nøkkeltal2009 vegvesen.no

Transkript

1 nøkkeltal al2009 vegvesen.no

2 Foto: Knut Opeide

3 innhald Side Om Statens vegvesen 4 Økonomi 7 Fakta veg og trafikk 8 Utfordringar og hovudaktivitetar FramkOmSt 15 trafikktryggleik 21 miljø 24 kunde-/brukarservice 27 3

4 Om Statens vegvesen Statens vegvesen har ansvaret for planlegging, bygging, forvaltning, drift og vedlikehald av riks- og fylkesvegnettet. etaten har også ansvaret for ferjetilbodet på riks- og fylkesvegane og for tilsyn med køyretøy og trafikantar. På veg for eit betre samfunn er visjonen Statens vegvesen arbeider mot. i vårt arbeid på vegen mot eit betre samfunn vil vi ta ansvar og vise tillit, vere opne og kundevennlege, være romslege og skape arbeidsglede. i saker som gjeld riksvegar er Statens vegvesen underlagd Samferdsledepartementet. tilsvarande er vi underlagd fylkeskommunane i saker som gjeld fylkesvegane. nasjonal transportplan, som vert vedteke av Stortinget kvart fjerde år, gir grunnlaget for årlege prioriteringar. transportplanen set, saman med Statsbudsjettet, bompengar og løyvingar til fylkesvegane, rammene for aktiviteten til Statens vegvesen. Oppgåvene våre Statens vegvesen er offentleg byggherre for alle plan- og byggeprosjekt og for drift og vedlikehald på riks- og fylkesvegnettet. entreprenørar bygger, driftar og vedlikeheld i tråd med vedtatte planar, standard og krav. i planlegginga av veg- og kollektivløysingar skal Statens vegvesen ivareta omsynet til framkomst, miljø og trafikktryggleik. andre viktige oppgåver er kontroll av køyretøy, tilsyn med trafikkopplæring og gjennomføring av førarprøvar. Statens vegvesen legg vekt på å kombinere det beste innan teknologi og design og medverkar gjennom ulike forsknings- og utviklingsprosjekt til å utvikle og forbetre vegnettet. 4

5 Om Statens vegvesen vegvesenet tek vare på og formidlar veghistoria og framtida, mellom anna ved vegmuseet på lillehammer og dei nasjonale turistvegane i noreg. Statens vegvesen deltek i ei rekke internasjonale fora og bidreg med erfaring og kompetanse til mellom anna fleire land i Sør-amerika, afrika og asia. Foto: Trond Tandberg 5

6 Om Statens vegvesen Organisasjonskart Vegdirektør Vegdirektoratet Region nord Region midt Region vest Region sør Region øst Om organisasjonen Statens vegvesen består av vegdirektoratet og fem regionar. etaten har 5578 tilsette; derav 2080 er kvinner og 3498 er menn. 15 personar inngår i etatsleiinga, av desse er 5 kvinner og 10 menn. 6

7 Økonomi Løyvingar til riks- og fylkesvegformål i millionar 2009-kr 2) riksvegar Post 23 trafikktilsyn, drift og vedlikehald av riksvegar m.m Post 29 vederlag til OPS-prosjekter Post 30 riksveginvesteringar Post 31 rassikring Post 35 vegutbygging i bjørvika Post 60 Forsøk Post 72 kjøp av riksvegferjetenester Sum statlige midlar ekstern finansiering 1) Sum riksvegar Fylkesvegar drift og vedlikehald investeringar Sum fylkesvegar Totalt til riks- og fylkesvegar ) ekstern finansiering er forbrukte midlar og inkluderer bompengar, forskot og tilskot til riks- og fylkesvegar 2) ved prisomrekning er Finansdepartementets prognoseindeks nytta 7

8 8 Foto: Knut Opeide

9 ev/rv = europa-/riksveg Fv = Fylkesveg kv = kommunal veg Fakta veg og trafikk Veglengder i meter pr Fylke ev/rv Fv kv Østfold akershus Oslo Hedmark Oppland buskerud vestfold telemark aust-agder vest-agder rogaland Hordaland Sogn og Fjordane møre og romsdal Sør-trøndelag nord-trøndelag nordland troms Finnmark Sum

10 Fakta veg og trafikk Tunnelar 10 lengste tunnel veg Fylke antall løp/ undersjøisk Opningsår lærdalstunnelen gudvangatunnelen Folgefonntunnelen korgfjelltunnelen Steigentunnelen bømlafjordtunnelen eiksundtunnelen Svartistunnelen Høyangertunnelen vallaviktunnelen e16 Sogn og Fjordane lengde (meter) eitt løp e16 Sogn og eitt løp Fjordane rv. 551 Hordaland eitt løp e6 nordland eitt løp rv. 835 nordland eitt løp e39 Hordaland undersjøisk rv. 653 møre og undersjøisk romsdal rv. 17 nordland eitt løp rv. 55 Sogn og eitt løp Fjordane rv. 13 Hordaland eitt løp

11 Bruer 10 lengste bru veg Fylke byggjeår Fakta veg og trafikk total lengde (meter) type drammen motorvegbru nordgående e18 buskerud kassebru drammen motorvegbru sørgående e18 buskerud kassebru nordhordlandsbrua e39 Hordaland Flytebru Sandesund Øst e6 Østfold Frittfremb. bru Sandesund vest e6 Østfold kassebru mjøsbrua e6 Hedmark kassebru gjemnessundbrua e39 møre og romsdal kassebru Sotrabrua rv. 555 Hordaland måløybrua rv. 15 Sogn og Fjordane Sandnessund rv. 862 troms Hengebru Frittfremb. bru Frittfremb. bru 11

12 12 Foto: Knut Opeide

13 Tal på bilar i Noreg Fakta veg og trafikk bilgruppe Personbil buss kombibil varebil lastebil trekkbil beltebil Sum bilar Foto: knut Opeide 13

14 utfordringar og hovudaktivitetar 2009 FRAMKOMST det overordna målet for regjeringa sin transportpolitikk er å tilby eit effektivt, tilgjengeleg, sikkert og miljøvennleg transportsystem som dekker samfunnet sine behov for transport og fremjar regional utvikling. Statens vegvesen arbeider med å planlegge og bygge gode veg- og kollektivløysingar og med å vedlikehalde og forvalte eksisterande vegar. det er eit mål å fjerne flaskehalsar i vegnettet som påfører næringsliv og samfunn meirkostnader. etaten er byggherre for plan- og byggeprosjekt på riksvegnettet og for dei fleste på fylkesvegnettet. vegvesenet utarbeider standardar og krav til drift og vedlikehald, medan entreprenørar står for gjennomføringa. i 2009 fekk Statens vegvesen i oppgåve frå Samferdslesdepartementet å gå gjennom metodikken for å berekne av vedlikehaldsetterslepet. Statens vegvesen har starta opp arbeidet. basert på dagens metodikk for å berekne av vedlikehaldsetterslepet er det ei auke i etterslepet på om lag 250 mill. kr i løpet av totalt er vedlikehaldsetterslepet berekna til om lag 18,6 mrd. for riksvegnettet ved utgangen av

15 utfordringar og hovudaktivitetar 2009 veksten i trafikken var totalt sett lågare enn forventa i verknadene av finanskrisa var klart merkbar og er den mest sannsynlege årsaksfaktor til nedgang i trafikken i byrjinga av dette gjaldt spesielt for næringstransport. etter sommarferien snudde utviklinga, og trafikken var i dei siste månedane av 2009 klart høgare enn forventa. Vegar opna for trafikk 2009 km firefelts veg som er opna for trafikk 75 km veg som er opna for trafikk på stamvegnettet 82 km veg som er opna for trafikk på øvrig riksvegnett 75 Gåaende og syklande km veg tilrettelagt for gåande og syklande det var eit mål at om lag 800 km gang- og sykkelveganlegg skal inspiserast og eventuelt forbetrast i perioden det vart lagt vekt på trafikktryggleik og framkomst. etter 4 år er det inspisert omlag km, mens om lag 340 km er utbetra. 15

16 utfordringar og hovudaktivitetar 2009 Ferjedrift tal riksvegferjestrekningar/riksvegferjesamband pr : 130/91 tal køyretøy frakta med norske riksvegferjer 2009: tal passasjerar frakta med norske riksvegferjer 2009: Vegdekke region km asfalt i 2009 Faktisk forbruk asfalt i 2009 (mill kr) km asfalt på gang- og sykkelvegar i 2009 Faktisk forbruk asfalt (mill kr) på gang- og sykkelvegar i 2009 Øst 684,0 410,2 47,3 10,6 Sør 564,0 314,0 23,9 5,3 vest 417,6 251,8 13,2 3,8 midt 429,8 253,7 10,6 2,0 nord 476,0 280,8 5,6 1,8 TOTALT 2 571, ,5 100,6 23,5 16

17 utfordringar og hovudaktivitetar største entrepriseleverandørar til Statens vegvesen 2009 leverandør tal i heile mill. kr. mesta ncc Skanska kolo veidekke as 906 af gruppen norge as 745 veidekke entreprenør as 518 Hæhre entreprenør as 494 risa as 401 lemminkäinen norge as 382 betonmast anlegg as

18 utfordringar og hovudaktivitetar 2009 Funksjonskontraktar 2009 fordelt på entreprenør entreprenør (enkeltvis) tal på kontraktar per 1/9-09 Prosentdel kontraktar e. 1/9-09 mesta as kolo veidekke ncc construction 3 3 ncc roads 9 8 risa as 6 6 iss Facility Services 2 2 lemminkäinen norge as 2 2 bragerhaug & beitostølen 1 1 af ncc-roads og carl c Fon dozerdrift as & nørstebø og sønn 1 1 e. Opedal & Sønner as 4 4 nordsalten vegdrift af 1 1 Oslo vei as 2 2 Skanska norge as trafikk & anlegg 1 1 veidekke entreprenør 3 3 af vestfold veg 1 1 destia norge as 2 2 TOTALT

19 utfordringar og hovudaktivitetar 2009 Kollektivtrafikktiltak gjennomførte tiltak for å betre tilhøva for kollektivtransporten i 2009 totalt vart det i 2009 nytta 2 303,6 mill. kr til kollektivtrafikktiltak i dei seks storbyområda Oslo, kristiansand, Stavanger, bergen, trondheim og tromsø. Forbruket i 2009 fordeler seg på følgjande tiltak i dei seks storbyområda: mill kr Oslo bergen kristiansand Stavanger trondheim tromsø Sum 84,6 12,8 94, ,6 18, ,3 Framkomst knutepunkt 216,4 1,1 15,2 1,8 0 4,2 238,7 andre tiltak *) 674,1 1,4 0 5,1 9, ,6 TOTALT 975,1 15,3 109, ,4 27,0 4, ,6 *) Omfattar informasjonssystem, stoppestadar, lehus, tilskot til ulike tiltak utanfor statens ansvarsområde mm. 19

20 utfordringar og hovudaktivitetar 2009 TRAFIKKTRYGGLEIK vegtrafikken har dei siste fem åra kravd i gjennomsnitt 230 menneskeliv. i 2009 var talet 212 drepne. rundt personar er i gjennomsnitt rapportert drepne eller skadde kvart år. etter 1970 har talet på trafikkdrepne gått ned med vel 60 prosent, til trass for at trafikken på vegnettet er meir enn tredobla. dette hadde ikkje vore mogleg utan stor innsats på mange område. i fireårsperioden gjennomførte Statens vegvesens tiltak retta mot trafikkdrepne med ein samla verknad på om lag 115 færre drepne eller hardt skadde. nasjonal transportplan for perioden hadde som målsetjing at det skulle gjennomførast tiltak som til saman ga 180 færre drepne eller hardt skadde. måloppnåinga etter tre år i planperioden er altså i underkant av 65 prosent. i 2009 er løyvingane til trafikksikringsretta tiltak auka. dei tiltaka som har gitt størst effekt er trafikktryggleiksretta investeringstiltak (utbetring av trafikkfarlege punkt og strekningar på vegnettet mv.) og trafikant- og køyretøyretta tiltak, først og fremst tiltak for auka bruk av bilbelte og tiltak for å gjere køyretøyparken sikrare. i tillegg er politiet sin innsats, og bruk av fotoboksar for å holde fartsnivået nede, effektive tiltak. Risiko skadetal og trafikkarbeid i løpet av dei siste 20 åra er talet på drepne i vegtrafikken redusert med om lag 45 prosent, medan talet på hardt skadde er redusert med om lag 55 prosent. vegtrafikken har i same periode auka med om lag 45 prosent. 20

21 utfordringar og hovudaktivitetar 2009 i 2009 omkom 212 personar i vegtrafikkulykker, medan talet i 2008 var 255. Også talet på hardt skadde i 2009 har gått ned, frå 867 i 2008 til på 738 i vi må tilbake til 1955 for å finne eit lågare tal på omkomne i vegtrafikkulykker. når det gjelder hardt skadde, må vi tilbake til 1947 for å finne eit lågare tal. 21

22 utfordringar og hovudaktivitetar 2009 trafikktryggleikstiltak gjennomført i 2009 km ulykkesbelasta riksveg med ulukkesreduserande tiltak 774 km midtrekkverk som er bygd på to- og trefelts veger 20 km merka sperreområde/midtmarkering 137 køyretøykontrollar ykontrollar køyre- og kviletid på veg køyre- og kviletid i bedrift tungtransportkontrollar bilbeltekontrollar

23 utfordringar og hovudaktivitetar 2009 Trafikktryggleikstilstand for trafikant og køyretøy bruk av bilbelte innan tettbygd strøk 88,4 % 89,2 % bruk av bilbelte utanfor tettbygd strøk 93,5 % 92,6 % Overhalde køyre- og kviletid m.o.t. døgnkvil 93,0 % 92,0 % Overhalde køyre- og kviletid m.o.t. lengste daglege 95,0 % 93,0 % køyretid tunge køyretøy med godkjende bremsar 79,7 % 82,6 % Foto: colourbox.com 23

24 utfordringar og hovudaktivitetar 2009 MILJØ Statens vegvesen har eit sektoransvar for miljøet ved planlegging, bygging og drift av europa- og riksvegar. etaten arbeider med utgangspunkt i ein miljøvisjon som seier at «transport skal ikkje gi alvorleg skade på menneske eller miljø». det inneber at: Ingen menneske skal bli alvorleg sjuke eller få vesentleg redusert livskvalitet Det biologiske mangfaldet skal ikkje reduserast eller skadast vesentleg Ingen viktige funksjonar eller område i naturen skal skadast vesentleg Ingen viktige kulturminne eller kulturmiljø skal skadast eller bli øydelagt. Luftkvalitet Om lag personar busett ved riksveg per vart utsett for konsentrasjonar av nitrogendioksid (no 2 ) over nasjonale mål, mot ved same tidspunk for eit år sidan. reduksjonen kjem som ei følgje av utskifting av køyretøyparken og betre datagrunnlag for berekninga. talet på personar utsett for døgnmiddelkonsentrasjonar av svevestøv (Pm 10 ) er i løpet av siste år redusert frå til kring reduksjonen skuldast dels redusert piggdekkbruk og utskifting av kjøretøyparken og dels oppdatering av datagrunnlaget. 24

25 utfordringar og hovudaktivitetar 2009 Bruk av piggfrie dekk bergen 86 86,5 drammen 69,5 76,2 Fredrikstad/Sarpsborg 71,8 70,6 grenland 50 56,6 Hamar 53,1 54,7 kristiansand 64,5 62,0 lillehammer 47,4 46,8 asker og bærum 81,4 Oslo 83,5 86,4 Stavanger/Sandnes 72,2 71,8 tromsø 17,8 11,4 trondheim 79,6 81,9 Ålesund 35 39,4 norge (ikkje byane) 60,2 48,2 Støy talet på personar ved bustad og institusjon utsett for innandørs støy over 40 dba grunna vegtrafikk på riksvegnettet var på ein auke på 800 ift

26 utfordringar og hovudaktivitetar 2009 Vakre vegars pris vegdirektøren sin pris for vakre vegar er ein prestisjetung heiderspris for veganlegg med gode estetiske kvalitetar tilpassa omgjevnadane. i 2008 vart prisen tildelt Slemmestadvegen gjennom vollen i asker (bildet) og risøy bru i Haugesund. Prisen blir delt ut anna kvart år. Foto: Statens vegvesen 26

27 utfordringar og hovudaktivitetar 2009 Andre nøkkeltall om Statens vegvesen 2009 (2008) kunde-/brukarservice førarkortutskrivingar ( ) teoriprøvar ( ) praktiske førarprøvar ( ) registreringar av køyretøy ( ) artiklar/oppslag i norske media ~30 millionar oppslag på ~1 million kontaktar til 175 (vegtrafikksentralen) 27

28 Statens vegvesen vegdirektoratet Postboks 8142 dep Oslo tlf Hustrykkeriet Vegdirektoratet Foto, forside: Knut Opeide Foto, bakside: Jiri Ha avran vegvesen.no