PEDAGOGIKK PEDAGOGIKK SIDE 217

Transkript

1 PEDAGOGIKK SIDE 217 PEDAGOGIKK Vedtatt av Styret ved NTNU med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest Studietilbud i pedagogikk ÅRSSTUDIUM I PEDAGOGIKK BACHELORPROGRAM I PEDAGOGIKK MASTERPROGRAM I PEDAGOGIKK, MED STUDIERETNINGENE o UTDANNING OG OPPVEKST o SPESIALPEDAGOGIKK o FØRSKOLEPEDAGOGIKK EMNER I PEDAGOGIKK Kort om pedagogikk Pedagogikk er vitenskapen om de sentrale samfunnsoppgavene oppdragelse, opplæring, undervisning og utdanning. Disse studeres fra ulike filosofiske, historiske, psykologiske, statsvitenskapelige, sosiologiske og medievitenskapelige synsvinkler. Pedagogikk er derfor et tverrfaglig studium som spenner over et bredt spekter av disipliner. Fordi utdanning og kompetanseoppbygging er sentralt i moderne samfunnsutvikling, har pedagogikk stor aktualitet både som kritisk element i samfunnsdebatten, som leverandør av forskningsbasert kunnskap til samfunnsoppbygging, og som bidragsyter til praktisk gjennomføring av oppdragelse, opplæring og undervisning. Formålet med studiet er å gjøre studentene kjent med fagets grunndisipliner og tenkemåter, slik at de blir i stand til å undersøke, analysere, forstå, vurdere og videreutvikle læring, oppdragelse og opplæringsprosesser, enten det er i familien og nærmiljøet, barnehage, skole eller arbeidslivet for øvrig. ÅRSSTUDIUM I PEDAGOGIKK Årsstudiet i pedagogikk er en integrert del av bachelorstudiet i pedagogikk. Studiet gir grunnleggende kunnskaper og begreper i faget pedagogikk gjennom en fordypning i fagets grunndisipliner: pedagogisk filosofi, historisk pedagogikk, didaktikk, pedagogisk psykologi og pedagogisk sosiologi. Gjennom studiet skal studentene tilegne seg et teoretisk grunnlag for pedagogisk arbeid, og utvikle forståelse for sentrale problemstillinger i pedagogikkfaget og i ulike former for pedagogisk virksomhet. Årsstudiet i pedagogikk passer for de som ønsker en grunnleggende innføring i pedagogikk og for de som eventuelt undersøker om videre studier i pedagogikk eller samfunnsvitenskapelige fag er noe å gå videre på. Årsstudiet kan tas som et frittstående studium, det kan inngå som første år av en bachelorgrad i pedagogikk eller som breddefag i andre samfunnsvitenskapelige bachelorprogram ved NTNU. Læringsmål Årsstudiet gir studentene en grunnleggende forståelse av sentrale pedagogiske begreper og fagområdets tradisjoner og egenart. Etter avsluttet årsstudium har studentene tilegnet seg følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

2 SIDE 218 PEDAGOGIKK Kunnskaper Studenten har innsikt i tema som er viktige for å forstå og kunne legge til rette for læring og utvikling hos barn, unge og voksne kritisk forståelse av sentrale pedagogiske spørsmål innsikt i hvordan kulturelle, politiske og økonomiske forhold bidrar til å forme skolens virksomhet, både når det gjelder dens oppgave, arbeidsformer, innhold og vurderingssystemer innsikt i og evne til drøfting av spørsmål om styring av skolen, hvordan skolen utvikles, hva god skole er, hvordan det legges til rette for god læring, og hvilke funksjoner skolen har både i forhold til elever og til samfunnet som helhet kunnskap om det norske utdanningssystemets utvikling med hovedvekt på tiden etter 1945 innsikt i ulike utdanningssosiologiske perspektiv Ferdigheter Studenten kan tilegne seg kunnskap om, lese og kritisk vurdere, teorier og sentrale temaer og problemstillinger innenfor det pedagogiske fagfeltet skape oversikt og trekke ut essenser fra store og komplekse tekster Generell kompetanse Studenten kan formidle faglig kunnskap, teorier, ideer og problemstillinger innenfor det pedagogiske fagfeltet analysere pedagogisk fagstoff og trekke egne slutninger Studiets oppbygning Modell av årsstudiet: Semester Emne (7,5 sp) Emne (7,5 sp) Emne (7,5 sp) Emne (7,5 sp) 2. semester vår PED1003 Didaktikk PED1006 Pedagogisk sosiologi PED1007 Utdanningshistorie og utdanningspolitikk 1. semester høst PED1001 Pedagogisk filosofi og idéhistorie (ex.fac.) EMNEOVERSIKT ÅRSSTUDIUM I PEDAGOGIKK PED1002 Pedagogisk psykologi og utviklingspsykologi Kode Tittel Sp. Und. Adg. Obl. FK PED1001 Pedagogisk filosofi og idéhistorie 15 Høst Åpent PED1002 Pedagogisk psykologi og utviklingspsykologi 15 Høst Åpent x PED1003 Didaktikk 15 Vår Åpent x PED1006 Pedagogisk sosiologi 7,5 Vår Åpent x PED1007 Utdanningshistorie og utdanningspolitikk 7,5 Vår Åpent x Obl. = Emnet har obligatorisk aktivitet som må være bestått for å få gå opp til eksamen. Sjekk emnebeskrivelsen for nærmere informasjon. FK = Emnet har forkunnskapskrav. Sjekk emnebeskrivelsen for nærmere informasjon.

3 PEDAGOGIKK SIDE 219 Emnebeskrivelse for de enkelte emnene finnes under bachelorprogrammet i pedagogikk. BACHELORPROGRAM I PEDAGOGIKK Bachelorstudiet gir studentene grunnleggende kunnskaper og begreper i faget pedagogikk. Gjennom en systematisk innføring i pedagogikkfagets disipliner og fordypning i noen emneområder, får studentene bred kunnskap om, og innsikt i, ulike prosesser knyttet til oppdragelse, undervisning, læring, sosialisering, danning og utdanning. Studiet gir et grunnlag for å relatere pedagogikkens grunnleggende begreper til samfunnsmessige problemstillinger omkring oppdragelse, oppvekst og utdanning. Gjennom studiet får studentene trening i å arbeide selvstendig og planlegge eget arbeid. Arbeid med analyser av fagstoff står sentralt, og studentene får trening i ulike presentasjonsformer. Bachelorkandidater i pedagogikk skal tilegne seg teoretisk kunnskap og metodiske og kommunikative ferdigheter som gjør kandidatene i stand til å arbeide selvstendig, kritisk og analytisk med ulike oppgaver og utfordringer i et variert spekter av roller i yrkesliv og samfunnsliv for øvrig. Yrkesmuligheter Gjennom studiet får studentene mulighet til å utvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger som kvalifiserer for videre utdannelse på masternivå eller for oppgaver i arbeidslivet der deres kvalifikasjoner er relevante. Bachelorgraden kvalifiserer særlig for arbeid i oppvekst- og utdanningssektoren, men også for arbeid i annen offentlig og privat virksomhet. Studiet henvender seg derfor til studenter som ønsker å arbeide med barn og unge, med kompetanseutvikling, formidling, opplæring eller utdanning for ulike aldersgrupper i offentlig og privat sektor. Aktuelle anvendelsesområder vil blant annet være: utdanningsinstitusjoner frivillige organisasjoner yrker i offentlige og private virksomheter hvor opplæring og formidling inngår som en del av arbeidsoppgavene Læringsmål Overordnet læringsmål En bachelorkandidat fra SVT-fakultetet ved NTNU har tilegnet seg teoretisk kunnskap og metodiske og kommunikative ferdigheter. Dette gjør kandidaten i stand til å arbeide selvstendig, kritisk og analytisk med ulike typer oppgaver. Kandidaten kan tilegne seg ny kunnskap, kritisk vurdere teorier og forskningsresultater, og er kvalifisert for oppgaver og utfordringer i et variert spekter av roller i yrkesliv og samfunnsliv forøvrig. Etter fullført bachelorgrad har kandidaten faglige og metodiske forutsetninger for å gjennomføre et masterstudium innenfor samme fagområde eller annet studium med bachelorgraden som godkjent opptaksgrunnlag. Læringsmål for bachelorprogrammet i pedagogikk Etter fullført bachelorprogram i pedagogikk har studentene tilegnet seg følgende kunnskaper, ferdigheter, og generell kompetanse: Kunnskaper og ferdigheter Studenten har kunnskap om og forståelse for pedagogikkens grunnleggende begreper og fagområdets tradisjoner og egenart kunnskap om og forståelse for sentrale problemstillinger, teoretiske innfallsvinkler og metodiske tilnærminger i pedagogikk

4 SIDE 220 PEDAGOGIKK Studenten kan tilegne seg kunnskap om, lese og kritisk vurdere teorier og sentrale temaer og problemstillinger innenfor det pedagogiske fagfeltet skape oversikt og trekke ut essenser fra store og komplekse tekster søke, behandle og vurdere informasjon kritisk anvende faglig kunnskap på praktiske og/eller teoretiske problemstillinger, gjennom å formulere og avgrense en problemstilling, relatere den til faglig kunnskap og litteratur, samt belyse den på en metodisk relevant måte Generell kompetanse Studenten kan formidle faglig kunnskap, informasjon, teorier, ideer og problemstillinger innenfor det pedagogiske fagfeltet oppdatere seg om sentral kunnskap innen fagområdet pedagogikk analysere pedagogisk fagstoff og trekke egne slutninger planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver og mindre prosjekter som strekker seg over tid Studiets oppbygning Modell av anbefalt løp for bachelorprogrammet i pedagogikk: Semester Emne (7,5 sp) Emne (7,5 sp) Emne (7,5 sp) Emne (7,5 sp) Velg to av emnene: PED1014 Mediepedagogikk og mediekompetanse, PED2001 Pedagogikk i samfunnsperspektiv, eller 6. semester/vår PED2002 Barne- og ungdomskulturer med vekt på aldersgruppen år EXPH0003 Filosofi og 5. semester/høst Perspektivemne vitenskapsteori (Ex.phil) 4. semester/vår 3. semester/høst PED2900 Bacheloroppgave i pedagogikk Ett av emnene PED1015, PED1021, eller PED1022 Breddeår / valgfrie emner på til sammen 60 sp 2. semester/vår PED1003 Didaktikk 1. semester/høst PED1001 Pedagogisk filosofi og idehistorie (Ex.fac.) PED1006 Pedagogisk sosiologi og utdanningshistorie PED1005 Innføring i vitenskapsteori og forskningsmetode PED1007 Utdanningshistorie og utdanningspolitikk PED1002 Pedagogisk psykologi og utviklingspsykologi

5 PEDAGOGIKK SIDE 221 Bachelorprogrammet i pedagogikk (180 sp) er normert til 6 semester og består av fellesemnene EXPH0003 Filosofi og vitenskapsteori (7,5 sp) og perspektivemne (7,5 sp). fordypning i pedagogikk på 105 studiepoeng består av o obligatoriske emner i pedagogikk på til sammen 82,5 studiepoeng, inkludert PED1001, PED1002, PED1003, PED1005, PED1006, PED1007 og PED2900. o valgbare fordypningsemner i pedagogikk på til sammen 22,5 studiepoeng som kan velges fra oversikten over valgbare emner i pedagogikk under. breddeår/valgfrie emner på 60 studiepoeng i 3. og 4. semester, som for eksempel et årsstudium i et annet fag eller øvrige valgfrie emner. Studenten må selv være oppmerksom på at det ikke må være kollisjon mellom undervisnings- og eksamenstidspunkt i de valgte emnene innenfor samme semester. EMNEOVERSIKT LAVERE GRAD Kode Tittel Sp. Und. Adg. Obl. FK Obligatoriske emner i fordypningen PED1001 Pedagogisk filosofi og idéhistorie (ex.fac.) 15 Høst Åpent PED1002 Pedagogisk psykologi og utviklingspsykologi 15 Høst Åpent X PED1003 Didaktikk 15 Vår Åpent X PED1005 Innføring i vitenskapsteori og forskningsmetode 7,5 Høst Åpent PED1006 Pedagogisk sosiologi 7,5 Vår Åpent X PED1007 Utdanningshistorie og utdanningspolitikk 7,5 Vår Åpent X PED2900 Bacheloroppgave i pedagogikk 15 Vår Åpent X X Valgbare emner i fordypningen PED1000** Pedagogikk og den moderne barndom 7,5 Høst Åpent PED1014 Mediepedagogikk og mediekompetanse 7,5 Vår Åpent PED1015 Deltakelse og mestring i ulike grupper og læringsmiljø 7,5 Høst Åpent PED1021 Enlightenment, Society and Education * 7,5 Høst Åpent X PED1022 Education and the Welfare State* 7,5 Høst Åpent PED2001 Pedagogikk i samfunnsperspektiv 7,5 Vår Åpent X PED2002 Barne- og ungdomskulturer med vekt på aldersgruppen år 7,5 Vår Åpent * Emnene undervises på engelsk ** PED1000 (7,5 sp) Pedagogikk og den moderne barndom tilbys som et selvstudium frem til og med våren Det vil ikke bli undervisning i emnet. Obl. = Emnet har obligatorisk aktivitet som må være bestått for å få gå opp til eksamen. Sjekk emnebeskrivelsen for nærmere informasjon. FK = Emnet har forkunnskapskrav. Sjekk emnebeskrivelsen for nærmere informasjon.bacheloroppgave i pedagogikk (PED2900) skal normalt være det siste studenten gjør i bachelorgraden, og forutsetter at PED1001, PED1002, PED1003, PED1006 og PED1007 er bestått. Det anbefales at også PED1005 er bestått før studenten starter på bacheloroppgaven. Åpne emner fra masterprogrammet i pedagogikk, studieretning utdanning og oppvekst, kan også inngå som valgbare emner i bachelorfordypningen. Se utfyllende emneoversikt i avsnit-

6 SIDE 222 PEDAGOGIKK tet under master i pedagogikk. Vi gjør oppmerksom på at de samme emnene ikke kan inngå i både en bachelorgrad og en mastergrad samtidig. Det utstedes vitnemål for bachelorgraden normalt bare én gang. Før vitnemål utstedes må det derfor være avklart hvilke emner som skal inngå på bachelor-/masternivå. Valgbare fordypningsemner kan avlyses dersom det melder seg mindre enn 10 studenter. Instituttet er forpliktet til å gi den undervisning som studieplanen krever (30 studiepoeng pr. semester). Det er anledning til å ta enkeltemner uten å ha full fordypning som mål, for eksempel som valgfrie emner i andre bachelorstudier. Husk å sjekke forkunnskapskrav og om emnet er adgangsbegrenset eller har krav om opptak til studieprogrammet (studierettskrav). Deltidsstudier Det er mulig å ta studiet på deltid. Emnene PED1001, PED1002, PED1003, PED1006 og PED1007 må være bestått før det skrives bacheloroppgave i pedagogikk (PED2900). Det er krav om at studenten møter til minst én eksamen innenfor sitt studieprogram hvert studieår for å beholde studieretten. Ta kontakt med en studieveileder dersom du trenger hjelp til å sette opp en plan for å ta studiene på deltid. Utvekslingsopphold Det er mulig for studentene å dra på utveksling i ett eller to semester i løpet av bachelorstudiet. Instituttet anbefaler utreise enten i 3. og/eller 4. semester (breddeåret) for å ta valgfrie emner, eller i 5. og/eller 6. semester for å ta emner som kan inngå i fordypningen. Eventuelt kan studentene flytte om på rekkefølgen av emnene i andre og tredje studieår. Utvekslingsoppholdet må forhåndsgodkjennes av fakultetet før utreise, og skal planlegges og registreres i utdanningsplanen til studenten innenfor de tre årene bachelorgraden er normert til. Lånekassen gir kun støtte til fulltidsstudier, det vil si at utvekslingsoppholdet må tilsvare 30 studiepoeng for ett semester, og 60 studiepoeng for to semester. Etter at utvekslingsoppholdet er ferdig, må studentene søke fakultetet om endelig godkjenning av emnene. Emnene og studiepoengene blir da registrert i studentens utdanningsplan og rapportert til Lånekassen. Emner som søkes endelig godkjent etter at graden er oppnådd og vitnemålet er skrevet ut, kan ikke registreres og rapporteres til Lånekassen, eller inngå på vitnemålet. Fakultetet innvilger ikke forhåndsgodkjenning for utenlandsopphold etter 6. semester av normert studietid. Avtale om Ed-Exchange Pedagogisk institutt startet høsten 2012 opp utvekslingsavtalen Ed-Exchange, som er en egen utvekslingsavtale for pedagogikkstudenter, mellom universitetene i Groningen (Nederland), Dortmund (Tyskland), Birmingham (England) og Budapest (Ungarn). Studenter kan gjennom denne avtalen ta ett semester (høst) ved ett av disse universitetene, helst i 3. semester. Ta kontakt med instituttet for mer informasjon om denne utvekslingsavtalen. EMNEBESKRIVELSER PED1001 Pedagogisk filosofi og idéhistorie Educational Philosophy and the History of Ideas Undervisning: Høst: 15.0 SP Undervisningsspråk: Norsk Studiepoengreduksjoner: PED1091: 15.0 SP, SVPED107: 4.0 SP

7 PEDAGOGIKK SIDE 223 Obl. aktiviteter: Ingen Læringsmål: Målet med studiet er å gi studentene en kritisk forståelse av sentrale pedagogiske spørsmål ut fra et pedagogisk - filosofisk perspektiv. Faglig innhold: Emnet gir en bred innføring i hvordan den pedagogiske filosofi og idéhistorie har forholdt seg til og problematisert oppdragelsens mål og innhold, og hvordan spørsmål om oppvekst, oppdragelse og undervisning har endret seg opp gjennom tidene. Emnet vil diskutere ulike perspektiver på og forestillinger om oppdragelse, sosialisering, dannelse og undervisning, og hvordan ideer om makt, autoritet, frihet og rasjonalitet virker inn på pedagogisk tenkning og praksis. Målet er å gi studentene en mer inngående forståelse av den pågående debatten om undervisnings- og oppdragelsesspørsmål. Gjennom studiet tas det sikte på å få studentene til å se pedagogiske spørsmål i et filosofisk, etisk og samfunnsmessig perspektiv. Studiet vil også belyse sentrale problemstillinger i pedagogikken som forholdet mellom individ og samfunn, og forholdet mellom skole og samfunn. Emnet er obligatorisk for å få godkjent full fordypning i pedagogikk. Emnet er ett av fem emner i årsstudiet i pedagogikk. Kursmateriell: Pensum på ca sider. Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 4 t pr. uke, 2 timer seminar pr. uke. Vurderingsform: Skriftlig Skriftlig eksamen 6 Timer PED1002 Pedagogisk psykologi og utviklingspsykologi Educational and Developmental Psychology Undervisning: Høst: 15.0 SP Undervisningsspråk: Norsk Studiepoengreduksjoner: PED1092: 15.0 SP, SVPED107: 5.0 SP Obl. aktiviteter: 2 av 3 kortsvarsoppgaver må være godkjent for å gå opp til eksamen Læringsmål: Målet med studiet er å gi innsikt i psykologiske prosesser som er viktige for å forstå og å kunne legge til rette for læring og utvikling hos barn, unge og voksne. Studentene skal tilegne seg kunnskaper om: - Sentrale teorier om læring. - Sentrale teorier om barn og unges kognitive, språklige, sosiale, emosjonelle, fysiske, motoriske og moralske utvikling. - Sentrale teorier om motivasjon og selvoppfatning. - Miljøets betydning for tilrettelegging av utvikling og læring. Studentene skal utvikle ferdigheter i å: - anvende denne kunnskapen på praktiske og teoretiske problemstillinger - vurdere teoriene kritisk - kunne formidle kunnskapen Faglig innhold: Det vil bli gitt innføring i sentrale teorier om læring, utvikling, motivasjon og selvoppfatning. Innenfor disse områdene vil det bli lagt vekt på begrepsforståelse og sammenheng mellom de ulike begrepene. Det vil også bli lagt vekt på å forstå betydningen av ulike typer læringsmiljø for utvikling, læring, motivasjon og selvoppfatning. Studentene vil gis innsikt i sentrale forutsetninger for læring og utvikling og spørsmål om hvordan lærings-

8 SIDE 224 PEDAGOGIKK miljøet kan tilrettelegges for å fremme disse. Emnet er obligatorisk for å få godkjent full fordypning i pedagogikk. Emnet er ett av fem emner i årsstudiet i pedagogikk. Kursmateriell: Pensum på ca sider. Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 4 t pr. uke, 2 timer seminar pr. uke. Godkjent kortsvarsoppgaver. 2 av 3 innleverte oppgaver må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen (2-3 sider pr oppgave). Vurderingsform: Skriftlig Skriftlig eksamen 6 Timer PED1003 Didaktikk Pedagogical Knowledge and Curriculum Theory Undervisning: Vår: 15.0 SP Undervisningsspråk: Norsk Studiepoengreduksjoner: SVPED101: 15.0 SP, PED106: 15.0 SP Obl. aktiviteter: 2 av 3 kortsvarsoppgaver må være godkjent for å gå opp til eksamen Anbefalte forkunnskaper: Ingen. Forkunnskapskrav: Ingen. Læringsmål: Gjennom forelesninger og aktivt arbeid i grupper skal studentene tilegne seg kunnskap og innsikt i didaktikk. Studentene skal dokumentere innsikt i og forståelse for didaktikkens grunnleggende begreper og de skal vise innsikt i hvordan kulturelle, politiske og økonomiske forhold bidrar til å forme skolens virksomhet både når det gjelder dens oppgaver, arbeidsformer, innhold og vurderingssystemer. Studentene skal også kunne redegjøre for hvilke funksjoner utdanning har både i forhold til elever og samfunnet som helhet. Studentene skal vise innsikt i og utvikle evne til skriftlig drøfting av spørsmål som angår utdanning i dag, og hvordan det kan legges til rette for lærings- og undervisningsprosesser for alle gjennom utdanning. Faglig innhold: Hva er god utdanning og hvordan skapes inkluderende undervisning? Didaktikk er den teoretiske og praktiske kunnskapen om læring og undervisning. Emnet skal gi en innføring i begreper og teoretiske modeller som er grunnleggende for å analysere og forstå læreprosesser og hvordan undervisning vurderes og utvikles. Det blir lagt vekt på å forstå rammene for undervisning og læring i en samfunnsmessig og kulturell kontekst og i spenningen mellom nasjonale læreplaner og lokalt handlingsrom. Ulike perspektiver på forholdet mellom lærer, elev og læringsinnhold vil bli vektlagt i studiet. Emnet er obligatorisk for å få godkjent full fordypning i pedagogikk. Emnet er ett av fem emner i årsstudiet i pedagogikk. Kursmateriell: Pensum på ca 1000 sider. Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 4 t pr. uke, 2 timer seminar pr. uke. Godkjent kortsvarsoppgaver. 2 av 3 innleverte oppgaver må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen (2-3 sider pr oppgave). Vurderingsform: Skriftlig Skriftlig eksamen 6 Timer

9 PEDAGOGIKK SIDE 225 PED1005 Innføring i vitenskapsteori og forskningsmetode Introduction to the Philosophy of Science and Educational Reasearch Methods Undervisning: Høst: 7.5 SP Undervisningsspråk: Norsk Obl. aktiviteter: Ingen Anbefalte forkunnskaper: Ingen. Forkunnskapskrav: Ingen. Læringsmål: Studentene har kunnskap om: - Grunnleggende begreper innen vitenskapsteori, kvantitative og kvalitative forskningsmetoder og statistikk. - Ulike samfunnsfaglige forskningsmetoder og vitenskapelige og etiske krav til samfunnsfaglige undersøkelser. - Innholdet i sentrale metodiske tilnærminger og analyseteknikker. - Hvordan planlegge og gjennomføre en enkel forskningsoppgave. Faglig innhold: Emnet gir en elementær innføring i vitenskapsteori, kvantitative og kvalitative forskningsmetoder og statistikk. Studentene får kjennskap til hva som kjennetegner ulike forskningsmetodiske retninger som anvendes i pedagogikk, hvordan de utøves, hvilke krav man stiller til utøvelsen i praksis, og det vitenskapsteoretiske ideal de bygger på. Studentene skal bli kjent med hvordan en planlegger og gjennomfører ulike former for undersøkelser, hvordan å analysere innsamlede data, samt hvordan en presenterer resultatene fra kvalitative og kvantitative undersøkelser. I statistikkdelen legges hovedvekten på grunnleggende begreper og symboler som brukes i deskriptiv statistikk. Kursmateriell: Til emnet er det knyttet et pensum på 500 sider. Læringsformer og aktiviteter: Forelesning 2 timer pr. uke og seminar 1 time pr. uke Vurderingsform: Skriftlig Skriftlig eksamen 4 Timer PED1006 Pedagogisk sosiologi Educational Sociology Undervisning: Vår: 7.5 SP Undervisningsspråk: Norsk Studiepoengreduksjoner: PED1004: 7.5 SP, PED106: 7.5 SP, SVPED101: 7.5 SP Obl. aktiviteter: Skriftlig innlevering Anbefalte forkunnskaper: Ingen. Forkunnskapskrav: Ingen. Læringsmål: Emnet gir bred kunnskap om og teoretisk innsikt i: - Hvordan pedagogiske problemstillinger i relasjon til oppdragelse, utdannelse og sosialisering kan beskrives, forstås og forklares. - Sammenhenger og spenninger mellom individ-, gruppe-, institusjons- og samfunnsnivå. - Førbevisste, relasjonelle og intensjonelle momenter i pedagogisk virksomhet under ulike

10 SIDE 226 PEDAGOGIKK motsetningsfylte samfunnsvilkår. Faglig innhold: Det sosiologiske studiet av pedagogikk undersøker klassiske og aktuelle aspekter ved oppdragelse, utdannelse og sosialisering. Samfunnsdannelser er avhengige av at den oppvoksende generasjon blir medvirkende deltakere i samfunnets opprettholdelse og videreføringen av de ulike kulturene. Her spiller institusjoner som familien, skole og utdanning, samt fritidslivet, en sentral rolle. I høyt differensierte samfunn, med en variasjon av sosiale spenninger, vil den pedagogiske virksomheten gjenspeile disse motsetningsfylte vilkårene. Oppdragelse, utdannelse og undervisning ivaretas så vel direkte som indirekte av nasjonalstaten som også er under innflytelse av internasjonale organisasjoner. Det samme gjelder konsentrasjonen av de betydningsbærende begrepene som tas i bruk når den pedagogiske virksomheten skal defineres. Pedagogisk sosiologi har disse vilkårene som gjenstandsfeltet sitt, mens den også søker å utvikle sammenhengende forståelser av menneskers liv på individ-, gruppe-, institusjons- og samfunnsnivå. Det innebærer studier av sosial opprinnelse og sosiale forskjeller, av sosial interaksjon og hvordan ulike samfunnsgrupper benytter seg av utdanningssystemet. Emnet er obligatorisk for å få godkjent full fordypning i pedagogikk. Emnet er ett av fem emner i årsstudiet i pedagogikk. Kursmateriell: Pensum på ca 500 sider. Læringsformer og aktiviteter: 2 timer forelesning hver uke og 2 timer seminar annenhver uke. Obligatorisk skriftlig innlevering. Retningslinjer og krav til skriftlig innlevering oppgis ved semesterstart. Vurderingsform: Skriftlig Skriftlig eksamen 4 Timer PED1007 Utdanningshistorie og utdanningspolitikk History of Education and Educational Policy Undervisning: Vår: 7.5 SP Undervisningsspråk: Norsk Studiepoengreduksjoner: SVPED101: 7.5 SP, PED106: 7.5 SP, PED1004: 7.5 SP Obl. aktiviteter: Skriftlig innlevering Anbefalte forkunnskaper: Ingen. Forkunnskapskrav: Ingen. Læringsmål: Emnet gir grunnleggende kunnskap om og innsikt i: - Det norske utdanningssystemets utvikling og ekspansjon. - Utdanning som gjenstand for en kontinuerlig politisk debatt. - Sentrale og aktuelle utdanningspolitiske problemstillinger. Faglig innhold: Emnet gir en bred innføring i det norske utdanningssystemets utvikling, fra allmueskole og standsbaserte parallelle skoler til en enhetlig 10-årig grunnskole for alle, lovfestet rett til 3 års videregående opplæring og barnehagen som en integrert del av utdanningsløpet. Emnet legger særlig vekt på å belyse skolen som gjenstand for en kontinuerlig og historisk betinget samfunnsdebatt og den utdanningspolitiske tenkningen bak reformene, både med hensyn til økonomiske, politisk-demokratiske, kulturelle og sosiale faktorer. Hovedvekten legges på nyere tid og dagsaktuelle utdanningspolitiske problemstillinger. Den norske utviklingen vil videre bli belyst i et skandinavisk og internasjonalt perspektiv.

11 PEDAGOGIKK SIDE 227 Emnet er obligatorisk for å få godkjent full fordypning i pedagogikk. Emnet er ett av fem emner i årsstudiet i pedagogikk. Kursmateriell: Pensum på ca. 500 sider. Læringsformer og aktiviteter: 2 timer forelesning hver uke og 2 timer seminar annenhver uke. Obligatorisk skriftlig innlevering. Retningslinjer og krav til skriftlig innlevering oppgis ved semesterstart. Vurderingsform: Skriftlig Skriftlig eksamen 4 Timer PED1014 Mediepedagogikk og mediekompetanse Media Education and Media Literacy Undervisning: Vår: 7.5 SP Undervisningsspråk: Norsk Studiepoengreduksjoner: SVPED228: 7.5 SP, PED1013: 7.5 SP Obl. aktiviteter: Ingen Anbefalte forkunnskaper: Ingen Forkunnskapskrav: Ingen. Læringsmål: Studentene skal ha inngående kunnskap om og teoretisk innsikt i: - Medienes funksjon, innhold og virke i samfunnet for barn og unge. - Barn og unges medieerfaringer og mediebruk. - Samspillet mellom mediekultur, skolekultur og barne- og ungdomskultur i et sosialiseringsperspektiv. - Perspektiver på mediekompetanse og media literacy. - Didaktiske problemstillinger knyttet til medieundervisning i skolen. - Mediepedagogisk teori og forskning. Faglig innhold: Målet er å gi en innføring i mediepedagogikk som fagdisiplin og drøfte barn og unges plass i krysningspunktet mellom mediekultur, skolekultur og barne- og ungdomskultur. Emnet presenterer i tillegg didaktiske problemstillinger knyttet til medieundervisningen i skolen. Medienes utbredelse, anvendelse, utrykksformer, innhold og virkninger blir presentert. Videre vil en fokusere på hvordan medieundervisning og mediepedagogisk nytenkning kan dra nytte av de unges mediekompetanse. Kursmateriell: Pensum på ca 500 sider. Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 2 timer pr. uke, 1 time seminar pr. uke. Emnet er valgfritt i fordypning i pedagogikk, og kan bli avlyst dersom det melder seg mindre enn 10 studenter. Vurderingsform: Skriftlig Skriftlig eksamen 4 Timer

12 SIDE 228 PEDAGOGIKK PED1015 Deltakelse og mestring i ulike grupper og læringsmiljø Participation and Mastering in Different Groups and Learning Environment Undervisning: Høst: 7.5 SP Undervisningsspråk: Norsk Studiepoengreduksjoner: PED1011: 7.5 SP Obl. aktiviteter: Ingen Anbefalte forkunnskaper: PED1002 Forkunnskapskrav: Ingen. Læringsmål: Kunnskap: Studenten skal ha lært og tilegnet seg forskningsbasert kunnskap om ulike læringsmiljø (skole og fritidsaktiviteter) for barn og ungdom, og være i stand til å diskutere disse i lys av sosialpsykologiske og spesialpedagogiske teorier. Ferdigheter: Studenten skal kunne analysere ulike læringsmiljø, og være i stand til å planlegge og tilrettelegge for et konstruktivt læringsmiljø som gir mestringsopplevelser. Generell kompetanse: Studenten skal ha kompetanse i å forstå og anvende kunnskap om sosialpsykologiske prosesser og spesialpedagogikk i arbeid med grupper bestående av barn og ungdom. Faglig innhold: I både skole og fritidsaktiviteter er det store variasjoner i barn og ungdoms læringsforutsetninger, behov og interesser. Sjansen for å falle utenfor fellesskapet er tilstede når man ikke mestrer aktiviteter og/eller sosial samhandling. Sentralt i emnet er sosialpsykologiske prosesser i det enkelte individ, og mellom individer i en gruppe. Tema som vil belyse dette er: gruppedynamikk, roller, normer, verdier, konformitet, stereotypier og kommunikasjon. Det blir lagt vekt på hvordan en kan etablere et inkluderende miljø. I tillegg til teoretiske refleksjoner er også den praktiske relevansen sentral i emnet. Kursmateriell: Pensum på ca 500 sider. Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 2 timer pr. uke og 1 time seminar pr. uke. Undervisningen består av forelesninger, gruppediskusjoner, oppgaver og øvelser. Emnet er et valgfritt emne i bachelorgraden i pedagogikk og kan bli avlyst dersom det melder seg mindre enn 10 studenter. Vurderingsform: Skriftlig Skriftlig eksamen 4 Timer PED1021 Enlightenment, Society and Education Teaching: Autumn: 7.5 Cr Language of instruction: English Grade: Letter grade Compulsory assignments: Contribution in one seminar or compulsory written assignment 4-6 pages Recommended previous knowledge: None. Required previous knowledge: None. Learning objectives: The course renders skills and general competence on formulating and

13 PEDAGOGIKK SIDE 229 discussing theoretical topics within educational sociology. The course renders knowledge about and theoretical perspectives on: - The relationship between knowledge as enlightenment and knowledge as social control. - The relationship between pedagogical interactions and contextual conditions - The relationship between formal, informal and non-formal education. Academic content: Knowledge has become an increasingly urgent theme in modern education in deciding what to be transferred from one generation to the next. Over time knowledge has proven to be a two-edged sword of both social scientific mastery as enlightenment and of social regulation and control of agents within educational institutions. The course outlines and explores this contradiction and points out consequences and educational possibilities keeping this contradiction in mind. It implies a basic focus on micro interactions in pedagogical settings and what they owe to their overall conditions: historical inheritance, bodily and social experiences, cultural diversity as well as series of macro level conditions. Pedagogical practices in formal, informal and non-formal education will be considered as well as the relationship between them. Basic theories on education will be attributed to empirical research on educational practices and on socialization. Course materials: The reading list for the course counts around 500 pages of which until 100 pages are to be selected by the student. The selected readings must be approved by the responsible course coordinator before November 1st. Teaching methods and activities: Teaching methods: Self-study with supervision, individual or group based, combined with four seminars focusing on selected parts of the curriculum, and one project seminar. Assessment: A written assignment limited to the maximum of 10 pages. Topic, research question and theory must be approved by the responsible course coordinator before November 1st. Deadline for the hand-in is December 10th. Assessment: Report Forms of assessment Time Percentage Deadline Approved report PED1022 Education and the Welfare State Teaching: Autumn: 7.5 Cr Language of instruction: English Grade: Letter grade Compulsory assignments: None Recommended previous knowledge: None. Required previous knowledge: None. Learning objectives: The aim of the course is to give students knowledge about the educational system in Scandinavia, and the philosophy it is built on. Academic content: The course gives an introduction to the development of the educational system in the Scandinavian countries, the historical and political background. The students will be presented with an analysis of the educational philosophy in Scandinavia regarding economic as well as democratic, cultural and social motives. The ideal of every person`s right to education has been a central point in school policy in Scandinavia. In spite of this, differences in education between girls and boys, various ethnic groups, and children and adolescents of different social standing, arise. Possible explanations to this development will be discussed throughout the course.

14 SIDE 230 PEDAGOGIKK Course materials: The required course reading material is on approximately 500 pages. Teaching methods and activities: 2 hours of lectures per week, 1 hour of seminar per week. Form of assessment: 4 - hour individual written examination. Assessment: Written examination Forms of assessment Time Percentage Deadline Written examination 4 Hours PED2001 Pedagogikk i samfunnsperspektiv Perspectives on Society, Education and Reproduction Undervisning: Vår: 7.5 SP Undervisningsspråk: Norsk Studiepoengreduksjoner: PED1012: 7.5 SP Obl. aktiviteter: Godkjenning av problemstilling Anbefalte forkunnskaper: 60 studiepoeng innen pedagogikk eller andre samfunnsvitenskapelige eller humanistiske fag. Forkunnskapskrav: Ingen. Læringsmål: Målet med studiet er å utvikle kunnskap om pedagogiske prosesser relatert til vekselvirkning mellom strukturer og individer. Videre skal studenten utvikle ferdigheter der hun/han skal kunne handtere sentrale pedagogisk sosiologiske begreper i skriftlig fremstilling. Faglig innhold: Emnet gir en innføring i pedagogiske prosesser hvor fokus rettes mot forholdet mellom individ og struktur. Disse prosessene studeres i lys av sentrale pedagogiskesosiologiske begreper som sosialisering, oppdragelse, læring og utdanning. Med dette utgangspunktet undersøkes hva som kjennetegner samfunnet i vår tid og hvordan mennesker og pedagogiske institusjoner forholder seg til disse vilkårene. Emnet tar opp fenomen som sosial klasse, gender, etnisitet, makt, livsstil og identitet. Her fokuseres det på sosialt samspill og spenningsfeltet mellom pedagogiske institusjoner, familier og media. Kursmateriell: Pensum på ca. 500 sider. Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 2 t pr. uke, 1 time seminar pr. uke. Vurderingsform: skriftlig oppgave i et omfang på maksimalt 10 sider (Times New Roman 12 pkt, linjeavstand 1,5). Fagansvarlige avgjør om emnet for oppgaven a) er valgfritt eller b) bunnet til en avgrenset sett av problemstillinger. Oppgavens emne, problemstilling og teori skal være godkjent av fagansvarlig innen 1. mai. Frist for innlevering opplyses ved semesterstart. Emnet er valgfritt i bachelorgraden i pedagogikk, og kan bli avlyst dersom det melder seg mindre enn 10 studenter. Vurderingsform: Rapport Rapport PED2002 Barne - og ungdomskulturer med vekt på aldersgruppen år Children and Youth Culture Focusing on the Age Group between 10 and 20 Years Undervisning: Vår: 7.5 SP Undervisningsspråk: Norsk

15 PEDAGOGIKK SIDE 231 Obl. aktiviteter: Ingen Anbefalte forkunnskaper: 60 studiepoeng innen pedagogikk eller andre samfunnsvitenskapelige eller humanistiske fag. Forkunnskapskrav: Ingen Læringsmål: Emnet skal utvikle forståelse for moderne barndom og ungdom innenfor og utenfor offentlige institusjoner. Studentene skal lære å kjenne barn og unges kulturer - også alternative kulturer - slik de kommer til utrykk på ulike sosial arenaer. Faglig innhold: I de senere år er en rekke forskningsmiljøer opptatt av barn og unges egeninitierte kultur. Barn og unge er kulturkonsumenter samtidig som de også skaper sin egen kultur. Dette emnet setter fokus på barn og unges hverdagsliv på ulike sosiale og kulturelle arenaer. Sentrale områder vil være identitesdannelse, medier, kroppskultur og motkulturer. Emnet vil belyse livet innenfor og utenfor offentlige institusjoner sett fra et barne- og ungdomsperspektiv. Hva er viktig for barn og unge i dag? Hva kjennetegner samvær mellom jevnaldrende på ulike sosiale og kulturelle arenaer? Hvilke etiske og moralske dilemma preger dagens unge, og hvordan påvirkes de unge av globale, kommersielle krefter? Overgangen fra barn til ungdom og fra ungdom til voksen kan være avgjørende for et menneskeliv. Hvordan kan vi forså denne perioden i menneskers liv i dagens samfunn? Kursmateriell: Pensum på ca. 500 sider Læringsformer og aktiviteter: Forelesning 2 timer pr uke. Seminar 1 time pr uke. Vurderingsform: Skriftlig Skriftlig eksamen 4 Timer PED2900 Bacheloroppgave i pedagogikk Bachelor Thesis in Education Undervisning: Vår: 15.0 SP Undervisningsspråk: Norsk Studiepoengreduksjoner: PED1020: 15.0 SP, PED1010: 15.0 SP Obl. aktiviteter: Muntlig presentasjon på seminar Anbefalte forkunnskaper: PED1005 Forkunnskapskrav: Årsstudiet i pedagogikk (emnene PED1001, PED1002, PED1003, PED1006 og PED1007). Læringsmål: Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsutbytte: - Evne til selvstendig å skrive en vitenskaplig fagtekst i pedagogikk, inngående kunnskap om sentrale teorier, begreper og forskningsmetodisk tilnærminger i et valgfritt område i pedagogikk. - Kunne begrunne egne faglige standpunkter innenfor det pedagogiske fagområdet. - Mestre normer for akademisk skriving med hensyn til kildehenvisning, sitatbruk og oppsett for referanseliste. - Kunne formulere en faglig pedagogisk problemstilling. - Gjøre bruk av relevant foreliggende teori, forskningsresultater og eventuelle egne erfaringer for å belyse pedagogiske problemstillinger. Faglig innhold: Innføring i teoretisk arbeid og vitenskaplig tenkemåte. Studenten tilegner seg

16 SIDE 232 PEDAGOGIKK skriftlig og muntlig ferdighet til faglig dialog med forskerfellesskapet, til kritisk avveining, analyse, framstilling og drøfting av teori om aktuelle pedagogiske spørsmål. Utover det gir kurset en valgfri fordypning i et sentralt område i pedagogikken. Tema for bacheloroppgaven er selvvalgt ut i fra en liste som representerer sentrale pedagogiske problemstillinger. Valget av tema må være drøftet med og godkjent av oppnevnt veileder. Et selvvalgt pensum, som studenten kan få råd fra veileder til å velge ut, sammen med eventuell egen datainnsamling, vil utgjøre grunnlaget for utarbeidelsen av bacheloroppgaven. Læringsformer og aktiviteter: Hovedformen er seminarer hvor studentene arbeider både i større temagrupper (N ca. 20) og i mindre responsgrupper. Veiledning gis i temagrupper, men hver oppgave disponerer tre timer til individuell veiledning. Det gjennomføres også et kurs i akademisk skriving i forbindelse med utformingen av oppgaven. Studenten skal muntlig presentere valgt problemstilling og tenkt gjennomføring av prosjektet i sin temagruppe. Vurderingsform: Rapport Rapport OVERGANGSORDNINGER BACHELORNIVÅ Overgangsordninger for nedlagte emner er beskrevet i den aktuelle studieplanen. Ta kontakt med Pedagogisk institutt dersom du har spørsmål. For studenter tatt opp før høstsemesteret 2011, eller som fullfører sin fordypning i pedagogikk etter gammel ordning (BSV / 82,5 sp.) viser vi til overgangsordninger beskrevet i studiehåndboka for 2013/2014;

17 PEDAGOGIKK SIDE 233 MASTERPROGRAM I PEDAGOGIKK Masterstudiet i pedagogikk skal inspirere til kritisk og selvstendig tenkning, til utøvelse av teoretisk og praktisk dømmekraft og gi innsikt i vitenskapelig tenkemåte og metode. Studiet kvalifiserer til forsknings- og utviklingsarbeid, og til arbeid innenfor en rekke pedagogiske virksomheter og arbeidsområder. Fullført mastergrad gir også grunnlag for opptak til videre doktorgradsstudier. Masterstudiet i pedagogikk ved NTNU tilbyr tre studieretninger: utdanning og oppvekst, spesialpedagogikk og førskolepedagogikk. Yrkesmuligheter En mastergrad i pedagogikk fra NTNU gir spesifikk fagkompetanse innenfor studieretningens område, og i tillegg en generell kompetanse som er viktig for arbeidslivet. Studiet vil særlig kvalifisere til arbeid innen evaluerings-, utrednings- og forskningsarbeid, til undervisning på høgskoler og universiteter, og til pedagogisk arbeid innenfor barnehage-, skole og oppvekstsektoren. Mange pedagoger jobber også innenfor administrasjon, organisasjon og ledelse i offentlige og private virksomheter, innen opplæringsvirksomhet og kompetanseutvikling. Mastergraden i pedagogikk kvalifiserer også for videre studier på ph.d.-nivå. Læringsmål for masterprogrammet i pedagogikk Etter fullført masterprogram i pedagogikk vil studentene ha tilegnet seg en selvstendig og kritisk begrunnet oppfatning av pedagogiske problemer med grunnlag i faglitteratur og teori innsikt i vitenskapelig tenkning og metode, og erfaring i å bruke dette i arbeid med masteroppgaven bevissthet om fag- og forskningsetiske problemstillinger på det pedagogiske området evne til å kommunisere om faglige problemstillinger og formidle egne faglige vurderinger på en relevant måte overfor ulike målgrupper Innenfor hver av de tre studieretningene gis fordypning i emner som teoretisk og praktisk er innrettet mot ulike arbeidsområder i utdannings- og oppvekstsektoren. De tre studieretningene utdanning og oppvekst, spesialpedagogikk og førskolepedagogikk har ulike læringsmål og beskrivelsen av disse finnes i egne avsnitt nedenfor. Opptakskrav til de enkelte emnene Studenter som har en aktiv studierett ved et studieprogram ved NTNU og som fyller forkunnskapskravene kan undervisnings- og vurderingsmelde (eksamensmelde) seg i enkeltemner innen gjeldende frister. Masteroppgavene i pedagogikk (PED3901, PED3903, PED3905 og PED3906), krever studierett og er forbeholdt studenter som har søkt og fått opptak til de respektive studieretningene. Nye opptakskrav til masterprogrammet i pedagogikk fra høsten 2015 Fra og med opptaket til studieåret 2015/16 økes kravene til pedagogikk og metodekunnskaper i opptaksgrunnlaget for masterprogrammet i pedagogikk. De nye kravene blir som følger: Bachelorgrad i pedagogikk med minimum 90 sp pedagogikk inkludert metodeemne og bacheloroppgave. Studenter med en bachelorgrad i pedagogikk fra NTNU har en fordypning på 105 sp. Snittkarakter for opptak regnes av alle emner som inngår i fordypningen. Fullført lærerutdanning allmenn-/grunnskolelærerutdanning (4 år) førskolelærerutdanning, eller

18 SIDE 234 PEDAGOGIKK bachelorgrad + 1-årig PPU Søkere med lærerutdanning må ha 7,5 sp. metode, eller en bacheloroppgave på minimum 15 sp. som inneholder forskningsmetode i utdanningen sin. Dersom søkeren ikke har dette må hun ta emnet PED1005 Innføring i vitenskapsteori og forskningsmetode (7,5 sp.), eller tilsvarende, for å kvalifisere for opptak. Det er ønskelig at søkeren har skrevet bacheloroppgave, men dette er ikke et krav. Studenter som har fullført de tre første årene av allmennlærerutdanningen (ALU) eller grunnskolelærerutdanningen (GLU) fyller også opptakskravet. Vi gjør oppmerksom på at NTNU ikke gir ALU-/GLU-vitnemål. Det er utdanningsinstitusjonen hvor de første tre årene er tatt som kan godkjenne det første året av mastergraden som siste året av ALU/GLU Annen relevant 3-årig profesjonsutdanning med minimum 60 sp i pedagogikk Søkere med profesjonsutdanning må ha 7,5 sp. metode, eller en bacheloroppgave på minimum 15 sp. som inneholder forskningsmetode i utdanningen sin. Dersom søkeren ikke har dette må hun ta emnet PED1005 Innføring i vitenskapsteori og forskningsmetode (7,5 sp.), eller tilsvarende, samt spesifiserte emner som vist nedenfor, for å kvalifisere for opptak. Det er ønskelig at søkeren har skrevet bacheloroppgave, men dette er ikke et krav. Søkere med vernepleier-, barnevernspedagog, eller sosionomutdanning må for opptak til studieretning spesialpedagogikk og studieretning utdanning og oppvekst i tillegg til grunnutdanningen ta tilsammen 30 studiepoeng av følgende emner: PED1001 (15 sp.), PED1003 (15 sp.), PED1006 (7,5 sp.) eller PED1007 (7,5 sp.) Søkere med sykepleierutdanning må i tillegg til grunnutdanningen ta til sammen 45 studiepoeng av følgende emner: PED1001 (15 sp.), PED1002 (15 sp.), PED1003 (15 sp.), PED1006 (7,5 sp.) eller PED1007 (7,5 sp.) EMNEOVERSIKT MASTERGRADSNIVÅ Kode Tittel Sp. Und. Adg. Obl. FK Obligatoriske fellesemner i metode/statistikk (alle studieretninger) PED3008* Vitenskapsteori og forskningsmetode 22,5 Høst Åpent X X PED3009* Fordypning i forskningsmetode 7,5 Høst Åpent X X Masterprogram i pedagogikk, studieretning utdanning og oppvekst PED3510 Utdanningshistorie og utdanningspolitikk i 7,5 Høst Åpent X X et internasjonalt perspektiv PED3513 Pedagogisk sosiologi: Kultur, utdanning og 7,5 Høst Åpent X X interaksjon PED3514 Pedagogisk grunnlagstenkning 7,5 Vår Åpent X X PED3520 Democracy and Education 7,5 Høst Åpent X X PED3521 Utdanningsledelse 15 Høst Åpent X PED3522 Læring og motivasjon 15 Vår Åpent X X PED3523 Sosialt miljø og samspill blant barn og unge 7,5 Vår Åpent X X PED3582 Mediedanning og mediepedagogikk 7,5 Høst Åpent X X PED3901 Masteroppgave i skoleutvikling 30 Høst Studierettskrav X og vår PED3906 Masteroppgave i utdanning og oppvekst 30 Høst og vår Studierettskrav X

19 PEDAGOGIKK SIDE 235 Kode Tittel Sp. Und. Adg. Obl. FK Masterprogram i pedagogikk, studieretning spesialpedagogikk Masterprogram i pedagogikk, studieretning førskolepedagogikk PED3905 Masteroppgave i førskolepedagogikk 30 Høst og vår PED3041 Grunnleggende spesialpedagogiske X X problemstillinger 30 Høst Åpent PED3042 Fordypning i lærevansker 30 Vår Åpent X X PED3903 Masteroppgave i spesialpedagogikk 30 Høst og vår Studierettskrav X Studierettskrav Obl. = Emnet har obligatorisk aktivitet som må være bestått for å få gå opp til eksamen. Sjekk emnebeskrivelsen for nærmere informasjon. FK = Emnet har forkunnskapskrav. Sjekk emnebeskrivelsen for nærmere informasjon. * Studentene anbefales å ta PED3008 (Vitenskapsteori og forskningsmetode) og PED3009 (Fordypning i forskningsmetode) i det samme semesteret. Emner med studierettskrav er forbeholdt studenter tatt opp på de respektive studieretninger i master i pedagogikk. Valgfrie emner kan generelt avlyses dersom det melder seg mindre enn 10 studenter. Instituttet er forpliktet til å gi den undervisning som studieplanen krever, som er 30 studiepoeng pr semester. I emner som har vurderingsform som består av både individuell eksamen og gruppeeksamen, er det ikke anledning til å ta individuell skriftlig prøve ett semester, og så gjennomføre gruppeeksamen et senere semester. X

20 SIDE 236 PEDAGOGIKK EMNEBESKRIVELSER FOR FELLESEMNER I VITENSKAPSTEORI OG FORSKNINGSMETODE Metodekursene tar sikte på å gi studentene en bred innføring i pedagogiske forskningsmetoder. Målet med emnene er å gjøre studentene i stand til å vurdere vitenskapelig arbeid og å planlegge, og gjennomføre egen forskning. PED3008 Vitenskapsteori og forskningsmetode Scientific Theory and Research Methods Undervisning: Høst: 22.5 SP Undervisningsspråk: Norsk Studiepoengreduksjoner: PED3000: 7.5 SP, PED3001: 15.0 SP Obl. aktiviteter: Innføringskurs i statistikk, SPSS kurs, prosjektutviklingsseminar Forkunnskapskrav: Som for opptak til mastergraden i pedagogikk eller rådgivning. Læringsmål: Emnet gir bred teoretisk innsikt i og kunnskap om: - Vitenskapelig arbeid. - Ulike forskningstilnærminger og anvendelse. - Grunnleggende statistiske begreper og anvendelse. Emnet gir grunnlag for å gjennomføre eget mastergradsprosjekt. Faglig innhold: Emnet gir en bred innføring i pedagogisk forskningsmetode, som inkluderer både kvantitative, kvalitative og historiske tilnærminger til pedagogiske problemstillinger. Dette inkluderer kunnskap om det vitenskapsteoretiske grunnlaget for forskningsfeltet. Emnet gir videre grunnleggende kunnskaper i statistikk. Kursmateriell: Pensum på ca 1500 sider. Læringsformer og aktiviteter: 6 timer forelesning og 2 timer seminar pr uke i ukene 34-43, hvorav 4 timer forelesning og 1 time seminar er avsatt til vitenskapsteori og forskningsmetode og 2 timer forelesning og 1 time seminar til statistikk. Obligatorisk aktivitet: - Prosjektutviklingsseminar. Forelesninger/seminar 2 timer pr uke i ukene Utvikling av eget prosjekt fram til valg av tema og problemstilling innen 15. oktober. - Innføringskurs i statistikk. - Deltakelse på SPSS kurs Eksamen: Individuell semesteroppgave i vitenskapsteori og forskningsmetode på 8-10 sider (teller 2/3) og semesteroppgave i statistikk (teller 1/3 av endelig karakter). Både semesteroppgave og skriftlig eksamen må være bestått for å få bestått karakter i emnet. Vurderingsform: Oppgave/Arbeider Arbeider 1/3 Oppgave 2/3 PED3009 Fordypning i forskningsmetode Specialization in Research Methodology Undervisning: Høst: 7.5 SP Studiepoengreduksjoner: PED3007: 7.5 SP

21 PEDAGOGIKK SIDE 237 Obl. aktiviteter: Muntlig framlegg eller skriftlig innlevering, Obligatorisk oppmøte på alle forelesninger og seminar Anbefalte forkunnskaper: Emnet PED3008 Vitenskapsteori og forskningsmetode (eller tilsvarende) bør være tatt tidligere eller i samme semester som PED3009. Forkunnskapskrav: Som for opptak til mastergraden i pedagogikk eller rådgivning. Læringsmål: Emnet gir inngående kunnskap om og ferdigheter i valgt fordypning mht.: - Forskningsdesign. - Datainnsamling. - Analyse. Faglig innhold: Emnet gir studentene anledning til å fordype seg i forskningsmetode, både teoretisk og praktisk. Det kjøres parallelle fordypningskurs innen kvantitativ-, kvalitativ- og historisk/tekstanalytisk metode. Kursmateriell: Pensum på ca 500 sider. Læringsformer og aktiviteter: 4 timer forelesning og 2 timer seminar/øvelse pr. uke i ukene Eksamen: Skriftlig eksamen (4 timer). Obligatorisk (80 %) oppmøte på alle forelesninger og seminar. Obligatorisk aktivitet: Fagansvarlig for valgt fordypning avgjør utforming og omfang av obligatorisk aktivitet. Dette kan være en muntlig presentasjon eller et skriftlig arbeid. Skriflig eller muntlig presentasjon må være bestått før eksamen. Vurderingsform: Skriftlig Skriftlig eksamen 4 Timer OVERGANGSORDNINGER FELLESEMNER I METODE Studenter som tidligere har tatt ett eller flere av følgende emner må ta følgende nye emner for å tilfredsstille metode- og statistikkravet i master i pedagogikk: PED3000 Prosjektforberedende kurs* PED3008 PED3009 PED3000 PED3001 Prosjektforberedende kurs* PED3009 PED3000 PED3007 Prosjektforberedende kurs* PED3008 PED3000 PED3001 PED3007 Prosjektforberedende kurs* PED3001 Prosjektforberedende kurs* PED3008 PED3009 PED3001 PED3007 Prosjektforberedende kurs* PED3008 PED3007 Prosjektforberedende kurs* PED3008 * Prosjektforberedende kurs arrangeres i høstsemesteret, som del av PED3008. Metodeemnene skal ha et samlet omfang på 30 sp. Det er noe overlapp mellom gamle og nye metodeemner, som vil gi reduksjon i uttelling av studiepoeng dersom man kombinerer gamle og nye emner. Vi ber om at studenter som har en kombinasjon av gamle og nye metodeemner om å kontakte Pedagogisk institutt for en nærmere avklaring. Overgangsordninger for nedlagte emner er beskrevet i aktuelle studieplan. Ta kontakt med Pedagogisk institutt dersom du har spørsmål.

22 SIDE 238 PEDAGOGIKK UTDANNING OG OPPVEKST MASTERPROGRAM I PEDAGOGIKK, STUDIERETNING UTDANNING OG OPPVEKST Studieretningen utdanning og oppvekst retter seg mot oppdragelse, utdanning, undervisning og læring i et livslangt perspektiv. Studiet har et samlet omfang på 120 studiepoeng, normert til 2 års studietid på heltid. Studiets tverrvitenskapelige oppbygning gir rike muligheter for å studere pedagogiske prosesser i lys av grunndisiplinene pedagogisk filosofi, historisk pedagogikk, didaktikk, pedagogisk psykologi og pedagogisk sosiologi, og fagområdet mediepedagogikk. Studieretningen formidler vitenskapelig kunnskap for å kunne forstå og forklare pedagogiske strukturer og prosesser i relasjon til barn, unge og voksne. Dessuten setter studiet aktuelle pedagogiske fenomener inn i lokale, nasjonale og internasjonale sammenhenger. Formålet med studiet er at studentene tilegner seg vitenskapelige kunnskaper og kompetanser innen pedagogikkforskningens teoretiske, praktiske, metodiske og empiriske områder. Yrkesmuligheter En avsluttet mastergrad i studieretning utdanning og oppvekst gir grunnlag for arbeid innen offentlig og privat sektor, undervisning og utdanningsplanlegging, samt konsulent-, prosjekt-, og evalueringsvirksomhet. Studiet gir forutsetning for videre forskning og opptak på doktorgradsprogrammet. Læringsmål Masterstudiet bygger videre på den kompetansen studenten opparbeider seg på bachelorutdanningen. Ved fullført mastergrad i studieretning utdanning og oppvekst har studentene tilegnet seg følgende kunnskap, ferdigheter, og generell kompetanse: Kunnskaper Studenten har kunnskap om pedagogiske forskningstradisjoner, pedagogikkfagets utvikling og pedagogikk som vitenskap kunnskap om klassiske og aktuelle forhold vedrørende oppdragelse, utdanning, undervisning og læring i et livslangt perspektiv Ferdigheter Studenten kan kritisk velge, formulere, undersøke og analysere sentrale problemstillinger innenfor de pedagogiske virksomhetsområdene, selvstendig og i samspill med andre arbeide systematisk med vitenskapelige teorier og metoder analysere og formidle resultatene av egne og andres undersøkelser innenfor det pedagogiske fagområdet vurdere og evaluere forhold vedrørende utdanning og kunnskapsproduksjon ivareta egen faglig utvikling Generell kompetanse Studenten kan delta i tverrfaglig samarbeid delta selvstendig i forskningsprosesser og i samarbeid med andre anvende sin faglighet for å gjøre kvalifiserte og velbegrunnede valg

23 PEDAGOGIKK UTDANNING OG OPPVEKST SIDE 239 formidle faglige vurderinger og kunnskap på en relevant måte i ulike sammenhenger OPPTAKSKRAV Mastergraden bygger på en bachelorgrad med fordypning i pedagogikk, eller tilsvarende. Den er også velegnet for studenter som har en fullført lærerutdanning, og som ønsker en mastergrad som gir kunnskaper, ferdigheter og kompetanse på forsknings og utredningsarbid innenfor pedagogikk. En tredje gruppe er studenter med andre profesjonsutdanninger som arbeider med undervisning og opplæring, og som ønsker en mastergrad som gir perspektiv til deres pedagogiske virke. Ved opptak til masterprogrammet i pedagogikk, studieretning utdanning og oppvekst, er det innført karaktergrense: Alle som tas opp, må minst ha en gjennomsnittskarakter på C (eller tilsvarende) i fordypningen (eller annet opptaksgrunnlag). Alle søkere som har en veid gjennomsnittskarakter på minst C eller tilsvarende i opptaksgrunnlaget, er garantert å få tilbud om plass på masterprogrammet i 2014/2015. Det presiseres at denne C-garantien vurderes fra år til år. For senere opptak henvises det til informasjon på Nye opptakskrav fra 2015 Vi gjør oppmerksom på at opptakskravene vil bli endret fra og med studieåret 2015/16. Se eget avsnitt under «Master i pedagogikk» for mer informasjon. Opptakskravet for master i pedagogikk, studieretning utdanning og oppvekst studieåret 2014/2015 er som følger: enten bachelor med fordypning i pedagogikk eller bachelorprogram i rådgivning og voksnes læring (må i tillegg ha PED1001, PED1006 og PED1007) eller fullført lærerutdanning (grunnskolelærerutdanning, allmennlærerutdanning, førskolelærerutdanning, faglærerutdanning og bachelorgrad + ettårig praktisk-pedagogisk utdanning) eller annen relevant 3-årig profesjonsutdanning med minimum 60 studiepoeng pedagogikk Studenter som har fullført de tre første årene av allmennlærerutdanningen (ALU) eller grunnskolelærerutdanningen (GLU) fyller også opptakskravet. Vi gjør oppmerksom på at NTNU ikke gir ALU/GLU vitnemål. Det er utdanningsinstitusjonen hvor de første tre årene er tatt som kan godkjenne det første året av mastergraden som siste året av ALU/GLU De fleste spesialiseringsemnene kan også tas som valgemner i bacheloren, men vil da ikke kunne telle som masteremne senere i studieløpet uten at bacheloren etterfylles med andre valgemner i pedagogikk. Det er også anledning til å ta en rekke emner uten at en er formelt tatt opp på masterstudiet. En forutsetning er at forkunnskapskravet for emnet er oppfylt. Se forøvrig informasjon om «Opptakskrav til de enkelte emner» i begynnelsen av kapittelet om masterstudier i pedagogikk. STUDIETS OPPBYGNING Master i pedagogikk, studieretning utdanning og oppvekst består av: 52,5 studiepoeng valgt fra serien PED3510-PED3523, samt PED3582. Inntil 7,5 studiepoeng av disse kan erstattes med relevante emner fra andre studieretninger i pedagogikk, fra andre institutter eller enheter ved NTNU, eller fra eksterne institusjoner. Det må søkes SVT-fakultetet i hvert enkelt tilfelle om slik innpassing. Erstatningen forutsetter en faglig

24 SIDE 240 PEDAGOGIKK UTDANNING OG OPPVEKST vurdering av relevansen mht. emneinnhold og nivå. Eksperter i Team (7,5 sp) er et obligatorisk emne i denne studieretningen og skal tas som intensiv landsby. 30 studiepoeng vitenskapsteori og forskningsmetode, som omfatter de obligatoriske emnene PED3008 og PED studiepoeng, PED3906 Masteroppgave i utdanning og oppvekst. Veileder oppnevnes normalt ikke før eksamen i metode (30 sp), Eksperter i Team og studieretningsemner (60 sp) er bestått. Det skal inngås en avtale mellom studenten og instituttet om gjennomføring av masteroppgaven. Modell av masterprogrammets oppbygning og anbefalt studieprogresjon Semester Emne (7,5 sp) Emne (7,5 sp) Emne (7,5 sp) Emne (7,5 sp) 4. semester (vår) PED3906 Masteroppgave i utdanning og oppvekst 3. semester (høst) PED3008 Vitenskapsteori og forskningsmetode PED3009 fordypning i forskningsmetode 2. semester (vår) Valgfrie emner i serien PED3510-PED3523 og PED3582 eller andre relevante emner som kan innpasses i graden (maksimum 7,5 av 52,5 sp) Eksperter i Team 1. semester (høst) Valgfrie emner i serien PED3510-PED3523 og PED3582 eller andre relevante emner som kan innpasses i graden (maksimum 7,5 av 52,5 sp) EMNEOVERSIKT Masteroppgave PED3906 Masteroppgave i utdanning og oppvekst 30 Høst og vår Kode Tittel Sp. Und. Adg. Obl. FK Obligatoriske fellesemner i metode/statistikk PED3008 Vitenskapsteori og forskningsmetode 22,5 Høst Åpent X X PED3009 Fordypning i forskningsmetode 7,5 Høst Åpent X X Studieretningsemner i utdanning og oppvekst PED3510 Utdanningshistorie og utdanningspolitikk i X X et internasjonalt perspektiv 7,5 Høst Åpent PED3513 Pedagogisk sosiologi: Kultur, utdanning X X og interaksjon 7,5 Høst Åpent PED3520 Democracy and Education 7,5 Høst Åpent X X PED3521 Utdanningsledelse 15 Høst Åpent X PED3582 Mediedanning og mediepedagogikk 7,5 Høst Åpent X X PED3514 Pedagogisk grunnlagstenkning 7,5 Vår Åpent X X PED3522 Læring og motivasjon 15 Vår Åpent X X PED3523 Sosialt miljø og samspill blant barn og unge 7,5 Vår Åpent X X EiT* Eksperter i Team 7,5 Vår Adgangsbegrenset X Studierettskrav Obl. = Emnet har obligatorisk aktivitet som må være bestått for å få gå opp til eksamen. Sjekk emnebeskrivelsen for nærmere informasjon. FK = Emnet har forkunnskapskrav. Sjekk emnebeskrivelsen for nærmere informasjon. X

25 PEDAGOGIKK UTDANNING OG OPPVEKST SIDE 241 *Se egen beskrivelse av Eksperter i Team foran i studiehåndboka. Eksperter i Team skal tas som intensivlandsby i dette masterprogrammet. Valgbare studieretningsemner kan avlyses dersom det melder seg mindre enn 10 studenter. Instituttet er forpliktet til å gi den undervisning som studieplanen krever, som er 30 studiepoeng pr. semester. Se: for oppdatert informasjon om hvilke emner som tilbys. Oversikt over emner som ikke tilbys grunnet mangel på undervisningsressurser vil bli tilgjengelig senest 10. januar i vårsemesteret. Lavere grads emner kan ikke brukes som emner i mastergraden i pedagogikk, studieretning utdanning og oppvekst. Emner som inngår i opptaksgrunnlaget til mastergraden kan ikke samtidig inngå i mastergraden. Dersom studenten flytter emner fra bachelorgraden over til mastergraden, må studenten etterfylle bachelorgraden slik at kravet til bachelor og opptaksgrunnlag til master er oppfylt før arbeidet med masteroppgaven påbegynnes. Veileder tildeles normalt ikke før dette kravet er oppfylt. Det utstedes vitnemål for bachelorgraden normalt bare én gang. Før vitnemål utstedes må det derfor være avklart hvilke emner som skal inngå i graden. Deltidsstudier Deler av studiet kan tas som deltidsstudium etter avtale med fakultetet. Studier i utlandet Det er mulig for studenten å ta et utenlandsopphold i ett til to semester. Det er viktig at de fagene studenten tar i utlandet er forhåndsgodkjent av fakultetet og passer inn i de øvrige utdanningsplanene til studenten. Studenter som er tatt opp på mastergraden i pedagogikk, studieretning utdanning og oppvekst, har mulighet til et utvekslingsopphold ved Institute of Education (IoE), University of London. Det er satt av to plasser (i utgangspunktet en høst og en vår). Ta kontakt med studieveileder ved Pedagogisk institutt for nærmere informasjon. PH.D.-GRAD Mastergraden i pedagogikk, studieretning utdanning og oppvekst kvalifiserer til opptak til et ph.d.-program. En utfyllende liste over ph.d.-program ved fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse finnes på EMNEBESKRIVELSER PED3510 Norsk utdanningshistorie og utdanningspolitikk i et internasjonalt perspektiv Educational History and Policy Undervisning: Høst: 7.5 SP Undervisningsspråk: Norsk Obl. aktiviteter: Deltakelse på 8 timers oppgaveseminar over 2 dager, Deltakelse på intera tivt forum på It s learning Forkunnskapskrav: Som for opptak til mastergraden i pedagogikk eller mastergraden i læreprofesjon og yrkesutøvelse. Læringsmål: Emnet gir inngående kunnskap om og teoretisk innsikt i: - Det norske utdanningssystemets utvikling i nyere tid.

26 SIDE 242 PEDAGOGIKK UTDANNING OG OPPVEKST - Ideologisk og politisk bakgrunn for de mest sentrale utdanningspolitiske reformene. - Aktuelle utdanningspolitiske problemstillinger. - Sentrale aktører (nasjonalt og internasjonalt) i det utdanningspolitiske reformarbeidet. - Norsk skoleutvikling i et internasjonalt og komparativt perspektiv. Semesteroppgave som vurderingsform gir mulighet for fordypning i selvvalgt tema og trening i å gjennomføre et selvstendig vitenskapelig arbeid. Faglig innhold: Emnet går inn i viktige nasjonale utdanningsreformer etter krigen, deres ideologiske fundament, innhold og realisering. De nasjonale utdanningsreformene analyseres i en ideologisk, politisk og samfunnsmessig kontekst, både nasjonalt og internasjonalt. Styring av utdanning vil stå sentralt. Det innebærer en identifisering og analyse av aktører, styringsprinsipp og styringsstrategier i det utdanningspolitiske reformarbeidet. Også internasjonale aktørers innflytelse på norsk utdanningspolitikk inngår i dette. Kursmateriell: Emnet har et kjernepensum på ca. 400 sider og i tillegg et valgfritt pensum ut fra en spesifisert liste på ca. 100 sider. E-læringssystemet It s learning brukes aktivt. Læringsformer og aktiviteter: Til sammen 16 timer forelesninger i konsentrert form i løpet av de første 8 ukene, oppgaver på interaktivt forum på It s learning og et todagers oppgaveseminar på til sammen 8 timer. Retningslinjer for og krav til semesteroppgaven oppgis ved semesterstart. Emnet for oppgaven skal være godkjent av fagansvarlig innen 15. oktober. Semesteroppgaven skal ha et omfang på sider (Times New Roman 12 pkt., linjeavstand 1,5) Frist for innlevering er 25. november. Vurderingsform: Oppgave Oppgave PED3513 Pedagogisk sosiologi: Kultur, utdanning og interaksjon Educational sociology: Culture, Education and Interaction Undervisning: Høst: 7.5 SP Undervisningsspråk: Norsk Studiepoengreduksjoner: SVPED228: 7.5 SP Obl. aktiviteter: Muntlig presentasjon og analyse av problemstilling eller semesteroppgave Anbefalte forkunnskaper: Det anbefales at studenten har 60 studiepoeng i pedagogikk fra årsstudium (PED1001, PED1002, PED1003, PED1006 og PED1007), eller PPU, eller allmennlærerutdanningen/grunnskolelærerutdanning. Forkunnskapskrav: Emnet kan tas som valgemne i bachelorgraden forutsatt bestått eksamen i PED1004 (eller PED1006). Læringsmål: Emnet gir inngående kunnskap om og teoretisk innsikt i: -Betydningen av sosial klasse og kulturforskjeller for pedagogisk virksomhet. -Samspill og spenninger mellom pedagogisk virksomhet og politikk. -Hvordan ulike aktørgrupper skaper forståelse og organiserer sine liv i og utenfor institusjonene. Faglig innhold: Emnet legger til rette for sammenhengende forståelse av hvordan pedagogisk praksis binder mennesker sammen, og skaper livsmuligheter under samfunnsvilkår i endring. Emnet undersøker reproduktive prosesser innen områder som familieliv, arbeidsliv, fritid og

27 PEDAGOGIKK UTDANNING OG OPPVEKST SIDE 243 innenfor det formelle utdanningssystemet. Livet i barnehage, skole og utdanning skapes av de aktørene som i ulike tidsrom oppholder seg der, ansatte så vel som barn, unge og voksne. I tillegg formes pedagogikken også av politiske føringer på nasjonalt så vel som internasjonalt nivå. I dette spenningsfeltet ser vi nærmere på teoretiske perspektiv og empiriske undersøkelser som forklarer hvordan aktørene skaper forståelse og organiserer sine liv i og utenfor institusjonene. Sentralt i studiet er å se nærmere på hvordan institusjonene forholder seg til sosiale klasser og kulturforskjeller for øvrig. Hjem, fritid og utdanning kommer til å studeres i lys av ulike teorier om makt. Endelig undersøkes mulighetene for å tilrettelegge og utøve det konkrete pedagogiske arbeid i lys av ulike handlingsteoretiske rammeverk. Kursmateriell: Til emnet er knyttet et pensum på 500 sider. Læringsformer og aktiviteter: 26 timer forelesninger og 13 timer seminarer fordelt over semesteret. Forelesninger og seminar kan bolklegges. Utkast til teori og problemstilling for prosjektoppgaven skal godkjennes i sammenheng med en muntlig presentasjon av prosjekt på seminar. Prosjektoppgaven skal ha et omfang på inntil 15 sider. Frist for innlevering er 10. desember. Vurderingsform: Rapport Rapport PED3514 Pedagogisk grunnlagstenkning Basic Issues in Education Undervisning: Vår: 7.5 SP Undervisningsspråk: Norsk Obl. aktiviteter: Skriftlig innlevering eller muntlig fremlegg Anbefalte forkunnskaper: Det anbefales at studenten har 60 studiepoeng i pedagogikk fra årsstudium (PED1001, PED1002, PED1003, PED1006 og PED1007), eller PPU, eller allmennlærerutdanningen. Forkunnskapskrav: Emnet kan tas som valgemne i bachelorgraden forutsatt bestått eksamen i PED1001. Læringsmål: Emnet gir inngående kunnskaper om og teoretisk innsikt i: - Pedagogikkens vitenskapsteoretiske plasseringer. - Kunnskapsbegrepets praktiske og teoretiske dimensjoner. - Forholdet mellom pedagogisk praksis og teori. - Danningsbegrepets historie og aktualitet i moderne pedagogikk. - Demokrati og likhet. - Institusjonaliserte læreprosesser. - Lærerroller. Faglig innhold: Emnet gir en idéhistorisk innføring i grunnleggende spørsmål om hvordan praktisk og teoretisk kunnskap og handling har blitt forstått innenfor ulike pedagogiske tradisjoner. Emnet vil legge vekt på praktisk kunnskap slik den presenteres i nyere pedagogisk faglitteratur. Begreper som praktisk klokskap, erfaring, dømmekraft, skjønn, takt, kreativitet, lek og improvisasjon står sentralt. Videre vil det legges vekt på forholdet mellom oppdragelse

28 SIDE 244 PEDAGOGIKK UTDANNING OG OPPVEKST og demokrati, på den pedagogiske relasjonen og på særegenheter ved læring i institusjonelle kontekster. Kursmateriell: Til emnet er det knyttet et pensum på ca 500 sider. Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 4 timer pr. uke. Seminarer og diskusjonsforum/refleksjonsgrupper integreres i forelesningene. Obligatorisk aktivitet: Studentene kan velge mellom a) en skriftlig oppgave som skal ha et omfang på 4-6 sider eller b) et forberedt innlegg på seminar. For de som velger å skrive oppgave: Emnet for oppgaven skal være godkjent av fagansvarlig før innlevering, og oppgaven må være godkjent før eksamen. Frist for levering av oppgave er 3. november (høstsemesteret) og 15. april (vårsemesteret) Vurderingsform: Skriftlig Skriftlig eksamen 4 Timer PED3520 Democracy and Education: Perspectives in Educational Sociology Teaching: Autumn: 7.5 Cr Language of instruction: English Grade: Letter grade Compulsory assignments: Contribution in one seminar or compulsary written assignment 4 6 pages, Contribution in one seminar or compulsory written assignment (4-6 pages) Required previous knowledge: A bachelor s degree in one of the social sciences or humanities. Learning objectives: The course renders knowledge about and theoretical perspectives on: - Theoretical insights into the relationship between pedagogic interactions and contextual conditions. - Understanding of the relations between formal, informal and non-formal education. - How pedagogic practices contribute to change in contextual conditions at a macro level. - How pedagogic practices reproduce contextual conditions at a macro level. Academic content: Social interactions in pedagogical practices will highlight the preferred contents, methods and organizational or institutional characteristics within pedagogic practices. Pedagogic practices in formal, informal and non-formal education will also be considered. Pedagogic practices are embedded in contextual conditions at a macro level of specific social, political, economic and cultural realities and trends. These macro conditions are in constant interplay with micro realities making change possible both on the micro as well as the macro levels. This change will be partly influenced by the degree of participation and marginalization occurring in pedagogical practices ranging from reproduction of dominant contents to conscientization and praxis fundamental to participative democracy. Course materials: The required course reading material is on approximately 500 pages. Teaching methods and activities: This is a self study course with four seminars during the semester. Compulsory activity: Contribution in one seminar or written assignment (4-6 pages). The written assignments limited to the extent of maximum 15 pages (Times New Roman 12pt., line spacing 1.5). The responsible course coordinator determines whether the subject of the assignment is a) optional or b) bound to a limited set of issues. Arrangements are made for an ongoing interaction between seminars and the student s development of the project topic. The topic, research question must be approved by the responsible course coordinator before 1st of November. Deadline for submission is 10th of December. If less than 10 students sign up for the course it may be cancelled.

29 PEDAGOGIKK UTDANNING OG OPPVEKST SIDE 245 Assessment: Assignment Forms of assessment Time Percentage Deadline Assignment PED3521 Utdanningsledelse Educational Governance Undervisning: Høst: 15.0 SP Undervisningsspråk: Norsk Studiepoengreduksjoner: PED3511: 7.5 SP, PED3512: 7.5 SP Obl. aktiviteter: Skriftlig innlevering Anbefalte forkunnskaper: Det anbefales at studenten har 60 studiepoeng i pedagogikk fra årsstudium (PED1001, PED1002, PED1003, PED1006 og PED1007), eller PPU, eller allmennlærerutdanningen. Læringsmål: Studentene skal tilegne seg kunnskap om og forståelse av samspillet mellom samfunnets forventninger til skolen, hvordan skolen styres og ledes, hvordan læreplaner og vurderingssystemer fungerer i praksis og hvordan skoler endres over tid. Etter endt studium forventes det at kandidaten: - Har kunnskap om skolelederrollen og hvordan skoleledelse kan utformes i praksis. - Har kunnskap om hvordan ulike styringssystemer, blant andre New Public Management, gjør seg gjeldende på ulike nivåer i utdanningsfeltet, både internasjonalt, nasjonalt og lokalt, og hvilke konsekvenser disse har for det praktiske arbeidet i skolen med særlig vekt på grunnopplæringen. - Har avansert kunnskap om hvilke funksjoner læreplaner har på ulike nivåer og hvordan læreplaner utformes i spenningsfeltet mellom kulturelle endringer, politikk og transnasjonale styringsformer. - Har kunnskap om sentrale juridiske prinsipper for skolen og om hovedprinsipper i avtaleverket. - Har kunnskap om skolen som organisasjon, lærerrollen og hvordan utvikling og endring i skolen kan skje. - Har kunnskap om ulike forståelser av utdanningskvalitet og dannelse, grunnleggende prinsipper for kvalitetsvurdering og hvordan kvalitetssikring og vurdering praktiseres i utdanningssystemet. - Kan drøfte problemstillinger knyttet til styring, ledelse, læreplaner, skoleutvikling, lærerrollen, vurdering og kvalitetssikring og relatere analysene til ulike forskningmessige tilnærminger. Faglig innhold: Emnet retter søkelyset mot den nye lederrollen i grunnopplæringen, og hva pedagogisk ledelse innebærer. Videre belyses ulike former for styring i utdanningssystemet, med spesiell vekt på læreplaner, målstyring og vurderingssystemer på nasjonalt og lokalt nivå og på New Public Management. Forholdet mellom transnasjonal, nasjonal og kommunal styring og lokal frihet blir diskutert, hvordan lærerens "pedagogiske handlingsrom" utformes, hva skolekultur er og hvordan "skolen som lærende organisasjon" danner ramme for undervisningen, for lærerrollen og for utvikling av skolen. Spørsmålet om utdanningskvalitet blir belyst fra ulike synsvinkler, og hvilke vilkår dannelse som utdanningsideal har i dagens utdanningssystem. Vurderingssystemer, blant annet nasjonale prøver, blir drøftet, både som et ledd i skoleutvikling og som et redskap for kontroll og kvalitetssikring.

30 SIDE 246 PEDAGOGIKK UTDANNING OG OPPVEKST Studentene får innsikt i hvordan forskning innen skoleutvikling, skolevurdering og utdanningsledelse kan gjennomføres, og det legges til rette forskningsprosjekter som egner seg for mastergradsoppgaver. Studiet er organisert som forelesninger og seminarer, med ekskursjoner til spesielt utviklingsorienterte skoler. Kursmateriell: Til emnet er det knyttet et pensum på ca sider. E-læringssystemet It s learning brukes aktivt. Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 4 timer pr. uke og seminar 2 timer pr. uke. Emneoppgaven er obligatorisk for å kunne gå opp til eksamen og skal ha et omfang på ord pluss litteraturliste (tilsv. ca 5-7 sider Times New Roman 12pkt, linjeavstand 1,5). Det er utarbeidet retningslinjer for oppgaven. Temaet for oppgaven må være godkjent av faglærer på forhånd og senest 15. oktober. Emneoppgaven må være godkjent før eksamen. Frist for innlevering av emneoppgaven: 1. november i høstsemesteret og 15. april i vårsemesteret. Emnet kan bli avlyst dersom det melder seg mindre enn 10 studenter. Vurderingsform: Skriftlig Skriftlig eksamen 6 Timer PED3522 Læring og motivasjon Learning and Motivation Undervisning: Vår: 15.0 SP Undervisningsspråk: Norsk Studiepoengreduksjoner: PED3516: 7.5 SP, PED3517: 7.5 SP Obl. aktiviteter: Skriftlig innlevering på 5-7 sider Anbefalte forkunnskaper: Det anbefales at studenten har 60 studiepoeng i pedagogikk fra årsstudium (PED1001, PED1002, PED1003, PED1006 og PED1007), eller PPU, eller allmennlærerutdanningen. Forkunnskapskrav: Emnet kan tas som valgemne i bachelorgraden forutsatt bestått eksamen i PED1002. Læringsmål: Studentene skal tilegne seg kunnskap om: - Sentrale teorier om læring, motivasjon og selvoppfatning - Læringsmiljøets betydning for motivasjon, selvoppfatning og tilegnelse av kunnskap - Motivasjon og selvoppfatning som forutsetning for og resultat av læring Studentene skal tilegne seg ferdigheter i å: - drøfte hvordan disse teoriene kan brukes i skole, hjem og arbeidsliv - analysere ulike læringsmiljø og peke på mulige forbedringer - tenke kritisk rundt egen atferd Faglig innhold: Emnet gir en fordypning i spørsmål knyttet til læring, motivasjon og selvoppfatning, og en oversikt over forskning og teorier som belyser disse. Disse teoriene vil bli drøftet i relasjon til skole og arbeidsliv. En vil spesielt se på hva som kjennetegner miljøer hvor kunnskap og ferdigheter forventes å bli utviklet. Undervisningen og litteraturen er forskningsbasert. Det vil bli lagt vekt på forskning som viser relasjoner mellom læringsmiljø, selvoppfatning og motivasjon, hvordan selvoppfatning og motivasjon påvirkes og hvilken betydning de har for den enkeltes tilegnelse av kunnskap. Emnet vil derfor gi et godt grunnlag for egen forskning og for utviklingsarbeid på området.

31 PEDAGOGIKK UTDANNING OG OPPVEKST SIDE 247 Kursmateriell: Til emnet er knyttet et pensum på ca 1000 sider. Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 4 timer pr. uke og seminar 2 timer pr. uke. Den obligatoriske skriftlige oppgaven skal ha et omfang på 5-7 sider (Times New Roman 12 pkt. pkt., linjeavstand 1.5). Frist skriftlig innlevering: 15. april (vårsemesteret) Emnet kan bli avlyst dersom det melder seg mindre enn 10 studenter. Vurderingsform: Skriftlig Skriftlig eksamen 6 Timer PED3523 Sosialt miljø og samspill blant barn og unge Social Environment and Social Relations among Children and Youth Undervisning: Vår: 7.5 SP Undervisningsspråk: Norsk Studiepoengreduksjoner: PED3519: 7.5 SP Obl. aktiviteter: Skriftlig innlevering knyttet til semesteroppgaven Anbefalte forkunnskaper: Det anbefales at studenten har 60 studiepoeng i pedagogikk fra årsstudium (PED1001, PED1002, PED1003, PED1006 og PED1007), eller PPU, eller allmennlærerutdanningen. Forkunnskapskrav: Emnet kan tas som valgemne i bachelorgraden forutsatt bestått eksamen i PED1002. Læringsmål: Læringsmål: Emnet gir inngående kunnskap i forutsetninger for barn og unges sosiale miljø og sosiale samspill innen ulike typer pedagogisk virksomhet. Dette gjelder så vel teoretisk innsikt så vel som forskningsbasert kunnskap. I emnet skal studentene skrive en selvstendig eksamensoppgave med en selvvalgt problemstilling. Studentene skal benytte gjeldende pensum og i tillegg anvende selvvalgt pensum som er relevant for å belyse tema i oppgaven. Studentene skal gjennom en selvstendig skriveprosess lære å uttrykke seg skriftlig og bruke litteraturen på en undersøkende måte. Gjennom forelesninger med aktiv deltakelse og eget skriftlig arbeid skal studentene vise innsikt i og evne til å drøfte spørsmål som angår sosialt samspill og sosialt miljø blant barn og unge i barnehage, skole, fritidsaktiviteter. Faglig innhold: Emnet gir en fordypning i tema knyttet til barn og unges sosiale miljø og samspill i kontekster som: skole, hjem, nærmiljø og fritid. Det vil bli lagt særlig vekt på å undersøke forutsetninger for sosialt miljø i lys av forskning og teori om: - Barns og unges oppvekstmiljø og sosialisering i skolen. - Holdninger og stereotypier. - Selvoppfatning, mestring og kjønn. Kursmateriell: Til emnet er knyttet et pensum på 500 sider. Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 4 timer pr. uke i 7 uker og 4 oppgaveseminar à 2 timer. Emnet for oppgaven skal være godkjent av fagansvarlig. Semesteroppgaven skal ha et omfang på sider (Times New Roman 12 pkt., linjeavstand 1,5). Retningslinjer og krav til semesteroppgaven oppgis ved semesterstart. Emnet kan bli avlyst dersom det melder seg mindre enn 10 studenter.

32 SIDE 248 PEDAGOGIKK UTDANNING OG OPPVEKST Vurderingsform: Oppgave Semesteroppgave PED3582 Mediedanning og mediepedagogikk Media "Bildung" and Media Education Undervisning: Høst: 7.5 SP Undervisningsspråk: Norsk Obl. aktiviteter: Godkjent skriftlig innlevering Anbefalte forkunnskaper: Det anbefales at studenten har 60 studiepoeng i pedagogikk fra årsstudium (PED1001, PED1002, PED1003, PED1006 og PED1007), eller PPU, eller allmennlærerutdanningen, eller medierelaterte fag. Forkunnskapskrav: Minimum 15 studiepoeng i pedagogikk eller 15 studiepoeng medievitenskapelig utdanning. Læringsmål: Studentene bør ha inngående kunnskap om og teoretisk innsikt i: - Mediepedagogiske forskningstradisjoner og metoder. - Perspektiver på mediedanning og media literacy. - Mediepedagogiske utfordringer i den globaliserte verden. - Perspektiver på de unges mestring av og medvirkning i kommunikasjonssamfunnet. - Etiske utfordringer i den nye mediekulturen. Faglig innhold: Mediedanning og mediepedagogikk bygger videre på PED1014 Mediepedagogikk og mediekompetanse, men kan også kombineres med andre pedagogiske og medievitenskapelige emner i bachelor- og mastergraden. Emnet gir en dypere innsikt i teoretiske og metodiske problemstillinger i mediepedagogikk. Fagområdet studeres i lys av de nye medieutfordringene i den globaliserte verden. Emnet vil problematisere samspillet mellom skolekultur, barne- og ungdomskultur og konvergerende mediekultur. Spesiell oppmerksomhet vies til mediepedagogikk ut fra mestrings- og medvirkningsperspektiv. Etisk problematiske sider ved mediekulturen blir også drøftet. Kursmateriell: Til emnet er knyttet et pensum på 500 sider. Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 2 timer pr. uke, seminar 1 time pr. uke hvor det gis veiledning på den obligatoriske skriftlige emneoppgaven. Emneoppgaven skal være på 6 sider, Times New Roman 12 pkt., linjeavstand 1,5. Emnet, omfanget og formen skal være godkjent av fagansvarlig. Arbeidet må være godkjent før eksamen. Emnet kan bli avlyst dersom det melder seg mindre enn 10 studenter. Vurderingsform: Skriftlig Skriftlig eksamen 4 Timer PED3901 Masteroppgave i skoleutvikling Master s Thesis Undervisning: Både høst og vår: 30.0 SP Obl. aktiviteter: Ingen Forkunnskapskrav: Emnet har studierettskrav, det betyr at emnet er forbeholdt studenter

33 PEDAGOGIKK UTDANNING OG OPPVEKST SIDE 249 som er tatt opp til mastergraden i pedagogikk, studieretning skoleutvikling. Læringsmål: Studenten skal vise evne til å gjennomføre et forskningsarbeid ut fra en oppsatt problemstilling, velge fruktbar teori som redskap for arbeidet, anvende egnet forskningsmetode og trekke holdbare konklusjoner. Faglig innhold: Masteroppgaven består av en rapport fra et selvstendig forskningsarbeid som gjennomføres i siste semester av studiet. Emnet er obligatorisk i mastergraden. Arbeidet tar utgangspunkt i planene studenten har utarbeidet i det obligatoriske prosjektforberedende seminaret i tredje semester. Arbeidet skal munne ut i en rapport med et omfang på mellom 40? 60 sider ( eller ord), litteraturliste kommer i tillegg (A4, linjeavstand 1.5 Times New Roman). Studenten får veiledning underveis av en oppnevnt veileder. Veiledningen skal sikre at studenten får råd om litteratur, praktiske råd om eventuell datainnsamling, og at forskningsetiske retningslinjer følges. Slik veiledning er en obligatorisk del av det å skrive masteroppgave. Eksamen består av innlevering av avhandlingen og en muntlig eksamen i form av en samtale om oppgaven. Den muntlige eksamen brukes til å justere karakteren på masteroppgaven. Masteroppgaven kan også skrives i artikkelform (Se utfyllende regler for de allmennvitenskaplige studiene ved fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse: Til 20 Mastergrad). Læringsformer og aktiviteter: Individuell veiledning etter nærmere retningslinjer gitt av instituttet. Vurderingsform: Innlevering av masteroppgave og muntlig eksamen i tilknytning til denne. Avtale om gjennomføring av masteroppgaven er obligatorisk. Vurderingsform: Masteroppgave/Muntlig Muntlig eksamen Oppgave 100/100 PED3906 Masteroppgave i utdanning og oppvekst Master s Thesis in Educaton and Upbringing Undervisning: Både høst og vår: 30.0 SP Obl. aktiviteter: Ingen Forkunnskapskrav: Emnet har studierettskrav, det betyr at emnet er forbeholdt studenter som er tatt opp til mastergraden i pedagogikk, studieretning utdanning og oppvekst. Læringsmål: Etter fullført masteroppgave kan studenten: - Gjennomføre et selvstendig forskningsarbeid ut fra en valgt problemstilling. - Velge relevant teori og forskningsmetode som redskap for forskningsarbeid. - Analysere, formidle og trekke holdbare konklusjoner ut av et selvstendig forskningsprosjekt. - Følge forskningsetiske retningslinjer. Faglig innhold: Masteroppgaven består av en rapport fra et selvstendig forskningsarbeid som gjennomføres i siste semester av studiet. Emnet er obligatorisk i mastergraden. Arbeidet tar utgangspunkt i planene studenten har utarbeidet i det obligatoriske prosjektforberedende seminaret i tredje semester. Arbeidet skal munne ut i en rapport med et omfang på mellom 40? 60 sider (eller ord), litteraturliste kommer i tillegg (A4, linjeavstand 1.5 Times New Roman). Studenten får veiledning underveis av en oppnevnt veileder. Veiledningen skal sikre at studenten får råd om litteratur, praktiske råd om eventuell datainnsamling, og at forskningsetiske retningslinjer følges. Slik veiledning er en obligatorisk del av det å skrive

34 SIDE 250 PEDAGOGIKK UTDANNING OG OPPVEKST masteroppgave. Eksamen består av innlevering av avhandlingen og en muntlig eksamen i form av en samtale om oppgaven. Den muntlige eksamen brukes til å justere karakteren på masteroppgaven. Masteroppgaven kan også skrives i artikkelform (Se utfyllende regler for de allmennvitenskaplige studiene ved fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse: Til 20 Mastergrad). Læringsformer og aktiviteter: Individuell veiledning etter nærmere retningslinjer gitt av instituttet. Vurderingsform: Innlevering av masteroppgave og muntlig eksamen i tilknytning til denne. Avtale om gjennomføring av masteroppgaven er obligatorisk. Vurderingsform: Masteroppgave/Muntlig Muntlig eksamen Oppgave 100/100 OVERGANGSORDNINGER Overgangsordninger for nedlagte emner og studieretninger er beskrevet i aktuelle studieplan. Ta kontakt med Pedagogisk institutt dersom du har spørsmål. For overgangsordninger i metode/statistikk: Se ovenfor under fellesemner.

35 PEDAGOGIKK SPESIALPEDAGOGIKK SIDE 251 MASTER I PEDAGOGIKK, STUDIERETNING SPESIALPEDAGOGIKK Studieretningen i spesialpedagogikk er et samarbeid mellom Pedagogisk institutt ved NTNU, Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT), og Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning (DMMH). Studiet har et samlet omfang på 120 studiepoeng, normert til 2 års studietid på heltid. Det første året av studieretning spesialpedagogikk avlegges enten ved NTNU eller ved en av de samarbeidende institusjonene HiST, HiNT eller DMMH. Det andre året av studieretningen i spesialpedagogikk består av 30 studiepoeng metodeemner og 30 studiepoeng masteroppgave. Disse avlegges ved NTNU. Søknad om opptak til studieretning spesialpedagogikk sendes via NTNUs søknadsweb, uansett om første år av masterstudiet skal avlegges ved NTNU, DMMH, HiNT eller HiST. Yrkesmuligheter Fullført master i pedagogikk, studieretning spesialpedagogikk kvalifiserer først og fremst for arbeidsoppgaver innen utdanningssystemet og offentlig forvaltning. Arbeidsoppgavene er både rettet mot forebyggende virksomhet og mot direkte arbeid med barn, unge og voksne med spesielle behov. Oppgavene omfatter undervisning, veiledning, rådgivning og planlegging på kommune- og fylkesnivå. Studiet gir forutsetning for videre forskning og opptak på doktorgradsprogrammet. Læringsmål Ved fullført mastergrad i pedagogikk, studieretning spesialpedagogikk har studentene tilegnet seg følgende kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskaper Studenten har kunnskap om hva spesialpedagogikk er og innebærer i lys av fagets historiske utvikling kunnskap om teorier og sentrale begreper som brukes innenfor den spesialpedagogiske fagdisiplinen innsikt i og kunnskap om ulike perspektiver på spesialpedagogisk virksomhet kunnskap om bredden i det spesialpedagogiske feltet, hvor man på den ene siden fokuserer på allmennforebyggende tiltak, og på den andre siden på tiltak rettet mot barn og unge med identifiserte, spesielle behov Ferdigheter Studenten kan reflektere over innhold i spesialpedagogisk litteratur, formidle og dele sine refleksjoner med andre bruke teoretisk kunnskap for å forstå spesialpedagogisk virksomhet bruke teoretisk kunnskap til kritisk å velge, formulere, undersøke og analysere spesialpedagogiske problemstillinger. Generell kompetanse Studenten kan delta i tverrfaglig samarbeid begrunne valg med utgangspunkt i spesialpedagogisk litteratur kartlegge enkeltelever og systemer med tanke på å forebygge og avhjelpe lærevansker

36 SIDE 252 PEDAGOGIKK SPESIALPEDAGOGIKK OPPTAKSKRAV Ved opptak til master i pedagogikk, studieretning spesialpedagogikk, er det innført karaktergrense: Alle som tas opp, må minst ha en gjennomsnittskarakter på C (eller tilsvarende) i fordypningen (eventuelt annet opptaksgrunnlag). Opptaksgaranti: De som har søkt opptak til studieretning spesialpedagogikk, og har en veid gjennomsnittskarakter på C eller bedre i opptaksgrunnlaget, er garantert plass. De som søker opptak til mastergraden, og skal avlegge 1. år ved en av de samarbeidende høgskolene omfattes ikke nødvendigvis av denne garantien. Se for mer informasjon om dette. Det presiseres at C-garantien ved opptaket vurderes fra år til år. For senere opptak henvises det til informasjon på Nye opptakskrav fra 2015 Vi gjør oppmerksom på at opptakskravene vil bli endret fra og med studieåret 2015/16. Se eget avsnitt under «Master i pedagogikk» for mer informasjon. Opptakskravet for master i pedagogikk, studieretning spesialpedagogikk studieåret 2014/2015 er som følger: enten bachelor med fordypning i pedagogikk eller bachelor i rådgivning og voksnes læring eller fullført lærerutdanning (grunnskolelærerutdanning, allmennlærerutdanning, faglærerutdanning, førskolelærerutdanning, eller bachelorgrad og ettårig praktisk-pedagogisk utdanning) eller annen relevant 3årig profesjonsutdanning med minimum 60 studiepoeng pedagogikk Studenter som har fullført de tre første årene av allmennlærerutdanningen (ALU) eller grunnskolelærerutdanningen (GLU) fyller også opptakskravet. Vi gjør oppmerksom på at NTNU ikke gir ALU/GLU-vitnemål. Det er utdanningsinstitusjonen hvor de første tre årene er tatt som kan godkjenne det første året av mastergraden som siste året av ALU/GLU Det er også mulig å ta enkeltemner i spesialpedagogikk uten å være tatt opp til mastergraden. For å ta emnene må man ha en aktiv studierett ved et studieprogram ved NTNU, oppfylle forkunnskapskravene og melde seg til emnet innen gjeldende frister. Se «Opptakskrav til de enkelte emner» i begynnelsen av kapittelet om masterstudier i pedagogikk. Studenter som oppfyller opptakskravene til masterstudiet og som i tillegg har minimum ett års studium i spesialpedagogikk (2. avdeling spesialpedagogikk eller tilsvarende), kan søke innpassing til det andre året av masterstudiet. STUDIETS OPPBYGNING Master i pedagogikk, studieretning spesialpedagogikk består av: 60 studiepoeng studieretningsemner inkludert praksis (PED3041 og PED3042). Alle de samarbeidende høgskoler tilbyr emner som kan inngå i første studieår. Nærmere informasjon om høgskolenes tilbud fås ved henvendelse til de respektive høgskoler. 30 studiepoeng vitenskapsteori og forskningsmetode (PED3008 og PED3009), som tar sikte på en dypere forståelse av pedagogiske forskningsmetoder hvor målet med studiet er å gjøre studentene i stand til selv å planlegge, og gjennomføre forsknings- og utredningsarbeid, bl.a. masteroppgaven og til å vurdere vitenskapelig arbeid. Undervisningen og eksamen i denne delen er lagt til Pedagogisk institutt og er felles med de andre masterstudiene som tilbys ved Pedagogisk institutt, NTNU.

37 PEDAGOGIKK SPESIALPEDAGOGIKK SIDE studiepoeng som består av arbeid med masteroppgaven i spesialpedagogikk (PED3903). Veileder oppnevnes normalt ikke før eksamen i metode (30 sp) og studieretningsemner (60 sp) er bestått. Det skal inngås en avtale mellom studenten og instituttet om gjennomføring av masteroppgaven. Veiledning på masteroppgaven gis av Pedagogisk institutt eller ved en av de samarbeidende høgskolene. For nærmere informasjon, se nedenfor under Masteroppgave. Modell av masterprogrammet i pedagogikk, studieretning spesialpedagogikk Semester Emne (7,5 sp) Emne (7,5 sp) Emne (7,5 sp) Emne (7,5 sp) 4. semester (vår) PED3903 Masteroppgave i spesialpedagogikk 3. semester (høst) PED3008 Vitenskapsteori og forskningsmetode PED3009 fordypning i forskningsmetode 2. semester (vår) PED3042 Fordypning i lærevansker (inkludert 3 ukers praksis). 1. semester (høst) PED3041 Grunnleggende spesialpedagogiske problemstillinger (inkludert 2 ukers praksis) EMNEOVERSIKT Kode Tittel Sp. Und. Adg. Obl. FK Studieretningsemner i spesialpedagogikk: PED3041 Grunnleggende spesialpedagogiske problemstillinger X X 30 Høst Åpent PED3042 Fordypning i lærevansker 30 Vår Åpent X X Obligatoriske fellesemner i metode: PED3008 Vitenskapsteori og forskningsmetode 22,5 Høst Åpent X X PED3009 Fordypning i forskningsmetode 7,5 Høst Åpent X X Masteroppgave: PED3903 Masteroppgave spesialpedagogikk 30 Høst/vår Studierettskrav X Obl. = Emnet har obligatorisk aktivitet som må være bestått for å få gå opp til eksamen. Sjekk emnebeskrivelsen for nærmere informasjon. FK = Emnet har forkunnskapskrav. Sjekk emnebeskrivelsen for nærmere informasjon. Emner som inngår i opptaksgrunnlaget til masterstudiet kan ikke samtidig inngå i mastergraden. Dersom studenten flytter emner fra bachelorgraden over til mastergraden, må studenten etterfylle bachelorgraden slik at kravet til bachelorgrad og opptaksgrunnlag til master er oppfylt før arbeidet med masteroppgaven påbegynnes. Veileder tildeles ikke før dette kravet er oppfylt. Det utstedes vitnemål for mastergraden normalt bare én gang. Før vitnemål utstedes må det derfor være avklart hvilke emner som inngår i graden. Vær oppmerksom på at enkelte emner kan ha endret vurderingsform og/eller endret beregning av delkarakterer. Ved evt. gjentak av eksamen må du rette deg etter gjeldende studieplan. Praksis I tilknytning til de to emnene i førsteåret (PED3041 og PED3042) skal studentene gjennomføre til sammen 5 ukers obligatorisk praksis; to uker i Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) / Barne- og familietjenesten (BFT) i høstsemesteret og tre uker i grunnskolen i vårsemesteret.

38 SIDE 254 PEDAGOGIKK SPESIALPEDAGOGIKK Studier i utlandet Det er mulig for studenten å ta et utenlandsopphold i ett til to semester. Det er viktig at de fagene studenten tar i utlandet er forhåndsgodkjent og passer inn i de øvrige utdanningsplanene til studenten. Deltidsstudium Deler av studiet kan tas som deltidsstudium etter avtale med fakultetet. PH.D.-GRAD Mastergraden i pedagogikk, studieretning utdanning og oppvekst kvalifiserer til opptak til et Ph.d.-program. En utfyllende liste over Ph.d.-program ved fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse finnes på EMNEBESKRIVELSER PED3041 Grunnleggende spesialpedagogiske problemstillinger Fundamental Issues in Special Education Undervisning: Høst: 30.0 SP Undervisningsspråk: Norsk Studiepoengreduksjoner: SVPED202: 30.0 SP Obl. aktiviteter: 80 % deltakelse på undervisning og seminar., 2 ukers praksis Forkunnskapskrav: Som for opptak til masterprogrammet i pedagogikk studieretning spesialpedagogikk. Læringsmål: Kunnskaper: - Studentene har kunnskap om hva spesialpedagogikk er og innebærer i lys av fagets historiske utvikling - Studentene har kunnskap om teorier og sentrale begreper som brukes innenfor den spesialpedagogiske fagdisiplinen - Studentene har innsikt i og kunnskap om ulike perspektiver på spesialpedagogisk virksomhet - Studentene har kunnskap om bredden i det spesialpedagogiske feltet, hvor man på den ene siden fokuserer på allmennforebyggende tiltak, og på andre siden på tiltak rettet mot barn og unge med identifiserte, spesielle behov - Studentene har kunnskap om sentrale paragrafer i Opplæringslova, samt andre relevante styringsdokumenter som bidrar til å gi retning for spesialpedagogisk arbeid - Studentene har kunnskap om det spesialpedagogiske hjelpe- og støttesystemet, herunder også kunnskap om foreldresamarbeid, samt tverrfaglig- og tverretatlig samarbeid - Med utgangspunkt i erfaringer fra observasjonspraksis, har studentene kunnskap om hva arbeid som spesialpedagog i PPT innebærer Ferdigheter: - Studentene kan reflektere over innhold i spesialpedagogisk litteratur, formidle og dele sine refleksjoner med andre - Studenten kan bruke teoretisk kunnskap for å forstå spesialpedagogisk virksomhet i PPT - Studentene kan bruke teoretisk kunnskap til kritisk å velge, formulere, undersøke og analysere spesialpedagogiske problemstillinger - Studentene kan ivareta egen faglig utvikling, og samtidig samarbeide med medstudenter for

39 PEDAGOGIKK SPESIALPEDAGOGIKK SIDE 255 ytterligere utvikling Generell kompetanse: - Studentene kan arbeide selvstendig med faglige problemstillinger - Studentene kan samarbeide med andre om faglige problemstillinger - studentene kan begrunne valg med utgangspunkt i spesialpedagogisk litteratur Faglig innhold: Emnet gir oversikt over verdier, teoretiske perspektiver og faglige forståelsesformer som til sammen danner en grunnkjerne i spesialpedagogikk som fag-, praksis- og forskningsfelt. Tema som vektlegges er vilkår for å fremme læring og utvikling, forebyggende virksomhet, likeverd, inkludering, tilpasset opplæring og spesialundervisning. I spesialpedagogikken står man alltid overfor spørsmålet mellom på den ene siden risikoen for å stigmatisere barn og unge som møter vansker i utvikling og læring, og på den andre siden risikoen for å usynliggjøre behov, barrierer og muligheter. Dilemma knyttet til stigmatisering versus usynliggjøring er noe man må forholde seg til kontinuerlig. Dette er et tema som blir løftet frem. Det er i praksisfeltet spesialpedagogikken blir satt på prøve. Spesialpedagogisk praksis omfatter både direkte og indirekte arbeid med barn og unge, med foreldre, organisasjoner og systemer. Samarbeid, rådgivning og veiledning er derfor også et sentralt tema i studiet. Kursmateriell: Pensum på ca 2000 sider. Læringsformer og aktiviteter: 8 timer undervisning pr. uke. Forelesninger og seminarpregede aktiviteter går om hverandre. Obligatorisk aktivitet: 80 % deltakelse i undervisning. Gruppepraksis i PPT med varighet på 2 uker. Emneoppgave på minimum 8 og maksimum 12 sider(times New Roman 12 pkt., linjeavstand 1.5). Temaet for emneoppgaven skal forankres i teori og erfaringer fra praksis. Emneoppgaven skal utarbeides på gruppebasis (maksimalt 4 personer på en oppgave) under veiledning. Den individuelle skriftlige eksamen teller 60 % av samlet karakter. Emneoppgaven teller 40 % av samlet karakter. Vurderingsform: Oppgave/Skriftlig Oppgave 4/10 Skriftlig eksamen 8 Timer 6/10 PED3042 Fordypning i lærevansker Specialization in Learning Disabilities Undervisning: Vår: 30.0 SP Undervisningsspråk: Norsk Studiepoengreduksjoner: PED sp. PED sp. PED sp. Obl. aktiviteter: Obligatorisk deltakelse (80 %), Praksis Forkunnskapskrav: Som for opptak til master i pedagogikk, studieretning spesialpedagogikk Læringsmål: I dette emnet legges det vekt på hvordan en kan forebygge og avhjelpe problemer innenfor temaene lesing, skriving, matematikk og sosial fungering i en skolekontekst. Emnet gir studentene følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskaper: Lese- og skrivevansker: - har innsikt i perspektiver og sentrale begreper innenfor disse perspektivene som beskriver

40 SIDE 256 PEDAGOGIKK SPESIALPEDAGOGIKK lese- og skriveprosessen, lese- og skriveutvikling og lese- og skrivevansker - har inngående innsikt i hvordan man kan identifisere lese- og skrivevansker, hvordan opplæringen kan legges til rette for å forebygge eller redusere slike vansker på grunnlag av forskningsbasert kunnskap Sosioemosjonelle vansker - har innsikt i begreper og forståelsesmåter som er forankret i ulike spesialpedagogiske perspektiver knyttet til temaet sosioemosjonelle vansker - har inngående innsikt i teorier som gir en forståelse av hvordan sosioemosjonelle vansker kan forebygges, hvordan slike vansker kan reduseres, og gi innsikt i teorier som setter søkelys på barn og unge med identifiserte sosioemosjonelle vansker Matematikkvansker - har kunnskap om ulike pedagogiske og psykologiske teorier som beskriver utvikling av ferdigheter og forståelse i matematikk - har kunnskap om ulike teoretiske tilnærminger til fenomenet matematikkvansker, i et kognitivt, sosialkognitivt og affektivt perspektiv Ferdigheter: Lese - og skrivevansker - har kompetanse i forhold til en proaktiv og reaktiv tilnærming til lese- og skrivevansker - har analytiske ferdigheter i å identifisere lese- og skrivevansker - kan identifisere faktorer som kan utløse og/eller opprettholde lese- og skrivevansker - kan planlegge og gjennomføre spesialpedagogiske tiltak rettet mot lese- og skrivevansker Sosioemosjonelle vansker - har kompetanse i forhold til en proaktiv og reaktiv tilnærming til sosioemosjonelle vansker - har analytiske ferdighet i forhold til identifisering av sosioemosjonelle vansker på individ og systemnivå - kan identifisere faktorer som kan utløse og/eller opprettholde sosioemosjonelle vansker på individ og systemnivå - kan planlegge og gjennomføre tiltak rettet mot sosioemosjonelle vansker Matematikkvansker - har kompetanse i forhold til en proaktiv og en reaktiv tilnærming til matematikkvansker - har analytiske ferdigheter i forhold til identifisering av matematikkvansker - kan identifisere faktorer som kan utløse og/eller opprettholde problemer i matematikk - kan planlegge og gjennomføre spesialpedagogiske tiltak rettet mot matematikkvansker Generell kompetanse: - har kjennskap til sentrale faglige begrep innenfor det spesialpedagogiske arbeidsfeltet i skolen - har et reflektert forhold til rollen som spesialpedagog i skolen - kan delta i samarbeid med foresatte og fagpersoner - kan anvende sin faglighet for å gjøre kvalifiserte og velbegrunnede valg - kan formidle faglige vurderinger og kunnskap på en relevant måte i ulike sammenhenger Faglig innhold: - Lese- og skrivevansker Emnet fokuserer på læring og utvikling av skriftspråklige ferdigheter i en skolekontekst. Først gjennomgås normal skriftspråklig utvikling, som også innbefatter barns språkutvikling, og gir en innføring i ulike lesemetoder. Dernest legges vekten på vansker knyttet til lesing og skri-

41 PEDAGOGIKK SPESIALPEDAGOGIKK SIDE 257 ving, hvordan slike vansker kan identifiseres, forebygges eller avhjelpes. Det legges vekt på hvordan teori og forskningsbasert kunnskap danner grunnlaget for spesialpedagogiske/tilrettelagte pedagogiske tiltak rettet mot lese- og skrivevansker. I praksisukene trekkes forbindelsen mellom teori og praksis. Her vil studentene få møte praksisfeltet gjennom møter med praktikere som forteller om sitt arbeid i skolen. - Sosioemosjonelle vansker På den ene siden handler det spesialpedagogiske feltet om å jobbe direkte med barn og unge som har lærevansker og definerte problemer, samt deres lærere og foreldre. På den andre siden handler det om å bistå lærere, skoler og oppveksteater i arbeid med kompetanse- og organisasjonsutvikling med tanke på å forebygge eventuelle lærevansker. Denne bredden i det spesialpedagogiske arbeidsområdet gjenspeiler seg også i emnet sosioemosjonelle vansker. Med utgangspunkt i ulike perspektiv på temaet, rettes for det første oppmerksomheten mot teorier som kan gi en forståelse av hvordan atferdsproblemer kan forebygges og reduseres. Deretter settes søkelys på teorier som bidrar til å forstå barn og unge som har identifiserte adferdsproblemer, samt hjelp og støtte til dem. Gjennom hele studiet blir det lagt vekt på å se hvordan teori og forskningsbasert kunnskap danner grunnlag for pedagogiske tiltak. - Matematikkvansker Emnet fokuserer på læring av matematikk i en skolekontekst. Matematikk er et av skolens mest sentrale redskapsfag, og for mange elever et av de vanskeligste og minst inspirerende fagene. Kurset skal gi innsikt i grunnleggende begreper innenfor begynneropplæringen i matematikk. Det overordnede spørsmålet på dette emnet vil være: Hvorfor lykkes noen elever i dette faget og andre ikke? Problemer i faget vil bli belyst ut fra en helhetlig beskrivelse av læringsprosessen, med vekt på forebyggende tiltak. Matematikklæring beskrives ut fra ulike teoretiske perspektiv. Fagets kognitive, affektive og sosiale sider vil bli vektlagt. Hovedvekten legges på begynneropplæring i faget, ut fra en vurdering av matematikkproblemer etableres tidlig. Kursmateriell: Pensum på ca 2000 sider Læringsformer og aktiviteter: 9 timer undervisning pr. uke. Forelesning og seminarpregede aktiviteter går om hverandre. Tre obligatoriske emneoppgaver, minimum 6 og maksimum 8 sider (Times New Roman 12 pkt., linjeavstand 1.5). Temaet skal være i relasjon til praksis og velges av studentene i samråd med faglærer. Emneoppgavene skal utarbeides på praksisgruppebasis (maksimum 4 personer på en oppgave) under veiledning. Det blir gitt 2 veiledninger pr. gruppe pr. oppgave. Den individuelle skriftlige eksamen teller 60 % av samlet karakter. Emneoppgaven teller 40 % av samlet karakter. Vurderingsform: Oppgave/Skriftlig Oppgave 4/10 Skriftlig eksamen 8 Timer 6/10 PED3903 Masteroppgave i spesialpedagogikk Master s Thesis in Special Education Undervisning: Både høst og vår: 30.0 SP Undervisningsspråk: Norsk Obl. aktiviteter: Ingen Forkunnskapskrav: Emnet har studierettskrav, det betyr at emnet er forbeholdt studenter som er tatt opp til mastergraden i pedagogikk, studieretning spesialpedagogikk.

42 SIDE 258 PEDAGOGIKK SPESIALPEDAGOGIKK Læringsmål: Etter fullført masteroppgave kan studenten: - Gjennomføre et selvstendig forskningsarbeid ut fra en valgt problemstilling. - Velge relevant teori og forskningsmetode som redskap for forskningsarbeid. - Analysere, formidle og trekke holdbare konklusjoner ut av et selvstendig forskningsprosjekt. - Følge forskningsetiske retningslinjer. Faglig innhold: Masteroppgaven består av en rapport fra et selvstendig forskningsarbeid som gjennomføres i siste semester av studiet. Emnet er obligatorisk i mastergraden. Arbeidet tar utgangspunkt i planene studenten har utarbeidet i det obligatoriske prosjektforberedende seminaret i tredje semester. Arbeidet skal munne ut i en rapport med et omfang på mellom sider (eller ord), litteraturliste kommer i tillegg (A4, linjeavstand 1.5 Times New Roman). Studenten får veiledning underveis av en oppnevnt veileder. Veiledningen skal sikre at studenten får råd om litteratur, praktiske råd om eventuell datainnsamling, og at forskningsetiske retningslinjer følges. Slik veiledning er en obligatorisk del av det å skrive masteroppgave. Eksamen består av innlevering av avhandlingen og en muntlig eksamen i form av en samtale om oppgaven. Den muntlige eksamen brukes til å justere karakteren på masteroppgaven. Masteroppgaven kan også skrives i artikkelform (Se utfyllende regler for de allmennvitenskaplige studiene ved fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse: Til 20 Mastergrad). Læringsformer og aktiviteter: Individuell veiledning etter nærmere retningslinjer gitt av instituttet. Vurderingsform: Innlevering av masteroppgave og muntlig eksamen i tilknytning til denne. Avtale om gjennomføring av masteroppgaven er obligatorisk. Vurderingsform: Masteroppgave/Muntlig Muntlig eksamen Oppgave 100/100 OVERGANGSORDNINGER Overgangsordninger for nedlagte emner er beskrevet i aktuelle studieplan. Ta kontakt med Pedagogisk institutt dersom du har spørsmål. For overgangsordninger i metode/statistikk: Se ovenfor under fellesemner. Fordypningsemnene PED3542, PED3543 og PED3544 ble undervist siste gang våren Emnene er erstattet av PED3042 Fordypning i lærevansker. To av emnene i rekken PED3542, PED3543, PED3544 godkjennes som erstatning for emnet PED3042 Fordypning i lærevansker Studenter som mangler ett av fordypningsemnene på 15 sp (PED3542, PED3543, PED3544) har våren 2015 mulighet til å følge deler av undervisningen i PED3042 og deretter ta eksamen etter gammel ordning i PED3542, PED3543 eller PED3544. Pedagogisk institutt vil tilby minst to av fordypningsemnene på denne måten våren Denne ordningen vil KUN gjelde for våren Studenter som senere mangler ett fordypningsemne må ta hele PED3042 fordypning i lærevansker og få studiepoengsredusjon i forhold til det emnet de har fra før.

43 PEDAGOGIKK SPESIALPEDAGOGIKK SIDE 259 MASTER I PEDAGOGIKK, STUDIERETNING FØRSKOLEPEDAGOGIKK Master i pedagogikk, studieretning førskolepedagogikk, er et samarbeid mellom NTNU og Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning (DMMH). Studiet har et samlet omfang på 120 studiepoeng, normert til 2 års studietid på heltid. Formålet med masterstudiet i pedagogikk, studieretning førskolepedagogikk er å gi studentene en oversikt over og kunnskap om nyere forskning og teoretiske perspektiv på barn, barndom og barnehage. Studentene skal bli i stand til å vurdere vitenskapelige arbeid, og selv planlegge og å gjennomføre forsknings- og utviklingsarbeid gjennom arbeidet med masteroppgaven. Begrep som omsorg og lek, læring og danning drøftes i lys av nyere forskning, sentrale teorier og utvalgte emner fra idéhistorien. Også begrep som inkludering og anerkjennelse blir behandlet i en barnehagefaglig kontekst. Både historiske perspektiv og nyere barnehagepolitiske diskurser vil prege diskusjonene i dette studiet. Studiet inneholder også mulighet for fordypning innenfor felt som organisasjon og ledelse, veiledning eller fysisk aktivitet og helse, alle i et barnehagefaglig perspektiv. Yrkesmuligheter Studiet kvalifiserer blant annet til arbeid med pedagogisk-administrative oppgaver i skole- og barnehagesektoren på enhets-, kommuneog fylkesnivå undervisning i pedagogiske emner på videregående-, høgskole- og universitetsnivå konsulent-, rådgivnings- og veiledningsoppgaver innenfor PP-tjenesten og lignende forsknings- og utviklingsarbeid videre ph.d.-studier Læringsmål Masterstudiet bygger videre på den kompetansen studenten har opparbeidet seg på bachelorutdanningen i førskolepedagogikk eller tilsvarende. Ved fullført mastergrad i studieretning førskolepedagogikk har studentene tilegnet seg følgende kunnskaper, ferdigheter, og generell kompetanse: Kunnskaper Studenten har: kunnskap om pedagogiske forskningstradisjoner, pedagogikkfagets utvikling og pedagogikk som vitenskap inngående kunnskap om fagområdet barn og barndom inngående kunnskap om barnehagen i et historisk og samtidig perspektiv Ferdigheter Studenten har: evne til å analysere forskning på barn, barndom og barnehage, og evne til å se sammenheng mellom teoretisk og praktisk-pedagogisk kunnskap utviklet respekt for vitenskapelige verdier, slik som åpenhet, presisjon, etterrettelighet og betydningen av å skille mellom dokumenterbar kunnskap og meningsytringer Studenten kan: med bakgrunn i ulike tilnærminger, analysere og drøfte barnehagens funksjon i dagens samfunn skjelne mellom dokumenterbar kunnskap og meningsytringer på barnehagefeltet

44 SIDE 260 PEDAGOGIKK SPESIALPEDAGOGIKK Generell kompetanse studenten har innsikt i vitenskapelig tenkning og metode og erfaring i å bruke dette i arbeid med masteroppgaven, og kan anvende sin faglighet til å gjøre kvalifiserte og velbegrunnede valg OPPTAKSKRAV Ved opptak til masterprogrammet i pedagogikk, studieretning førskolepedagogikk, er det innført karaktergrense. Alle som har en gjennomsnittskarakter på minst C eller tilsvarende i opptaksgrunnlaget, er garantert å få tilbud om plass på masterstudiet. Det presiseres at denne C- garantien vurderes fra år til år og det henvises til informasjon på Nye opptakskrav fra 2015 Vi gjør oppmerksom på at opptakskravene vil bli endret fra og med studieåret 2015/16. Se eget avsnitt under «Master i pedagogikk» for mer informasjon. Opptakskrav for master i pedagogikk, studieretning førskolepedagogikk studieåret 2014/2015: enten bachelor med fordypning i pedagogikk, eller fullført og bestått 3-årig førskolelærerutdanning, eller tilsvarende, for eksempel barnevernspedagogutdanning, allmennlærerutdanning eller sosionomutdanning. Opptak skjer i forhold til hele det 2-årige masterprogrammet. Personer med særlige kvalifikasjoner kan etter søknad tas opp til det siste året av masterstudiet. STUDIETS OPPBYGNING Masterprogrammet består av tre deler: Del I - studieretningsemner i førskolepedagogikk (60 sp.), Del II - metode og vitenskapsteori (30 sp.) og Del III - masteroppgave (30 sp.). Modell av masterprogrammet i pedagogikk, studieretning førskolepedagogikk Semester Emne (7,5 sp) Emne (7,5 sp) Emne (7,5 sp) Emne (7,5 sp) 4. semester (vår) PED3905 Masteroppgave i førskolepedagogikk 3. semester (høst) PED3008 Vitenskapsteori og forskningsmetode PED3009 fordypning i forskningsmetode 2. semester (vår) Studieretningsemner i førskolepedagogikk ved DMMH 1. semester (høst) MASTERPROGRAMMETS DEL I 60 STUDIEPOENG (DMMH) Del I er på 60 studiepoeng og har som mål å gi fordypning i nyere forskning om barn, barndom og barnehage, og innbefatter ulike teoretiske, filosofiske og dagsaktuelle perspektiv knyttet til disse temaene. Med barn menes i hovedsak barn under skolealder, og ved overgangen barnehage skole. Ansvarlig: DMMH. Del I består av en obligatorisk studieenhet på 30 studiepoeng: Barn, barndom og barnehage. Enheten går i dybden på utvalgte kjernebegrep, teorier og perspektiver innenfor det førskolepedagogiske forskningsfeltet. en valgbar studieenhet på 30 studiepoeng som velges blant emnene i tabellen nedenfor. Emnene i førskolepedagogikk ved DMMH er organisert som 2x15 studiepoeng, der de første 15 sp tas i høstsemesteret og de 15 siste tas i vårsemesteret. En heltidsstudent tar da både det

45 PEDAGOGIKK SPESIALPEDAGOGIKK SIDE 261 obligatoriske emnet og et valgfritt emne samme år. En deltidsstudent tar kun ett emne pr. studieår. Emnebeskrivelser for emnene ved DMMH finnes på Søknad om opptak til de valgbare studieenhetene ved DMMH rettes til DMMH. MASTERPROGRAMMETS DEL II 30 STUDIEPOENG (NTNU) Del II er på 30 studiepoeng og har som mål å gi innsikt, kunnskaper og ferdigheter i vitenskapsteori og forskningsmetode. MASTERPROGRAMMETS DEL III 30 STUDIEPOENG (NTNU) Del III er på 30 studiepoeng og er et selvstendig arbeid med masteroppgaven i førskolepedagogikk. Målet med dette arbeidet er å gjøre studenten i stand til å anvende relevant kunnskap om barn, barndom og barnehage for å planlegge, gjennomføre og evaluere et forsknings- og utviklingsarbeid. Veileder fra enten DMMH eller NTNU. Det skal inngås en avtale mellom studenten og Pedagogisk institutt om gjennomføring av masteroppgaven. Hver masterstudent skal skrive under en masteroppgaveavtale som blant annet regulerer veiledningsforholdet. EMNEOVERSIKT Kode Tittel Sp. Und. Adg. Obl. FK Del I: Studieretningsemner i førskolepedagogikk (DMMH) Barn, barndom og barnehage 30 * * * * Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling * * i barnehagen 30 * * Veiledningspedagogikk 30 * * * * Fysisk aktivitet, helse og fysisk miljø i * * barnehagen 30 * * Styrerutdanningen i Midt-Norge 30 * * * * Del II: Obligatoriske fellesemner i metode PED3008 Vitenskapsteori og forskningsmetode 22,5 Høst Åpent x x PED3009 Fordypning i forskningsmetode 7,5 Høst Åpent x x Del III: Masteroppgave PED3905 Masteroppgave førskolepedagogikk 30 Høst/ vår Studierettskrav Obl. = Emnet har obligatorisk aktivitet som må være bestått for å få gå opp til eksamen. Sjekk emnebeskrivelsen for nærmere informasjon. FK = Emnet har forkunnskapskrav. Sjekk emnebeskrivelsen for nærmere informasjon. *Ta kontakt med DMMH for informasjon om studieretningsemnene I førskolepedagogikk Emner som inngår i opptaksgrunnlaget til masterstudiet kan ikke samtidig inngå i mastergraden. Dersom studenten flytter emner fra bachelorgraden over til mastergraden, må studenten etterfylle bachelorgraden slik at kravet til bachelorgrad og opptaksgrunnlag til master er oppfylt før arbeidet med masteroppgaven påbegynnes. Veileder tildeles ikke før dette kravet er oppfylt. Det utstedes vitnemål for mastergraden normalt bare én gang. Før vitnemål utstedes må det derfor være avklart hvilke emner som inngår i graden. x

46 SIDE 262 PEDAGOGIKK SPESIALPEDAGOGIKK Vær oppmerksom på at enkelte emner kan ha endret vurderingsform og/eller endret beregning av delkarakterer. Ved evt. gjentak av eksamen må du rette deg etter gjeldende studieplan. Studier i utlandet Det er mulig for studenten å ta et utenlandsopphold i ett semester. Det er viktig at de fagene studenten tar i utlandet er forhåndsgodkjent og passer inn i de øvrige utdanningsplanene til studenten. Deltidsstudium Studiet kan tas som deltidsstudium etter avtale med DMMH og SVT-fakultetet. PH.D.-GRAD Mastergraden i pedagogikk, studieretning førskolepedagogikk, kvalifiserer til opptak til et Ph.d.-program. En utfyllende liste over ph.d.-program ved fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse finnes på EMNEBESKRIVELSER PED3905 Masteroppgave i førskolepedagogikk Master s Thesis Undervisning: Både høst og vår: 30.0 SP Obl. aktiviteter: Ingen Forkunnskapskrav: Emnet har studierettskrav, det betyr at emnet er forbeholdt studenter som er tatt opp til mastergraden i pedagogikk, studieretning førskolepedagogikk. Læringsmål: Etter fullført masteroppgave kan studenten: - Gjennomføre et selvstendig forskningsarbeid ut fra en valgt problemstilling. - Velge relevant teori og forskningsmetode som redskap for forskningsarbeid. - Analysere, formidle og trekke holdbare konklusjoner ut av et selvstendig forskningsprosjekt. - Følge forskningsetiske retningslinjer. Faglig innhold: Masteroppgaven består av en rapport fra et selvstendig forskningsarbeid som gjennomføres i siste semester av studiet. Emnet er obligatorisk i mastergraden. Arbeidet tar utgangspunkt i planene studenten har utarbeidet i det obligatoriske prosjektforberedende seminaret i tredje semester. Arbeidet skal munne ut i en rapport med et omfang på mellom sider (eller ord), litteraturliste kommer i tillegg (A4, linjeavstand 1.5 Times New Roman). Studenten får veiledning underveis av en oppnevnt veileder. Veiledningen skal sikre at studenten får råd om litteratur, praktiske råd om eventuell datainnsamling, og at forskningsetiske retningslinjer følges. Slik veiledning er en obligatorisk del av det å skrive masteroppgave. Eksamen består av innlevering av avhandlingen og en muntlig eksamen i form av en samtale om oppgaven. Den muntlige eksamen brukes til å justere karakteren på masteroppgaven. Masteroppgaven kan også skrives i artikkelform (Se utfyllende regler for de allmennvitenskaplige studiene ved fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse: Til 20 Mastergrad). Læringsformer og aktiviteter: Individuell veiledning etter nærmere retningslinjer gitt av instituttet. Vurderingsform: Innlevering av masteroppgave og muntlig eksamen i tilknytning til denne. Avtale om gjennomføring av masteroppgaven er obligatorisk. Vurderingsform: Masteroppgave/Muntlig

47 PEDAGOGIKK SPESIALPEDAGOGIKK SIDE 263 Muntlig eksamen Oppgave 100/100 OVERGANGSORDNINGER Overgangsordninger for nedlagte emner er beskrevet i aktuelle studieplan. Ta kontakt med Pedagogisk institutt dersom du har spørsmål. For overgangsordninger i metode/statistikk: Se ovenfor under fellesemner.