Fylkesmannen i Buskerud Miljøvernavdelingen

Transkript

1 Fylkesmannen i Buskerud Miljøvernavdelingen RAPPORT NR. - Status og utvikling av fiskesamfunnet i Steinsfjorden, Hole og Ringerike kommuner

2 Postboks 64, 37 DRAMMEN Tlf , Telefax RAPPORT NR. - ISBN TITTEL: Status og utvikling av fiskesamfunnet i Steinsfjorden, Hole og Ringerike kommuner DATO: ANTALL SIDER: 3 Forfattere: Erik Garnås og Jørn Enerud Prosjektansvarlig : Erik Garnås Finansiering: Fylkesmannen i Buskerud, Statens Fiskefond EKSTRAKT Steinsfjorden er en fiskerik sjø med flere arter, hvorav abbor, gjedde, sik, brasme, krøkle og ørekyte er de mest vanlige. I tillegg er Steinsfjorden et av Norges beste krepsevatn. Det er imidlertid nylig registrert mort. Siden det vil være optimale næringsforhold for mort i sjøen, vil den trolig etablere tallrik bestand og derfor få negativ effekt på det øvrige fiskesamfunnet. Hensikten med undersøkelsen var å kartlegge dagens situasjon, både med hensyn på eventuell forekomst av mort, men også fordeling, sammensetning og utbredelse av de øvrige fiskeartene i fjorden. Garninnsatsen var 5 bunngarnnetter og 7 flytegarnnetter. Totalt ble det fanget 73 abbor, 7 sik, 57 gjedder og 5 brasme, med en samlet vekt på 5,7 kilo. Det ble ikke tatt ørret på garn. bestanden må betegnes som meget stor og utgjorde 9,8% av bunngarnfangsten etter antall og 76,% etter vekt. Forekomsten er stort sett jamt fordelt rundt fjorden. Ute i vatnet er det sik som dominerer. Siken utgjorde 93,8% av flytegarnfangsten etter antall og 79,% etter vekt. Selv om det ble tatt relativt mindre gjedde er bestanden er god, i og med at fangsten på garn ikke anses å være representativ for større gjedder. Det ble funnet en god bestand av ørretunger i Åsaelva og Sundvollbekken, men disse synes ikke å trekke ned i Steinsfjorden. Steinsfjorden må i dag karakteriseres som et typisk abbor/gjeddevatn. I forhold til undersøkelser foretatt i har abborbestanden økt vesentlig fram til i dag med en femdobling i fangsten. Økt forekomst og høg tetthet av abbor, har trolig også en betydelig påvirkning på krepsebestanden gjennom predasjon i tillegg til krepsefiske. Også gjeddeforekomsten har økt de siste årene. Siken derimot synes å ha blitt fortrengt fra strandsona i samme periode, men forekommer nå mer hyppig ute i vatnet, samtidig som den er mindre og blitt mer småvokst. Mort ble ikke påvist i garnfangstene i august 998. Foreløpig har den derfor ikke etablert tett bestand i Steinsfjorden. Sannsynligheten for dette er imidlertid stor, sett i lys av at vannkvaliteten og næringsforholdene anses å være optimale. STIKKORD Prøvefiske, Garnfangster, Artskartlegging, Fiskestatus, Bestandsutvikling Spredning av fiskearter

3 FORORD Steinsfjorden er kjent som Norges beste krepsevann, men det er også knyttet vesentlig interesse til fritidsfiske. I de senere år er det påvist mort, men bestandsforholdene er usikre. Eventuell etablering av mort vil kunne få vesentlig negative effekter på den øvrige fiskefaunaen gjennom næringskonkurranse. For å kartlegge status med hensyn på fisk, spesielt forekomst av mort, ble det derfor foretatt en fiskeribiologisk undersøkelse i Steinsfjorden i august 998 i regi av miljøvernavdelingen i Buskerud i samarbeid med Hole kommune og Steinsfjorden Fiskerforening. Feltarbeidet ble utført av Jørn Enerud i samarbeid med representanter fra Steinsfjorden Fiskerforening og Hole kommune. Jørn Enerud har bearbeidet materialet og skrevet rapporten sammen med Erik Garnås som faglig ansvarlig. Vi vil rette en takk til alle som har deltatt i feltarbeidet og til alle som har kommet med opplysninger om lokale forhold. Undersøkelsen er delfinansiert med midler fra Statens fiskefond. Drammen, desember 999 Anne Britt Leifseth Fylkesmiljøvernsjef

4 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG 4. INNLEDNING 5. VASSDRAGSBESKRIVELSE 6 3. METODER 8 Side 4. RESULTATER 9 4. Fangst av fisk på garn 9 4. Fangst på garnmaskevidder 4.3 Fangstfordeling i fjorden 4.4 Fangst på garn på dagtid Fangst på flytegarn Lengdefordeling av fangsten Alder og vekst hos sik Næringsforhold Utvikling av fiskesamfunnet over tid 9 4. Registrering av fisk i bekker Åsaelva Brattstadbekken 3 Sundvollbekken 3 4. Utvikling av ørret i bekkene over tid 6 5. VURDERING AV RESULTATET 7 6. LITTERATUR 9 7. VEDLEGG 3 3

5 SAMMENDRAG For å kartlegge status for fiskefaunaen i Steinsfjorden ble det gjennomført prøvefiske i august 998. Steinsfjorden er en fjordarm av Tyrifjorden som ligger på 63 m.o.h. og har et areal på 3,9 km. Fjorden er næringsrik og grunn. Steinsfjorden er kjent for å være et av de beste krepsevann i Norge. Foruten kreps er det flere fiskearter, hvorav abbor, gjedde, sik er de mest vanlige. Under prøvefisket som foregikk i perioden 4-9. august 998, var garninnsatsen 5 bunngarnnetter og 7 flytegarnnetter. Garnmaskevidda var fra mm til 5 mm for bunngarn og -39 mm for flytegarn. Garna ble fordelt i fem områder rundt fjorden. Totalt ble det fanget 73 abbor, 7 sik, 57 gjedder og 5 brasme, med en samlet vekt på 5,7 kilo. bestanden må betegnes som meget stor og utgjorde 9,8% av bunngarnfangsten etter antall og 76,% etter vekt. Forekomsten er stort sett jamt fordelt rundt fjorden. Ute i vatnet er det sik som dominerer. Siken utgjorde 93,8% av flytegarnfangsten etter antall og 79,% etter vekt. Selv om det ble tatt relativt mindre gjedde er bestanden er god, i og med at fangsten på garn ikke anses å være representativ for større gjedder. Både abbor og gjedde er storvokst i Steinsfjorden. over en kilo er vanlig forekommende. Gjedda kan bli over ti kilo. Brasmen er også relativt storvokst. Siken derimot ser ut til å være småvokst. Største sik var 33 cm. lang og veide ca. 3 gram. Sikens vekst er imidlertid meget god de to første årene, men stagnerer nesten ved 5 3 cm. lengde. I forhold til på slutten av syttitallet, har siken blitt mindre og fått redusert vekst etter de to første leveårene. Mort har blitt fanget sporadisk i Steinsfjorden i de senere år, men ble ikke påvist i august 998. Det ser derfor foreløpig ikke ut til at morten har fått etablert en tallrik bestand i Steinsfjorden. Sannsynligheten for dette er imidlertid stor sett i lys av at vannkvaliteten og næringsforholdene for mort anses å være optimale. Det ble funnet en god bestand av ørret i Åsaelva. Det er imidlertid sjelden å få ørret i Steinsfjorden. Mindre egnet vannkvalitet for ørret og vasspest, er trolig årsak til at ørreten ikke vandrer ut i fjorden i dag. Også Sundvollbekken er en meget god gyte- og oppvekstlokalitet for ørret, men disse trekker senere trolig ut i Tyrifjorden. Steinsfjorden må i dag karakteriseres som et typisk abbor/gjeddevatn. I forhold til undersøkelser foretatt i har abborbestanden økt vesentlig fram til i dag med en femdobling i fangsten. Økt forekomst og høg tetthet av abbor, har trolig også en betydelig påvirkning på krepsebestanden. Flere av de store abborene hadde flere enn ti kreps i magene. Predasjon fra abbor er derfor i tillegg til krepsefiske, en meget viktig faktor for bestandsutviklingen av kreps i Steinsfjorden. Også gjeddeforekomsten har økt de siste årene. Siken derimot synes å ha blitt fortrengt fra strandsona i samme periode, men forekommer nå mer hyppig ute i vatnet, samtidig som den er mindre og blitt mer småvokst. 4

6 Beskatningen av fiskeressursene med garn i Steinsfjorden er i dag relativ liten. Det blir tatt noe gjedde og abbor, mens sik blir beskattet i mindre grad. Årsaker til dette er bl.a. at vasspest gjør det vanskelig å sette ut garn, samtidig som mye abbor gjør garnfiske arbeidskrevende. Sportsfiske etter gjedde og til dels abbor, er populært. Relativt høge verdier av Hg i større abbor og gjedde har medført at det er innført kostholdsrestriksjoner med hensyn på konsum. Dette har også indirekte lagt en viss demper på interessen og utnyttelsen av fisken i Steinsfjorden. Problematikken rundt masseforekomsten av blågrønnalgen Purpurtråd (Planktothrix spp.) og usikkerhet rundt eventuell gifteffekt, har også trolig virket negativt inn på fiskeinteressen.. INNLEDNING Steinsfjorden ble som en del av Tyrifjordundersøkelsen i (Berge 983) undersøkt med henblikk på vannkvalitet, forurensning, bunndyr, plankton og krepsefiske. I den sammenheng ble det også foretatt prøvefiske i fjorden. Siden den gang er det ikke utført prøvefiske i offentlig regi. Steinsfjorden og Tyrifjorden har også vært gjenstand for undersøkelser ved flere tidligere anledninger. Allerede i 93 ble det gjort grundige limnologiske undersøkelser (Strøm 93). Steinsfjorden er Norges mest kjente krepsevann. I 98 ble det fanget 88 kreps eller ca 6 tonn (Qvenild, Skurdal, Deli 98). På grunn av økende eutrofiering, beskatningspress og utviklingen av vasspest, er utbyttet av krepsefisket betydelig lavere i dag og ligger på ca tonn. Under Tyrifjordundersøkelsen ble det registrert 5 fiskearter i Tyrifjorden. Disse er: ørret, røye, sik, krøkle, regnbueørret, bekkerøye, brasme, ørekyte, karuss, abbor, gjedde, 3-pigget stingsild, 9-pigget stingsild, ål og elveniøye. Alle disse fiskeartene har en teoretisk mulighet til å vandre til Steinsfjorden, men i følge Kjell Sundøen (pers.med.) er fiskefaunaen i Steinsfjorden langt artsfattigere enn i Tyrifjorden. Dette har bl.a. sammenheng med vannkvalitet og dybdeforhold. I dag er de vanligste artene abbor, gjedde, sik, brasme, ørekyte, krøkle og stingsild. I Steinsfjorden er det nylig registrert mort. Morten har trolig spredd seg fra Randsfjorden hvor den forekommer i Hermannstjern ved utløpet av fjorden. Det har for øvrig også vært spørsmål om mulig mort i en avstengt vanningsdam på Røyse. I ettertid har dette imidlertid vist seg å være karuss. I Steinsfjorden vil det trolig være optimale forhold for mort. Det er her gode næringsforhold for denne karpefisken som lever av dyreplankton, men som også kan nyttiggjøre seg av alger, planter og bunndyr. Mort kan derfor bli en sterk næringskonkurrent til både sik og krøkle hvis den slår til med en tallrik bestand. Hensikten med undersøkelsen var derfor å kartlegge dagens situasjon, både med hensyn på eventuell forekomst av mort, men også fordeling, sammensetning og utbredelse av de øvrige fiskeartene i fjorden. Resultater fra undersøkelsen vil kunne bli en viktig bakgrunnskunnskap for å følge en eventuell negativ utvikling av mort med hensyn på det øvrige fiskesamfunnet i Steinsfjorden. Ved å sammenligne med resultatene fra Tyrifjordundersøkelsen på slutten av syttitallet, ville en også få en trend i utviklingen fram til nå. Prøvefiske ble gjennomført i perioden august 998 med bunngarn og flytegarn. I tillegg ble rekruttering av ørret undersøkt i tilløpsbekker til Steinsfjorden. 5

7 . VASSDRAGSBESKRIVELSE Steinsfjorden ligger i Hole- og Ringerike kommuner i Buskerud fylke 63 m.o.h.. Steinsfjorden har forbindelse med Tyrifjorden ved Sundvollen. Figur viser kart over Steinsfjorden. Tabell viser morfologiske og hydrologiske data for Steinsfjorden og Tyrifjorden (etter Berge 983). Tabell Morfologiske og hydrologiske data for Steinsfjorden og Tyrifjorden. Høyde over havet, m Areal nedbørfelt, km Areal innsjø uten, uten øyer, km Areal øyer, km Største lengde, km Største bredde, km Største dyp, m Midlere dyp, m Vannstandsvariasjoner, m Volum, m 3 Midlere avløp,m 3 /s Årlig avløp, m 3 Teoretisk oppholdstid, år(vannutskiftning) Tyrifjorden ,3,74 3* ** * 6 7 5* 6,7 Steinsfjorden 63 63,7 3,9,5 7,9,6 4, - 4 * 6 3,5* 6 4,6 Som tabellen viser er det stor forskjell på Steinsfjorden og Tyrifjorden. Steinsfjorden er en relativ grunn sjø med oppholdstid på.7 år og vannutskiftning gjennom Kroksundet. Steinsfjorden har bare noen få mindre innløpsbekker hvorav Åsaelva er den største, med sikker sommervannføring. De andre innløpsbekkene er såpass små at de kan gå delvis tørre om sommeren. Tyrifjorden derimot mottar store vannmengder fra Begnavassdaget og Randsfjorden. (Storelva), men på grunn av stort dyp, har den likevel vesentlig lengre oppholdstid med 4.7 år. De geologiske forholdene tilsier kalkrike bergarter som sandstein, kalkstein og skifer i Steinsfjordområdet. Kalkrik berggrunn og næringsrike forhold med høy planktonproduksjon og vasspestproduksjon gir høy ph (surhetsgrad) på 6,9 9, i sommerhalvåret. Vasspest kom til Steinsfjorden på 97-tallet med spredning fra Jarenvannet på Hadeland. Vasspesten finnes i store deler av gruntvannsområdet på -6 meters dyp i dag. Tilførsel av næringsstoffer fra i første rekke jordbruk, gir høy eutrofiering med stor produksjon av blant annet blågrønnalger, noe som kan gi reduserte oksygenforhold i bunnlagene. Oppblomstringen av blågrønnalgen Purprurtråd (Planktothrix s.p.) har vært gjenstand for mer inngående overvåkning i de senere år, da høge konsentrasjoner kan gi uønska vannkvalitet. 6

8 Steinsfjorden Brattstad Åsa Lore Bunngarn Elviktangen Flytegarn Vik Bjørnsvika Sundvollen Figur. Kart over Steinsfjorden. Plasser for garnsett er avmerket. 7

9 3. METODER Under prøvefisket ble det brukt en standard bunngarnserie i monofilament (Jensen). Serien ble supplert med to finmaskede garn på 6- og millimeter. Hvert garn har et areal på 5x,5 meter. En prøvegarnserie er sammensatt av 8 garn med påfølgende maskevidder: x 5 millimeter( omfar) x 9 millimeter( omfar) x 45 millimeter(4 omfar) x 6 millimeter(4 omfar) x 4 millimeter(8 omfar) x millimeter(3 omfar) x 35 millimeter(8 omfar) Under prøvefiske var innsatsen bunngarn p.r. natt i fem netter i perioden august 998. Bunngarna ble fordelt i 5 ulike soner i Steinsfjorden ( ref figur ). Bunngarna ble satt ut om kvelden og tatt opp påfølgende dag. I et tilfelle ble det satt garnserie om dagen i ca 3-4 timer for å vurdere fangsten på dagtid. Garna ble satt fra land, enkeltvis og tilfeldig med hensyn til maskevidde. Den siste natta (8. 9.8) ble to finmaskede bunngarn satt på 5 meters dyp. I tillegg til bunngarn, ble det satt ut en flytegarnslenke på 3-4 garn med maskeviddene, 9, 35 og 39 millimeter. Fytegarnslenken ble plassert midtfjords på -7 meters dyp og stod på samme sted i hele perioden (4. 9. august). Hvert flytegarn har et areal på 5x6 meter. I felt ble det tatt følgende målinger og prøver av fisken:. Artsbestemmelse.. Lengde;- målt fra snutespiss til spissen av halefinnen i naturlig utspilt stilling. Angitt til nærmeste millimeter. 3. Vekt;- det ble benyttet en digitalvekt med nøyaktighet til nærmeste gram for fisk under gram. For større fisk til nærmeste 5 gram. 4. Kjønnsbestemmelse;- ble foretatt av et utvalg. 5. Kjønnsutvikling;- gjellfisk eller gytefisk ble tatt av et utvalg. 6. Alders- og vekstbestemmelse; skjell er brukt til alders- og vekstanalyser for sik. 7. Rekruttering av ørret;- for å se på bestanden av fisk på noen av tilløpsbekkene, ble det benyttet elektrisk fiskeapparat (modell S. Paulsen). 8

10 4. RESULTATER 4.. Fangst av fisk på garn Utenom abbor ble det bare registrert gjedde, brasme og sik i garna. Figur og tabell viser samlet fangst under prøvefisket. 8 Samlet fangst av fisk i Steinsfjorden 7 6 Antall fisk Brasme Sik Figur : Samlet fangst på bunngarn i Steinsfjorden i august 998 Totalt ble det fanget 767 fisk på bunngarn, hvorav abbor utgjorde 9,8%, gjedde 7,3%, brasme,5% og sik,4%. Vekten totalt var på 5 kg. Gjennomsnittsvekta var for abbor 35 gram, gjedde 469 gram, brasme 84 gram og sik 34 gram. Det ble fanget spesielt mange småabbor ved Elviktangen, ellers var fordelingen relativt jevn rundt hele fjorden. På bunngarna satt på 5 m dyp ble det ikke fanget fisk. 9

11 Tabell. Resultat av prøvefisket i Steinsfjorden med bunngarn, august 998. Dato Sone Ant. Garn Art Ant. Vekt(g) Gj.sn.vekt (g) Bjørnsv ika Elviktangen Brasme Sik Åsa Brasme Lore Brasme Vik Sik Totalt Brasme Sik Fangst på garnmaskevidder Figur 3. viser fangst på ulike garnmaskevidder. Utfyllende data er satt opp tabells form i vedlegget. Som en ser dominerte abbor totalt på alle maskevidder på bunngarna. Det ble fanget flest abbor i maskevidde millimeter med 44 fisk p.r. garnnatt. På et m m garn satt utenfor Elsviktangen ble det tatt nesten småabbor, noe som understreker rekrutteringspotensialet av abbor i fjorden. forekom for øvrig på alle maskevidder, også på de grove garna. I maskeviddene 6-4 millimeter ble det fanget -4 abbor p.r. garnnatt, mens fangsten i de groveste garna ( 45 m m 5 m m) lå på 3,8-4, abbor p.r. garnnatt. De største abborene var på nesten, kg. Vektutbyttet var størst i maskevidde 4 millimeter med 4364,6 gram p.r. garnnatt. ble fanget i alle garnmaskevidder, unntatt 4 millimeter med fra,-.4 fisk. Flest gjedde ble fanget i maskevidde 9 millimeter med,4 p.r. garnnatt. Vektutbytte var også størst her med 48 gram p.r. garnnatt. Den største gjedda var på 4. kg. Totalt 4 brasme ble fanget i maskevidde 35, 45 og. 5 millimeter med,-,4 fisk p.r. garnnatt. Totalt 3 sik ble fanget i maskevidde -9 millimeter med,-, fisk p.r. garnnatt.

12 Antall fisk per maskevidde Brasme Sik Garnstørrelse (mm) Figur 3. Fordeling av fisk på de ulike garnmaskeviddene i Steinsfjorden i august Fangstfordeling i fjorden Figur 4-8 viser fordeling av fangst på ulike maskevidder av bunngarn i Steinsfjorden. Antall fisk per maskevidde Bjørnsvika Garnstørrelse (mm) Figur 4: Fangst på bunngarn i Steinsfjorden i august 998 i området Bjørnsvika

13 Antall fisk per maskevidde Brasme Sik Garnstørrelse (mm) Elviktangen Figur 5: Fangst på bunngarn i Steinsfjorden i august 998 i området Elviktangen Figur 6: Fangst på bunngarn i Steinsfjorden i august 998 i Åsa Antall fisk per maskevidde Åsa Brasme Garnstørrelse (mm)

14 Antall fisk per maskevidde Sik Vik Garnstørrelse (mm) Figur 7: Fangst på bunngarn i Steinsfjorden i august 998 i området Vik -Steinsvika 8 Antall fisk per maskevidde Brasme Lore Garnstørrelse (mm) Figur 8: Fangst på bunngarn i Steinsfjorden i august 998 i området ved Lore 3

15 ble fanget jamt rundt hele fjorden. Tettheten av småabbor var spesielt stor utenfor Elviktangen. Her ble det på det småmaska garnet tatt nesten stk i et garn eller 8 stk per m garnlenke!. Ved Vik ble de og 6 m m garna satt på 5 m dyp, noe som ga negativt resultat. Men både ved Vik og ved Lore var det også god fangst på m m garn med rundt -5 stk per garnnatt. Ved Vik, Bjørnsvika og Elsviktangen var fangsten stort sett også høg på 6 og 9 m m med 5 35 stk, og på grove garn (4-5 m m ) med 5- stk.. En del av disse var stor abbor over kiloen Fangst på garn på dagtid På garna som ble satt i strandssona i Bjørnsvika på dagtid ble det også fanget bra med abbor (Figur 9). Denne abboren var noe grovere enn i fangstene om natta, med best fangst på 35 og 4 m m garn med 7- stk.. 5 Fiske på dagtid Antall fisk per maskevidde Garnstørrelse (mm) Figur 9: Fangst på bunngarn i Steinsfjorden i august 998 på dagtid i Bjørnsvika Fangst på flytegarn Figur og tabell 3 viser fangst på flytegarn i Steinsfjorden. Flytegarna ble satt midtfjords i et dyp fra 7 m, og fanger fisk som lever pelagisk i de frie vannmasser. 4

16 Antall fisk Fangst på flytegarn i Steinsfjorden Brasme Sik Figur. Fangst på flytegarn i Steinsfjorden i august 998. Tabell 3. Resultat av prøvefisket i Steinsfjorden med flytegarn, august 998. Dato Lokalitet Ant.garn Art Ant. Vekt(g) Gj.sn.vekt (g) Midtfjords 3 Sik Midtfjords 3 Sik Midtfjords 3 Sik Brasme Midtfjords 4 Sik Midtfjords 4 Sik Totalt Midtfjords 7 Sik Brasme I flytegarn ble det fanget til sammen 79 fisk hvorav sik utgjorde 93,8%, abbor 5, %, gjedde,6% og brasme,6%. Totalvekten var på 5.9 kg. Gjennomsnittsvekta var for sik gram, abbor 57 gram, gjedde 374 gram og brasme 5 gram. 5

17 Fordeling på de ulike maskevidder er satt opp i figur. Utfyllende data er satt opp i tabells form i vedlegget. Antall fisk per maskevidde Flytegarn Utfor Herøya Sik Brasme Garnstørrelse (mm) Figur : Samlet fangst på flytegarn satt i Steinsfjorden i august 998 i ved Herøya Siken i Steinsfjorden er av relativt i liten størrelse og fangsten ble stort sett tatt på -9 m m garn. Flest sik ble fanget i millimeter garn med 9 fisk p.r. garnnatt. Vektutbyttet var størst i maskevidde 9 millimeter med 7 gram p.r. garnnatt. Det ble fanget kun en sik i maskevidde 39 millimeter og ingen i 35 millimeter. Et fåtall abbor ble fanget i alle maskevidder Lengdefordeling av fangsten. Figur viser lengdefordeling av fangsten i Steinsfjorden. - og gjeddefangsten er fra bunngarn, mens siken er fra flytegarn. Prosent 3, 5,, 7,7 N=74 5,, 5,,,9,4,6 8, 9, 6,7 5, 4,3,,7, Lengdegrupper i cm. Figur. Prosentvis lengdefordeling av abbor fanget i bunngarn i Steinsfjorden i august

18 Prosent N= ,6,8 4,3,5 5,4 6,,7 7, 7,,7, > 49 Lengdegruppe i cm. Figur 3. Prosentvis lengdefordeling av gjedde fanget i bunngarn i Steinsfjorden i august 998. Prosent Figur 4.,7 38, 8,5 3, Sik N=68,8 Lengdegrupper i cm. Prosentvis lengdefordeling av sik fanget i bunngarn i Steinsfjorden i august 998. Over 5 % av abboren var under cm, mens 9 % var under 33 cm. Tilsvarende for gjedde var var 5 % under 37 cm, mens 9 % var under 49 cm. Sik ble fanget i lengdegrupper fra 8-33 cm, med bare % over 3 cm. Det ble kun fanget 5 brasmer totalt. Minste brasme var 6 cm. og største 6 cm Alder og vekst hos sik. Det ble foretatt alders- og vekstberegning for et utvalg av sikfangsten. Figur 5 viser aldersfordeling og figur 6 viser lengdevekst av 48 sik fra Steinsfjorden i 998. Til sammenligning er veksten hos sik i tatt med. 7

19 Prosent 5, 4, 5, Sik N=48 3, 5,,,,5 8,3 4,, Alder i år Figur 5. Prosentvis aldersfordeling av sik fra Steinsfjorden i 998 Lengde i cm ,7 9, ,5 6,8 998 Sik N=48 8, Alder i år Figur 6. Lengdevekst for sik fra Steinsfjorden i 998 i forhold til Aldersfordeling av 48 sik fra Steinsfjorden viser at 5% var to år. Yngste fisk var ett år og eldste var fem år. Vekstanalysen viser en meget god vekst de to første årene med en årlig tilvekst på 8,-,7 cm. Veksten reduseres kraftig etter tre år og tilveksten fra 3. året til 5. året ligger på mellom,3-,6 cm. I 978-8, var veksten av sik bedre. Etter tre år var siken da rundt 8 cm, mens tilsvarende i 998 var ca 5 cm. Fem år gammen sik var i rundt 35 cm, mens den i 998 lå godt under 3 cm, og bar tydelig preg av å være stagnert Næringsforhold Et utvalg av de største abborene og gjeddene ble undersøkt. I tillegg ble det undersøkt noen få sikmager. Kreps ble funnet i de fleste abbormagene og det var over kreps i enkelte prøver. Fisk var også vanlig å finne som næring. I gjeddemagene ble det kun funnet fisk. I sikmagene ble det bare funnet dyreplankton. 8

20 4.9. Utvikling av fiskesamfunnet over tid I forbindelse med Tyrifjordundersøkelsene på slutten av syttitallet, ble det også foretatt prøvefiske i Steinsfjorden. I figur 6 og 7 er resultatene sammenlignet med dataene fra 998, noe som gir en indikasjon på utviklingen i fiskefaunaen i Steinsfjorden over tid. 83,8 Antall fisk per garnserie , ,4,9,6 4,,8, Sik Brasme Vekt per serie (gr) Sik Brasme Figur 6. Fangst av fisk per bunngarnserie i 998 i forhold til

21 % % % Sik Brasme 87 % Steinsfjorden i % 8 % Sik Brasme 75 % Steinsfjorden i Figur 7. Prosentvis fordeling av de ulike fiskeartene i 998 og Under begge undersøkelsene ble det benyttet garnserier med maskevidder fra -5 m m. Som en ser har det skjedd en formidabel økning i abborbestanden fram til 998 i forhold til I 998 dominerte abbor helt og utgjorde 87 % av fangsten. I var tilsvarende andel 75 %. Også gjedde ble det tatt noe mer av i 998. Ser en på fangsten antallsmessig ble det tatt nesten fem ganger så mye abbor i 998 per garninnsats som på slutten av syttitallet. hadde økt med en femdobling i fangstene. Forekomsten av sik synes å ha gått tilbake i strandsona, mens brasme ble bare sporadisk fanget også i Ser en på vekt synes det å ha skjedd en vesentlig økning mot grovere abbor, da

22 Gjennomsnittsvekt på fisk tatt på bunngarn i Steinsfjorden Gjennomsnittsvekt (gr) Sik Brasme Figur 8. Gjennomsnittsvekt for fisk tatt i Steinsfjorden i 998 i forhold til Fangst per flytegarn i Steinsfjorden Antall fisk/flytegarn Sik Brasme Figur 9. Fangst av fisk på flytegarn i Steinsfjorden i 998 i forhold til

23 gjennomsnittsvekta i 998 lå på ca gr mot ca gr i Også gjedda var noe tyngre, og gjennomsnittsvekta ca 5 gr høgere i 998. Siken på den andre siden hadde blitt vesentlig mindre med ca gr i gjennomsnitt i 998 mot nesten 3 gr i Når det gjaldt brasme var de få eksemplarene i 998 vesentlig større enn i Når det gjelder fangsten på flytegarn ble det i tatt mest abbor også her, mens det i fangstene i 998 helt ble dominert av sik. Siken hadde imidlertid blitt mindre i gjennomsnitt med gr i 998 mot 75 gr i Resultatet viser derfor at den grovere siken som ble registrert i standsona på slutten av syttitallet har blitt fortrengt og blitt borte, mens abboren har blitt vesentlig mer tallrik i disse områdene i de senere årene. Ute i vatnet er det blitt en tettere bestand av sik av mindre størrelse og med til dels stagnert vekst. 4.. Registrering av fisk i bekker Rundt Steinsfjorden er det få tilløpsbekker. Ørreten har derfor få gyte- og oppvekstlokaliteter. Sammen med endret vannkvalitet og økt bestand av abbor og gjedde, er dette trolig årsaken til at fjorden ikke lenger kan anses å ha noen ørretbestanden, slik den hadde tidligere. For å vurdere forekomsten av ørret i de to største bekkene en har til Steinsfjorden ble Åsaelva og Brattstadbekken undersøkt i august 998. Tilsvarende registrering ble også foretatt i 986. I tillegg ble Sundvollbekken undersøkt, selv om den ikke renner direkte ut i Steinsfjorden, men i utløpssundet inn til fjorden. Bekken kan derfor være en potensiell gytebekk for eventuell ørret som kan vandre inn i Steinsfjorden. Figur -4 viser resultatene fra undersøkelsen i bekkene i august 998. Åsaelva Lengdefordeling av ørret i Åsaelva Antall ørret = 67 Antall ørret Lengde (mm) Figur. Forekomst og lengdefordeling av ørret i Åsaelva i august 998.

24 Over en strekning på ca m ble det registrert 67 ørret fra årets yngel til voksen ørret på opp mot 4 cm i elva. Dette indikerer at Åsaelva har en god bestand av ørret. Brattstadbekken Lengdefordeling av ørret i Brastadbekken Antall ørret Lengde (mm) Figur. Forekomst og lengdefordeling av ørret i Brattstadbekken i august 998. I Brattstadbekken ble det bare registrert 3 ørret i august 998. Sundvollbekken I Sundvollbekken ble flere strekninger undersøkt. Totalt ble det registrert 8 ørretunger i lengdeintervallet 5-6 cm. (Figur ). Lengdefordelingen viser at årets ørretunger lå fra ca 7 cm, mens de som er ca,5 år (+) lå fra - cm, og +/3+ år gamle ørretunger var fra 3 cm og oppover. Lengedefordeling hos ørret i Sundvoldbekken Totalt 8 ørret Antall ørret Lenge (mm) Figur. Lengdefordeling av ørretunger i Sundvollbekken i august 998 3

25 Forekomsten av ørretunger på ulike bekkeavsnitt er satt opp i figur 3-6. Størst forekomst hadde en i øvre del av bekken, mens det ble funnet færrest i nedre deler i området mellom brua og kulverten. Dette tyder på at ørreten går helt opp til de øvre deler av bekken for å gyte. I området med flest inngrep (kulvert, bru, mur, kanalisering), er minst gunstig for ørreten. I området med terskler og småkulper i øvre og nedre deler av bekken er det imidlertid gode oppvekstforhold for ørreten under tilfredsstillende vannføring. 5 4 Antall ørret = 6 Lengdefordeling Sunsvollbekken St A (Fra Tyrifjorden opp til Bru) Antall fisk Lengde (mm) Figur 3 Forekomst av ørret i Sundvollbekken i nedre deler Sundvollbekken-Fra bru til kulvert 4 3 Antall ørret = 4 Antall ørret Lengde (mm) Figur 4 Forekomst av ørret i Sundvollbekken i mellom bru og kulvert. 4

26 Sundvollbekken- Gamle Riksveg til ende av mur Antall ørret = 3 Antall ørret Lengde (mm) Figur 5 Forekomst av ørret i Sundvollbekken mellom gml. riksveg og mur. Sundvollbekken- Øvre del Antall ørret = 67 Antall ørret Lengde (mm) Figur 6 Forekomst av ørret i Sundvollbekken i øvre deler. 5

27 4.. Utvikling av ørret i bekkene over tid I 986 ble de samme bekken undersøkt. Figur 7 viser forekomsten av ørret i 998 i forhold til i Antall ørret per kvm Sundvollbekken Åsaelva Brattstadbekken Figur. 7 Tetthet av ørret i tre bekker i tilknytning til Steinsfjorden i 986 og 998. I Sundvollbekken var det betydelig høgere tetthet ( 6-7 ganger) av ørretunger i 998 i forhold til i 986. Dette må tilskrives de biotopforbedrende tiltak som er utført i mellomtida, med bygging av terskler og opprensking. Sundvollbekken må derfor anses å være en meget god gyte- og oppvekstbekk for ørret, under forutsetning av at det er tilstrekkelig med vannføring også i lavvannsperioder. Også i Åsaelva var det ca 3 ganger mer ørret i 998 enn i 986. Åsaelva har meget egnet substrat, stryk, kantvegetasjon og vannføring som gjør det egnet som gyte- og oppvekstområde for ørret. Imidlertid er trolig ørreten en bekkebestand som holder seg i elva og i mindre grad vandrer ut i Steinsfjorden. Etter det en kjenner til blir det heller ikke i området utenfor Åsaelva fanget ørret i garn i Steinsfjorden, noe en skulle forventet viss elva var et gyteog oppvekstområde for ørret fra Steinsfjorden. I Brattstadbekken ble det nesten ikke registrert ørret i 998, kun 3 stk.. Dette var en vesentlig til- bakegang i forhold til i 986 da forekomsten lå på rundt stk per m. Noe av årsaken til dette må trolig tilskrives liten vannføring i tørre perioder. 6

28 5. VURDERING AV RESULTATET Resultatene fra undersøkelsene i Steinsfjorden i 998, viste at abbor er den dominerende fiskearten. I en fangstinnsats på 5 bunngarnnetter, dominerte abbor antallsmessig med opp mot 9 % og vektmessig med 75 %. Sammenligner en med tall fra slutten av syttitallet synes det å ha skjedd en femdobling i fangsten av abbor antallsmessig. en har også blitt grovere med en fordobling i gjennomsnittsvekta på prøvegarnseriene. en er spredd i strandsona rundt hele fjorden, men synes å forekomme spesielt mye i området rundt Elviktangen. Også gjedda synes å ha økt bestandsmessig i Steinsfjorden. I fangstene i 998 utgjorde den - %, mens den i antallsmessig lå rundt 8 %. Forekomsten av bras-me og sik i bunngarna var sporadisk under begge undersøkelsene og lå i 998 på under %. Den tette abborbestanden synes å ha fortrengt siken fra strandsona i Steinsfjorden i de senere år. Mens sik utgjorde ca 7 prosent av fangsten på bunngarn i 978-8, var denne andelen sunket til under % i 998. Imidlertid synes det å ha blitt en vesentlig større sikbestand ute i de frie vannmasser i forhold på slutten av syttitallet. Mens abbor i også dominerte i disse garna, utgjorde siken 94 % i antall og 8 % i vekt i 998. I forhold til i var dette en mer enn dobling. En tettere sikbestand ble også understreket av veksten og gjennomsnittsvekta for siken. I 998 var veksten vesentlig lavere med tendens til stagnasjon etter 4 året. Ved 4-5 års alder var siken 5-6 cm mindre i 998 enn i Gjennomsnittsvekta var også redusert med 5 gr i flytegarnfangstene i 998. På slutten av syttitallet hadde siken bedre næringsforhold og opphold seg mer i strandsona, noe som ga bedre vekstforhold og noe grovere sik. Den høge abborbestanden har imidlertid ført til at den nå oppholder seg mer pelagisk og lever av dyreplankton, samtidig som bestanden domineres av sik med mindre gjennomsnittsstørrelse. Resultatet viser at rekrutteringen av abbor er meget høg, samt at det er mye stor abbor i bestanden. Årsaken til den høge rekrutteringen ligger i at abboren har meget gode gyte- /oppvekstmuligheter med store grunne partier og mye vegetasjon. Slike vegetasjonsbelter med i alt vesentlig vasspest huser gode forekomster av næringsdyr, bl.a. marflo og andre litorale krepsdyr. Dette gir tilnærma optimale oppvekstforhold for abboryngelen som kan observeres svømmende i krattskogen i store stimer. Gode næringsforhold gir også grov abbor. Største abbor under prøvefiske var 45 cm. lang og veide, kilo. Flere av de største abborene hadde spist kreps. I enkelte abbormager var det over kreps. Dette er også med på å gi gode oppvekstforhold for abboren. Men abboren er imidlertid en meget betydelig krepsepredator, sett i lys av den høge tettheten og spredningen rundt fjorden. Økningen i abborbestanden må derfor også tas i betraktning som en faktor som i betydelig grad kan påvirke krepsebestanden i tillegg til beskatning. Større abbor spiser også småfisk, bl.a. sine egne avkom. er den fiskearten det ble fanget nest flest av langs land og utgjorde,% av bunngarnfangsten i vekt og 7,3% i antall. Det ble fanget gjedde i alle garnmaskevidder, unntatt 39 millimeter. Flest gjedde ble fanget i maskevidde 9 millimeter med,4 p.r. garnnatt. Den største gjedda veide 3,7 kilo. Imidlertid er det langt større gjedder i Steinsfjorden, men disse er vanskelig å få på garn med de maskeviddene en bruker under prøvefiske. I følge lokalkjente personer blir det tatt mye stor gjedde på 5- kilo. Også gjedda har gode rekrutteringsmuligheter i Steinsfjorden både i form av gyteområder ( vegetasjon) og tilgang på mat (småfisk). At gjeddebestanden i Steinsfjorden er stor vitner også de gode fangstene som blir tatt under den årlig gjeddefestivalen på. Festivalen har på gått i 9 år, og det blir årlig tatt opp 6-8 kg gjedde i løpet av de to dagene arrangementet varer. 7

29 Det ble fanget totalt 5 brasmer i Steinsfjorden. De ble fanget i grove maskevidder mellom 35-5 millimeter. Største brasme var,5 kilo og minste gram. Større brasmer på -3 kg har en kroppsform som gjør at de vanskelig går i garn med de maskeviddene som ble brukt under prøvefiske. Selv om fangstene derfor ikke er representative er det generelle inntrykket at brasmebestanden i Steinsfjorden ser ut til å være liten og har gått tilbake i de senere år. Ørret ble denne ikke fanget i Steinsfjorden under prøvefiske. Imidlertid ble det funnet en god ørretbestand i Åsaelva. Tidligere var det vanlig å få en og annen storørret i Steinsfjorden, men i de senere år kjenner en ikke til at det er fanget ørret. Dette var heller ikke tilfelle i under prøvefiske i Årsaken til at ørreten ikke vandrer ut i fjorden i dag er trolig en kombinasjon både av vannkvalitet og det øvrige fiskesamfunnet, med dominans av abbor og gjedde gjør forholdene mindre egnet for ørret, selv om den opprettholder en god bestand i elva. I Sundvollbekken som renner ut i sundet ved inngangen til Steinsfjorden, går det fortsatt opp ørret fra fjorden for å gyte. Avkommet av disse trekker imidlertid trolig ut i Tyrifjorden igjen, og vandrer derfor ikke inn i Steinsfjorden. På tross av mange tidligere inngrep synes Sundvollbekken igjen å ha fått en viktig funksjon med hensyn på oppvekst av ørret. Dette skyldes bl.a. de biotobforbedrende tiltakene som er gjort i bekken med bygging av terskler og småkulper. Det er imidlertid viktig at vannføringen til bekken sikres også i lavvannsperioder, slik at oppvekstarealene ikke blir tørrlagte. I slike perioder må det derfor ikke tas ut vann fra bekken. Det ble ikke fanget mort under prøvefisket. De siste -3 årene er det tatt ca 4 stk mort i størrelsesområdet -3 cm under ordinært fiske i Steinsfjorden. 999 er det også tatt noe mort. Det ser derfor ut til at morten er i en etableringsfase i fjorden, men at tettheten foreløpig ikke er på et nivå som gjenspeiles i særlig grad i garnfangstene. Sett i lys av andre tilsvarende næringsrike sjøer, skulle forholdene for mort imidlertid være optimale også i Steinsfjorden. En kan derfor frykte at den vil etablere tett bestand også her. Mort kan leve både av plankton og strandsonelevende bunndyr. Siden abboren allerede er etablert tett i strandsona, vil trolig også morten bli fortrengt til de frie vannmasser. Dette vil i første omgang kunne gå ut over sik og eventuelt krøkle som lever pelagisk ute i vannet av de samme næringsdyra ( dyreplankton) som også morten foretrekker. Hardere beite av mort på større dyreplanktonformer vil også kunne få innvirkning på beiterelasjonene mellom dyre-/planteplanktonsamfunnet, og derfor føre til endring av artsbalansen i planteplanktonsamfunnet. Det vil derfor bli viktig å følge med i utviklingen i fiskesamfunnet i Steinsfjorden i åra framover. Økt fangst av mort i ordinært garnfiske vil kunne gi viktig informasjon i denne sammenheng. Beskatningen av fiskeressursene med garn i Steinsfjorden er i dag relativ liten. Det blir tatt noe gjedde og abbor, mens sik blir beskattet i mindre grad med unntak av noe krepseåte på samme måte som for brasme. Årsaker til dette er bl.a. at vasspest gjør det vanskelig å sette ut garn, samtidig som mye abbor gjør garnfiske arbeidskrevende. Det blir imidlertid fortsatt fisket en del med sportsfiskeredskap, spesielt etter stor gjedde. Den årlige gjeddefestivalen har blitt meget populær med stor deltagelse og gode fangster. Fiske etter abbor, spesielt de storvokste eksemplarene kan også være populært. I den sammenheng gjør den høge tettheten av abbor også isfiske attraktivt i perioder. Når det gjelder konsum av fisk fra Steinsfjorden, er det målt til dels høge verdier av kvikksølv i større eksemplarer av abbor og gjedde. Dette har ført til kostholdsrestriksjoner med hensyn på hyppighet av inntak av slik fisk. Dette har vilkårlig lagt en demper på fiskeinteressen. Problematikken rundt masseforekomsten av blågrønnalgen Purpurtråd (Planktothrix spp.) med usikkerhet om eventuell gifteffekt, har også trolig virket negativt inn på fiskeinteressen. 8

30 6. LITTERATUR Berge, D. 983 Tyrifjordundersøkelsen Sammenfattede sluttrapport fra Tyrifjordutvalget Qvenild,T. Skurdal, J. og Dehli, E. 98 Fangst og bestandsdynamikk for kreps i Steinsfjorden. Fagrapport nr. 6 fra Tyrifjordutvalget. Qvenild,T. Skurdal, J. og Lande, A. 979 Fiskeribiologiske undersøkelser 978. Fagrapport nr. fra Tyrifjordutvalget. Qvenild,T og. Skurdal, J.. 98 Prøvefiske i Tyrifjorden Fagrapport nr. 3 fra Tyrifjordutvalget. 9

31 Vedlegg Fangst av fisk på ulike maskevidder i bunngarn fra Steinsfjorden i august 998. Art Brasme Sik Antall Vekt Ant.p.r..g.n. Vekt p.r..g.n. Gj.sn.vekt(g) Antall Vekt Ant.p.r..g.n. Vekt p.r..g.n. Gj.sn.vekt(g) Antall Vekt Ant.p.r..g.n. Vekt p.r..g.n. Gj.sn.vekt(g) Antall Vekt Ant.p.r..g.n. Vekt p.r..g.n. Gj.sn.vekt(g) Garnmaskevidde i millimeter ,,3 3,8,8,,8 4, 537,8 98,9 868,6 8,4 345,8 4364,6 3,8 44, 73,9 35,4 7,7 53,8 34, 58, ,8 68,8 3, ,6 7 78,3 6, ,3 855,7 37,,, 35, 7, 35 35, , ,5 65, , , , ,4 8, ,8 535,4 667, 45, , 7 35 Art Sik Brasme Fangst av fisk på ulike maskevidder i flytegarn fra Steinsfjorden i august 998. Garnmaskevidde i millimeter Antall 95 7 Vekt Ant.p.r..g.n. 9 4,4, Vekt p.r..g.n Gj.sn.vekt(g) 98,4 5,8 4 Antall Vekt Ant.p.r..g.n. Vekt p.r..g.n. Gj.sn.vekt(g) Antall Vekt Ant.p.r..g.n. Vekt p.r..g.n. Gj.sn.vekt(g) Antall Vekt Ant.p.r..g.n. Vekt p.r..g.n. Gj.sn.vekt(g) 4 4,8 8, 8, 374, ,4 43, ,5 37,5 35, , 4 5 3

32 3