Landsrådet for Tra.ikk, Teknikk, og Administrasjon

Transkript

1 Landsrådet for Tra.ikk, Teknikk, og Administrasjon Norsk Jernbaneforbund Jernbaneverket skal omorganiseres! Som ansa3e i Jernbaneverket går vi nå igjennom den største reformen av jernbanen noensinne. Reformen ble behandlet i løpet av noen få =mer på Stor=nget. Selve Stor=ngsmeldingen om reformen var ganske tynn, men den har store konsekvenser. Det jobbes nå iherdig med å realisere reformen, selv om det har vært lite informasjon og oppmerksomhet i media om det som nå gjøres av forberedende arbeid. (Se komple3 skisse over foreslå3 struktur på siste side). Hva har skjedd til nå? I Meld.St.27 ( ) skisseres hovedtrekkene i utviklingen av jernbanesektoren. Et vesentlig grep som skal gjøres er å omdanne den opera=ve delen av Jernbaneverket =l et statsforetak. I =llegg etableres et direktorat. Ansvars- og oppgavefordelingen mellom direktoratet og foretaket beskrives rela=vt detaljert; Direktoratet skal være departementets faglige rådgiver, iverkse3e departementets poli=kk og gjennomføre fastsa3e myndighetsoppgaver. Hovedoppgaver for direktoratet vil være kny3et =l langsik=g koordinering og styring av sektoren innenfor de rammer SD se3er, herunder dialog med regionale myndigheter, konkurranseeksponering av togtransport, ansvar for å sikre at sektorens utdannings- og kompetansebehov kan møtes og ansvar for Norsk Jernbaneskole samt Norsk Jernbanemuseum. Jernbaneinfrastrukturforetaket skal være et opera=vt organ styrt av direktoratet gjennom avtaler og eierstyrt av Samferdselsdepartementet. Foretakets hovedoppgaver vil være å forvalte, drite og vedlikeholde infrastruktur, =ldele infrastrukturkapasitet, gjennomføre trafikkstyring og andre opera=ve oppgaver, bygging av ny infrastruktur, og forvalte og utvikle jernbaneeiendom. Eiendom =lkny3et Norsk Jernbanemuseum skal følge museet =l direktoratet. Direktoratet og Jernbaneinfrastrukturforetaket ble formelt etablert ved behandling i Kongen i statsråd den for direktoratet (Elisabeth Enger) ble beskikket i statsråd samme dag med virkning fra Direktoratet etableres i Oslo. Foretakets hovedkontor vil være i Oslo. Den startet arbeidet med å etablere navn og logo for Jernbaneinfrastrukturforetaket SF. For å hjelpe foretaket i de3e arbeidet er markedssjef Cecilie Pindsle utlånt ut året fra Trafikk- og Markedsdivisjonen. Aller først tar foretaket tak i navn og logo, dere3er skal iden=teten, merkevarepla]orm, forretningsidé, visjoner og verdier og så videre på plass.

2 Jernbaneinfrastrukturforetaket SF Selv om de3e kanskje er kjent for de fleste, så ble styret i Jernbaneinfrastrukturforetaket SF etablert på et s=telsesmøte , hvor også Samferdselsminister Ke=l Solvik-Olsen deltok. Vi gjentar informasjonen angående styret her for ordens skyld: Disse skal styre det nye Jernbaneinfrastrukturforetaket. Fra venstre: Auke Lont, Ane Breivega, Olaf Melbø, Ke@l Solvik-Olsen, Toril Nag og styreleder Siri Hatlen. Styreleder er Siri Hatlen. Hun er utdannet sivilingeniør, og har lang erfaring både fra styrearbeid og som leder av virksomheter. Øvrige styremedlemmer er: Auke Lont er konsernsjef i Statne3. Han har ha3 flere s=llinger i Statoil. Ane Breivega er daglig leder i Breivega Advokadirma AS, og er styremedlem i kollek=vselskapet Ruter AS. Olaf Melbø er administrerende direktør i ÅF Norge. Han har lang farts=d fra ledelse av prosjekter innen jernbane, OL94, hovedflyplass og annen infrastruktur. Toril Nag er konserndirektør for teleområdet i Lyse-konsernet. Hun er styreleder i blant annet Al=box AS, Lyse Fiber AS og Viken Fiber AS. Stein O. Nes (bildet), som =l nå har ledet oms=llingsenheten, vil framover stå =l styrets disposisjon og er i en periode kons=tuert som administrerende direktør i Jernbaneinfrastrukturforetaket SF. Styret arbeider med en rekke saker, og så langt i år har de ha3 fem møter. Før sommeren skal de ha gjort unna fem møter =l. En av sakene de jobber med er anse3else av administrerende direktør for foretaket. Rekru3eringsbyrået starter jobben med å finne en e3erfølger i begynnelsen av mai. Hva er Norsk Jernbaneforbunds rolle? Norsk Jernbaneforbund fikk fra første stund en (av totalt to) observatør-rolle i styret. Det som nå er gjort er at styret har anmodet Foretaksmøtet (det samme som generalforsamling i et AS) om at de to observatørene skal bli fullverdige styremedlemmer, med noen unntak. Norsk Jernbaneforbunds representant =l styret er Tor Egil Pålerud (vara: Torfinn Håverstad). Fra Akademikerne s=ller Iain Vartun. Representant fra Delta er invitert av styret som observatør.

3 Direktoratet: Kons=tuert direktør i direktoratet er Christoffer Serck-Hanssen (bildet). Han skal være fungerende direktør i direktoratet frem =l årsskitet når Elisabeth Enger =ltrer som direktør Han skal lede arbeidet med å =lre3elegge for at direktoratet kan gjøres opera=vt fra I =llegg er det under anse3else y3erligere en direktør i direktoratet. Direktoratet skal være en faglig rådgiver for departementet gjennom å utrede det fram=dige transportbehovet og sammenholde de3e med behov for endringer i rutemodeller, foreslå =ltak i infrastruktur, behov for materiell i sektoren osv. Direktoratet forventes å ini=ere, utvikle og presentere forslag som angår utviklingen av kollek=vtransportsystemet og jernbanen i lys av de transportbehovene direktoratet iden=fiserer. Infrastrukturforetaket vil være en sentral aktør i sektoren og vil gi innspill =l direktoratets arbeid med overordnede utredninger. Når det gjelder kompetanse- og skolevirksomheten i sektoren skal direktoratet ha ansvar for å ha et strategisk kompetansesenter som blant annet skal overvåke kompetansesituasjonen og utarbeide kompetansestrategi for sektoren. Norsk jernbaneskole er beslu3et beholdt samlet og gis =lknytning =l direktoratet. Direktoratet skal så snart det er opera=vt foreta en gjennomgang av skolen for å sikre en hensiktsmessig utvikling. Målet er at sektoren kan sikres et enhetlig, nøytralt og effek=vt skole-/kurs og godkjenningsregime. Jernbaneverket udører i dag en rekke myndighetsrelaterte oppgaver. Direktoratet får myndighet =l å fa3e vedtak om ekspropriasjon og forhånds=ltredelse. Figuren under viser en hva som er presentert med tanke på organisering av Direktoratet så langt: Jernbanedirektoratet Jernbanestrategi Organisasjon Kjøp av jernbanetjenester Lage grunnlaget for poli=kk ved å udorme strategier og forslag =l jernbanens rolle og plassering i en nasjonal transportstrategi. Ivareta sentrale stø3efunksjoner for jernbanesektoren. Styre direktoratets interne ressurser Gjennomføre poli=kk gjennom styring, koordinering, utvikling og effek=visering av den nasjonale jernbanesektoren.

4 Grensesnitt mellom jenbanedirektoratet og jernbaneinfrastrukturforetaket SF I Stor=ngsmelding 27 ( ) er det i punkt 4.3 og 4.4 beskrevet ansvar og oppgaver for henholdsvis direktorat og foretak. Innenfor denne rammen er det nå foreta3 enkelte presiseringer: Direktoratet vil ha ansvar for utredninger og arbeid med Nasjonal transportplan. Foretaket vil e3er avtale med direktoratet ha ansvar for all planlegging av utbyggingsprosjekter. Investeringsbeslutninger for store prosjekter vil fortsa3 bli ta3 av Stor=nget som nå. Utbyggingsprosjekter styres gjennom avtaler mellom direktoratet og foretaket. Når det gjelder myndighetsoppgaver legger departementet opp =l at direktoratet får myndighet =l å fa3e vedtak om ekspropiasjon og forhånds=ltredelse, mens foretaket får myndighet =l å fa3e vedtak om dispensasjon fra byggegrensebestemmelsene. Det vil arbeides videre med blant annet myndighetsoppgaver e3er plan- og bygningsloven i forbindelse med lovarbeidet i reformen. Styring av sikkerhetsarbeidet ivaretas ved at direktoratet se3er funksjonskrav og påser at krav =l utvikling av nasjonalt sikkerhetsnivå følges opp. Sam=dig gis infrastrukturforetaket det opera=ve koordineringsansvaret i sektoren. Opera=vt ansvar for samordning av beredskap og krisehåndtering legges =l foretaket. Direktoratet får ansvar for å ha et strategisk kompetansesenter som blant annet skal overvåke dagens kompetansesituasjon og utarbeide kompetansestrategi for sektoren. Norsk jernbaneskole er beslu3et holdt samlet og gis =lknytning =l direktoratet. Når direktoratet er opera=vt skal det gjøres en gjennomgang av skolen for å sikre en hensiktsmessig utvikling. Finansielle rammebetingelser for foretaket Innenfor rammen av Stor=ngsmelding 27 ( ) arbeides det i forbindelse med statsbudsje3et for 2017 med å fastlegge foretakets finansielle rammebe=ngelser. I den forbindelse er det gjort noen prinsippavklaringer som det videre arbeidet med budsje3et vil bygge videre på: Foretaket kan trekke på dritskredi3 =l kortsik=g likviditetsbehov, fornyelser, utbedring av hendelser og =l utbyggingsprosjekter. Det inngås fireårige avtaler med foretaket om forvaltning, drit og vedlikehold av infrastruktur. Utbyggingsprosjekter (eller porteføljer av prosjekter) styres gjennom flerårige avtaler. Det etableres en ytelsesordning mellom infrastrukturforetak og togselskap som pålegger den som er skyld i forsinkelsen å kompensere den andre for manglende =lgang =l infrastrukturen. Omfanget av kjørevegsavgit og betaling for (=lleggs)tjenester økes fra dagens nivå. Rullende materiell Staten vil løte ut persontogmateriellet fra NSB og etablere et eget aksjeselskap heleid av Samferdselsdepartementet. Selskapet får ansvar for å s=lle materiell =l rådighet for togselskapene som har kontrakt med jernbanedirektoratet om å drite ulike trafikkpakker på jernbanene3et. Selskapet skal =lby kjernetjenester samt enkelt =lleggstjenester kny3et =l eldre materiell. Hvilke tjenester selskapet skal =lby må konkre=seres i forbindelse med etableringen av selskapet. Materiellkostnadene skal dekkes gjennom togselskapenes leie av materiell.

5 Hva med mine rettigheter? Hva står på spill? Det er ikke bare jernbanesektoren som står ovenfor endringer. Som statsansa3e har vi i dag et regelverk som vi forholder oss =l; Hovedavtalen, Hovedtariffavtalen og Tjenestemannsloven m.m. Også lokale særavtaler vil være gjenstand for reforhandling. Hvorfor er de3e vik=g? Hovedtariffavtalen er avtalte lønns- og arbeidsvilkår utover arbeidsmiljølovens minstekrav. Blant annet stadfester Hovedtariffavtalen at vi skal ha tjeneste=d og ikke klokke=mer på na3- og helgetjeneste. Når og hvor mye over=dsgodtgjørelse som skal utbetales, helge=llegg og naqllegg er også en del av Hovedtariffavtalen, og som vi følger per i dag. Hovedavtalen er de ansa3es medbestemmelsesre3 beskrevet ved avtale. Blant annet drøtingsplikt og forhandlingsre3 er beskrevet her. Fra opphører Jernbaneverket slik vi kjenner det. Det vil si alle avtaler som Norsk Jernbaneforbund har inngå3 med Jernbaneverket må reforhandles og avtales på ny3 med foretaket, som bant annet Særavtale om arbeids=d. Foretaket og Norsk Jernbaneforbund må også forhandle frem en pensjonsavtale som skal gjelde for alle nyansa3e i det nye foretaket i frem=den. Fungerende leder i Norsk Jernbaneforbund, Jane B. Sæthre, konstanterer følgende: «Norsk Jernbaneforbund har som målseang at nåværende reagheter skal videreføres for de ansace så langt det lar seg gjøre innenfor lovverket. DeCe gjelder lønns- og arbeidsvilkår inkludert særaldersgrense og fribillec. De reelle forhandlingene om transformasjonen fra Statsforvaltning Hl foretak har ennå ikke startet. Vi har tac inihahv overfor arbeidsgiver, Statsråd og Departement. NyC avtaleverk må være på plass innen hovedtariffoppgjør i 2018». Dette er bare begynnelsen Som vi skrev innledningsvis, jobbes det nå iherdig med å oppfylle reformen. E3er som dagene og ukene går, kommer det stadig noe ny3 i form av beslutninger, presiseringer eller vedtak. Det avholdes møter mellom Oms=llingsenheten i Jernbaneverket og personalorganisasjonene hver 14. dag, og det holdes jevnlige møter med Oms=llingsenheten i Samferdselsdepartementet. Informasjon fra disse møtene skjer på ulike måter. Vi vil derfor jobbe like iherdig med å få informasjon ut =l deg som medlem. Det er etablert et Reformutvalg i Norsk Jernbaneforbund. I de3e utvalget deltar to fra administrasjonen, sammen med oss, Elektropersonalets landsråd og Banepersonalets landsråd. I =llegg deltar LO Media med ansvar for å få ut informasjon =l dere medlemmer. Sammen vil vi gjøre vårt beste for å holde dere informert på en best mulig måte i =den fremover. Med vennlig hilsen, På vegne av Låndsrådet for trafikk, teknikk og administrasjon, Torfinn Håverstad Leder

6 Skisse over Regjeringens forslag til Jernbanereformen Viktige datoer fremover: Siri Hatlen har varslet at foretaket planlegger et allmøte med =lhørende streaming i overgangen mai/juni. Samferdselsdepartementet ber Jernbaneverket udorme en enkel modell for kjøreveisavgit som ivaretar føringer og inntektskrav. Modellen bør udormes slik at den i størst mulig grad representerer et skri3 i retning av full implementering av regelverket kny3et =l kjørevegsavgit. Jernbaneverket bes beskrive en modell som kan innføres fra 1. januar 2017, med de nødvendige IT-messige, organisatoriske og eventuelle avtalemessige løsninger på plass. Leveransen skal utarbeides i samarbeid med direktorat og foretak. Frist: 10. mai Samferdselsdepartementet ber Jernbaneverket i samarbeid med direktoratet gjøre en vurdering av foretakets økonomiske incen=ver, herunder en konkret vurdering av hvordan sammenhengen mellom de variable elementene i finansieringsmodellen vil kunne påvirke adferd i foretaket. Her må det også tas hensyn =l foretakets kostnadsstruktur, spesielt fordelingen mellom faste og variable kostnader. Jernbaneverket bes om å komme med konkrete forslag =l hvordan de økonomiske incen=vene eventuelt kan styrkes. Frist: 10. mai Samferdselsdepartementet arrangerer jevnlige møter mellom Oms=llingsenheten i Departementet, fagforeningsrepresentanter og ledere fra berørte virksomheter. Gjenstående planlagte møter i 2016: 3. mai og 16. juni.