag og grunnvann, Vannressursloven. Tillatelse til bygging og drift av Borgund Kraftverk med reguleringer og overføringer i Lærdalvassdraget er gitt ved kongelig resolusjon den 7. oktober 1966, på de betingelser som er nevnt i Indistridepartementets tilråding av samme dato. Denne resolusjonen bygger på Lov om vassdragsreguleringer av 14. desember Betingelsene som er spesielt relevante for de planlagte tiltakene ved Dam Kvevotni er beskrevet under punkt 17 og 23 i konsesjonen. Pkt. 17 går i hovedsak ut på at planen for tiltaket skal godkjennes av NVE før arbeidet iverksettes. Pkt. 23 omhandler i hovedsak miljøhensyn som skal ivaretas. Relevante betingelser som er stilt i pkt 17 og 23 er søkt belyst i denne planen. I tillegg vil det bli utarbeidet en plansøknad (forprosjekt / teknisk rapport) i henhold til retningslinjer for planlegging og bygging. Planene for ombyggingsarbeidet skal godkjennes av NVE før tiltaket kan igangsettes. Ved gjennomgang av planene legger NVE vekt på tekniske løsninger, miljøhensyn og estetikk. 2 Over: Kart over Borgund kraftverk. Til høyre: Nedstrøms og oppstrøms eksisterende dam ved Kvevotni.

3 1.3 Beskrivelse av nåværende anlegg og dammer Borgund kraftverk ligger i Lærdal kommune i Sogn og Fjordane, og har utløp til Lærdalselva. Borgund kraftverk med reguleringsanlegg ble bygget i første del av 1970-årene. Stuvane kraftverk, som utnytter undervannet fra Borgund kraftverk, ble bygget på tallet. De tre kraftstasjonene Øljusjøen, Borgund og Stuvane har en total installert effekt på 266 MW, og en samlet midlere produksjon på ca 1150 GWh. Totalt regulert område utgjør ca 406 km2. Dammen ved Kvevotni ble bygget i Magasinet har HRV 1473,3 og LRV 1458,5. Med en høyde på damtoppen på 1476,8 er dette Norges høyest liggende fyllingsdam. Dammen er en steinfyllingsdam med morenekjerne og støttefylling av sprengstein fra brudd. Kronelengden er ca 170, og damhøyden 37m. Kronebredden varierer mellom 3,5 4m. Dammen går i en slak bue. Det går bilvei med bom fram til dammen fra bygda rett vest for Stuvane, langs elvene Nivla og Øydalselvi. Ved dammen er det snuplass og mulighet for oppstilling av noen biler for Østfold Energi. Over: Venstre: Dam sett fra enden av atkomstveien. Midten: Dagens båtopptrekk på dam. Høyre: Damtopp, lukehus og lense ved flomløp. 3 Atkomstveien sett fra parkeringsplassen for Østfold Energis biler oppe ved dammen.

4 Overløpet ligger ved enden av bilveien; rett vest for lukehuset. Fritidsbåtene som brukes ved fiske ligger i sesongen på stranda i en liten bukt sørøst for hytta. Ved vannkanten står et lite naust. Stein til damanlegget ble tatt ut i magasinet sørvest for dammen. Det gamle bruddet har, sett fra lufta, form som en skiftenøkkel, men den kunstige formen oppleves ikke ved ferdsel i terrenget nær dammen. Der ser en bruddet som en utstikkende tange som skiller seg lite fra omgivelsene. Tangen har betydning som bølgedemper for damanlegget. Nedstrøms dam og i bekkeløp noen hundre meter nedenfor dammen er det gjennomført kanalisering med stedegen masse. 1.4 Bruk av området Området ved Kvevotni er regnet som et lokalt viktig friluftsområde, og brukes både ved jakt og fiske. Alle som løser jakt- eller fiskekort kan bruke bomveien. Veien fører opp i et flott friluftsområde, og mulighetene for å komme så høyt med egen bil gjør området spesielt attraktivt. Sommersesongen er imidlertid kort; ikke stort lenger enn 3 måneder. Hele fjellpartiet der vannet ligger er et viktig yngle- og beiteområde for villrein. Over: Utsikt over Kvevotni en vakker sommerdag. Båtene som brukes til fiske ligger på rekke nede i bukta. Ny hytte er under bygging. Båtutsettingsplass etableres ved vannkanten i nærheten av naust. Parkeringsplass anlegges langs permanent vei som vil etableres ned mot båtutsettingsplassen. 4 Venstre: Tangen som stikker ut i vannet er det gamle steinbruddet. Den fungerer som en effektiv bølgedemper for dammen.

5 1.5 Formålet med arealplanen Arealplanen legger rammer for hvordan inngrep i terrenget skal utføres og hvordan anlegget skal driftes i forhold til naturverdier og terrenginngrep. Målet er at inngrep bare skal skje der det er nødvendig for å gjennomføre tiltaket. Det er lagt vekt på at terrengformer etter steinbruddsdrift på sikt skal gå i ett med naturterrenget ellers på stedet. Videre er det et mål at en gjennom anleggsarbeidet skal få en utbedring av gamle svakheter i forhold til ferdigstilling og tilbakeføring av terreng. Planen skal være en veileder som gir anleggsarbeiderne en forståelse for viktige sammenhenger mellom hvordan deres arbeid utføres og hvordan anlegget vil fremstå både i driftsperioden og etter ferdigstilling av anlegget. Ferdigstilling av gamle anleggsarbeider er stedvis mangelfull. I forbindelse med damarbeidene skal vegskråninger som disse arronderes og såes til. 1.6 Organisering av arbeidet Alle som skal arbeide på anlegget skal ha en innføring i planen, dens intensjoner og de rammene den setter for anleggsarbeidet. Byggherrens prosjektleder er ansvarlig overfor NVE og Lærdal kommune for at planens retningslinjer og avgrensninger overholdes. Byggeleder er byggherrens representant på anlegget. Han rapporterer til prosjektleder. Byggeleder har ansvaret for at arbeider på anlegget skjer i henhold til arealdisponeringsplanen. Byggeleder skal påse at utsatte områder, som ikke skal utsettes for inngrep, fysisk avgrenses i terrenget. Byggeleder har ansvaret for kontinuerlig vurdering av massebehovet i forhold til hva slags fraksjoner som kommer ut av steinbruddet. Han skal uten forsinkelse melde behov for justering av uttaksplaner som kan få betydning for endelig ferdigstilling av terrenget der steinbruddet ligger. Entreprenørens byggeleder på anlegget skal sørge for at alle som arbeider på anlegget, egne ansatte og alle underleverandørers ansatte, har nødvendig kunnskap om innholdet i arealplanen. Entreprenøren skal, sammen med byggherrens byggeleder, merke fysisk i terrenget utsatte arealer som ikke skal berøres ved transport, lagring eller annen anleggsaktivitet. NVE kan komme med ytterligere pålegg og skjerpelser til hvordan inngrep og terrengarrondering skal utføres etter at arbeidet er igangsatt. Byggherrens prosjektleder plikter umiddelbart å gi slik informasjon videre til entreprenøren. 5

6 2. Inngrep 2.1 Planlagte tiltak Ombyggingsarbeidene består i heving av damkrona, plastring ned til HRV oppstrøms, bygging av ny damtå, nedstrøms plastring, sikring av overløp, etableringa av lekkasjemålehus, endring av/ ny infrastruktur, mulig etablering av aggregathus, etablering av parkeringsplass og mulighet for båtutsettelse. Lukehus ved dam skal utbedres. I forbindelse med arbeidene ønsker en også å gjøre terrengmessige forbedringer i tilslutning til veier, plasser og anleggsområder. Eksisterende gjerde rundt overløp ønskes av sikkerhetsmessige grunner erstattet med en kombinert betongkant og gjerde. Eksisterende veg vil få endringer i horisontal- og vertikalkurvatur. Nytt steinbrudd for uttak av fyllmasse og plastringsstein til dammen vil representere det største nye inngrepet i terrenget. En tar sikte på at bruddet etter revegetering skal ha en form som går i ett med overordnete terrengformer på stedet. Det etableres permanent parkeringsplass langs permanent vei sørøst for dammen, mellom hytte og naust. Ved enden av veien etableres båtutsettingsplass. Tiltakene som skal gjennomføres vil føre til både midlertidige og permanente anlegg. Anleggsområdet ligger høyt til fjells, og revegetering vil skje svært langsomt. Det er et overordnet mål at inngrep i arealer som i dag fremstår som grønne i størst mulig grad skal begrenses. Vegetasjonsetablering begrenser seg til markdekke av moser og lav, lave urter og gress. 6 Planlagte tiltak i forbindelse med ombyggingsarbeidene. Tiltakene er vist på ortofoto over området.

7 Arealgrenser Grenser for planlagte inngrep ved Kvevotni er vist på arealplankartet. Kartet viser avgrensning av både permanente og midlertidige inngrep. Etter endt drift skal alle arealer være arrondert slik at de formmessig får god overgang mot naturterrenget. Midlertidige anlegg skal fjernes, og berørt terreng skal formes i henhold til retningslinjer gitt i arealplanen. Alle eiendomsmessige forhold som kan få betydning for det totale landskapsbildet etter ferdigstilling av anlegget skal være avklart med grunneierne før oppstart av arbeidet. Planen viser arealer til ulike formål samt en buffersone på 10 meter. Dette gjelder også veier. Buffersonen skal kun tas i bruk når det er nødvendig for å skape egnete driftsforhold og/eller god landskapsmessig tilpasning. Områder merket som inngrepsfrie soner skal avgrenses fysisk i terrenget i anleggsperioden. Borgund Kraftverk Arealdisponeringsplan Ombygging av dam Kvevotni Revidert av Multiconsult, siste gang mai 2014 ved Andrea Vatsv åg. Arealdisponeringsplan

8 2.3 Midlertidige anleggsveier Det skal bygges anleggsveier for arbeidet med damtå og nedstrøms plastring av dammen. Det skal bygges midlertidige veier til steinbrudd og til lagerareal for sortering og mellomlagring av masse. Veiene skal i hovedsak bygges ved oppfylling med steinmasser. Det kan unntaksvis bli behov for sprengning av enkeltblokker for å sikre atkomst, spesielt ved vei 1. Alle midlertidige veier skal fjernes etter at anlegget er avsluttet. Der veiene krysser områder med jord/vegetasjonsdekke skal en enten ta av og mellomlagre massene for senere tilbakeføring, eller legge ut geonett og fiberduk. Valg av løsning skal diskuteres på stedet etter vurdering av vekstmassenes tykkelse og beskaffenhet, og deres potensial som frøbank. Veg 1: Veg 1 omfatter vei fra riggområde til ny damtå. Veien skal krysse utløpskanal i midlertidig kulvert. Veg 2: Veg 2 omfatter vei fra eksisterende atkomstvei inn på øvre del av dammen. Veg 3: Veg 3 går fra atkomstveien inn i nytt steinbrudd. Veg 4: Veg 4 går fra veg 3 til midlertidig lager/sorteringsareal for masser. Veg 6: Veg 6 er en midlertidig veg som vil være i bruk under sesong 2 i forbindelse med utvidelse av dam. Vannet vil da være nedtappet. Veg 7: Veg 7 er en midlertidig veg som vil gå fra aggregathuset til veg 6. Den vil, som veg 6, være i bruk under sesong 2 i forbindelse med utvidelse av dam. Vannet er da nedtappet. Veg 8: Veg 8 er ny midlertidig vei til dambygging. Riggområde og mellomlager stein 2.4 Midlertidige anlegg - riggområde Rigg vil bli plassert vest for atkomstveien m nedenfor parkeringsplassen for Østfold Energis biler ved dammen; målt langs veien. Riggen vil trolig bestå av kontor for anleggsledelse, lomp, spisebrakke, sovebrakker, samt container/brakke for deler, materialer, verktøy og verksted. I tillegg vil det bli plassert dieseltank for anleggsmaskiner og parkeringsplass for private biler for ansatte på anlegget. Riggområdet planeres ut ved oppfylling med steinmasser. Arealplanen viser mulighet for inntil 4 daa riggområde. Området der riggen plasseres har i dag lite vegetasjon. Massene som fjernes fra midlertidig rigg brukes til arrondering i steinbruddet. 8

9 2.5 Permanente veier Det ble etablert adkomstvei (vei med gul farge i arealbruksplanen) til Kvevotni i forbindelse med bygging av dammen i Det er ikke knyttet vilkår til bruk og/eller vedlikehold av veien. Veien åpnes til vanlig med hjelp av brøyting i medio juli og er åpen fram til snø stenger den, primo september. ØE sin bruk av veien er minimal sammenlignet med interesser knyttet til jakt, fiske og friluftsliv. Når Dam Kvevotni skal bygges om, vil bruk av veien vesentlig avvike fra dette. Veistandarden vil måtte heves noe for å håndtere dagens tyngre anleggsmaskiner, men ikke vesentlig. Derimot vil akkumulert slitasje på veien siden 1970-tallet bli utbedret. I anleggsperioden vil aktiviteter knyttet til ØE dominere trafikkbildet og det vil kunne være behov for å brøyte veien hele året. For å avbøte ulempene for villrein vil eventuelle brøytekanter legges ned på aktuelle steder for å lette villreinens kryssing. Et annet tiltak for å avbøte ulempene for villreinen er å hindre at allmennheten får bruke veien i den utvidede åpningsperioden. Dette gjøres i det aktuelle tidsrommet ved å etablere en midlertidig bom overfor Okkegrovi i Øydalen. Det vil bare være trafikk i tilknytning til ØE sin aktivitet som får nøkkel til denne bommen. Det vil også bli to permanente veier inne på anleggsområdet. Veg 5, som i dag er en eksisterende veg med midlertidig status. Den blir nå permanent og vil bli brukt under arbeidet. Veg 9 er ny permanent vei til ny bunntappeluke. 2.6 Permanente anlegg - parkeringsplass og oppstillingsplass for båthengere Det etableres en permanent parkeringsplass for turfolk på sørøst for dammen med plass til ca. 10 biler. Avsatt areal er på ca. 0,5 daa. Sør for parkeringsplassen, langs veien øst for naustet, vil det være egnet utsettingsplass for småbåter. Det etableres en enkel utsettingsrampe ved vannet som erstatning for den farlige rampen på dammen. En ønsker å gjøre det lettere for funksjonshemmede å komme seg ut i båt for å fiske. 9

10 Eksisterende dam, lukehus og gjerde ved flomløp. 10 Fotomanipulasjon av ferdig rehabilitert dam og nytt wire gjerde rundt flomløp.

11 2.7 Påbygging av dam Arbeidene på dammen vil bli utført i henhold til teknisk beskrivelse og tegninger. Arbeidene omfatter bygging av ny damtå, nedstrømspåbygging og plastring av dam, lekkasjemålehus og revisjon av lukehus. Damtoppen heves med 2,5 meter og hele nedstrøms damskråning påbygges med ca 9 meter. Etter påbygging får damkronen en bredde på 8 meter. Hevingen vil føre til tilpasningsarbeider i begge ender av dammen. Plastringen utføres med grovfraksjonert utsortert blokk i henhold til gjeldene krav i forskrift/retningslinjer for fyllingsdammer. Topp damkrone mettes med velgradert stein. Det etableres kjørefelt i bredde ca 3,5m, med 0,5m høy kantstein. Over kjørebanen legges toppdekke av finfraksjonerte masser som tillater nødvendig vedlikeholdstrafikk over dammen. Båtopptrekket som i dag er montert på dammen skal fjernes. Det ligger farlig nær overløpet, og representerer en stor risiko for ulykker. Eksisterende gjerde rundt overløpskanalen er medtatt, og utsettes årlig for sterkt snøpress. I forbindelse med damarbeidene ønsker en å erstatte gjerdet med stålbjelker festet i betongfundament under bakken. Høyden på stålbjelkene skal være på 4 meter. Mellom stålbjelkene skal det være wire gjerde, for å få minst mulig snølast. I forbindelse med dette arbeidet vil en se på mulige fyllings- og plastringsarbeider mellom mur og overløp for å bedre estetikken i gamle terrengarronderinger. 2.8 Ny bunntappeluke Den eksisterende bunntappeluken tilhørende Dam Kvevotni tilfredsstiller ikke dagens krav. Det har derfor etter flere runder med ulike løsninger blitt nødvendig å etablere en ny tilkomsttunnel til en ny bunntappeluke. Gammelt lukehus på topp dam blir nå fjernet. 11

12 2.9 Uttak av stein Det er behov for uttak av ca m³ teoretisk fast masse. Behovet for plastringsstein er ca m³, og det er antatt at entreprenøren vil produsere ca 25 % egnet storstein av det totale behovet. Omfanget dekker også nødvendig uttak av stein til midlertidige anlegg og stein til opprusting av atkomstveien. Stein til midlertidige anlegg føres tilbake til bruddet og brukes til arrondering av terrenget. Ved eventuell utbygging i Gravdalen vil behovet for stein til opprusting av vei bli redusert. Planlagt brudd må kunne tilpasses endring i behov. Det har vært vurdert 3 alternativer til uttak av stein. Uttak i gammelt brudd. Uttak i gammelt brudd i magasinet fører til et stort inntektstap med nedtapping i inntil 3 sesonger. Lærdal fjellstyre ønsker heller ikke denne nedtappingen ut fra konsekvensene det får for fiske og friluftsliv. I tillegg ser en at den lange tangen som står igjen etter det gamle bruddet har en god effekt som bølgedemper for dammen. Uttak av stein i gammelt brudd vil føre til at denne bølgedemperen forsvinner. En ønsker ikke å benytte det gamle bruddet ved rehabiliteringen. Det vil være mulig å lage en bedre terrengmessig arrondering av ytre del av tangen. Den har en kunstig form som avviker sterkt fra området rundt. Dette er imidlertid ikke synlig uten fra stor høyde. Når en går langs vannet eller befinner seg i båt på det skiller ikke tangen seg nevneverdig fra omgivelsene. Bortsprenging av den lille tuppen som stikker ut mot øst er et alternativ. En regner likevel at terrenginngrepene ved å føre fram midlertidig vei fra dammen vil gi sår som er mer skjemmende enn det restene av bruddet fremstår som i dag. Uttak av stein i område ca 300m nedenfor dammen, sørøst for atkomstveien. Området er en lav rygg som ligger umiddelbart inntil atkomstveien, og flater dekket med løsmasser sørøst for denne. Uttaket ville føre til fjerning av hele ryggen, og utsprenging av et lavereliggende område som i etterkant kunne fylles opp med vann via naturlig tilsig og danne en dam med bratte kanter. Landskapsmessig danner den lave kollen i dag en skjerm mot bakenforliggende lyse flater. Området har en viss vegetasjonsetablering, og fremstår som et naturområde mellom veier, skråninger og annet areal som er berørt av tidligere anleggsdrift. Usikkerheten knyttet til kvaliteten og utbredelsen av forekomsten er viktigste årsak til at en ikke ønsker å gå videre med dette alternativet. Over og under: Den lave kollen like ved veien ble vurdert som en del av nytt steinbrudd. Kollen er i dag en viktig visuell skjerm mellom veien og de lyse, steinete flatene og skråningene opp mot dammen. En ønsker å skjerme kollen mot inngrep gjennom byggeperioden slik at den grønne bakken kan bryte opp de golde flatene rundt. 12

13 Uttak av stein i kolle øst for tilkomstvei, ca 500 m nedenfor dammen. Alternativet består i å gå inn i en relativt markert liten kolle inntil veien. Forekomsten er vurdert av ingeniørgeolog som finner bergarten godt egnet til damarbeidene. Kollen ligger inn mot veien, og arealene er lett tilgjengelige. Fjellområdet ved Kvevotni er oppbrutt med mange små og store topper, daler og små vann. Opplevelsen av landskapet forandrer seg mye med ståsted og vinkel. Ser vi på N50-kartet over området går den oppdelte strukturen klart fram. 20-meters koter synliggjør de overordnete linjene i landskapet. Kollen en vurderer som aktuell steinforekomst er knapt synlig i det store landskapsbildet. Veien opp til dammen går gjennom et daldrag omkranset av topper i ulik høyde. Den aktuelle kollen tegner seg tydelig mot en bakenforliggende snøfonn når en ferdes på veien. Sett ovenfra ved damanlegget er det de høyere ryggene rundt som dominerer bildet. Kollen er en av mange små og store formasjoner i det kuperte landskapet. I en markert kolle som denne vil et tradisjonelt steinbrudd der en sprenger vekk deler av formasjonen og etterlater høye vegger være unødvendig. Ved å fjerne hele øvre del av kollen kan en etablere en ny form som vil gli naturlig inn i landskapet. Arbeidet kan utføres slik at en beholder vegger mot nord gjennom driftsperioden, og sprenger disse vekk i etterbehandlingsfasen på bruddet. Kollen er omkranset av høyere fjelltopper med markerte brattkanter mot nordvest. Når en senker kollen kan overgangen mot fjellryggen på østsiden skje med tilsvarende brattkant uten at dette vil fremstå som et menneskeskapt inngrep. nord 13 Kollen der en ønsker bruddet plassert er liten i forhold til toppene lenger øst.

14 En tenker seg å angripe kollen fra sør/sørøst, og la den markerte brattkanten mot nord bli stående gjennom anleggsfasen. Selve toppen fjernes tidlig i arbeidet for å få egnet pallhøyde i bruddet. Midlertidig anleggsvei føres inni dalen sør for kollen. Et relativt flatt område med løsmasse sørvest for kollen kan benyttes til mellomlagring og sortering av stein. Kollen vil senkes i 2-3 pallhøyder avhengig av hvor god utnytting en får av øvre del av bruddet. Etter at driften er avsluttet arronderes bruddet som et skråplan med helling ca 1:10. Stein fra kantene som skytes ned til slutt brukes til utjevning mellom pallhøydene inne i bruddet. Det er utarbeidet fotomanipulasjoner som viser steinbruddet i og etter anleggsperioden. Vi regner dette som den mest kontroversielle delen av anlegget og velger derfor å belyse inngrepet spesielt i planen. Kartskissen viser hvordan kollen angripes fra sørøst mot vest. Steinmengden kan øke/minke ved å justere pallhøyden. Det er landskapsmessig uproblematisk å føre uttaket lenger ned i kollen. Snittet viser skisserte uttaksfaser og teoretisk planeringslinje for brudd langs profillinjen midt på kollen, sett fra nord. Det forutsettes relativt store sprengningsarbeider ved istandsetting av bruddet. 14

15 Profilene viser prinsipp for hvordan massetaket er tenkt utviklet. De røde strekene angir pall uten å vise skjerm som står i anleggsfasen. De grønne viser prinsipp for arrondering av terreng etter nedskyting av skjerm. Massebehovet er ikke endelig avklart. Dette skal være på plass før uttaket starter slik at pallhøydene kan tilpasses totalt behov. Ved større massebehov økes pallhøydenpå nedre pall. Prinsippet for istandsetting blir uendret. 15

16 Steinbrudd, mellomlager og midlertidig anleggsvei i fase 1, sett fra plassen ved dammen.. Steinbrudd, mellomlager og midlertidig anleggsvei i fase 2. 16

17 Steinbrudd, mellomlager og midlertidig anleggsvei i fase 3. Steinbrudd og landskapet rundt etter avsluttet drift, arrondering og tilsåing. 17

18 Landskapet før inngrep, sett fra plassen ved dammen.. Landskapet etter istandsetting; sett fra plassen ved dammen. 18

19 Steinbruddetsett fra nordøst i fase 1. Steinbruddetsett fra nordøst i fase 2. 19

20 Steinbruddetsett fra nordøst i fase 3. Steinbruddetsett fra nordøst etter ferdigstilling av anlegget. 20

21 Landskapet før anleggsstart, sett fra nordøst. Landskapet etter avslutning av anlegget, sett fra nordøst. 21

22 2.10 Deponering av masser Før en starter drift av steinbrudd skal all løsmasse og vegetasjon som finnes på kollen over ca kote 1460 fjernes og legges til mellomlagring. Massene føres tilbake til toppen av kollen etter at den er arrondert på nytt i lavere høyde. Ved etterbehandling av bruddet kan en ta hånd om alle skrapmasser. En avrunding av toppen i lavere høyde krever tilgang på en del masse i ulike fraksjoner. En regner at alle løsmasser fra midlertidige anlegg og eventuelle masser som skiftes ut i eksisterende anlegg kan plasseres i bruddet. I dette landskapet er alle løsmasser som planter kan vokse i verdifulle. Selv moser og lav gjør bakken grønn og frodig; i kontrast til områder med bart fjell, steinfyllinger eller sene snøleier der lyse bergarter dominerer Revegetering Revegetering i områder som ligger 1400 m over havet skjer svært langsomt. Vekstsesongen er kort, og vekstmediet ved Kvevotni er sparsomt. Samtidig ser en at selv lav markdekkende vegetasjon som moser og lav endrer landskapskarakteren mye. I landskapet er det godt synlig hvor en har hatt anleggsdrift, har masser som er i stadig bevegelse eller sene snøleier der sommeren kanskje bare varer noen uker. Det vil være viktig å ta vare på de etablerte grønne områdene som bryter opp arealer med løse og lyse steinmasser. Etablert vegetasjon i soner mellom anleggsfeltene vil kanskje også kunne fungere som frøbank for nye områder som skal settes i stand. Den ideelle frøblanding for etablering av ny vegetasjon er frø som er sanket på stedet. Med kort sesong for avmodning regner en dette som lite realistisk. En ønsker derfor å så til områdene med en gressblanding med hovedvekt på smalbladete gressarter som sauesvingel og rødsvingel. Med sparsomt jorddekke vil en få en flekkvis etablering av vegetasjon. Frøblandingene er brukt ved Eidsiva kraftverk, og er tilgjengelige fra Felleskjøpet. Resept Versjon 79 Statkraft Grytten Natur Spesial 40% 12 sauesvingel 105 Lillian 20% 11 Rødsvingel 1 Leik 20% 11 Rødsvingel 127 Klett 20% 11 Rødsvingel 137 Frigg Frøblandingen består av norskprodusert frø av ulike sorter. Norske sortsblandinger gir trolig større sjanse for tilslag på lokaliteter i høyfjellet i Norge. Det finnes alternative blandinger som kan benyttes hvis denne ikke lar seg skaffe. 22

23 I et åpent, sårbart terreng er det viktig at aktivitet med maskiner og utstyr bare foregår der det er nødvendig. Arealplanen angir hvilke områder som forutsettes brukt under anleggsarbeidet. Utenfor anleggssonen skal terrenget ligge urørt, og det skal ikke tas i bruk til mellomlagring, parkering eller annen midlertidig virksomhet. Alle sår etter bruk forblir synlige i lang tid. 3.0 Oppfølging 3.1 Under byggeperioden Området ved dammen har stedvis et tynt morenedekke, stedvis bart fjell. Alle vekstmasser er av stor betydning for revegetering av berørte anleggsområder. Massene er å se som en viktig ressurs. Gjennom hele anleggsfasen skal en ha et bevisst forhold til berørte masser. Masser som kan skades av transport eller drift skal graves av og mellomlagres på en slik måte at de ikke utsettes for ytre skade. Massene skal om nødvendig sorteres. Det er akseptabelt med relativt stor prosentandel stein i massene. Arrondering av steinbruddet vil kreve løsmasser. Behov for sprenging ut over nedskyting av skjermveggen mot nord i bruddet må vurderes på stedet. Steinbruddet skal arronderes med skrå og buete flater i henhold til arronderingsplan. 3.2 Etter endt drift Kort sommersesong gjør at tilsåing vil skje første sommer etter at damarbeidene er avsluttet. Vegetasjonsetableringen følges opp med gjødsling over en periode på 3-5 år. 23

24 vedlegg Notat Borgund kraftverk Steinbrudd ved Kvevotni og Store Juklevatn 24