Fiskeripolitikk for kystens folk II
|
|
- Ranveig Egeland
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Fiskeripolitikk for kystens folk II Til Stortingets næringskomité Verdiskapning i % av salget Gjennomsnitt under 11 m m m over 21 m over 28 m Trål Oslo, januar 216
2 2 Til Stortingets næringskomité. Høringen 2. februar 216 Sammendrag og konklusjoner Det er skjedd et rollebytte i fiskeripolitikken. Kvotefordelingen som er en politisk oppgave er overlatt til et marked, mens bruken av kvotene, som er en markedsoppgave, blir styrt politisk. Kvotefordelingens oppgave er å sørge for at fisket gir størst mulig bidrag til nasjonalproduktet, og at resultatet havner hos kystens folk. Vi viser at struktureringen fra 27 til 214 har redusert bidraget til nasjonalproduktet, og ført resultatet bort fra kysten. Rettighetene til å delta i det kommersielle fisket, som i dag fordeles med kvoter, er i for stor grad havnet hos trålerne, og det meste av disse kvotene bør føres tilbake til kystflåten. Bruken av kvotene, selve fisket, er derimot gjenstand for en omfattende administrativ og politisk styring. Det har skapt et uoversiktlig system av kvoter og en kvoteomsetning der en antatt fremtidig privat kontroll over havets ressurser har ført til uhyrlige priser på fritt tildelte kvoter. Stortinget bør be regjeringen om å legge til rette for en fordeling av kvotene som gir maksimal verdiskapning (bidrag til nasjonalproduktet). Det bør legges en plan for tilbakekjøp av kvoter/ strukturkvoter for omfordeling over 6 8 år. Det må være en betingelse for tildeling av kvote til en fisker at den ikke kan selges videre, men bare leveres tilbake til staten. Dersom dette ikke skjer blir resultatet at konsentrasjonen fortsetter, avkastningen går til kapitalen og et viktig bidrag til velstand i nord ofres til fordel for ubetydelig bidrag til velferd i syd. Denne og tidligere publikasjoner om samme emne er fritt tilgjengelige på
3 3 Fiskeripolitikk for kystens folk. Innledning Resonnementene i dette notatet gjelder spesielt for det som kalles torskefiskeriene og er lokalisert i Barentshavet, havet utenfor Finnmark, Troms og Vesterålen/Lofoten. Komiteen vil kanskje tenke at argumentasjonen går langt utenom det som er hovedsaken i Meld. St 1, som den har til behandling. Meldingen handler om sjømatindustrien og dens lønnsomhet. Men denne industrien er bare et mindre ledd i en større enhet, som er hele fiskerinæringen. Industriens lønnsomhet er viktig, men i stor grad et tema for industrien selv. Fiskerinæringens totale lønnsomhet er viktigere, og det er et tema for Stortinget. Rollene forbyttet I fiskeripolitikken er det skjedd en merkelig forbytting av politikkens og markedets roller. Fordelingen av fiskerettighetene, kvotene, som opprinnelig og egentlig er statens oppgave, er langsomt glidd over til å foregå i et slags marked. Gjennomføringen av fisket, som er oppgaven til de som har fått kvoter og som er en markedsoppgave, er derimot gjenstand for mye politisk styring. Dette er illustrert i figur 1. Figur 1. Rollebytte Kvotefordelingen er en Politisk oppgave Bruken av kvotene er Markedets oppgave mens forholdet i dag er at: Kvotefordelingen er Overlatt til markedet Bruken av kvotene Styres politisk Dette rollebyttet er kommet i stand ved at kvotene etter hvert ble omsettelige, fordi de ble gitt til et fartøy, som kunne selges. Kvoteomsetningen ble ikke bare tillatt. Den ble også, og blir fortsatt, stimulert av staten under betegnelsen strukturering. Dette blir fremstilt som et middel til å begrense flåtekapasiteten til naturgrunnlaget. Til dette var struktureringen aldri effektiv, og staten har derfor måttet styre fiskeriene ved et kvotesystem som er blitt stadig mer komplisert.
4 4 Om kvotefordelingen Hvorfor fordelingen av kvotene er en politisk oppgave. Fisken i havet er en fri ressurs som i prinsippet kan tas opp av alle. Hvis man tillot det, ville fiskebestanden fort bli utryddet, og derfor begrenser vi fisket ved internasjonale avtaler. I denne næringen blir produksjonsvolumet fastsatt av staten. Fordi denne ressursen produseres gratis i naturen, gir den en grunnrente som er meget stor. Knappheten og grunnrenten gjør fiskeriene til en meget lønnsom næring for de som får adgang til den. Hvem er det så som bør få adgang til den? Vi kan se på dette som et rent økonomisk spørsmål, men det blir jo også sett på som et politisk spørsmål. Det økonomiske spørsmålet er Hvorledes får vi det beste resultat ut av fiskeriene? Det politiske spørsmålet er: Hvor skal resultatet havne? På det første spørsmålet er svaret normalt at vi oppnår det beste økonomiske resultatet ved at alle arbeider for å oppnå det best mulige resultat for seg. Slik regner vi med at det er i et vel fungerende marked. Men i fiskeriene har vi langt fra et slikt marked. Her blir produksjonsvolumet fastsatt av staten. En fri konkurranse om å få størst mulig andel av dette ville føre helt galt av sted. Staten kunne fordele produksjonsvolumet ved auksjon, slik at det gikk til høystbydende, eller selge kvoter til en fast pris. Dette ville gi en stor inntekt som ville havne hos staten. Kjøperne ville arbeide for å oppnå størst mulig avkastning på den kapitalen de hadde satt inn, og resultatet ville havne hos kapitalen. Politisk sett er det mer ønskelig å fordele resultatet på arbeid og kapital. Det oppnår man ved å fordele produksjonsvolumet til de som gir det største bidraget til nasjonalproduktet. Vi står overfor to ulike mål for lønnsomhet: Verdiskapningen (bidraget til nasjonalproduktet) og Totalkapitalrentabiliteten Ordet verdiskapning blir flittig brukt når det gjelder fiskerinæringen. Ordet er umiddelbart positivt. Vi bør jo alle skape verdier. Men ordet har også en helt presis definisjon i fagterminologien. Her defineres verdiskapning som summen av tre faktorer:
5 5 Figur 2 Verdiskapningen definisjon Netto finanskostnad + Lønn + Resultat før skatt = Verdiskapning Det betyr at verdiskapningen, slik definert, er bidraget til nasjonalproduktet fra arbeid og kapital. Det skiller seg fra begrepet kapitalrentabiliteten, som viser avkastningen av kapital. Siden ordet verdiskapning blir brukt i mange mindre presise betydninger enn den som er definert ovenfor, er det hensiktsmessig å finne et nytt ord som ikke kan misforstås. Et slikt ord kan være nasjonalavkastningen eller nasjonalgevinsten Vi skal bruke dem i fortsettelsen. Nasjonalavkastningen er det som øker nasjonalproduktet. Vi skal nå ta for oss noen hovedtall fra Fiskeridirektoratets lønnsomhetsundersøkelser som leder frem til mer bestemte konklusjoner om fordelingen av fangstvolumet. Fiskeridirektoratets lønnsomhetsundersøkelser. Direktoratets lønnsomhetsundersøkelser bygger på oppgaver fra et utvalg på vel 155 fartøy av et samlet antall registrerte fartøy på vel 62. Resultatene er fordelt på seks fartøygrupper etter fartøyets lengde.
6 6 Figur 3 Antall fartøy i undersøkelsen < 11m 11-14,99 m 15-2,99 m 21 m - over Konv>28 m Trål Antall fartøy Fartøy < 11 m 11-14,99 m 15-2,99 m 21m - over Konv > 28 m Trål Den norske fiskeflåten består av et stort antall fartøy under 11 meter, sjarkene, og med synkende antall ned mot trålerne.
7 7 Figur 4 Antall tonn fisk < 11m 11-14,99 m 15-2,99 m 21 m - over Konv>28 m Trål Tonn fisk (i 1) Fartøy < 11 m 11-14,99 m 15-2,99 m 21m - over Konv > 28 m Trål Trålerne fisker på den annen side store kvanta i forhold til gruppen av mindre båter. Til sammen fisket allikevel de under 21 meter like mye som trålerne i 214.
8 8 Figur 5 Salgsverdi for alle fartøy (mill kr) < 11m 11-14,99 m 15-2,99 m 21 m - over Konv>28 m Trål Salgsverdi (mill kr) Fartøy < 11 m 11-14,99 m 15-2,99 m 21m - over Konv > 28 m Trål Dette fører selvsagt til at trålflåtens totale salg er stort, men allikevel bare omtrent like mye summen av de øvrige.
9 9 Figur 6 Salgsverdi pr kilo (kr) 15 11,25 7,5 3,75 < 11m 11-14,99 m 15-2,99 m 21 m - over Konv>28 m Trål Salgsverdi (kr pr kilo) Fartøy < 11 m 11-14,99 m 15-2,99 m 21m - over Konv > 28 m Trål 21 1,3 8,39 7,56 6,17 11,8 1, ,54 9,7 8,85 8,42 12,26 1, ,27 9,2 8,13 8,96 14,43 12,67 Men når vi ser på salgsverdien pr kilo blir bildet et helt annet. Det meste av ulikheten forsvinner. Vi ser allikevel at hav- og trålflåten har hatt gode salgsverdier pr kilo i 214.
10 1 Figur 7 Verdiskapning (nasjonalavkastning ) pr fartøy (i 1 kr) < 11m 11-14,99 m 15-2,99 m 21 m - over Konv>28 m Trål Verdiskapning pr fartøy Fartøy < 11 m 11-14,99 m 15-2,99 m 21m - over Konv > 28 m Trål Verdiskapningen pr. fartøy stiger jevnt med størrelsen på fartøyet. Oppfisket kvatum øker. Vi ser også at den har steget år for år.
11 11 Plansje 8 Verdiskapning (nasjonalavkastning) pr tonn < 11m 11-14,99 m 15-2,99 m 21 m - over Konv>28 m Trål Verdiskapning pr tonn (kr) Fartøy < 11 m 11-14,99 m 15-2,99 m 21m - over Konv > 28 m Trål Siden det er antall tonn oppfisket som er knapphetsfaktoren i fiskeriene, er det statens oppgave og ansvar å se til at nasjonalgevinsten pr tonn blir høyest mulig. Vi ser at den har vært ganske høy for de mindre fartøygruppene, men også ganske høy for havfisket i 214.
12 12 Figur 9 Verdiskapning (nasjonalavkastning) i % av salg < 11m 11-14,99 m 15-2,99 m 21 m - over Konv>28 m Trål Verdiskapning (% av salg) Fartøy < 11 m 11-14,99 m 15-2,99 m 21m - over Konv > 28 m Trål I figur 9 ser vi videre på verdiskapningen pr salgskrone, som etter vår mening gir et riktigere resultat. Her er nasjonalavkastningen størst for flåtegruppene under 15 meter.
13 13 Figur 1 Nasjonalavkastningen i % av salget. Gjennomsnitt <11 m m m <21 m Konv<28 m Trål I figur 1 ser vi at denne størrelsen har hatt en jevnt avtagende tendens fra de mindre til de større fartøyene. I denne samme perioden har politikken gått ut på å strukturere fiskeflåten i retning av en lavere nasjonalavkastning. Her står vi ved sakens kjerne. Her har vi hovedargumentet for at kvotene bør fordeles tilbake til dem som gir den høyeste nasjonalavkastningen. Tilleggsmomenter Selv om det bildet vi her har fått i seg selv er tilstrekkelig til å starte en tilbakeføring av kvoter fra trål til kyst, er det andre faktiske forhold som forsterker denne konklusjonen. Det viktigste av dem er at trålernes bruk av energi og dermed utslipp av CO 2 gass pr kilo fisk er langt høyere enn kystflåtens. Utslippene fra trålerne er ca 5 ganger så høyt som det er fra sjarkene. Denne ulikheten forsterkes ved at staten subsidierer fiskeflåtens bunkersolje med 2,22 kr pr liter. Dette hjelper da mest til dem som har det største forbruket pr kilo fisk. 1 1 Trondsen og Luther i Fiskeribladet Fiskaren 6. januar 216
14 14 Et annet moment er at den salgsverdien som vi opererer med i statistikken gjelder en ulik bearbeidingsgrad. Salgsverdien av kystflåtens fangst gjelder betalingen ved landing på kai. Salgsverdien for trålerne inneholder i tillegg sløying og ising eller frysing om bord i fartøyet. Dette betyr at de salgstallene som er vist i figur 1 gjelder ulike stadier i produksjonen. De er for gunstige for trålerne, sammenlignet med de for kystflåten. Tallene for nasjonalavkastningen, korreksjonen for energiforbruket og korreksjonen for den ulike bearbeidingsgraden er til sammen en klar begrunnelse for omfordeling av kvotene fra trål til kyst. Dette blir da også svaret på spørsmålet om hvor resultatene skal havne, og dermed også om hvor grunnrenten skal havne. De vil havne hos de kystnære fiskerne. Dette er et resultat som er helt i tråd med vår politiske tankegang. Det er naturlig at resultatet av fiskeriene, inklusive grunnrenten, havner i kystdistriktene og skaper velstand der. Det skjedde før dansketiden og det skjedde etter Det spesielle ved å bruke nasjonalavkastningen som styringsnål er at vi får et sammenfall mellom økonomiske og politiske mål. Godt resultat fører til lokal velstand. Distriktspolitikken blir lønnsom, og ikke et spørsmål om bistand. Om bruken av kvotene Marked eller politikk? Hvordan vil bruken av kvotene kunne påvirkes av en slik totalstyring som er foreslått ovenfor? Vil det være mulig å forenkle, eller helt å oppløse det blandete styrings- og markedssystem vi har i dag? Hvis totalstyringen blir flyttet til en maksimering av nasjonalproduktet, kan da detaljstyringen forenkles? Kan denne erstattes med et friere marked? Hvorledes og hvorfor oppsto dagens kombinerte styrings- og markedssystem? Jo, det oppsto ved en kombinasjon av sterkt press fra markedsaktørene og imøtekommenhet ovenfra. Som vi har påpekt ovenfor har fiskere med god tilgang på kapital en sterk interesse av å få tak på så mye som de kan overkomme av fiskeriets avkastning. De vil da presse på for å få økt sin adgang. Regjeringene Bondevik og Stoltenberg var åpne for å imøtekomme dette presset, især fra de mest kapitalsterke. De fant en slage faglig begrunnelse for å imøtekomme presset for konsentrasjon ved å erklære dette som et virkemiddel til å tilpasse fangstkapasiteten til ressursgrunnlaget. For dette formålet var denne politikken ineffektiv. Den introduserte imidlertid en helt ny og stor kostnadsfaktor kostnaden ved kvotekjøp. Dette er et fremmedlegeme i et marked. Det har skapt et kvasimarked som ikke er tjenlig verken for overordnet styring eller for driftsøkonomisk tilpasning. Vi skal belyse dette systemet med noen ytterligere hovedtall fra Fiskeridirektoratets lønnsomhetsundersøkelser. Vi knytter først forbindelsen tilbake til analysen av den
15 15 nasjonaløkonomiske lønnsomheten som resulterte i figur 1. Her skal vi se på fordelingen av nasjonalgevinsten på mottakerne av denne avkastningen: långiverne, lønnsmottakerne og eierne. Figur 11 Fordeling av nasjonalavkastningen Verdiskapning i fiskeflåten (% av salgskrone) <11 m m m >21 m Konv>28m Trål Finanskost (% av salgskrone) Lønn til eier / resultat (% av salgskrone) Lønninger (% av salgskrone) Finanskostnaden er betalingen for fremmedkapitalen (gjelden). Den er ganske høy for de tre gruppene over 15 meter. Det skyldes at de har tatt opp store lån til kjøp av kvoter Lønn til mannskap er en liten størrelse for sjarken, med 1,3 mann ombord. I gruppen meter er mannskapet på 2,9 personer og i de tre gruppene over 15 meter er det fra 6,56 til 32,5 personer. Det som er igjen etter at långivere og mannskap har fått sitt, er eierens arbeidsinntekt og overskudd. Mens sjarkeieren får en meget stor del av nasjonalavkastningen, er trålrederens andel liten. Dette diagrammet sier ganske mye om hva en omfordeling av kvotene til kystflåten vil bety. Den andelen av verdiskapningen (nasjonalavkastningen) som blir igjen hos kystfiskerne, og som er et resultat av deres arbeid, blir større. Den andelen som trekkes bort fra dem, og som skyldes kapitalinnsats, blir mindre. Geografisk betyr dette at avkastningen i mindre grad går sydover, og i større grad blir i nord. Kombinasjonen av en større total avkastning og en større lokal andel av verdiskapningen viser veien for en ny fiskeripolitikk.
16 16 Figur 12 - Resultat før skatt (1 kr) < 11m 11-14,99 m 15-2,99 m 21 m - over Konv>28 m Trål Figur 13 - Totalkapital (1 kr) < 11m 11-14,99 m 15-2,99 m 21 m - over Konv>28 m Trål Figur 14 - Totalkapitalrentabilitet (%) 5 % 3,75 % 2,5 % 1,25 % % 1,25 % 2,5 % 3,75 % 5 % < 11m 11-14,99 m 15-2,99 m 21 m - over Konv>28 m Trål
17 17 Vi skal nå se på den konkurrerende målstørrelsen, som er totalkapitalrentabiliteten. Den regnes ut som resultat før skatt i prosent av totalkapitalen: Resultatet før skatt Resultatet før skatt er lite for de minste fartøygruppene. Her utgjør lønningene en stor del. I gruppene fra 15 meter til konvensjonelle over 28 meter er det til og med underskudd. Det kommer av at disse er sterkt belastet med gjeld. Trålerrederne har stor egenkapital og liten gjeld. Totalkapitalen Totalkapitalen stiger jevnt med fartøystørrelsen. Totalkapitalrentabiliteten Totalkapitalrentabiliteten varierer derimot voldsomt. Det er en slående ulikhet i det bildet man får av nasjonalavkastningen i figurene 1 og 11 og av kapitalrentabiliteten i figur 14. Den ene har et ganske jevnt forløp, den andre varierer sterkt med fartøystørrelsen. Det er strukturpolitikken som har gitt disse sterke variasjonene. Ved å tillate omsetning av kvoter har den introdusert en spesiell kostnadsfaktor i fiskeriene (fangstleddet). Den er så stor at den altså har ført til underskudd hos dem som har trengt lån. Denne kostnadsfaktoren oppsto i og med at man forlot den opprinnelige fordelingen av kvotene. Denne var etablert for å begrense uttaket. Men i stedet for å holde fast ved denne metoden, og gradvis justere fordelingen i takt med erfaringene, kjørte man i gang en annen styringsmetode. Den ble i realiteten mislykket og den førte til de store kostnadspostene for kvoter egentlig et rent fremmedlegeme i et marked. Det har skapt et kvasimarked som ikke er tjenlig verken for overordnet styring eller for driftsøkonomisk tilpasning. Et spesielt utslag av dette er striden om strukturering også for sjarkflåten. Her er kvotefordeling og markedstilpasning holdt rimelig adskilt. Men så er det sterke krefter som ønsker seg større kvoter uansett om en slik konsentrasjon reduserer nasjonalavkastningen. Strukturpolitikken ble ikke begrunnet med lønnsomhet i første omgang. Den ble begrunnet som et kvantumsbegrensende tiltak. Men under overflaten har det alltid ligget et ønske om sterkere konsentrasjon, om større tak på grunnrenten enn det som den opprinnelige fordelingen ga mulighet for. Det er åpenbart noe galt med et marked som gir slike variasjoner i kaptalrentabiliteten som som vi ser i figur 14. Uten den spesielle kostnadsfaktoren som er politisk skapt, ville den ha vært mer på linje med gruppene over og under. Grunnen til at
18 18 fiskerne og bankene tar risikoen ved gjeldsstiftelsen kan bare være at de stoler på at disse rettighetene er langsiktige. Så lenge systemet består vil de også kunne selge kvotene med fortjeneste som ellers bare er kjent i svartebørshandel. Fra det øyeblikk kvotene ble omsettelige gikk de over fra å være et reguleringsmiddel til å bli et privilegium som du kunne ta med deg ut av næringen. En slik privilegiumstilstand er det krevende å avvikle, men det lar seg gjøre, og det bør gjøres fordi den er en moralsk forkastelig måte å forvalte havets knappe ressurser på. Dessuten har den ledet selve fisket i feil retning. Fiskeriene bidrag til nasjonalproduktet er redusert. Velstand og velferd Det blir av og til sagt fra politisk hold at avkastningen fra fiskeriene også skal bidra til hele nasjonens velferd. Det bygger på en overdreven oppfatning av fiskerienes størrelse. Fiskeriene i Barentshavet gir vel omtrent en kvart prosent av nasjonalproduktet. Faktum er altså at den nasjonaløkonomiske betydningen av dette fisket er liten. Helt anderledes blir det når vi ser på fiskerienes lokaløkonomiske betydning. Distriktene ut mot Barentshavet har, som i alle deler av landet, også andre viktige inntektskilder, men fiskeriene har stor stor betydning for livet langs kysten. Her er fiskeressursene veien til velstand. I betraktning av hvor liten fiskerienes andel av nasjonalproduktet er, er det også klart at deres bidrag til hele landets velferd må bli liten. Når valget står mellom å gi et betydningsfullt bidrag til velstanden i nord, eller å gi et ganske ubetydelig bidrag til velferden i syd, bør valget være enkelt. Statens rolle Verken kvotefordelingen eller kvoteomsetningen kan komme på plass uten statens medvirkning med bevilgninger. I dag er verdien av fiskerettigheter bokført med 6 milliarder kroner. Mye av det finansiert ved lån. Staten må kjøpe strukturkvotene tilbake for ny fordeling ut fra målet om maksimal verdiskapning. Det vil kunne skje over en periode på 6 1 år. Et program for dette er foreslått i skriftet Fiskeripolitikk for kystens folk (215), se Oslo, 29. januar 216 Axel Dammann
Resultatet av fiskeriene hvor hører det hjemme?
Axel Dammann Resultatet av fiskeriene hvor hører det hjemme? Kvotesystem og ressursrente Til Eidesenutvalgets høring 15. mars 2016 Oslo, mars 2016 2 Tidligere utgitt om samme emne: Barentshavet og den
DetaljerUtvalget legger til grunn en forståelse av mandatet som innebærer en utfordring for måten fiskeripolitiske beslutninger har blitt tatt til nå.
Norges Naturvernforbund Barentshavkontoret 8285 Leines Kontaktperson: Gunnar Album Fiskeridepartementet postmottak@fkd.dep.no Leines 29.09.2006, Ref:200601874- /SJO Høringsuttalelse NOU 2006: 16 Strukturvirkemidler
DetaljerSametingets innspill til Pliktkommisjonens møte i Hammerfest den 5. september 2016
Notáhta Notat Geasa/Til: TilSbr_Navn. Min čuj./vår ref: 16/3898-2 Beaivi/Dato: 01.09.2016 Sametingets innspill til Pliktkommisjonens møte i Hammerfest den 5. september 2016 Viser til kommisjonens invitasjon
DetaljerFiskeripolitikk for kystens folk. Nasjonaløkonomi Lokaløkonomi Politisk program
Fiskeripolitikk for kystens folk Nasjonaløkonomi Lokaløkonomi Politisk program Oslo/Skjånes 2015 2 Tidligere utgitt om samme emne: Barentshavet og den gylne vei til velstand i nord. 2014 Handlingsrom for
Detaljer#KYSTFISKFRAMTID. Forsker, Nofima AUDUN IVERSEN
#KYSTFISKFRAMTID Forsker, Nofima AUDUN IVERSEN Konsekvenser av strukturering for flåte, industri og samfunn Audun Iversen, John R. Isaksen, Edgar Henriksen, Øystein Hermansen, Bent Dreyer, Thomas Nyrud
DetaljerKonsekvenser av strukturering for flåte, industri og samfunn
Konsekvenser av strukturering for flåte, industri og samfunn Audun Iversen, John R. Isaksen, Edgar Henriksen, Øystein Hermansen, Bent Dreyer, Thomas Nyrud FOREDRAG FOR SEMINARET «FOKUS PÅ FREMTIDENS KVOTESYSTEMER»,
DetaljerStortingsmelding nr. 20 Strukturtiltak i Kystfiskeflåten Fiskeriminister Svein Ludvigsens presentasjon fredag 28. mars 2003
Stortingsmelding nr. 20 Strukturtiltak i Kystfiskeflåten Fiskeriminister Svein Ludvigsens presentasjon fredag 28. mars 2003 Dagens utfordring overkapasitet i kystflåten Nye fartøy mer effektive enn gamle,
DetaljerEt nytt kvotesystem. Roger Hansen, Fiskarlaget Nord
Et nytt kvotesystem Roger Hansen, Fiskarlaget Nord Dagens situasjon Dagens kvotesystem hvilken utvikling legger det til rette for? Hjemmelslengde Tillat grad av struktur Tillatt fartøystørrelse Under 11
DetaljerNærings- og fiskeridepartementet Oslo, 12. februar 2016
Nærings- og fiskeridepartementet Oslo, 12. februar 2016 Høringsuttalelse fra Natur og Ungdom til forslag om hevet kvotetak i kystflåten over 11 meter Oppsummering Natur og Ungdom mener det ikke bør åpnes
DetaljerNotat Tittel: Hva betyr verdiskaping? Verdiskaping og lønnsomhet i torskefisknæringen
Notat Tittel: Hva betyr verdiskaping? Verdiskaping og lønnsomhet i torskefisknæringen Forfatter(e)/Prosjektleder: Bjørn Inge Bendiksen Avdeling: Næring og bedrift Oppdragsgiver: Fiskeri og havbruksnæringens
DetaljerUtviklingen i kystflåten med dagens kvotesystem effekter av strukturpolitikken
Utviklingen i kystflåten med dagens kvotesystem effekter av strukturpolitikken KYST, FISK OG FRAMTID TROMSØ, 22. NOVEMBER 2018 John R. Isaksen Øystein Hermansen Thomas Nyrud Bent Dreyer Rapport 1/2017
DetaljerNÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTET STATSRÅD Elisabeth Aspaker
NÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTET STATSRÅD Elisabeth Aspaker KONGELIG RESOLUSJON Økt kvotetak og konsesjonskapasitet for pelagisk trål Kongelig resolusjon av (Foredratt av statsråd Elisabeth Aspaker) Nærings-
DetaljerEndring i forskrift om strukturkvoteordningen mv. for havfiskeflåten
Fiskeri- og kystdepartementet Statsråd: Lisbeth Berg-Hansen KONGELIG RESOLUSJON Ref.nr Saksnr. 201200299 Dato 16.11.2012 Endring i forskrift om strukturkvoteordningen mv. for havfiskeflåten 1. Bakgrunn
DetaljerEVALUERING AV STRUKTURTILTAKENE I FISKEFLÅTEN STRUKTUR - UTVALGETS INNSTILLING
Norges Fiskarlag Pirsenteret 7462 TRONDHEIM Tollbugt. 8, Boks 103, 8001 Bodø Telefon: 75 54 40 70 Telefax: 75 54 40 71 E-post: firmapost@nff-fisk.no No 938 275 696 Bodø, den 02.10.06 Ark. 06/194-19/470/SJ
DetaljerKvote (tonn) Fangst (tonn)
1.2 HYSE 1.2.1 FISKET I 2013 Tabell 1 gir en oversikt over kvoter, oppfisket kvantum og førstehåndsverdi i 2013 fordelt på de ulike fartøygruppene i fisket etter hyse nord for 62 N. Vi ser at det gjenstod
DetaljerHøring av NOU 2006:16 Strukturvirkemidler i fiskeflåten
Fiskeri- og kystdepartementet Pb 8118 Dep 0032 Oslo Deres ref.: 200601874/sjo Vår ref.: FNH 2006/00024/RF Oslo 02.10..2006 BPF200500108-13/OB Høring av NOU 2006:16 Strukturvirkemidler i fiskeflåten Finansnæringens
DetaljerHvorfor bor vi her? Fiskerihistorisk bakteppe. Edgar Henriksen
Hvorfor bor vi her? Fiskerihistorisk bakteppe. Edgar Henriksen Hvorfor bor folk i Hasvik? Eller, bedre i denne konteksten: Hvorfor bor det fortsatt folk i fiskerikommunen Hasvik når vi vet at: Justert
DetaljerSORTLAND KOMMUNE Stab
SORTLAND KOMMUNE Stab Dato: 12.05.2017 Saksbehandler: Geir Breivik Direkte tlf.: Ref.: 17/759 Dok nr: 17/7515 Deres dato: 04.05.2017 Deres ref.: Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep 0032
DetaljerFiskeriene statusrapport og fremtidige utfordringer
Fiskeriene statusrapport og fremtidige utfordringer Naturviternes fagkonferanse om fiskeri og havbruk Bergen, 22.august 2017 Disposisjon Historisk bakgrunn Status Fremtidige utfordringer Historiske hovedutfordringer
DetaljerHøringssuttalelse fra Natur og Ungdom til NOU 2014:16 - Sjømatindustrien
Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep 0032 Oslo Oslo 29.04.2015 Høringssuttalelse fra Natur og Ungdom til NOU 2014:16 - Sjømatindustrien Oppsummering av våre innspill Sjømatindustriutvalgets
DetaljerKjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig
Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig det viktigste bidraget til den fiskeripolitiske debatten
DetaljerDialogmøte kongekrabbe
Dialogmøte kongekrabbe Hermod Larsen, Vadsø, 10. mars 2015 Kort historikk Kongekrabbe satt ut i Murmanskfjorden på 1960-tallet. I 1992 ble det registrert større mengder kongekrabbe i norske områder. Fra
DetaljerUttalelse i forbindelse med høring - NOU 2016:26 «Et fremtidsrettet kvotesystem»
Nærings- og fiskeridepartementet post@nfd.dep.no Besøksadresse: Rådhuset, Leknes Postadresse: Boks 406, 8376 Leknes Bankkonto: 4550.19.02113 Telefon: 76 05 43 70 Mobil: 95 88 82 50 Org.nr. 971 396 679
DetaljerTabell 1: Gruppekvoter, fangst og førstehåndsverdi i fisket etter sei nord for 62 N i Kvote (tonn)
4.3 SEI 4.3.1 FISKET I 2015 Tabell 1 gir en oversikt over kvoter og fangst i 2015 fordelt på de ulike fartøygruppene i fisket etter sei nord for 62 N. Tabellen viser at totalkvoten ble overfisket med ca.
DetaljerFiskeridirektøren foreslår å innføre kvotefleksibilitet mellom kvoteår i fisket etter sei nord for 62 N fra og med 2015.
SAK 5/2015 INNFØRING AV KVOTEFLEKSIBILITET MELLOM KVOTEÅR I TORSKEFISKERIENE NORD FOR 62 N 5.1 BAKGRUNN På 44. sesjon i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon ble det i den gjensidige fiskeriavtalen
DetaljerTabell 1: Gruppekvoter, fangst og førstehåndsverdi i fisket etter sei nord for 62 N i 2017
6.3 SEI NORD FOR 62 N 6.3.1 FISKET I 2017 Tabell 1 gir en oversikt over gruppekvoter, fangst og førstehåndsverdi fordelt på de ulike fartøygruppene i fisket etter sei nord for 62 N i 2017. Tabellen viser
DetaljerHøringsnotat av 30. mars Strukturtiltak i den konvensjonelle havfiskeflåten. forslag om heving av kvotetakene for torsk og hyse
Høringsnotat av 30. mars 2012 Strukturtiltak i den konvensjonelle havfiskeflåten forslag om heving av kvotetakene for torsk og hyse Høringsfrist 25. mai 2012 1 Innledning Fiskeri- og kystdepartementet
DetaljerVedlegg A. Kilde til tall i tabeller og figurer er Fiskeridirektoratet
Vedlegg A Kilde til tall i tabeller og figurer er Fiskeridirektoratet Oversikt over utviklingen i antall tillatelser (utvalgte) fordelt på fartøy hjemmehørende i nord og sør Type tillatelse 24 25 26 27
DetaljerFra: Hanne Østgård Saksnr: 17/18747
Notat Fra: Hanne Østgård Saksnr: 17/18747 Adm.enhet: Reguleringsseksjonen Dato: 21.12.2017 Telefon: 46805205 E-post: hanne.ostgard@fiskeridir.no Side 1 av 10 Til: Hanne Østgård Regulering av fisket etter
DetaljerFiskerinæringen i framtiden. Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen
Fiskerinæringen i framtiden Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen Norges Fiskarlag Har 183 lokale fiskarlag langs hele kysten Representerer alle typer fiskefartøy de minste kystfartøy
DetaljerDen «bipolare næringsmodellen» kan den overleve? Edgar Henriksen, seniorforsker
Den «bipolare næringsmodellen» kan den overleve? Edgar Henriksen, seniorforsker Hva mener vi med en bipolar næringsmodell? «Mot en ny samfunnskontrakt» http://www.regjeringen.no/pages/38787624/mot_en_ny_samfunnskontrakt2608
DetaljerUtfordringer og muligheter for kystflåten. Forum Marine Næringer , Hammerfest Jon-Erik Henriksen
Utfordringer og muligheter for kystflåten Forum Marine Næringer 2017 15.11.2017, Hammerfest Jon-Erik Henriksen Innhold Hvem er kystflåten Ressurssituasjon og økonomi i kystflåten Fiskeriene som distriktspolitisk
DetaljerRapporten om pliktsystemet
Rapporten om pliktsystemet Fra ekspertgruppen Oslo, 12. oktober 2016 Ekspertgruppens medlemmer Professor emeritus Lars Mathiesen, NHH, Hordaland, (leder) Rådmann Erik Arnesen, Hasvik kommune, Finnmark
DetaljerTabell 1: Gruppekvoter, fangst og førstehåndsverdi i fisket etter sei nord for 62 N i Kvote (tonn)
9.3 SEI 9.3.1 FISKET I 014 Tabell 1 gir en oversikt over kvoter og fangst i 014 fordelt på de ulike fartøygruppene i fisket etter sei nord for 6 N. Tabellen viser at totalkvoten ble overfisket med ca.
DetaljerOppgaver i MM1 og MM2 (uten skatt)
Oppgaver i MM1 og MM2 (uten skatt) 1 MM-proposisjonene De første proposisjonene utviklet Miller og Modigliani for en tenkt verden uten skatt. 1.1 Første proposisjon I første proposisjon ier MM at verdien
DetaljerInnst. 213 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:33 S ( )
Innst. 213 S (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen Dokument 8:33 S (2011 2012) Innstilling fra næringskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Frank Bakke-Jensen,
DetaljerKvotefleksibilitetsordningen i fisket etter torsk og hyse - kvoteoverføringer fra 2016 til 2017
FISKERIDIREKTORATET Ressursavdelingen NOTAT Saksnummer: 16/18101 Fra: Synnøve Liabø Dato: 09.09.2017 Seksjon: Reguleringsseksjonen Side 1 av 13 Kvotefleksibilitetsordningen i fisket etter torsk og hyse
DetaljerTelefon: OSLO Vår referanse: 18/5054 Deres referanse: Dato:
Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep Adm.enhet: Saksbehandler: Kristin Skurtveit Telefon: 91308763 0032 OSLO Vår referanse: 18/5054 Deres referanse: Dato: 14.05.2018 Høringssvar - Sjarkflåtens
DetaljerREGULERING AV FISKET ETTER BLÅKVEITE NORD FOR 62 N I 2016
NOTAT Saksnummer: 2015013889 Fra: Hanne Østgård Dato: 17.12.2015 Seksjon: Reguleringsseksjonen Side 1 av 8 Telefon: 46805205 E-post: hanne.ostgard@fiskeridir.no TIL: Stein-Åge Johnsen Kopi til: Aksel Eikemo
DetaljerHandlingsrom for kapitalen. eller for fiskerne?
Axel Dammann Handlingsrom for kapitalen eller for fiskerne? Privat høringsnotat om Tveteråsutvalgets innstilling og Opplegg til en fiskeripolitikk for det 21. århundre. 2015 Dette notatet kan betraktes
DetaljerRåstoff- og konkurransesituasjonen. Johannes Nakken
Råstoff- og konkurransesituasjonen Johannes Nakken Definisjon / avgrensing Legger til grunn at det er pelagisk råstoff til norsk konsumindustri og konkurransesituasjonen i forhold til samlet råstofftilførsel
DetaljerSVAR TIL SPØRSMÅL OG PROBLEMSTILLINGER - LANDINGSMØNSTERET I TORSKEFISKERIENE
FISKERIDIREKTORATET «Soa_Navn» Reguleringsseksjonen Postboks 185 Sentrum Saksbehandler: Erling Johan Johansen Telefon: 959 34 455 5804 Bergen Att: Synnøve Liabø Vår referanse: 11/11343-2 Deres referanse:
DetaljerHøring - innføring av en strukturkvoteordning for den minste kystflåten
Journalpost:14/24162 SAK Saksnummer Utvalg/komite Dato 120/2014 Fylkesrådet 27.05.2014 081/2014 Fylkestinget 02.06.2014 Høring - innføring av en strukturkvoteordning for den minste kystflåten Sammendrag
DetaljerHøringsbrev om midlertidig driftsordning for havfiskeflåten
Høringsbrev om midlertidig driftsordning for havfiskeflåten Nærings- og fiskeridepartementet sender med dette på høring forslag om midlertidig driftsordning for havfiskeflåten. Høringsfristen er satt til
DetaljerFosnavåg Shippingklubb / 13. mars 2017 Adm.dir. Audun Maråk. Dagens kvotesystem
Fosnavåg Shippingklubb / 13. mars 2017 Adm.dir. Audun Maråk Dagens kvotesystem Tett dialog mellom næring myndigheter Stabilt og forutsigbart Komplisert og lite fleksibelt Begrensede muligheter for individuell
DetaljerPressekonferanse Aqua Nor - Trondheim
Pressekonferanse 12.08.2003 Aqua Nor - Trondheim Fiskeriminister Svein Ludvigsen Menneskers innsatsvilje og fantasi skaper velstand Man kan ikke vedta verdiskapning Politikken kan gi rom for den, eller
DetaljerHøring: Strukturkvoteordning for den minste kystflåten Fylkesrådmannens innstilling
Arkivsak: 201300722-25 Arkivkode:---/U40/&13 Næringsavdelinga Saksbehandler: Johanne Salamonsen Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkesutvalget (FU) 17.06.2014 Høring: Strukturkvoteordning for den minste kystflåten
DetaljerFiskeriene en viktig del av kystens næringsliv
Fiskeriene en viktig del av kystens næringsliv Havnelederforum 1. 02.18 Otto Gregussen, generalsekretær Vår rolle i kystens næringsliv 10 000 fiskere - 27 280 årsverk i næringen 1 kr fiskeri -> 4,88 kr
Detaljer"Norsk fiskeriforvaltning og EU"
"Norsk fiskeriforvaltning og EU" Seminar i Tromsø 25. mars 2003: Norsk fiskeriforvaltning og fiskeeksport - utfordringer i et nytt Europa Statssekretær Janne Johnsen, Fiskeridepartementet Den bilaterale
DetaljerHva skjer når eierskapet eksporteres bort fra kysten? Ola H Grytten NHH/NTNU/HSM/NB
Hva skjer når eierskapet eksporteres bort fra kysten? Ola H Grytten NHH/NTNU/HSM/NB 19.04.2018 1 1737 1741 1745 1749 1753 1757 1761 1765 1769 1773 1777 1781 1785 1789 1793 1797 1801 1805 1809 1813 Prishistorie
DetaljerFISKEFLÅTENS BIDRAG TIL SAMFUNNSØKONOMISK VERDISKAPING. Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Ocean AS. Forum - Marine Næringer 2017, Hammerfest
FISKEFLÅTENS BIDRAG TIL SAMFUNNSØKONOMISK VERDISKAPING Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Ocean AS Forum - Marine Næringer 2017, Hammerfest Scanfishphoto/J.R.Gerhardsen, M/S "Teigenes" Foto: Guro Møen
DetaljerReguleringen av fiskeriene 2015 overordna prinsipper
Vår dato: landsstyret 21. og 22. oktober 2014 Fiskeridirektoratet Pb. 185 Sentrum 5804 Bergen Reguleringen av fiskeriene 2015 overordna prinsipper Tradisjonelt er fiskeriene den næringa i Norge som har
DetaljerFiskeri - ringvirkninger i Troms fylke. Thomas Nyrud, Roy Robertsen og Edgar Henriksen
Fiskeri - ringvirkninger i Troms fylke Thomas Nyrud, Roy Robertsen og Edgar Henriksen Innhold 1. Fiskerinæringen i Troms a) Flåten og fiskeindustrien 2. Sysselsetting 3. Skattebidrag 4. Verdiskaping 5.
DetaljerInnspill til framtidsrettet fiskeripolitikk
Innspill til framtidsrettet fiskeripolitikk Edgar Henriksen SP seminar for programkomiteen - Harstad 27.4.2012 1 Innhold Rommet for politikk i den nye havressursloven Rommet for å bruke fiskerinæringa
DetaljerNorges Fiskarlag. Forvaltning av norske naturressurser prinsipper og fellesnevnere
Norges Fiskarlag Forvaltning av norske naturressurser prinsipper og fellesnevnere Vår rolle i kystens næringsliv 27 280 årsverk i næringen 1 fisker -> 2,14 årsverk 1 kr fiskeri -> Kr. 4,88 Nøkkeltall for
DetaljerFiskerulykker for 12.5-årsperioden Januar 1997 Juni 2009
Fiskerulykker for.-årsperioden Januar 7 Juni Presentasjon for Tromsø Maritime Skole, Avd. Sikkerhetsopplæring for fiskere. Utarbeidet av Halvard Aasjord, SINTEF Fiskeri og havbruk Fiskerulykker/yrkesdød
DetaljerBra lønnsomhet i fiskeflåten i 2009
Mill. kroner, 29-verdi Lønnsomhetsundersøkelse for fiskeflåten 29: Bra lønnsomhet i fiskeflåten i 29 Fiskeflåten hadde i 29 et samlet driftsoverskudd på 1,5 milliarder kroner. Dette gav en driftsmargin
DetaljerStrukturering av fiskeflåten av fartøy mellom 11 og 15 meter. Konsekvenser og alternativer.
Notat 26.3.2007 Av Torbjørn Trondsen Norges fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø 1 Stortingsmelding 21 (2006-2007) Strukturering av fiskeflåten av fartøy mellom 11 og 15 meter. Konsekvenser og alternativer.
DetaljerBeslutningslabyrinten politikken versus byråkratiet
Beslutningslabyrinten politikken versus byråkratiet Kilde: Figur hentet fra Trondsen & Ørebech, Rettsøkonomi for fornybare ressurser (Universitetsforlaget 2012) Forvaltningens ulydighet (1) "Komiteen viste
DetaljerSaksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag /14. Strukturkvoteordning for kystflåten under 11 meter; Høringsuttalelse.
Fylkesrådet i Nord-Trøndelag SAKSUTSKRIFT Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag 24.06.2014 121/14 Strukturkvoteordning for kystflåten under 11 meter; Høringsuttalelse. Fylkesrådet i Nord-Trøndelag
DetaljerFiskeindustriutvalget
Fiskeindustriutvalget Markedet sett fra Slottsgaten 3 i Bergen og oss Årsmøtet Norges Sildesalgslag 2015 Otto Gregussen, Adm.Dir Norges Sildesalgslag Otto Gregussen CEO NSS GIEK Kredittforsikring AS -
DetaljerTabell 1: Gruppekvoter, fangst og førstehåndsverdi i fisket etter sei nord for 62 N i Fangst (tonn)
4.3 SEI 4.3.1 FISKET I 2016 Tabell 1 gir en oversikt over gruppekvoter, fangst og førstehåndsverdi fordelt på de ulike fartøygruppene i fisket etter sei nord for 62 N i 2016. Tabellen viser at det gjensto
DetaljerSaksgang Møtedato Saksnr. Fylkesutvalget 01.03.05 18/05 SVAR PÅ HØRING OM FORVALTNING AV KONGEKRABBE ØST FOR 26 ØST FOR 2005-2006 VEDTAK, ENSTEMMIG;
Fylkesordføreren Arkivsak 200201213 Arkivnr. Saksbeh. Nordstrand, Øyvind, Næringsavdelinga, Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkesutvalget 01.03.05 18/05 SVAR PÅ HØRING OM FORVALTNING AV KONGEKRABBE ØST FOR
DetaljerStrukturvirkemidler i fiskeflåten høringsuttalelse
Vår ref.: AU 28.09.06 Vår dato: 28.09.06 Deres ref: 200601874/SJO Deres dato: 21.08.06 Fiskeri- og kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 Oslo Strukturvirkemidler i fiskeflåten høringsuttalelse Det vises
DetaljerFaksnr.: Postadresse: Postboks Nordnes 5817 BERGE Norge
ww FISKERIDIREKTORATET Ressursavdelingen TELEFAKS Til: Fiskeri- og kystdepartementet Boks 8118 Dep Faksnr.: Att: Dato: 11.04.2007 Vår ref.: 06/8570 Besøksadresse: Postadresse: Postboks 2009 - Nordnes 5817
DetaljerInnholdsfortegnelse. Landsdelsutvalget 2008
Landsdelsutvalget Innholdsfortegnelse Sammendrag... Begrepsliste... Bakgrunn... Strukturkvoteordning... Kondemneringsordning... Datamateriale... Definisjon av kystfartøy... Fartøy med deltakelsesrettigheter
DetaljerOpplegg Samspill mellom fangst- og produksjonsledd
Opplegg Samspill mellom fangst- og produksjonsledd Resultater fra en intervjuundersøkelse i fiskeindustrien To prosjekter Vertikal organisering Frysehoteller Påskjøt innenfor samarbeid og koordinering
DetaljerUtredning av konsekvenser av fiskerier i området Lofoten - Barentshavet
Fiskeridirektoratet Pb. 185 Sentrum 584 Bergen Utredning av konsekvenser av fiskerier i området Lofoten - Barentshavet Høringsuttalelse, Norges Naturvernforbund Norges Naturvernforbund har med stor interesse
Detaljer3 Landsorganisasjb,' e
3 Landsorganisasjb,' e YOUNGSGATE 11, 0181 OSLO Fiskeri- og kystdepartementet Postboks 8118 Dep. 0032 OSLO Deres ref. Vår sak 200601874 SJO 06/02435-012010663/06 JTP 633 Oslo, 10.10.06 HØRING - NOU 2006:16
DetaljerLønn utgjør 8-18%, råstoff 62-77%, totalt 75%-83%
1 2 3 4 Lønn utgjør 8-18%, råstoff 62-77%, totalt 75%-83% 5 Tendensen har vært at en synkende andel av råstoff av torsk, hyse og sei har blitt foredlet i Norge. I 2011 ble det eksportert cirka 91 tusen
DetaljerFORSLAG TIL REGULERING AV FISKET ETTER VASSILD I 2017
NOTAT Saksnummer: 2016013421 Fra: Trond Ottemo Dato: 19.12.2016 Seksjon: Reguleringsseksjonen Side 1 av 5 Telefon: 46803973 E-post: trond.ottemo@fiskeridir.no TIL: Stein-Åge Johnsen FORSLAG TIL REGULERING
DetaljerRef.nr Saksnr Dato
Fiskeri- og kystdepartementet Statsråd: Helga Pedersen KONGELIG RESOLUSJON Ref.nr Saksnr. 200700491 Dato Strukturtiltak i den pelagiske trålgruppen forskriftsendringer for å innlemme nordsjøtrålerne og
DetaljerOffisielle og avstemte tall for omsetningen 2009: Lavere priser og verdien ned, men større kvantum omsatt
Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no Underlagstall for teksten i denne pressemeldingen og flere spesialtema, følger etter overskriften Hovedtall på side 3. Offisielle
DetaljerPressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no
Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no Underlagstall for teksten i denne pressemeldingen og andre aktuelle tall for 2011 følger under overskriften Hovedtall på side
DetaljerFISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Senttum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00
FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Senttum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-198-2002 (J-195-2002 UTGÅR) Bergen, 24.09.2002 THÆW
DetaljerNorge og Island. Likheter og ulikheter. Edgar Henriksen, Nofima Jónas Viðarsson, Matís
Norge og Island Likheter og ulikheter Edgar Henriksen, Nofima Jónas Viðarsson, Matís Innhold Forskjeller i landinger av fersk torsk mellom Norge og Island Gjennom året Etter redskap Hvorfor forskjeller
DetaljerStrukturering og landingsmønster
Strukturering og landingsmønster Styringsgruppemøte lønnsomhet i torsk Onsdag 21. september 2011 Marianne Svorken og Øystein Hermansen Bakgrunn og problemstilling I Strukturkvoter og kondemnering Stor
DetaljerEt fremtidsrettet kvotesystem
Et fremtidsrettet kvotesystem Presentasjon av Eidesen-utvalgets utredning av Peter Gullestad Fagdirektør i Fiskeridirektoratet Fiskebåt Sør Bergen, 10. mars 2017 Ariid Sseminar Mandat En analyse av alternative
DetaljerKvotefleksibilitetsordningen i fisket etter torsk & hyse i 2015
FISKERIDIREKTORATET Ressursavdelingen NOTAT Saksnummer: Fra: Synnøve Liabø Dato: 25.01.2016 Seksjon: Reguleringsseksjonen Side 1 av 10 Kvotefleksibilitetsordningen i fisket etter torsk & hyse i 2015 Det
DetaljerHøstfiske og restkvoter
Høstfiske og restkvoter Hva er de relevante problemstillingene? Edgar Henriksen 13.7.211 Høstfiske og restkvoter 1 Innhold Sesongprofil og kvoteutnyttelse i kystflåten Landinger og eksport Økende grad
DetaljerAKTUELL KOMMENTAR. Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks tilhørende valutatransaksjoner NR. 02 2014 FORFATTER: ELLEN AAMODT
AKTUELL KOMMENTAR Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks tilhørende valutatransaksjoner NR. 02 2014 FORFATTER: ELLEN AAMODT Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatternes syn og kan ikke
DetaljerForskrift om strukturkvoteordning mv for havfiskeflåten
Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-72-2008 (J-71-2008 UTGÅR) Bergen, 10.4.2008 HH/EW På grunn av en feil i J-71-2008 mangler
DetaljerStrukturendringer i norsk hvitfiskindustri Styringsgruppemøte i Rammeprogram for økt lønnsomhet i torskesektoren 21.
Strukturendringer i norsk hvitfiskindustri Styringsgruppemøte i Rammeprogram for økt lønnsomhet i torskesektoren 21. september 2011 Bjørn Inge Bendiksen 21.09.2011 1 Mange drivere for endringer i industristruktur
DetaljerEr det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk?
Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk? Edgar Henriksen Stokmarknes: 3. mars 2012 Innhold Utviklingen av fiskeripolitikken over tid Lukkeprosessen Skift i politikk: Fra å beskytte fiskerne til
DetaljerFORSKRIFT OM ENDRINGA V FORSKRIFT FOR REGULERINGA V FISKET ETTER SEI NORD FOR 62 N I 1999
MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-82-99 (J-79-99 UTGÅR) Bergen,3.5. 1999 THÆB FORSKRIFT OM ENDRINGA V FORSKRIFT FOR REGULERINGA V FISKET ETTER SEI NORD FOR 62 N I 1999 Fiskeridepartementet har den 28. april
DetaljerNOTAT Saksnummer: Fra: Synnøve Liabø Dato: Seksjon: Reguleringsseksjonen Side 1 av 10
FISKERIDIREKTORATET Ressursavdelingen NOTAT Saksnummer: Fra: Synnøve Liabø Dato: 05.10.2016 Seksjon: Reguleringsseksjonen Side 1 av 10 Kvotefleksibilitetsordningen i fisket etter torsk & hyse i 2015 Det
DetaljerNOTAT Saksnummer: 16/18101 Fra: Guro Gjelsvik Dato: Seksjon: Reguleringsseksjonen Side 1 av 13
FISKERIDIREKTORATET Ressursavdelingen NOTAT Saksnummer: 16/18101 Fra: Guro Gjelsvik Dato: 10.02.2017 Seksjon: Reguleringsseksjonen Side 1 av 13 Kvotefleksibilitetsordningen i fisket etter torsk, hyse og
DetaljerHavbruks- og fiskerisektoren i Rogaland. Ragnar Tveterås
Havbruks- og fiskerisektoren i Rogaland Ragnar Tveterås Matstrategisk møte i Måltidets hus 23. august 212 Maksimering av fremtidig verdiskaping (BNP) tilsier at ressurser (arbeidskraft, kapital) bør settes
DetaljerMELDING FRA UTVALGSFORMANNEN FOR LOFOTFISKET MELDINGSÅRET 2013
MELDING FRA UTVALGSFORMANNEN FOR LOFOTFISKET MELDINGSÅRET 2013 Fiskeridirektoratet Region Nordland november 2013 Per Sagen Utvalgsformann Innledning: Denne meldingen er en kortfattet oppsummering av lofotsesongen
DetaljerTrygve Sarajärvi Sendt: 29. november :44
Fra: Trygve Sarajärvi Sendt: 29. november 2016 11:44 Til: Postmottak Kopi: Håvard Lund; oyvind@kirkenessnowhotel.com; Nina Bordi Øvergaard; Postmottak Emne: SV:
Detaljerlhl E~~~~~Blo~ll8~S~~m~2~~!ET
lhl E~~~~~Blo~ll8~S~~m~2~~!ET ~ Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 llf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-195-2001 (J-182-2001 UTGÅR) Bergen, 4.10.2001 THA/TRÅ FORSKRIFT OM ENDRING AV FORSKRIFT
DetaljerAlta, den 22. november Fiskeridirektoratet
Alta, den 22. november 2016 Fiskeridirektoratet Postmottak@fiskeridir.no HØRINGSVAR - FORSLAG TIL REGULERING AV OG ADGANG TIL Å DELTA I FANGST AV KONGEKRABBE I KVOTEREGULERT OMRÅDE Vedlagt følger vårt
DetaljerInnhold. Forord... 11
Forord... 11 Del I Introduksjon til bokens tema... 13 1 Bokens faglige plattform... 16 1.1 Kort introduksjon og oversikt... 19 1.2 Økonomiske modeller som utgangspunkt... 23 1.3 Rettsøkonomi som analyseverktøy...
DetaljerPressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no
Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no Underlagstall for teksten i denne pressemeldingen og andre aktuelle tall for 2010 følger under overskriften Hovedtall på side
DetaljerReguleringen av fiskeriene 2016 overordnede prinsipper
Vår dato: Landsstyret 13. og 14. oktober 2015 Fiskeridirektoratet Pb. 185 Sentrum 5804 Bergen Reguleringen av fiskeriene 2016 overordnede prinsipper Fiskeriene har tradisjonelt vært den næringa i Norge
DetaljerHøyringssvar - Heva kvotetak i kystflåten over 11 (13) meter heimelslengd
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 04.01.2016 145/2016 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Fylkesutvalet 25.01.2016 Regional- og næringsutvalet 02.02.2016 Høyringssvar - Heva kvotetak i
DetaljerHar følgende kommentarer til forslag om økt strukturering for torsketrål og ringnotflåten.
Fra: Vidar Holm [mailto:ocean662004@yahoo.no] Sendt: 22. september 2014 23:44 Til: Postmottak NFD Emne: Høyringsbrev om endringar i strukturvedtaket for torsketrål og ringnot Har følgende kommentarer til
DetaljerStrategi rundt liberalisering av redskapsvalg
Strategi rundt liberalisering av redskapsvalg Nor-Fishing Teknologikonferanse - Konsekvenser av fritt redskapsvalg Trondheim, 19. august 2010 Geir Martin Lerbukt seniorrådgiver Utgangspunktet ble skapt:
Detaljer[i] FISKERIDIREKTORATET
[i] FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Sentrum, 5804 BERGEN Telex 42 15 I Telefax 55 23 80 90 Tif. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-204-2001 (J-196-2001 UTGÅR) Bergen, 23.10.2001
Detaljer