Videreutdanning i helsefremmende teorier og verktøy:tverrfaglig fordypning i Kroppskunnskaping. 30 studiepoeng
|
|
- Lena Holm
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 STUDIEPLAN Videreutdanning i helsefremmende teorier og verktøy:tverrfaglig fordypning i Kroppskunnskaping 30 studiepoeng Haraldsplass diakonale høgskole i samarbeid med Folkeuniversitetet. 1
2 Innhold 1 Innledning 3 Helsefremmende arbeid 3 Kroppskunnskaping 3 Behovet for utdanningen 4 Videreutdanningen i helsefremmende teorier og verktøy: Tverrfaglig fordypning i Kroppskunnskaping 4 2 Studiets hovedmål 5 3 Målgruppe og opptakskrav 6 4 Omfang, innhold og varighet 6 5 Arbeidsformer Emnebeskrivelser Emne 1: Helsefremmende prosesser (15 studiepoeng) Emne 2: Kroppskunnskaping prosessorientert tilnærming til mestring og helse (15 studiepoeng) Pensum
3 1. Innledning Helsefremming Tradisjonelt har arbeidet med forebygging og helsefremming vært organisert som et ansvarsområde for bestemte yrkesgrupper innen helsetjenesten. Situasjonen vi er i nå, gjør det nødvendig å engasjere helsepersonell på bred front. Bakgrunnen er at antallet mennesker som rammes av langvarige og kroniske helseplager er sterkt økende (WHO 1992,1996, Jervel & Allgot 2010). Det forebyggende arbeidet handler om å forhindre eller utsette sykdomsforløp (primær forebygging), hindre at en sykdom på ny manifesterer seg eller utvikler seg videre (sekundær forebygging), og å minske de følgene sykdommen får for funksjon og livskvalitet (tertiær forebygging). Det helsefremmende arbeidet står i nær sammenheng med forebyggingsaspektet, og har fokus på styrking av ressurser for god helse. Helsefremmende arbeid defineres som prosessen som setter den enkelte så vel som fellesskapet i stand til økt kontroll over forhold som virker inn på helsen, og derigjennom bedre sin egen helse (Mæland 2010; 13-15). I Nasjonal helseplan ( ) vektlegges det helsefremmende arbeidet overfor kronisk syke som et prioritert område, og Samhandlingsreformen (2012) trekker i samme retning i og med at forebygging og helsefremming vektlegges i alle ledd. Målet er å forebygge at sykdom oppstår eller forverres, styrke det helsefremmende arbeidet og som en del av dette, styrke brukerens posisjon og koordineringen av tjenesten. Det er behov for et kompetanseløft blant helsepersonell slik at brukermedvirkning kan realiseres, og slik at en i større grad kan arbeide tverrfaglig med helsefremming på tvers av organisatoriske settinger. Kroppskunnskaping Kroppskunnskaping defineres som en grunnleggende prosess for utvikling av kunnskap om egen kropp, mestring og helse, og er et nytt konsept for helsefremmende arbeid som er fundert i klinisk forskning. Ulike pasientgruppers erfaringer med å håndtere helseplager og fremme egen helse er kjernen i konseptet som består av a) Teorien og modellen Kroppskunnskaping, b) Et pedagogisk helsetilbud, og c) En videreutdanning for helsepersonell. Konseptet kan anvendes i møte med ulike pasient/brukergrupper i ulike organisatoriske settinger både i spesialist- og kommunehelsetjenesten, og i folkehelsearbeid. Konseptet er teoretisk og forskningsmessig knyttet til sentrale begreper og teorier om kropp og kunnskap, helse og mestring, salutogenese, recovery og empowerment og dette danner et godt fundament for helsefremmende arbeid. 3
4 Behovet for utdanningen Langvarige og kroniske helseplager rammer mennesker i alle aldersgrupper og gjennom hele livsløpet, og helsepersonell møter disse pasientene/brukerne på de fleste arenaer i helsetjenesten. Utviklingen av diagnostiseringsverktøy og behandlingsformer har økt, men kurativ behandling for kroniske tilstander er i mange tilfeller ikke mulig å oppdrive. I de fleste tilfeller må personene og deres nærmeste lære å leve med plagene, og mange sliter med å håndtere konsekvensene. Mange opplever tap av funksjoner og redusert livskvalitet, og sliter med å fungere godt i hverdagen. Et økende antall faller ut av utdanningsløp og arbeidsliv. En slik livssituasjon innebærer stress for den det gjelder og de som står dem nær, og situasjonen er også utfordrende for samfunnet de er en del av. Personer som lever med helseplager, er dessuten i risikosonen for ytterligere helse og funksjonssvikt, noe som gjør at forebygging og helsefremming overfor denne delen av befolkningen er spesielt viktig. Det er derfor behov for økt kompetanse og nye verktøy/program som gjør det mulig å arbeide systematisk med å styrke medvirkning, mestring og helse i møte med disse gruppene. Videreutdanningen i helsefremmende teorier og verktøy - tverrfaglig fordypning i Kroppskunnskaping. Utdanningen er utviklet som et resultat av langvarig og praksisnær forskning der pasienters erfaring med å håndtere plager og erfaring av bedring har stått i fokus for utvikling av teori, modell og helsetilbud. Prosessmodellen og helsetilbudet Kroppskunnskaping er utprøvd i praksis og bekreftet som et relevant og nyttig verktøy for helsefremming og samhandling overfor ulike pasientgrupper både i spesialist- og kommunehelsetjenesten. En opplæringspakke for helsepersonell fulgte den første utprøvingen av helsetilbudet, og ble senere formalisert til en 30 studiepoengs videreutdanning. Sammenhengen mellom forskning, teori og praksis er essensiell i konsept Kroppskunnskaping, og i utdanningen. Fokus i studiet er hvordan menneskers ressurser til medvirkning og helse kan styrkes gjennom helsefremmende tenkning og metoder. Den praktiske delen av studiet er viktig for at helsepersonellet kan oppnå kompetanse i å anvende konkrete helsepedagogiske verktøy og metoder. Praksisutøvelsen bygger på studier av teori og forskning som vektlegges i første delen av utdanningen. Videreutdanningen tilbys i samarbeid med Haraldsplass diakonale høgskole og med Dr.polit Kristin Heggdal som har utviklet studiet, og som er fagansvarlig. 4
5 2. Studiets hovedmål Hovedmålet med utdanningen er å utvikle helsepersonellets kompetanse i å identifisere, styrke og anvende pasientenes/brukernes ressurser til medvirkning i helsefremmende arbeid. Helse og mestring som prosess, salutogenese og recovery representerer viktige teoretiske perspektiver for å belyse helsebringende muligheter og ressurser, og åpner for anvendelse av ulike tilnærminger i praksis. Temaene blir gjenstand for studier via forskningsbasert litteratur og praktiske øvelser slik at studentene utvikler gode teoretiske kunnskaper, ferdigheter og holdninger som gjør vedkommende i stand til å arbeide helsefremmende med pasient/brukeren i fokus. Anvendelse av konsept Kroppskunnskaping som diagnoseuavhengig og profesjonsuavhengig konsept vil stå sentralt i studiet, slik at studentene kvalifiseres til å planlegge, og gjennomføre et pedagogisk helsetilbud i praksis. Læringsutbytte etter endt studium Kunnskap: Kandidaten har spesialisert kunnskap og innsikt i fagfeltet helsefremmende arbeid ved langvarig sykdom og funksjonssvikt. Kandidaten kan analysere faglige problemstillinger og vurdere teorier, metoder og forskningsresultater knyttet til ulike helsepedagogiske tilnærminger. Kandidaten har utdypende kunnskap om tverrfaglig samarbeid og samhandling. Ferdigheter: Kandidaten kan identifisere og beskrive pasienters/brukeres ressurser og ferdigheter i å anvende og styrke ressursene i praksis. Kandidaten kan gjenkjenne, beskrive og analysere faser i helsefremmende prosesser. Kandidaten kan reflektere over helsepedagogiske utfordringer og vurdere relevansen av ulike helsepedagogiske metoder. Kandidaten har ferdigheter i samhandling med brukere og tverrfaglig helsepersonell. Kandidaten har pedagogisk kompetanse og kan anvende konsept Kroppskunnskaping som tenkningsgrunnlag og verktøy for brukermedvirkning, mestring og helse. Generell kompetanse: Kandidaten kan anvende forskningsbasert kunnskap, analysere og forholde seg kritisk til aktuelle informasjonskilder og kan argumentere faglig. Kandidaten har høy etisk bevissthet i møte med mennesker som lever med langvarige helse/funksjonsutfordringer, og kan vurdere yrkesetiske problemstillinger. Kandidaten reflekterer over og videreutvikler sin egen måte å arbeide på. Kandidaten viser innsikt i endrings/fagutviklingsarbeid i praksisfeltet. 5
6 3. Målgruppe og opptakskrav Studiets målgruppe er helsepersonell over hele landet og helsepersonell i andre nordiske land (som leser norsk), og som ønsker å studere hvordan brukermedvirkning, mestring og helse, kan styrkes ved hjelp av helsepedagogiske tilnærminger. Studiet egner seg derfor for helsepersonell som ønsker å arbeide med forebygging, helsefremming, mestring og rehabilitering i kommune eller i spesialisthelsetjenesten, innen arbeidsrettet rehabilitering, innen HMS, i NAV, innen helsetjenesten i videregående skole/høgskole eller innen generelt folkehelsearbeid. Dette kan være sykepleiere, ergoterapeuter, fysioterapeuter, vernepleiere, radiografer, leger og helsepedagoger m.m. Helsepersonell som arbeider med forebygging og rehabilitering/senskader ved kreft er også aktuelle grupper. Opptakskrav er fullført 3-årig helsefaglig eller helsepedagogisk utdanning på høgskole- /universitetsnivå eller tilsvarende, og to års relevant yrkespraksis. På grunn av praksisdelen i emne 2, forutsettes det at studenten har tilknytning til et praksisfelt i den tiden de tar utdanningen, og det oppfordres til at flere søker opptak fra samme arbeidsplass/kommune/etat. Tverrfaglighet i studentgruppen tilstrebes. 4. Omfang, innhold og varighet Studiet er en post bachelor videreutdanning med et omfang på 30 studiepoeng. Studiet er organisert som et deltidsstudium med normert studietid på to semestre og tilbys som et desentralisert opplegg via Folkeuniversitetet. Studiet består av to hovedemner som står i en nær sammenheng: Emne 1 omhandler helsefremmende prosesser og brukermedvirkning hos personer med helse/funksjonssvikt og utgjør 15 studiepoeng. Inkludert i dette er to samlinger med 3 dagers varighet hvorav andre samling er organisert som en videokonferanse. Tidspunkt: 1.semester. Emne 2 fokuserer på integrering av teori om helsefremming i helsepedagogiske metoder og gjennomføring i praksis. Studenten skal tilegne seg kompetanse i helsefremmende arbeid og arbeide med et selvvalgt tema innenfor fagfeltet. Emnet har et omfang på 15 studiepoeng. Inkludert i dette er gjennomføring av det pedagogiske helsetilbudet Kroppskunnskaping i studentens egen praksisarena. Emnet er basert på 3 samlinger med 3 dagers varighet hvorav to samlinger er organisert som videokonferanse. Gjennomføring av helsetilbudet kommer i tillegg. Tidspunkt: 2.semester. 6
7 Oversikt over ukesamlinger, praksisstudier og studiekrav knyttet til emnene Emne 1: Helsefremmende prosesser. (15 studiepoeng) 2 samlinger a 3 dager hvorav en på video/nett Studiekrav Fagnotat 1 (gruppe) Fagnotat 2 (indiduelt) Emner Samlinger Praksisstudier Studiepoeng 7,5 7,5 Eksamen og vurderingsformer Godkjent/ikke godkjent Godkjent/ikke godkjent Semesterplassering 1 Emne 2: Kroppskunnskaping - prosessorientert tilnærming til mestring og helse. 3 samlinger a 3 dager hvorav to på video/nett Gjennomføring av det pedagogiske helsetilbudet Kroppskunnskaping Fagnotat 3 Praksis Fagnotat 4 (to-ergruppe) Fordypningsoppgave (individuell) Godkjent/ikke godkjent Godkjent/ikke godkjent Godkjent/ikke godkjent Individuell hjemmeeksamen Gradert karakter A-F 2 SUM: Arbeidsformer Studentene tilegner seg kunnskaper og faglig skjønn gjennom å følge undervisningen, lese aktuell fag og forskningslitteratur, gjennomføre oppgaveskriving individuelt og i grupper og ved å gjennomføre øvelsene og praksisdelen i studiet. Deltagelse i disse lærings- og arbeidsformene er obligatorisk og forfall må varsles. Studentenes aktive medvirkning i studiet, både i og mellom samlinger vektlegges for å sikre gode læringsmuligheter. Undervisning og øvelser: Det blir arrangert ressursforelesninger ut fra sentrale tema i de to hovedemnene. Forelesningene har som mål å gi spesialisert kunnskap som grunnlag for videre arbeid med emnene. For å gjøre studiet tilgjenglig for studenter som er i arbeid og som kommer fra ulike steder, tilrettelegges undervisningen og øvelsene i 5 samlinger a 3 dager. Undervisningen vil 7
8 bli arrangert regionalt i lokaliteter fremskaffet av Folkeuniversitetet, og dels i form av nettbasert undervisning/videokonferanser (se oversikt pkt. 4) administrert av Folkeuniversitetet Nettstudier. Mange av studentene vil sannsynligvis ha lang erfaring fra praksis og deres erfaring må tydeliggjøres og knyttes til teori gjennom refleksjon og skriftlige arbeider. Det legges derfor opp til en kombinasjon av forelesninger, individuell refleksjon, tverrfaglig gruppearbeid og plenumsdiskusjoner. Praktiske øvelser vektlegges i studiesamlingene for å tilrettelegge for egen-erfaring med de helsepedagogiske metodene underveis. Studentene får trening i å lede grupper og individuelle samtaler med pasienter/brukere med et helsefremmende fokus. Fortløpende veiledning og tilbakemeldinger fra medstudenter og lærere vil bli praktisert. Øvelser som fremmer bevisstgjøring av egne kroppsreaksjoner vektlegges i utdanningen. Lærer/fagansvarlig vil kombinere rollen som foreleser, veileder og samtalepartner underveis. Målet er at teori og egne erfaringer integreres hos den enkelte som en følge av individuell og kollektiv refleksjon og dialog mellom studenter og lærere. Litteraturstudier: Hvert emne har eget pensum som studenten skal arbeide med for å tilegne seg nødvendig kompetanse. Studiekrav: Studiekravene er obligatoriske oppgaver og arbeidskrav hvert semester. Disse skal sikre at studentene når læringsmålene i studiet. Studiekravene er spesifisert under det enkelte emne. Alle studiekrav må være godkjent i emne 1 før eksamen kan gjennomføres i emne 2. Fullført og bestått eksamen innebærer samtidig at studenten blir kvalifisert til å implementere det pedagogiske helsetilbudet Kroppskunnskaping i offentlig virksomhet. Studiet er IKT støttet og arbeidskravene leveres via e-læringssystemet Its learning (administrert av FU-nettstudier). Fagutviklingsarbeid og arbeid i studiegrupper: Arbeid med teoristudier og refleksjon over egen praksis, individuelt og i grupper, i og mellom samlingene, er en forutsetning for å nå studiets mål. Som ledd i dette settes det sammen studiegrupper ut fra geografisk tilhørighet. Det ideelle er om flere fra samme arbeidsplass/etat/kommune/region kan arbeide sammen i studiegrupper og støtte hverandre i læringen underveis. Studiegruppene benytter e-læringsprogrammet Its learning som kommunikasjonshjelpemiddel og/eller sørger for å holde kontakten om studiet på annen måte. Studentene skal mellom samlingene arbeide med og levere skriftlige fagnotat knyttet til hovedemnene. Fagnotatene er studentenes besvarelser på oppgaver gitt av fagansvarlig for studiet. Her skal studentene relatere forsknings- og erfaringsbasert kunnskap til konkrete problemstillinger innen helsefremmende arbeid og helsepedagogikk som er belyst gjennom undervisningen. Fagnotatene skal skrives mellom samlingene, individuelt og i studiegrupper, og skal sendes fagansvarlig før den første påfølgende samlingen. Rammene for dette vil bli kunngjort. I emne 2. skal studenten planlegge og gjennomføre det pedagogiske helsetilbudet Kroppskunnskaping sammen med en medstudent, og under veiledning av fagansvarlig. I tillegg skal det skrives en fordypningsoppgave over et selvvalgt tema tilknyttet emne 2. 8
9 Praksisstudier og logg: Planlegging, organisering og gjennomføring av det pedagogiske helsetilbudet Kroppskunnskaping er en viktig del av studiet. Kritisk refleksjon over egne erfaringer vektlegges samt refleksjon over egen funksjon i møte med brukere og kollegaer. Logg i form av prosessnotater skrives etter hvert møte med pasient/gruppe i tilbudet, og danner utgangspunkt for veiledning med faglærer (Fagnotat 4). Veiledning i gjennomføring av det pedagogiske helsetilbudet Kroppskunnskaping ved egen arbeidsplass blir gitt underveis ved hjelp av telefon og videokonferanser. Studentenes egne erfaringer fra praksis er sentrale i veiledningssituasjonen, og knyttes sammen med aktuell teori og forskning. For å få godkjent praksisdelen i studiet, må studentene ha vært tilstede i 90% av praksistiden og deltatt i alle delene av gjennomføringen (planlegging, gjennomføring, evaluering). Videokonferanser: Studiet er organisert i 5 regionale samlinger hvorav tre samlinger organiseres som videokonferanse. Det satses på samtidighet i den nettbaserte delen av studiet slik at studentgruppene i hver region er samlet på samme sted når undervisning og veiledning skjer via nettet (i andre samling i emne 1 og tredje samling i emne 2). E-læring: E- læringsprogrammet Its learning skal benyttes aktivt i studentenes læreprosess. 9
10 6. Emnebeskrivelser Emne 1. Helsefremmende prosesser Plassering: 1. semester Studiepoeng: 15 Undervisning: 2 samlinger a 3 dager Innledning: Studentene skal i dette emne fordype seg i teori og forskning om helsefremmende prosesser ved langvarige helseplager, med vekt på brukernes ressurser til medvirkning. Studentene får innføring i grunnleggende begreper, helsepedagogiske tilnærminger, samt juridiske og etiske aspekter ved helsefremming i denne sammenheng. Emne 1 omfatter sju undertema: 1.1 Grunnleggende perspektiver i helsefremmende arbeid 1.2 Kropp, kunnskap, sykdom og helse 1.3 Helsefremmende prosesser 1.4 Empowerment og brukermedvirkning 1.5 Sosiale relasjoners betydning for mestring og helse 1.6 Jus, etikk og organisering 1.7 Helsepedagogikk 1.1.Grunnleggende perspektiver i helsefremmende arbeid Har innsikt i hva fokus på mestringsressurser innebærer i møte med mennesker som lever med helse/funksjonssvikt. Kan gjøre rede for et salutogenisk perspektiv på helsefremming. Kan reflektere kritisk over hva et salutogenisk perspektiv innebærer i møte med pasienter/brukere og deres nærmeste i praksis. Ressursperspektivet i møte med mennesker som lever med helseplager eller er i risiko for å rammes. Salutogenisk teori og anvendelsen av tenkningen i praksis. Mestring 1.2 Kropp, kunnskap, sykdom og helse 10 Har innsikt i forskjellen mellom biomedisinsk og fenomenologisk forståelse av kropp, sykdom og helse samt konsekvenser av ulike forståelser for helsefremmende arbeid.
11 Har innsikt i ulike former for kunnskap. Kan beskrive dimensjoner ved pasienters erfaringskunnskap og eksemplifisere dette. Reflekterer over hvordan individuelle, relasjonelle og kulturelle faktorer virker inn på hvordan pasienters håndtering av helseplager. Biomedisinsk og fenomenologisk forståelse av kropp, sykdom og helse. Påstandskunnskap, ferdighetskunnskap, fortrolighetskunnskap. Evidensbasert kunnskap og kunnskapsbasert praksis. Pasientens/brukeres erfaringsbaserte kunnskap, egenskaper og dimensjoner. Ulike forståelser av begrepet langvarig og kronisk sykdom. Individuelle, relasjonelle og kulturelle faktorers betydning for sykdom og helse. 1.2 Helsefremmende prosesser Kan gjenkjenne, beskrive og diskutere faser i helsefremmende prosesser, Kan gjøre rede for fasene i den helsefremmende prosessen Kroppskunnskaping, og relatere teorien til pasient/brukersituasjoner. Integrerer kunnskap om helsefremmende prosesser med kritisk refleksjon over utfordringer i møte med pasienter/brukere i egen praksis. Utviser selvstendighet i tenkningen omkring helsefremmende prosesser, og selv kunne formulere aktuelle problemstillinger for videre fagutvikling og forskning. Recoveryforskning ved langvarig sykdom innen somatikk og psykiatri. Den helsefremmende prosessen Kroppskunnskaping Pasienters/brukeres erfaringer med helsefremmende prosesser 1.3 Empowerment og brukermedvirkning Har innsikt i ulike forståelser av begrepene empowerment og brukermedvirkning. Kan gjøre rede for ulike nivå av brukermedvirkning. Analysere forholdet mellom teori og praksis når det gjelder å ivareta pasienters/brukeres perspektiv og ressurser til mestring og bedring. Reflekterer kritisk over hvordan brukerens kunnskap om egen mestring og helse kan inkluderes i praksis, f.eks i nettverksmøter, individuell plan, og i rehabilitering, HMS. Ulike forståelser av begrepene empowerment og brukermedvirkning. Brukermedvirkning på system og relasjonsnivå. Pasienter som eksperter på egen mestring og helse. Verktøy og tilrettelegging for brukermedvirkning i praksis. 11
12 1.4 Sosiale relasjoners betydning for mestring og helse Har innsikt i ulike sosiale og kulturelle faktorers innvirkning på utvikling, forverring og bedring av helseplager. Kan beskrive egenskaper ved sosiale kontekster/nettverk som fremmer bedring. Har innsikt i nære relasjoners betydning for mestring og bedring. Kan støtte og motivere pasienter/brukere til å anvende sosiale nettverk som ressurs. Sosiale nettverk og sosial kapital Sosial kontekst, inkludering og sosialt samspill som fremmer bedring 1.5 Jus, etikk og organisering av helsefremmende arbeid Har innsikt i juridiske rammer for pasientmedvirkning og helsepedagogikk. Kan formulere etiske problemstillinger og reflektere over etikk i praksis. Har et reflektert og bevisst forhold til egne verdier og holdninger. Reflekterer kritisk over kulturelle og samfunnsmessige forhold som hindrer eller fremmer brukermedvirkning. Pasientrettigheter og menneskerettigheter Etiske aspekter ved brukermedvirkning og i møte med informerte pasienter/brukere Pasienter/brukere som likeverdige partnere i det helsefremmende arbeid Systemer og kulturer som fremmer medvirkning Samhandlingsreformen intensjoner og praktiske eksempel på gjennomføring 1.6 Helsepedagogikk Kan beskrive og diskutere aktuelle helsepedagogiske utfordringer knyttet til å styrke mestring og helsefremmende prosesser. Kan beskrive hvordan prosessmodellen for Kroppskunnskaping kan anvendes som tenkningsgrunnlag og verktøy for å styrke mestring, helse og brukermedvirkning. Viser ferdigheter i å inkludere brukernes erfaringskunnskap i praksis. Reflekterer over egen rolle i helsefremmende arbeid. Dialog som grunnleggende tilnærming i helsefremmende arbeid. Narrativ metode fortellinger å skrive som metode i helsepedagogikken Gruppemetode og gruppeprosesser. 12
13 Studiekrav emne 1: Fagnotat 1. ved studiegruppen med muntlig fremlegg i videokonferanse (7,5 studiepoeng). Fagnotat 2. individuelt med veiledning med faglærer (7,5 studiepoeng). Fagnotatene er studentenes besvarelser på oppgaver gitt fra studiet. Her skal studentene relaterer forsknings- og erfaringsbasert kunnskap til konkrete problemstillinger som er belyst i undervisningen. Fagnotatene skal skrives mellom samlingene, individuelt og i studiegrupper, og skal legges fram for medstudenter på den første påfølgende samlingen. Studiekravet blir vurdert som godkjent/ikke godkjent. 13
14 Emne 2: Kroppskunnskaping prosessorientert tilnærming til mestring og helse. Plassering: 2 semester Studiepoeng: 15 Undervisning: 3 samlinger a 3 dager Innledning: I dette emnet skal studenten integrere teorien fra emne 1 og tilegne seg utvidede kunnskaper i helsepedagogikk gjennom undervisning, litteraturstudier, øvelser, veiledning og praksis. Øvelser i å tilrettelegge for reell brukermedvirkning og åpen dialog, er spesielt vektlagt. Teori og øvelser som bidrar til å styrke bevisstgjøring på egen kropp som kilde til kunnskap om egen mestring og helse er en viktig del av emnet. Målet er at studentene videreutvikler sin faglige og relasjonelle kompetanse slik at de kan styrke krefter til forebygging og helsefremming i møte med mennesker som er rammet av eller utsatt for helseplager. For å nå målene skal studentene planlegge og gjennomføre det pedagogiske helsetilbudet Kroppskunnskaping i praksis, og reflektere over gjennomføringen i lys av teori og forskning. Emne 2 omfatter tre underemner: 2.1 Kroppskunnskaping som pedagogisk helsetilbud og verktøy for helsefremming. 2.2 Helsepedagogikk 2.3 Fagutvikling og endringsarbeid i praksis. 2.1 Kroppskunnskaping- pedagogisk helsetilbud og verktøy for helsefremmende arbeid. Kan anvende prosessmodellen for Kroppskunnskaping som tenkningsgrunnlag for praksis, og som verktøy i kartlegging og kommunikasjon med pasienter/brukere. Kan planlegge, og gjennomføre, det pedagogiske helsetilbudet Kroppskunnskaping i tråd med veilederen og det forskningsbaserte grunnlaget for konseptet. Utviser profesjonell relasjonskompetanse i møte med pasienter/brukere og kolleger. Struktur, innhold, metoder og verktøy i helsetilbudet Kroppskunnskaping. Ressursbruk og krav til organisering og kvalitet. Tverrfaglig samarbeid. Dokumentasjon av endring underveis. Refleksjon over egen praksis. Konsept Kroppskunnskaping som verktøy for samhandling. Kroppskunnskaping organisert som oppfølgende program i spesialist- og kommunehelsetjenesten. Konsept Kroppskunnskaping organisert som mestringskurs, verktøy for individuell plan, tilretteleggingstiltak, rehabiliteringstiltak og forebyggende tiltak. Konsept Kroppskunnskaping sammenlignet med andre pedagogiske helsetilbud. Forskning i og videreutvikling av konsept Kroppskunnskaping. 14
15 2.2 Helsepedagogikk Anvender varierte pedagogiske metoder for å styrke mestring og helse. Kan kritisk vurdere relevansen av ulike helsepedagogiske tilnærminger. Har innsikt i muligheter og begrensninger ved ulike tilnærminger i helsepedagogikken. Løsningsorientert tilnærming i helsefremmende arbeid. Den fysioterapeutiske metoden Basal Kroppskjennskap Dialog, fortelling, skriving, Løft og øvelser inspirert av den fysioterapeutiske metoden Basal Kroppskjennskap i gjennomføring av program Kroppskunnskaping. 2.3 Fagutvikling og utviklings og endringsarbeid i praksis. Reflekterer over egen utvikling som fagperson. Har innsikt i hvordan faglig identitet og tverrfaglig samarbeid videreutvikles når brukeren har en likeverdig posisjon i det helsefremmende teamet. Har innsikt i og reflekterer over utfordringer knyttet til endringsarbeid i egen avdeling. Fagutvikling som utfordring og mulighet, personlig og kollektivt. Tverrfaglighet Endringsarbeid i egen organisasjon. Studiekrav i emne 2: Fagnotat 3, (i grupper med to studenter): Plan for gjennomføring av det pedagogiske helsetilbudet Kroppskunnskaping i praksis. (1 studiepoeng) Praksisstudium: To og to studenter samarbeider om å gjennomføre det pedagogiske helsetilbudet Kroppskunnskaping. (3 studiepoeng) Fagnotat 4: Prosessnotat skrives etter hvert møte med pasient/gruppe etter oppgitt mal. Individuell fordypningsoppgave - med utgangspunkt i prosessnotatene fra praksis, der studenten reflekterer over gjennomføringen av det pedagogiske helsetilbudet i lys av pensumteori, forskning og egen erfaring (10 studiepoeng). Vurdering av studentens kompetanse som kursleder i program Kroppskunnskaping inngår som del av en helhetlig vurdering. 15
16 7. Pensum Fullstendig pensumliste sendes til søkere av studiet. Det totale pensumet er på om lag 2000 sider, fordelt på de to emnene. Pensumlisten er under kontinuerlig revidering for å være i samsvar med relevant litteratur som publiseres. Hovedboken i studiet: Heggdal, K. (2008) Kroppskunnskaping: pasienten som ekspert i helsefremmende prosesser. Oslo, Gyldendal Akademisk. Andre bøker: (Her er deler av disse bøkene pensum) Andreassen, T. A. (2008) Når pasienter blir brukere. I: Asdal, K. & k Moser, I. red. Ekspertise og brukermakt. [Oslo], Unipub Askheim, O. P. & Starrin, B. red. (2007) Empowerment: i teori og praksis. Oslo, Gyldendal akademisk Antonovsky, A. (1987) Unraveling the mystery of health. San Francisco, Jossey-Bass. Eide, S. B. et al. (2008) Til den andres beste: en bok om veiledningens etikk. Oslo, Gyldendal akademisk. Heap, K. (2005) Gruppemetode for sosial- og helsearbeidere. 5. utg. Oslo, Gyldendal akademisk. Ekeland, T.-J. & Heggen, K. red. Meistring og myndiggjering: reform eller retorikk? Oslo, Gyldendal akademisk Ulvestad, A. K. et al. red. Klienten - den glemte terapeut. Oslo, Gyldendal akademisk Langslet, G. J. (1999) LØFT: løsningsfokusert tilnærming til organisasjonsutvikling, ledelsesutvikling og konfliktløsning. Oslo, Ad Notam Gyldendal. Martinsen, K. (2005) Samtalen, skjønnet og evidensen. Oslo, Akribe. Kompendier hører også til pensumlisten og dekker forskjellige områder slik som løsningsorienterte metoder, recoveryforskning, helsefremming langs ulike perspektiv m.m. 16
Studieplan 2010/2011
Studieplan 2010/2011 Tverrfaglig fordypning i Kroppskunnskaping Studieprogramkode VKROPPK Innledning Det nye studiet: Tverrfaglig fordypning i Kroppskunnskaping er utviklet som en konsekvens av et langvarig
DetaljerStudieplan 2015/2016
Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i lungesykdommer Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Videreutdanningen tilbys tilrettelagt som et tverrfaglig deltidsstudium på 15 studiepoeng over to
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Videreutdanning i helseveiledning Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet tilbys på deltid, samlingsbasert over ett til to semestre, og gjennomføres med i alt 4 samlinger
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Grunnleggende helsepedagogikk Studiepoeng: 7,5 Studiets nivå og organisering Studiet er på 7,5 studiepoeng over ett semester. Bakgrunn for studiet Høgskolen i Hedmark tilbyr studiet
DetaljerStudieplan 2015/2016
Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre. Innledning
DetaljerStudieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng
Side 1/6 Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i klinisk vurderingskompetanse 30 studiepoeng kull 2014 vår HiBu Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 7053 N-3007 Drammen Tlf. +47 32
DetaljerStudieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng
Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over ett semester. Bakgrunn for
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre. Bakgrunn for
DetaljerStudieplan 2016/2017
1 / 6 Studieplan 2016/2017 Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten er en videreutdanning på 15 studiepoeng. Utdanningen
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Videreutdanning rådgivning 1 (2019-2020) Studiepoeng: 30 Bakgrunn for studiet Rådgivning 1 består av modulene Modul 1: Rådgiver som veileder prosesser og arbeidsmåter (15 sp). Modulen
DetaljerStudieplan 2015/2016
Seksuell helse ved sykdom Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Videreutdanningen er et tverrfaglig deltidsstudium på 15 studiepoeng. Innledning Studiet er utviklet i et
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er samlingsbasert på bachelornivå og gjennomføres på deltid over ett semester. Studiet
DetaljerStudieprogram Veiledning og coaching. Norsk Emneplan HØST 2014 VÅR 2015
2014-2015 Side 1/5 VVL Tverrfaglig videreutdanning i veiledning og coaching 30 Studiepoeng Norsk HØST 2014 VÅR 2015 INNLEDNING Studiet er en tverrfaglig videreutdanning i veiledning og coaching. Det er
DetaljerVeiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp
Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Emne I Teoretisk og praktisk innføring i veiledning 15 stp, høst 2017 Emne II Profesjonsveiledning 15 stp, vår 2018 Målgruppe: praksislærere, også relevant
DetaljerStudieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst
Side 1/6 Studieplan studieår 2014 2015 Videreutdanning innen psykisk helse og 15 studiepoeng kull 2014 høst HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, campus Drammen Postboks 7053,
DetaljerStudieplan. Studieår 2014-2015. Tverrfaglig videreutdanning i veiledning. 30 studiepoeng
Side 1/8 Studieplan Studieår 2014-2015 Tverrfaglig videreutdanning i (masternivå) 30 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen
DetaljerStudieplan 2017/2018
Seksuell helse ved sykdom Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Videreutdanningen er et tverrfaglig deltidsstudium på 15 studiepoeng. Bakgrunn for studiet Studiet er utviklet
DetaljerHøgskolen i Oslo og Akershus
Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for folkehelsearbeid for tannhelsepersonell Health Promotion and Dental Care 15 studiepoeng/ects Studiet godkjent av rektor for Høgskolen i Akershus 9. november
DetaljerStudieplan 2015/2016
1 / 7 Studieplan 2015/2016 Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten er en videreutdanning på 15 studiepoeng. Utdanningen
Detaljer1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD...
Innhold 1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... 3 7 ARBEIDSFORMER... 3 8 VURDERING... 4 8.1 Arbeidskrav/Obligatorisk
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Grunnleggende innføring i kognitiv terapi i et forebyggende perspektiv Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet går over ett semester og er på totalt 15 studiepoeng. Studiet
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Videreutdanning rådgivning 1 (2017-2018) Studiepoeng: 30 Bakgrunn for studiet Rådgivning 1 Studiet er initiert av Kunnskapsdepartementet innenfor de prioriterte områdene i strategien
DetaljerStudieplan 2016/2017
Praksisveiledning Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiets omfang er 15 studiepoeng. Studiet tilbys på deltid over ett år. Studiets nivå er videreutdanning. Bakgrunn
DetaljerStudieplan 2011/2012
Studieplan 2011/2012 1503 Karriereveiledning (2011) Studiestart 17.08.2011 Faglig innhold/læringsutbytte Studiet er utviklet som en halvårsenhet på 30 studiepoeng, som bygger på 3-årig høgskoleutdanning
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre. Bakgrunn for
DetaljerLæringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse):
Studiets navn (norsk): PEDAGOGISK VEILEDNING Studiets nivå: Videreutdanning Studiepoeng: 30 Undervisningsspråk: Norsk Studiets varighet: Studiet består av to emner, hvert på 15 studiepoeng, og gjennomføres
DetaljerKROPPSKUNNSKAPING SOM VERKTØY FOR SAMHANDLING
KROPPSKUNNSKAPING SOM VERKTØY FOR SAMHANDLING Samhandlingsprosjekt Begrep, prosessmodell, helsetilbud Hvilke frukter har prosjektet båret? Hva er potensialet fremover? Foredrag ved Dr.polit Kristin Heggdal
DetaljerSTUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i styret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 5. september 2013 1. Innledning Veiledning utøves innenfor mange områder i politi-
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Videreutdanning i lungesykdommer Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanningen tilbys tilrettelagt som et tverrfaglig deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre.
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Karriereveiledning (2017-2018) Studiepoeng: 30 Studiet er utviklet som en halvårsenhet på 30 studiepoeng, som bygger på 3-årig høgskoleutdanning eller tilsvarende. Det gjennomføres
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Dokumentasjon av helsehjelp Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanningen er et tverrfaglig nettbasert studium på 15 studiepoeng over ett semester. Bakgrunn for studiet
DetaljerProgramplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer
Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Advanced Course in Physiotherapy for Older People FYSELDRE 30 studiepoeng Deltid Kull 2015 Fakultet for helsefag Institutt for fysioterapi
DetaljerStudieplan 2011/2012
Studieplan 2011/2012 1548 Veiledning i Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) Ny arbeids- og velferdsforvaltning (NAV) ble opprettet 1.juli 2006, samtidig med at Aetat og Trygdeetaten ble lagt ned. Få
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Videreutdanning i Religionspsykologi i et helseperspektiv Studiepoeng: 10 Studiets nivå og organisering Videreutdanning på masternivå som er organisert som et deltidsstudium over to
DetaljerStudieåret VIDERE- UTDANNING. Fakultet for sykepleie og helsevitenskap.
Studieåret 2017-2018 VIDERE- UTDANNING Fakultet for sykepleie og helsevitenskap www.nord.no VIDEREUTDANNINGER i studieåret 2017-2018 Nord universitet, Fakultet for sykepleie og helsevitenskap, tilbyr et
DetaljerVidereutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning
Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning Postgraduate Education in Mental Health Problems and Learning Disabilities 30 studiepoeng Godkjent 11. april 2011, redaksjonelle endringer foretatt
DetaljerStudieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse
Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Helsefremmende og forebyggende strategier med hovedfokus på organisatoriske og psykososiale forhold i arbeidsmiljøet. 15 studiepoeng Godkjent med endringer
DetaljerStudieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng
Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 31 00 80 60 Studieprogrammets
DetaljerStudieplan videreutdanning i veiledning for studentveiledere 15 studiepoeng
Studieplan videreutdanning i veiledning for studentveiledere 15 studiepoeng Theory and Methods in Supervision for students at bachelor in social work 15 ECTS VID vitenskapelige høgskole Godkjent av rektor
DetaljerVidereutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå
Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Further Education in Supervision - an interprofessional approach at the individual and group level VEITV 20 studiepoeng
DetaljerProgramplan for Geriatrisk vurderingskompetanse Studieår 2014-2015. Videreutdanning for sykepleiere 30 studiepoeng. Kull 2014 (4)
Side 1/9 Programplan for Geriatrisk vurderingskompetanse Studieår Videreutdanning for sykepleiere 30 studiepoeng Kull 2014 (4) Høgskolen i Buskerud og Vestfold Raveien 197, Borre Tlf. 31 00 80 00 www.hbv.no
DetaljerStudieplan 2010/2011
Studieplan 2010/2011 1503 Karriereveiledning (2010) Studiet er et tiltak for å styrke og profesjonalisere den karriereveiledning som tilbys den norske befolkning på tvers av sektorene i et livslangt perspektiv.
DetaljerStudieplan 2014/2015
1 / 9 Studieplan 2014/2015 Matematikk, uteskole og digital kompetanse fra barnehage til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium på grunnivå med normert studietid
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Grunnleggende innføring i kognitiv terapi i et forebyggende perspektiv Studiepoeng: 10 Studiets nivå og organisering Studiet går over ett semester og er på totalt 10 studiepoeng. Studiet
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Grunnleggende innføring i kognitiv terapi i et forebyggende perspektiv Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet går over ett semester og er på totalt 15 studiepoeng. Studiet
DetaljerVidereutdanning i folkehelsearbeid for tannhelsetjenesten (KTANN)
Studieplan Videreutdanning i folkehelsearbeid for tannhelsetjenesten (KTANN) 15 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av Høgskolen i Akershus, avdeling for yrkesfaglærerutdanning 9. november 2004 Fakultet
DetaljerProgramplan for studium i veiledning av helsefagstudenter
Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Helsepedagogikk i møte med sjeldne diagnoser Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er nett- og samlingsbasert på bachelornivå, og gjennomføres på deltid over ett semester.
DetaljerStudieplan Studieår 2014-2015. Tverrfaglig videreutdanning i veiledning (masternivå) 30 studiepoeng
Side 1/9 Studieplan Studieår 2014-2015 Tverrfaglig videreutdanning i veiledning (masternivå) 30 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold Campus Drammen Postboks 7053
DetaljerStudieplan 2010/2011
Studieplan 2010/2011 1548 Veiledning i Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) Ny arbeids- og velferdsforvaltning (NAV) ble opprettet 1.juli 2006, samtidig med at Aetat og Trygdeetaten ble lagt ned. I
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Videreutdanning i pedagogikk for bibliotekarer ved fagbibliotek Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiets nivå er videreutdanning. Studiet tilbys på deltid over to semestre
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Relasjonskompetanse og anvendt atferdsanalyse (2017-2018) Studiepoeng: 15 Læringsutbytte Studiet vil med utgangspunkt i et helhetlig menneskesyn ha hovedfokus på anvendt atferdsanalyse
DetaljerStudieplan 2017/2018
Praksisveiledning Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiets omfang er 15 studiepoeng. Studiet tilbys på deltid over ett år. Studiets nivå er videreutdanning. Bakgrunn
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Spesialpedagogikk - Deltakelse og marginalisering del I og II - videreutdanning (2017-2018) Studiepoeng: 30 Læringsutbytte Studiet går over to semestre med temaet Deltagelse og marginalisering
DetaljerSTUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon av modul1 godkjent av rektor 29. august 2013 1. Innledning Veiledning utøves innenfor mange
DetaljerStudieplan 2015/2016
Innovasjon i offentlig sektor Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er en grunnutdanning på 30 studiepoeng, organisert som deltidsstudium med 6 samlinger over ett
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Videreutdanning i rådgivning 2 Studiepoeng: 30 Læringsutbytte Studiet tar utgangspunkt i mangfoldet av erfaringer som studentene har fra sin yrkespraksis. Rådgivning 2 leder til følgende
DetaljerStudieplan Studieår 2014-2015
Side 1/6 Studieplan Studieår 2014-2015 Kosmetisk 15 studiepoeng, deltid Kull 2015 vår HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen Tlf. 3100
DetaljerStudieplan 2015/2016
Studieplan 2015/2016 Årsstudium for ansatte i Aktivitetsskolen Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Et studium på til sammen 60 studiepoeng, som tilbys som et deltidsstudium over to studieår.
DetaljerStudieplan 2017/2018. Myndiggjørende ledelse (2017) Studiepoeng: 15. Bakgrunn for studiet. Læringsutbytte. Målgruppe. Opptakskrav og rangering
Studieplan 2017/2018 Myndiggjørende ledelse (2017) Studiepoeng: 15 Bakgrunn for studiet Målgruppe: Målgruppen for studiet er ledere i privat, offentlig og frivillig sektor, og de som kunne tenke seg å
DetaljerStudieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon
Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og
DetaljerVidereutdanning i kontaktlærer og klasseleder oppgaver og utfordringer (KONTO)
Studieplan Videreutdanning i kontaktlærer og klasseleder oppgaver og utfordringer (KONTO) Further Education in Tutor and Manager of Classes and Groups Tasks and Challenges 15 Studiepoeng deltid Godkjenning
DetaljerVeiledningspedagogikk for helse- og sosialfag 1
Studentsider Studieplan Veiledningspedagogikk for helse- og sosialfag 1 Beskrivelse av studiet Sentrale innholdskomponenter i studiet er ulike veiledningsteorier og metoder, pedagogikk, etikk og kompetanseutvikling.
DetaljerStudieplan 2016/2017
Engelsk 2 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelor nivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Videreutdanning i pedagogikk for bibliotekarer ved fagbibliotek Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiets nivå er videreutdanning. Studiet tilbys på deltid over to semestre
DetaljerStudieplan 2016/2017
Spesialpedagogikk Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 7 Studieplan 2016/2017 Studiet i spesialpedagogikk er et deltidsstudium på 30 studiepoeng. Studiet består av to emner, hvert på 15 studiepoeng.
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Innovasjon i offentlig sektor Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning på 30 studiepoeng, organisert som deltidsstudium med 6 samlinger over ett år.
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Miljøarbeid og miljøterapeutisk arbeid Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering I dette emnet forstås miljøterapi som planlagt, tilrettelagt og systematiske bruk av miljøet slik
DetaljerStudieplan for videreutdanning i Kunnskapsbasert Ergoterapi
Studieplan for videreutdanning i Kunnskapsbasert Ergoterapi Modul 1: Søk etter kunnskap - 5 studiepoeng/ects Modul 2: Kritisk vurdering og anvendelse av kunnskap 5 studiepoeng/ects Program for ergoterapeututdanning
DetaljerStudieplan 2012/2013
Studieplan 2012/2013 1584 Videreutdanning i barnehagepedagogikk (2012-2014) Studiet består av to emner, Barnehagepedagogikk (30 stp.) og Småbarnspedagogikk (30 stp.). Studiet er bygd opp med to-dagers
DetaljerStudieplan 2018/2019
1 / 7 Studieplan 2018/2019 Praksisveiledning Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiets omfang er 15 studiepoeng. Studiet er samlingsbasert og tilbys på deltid over ett år. Studiets nivå er
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Arbeidsinkludering og sosialfaglig arbeid (våren 2017) Studiepoeng: 15 Målgruppe Et gjennomgående tema i emnet er utøvelse av sosialfaglig arbeid sett i relasjon til intensjonen om
DetaljerStudieplan 2013/2014
Studieplan 2013/2014 3030 Arbeidsinkludering og sosialfaglig arbeid (våren 2014) Opptakskrav For studenter som kun tar dette emnet er opptakskravet 3-årig høgskoleutdanning som vernepleier, barnevernpedagog
DetaljerSelvstendighet og ansvar i sykepleie
Selvstendighet og ansvar i sykepleie Emnekode: BSYBAC_4, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester
DetaljerStudieplan 2017/2018
Norsk 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 9 Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere på 5. til 10. trinn. Det er organisert i to emner
DetaljerStudieplan for Videreutdanning i ledelse for mellomledere 60 studiepoeng
0 Studieplan for Videreutdanning i ledelse for mellomledere 60 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Trondheim Studieplanen er godkjent og gitt etableringstillatelse av avdelingsstyret 14/05-2009 1 1.
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Integrert karriereveiledning Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Valgfritt emne på master i karriereveiledning/ Videreutdanningsemne i karriereveiledning på masternivå. Emnet
DetaljerStudieplan 2015/2016
Studieplan 2015/2016 Coaching i én-til-én-relasjoner og coaching som ledelsesverktøy Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet i «Coaching» er et studium på bachelornivå. Studiet har et
DetaljerStudieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse
Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Helsefremmende og forebyggende strategier med hovedfokus på organisatoriske og psykososiale forhold i arbeidsmiljøet. 15 studiepoeng Godkjent med endringer
DetaljerStudieplan 2013/2014
Studieplan 2013/2014 1508 Spesialpedagogikk - Deltakelse og marginalisering del I og II - videreutdanning (2013-2014) Studiestart 15.08.2013 Faglig innhold/læringsutbytte Studiet går over to semestre med
DetaljerStudieplan 2012/2013
Studieplan 2012/2013 1MABARNE/1 Barnevernfaglig utredningsarbeid Faglig innhold/læringsutbytte Kunnskap Ferdigheter ha avansert kunnskap om ulike faglige aspekter ved barnevernsfaglig utredningsarbeid,
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Veiledning 1 Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Godkjent lærerutdanning Bakgrunn for studiet Lærerens første år i barnehage, grunnskole og videregående opplæring er viktig.
DetaljerStudieplan 2011/2012
Studieplan 2011/2012 Påbyggingsstudium i nordisk Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er på 30 studiepoeng og går over ett semester. Studiet kan også fordeles over 2 semestre. Innledning
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Videreutdanning i organisasjonsutvikling og endringsarbeid Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er organisert som samlinger ved Høgskolen i Innlandet, studiested Hamar.
DetaljerStudieplan 2018/2019
1. 2. 3. 4. Studieplan 2018/2019 Læringsmiljø og pedagogisk ledelse i barnehagen Studiepoeng: 30 Bakgrunn for studiet Læringsmiljøet i barnehagen kan defineres som de samlede kulturelle, relasjonelle og
DetaljerProgramplan for videreutdanning i fysioterapi for barn
Programplan for videreutdanning i fysioterapi for barn Further Education in Physiotherapy for Children FYSBARN 30 studiepoeng Deltid Kull 2015 Fakultet for helsefag Institutt for fysioterapi Godkjent av
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Videreutdanning i barnevern (for Bærum kommune) Studiepoeng: 30 Bakgrunn for studiet Videreutdanningen i barnevern retter seg mot saksbehandlere som arbeider i barneverntjenesten i
DetaljerVeileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere 2, Levanger
NO EN Veileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere 2, Levanger Veileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere er et videreutdanningstilbud for lærere og førskolelærere/barnehagelærere.
DetaljerStudieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse
Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Helsefremmende og forebyggende strategier med hovedfokus på organisatoriske og psykososiale forhold i arbeidsmiljøet. 15 studiepoeng Godkjent med endringer
DetaljerPraksisveiledning: Videreutdanning for lærere i musikk, dans og teater
Praksisveiledning: Videreutdanning for lærere i musikk, dans og teater, startkull Vedtatt 5. februar 2018 Navn på studieprogram Studieprogramkode Fører til kvalifikasjon Omfang Praksisveiledning: Videreutdanning
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Pårørendearbeid i helsesektoren Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet går på deltid over to semester og omfatter 15 studiepoeng. Studiet er på grunnutdanningsnivå (bachelornivå).
DetaljerStudieplan 2017/2018
1. 2. 3. 4. Studieplan 2017/2018 Læringsmiljø og pedagogisk ledelse i barnehagen (2017-2018) Studiepoeng: 30 Bakgrunn for studiet Læringsmiljøet i barnehagen kan defineres som de samlede kulturelle, relasjonelle
Detaljer