Møteinnkalling. Utvalg: Formannskapet - Ørland kommune Møtested: Borgklinten, Ørland rådhus Møtedato: Tid: 09:15

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet - Ørland kommune Møtested: Borgklinten, Ørland rådhus Møtedato: Tid: 09:15 Forfall meldes til postmottak@orland.kommune.no eller på telefon , for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Tom Myrvold Ordfører OK-H Finn Olav Odde Varaordfører OK-SP Therese Eidsaune Medlem OK-H Marit Sletten Medlem OK-H Roy Hoøen Medlem OK-SP Bjørnar Dahlberg Medlem OK-FRP Knut Morten Ring Medlem OK-AP Vel møtt! Tom Myrvold Ordfører

2

3 Saksnr Innhold Lukket PS 16/32 PS 16/33 PS 16/34 PS 16/35 PS 16/36 PS 16/37 PS 16/38 PS 16/39 Søknad om serverings- og skjenkebevilling - CASH Overdragelse og fornyelse av serverings- og skjenkebevilling - Lille Melissa Fornyelse skjenkebevilling Ørland kysthotell Fornyelse av skjenkebevilling Hovde Gård Drift AS Fornyelse av skjenkebevilling Dinner Restaurant & Cafe AS Fornyelse skjenkebevilling Barrock AS v/frode Flaateplass Fornyelse salgsbevilling Coop Fosen SA Fornyelse skjenkebevilling Ørland kultursenter KF PS 16/40 Forslag til planstrategi for Ørland kommune PS 16/41 Saldering investeringsbudsjettet videreføring av ubrukte bevilgninger 2015 PS 16/42 PS 16/43 Tertialrapport PS 16/44 PS 16/45 Saldering av investeringsbudsjett Hovde Sør og Ottersbo IV Søknad om "særskilt tilskudd ved større interkommunale idrettsanlegg" - samordning av søknad med Åfjord kommune. Midlertidig ilandføring av steinmasser på Eiendommen Skardet, gnr 74 bnr 6 - evnetuell klage fra Ørland kommune over Riksantikvarens vedtak om å ikke gi dispensasjon. Orienteringer! Miljøfyrtårnsertifikat - Overrekkelsesseremoni

4 Arkiv: U /1344 Dato: Saksbehandler: Anne Kristine Fagervold SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 16/32 Formannskapet - Ørland kommune SØKNAD OM SERVERINGS- OG SKJENKEBEVILLING - CASH Rådmannens innstilling 1. Auto Fix Invest AS, «Cash Nattklubb», Brekstad gis serverings- og skjenkebevilling i gruppe1, 2 og 3 på nattklubben i henhold til serverings- og alkohollovens bestemmelser og kommunal forskrift til alkoholloven i perioden , med forbehold at Lensmannen på Fosen og Byggesak v/arne Nordgård ikke har bemerkninger til søknaden. 2. Andreas Pettersen godkjennes som daglig leder av virksomheten 3. Andreas Pettersen godkjennes som styrer for serverings- og skjenkebevillingen ved Cash nattklubb. 4. Per Roar Johansen godkjennes som stedfortreder for styrer. Sakens bakgrunn og innhold Auto Fix Invest AS v/kovan Mehidi søker om serverings- og skjenkebevilling for oppstart av utestedet Cash Nattklubb. Dette er lokaler til tidligere Regitze, NRK osv. Auto Fix Invest As eier 100 % av aksjene i selskapet. Det er søkt om godkjenning av Andreas Pettersen som daglig leder og styrer for serveringsog skjenkebevillingen med Per Roar Johansen som stedfortreder for styrer. Begge har nødvendige godkjente prøver. Marius Sivertsen var tenkt som stedfortreder, men pga. av uheldige uttalelser i Fosna-Folket og andre episoder, er han ikke lenger del i bedriften. Konseptet er landlig tema der de bruker paller, pallekarmer, potetkasser og gjenbruk for å skape et rustikk uttrykk. Åpningstider er torsdager med quiz og andre sosiale arrangement, fredag med diskotek og lørdag liveunderholdning og andre arrangement. I andre etasje er det planlagt en VIP avdeling med max 20 stk. på bestilling, der gjesten får eget opplegg med servering. De ønsker et godt samarbeid med de andre aktørene i utelivsbransjen på Brekstad. Saken er oversendt Lensmannen på Fosen for uttalelse. Avventer svar. FBRT v/johan Uthus har ingen bemerkninger til søknaden.

5 Saken er oversendt byggesak ved Arne Nordgård. Avventer svar. Nav har Ingen innvendinger til saken. Folkehelsevurdering Rådmannen kan ikke se at saken har vesentlig betydning for folkehelseperspektivet da det har vært utested i disse lokaler tidligere. Administrasjonens vurdering Rådmannen anbefaler at Cash Nattklubb får innvilget serverings- og skjenkebevilling for alkoholholdig drikk i gruppe 1, 2 og 3, så fremt alle forbehold er innfridd, i perioden

6 Arkiv: U /1153 Dato: Saksbehandler: Anne Kristine Fagervold SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 16/33 Formannskapet - Ørland kommune OVERDRAGELSE OG FORNYELSE AV SERVERINGS- OG SKJENKEBEVILLING - LILLE MELISSA Rådmannens innstilling 1. Lille Melissa Cafebar AS overdras til Marit Elisabeth Kristensen Hammer fra , med nytt navn og organisasjonsnummer Lille Melissa Lille Melissa fornyer skjenkebevillingen i gruppe 1, 2 og 3 i barens areal og på uteareal ifølge tegning, i henhold til alkohollovens bestemmelser og kommunal forskrift til alkoholloven i perioden Marit Elisabeth Kristensen Hammer godkjennes som daglig leder og styrer for skjenkebevillingen ved Lille Melissa. 4. Hayati Yasar godkjennes som stedfortreder for styrer. Sakens bakgrunn og innhold Marit Elisabeth Kristensen Hammer søker om overdragelse av Lille Melissa Cafebar AS fra fra Hayati Yasar, og med navneendring til Lille Melissa. Lille Melissa skal drives som tidligere med hovedvekt på 18-års aldersgrense, da det er få utesteder for ungdom mellom 18 og 20 år. Lille Melissa søker om godkjenning av Marit Elisabeth Kristensen Hammer som dagligleder og styrer for skjenkebevillingen med Hayati Yasar som stedfortreder for styrer. Lensmannen på Fosen har ingen merknader til søknaden. Folkehelsevurdering Rådmannen kan ikke se at saken har vesentlig betydning for folkehelseperspektivet. Administrasjonens vurdering Rådmannen anbefaler at Lille Melissa v/marit Elisabeth Kristensen Hammer får overdratt og fornyet skjenkebevillingen for alkoholholdig drikk i gruppe 1, 2 og 3 for en ny 4-års periode på spisestedet og med tilhørende uteplass ifølge tegning.

7 Arkiv: U /1514 Dato: Saksbehandler: Anne Kristine Fagervold SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 16/34 Formannskapet - Ørland kommune FORNYELSE SKJENKEBEVILLING ØRLAND KYSTHOTELL Rådmannens innstilling 1. Ørland Kysthotell AS v/styret gis skjenkebevilling i gruppe 1, 2 og 3 i hotellet og på uteareal i henhold til tegning og i henhold til alkohollovens bestemmelser og kommunal forskrift til alkoholloven i perioden Hanne Berg godkjennes som styrer for skjenkebevillingen ved Ørland Kysthotell AS 3. Tone Klomsten godkjennes som stedfortreder for styrer. Sakens bakgrunn og innhold Ørland Kysthotell søker om fornyelse av skjenkebevillingen i gruppe 1, 2 og 3 for perioden Ørland kysthotell søker om godkjenning av Hanne Berg som styrer for skjenkebevillingen med Tone Klomsten som stedfortreder for styrer. Lensmannen på Fosen har ingen merknader til søknaden. Folkehelsevurdering Rådmannen kan ikke se at saken har vesentlig betydning for folkehelseperspektivet. Administrasjonens vurdering Rådmannen anbefaler at Ørland Kysthotell får fornyet sin skjenkebevilling for alkoholholdig drikk i gruppe 1, 2 og 3 for en ny 4-års periode i hotellets lokaler og på uteareal i henhold til tegning.

8 Arkiv: U /1208 Dato: Saksbehandler: Anne Kristine Fagervold SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 16/35 Formannskapet - Ørland kommune FORNYELSE AV SKJENKEBEVILLING HOVDE GÅRD DRIFT AS Rådmannens innstilling 1. Hovde Gård AS v/styret gis skjenkebevilling for alkoholholdig drikk i gruppe 1, 2 og 3 på følgende skjenkesteder de eier i henhold til alkohollovens bestemmelser og kommunal forskrift til alkoholloven i perioden : Ved Hovde Gårds anlegg med hotell, restauranter, bar og konferansedel med uteareal. Sildehuset Kråkvåg kantine med terrasse. SJ Andrea om bord i båten. 2. Benedikte Grøntvedt godkjennes som daglig leder og styrer for skjenkebevillingen. 3. Madelen Lundgren stedfortreder for styrer, med forbehold om godkjenning fra Lensmannen på Fosen. Sakens bakgrunn og innhold Benedicte Grøntvedt søker for Hovde Gård AS om fornyelse av skjenkebevillingene ved Hovde Gårds anlegg, Sildehuset Kråkvåg og S/J Andrea, for perioden Hovde Gård søker om godkjenning av Benedicte Grøntvedt som daglig leder og styrer for skjenkebevillingen. Hovd Gård AS søker om godkjenning av Madelen Lundgren som ny stedfortreder for styrer. Dokumentasjon på bestått Kunnskapsprøve i alkoholloven skjenkebevilling, blir forelagt saksbehandler så snart som mulig. Søknaden om fornyelse av skjenkebevillingen er oversendt Lensmannen på Fosen og det er ingen bemerkninger til saken. Ny stedfortreder Madelen Lundgren sendes inn til lensmannen på Fosen for vurdering. Folkehelsevurdering Rådmannen kan ikke se at saken har vesentlig betydning for folkehelseperspektivet. Administrasjonens vurdering Rådmannen anbefaler at Hovde Gård AS får fornyet sin skjenkebevilling for alkoholholdig drikk i gruppe 1, 2 og 3 for en ny 4-års periode ved: Hovde Gårds anlegg med hotell, restauranter, bar og konferansedel med uteareal og Sildehuset, Kråkvåg kantine med terrasse og S/J Andrea om bord i båten.

9 2

10 Arkiv: U /1479 Dato: Saksbehandler: Anne Kristine Fagervold SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 16/36 Formannskapet - Ørland kommune FORNYELSE AV SKJENKEBEVILLING DINNER RESTAURANT & CAFE AS Rådmannens innstilling 1. Dinner Restaurant Cafe AS v/styret gis skjenkebevilling i gruppe1, 2 og 3 på spisestedet og på uteareal ifølge tegning, i henhold til alkohollovens bestemmelser og kommunal forskrift til alkoholloven i perioden Hassan Hadi Abed godkjennes som daglig leder og styrer for skjenkebevillingen ved Dinner Restaurant Cafe AS 3. Salim Nader Sabah godkjennes som stedfortreder for styrer. Sakens bakgrunn og innhold Hassan Hadi Abed søker om fornyelse av skjenkebevillingen ved Dinner Restaurant & Cafe AS for perioden Dinner Restaurant & Cafe AS søker om godkjenning av Hassan Hadi Abed som daglig leder og styrer for skjenkebevillingen med Salim Nader Sabah som stedfortreder for styrer. Søknaden om fornyelse av skjenkebevillingen er oversendt Lensmannen på Fosen og det er ingen anmerkninger til søknaden. Folkehelsevurdering Rådmannen kan ikke se at saken har vesentlig betydning for folkehelseperspektivet. Administrasjonens vurdering Rådmannen anbefaler at Dinner Restaurant & Cafe AS får fornyet sin skjenkebevilling for alkoholholdig drikk i gruppe 1, 2 og 3 for en ny 4-års periode på spisestedet og med tilhørende uteplass.

11 Arkiv: U /3097 Dato: Saksbehandler: Anne Kristine Fagervold SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 16/37 Formannskapet - Ørland kommune FORNYELSE SKJENKEBEVILLING BARROCK AS V/FRODE FLAATEPLASS Rådmannens innstilling 1. Barrock AS v/styret gis skjenkebevilling i gruppe1, 2 og 3 i baren i Yrjars gt. 6, Brekstad og på uteareal ifølge tegning i henhold til alkohollovens bestemmelser og kommunal forskrift til alkoholloven i perioden Frode Flaateplass godkjennes som daglig leder og skjenkestyrer for bedriften. 3. Yorick Bierstekers godkjennes som stedfortreder for styrer. Sakens bakgrunn og innhold Barrock AS v/frode Flaateplass søker om fornyelse av skjenkebevilling i gruppe 1, 2 og 3 for perioden Bedriften søker om godkjenning av Frode Flaateplass som daglig leder og styrer for skjenkebevillingen ved Barrock AS med Yorick Bierstekers som stedfortreder for styrer. Lensmannen på Fosen har ingen merknader til søknaden. Folkehelsevurdering Rådmannen kan ikke se at saken har vesentlig betydning for folkehelseperspektivet. Administrasjonens vurdering Rådmannen anbefaler at Barrock AS får fornyet sin skjenkebevilling for alkoholholdig drikk i gruppe1, 2 og 3 for en ny 4-års periode i baren og på uteareal i henhold til tegning.

12 Arkiv: U /866 Dato: Saksbehandler: Anne Kristine Fagervold SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 16/38 Formannskapet - Ørland kommune FORNYELSE SALGSBEVILLING COOP FOSEN SA Rådmannens innstilling 1. Coop Fosen SA v/styret gis salgsbevilling for alkoholholdig drikk med alkoholinnhold under 4,7 volumprosent i perioden for sine utsalg: 2. Coop Ekstra, Brekstad med styrer for salgsbevillingen, Roar Birkelund og stedfortreder for styrer, Irene Johansen. 3. Coop Marked, Storfosna med styrer for salgsbevillingen, Sigvard Pettersen og stedfortreder for styrer, Elaine Suzy Jøssund. 4. Coop Prix, Opphaug med styrer for salgsbevillingen, Bente Andersen og stedfortreder for styrer, Magnus Fillingsnes så fremt Kunnskapsprøven i alkoholloven, salgsbevilling er bestått og vandelsattest er godkjent av Lensmannen på Fosen. Sakens bakgrunn og innhold Coop Fosen SA v/daglig leder Ivar Berntzen søker om fornyelse av salgsbevilling for alkoholholdig drikk med alkoholinnhold under 4,7 volumprosent for perioden Coop Fosen SA søker om godkjenning av: Roar Birkelund som styrer for salgsbevillingen ved Coop Ekstra, Brekstad og med Irene Johansen som stedfortreder for styrer. Sigvard Pettersen som styrer for salgsbevillingen ved Coop Marked, Storfosna og med Elaine Suzy Jøssund som stedfortreder for styrer. Bente Andersen som styrer for salgsbevillingen ved Coop Prix, Opphaug og med Magnus Fillingsnes som stedfortreder for styrer. Magnus Fillingsnes er nettopp ansatt ved Coop Prix, Opphaug og han skal ta Kunnskapsprøven i alkoholloven, salgsbevilling snarest. Søknaden om fornyelse av salgsbevillingen er oversendt Lensmannen på Fosen. Det er ingen bemerkninger til søknaden, men fordi Magnus Fillingsnes er nylig ansatt, har vi ikke mottatt godkjent vandel på han enda. Folkehelsevurdering Rådmannen kan ikke se at saken har vesentlig betydning for folkehelseperspektivet. Administrasjonens vurdering Rådmannen anbefaler at Coop Fosen SA får fornyet sin salgsbevilling for alkoholholdig drikk med alkoholinnhold under 4,7 volumprosent for en ny 4-års periode, for sine utsalg:

13 Coop Ekstra, Brekstad med styrer for salgsbevillingen, Roar Birkelund og stedfortreder for styrer, Irene Johansen. Coop Marked, Storfosna med styrer for salgsbevillingen, Sigvard Pettersen og stedfortreder for styrer, Elaine Suzy Jøssund. Coop Prix, Opphaug med styrer for salgsbevillingen, Bente Andersen og stedfortreder for styrer, Magnus Fillingsnes så fremt Kunnskapsprøven i alkoholloven, salgsbevilling er bestått og vandelsattest er godkjent av Lensmannen på Fosen. 2

14 Arkiv: U /1619 Dato: Saksbehandler: Anne Kristine Fagervold SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 16/39 Formannskapet - Ørland kommune FORNYELSE SKJENKEBEVILLING ØRLAND KULTURSENTER KF Rådmannens innstilling 1. Ørland Kultursenter KF v/styret gis skjenkebevilling i gruppe1,2 og 3 i kultursenterets lokaliteter med bryggeplassen i henhold til alkohollovens bestemmelser og kommunal forskrift til alkoholloven i perioden Gunn Kristin Ørsleie godkjennes som styrer for skjenkebevillingen ved Ørland Kultursenter KF. 3. Bente Eli Halsen Skaget godkjennes som stedfortreder for styrer. Sakens bakgrunn og innhold Gunn Kristin Ørsleie søker om fornyelse av skjenkebevillingen ved Ørland Kultursenter KF for perioden Ørland Kultursenter søker om godkjenning av Gunn Kristin Ørsleie som styrer for skjenkebevillingen (bestått Etablererprøven i Serveringsvirksomhet 2016) med Bente Eli Halsen Skaget som stedfortreder for styrer. Søknaden om fornyelse av skjenkebevillingen er oversendt Lensmannen på Fosen og det er ingen anmerkninger til søknaden. Folkehelsevurdering Rådmannen kan ikke se at saken har vesentlig betydning for folkehelseperspektivet. Administrasjonens vurdering Rådmannen anbefaler at Ørland Kultursenter får fornyet sin skjenkebevilling for alkoholholdig drikk i gruppe 1, 2 og 3 for en ny 4-års periode i kultursenterets lokaliteter med bryggeplassen. Vedlegg: 1 Søknad om serverings- og skjenkebevilling 2 Diplom

15 Serverings- og skjenkebevilling Referansenummer: CNSRHN Registrert dato: :37:38 Serveringsstedet/skjenkestedet Gjelder søknaden skjenkebevilling? Ja Nei Gjelder søknaden serveringsbevilling? Ja Nei Søknaden gjelder Oppstart av ny virksomhet Serveringsstedet/skjenkestedets organisasjonsnummer Serveringsstedet/skjenkestedets navn Ørland Kultursenter Kf Adresse Rådhusgata 6 Postnummer 7130 Poststed BREKSTAD Telefonnr Faksnummer Overdragelse av igangværende virksomhet Gårdsnummer Bruksnummer Type virksomhet Restaurant T Kafe/konditori Gatekjøkken T Bar Diskotek/nattklubb Annet: Dato for søknad til Næringsmiddeltilsynet Skjenkebevilling Type alkoholholdig drikke søknaden gjelder Øl Ja Nei Sterkøl Ja Nei Vin Ja Nei Brennvin Ja Nei Type skjenkebevilling søknaden gjelder Alminnelig bevilling Sluttet selskap Skjenkeperiode Skjenketid Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Skjenketid - mellom hvilke tider Forventet omsatt mengde øl i liter pr. år Serverings- og skjenkebevilling - side 1

16

17 Fødselsdato Adresse Postnummer Poststed Er det en annen styrer og/eller stedfortreder for skjenkebevillingen enn for serveringsbevillingen? Ja Nei Prøver Har styrer avlagt etablererprøve for servering? Ja Nei Har styrer avlagt kunnskapsprøve etter alkoholloven? Ja Nei Hvilket år ble kunnskapsprøven avlagt 2012 I hvilken kommune ble prøven avlagt? ørland Har stedfortreder avlagt kunnskapsprøve etter alkoholloven? Ja Nei Hvilket år ble kunnskapsprøven avlagt? 2009 I hvilken kommune ble prøven avlagt? Ørland Eiersammensetting F.nummer./org.nr Navn Adresse Skattekommune Eierandel i prosent Er det personer som mottar en vesentlig del av virksomhetens avkastning uten å være eier? Ja Nei Andre personer Har noen av de personene som er nevnt tidligere i skjemaet vært involvert i andre virksomheter de siste 10 årene? Ja Nei Er det andre personer eller selskaper som har vesentlig innflytelse over virksomheten utover de som er nevnt tidligere? Ja Nei Info om vedlegg Alle vedlegg kan lastes opp på neste side, eller du kan ettersende dem pr post. Vedleggene må da påføres referanskoden du får oppgitt på oppsummeringssiden. Kryss av for de aktuelle vedleggene. Her kan du lese vedtektene "Lov om alkoholholdig drikke" Her kan du lese vedtektene "Lov om serveringsvirksomhet" Serveringsbevilling Bekreftet kopi av bevis for bestått etablererprøve for serveringsstedets styrer Skatteattest for den hvis regning virksomheten drives (den som søker bevilling) Skjenkebevilling Bekreftet kopi av bevis for bestått kunnskapsprøve etter alkoholloven for skjenkestedets styrer og stedfortreder Bekreftet kopi av serveringsbevilling dersom det kun søkes om skjenkebevilling Tegninger av stedet med oversikt over arealer og funksjoner Konseptbeskrivelse: Opplysninger om skjenkested, målgruppe, åpningstider, eventuell underholdning eller annen virksomhet i tilknytning til skjenkestedet Serverings- og skjenkebevilling - side 3

18 Forklaring til feltene Gjelder søknaden skjenkebevilling? Det må oppgis ved avkryssing om søknaden gjelder Ny bevilling, Endring i bevilling, eller overdragelse av virksomheten. Ved overdragelse skal oppgis dato for overdragelsen. Søknaden gjelder Det må oppgis ved avkryssing om søknaden gjelder Ny bevilling, Endring i bevilling, eller overdragelse av virksomheten. Ved overdragelse skal oppgis dato for overdragelsen. Dato for overdragelse av virksomheten Oppgi dato for overdragelse av virksomheten. Serveringsstedet/skjenkestedets organisasjonsnummer Oppgi serverings-stedets/skjenkestedets organisasjonsnummer. Organisasjonsnummeret er det nummer som serverings- stedet eller det selskapet som eier serveringsstedet (se pkt 2) har fått ved registrering av foretaket i Enhetsregisteret i Brønnøysund. Telefonnr. Faksnummer. Type virksomhet Det skal krysses av for hvilken type serveringssted eller skjenkested søknaden gjelder. Spesifiser under valget for Annet dersom ingen av de oppgitte kategorier passer. Type alkoholholdig drikke søknaden gjelder Kryss av for det som passer. Skjenkebevilling kan gis for en, flere eller alle typer alkoholholdig drikk. Det gjøres opp- merksom på at bevilling for brennevin bare kan gis dersom det også er gitt bevilling for øl og vin. Bevilling for vin kan bare gis dersom det også er gitt bevilling for øl. Type skjenkebevilling søknaden gjelder Kryss av for om søknaden gjelder alminnelig skjenkebevilling eller sluttet selskap.skjemaet gjelder ikke for søknad om ambulerende skjenkebevilling. Skjenkeperiode Med skjenkeperiode menes hvilke år, måneder, uker, dager eller sesong det søkes bevilling for. Det gjøres oppmerksom på at skjenking av brennevin mellom kl og og skjenking av øl og vin mellom kl og er forbudt, jf alkoholloven 4-4. Dette gjelder imidlertid ikke for overnattingssteder når det gjelder server- ing til overnattingsgjester. Forventet omsatt mengde øl i liter pr. år Angi antatt omsetning av alkoholholdig drikk i antall liter pr år. Spesifiser i forhold til hva slags alkoholholdig drikk det gjelder. Dette skal gi grunnlag for beregning av bevillingsgebyrer, jf alkoholloven 7-1. Forventet omsatt mengde sterkøl i liter pr. år Angi antatt omsetning av alkoholholdig drikk i antall liter pr år. Spesifiser i forhold til hva slags alkoholholdig drikk det gjelder. Dette skal gi grunnlag for beregning av bevillingsgebyrer, jf alkoholloven 7-1. Forventet omsatt mengde vin i liter pr. år Angi antatt omsetning av alkoholholdig drikk i antall liter pr år. Spesifiser i forhold til hva slags alkoholholdig drikk det gjelder. Dette skal gi grunnlag for beregning av bevillingsgebyrer, jf alkoholloven 7-1. Forventet omsatt mengde brennevin i liter pr. år Angi antatt omsetning av alkoholholdig drikk i antall liter pr år. Spesifiser i forhold til hva slags alkoholholdig drikk det gjelder. Dette skal gi grunnlag for beregning av bevillingsgebyrer, jf alkoholloven 7-1. Er bevillingssøker Angi hvem som søker om bevilling, dvs hvem som blir bevillingshaver dersom bevillingssøknaden innvilges. Bevil- lingshaver er den person for hvis regning serverings- stedet/skjenkestedet skal drives, med andre ord den som er økonomisk ansvarlig for virksomheten. Dette kan enten være en fysisk eller en juridisk person (selskap/ sammen- slutning). Har søkeren andre serverings/skjenkebevillinger? Det skal også oppgis om bevillingssøker har andre serverings- eller skjenkebevillinger. Dersom dette er tilfellet, oppgi navn og adresse på serveringsstedene/skjenkestedene dette gjelder. Navn på styrer for serverings-/ skjenkebevillingen Oppgi navn, adresse, fødselsnummer, telefon og skattekommune til serveringsstedets/skjenke- stedets styrer. Hvem som er styrer frem- kommer av serveringsloven 4 og alkoholloven 1-7c. Etter serveringsloven 4 er styrer den person som har det reelle ansvaret for den daglige driften av serverings- stedet/skjenkestedet. Dette vil normalt være serverings- stedets daglige leder. Ved søknad om skjenkebevilling: Dersom det er en annen styrer og/eller stedfortreder for skjenkebevillingen enn for serveringsbevillingen kan dette fylles inn nedenfor i skjemaet. Fødselsnummer Oppgi styrers fødseldato Adresse Oppgi styrers adresse. Postnummer Oppgi postnummer. Poststed Oppgi poststed Skattekommune Navn på stedfortreder Stedfortreder er den person som er ansvarlig for den daglige driften av serveringsstedet/ skjenkestedet ved styrers fravær. Fødselsdato. Styrer for skjenkebevillingen Etter alkoholloven 1-7c er styrer for skjenkebevillingen den person som har styringsrett over skjenkingen, herunder ansvar for å føre tilsyn med utøvelsen av bevillingen. I styrers fravær er det stedfortreder som har dette ansvaret. I de fleste tilfeller vil styrer etter alkoholloven også være den person som har det reelle ansvaret for den daglige driften av serveringsstedet/skjenkestedet (daglig leder), slik dette er definert i serveringsloven 4.Feltene her skal kun fylles ut når styrer og stedfortreder for skjenkebevillingen er andre personer enn de som er oppgitt på forrige side. Serverings- og skjenkebevilling - side 4

19 Postnummer Oppgi postnummer. Poststed Oppgi poststed. Postnummer Oppgi postnummer. Poststed Oppgi poststed. Har styrer avlagt etablererprøve for servering? Oppgi om styerer har avlagt kunnskapsprøve. I hvilken kommune ble prøven avlagt? Oppgi i hvilken kommune prøve ble avlagt. F.nummer./org.nr Når serveringsstedet drives av en juridisk person, skal det oppgis navn på personer eller selskaper som direkte eller indirekte eier eller kontrollerer det foretaket som driver serveringsstedet. Alle med vesentlige eierinteresser i foretaket som driver serveringsvirksomheten skal oppgis her. Hva som anses som vesentlige eierinteresser vil avhenge av eiersammensetningen for øvrig. En eierandel på mer enn 33,33 % vil alltid være vesentlig. Når det gjelder søknader om serveringsbevilling, skal eier- andelene til ektefelle, samboer eller slektninger i rett oppstigende eller nedstigende linje, samt søsken medregnes i vurderingen av om en person eier eller kontrollerer mer enn 33,33 % av eierandelene, jf serverings-lovens 7. Dette for å unngå enkle omgåelser av vandelskravet. Er det personer som mottar en vesentlig del av virksomhetens avkastning uten å være eier? Oppgi navn, adresse, fødselsnummer på den/de som formelt ikke er oppført som eiere og som likevel mottar en vesentlig del av serveringsstedets avkastning. Det siktes her til personer som har rett til serveringsvirksomhetens avkastning, uansett hvilket grunnlag denne retten bygger på. Det er ikke avgjørende om avkastningen er utdelt eller mottatt. Oppgi hvilken tilknytning vedkommende har til serveringsvirksomheten og hvilken kommune vedkommende skatter til. Navn Oppgi navn på eier. Har noen av de personene som er nevnt tidligere i skjemaet vært involvert i andre virksomheter de siste 10 årene? Her skal det angis om de personer som er oppgitt i skjemaet for tiden eller tidligere (ikke lenger tilbake enn 10 år) er/har vært involvert i driften av andre virksomheter. Med involvert menes f eks om vedkommende er/har vært daglig leder, eier, styreleder eller styremedlem i andre virksomheter (også andre virksomheter enn serverings-/skjenkesteder)eller på annen måte har hatt ansvaret for driften av en virksomhet. Er det andre personer eller selskaper som har vesentlig innflytelse over virksomheten utover de som er nevnt tidligere? Dette punktet skal kun fylles ut når andre personer enn de som er nevnt tidligere i skjemaet har vesentlig innflytelse over virksomheten. Dette vil f eks gjelde ansatte ledere som ikke er styrer eller eier. Org.nr/f.nummer Denne tabellen gjelder kun ved søknad om skjenkebevilling. Navn Gjelder kun ved søknad om skjenkebevilling. Adresse Gjelder kun ved søknad om skjenkebevilling. Skattekommune Gjelder kun ved søknad om skjenkebevilling. Tilknytning til virksomheten Denne tabellen gjelder kun ved søknad om skjenkebevilling. Serveringsbevilling Legg ved en bekreftet kopi av styrers bevis på bestått etablererprøve. Det skal også vedlegges skatteattest for den for hvis regning virksomheten drives, dvs den som blir bevillingshaver dersom bevillingssøknaden innvilges (se pkt 2). Attesten er basert på blankett RF-1244 fastsatt av Skattedirektoratet (1994). Skatteattest utstedes av kommunekassereren og skattefogden på forespørsel. Attesten gir opplysninger om forfalte skatte- og avgiftskrav som ikke er betalt. Attesten skal være oppdatert og innhentet tidligst 3 måneder forut for innsending av bevillingssøknad til kommunen. Skatteattester som er eldre enn 3 måneder vil ikke bli akseptert. Skjenkebevilling Legg ved en bekreftet kopi av styrers og stedfortreders bevis på bestått kunnskapsprøve etter alkoholloven. Dette gjelder dog ikke ved søknad om bevilling for en enkelt bestemt anledning. Dersom søknaden kun gjelder skjenke- bevilling må søkeren ha serveringsbevilling fra før. Det må derfor legges ved en bekreftet kopi av innvilgelsen av den tidligere serveringsbevilling.det skal legges ved tegninger av skjenkestedet som viser lokalets arealer og funksjoner, dvs hva som er bar, spiseavdeling, dansegulv, scene osv. Videre skal det legges ved en konsept-beskrivelse som bør inneholde informasjon om type skjenkested (f eks restaurant med hoved- vekt på matservering, kafé, diskotek ol), målgruppen (ungdom, voksne, familier, eldre osv), åpningstider, om det drives annen virksomhet i tilknytning til skjenkestedet og om eventuell underholdning i lokalet. Serverings- og skjenkebevilling - side 5

20 Ørland kommune Etablererprøven for serveringsvirksomhet Gunn Kristin Ørsieie, har den bestått etablererprøven for serveringsvirksomhet iht. Lov om serveringsvirksomhet (serverings/oven) LOV-1997~ , sist endret ved LOV-2015-O fra samt forskrift om etab/ererprøve for daglig leder av serveringssted. Ørland kommune, få, i: ~»notatet For Øriand kommune For Ørland kommune

21 Arkiv: /2678 Dato: Saksbehandler: Marit Knutshaug Ervik SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 16/40 Formannskapet - Ørland kommune FORSLAG TIL PLANSTRATEGI FOR ØRLAND KOMMUNE Rådmannens innstilling 1. Formannskapet godkjenner utkast til planstrategi for Ørland kommune for , datert Formannskapet ber om at utkast til planstrategi for Ørland kommune for , datert , sendes til kommunens råd og komiteer, regionale myndigheter og nabokommuner for innspill. Sakens bakgrunn og innhold I henhold til plan- og bygningsloven 10-1 skal kommunestyret minst en gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter at kommunestyret er konstituert, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutviklingen, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av planbehov i valgperioden. Folkehelsevurdering Folkehelse som grunnleggende verdi er en av Ørland kommunes strategiske retning mot 2026, og er sentral i all kommunal planlegging og virksomhet. Bred kunnskap om folkehelse er viktig for å sikre dette. Kommunen skal ha en skriftlig oversikt over helsetilstanden i befolkningen, og de positive og negative faktorer som påvirker helse. Oversiktsdokumentet er et viktig grunnlag for arbeidet med planstrategien, og er nå utarbeidet for første gang i Ørland kommune. Administrasjonens vurdering Ørland kommunes planstrategi og planprogram for perioden ble vedtatt i kommunestyret Ørland kommune har etter dette vært gjennom flere krevende planprosesser med bred involvering og medvirkning, som har ført til at kommunen nå har et relativt nytt planverk for å utnytte mulighetene og møte utfordringene kommunen vil kunne stå overfor. Kommuneplanen (samfunns- og arealdel) som er det sentrale styringsdokumentet og som omhandler den strategiske utviklingen for Ørland ble vedtatt I tillegg er det vedtatt både kommunedelplaner, handlingsplaner og strategidokumenter for å støtte opp under målene i kommuneplanen. Det anses ikke behov for revidering eller endring på hovedstrategiene i kommuneplanens samfunnsdel. Kommunedelplaner for tjenesteområdene helse og oppvekst er under arbeid, og kommuneplanens arealdel er under revidering når det gjelder rød støysone. I tillegg er

22 det kommet signaler fra planutvalget om revidering av sentrumsplan. Områdeplan for Brekstadbukta er ikke endelig avklart per tid, og heller ikke reguleringsplan for Uthaug som gjelder næringsdelen. Begge disse reguleringsplanene vil være viktige når det gjelder framtidig næringsutvikling i Ørland kommune. Vedlegg: 1 Utkast til planstrategi for Ørland kommune Mulighetsstudie Bjugn og Ørland kommuner Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Ørland

23 Planstrategi Planstrategi UTKAST til formannskapet UTKAST til formannskapet

24 Innhold 1. Innledning Medvirkning og prosess Fakta og utfordringer Utviklingstrekk utfordringer Oversiktsdokument helsetilstand og påvirkningsfaktorer Overordnede føringer Nasjonale forventninger Regionale føringer Status for kommunens planer Utfordringer og vurderinger av planbehov Skape et attraktiv bosted med bolyst for en økende befolkning Folkehelse som grunnleggende verdi Kreativ og fremtidsrettet næringslivssatsing Bevisst miljøsatsing og klimatilpassing Utvikle de kommunale tjenestene Samlet oversikt kommunens planer og planbehov Vedlegg

25 1. Innledning I plan- og bygningsloven 10-1 slås det fast at kommunestyret minst en gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter at kommunestyret er konstituert, skal utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutviklingen, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Kommunal planstrategi er et verktøy i plan- og bygningsloven, hvor formålet er å klargjøre hvilke planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en ønsket utvikling i kommunen. Planstrategien er et hjelpemiddel for det nye kommunestyret for å avklare hvilke planoppgaver kommunen skal prioritere i valgperioden for å møte kommunens behov. Den kommunale planstrategien skal gjennom en drøfting av utviklingstrekkene i kommunen, være et grunnlag for å vurdere og avklare planbehovet når det gjelder kommunens tjenestetilbud og arealbruk. Planstrategien har et sterkt fokus på at planleggingen skal være behovsstyrt og ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig. Den kommunale planstrategien skal vedtas innen ett år etter nytt kommunestyre er konstituert. Planstrategien er ikke formelt bindende for kommunen. Planstrategi for Ørland kommune ble sist vedtatt av Kommunestyret (sak 13/77). Figur 1. Kommunal planstrategi i det kommunale plansystemet. 3

26 1.1 Medvirkning og prosess Utkast til planstrategi for perioden utarbeides av en administrativ prosjektgruppe bestående av rådmannen og kommunalsjefene. Utkastet legges fram for formannskapet som styringsgruppe i møte Deretter behandles utkast til planstrategi for perioden i råd og komiteer, og regionale myndigheter og nabokommuner får forslaget oversendt per brev for å komme med innspill. Administrativ prosjektgruppe vil så sammenstille forslag til planstrategi til møte i formannskapet som oversender sin instilling til kommunestyret. I henhold til plan- og bygningsloven 10-1 andre ledd skal forslag til vedtak av kommunal planstrategi gjøres offentlig i minst 30 dager før kommunestyrets behandling, slik at planstrategi for perioden først behandles i kommunestyret i januar Forslag til vedtak av kommunal planstrategi kunngjøres på kommunens hjemmeside. I tillegg vil forslaget legges ut til gjennomsyn i infotorget på Ørland Rådhus og på Ørland kultursenter/biblioteket. Merknader til planstrategien må settes fram skriftlig innen merknadsfristen. Det legges opp til bredere medvirkning i planprosessene som følger etter at planstrategien er vedtatt, fremfor å legge opp til en bred medvirkning om planbehovet. Administrativ prosjektgruppe - rådmannen og kommunsjefer Innspillfase 1 - enhets- og tjenesteledere - strategi og utvikling - interkommunalt samarbeid Administrativ prosjektgruppe Utkast Planstrategi august 2016 Formannskapet -styringsgruppe Utkast Planstrategi Reginoale myndigheter Nabokommuner Kommunens komiteer og råd Innspillfase 2 september/oktober 2016 Administrativ prosjektgruppe Sammenstilling forslag Planstrategi oktober/november 2016 Formannskapet -styringsgruppe Innstilling til kommunestyret for vedtak Minimum 30 dager høring Vedtak i kommunstyret januar 2017 Figur 2. Medvirkning og prosess 4

27 1.2 Fakta og utfordringer Utviklingstrekk utfordringer Ørland kommune har hatt få endringer i folketallet i perioden , med unntak av en litt større nedgang i perioden Det er forventet en befolkningsvekst som følge av etablering av kampflybasen. Befolkningsutviklingen er litt svakere enn forventet de første tre årene etter vedtak om etablering om kamplyfasen. Luftforsvarets planer for utvikling av Ørland hovedflystasjon er i hovedsak de samme som lå til grunn for 2013, men noe forsinket, jfr utredningen «Mulighetsstudie Bjugn og Ørland kommuner» fra november Det virker som at aktivitet og optimisme i næringslivet er økende. Det viktigste for Ørland kommune er fortsatt å jobbe målrettet med næringsuvikling, tilflytting og bolyst for å utnytte synergieffektene av Ørland Hovedflystasjon Oversiktsdokument helsetilstand og påvirkningsfaktorer Folkehelse som grunnleggende verdi er en av Ørland kommunes strategiske retning mot 2026, og er sentral i all kommunal planlegging og virksomhet. Bred kunnskap om folkehelse er viktig for å sikre dette. Kommunen skal ha en skriftlig oversikt over helstilstanden i befolkningen, og de positive og negative faktorer som påvirker helse. Oversiktsdokumentet er et viktig grunnlag for arbeidet med planstrategien, og er nå utarbeidet for første gang i Ørland kommune. Dokumentet skal oppdateres hvert fjerde år i forbindelse med rullering av kommunal plansrategi. Dokumentet «Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Ørland 2016» følger som vedlegg til planstrategien. Folkehelseinstituttet utarbeider hvert år en folkehelseprofil for kommunenen. Ørland scorer dårligere enn landsnivået når det gjelder andel uføretrygdede år, arbeidsledige år, frafall i videregående skole, ensomhet blant unge, trivsel på skolen i 10. trinn og overvekt hos 17-åringer. Dette er utfordringer som til dels henger sammen. Bilde 1: Elever fra Opphaug skole på kajakkpadling. 5

28 2. Overordnede føringer 2.1 Nasjonale forventninger Regjeringen har uttrykt sine forventninger til fylkeskommunenes og kommunenes planarbeid gjennom dokumentet «De nasjonale forventningene til regional og kommunal planlegging» (2015). For å fremme en bærekraftig utvikling skal regjeringen hvert fjerde år utarbeide nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, jfr plan- og bygningsloven 6-1. Forventningsdokumentet er retningsgivende og skal legges til grunn for kommunestyrets arbeid med den kommunale planstrategien, og andre kommunale planer. Regjeringens hensikt er å fremme samarbeidet om en bærekraftig og mer effektiv areal- og samfunnsplanlegging i årene framover. De nasjonale forventningene er knyttet til tre hovedtema: Gode og effektive planprosesser Planprosessene skal bli mer effektive gjennom enklere regelverk og bedre samarbeid, målrettet planlegging og økt bruk av IKT i planleggingen. Det kommunale selvstyret skal vektlegges, slik at innsigelser kun skal benyttes når nasjonale interesser må sikres og dialog ikke fører fram. Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling En bærekraftig areal- og samfunnsutviklng skal sikres ved å utvikle et klimavennlig og sikkert samfunn, en aktiv forvaltning av natur- og kulturminneverdier og en framtidsrettet næringsutviking, innovasjon og kompetanse. Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder utvikles gjennom en samordnet bolig-, areal- og transportplanleggingen, fokus på fremtidsrettet og miljøvennlig transportsystem, levende by- og tettstedssentre, og helse og trivsel. 2.2 Regionale føringer Regional planstrategi for Trøndelag ble vedtatt av fylkestinget i Sør-Trøndelag Følgende temaer ble prioritert i den regionale planstrategien: Befolkning, bosetting og kommunikasjoner Klima, energi og miljø Levekår, folkehelse og kultur Arbeidsliv og næringsliv Det er utarbeidet et planprogram for ny fylkesplan som nå er på høring. 6

29 3. Status for kommunens planer Ørland kommunes planstrategi og planprogram for perioden ble vedtatt i kommunestyret Ørland kommune har etter dette vært gjennom flere krevende planprosesser med bred involvering og medvirkning, som har ført til at kommunen nå har et relativt nytt planverk for å utnytte mulighetene og møte utfordringene kommunen vil kunne stå overfor. Kommuneplanen (samfunns- og arealdel) som er det sentrale styringsdokumentet og som omhandler den strategiske utviklingen for Ørland ble vedtatt I tillegg er det vedtatt både kommunedelplaner, handlingsplaner og strategidokumenter for å støtte opp under målene i kommuneplanen. Det er en oversikt over kommunens planer og strategidokumenter i kapittel 5. Det anses ikke behov for revidering eller endring på hovedstrategiene i kommuneplanens samfunnsdel. Kommunedelplaner for tjenesteområdene helse og oppvekst er under arbeid og skal behandles i kommunestyret Kommuneplanens arealdel er under revidering når det gjelder rød støysone. I tillegg er det kommet signaler fra planutvalget om revidering av sentrumsplan. Områdeplan for Brekstadbukta er ikke endelig avklart per tid, og heller ikke reguleringsplan for Uthaug som gjelder næringsdelen. Begge disse reguleringsplanene vil være viktige når det gjelder framtidig næringsutvikling i Ørland kommune. Bilde 2: Brekstadbukta 7

30 4. Utfordringer og vurderinger av planbehov I beskrivelsen av Ørland kommunes utfordringer tas det utgangspunkt i kommuneplanens strategiske del (samfunnsdel) hvor målet er en befolkningsvekst på 35 %. I perioden har Ørland kommune hatt en befolkningsvekst på 1,05 %. I første og andre kvartal 2016 har kommunen fått 45 nye innbyggere som tilsvarer en befolkningsvekst på 0,9 %, noe som er over snittet for landet som ligger på 0,5 %. Folkemengde 1. januar, etter region, alder, tid og statistikkvariabel 1621 Ørland Personer Personer Personer Personer 0-5 år år år år eller eldre Figur 2. Befolkningsvekst , kilde ssb.no. Ørland kommune har stor inn- og utflytting, noe som gjør at netto tilflytting er liten. Kommunen antar at noe av flyttestrømmen kan ha sammenheng med Ørland Hovedflystasjon og beordringer eller tjenestegjøring til/fra andre militære stasjoner og leire. Kommunen har behov for mer kunnskap om flyttestrømmen, både inn- og utflytting, og anser det nødvendig i planperioden med en analyse for å se på tiltak som bidrar til større netto tilflytting. Mulighetsstudie gjort for Bjugn og Ørland kommune av Rambøll og Norsk senter for bygdeforskning i november 2015, mener at en viktig årsak til at kommunene ligger etter prognosen om befolkningsvekst som de har anslått til 20 % fra , er at det opprinnelig var forutsatt at all virksomhet med F16 skulle flyttes fra Bodø i løpet av 2013/2014. Forutsetningene ble endret, og det ble bestemt at virksomheten skulle fortsette i Bodø så lenge F16-flyene er operative. Dette har forsinket utviklingen på Ørland, men mulighetsstudien viser at det ikke er grunn til å tro at den langsiktige utvklingen skal bli påvirket av denne endrede forutsetningen. Mulighetsstudien viser i tillegg at den opprinnelige prognosen mulig var litt for bratt de første årene med tanke på at det kan ta litt tid for nye familier å bryte opp og flytte permanent. Ørland kommune har så langt hatt en liten befolkningsutvikling i planperioden , men på bakgrunn av oppsummering av Mulighetsstudie og en sterkere befolkningsvekst første halvår 2016, anses det ingen grunn til å endre målet om 35 % befolkningsvekst selv om det er knyttet stor usikkerhet til befolkning og næringsliv framover. Det viktigste for Ørland kommune blir fortsatt å jobbe målrettet med kommuneplanens strategier for å nå målet om 35 % befolkningsvekst. Strategiene er gjengitt nedenfor i underkapitlene, hvor også utfordringer og vurdering av planbehov beskrives. 8

31 4.1 Skape et attraktiv bosted med bolyst for en økende befolkning Utvikle en attraktiv og bærekraftig kystby med urbane kvaliteter Tilby et variert botilbud Skape et rikt kulturtilbud og idrettsliv Utvikle og infrastruktur i kommunen og kommunikasjon på Fosen Ha et strukutrert, kontinuerlig og langsiktig omdømmefokus Ørland kommune har en tilflytting- og inkluderingsstrategi for perioden som skal sørge for en «myk landing i Ørland» for tilflyttere. I Mulighetsstudie Bjugn og Ørland kommuner (2015) vises det til at «de gode historiene» og Ørlandsambassadører, sammen med tilflyttingsog velkomstarrangement, har hatt en funksjon for å presentere kommunenen og bidra til integrering. Det pekes videre på at det er viktig at kommunen har en koordinatorstilling for tilflyttings- og integreringsarbeidet, sammen med kommunikasjonsansvarlig. Kommunen har lagt til rette for et variert botilbud, med leiligheter og rekkehus i sentrum og eneboligtomter i andre deler av kommunen. Det er dialog mellom Forsvarsbygg og Ørland kommune når det gjelder behovet for utleieleiligheter til forsvarsansatte. Det er etablert et rikt kultur- og idrettsliv i kommunen. Ørland kultursenter er en markant aktør i et regionalt perspektiv. Idrettslivet drives i det store og hele av frivillige. Det er nylig vedtatt å bygge Ørland arena, en flerbrukshall som kan benyttes av eksisterende og nye idretter. Når det gjelder infrastruktur og kommunikasjon jobbes det med gode ferge- og hurtigbåtforbindelser, og sivile flyavganger til Gardermoen. Det regionale samarbeidet, og samarbeid med andre forvaltningsnivå, er avgjørende for å løse viktige infrastrukturutfordringer blant annet innenfor samferdsel og skolestruktur. Videre må det jobbes med å etablere gode gang- og sykkelveier i anleggsfasen og mellom sentrale boligområder i kommunen. Kommunen har et omdømmeansvar og det er utarbeidet en kommunikasjonsstrategi med tiltaksplan for ansatte i Ørland kommune. Forslag til utarbeidelse av planer og strategidokumenter: Revidering av Transportplan for Ørland og Bjugn Revidering av Trafikksikkerhetsplan

32 4.2 Folkehelse som grunnleggende verdi Sørge for en trygg og inkluderende oppvekst Skape et inkluderende samfunn med rom for alle og plass for den enkelte Sikre god folkehelse i anleggsfasen med kampflybaseutviklingen Utfordringsdokumentet «Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Ørland 2016» viser at flertallet i Ørland har gode oppvekst- og levekårsforhold, men at det er litt for mange ungdommer som føler seg ensomme. Dokumentet viser også at kommunen må ha større oppmerksomhet på psykiske vansker/belastninger hos barn og unge, og spesielt jenter på ungdomstrinnet. Ørland kommune har hatt fokus på styrking av foreldrerollen, og det anses fortsatt viktig å tilby lavterskeltilbud som bidrar til at foreldrene greier å være foreldre. Ørland kommune jobber med nærmijlø og stedsutvikling i et folkehelseperspektiv. Det jobbes med samfunnsutviklingsprosjekter som bidrar til større boattraktivitet på tettstedene Brekstad, Uthaug og Opphaug. Gjennom dialog og folkemøter etableres det attraktive møteplasser uavhengig av alder og livssituasjon. Bilde 3: Austråttstranda Bilde 4: Meieriparken Bilde 5: Lekeplass på Uthaug 4.3 Kreativ og fremtidsrettet næringslivssatsing Være en næringsvennlig kommune Aktiv næringsutvikling knyttet til Forsvaret Samarbeid om næringsutvikling Løfte landbruket inn i ny tid Ørland kommune har et variert næringsliv og en gründerkultur. Ørland har bedrifter innen fiskeforedling, tekstilproduksjon, kornmølle, verktøygrossist, konferansehotell, restauranter, cafeer, reiseliv, entreprenørvirksomhet, uteplasser, transportfirma, rederi, spedisjon, fortolling og et stort antall handels- og servicebedrifter. Handelstilbudet i Ørland er langt mer variert enn man normalt forventer i en kommune med ca 5200 innbyggere. Tall fra Statistisk Sentralbyrå indikerer at handelsnæringen i Ørland har hatt en god vekst de senere årene, og en Handlevaneundersøkelse utført av SpareBank1 viser at Ørland har relativt liten handelslekkasje til andre kommuner. De store industribedriftene Mascot Høie og Grøntvedt Pelagic har hatt solide resultat som har gjort eierne i stand til å investere i annen lokal næring som Ørland Kysthotell, LIBRA Shopping og Hovde Gård. Det rapporteres om fulle ordrebøker for entreprenørfirma noe som kan tilskrives kampflybasevedtaket. Det er også relativt stor byggeaktivitet utenfor basen. Bygging innenfor og utenfor gjerdet vil fortsette i et relativt høyt tempo de neste årene. 10

33 I 2015 ble det etablert 62 bedrifter, 21 av disse aksjeselskap mot 57 bedrifter i 2014 og 51 i Det rapporteres om nøktern optimisme i Ørlandsnæringslivet i Denne optimismen forventes å vedvare i flere år framover mens basen er under konstruksjon. Ørland kommune jobber aktivt med å være næringsvennlig. Et av de viktigste områdene er gjennom tilstrekkelig og riktig type næringsareal. Næringsareal klassifiseres ofte som A, B eller C område. Eksempler på virksomheter i et A område er detaljhandel og kontor, virksomheter i C-områder er arealkrevende og har behov for tyngre transport. B-områder ligger i mellomsjiktet. Reguleringsplan for Brekstad sentrum, som er et A-område, er vedtatt slik at det nå er enkelt for aktører å forholde seg til hvilken type næring og hva slags utvikling som er ønskelig i sentrum. Det er relativt god tilgjengelighet på butikk og forretningslokaler. Brekstad Vestre, et såkalt B-område, inneholder rundt 40 daa med ferdigregulert og ferdigutviklet næringsareal. En større grossist åpnet dørene allerede før området var ferdigstilt og det forventes at flere vil etablere seg her i årene som kommer. Reguleringsplan for B-området Brekstadbukta forventes også å bli godkjent innen kort tid. C-området Ulsetmyra er ferdigregulert og klar for utvikling av rundt 100 daa. Reguleringsplan for Uthaug havn er under utarbeidelse og forventes ferdigstilt innen programperioden. Omdømmebygging er et annet viktig område hvor en kommune kan støtte sitt nåværende næringsliv og bidra til å tiltrekke ny virksomhet til kommunen. Kommunen må jobbe mer aktivt med å utnytte blesten rundt kampflybasen ved å bidra til at Ørland som merkenavn blir enda mer kjent. Det skal utarbeides både tradisjonelt reklamemateriell og målrettet elektronisk markedsføring for bruk til å tiltrekke potensiell ny næring og nye aktører i Ørland. Kommunen må fortsatt tilby kurs og rådgivning til nye og eksisterende næringsaktører, likeså næringskonferanser og bygg- og bomesser som gir kompetanseheving og nettverksbyggin Bilde 6: Brødrene Dahl etablert på Brekstad Vestre Forsvarets utbygging ved Ørland hovedflystasjon (ØHF) har stor betydning for hele regionen. Derfor har Ørland kommune initiert opprettelse av en Forsvarskoordinator-funksjon (FKF) for 11

34 Fosen-regionen, noe som skal bidra til å styrke regionens utviklingskraft gjennom å bidra til økt samhandling mellom militær og sivil sektor. Forsvarskoordinator funksjonen er et partnerskap mellom Ørland kommune, Fosen Regionråd, Bjugn kommune, Næringsalliansen og Sør-Trøndelag Fylkeskommune. Fordelen med denne løsningen er at flere personer med ulik kompetanse står parat til å løse de oppgavene som står foran oss. Utviklingen ved ØHF har mange interessenter, bl.a. kommuner, fylkeskommuner, FoU-miljø, utdanningsinstitusjoner og næringsliv. For å møte de ulike interessentene på god og kompetent måte, er koordinator-arbeidet definert som en funksjon utført av flere personer med ulik kompetanse. Noen av de primære områdene funksjonen skal dekke er å skape god dialog mellom vertskommunene, og påvirke i saker hvor dette er nødvendig. En viktig oppgave er å skape gode samarbeidsarenaer mellom ØHF og regionalt samfunns- og næringsliv, bidra til å synliggjøre et dynamiske arbeidsmarkedet på Fosen og bidra i prosesser som omhandler rammebetingelser for sivil-militært samarbeid. Base Ørland er en industriklynge rettet mot forsvarsmarkedet. Det har i lengre tid vært jobbet med å få Base Ørland inn under Arena-programmet til Innovasjon Norge. Den midtnorske forankringen er ikke tilfeldig. Ørland hovedflystasjon blir fra 2017 tyngdepunktet i Luftforsvaret og vil ha en unik konsentrasjon av luftoperativ og teknisk kompetanse. Denne oppbyggingen gir potensial for annen vekst, bl.a. gjennom at store nasjonale lokomotiv innen forsvarsindustrien etablerer seg ved basen. Samtidig opplever Midt-Norge økt fokus pga. at regionen er landingsplass/mottaksarena for all alliert bistand i krise- og øvingssituasjoner. Luftforsvaret konsentrerer i enda større grad sin aktivitet i Midt-Norge. Økt operativ evne og nye prinsipper knyttet til logistiske løsninger - øker potensialet for større grad av militært og sivilt samarbeid. Dette vektlegges gjennom St.prp.nr. 151 S Kampkraft og bærekraft. Landbruk er et satsningsområde i Ørland Kommune. Å løfte landbruket inn i en ny tid, innebærer videreutvikling, fornying og vekst. Grønt skifte, bioøkonomi, befolkningsøkning, klimaendringer, lokalmat, ren mat og matberedskap er noen av de nye markedsmulighetene og fokusområdene i samfunnet som gir landbruket stadig nye muligheter. Landbruksarealene i Ørland er noen av de beste man finner i Sør-Trøndelag og det det er viktig å jobbe for at potensiale i ressursgrunnlaget utnyttes. Dagens landbruksproduksjon på Ørlandet har en verdi på om lag 158 millioner kroner årlig. Hovedmålet i gjeldende Landbruksplan for landbruket i Ørland og Bjugn er å øke omsetningen med 10% i planperioden. For å nå målene er blant annet fokus på kunnskapsbygging, rekruttering og nettverksbygging viktig. Landbruksnæringa må utvikles parallelt med andre samfunnsinteresser- som for eksempel verneinteressene i Austråtlunden - og det er et stort behov for tilpassede løsninger for støyutsatte bruk rundt kampflybasen. Kommunene har et faglig sterk landbruksavdeling og det er viktig å opprettholde kapasiteten for å drive offensivt i forhold til forvaltningsoppgavene og til utviklinga av landbruksnæringa. Forslag til utarbeidelse av planer og strategidokumenter: Handlingsdelen til Strategisk næringsplan

35 4.4 Bevisst miljøsatsing og klimatilpassing Bevisst bruk av miljø- og klimavennlige løsninger - Energi- og Ta miljøplan vare på og rullering? tilrettelegge viktige landbruk, natur og landskapsområder Planlegge og utvikle Ørland for klimaendring Ørland kommune har i mange år hatt stort fokus på energi- og miljø. Det grønne skifte og bærekraft har gjennomgående fokus i all utvikling. Kommunen vedtok allerede i 2007 egen miljø- og energiplan, med visjon om å være en foregangskommune i Midt-Norge for utvikling og bruk av kortreist og fornybar energi. Kommunen er i rivende utvikling som følge av Kampflybaseutbygginga og framtidige miljø- og energimål bør gjennomgås ved en revisjon av energi- og miljøplanen. Elektrisitet er den dominerende energibæreren til oppvarming av næringsbygg og boliger. Dette suppleres i Brekstad sentrum med energi fra Fosenkrafts fjernvarmeanlegg. Fjernvarmeanlegget har ledig kapasitet og kan tåle en økning i bygningsmassen på m2 BRA. Områdeplan Brekstad er utviklet med vedtatt målsetning om en miljø-, klima-, og energistandard høyere enn dagens nivå. Konkrete mål og tiltak må innarbeides og gjennomføres i all privat og offentlig planlegging. Nærmere konkretisering må framgå av revidert energi- og miljøplan. Kampflybasebygginga betyr store miljø- og energiutfordringer for lokalsamfunnet. Forsvaret har stort fokus på energisparing og framtidige klima- og miljøtilpasninger. Den nye basen betyr synergimuligheter. Nye energikilder som sol, bio og hydrogen kommer. En ny plan må synliggjøre evt muligheter som følge av at forsvaret anvender ny teknoligi i tidlig fase. En planrevisjon bør omhandle forbruk og avfall (både privat og offentlig), arealplanlegging og transport på veg, i lufta og med båt. Stasjonær energibruk (i boliger, bygg, næringsanlegg, industri osv.) og beredskap og klimatilpasning. I en førsteutgave kan det være aktuelt å ha fokus på klima- og energiperspektivet og kommunens rolle og muligheter i det. Et helhetlig miljøperspektiv vil da måtte vies større oppmerksomhet i kommende revideringer av planen. Forslag til utarbeidelse av planer og strategidokumenter: Revidering av Energi- og miljøplan Revidering av Hovedplan for vann og avløp 4.5 Utvikle de kommunale tjenestene 8 Legge til rette for et godt tjenestetilbud der befolkningsveksten er størst Framtidsrettede gode helse- og velferdstjenester En oppvekst med gode forutsetninger for utvikling, opplæring og utdanning En befolkningsvekst antas i hovedsak å gi kommunen mange muligheter, og det er viktig at kommunen er en god tilrettelegger gjennom et tjenestetilbud som bidrar til at den enkelte innbygger mestrer sin hverdag. 13

36 Ørland kommune har fem flotte barnehager, alle med ulik profil. Kommunen kan tilby plass til alle barn under opplæringspliktig alder som er bosatt i kommunen. Ørlandsskolen skal være en arena for læring og mestring, og gode læringsmiljø skal være det grunnleggende fundamentet. Hovedutfordringer innen oppvekst i kommunen er stort frafall i videregående skole og de faglige resultatene etter det 10-årige grunnskoleløpet. På Ørland Medisinske Senter er kommunale helse- og familietjenester samlokalisert med hjemmetjeneste og sykehjem. Her er også interkommunale helsetjenester, legevaktsenter og spesialisthelsetjenester i regi Fosen Helse IKS. Når det gjelder de eldste innbyggerne må Ørland kommune legge til rette for at flest mulig friske eldre skal greie seg selv lengst mulig gjennom å fokusere på frisklivstenkning, mestringsstrategier og hverdagsrehabilitering. I dokumentet «Oversikt over helsetiltand og påvirkningsfaktorer i Ørland 2016» kommer det fram at det er litt for mange ensomme eldre i uten nettverk som opplever utenforskap. Det er også økende rusmisbruk blant godt voksne/eldre. Forslag til utarbeidelse av planer og strategidokumenter: Kommunedelplan for helse og velferd Kommunedelplan for oppvekst Temaplan for psykisk helse og rus 14

37 5. Samlet oversikt kommunens planer og planbehov Overordnede planer Oppstart Ferdig Vedtatt Kommuneplan for Ørland samfunnsdel - arealdel Under revidering Budsjett, økonomi og handlingsplan Rulleres årlig Overordnet ROS-analyse 2014 Beredskapsplan 2015 Kommunedelplaner Helse og velferd Oppvekst Folkehelse og forebygging Landbruksplan for Bjugn og Ørland Rullering Strategisk næringsplan Kulturplan Kommunedelplan for gang, sykkel og opplevelsesveger Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Rulleres årlig Andre planer Boligsosial handlingsplan Rulleres Plan for bosetting og integrering av flyktninger Rulleres Veteranplan for Fosen Demenplan Rulleres 2020 Høst 2015 Rus og psykiatriplan Trafikksikkerhetsplan Revideres Transportplan for Ørland og Bjugn Revideres Energi- og miljøplan Revideres Hovedplan for vann og avløp Revideres Kulturminneplan /2018 Strategidokumenter Arbeidsgiverpolitikk Rulleres Etiske retningslinjer for ansatte og folkevalgte Kommunikasjonsstrategi Tilflyttings- og inkluderingssttrategi Strategisk kompetanseplan Rulleres Rekrutteringsstrategi Dokument Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Hvert 4. år Kvalitetsrapport for oppvekstsektoren Årlig Kvalitetsmelding for oppvekstsektoren Årlig Utredninger, reglement, områdeplaner Innkjøps- og avhendingsreglement Revidert Eierskapsmeldingen Stadfestet Områdeplan Brekstad Revideres Områdeplan Uthaug Havn 2015 Områdeplan Uthaug Sentrum 2017 Områdeplan Opphaug 2018 Områdeplan Austrått

38 Vedlegg Mulighetsstudie Bjugn og Ørland kommuner, Oversikt over helsetilstand og påvirkningfaktorer i Ørland 2016,

39 ØRLAND KOMMUNE Postboks 401, 7130 Brekstad Tlf: Rådhusgata 6, 7130 Brekstad 17

40 Oppdragsgiver Ørland og Bjugn kommuner Rapporttype Utredning MULIGHETSSTUDIE BJUGN OG ØRLAND KOMMUNER UTREDNING

41 UTREDNING 2 (46) MULIGHETSSTUDIE BJUGN OG ØRLAND KOMMUNER UTREDNING Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Mulighetsstudie Ørland og Bjugn kommuner Dokument nr.: 1 Filnavn: Rapport Demografi og behov Revisjon 0 1 Dato Utarbeidet av Gunnar Hiorth, Kristian Sandvik, Mariann Villa, Renate Marie Butli Hårstad Gunnar Hiorth, Kristian Sandvik, Mariann Villa, Renate Marie Butli Hårstad Kontrollert av Erik Spilsberg Erik Spilsberg Godkjent av Beskrivelse Første rapportutkast Revidert etter gjennomgang Rambøll Mellomila 79 P.b Sluppen NO-7493 TRONDHEIM T F

42 UTREDNING 3 (46) INNHOLD 1. FORORD INNLEDNING Bakgrunn Hensikt med oppdraget Innledende betraktninger Metode STATUS TRE ÅR ETTER BESLUTNINGEN Befolkningsendringer Hva skjer i Luftforsvaret? Hva skjer i næringslivet? Oppsummering ERFARINGER FRA ANDRE STEDER Åmot kommune Hva sier forskningen om bolyst og flyttemotiver generelt - Litteraturgjennomgang ANALYSE AV UTVIKLINGSSTRATEGIENE TIL VERTSKOMMUNENE Utviklingsstrategier slik de fremkommer i Ørland kommunes planer Utviklingsstrategier slik de fremkommer i Bjugn kommunes planer Utviklingsprosjektet tilflytting og integrering Kommentarer til «myke tiltak» i Utviklingsprosjektet UNDERSØKELSE BLANT DE SOM ER TILFLYTTET SISTE TRE ÅR Hvem svarte på undersøkelsen? Tendenser blant tilflytterne Hvilke ønsker, behov og prioriteringer har tilflytterne? Trivsel og framtidsutsikter UNDERSØKELSE BLANT NYANSATTE PÅ BASEN OG PENDLERE Undersøkelse blant nyansatte på basen Undersøkelsen blant pendlerne Oppsummering Kommentar basert på informantintervju UTFORDRINGER OG MULIGHETER Pendling De som vil bo i Ørland/Bjugn Samarbeid Forsvaret Generelle trender Tilflyttingsarbeid Mål og målgrupper SAMLET OPPSUMMERING OG KONKLUSJON Noen anbefalinger for kommunenes arbeid med planstrategi Forslag til videre analyse for å fremme tilflytting LITTERATUR VEDLEGG Ramboll

43 4 (46) UTREDNING 1. FORORD Oppdragsgiver ønsker en vurdering av hva som skal til for å lykkes med tilflytting, bolyst og inkludering av nye innbyggere, og herunder en analyse av utviklingsstrategiene til vertskommunene. Samtidig ønskes en vurdering av hvilke muligheter og utfordringer som ligger framfor kommunene, og anbefaling av hvilke eventuelt justerte/endrede strategier kommunene bør jobbe langs. Oppdragsgiver ønsker å finne fram til målrettede og gode strategier for å redusere pendlingen og øke tilflyttingen. Det etterspørres en evaluering av Ørland og Bjugns tilflyttings- og inkluderingsstrategi og arbeidet som er gjort til nå. Dette skal gi et kunnskapsgrunnlag som gir oppdragsgiver mulighet til eventuelt å revidere planstrategiarbeidet. Rambøll har i samarbeid med Norsk senter for bygdeforskning utarbeidet rapporten. Oppdragsgivers kontaktpersoner har vært Kari Bjerkestrand og Heidi Fossland i Ørland kommune samt Geir Aune fra Bjugn kommune. Under arbeidet har det vært flere møter med oppdragsgiver. Mye av arbeidet har i tillegg vært konsentrert om intervjuer med ulike informanter i kommunene, samt andre aktører. Prosjektet er godkjent av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste, personvernombud for forskning. Oppdragsleder for Rambøll har vært Erik Spilsberg. I tillegg har følgende medarbeidere hatt fagansvar for deler av rapporten: Mariann Villa, Norsk senter for bygdeforskning Renate Marie Butli Hårstad, Norsk senter for bygdeforskning Gunnar Hiorth, Rambøll Kristian Sandvik, Rambøll Rambøll Norge AS og Norsk senter for bygdeforskning er faglig ansvarlig for analyser, forslag og konklusjoner i rapporten. Trondheim, Erik Spilsberg Rambøll

44 UTREDNING 5 (46) 2. INNLEDNING 2.1 Bakgrunn I juni 2012 vedtok Stortinget å legge Norges nye kampflybase til Ørland hovedflystasjon (ØHF). ØHF og arbeids- og boomlandet Ørland/ Bjugn kommuner har begge interesse av å skape bolyst i nærområdet til flybasen. Slik at Forsvaret tiltrekker seg, og får beholde kompetansen de trenger for å lykkes med sin etablering, og slik at kommunene lykkes med å få sine ønskede befolkningsmål. 35 % befolkningsvekst i Ørland og 50 % i Bjugn. Begge kommunene har i løpet av siste tre år vedtatt ny kommuneplanens samfunns- og arealdel som viser retning for ønsket utvikling med kampflybaseetableringen som kjerne. I 2012 bestilte Ørland/ Bjugn en demografi og behovsanalyse av Rambøll. Det er mye som har skjedd siden Rambølls rapport ble publisert i april 2013 om demografi og behov som følge av ny kampflybase. Det er behov for å få en revidert status for sannsynlig demografisk utvikling, og en vurdering av behov for å lykkes med tilflytting, bolyst og inkludering av nye innbyggere, mulighetene for næringslivet og ringvirkninger. Siden 2012 har det kommet ny kunnskap om utviklingen av Ørland Hovedflystasjon og kommunene har valgt seg utviklingsstrategier som vil påvirke tilflyttingsgraden. 2.2 Hensikt med oppdraget Oppdragsgiver ønsker en vurdering av hva som skal til for å lykkes med tilflytting, bolyst og inkludering av nye innbyggere, og herunder en analyse av utviklingsstrategiene til vertskommunene. Samtidig ønskes en vurdering av hvilke muligheter og utfordringer som ligger framfor kommunene, og anbefaling av hvilke eventuelt justerte/endrede strategier kommunene bør jobbe langs. Oppdragsgiver ønsker å finne fram til målrettede og gode strategier for å redusere pendlingen og øke tilflyttingen. Dette skal gi et kunnskapsgrunnlag som gir oppdragsgiver mulighet til eventuelt å revidere planstrategiarbeidet. 2.3 Innledende betraktninger Rambøll mfl. (2013) har i sin utredning av demografi og behov for Ørland og Bjugn vist at deler av befolkningen i kommunene opplever stor usikkerhet med tanke på den forestående utviklingen. Dette dreier seg om hvordan støy vil påvirke boområdene, og hvordan en økende og mer sammensatt befolkning vil påvirke kommunene. Kapasiteten og kompetansen innenfor ulike sektorer til å ta imot nye innbyggere er også en bekymring. Dette har direkte sammenheng med det kommunene nå vil sette fokus på; nemlig tilflytting, inkludering og integrering, samt hvor attraktive disse kommunene er og kan bli for nye innbyggere. NILF og Bygdeforskning har også nylig gjennomført en mulighetsstudie av støyutsatt jordbruk i Ørland (Pettersen mfl. 2015), og viser spesielt hvilken usikkerhet utbyggingen av kampflybasen har for beboere, grunneiere, næringsutøvere og jordbruksproduksjon i området. Å lykkes med tilflytting, bolyst og inkludering av nye innbyggere kan ses i sammenheng med stedenes attraktivitet. Attraktivitet er et sammensatt begrep, og ikke minst basert på enkeltpersoners ønsker, behov, tilknytning og historie. Det er et bredt spekter av forhold og tilbud som gjør steder attraktive. Lokale attraktivitetstiltak kan ha som mål å tiltrekke seg næringsliv eller besøkende som skaper arbeidsplasser og derigjennom innflytting, eller bidra til at stedet blir attraktivt som bosted uavhengig av det lokale arbeidsmarkedet og dets utvikling. Telemarkforskning (Vareide mfl 2013ab) skiller mellom tre typer attraktivitet: bedriftsattraktivitet, besøksattraktivitet og bostedsattraktivitet. Her er attraktivitet sett som det som kan påvirkes lokalt; det som er unikt ved stedet og som kan påvirke flyttestrømmen til eller Ramboll

45 6 (46) UTREDNING fra. Bedrifts-, besøks- og bostedsattraktivitet er påvirket av faktorer som kan forklare variasjoner i attraktivitet, og Telemarksforskning regner gode skoler, barnehager, kulturtilbud, privat tjenestetilbud, tilgang på natur, fritidstilbud og estetisk vakre sentrum som en viktig faktor for bostedsattraktivitet. Det er likevel en rekke strukturelle forhold utenfor lokalsamfunnets kontroll som også preger flyttebalansen til steder (DAMVAD 2015). DAMVAD har i samarbeid med Bygdeforskning utarbeidet en stedstypologi for å forstå mangfoldet i hva som påvirker stedsutvikling og attraktivitet, og med tanke på at ulike steder har ulike forutsetninger for å tiltrekke seg nye innbyggere; både i seg selv og i sitt omland. Ørland er eksempelvis spesielt nevnt i DAMVAD sin utredning som en kommune med stor grad av kulturrettede samfunnsutviklingstiltak, og som over lengre tid har fremmet lokal kultur og opplevelser. DAMVAD finner at de samme kommunene som har en relativ sterk vekst i kulturelle tjenester, også har relativ høy vekst i personrettede tjenester som dagligvarehandel og servering. «Ørland skiller seg imidlertid ut gjennom betydelige investeringer i idrettsbygg og ikke minst kulturhus. I kvadratmeter per innbygger er investeringen dobbelt så høy som på landsbasis. Den positive veksten i kulturelle tjenester bør derfor sees i sammenheng med disse investeringene» (DAMVAD 2015b:67). Bjugn er ikke nevnt i DAMVAD sin rapport, men også her er det satset betydelig på kultur og idrett, eksempelvis gjennom Bjugn Kulturhus som er tilknyttet Fosen VGS; et moderne flerbruks hus for bibliotek, konserter og teater, og Fosen hallen. Utviklingen i innenlands flytting har de siste par årene gått fra utflytting til om lag balanse for et utvalg analyserte trøndelagskommuner, deriblant Ørland, og DAMVAD sier dette er i tråd med målene for lokale kulturrettede samfunnsutviklingstiltak. «Utviklingen i Ørland må imidlertid også sees på bakgrunn av relative store fysiske investeringer i kultursektoren, noe som kan tilsi at de fysiske stedsutviklingstiltakene kan forklare vel så mye av den datautviklingen vi ser som mer myke tiltak» (2015b, s. 68). Et viktig poeng her er at kommuner som har jobbet med lokal samfunnsutvikling og attraktivitet over tid kan synes å ha en mer positiv utvikling enn sammenlignbare kommuner uten slik stedsutviklingsinnsats. 2.4 Metode Studien baserer seg på: Statistikk fra Statistisk sentralbyrå Tidligere undersøkelser av tilflyttingsarbeid Dokumenter (kommuneplaner og strategisk plan for Utviklingsprosjektets tilflyttingsarbeid). Intervju av noen nøkkelpersoner i kommunenes tilflytningsarbeid generelt og Utviklingsprosjektet spesielt. Disse representerer kommunens nærings- og samfunnsutviklingsarbeid (administrasjon), nåværende og tidligere politikere, frivilligsentral, informasjons-/servicetorg, Ørlandsambassadører, Ørland hovedflystasjon samt administrative nøkkelstillinger og andre aktører i Utviklingsprosjektets del om tilflytting og integrering. Spørreundersøkelse blant tilflyttere til kommunene de siste 3 år (webundersøkelse) Spørreundersøkelse blant nytilsatte på Ørland hovedflystasjon (gjennomført på velkomstarrangement i regi av Ørland og Bjugn kommuner) Spørreundersøkelse blant pendlere (gjennomført på hurtigbåten mellom Trondheim og Ørland) Rambøll

46 UTREDNING 7 (46) 3. STATUS TRE ÅR ETTER BESLUTNINGEN Rapporten «Demografi og behov som følge av ny kampflybase» redegjorde for sannsynlig utvikling fram mot 2030, basert på den kunnskapen som forelå like etter Stortingets beslutning om å samle luftforsvarets virksomhet på Ørland. Nå har det gått tre år, og vi har undersøkt hva som har skjedd i mellomtiden og i hvilken grad forutsetningene vi la til grunn den gangen fortsatt er gjeldende. 3.1 Befolkningsendringer Rapporten konkluderte med en sannsynlig befolkningsøkning i de to kommunene Ørland og Bjugn på 20 % fram mot 2030 i forhold til nivået i Optimistisk Sannsynlig Pessimistisk Figur 1 Forventet befolkningsutvikling (Demografi og behov som følge av ny kampflybase Rambøll 2013) Denne framskrivningen var beregnet i prognoseverktøyet PANDA og var basert på en del forutsetninger. De viktigste var Statistisk sentralbyrå sine befolkningsframskrivninger (generell utvikling uavhengig av basen) Forventet utvikling i nyansatte på basen Utvikling i andelen av de nyansatte som pendler fra andre kommuner Sysselsettingseffekter og ringvirkninger som følge av baseetableringen I Forsvarsbygg sin konsekvensutredning som ble presentert noe etter Rambøll-rapporten kom de fram til omtrent samme sannsynlige utviklingsbane. Ramboll

47 8 (46) UTREDNING Etter tre år har vi følgende befolkningsutvikling Tabell 1 Sammenligning av framskrevet folketall med faktisk utvikling i Ørland og Bjugn Forventet folketall (estimert i 2013) Faktisk folketall Ørland Faktisk folketall Bjugn Sum Differanse Både Ørland og Bjugn har hatt befolkningsøkning hvert år siden De første to årene lå utviklingen foran prognosen, men som tabellen viser ligger folketallsutviklingen noe etter prognosen i 2015 hvor det var forventet en mer merkbar økning. Tabell 2 Nærmere om årsakene til befolkningsendring Ørland og Bjugn Folkemengde pr Levende fødte Døde Fødselsoverskudd Innflytting Utflytting Nettoinnflytting Befolkningsøkning Tabellen viser at den viktigste årsaken til befolkningsveksten er netto tilflytting i begge kommuner. En stor del av årsaken til dette er netto innvandring fra utlandet. Det var svakt fødselsoverskudd i begge kommuner i 2013 og 2014 men i 2014 var det færre fødte enn døde i begge kommuner. Vi mener en viktig årsak til at vi foreløpig ligger etter prognosen er at det opprinnelig var forutsatt at all virksomhet med F16 skulle flyttes fra Bodø i løpet av 2013/ Her ble forutsetningene endret, og det ble bestemt at virksomheten i Bodø skulle fortsette så lenge F16- flyene er operative. Dette har forsinket utviklingen på Ørland, men det er ikke grunn til å tro at den langsiktige utviklingen skal bli påvirket av denne endrede forutsetningen. I tillegg kan det vise seg at den opprinnelige prognosen var litt for bratt de første årene med tanke på at det kan ta litt tid for nye familier å bryte opp og flytte permanent. Rambøll

48 UTREDNING 9 (46) 3.2 Hva skjer i Luftforsvaret? Som beskrevet foran ble det i rapporten Demografi og behov lagt inn forutsetninger knyttet til luftforsvarets opptrapping av antall ansatte på Ørland framover. Det ble forutsatt at antall ansatte i 2020 skal økes med 420 til 1070, og antall vernepliktige skulle økes med 310 til 565. Det har vært viktig å få et best mulig anslag på om det har vært noen endringer knyttet til ansatte ved kampflybasen pr november 2015 i forhold til det det var estimert i mars Vi har gjennom intervju med sentrale personer i Luftforsvarsstaben undersøkt i hvilken grad dette er endret siden I tillegg er det tatt utgangspunkt i «Forsvarssjefens fagmilitære råd - FMR» oktober Dette er Forsvarssjefens anbefalinger for utvikling av forsvaret de neste 20 år som innspill til Regjeringens langtidsplan for forsvarssektoren som skal behandles i Stortinget våren Siden denne foreløpig ikke er politisk behandlet, er det følgelig en del usikkerhet knyttet til den videre utvikling. Ørland og Bjugn kommuner har levert en uttalelse til FMR hvor de påpeker flere forhold de er uenige i. Luftforsvarsstaben bekrefter pr 3. november 2015 at det totale antallet som ble beskrevet i 2013 er representativt for det man forventer i november Med den usikkerheten som ligger i FMR vil tallet i 2020 på antall ansatte være 1070, og antallet vernepliktige på 565. Med utgangspunkt i FMR og intervju med Luftforsvarsstaben synes som om det meste som gjelder Ørland står fast, men med noen unntak. Det som blant annet kommer frem i FMR er at F- 16 skal operere fra Bodø frem til I det opprinnelige forslaget fra Generalinspektøren for Luftforsvaret (GIL) i 2013 skulle F16 overføres til Ørland allerede i 2015/2016. Dette vil ha innvirkning på utviklingen de første årene men sannsynligvis ikke på den langsiktige sysselsettingseffekten på Ørland hovedflystasjon. Det hersker fremdeles usikkerhet knyttet til gjennomføringen av vedtakene i 2012, og det skapes også litt tvil om hvordan FMR slår ut. Hovedtrekk i denne usikkerheten henger sammen med hvordan Luftforsvaret tilpasser flytimeproduksjonen ut F-16 levetid mellom Ørland og Bodø. De opprinnelige forutsetningene for dette ble endret da Generalinspektøren for Luftforsvaret (GIL) innså at flytting av personell innen flyteknisk fagmiljø ikke skjedde. Et hvileskjær i en omstilling medfører konsekvenser. Noen vil sikkert hevde at det var det riktige personell-politiske virkemiddel sammen med opprettholdelse av tilstrekkelig operativitet samlet sett. Det vi ser tendensen til nå er at rekrutteringen inn mot F-35 innen teknisk personell skjer fra Ørland. Det kan bety en enda større utfordring med hensyn til drift og videreføring av tenkt aktivitet her i tiden fram til F-16 er utfaset, i Konsekvensen av dette vil trolig være at det vil ta vesentlig lengere tid enn antatt for å produsere nødvendig teknisk kompetanse for F-35, slik at antall ansatte vil være under de skisserte totale stillingsrammene for Ørland. Fra 1. januar 2016 vil Bodø flystasjon bli styrt direkte fra Ørland Hovedflystasjon uten at dette får noen konsekvenser for antall ansatte på Ørland. Motorvedlikeholdet (AIM - Aerospace Industrial Maintenance Norway) som i dag foregår på Kjeller, er foreslått etablert på Rygge, et vedlikehold hvor Ørland aldri var en av kandidatene til å få. Derimot tyder alt på av vedlikehold av flyskrog og den avanserte teknologien om bord i F35 Ramboll

49 10 (46) UTREDNING vil bli gjennomført på Ørland. AIM har uttalt at dette vedlikeholdet må være der hvor flyene er. Det er noe motstridende opplysning om hvor mange arbeidsplasser vi snakker om i forbindelse med en mulig etablering av AIM, men mellom 200 og 250 virker realistisk. I henhold til FMR er det forventet økning av landbasert luftvern i årene framover, men omfanget er ukjent. I tillegg er det foreslått luft- og stridsoperasjonssenter og Luftforsvarets luftkontrollenhet (ACU). I 2013 var det nyttet usikkerhet til hvorvidt en del funksjoner skulle komme til Ørland, men disse funksjonen ble ikke lagt til grunn i prognosene. Dette gjelder befalsskolen og teknisk utdanning som i dag er ved Kjevik, seleksjonssenteret, og baseforsvarsteknisk skole. Alle disse er foreslått lagt til Værnes. Innenfor fagmiljøet var det stor tro på at baseforsvarsteknisk skole skulle legges til Ørland og ikke til Værnes. De personellmessige konsekvensene for Ørland er ikke vesentlige. Det er stor byggeaktivitet på flystasjonen nå. Byggetrinn 1 er i full gang med fokus på mye grunn- og betongarbeider. I tillegg vil arbeidet med forlengelse av rullebanen i retning mot nord (Uthaug) starte snart. Det er mye anleggsarbeidere som er midlertidig på Ørland og de fleste i midlertidige brakker. Tidligere pendlerrute mellom Ørland og Oslo er nylig lagt ned. Dette blir oppfattet mest som negativt, men også av noen som positivt da man tror at flere vil gjøre et forsøk på å bosette seg i stedet for lange og kompliserte pendlerreiser. Derfor satses det mye på bygging av leiligheter både for salg og leie. I og med at boligprisene er sterk på vei oppover, er det tendenser som tyder på at det er et visst ønske om å kjøpe leiligheter tidlig. Det er en utstrakt oppfatning om at hvis man skal rekruttere og beholde personellet må Luftforsvaret i større grad henvende seg til personell med tilknytning til Trøndelag. Selv da utfordres bolysten. Det gjelder ikke den spesielle gruppen som selekteres til piloter. For at Luftforsvaret skal tiltrekke seg folk, må det være mer familiepolitisk lønnsomt å bo på Ørland eller Bjugn. De preferansene endres som følge av livssyklus. Overraskende mange unge ansatte ved flystasjonen velger å dagpendle til Trondheim. Bedre pendlerordninger øker denne andelen. Tilrettelegging for pendling er en strategi Forsvaret vil fortsette med, men det kan ha noen ulemper i forhold til at det kan hemme lokal utvikling. 3.3 Hva skjer i næringslivet? Det er generelt stor optimisme og pågangsmot i næringslivet både i Bjugn og på Ørland. Viktige endringer i næringslivet kan være med å påvirke prognosene for utvikling. Det er foretatt intervju med flere aktører innenfor næringslivet og kommunene. Basert på intervjuene kan man oppsummere følgende inntrykk: Bjugn Bjugn kommune har satset mye på å utvikle Botngård sentrum hvor det blant annet er lagt til rette for ca. 500 boenheter, i tillegg til 150 boenheter i Ervika. I prosjekt «sentrumsutvikling» er det lagt stor vekt på fortetting og utvikling av et attraktivt og aktivt sentrum. Det er lagt ned vesentlig innsats gjennom kommuneplanen for å legge til rette for næringslivet. Det bygges flere leiligheter i Botngård sentrum av lokale entreprenører. Rambøll

50 UTREDNING 11 (46) Kommunens utviklingsselskap; Kopparn Utvikling AS, jobber etter en strategisk næringsplan som har kommuneplanen som utgangspunkt. Næringsforeningen, utviklingsselskapet, kommuneorganisasjonen og samfunnsutviklingsprosjektet har jobbet tett sammen om utviklingen av Bjugnsamfunnet. Mange har trodd at utviklingen skulle skje raskere enn det som faktisk har skjedd. Noen hevder det ble ikke hørt godt nok på Forsvarsbyggs (FB) anbefalinger om at lokale entreprenører må knytte seg til større entreprenører for å få ta del i utbyggingskontrakter i anleggsperioden. Det har vært relativt lite aktivitet for lokale entreprenører. Det har vært og er fremdeles stor usikkerhet med hensyn til Forsvarsbyggs etablering av boliger for forvarsansatte utenfor leirgjerdet. Selv sier Forsvarsbygg at det skal bygges 60 boliger/leiligheter, men det kan virke som om disse blir på Ørland og ikke i Bjugn. Marine Harvest sin aktivitet på Valsneset ekspanderer og de har planer om å bygge ut fórfabrikken. De aller fleste ansatte på fórfabrikken er lokalt rekruttert og har derfor medført liten befolkningsvekst. Flere fra Bjugn som tidligere arbeidet ved Tine i Trondheim, har fått arbeid ved Marine Harvest. Ørland Ørland kommune har lagt til rette for næringsutvikling gjennom å regulere tre næringsområder i Ørland - Brekstad Vestre, Ulsetmyran og Brekstadbukta. I tillegg er Uthaug havn under regulering. Områdeplanlegging av Brekstad har vært en svært omfattende prosess med en mye større grad av medvirkning enn hva som er krevd og vanlig i Plan- og bygningsloven. Kommunen har gjennom seminarer med næringsliv utviklet en mulighetsstudie. Tre arkitektfirma samarbeidet om dette. Prosessen som kommunen har ført med planlegging av Brekstad blir av NAL (norske arkitekters landsforbund) vurdert til å være så bra at planleggingen i Brekstad er tatt inn som et forbildeprosjekt. Allikevel har flere næringslivsaktører har vært utålmodige og har uttrykt misnøye med at dette har tatt alt for lang tid. Det som har spesielt utfordrende for kommunen er fremtidig utfylling og utnyttelse av Brekstadfjæra. Ørland har tatt grep ved å ansette en egen næringssjef, som skal ha dialog med næringslivets representanter og legge ting til rette for næringsutvikling fra kommunenes side. Austrått Innovasjon En viktig pådriver for næringslivsetablering, spesielt forsvarsrelatert, er Austrått Innovasjon (AI). Austrått Innovasjon er et utviklingsselskap som eies av fem sparebanker i Midt-Norge. AI er etablert for å møte næringsutvikling i Ørland, Fosen og Midt-Norge, samt samfunnsutvikling i Fosen når Ørland hovedflystasjon blir Norges nye Kampflybase. AI har etablert samarbeid og inngått prosjektavtaler med Innovasjon Norge vedrørende flere bedriftsnettverk med mål om et framtidig Arenaprogram Kampflybase. Klyngen har arbeidstittel "Baseorland" og som skal utvikles til en midtnorsk klynge bestående av bedrifter, industri, FoUaktører og offentlige instanser, hvor målet er å øke bedriftenes konkurransekraft og posisjon i et nasjonalt og internasjonalt marked, rettet mot Forsvaret generelt og Norges Kampflybase spesielt. Ramboll

51 12 (46) UTREDNING AI har som mål å knytte til oss bedrifter som kan bidra til klyngens utvikling gjennom deling av informasjon og kunnskap samt delta i nettverksaktiviteter og samarbeidsprosjekter. Ambisjon er: " Å Utvikle Midt-Norge til et kraftsenter for nasjonal og internasjonal forsvarsrelatert virksomhet". For å vise noen eksempler på optimisme og ikke minst investeringsvilje kan følgende nevnes: Uthaug havn og Grøntvedt Pelagic Uthaug havn er en fiskerihavn, og store deler av havneområdet er utbygd med statlige investeringsmidler til fiskeriformål (moloanlegg, mudring, vedlikehold). Det er derfor viktig å legge til rette for tradisjonell fiske/fiskemottak/fiskeutsalg, serviceindustri, verkstedindustri. Grøntvedt Pelagic AS, som er en viktig hjørnestensbedrift i kommunen, er allerede etablert som en stor aktør i Uthaug havn. Firmaet har fremmet klare ønsker om mer areal for å kunne utvikle sin virksomhet. Lokalisering, arrondering og trafikkavvikling innenfor havna er derfor et viktig tema. Det har blitt gjennomført en omfattende planprosess hvor man har sett på flere alternativer for utbygging og regulering. Det skal nå gjennomføres en teknisk/økonomisk analyse før saken blir lagt frem for kommunestyret for endelig behandling. B & B Gruppen Da Torgsenteret på Brekstad ble lagt ut for salg, tok det kun tre dager før B&B Gruppen hadde kjøpt det. En av investorene har røtter i Fosen og eier blant annet et småbruk i Lysøysund. AHA Eiendom as/ AHA Bolig i Trondheim De to investorene eier også deler av AHA Eiendom as og morselskapet AHA Bolig i Trondheim, som igjen sitter på mye eiendom blant annet det gamle Adressa-lokalet på Heimdal. I tillegg til at de har utleieboliger i Trondheim, og for tiden bygger en ny studentby på 250 hybler. Nasjonalt kunnskaps- og opplevelsessenter «Kunsten å fly» er planlagt å bli et nasjonalt opplevelsessenter i Ørland kommune med flyging som samlende tema. Planen er at det skal bli et «kunnskapstivoli» for allmennheten og et senter for læring innen teknologi, realfag og naturfag for skolebarn og studenter fra hele landet. Det må påpekes at dette er et initiativ som fremdeles er på et tidlig planleggingsstadium. Generelt For entreprenørene som står utenfor Byggnett Fosen, uttrykkes det en del misnøye, mistenkeliggjøring og motarbeidelse internt. Dette er noe som gjør dette miljøet anstrengt og vanskelig. Det er uttalt fra flere investorer at man heller finner entreprenører i Trondheims-området i stedet for å oppleve disse gnisninger mellom de interne entreprenører. Det bør også nevnes at en ny skole som erstatning for Hårberg skole er planlagt i området ved idrettshallen. Skolen er kostnadsberegnet til omlag 130 mill. Kommunen venter på politisk beslutning/tildeling av den endelige finansiering. 3.4 Oppsummering Befolkningsutviklingen er litt svakere enn forventet de første tre år etter beslutningen. Luftforsvarets planer for utvikling av Ørland hovedflystasjon er i hovedsak de samme som lå til grunn i 2013, om enn noe forsinket. Det virker som at aktivitet og optimisme i næringslivet er økende. Rambøll

52 UTREDNING 13 (46) Selv om noen endringer har skjedd i forutsetningene, mener vi det ikke er grunn til å revidere den langsiktige prognosen som ble utarbeidet i Vi mener fortsatt det mest sannsynlige innbyggertallet i 2030 er i størrelsesorden 11700, basert på den kunnskapen vi besitter i dag selv om vi de første tre årene ligger litt under. Det er selvfølgelig fortsatt stor usikkerhet knyttet til utviklingen både i befolkning og næringsliv framover. For tiden opplever Norge stor tilstrømming av flyktninger og asylsøkere. Slike endringer kan bidra til at befolkningsprognosene i kommunene vil endre seg framover, helt uavhengig av flystasjonen. Framtidig befolkningsutvikling vil også i stor grad kunne påvirkes av kommunene selv. Det viktigste for kommunene Ørland og Bjugn er fortsatt å jobbe målrettet med næringsutvikling, tilflytting og bolyst for å utnytte synergieffektene av Ørland flystasjon men også generelt i sivilsamfunnet Ørland og Bjugn. Resten av denne rapporten er konsentrert om muligheter og utfordringer knyttet til dette. Ramboll

53 14 (46) UTREDNING 4. ERFARINGER FRA ANDRE STEDER 4.1 Åmot kommune For å se nærmere på hvordan en større forsvarsetablering kan påvirke utviklingen i en mindre kommune, har vi valgt å fokusere på etableringen av Rena leir i Åmot kommune. Åmot har en befolkning på omkring 4500, mens Ørland har i overkant av 5000 innbyggere. De to kommunene er dermed ganske like i befolkningsstørrelse. Rena leir er hovedsenteret for Hærens virksomhet i sør- Norge. Leiren huser blant annet Hærens befalsskole, Hærens våpenskole og Telemark bataljon. Samlet har Rena leir ca. 500 ansatte og ca soldater i tjeneste (2015). Leiren ble åpnet i 1997, og etableringen blir betegnet som et vendepunkt for den lokale utviklingen i Åmot kommunes kommuneplan. Figur 2 Rena leir, Åmot kommune I 1999 vedtok Stortinget å legge Regionfelt Østlandet til Åmot kommune, i et stort naturområde ved Gråfjellet. Regionfelt Østlandet skulle bli et av de viktigste skytefeltene og øveområdene for Forsvaret. Vedtaket var kontroversielt blant annet ut fra frykt for forurensning, inngrepet tiltaket medfører i naturen og forholdet til berørte grunneiere. Miljøbevegelsen mobiliserte kraftig mot utbyggingen, og Fylkestinget i Hedmark og kommunestyrene i Åmot, Elverum og Rendalen fattet negative innstillinger til regionfeltet. Arbeidet med tilrettelegging av feltet startet imidlertid i 2002, og de første delene ble tatt i bruk i Forsvarets bidrag til lokalsamfunnet I tillegg til å øke antallet arbeidsplasser i Åmot kommune har Forsvaret bidratt til å styrke fritidsog kulturtilbudet i lokalsamfunnet: Delfinansiering av nytt kulturhus på Rena med kino, kunstgalleri, bibliotek, kulturskole og kafé Rena idrettspark, kombinert militært og sivilt idrettsanlegg beliggende utenfor leiren Forsvaret har også bidratt med investeringer til nye veganlegg, vann og avløpssystem, skoler og barnehager. Rambøll

54 UTREDNING 15 (46) Annen virksomhet i kommunen Åpningen av Rena leir falt nærmest sammen med nedleggelsen av Rena kartongfabrikk. Fram til 1998 var fabrikken en hjørnesteinsbedrift med opptil 500 ansatte i kommunen, som da hadde omkring 4400 innbyggere. Høgskolen i Hedmark, avdeling Rena, er en viktig arbeidsgiver i kommunen og et studiested for mange studenter. På midten av 90- tallet var antallet studenter knyttet til avdelingen om lag 550. Per 2014 underviser og administrer avdelingen ca studenter og antall ansatte er ca. 80 (2014, kilde HIHM). Befolkningsutvikling Befolkningsutviklingen i Åmot de siste 25 år har variert, med både vekst- og nedgangsperioder. Etableringen av Rena leir i 1997 faller sammen med en rask vekst i befolkningen, etter en periode med jevn nedgang Befolkningsutvikling Åmot 4150 Figur.1 Befolkningsutvikling Åmot kommune (kilde SSB) Fra 1999 fra til 2009 gikk befolkningen samlet nedover tilbake til nivå, deretter har den steget jevnt med ca. 50 innbyggere per år i perioden mellom 2011 og Selv om det ser ut til å være en sammenheng mellom Forsvarets virksomhet og befolkningsutviklingen i Rena, spiller også andre faktorer inn. Blant annet har Høgskolen vokst betydelig i samme periode. I tillegg kan nedleggelsen av Rena kartong ha medvirket til at perioden fra 1999 og framover har hatt en mer ustabil utvikling. Ramboll

55 16 (46) UTREDNING Likheter og ulikheter med situasjonen i Ørland Forsvaret er en dominerende aktør både i Åmot og i Ørland. Forsvaret er en stor arbeidsplass, men bidrar samtidig til ulemper: Flystøy i Ørland og store naturinngrep i Åmot Det synes om Forsvaret har bidratt mer til lokale tiltak i Åmot kommune enn det som er tilfellet i Ørland, blant annet gjennom delfinansiering av kulturhus, idrettspark og infrastruktur Begge områdene ligger innen pendlingsavstand fra større byer. Ørland ligger ca. 1 time med hurtigbåt fra Trondheim, Åmot ca. 1 time fra Hamar, 30 min fra Elverum, 2 timer fra Oslo. Både i Ørland og i Åmot er det et uttalt mål å redusere pendling og å få flere til å bli fastboende Høgskolen på Rena, med et betydelig antall studenter og ansatte, bidrar sannsynligvis til å gi et større kultur- og handel/ servicetilbud i Åmot kommune enn befolkningstallet tilsier. Arbeidsplassene høgskolen representerer bidrar også til å gjøre kommunen mer attraktiv for tilflytting av høyt utdannede. De kvalitetene som høgskolen bidrar med til lokalsamfunnet synes å være vanskelig å parere for Ørland, etter som Ørland mangler tilsvarende senter for høyere utdanning 4.2 Hva sier forskningen om bolyst og flyttemotiver generelt - Litteraturgjennomgang Det er gjort en rekke undersøkelser av faktorer som påvirker bolyst og flyttemønstre i distriktskommuner. Blant annet er det sett på hvilke grep ulike kommuner har gjort for å gjøre seg attraktive for tilflyttere og for å redusere utflytting, og hva som regnes som de viktigste tiltakene. Vi har sett på resultatene fra noen studier for å avdekke likhetstrekk i funnene og for å peke på anbefalinger som antas å være overførbare til Ørland og Bjugns arbeid. De undersøkelsene som er gjennomgått er: Flytting til og fra Rauma, analyse av flytte- og bomotiv hos inn- og utflyttere (Rapport 42, Møreforskning Volda, Gro Marit Grimsrud 2013) Flytting til og fra Tinn (Telemarksforskning notat 8, Berge/ Storm 2013) Bolyst og stedsattraktivitet (NIBR, Sørlie 2009) Tilflytting til småstader og distrikt: Kva tiltak virkar? (Nordlandsforskning, 2009) Suksessrike distriktskommuner (Telemarksforskning, 2012) Funnene fra de enkelte undersøkelsene er i oppsummert i korte trekk. Oppsummeringen følges av en gjennomgang der funn og anbefalinger som går igjen flere steder sammenfattes. Rambøll

56 UTREDNING 17 (46) Flytting til og fra Rauma, analyse av flytte- og bomotiv hos inn- og utflyttere (Rapport 42, Møreforskning Volda, Gro Marit Grimsrud 2013) Analysearbeidet skulle avdekke motiver for å flytte til eller fra Rauma. I alt ble 57 innflyttere og 74 utflyttere intervjuet. De viktigste faktorene som ligger bak inn- og utflyttingsbeslutningen er oppsummert i tabellene: Faktorer som bidro til utflytting Faktorer som bidro til innflytting Den største gruppen av innflyttere kom fra distriktskommuner, mens de fleste utflytterne flyttet til storbyområder. Informasjonen innflyttere hadde fått om stedet kom først og fremst fra venner, kjæreste, familie, skole og arbeidsplass. Informasjonen kom i liten grad fra kampanjer/ promoteringstiltak. På bakgrunn av funnene ble følgende tiltak anbefalt som de viktigste for å øke attraktiviteten til Rauma som tilflyttingskommune: Tilrettelegge for å bedre arbeidsmarkedet: Legge til rette for næringsvirksomhet og arbeidsplassutvikling. Jobbe for å sikre gode pendlingsmuligheter mot andre arbeidssentre og for å øke muligheten for fjernjobbing. Stimulere til bedre utlysning av jobber utenfor kommunen og sikre at de ikke blir stående ubesatte over tid Gjennomføre tiltak som styrker sosiale nettverk: Støtte organisasjoner som bidrar til integrering og involvering av beboere i kommunen. Bidra til å utvikle møtearenaer for beboerne, slik at færre faller utenfor sosialt Ramboll

57 18 (46) UTREDNING Flytting til og fra Tinn (Telemarksforskning notat 8, Berge/ Storm 2013) Tinn har opplevd nedgang i befolkningen på grunn av fødselsunderskudd og utflytting. Ved å bruke tilgjengelig flyttestatistikk (SSB) og resultater fra 100 intervjuer med inn- og utflyttere ønsket kommunen å få et bilde av: Hvorfor folk flytter til og fra Tinn Hva Tinn kan gjøre for å hindre utflytting Hva som skal til for at spesielt unge flytter tilbake De følgende tabellene gir en oversikt over avdekkede flyttemotiv hos inn- og utflyttere: Undersøkelsen viste at Tinn har lav arbeidsmarkedsintegrasjon med omlandet, med relativt lange pendlingsavstander til andre byer og tettsteder. I flere intervju oppgis det som et problem at Tinn mangler arbeidsplasser for høyt utdannede. Mangelen på variasjon i det lokale arbeidsmarkedet blir spesielt et problem når medflyttende ektefeller og samboere også skal finne jobb. Rapporten gir noen konkrete forslag til tiltak for det videre arbeidet i Tinn kommune: Forenkle inn- og utpendling, jobbe for utbedring av veg- og kollektivtilbud mot omkringliggende arbeidsmarkeder Skaffe en oversikt over tilflyttingskommuner, og rette markedsføringsinnsats mot disse for å bidra til økt innflytting. Være flinkere til å kommunisere kommunens særtrekk og muligheter Kommunen bør bidra til å tilrettelegge jobbletingsprosessen for ektefeller og samboere Rambøll

58 UTREDNING 19 (46) Bolyst og stedsattraktivitet (NIBR, Sørlie 2009) Rapporten ble bestilt av Distriktssenteret i Steinkjer og Regionrådet for Fjellregionen i Nord- Østerdalen. Arbeidet sammenligner motivene for å flytte til og for å bli boende i de minst sentrale regionene i landet (og spesielt til Fjellregionen i Nord- Østerdalen) med Norge generelt. Grunnlaget for undersøkelsen er funnene fra «Bo- og flyttemotivundersøkelsen», Statistisk sentralbyrå Definisjonen på en perifer kommune i denne sammenhengen er en kommune med mer enn 45 minutters reisetid til nærmeste sted med befolkning over 5000 innbyggere. Kommuner som har mindre enn 1,5 times reisetid til nærmeste storby regnes som en del av en storbyregion, det vil si at Ørland og Bjugn regnes som en del av storbyregionen Trondheim. Resultatene fra kartleggingen av flyttemotiver og bomotiver er oppsummert i de følgende tabellene: Familie er det viktigste flyttemotivet for både periferikommuner og for landet generelt, men noe sterkere i periferikommunene Tilgang på arbeid er en viktigere flytte- og bogrunn i periferikommuner enn i landet for øvrig. Dette forklares med at landet for øvrig har bedre tilgang på arbeidsplasser innen rimelig reiseavstand enn for de perifere kommunene, og at de som bosetter seg perifert derfor er mer opptatt av å ha jobbforhold avklart før flytting Ramboll

59 20 (46) UTREDNING Tilgang på ønsket bolig er mindre viktig flyttemotiv for perifere kommuner en i landet for øvrig Sted og miljø- faktoren fremheves lavere som en del av bomotivet i perifere kommuner enn for landet for øvrig Tilflytting til småstader og distrikt: Kva tiltak virkar? (Nordlandsforskning 2009) Studie av relevante norske undersøkelser fra perioden I studien flyttes fokus bort fra de generelle nasjonale mekanismene for flytting by- land til å se på hvordan lokale forutsetninger og utfordringer bidrar i større grad. Det er generelt nokså lite kunnskap om tilflyttingsmekanismer til bygder/ distrikt, og fokus i andre undersøkelser ligger i større grad på ut- enn innflyttere. Det er gjort få norske studier på mekanismene bak «kontraurbanisering», dvs. middelklasseutflytting fra by til distrikt Utkantkommunene har et potensiale for å øke tilflyttingen: Det vises blant annet til en undersøkelse fra Nationen i 2009, der nesten halvparten av bybefolkningen kunne tenke seg å flytte til utkantkommuner Utkantprogrammet, Ryntveit 2002: Undersøkelsen viste at 38 % av befolkning i utkantkommuner er tilflyttere, 36 % har bodd der hele livet og at 26 % er tilbakeflyttere Faktorer som bidrar til flytting (nasjonal undersøkelse), Sørlie 2009: Arbeid, miljø, stedskvaliteter, bolig og natur skiller seg ut som viktige faktorer i valg av bosted. Preferansene går igjen fra kommune til kommune, men vektleggingen varierer Utdanningsnivået i Norge øker, og byene har den største konsentrasjon av relevante arbeidsplasser for høyt utdannede. I distrikter er offentlige arbeidsplasser mest aktuelle for mange. Veksten i offentlig sektor pekes på som en faktor som bidrar til mindre utflytting og som demmer opp for effekten av reduserte primærnæringer Generell oppsummering: Det er lite kunnskap om mekanismene som ligger bak flyttemønster. Ikke vesensforskjell mellom mekanismene for flytting land- by enn by- by eller by- land, siden de samme kvalitetene etterspørres. Det regnes som mer sannsynlig at tilflyttingsattraktivitet for distriktsområder kan økes ved å spille på lokale kvaliteter framfor nasjonale tiltak. Noen konkrete eksempler: Salg av tomme gårds- og småbruk Kontakt direkte mot potensielle «livsstilflyttere» Sikre tilgang på boliger/ alternative boformer Endringsorientering og omdømmebygging Tilrettelegge for bosetting av innvandrere Rambøll

60 UTREDNING 21 (46) Suksessrike distriktskommuner (Telemarksforskning 2012) Telemarkforskning har sett på hva som kjennetegner 15 ulike distriktskommuner som betegnes som suksessrike. Suksessrike kommuner defineres i denne sammenhengen ved at de skiller seg ut fra gjennomsnittet av norske distriktskommuner med større vekst i sysselsetting og/ eller befolkning. Funnene i rapporten baserer seg blant annet på innhentede regnskapstall, intervjuer med fokusgrupper, innhenting av fortellinger fra de 15 kommunene og workshoparbeid. Rapporten peker på at kommuners attraktivitet som bedriftssted, besøkssted og bosted, inngår i et samspill. Bedriftsattraktive kommuner har en stor del av sysselsetting i virksomheter som produserer varer og tjenester som eksporteres ut av kommunen Besøksattraktive kommuner tiltrekker seg mer kjøpekraft enn den som finnes lokalt med å tilby attraktive tjenester (handel, kultur, servering med mer) Graden av bostedsattraktivitet til en kommune avgjør kommunens grunnlag til å skape økt innflytting. Økt tilflytting gir igjen mulighet til å øke bostedsrelatert næring (skoler, barnehager med mer) Summen av vellykkethet på de tre forskjellige områdene er med på å avgjøre en kommunes suksessmuligheter. Undersøkelsen peker på noen generelle fortrinn i de distriktskommunene som har suksess. Flere av kommunene som er studert har vist at de har vært flinke til å utnytte muligheter og grepet sjanser som har dukket opp. I flere tilfeller kan slike muligheter og sjanser vise seg i perioder det kommunene har utfordringer eller kriser som tvinger fram nytenkning Veien fra gode ideer til beslutning gjøres så kort som mulig, med minst mulig byråkratiske prosesser Kommunene fokuserer på lokale fortrinn og utnytter disse i utviklingsarbeidet Ramboll

61 22 (46) UTREDNING Kommunene er bevisste på betydningen av lokalt entreprenørskap og «ildsjeler» får spillerom Gjennom arbeidet ble det også utviklet en metodikk for å vurdere kommuners sårbarhet for hvordan endringer kunne snu suksess til nedgang. I korte trekk går metodikken ut på å kartlegge kommunenes utslag på tre sårbarhetsfaktorer: Hjørnesteinsfaktor: Relativ størrelse til kommunens største bedrift/ arbeidsgiver. En høy hjørnesteinsfaktor innebærer at kommunen er sårbar for nedleggelse/ nedskjæringer i bedriften Bransjespesialisering: Mål på grad av ensidighet i næringslivet i kommunen Arbeidsmarkedsintegrasjon: Mål på graden av tilknytning mellom arbeidsmarkedet i og utenfor kommunen (pendling inn til og ut av kommunen) Oppsummering av funn fra undersøkelsene I flere undersøkelser oppgis familie- og arbeidsrelaterte grunner som de viktigste grunnene til å flytte til mindre kommuner. Viktigheten av relevant arbeidstilbud veies tyngre av mange når man skal flytte til et mindre sted, etter som mulighetene i sentrale kommuner og byer er større. Det anbefales at kommunene jobber for å tilrettelegge for et så bredt arbeidsmarked som mulig. Kommuner som er ensidig avhengige av en enkelt bedrift eller bransje er mer sårbare for endringer. Det er viktig at begge i et parforhold kan finne relevant arbeid på stedet de flytter til. Jobbe opp mot statlige og regionale myndigheter for å få lokalisert offentlige arbeidsplasser i kommunen. Slike arbeidsplasser er mindre sårbare for konjunkturendringer og kan virke tiltrekkende på personer med høyere utdanning Kommunene bør bidra til å tilrettelegge jobbleteprosessen for medflyttende samboere og ektefeller når kun den ene i et parforhold har funnet arbeid Legge til rette for lokale initiativ til næringsutvikling og etablering av virksomhet. Redusere byråkratiske prosesser og avstand mellom privat initiativ til gjennomføring. «Ildsjelene» er spesielt viktige for mindre steder/ kommuner og kan bidra mye Legge til rette for gode nettverk mellom kommunen og næringslivet, og skape en kultur for å skape gode arbeidsplasser i felleskap Framdyrke lokale kvaliteter De unike kvalitetene og forholdene i hver enkelt kommune bør framheves slik at kommunen skiller seg ut og framstår som unik Jobbe for god kommunikasjon mot andre kommuner og byer Arbeidsmarkedet for en kommune utvides med god kommunikasjon mot andre kommuner og tettsteder. Et arbeidsmarked som er godt integrert mot omkringliggende områder er mindre sårbart for endringer i arbeidsplasstilbudet i kommunen. Rambøll

62 UTREDNING 23 (46) 5. ANALYSE AV UTVIKLINGSSTRATEGIENE TIL VERTSKOMMUNENE Et viktig overordnet tiltak som kommunene gjør er å jobbe med situasjonsbeskrivelser, og lage planer og strategier ut fra dette. Nedenfor går vi først gjennom det vi finner som hovedbudskap fra dette arbeidet, før vi ser nærmere på konkrete tiltak som er satt i gang for å fremme tilflytting og integrering. 5.1 Utviklingsstrategier slik de fremkommer i Ørland kommunes planer Ørland har vedtatt en kommuneplan ; flere næringsområder er regulert og strategier lagt for bla. næringsutvikling, landbruksutvikling, tettstedsutvikling, folkehelse og boligbygging. Som følge av kampflybasevedtaket, og de muligheter den bringer, har kommunen satt seg mål om 35 % befolkningsvekst frem mot I forslag til kommuneplanens samfunnsdel ( ) heter det innledningsvis at «Unge voksne, barn og eldre er aldersgruppene det forventes vekst i». Samtidig med veksten er det viktig at kommunen ivaretar de innbyggerne som allerede bor i kommunen, og sørger for at Ørland også fremover er et attraktivt bosted for dem» 1. Kommunen ønsker å vokse gjennom å utvikle attraktive bosteder og Brekstad som fortettet kystby, og at lokalsamfunnsutviklingen skal bidra til å styrke Forsvarets muligheter for rekruttering og bevaring av kompetent personell. 2 For å styrke kommunen som et attraktivt bosted ønsker kommunen å sette fokus på næringsvekst, kommunale tjenester, folkehelse og miljø. Kommunen ønsker å redusere pendlerandelen (få folk til å bosette seg fremfor å bo i Trondheimsregionen) og jobber for å være det foretrukne bostedet, en kystby med urbane kvaliteter. For å oppnå dette vil en satse på variert bo- og kulturtilbud, infrastruktur, kommunikasjon og omdømmebygging. Kommunen har mål om at det meste av befolkningsveksten skal komme i kystbyen Brekstad, og har derfor gjennomført en mulighetsstudie sammen med tre arkitektmiljø og landskapsarkitekter. Prosessen er oppsummert i 10 strategiske bud for ønsket utvikling av Kystbyen Brekstad (se fotnote 1). Kommunen sier i sine planer at de satser på et variert botilbud både for dagens og nye innbyggere og for alle aldersgrupper; «I kystbyen Brekstad fortettes og satses det på leiligheter og rekkehus, mens det i andre deler av kommunen også åpnes for eneboligtomter». En ønsker å se nye innbyggere som en ressurs, og vil legge strategier for hvordan nye innbyggere skal inkluderes. Dette ønsker en å gjøre både gjennom arealplanlegging og dialog med lag- og organisasjoner, eksempelvis for å etablere attraktive møteplasser. Det sies også at en ennå ikke har lykkes med å ta ut utviklingspotensialet som ligger i Forsvarets tilstedeværelse. Samtidig erkjennes at det er opp til kommunen selv å sørge for at kampflybaseetableringen fører til videre verdiskaping, eksempelvis ved å jobbe for at flere aktiviteter lokaliseres til Ørland. I Områdeplan for Brekstad sentrum 3 påpekes det at den nye kampflybasen utløser positive ressurser for sentrumsutviklingen i form av nye beboere, arbeidskraft og bybrukere. Samtidig er de negative konsekvenser for eksisterende gårder, natur og menneskers miljø store. I 1 Strategisk utvikling av Ørland. Forslag til Kommuneplanens samfunnsdel (nyhet lagt ut ). 2 Dette er henta fra svar på innsigelse KMD 3 Områdeplan for Brekstad sentrum planbeskrivelse (Planbeskrivelse endret og sendt tilbake til administrasjonen for økt utbygging i Brekstadbukta, vedtatt ). Ramboll

63 24 (46) UTREDNING områdeplanen beskrives Brekstad sentrum som «mer et tettsted enn en by», og med noen viktige utfordringer som en vil planlegge for å endre/forbedre: Overordnet infrastruktur (her pekes det på at sentrum er lett å komme til men også lett å reise forbi, mange bare pendler gjennom), bystruktur (sentrum er dominert av store leilighetsbygg/kjøpesentra/lagerhaller og eneboliger/småbutikker), møtesteder (biler, vind og mangel på samlende oppholdssoner), og arkitektur og design (noen gamle bygg viser opprinnelig funksjon og tilhørighet, noen av de moderne viser lokal materialbruk, men mest dominerende er bygg med tilfeldig form og plassering). Parkeringsplasser, næringsforetak og lite folk i gatene beskrives som en utfordring for kystbyen. En satser på at Kystbyen Brekstad skal fremstå som en attraktiv, urban og bærekraftig by. Hovedgrepene i ny områdeplan for å oppnå målet er å øke tettheten, øke styring av plassering av handel, service og næring og å øke kvalitetskrav til bygg og uterom. Økt styring og kvalitetskrav skal bidra til å kunne lykkes med ønsket attraktivitet og tetthet, og de 10 strategiske bud for fremtidig utvikling er politisk vedtatt. Kommunen har i tillegg til et rikt lag- og foreningsliv, viktig kulturhistorie og internasjonalt verneverdige naturområder, gjort store fysiske investeringer i kultursektoren (jf. DAMVAD 2015). Her har kommunen investert langt over landsgjennomsnittet. I forordet til kommuneplanens samfunnsdel sier ordføreren at «Skal kommunen lykkes med å ta ut utviklingspotensialet ( ) er det helt nødvendig å styre utviklingen etter klare mål og strategier. I tillegg må det være en god og tett samhandling med en rekke aktører.» Her vises det til at det har vært gjennomført en rekke seminarer, folkemøter, workshops og dialogmøter som har ledet til kommuneplanens visjon, mål og strategier for ønsket utvikling. Det har også vært gjennomført risiko- og sikkerhetsanalyser, evalueringer og utredninger av utfordringer og muligheter i forbindelse med etableringen av ØHF. Noen kommentarer Det har vært en forutsetning at Utviklingsprosjektet ikke skulle drive direkte med næringsutvikling, og kommunens rolle har derfor vært å legge til rette for næringsutvikling. Et viktig grunnlag for kommunens arbeid for næringsutvikling er at tilflyttere ikke kommer uten at det finnes jobber. Austrått innovasjon er etablert med formål å jobbe for ny næringsutvikling i kommunen, og kommunen er også representert i næringsforum og har deltatt i ulike møter med næringslivet. Kommunen har fungert som et kontaktpunkt mellom nye tilflyttere og næringslivet der det har vært behov, og kommunens næringssjef deltar i ressursgruppe for tilflytting som er ett av flere tiltak for at ulike aktører skal samordne/informere hverandre om det som er relevant for kommunens tilflyttingsarbeid. Det er lagt ned mye arbeid på kort tid i å legge til rette for tettstedsutvikling og næringsutvikling. Samtidig er det vårt inntrykk at det fortsatt finnes noen utfordringer med hvordan få ulike aktører (kommune, politikere og private) til å enes om hva som skal være eller hvordan nå et felles mål for utviklingen av Ørland. Det er laget planer og strategier for hvordan ta imot nye innbygger og skape bolyst. Kommunens tilflyttingsstrategi beskrives i mer detalj under avsnittet om Utviklingsprosjektet og konkrete tiltak, men særlig ordningene med ressursgruppe for tilflytting og Ørlandsambassadører gjennomgående oppleves som viktig og vellykket. Enkelte fremhever at viktig tilflyttingsarbeid i fremtiden er omdømmearbeid og markedsføring; å vise hvilke muligheter som faktisk finnes i Ørland. Det jobbes allerede med omdømme/ presentasjon av kommunen i regi av Utviklingsprosjektet, som har en egen kommunikasjonsansvarlig. Tilflyttingskoordinator og kommunikasjonsrådgiver har arbeidet for å markedsføre Rambøll

64 UTREDNING 25 (46) Ørland som en god vertskommune, ved å spre informasjon om tilbud og aktiviteter i lokalsamfunnet via ulike kommunikasjonsverktøy som blogg, Facebook og hjemmesider. Det er også, i samarbeid med Bjugn, drevet oppsøkende virksomhet rettet mot potensielle nye ansatte ved Ørland hovedflystasjon (Bodø, Rygge, Texas) for å orientere om kommunen som boog arbeidssted. Målet for dette arbeidet er å sikre økt tilflytting og unngå at forsvarsansatte velger å bosette seg i pendleavstand fra kommunen. Utfordringer her er å nå «de rette gruppene» og ikke minst pendlergruppen, og gjennom hvilke kanaler nås de rette gruppene best. Det er jobbet med å bygge gode relasjoner til Forsvaret. Med tanke på arbeidet for at flere skal bosette seg i Ørland nevnes også markedsføringen rettet mot forsvarsansatte som en utfordring, da en har opplevd episoder med negativ omtale av Ørland som sted og lokalsamfunn fra ansatte i ved annen base. Enkelte opplever også usikkerhet rundt Forsvarets interesse av å bistå i arbeidet med tilflyttingsstrategier, da lokal bosetting kan være mindre viktig for Forsvaret enn hva en fra Ørland sin side i utgangspunktet hadde inntrykk av. 5.2 Utviklingsstrategier slik de fremkommer i Bjugn kommunes planer I Bjugn sier kommuneplanens samfunnsdel ( ) at kommunes viktigste oppgave og målsetting er å legge grunnlaget for at alle skal oppleve god livskvalitet i Bjugn. Det pekes på tre kjerneområder for at en skal lykkes med dette: «Bo og leve», «Kultur gir helse» og «Kompetanse og arbeid. Planen er eksplisitt dedikert til ungdommen. For å lage planen har det vært gjennomført en bred medvirkningsprosess med folkemøter, arbeidsgrupper og undersøkelser. Temaene har i stor grad dreid seg om befolkningsutvikling, grendeutvikling, folkehelse, næringsliv, kulturminner og barnehagestruktur. En opplyser at det har vært lagt særlig vekt på å høre barn og unge sine synspunkter, gjennom skolebesøk, ungdomsråd og involvering av unge i møter og arbeidsgrupper. Befolkningsutvikling er et grunnleggende tema. Dagens situasjon, med stadig færre i yrkesaktiv alder og en kraftig økende andel eldre er et dagsaktuelt problem. Kommunen ser et stort tilflyttingspotensial i den økte aktiviteten ved Ørland Hovedflystasjon (ØHF). Det er imidlertid vanskelig å lage en presis kalkyle for tilflytting til kommunen i forbindelse med ØHF. Usikkerheten knytter seg til antall nye ansatte ved stasjonen, hvor mange som eventuelt vil bosette seg i Bjugn, hvor mange som har familie og barn og hvor mange barn de har. I tillegg nevnes det at det er uklart hvor raskt prosessen vil gå. Kommunen planlegger ut fra at det innen planperiodens utløp bor mellom 6 og innbyggere i kommunen, kanskje flere. Med en slik rask utvikling uttrykkes det også uro for om en klarer å holde på «vår identitet og våre grunnleggende verdier». Identitetsbygging og markedsføring er fram-hevet når Bjugns rolle som attraktiv bokommune skal styrkes og synliggjøres. Kommunen ser også at det ligger muligheter i å utvikle tjenester og kompetansearbeidsplasser knyttet til ulike behov som melder seg ved ØHF når aktiviteten der øker. I kommuneplanens samfunnsdel tror en at mennesker vil få en direkte eller indirekte tilknytning til ØHF, og mener at det bør planlegges for at % av disse flytter til Bjugn. Rasjonaliteten bak dette baserer seg på at Bjugn vil bli den foretrukne bokommunen. Planen peker på at Bjugn har god plass (385 km2), flotte turmuligheter, kulturlandskap og nærhet til sjø og fjell og tomter med flott beliggenhet og sjøutsikt, både i sentrale og mer landlige områder. Bjugn har mange livskraftige lokalsamfunn med aktive lag og organisasjoner, trygge oppvekstmiljøer og et sammenhengende oppveksttilbud til alle fra 0-19 år. Kommunen markedsfører seg som en kulturkommune som er konkurransedyktig på region- og landsbasis, med «et utmerket kulturtilbud med landets beste kulturskole» og FosenHallen «den eneste idrettsarenaen i Midt-Norge av Ramboll

65 26 (46) UTREDNING world cup-format bortsett fra Granåsen». I tillegg har Bjugn det en beskriver som «en av landets fineste videregående skoler med fylkets bredeste tilbud». Bjugn har også et kommunesenter som beskrives å være i ferd med å utvikle bykvaliteter, samtidig som kommunen markedsfører seg som en kommune for det gode liv i betydning landlig liv. Kommunen skal legge til rette for varierte boformer i attraktive boområder, spesielt i sentrumsnære områder da utviklingstrender tilsier at de fleste velger å bo sentralt, men også i grendene skal det tilrettelegges for økt bosetting. En framhever mulighetene for både sentral og spredt bosetting. I kommunesenteret Botngård utvikles det ifølge kommuneplanen et stadig mer urbant miljø. Fortettet bebyggelse med korte avstander er en attraktivitetsfaktor en ønsker å utvikle videre, samtidig som en i grendene rundt finner andre kvaliteter; nærhet til natur, færre naboer og opplevd frihet. For kommunen er det en grunnleggende oppgave å ivareta og utvikle ulike kvaliteter ved å bo og leve i Bjugn. Kommunen har lagt til rette for at det er byggeklare tomter og hva angår tilflytting som et resultat av ØHF er størsteparten av boligveksten tenkt i kommunesenteret. For øvrig presiseres det at for å tiltrekke for nye innbyggere må kommunen tilby flere bosettingsalternativer, en kombinasjon av nye sentrumsnære boliger, fortetting av dagens boligområder og opprettelse av nye attraktive boligfelt i grendene. I samarbeid med Forsvarsbygg ønsker kommunen også å sørge for at det bygges et tilstrekkelig antall utleieboliger for ansatte i Forsvaret. Fritidsboere er også en viktig ressurs for Bjugn. Kommunen er oppmerksom på at den estetiske dimensjonen må tas inn i planleggingen, og ser behovet for helhet når steder skal utbygges, ikke minst med tanke på planlegging av næringsbygg spesielt og i sentrum generelt. Mangel på torg, møteplasser, og leke- og aktivitetsarenaer for barn og unge er særlig nevnt for sentrum. ØHF har skytefelt på øygruppen Tarva og aktiviteten forventes å øke med nasjonal kampflybase. Det fremheves som avgjørende for natur- og kulturkvalitetene at den faste bosettingen i øysamfunnet opprettholdes, og en er spesielt oppmerksom på mulige utfordringer for natur og miljø her. Også for Bjugn sin del er det gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyser, evalueringer og utredninger i forbindelse med planer og utvikling. Noen kommentarer Utviklingsprosjektet har et samfunnsutviklingsprosjekt lokalisert til Bjugn, og arbeid med tilflytting og integrering knyttes til dette. Det er ikke utviklet en egen «tilflyttingsstrategi», men arbeidet med samfunnsutviklingsprosjektet har handlet om å legge til rette for økt tilflytting. Befolkningsvekst er det grunnleggende målet for kommunens planer for nye boligområder og næringsareal. For å legge til rette for tilflytting satses det på sentrumsutvikling, bygging av boliger og samarbeid med næringslivet. En opplever at samarbeidet mellom utviklingsprosjekt, utviklingsselskap og næringsliv er tett, og en har jobbet for å få til arenaer for dialog og samarbeid. En opplever også en holdningsendring i næringslivet fra å tenke «her og nå» til i større grad å tenke langsiktig og i fellesskap. Med bakgrunn i vedtaket om kampflybasen la en særlig vekt på å legge til rette for boligarealer i retning Ørland. Samtidig har etableringen av Marine Harvest og sterk økning i næringsaktivitet på Valsneset hatt betydning for tilflytting/bosetting, og for at det legges til rette for bosetting i alle deler av kommunen. I forlengelsen av dette har det vært viktig for Bjugn å fokusere på mulighetene for bosetting med nærhet til marka, sjøen og på trygg avstand fra støy fra kampflybasen. Rambøll

66 UTREDNING 27 (46) Tilflyttingsarbeid i form av å ta imot og ha kontakt med tilflyttere er lagt til frivilligsentralen og tilflytterforeningen. Disse aktørene jobber med å ta imot og ta vare på de som allerede har kommet. En ser her behov for en person eller stilling med ansvar for å koordinere informasjon og kommunikasjon i tilflytterarbeidet. Ved siden av det, er det i Bjugn jobbet med tilflyttingsarbeid eksempelvis i regi av Placementprosjekt (rekruttering fra Nederland; avslutta), Jobb for to (samarbeid mellom Ørland, Bjugn, Kysten er klar; avslutta), kommunalt servicekontor, frivilligsentral og i strategiske møter med Forsvaret. En har også deltatt sammen med Ørland på tilflytter-/velkomstarrangement for nytilsatte ved basen, på eksterne besøk til Rygge og Bodø for å orientere om Ørland og Bjugn som arbeids- og boomland, og på blikjent-turer i kommunene i regi av Ørlandsambassadørene. 5.3 Utviklingsprosjektet tilflytting og integrering Utviklingsprosjektet (UP) beskrives som et forsvarsutviklingsprosjekt i Ørland og Bjugn kommuner, og har blant annet som mål å legge til rette for at aktivitetsveksten på flybasen kan føre til økt bosetting i kommunene i stedet for omfattende pendling, å legge til rette for tiltak for å integrere de nye innbyggerne i samfunnet og å utnytte flybasen til vekst og utvikling i det sivile næringslivet for å skape livskraftige lokalsamfunn med økt bosetting og varierte arbeidsplasser. Ørland og Bjugn er prosjekteiere. 4 Utviklingsprosjektet har noen overordnede mål og delmål for tilflytting og integrering, og av spesiell relevans for mulighetsstudien er evalueringen av Utviklingsprosjektets mål/delmål som nevner bosetting og integrering spesielt. 5 I en egen evaluering av Utviklingsprosjektet (Brigham og Thanem 2015) pekes det spesielt på utfordringer knyttet til målgruppe; hvem er riktig målgruppe for kommunikasjonsarbeidet? Det er viktig å ta vare på de som allerede bor i kommunene, samtidig som fokus på potensielle tilflyttere kan øke rekrutteringen. Evalueringen vurderer at UP har fokusert mye på integreringen av tilflyttere og kommunikasjonsarbeid lokalt på Ørland, men mindre på potensielle tilflyttere. Potensielle tilflyttere er en vanskeligere gruppe å nå, og dersom det skal være et mål å nå disse kunne kommunene hatt mer hjelp fra Forsvaret. Evalueringen tolker kommunikasjonen mot Forsvaret som tidvis utfordrende og mangelfull, og anser at den tiltenkte Forsvarskoordinatorstillingen kan styrke kommunikasjonen og samarbeid mellom Forsvaret og kommunene relatert til potensielle tilflyttere. Evalueringen konkluderer med at det er igangsett flere tiltak for å integrere de nye innbyggerne i samfunnet, og at disse stort sett er utført etter planen. Konkrete tiltak for tilflytting og integrering Vårt oppdrag er å analysere tilflyttingsarbeidet som er gjort i regi av Utviklingsprosjektet (UP) i Ørland og Bjugn. I Utviklingsprosjektets årsmelding for 2014 er det konkretisert fire «myke tiltak» under tema tilflytting: Kommunikasjon jakten på de gode historier Ørlandsambassadører 4 Prosjektbeskrivelse utviklingsprosjektet Ørland og Bjugn. 5 Søknad om ekstraordinære skjønnsmidler og Årsrapport for Utviklingsprosjektet Ramboll

67 28 (46) UTREDNING Organisering av tilflyttingsarbeid (ressursgruppe med representanter fra Ørland hovedflystasjon, Ørland kultursenter, Ørland næringsforum, Ørland frivilligsentral, NAV Ørland/Markedskoordinator Fosen, og Ørland kommune) Tilflyttings- og velkomstarrangement Det er videre utarbeidet tilflytting- og inkluderingsstrategi for Ørland kommune ( ) med tilhørende tiltaksplan (jfr. orienteringssak til Formannskapet datert /2014/2764). Denne strategien er et resultat fra arbeidet i ressursgruppa for organisering av tilflyttingsarbeid. To viktige strategier for å lykkes med befolkningsvekst er presisert; å skape et attraktivt bosted og å ha en gjennomgående folkehelsesatsing. Å ha klare strategier for hvordan ta imot nye innbyggere og inkludere disse inngår i det. Strategien har som mål å sørge for (sitat): Økt tilflytting gjennom å være med og gjøre Ørland og Fosen til et attraktivt bosted som tiltrekker seg nye innbyggere Å skape og koordinere gode vertskapsfunksjoner for nyinnflyttede til kommunen Å inkludere nye innbyggere i lokalsamfunnet gjennom inkluderingsprosjekter spesielt rettet mot partnere og barn-unge Å gi bistand til innbyggere som må flytte på grunn av støy Å arrangere aktiviteter som gjør Ørland attraktivt og bidrar til inkludering Å koble ulike aktører Tilflytting- og inkluderingsstrategien ses som et viktig folkehelsetiltak; at folk blir tatt godt imot og inkludert i lokalsamfunnet skal bedre folkehelsen både for etablerte og nye innbyggere. Ørlandsambassadørordningen (ØA) skal gi nytilflyttede en myk landing i Ørland og en rask integrering i lokalsamfunnet. Ordningen er stiftet av og blant innbyggerne i kommunen. Ambassadørene teller over 90 personer bestående av både tilflyttere og personer som er født og oppvokst på Ørland. Formålet er at nye og gamle innbyggere skal bli bedre kjent med lokalmiljøet og med hverandre, og det er en klar oppfatning blant våre informanter at dette har vært en svært vellykket ordning og en mobilisering av og fra sivilsamfunnet i arbeidet med å integrere og inkludere. Ressursgruppe tilflytting skal bidra til samarbeid mellom ulike aktører (eksempelvis næringsliv og lag- og foreninger og mellom kommunen og Ørland Hovedflystasjon), og til at både Ørland og Fosen framstår som attraktivt sted å bo og jobbe. Tilflyttings- og inkluderingsarbeid har en tiltaksplan, som er en konkretisering av tilflyttings- og inkluderingsstrategien til kommunen. I tiltaksplanen konkretiseres tiltak innenfor Bo, Jobbe og leve-fritid. Tilflytningskoordinators oppgave er å koble de ulike aktører som skal samhandle om de konkrete tiltakene. I planen konkretiseres hva som skal gjøres og hvem som er ansvarlig, og gjenganger som ansvarlig er tilflytningskoordinator som skal delta i de aller fleste tiltakene (20 av 25 foreslåtte tiltak). Andre aktører som nevnes spesielt å jobbe med å sette tiltak i verk er et bredt spekter av aktører: kommunen/administrasjon/politisk ledelse, næringssjef, Ørland Næringsforum, ØHF/Forsvaret/Forsvarsbygg, kommunikasjonsrådgiver/infotorget, Ørlandsambassadører, kultursenteret, NAV, lag og foreninger, frivilligsentralen, flyktningekoordinator, folkehelse, arbeidsgivere, skole/barnehage, biblioteket, plan-/byggesakskontoret. Noen tiltak er spesielt tenkt i forhold til støyberørte, noe går på å få til strategisk samarbeid med Forsvaret/ØHF, andre tiltak dreier seg om jobbskaping, og noen er direkte rettet mot bosetting, velkomst og omdømmebygging i forhold til tilflyttere eller potensielle tilflyttere. Angående videreføring av arbeidet er tiltaksplanen politisk vedtatt i Ørland kommune, med sikte på å få en bred samhandling rundt gjennomføring. Rambøll

68 UTREDNING 29 (46) 5.4 Kommentarer til «myke tiltak» i Utviklingsprosjektet Jakten på gode historier dreier seg om å finne og presentere gode historier som skal selge kommunen. Disse har vært publisert i en utviklingsblogg, i media, i form av videoer, nettpresentasjoner med mer. Både «gode historier» og Ørlandsambassadører har hatt en funksjon i å presentere kommunen for nykommere, gjøre det enklere å være ny, og slik bidra til integrering. Det samme gjelder tilflyttings- og velkomstarrangement, der både de som bor i kommunene og som pendler til ønskes velkommen og gis informasjon om kommunen. Deltagere i ressursgruppe for tilflyttingsarbeid gir klart uttrykk for at dette har vært en viktig gruppe for å samordne eller informere om arbeid og virkeområder som de ulike jobber med. Det fortelles at det har blitt lavere terskel for å ta kontakt og samarbeide med andre på tvers av arbeidsområder. Gruppen oppleves å ha vært et viktig organ for informasjonsutveksling mer enn et handlingens forum. Det er utarbeidet en tiltaksplan der tilflyttingskoordinator og kommunikasjonsansvarlig har vært sentrale pådrivere. Tiltaksplanen utpeker ansvarlige for de ulike tiltakene, som ellers revideres, justeres og endres underveis (blant annet fordi det samarbeides med/om det som underveis er relevante satsinger hos andre aktører i kommunen). Ut fra både strategiplanene i Utviklingsprosjektet og de konkrete planene som er lagt der, intervju med noen av aktørene som faktisk jobber med tiltak, og webundersøkelsen blant tilflyttere, synes det videre svært viktig at kommunene har en form for koordinatorstilling for tilflyttings- og integreringsarbeidet, sammen med kommunikasjonsansvarlig. Infotorg, servicekontor og frivilligsentraler kan i noen grad være aktører her (noe de er i både Ørland og Bjugn), men disse har også andre oppgaver og kan ikke uten videre tillegges alt ansvar for å koordinere og kommunisere det som kreves for et godt organisert tilflyttingsarbeid. Ramboll

69 30 (46) UTREDNING 6. UNDERSØKELSE BLANT DE SOM ER TILFLYTTET SISTE TRE ÅR For å kartlegge tilflytternes ønsker, behov og prioriteringer ble det laget en webundersøkelse for de som hadde flyttet til Ørland eller Bjugn de siste tre årene. Undersøkelsen ble lagt ut på kommunenes hjemmesider og facebook-sider, med utlysning om at vi ville ha svar fra tilflyttere de siste tre år. Undersøkelsen hadde et kontrollspørsmål som gjorde at de som hadde bodd lenger enn tre år ikke hadde mulighet til å fullføre undersøkelsen. Som en middel for å markedsføre undersøkelsen fikk respondentene mulighet til å være med i en trekning av en ipad. Etter en uke, som var tidsrommet vi hadde til rådighet, hadde 50 personer besvart undersøkelsen. Dette er ikke et representativt utvalg, noe som gjør at resultatene viser tendenser, men man kan ikke med sikkerhet slå fast at de gjelder for alle tilflytterne. Undersøkelsen kan likevel peke på viktige faktorer som handler om hvem tilflytterne er, hvorfor de kommer og hva de ønsker seg av Bjugn og Ørland som bosted. Dette anses som en viktig brikke i det å kartlegge målgrupper for tilflyttingsarbeidet i Ørland og Bjugn. Denne gruppen som allerede har flyttet til kommunen kan anses som de man har «lykkes» med, og det er derfor viktig å se på deres motiver og ønsker. Videre kan dette bidra til mer kunnskap i fremtidig arbeid med denne gruppen, som det er viktig å sikre at fortsatt blir boende. 6.1 Hvem svarte på undersøkelsen? Flertallet av tilflytterne som besvarte undersøkelsen befinner seg i årene. Det store flertallet er gift eller har samboer, og halvparten har barn i husstanden de bor i. Det er flere kvinner enn menn, og noen flere bor i Ørland enn i Bjugn. 5 personer svarer at de jobber i Forsvaret, mens det store flertallet jobber utenom Forsvaret, og 7 personer er jobbsøkere. Bosted Kjønn Barn Sivilstatus Livssituasjon Bjugn Ørland Menn Kvinner Ja Nei Singel Kjæreste Gift/samboer Aldersammensetning 8 % 8 % 20-årene 8 % 34 % 30-årene 40-årene 50-årene 42 % 60-årene 6.2 Tendenser blant tilflytterne Hvorfor kommer tilflytterne til Ørland/Bjugn? Rambøll

70 UTREDNING 31 (46) Når det gjelder hvorfor tilflytteren har valgt Ørland/Bjugn som bosted, er det særlig tre grunner som går igjen: tilknytning til Ørland/Bjugn (1), jobb (2) og på grunn av partner (3). Dette var et åpent spørsmål der respondentene kunne svare fritt. For å presisere hva som ligger i de tre hovedgrunnene til flytting, menes det med «tilknytning til Ørland/Bjugn» at vedkommende begrunner valg av bosted med at han/hun ville tilbake til hjemkommunen Hvorfor flyttet du til Ørland/Bjugn? Tilknytning til Ørland/Bjugn Jobb På grunn av partner Landlige omgivelser Andre årsaker og/eller komme nærmere slekt og familie. Altså at personen har tilknytning til stedet fra før. «Jobb» er noe selvforklarende, da det er respondenter som har svart at det er på grunn av jobb at de kom til Ørland/Bjugn. Med «På grunn av partner» menes at respondenten nevner partnerens jobb eller partnerens tilknytning til Ørland/Bjugn som årsak til at hun/han flyttet dit. Jobb og familie trår derfor frem som de største flyttemotivet her, slik som i annen forskning på flytting til rurale strøk (Berge og Storm 2013) Hvordan er det å komme til Ørland/Bjugn som tilflytter? Vi stilte spørsmålet «Slik du opplever det, gjøres det nok fra kommunen sin side for nye innflyttere?». 31 av 50 tilflyttere svarer «ja» på dette spørsmålet. Av de 19 som svarer «nei» på dette spørsmålet er 10 bosatt i Bjugn og 9 bosatt på Ørlandet, det er altså ingen stor forskjell på hvor fornøyd man er med kommunens arbeid i Bjugn vs. Ørland. Når det gjelder velkomsten tilflytterne har fått, er 33 av respondentene positive. Flere av dem trekker frem Ørlandsambassadørene som et positivt bidrag til dette, mens de fleste legger vekt på god velkomst fra arbeidskollegaer, venner og familie. Det er omtrent lik fordeling mellom de som synes det er lett for nye innbyggere å bli en del av lokal samfunnet i Ørland/Bjugn og de som synes det er vanskelig. Når det gjelder integrering og hva som er vanskelig nevner flere det å bli kjent med nye folk og å få seg jobb, samt at de savner mer informasjon og involvering fra kommunen De fleste som har flyttet til Ørland og Bjugn ønsker å eie egen enebolig Hvor godt trives du der du bor? Trives godt Trives noe Trives ikke så godt Mistrives 38 9 Antall 3 0 Det er ganske tydelige tendenser i ønsker og behov i forhold til boligpreferanser hos nye tilflyttere. 40 av 50 ønsker å bo i enebolig, og 46 av 50 ønsker å eie fremfor å leie. Dette er ikke overraskende i og med at stor del av utvalget var barnefamilier i etableringsfasen, og man må kanskje Enebolig Rekkehus Leilighet Bopreferanser Eie Leie Ramboll

71 32 (46) UTREDNING forvente andre preferanser i andre grupper. De aller fleste er fornøyde med bosituasjonen de har i dag, mens 8 personer ikke er fornøyde. Av årsaker til dette nevner de ulike ting. Blant annet er det flere som leier bolig og ønsker å kjøpe, men har ikke råd eller at de ikke finner noe på markedet som passer. 6.3 Hvilke ønsker, behov og prioriteringer har tilflytterne? Arbeid Arbeid er gjennomgående tema i undersøkelsen, både med tanke på at det er årsaken mange nevner til at de har kommet flyttende, og det er noe av det innflytterne ser på som en utfordring når de kommer til et nytt sted. 7 personer i utvalget er jobbsøkere og 13 personer jobber i annen kommune (av disse flesteparten i nabokommunen Ørland eller Bjugn). Av de som synes jobben de har samsvarer dårlig med jobbønskene de hadde når de kom til Ørland/Bjugn (10 av 50), er det først og fremst fordi det er vanskelig å finne jobb. Flere nevner at de har høy utdanning eller «snever» utdanning, og at det kreves bevisstgjøring i kommuner og næringsliv om hvordan disse ressursene kan benyttes. Noen peker også på at de har opplevd at ansettelser har gått gjennom bekjentskaper og at det derfor er vanskelig å få innpass som innflytter Fritidstilbud og et levende sentrum På spørsmål om hva tilflytterne savner i Ørland/Bjugn svarer de variert, men man kan gruppere noen av svarene i et ønske om flere fritidstilbud og «urbane kvaliteter». For å presisere hva dette innebærer, kan det nevnes noen av ønskene som gikk igjen: møteplasser for voksne (kafeer, utesteder og restauranter, f.eks. sushi) arrangementer (f.eks. på kulturhuset), flere butikker (fiskebutikk, bondemarked, IT-service og søndagsåpne butikker), offentlige lekeplasser, «bypark», sykkelveier, bedre gatebelysning, flere fritidstilbud (treningssenter, turngruppe for barn, fekteklubb og motorsport) og bedre bussforbindelser. Ønske om bedre infrastruktur (hurtigbåtavganger og pris) er gjennomgående for de av respondentene som er mest usikker på om de vil fortsette å bo i Ørland/Bjugn og som trives dårligst. Selv om det fremgår av svarene i dette spørsmålet at mange av ønskene og behovene er knyttet til et mer levende sentrum og urbane kvaliteter, fremgår ikke dette av svarene når det spørres direkte om det er viktig at kommunen fremstår som et urbant sted (se figuren). Vi stilte dette spørsmålet fordi kommunene legger generelt vekt på byutvikling i sentrumsområdene, og Ørland spesielt med sitt budskap om å være «urban» Hvor viktig er det at kommunen fremstår som et urbant sted? Ikke viktig Svært viktig Det er vanskelig å tolke svarene direkte, men det kan ha med ulike forståelser og tolkninger av begrepet «urbant» å gjøre. Tilflytterne er opptatt av urbane tilbud, som uorganiserte møteplasser (kafeer, utesteder og restauranter), samtidig som flere av dem mener at det ikke er viktig at kommunen fremstår som et urbant sted. «Urbanitet» er relativt, da tettsteder i distriktskommunene kan fremstå som noe urbant for de som kommer fra mindre steder, mens storbyens urbanitet representerer noe annet. Her er det med andre ord nivåforskjeller som også bør tas med i diskusjonene om på hvilken måte kommunen(e) kan være/bli mer urbane. Svarene i denne studien må også ses i lys av at dette er tilflyttere som uansett har valgt å bosette seg i Rambøll

72 UTREDNING 33 (46) bygdekommunene slik de fremstår per i dag. For disse kan urbane kvaliteter dreie seg mer om økt trivsel og bolyst. På spørsmål om hva som skiller Ørland og Bjugn fra andre steder tilflytterne har bodd, trekkes frem naturen, hyggelige mennesker, gode/mange tilbud og det noen beskriver som «bygdefordeler» (f.eks. at det er rolig, trygt og landlig). Her trekker med andre ord flere frem fordeler som er forbundet med bygder, samtidig som de ønsker noen urbane kvaliteter når det gjelder handel og møteplasser. Svarene fra pendlerne, som vi kommer tilbake til i neste kapittel, viser at de er mer opptatt av urbane kvaliteter. Det ligger dermed en stor utfordring både i å definere urbane kvaliteter og tiltrekke seg nye innbyggere som ønsker mer urbane kvaliteter ved bostedet. Hva tilflytterne mener kommunen kan bli bedre på er veldig variert, og svarene gir ikke noe samlet inntrykk. Eksempler på respondentenes forslag til forbedringer kan likevel nevnes: enklere for nyetablerte å kjøpe bolig (f.eks. ordning med husbanklån), informasjon fra kommunen, flere turer og arrangementer (Bjugn). Flere etterspør bedre holdninger og mindre skepsis i befolkningen i forhold til tilflyttere, og at det ikke bare må fokuseres på tilflyttere knyttet til basen, da det også er andre tilflyttere. 6.4 Trivsel og framtidsutsikter Til slutt kan vi se på om tilflytterne tror de bor i Ørland/Bjugn om 10 år. Som figuren viser er det positive tall, selv om det er noen som er mer usikre. Når det gjelder trivsel er det også positive tall, da 38 av 50 sier de trives veldig godt og ingen sier at de mistrives. Som en oppsummering kan vi peke på to muligheter eller tiltaksområder som står frem som viktige for bolyst basert på denne undersøkelsen: arbeid og bolig. Av de tre hovedgrunnene til valg av bosted (tilknytning til Ø/B (1), jobb (2), pga. partner (3)), er i hovedsak «jobb» det Ørland og Bjugn kommuner har innflytelse Hvor sannsynlig er det at du bor i samme kommune om 10 år? Ganske eller svært sannsynlig Noe sannsynlig Ganske eller svært usannsynlig over (jfr. Berge og Storm 2013). Dette kan ha effekter både på hovedgrunn 2 og 3, fordi folk flytter også om partner får seg jobb, ifølge de som svarer i denne undersøkelsen. Når det gjelder bolig er særlig barnefamilier interessert i eneboliger. Det er vanskeligere å vite hva gruppene av unge enslige og godt voksne ønsker. Middelaldrende voksne med samboer/ektefelle og og/eller barn (målgruppe 3) er kanskje mest utilgjengelig, da de som regel er mer «rotfaste» der de bor med samboer/ektefelle i jobb og barn integrert i skole og vennekrets. Dette kan derfor være en vanskelig gruppe å påvirke med tilflyttingsarbeid. Hvor godt trives du på stedet du bor? Til slutt må det understrekes at det kommer frem av undersøkelsen at tilflytterne stort sett trives godt i Ørland/Bjugn, noe som tyder på at arbeidet som er gjort med integrering og Trives veldig godt Trives noe Trives ikke så godt Ramboll

73 34 (46) UTREDNING velkomst til nye innbyggere har skapt bolyst for disse. Undersøkelsen har vist at arbeid med velkomst og integrering av nye innbyggere betyr noe for de som kommer, og at det er med på å gi et positivt inntrykk som har skapt bolyst, og forhåpentligvis «blilyst». Hva kan undersøkelsen si oss om mulige tilflyttere? Vi kan dele opp i tre ulike grupper: Unge enslige (1), par i etableringsfasen både med og uten barn (2) og middelaldrende med samboer/ektefelle og/eller barn (3). I denne undersøkelsen er som sagt de fleste av tilflytterne i målgruppe 2. De har ofte barn, og de har bredt spekter når det gjelder yrker. De vil ha enebolig, natur og trygge oppvekstmiljø for barna sine. Samtidig vil de ha et levende sentrum og etterspør flere kafeer, restauranter, utesteder eller møteplasser for voksne, gjerne med et urbant preg. Mye av reklamen for kommunene handler om at det er fint å bo på Ørlandet og i Bjugn, med vekt på natur, friluftsliv, samt et kommende urbant sentrum på Brekstad. Ifølge denne undersøkelsen treffer dette noen, og de lister opp kommunens presentasjon som en av grunnene til å flytte. Det er vanskelig å si noe om effekten av markedsføringen på dette punktet, men det er et kjent «argument» fra mange bygdekommuner å spille på de naturlige omgivelsene i kommunen som en viktig faktor for å lokke folk til bygda. 7. UNDERSØKELSE BLANT NYANSATTE PÅ BASEN OG PENDLERE 7.1 Undersøkelse blant nyansatte på basen 34 personer svarte på spørreskjemaet som ble delt ut blant ansatte på ØHF. Aldersfordelingen er mellom år. Et flertall, 23 personer, er født på 90-tallet og denne gruppen blir heretter omtalt som «de unge». 23 av respondentene er menn, 8 er kvinner og 3 er ukjent. 16 av de unge er single, og alle som er født på 60- og 70-tallet er gift/samboer. 24 av respondentene bor i Ørland eller Bjugn, mens de 10 andre stort sett bor i andre trøndelagskommuner Vurdering av Ørland og Bjugn som bosted På spørsmål om de opplever at boligbehovet deres dekkes i Ørland/Bjugn svarer de fleste unge «ja, delvis», mens de eldre svarer «ja, helt». De eldre er altså mer fornøyde. Når respondentene gir en vurdering av Ørland/Bjugn som bosted svarer de unge som allerede er bosatt i Ørland eller Bjugn, at de bor der fordi det er oppvekstkommunen og at de har familie og venner i nærheten. Andre bor på basen og har ikke meldt flytting fordi de ikke har tenkt å bosette seg der. Flere av dem er bare «sendt» til ØHF for tjenesteplikt. Flertallet vil eventuelt bo i sentrum, mens andre planlegger å begynne å pendle fra Trondheim. Flere av de unge nevner utviklingsmulighetene i kommunene og synes lokalsamfunnet satser og tilrettelegger for nytilflyttere. De skryter av tilbudene, folket og atmosfæren i kommunene. Blant åringene som er bosatt, er det først og fremst nærhet til familie, trygge oppvekstforhold, gunstige boligpriser og naturen som er viktig. De som ikke bor i en av kommunene beskriver likevel positive elementer ved Ørland og Bjugn. De trekker frem fordeler som nærhet til jobb og fritidsmuligheter som jakt og fiske og gode fasiliteter for trening. I tillegg er distriktet i vekst og de føler at det satses på ansatte på basen. De ser det som positivt at det er kort vei til båten som går til Trondheim og det er en fin balanse mellom natur og sentrum. Rambøll

74 UTREDNING 35 (46) «Trondheim har alt» Av spørreundersøkelsen fremgår det at mange er usikre på om de vil bosette seg i Ørland/Bjugn på mer permanent basis. Det er flere av de unge som er usikre på dette enn de eldre. Totalt er det 16 av 34 som ser det som mindre sannsynlig eller helt uaktuelt at de bor i Ørland/Bjugn om 5-10 år, og 5 vet ikke. For å kunne se på noen av årsakene som ligger bak denne usikkerheten er det noen tendenser i svarene om hva de er misfornøyde med i Ørland/Bjugn og hva som hindrer dem i å ville bosette seg. Et gjennomgående tema hos de unge er at Ørland og Bjugn har for lite byliv og de er for unge til å bosette seg fast (de har heller ikke råd til å kjøpe). De savner flere butikker og bedre infrastruktur. De synes det er kronglete, tidskrevende og kostbart å reise til/fra Ørland/Bjugn, samtidig som «Trondheim har alt». Blant de litt eldre er det først og fremst at ektefelle/partner er i Trondheim som hindrer flytting fordi en av dem må pendle uansett. Andre peker på at det er relativt høyt prisnivå i Ørland/Bjugn. Det respondentene savner i Ørland/Bjugn går først og fremst på fritidstilbud. De savner blant annet kampsporttilbud, ballhall, klatrevegg, skatepark, volleyball, basket, turnhall, utleie av ski og flere møteplasser. Ellers er det mest misnøye med infrastruktur, der flere peker på direktefly til Bodø og Oslo, og flere og bedre båtforbindelser til Trondheim. 7.2 Undersøkelsen blant pendlerne 13 personer svarte på denne undersøkelsen, og av dem var 9 menn, 2 kvinner og 2 ukjent. Aldersfordelingen er mellom år. 1 har kjæreste, ellers er alle gift eller har samboer. Halvparten har barn. 11 bor i Trondheim, og 2 bor i nabokommuner til Trondheim. De fleste er oppvokst i Trøndelag, men ingen av dem er fra Ørland/Bjugn «Samboer jobber i Trondheim» De fleste opplever at Ørland og Bjugn kan dekke boligbehovene deres, da det bare er 3 som er negative til dette. Likevel er det bare 1 av pendlerne som ser det som nokså sannsynlig at han/hun vil bosette seg i Ørland/Bjugn etter hvert, mens 6 mener dette er mindre sannsynlig, og 6 mener det er helt uaktuelt. Det som hindrer pendlerne i å bosette seg er at de har samboer, ektefelle eller familie i Trondheim som ikke vil flytte. De trives også i Trondheim, og synes Ørland og Bjugn blir for små samfunn. Av de som ser det som helt uaktuelt å flytte til Ørland og Bjugn nevnes det likevel noe positivt ved å eventuelt bosette seg, slik som kortere vei til jobb og større boareal. De synes det er en fin plass med natur og landlige omgivelser, men som i tillegg har et sentrum (Brekstad). Av mangler ved Ørland/Bjugn lister de blant annet opp flere små/mellomstore hus, bedre reisemuligheter til både Trondheim, andre steder i landet og utlandet. De peker også på at det er for dårlige jobbmulighet til partner. De mener det er bedre kulturtilbud i Trondheim, og at Ørland og Bjugn blant annet mangler sushi-restaurant og ski-muligheter. De som mener det er litt mer sannsynlig at de bosetter seg i Ørland eller Bjugn ser noen flere fordeler ved å eventuelt bosette seg. De legger særlig vekt på naturen med turmuligheter, fiske, trening, nærhet til sjø og hav, tidlig vår, åpent og fint. De ser også det positive i å ha kort avstand til jobb og et tettere nettverk. Disse har likevel noen av de samme savnene og hindringene som de andre. De mener Ørland og Bjugn mangler bedre utvalg av butikker, spisesteder og arrangementer, samtidig som det er samboer, ektefelle og familie i Trondheim som hindrer flytting. Ramboll

75 36 (46) UTREDNING 7.3 Oppsummering Det er vanskelig å se store skiller mellom gruppene som svarte på spørreskjemaene, men det er noen tendenser i hva som hindrer de unge og de andre ansatte og pendlere i å flytte til Ørland/Bjugn. De unge er først og fremst usikre på om de skal bosette seg på grunn av ung alder og usikkerhet om fremtiden. Flere vet ikke om de skal jobbe på basen mer enn ett år. De unge etterspør også flere fritidstilbud enn de som er eldre og de ønsker seg generelt mer urbane trekk som byliv, kultur, flere butikker, bedre infrastruktur og de vil bo sentrumsnært. En undersøkelse gjort av NIBR viser til at unge ser det som svært viktig med friluftsliv og uteliv (kafeer, restauranter og lignende) når de skal beskrive «det gode bosted» (Vestby 2003). Til tross for dette bruker mange distriktskommuner kultur- og foreningsliv i sin markedsføring av kommunen, siden dette er områder kommunen har muligheter til å stimulere. Men hos unge kommer kulturog foreningsliv langt ned på lista i forhold til friluftsliv og uteliv, og særlig foreningsliv kan være mindre interessant for denne gruppen. Uteliv er et område som Ørland og Bjugn kommune bare til en viss grad kan integrere i kommunale planer og budsjetter, og samarbeid med næringsliv og arbeid med den felles utviklingskultur blir sentral for å kunne gjøre noe med dette (Vestby 2003). Den viktigste grunnen til at pendlere ikke flytter til Ørland eller Bjugn ser ut til å være familie i Trondheim og ung alder. Tidligere studier viser at de fleste flyttinger skjer frem til ca årsalderen, blant annet fordi omkostningene ved å flytte øker betraktelig etter man har etablert seg på ett sted (Wiborg 2005). Jobb, bolig, familie, sosiale relasjoner og aktiviteter binder oss til steder, som gjør det vanskeligere å flytte på seg. Unge flytter først og fremst på grunn av utdannelse og arbeid, men når man har en familie flytter man i like stor grad på grunn av familiehensyn som arbeid. Bolig og boligsted blir derfor viktigere for den eldre gruppen. På denne måten har Ørland og Bjugn et komparativt fortrinn hvis de kan tilby trygge og gode oppvekstsvilkår med god barnehagedekning, skole, et rikt fritidstilbud og naturlige omgivelser (Sørlie 2003; Wiborg 2005). På en annen side gir dette utfordringer knyttet til å få unge til å bosette seg permanent, da de gjerne flytter videre etter kort tid. Denne studien viser imidlertid at gruppen av unge på basen ikke referer like ofte til det store hinderet som de eldre pendlerne hadde, med at partner og familie i Trondheim gjorde at de ikke kunne flytte. For de unge, som ofte heller ikke er etablert med egen familie, ser det ut til å handle mer om usikkerhet om fremtidig jobbsituasjon og at de ikke vil knytte seg til ett sted, enn at de er for knyttet til et annet (f.eks. Trondheim). Likevel tyder det på at hvis de skulle velge å knytte seg til ett sted, velger de Trondheim fremfor Ørland/Bjugn på grunn av bylivet og fritidstilbudene, særlig de som henviser til at de er oppvokst i mer bynære områder. Med dette kan det se ut til at det går et skille mellom de unge som er oppvokst i Ørland/Bjugn eller i en annen bygdekommune, og de som er oppvokst i bymiljøer. Hvis det kan ses som to forskjellige målgrupper kan det være hensiktsmessig å skille mellom hvordan man arbeider inn mot disse gruppene. Hos unge som er oppvokst i nærområdet eller i en annen bygdekommune kan markedsføring av bygdekvaliteter og «barndomsminner» fra bygda ha større påvirkning enn å spille på andre kvaliteter (Vestby 2003). Dette er likevel virkemidler som må komme i tillegg til tilgang på arbeid og boliger til akseptabel pris for at det skal ha noen innvirkning på tilflytting. Av mangler som nevnes i undersøkelsene, både av pendlere og nyansatte, kommer det frem det vi kan kalle savn av urbane kvaliteter, som kulturtilbud, kafeer, restauranter og infrastruktur. Det ser likevel ut til at folk flytter til Ørland/Bjugn selv om de ikke føler det er nok byliv og infrastruktur, da dette er mangler som nevnes både av de som er bosatt, og av pendlere. De bosetter seg til tross for at de savner slike tilbud. Utbedringer på dette området kan derfor øke bolyst for de som allerede har bosatt seg og kan være med på å hindre videreflytting eller utflytting (Vestby 2003). I tillegg kan det være med på å gjøre Ørland og Bjugn mer attraktivt for potensielle tilflyttere, men vil antagelig ikke utgjøre store forskjeller for pendlergruppen som er tilknyttet Trondheim eller andre steder med partner/familie. Rambøll

76 UTREDNING 37 (46) 7.4 Kommentar basert på informantintervju Hva kan kommunene tilby tilflytteres/nyansattes ektefeller og familie? Informantene vi har snakket med i kommunene fremmer barnehage, skoletilbud, fritidsaktiviteter og aktiviteter gjennom tilflytterforening og Ørlandsambassadørene som tilbud til tilflytteres/nyansattes ektefeller og familie. Tilbud til ektefelle/familie ellers et av problemområdene som nevnes oftest av informantene, og dette handler først og fremst om jobbtilbud til partner. Det kan se ut til at det er mangel på jobber for de med høyere utdanning, og det er lite behov for ny arbeidskraft i eksisterende næringsliv. I tillegg mener flere at det trengs bredde, slik at det ikke bare satses på flere jobber innen tekniske fag og havbruk, men også innen helse og utdanning. Når det gjelder boliger er det delte oppfatninger om dette behovet dekkes eller ikke, men det kan se ut til at det først og fremst er jobbtilbudet til partner som mangler, og ikke boliger. Hvor har pendlere/nytilsatte bosatt seg og hvorfor? Denne mulighetsstudien finner ingen klare tendenser på hvor pendlere/nytilsatte bosetter seg, og hvorfor. Menneskene som flytter til Ørland og Bjugn er i forskjellige aldrer, livsfaser og jobbsituasjoner, noe som gir forskjellige ønsker og behov når det kommer til bosted. Ifølge informantene ser en likevel noen tendenser i at barnefamilier bor noe utenfor sentrum (både i Bjugn og Ørland), mens unge single heller vil bo sentrumsnært. Det tyder også på at det kan være en gruppe som flytter fra Ørland til Bjugn på grunn av ønske om å bo utenfor områder med flystøy, blant annet noen av de som jobber på basen og bosatte i støysonen som har fått innløst boligene sine. Ramboll

77 38 (46) UTREDNING 8. UTFORDRINGER OG MULIGHETER Ørland og Bjugn har høye ambisjoner om å bygge på mulighetene og merverdiskapinga som etableringen av ØHF gir, og angående tilflytting og integrering vil vi peke på noen hovedutfordringer og muligheter knyttet til disse. Det er nødvendig å bemerke at i det store og hele er det vanskelig å skille mellom hva som skaper tilflytting og hva som er mindre viktig i den sammenhengen, da samfunn, økonomi, kultur og næring henger nøye sammen. Det samme gjelder de til enhver tids tilstedeværende innbyggeres ressurser og aktiviteter, politikk på ulike nivå, m.m. Ørland og Bjugn har de samme utfordringene når det gjelder bosetning (fraflytting, tilflytting) som mange andre bygdekommuner/kystkommuner/distriktskommuner. Det er viktig med gode offentlige tjenester, velferdstilbud, skole- og barnehagetilbud, kulturtilbud, tilrettelegging for friluftsliv, kommunikasjonsmuligheter og variert næringsliv inklusive kompetansearbeidsplasser. Dette er generelle områder og faktorer som i større eller mindre grad representerer utfordringer for de to kommunene, og som det settes fokus på bl.a. i planarbeid og strategier. Å legge til rette for variert boligtilbud og boligbygging legges det også vekt på, noe som er viktig når det forventes økt befolkning. Ørland presiserer at helhetstenkning internt i kommunen i alle avdelinger og etater er viktig, slik at man sikrer en god forankring både politisk og administrativt. Bjugn har i sin næringsplan en faglig analyse av egen situasjon der forankring og prosess er satt i fokus. Begge kommunene har eller hatt samarbeid med FoU-miljø i Trondheim om bla. næringsutviklingsarbeid. 6 Ifølge eksisterende strategier og planer, intervju med noen av aktørene bak planene og andre som er eller har vært i inngrep med «tilflyttingsarbeid» i kommunene, vil vi si at det i begge kommunene både tenkes og jobbes med gode strategier. Det kan alltid diskuteres om det gjøres nok fra kommunenes side, eller om noe burde vært prioritert mer enn noe annet. Og i mange tilfeller er det økonomi, delvis utenfor kommunenes kontroll, som setter begrensninger for hva som i praksis blir gjort. Når det gjelder tilflyttingsarbeid vil vi avgrense oss til å trekke frem noen utfordringer som vi på bakgrunn av vår undersøkelse ser er særlig viktige, inklusive noen utfordringer og muligheter som er mer spesielle for Ørland og Bjugn. Disse er knyttet til geografisk lokalisering og etablering av nasjonal kampflybase. 8.1 Pendling Pendlere er satt som en viktig målgruppe å nå for tilflyttingsarbeidet i Utviklingsprosjektet. Et dilemma vi kan peke på her er at ansatte ved ØHF like gjerne kan forholde seg til regionen; Fosenregionen eller Trondheimsregionen begge representerer bosteder innenfor det mange vil oppleve som akseptabel pendleavstand. En stor utfordring for begge kommunene er nærheten til Trondheim, i betydning at mange velger å pendle framfor å bosette seg i Ørland eller Bjugn. Det er flere undergrupper blant pendlere, deriblant unge som ikke har til hensikt å etablere seg enda, verken i Ørland eller Bjugn, og pendlere som er fast etablert utenfor Ørland og Bjugn. To spørsmål melder seg her: Hvordan få disse til å bosette seg, og er det fornuftig å jobbe for å få disse til å bosette seg? Å jobbe for å bosette de som ikke vil, de som har familie og nettverk andre steder som hindrer flytting, de som ønsker å bo i storbyen, er et utmattende prosjekt for kommunene. Dette er en hardcore pendlergruppe som alltid vil være det. 6 Strategisk Næringsplan Bjugn Kommune , September 27, Rambøll

78 UTREDNING 39 (46) Noen pendlere oppgir i denne undersøkelsen at de savner spesielle fritidsaktiviteter (ala klatrevegg). Kommunene kan jobbe for å utvide sitt fritidstilbud ytterligere, men det vil samtidig være et usikkerhetsmoment i hvor sannsynlig det er at flere fritidsaktiviteter/-muligheter gjør at flere slutter å pendle. Nærhet til Trondheim gir gode muligheter for pendling, og gjør Ørland til et naturlig arbeidssted fremfor bosted for mange. 8.2 De som vil bo i Ørland/Bjugn En annen bosettergruppe er de som virkelig vil bo i Ørland eller Bjugn, men som av ulike grunner ikke gjør det. Det er en utfordring for kommunene å få skreddersydd sitt tilflyttingsarbeid mot de som ønsker å bosette seg, men som av ulike grunner ikke gjør det. Hvem er denne gruppen, hvorfor bosetter de seg ikke og hva kan kommunene gjøre spesielt her? Det er også en utfordring å balansere fokus på tilflytting og bosetting slik at de som allerede bor i kommunene føler seg verdsatt og ivaretatt. Dette er en generell utfordring i alt tilflyttingsarbeid, og noe vi også har observert gjennom denne studien. Kommunene bør være tydelige på at de ser begge gruppene og at det er behov for å kommunisere med/mot begge. Å ta vare på de som allerede bor i kommunene er viktig fordi det kan hindre «unødvendig utflytting». Med unødvendig mener vi å si at kommunene ikke kan forhindre all utflytting da denne både kan være ønskelig og naturlig. Eksempel på dette kan være unge som flytter for å få utdanning (men som kan ønske å flytte tilbake i en senere livsfase) og personer som kan sies å være en slags «familiegjenforeningsflyttere» (som ønsker å flytte nærmere opprinnelig familie). Dette er begge flyttegrupper som noteres i flyttestatistikken som «fraflytting» men som kommunen kan gjøre lite med og som heller ikke kan tas til inntekt for dårlig bosted, mangelfullt tilbud eller manglende integrering/tilflyttingsarbeid. Unødvendig utflytting kan derimot være flytting som følge av at kommunene ikke har tilstrekkelige tilbud for de som ønsker å bo der, at noen ikke føler seg nok integrert eller hjemme, og så videre. Her kan det jobbes forebyggende både i kommunal regi og på enkeltperson/privat basis. Kommunene kan legge til rette men det er ikke nok å være «kommunalt integrert». For å bli eller være privat og sosialt integrert i et lokalsamfunn utover kommunale arrangement og tiltak, vil mange forhold spille inn og som kommunene ikke rår fullt og helt over (vennskap, trivsel og nærhet som den enkelte må finne). Som tilrettelegger kan kommunene lytte til ønsker fra lokalbefolkningen og følge opp disse med tiltak, men de som lever sine liv i Ørland og Bjugn vil ha ansvar for at lokalsamfunnene skal være/fortsette å være gode og inkluderende bosteder for de som ønsker det. 8.3 Samarbeid I Strategisk Næringsplan for Bjugn heter det at «Bjugn samarbeider med nabokommunen Ørland - et samarbeid som fungerer godt når truslene blir store nok. Arbeidet med å få kampflybasen til Ørland er et godt eksempel på det. Utviklingen de to kommunene imellom har ellers vært preget av konkurranse om både bosetting, næringsetableringer, stedsutvikling og offentlige arbeidsplasser. Konkurransen har bidratt til motivasjon og engasjement i samfunnsutviklingen og på den måten vært en viktig drivkraft i utviklingen.» 7 Dette kan leses som et innlegg for en sunn konkurranse; den som gjør at man strekkes seg litt lenger for å nå sine mål eller målgrupper. Samtidig gjør en felles stor trussel at konkurransen legges til sides. 7 Strategisk Næringsplan Bjugn Kommune Ramboll

79 40 (46) UTREDNING Ørland og Bjugn har (fått) ØHF som sin store felles hjørnesteinsbedrift. Stasjonen ligger i Ørland, og Ørland blir da naturlig tillagt en annen rolle som vertskapskommune og får en bredere omtale i media m.m. Men Bjugn er også formelt å regne som vertskapskommune og er en viktig del av basens øvingsområde så de to kommunene er uløselig knyttet til hverandre på grunn av denne etableringen. Dette setter samarbeid versus «konkurranse som motivasjon og drivkraft» i et annet lys enn det som kan oppfatte som sunn konkurranse kommuner og steder i mellom. Det har vært et klart hovedfokus for Utviklingsprosjektet at de største utfordringene ligger i Ørland og at størstedelen av ressursene/avbøtende tiltak skulle rettes dit. Likevel skulle kommunikasjonsansvarlig og tilflytningskoordinator (i Ørland) jobbe noe for begge kommunene, men har i all hovedsak jobbet for Ørland. Det eksisterer ulike oppfatninger om hvordan og hvorfor Utviklingsprosjektet fikk sin endelige organisasjonsform, og det er pekt på utfordringer knyttet til rollefordeling og utfordrende samarbeidsklima grunnet brudd i prosessen mot kommunesammenslåing 9 (Brigham og Thanem 2015). Dette er uansett forhold som både innledningsvis og i løpet av prosjektet har medført at man kan ha dratt mindre nytte av eller spilt mindre på hverandre enn det som kan ha vært optimalt. Dette til tross for at kommunene har samarbeidet om flere tiltak og aktiviteter i løpet av Utviklingsprosjektets tid. Så lenge dette er to kommuner, er det naturlig at det tenkes tilflyttingsarbeid og tilflytting i hver enkelt kommune, med andre ord at kommunene tenker på seg selv og vekst i egen kommune. Dette er alle kommuners drivkraft. Vi tror imidlertid at Ørland og Bjugn bør gå for samarbeid fremfor konkurranse. Kommunene har arbeidet for å slå seg sammen, en prosess som ble avbrutt men som i dag sies å være på sporet igjen. Uavhengig av formell sammenslåing eller ikke, mener vi at samarbeid i tilflyttingsarbeid er den riktige veien å gå for disse to kommunene. Distriktskommuner konkurrerer generelt om et lite utvalg personer som i praksis vil komme til å bosette seg der. For framtidig bosetting og folkevekst i Ørland og Bjugn kan det være mindre viktig i hvilken kommune tilflyttere bosetter seg, enn at det bosetter seg nye innbyggere i området som utgjør Ørland/Bjugn. Jo flere som bosetter seg i området, jo flere vil generere potensielle nye tilflyttere til begge kommunene. 8.4 Forsvaret ØHF er sett på som et fortrinn og grunnlag for vekst (befolkning og næringsutvikling), samtidig som en også har erkjent at kommunene må drive sitt eget utviklingsarbeid selv. I prosjektbeskrivelsen for Utviklingsprosjektet seier en at tilflyttingsarbeidet/arbeidet med å hindre omfattende pendling skal «bidra til at Forsvaret får tilgang til tilstrekkelig personell og kompetanse». Kommunene har et særlig behov for å samarbeide med Forsvaret om å nå ansatte som er potensielle tilflyttere, for å kunne jobbe med tiltak som gjør det mulig for disse å bosette seg i kommunene. Samarbeid med Forsvaret skjer både i fellesskap mellom kommune, og ved at kommunene har egne møter og samtaler med Forsvaret. Da kommunesammenslåingsprosessen gikk i stå ble noe av samarbeidet kommunene i mellom brutt, inklusive et samarbeid rettet mot Forsvaret. En opplevde da klimaet kommunene imellom som «krevende». Av den grunn ble en enig om at videre samarbeid med Forsvaret best kan skje i regi av Forsvaret, og ikke i regi av kommunene. Samarbeid med Forsvaret er eksempelvis gjennom opprettet strategisk samarbeidsforum (ØHF/FB, fylkesmann, fylkesrådmannen, ordførere og rådmenn i Ørland-Bjugn), 9 (oppslag fra februar 2014, lasta ned ) Rambøll

80 UTREDNING 41 (46) velkomstarrangement for nye ansatte der omvisning i kommunene er inkludert (en dag i året, vurderes to), eller at kommunene inviteres til basen på interne arrangement der. Det er litt ulike oppfatninger i begge kommunene om samarbeidet med Forsvaret; noen opplever det som veldig bra, andre opplever Forsvaret som en mer lukket institusjon som «gjør som det vil». Det er frustrasjon over at forsvarsboliger ikke holdes i god nok stand, og en ønsker at Forsvaret skal kjøpe seg inn i leilighetsbygg utenfor Forsvarets område. Samtidig uttrykkes det også forståelse for at fokuset til ØHF er på egne/interne utfordringer som må løses som følge av utbygging og nye oppgaver. Men gjennomgående tror en at det er i Forsvarets interesse at det jobbes for å bosette og integrere (nye) ansatte i Ørland eller Bjugn. 8.5 Generelle trender Ørland og Bjugn har store muligheter i sitt arbeid for tilflytting på grunn av etableringen og utbyggingen av ØHF. Samtidig er deres erfaringer som distrikts- og bygdekommuner de samme som i slike kommuner for øvrig. Mange flytter ut av større byer, til bynære områder og tettsteder, men den overordnede flyttetrenden og bosettingsmønsteret representerer sentralisering og mindre flytting til de minste kommunene. Distriktskommuner arbeider derfor kontinuerlig for å være attraktive og for å tiltrekke seg nye innbyggere, i kamp for å motvirke ytterligere fraflytting og for å være den foretrukne bostedskommunen for de som måtte lete etter det gode livet i landlige omgivelser. Ørland og Bjugn er på grunn av sin beliggenhet i posisjon til å nå potensielle tilflyttere som søker både det landlige og bynære. Flere utfordringer ligger i det å nå nye tilflyttere. Er kommunene bynære nok for de som søker bosted nær byen? Klarer kommunene å utvikle sine sentrumsområder på en slik måte at de kan tilfredsstille de som søker mer urbane bosteder? En utfordring for kommunene er å klare å selge seg som attraktivt sted til potensielle tilflyttere. I kommunene kan en eksempelvis spille på idrettshall, kulturhus, videregående skole, et rikt lag og foreningsliv som representerer møteplasser og aktiviteter, og en opplever at der er både fellesskap og dugnadsånd, noe som er kjennetegn ved et godt bosted. Samtidig kan det være vanskelig å få de som ikke bor der til å se disse kvalitetene. Det jobbes også for å fremstå mer urban og bymessig i tettstedene. Hva som er urbant er relativt, og avhengig av ståsted kan kommunenes urbane kvaliteter i fremtiden vurderes som gode eller dårlige. Pendlere og potensielle tilflyttere med tilknytning til kampflybasen kan komme fra andre og større steder i landet og dermed forvente større urbaniseringsgrad. I likhet med distrikts-kommuner flest gjelder det også for Ørland og Bjugn i dag at arbeid og familie er de sentrale faktorene for tilflytting/tilbakeflytting. 8.6 Tilflyttingsarbeid I rapporten «Tilflytting for enhver pris» (Grimsrud og Aure 2013) pekes det på at tilflyttingsarbeid virker i det små. Særlig fordi flyttelysten må være tilstede i utgangspunktet for å kunne påvirke. Tendensen vi ser i svarene fra undersøkelsen tyder på at det er et lite mulighetsrom når det gjelder tilflyttingsarbeid. I vår studie mener 9 av 50 at kommunens presentasjon av seg selv (nettsider, markedsføring, informasjon til potensielle tilflyttere m.m) har vært viktig for valg av kommunen som bosted. Effekten av tilflyttingsarbeid kan derfor variere mellom å være en sentral del for flytting til Ørland/Bjugn (dog hos få), og som et ekstra «spark» i retning en allerede planlagt flytting. Det sistnevnte er kanskje mest sannsynlig ut ifra at ingen av respondentene nevnte kommunens presentasjon av seg selv som hovedårsak til at de flyttet. Derfor kan tilflyttingsarbeidet ses mer som «et ekstra lodd i en skål som allerede bikket mot innflytting» (Grimsrud og Aure 2013: 7). Ramboll

81 42 (46) UTREDNING Tilflyttingsarbeid handler derfor på mange måter om å ikke hindre tilflytting for dem som allerede vurderer det. I tillegg må man kanskje justere forventningene til å kunne påvirke andre grupper til å flytte, altså de som ikke tenker på å flytte i utgangspunktet. Tilflyttingsarbeid er viktig for noen, men faktorer som tilgang på jobb og «kjærlighetsflyttinger» dominerer. Dette er avgjørende for hvilke målgrupper man skal rette tilflyttingsarbeidet mot. Det har så langt ikke vært noen flyttestrøm til kommunene, men det betyr ikke at arbeidet ikke har nådd frem til de potensielle tilflytterne. Denne undersøkelsen viser at potensialet kanskje er størst hos par i årene som ønsker å finne et sted å etablere seg med egen bolig og trygg oppvekst for sine barn. Det kan ikke utelukkes at også andre grupper nås med arbeidet som gjøres, men denne undersøkelsen viser at flertallet av de som har svart er par i etableringsfasen, og kan derfor ikke si så mye på vegne av andre grupper, selv om disse også kan være påvirkbare av tilflyttingsarbeid. 8.7 Mål og målgrupper I distriktssenterets kartlegging av bolyst-satsingen (Distriktssenteret 2013) fremheves det at uklare mål og arbeid lite spisset mot målgrupper er noe av det som gjør tilflyttingsarbeidet vanskelig. Mål som å «skape bolyst» kan være veldig åpne, og målgrupper som «nyansatte» er veldig brede. Dette gjør arbeidet med både å oppnå mål og treffe målgruppen vanskelig, samtidig som det blir vanskelig å måle måloppnåelse. Hvordan avgjøre om man har skapt bolyst? Å se på antall tilflyttere er selvsagt èn indikator, men man kan ikke vite om dette er følger av tilflyttingsarbeidet eller andre faktorer. I tillegg er «nok tid» en viktig faktor i slikt arbeid, da omdømme og bolyst er ting som tar tid å utvikle. Det er ikke sikkert dette kan måles etter bare et par år med intensivering av tilflyttingsarbeidet. Det er likevel viktig å spesifisere målgrupper og tiltakene rettet mot disse, og det har Ørland og Bjugn langt på vei gjort. Man kan ikke nå alle målgrupper med samme tiltak, og det er derfor kanskje bedre å konsentrere seg om noen få målgrupper der sannsynligheten er størst for å lykkes med tilflytting (jf. Distriktssenteret 2013). Rambøll

82 UTREDNING 43 (46) 9. SAMLET OPPSUMMERING OG KONKLUSJON Med bakgrunn i drøftingene foran kan vi oppsummere følgende hovedpunkter: Tre år etter beslutningen om å etablere Ørland hovedflystasjon ligger befolkningsutviklingen noe under det som var forventet. Noe av dette kan skyldes senere innfasing av stillinger på basen. Uansett er tre år for kort tid til å kunne si noe sikkert om utviklingen videre. Luftforsvarsstaben har ikke endret på de langsiktige anslagene på antall ansatte. Med bakgrunn i dette ser vi ikke at det er nye forutsetninger som skulle endre befolkningsprognosen som ble utarbeidet i Det er stor optimisme i næringslivet, selv om den har vært noe avventende. Kommunene har lagt stor vekt på å legge til rette for næringslivet både i Ørland og Bjugn, og flere betydelige investorer er i ferd med å etablere seg. Ørland og Bjugn har drahjelp i form av en stor statlig «hjørnesteinsbedrift» med økende antall ansatte. Likevel har kommunene mange av de samme utfordringene som andre distriktskommuner i forhold til bolyst og tilflytting. Erfaringer fra Åmot kommune viser at kommunen foreløpig har hatt begrenset effekt av en stor forsvarsetablering. Flere generelle undersøkelser om flytte- og bomotiver viser at det er noen generelle trekk som går igjen. De viktigste er behovet for et variert arbeidsmarked hvor begge i et parforhold kan få interessante jobber. Det er viktig å legge til rette for lokale initiativ til næringsutvikling og etablering av virksomhet. For å lykkes med tilflytting og bolyst er det behov for målrettet innsats over lang tid. Foreløpig har det gått bare tre år siden beslutningen om etablering av kampflybasen, og vi har grunn til å tro at det arbeidet som gjøres må videreføres. Vårt inntrykk er at det drives mye godt tilflyttingsog inkluderingsarbeid i både Ørland og Bjugn, noe som bør fortsette, men det kan være behov for en mer samordnet innsats mellom de to kommunene. 9.1 Noen anbefalinger for kommunenes arbeid med planstrategi Det er viktig at kommunene jobber for å ta vare på og utvikle næringslivet utenom Forsvaret, av flere grunner: Det bidrar til allsidighet og et mer attraktivt bosted Jobb utgjør en viktig (kanskje også den viktigste) tilflyttergrunn Det er viktig at kommunene samarbeider om sitt tilflyttingsarbeid. Kommunene utgjør et felles bo- og arbeidsmarked, og tilflyttere til området vil på sikt generere flere innbyggere i begge kommunene. Det er viktig at det finnes en rolle/stilling som har spesielt ansvar for å koordinere tilflyttingsarbeidet i kommunene. Når dette ikke koordineres eller samordnes fra en som har dette som sitt arbeidsområde, løpes det stor risiko for dobbeltarbeid, ufullstendig arbeid, informasjonsmangel og tilfeldigheter. En må sikre at noen ser helhetlig på dette arbeidet, i og mellom kommunene. Det er viktig med samordning og informasjon på tvers. Tilflyttings- og inkluderingsstrategien i Ørland har allerede som mål om å koble ulike aktører. Vi vil understreke viktigheten av dette, eksempelvis som det gjøres i ressursgruppe for tilflyttingsarbeid der informasjon mellom ulike aktører utveksles og nettverk bygges og styrkes. Ramboll

83 44 (46) UTREDNING Kommunen er en tilrettelegger. Kommunen kan ikke sikre at folk trives, kommer tilflyttende eller ønsker å bo der. Men kommunen kan være en god tilrettelegger, noe det også jobbes med i ulike planer og fora. En god tilrettelegger må vite noe om hvilke behov «kundene» har og hva som etterspørres, samtidig som en kan tørre å prioritere. Spørreundersøkelsene i denne studien er et steg i retning behovsundersøkelse. Flertallet i undersøkelsen av nye tilflyttere jobbet ikke i Forsvaret. Tilbakeflyttere (tilknytning), familiemedflyttere (partnere) og jobbflyttere er generelt de viktige tilflyttergruppene, og da er jobb utenom Forsvaret sentralt. Gode oppvekstvilkår, gründermiljø og et næringsliv som etterspør arbeidskraft er det som kommunene kan tilrettelegge for her. På sikt vil dette også generere arbeidsplasser for partnere av forsvarsansatte, som av mangel på relevant arbeid i kommunene kan være grunnen til at husholdet ikke etablerer seg i Ørland/Bjugn. For å nå potensielle tilflyttere blant ansatte i Forsvaret må kommunene samarbeide med Forsvaret; slik at markedsføring av tilbud og undersøkelser av behov kan rettes strategisk mot denne gruppen. Og da er det samtidig viktig å erkjenne at en del av disse ikke er potensielle tilflyttere (enten fordi de er for unge eller fordi de er for etablert andre steder). Kommunene samarbeider allerede med Forsvaret på dette området (eksempelvis velkomstarrangement for nyansatte), men vi tror at det kan gjøres mer for å nå disse gruppene. God velkomst av nytilflyttere fra kommunene sin side betyr mye, men god velkomst fra arbeidskollegaer, venner og familie betyr mest. Dette ansvarliggjør også det sivile samfunnet i arbeid for gode lokalsamfunn (Ørlandsambassadørene er et godt eksempel på frivillig innsats fra sivilsamfunnet). Blant ansatte i Forsvaret vil det være noen grupper som ikke er mottagelige for tilflyttingsstrategier: De som er fast etablert med familie i Trondheim eller andre regioner og de som er for unge til å tenke fast bosetting/etablering. I disse gruppene finner vi også de som legger særlig vekt på urbane kvaliteter men da som noe som Trondheim kan tilby og ikke Ørland/Bjugn. Urbane kvaliteter kan være viktig for potensielt nye tilflyttere og for bolyst og trivsel for de som allerede bor der. Dersom kommunene utvikler sine urbane kvaliteter kan dette motivere til bolyst for nye grupper. Dette kan for eksempel utløse tilflyttere fra Trondheim; potensielle tilflyttere som per i dag er avventende til å bosette seg i kommunene fordi disse ikke er oppleves å ha tilstrekkelige tilbud og tettstedsutvikling. Kommunene har mange kulturtilbud, det er jobbet med parker, kultursenter og kulturhus, det er et rikt lag og foreningsliv, som alle representerer sosiale møtesteder. Det som etterspørres i denne mulighetsstudien er uformelle, sosiale møtesteder. Dette kan knyttes til «urbane kvaliteter» og ønske om større og flere muligheter for uforpliktende og uorganisert sosialt liv. Dette er noe en generelt etterlyser i bygde- og distriktskommuner. Kafeer og restauranter nevnes som eksempel her, men dersom en skal forfølge dette videre tror vi det er riktig å først analysere differensiering av tilbud og kvalitet, fremfor kvantitet. Ha blikk for tidsaspektet i tilflyttingsarbeid; «ting tar tid», å snu eller fremme utviklingsprosesser er langsiktig arbeid. Små ting i riktig retning er bra! Rambøll

84 UTREDNING 45 (46) 9.2 Forslag til videre analyse for å fremme tilflytting Kommunene sier i sine planer at de vil jobbe for mer urbane tettsteder/sentrumsområder og tettstedsutvikling. Ørland vektlegger spesielt urbane kvaliteter/bymessig preg, for å være attraktivt bosted for de som i dag pendler til kommunen. «Urbane kvaliteter» er noe relativt, og kan finnes langs en skala fra lite til mye urbant. Det kan legges mye forskjellig i dette, inklusive noe som ikke er oppnåelig for kommunene Ørland og Bjugn og som det av den grunn er uhensiktsmessig å bruke tid og ressurser på. Vi tror det er viktig at en analyserer og utreder videre hva urbant kan og skal være i dette tilfellet. Hvilket nivå skal en legge seg på og hva er realistisk å få til? En kan for eksempel ikke konkurrere med Trondheim by i så måte, men en kan få til en tettstedsutvikling som gir tilstrekkelige urbane kvaliteter. Noen av pendlerne er for unge til å ønske å etablere seg noe sted, andre vil aldri bo i Ørland/Bjugn (av diverse grunner), og atter andre er reelle potensielle tilflyttere. Hvordan finne, få tak i og komme i dialog med den siste gruppen? En større pendlerundersøkelse, der det gjøres en grundigere studie med tanke på hvilke ønsker og behov disse faktisk har, og der en gjør en analyse av hvorvidt kommunene kan imøtekomme disse i den grad at det mest sannsynlig utløser tilflytting. Pendlergruppen består av flere «undergrupper» der noen ikke vil flytte til Ørland eller Bjugn, og mens andre kan påvirkes ved at forhold legges til rette. Mer informasjon om hvilke forhold dette er, og en vurdering av hva kommunene kan legge til rette for i så måte, vil være nyttig. Dette kan også hjelpe kommunene med å definere målgrupper. Her er det en fordel om det samarbeides med Forsvaret. Ramboll

85 46 (46) UTREDNING 10. LITTERATUR [1] Demografi og behov som følge av ny kampflybase Rambøll [2] Programteori for attraktivitet. Sammendragsrapport. Telemarksforskning 2013 (Vareide, K., Kobro, L. U. og Storm, H. N.) [3] Analyse av rasjonale for og innsats knyttet til lokal samfunnsutvikling innenfor regional- og distriktspolitikken delrapport 1, (DAMVAD 2015a) [4] Innsats og resultater av midler knyttet til samfunnsutviklingstiltak - delrapport 2, (DAMVAD 2015b) [5] Diverse statistikk fra SSB [6] Forsvarssjefens fagmilitære råd (FMR) Forsvaret 2015 [7] Flytting til og fra Rauma, analyse av flytte- og bomotiv hos inn- og utflyttere (Rapport 42, Møreforskning Volda, Gro Marit Grimsrud 2013) [8] Flytting til og fra Tinn (Telemarksforskning notat 8, Berge/ Storm 2013) [9] Bolyst og stedsattraktivitet (NIBR, Sørlie 2009) [10] Tilflytting til småstader og distrikt: Kva tiltak virkar? (Nordlandsforskning, 2009) [11] Suksessrike distriktskommuner (Telemarksforskning, 2012) [12] Kommuneplanens samfunnsdel Ørland [13] Kommuneplanens samfunnsdel Bjugn [14] Områderegulering Brekstad [15] Prosjektbeskrivelse Utviklingsprosjektet Ørland og Bjugn [16] Evaluering av Utviklingsprosjektet (Brigham og Thanem, Bygdeforskning 2015) [17] Strategisk næringsplan Bjugn kommune [18] Strategisk næringsplan Ørland kommune [19] Tilflytting for enhver pris? En studie av tilflyttingsarbeid i norske distriktskommuner (Distriktssenteret, Grimsrud og Aure 2013) [20] Kartlegging av prosjekta i bulyst-satsinga - Arbeidsnotat. (Distriktssenteret 2013) [21] Flere unge til distriktene? Muligheter og utfordringer for økt til (bake) flytting av unge voksne. Nordlandsforskning-arbeidsnotat 1003 (Wiborg 2005) [22] Bosetting, flytting og regional utvikling», i Frønes, I mfl.: Det norske samfunn, (4. utg.), (Sørlie 2003). [23] Ungdoms bilder av bygda og tanker om framtida. (Vestby 2003) Rambøll

86 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Ørland 2016 Ferdigstilt

87 2

88 Innholdsfortegnelse 1. Oppsummering Hovedutfordringer i Ørland kommune Om rapporten Om statistikkgrunnlaget og innhenting av data Bakgrunn og lovgrunnlag Folkehelseloven Definisjoner Forankring og organisering av kommunens oversiktsarbeid Helsetilstand og påvirkningsfaktorer Presentasjon av tema Tema som skal belyses i h t forskriftens Befolkningssammensetning Oppvekst og levekårsforhold Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Skader og ulykker Helserelatert atferd Helsetilstand Lokal kartlegging av helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Ørland

89 1. Oppsummering Alle kommuner skal i henhold til Folkehelseloven som kom i 2012 ha en skriftlig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorene som kan innvirke på dette. Plikten til å ha denne oversikten er forankret i folkehelseloven, smittevernloven, folkehelseforskriften (kravet om oversikt), forskrift om miljørettet helsevern og forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons og skolehelsetjenesten. Oversikten skal identifisere folkehelseutfordringer og ressurser. I tillegg skal den inneholde faglige vurderinger av årsaksforhold og konsekvenser. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Det skal utarbeides et samlet oversiktsdokument hvert fjerde år som skal ligge til grunn for det langsiktige systematiske folkehelsearbeidet. Dokumentet skal foreligge ved oppstart av arbeidet med planstrategien og danne grunnlaget for fastsettelse av mål og strategier. Det er første gangen det er utarbeidet et slikt dokument i Ørland kommune. Det har vært en utfordring å finne balansen på detaljnivå slik Folkehelseforskriften legger opp til samtidig som en skal identifisere de store hovedutfordringene. Oppdatering av oversikten skal gjøres hvert 4. år i forbindelse med rullering av kommunal planstrategi. BARN OG UNGE ER VÅR FRAMTIDSKAPITAL Oppvekst og levekårsforhold i Ørland er for flertallet av innbyggerne svært gode med betydelig frivillig aktivitet og et rikt organisasjons og kulturliv. Kartleggingene som er gjort i forbindelse med dette dokumentet viser at vi har mange flotte barn og unge. Samtidig sier dataene at vi må ha større oppmerksomhet på psykiske vansker/belastninger hos barn og unge, og da spesielt jenter på fra ungdomstrinnet og oppover. Viktige tiltak for å møte denne litt urovekkende utviklingen kan være å styrke foreldrerollen og tilby lavterskeltilbud for å forebygge psykisk helse og annen uhelse (livsstilsykdommer) Å BEVARE ET FRISKT OG SUNT FOLK Kartleggingen vår i Ørland viser at som mange andre kommuner står vi overfor en eldrebølge, men samtidig vil mange i denne bølgen være friske mye lenger enn hva mange eldre var for år siden. Vi ser også at ensomhet både blant unge og eldre er et økende problem samt mangel på nettverk og utenforskap. Rus som «problemløser» er også økende, kanskje i mest urovekkende grad hos godt voksne og eldre. Dette fører til utfordringer og en balansegang fremfor alt hos de tradisjonelle helse og omsorgstjenestene. På den ene siden må vi gi best mulig behandling, omsorg og gode differensierte tilbud hos de som trenger det. På den andre siden må en kartlegge ressurser og alternative muligheter for å forebygge og hindre unødvendig funksjonssvikt, utvikling av sykdom og helseproblemer. Kommunen må ha stort fokus på å fremme helse gjennom frisklivstenkning, mestringsstrategier og hverdagsrehabilitering. Gode nettverk og tilbud innenfor andre samfunnssektorer som kultur, organisasjonsliv og frivillighet er nødvendig for integrering og viktig for å bevare god livskvalitet, motvirke ensomhet, utenforskap og få til å være aktiv i eget liv (fysisk, psykisk, sosialt og åndelig) i alle aldre så lenge det er realistisk. FOLKEHELSETILTAK OG KOMMUNALE PLANER. Moderne folkehelseutfordringer er ofte komplekse og multifaktorelle. Komplekse utfordringer må løses gjennom tiltak og engasjement på mange områder, ved tålmodig arbeid og godt samarbeid med den enkelte person, familie og nettverk, ressurser i nærmiljøet og ulike samfunnssektorer både innenfor og utenfor den kommunale organisasjonen. Mange av de utfordringen som er avdekket i 4

90 dette dokumentet, må innarbeides som tiltak og rullering av kommunale planer og fremfor alt i kommuneplanens samfunnsdel. 2. Hovedutfordringer i Ørland kommune 2016 BEFOLKNINGSSAMMENSETNING (DEMOGRAFI) Redusere andel pendlere / skape befolkningsvekst gjennom bosetting av pendlere Iverksette tiltak for å møte «eldrebølgen» og forebygge utvikling av hjelpebehov hos unge pensjonister (67 80 år) Jevn økning i antall innvandrere/flyktninger krever tiltak som sikrer god inkludering i nærmiljøene OPPVEKST OG LEVEKÅRSFORHOLD Øke satsing på tiltak rettet mot forebyggende ungdomsarbeid (rus, kriminalitet, psykisk helse) Stort frafall i videregående og høy arbeidsledighet hos unge under 29 år Manglende trivsel og mobbing på ungdomstrinnet Psykiske plager hos ungdommer - ensomhet FYSISK, BIOLOGISK, KJEMISK OG SOSIALT MILJØ Tilrettelegging av sosiale møteplasser som møter innbyggernes behov og motvirke ensomhet. Strukturere samarbeidet med frivillige lag og organisasjoner SKADER OG ULYKKER Manglende kontroll av lekeplasser Økt oppmerksomhet på sikkerhet og trygghet for myke trafikanter spesielt i forbindelse med anleggsfasen. HELSERELATERT ATFERD Rusforebygging blant ungdom og unge voksne Økende rusproblemer blant voksne/eldre misbruk av alkohol og beroligende medikamenter HELSETILSTAND Ensomhet og psykiske plager hos ungdom Overvekt blant barn og unge (også voksne, men mangler statistikk) 5

91 3. Om rapporten Hva slags rapport er dette? Rapporten er et oversiktsdokument og gir en oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Ørland kommune. Det er første gang det er utarbeidet en slik rapport, og det er en utfordring å finne balansen på detaljeringsnivået i oversiktsarbeidet. Rapportens form og innhold vil bli evaluert i kommunens koordinerende folkehelseteam og eventuelle justeringer vil bli gjort av folkehelsekoordinator/arbeidsgruppa. Hvorfor denne rapporten? Kravet til å ha denne oversiktsrapporten er forankret i folkehelseloven, smittevernloven, forskrift om oversikt over folkehelsen (folkehelseforskriften), forskrift om miljørettet helsevern og forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons skolehelsetjenesten. Denne rapporten ivaretar kravet om å ha et samlet oversiktsdokument som skal ligge til grunn for det langsiktige folkehelsearbeidet. Hva må rapporten inneholde? Den skal inneholde faglige vurderinger av årsaksforhold og konsekvenser, og identifisere ressurser og folkehelseutfordringer i kommunen. Kommunen skal være spesielt oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale helseforskjeller. Dette dokumentet gir også et grunnlag for planer, tiltak og videre innsats framover, som blir utarbeidet som en egen handlingsplan for folkehelsearbeidet. Folkehelseforskriften gir rammene for hva rapporten skal inneholde. Dette blir beskrevet i kap 6. Datakilder Etter folkehelselovens 5 skal rapporten baseres på: a) Opplysninger vi får fra statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen. b) Kunnskap fra kommunale helse og omsorgstjenester c) Kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på innbyggernes helse. I rapporten er det lagt vekt på både lokal kunnskap fra ungdomsundersøkelsen Ungdata og fra nasjonale statistikkbanker, kommunebarometeret og folkehelseprofilen fra Folkehelseinstituttet. Hvordan er rapporten oppbygd? Kapittel 1 og 2 oppsummerer hovedutfordringene. Kapittel 3, 4 og 5 gir en innføring i rapporten og i statistikk og lovgrunnlag. Kapittel 6 er hovedkapittelet om helsetilstanden i kommunen. Prosessen for utarbeidelse av rapporten Arbeidet med kartlegging av folkehelsa i Ørland kommune startet i Mesteparten av grunnlagsmaterialet er hentet fra regionale og nasjonale statistikkbanker. I tillegg har enhetsledere vurdert generelle lokale utfordringer sett fra sitt fagområde/tjenesteområde 6

92 Arbeidsgruppa har hatt ansvar for koordinering og sammenstilling av resultat og endelig ferdigstilling av rapporten er gjort av kommunalsjef for Helse og velferd. Oppfølging og rapportering Utfordringsdokumentet skal ferdigstilles juni 2016, og det vil være et grunnlagsdokument for fastsetting av mål og strategier for folkehelsearbeidet jmf Folkehelseloven 6 og i kommunens arbeid med Kommunedelplan for oppvekst og Kommunedelplan for helse og velferd som skal legges fram for politisk behandling i desember Fig 2 under viser koblingen rapporten har til plan. Den viser hvordan mål og styringsstrategier skal inngå i kommuneplaner etter plan og bygningsloven. Vi lykkes først når tjenesteområdene og lokalsamfunnet tar et aktivt ansvar for å oppnå konkrete folkehelsemål, og at dette blir gjenspeilet i økonomiplan. I forbindelse med rullering av planstrategien hvert 4.år skal en ta stilling til behovet for oppdatering av rapporten. Hva med kravet om løpende oversikt? Folkehelseloven stiller også krav om løpende oversikt. Vårt svar på det er å legge det meste av datagrunnlaget og tilleggsinformasjonen tilgjengelig på kommunens hjemmesider. 7

93 4. Om statistikkgrunnlaget og innhenting av data Kommunebarometer for Ørland kommune 2016 Kommunebarometeret er en sammenligning av kommunene i landet basert på til sammen 127 nøkkeltall innenfor 13 ulike områder. Dette legges fram i juni hvert år. Barometeret skal vise det store bildet og erstatter ikke grundige og kostbare utredninger om det enkelte tjenesteområdet. Men det kan vise kommunen hvilke områder det kan være grunn til å kikke nærmere på. Vi går ikke inn på detaljnivå på kommunebarometeret i denne rapporten, men den blir tatt med som en bekreftelse på hvordan Ørland kommune ligger an sammenlignet med andre kommuner i landet. Og den kan gi oss en pekepinn på områder vi kanskje kan finne igjen i Folkehelsebarometeret. Tallene bak kommunebarometeret er hentet fra Statistisk sentralbyrås Kostrabase (tall fra 2015), Utdanningsdirektoratet, Helsedirektoratet, Grunnskolens informasjonssystem (GSI) og Folkehelseinstituttets kommunedatabase. Folkehelseprofil 2016 Folkehelseinstituttet utarbeider hvert år en kommuneprofil som vise hovedtrekk i befolkningens helse og utfordringer kommunen har på et overordnet nivå. Folkehelseprofilene er bygd opp som en firesiders rapport med en rekke utsagn på første side, informasjon om et valgt tema på midtsidene og folkehelsebarometer på side fire. Profilen inneholder nøkkeltall knyttet til befolkning, levekår, miljø, skole, levevaner, helse og sykdom. Tema er valgt ut fra et forebyggingspotensial og kjente folkehelseutfordringer, men innholdet i hvert enkelt temaområde vil også være et resultat av hva som er tilgjengelig statistikk på kommunenivå. Statistikkhefte for Sør-Trøndelag 2015 Statistikk vedrørende helsetilstand og påvirkningsfaktorer på fylkesnivå, men også på kommunenivå. Sør-Trøndelag er et sterkt sentralisert fylke, ca 60% av befolkningen bor i èn kommune. Resultatene fra Trondheim vil derfor sette sterkt preg på tall som gjelder for hele fylket. Det er viktig å være bevisst på dette i tolkningen av tallene. STFK bidrar også med å framskaffe annen statistikk som er spesielt interessant for Ørland kommune. Innhenting av lokalkunnskap I tillegg til informasjon fra nasjonale og regional folkehelsedata (Folkehelseloven 5a), har vi benyttet erfaringsbasert lokalkunnskap gjennom dialog med ledere av ulike tjenesteområder innenfor helse og oppvekst, leder plan og forvaltning, politi, kommuneoverlege og lokalt NAV-kontor. Våren 2015 ble ungdomsundersøkelsen UNGDATA gjennomført på Ungdomsskolen. Dette er en undersøkelse om livsstil, levekår og egenopplevd helse hos ungdomsskoleelevene. Denne undersøkelsen gir mye nyttig informasjon som vi vil bruke i videre planarbeid. Konsekvensutredning for Ørland Hovedflystasjon «Temautredningen Befolkningens helse og trivsel» Det ble i forbindelse med planprogrammet knyttet til utbyggingen av Norges nye kampflybase på Ørland utarbeidet konsekvensutredninger på flere områder. Disse utredningene omhandler i hovedsak konsekvenser av den utbyggingen som er besluttet inne på basen og på utfordringer som berører befolkningens folkehelse i den forbindelse. 8

94 5. Bakgrunn og lovgrunnlag 5.1 Folkehelseloven 5 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på dette. Oversikten skal blant annet baseres på: a. Opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommuner gjør tilgjengelige etter 20 og 25 b. Kunnskap fra de kommunale helse og omsorgsenhetene, jmf. Helse og omsorgstjenestelovene 3-3 c. Kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse. Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholder sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Folkehelselovens 6 sier at oversikten etter 5 skal inngå som grunnlag for arbeidet med planstrategien etter plan og bygningsloven. Oversikten skal også kunne peke ut sektorenes ansvar for folkehelsearbeidet. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Oversikt og informasjon om helsetilstanden i kommunen skal være grunnlaget for alle sektorer sitt ansvar for og arbeid med folkehelse på både kort og lang sikt Kunnskap om helsetilstanden i befolkningen er en forutsetning for å kunne ivareta innbyggernes helse 9

95 5.2 Definisjoner Folkehelse: helsetilstanden og hvordan helse er fordelt i befolkningen Folkehelsearbeid: samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer helse og trivsel i befolkningen, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. God helse: å ha overskudd til å mestre hverdagens krav. Fattigdom: personer i privathushold som er i risiko for å oppleve levekårsfattigdom. Har pr definisjon en årlig inntekt pr forbrukerenhet som er under 60% av medianinntekten. Sosial kapital: sosial støtte, ressurser, tillit, trygghet som blir tilgjengelig for folk gjennom deltakelse i sosiale nettverk i lokalsamfunnet. Sosial ulikhet i helse: mennesker med høy utdanning og høy inntekt har bedre helse enn personer fra lavere sosiale lag. Det er både et folkehelseproblem og et rettferdighetsproblem. I forskning blir utdanning, yrke og inntekt brukt som mål for sosialøkonomisk status. Tidlig intervensjon (tidlig innsats): strategier og tiltak for å utjevne sosial ulikhet, f.eks. språkopplæring og gode overganger mellom barnehage, barneskole, ungdomsskole og videregående skole. Helsefremmende arbeid: tiltak som skal bedre forutsetningene for god helse og som skal ta sikte på å fremme trivsel, velvære og mestring av utfordringer i hverdagen. Forebyggende arbeid: tiltak som skal redusere sykdom, skade og for tidlig død, og blir delt i tre områder: o Primærforebygging retter seg mot hele folkegrupper. Hindre at friske mennesker utvikler sykdom o Sekundærforebygging retter seg mot definerte risikogrupper. Tar sikte på å identifisere risikofaktorer og å hindre at problem får utvikle seg videre. o Tertiærforebygging retter seg mot personer som allerede har utviklet vansker. Gi hjelp for å leve best mulig med de begrensninger vanskene gir samt å hindre forverring. Både primær og sekundær forebygging er folkehelsearbeid, mens tertiær forebygging blir definert som behandling og faller utenfor folkehelsearbeidet. (regjeringen.no) Salutogenese: læren om hva som gir god helse 10

96 5.3 Forankring og organisering av kommunens oversiktsarbeid Kommunal folkehelsekoordinator er organisert som en del av rådmannens stab og støttefunksjoner. Oversiktsarbeidet og koordinering av ulike tiltak er forankret i «Koordinerende folkehelseteam» Teamet er satt sammen av kommunalsjef for helse og velferd, kommuneoverlege, kommunepsykolog, leder NAV, tiltaksteamleder skole, tiltaksteamleder barnehage, enhetsleder helse og familie, enhetsleder for plan og forvaltning. Teamets arbeid koordineres av kommunal folkehelsekoordinator. Folkehelsearbeidet er politisk forankret i kommuneplanens samfunnsdel (vedtatt nov 2014). Der fremgår «folkehelse som grunnleggende verdi» som en av kommunens 5 strategiske retninger fram mot Det er også utarbeidet og vedtatt en Kommunedelplan for folkehelse som beskriver mål og tiltak for perioden Kommuneplanens samfunnsdel er, sammen med økonomiplanen, kommunens viktigste styringsredskap. Kommuneplanen er overordnet og fastsetter mål og strategier både for samfunnsutviklingen og kommunen som organisasjon. Dette oversiktsdokumentet skal ligge til grunn for planstrategien og kommuneplanens samfunnsdel i forhold til status, mål og strategier for folkehelsearbeidet i kommunen. Videre gir det også innspill til mulige tiltak i alle sektorer i tråd med utfordringen. Økonomiplanen bør inneholde «fotavtrykkene» i samfunnsdelen for å lykkes med folkehelsearbeidet. Oversiktsdokumentet er også et grunnlagsdokument for utarbeiding av kommunedelplan for oppvekst og kommunedelplan for helse og velferd. 11

97 6. Helsetilstand og påvirkningsfaktorer Oppbyggingen av dette kapittelet er etter rammene som folkehelseloven og forskrift om oversikt over folkehelseutfordringer gir. Forskriften presiserer i 3 at oversikten skal omfatte opplysninger om og vurderinger av disse temaene: a) Befolkningssammensetning Med befolkningssammensetning menes grunnlagsdata om befolkningen som kan omfatte antall innbyggere, alders og kjønnsfordeling, sivilstatus, etnisitet, flyttemønster osv. Denne type informasjon er viktig i vurderingen av øvrig informasjon, men kan også være vesentlig i seg selv som del av utfordringsbildet for folkehelsen i kommunen/fylket. Ikke minst vil utviklingen i befolkningssammensetningen kunne påvirke strategiske veivalg, som inkluderer folkehelse. b) Oppvekst og levekårsforhold Oppvekst og levekår er viktige premisser for helse og livskvalitet. Med oppvekst og levekårsforhold menes for eksempel økonomiske vilkår, bo og arbeidsforhold og utdanningsforhold. Økonomiske forhold kan omfatte andel med lavinntekt og inntektsforskjeller. Arbeid omfatter bl.a. tilknytning til arbeidslivet, sykefravær og uføretrygding. Utdanningsforhold omfatter f.eks andel med høyere utdanning og frafall fra videregående skole. Levekår defineres i et samspill mellom individuelle faktorer og ressurser og de muligheter en har til å realisere disse på arenaer som skole, arbeid osv. c) Fysiologisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø En rekke miljøforhold har effekt på helsen. Eksempler er drikkevannskvalitet, luftkvalitet, grad av støy, sykkelveinett og kvaliteter ved nærmiljøet som tilgang til friområder, friluftsområder osv. Oversikt over infeksjonsepidemiologiske forhold i kommunen etter smittevernloven 7-1 og 7-2 bør samordnes med oversikt etter folkehelseloven og komme inn under biologiske faktorer. Sosialt miljø kan omfatte organisasjonsdeltakelse, valgdeltakelse, kulturtilbud, sosiale møteplasser osv. Med begrepene fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø refereres det til kap 3 i folkehelseloven. d) Skader og ulykker Ulykker som fører til personskade er en stor utfordring for folkehelsen. Personskader som følge av ulykker er nesten i samme størrelsesorden som kreft, målt i tapte leveår. Ulykker med personskader tar relativt mange unge liv, og er den største dødsårsaken for personer under 45 år. Muligheten for å forebygge er gode og effekter av tiltak kan komme raskt. Oversikt over hvor og når ulykker inntreffer osv kan bidra til økt oppmerksomhet mot forebygging og mer treffsikkerhet i tiltaksarbeidet. e) Helserelatert atferd Med helserelatert atferd menes helseatferd som har vist seg å ha innvirkning på et helseutfall. Dette kan være f.eks fysisk aktivitet, ernæring og bruk av tobakk og rusmidler. Helserelatert atferd kan også omfatte seksualatferd og risikoatferd som kan føre til skader og ulykker. f) Helsetilstand Med helsetilstand menes befolkningens helse målt ved ulike mål, f.eks risikofaktorer, forebyggbare sykdommer, trivsel og mestringsressurser eller mer indirekte mål som sykefravær o.l. 12

98 6.1. Presentasjon av tema Slik vil vi ta for oss punktene a til f i kronologisk rekkefølge: Hvert punkt starter med en generell beskrivelse av temaet for å få en forståelse av hva punktet innebærer. Så følger en ramme som sier noe om situasjonen i Ørland kommune. Generell beskrivelse av tema Status i Ørland kommune Under noen tema vil det være utfyllende informasjon som beskriver en trend, en utvikling eller en utfordring. Så bruker vi to ulike tabeller hvor vi prøver å gi svar på krav i folkehelseloven og folkehelseforskriften. (I dette ligger det at opplysningene ikke er uttømmende.) Den første tabellen viser «Helsefremmende og forebyggende tiltak/ressurser som eksisterer i kommunen pr. i dag.» Helsefremmende og forebyggende tiltak / ressurser i kommunen Den andre tabellen kommer med Innspill til mulige framtidige tiltak. (Ikke prioritert rekkefølge) Innspill til mulige framtidige tiltak 13

99 7. Tema som skal belyses i h t forskriftens Befolkningssammensetning Generell beskrivelse av temaet: Befolkningsutvikling blir sett på som den ene store indikatoren for regional utvikling. Vekst i befolkningen er avgjørende for kommunens inntektsgrunnlag og tilgang på arbeidskraft. Økning i tallet på innbyggere er relevant for kommunens planer når det gjelder omfang og kvalitet på de ulike tjenestene rettet mot innbyggerne i framtiden. Utfordringsbildet knyttet til befolkningsutvikling kan være vesentlig for folkehelsen i kommunen og kan verre med å påvirke strategiske valg. Kilde STFK Ørland kommune har hatt få endringer i folketallet med unntak av en litt større nedgang i perioden Det er forventet en befolkningsvekst som følge av etablering av kampflybasen, prognoser fra bl.a. Rambøll (utredning fra 2013) som sier at et sannsynlig anslag vil ligge på ca 10% befolkningsøkning og et høyt anslag på ca 12,5% fram mot I kommuneplanens samfunnsdel er kommunens mål om befolkningsvekst 35% i samme periode. 14

100 Folketall Kilde: STFK Det er en tydelig positiv trend i forhold til befolkningsvekst i perioden Folketall Ørland siden kampflybasevedtak 5060 Q Q Q Q Q Q Q Q Kvartal Q Q Q Q Q Q Q Positive tall i forbindelse med 1.kvartal Dette kan være starten på den forventede befolkningsveksten knyttet til kampflybasevedtaket. 15

101 Kilde STFK Ørland kommune har som de fleste kommuner i landet en forventet stor befolkningsvekst i aldersgruppen 70år +. Mange av de eldre vil nok sannsynligvis være ganske friske og det vil være lurt å planlegge en seniorpolitikk som bidrar til god folkehelse i denne fasen av livet. Det kan f.eks være aktiv bruk av velferdsteknologi, bygging av bedre tilpassede boliger på smarte steder, omorganisering av tjenestetilbudet osv. Ørland kommune 16

102 Status i Ørland kommune: Ørland kommune hadde pr antall innbyggere Fylkesstatistikk for Sør-Trøndelag viser at ØK har hatt en befolkningsvekst på 0.9% i perioden Inn og utflytting Fødselsoverskudd 2015 var på 29 og det ble født 68 barn i 2015 mot 46 i Alle flyttinger Barn 0 16 år Innflytting Utflytting Netto innflytting -3 9 Folketilvekst (inkludert fødselsoverskudd 26 Innvandring/flyktninger Andel innvandrere/arbeidsinnvandring og flyktninger utgjør pr personer, dvs ca 5,7% og representerer 32 ulike nasjoner. Nasjoner med størst andel innbyggere Polen Filippinene Thailand Litauen Russland Latvia Syria Eritrea Innbyggere 67 år og eldre Koeffisient for aldersbæreevne (antall personer år pr person 67+): 2010: 4,4 2015: 3,9 Man antar her at personer år (unge pensjonister) i betydelig mindre grad har behov for omsorgstjenester enn eldre pensjonister. Omsorgsbyrden øker jo flere eldre det blir sammenlignet med personer i yrkesaktiv alder og prognosene for Sør-Trøndelag tilsier av denne omsorgsbyrden vil stige fram til

103 Tall fra Kostra Det er først og fremst mot aldersgruppa år det er viktig å jobbe forebyggende og fokusere på god helse og et aktivt selvhjulpent liv. Som følge av at vi er en forsvarskommune, ser vi en liten tendens til at også eldre flytter hit enten flytter de «hjem» når yrkeslivet er over eller så flytter de etter egne barn som er tilknyttet forsvaret og derfor bosatt her. Innflyttere over 67 år i perioden 2012 til 2014: 2012: : : 7 Hva bidrar til befolkningsvekst pr i dag: Gode kommunikasjonsmuligheter gjennom hyppige avganger med hurtigbåt, ferge og flyrute til Gardermoen Godt tilrettelagt for småbarnsfamilier, barnehageplass til alle. Fokus på «Arbeid for to» Aktivt næringsliv og opprettelse av nye arbeidsplasser Stor boligutbygging av alle typer boliger Fokus på nærmiljøtiltak i grendene Årsaker til lav folketallsvekst: Gode kommunikasjons-muligheter legger til rette for pendling. Nye arbeidsplasser som følge av kampflybaseutbyggingen er enda ikke opprettet. ØK har stort uvanlig «gjennomtrekk», mange innbyggere flytter inn og ut. Mange velge å bosette seg i Trondheim og heller pendle til Brekstad 18

104 Befolkningssammensetning: Helsefremmende og forebyggende tiltak / ressurser i kommunen God tilgang på boliger av ulike størrelse og pris, etablering av nye boligområder Aktive frivillige lag og organisasjoner God integrering av flyktninger Frivilligsentral med mange aktiviteter for nye innbyggere Ørlandsambassadører, flyktningeguider Godt tilrettelagt turløypenett i hele kommunen Regionalt kultursenter og et aktivt kulturtilbud. God tilgang på muligheter for høyere utdanning, både desentralisert og i tilrettelagte studier i Trondheim Befolkningssammensetning: Innspill til mulige framtidige tiltak Iverksette Boligsosial plan for å sikre muligheten for å bo /sikre gode bo-miljø, bidra til økt bo-evne hos utsatte grupper. Utvikle ei «aktiv» eldreomsorg engasjere frisk eldre til å ta ansvar for egen folkehelse Prioritering av gode oppvekst og bo-miljø gjennom nærmiljøsatsing Kommunalt fokus på rollen som tilrettelegger for nye arbeidsplasser Tydelig satsing på Brekstad som tettsted med urbane kvaliteter Militært/sivilt samarbeid. 19

105 7.2. Oppvekst og levekårsforhold Generell beskrivelse av temaet: Oppvekst - og levekårsforhold handler om boforhold og arbeidsmuligheter, utdanningsmuligheter og økonomiske vilkår. Inntekt og økonomi er grunnleggende påvirkningsfaktorer for helse. Forskning viser en sammenheng mellom inntektsnivå og helsetilstand der f.eks lav utdanning og inntekt skaper sannsynlighet for dårlig selvopplevd helse, sykdom og tidlig død. Sosioøkonomisk status kan skape sosial ulikhet i helse. Status i Ørland kommune: Lavinntekt husholdninger (se definisjon av begrepet «fattigdom» s.10) Ørland kommune har hatt en svak økning i antall familier som kommer inn under denne betegnelsen siden 2009, men ligger på gjennomsnittet for Sør-Trøndelag, dvs ca 10 % av befolkningen. Hvis en måler fattigdom på denne måten, kan 10% av barn 0-17 år i ØK defineres som fattige (80-90 barn) Lav inntekt kan medføre at barn ikke får deltatt i aktiviteter på lik linje med venner. Lav inntekt øker sannsynligheten for dårlig selvopplevd helse, sykdom og for tidlig død. Sykefravær i kommunen generelt Sykefraværet er stabilt med naturlige svingninger gjennom året. Det er ingen opphopning på bestemte arbeidsgivere eller yrkesgrupper. NAV jobber strukturert med å få flere tidligere tilbake gjennom fokus på gradert sykemelding, bruker sykemeldingsperioden mer aktivt og færrest mulig på AAP. Folkehelseprofilen 2016 peker på Uføretrygdede år er vesentlig høyere enn landssnittet: 3,7 % mot 2,7 % på landsbasis. 20

106 Arbeidsledighet Tall fra STFK viser mellom 2 og 4% helt arbeidsledige. Noen svingninger gjennom året som følge av varierende aktivitet hos arbeidsgivere med sesongarbeid. Pr nov 2015: 2,6% Arbeidsledighet kan ha en negativ innvirkning på helsetilstanden. Ved nedsatt arbeidsevne, øker risikoen for langvarig sykefravær og tidlig tilbaketrekking fra arbeidslivet Kilde NAV Ørland kommune har høy arbeidsledighet blant unge under 29 år Utfordringene er knyttet til arbeidsledige under 29 år: 2015: 108 personer. 21

107 Dette er et høyt tall og det er økende. De som havner i denne gruppen kan deles i følgende kategorier: Drop-out fra VGS, enten aldri begynt på videregående skole eller sluttet Ungdom som slutter i lærlingeperioden Tilflyttere (medflyttere uten utdanning) Oppsagte/permitterte (ungdom er de første som må gå) Pendlere Pendling fra Ørland Pendling til Ørland Bjugn Bjugn Trondheim Trondheim Rissa Rissa Åfjord Åfjord Orkdal Agdenes 9 9 Bergen 13 5 Meldal 9 2 Agdenes Leksvik 8 4 Landet for øvrig Landet for øvrig Siste oppdaterte tall for 2015, kilde STFK Målet bør være å få flest mulig til å bosette seg på Ørland og pendle ut av kommunen. Barnehagedekning Kommunen har 2 kommunale og 3 private barnehager og det er god pedagogtetthet i alle barnehagene. Ørland kommune tilbyr barnehageplass til alle som ønsker det uavhengig av lovens krav når det gjelder rett til plass. Kapasiteten er pr i dag tilfredsstillende og det er fortsatt utvidelsesmuligheter i eksisterende barnehager. Det er imidlertid utfordringer knyttet til videre drift av to barnehager pga støyproblematikk når F-35 flyene er på plass fra Blir disse barnehagene nedlagt vil det kreve en ytterligere utbygging av de andre barnehagene. 22

108 Læringsmiljø og skoleprestasjoner Tall fra STFK (glidende gjennomsnitt) Kilde: FHI Tall fra STFK (glidende gjennomsnitt) Kilde: FHI Vi ser at vi har en god utvikling vedr trivsel på barnetrinnet, mens vi ser en negativ trend når trivsel måles i 10.trinn. Her vil det være interessant å se nærmere på ulike årsakssammenhenger og evt sette inn tiltak. Årsaker til mistrivsel er ofte de samme årsakene som har betydning for «drop-out» i videregående. 23

109 Elevundersøkelsen : Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse som blir gjennomført hvert år. Her får elevene si sin meining om læringsmiljøet og de forholdene som er viktige for å lære og trives på skolen. Skala: 1-5. Høy verdi vil bety positivt resultat for alle indeksene unntatt mobbing. Når det gjelder mobbing, vil lav verdi bety lite mobbing. Ørland kommune, Grunnskole, Elevundersøkelsen, Alle eierformer, , Trinn 10, Begge kjønn Indikator og nøkkeltall Ørland kommune Sør-Trøndelag fylke Nasjonalt Læringskultur 3,4 3,7 3,8 Elevdemokrati og medvirkning 2,8 3,2 3,2 Faglig utfordring 3,9 4,2 4,2 Felles regler 3,8 3,8 3,9 Trivsel 4,1 4,2 4,2 Mestring 3,8 3,9 4,0 Utdanning og yrkesveiledning 3,2 3,8 3,8 Støtte fra lærerne 3,6 4,0 4,0 Motivasjon 3,4 3,5 3,5 Vurdering for læring 2,8 3,2 3,3 Støtte hjemmefra 4,0 3,9 4,0 Mobbing på skolen 1,2 1,2 1,2 I Ungdata-undersøkelsen som ble gjennomført vår 2015, sier 89% av 10.klasseelevene at de trives godt på skolen. Tall fra STFK (glidende gjennomsnitt) Kilde: FHI 24

110 Tall fra STFK (glidende gjennomsnitt) Kilde: FHI Vi ser samme trend når det gjelder opplevd mobbing kurven flater ut på 7.kl.trinn mens den er stigende på 10.kl.trinn. Samtidig viser Ungdata-undersøkelsen i 2015 at 85% av 10.klasseelevene sier at de aldri eller nesten aldri har opplevd mobbing, 7% sier at de opplever det minst ukentlig, 4% hver 14.dag og 4% omtrent en gang i måneden. Dette er en lavere prosent enn tallene fra FHI. En studie i 2011 blant nærmere 9000 ungdommer og deres foreldre, peker ut problemer med skoleresultater og mobbing på skolen som viktige risikofaktorer for psykiske vansker blant ungdom. Ørland Ungdomsskole 25

111 Utdanningsnivå Kilde FHI/STFK 31% med grunnskole som høyeste utdanning, snittet i Sør- Trøndelag er 25%. Ørland kommune har hatt en økning i antall innbyggere med utdanning på universitets/høyskolenivå ca 14% mot 9% i år Forskning viser dessverre at gapet mellom de med høy utdanning og som har fokus på aktivitet og god helse, og de med lav utdanning og store helseutfordringer bare blir større. Frafall i videregående Kilde: FHI/STFK 26

112 Kilde: FHI/STFK I perioden er det en frafallsprosent på 29,2 for elever bosatt i ØK, det er femte høyeste frafallsprosent i Sør-Trøndelag. (gjennomsnitt i landet 25%) Frafallet inkluderer her personer som startet på grunnkurs i videregående opplæring for første gang et gitt år og som har gjennomført VK2 eller gått opp til fagprøve, men som ikke har bestått ett eller flere fag og derfor ikke har oppnådd studie eller yrkeskompetanse etter 5 år, samt elever som startet opp dette året, men som slutter underveis. Personer som etter 5 år fortsatt er i videregående skole, regnes IKKE som frafalt. Grunner til frafall kan være psykiske eller psykososiale problemer, manglende motivasjon, skoletretthet, feil valg, fysisk sykdom, vanskelige hjemmeforhold, rusproblem, graviditet og barn. Det er veldokumenterte sammenhenger mellom utdanningsnivå, materielle levekår og helse. Personer som ikke har fullført videregående utdanning antas å være vel så utsatt for levekårs- og helseproblemer som de som har valgt å ikke ta mer utdanning etter fullført ungdomsskole. Trenden er at frafallet øker i Sør-Trøndelag, mens det er rimelig stabilt for landet for øvrig. Mange av kystkommunene har større frafall enn snittet for fylket. Integrering/arbeid med flyktninger Det har vært en svak, men jevn økning i andel arbeidsinnvandrere og flyktninger i ØK (299 personer i 2016). Det er store helsemessige forskjeller mellom grupper av innvandrere og mellom innvandrere og etnisk norske. Forskjellene omfatter både fysisk og psykisk helse i tillegg til helseatferd. (Folkehelseinstituttet) Kommunal kompetanse om helse blant flyktninger er en forutsetning for å lykkes med helsefremmende og forebyggende arbeid. Tiltak som reduserer språkproblemer og letter integreringen er viktig folkehelsearbeid. Barnevern Antall barn med hjelpetiltak og /eller omsorgstiltak dalende siden Fosen barnevernstjeneste ble etablert i Likevel ligger Ørland kommune blant de kommunene med flest antall barn med barnevernstiltak 8,1 % i ØK har i sammen periode hatt en sterkt fokus på forebyggende arbeid rettet mot barn, unge og deres familier. Dessverre har ressursbruken i barnevernstjenesten økt, noe som kan tyde på færre, men mer omfattende og dyrere tiltak. 27

113 Tidlig identifisering og iverksettelse av tiltak for barn som er utsatt for risikofaktorer, øker sannsynligheten for at barna klarer seg Ørland Barn med tiltak per , etter region, omsorgs-/hjelpetiltak, tid og statistikkvariabel Barn med tiltak Barn med tiltak Barn med tiltak Tiltak i alt Omsorgstiltak Hjelpetiltak (Kilde: Kostra) Helsestasjon Ørland kommune har 1064 barn i alderen 0 16 år bosatt i kommunen pr Det å være en forsvarskommune byr på litt andre utfordringer som f.eks økt behov for vaksinering, både av barn som skal være med sine foreldre på utenlandsoppdrag og av soldater som skal ha BCG-vaksine. Kommunen har også større grad av inn og utflytting, noe som medfører langt flere familier å forholde seg til enn i en kommune med en stabil befolkning. Oppvekst- og levekårsforhold: Helsefremmende og forebyggende tiltak / ressurser i kommunen Boligsosial handlingsplan , vedtatt mai 2015 Kommunedelplan for gang, sykkel- og opplevelsesveier, vedtatt juni 2015 Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet i Ørland kommune Ruspolitisk handlingsplan, revideres 2016 Startlån et tilbud som skal bidra til at husstander som har problemer med etablering får mulighet til å etablere seg på boligmarkedet. Full barnehagedekning Åpen barnehage leketilbud i regi av Frivilligsentralen Gode samhandlingsrutiner mellom oppvekst og helse/familie Fokus på anti-mobbe arbeid både i skoler og barnehager Ungdomsklubb Månen 28

114 Ungdomslos-prosjektet i regi Enhet for helse og familie (rus og kriminalitetsforebygging) Familieteam/familieveiledere/familiekoordinator frivillig lavterskeltilbud Ungdomsprosjektet «Æ vil» i regi av NAV tilrettelegging for å få ungdom i gang med jobb eller skole. Gratis halleie ved trening for barn og unge Kommunepsykolog «Kløverstua» - møtested/kafè på ØMS, initiert og etablert ved hjelp av NKS Innspill til mulige framtidige tiltak Utarbeide en strategisk plan som omfatter barnehage/barneskole og ungdomsskole vedr forebygging av frafall i videregående (Kommunedelplan for oppvekst) Videre satsing på forebyggende lavterskeltilbud rettet mot barn, unge og deres familier (Kommunedelplan for helse og velferd) Ytterligere styrking av kommunens tverrfaglige arbeid. Tydeligere satsing på ungdomsarbeid med Månen som kraftsenter Etablere gratis tilbud til barn/ungdom som faller utenfor organiserte tilbud Frisklivstilbud i regi av Enhet for helse og familie. Etablere Internasjonal møteplass del av integreringsarbeidet Etablere nye møteplasser for ulike målgrupper i samarbeid med frivilligheten 29

115 7.3. Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Generell beskrivelse av tema: En rekke miljøforhold har innvirkning på helsa f.eks kvaliteten på drikkevannet, luftkvalitet, støy, sykkelveinettverk og kvaliteter ved nærmiljøet som tilgang til friområder, friluftsområder osv. Sosialt miljø kan omfatte organisasjonsdeltakelse, valgdeltakelse, kulturmiljø, sosiale møteplasser osv. Hvert år blir det registrert flere tusen tilfeller av sykdom som skyldes smitte fra mat eller drikkevann. Situasjonen er generelt god i Norge sammenlignet med mange andre land i Europa. Dette skyldes et godt utbygd mattilsyn og et sterkt importvern(folkehelseinstituttet) Status i Ørland kommune: Smittevern En rekke ordinære kommunale arbeidsoppgaver er ledd i den generelle smittevernberedskap. Det kan være planlegging og organisering, oversikt over infeksjonsepidemiologiske forhold, helseopplysninger, vaksinasjon, diagnostikk og behandling av smittsomme sykdommer, organisering av drikkevannsforsyning og renovasjon og næringsmiddelkontroll. Viser til vedtatt Smittevernplan Godkjenning av ute og innemiljø i skole og barnehager Skoler og barnehager er godkjent etter Forskrift om miljørettet helsevern i Epidemiologiske undersøkelser har påvist at opphold over flere år i innemiljøer med høye radonkonsentrasjoner gir økt risiko for utvikling av lungekreft. I henhold til byggeforskrifter skal radonkonsentrasjonen i bygninger som er oppført eller rehabilitert i henhold til Plan- og bygningsloven ikke overstige 200 Bq/m8. I Strålevernsforskriften er det fastslått at det i skoler, barnehager og utleieboliger skal gjøres tiltak ved verdier høyere enn 100 Bq/m8. Etter tiltak kan verdier inntil 200 Bq/m8 aksepteres. Radonmåling i skoler, barnehager, sykehjem og utleieboliger er gjennomført i 2013 og rapporten viser ingen urovekkende verdier over 200 Bq/m8. Gang, sykkel og opplevelsesveier. Ørland kommune har vedtatt en Kommunedelplan for gang, sykkel og opplevelsesveier. (2015) For at tilgangen på nærturterreng og rekreasjonsareal skal regnes som trygt, må innbyggerne kunne ferdes langs stier, gang og sykkelveier eller på bilvei med lite trafikk og med lav fartsgrense. Avstandskravet et satt til 500 m for nærturterreng og 200 m for rekreasjonsareal. Mål i denne planen er: Flere skal velge å gå eller sykle framfor å bruke bil Flere barn og ungdom skal sykle eller gå til og fra skole på trafikksikre løsninger Turveinettet skal styrkes slik at flere finner det attraktivt å sykle eller å gå tur Gjennom utbygging av gang/sykkelveinettet skal kommunens natur og historie tilgjengeliggjøres og formidles 30

116 Kartlegging av friluftsområder Ørland kommune er i gang med å utarbeide en kartlagt oversikt over kommunens friluftsområder og tilgjengelighet, og endelig oversikt vil foreligge i løpet av Drikkevannskvalitet Andelen personer som får vann fra vannverk som både har tilfredsstillende resultater mht E.coli og stabil drikkevannsleveranse ser ut til å være høyere enn landsnivået. (Folkehelseprofil 2016) Ørland kommune har ingen private vannverk Barsetvannet i Bjugn kommune er eneste drikkevannskilde. Støy Som følge av etableringen av Norges eneste kampflybase, har kommunen et stort fokus på støy og støyproblematikk. Det jobbes systematisk og strukturert for å få kartlagt utfordringer og iverksettelse av nødvendige tiltak. Dette området velger vi ikke å ha fokus på i dette dokumentet da denne problematikken er svært godt ivaretatt på andre måter i Ørland kommune. Frivillig arbeid Kilde STFK Ørland kommune har mange frivillige lag og foreninger som tilbyr et vidt spekter av aktiviteter. Frivilligsentralen er også en aktiv aktør i arbeidet med etablering av ulike nettverk og sosiale møteplasser for kommunens innbyggere. Det er et stort uutnyttet potensial når det gjelder samarbeid mellom Ørland kommune og frivilligheten. Offentlig og frivillig sektor har ulike, men komplementære roller i samfunnet. Samarbeidet mellom sektorene må bygge på et prinsipp om at frivillig sektor skal supplere og ikke erstatte offentlige tjenester. 31

117 Miljørettet helsevern: Helsefremmende og forebyggende tiltak / ressurser i kommunen Samfunnsmedisiner og miljøhygeniker tilsatt i Fosen Helse Konsekvensutredning for folkehelse i all saksbehandling Mange frivillige lag og organisasjoner (ca 100) Frivilligsentral Opplevelsesveierprosjektet (Kulturforetaket) Skiltmerkingsprosjekt i 2016 Innspill til mulige framtidige tiltak Prioritere utbygging av gang og sykkelveier Prioritering og tilrettelegging av gode sosiale møteplasser i kommunen Etablere et strukturert og systematisk samarbeid med frivilligheten Solnedgang på Uthaug 32

118 7.4. Skader og ulykker Generell beskrivelse av tema: Ulykker som fører til personskade er en stor utfordring for folkehelsen. Personskader som følge av ulykker er nesten i samme størrelse som kreft, målt i tapte leveår. Ulykker med personskader tar relativt mange unge liv, og er den største dødsårsaken for personer under 45 år Status i Ørland kommune: Sykehusinnleggelser 2012: 747 døgnopphold og 530 med dagbehandling med poliklinisk kontakt ØK har i 2012 flere innleggelser pr 1000 innbyggere alder år enn landet og fylket forøvrig Antall hoftebrudd Blant eldre er hoftebrudd spesielt alvorlig fordi det kan medføre redusert funksjonsevne og behov for hjelp, og dermed redusert livskvalitet Samfunnsøkonomiske konsekvenser ved et hoftebrudd: det koster mellom million det første året. Trafikkulykker Ulykker som fører til personskade er en stor utfordring for folkehelsen. Spesielt for ulykker med personskader er at det tar relativt mange unge liv, og det er den største dødsårsaken for personer under 45 år. Oversikt over trafikkulykker i Ørland kommune Som i de fleste kommuner er aldersgruppa år overrepresentert. 33

119 I Trafikksikkerhetsplanen er det fokusert spesielt på utrygghet for myke trafikanter og spesielt barn. Det er direkte sammenheng mellom disse målene i planen og forslag om å etablere gang-/sykkelveier, sikre kryssingssteder og formalisere snarveier for å trygge skoleveier og generelt gi et tryggere og bedre tilbud til fotgjengere og syklister. Når det gjelder ulykker som berører syklister og fotgjengere ligger Ørland kommune 2 til 3 ganger høyere enn andre kommuner i Sør-Trøndelag (unntatt Trondheim). Vi vet at i den nærmeste 3 4 årsperioden vil vi ha en svært stor andel trafikk med tunge kjøretøyer som følge av anleggsfasen på kampflybasen samtidig som vi har et uttalt folkehelsemål å få barn og unge til å være mer fysisk aktive, sykle og gå mer. Da er det overordnet viktig å fokusere på trygghet og sikkerhet for myke trafikanter. Lekeapparatkontroll Ørland kommune har per i dag ingen systematisk kontroll av lekeapparater iht Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester med Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr (Lekeplassforskriften), hverken når det gjelder barnehager, skoler eller offentlige/private lekeplasser. 34

120 Skader og ulykker: Helsefremmende og forebyggende tiltak / ressurser i kommunen Forebyggende hjemmebesøk til hjemmeboende eldre over 75 år Fallforebyggende tiltak fallforebyggende treningsgrupper Gode rutiner for strøing og brøyting Gode brannforebyggende rutiner Jevnlige brannøvelser i alle kommunale tjenesteområder Oppdatert beredskapsplan ROSanalyse Hjem for en 50-lapp (ungdom) Trafikksikkerhetsplan for Ørland kommune , tiltaksdel revidert juni 2013 Innspill til mulige framtidige tiltak Kartlegging av hjelpebehov hos alle som fyller 75 år i 2016 som grunnlag for forebygging av uhelse. Holdningsskapende arbeid vedr bruk av refleks, redningsvest og bilbelte Årlig kontroll av leikeapparat i skole og barnehage 35

121 7.5. Helserelatert atferd Generell beskrivelse av tema: All atferd som kan ha innvirkning på helsa kaller vi helserelatert atferd. Det kan f.eks være fysisk aktivitet, ernæring og kosthold, bruk av tobakk og rusmidler. Helserelatert atferd kan også omfatte seksualatferd og risikoatferd som kan føre til skader og ulykker. Norske helseundersøkelser viser en bekymringsfull utvikling i overvekt og fedme blant ungdom og voksne. Det er mange med udiagnostisert diabetes og allerede tidlig i barneårene er det en reduksjon i fysisk aktivitet. Det er færre som røyker, men flere som snuser og vi har et rekordhøyt og stigende alkoholbruk. (Folkehelserapporten 2014) Status i Ørland kommune: Røyking/snus Kilde Ungdata 2015 Resultat fra Ungdata 2015 viser at røyking ikke er noe stort problem blant ungdom, men bruk av snus øker på 10.trinn. 36

122 Kilde FHI/STFK Røyking er en av de viktigste årsakene til redusert helse og levealder. Det er en klart nedadgående trend i antall røykere og det er en klart høyere andel kvinner enn menn som røyker i Sør- Trøndelag. Ørland kommune ligge forholdsvis høyt på denne statistikken. Alkoholkonsum/rus Kilde Ungdata 2015 Omfanget av alkoholbruk er noe mer utbredt enn det vi finner i sammenligningskommunene. Ungdataundersøkelsen viser også at det er en betydelig større andel som har vært beruset blant de som får lov til å drikke enn de som ikke får lov. Dette viser at tydelige grenser og forventninger fra foreldre har en forebyggende effekt på ungdoms bruk av alkohol. Samtidig ser Rusteamet at mange foreldre lar ungdommene utsettes for påvirkning til tidlig debut, f.eks gjennom inngrodde vaner med å sende konfirmanter på fest. 37

123 Fysisk aktivitet Kilde Ungdata 2015 Fysisk aktivitet er nødvendig for normal vekst og utvikling hos barn og unge. Faglige anbefalinger for barn og unge er minst 1 time daglig fysisk aktivitet fra moderat til intensiv aktivitet. Mange ungdommer er jevnlig aktive og deltar i organiserte aktiviteter i idrettslagene. Men vi haren liten gruppe som er sjeldent fysisk aktive og som det kan være lurt å se på i sammen heng med andre negative livsstilsfaktorer som overvekt, psykisk sykdom, frafall i videregående og arbeidsledighet. Rus og psykisk helse Folkehelserapporten far 2014 viser at alkoholkonsumet i Norge har økt med ca 40% de siste 20 årene (fra 15 år og oppover). Resultat fra Ungdata 2014 (landsbasis) viser at ungdom ruser seg stadig mindre, mens voksenbefolkningen ruser seg stadig med jmf Folkehelserapporten Ørland kommune har vedtatt en ruspolitisk handlingsplan og som skal revideres i Kommunen har også en rustjeneste som jobber forebyggende og som har kartlagt rusmisbrukere via brukerplan. Det er mange faktorer som bidrar til rusproblematikk, svært ofte ser vi at «barndommen går i generasjoner», fattigdom, ettervirkninger etter traumer/overgrep, manglende tilhørighet, ensomhet, meningsfulle hverdager, avhengighet av spill, psykiske lidelser, utenforskap og prestasjonspress. Vi ser også økende rus-problemer blant godt voksne personer, alkohol og beroligende medikamenter er blitt lettere tilgjengelig, en mer kontinental drikkekultur og økt ensomhet. 38

124 Tannhelse God tannhelse er viktig for den generelle helsen, for velvære og livskvalitet. I tillegg kan tannhelsen i befolkningen si noe om kosthold, munnhygiene og levevaner. Det har i Sør-Trøndelag vært en langsiktig forbedring i tannhelsen for de tre indikatorkullene (5, 12 og 18 år). I 2013 hadde 57,4% av 12åringene i Sør-Trøndelag friske tenner. Dette er en forbedring fra 32,6% i åringen har hatt en forbedring fra 6,3% til 19,9% over samme periode. For 5åringen har det vært en forbedring fra 61,8% til 87% med friske tenner. Vi har dessverre ikke tall fra Ørland kommune for denne perioden, men det er ingen grunn til å tro at ikke denne utviklingen også gjelder for oss. Kost/ernæring skoler og barnehager Ørland kommune har en administrativt vedtatt plan for kost og ernærings basert på Helsedirektoratets anbefalinger som danner grunnlaget for mat og måltider i skole og barnehage. Helserelatert atferd: Helsefremmende og forebyggende tiltak / ressurser i kommunen Ressursbasen Kost og ernæringsplan i skoler og barnehager Skolehelsetjeneste på alle skoler Natteravn i regi av Frivilligsentralen Ungdomslos-prosjektet Innspill til mulige framtidige tiltak Iverksette tiltak med fokus på tidlig identifisering av barn som pårørende. Etablere ett tjenesteområde for rus, psykisk helse og forebygging Utvikle ungdommens hus Månen Videreføre Ungdomslos-prosjektet 39

125 7.6. Helsetilstand Generell beskrivelse av tema: Helsetilstand er befolkningen helse målt ved ulike mål, f.eks risikofaktorer, forebyggbar sykdom, trivsel og mestringsressurser eller mer indirekte mål som sykefravær o.l. Status i Ørland kommune: Psykisk helse/psykiske lidelser Depresjon, angst og rusmiddelbruk er kostnadskrevende sykdommer for samfunnet og fører til stor personlig lidelse for den enkelte. Sosial støtte og utviklet mestringsevne er de viktigste beskyttelsesfaktorene mot utvikling av psykiske lidelser, mens legemidler er en viktig del av behandlingen. Når det gjelder bruk av legemidler, som er en pekepinn på omfang av psykiske lidelser i befolkningen, så ligger forbruket i Ørland på fylkesgjennomsnittet og under landssnittet. (Folkehelsebarometeret) Ungdommens psykiske helse Kilde Ungdata 2015 En relativt stor andel av ungdommene oppgir at de har psykiske helseplager. 25% av ungdommene oppgir at de har mange psykiske plager (5-8 av 8 plager), tilsvarende tall for kommunene i Sør- Trøndelag er 15%. Det er en overrepresentasjon av jenter blant de med mange psykiske plager. At jentene i større grad enn gutter oppgir at de har psykiske plager, er noe vi også finner i resten av kommunene i Sør-Trøndelag. Det kan se ut som det har vært en liten økning fra i andelen som opplever psykiske plager. 40

126 Kilde Ungdata 2015 En relativt stor andel av ungdommene oppgir at de føler seg ensomme, og når vi vet at ensomhet og utenforskap er en viktig årsak til «drop-out» i videregående, bør vi se nærmere på årsakssammenhenger og forebygging i langt tidligere alder enn ungdomsskolealder. Trivsel og mestring i skole Trivsel og mestring er avgjørende for å kunne oppleve god helse. Trivsel i nåtid gir god helse i framtida. Ungdata-undersøkelsen i 2015 viser at ungdom i Ørland stort sett trives og har det bra, både heime, på skolen og i fritida. Samtidig som de aller fleste trives godt, er det 5% som svarer at de trives svært dårlig. Folkehelsebarometeret viser at når det gjelder Trivsel på skolen 10.kl så har vi en utfordring, det er litt for mange som sier at de ikke trives. Det samme gjelder ensomhet her skiller vi oss signifikant ut fra landet for øvrig. (Ungdata) Når det gjelder plaging, mobbing, trusler eller utfrysing er det ikke stor prosent som sier de blir utsatt for dette, ca 5% på ungdomstrinnet opplever seg utsatt for dette. Men for de det gjelder, er det veldig vanskelig og som kan få konsekvenser for framtiden. Bruk av legemiddel Reduksjon av bruk av legemidler/medisinbruk er ikke noe kommunestyret kan vedta, men det er en interessant indikator hvis det i en ellers sunn befolkning er høy eller lav medisinbruk. Når det gjelder bruk av diabetesmedisin, hjerte- og karmedisin samt medisin mot psykiske lidelser ligger Ørland kommune på gjennomsnittet av Kommunenorge og det er ingen indikatorer på spesielt høy medikamentbruk. 41

127 Livsstilsykdommer Diabetes Risikofaktorer for diabetes type 2 er arvelige faktorer, overvekt og lite fysisk aktivitet. Høyt blodsukker over tid skader blodårer og indre organer, og kostnadene ved behandling av diabetes og følgesykdommer er store. Folkehelsebarometeret viser at Ørland kommune ikke er signifikant forskjellig fra landsnivået. (målt i type2-diabetes legemiddelbrukere.) Hjerte- og karsykdom Hjerte og karsykdommer omfatter hjerteinfarkt, hjertekrampe (angina pectoris), hjerneslag og andre sykdommer i hjerte og blodårer. Sykdommene skyldes arvelige faktorer i samspill med miljøfaktorer som røyking, høyt blodtrykk, høyt kolestrolnivå og diabetes. Dødeligheten fra hjerte og karsykdommer for personer under 75 år har gått betraktelig ned de siste 40 årene. Vi kan se dette i sammenheng med økningen i bruken av legemiddel mot disse sykdommene. Vi har stadig bedre behandlingsmetoder slik at stadig flere personer dør med hjerte og karsykdommer og ikke av dem. Folkehelsebarometeret for Ørland viser når det gjelder tilfeller behandlet på sykehus ligger vi på fylkessnittet og under landssnittet. Kreft Kreftdødeligheten i Norge har endret seg lite fra 1970 til i dag. Kreftforekomsten har økt, noe som er knyttet til økt levealder. Det er større sosioøkonomiske forskjeller i kreftdødelighet i dag enn for 40 år siden, spesielt i forhold til lungekreft. Sør-Trøndelag har fulgt trenden i resten av landet. Folkehelsebarometeret måler nye tilfeller av lungekreft og her ser vi at Ørland kommune ligger signifikant dårligere an enn landet som helhet. KOLS Dødeligheten av kols har vært stigende for både menn og kvinner på landsbasis, men har flatet ut det siste året. I Sør Trøndelag ligger dødeligheten noe lavere for begge kjønn enn for landet. Overvekt inkl fedme En norsk 40-åring veier i dag 5 kg mer enn 40-åringer gjorde rundt Over halvparten av norske åringer er overvektige når vi legger WHO s definisjon til grunn. Økning i overvekt og fedme sees over hele verden (Folkehelseinstituttet) Folkehelsebarometeret for Ørland peker på at når det gjelder overvekt inkl fedme over 17 år, så ligger kommunen signifikant dårligere an enn landet som helhet Barn som har overvekt har lettere for å få diagnoser som astma, leddplager, vekstforstyrrelser, sosiale eller følelsesmessige problemer, snorking og søvnproblemer. Overvekt i barndommen gir også økt risiko for overvekt som voksen. Helseproblemene som kan følge med er for eksempel hjertesykdom, type 2-diabetes, leddproblemer og enkelte typer kreft. 42

128 Viktigheten av å forebygge overvekt/snu dårlig vektutvikling kan ikke vektlegges nok. Skolehelsetjenesten i Ørland følger gitt retningslinjer når de måler og veier skolebarn. Helsestasjonen varsler foreldre når barn passere iso-kmi>25. Dette er et krav fra myndighetene. årskull Ørland 11/12 Ørland 12/13 Ørland 13/14 Ørland 14/15 3.trinn 28% 18,75% 17,3% 31,6% 8.trinn 31,1% 20,2% 19,5% 23,1% Antall i % som har KMI >25 Helsetilstand: Helsefremmende og forebyggende tiltak / ressurser i kommunen Ressursbasen, rusforebyggende arbeid Undomslos-prosjektet Skolehelsetjeneste på alle skoler Familieveiledere på helsestasjon/icdp - kurs Kommunepsykolog Fokus på hverdagsrehabilitering Frisklivsaktiviteter, div aktivitetsgrupper, FYSAK-koordinator Innspill til mulige framtidige tiltak Beholde Ungdomslos uavhengig av prosjektmidler Videreføre tiltaket med familieveiledere inn i kommunens driftsbudsjett. Fokusere på tiltak som hindrer overvekt blant barn (og deres familier) Fokusere på tiltak som sikrer at folk går/sykler til/fra jobb og skole at hverdagsaktiviteten ivaretas. 43

129 7.7. Lokal kartlegging av helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Ørland Tilbakemelding fra kommunale enhetsledere, politi, NAV og kommunelege: Hva er det folk sliter med i Ørland sett fra ditt ståsted? Rusproblematikk blant godt voksne Lav motivasjon og trivsel blant elever i ungdomsskolen Barn får for mye «ansvar» - får bestemme for mye selv, mange foreldre er utrygge i foreldrerollen Mange sliter med fysisk helse og overvekt Skolevegring blant ungdommene Ensomme innflyttere / ensomhet generelt/ engstelse blant hjemmeboende eldre. Hjemmeboende eldre og ensomhet pga lite sosialt nettverk lokalt. Hjemmeboende med rusproblematikk, sammensatte problemer som «løses med» rus. Fattigdom/ være barn av lavstatusfamilier Manglende tilhørighet/meningsfulle hverdager Psykiske vansker og lidelser, gjerne kombinert med rusproblematikk Familier som splittes gir nye familiekonstellasjoner som har et høyere konfliktnivå enn tidligere Unge voksne som ikke mestrer foreldrerollen. Hvilke faktorer tror du ligger til grunn for det? Usikre foreldre Lite nettverk for innflyttere Mangelfull kunnskap om kost/ernæring og fysisk aktivitet Samfunnsutviklingen generelt mer og mer individualisering og selvforherligende Kontinentalt drikkemønster Lettere tilgang på beroligende midler fra lege Manglende treffsteder for ungdom Kravet om vellykkethet og individets rettigheter Et økende skille ekskludering contra inkludering Hvilke forslag til tiltak har du for å imøtekomme disse utfordringene? Nettverksbygging Møteplasser for alle typer målgrupper Informasjon om avhengighet Foreldreveiledning, foreldrenettverk, ansvarliggjøring av foreldre Fokusere på inkludering samarbeid med frivilligheten Fokus på kosthold og ansvar for egen helse Utvikle Ressursteamet Utvikle ungdommens Hus og videreføre ungdomslosprosjektet Organisere tjenesteapparatet til bedre å fange opp ungdommer år. 44

130 Ti helseråd fra folk til folk: Vær deg selv. Godta ufullkommenhet. Skap gode, nære fellesskap. Finn likevekt mellom arbeid, hvile og lek. Bruk naturen som helsekilde. Vær raus i møte med den andre. Vis måtehold både med nytelser og plikter. Se lyst på livet. Tro og håp er helsekilder. Spis sunt og gå eller løp tur, men med måte. Per Fugelli og Benedicte Ingstad