Forvaltning av HJORTEVILT Tingvoll Kommune Vedtatt i Utviklingsutvalget i Tingvoll - PS 21/

Transkript

1 Forvaltning av HJORTEVILT i Tingvoll Kommune Vedtatt i Utviklingsutvalget i Tingvoll - PS 21/

2 Forord: Kommunen har fått et økt ansvar for forvaltning av hjorteviltet. Stortinget vedtok endringer i viltloven 30. Juni 2000 for å tilpasse viltforvaltningen nye utfordringer og målsettinger. Utfordringene gjelder særlig økt fleksibilitet, krav om effektivitet og mer lokal forankring av forvaltningen. Lovendringene betyr økt ansvar, myndighet og virkemidler til kommunene. I tillegg ble Forskriften Forvaltning av hjortevilt og bever forandret i 2002, med bakgrunn i endringene i viltloven. Forskriften medførte endring i roller og ansvarsfordeling knyttet til forvaltning av hjorteviltet. Lokalnivået har fått betydelig mer ansvar og handlingsrom. Det vil si at kommunenes har fått et ansvar for å forvalte viltbestandene slik at disse holder seg sunne og produktive, og dermed kan høstes til inntekt for jaktrettshaverne og til gode for friluftsfolket. Forvaltningsansvaret innebærer også at kommunen må sørge for å avpasse viltbestandenes størrelse i forhold til de skader og ulemper de påfører samfunnet for øvrig. Forskrift om forvaltning av hjortevilt feb og rundskriv juli 2002 om forvaltning av hjortevilt og bever fra Direktoratet for Naturforvaltning behandler bestandsplaner for hjort og elg. Planene skal ta hensyn til offentlige målsetninger for å bli godkjent. I kommentarene står det at kommunen må gjøre vedtak om målsettingen for forvaltningen av hjorteviltet i kommunen. Ved å utarbeide og vedta denne planen oppfyller Tingvoll disse forutsetningene. Utviklingsutvalget i Tingvoll har delegert viltansvaret i kommunen og vil vedta denne plan for forvaltning av hjorteviltet. Forvaltningsplanen skal legges til grunn ved utarbeidelse av bestandsplaner for de forskjellige valdene i framtida i Tingvoll. Planen er et forsøk på å være konkret, men likevel gi storviltvaldene et handlingsrom ut fra lokale ønsker og behov ved forvaltningen av de lokale bestandene. Tingvoll kommune har mye statistikk, som går langt tilbake i tid, og dette materialet vil være med å danne grunnlaget for mye av den kunnskap og erfaring vi har om hjorteviltet i Tingvoll. Ved å bruke denne kunnskapen vil kommunen være i stand til å vurdere bestandsstørrelse og sammensetning av kjønn og alder. Dermed vil en også kunne forvente en enda mer presis forvaltning i framtida. Denne planen omhandler perioden etter at forrige forvaltningsplan var for årene

3 Innhold 1.0 Bakgrunn for planen Hovedmålsetning Planforutsetninger Kommunedata Bestandsregulering Skader og utgifter Beslutningsgrunnlaget Tildeling av fellingsløyver Hjort Utvikling for hjortebestanden Mål for hjorteforvaltninga i Tingvoll kommune Rammer for bestandsplaner for hjort Beskrivelse av de enkelte områder Elg Utviklingen i elgbestanden Mål for elgforvaltningen i Tingvoll kommune Rådyr Utviklingen i rådyrbestanden Mål for rådyrforvaltningen Jakttider Jakttider i Tingvoll Trafikk og vilt Påkjørsler i Tingvoll Tiltak mot påkjørsler Tidsfrister og forpliktelser Tidsfrister Forpliktelser

4 1.0 Bakgrunn for planen Kravene til en mer nøyaktig hjorteviltforvaltning i Norge har økt med innføringen av bestandsplaner for elg og hjort. Dette krever at vi skaffer oss best mulig oversikt over størrelsen og sammensetningen av de hjorteviltbestandene vi har i kommunen, og den nytte og ulempe disse har for samfunnet. Ut fra dette må vi sette oss målsetninger om hvordan vi ønsker at bestandene skal utvikle seg. En god forvaltning krever i tillegg gjennomtenkte bestandsplaner i de enkelte valdene og gjennomføringsevne for å nå de målene vi har satt oss. Aktørene i den lokale viltforvaltningen kan i hovedsak deles i to: private aktører - grunneiere/rettighetshavere offentlige aktører - kommunen Begge parter har definerte roller i Viltloven og i forskrift om forvaltning av hjortevilt. For å få den lokale forvaltningen til å fungere, er det viktig at begge parter forstår sine roller og oppgaver. For å få til ei god forvaltning er det viktig at begge parter er forutsigbare, ansvarlige og aktive i utføringa av sine respektive oppgaver. Fra statlige myndigheters side har vært et mål at all forvaltning av hjort og elg skulle være bestandsplanbasert fra Tingvoll har i praksis nådd denne målsettingen, da 98,4 % av arealet har plan og 98,3 % av alle felte hjorter i 2012 ble felt i områder med godkjent bestandsplan. Kun to små vald er pr. år 2013 ikke med i de større bestandsplanbaserte områdene. Forskrift om forvalting av hjortevilt slår fast at lokale bestandsplaner skal være i samsvar med kommunens mål for å bli godkjent, jfr. 19 (se nedenfor). 14. Bestandsplan for elg og hjort Kommunen kan godkjenne en flerårig, maksimalt 5-årig, bestandsplan for et vald eller et bestandsplanområde godkjent for jakt på elg og/eller hjort, og som disponerer et areal på minimum 20 ganger minstearealet. Planen skal inneholde målsetting for bestandsutviklingen og plan for den årlige avskytningen i antall, fordelt på alder og kjønn. Planens målsetting skal være i samsvar med kdommunens mål for å kunne bli godkjnet, jfr. 3. Som grunnlag for å godkjenne lokale bestandsplaner for hjortevilt, må derfor kommunen gjøre vedtak om målsetningen for forvaltning av hjort og elg i kommunen. 4

5 2.0 Hovedmålsetning Hovedmålsetningen med denne kommunale planen er sammenfallende med formålsparagrafene i både viltloven og forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever. Viltloven: 1. lovens formål Viltet og viltets leveområder skal forvaltes slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares. Innenfor denne ramme kan viltproduksjonen høstes til gode for landbruksnæring og friluftsliv. Forskrift om forvaltning av hjortevilt: 1. Formål Formålet med denne forskriften er at forvaltningen av hjortevilt ivaretar bestandenes og leveområdenes produktivitet og mangfold. Det skal legges til rette for en lokal, bærekraftig forvaltning med sikte på nærings- og rekreasjonsmessig bruk av hjorteviltressursene. Forvaltningen skal videre sikre bestandsstørrelser som førertil at hjortevilt ikke forårsaker uakseptable skader og ulemper på andre samfunnsinteresser. 3.0 Planforutsetninger 3.1 Kommunedata Tingvoll kommune er ei halvøy med lang kystlinje (ca 163 km) og et areal på 337 km². Kommunen har en frodig vegetasjon ned mot fjordene og det er ingen store sammenhengende fjellområder i kommunen. Av kommunens totale areal er ca. 260 km² regnet som skogareal. Det høyeste fjellet grenser mot Sunndal og er 1175 m høyt (Smisetnebba). Tingvoll består av fjordnære områder med typisk kystklima. Kommunen har et rikt og variert planteliv og beiter. Denne frodige sommervegetasjonen gir et godt grunnlag for hjortens sommerbeite. Utfordringene er gjerne å ha tilstrekkelig med vinterbeite. Vintrene den siste 10-årsperioden før forrige planperiode var milde og førte til lite vinterdødelighet. De tre siste årene i forrige planperiode hadde lengre kuldeperioder, som kan ha medført økt dødelighet og svekket dyras kondisjon. Dyras kondisjon er viktig for utviklingen av stammens vekst og produktivitet. Utviklings og merkeprosjektet for hjort har i Tingvoll vist at vi i stor grad har lokale trekk inne på halvøya og at mange dyr er nokså stasjonære. GPS data har dokumentert bevegelsesmønstre, og det viser seg også at vi antagelig har en del hjort som trekker mot Sunndal og over fjorden mot Surnadal på sommerbeite. Disse vårtrekkene starter gjerne i april og varer fram mot 1. Juni. Dyra kommer så tilbake til vinterbeiteområdene sine i løpet av høsten. Dette betyr at det også jaktes på en del Tingvollhjort i nabokommunene våre. Trekk tilbake til vinteroppholdsområdene skjer på høsten til litt forskjellig tid. Pr. i dag er det ikke noe formelt samarbeid på tvers av kommunegrensene, men erfaringer og kunnskap fra Merkeprosjektet for Hjort vil kunne danne grunnlag for et bedre samarbeid med nabokommuner og mellom vald på tvers av kommunegrenser. 5

6 Av kommunens totale areal på 337 km 2 er totalt ca. 307 km 2 godkjent som tellende areal for jakt på hjort og rådyr, mens 302 km 2 er godkjent som tellende areal for jakt på elg. Pr er det i Tingvoll 8 driftsplanområder og 2 små vald som ikke har driftsplan. Det tas sikte på å få etablert en bestandsplan for elg i fra år 2013 som omfatter hele kommunen, hvor de 8 lederne for hjortområdene utgjør planområdets styre. 3.2 Bestandsregulering Hjortebestandenes størrelse og sammensetning varierer på grunn av endringer i produksjon og dødelighet over tid, i tillegg til inn og utvandring fra området. Vi vet at både hjort og elg kan vandre langt. Erfaringer fra merkeprosjektet viser at vi har en del stasjonær hjort med relativt korte trekk innad i Tingvoll, samtidig som vi har en del hjort som trekker innover halvøya til Sunndal (Ålvundeid/Virumdalen) og over fjorden mot Surnadal. I tillegg er det sikkert en del utvandring av unge dyr. Merkeprosjektet for hjort har dokumentert vandringsmønstre for hjorten og gitt muligheter til bedre å estimere hvor stor andel av hjorten som er stasjonær eller gjennomfører trekk. Vi har liten mulighet til å påvirke disse vandringsmønstrene. For å regulere bestanden må man derfor fokusere på faktorer som påvirker dødeligheten og produksjonen i bestanden lokalt. Undersøkelser av hjort og elg i Norge viser at jakta er den enkeltfaktoren som påvirker bestandene desidert mest, da de aller fleste dyra dør som en følge av jakt. I tillegg kommer noe naturlig dødelighet, spesielt for kalver og svake dyr gjennom harde vintre. I tillegg dør det noen dyr årlig i trafikken. Hjortebestandens produktivitet er avhengig av flere faktorer. Selv om det ikke er påvist at et skjevt kjønnsforhold fører til redusert produksjon, er det likevel viktig å ha en tilstrekkelig andel bukk i hjortebestandene. Dette for å sikre at nok bukker når fullvoksen alder, da eldre bukk bidrar til en tidligere brunst hos hunndyra. Tidligere bedekking gir igjen tidligere kalving og en lenger vekstsesong for disse som dermed oppnår høyere vekt. God vektutvikling det første året følger dyret livet ut og vil dermed gi større og mer produktive voksne dyr. Værforhold kan også påvirke hjortedyras produksjon, bla gjennom beitenes utvikling. I år med ugunstige værforhold vil vektene særlig hos kalv og ungdyr bli lavere enn i gode år. Også i tette bestander vil unge dyr på grunn av konkurranse få en dårligere beitetilgang, og en dårligere vektutvikling. En slik dårlig start på livet kan følge denne årsklassens utvikling livet ut. Vekt er vist å være en viktig faktor for når hjortevilt kommer i brunst, andelen 1,5 åringer som kommer i brunst avhenger derfor av vekten de oppnår før sin andre høst. I bestander med sein kalving, dårlig beitetilgang og/eller enkeltår med ugunstig værforhold vil derfor en liten andel av 1,5 årige koller bli brunstige. 3.3 Skader og utgifter Hjortebestanden i Tingvoll og på Vestlandet generelt har etter hvert blitt så store, at den gjør betydelig skade på skog og innmark. Hjorten gjør også indirekte skade ved at den påfører enkeltpersoner, staten og kommunen store utgifter i forbindelse med påkjørsler, ettersøk og fjerning av dødt vilt. Hvert år blir et betydelig antall hjort og rådyr påkjørt i kommunen, med materielle skader på kjøretøy. I de tilfeller dyrene blir drept på stedet, er det Vegvesenet som grunneier og får kostnadene ved å fjerne disse. Dersom dyrene ikke blir drept på stedet er det kommunens plikt etter viltloven å gjennomføre ettersøk for å slå fast om dyret er skadet og må avlives. Kommunen bruker en god del av inntektene til viltfondet til arbeidet med ettersøk i forbindelse med påkjørsler i trafikken. 6

7 3.4 Beslutningsgrunnlaget For å kunne forvalte en hjorteviltbestand over tid er det viktig skaffe seg best mulig kunnskap om bestanden og dens utvikling. Dette er et mål som er vedtatt av sentrale myndigheter i Norge og skal være det bærende prinsippet i hjorteviltforvaltninga. Systematiske innsamlinger av bestandsdata med høy kvalitet er derfor et viktig ledd i en langsiktig forvaltning. Kunnskapen om hjorteviltbestandene i Tingvoll er basert på innsamlede data både i forbindelse med jakt og gjennom resten av året. De beste kildene til kunnskap er de vi har samlet inn systematisk over mange år, slik som fellingsstatistikk, registreringer av irregulær avgang og vårtellinger av hjort. I Tingvoll har vi lange tidsserier på flere av disse datagrunnlagene. Dette er god hjelp når man skal se på trender og utvikling av bestandene. Det siste 10-året har også SETT HJORT blitt et viktig hjelpemiddel i å vurdere utviklinger i bestanden med tanke på sammensetning av alder og kjønn, og tetthet. I tillegg til disse dataene får vi noe informasjon fra beiteundersøkelser og taksering av skader både av innmark og skog. Å bidra til mer kunnskap og fakta rundt omfang og betydning av beiteskader på innmark og skog er også viktige oppgaver for rettighetshavere og forvaltningen framover. 3.5 Tildeling av fellingsløyver Tildeling av fellingsløyver gjennom bestandsplan ( 19) eller gjennom målrettet avskyting ( 21) i hjorteviltforskriften baserer seg på gjeldende minsteareal. Det er kommunen som fastsetter minstearealet gjennom forskrift, jfr. 8 i hjorteviltforskriften. Minstearealet for hjort i Tingvoll er per : Vald 6 Melsåsen Vardfjellet og Vald 7 Aspøya Vald 5 Storvatnet, Vald 20 Straumsnes Nord Hjorteviltområde Vald 4 MTH, Vald 1 Torsknuken, Vald 2 Høgheia Vetten, og Vald 3 Skar Havdal Fjøseid Vald 8 Øvre Torjul og Vald 19 Nastad 400 daa 500 daa 600 daa 700 daa Minstearealet for elg i Tingvoll er per : Hele kommunen: daa Minstearealet for rådyr i Tingvoll er per : Hele kommunen: 1000 daa Det legges ikke opp til noen endring av minstearealet for rådyr i denne planperioden. Det er åpnet for rådyrjakt i hele kommunen. Ved tildeling av fellingstillatelser og godkjenning av bestandsplaner kan kommunen fravike dette med inntil 50 %. De to valda som ikke har godkjent bestandsplan får tildelt kvote etter målrettet avskytning med hjemmel i hjorteviltforskriftens 21. Fellingsløyver for rådyr til planområdene tildeles som frie dyr. 7

8 21. Målrettet avskytning Som alternativ til bestemmelsene i 19 og 20 kan kommunen eller villreinnemnda pålegge målrettet avskytning ved å fordele fellingskvoten på et bestemt antall definerte kjønns- og aldersgrupper. Fellingstillatelsen skal da være utfylt etter ett av følgende alternativer: For elg: Kalv (1/2 år), voksne hunndyr (1,5 år og eldre), voksne hanndyr (1,5 år og eldre). For hjort: Kalv (1/2 år), voksne hunndyr (1,5 år og eldre), spissbukk og voksne hanndyr (2 1/2 år og eldre. For villrein: Kalv (1/2 år), simle (1,5 år og eldre), simle/ungdyr (simle1 1/2 år og eldre eller bukk 1 1/2 år, valgfritt dyr. Kommunen kan etter søknad gi tillatelse til kvotefri jakt på rådyr i vald eller bestandsplanområde som med et tellende areal som er større enn 20 ganger minstearealet, eller minst dekar (jfr. 23). 4.0 Hjort 4.1 Utvikling for hjortebestanden I perioden økte avskytingen i Tingvoll hvert år fra 337 til 576 felte hjort med stadige avskytingsrekorder. I år 2011 ble det for første gang siden år 2004 skutt færre hjort en året før. Indikasjoner på at stammen av hjort er redusert som følge av tiltakene i forrige planperiode ble ytterligere forsterket gjennom nedgangen i felte dyr fra 2011 til færre felte dyr er en markant nedgang (ca. 18,5 %). Fellingsprosenten har vært høy siden man fikk på plass organiseringen. Høy fellingsprosent og god sammenheng mellom tildelte dyr og felte dyr er viktig for å ha en målstyrt forvaltning. I 2012 gikk fellingsprosenten klart ned fra 83 % til 73,5 %. Dette kan være et yttrykk for at det i 2012 ble gill litt for store kvoter i enkelte områder i forhold til hvor stor bestanden var før jakta. Det kommer også fram av innsamlet materiale fra jakta at det er tendenser i tallene som viser en litt ugunstig utvikling. Antall koller sett pr bukk har økt de siste 3 årene, mens en gjerne hadde sett at utviklingen hadde vært motsatt. Andelen felte bukker i forhold til sett bukker har også økt slik at det er viktig å passe på at jakttrykket på hanndyra er i tråd med målsettingene for utvikling av alders- og kjønnsstrukturen.. I planen fra var det definerte målet fra kommunen at hjortebestanden bør reduseres og stabiliseres på et lavere nivå enn jaktsessonen I 2007 ble det tildelt 505 løyver og felt 457 hjorter. I 2012 var det 574 løyver og felt 422 hjort. 8

9 Data fra innsamlet Sett Hjort skjema viser følgende antall dyr observert på Innmark: År Gj.snitt per Antall jegerdagsverk ,6 Spissbukk ,4 Bukk ,2 Kolle ,4 Kalv ,8 Ukjent ,6 Sum sette hjort ,4 Data fra innsamlet Sett Hjort skjema viser følgende for Utmark: År Gj.snitt per Antall jegerdagsverk ,6 Spissbukk ,8 Bukk ,4 Kolle Kalv ,2 Ukjent ,6 Sum sette hjort Sett Hjort data viser at samlet antall jegerdagsverk er ca. 8 % lavere i 2012 enn i 2008, men antallet observasjoner av hjort har gått ned med 28,9 % samlet for innmark og utmark. For innmark har man sett 27,7 % færre dyr i 2012 mot i 2008, mens man har like mange jegerdagsverk. Figur 1. Viser utviklingen i avskytning og tildeling av hjort i Tingvoll kommune fra 1990 til Den øverste linjen viser tildelte dyr. 9

10 Kommunen har over lang tid gjennomført vårtellinger på innmark ved hjelp av frivillige og interesserte personer i kommunen. For Tingvoll har vi dataserier på vårtellinger helt siden 1979 og fram til i dag (se figur 2). Unntaket er 1989 hvor det av en eller annen grunn ikke ble gjennomført vårtelling. I tillegg til den kommunalt organiserte tellingen, legges det nå opp til tellinger i regi av driftsplanområdene. Kommunen stiller krav om at dette gjennomføres for å få godkjent driftsplan. Flest mulig vårtellinger er viktig, slik at man har et best mulig grunnlag for å vurdere størrelsen på vårbestand. Fordelen med å gjennomføre flere tellinger er at man ikke blir så avhengige av værforhold, samt faktorer som spredning av gjødsel m.m. Den kommunale tellingen gjennomføres av et tellekorps der flere av personene har vært med i mange år. Det er viktig at gjennomføringen blir gjort på samme måte hvert år. Vårtellinger kan gi en indikasjon på utvikling i stammen, spesielt over tid. Det enkelte år kan resultatet variere voldsomt. Derfor er det lagt opp til alternative telledatoer hvis spredning av husdyrgjødsel eller værforhold medfører at resultatet ikke er representativt. Vi vet heller ikke med sikkerhet hvor stor del av bestanden vi greier å telle, men andelen telte dyr av totalbestanden antas å endres lite over år. Tallene for Tingvoll gir en klar indikasjon på at hjortebestanden er i vekst. I grove trekk kan man si at man i perioden observerte ca dyr under tellingene pr. telling. Så observerte man ca. 300 dyr i 1994 før man i perioden kom opp på ca. 400 sette dyr. Dette holdt seg til 2005 hvor det spratt opp i 570. Deretter har telleresultatene økt betraktelig til henholdsvis 799 i 2008 og 813 i Fra har vårtellingene i kommunal regi ligget rundt ca. 700 dyr. Figur 2. Figuren viser utviklingen i antall hjort som er telt på innmark sammen med tildelte kvoter og felte dyr i perioden (Bruddet i den blå linja skyldes at det ikke ble foretatt kommunal telling i 1989) 10

11 Figur 3. Figuren viser felte dyr i Tingvoll fordelt på kjønns og alderskategorier fra 1990 til Hannkalv viser til den nederste delen av søylen, hunnkalv til den nest nederste o.s.v. Samlet sett har avskytningen fordelt på unge og eldre dyr vært tilfredsstillende både for det enkelte år og flere år samlet i Tingvoll siden Andelen hanndyr i jaktuttaket på 90-tallet har uten tvil vært for høyt i forhold det totale antall bukker man hadde i bestanden. Det skjeve kjønnsforholdet starter gjerne med at det skytes mange flere 1,5 årige bukker enn 1,5 årige koller. Som figur 3 viser, var dette typisk på begynnelsen av 90-tallet, og først i 2002 ble det skutt færre spissbukker enn fjorkoller totalt sett. De siste årene har nå uttaket blitt ganske jevnt fordelt mellom hann og hunn på 1,5 årigene. Dette bør gjøre det lettere å få til en god kjønnsstruktur i bestanden, bare man klarer å få økt andelen eldre bukker noe, spesielt i ytre del av kommunen. Ut i fra figuren ser det ut som at en hovedårsak til at beskatningen på hanndyra ble for stor, var det kraftige uttaket av spissbukk som medførte at det ble noen svake aldersklasser. Spesielt årene var spissbukkuttaket høyt og det ble dårligere rekruttering inn til eldre bukker. For få spissbukker som rekruterte inn til voksen bukk kategorien, sammen med kvotetildeling med kombinasjonen fridyr, hanndyr og kalv gjorde at uttaket av hanndyr totalt ble alt for stort over noen år. Dette skapte en skjev kjønnsballanse i stammen i Tingvoll og også mange andre steder. 11

12 Figur 4 viser uttaket av dyr i perioden 1990 til 2012 fordelt på kjønn. Figur 5. Fordelingen sett kolle pr bukk totalt sett i Tingvoll kommune i perioden

13 I en voksende bestand vil skjevheter i jaktuttaket ikke ha så stor betydning for sammensetningen i bestanden. I forbindelse med en reduksjon av bestanden vil derimot små skjevheter i jaktuttaket kunne gi et skjevt kjønnsforhold i den gjenværende bestanden. Det er derfor en større utfordring å beholde en bestand med god kjønnssammensetning ved en reduksjonsavskytning. Målene i uttaket må derfor være deretter. For Tingvoll sin del resulterte et skjevt uttak fordelte etter kjønn tidlig på 90-tallet til et dårlig bukk/kolleforhold i Sett Hjort for store deler av kommunen (figur 5), og i tillegg var alderen på hanndyra lav. Dette skyldtes et hardt jakttrykk på bukk over tid, som resulterte i at veldig få bukker rakk å bli over 4 år gamle. For å forsøke å bøte på det skjeve kjønnsforholdet og få flere eldre bukker i bestanden, satte man i gang reguleringer i uttaket som førte til at færre voksne bukker ble felt. Enkelte planområder påla seg også ekstra restriksjoner ut over hva viltnemnd bestemte. To planområder (henholdsvis MTH og Melsåsen/Vardfjellet) valgte å frede voksne hanndyr helt i en sesong. I tillegg reduserte man uttaket av bukk noe over flere år. Det er bl.a. dette som viser seg i fig. 4 hvor andelen felte hanndyr blir lav både i 2002 og Resultatet av mer forsiktig høsting av eldre hanndyr, har resultert i at gjennomsnittsvekter og alder på felte hanndyr har gått betydelig opp i enkelte områder i kommunen. Inntrykket er at mange av de som i dag jakter mener at de grepene som ble iverksatt har vært vellykket. I Straumsnes er det generelt sett fortsatt for få eldre hanndyr (5-8 år og eldre) i bestanden, men det er satt i gang tiltak som forhåpentligvis vil gi resultater på sikt. Det er likevel mye positivt som har skjedd de senere årene, hvor brunsten synes å komme tidligere, brøling og brunstaktivitet er kommet tilbake i områder hvor det har vært lite hanndyr i kanskje år. Det er viktig at planområdene vurderer situasjonen i sitt område og viser måtehold i uttaket av hanndyr hvis bukk/kolleforholdet ikke i tråd med målsettingene. Det er også viktig med en viss koordinering av mål og tiltak mellom de ulike planområdene. Spesielt viktig er dette der man deler på viltressursen. Det kan være vanskelig å oppnå ulike mål gjennom tiltak, hvis naboområder ikke tar hensyn til hverandre. Her vil større vald eller overordna samarbeid kunne bedre situasjonen og gjøre områdene mer samkjørte. I Tingvoll er det indikasjoner på at bestanden av hjort rundt midt på 2000-tallet vokste relativt mye og jaktuttaket ikke var tilpasset produksjonen (figur 6). Dette ga en økning i bestanden og forrige planperiode var styrt av at bestanden skulle reduseres. Dette var et klart og tydelig mål for alle planområdene. Resultatet fra jaktåret 2012 ser ut til at reduksjonen har kommet som et resultat av hardt jakttrykk over flere år. Utfordringen i kommende planperiode kan være å stabilisere stammen av hjort på et ønsket nivå og samtidig ha en riktig kjønns- og aldersmessig sammensetning. Ut fra sett hjort resultatene ser det ut som om det i 2012 har vært relativt jevnt fordelt med hjort mellom planområdene i Straumsnes. Naturligvis vil det være svigninger lokalt med tanke på tetthet, hvor ansamlinger av dyr kan få det til å se ut som om man har mye dyr i området. GPS merkingen har likevel vist at hjorten forflytter seg og at den flokken man hadde i sitt område jevnt, plutselig har flyttet seg til et annet. I en stamme med balansert kjønnsfordeling er det spesielt viktig å skyte på tvers av alle kjønns- og alderskategorier. Finnes det skjevheter i eksisterende kjønns- og aldersstruktur er det spesielt viktig at man tar hensyn til målsettingene under gjennomføring av reduksjonsavskyting. For ytre del av Tingvoll var det en målsetting i forrige planperiode å rette opp et skjevt kjønnsforhold gjennom et mindre uttak av hanndyr og heller skyte flere eldre og yngre hunndyr. Inntil i 2012 så det ut som om man var på riktig vei og det var mer voksen bukk i stammen. På tross av dette ser det faktisk ut som om jakttrykket på bukk er forsterket gjennom økt andel bukker felt i forhold til sette bukker. I tilleggg ser det ut som om andelen koller pr. bukk er i ferd med å øke igjen. Det var ikke en effekt man ønsket i forbindelse med reduksjonen i stammen, men kan fort oppstå i en nedskytingsfase med relativt store kvoter. Det er grunn til å være moderat når det gjelder uttaket av bukk store deler av Tingvoll kommune i perioden som kommer hvis man fortsatt skal klare å ha et gunstigere kolle/bukk forhold. 13

14 Figur 6. Gjennomsnitt sett hjort pr jegerdag i Tingvoll kommune i perioden NB. Foreløpige tall for Figur 7. Slaktevekter for ulike kjønns- og aldersklasser i Tingvoll kommune i perioden Vær klar over at før 2000 var det et noe lite utvalg pr aldersgruppe pr år. 14

15 Det er vanskelig å konkludere om det er forvaltningsmessige effekter eller bare et godt beiteår for hjorten, men utviklingen av slaktevekter i 2012 var positiv. Det kan nevnes at gjennomsnittlig slaktevekt for hokalv økte fra 23,1 til 25,2 fra Det var samme utvikling for hannkalv, hvor økningen var nesten like stor (fra 26,5 til 28,4 kg). Utviklingen var den samme på ungdyra, bare noe mindre. I underkant av en halv kilo på fjorkollene, mens spissbukkene økte i snitt med 1,5 kg. Til sammenligning kan nevnes at alle kategorier ungdyr i nabokommunen Surnadal kommune hadde slaktevekter som gikk ned i Mål for hjorteforvaltninga i Tingvoll kommune Hvis man tar utgangspunkt i situasjonen etter jakta 2012 og mange tilbakemeldinger til kommunen fra grunneiere og jegere, er det grunn til å tro at man har klart å stoppe veksten man hadde i hjortstammen. Utfordringen kommende planperiode er å greie å stabilisere stammen på et ønsket nivå, med en kjønns- og alderssammensetning som kan oppnå målsetningen om en sunn og produktiv bestand og en forutsigbar bestandsutvikling. For å greie dette må forvaltningen arbeide for å få en bestand av hjort med tilstrekkelig andel eldre dyr og et balansert kjønnsforhold. Et tegn på at man er på riktig vei er uttaket av dyr siste jaktår.uttaket av kalv og ungdyr utgjorde til sammen hele 64 % i år 2012, og uttaket av kalv var over 30 %. Uttaket var også veldig bra fordelt mellom kjønnene: 15,2 % hokalv (64 dyr), 15,2 % hannkalv (64 dyr), 14,7 % spissbukk (62 dyr), 19,2 % fjorkolle (81dyr), 14,5 % voksen bukk (61 dyr) og 21,3 % voksne koller (90 dyr). Det er spesielt verdt å merke seg det høye uttaket av fjorkoller. Dette tyder på at jegerene i Tingvoll har blitt veldig gode til å velge ut riktige dyr som kan skytes. Et alt for hardt uttak på spissbukk og mindre uttak av fjorkolle var en av årsakene til bestandsøkningen på slutten av 90-tallet og utover på 2000-tallet. Som eksempel kan nevnes at av 300 felte dyr i år 2000, ble det skutt 60 spissbukk (20 %) og kun 29 fjorkoller (9,6 %). Vi ser da at man i dag har et mer ballansert uttak som gir et bedre grunnlag for få til en god kjønns- og aldersammensetning og dermed en sunn viltbestand. Mål for forvaltningen av hjorten i Tingvoll: Tingvoll kommune skal gjennom kommunal hjorteviltforvaltning gi planområdene muligheter til å forme en sunn og livskraftig hjorteviltstamme, med et bestandsnivå som ikke forårsaker for store ulemper for biologisk mangfold, jord- og skogbruk. Som et ledd i en god bestandsforvaltning skal kommunen samle inn data og utarbeide statistikk som er til hjelp for å vurdere utviklingen i hjorteviltbestandene. I tillegg skal det videreføres vårtellinger i kommunal regi. Kommunen skal i planperioden arbeide for å kartlegge og iverksette tiltak som kan redusere antallet påkjørsler av hjortevilt. Valda i Tingvoll skal utføre sine oppgaver i henhold til de krav lovverket stiller og retningslinjer som gis av Tingvoll kommune. Det skal legges til rette for etablering av et hjorteviltråd i Tingvoll hvor alle driftsplanområdene er representert. 15

16 Utviklingsutvalget arbeider med de overordnede problemstillingene vedrørende hjorteviltforvaltningen i Tingvoll. Mål for hjortebestanden i Tingvoll: Totalbestanden av hjort i kommunen skal stabiliseres slik at stammen gir et grunnlag for et årlig uttak av under 400 dyr. Tiltak: Innsamling av materiale Bestandsplanområdene skal bidra med minimum 2 bestandstellinger om våren. Disse tellingene skal være koordinert og gjennomføres på samme dato for alle planområder. Alle vald med sine respektive jaktfelt skal levere rapporter og skriftlig materiell, føre og levere SETT HJORT, samle inn slaktevekter og levere kjever slik Tingvoll kommune stiller krav om. Kommunen utarbeider skjema for registrering av skade forårsaket av hjort på innmark og skog, og tar i mot disse skjemaene fra de som har betydelig skade på grunn av hjortevilt. Avskytning Valda skal sørge for en tilstrekkelig tildeling og avskytning av hjort i forhold til de måla som til enhver tid er satt. Etter at man hår fått den bestandsstørrelsen man ønsker, skal kjønnsforholdet blant skutte dyr i alle alderskategorier være tilnærmet 1:1 Andelen kalv og ungdyr bør minimum utgjøre 55 % av alle skutte dyr, der kalv bør utgjøre minimum 20 % av totalt antall skutte dyr. Etter at bestandsnivået er kommet ned på et ønskelig nivå, bør andelen voksne dyr 2,5 år og eldre, ikke overstige 45 % av totalt antall skutte dyr. Det åpnes for en restrektiv skadefelling av hjort på innmark. 4.3 Rammer for bestandsplaner for hjort En planmessig bestandsforvaltning av hjort krever at en samarbeider over store områder, og ideelt sett inkluderer hele leveområdet til hjortebestanden jfr. villreinforvaltninga. Det er likevel en del praktiske hensyn i forhold til organisering og bygdevis tilhørighet som gjør at vi må ta flere små skritt i retning av den ideelle organiseringen. Vi må likevel sette en nedre grense for hvor store områder og/eller hvor stor del av beskatningen et område minst må ha for å kunne få godkjent en bestandsplan. Kommunen ønsker å synkronisere de enkelte bestandsplanenes varighet, slik at en kan få en samtidig revisjon i takt med en overordnet gjennomgang av bestanden og eventuell revidering av de kommunale målsetningene. Maksimal lengde på en bestandsplan settes gjennom denne planen til 4 år. Dette begrunnes med at det kan skje relativt mye i en hjortebestand i løpet av så lenge som 4 år, og det kan være behovet for å korrigere kurs. 16

17 Valdene oppfordres til å innføre interne regler som stimulerer til ønsket avskytning, både med tanke nivaået på totalbestanden og fordeling på kjønn og alder. Her kan ordninger som frislipp av restkvote etter en gitt dato, mer samjakt og fellesjakt på tvers av felt og valdsgrenser. Kommunen oppfordrer derfor til at de interne reglene ved feilskyting av små voksne koller på ungdyrkort er romslige. Regler om skrapdyr og vektgrenser for disse er interne regler i valdet for å oppnå en ønsket sammensetning i jaktuttaket. Dersom dyret ikke er så lite at det kasseres av viltnemnda, bør de gå av valdets avtalte fellingskvote og ikke av den feltvise tildelingskvoten. Her vil det være forskjellig ordninger i ulike planer om bl.a. nedklassifisering av voksne til ungdyr og fra ungdyr til kalv. Kommunen aksepterer planområdenes interne regler gjennom å godkjenne bestandsplanen, men det er viktig at det som rapporteres er i tråd med faktisk alder. Rammer for bestandsplaner: Bestandsplaner skal inneholde målsetning for bestandsutvikling i tråd med de kommunale målsetningene. Bestandsplaner skal inneholde plan for årlig avskytning fordelt på alder og kjønn. Inklusiv maksimalt antall dyr som kan skytes et enkelt år, på bakgrunn av overføring av kvote fra ett år til et annet. Maksimalt antall dyr som kan tildeles og skytes et enkelt år er det årlige planlagte uttaket sammen med ekstradyrkvoten. Ekstradyrkvoten kan ikke være større enn 10 % av det samlede planlagte uttaket av hjort for planperioden. Evt. ønsker fra planområdene som avviker det enkelte år mer enn 10 % fra det som står i planen, skal godkjennes av kommunen. Dette gjelder både for årlig uttak og forskjeller på alder og kjønn. For å få godkjent en bestandsplan må valdet som hovedregel ha et areal, som etter gjeldende minsteareal for området gir minst 25 fellingsløyver årlig. Planer for godkjenning skal være levert inn til kommunen for godkjenning innen 15. mai. Kommunal forvaltningsplan med målsettinger for forvaltning av hjortevilt vurderes årlig og revideres senest første halvår 2017 og deretter minst hvert 4. år. Kommunen gir tilskudd fra viltfondet til områdenes arbeid med etablering og revidering av planer i tråd med vedtatt regelverk for viltfondet. 17

18 4.4 Beskrivelse av de enkelte områder Planene for de enkelte forvaltningsområdene/storvalda må tilpasses kommunens overordnede mål om bestanden av hjortevilt. Kommunens overordnede mål gir et visst handlingsrom for de ulike storvalda. Utfordringer kan være at det i enkelte områder er likevel rom for å øke sommerbestanden av hjort. En reduksjon av vinterbestandene i overvintringsområdene vil kunne føre til at det vil være vanskelig å øke bestandene i disse områdene. Trekkende dyr utgjør en stor del av sommerbestanden. Gjennom GPSmerkeprosjektet har vi fått avdekket en del trekk som Tingvollhjorten gjør. Derfor er det viktig å være klar over at en god del av bestanden man enten jakter på eller observerer høst og vinter, gjerne kan være et annet sted på sommeren. Det kan også bety at det er andre planområder eller også andre kommuner som er med å legge premissene for jaktuttaket. Områdeinndelingen under er ikke sammenfattende med de eksisterende planområdene, men mer en gruppering av nærliggende områder med tilnærmet like forutsetninger. I motsetning til forrige forvaltningsplan, konkluderer ikke denne planen med om det bør økes eller reduseres i det respektive området. Planen gir en vurdering av mengde hjort i det aktuelle området ut i fra Sett Hjort data fra 2012 og fellingsstatistikken. Denne gangen brukes beskrivelsen veldig høy tetthet, høy tetthet, middels tetthet og lav tetthet. Nivået på stammen ser ut til å være slik pr. 2012, at det ikke er grunn for kommunen å gå ut å si at stammen bør reduserer i det enkelte området, men at det er de lokale forholdene rundt beiteskader og rettighetshaverne ønsker om bestandsstørrelse bør være førende for hva storvalda legger opp til i denne perioden. Det er viktig å ha med seg at dette er beskrivelser av situasjonen under jakta, mens det kan være lokale trekk spesielt mot vinterområdene som forsterker eller reduserer bildet under jakta. Sentrale deler av Meisingset Bestanden av hjort vurderes til å være middels tett. Aktivt landbruk fortsatt i deler av Sentrale Meisingset. Gode beiteforhold for hjorten i sommerhalvåret. Dyra responderer raskt på snøfall og trekker mot Sunndals-/Tingvollfjorden. Påkjørselsproblematikken har avtatt på sentrale deler av Meisingset. Dette skyldes mest sannsynlig bedre veimerking og bevisst fjerning av rundballer langs veier. Aasprong-Sæterli-Hanem Bestanden av hjort vurderes til å være middels tett. Bestanden vokste mye utover på på 2000-tallet, men det ser ut som om veksten er stagget og det er nokså mye mindre hjort enn rundt årtusenskiftet. Området har vært sårbart med tanke på påkjørsler spesielt på grunn av stor fart på trafikken. I det siste året har frekvensen av påkjørsler gått betydelig ned. Skar/Havdal/Fjøseid Bestanden av hjort vurderes til å være middels tett. Det er en del hjort på Skar og Fjøseid som til tider kan vær betydelig om høst og vinter. I 2012 er det spesielt Skar som har registrert mest hjort. Beiteskader på innmark og barkgnag i skog står for en betydelig andel av ulempene i dette området. Fjøseid Stomsvik - Rotås Bestanden av hjort vurderes til å være middels tett. Dette området er viktig for hjorten sent om høsten og om vinteren, og trekkene dit resulterer i mye hjort som gjør skade på eng, og ung furuskog gjennom barkgnag. 18

19 Ormsetstranda Stølan til og med Brevika. Bestanden av hjort vurderes til å være av lav tetthet. Mengden observert hjort her er lav sammenlignet med en del andre områder, og data fra 2012 bekrefter dette. Gyl/Bergem/Torjulvågen/Holmeid Bestanden av hjort vurderes til å være middels tett. De siste årene har hjorten på Gyl i større grad brukt vinterbeitene sine i området mellom Gyl og Vulvika. Dette har redusert belastningen på ækrer og forlagre i området. Det kan synes som om det harde jakttrykket rundt årtusenskiftet har virket og klart å stoppe veksten. Sett Hjort data fra 2012 viser også at det er observert mindre dyr enn de siste årene. Frekvensen av påkjørsler i området er også redusert de senere årene. Tingvoll/Vågbø Bestanden av hjort vurderes til å være middels tett. Området hadde en betydelig vekst i stammen utover på 2000-tallet. Kraftig avskyting de siste årene har redusert bestanden og Sett hjort viser nå en mindre mengde hjort observert.. Storvatnet Bestanden vurderes fra høy til middels tetthet av hjort. For 2012 er det spesielt Trekrem som har sett mye hjort pr. jegertime. De andre jektfeltene ligger ned mot middels. Vinterstid er det på Eikrem en god del dyr som trekker mot sjøsida for å finne beite. Melsåsen-Vardfjellet/ Kvisvik Bestanden har høy tetthet av hjort. Fortsatt det området som observerer mest hjort pr. jegertime i Tingvoll. Kvotene og avskytingen i årene fra har medført at man ser ca. halvparten så mye hjort som man gjorde f.eks. i Hjorten er nokså stasjonær i området og spesielt området Nålsund og Gjengset har betydelig beiteskader gjennom beiting på innmark og barkgnag på skog. Ytre del av Straumsnes Bestanden av hjort vurderes til middels tetthet. Høye kvoter og bra felling har redusert bestanden, og i 2012 ble det under jakta observert omtrent halvparten så mye hjort pr. jegertime som de foregående årene. Aspøya Bestanden har middels til høy tetthet av hjort. Det var vekst på Aspøya i forrige planperiode som i store deler av kommunen forøvrig, og man observerte mye dyr I 2012 var man tilbake på 2008-nivå og det kan tyde på at bra avskyting har hatt effekt også på Aspøya. Frekvensen av påkjørsler av hjort har gått betydelig ned siste året som også kan tyde på en noe lavere bestand. 19

20 5.0 Elg 5.1 Utviklingen i elgbestanden Elgbestanden i Tingvoll pr må sies å være relativt liten. Uttaket i perioden lå stabilt rundt 40 dyr. Før 2002 lå det å svingte fra dyr hvert år. Så i 2002 ble 23 dyr felt og året etter 24. Tabellen under viser utviklingen over tildelte og felte dyr fra og med 2004 til De tre siste årene har avskytingen av elg gått veldig tilbake.nedgangen tror man kan skyldes dårlig rekrutering til stammen gjennom høy dødelighet på kalv. Dette sammen med også avere elgstamme i nabokommunene og dermed mindre innvandring er mest sannsynlig årsak til nedgangen. Et høyt uttak av eldre kyr er også en sannsynlig årsak til få kalver og ungdyr i Tingvoll. Når elgen kom og etablerte seg i Tingvoll var Straumsnes det området hvor det var mest elg. Hovedtyngden av dyra ble felt der. Etter hvert har tyngdepunktet for elgen i Tingvoll flyttet seg innover og i jaktåret 2012 ble nesten alle elgene skutt på Meisingset. Kun 2 elger i Straumsnes og 1 elg i MTH. Figur 5. Viser tildelte og felte dyr i perioden Målsettingen i Tingvoll har vært at man skal prøve holde elgstammen nede på et relativt lavt nivå som et supplement til hjorten som er Tingvoll sitt viktigste hjortevilt. Fortsatt ser det ut som om elgen ikke helt har etablert seg i faste områder og med faste trekk. Det er nokså stor variasjoner hvor elgen opptrer fra år til år. Likevel ser det ut som den trives ekstra godt i enkelte områder og det gir seg utslag i både skutte dyr og skader på skog. Det foregår sannsynligvis også et visst sesongtrekk langs Tingvollhalvøya, hvor en del elg trekker utover mot Straumsnes til vinteren. Foreløpig vet vi for lite om elgens bevegelser i kommunen sammenlignet med opplysninger vi nå har fått gjennom GPS-prosjektet på hjort. Enkelte skogeiere som har hatt tilhold av elg gjennom vinteren, har opplevd relativt stor skade på ungskogen av furu. Å forynge og pleie fin furuskog er viktig for skogbruksnæringen i Tingvoll og hvor mye elg man tåler å ha må avklares. 20

21 På grunn av kravet om 20 ganger minstearealet for å kunne få godkjent bestandsplan, ønsker kommunen å stimelere rettighetshaverne til å etablere et sammenehengenede område for elg for hele kommunen. Figur 6. Figuren viser antall felte elg fordelt på alder og kjønn i perioden Mål for elgforvaltningen i Tingvoll kommune Bestanden av elg i Tingvoll skal være på et slik nivå at ulemper på skogskader områdevis ikke blir for store. Elgen skal være et verdifullt supplement til hjorten som hovedviltart med tanke på jakt. Tingvoll kommune skal legge til rette slik at elgbestanden kan forvaltes etter de prioriteringer rettighetshaverne ønsker, innenfor rammene av sentrale bestemmelser og hensynet til andre interesser, bl.a. Skogbruksnæringen.. Det skal arbeides med å finne ut hvorfor vektene på unge dyr (kalv/ungdyr) er lave. Elgstammen skal ha en kjønns- og aldersmessig sammensetning som legger til rette for en sunn og produktiv elgstamme med økende slaktevekter på unge dyr. Bedre samkjøring av planer og tiltak gjennom organisering av kommunens storvald til ett elgforvaltningsområde. Tiltak: Etablere et samarbeid og kontaktnett med Veterinærinstituttet og nabokommuner (bl.a. Molde kommune) vedr. fokus på flåttbårne skjukdommers påvirkning på unge individer av elg. Tingvoll kommune skal støtte opp om organiseringen av ett forvaltningsområde for elg (faglig og økonomisk). 21

22 6.0 Rådyr 6.1 Utviklingen i rådyrbestanden Det har i Tingvoll som i mange andre kommuner i Norge, vært lite fokus på rådyrbestanden. Bestandsstørrelsen svinger voldsomt og årsaker til dette kan være revebestand, gaupe, klima, jaktuttak av produktive dyr, trafikkpåkjørsler m.m. Med forlenget jakttid på hjort og elg har nok rådyret fått mindre prioritet hos jegerne. Tidligere ble rådyrjakta kanskje for mange først satt i gang først når hjortejakta var ferdig, ca 1 ½ mnd. før jul. Med jakttid på alle tre hjorteviltarter helt til 23.12, er det ikke unaturlig at det minste hjorteviltet får minst fokus. Dagens situasjon er at en del jakter rådyrbukk og det felles noe rådyr i forbindelse med annen jakt på hjort eller elg. Rådyret har et uforløst potensial, fordi Tingvoll har mange gode rådyrlokaliteter. Her er det mulig å forvalte rådyret gjennom fornuftig høsting. Det lave jaktuttaket vi har gjør det mulig for rettighetshaverne å selge mer rådyrjakt, uten at dette går ut over hjortejakta. På tross av relativt kalde vintre på slutten av forrige planperiode har uttaket av rådyr som vanlig ligget rundt dyr. Revebestanden tar naturligvis en del kje og voksne rådyr. Reven sammen med gaupe og snørike vintre vil trolig begrense mulighetene for en stor rådyrbestand i Tingvoll Figur 7. Viser felte rådyr per år i perioden fordelt på kategorier dyr. 6.2 Mål for rådyrforvaltningen Det stilles ikke krav i hjorteviltforskriften om at det skal foreligge bestandsplan for å få godkjent kvotefri jakt på rådyr, men i 23 står det at kommunen kan kreve at det foreligger en avskytingsplan for rådyr før kvotefri jakt på rådyr tillates. Valdene bør ta ansvaret for å forvalte rådyrstammen på en faglig forsvarlig måte, og innarbeide rådyrforvaltningen i driftsplanene. 22

23 Rådyrforvaltning i Tingvoll skal legge til rette for en bedre utnyttelse av rådyret som viltressurs. Det betyr tiltak som bedrer forholdene til rådyret med tanke på overlevelse og utvikling av sunne og friske dyr, og dermed en bestand med høy produktivitet. Planområdene skal øke sitt fokus og sin interesse rundt forvaltning av rådyrbestandene. Kommunen skal iverksettes tiltak langs vei for å redusere antallet påkjørsler av rådyr. Kommunen skal arbeide for at jakt på rådyr i større grad kan bli tilgjengelig jakt for førstegangsjegere/unge jegere i Tingvoll. Tiltak: Gjennomføre et arrangement i planperioden sammen med private aktører, som fokuserer på rådyret som jaktbart vilt. 7.0 Jakttider 7.1 Jakttider i Tingvoll Møre og Romsdal fylke fastsatte utvida jakttid på elg og hjort i 23 kommuner i Møre og Romsdal gjennom forskrift i Tingvoll gjennomførte høring om jakttidene i forkant av dette arbeidet og den kommunale innstillinga gikk på maksimal utvidelse av jakta. Dermed fikk Tingvoll vedtatt jakttid på elg og hjort fra 10.9 til Fra og med 2012 er det åpnet for begynne jakt etter hjort 1. september. Rådyr følger nasjonale jakttidsrammer. Det betyr at vi har følgende jakttider på hjortevilt i Tingvoll pr : Hjort Elg Voksen rådyrbukk Rådyr Trafikk og vilt 8.1 Påkjørsler i Tingvoll Antallet påkjørsler i Tingvoll har vært økende med økende viltstamme på hjort. De siste årene har sammenstøt mellom bil og hjortevilt ligget på mellom tilfeller i året. Gjerne er det periodene på høsten når det første snøfallet kommer som er utsatt og også ettervinteren når dyra trekker ned mot innmark for å finne mat og dermed krysser veiene. Sammenstøtene ender med forskjellige utfall. I noen tilfeller dør dyret på stedet, andre ganger må viltnemnda avlive dyrene på stedet da de har store skader. Hvis dyret greier å flykte må det iverksettes ettersøk. I slike tilfeller ender ettersøket enten med at dyret letes opp og avlives hvis det er skadet, eller friskmeldt hvis adferden ser normal ut. I en del tilfeller blir ikke dyret funnet, og da må man 23

24 forutsette at det har kommet fra sammenstøtet uten skader. Kommunen og dermed viltfondet har ikke ubetydelige utgifter i forbindelse med ettersøk av trafikkskadet vilt. På tross av Tingvoll sin store hjortestamme, er det likevel rådyret som oftest blir offer for påkjørsler i Tingvoll. Dette skyldes både rådyrets adferd og dets områdebruk. Rådyrene har gjerne lyst til å bevege seg ned mot sjøen og kulturlandskapet og må ofte krysse veier i den forbindelse. Hjorten virker også å være noe mer årvåken overfor trafikk enn det rådyret er. De senere årene har vi med økt elgstamme også fått fra 1-3 påkjørsler av elg årlig. Disse sammenstøtene får gjerne større konsekvenser både for kjøretøy og fører. 8.2 Tiltak mot påkjørsler Kommunen vil bruke viltfondet aktivt for å rydde skog i samarbeid med andre aktører, for å bedre sikten på utsatte steder hvor det er mye krysninger av vilt. Dette vil forhåpentligvis redusere antallet påkjørsler og redusere skadeomfanget ved sammenstøt. Kommunen vil fortsette å følge opp bruken av lysblinkende varselskilt for vilt. Erfaringene så langt har vært gode. Kommunen vil fortsette arbeidet opp mot regionale veimyndigheter for å få enda en strekning med blinkende varsellys i Tingvoll, primært langs E39 mot Kanestrøm. Planområdene og kommunen skal i felleskap påvirke landbruket til å ikke lagre høstet for (rundballer) langs offentlige veier hvor det er stor tetthet av hjort. 9.0 Tidsfrister og forpliktelser 9.1 Tidsfrister Oppgave Tidsfrist Ansvarlig Søknad om godkjenning av plan/vald 15. mai Planområdene Godkjenning av planer 15. juni Tingvoll kommune Utsendelse av fellingstillatelser/papirer 20. juni Tingvoll kommune Levere papirer/rapporter etter at jakta er ferdig 10. januar Planområdene 9.2 Forpliktelser Oppgave Tidsfrist Ansvarlig Gjennomføre vårtelling etter etablert ordning April Tingvoll kommune Gjennomføre minimum 2 koordinerte vårtellinger April/Mai Planområdene/Tingvoll kommune Dokumenterte ettersøksavtaler 10. januar Planområdene/jaktfelta 24