Lunner kommune. Kommunedelplan. Kultur. Arkiv 13/784-9

Transkript

1 Lunner kommune Kommunedelplan Kultur Rådmannens innstilling til revidert plan Roa, Arkiv 13/784-9

2 Innhold 1 Sammendrag Mål og strategiske valg Bibliotek Barn og unge Kulturskolen Idrett Andre kulturaktiviteter (bl.a. kulturkontoret) Tiltaksplaner Tiltaksplan investering Tiltaksplan drift Kommunalt vedtatte føringer Kommuneplanens samfunnsdel Kommunal planstrategi Kommune Utfordringer som denne planen skal ta stilling til Befolkningsutvikling Folkehelse Næringsutvikling Tilhørende dokumenter (elektronisk tilgjengelige) Dette har andre bestemt Hva forteller tall og statistikk

3 1 Sammendrag Det er i Kommuneplanens samfunnsdel lagt opp til en vekst i befolkningen på 3000 personer i løpet av planperioden på 12 år. For å være en attraktiv kommune for tilflytting, og i forhold til å beholde innbyggere i kommunen, er et mangfoldig kulturliv og fritidstilbud viktig. De frivillige lag og foreningene er en betydelig ressurs både for barn og voksne. Kommunen kan støtte opp under frivilligheten med økonomisk støtte og tilrettelegging. Framtidens utfordringer innen velferd krever også et tettere samarbeid med frivilligheten. Denne aktiviteten og kommunens tiltak understøtter visjonen om at Det gode liv lever vi bedre i Lunner kommune! Nær naturen nær byen! Innenfor idrett har Lunner kommune prioritert etablering av kunstgressbaner både på Roa og Harestua. I tillegg er det vedtatt bygging av idrettshall, basishall og bordtennishall på Harestua. Dette er store investeringer med store driftsutgifter knyttet til disse. Det er også planlagt aktivitetspark på Harestua. Dette er et tiltak som både vil skape egenorganisert aktivitet, men også kunne fungere som møteplasser. Lunner kommune har som et av tre fokusområder satt folkehelse på dagsorden. Dette gjelder både fysisk og psykisk helse. Det som særlig fremheves i den sammenheng er behovet for møteplasser. I den sammenheng kan en gjerne trekke fram bibliotektjenesten i kommunen. En gjennomgang av denne har ført til lengre åpningstider, noe som er viktig fordi mange som pendler ut av kommunen. Det er imidlertid utfordringer knyttet til lokalene, da særlig på Roa. I arbeidet med nye lokaler er det pekt på to mulige løsninger, enten Frøystad i en spennende samlokalisering med opplæring, omsorg, frivillighet og andre kulturaktører eller lokalisering til rådhuset. Det haster med å finne løsninger på biblioteklokalene. Det er ikke lagt inn økonomiske ressurser til biblioteklokaler på Roa. Det er vedtatt retningslinjer for bruk av kulturfondet. Dette fondet tilføres midler kun dersom årsresultatet gir et overskudd. Det ønskelige hadde vært at det var en fast årlig bevilgning. At kommunen på denne måten kan understøtte tiltak ut over det som er de årlige tildelinger av tilskudd, kan gi god uttelling for kulturen i Lunner-samfunnet. Kulturskolen er en viktig aktør i forhold til barn og unge. Det er vedtatt målsetting om å øke kapasiteten på kulturskolen med 20% i planperioden. Det er ikke lagt inn økninger til dette formålet. Den norske kirke er en viktig faktor innen kulturtilbud og aktiviteter. Kirkebyggene og gravplassene er også en del av kommunens identitet og kultur. Kirkebyggene brukes, i tillegg til kirkelige handlinger, til aktiviteter som foredrag, utstillinger og ikke minst konserter. Det er foreslått å øke det kommunale driftstilskuddet til kirken, da dette ligger en god del lavere enn sammenlignbare kommuner. Lunner kommune har ikke ressurser eller kompetanse innen området kulturminner. I forbindelse med kommuneplanarbeidet er det kommet opp behov for registrering av finneminner i Myllaområdet og kartlegging av kulturminner på Grua, begge deler knyttet til utbyggingsplaner. Disse vil bli gjennomført og dekket innenfor midler bevilget til kommuneplanarbeidet. 3

4 2 Mål og strategiske valg 2.1 Bibliotek Hensikten er å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon. Målsetting Ambisjon Målemetode Biblioteket skal være en møteplass for kulturelle aktiviteter og skal bidra til å skape leselyst og evne til å innhente informasjon. Det tilbys 3 arrangementer for barn og 3 arrangementer for voksne i løpet av året. Antall besøk pr. år: 2% årlig økning Statistikk. Besøksteller Antall utlån pr. år: 2% årlig økning Statistikk utlån Strategier Det skal etableres nytt folkebibliotek på Harestua. Inntil dette er etablert skal folkebiblioteket videreføre sin drift på Harestua skole. o Dette skal lokaliseres i Sagparken. Begrunnelse: - Nærhet til andre private og offentlige tjenestetilbud - Planlagt stor befolkningskonsentrasjon - Nærhet til offentlig kommunikasjon - Nærhet til skole og barnehage - Nærhet til fritidsaktiviteter Det skal etableres nytt folkebibliotek på Roa. o Lik tilgang til bibliotektjenester nord og sør i kommunen o Dagens lokaler på Roa er i en slik forfatning at det må prioriteres nye lokaler tidligere enn etablering av nytt folkebibliotek på Harestua. o Det nedsettes en administrativ arbeidsgruppe for å utrede innhold, lokalisering og kostnader knyttet til ny folkebibliotek på Roa, eksempelvis på rådhuset. Arbeidet tar utgangspunkt i denne utredningen. Utredning av nytt folkebibliotek på Roa iverksettes straks. Nytt folkebibliotek på Harestua utredes i sammenheng med sentrumsutviklingen på Harestua. Det skal vurderes samarbeid med næringslivet og utbyggere. o Det er viktig at etablering av nye bibliotek ivaretar at biblioteket skal være en møteplass. 4

5 2.2 Barn og unge Hensikten er at barn og unge skal ha tilgang på kultur- og fritidstilbud som gir mulighet for varierte aktiviteter, deltagelse og sosiale møteplasser både gjennom offentlige/kommunale og frivillige tiltak. Målsetting Ambisjon Målemetode Barn og unge skal gis fritidstilbud og arrangementer med trygge rammer og voksen tilstedeværelse. Tilbud om base for ungdomsaktivitet lokalisert både nord og sør i kommunen min. åpent to ganger i uka. Rapportering Fritidstilbud i skolens ferier (til sammen 3 uker), min. 5 aktiviteter i hver av ukene. Rapportering Strategier Godt innarbeidede tilbud, som Opprøret og Ungdomsklubben opprettholdes. Dette er godt besøkte lavterskeltilbud som er et viktig bidrag i forebyggende arbeid. Dette koordineres av kulturkontoret i nært samarbeid med klubbene og frivillige organisasjoner. Det skal i løpet av planperioden etableres møteplass for ungdom også på Grua eller Harestua. Det er ikke slikt tilbud i denne delen av kommunen. Det viktig å etablere lavterskeltilbud som et forebyggende tilbud til ungdommen. Dette kan realiseres ved omdisponering av midler. Tilbud som høst og vinterfestival skal benytte lokale arenaer i nærmiljøet som bla. Bergverksmuseet og Solobservatoriet. Dette bidrar til å gjøre lokale tilbud kjent for ungdommen og vi benytter nærmiljøet. Det skal arbeides aktivt for at barn og unge med spesielle behov skal ha et integrert tilrettelagt tilbud i de ordinære kultur- og fritidstilbud. Det er viktig at barn og unge med spesielle behov får samme muligheter som barn og unge generelt. 5

6 2.3 Kulturskolen Hensikten vår er at barn og unge gis en kulturskole-opplæring i samsvar med evner og forutsetninger. Målsetting Ambisjon Målmetode Utvikle elevenes kunstneriske og skapende evner og fremme deres forståelse og opplevelse av kunst og kultur. Korps og teatergrupper skal så langt det er mulig få sine behov til instruktører, lærere og dirigenter dekket gjennom Kulturskolen. Rapportering Andre tilbud: Kulturskolen disponerer bevilgningene og tildeler elevplasser ut fra søkermassen. Bevilgningene økes med 20% i løpet av 4-årsperioden. KOSTRA Strategier Lunner kommune skal gi kulturskolen egnede lokaler til sin undervisning i alle deler av kommunen. Det er pr. i dag mangel på egnede lokaler. Lunner kommune skal arbeide for at bredden i tilbudet utvides. De ulike sjangere og tilbud bør spenne fra middelalder fram til vår tid og omfatte musikk, drama og visuell kunst. Det kan bidra til å øke mangfoldet i kommunen. Det utarbeides en utviklingsplan for kulturskolen i Lunner. Dette for å sikre ønsket utvikling og nødvendige vedtak og bevilgninger. Kulturskolen skal aktivt bidra til videreutvikling av Ungdommens kulturmønstring for Lunner og Gran. Der det er hensiktsmessig, skal prioriteres gruppeundervisning. Dette for at flest mulig skal få et undervisningstilbud. Et gruppeundervisningstilbud må allikevel være pedagogisk forsvarlig. 6

7 2.4 Idrett Hensikten er å sikre at alle gis mulighet til å drive idrett og fysisk aktivitet på et nivå som passer den enkelte. Målsetting Ambisjon Målmetode Gi alle som ønsker å utøve idrett og fysisk aktivitet muligheter for dette. Minimum opprettholde nivå på tilskudd til lag/foreninger og stimulere til samarbeid om aktivitet/anlegg. Kostra Lunner kommune skal oppnå status som FYSAK-kommune Tettstedene i Lunner (Harestua, Grua, Roa og Lunner) skal ha minimum ett tidsriktig nærmiljøanlegg. Rapportering Rapportering Strategier Lunner kommune deltar i regionalt samarbeid om temakart. Dette gir stor uttelling i forhold til kostnadene fordi kommunene samarbeider og regionrådet bevilger partnerskapsmidler. Temakartet kan suppleres med lokal veiviser. Når etterbruk av Frøystad blir besluttet, skal dette innebære at en sikrer arealer og anlegg til idrett og fysisk aktivitet. Arbeidet med etterbruk av Frøystad har i seg følgende elementer: Voksenopplæring, Tilrettelagte tjenester, Flyktningtjenesten, Frivilligsentralen og Bibliotek. I tillegg er det planlagt etablering av Frøystadtunet som er boligtilbud innen Tilrettelagte tjenester. Det er viktig at dette prosjektet ivaretar det behov som finnes også innenfor idretten. Kulturkontoret skal videreføre samarbeidet med Lunner idrettsråd. Dette gjelder prioritering av spillemiddelsøknader og fordeling av kommunale tilskudd. I tillegg skal det samarbeides om tilbud som har et forebyggende og inkluderende aspekt. 7

8 2.5 Andre kulturaktiviteter (bl.a. kulturkontoret) Hensikten er å legge til rette for et kulturliv med stor bredde og aktivitet. Målsetting Ambisjon Målemetode Bidra til at alle som ønsker å uttøve kulturaktiviteter gis muligheter for dette. Minimum opprettholde nivå på tilskudd til lag/foreninger og stimulere til samarbeid om aktivitet/lokaler. KOSTRA Strategier Kulturkontoret skal ta initiativ til reetablering av et kulturråd eller tilsvarende. Legge til rette for samarbeid mellom ulike aktører innen kulturformidling. Kulturelle lag/foreninger skal ha gratis lokaler til sine aktiviteter, så langt kommunen disponerer høvelige lokaler. Retningslinjer og rutiner skal utarbeides for å sikre tilbud, materielle verdier og den primære tjenesteproduksjonen i de aktuelle lokalene. Frivilligsentralens formål er: - Iverksette aktiviteter som styrker miljøet i bygda vår. - Formidle tjenester mellom innbyggere på frivillig grunnlag. - Etablere kontakt på tvers av frivillig virksomhet. - Være sentrum for frivillig virksomhet. Deltagelse i frivillig arbeid gir enkeltmennesket identitet, mulighet til påvirkning, sosialt nettverk og kunnskap. Frivillig sektor betyr bedre livskvalitet for alle som er med og berøres. 8

9 3 Tiltaksplaner 3.1 Milepælsplan investeringer Prosjekt Vår Høst Vår Høst Vår Høst Vår Høst Vår Høst Bibliotek Roa M1 M2 M3 M4 M5 Idrettshall, basishall og bordtennishall Klemma M2 M3 M4 M5 Harestua skole - kultursal Bibliotek Harestua 3.2 Tiltaksplan investering Pri/ kode Tiltak Merknad V/P3 V/P1 Idrettshall, basishall og bordtennis Klemma Harestua skole - kultursal 540 V/P1 Bibliotekavdeling Roa Bibliotekavdeling V/P1 Harestua Sum Idrettshall kr , basishall kr og bordtennishall kr 8.600, til sammen kr Tidligere budsjettert kr Budsjettert sammen med idrettshall i 2013 Jfr. vedtak i k-styret sak 128/12 Jfr. vedtak i k-styret sak 128/13 9

10 3.3 Tiltaksplan drift Pri/ kode Tiltak Merknad 1 uketime kulturskoletilbud i skole-/sfo-tiden på klasse fra høsten F barnetrinnet 160 Helårsvirkning fra V Temakart årig prosjekt som finansieres ved bruk av fond V Bronsebukkene årig avtale finansieres ved disposisjonsfond Økt driftstilskudd Den 1 norske kirke 400 Bringer tilskudd på nivå kr 100' under kostragruppe 7 1 Økt driftstilskudd andre trossamfunn 32 Økning som følge av økning i tilskudd til Den norske kirke Det vise til kap. 5.2, Kommunal andel etablering av anlegg for idrett og 2 fysisk aktivitet 500 søknader om spillemidler. Kr 500' vil ikke være tilstrekkelig på store anlegg. Sum

11 4 Kommunalt vedtatte føringer 4.1 Kommuneplanens samfunnsdel Visjon: Det gode liv lever vi bedre i Lunner! Nær naturen nær byen! Målsettinger i forhold til sentrale tema: Befolkningsutvikling Det skal planlegges for å oppnå en befolkningsvekst større enn 1,5 % pr år i planperioden Lunner skal være 3000 flere innbyggere i løpet av planperioden (12 år) Det skal være en planlagt demografisk utvikling Tettstedsutvikling Det skal utvikles et tettsted med sentrumsfasiliteter på Harestua. Dette bygges opp som en del av utviklingen i Sagparken Roa skal være administrasjonssentrum i kommunen og videreutvikles som tettsted for bo og næring. Kommunen skal bidra til at tettstedene er trygge og attraktive steder å bo og ferdes i Klima og energi Lunner kommune skal legge til rette for bærekraftig energibruk som bidrar til naturlig utvikling av klima og miljø ved å selv vise vilje og gå i front for å redusere klimagassutslipp og energiforbruk bevisstgjøre kommunens innbyggere og næringsliv i forhold til klima og miljø I klimaregnskapet er økt opptak av drivhusgasser like mye verd som reduksjon av utslipp. De tiltak som har størst lønnsomhet samfunnsøkonomisk skal gjennomføres først, herunder et aktivt skogbruk. Arealplanlegging skal legge til rette for økt bruk av kollektivtransport Folkehelse Arealplanleggingen skal fremme løsninger som legger til rette for aktivitet hos innbyggerne Det skal prioriteres tiltak som fremmer god helse i befolkningen og hos medarbeiderne, med spesiell fokus på forebyggende tiltak, jfr. samhandlingsreformen Legge til rette for økt fysisk aktivitet i skolene Tettstedsutvikling skal planlegges slik at det er gangavstand fra boligområder til offentlig tjenesteyting (barnehage, skole, pleie/omsorg/behandling samt næring og handelssentra). Videre skal gangveger og friområder planlegges slik at disse faller naturlig i bruk for befolkningen i alle aldersgrupper. Kollektive transporttilbud må planlegges slik at det blir den naturlige førsteprioritet 11

12 Næringsutvikling inkl. landbruk Det skal etableres nye arbeidsplasser i kommunen. Økningen bør være tilsvarende det dobbelte av befolkningsveksten i prosent. Ved Harestua og Grua, langs RV 4 skal det legges til rette for varehandel og næring Roa sentrum skal videreutvikles med varehandel og annen næring. Plasskrevende næring legges til Roa sør. Kommunen skal aktivt bidra til å utvikle og markedsføre attraktive næringsarealer. Lunners strategiske beliggenhet skal utnyttes spesielt i forhold til turistnæring. Sysselsettingen i landbruksnæringen, inkl. tilleggsnæringer, skal videreutvikles og det skal stimuleres til økt aktivitet. Strategiske valg: Befolkningsutvikling Opprettholde og utvikle mangfoldet i kulturtilbudet Det skal legges til rette for at lag og foreninger gis gode vilkår (samarbeid og økonomisk støtte). Utviklingen av kulturarenaene og kulturtilbudet skal fremme bolyst for innbyggerne i kommunen. Dette skal være ett av flere elementer som bidrar til at oppfyller visjonen vår om at vi kan leve godt i Lunner. At vi kan bo bra, ha tilgang på arbeid, gode tjenester og ha en meningsfull fritid. Kulturarenaer og kulturtilbud er med på å skape gode miljøer for alle aldersgrupper. Tettstedsutvikling Arenaer for kultur- og idrettsaktiviteter skal lokaliseres som sentrumsfasiliteter Det er viktig at arenaer for kultur- og idrettsaktiviteter lokaliseres som en del av de fasiliteter et tettsted skal inneholde. Dette bidrar til trivsel, folkehelse og redusert behov for transport. Klima og energi Lokalisering av kulturarenaer til tettstedene. Dette bidrar til å redusere behovet for transport. Kommunen skal være en bidragsyter og pådriver for en grønn profil på idretts- og kulturarrangementer. Gode løsninger og bevisste holdninger skal bidra til redusert forbruk og derved forbedre klima, spare energi og penger. Tenk globalt handle lokalt! Folkehelse Det skal legges til rette for møteplasser og informasjon om disse Understøtte frivillige lag og foreninger Etablere tilgjengelige og attraktive bibliotek. Mer omfattende frivilligsentral, en plass å komme til og større aktivitetsnivå. Dette skal bidra til et mer meningsfylt liv og sees i sammenheng med forebyggende arbeid. Tilgang til et mangfold av idretts- og aktivitetsarenaer. Variert tilbud skal dekke ulike interesser og aldersgrupper og funksjonsnivå. Næringsutvikling inkl. landbruk Det skal legges til rette for kulturbasert næring. Det som særpreger Lunner er kulturlandskapet, kulturminnene og nærhet til Marka. Disse fortrinnene må utnyttes. 12

13 4.2 Kommunal planstrategi Følgende tema skal ha særlig fokus inneværende periode: Befolkningsutvikling Lunner kommunen har ønske om sterk vekst i befolkningen. Dette har sammenheng med den sterke veksten som forventes i Osloregionen i åra som kommer. Hvordan skape attraktivitet og evne til å håndtere veksten på en god måte er derfor sentralt. Som en del av dette er følgende viktig: o Tiltak for å nå ønsket vekst o Tettstedsutvikling o Klima og energi o Areal- og transportplanlegging o Konsekvenser av ønsket vekst (tjenestetilbud) Folkehelse Lunner kommune har ikke arbeidet systematisk med folkehelse som en grunnleggende faktor i forhold til utvikling og tjenesteproduksjon i kommunen. Dette aktualiseres nå med ny folkehelselov og Samhandlingsreformen. Som viktige stikkord kan følgende nevnes: o Øke kunnskap om folkehelsa i Lunner o Møteplasser o Skoleskyss o Kortreist fysisk aktivitet o Kosthold o Rekreasjonsmuligheter o Trivsel o Tilgjengelighet Næringsutvikling Over halvparten av befolkningen i alder år pendler ut av kommunen for å komme på arbeid. Det er også en betydelig handelslekkasje i kommunen. Næringsutvikling er svært viktig både i forhold til befolkningsutvikling og tettstedsutvikling. Som viktige stikkord kan følgende nevnes: o Markedsføring av planavklarte områder o Klargjøring av planområder i forhold til infrastruktur o Avklaring av transport/kommunikasjon 4.3 Kommune 1.1 Mandat og struktur: Skape en økonomisk drift i Lunner kommune som har balanse mellom inntekter og utgifter samtidig som det er et krav om >1% overskudd som disponeres til investeringer utover forsvarlig årlig låneramme. Gjennom å Lea n skape rom til nødvendig omstilling slik at prioriterte tiltak fra kommunedelplanene realiseres innenfor dagens budsjettrammer. Det skal utarbeides en mal for denne omstillingen til bruk for alle komiteenes revisjon og rullering av kommunedelplanene. 13

14 5 Utfordringer som denne planen skal ta stilling til Området Kultur i Lunner kommune har sin hovedtyngde innen frivillige lag og foreninger. Det er et rikt spekter av disse både innen formidling av kunst, innen ulike idretter og allmenne foreninger både for unge og voksne/eldre. At slike foreninger får best mulige vilkår for å drive sin aktivitet understøtter visjonen om at Det gode liv lever vi bedre i Lunner kommune! Nær naturen nær byen! 5.1 Befolkningsutvikling Det er i Kommuneplanens samfunnsdel lagt opp til en vekst i befolkningen på 3000 personer i løpet av planperioden på 12 år. Hovedtyngden av denne veksten er beregnet å komme fra og med Grua og sørover. For å være en attraktiv kommune for tilflytting, og i forhold til å beholde innbyggere i kommunen, er et mangfoldig kulturliv og fritidstilbud viktig. De frivillige lag og foreningene er en betydelig ressurs både for barn og voksne. Kommunen kan støtte opp under frivilligheten med økonomisk støtte og tilrettelegging. Framtidens utfordringer innen velferd krever et tettere samarbeid med frivilligheten. Aktivitet og tilbud for ulike aldersgrupper må være tilgjengelig flere steder i kommunen. Dette bør søkes etablert der det er større konsentrasjoner av bomiljøer og i områder hvor det er tilgang på offentlig kommunikasjon. Det er i ulike sammenhenger et udekket behov for egnede lokaler og områder/arealer. Dette kan dreie seg om alt fra møteplasser og lokaler for kulturskoler til lokaler for utstillinger/større arrangementer og til livssynsnøytrale seremonirom. Lokaler bør også kunne stilles til disposisjon for enkeltpersoner/grupper som ikke har noen organisatorisk tilknytning. På den måten understøtter en uorganisert aktivitet. Ved planlegging av kommunal infrastruktur er det viktig at man sørger for arealer som er egnet til sambruk. Dette gjelder også i høyeste grad eksisterende lokaler, at disse kan benyttes til flere formål. Antall elever i kulturskolen må øke i takt med befolkningsutviklingen og tilbudet må være i nærheten av der barn og unge bor og oppholder seg. Dette er viktig for å være en attraktiv bokommune. I dag finnes ingen tilrettelagte lokaler for Kulturskoleundervisning i Lunner kommune. Behov i denne sammenheng er akustiske tiltak, lagringsplass, spesialrom for visuell kunst og arbeidsrom for lærere. Det diskuteres muligheter for kulturskolen ved det gamle Frøystadanlegget (sambruk med Voksenopplæringen) og ved Lunner ungdomsskole (sambruk med skolen). Det bør etablerers lokaler for kulturskole og korps både på Harestua og Roa. Kommunen har i dag felles kulturkontor med Gran kommune. Dette er ikke et fullverdig samarbeid, da Lunner ikke er inne i samarbeidet med samme økonomiske rammer som Gran. Imidlertid nyter vi godt av at et felles kontor får et bredt spekter av faglig kompetanse. En ser at det kan være utfordringer knyttet til tverrfaglig arbeid innad da vi ikke har denne funksjonen i eget hus. Det kan bli aktuelt å vurdere om Lunner skal si opp dette samarbeidet. Lunner frivilligsentral har kontor på Bergosenteret. Møter og samlinger på dag/kveldstid er svært vanskelig, da lokalene stort sett er leid ut til andre. For å oppnå formålet må frivilligsentralen ha et annet tilholdssted en i dag. Planer rundt ny plassering på Frøystad må fullføres eller alternativt sted må etableres. Frivilligsentralen har så langt brukt oppstartmidler avsatt på fond til å dekke driftsutgiftene. Midlene vil ved utgangen av 2013 være brukt, slik at det fra 2014 må budsjetteres driftsmidler til sentralen. Det er også behov for noe midler til oppstart av aktiviteter. 14

15 Sterk vekst i befolkningen vil føre til press på de tjenester som ligger innenfor kirkens område. Dette kan gjelde behov for nye lokaler for utøvelse av religion eller/og arealer i forbindelse med dette. Det er på planleggingsstadiet arbeidet for å få etablert en urnelund på Harestua. Videre ser en på muligheten for å få etablert område som egner seg som livssynsnøytrale gravplasser. Dette kan på kort sikt skje ved Oppdalen kapell og på noe lengere sikt ved Grua kirke. Når det gjelder livssynsnøytrale seremonirom, kan det være gode løsninger i å leie lokaler ved slike anledninger. Aktuelle steder kan være NOIL-huset, Grendehuset i søndre Oppdalen eller Spritshytta på Svea. Fram til i dag har de skjelde behovene vært løst ved at Kirkestua på Lunner (ikke vigslet rom) og aktivitetshuset på Harestua (uten kapellet) vært benyttet. I tillegg har kirken en anstrengt økonomi. Regnskapene er i 2011 og 2012 gjort opp med forholdsvis store underskudd. Overføringene til kirken pr. år ligger kr ,- under gjennomsnittsnivået til gruppe 7 (medregnet tilleggsbevilgninger for å dekke underskudd). 5.2 Folkehelse Kultur er folkehelse. Gode opplevelser og deltakelse i sosiale sammenhenger er viktige bidrag for å fremme god helse. Et systematisk arbeid med folkehelse må derfor sees i tett sammenheng med kulturarbeidet i kommunen. Idrett er viktig i et folkehelseperspektiv. Manglende fysisk aktivitet i befolkningen og frafall blant barn og unge er en realitet. Det er også viktig å bevisstgjøre folk i forhold til ansvaret for egen helse. Tilrettelegging, gjerne sammen med idretten, for fysisk aktivitet i hverdagen er viktig og gode anlegg og områder bør vektlegges. Dette gjelder både for skole- og boområder som må ha nærhet til godt tilrettelagte aktivitetsanlegg som gir mulighet for lek og egenorganisert fysisk aktivitet og dessuten tilrettelagte gang- og sykkelstier, gutuer, skiløyper, stier mv. Det må dessuten være mulig å ta seg fram til disse anleggene og områdene uten at det er nødvendig å bruke bil. Det bør være fokus på grønne korridorer og vann/elver som rekreasjonselementer. En sterk vekst i befolkningen vil gi økt press på eksisterende anlegg. I forbindelse med revisjon av Kommunedelplan Kultur har vi innhentet innspill fra lag og foreninger. Idrettsrådet vil komme med forslag til prioriteringer Foreløpig foreligger følgende uprioriterte handlingsplaner: Ordinære idrettsanlegg. Anleggseier Type anlegg/sted Nytt Rehab. Kostnadsoverslag År Grua UIL Klubbhus, Granly X 12 mill. Snarest Lunner Fotballklubb Klubbhus, Frøystad * X 7 mill Lunner Fotballklubb Lunner Motorsport Opparbeidelse av fotballbaner gjenanskaffelse for tap av anlegg på Lunner gressbane Utvidelse av eksisterende anlegg på Stryken X mill X Delvis 1-1,5 mill. 2013/

16 * Frøystad forutsetter omregulering til samfunnsnyttig formål, samt at sambruk av eksisterende lokaler må avklares. Nærmiljøanlegg Anleggseier Type anlegg/sted Nytt Rehab. Kostnadsoverslag År Lunner Fotballklubb Lunner Motorsport Nordre Oppdalen IL Nordre Oppdalen IL Opparbeidelse av nærmiljøanlegg gjenanskaffelse for tap av anlegg på Lunner gressbane Utvidelse av eksisterende anlegg på Stryken - nærmiljøanlegg Skateanlegg, NOILplassen Flerbruksflate, NOILplassen X mill X Delvis 1-1,5 mill. 2013/ 2014 X X X Biblioteket må sees på som en viktig «institusjon» og møteplass i kommunen. Lokalene må være lett tilgjengelige for innbyggerne og være tilpasset samfunnets behov. Det er besluttet at biblioteket i Lunner skal ha to avdelinger, en på Roa og en på Harestua. Det arbeides for tiden med lokalisering av biblioteket på Roa. Frøystad eller rådhuset er vurdert som aktuelle steder. Fritidstilbud og fritidsaktivitet er en mulighet for kompetansebygging og vekst for alle og det bør etableres bredt tverrfaglig samarbeid for positiv omdømmebygging. Lokaliteter for drift av tiltak rettet mot barn og unge må på plass og det må satses på tverrfaglig fokus og tidlig innsats i forhold til barn og unge i risikosonen. Viktig med nettverksbygging, dette gjelder både i forhold til faginstanser og frivillige lag og foreninger. Møteplasser og kulturarenaer må prioriteres, gjelder i både nord og sør av kommunen. Fritidstilbud og fritidsaktiviteter må ha et særlig fokus på integrering av barn av flyktninger. At tilbudet er nær der folk bor er av stor betydning, da mange i denne gruppen ikke disponerer egen bil. Frivilligsentralen vil være en viktig møteplass og ha en koordinerende funksjon i forhold til lag, foreninger og enkeltpersoner. Lavterskeltilbud er viktig og bør settes spesielt fokus på. 5.3 Næringsutvikling Næringslivet i kommunen vil kunne være en bidragsyter i forhold til frivillige lag og foreninger. Dette være seg støtteordninger eller sponsoravtaler. Det er derfor av betydning for kulturlivet at kommunen jobber aktivt for å trekke til seg næringsvirksomhet og beholde eksisterende næringsliv. Kulturtilbud kan etableres i privat regi. Eksempel på dette kan være bowlinghall, kafe/restaurant, kino og lignende. En kan også tenke seg muligheten for offentlig/privat samarbeid innenfor området kultur. Dette kan for eksempel være etablering av lokaler og annet. 16

17 Vi kan i noen grad se eksempler på kulturbasertnæring i kommunen. Dette antas å kunne ha et større potensiale. Dersom det blir etablert et hotell i kommunen vil dette kunne være en motor i slik næringsutvikling i forhold til turisme. 6 Tilhørende dokumenter (elektronisk tilgjengelige) 6.1 Dette har andre bestemt 6.2 Hva forteller tall og statistikk 17