Møtestad: Hareid Rådhus KST sal Dato: Tysdag, Tid:14:00

Transkript

1 HAREID KOMMUNE Utvalsleiar MØTEINNKALLING Levekårsutvalet Møtestad: Hareid Rådhus KST sal Dato: Tysdag, Tid:14:00 Medlemar som er ugilde i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar kan verte kalla inn, jf. 8, 3. ledd i forvaltningslova. Vi ber om at forfall vert meldt på telefon Varamedlemar får saksdokumenta førebels berre til orientering. Møtesekretariatet kallar inn varamedlemar som må hente lesebrett på Hareid rådhus. Politiske saker som vert handsama i lukka møte er unnatekne offentleg innsyn og innhaldet er underlagt teieplikt. Møte er ope for publikum, med unnatak av saker som vert handsama i lukka møte. Saksdokumenta i original og avskrift er lagt ut til offentleg innsyn på heimesida til Hareid kommune frå og med Side1

2 OFFENTLEG SAKSLISTE MED SAKSDOKUMENT Saksnr Tittel Arkivkode Politiske saker PS 42/15 Godkjenning av innkalling og sakliste PS 43/15 Godkjenning av protokoll førre møte Referatsaker RS 36/15 Svar på søknad om økonomisk stønad - Hjørungavåg 2015/117 skulekorps RS 37/15 Svar på søknad om økonomisk stønad - annonse 2015/117 Røde Kors-magasin RS 38/15 Svar på søknad om økonomisk stønad - Amathea 2015/117 Møre og Romsdal RS 39/15 Svar på søknad om økonomisk stønad - Sande 2015/117 Sogelag RS 40/15 Sakliste til møte i likestillingsutvalet /221 RS 41/15 Møteprotokoll frå møte i likestillingsutvalet /221 RS 42/15 Svarbrev på brev frå Sunnmøre Regionråd IKS om 2015/586 Langtidsplan og budsjett Helse Midt-Norge RS 43/15 Søknad om serveringsløyve - Kakeriet Silje Knudsen /802 delegert vedtak RS 44/15 Søknad om serveringsløyve - Grim & Gryt Økobryggeri 2015/651 AS Politiske saker PS 44/15 Søknad om salsløyve av alkoholhaldig drikk i gruppe /651 - Grim & Gryt Økobrykkeri AS PS 45/15 Søknad om å få utvida skjenkeløyve - uteområde 2015/478 PS 46/15 Treningstider Hareidhallen /723 PS 47/15 Oppmoding om busetjing av flyktningar 2015/556 PS 48/15 Forsøksordning med statlig finansiering av 2015/630 omsorgstjenester PS 49/15 Moderasjonsordning i barnehage - økonomisk 2015/665 konsekvens 2015 PS 50/15 Oppreisingsordning for tidlegare barnevernsbarn i Møre og 2015/916 Romsdal Lukka møte: Off.lova 13 jf. forv.lova 13 - Lovbestemt teieplikt PS 51/15 Utgifter til barn med dokumentert behov for styrking av barnehagetilbodet /631 Hareid, Ottar Røyset utvalsleiar Sissel Nevstad utvalssekretær Side2

3 Politiskesaker Side3

4 Politiskesaker PS43/15Godkjenningavprotokollførremøte Side4

5 Referatsaker Side5

6 Referatsaker Side6

7 HAREID KOMMUNE Servicetorg og politisk sekretariat Hjørungavåg skulekorps, v/ Kristin Husøy Indreflø Kvennavegen HJØRUNGAVÅG DELEGERT VEDTAK Enkeltvedtak med klagerett i samsvar med forvaltningslova kap. 6 Sakshandsamar: Sissel Nevstad Utval Delegert tilskot til lag og organisasjonar Saksnr: 2015/117 Vedtaksnr: 4/15 Leiar: Helga Bøe-Grimstad Vedtaksdato: Klassering: 223 Svar på søknad om økonomisk stønad - Hjørungavåg skulekorps Vedtak: Hareid kommune vedtek å ikkje tildele det omsøkte tilskotet som Hjørungavåg Skulekorps søkjer om. Kommunen ser positivt på det arbeidet søkjande organisasjon driv, men finn ikkje utifrå dagens økonomiske situasjon å kunne løyve midlar til dette formålet. Postadresse: postmottak@hareid.kommune.no Org. nr: Rådhusplassen 5 Bankgiro: HAREID Side7

8 HAREID KOMMUNE Samandrag av saka: Hjørungavåg skulekorps har dette året satsa stort på rekruttering av nye medlemmar og har difor, med ei rekruttering på 20 nye aspirantar, gått over til å bli aspirantkorps dei første åra. Grunna unge musikantar er det store utgifter på vedlikehald og reparasjon av instrumenta. Det er stort behov for nye instrument og kle til dei unge musikantane. Korps er dyrt å drifte, i tillegg vonar dei på mange nye aspirantar igjen no til hausten. Dei spør difor om økonomisk støtte på kr 5000 frå Hareid kommune. Vurdering og konklusjon: Hareid kommune vedtek å ikkje tildele det omsøkte tilskotet som Hjørungavåg Skulekorps søkjer om. Kommunen ser positivt på det arbeidet søkjande organisasjon driv, men finn ikkje utifrå dagens økonomiske situasjon å kunne løyve midlar til dette formålet. Hareid kommune ser at Hjørungavåg skulekorps kunne ha søkt kulturmidlar. Desse midlane er desverre tildelt for 2015, men det er nye muligheiter i Hareid, Nils Nupen konstituert rådmann Sissel Nevstad førstesekretær Postadresse: postmottak@hareid.kommune.no Org. nr: Rådhusplassen 5 Bankgiro: HAREID

9 HAREID KOMMUNE Servicetorg og politisk sekretariat Møre og Romsdal Røde Kors v/ Jan Skåre Daaevegen ÅLESUND DELEGERT VEDTAK Enkeltvedtak med klagerett i samsvar med forvaltningslova kap. 6 Sakshandsamar: Sissel Nevstad Utval Delegert tilskot til lag og organisasjonar Saksnr: 2015/117 Vedtaksnr: 5/15 Leiar: Helga Bøe-Grimstad Vedtaksdato: Klassering: 223 Svar på søknad om økonomisk stønad - annonse Røde Kors-magasin Vedtak: Hareid kommune vedtek å ikkje tildele det omsøkte tilskotet som Møre og Romsdal Røde Kors søkjer om. Kommunen ser positivt på det arbeidet søkjande organisasjon driv, men finn ikkje utifrå dagens økonomiske situasjon å kunne løyve midlar til dette formålet. Postadresse: postmottak@hareid.kommune.no Org. nr: Rådhusplassen 5 Bankgiro: HAREID Side9

10 HAREID KOMMUNE Samandrag av saka: Røde Kors - magasinet «Medmennesket» blir utgitt to gangar i året og tar føre seg viktige aktiviteter som viser kva dei forskjellige laga arbeider med. Det er alt frå aktivitetar for barn og unge, til drift av tryggleiksalarmar, og sjølvsagt rednings - teneste. I magasinet fokuserer dei på mange humanitære aktivitetar som utgjer en viktig forskjell for mange i ei rekke lokalsamfunn i Møre og Romsdal. Magasinet er trykket i eksemplar og vert distribuert som vedlegg til Sunnmørsposten, Romsdals Budstikke og Tidens Krav. I tillegg distribuerer Bring i områder med dårlig avisdekning. Saksopplysningar: For å marknadsføre dei forskjellige aktivitetane ber dei Hareid kommune om å bli med på ei støtteannonse på kr mva i Røde Kors magasinet, Medmenneske. Vurdering og konklusjon: Hareid kommune vedtek å ikkje tildele det omsøkte tilskotet. Kommunen ser positivt på det arbeidet søkjande organisasjon driv, men finn ikkje utifrå dagens økonomiske situasjon å kunne løyve midlar til dette formålet. Hareid, Nils Yngve Nupen konstituert rådmann Sissel Nevstad førstesekretær Postadresse: postmottak@hareid.kommune.no Org. nr: Rådhusplassen 5 Bankgiro: HAREID

11 HAREID KOMMUNE Servicetorg og politisk sekretariat Amathea Møre og Romsdal Pilestredet Park OSLO DELEGERT VEDTAK Enkeltvedtak med klagerett i samsvar med forvaltningslova kap. 6 Sakshandsamar: Sissel Nevstad Utval Delegert tilskot til lag og organisasjonar Saksnr: 2015/117 Vedtaksnr: 3/15 Leiar: Helga Bøe-Grimstad Vedtaksdato: Klassering: 223 Svar på søknad om økonomisk stønad - Amathea Møre og Romsdal Vedtak: Hareid kommune vedtek å ikkje tildele det omsøkte tilskotet som Amathea Møre og Romsdal søkjer om. Kommunen ser positivt på det arbeidet søkjande driv, men finn ikkje utifrå dagens økonomiske situasjon å kunne løyve midlar til dette formålet. Postadresse: postmottak@hareid.kommune.no Org. nr: Rådhusplassen 5 Bankgiro: HAREID Side11

12 HAREID KOMMUNE Uprenta vedlegg: Søknad om økonomisk stønad Årsrapport Saksopplysningar: Amathea Møre og Romsdal er ei landsdekkande helseteneste som arbeidar i medhald til lov om svangerskapsavbrot. Stiftelsen Amathea er den einaste verksemda i Noreg som har rettleiing overfor kvinner som har blitt gravid, utan at det har vore planlagd, som primæroppgåve. Det er eit lav terskeltilbod som er gratis for brukaren. Tenestetilbodet til Amathea er ein del ev dei regionale helseføretakas arbeid med å oppfylle kvinners rett til informasjon og rettleiing. Stiftelsen jobbar også med å førebygge svangerskap og aborter som ikkje har vore planlagd i form av prevensjonsundervisning og gjennom å spreie kunnskap om kropp, helse og seksualitet. Amathea Møre og Romsdal rettleiingsteneste for gravide søker Hareid kommune om kr. 2 per innbyggjar i driftstilskot for år Vurdering og konklusjon: Hareid kommune vedtek å ikkje tildele det omsøkte tilskotet som Amathea Møre og Romsdal søkjer om. Kommunen ser positivt på det arbeidet søkjande driv, men finn ikkje utifrå dagens økonomiske situasjon å kunne løyve midlar til dette formålet. Hareid, Nils Yngve Nupen konstituert rådmann Sissel Nevstad førstesekretær Postadresse: postmottak@hareid.kommune.no Org. nr: Rådhusplassen 5 Bankgiro: HAREID

13 HAREID KOMMUNE Servicetorg og politisk sekretariat Sande Sogelag, Storgjerdesamlinga v/ Arthur Vestnes 6084 LARSNES DELEGERT VEDTAK Enkeltvedtak med klagerett i samsvar med forvaltningslova kap. 6 Sakshandsamar: Sissel Nevstad Utval Delegert tilskot til lag og organisasjonar Saksnr: 2015/117 Vedtaksnr: 6/15 Leiar: Helga Bøe-Grimstad Vedtaksdato: Klassering: 223 Svar på søknad om økonomisk stønad - Sande Sogelag Vedtak: Hareid kommune vedtek å ikkje tildele det omsøkte tilskotet som Sande Sogelag søkjer om. Kommunen ser positivt på det arbeidet søkjande driv, men finn ikkje utifrå dagens økonomiske situasjon å kunne løyve midlar til dette formålet. Postadresse: postmottak@hareid.kommune.no Org. nr: Rådhusplassen 5 Bankgiro: HAREID Side13

14 HAREID KOMMUNE Vedlegg: Søknad, uprenta Samandrag av saka: Olaf Storegjerde ( ) lét etter seg ei svært verdifull fotosamling. Samlinga fortel mykje om utviklinga på ytre søre Sunnmøre, frå ei tid etter hundreårsskiftet og fram til Storegjerde døydde i Sande Sogelag ynskjer med si praktbok "Fotograf Olaf Storegjerde" å gjere den uvanleg kvalitetsgode fotosamlinga meir allment tilgjengeleg og samstundes vere med å lyfte fram kulturlivet i Sandesamfunnet som er ein god stad for folk å bu og arbeide i. Ved å gje ut boka som ei praktbok ynskjer dei å framheve kvaliteten i bilda til Storegjerde. Det er heile tida behov for praktbøker som kan fungere som gåvebøker både for våre innbyggarar, innflyttarar og andre som på ulike måtar besøker kommunen og regionen. Boka er med på å framheve Sande kommune spesielt, men Hareid, Herøy, Ulstein og Vanylven vil bli godt representert med minst 20 sider kvar. Bokprosjektet vil styrke banda og identiteten til bygdene, og vil bli allmenn tilgjengeleg gjennom bokutgjevinga. Samtidig trur dei at ei offensiv satsing kring lokalhistorie vil kunne styrke omdømmet til bygdene - ikkje berre for Sande kommune, men for heile regionen. Sande Sogelag søkjer med dette Hareid kommune om økonomisk støtte på kr til å gi ut boka Fotograf Olaf Storegjerde". Vurdering og konklusjon: Hareid kommune vedtek å ikkje tildele det omsøkte tilskotet som Sande Sogelag søkjer om. Kommunen ser positivt på det arbeidet søkjande driv, men finn ikkje utifrå dagens økonomiske situasjon å kunne løyve midlar til dette formålet. Hareid, Nils Yngve Nupen konstituert rådmann Sissel Nevstad førstesekretær Postadresse: postmottak@hareid.kommune.no Org. nr: Rådhusplassen 5 Bankgiro: HAREID

15 Møteinnkalling Utval: Likestillingsutvalet Møtestad: 111, Fylkeshuset i Molde Dato: Tid: 13:00 Forfall skal meldast til utvalssekretær Mia Smørdal på tlf eller e-post mia.smordal@mrfylke.no, som kallar inn varamedlem. Varamedlemer møter difor berre etter eiga innkalling. Folkevalde, både medlemer og varamedlemer, plikter å møte jf kommunelova 40 nr. 1, med mindre det ligg føre gyldig forfall. Grunn til forfallet skal difor opplysast. Den som ønskjer å stille spørsmål om sin habilitet i ei sak jf forvaltningslova 6 og kommunelova 40 nr. 3 skal melde inn dette til utvalsekretæren eller juridisk avdeling i god tid før møtet. Dette også grunna eventuell innkalling av varamedlem jf forvaltningslova 8 3.ledd. Program: Kl 13.00: - Orientering om status for prosjektet Global Future v/hanne Hægh Ryste, seniorrådgivar i NHO Møre og Romsdal. - Behandling av saker etter saklista Side15

16 Saksnr Innhald Uoff LU 7/15 Utvalsstruktur frå 2015 LU 8/15 Kvalitetsplanen for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal LU 9/15 Forslag til endra praksis for tildeling av fylkeskommunale kulturtilskot RS 6/15 Møteprotokoll frå møte i rådet for likestilling av funksjonshemma RS 7/15 Møteprotokoll frå møte i fylkeseldrerådet RS 8/15 Kvinner og andre utvalg RS 9/15 Rapportering Kulturtilskot fordeling etter administrativt mynde RS 10/15 RS 11/15 RS 12/15 Så likestilte er vi Status og evaluering av "Program for kreative næringar i Møre og Romsdal " per 1. mai 2015 Samlokalisering av kreative næringer Godkjenning av protokoll Side2

17 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2015 Paula Næss Skår Saksnr Utval Møtedato LU 7/15 Likestillingsutvalet Utvalsstruktur frå 2015 Fylkeskommunen kan etter kommunelova 10 om faste utval og komitear sjølv opprette faste utval for fylkeskommunale formål eller for delar av fylkeskommunens verksemd. Fylkestinget hadde utvalsstrukturen til behandling i oktober 2010 (sak T-50/10) og gjorde då vedtak om den utvalstrukturen som vi har pr. i dag. Det er naturleg at fylkestinget drøftar utvalsstrukturen før ein ny periode startar opp. I sak U-68/15 har fylkesutvalet gitt slik tilråding til fylkestinget om utvalsstrukturen frå 2015: «Miljøutvalet blir lagt ned frå oktober Regional- og næringsutvalet overtek det meste av sakene frå miljøutvalet, inkludert utdeling av miljøprisen. Saker som gjeld miljøtiltak og klimatilpassing på samferdselsektoren skal leggast fram for hovudutval for samferdsel. Sakene miljøutvalet har innan friluftsliv blir lagt til kultur- og folkehelseutvalet. Eldrerådet og rådet for likestilling av funksjonshemma held fram som separate utval som i dag. Likestillingsutvalet blir lagt ned frå oktober Kultur- og folkehelseutvalet tek over oppgåvene til utvalet, inkludert utdeling av likestillingsprisen. Arbeidsgruppe for rusførebygging skal evaluerast våren Evalueringa vil vise om det er behov for endring i organisering og samansetting av gruppa. Fylkestrafikktryggingsutvalet blir lagt ned frå oktober Oppgåvene blir lagt til samferdselsutvalet, og det blir oppretta eit administrativt trafikktryggingsråd med representantar frå Møre og Romsdal fylkeskommune, Statens vegvesen og dei som i dag er konsultative medlemer i FTU. Plannemnd for samferdselsutbygging held fram som i dag, men talet på medlemer blir endra frå fem til tre.» Saksframlegget til fylkesutvalet følgjer vedlagt. Forslag til vedtak: Likesstillingsutvalet tek sak om utvalsstruktur frå 2015 til orientering. Heidi-Iren Wedlog Olsen fylkeskultursjef Vedlegg: 1 Saksframlegg U 68/15 Utvalsstruktur frå 2015 Side3

18 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2015 Ingunn Bekken Sjåholm Saksnr Utval Møtedato Fylkesutvalet Fylkestinget Utvalsstruktur frå 2015 Bakgrunn Fylkeskommunane kan etter kommunelova 10 om faste utval og komitear sjølv opprette faste utval for fylkeskommunale formål eller for delar av fylkeskommunens verksemd. Fylkestinget kan sjølv også når som helst omorganisere eller legge ned utval. Nokre utval er fylkeskommunen pålagt å ha, jf. Lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd av (eldrerådslova). Nokre er reine politiske utval, andre er partssamansette utval. Det er naturleg at fylkestinget drøftar utvalsstrukturen før ein ny periode startar opp. Fylkesrådmannen vil i denne saka legge fram forslag til ein meir effektiv utvalsstruktur. Fylkestinget hadde utvalsstrukturen til behandling i oktober 2010, og gjorde den gong følgjande vedtak (sak T-50/10): 1. Miljøutvalet held fram som eige utval på nivå som no. Evnt. tilførsel av nye oppgåver og administrative ressursar i samsvar med vedtak i Miljøutvalet sak MU samt revisjon av instruks blir ein å kome tilbake til i eiga sak. 2. Eldrerådet og rådet for likestilling av funksjonshemma held fram som separate organ. 3. Oppgåvene til folkehelseutvalet blir lagt til kulturutvalet.. Hovudutval for kultur og folkehelse (jfr. lovmessig ansvar for folkehelse for fylkeskommunen frå ). 4. Samferdselsutvalet får styrka rolle etter forvaltningsreforma I samsvar med dette skal samferdselsutvalet ha to underutval, lagt direkte under hovudutvalet. Desse utvala skal som prinsipp ha forberedende og tilrådingsmynde til hovudutvalet, men hovudutvalet kan delegere spesifiserte oppgåver til utvala; a) Plannemnd for samferdselsutbygging: Plannemnda må få seg førelagt og behandle/følgje opp, alle investeringsprosjekt som skjer innan samferdselssektoren, og sørge for at budsjett, økonomi og føringane vedteke i fylkestinget, vert gjennomført i tråd med dette, jfr. plannemnd for skolebygg. Opprettingstidspunkt og samansetting blir lagt fram som eiga sak innan årsskiftet 2010/2011. Side4

19 b) Trafikktryggingsutvalet : FTU. Instruks som i dag med aktuelle nye føringar; Førebuande utval for samferdselsutvalet gjeldande følgjande områder: Trafikktryggingssaker. Gang- og sykkelvegar, miljøtiltak, tettstadsprosjekt, 50/50 prosjekt. 5. Det blir ikkje oppretta eige hovudutval for tannhelse, men dette høyrer naturleg inn under kultur- og folkehelseutvalet. 6. Utdanningsutvalet og fagskolestyret som no. Plannemnda rapporterer til utdanningsutvalet. 7. Nærings- og miljøutvalet held fram som hovudutval, nemning; regional og næringsutval. 8. Kontrollutvalet som no. 9. Det blir tatt ein gjennomgang/revisjon av delegasjonsreglementet for alle hovudutval/utval. 10. Framlegg til justeringar i fylkesutvalet si tilråding (som vil gjere tilrådinga meir i samsvar med eksisterande retningsliner og praksis). 11. Likestillingsutvalet blir oppretthalde. Samansetjinga blir endra til at partia utnemner sine representantar uavhengig av funksjon. Vurdering Dersom vi samanliknar den politiske organiseringa i Møre og Romsdal med den i andre fylke, finn vi at fylket vårt har fleire rådgivande utval enn andre fylkeskommunar. Det er t.d. ingen annan fylkeskommune som har eige utval for likestilling og heller ikkje for miljø. Talet på hovudutval ligg på 2-5 i dei andre fylka, der fire hovudutval er mest vanleg. Når ein skal vurdere dei politiske utvala, er det fleire faktorar som er aktuelle å sjå på. Dette er: Har ein lukkast med å byggje opp sektorkunnskap? Er denne kunnskapen bringa vidare til hovudutval, fylkesutval og fylkestinget? Har utvalet gitt høve til politisk skolering for nye politikarar? Tener utvalet som ein nyttig møteplass mellom fylkespolitikarar og ulike interesse- og brukargrupper? Er utvalets agenda opplevd som meiningsfull og aktuell? Har underutvalet ført til ansvarsfråskriving i hovudutval og fylkesutval? Har administrasjonen kompetanse og kapasitet til å førebu og følgje opp saker frå utvalet? Står resultatet av utvalet sitt arbeid i forhold til kostnadene ved å drifte det? Kan utvalets oppgåver bli teke i vare av andre utval på ein like god måte? Miljøutvalet Miljøutvalet har ni medlemer som blir valt fritt blant medlemene i fylkestinget. Miljøutvalet blir etablert som eit tverrfagleg og rådgjevande organ for fylkesutvalet og skal rapportere til fylkesutvalet. Miljøutvalet har ansvar for planoppgåver innan Side5

20 sitt arbeidsområde. Miljøutvalet skal m.a. behandle saker innan områda biomangfald, friluftsliv, forureining, planlegging for ei berekraftig utvikling, klima, alternativ og fornybar energi. Miljøutvalet kan i tillegg sjølv ta opp saker som det meiner er naturleg å ta opp i høve til sitt arbeidsområde. Miljøutvalet skal arbeide for å fremje miljøomsyn på alle dei fagområda som fylkestinget har mynde over. Miljøutvalet har utan tvil vore ein base for læring og utvikling av kompetanse innan klima- og miljøfeltet. Fleire av møta har vore lagt til bedrifter eller institusjonar som har ny kunnskap på feltet, og miljøorganisasjonar og andre aktørar som arbeider med miljøsaker i fylket har vore på møta og presentert kva dei driv med og kva saker dei er opptatt av. Med miljøutvalet har fleire miljø- og klimasaker kome på den politiske dagsorden i fylkeskommunen. Fylkesrådmannen meiner likevel at det har vore utfordrande å få nok saker på agendaen til møta i miljøutvalet. Det er fleire grunnar til dette. For det første er klima- og miljø eit fagområde der fylkeskommunen har relativt avgrensa mynde og få tilgjengelege verkemiddel. Dette gjeld også etter forvaltningsreforma i 2010, sjølv om fylkeskommunane her vart gitt nokre nye miljø- og ressursforvaltningsoppgåver. Fylkeskommunane fekk ansvar for mellom anna friluftsliv, vassforvaltning, bestandsforvaltning av haustbare viltartar og artar av innlandsfisk som ikkje er truga / sårbare, og visse område innan akvakulturforvaltning (Jfr. Ot.prp. nr : Om lov om endringer i forvaltningslovgivningen mv. (gjennomføring av forvaltningsreformen)). Det følgte lite personellressursar med dei nye oppgåvene, og fylkeskommunen har ikkje nokon brei kompetanse på klima- og miljø. Den er det framleis Fylkesmannen som har. For det andre har miljøutvalet relativt få møte i året. Dette gjer det vanskeleg å få sakene som skal til hovudutval og fylkesutval tidleg nok frå saksbehandlar til at miljøutvalet rekk å komme med si fråsegn. Få møte gjer det òg vanskeleg å få kontinuitet i sakene. Dette er ei utfordring miljøutvalet deler med dei andre rådgivande utvala til fylkeskommunen. Staten har gjennom dokumentet «Nasjonale forventningar til regional og lokal planlegging» lagt føringar for at fylkeskommunane og kommunane skal planlegge og lage handlingsprogram for korleis vi skal redusere klimagassutslepp og tilpasse oss klimaendringane. Dette er følgt opp i vår regionale planstrategi, der revidering av klima- og energiplanen er vedtatt. Utkastet har vore til høyring. Miljøutvalet har hatt ei positiv rolle i oppfølging av gjeldande klimaplan og i revideringa av planen. Fylkesrådmannen meiner likevel at denne oppgåva kan takast i vare av eit anna utval om det får opplæring i klima- og miljøsaker. Møre og Romsdal fylkeskommune er det einaste av fylka som har eige miljøutval. I andre fylke er dette fagområdet ofte slått saman med andre fagområde, og lagt til hovudutval. Det er stor variasjon på kor miljøoppgåvene er plassert, det finns døme på at det er lagt saman med samferdsel, med kultur, med plan/regional og med næringsutvikling. Alle avdelingane i fylkeskommunen har oppgåver knytt til miljø, og slik sett kunne fylkesutvalet ha vore rette utvalet å leggje miljøsakene til. Men fylkesutvalet har ofte ein stram agenda, og det blir ikkje på same måte som i hovudutvala høve til kunnskapsoppbygging på utvalte område. Side6

21 Fylkesrådmannen meiner det kan vere ein fordel for miljøsakene at desse blir løfta frå eit rådgivande utval til eit hovudutval. Miljø er ein viktig premiss for næringsutvikling og regional utvikling. Sidan Regional- og næringsutvalet har ressurs-, miljø-, og naturvernpolitikk som eit av sine arbeidsområde (jf 3 i Reglement for Regional- og næringsutvalet), meiner fylkesrådmannen at dette hovudutvalet kan ta dei fleste av sakene som miljøutvalet har i dag. Dette utvalet bør også få den opplæringa i miljø- og klimasaker som miljøutvalet har fått, og ei innføring i kva mulegheiter fylkeskommunen har til å påverke den regionale utviklinga på dette området. Regional- og næringsutvalet bør også få ansvaret for utdeling av miljøprisen og tildelingar frå viltfondet. Ei vidareføring av nærings- og miljøsakene i same hovudutval vil leggje grunnlag for gode diskusjonar i saker med vekst kontra vern-dilemma. Sjølv om klima og miljø er omsyn som er relevante for alle hovudutvala, er vekst-vern problemstillinga særleg relevant innan næringsutvikling. Ikkje minst er det viktig at fylkeskommunen er ein medspelar for næringslivet i å utvikle miljøvenleg teknologi, som kan gi eit konkurransefortrinn. Eit hovudutval for næring og miljø samsvarer også med den administrative organiseringa av oppgåvene innan energi, miljø og naturforvaltning, noko som lettar jobben med førebuing, gjennomføring og etterarbeid frå møta. Fylkesrådmannen har i 2015 flytta den koordinerande rolla for miljøsaker frå administrasjonsavdelinga til regional- og næringsavdelinga. Dei sakene miljøutvalet har innan friluftsliv, kan leggjast til kultur- og folkehelseutvalet. Folkehelse og friluftsliv er to sider av same sak og bør sjåast i samanheng i same utval. Fylkesrådmanne understrekar òg betydninga av miljøtiltak innan samferdselssektoren. Dette er den sektoren der fylkeskommunen har størst potensial for å redusere klimagassutslepp (jf utkast til Regional klima- og energiplan ). Saker som gjeld miljøtiltak og klimatilpassing på samferdselsektoren skal som før leggast fram for hovudutval for samferdsel. Kostnadene med å oppretthalde eit reint miljøutval er også ein faktor som må vurderast. I 2014 hadde miljøutvalet 4 møte, behandla 14 saker og utgiftene til utvalet var kr. Eldrerådet, rådet for likestilling av funksjonshemma og likestillingsutvalet I eldrerådslova kjem det fram at fylkespensjonistforeininga har rett til å kome med framlegg om medlemer til eldrerådet. Fleirtal av rådsmedlemene skal vere alderspensjonistar frå fylket. I Møre og Romsdal har eldrerådet sju medlemer. Fem av medlemene skal vere alderspensjonistar i fylket og skal fortrinnsvis veljast etter framlegg frå fylkesomfattande organisasjonar. Eldrerådet er eit rådgjevande organ for fylkeskommunen og skal ha til behandling alle saker som gjeld levekåra for eldre, jfr. lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd 6. Rådet skal m.a. behandle alle budsjettframlegg og planar som gjeld eldre. Eldrerådet kan sjølv ta opp saker som vedkjem eldre i fylket. I følgje Lov om råd eller anna representasjonsordning for menneske med nedsett funksjonsevne av , 2, skal kommunar og fylkeskommunar ha eit råd eller anna form for representasjonsordning for menneske med nedsett funksjonsevne. Rådet skal sikre open, brei og tilgjengeleg medverknad i saker som er særleg viktige for menneske med nedsett funksjonsevne. I Møre og Romsdal er Side7

22 rådet sett saman av tre brukarrepresentantar og fire politikarar frå fylkestinget. Rådet har og med ein representant frå kommunane oppnemnt av KS. Rådet er eit rådgjevande organ for fylkeskommunale organ, Fylkesmannen og kommunane i saker som vedkjem menneske med nedsett funksjonsevne. Likestillingsutvalet er ikkje eit lovpålagt utval. Av den informasjonen som er tilgjengeleg på fylkeskommunane sine nettsider, ser det ut til at det berre er Møre og Romsdal som har eige likestillingsutval. Utvalet er eit rådgivande utval for fylkesutvalet og har ei samansetjing av 5 politikarar valt av fylkestinget. Likestillingsutvalet skal arbeide for likestilling mellom kvinner og menn på alle område. Utvalet skal også arbeide for likestillingsrettane til funksjonshemma, innvandrarar og andre grupper når dette synest nødvendig. Utvalet har mynde til å tildele likestillingsprisen kvart år. Sekretariatet til rådet for likestilling av funksjonshemma, eldrerådet og likestillingsutvalet ligg i kulturavdelinga. Personalressursen som er knytt til drift av desse utvala er ei rådgivarstilling og om lag 20 prosent konsulentstilling. Råda og likestillingsutvalet skal i utgangspunktet ha fire møte i året. I tillegg har råda hatt eit fellesmøte med leiinga i fylkeskommunen pr. år (ikkje i 2014). Dei to råda har gjennomført to av sine årlege møte ute i kommunane. Rådet for likestilling av funksjonshemma har også invitert råda i nabokommunane til desse to møta. Eldrerådet inviterer berre eldrerådet i den kommunen dei besøker. Likestillingsutvalet har også lagt nokre av møta sine ute i kommunane, men dette er ikkje planlagt på same måte som for dei to andre råda. Rådet for likestilling av funksjonshemma arrangerer ein gong i året ei samling for dei kommunale råda. Dette er samlingar som skal ta høgde for fagleg oppdatering/opplæring av medlemane i dei kommunale råda. I tillegg blir ulike aktuelle tema sett på dagsordenen og det blir sett av tid til erfaringsutveksling mellom råda. Desse samlingane har fått gode tilbakemeldingar frå dei som deltek, men berre omlag halvparten av dei kommunale råda har delteke. Eldrerådet har arrangert ei fylkeseldrekonferanse stort sett kvart år i samarbeid med Pensjonistforbundet og Sanitetsforeininga. Det er lagt vekt på å sette aktuelle tema på dagsordenen og få kjente foredragshaldarar til å komme til denne konferansen. Konferansen har gått over 1 dag og vi har hatt 90 til 100 deltakarar. Eldrerådet har også teke opp tema som er aktuelle for det praktiske arbeidet i dei kommunale råda. I informasjonsskriv av 26. januar 2015, har Barne-, ungdoms og familiedirektoratet gitt tilrådingar på enkelte områder som vesentlege for råda sitt arbeid (rådet for likestillings av funksjonshemma). Det blir vist til kommunane og fylkeskommunane si lovfesta plikt til å ha råd for menneske med nedsette funksjonsemne eller anna likeverdig representasjonsordningar ( 2 i Lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m.). Tilrådingane frå direktoratet går på kven som har rett til å kome med forslag til medlemar i rådet, at ikkje administrativt tilsette bør sitte som rådsmedlemmar, sekretærfunksjonen, organiseringa, utarbeiding av retningsliner og mandat, opplæring/kompetanse til dei valte representantane, eige budsjett for råda, kva saker rådene kan arbeide med og korleis det blir gitt informasjon om og til råda. Det er ikkje gitt noko signal om ei eventuell samanslåing av råda. I NIBRnotat 2014:101: «Råd reglar og representasjon eldre og menneske med nedsett funksjonsevne», blir spørsmålet drøfta. Ut frå kartlegginga som er gjort i samband Side8

23 med NIBR-notatet, så tyder svara på at eldre sine saker lett blir dominerande i dei kommunane som har fellesråd. I rundskriv Q-21/2012 frå Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet gir følgjande omtale med omsyn til eit felles råd: «Eit råd må ha felles interesser Skal ei representasjonsordning fungere godt, må ho ha legitimitet. Dersom menneske med nedsett funksjonsevne og eldre ikkje opplever å ha sterke nok felles interesser og dermed ikkje vil medverke til eit felles råd, så vil ikkje eit felles råd oppfylle formålet med lova. Departementet ser det som avgjerande for ordninga at både organisasjonane, råd for menneske med nedsett funksjonsevne og etablerte råd for eldre vert høyrde før kommunane/fylkeskommunane tar stilling til kva for endringar i representasjonsordninga dei skal ha. Saksområdet for eit eventuelt felles råd vil vere saker som er særleg viktige for menneske med nedsett funksjonsevne og alle saker som gjeld levekåra for eldre, jf. 3 tredje leddet i eldrerådslova. Departementet viser til rundskriv 1-26/98 om kommunale og fylkeskommunale eldreråd for omtale av saksområdet for eldreråda. Departementet meiner at felles råd berre bør veljast i særskilde høve.» På denne bakgrunn meiner fylkesrådmannen at det no ikkje er aktuelt å ta ei ny vurdering av eldrerådet og rådet for likestilling av funksjonshemma. Fylkesrådmannen er av den oppfatning at dette er råd som fungerer godt, der medlemene er aktive og sett både fylkeskommunens ordinære saker og eigne saker på dagsorden. Begge utvala blir opplevd som nyttige møteplassar mellom fylkeskommunen og viktige samfunnsgrupper. Likestillingsutvalet er eit reint politisk utval. Erfaringane så langt i valperioden er at utvalet fungerer godt i møta. Det er lite forfall og medlemane er engasjerte i dei sakene som blir teke opp. Møtefrekvensen er eit problem for utvalet for å halde kontinuitet i sentrale problemstillingar og tema som blir teke opp. Leiar av utvalet og rådgivar har eit samarbeid om å sette dagsorden for kvart møte. Det er berre unntaksvis at avdelingane i fylkeskommunen har meldt inn saker som dei ber blir behandla i utvalet. Det har derfor vore ei utfordring å få til ein god agenda for møta. I 2014 var det tre møte, det vart behandla 6 saker og utgiftene til utvalet var kr. Møre og Romsdal har ein veg å gå når det gjeld kjønnslikestilling. Kvart år publiserer Statistisk sentralbyråd (SSB) 12 indikatorarar for kjønnslikestilling i kommunane. Desse blir nytta til å seie noko om regional- og kommunal likestilling. I 2014 kom vi under landssnittet på ni av dei tolv indikatorane. Skal fylket vere attraktivt for kvinner å bu i og flytte til, er det viktig at resultata på likestillingsindeksen betrar seg. Det er særleg på indikatorar som seier noko om forholdet innan arbeidslivet og politikken at fylket kjem dårleg ut, samanlikna med resten av landet. Innan nokre områder er det ein positiv utvikling. Døme på det er at talet på kvinnelege leiarar har aukar jamt frå 2008, det er fleire barn som går i barnehage og stadig fleire fedrar nyttar fedrekvota. Fylkesrådmannen ønskjer å auke fokus på likestillingsarbeidet. Mykje tyder på at likestillingsarbeidet difor må løftast opp eit nivå i utvalsstrukturen i fylkeskommunen, frå rådgjevande til hovudutvalsnivå. Dette vil truleg gi auka status for likestillingsarbeidet. Det vil vere fleire sentrale politikarar som har Side9

24 særskilt merksemd på likestilling som ei sentral utfordring for fylkeskommunen og kontinuiteten vil bli betre med betydeleg auke i møtefrekvensen. På same måte som for miljøsakene, er likestilling og inkludering ei oppgåve som alle avdelingane skal jobbe med. Dette er eit av dei gjennomgåande perspektiva i fylkesplanen. Det talar for å legge oppgåvene til fylkesutalet. Fylkesrådmannen vil likevel tilrå å legge oppgåvene til Kultur- og folkehelseutvalet. Dette vil gi ei breiare politisk behandling av desse sakene ved at hovudutvalet gir si tilråding til fylkesutvalet. Rådgivaren knytt til likestilling er tilsett i kulturavdelinga, slik at løysinga òg er tilpassa den administrative organiseringa av likestillingsarbeidet. Kultur- og folkehelseutvalet fekk i 2011 oppgåvene til folkehelseutvalet, og fekk med det eit særleg ansvar for å forsyne heile organisasjonen med kunnskap om folkehelse. Det same vil gjelde om kultur- og folkehelseutvalet får tillagt likestilling som eit nytt fagområde. Alle avdelingar må vere aktivt med å sette likestilling på dagsorden i dette hovudutvalet. Arbeidsgruppe for rusførebygging Gjennom lov om fylkeskommunars oppgåver i folkehelsearbeidet gjeldande frå 1. januar 2010, skal fylkeskommunen vere pådrivar for, og samordne folkehelsearbeidet i fylket, m.a. gjennom alliansebygging og partnarskap og ved å understøtte kommunane sitt folkehelsearbeid ( 20). For å få til dette innanfor rusfeltet blei det oppretta ei tverrfagleg arbeidsgruppe for det rusførebyggjande arbeidet i fylket. Arbeidsgruppa er oppretta i samarbeid med Fylkesmannen, frivillige organisasjonar, kommunar og Kompetansesenter rus Midt-Norge. Kompetansesenter rus har i samarbeidet med arbeidsgruppa utvikla eit tverrfagleg samarbeid på rusområdet i kommunane i Møre og Romsdal, kalla Delta. Arbeidsgruppa er styringsgruppe for programmet ansvarleg alkoholhandtering. I 2014 arbeider vi med desse tema: Politikaropplæring Ansvarleg alkoholhandtering Rusplan for vidaregåande skole Rus og eldre konferanse Rus og frivillige organisasjonar konferanse Gruppa har ti medlemer, der to er fylkespolitikarar valt av fylkestinget. Ein av desse er leiar av gruppa. Dei andre medlemene er representantar frå KS, Kompetansesenter Midt-Norge, ACTIS, Fylkesmannen og Rusbehandling Midt-Norge HF. I tillegg møter ung-koordinator, ein representant frå utdanningsavdelinga og sekretær, som er tilsett i folkehelseseksjonen på kulturavdelinga. Arbeidsgruppa skal i utgangspunktet ha fire møte i året og to av møta er òg styringsgruppe for ansvarlig alkoholhandtering i fylket der NHO, politi og utelivsbransjen er representert. I 2014 hadde gruppa 3 møte, og kostnadene til gruppa utgjorde kr. Seksjon for folkehelse og fysisk aktivitet i kulturavdelinga er nøgde med korleis gruppa har fungert, men på bakgrunn av kostnadane meiner fylkesrådmannen at ein bør vurder om rusgruppa skal halde fram med den samansettinga den har i dag. Eit alternativ er å gjere den til ei administrativ arbeidsgruppe. Side10

25 Den rusførebyggande arbeidsgruppa har på eige initiativ starta evaluering av gruppa sitt arbeid kva dei har oppnådd og kva den har betydd for rusførebygging i fylket - og for dei enkelte deltakarorganisasjonane. Fylkesrådmannen vil ikkje legge fram noko tilråding før denne evalueringa er gjennomført. Fylkestrafikktryggingsutvalet (FTU) Etter Vegtrafikklova 40a har fylkeskommunen eit ansvar for å tilrå og samordne tiltak for å fremje trafikktryggleiken i fylket. FTU vart oppretta i 1980 (sak T-29/80). Fylkestrafikktryggingsutvalet (FTU) er eit underutval under samferdselsutvalet og skal stå for koordineringa av trafikktryggingsarbeidet i fylket. Trafikktryggingsutvalet skal ha fem medlemer. Minst tre av medlemene bør vere frå samferdselsutvalet. Dei andre skal veljast fritt blant medlemene i fylkestinget. Leiaren i samferdselsutvalet skal vere nestleiar i FTU. FTU står bak dei handlingsplanane for trafikktrygging som er laga i Møre og Romsdal. Det blir laga ein strategiplan for kvar 4-årsperiode, samt årlege planar. FTU samarbeider med dei andre trafikktryggingsaktørane i fylket, slik som Statens vegvesen, politiet, Trygg Trafikk og ambulansetenesta ved Helse Nordmøre og Romsdal. Representantar frå desse deltar på arbeidsmøte for å førebu saker til FTU. Dei er også konsultative medlemer i FTU og blir kalla inn til møte der det er grunn til å tru at dei kan ha erfaringar og synspunkt som er nyttig i sakshandsaminga. Konsultative medlemer har ikkje stemmerett. Fleire fagavdelingar i fylkesadministrasjonen og Helse- og sosialavdelinga hos Fylkesmannen blir innkalla som konsultative medlemer. Av desse er det berre representantar frå samferdselsavdelinga som har delteke på møte i løpet av dei siste åra. I 2014 hadde FTU 4 møte, behandla 9 saker, og utgiftene til utvalet var kr. Fylkesrådmannen oppfattar at det blir gjort mykje bra arbeid i FTU, ikkje minst er det nyttig med ein regional møteplass for partar som arbeider med trafikktrygging i Møre og Romsdal. Når fylkesrådmannen likevel tek utvalet opp til vurdering, har det sin bakgrunn i det endra ansvaret fylkeskommunen fekk på samferdselsområdet etter forvaltningsreforma. Tidlegare var det Statens vegvesen som var den største vegeigaren i fylket. Fylkeskommunen hadde behov for ein arena der ein kunne møte Statens vegvesen. Etter forvaltningsreforma er fylkeskommunen den store vegeigaren, og samarbeidet med Statens vegvesen blir regulert gjennom ein felles avtale om sams vegadministrasjon. Med ansvar for store delar av vegnettet i fylket, er også oppgåvene innan trafikktrygging utvida. Ansvar for bygging av gang- og sykkelvegar, trafikktryggsingstiltak og ulike miljøtiltak er i hovudsak lagt til vegeigar. Fylkeskommunen har fått høve til å sjå og prioritere samferdsels- og kollektivløysingar i ein heilskap. Forvaltningsreforma la til rette for ei heilskapleg transporttenking inkludert oppfølging av satsingsområde som gang- og sykkelvegar og trafikktrygging. På denne bakgrunn meiner fylkesrådmannen at oppgåvene med trafikktrygging ikkje skal behandlast i eit politisk underutval, men heller bli sett i samanheng med Side11

26 dei andre samferdselssakene og løfta inn i samferdselsutvalet. Rolla som FTU har som regional møteplass for aktørar som arbeider med trafikktrygging, bør likevel vidareførast. Fylkesrådmannen meiner at det mest rasjonelle her er at ansvaret for å koordinere og drifte dette nettverket, blir delegert til samferdselsavdelinga. For å kunne sjå trafikktrygging i ein større heilskap, samt av omsyn til rasjonell drift av trafikktryggingsarbeidet, vil fylkesrådmannen tilrå at FTU blir avvikla og oppgåvene overført til samferdselsutvalet. Fylkesrådmannen tilrår også at det blir oppretta eit administrativt trafikktryggingsråd med representantar frå Møre og Romsdal fylkeskommune, Statens vegvesen og dei som i dag er konsultative medlemer i FTU. Plannemnd for samferdselsutbygging Plannemnda er eit rådgjevande utval og skal bistå samferdselsutvalet i oppfølging av plan- og prosjektarbeid. Plannemnda skal ha fem medlemer, derav leiar i samferdselsutvalet og leiar i fylket sitt trafikktryggleiksutval (FTU). Dei andre skal veljast fritt blant medlemene i fylkestinget. Leiar av samferdselsutvalet skal også leie møta i plannemnda for samferdselsutbygging. Leiar for FTU er nestleiar. Plannemnda skal delta i planlegging og oppfølging av særleg dei store fylkesvegprosjekta. For kvart prosjekt gjeld dette t.d kommunedelplan, reguleringsplan, vegstandard, trasear, finansiering og framdriftsplan. Nemda skal haldast orientert om framdrifta av prosjekta, og skal kome med råd om tiltak i samband med ev. budsjettavvik. I 2014 hadde plannemnda tre møte, behandla ni saker og utgiftene til nemnda var kr. Fylkesrådmannen er noko i tvil om plannemnda har fungert etter intensjonen. Det har vore ei utfordring å førebu saker og sette riktige saker på agendaen i nemnda. Samtidig er det ein fare at plannemnda kan føre til at samferdselsutvalet får eit A- lag og eit B-lag, da dei som er medlemer i nemnda får ein fordel av større kunnskapstilførsel. Fylkesrådmannen meiner likevel at plannmenda bør prøvast ut ein periode til for å sjå om vi kan få den til å fungere betre. For å gjere nemnda lettare å samle, vil fylkesrådmannen tilrå at plannemnd for samferdselsutbygging får tre medlemer slik som plannemnd for byggesaker. Plannemnd for samferdselsutbygging vart diskutert i samband med organisasjonsutviklingsprosessen på samferdselsavdelinga. Her kom det fram at dersom plannemnda skal halde fram, så er det behov for å endre punkt II i reglementet om arbeidsområde og mandat. Fylkesrådmannen vil følgje opp dette i eiga sak. Klagenemnda Klagenemnda er oppretta med heimel i forvaltningslova 28, 2. ledd. Fylkestinget gjorde i sak T-65/92 vedtak om at fylkesutvalet skal vere klageorgan for klager på fylkeskommunale enkeltvedtak. Side12

27 Fylkesrådmannen ser at det er ulemper knytt til å ha så mange som 13 medlemer i klagenemnda, men vil likevel ikkje tilrå nokon endring av nemnda no. Å opprette eit eige utval for klagesaker vil stide i mot prinsippet om ein meir effektiv utvalstruktur som elles blir lagt til grunn i denne saka. Forslag til vedtak: Miljøutvalet blir lagt ned frå oktober Regional- og næringsutvalet overtek det meste av sakene frå miljøutvalet, inkludert utdeling av miljøprisen. Saker som gjeld miljøtiltak og klimatilpassing på samferdselsektoren skal leggast fram for hovudutval for samferdsel. Sakene miljøutvalet har innan friluftsliv blir lagt til kultur- og folkehelseutvalet. Eldrerådet og rådet for likestilling av funksjonshemma held fram som separate utval som i dag. Likestillingsutvalet blir lagt ned frå oktober Kultur- og folkehelseutvalet tek over oppgåvene til utvalet, inkludert utdeling av likestillingsprisen. Arbeidsgruppe for rusførebygging skal evaluerast våren Evalueringa vil vise om det er behov for endring i organisering og samansetting av gruppa. Fylkestrafikktryggingsutvalet blir lagt ned frå oktober Oppgåvene blir lagt til samferdselsutvalet, og det blir oppretta eit administrativt trafikktryggingsråd med representantar frå Møre og Romsdal fylkeskommune, Statens vegvesen og dei som i dag er konsultative medlemer i FTU. Plannemnd for samferdselsutbygging held fram som i dag, men talet på medlemer blir endra frå fem til tre. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Ole Helge Haugen fylkesplansjef Side13

28 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2015 Paula Næss Skår Saksnr Utval Møtedato LU 8/15 Likestillingsutvalet Kvalitetsplanen for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal Fylkesutvalet har i sak U-74/15 behandla Kvalitetsplanen for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal Fylkestinget vedtok i sak T-78/09 den overordna strategien for arbeid med kvalitet i vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal. I det overordna strategidokumentet blir det gjort nærare greie for arbeidet med sikring-, utvikling og vurdering av kvalitet i opplæringa. I følgje strategien, skal fylkestinget kvart år behandle plan for kvalitet og melding om kvalitet. Kvalitetsplanen tek utgangspunkt i opplæringslova med tilhøyrande forskrifter samt nasjonale prioriteringar. Kvalitetsplanen og kompetansestrategien har vore sendt til høyring til skulane, elev- og læringsombodet, elevorganisasjonen, læringsorganisasjonane og opplæringskontora. Fylkesutvalet har gitt slik tilråding i sak U-68/15: «1. Betre gjennomføring og tettare oppfølging skal i planperioden ha eit gjennomgåande fokus i arbeidet med kvalitet i vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal. 2. Kvalitetsplanen for blir vedteken med dei målsettingane og tiltaka som kjem fram i planen. 3. Kvalitetsplanen skal evaluerast i årleg kvalitetsmelding til fylkestinget. 4. Kvalitetsplanen skal leggast til grunn for utarbeiding av lokale arbeidsplanar for lærarane og skoleleiarane. Det blir gjort ei nærare vurdering av insentivordning for skulane for å nå måla i kvalitetsplanen.» Saksframstillinga til fylkesutvalet følgjer vedlagt. Forslag til vedtak: Likestillingsutvalet tek sak om kvalitetsplanen for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal til orientering. Heidi-Iren Wedlog Olsen Fylkeskultursjef Vedlegg 1 Saksframlegg U 74/15 Kvalitetsplanen for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal Dokument: Kvalitetsplanen for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal Rapport - Aktivitetar i regi av dei faglege nettverka i skoleåret Side14

29 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2015 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet Yrkesopplæringsnemnda Fylkesutvalet Fylkestinget Kvalitetsplanen for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal Bakgrunn Fylkestinget vedtok i sak T-78/09 den overordna strategien for arbeid med kvalitet i vidaregåande opplæring Møre og Romsdal. I det overordna strategidokumentet blir det gjort nærare greie for arbeidet med sikring-, utvikling og vurdering av kvalitet i opplæringa. I flg. strategien skal fylkestinget kvart år behandle plan for kvalitet, jf. sak T-30/10 og melding om kvalitet jf. sak T-75/10. Framlegg til kvalitetsplan for og eit notat om fagnettverka sin gjennomføring av kompetansetiltak ligg ved saka. Kvalitetsplanen tek utgangspunkt i opplæringslova med tilhøyrande forskrifter samt nasjonale prioriteringar. Kvalitetsplanen og kompetansestrategien har vore sendt til høyring til skolane, elev- og lærlingombodet, elevorganisasjonen, lærarorganisasjonane og opplæringskontora. Ungdomspanelet har behandla kvalitetsplanen i eiga sak UP-5/15. Nasjonale prioriteringar I St.meld. nr. 20 (12/13) «På rett veg», er dei nasjonale og utdanningsprioriterte måla for grunnopplæringa at: - Alle elevar som går ut av grunnskolen, skal meistre grunnleggjande ferdigheiter som gjer dei i stand til å delta i vidare utdanning og arbeidsliv. - Alle elevar og lærlingar som er i stand til det, skal gjennomføre vidaregåande opplæring med kompetansebevis som vert anerkjent for vidare studiar eller i arbeidslivet. - Alle elevar og lærlingar skal inkluderast og oppleve meistring. St.meld. nr. 44 (08/09) Utdanningslinja, blir auka gjennomføring i vidaregåande opplæring framheva som eit hovudsatsingsområde i arbeidet med kvalitet i opplæringa. Side15

30 Gjennom det nasjonale programmet for betre gjennomføring er satsinga innafor Ny GIV vidareført med ei innretning som skal forsterke innsatsen for å betre gjennomføringa med tettare oppfølging i opplæringa. Om struktur og oppbygging av kvalitetsplanen Denne kvalitetsplanen er bygt opp med ein struktur med kvalitetsområda struktur, prosess og resultat. Innafor kvart område har ein målsettingar, tiltak og indikatorar på kvalitet. Kvalitetsindikatorane er bygt på brukarundersøkingane for elevar, lærlingar og personalet. Som datakjelder er brukt KOSTRA, Gjennomføringsbarometeret, data frå inntakssystemet VIGO og portalen PULS (Pedagogisk utvikling og læringsspeil). For kvart kvalitetsområde bruker ein kvalitetskjenneteiknmed gradering på fire (3) nivå. Skoleeigar sine prioriteringar I samband med behandlinga av kvalitetsmeldinga i fylkestinget vart følgjande kvalitetsutviklande tiltak prioritert; Det skal arbeidast systematisk med utvikling av tilpassa opplæring, læringsmiljøet og den formative vurderinga i skolane Det skal arbeidast med å vidareutvikle varige samarbeidsstrukturar med kommunane både når det gjeld overgangen mellom ungdomsskole og vidaregåande opplæring og utvikle strukturar rundt elevar som treng særskilt oppfølging Saman med lokalt og regionalt arbeidsliv skape lære- og opplæringsplassar for elevar som tek yrkesfagleg opplæring. Gjennom avtalar om utplassering i prosjekt til fordjuping må skolane arbeide for å formidle fleire elevar til læreplass innafor yrkesfaga. Skolane skal arbeide aktivt med fagleg relevans i fellesfaga gjennom den nasjonale FYR-satsinga for å gjere elevane betre i stand til å sjå samanhengen mellom fellesfag og yrkesfaget. På bakgrunn av den forskingsbaserte kunnskapen ein har fått når det gjeld rådgiving om yrkes- og studieval for elevar skal ein utvikle denne elevtenesta slik at elevane får eit godt grunnlag for å gjere val om utdanning. Skolane sitt arbeid med skolebasert vurdering skal dokumenterast i ei årleg årsmelding. Årsmeldinga skal publiserast på skolane sine nettsider. Desse kvalitetsutviklande tiltaka er bygt inn i kvalitetsplanen. Betre gjennomføring har vore fanesak for Møre og Romsdal fylkeskommune dei siste åra. Satsinga er i samsvar med nasjonale målsettingar peika ut som hovudinnsatsområde når det gjeld arbeidet med kvalitet i vidaregåande opplæring dei næraste åra. I det nasjonale overgangsprosjektet har ein identifisert ni kritiske fasar på vegen mot fullført og greidd vidaregåande opplæring, jf. figur 1. Side16

31 Figur 1 Det nasjonale prosjektet Program for betre gjennomføring gir innretning for det arbeidet som departementet forventar av fylkeskommunane. Sentrale område er overgangar, oppfølging og fagleg relevans i alle fag (FYR-prosjektet). I samband med dette har ein og ei statistikkoppfølging kor resultat vert publisert i Gjennomføringsbarometeret. Fylkeskommunane er og invitert av departement og direktorat til å søkje midlar til forskjellige prosjekt t.d.; - Hospitering (utveksling lærar-instruktør skole/bedrift) - Veksling mellom skole og bedriftsopplæring - «Læreplasskurs» med ulike modellar I tillegg støtter departementet fylkeskommunane med øyremerka tilskott for tettare oppfølging av elevar. Dette er midlar som blir tildelt skoleprosjekt etter søknad. Side17

32 Dei nasjonale målsettingane og skoleeigar sine målsettingar er innarbeidd i kvalitetsplanen. Gjennom handlingsplanar vert konkrete tiltak prioritert slik at det er samanheng i verkemiddel frå nasjonalt nivå, skoleeigarnivå og til skolenivået. Det krevst eit gjennomgåande systematisk arbeid i heile organisasjonen og arbeidslivet for å arbeide med alle desse fasane. Prioriterte tiltak vil bli konkretisert og innarbeidd i fylkesutdanningssjefen sin handlingsplan og i skolane sine handlingsplanar. I forvaltningsrevisjonsrapporten om gjennomføring i vidaregåande opplæring peikte ein m.a. på at det ikkje alltid er opplevd samanheng mellom sentralinitierte tiltak og tiltak som er forankra i den lokale skolekvardagen. Alle sentralinitierte tiltak er søknadsbasert (m.a. midlar til tettare oppfølging) kor skolane sjølv vel om dei vil delta. Ein føreset då at dei tiltaka dei søker på er forankra lokalt og knytt til lokal handlingsplan. Sentral initierte tiltak både nasjonalt og frå skoleeigarnovået er nødvendig for å sikre at tiltaka som skolane set i verk er forskingsbaserte og vil ha effekt på elevane sin læring. Sjølv om betre gjennomføring har ei hovudinnretning for å følgje tettare opp elevar med svake prestasjonar, elevar med høgt fråvær og elevar med svak motivasjon må ein og ta høgd for at skolen skal gi utfordringar til heile elevgruppa, dei som presterer med gode resultat treng og ekstra utfordringar i dei ulike faga. Dette er noko ein vil arbeide med for at elevar og kan få tilbod om følgje fag som er knytt til høgskole-/universitetsutdanning. Med innføring av studiesenter med videokonferanseutstyr på dei vidaregåande skolane vil ein betre moglegheitene for at elevar kan følgje fag i høgare utdanning. Skoleeigar har gjennom SAFOsamarbeidet vore i dialog med NTNU om ei slik ordning, og NTNU arbeider med modellar om korleis dette kan gjennomførast i praksis. Det er og viktig at dei vidaregåande skolane kan leggje tilhøva til rette for ungsdomsskolelevar som ønskjer å følgje fag i vidaregåande opplæring. Kompetanseutvikling Kompetanseutvikling av dei tilsette er den viktigaste innsatsfaktoren for at elevar og lærlingar i den vidaregåande opplæringa får ei opplæring med høg kvalitet og relevans til arbeidsliv og studiar. For å sikre kompetansebygging skal fylkesutdanningssjefen bruke dei innarbeidde systema (fagnettverk, fylkesakademiet, «Kompetanse for kvalitet», leiarsamlingar m.m.) for at undervisningspersonale, skoleleiarar og personale med særoppgåver i skoleverket får nødvendig kompetanseutvikling. Fylkesutdanningssjefen skal og sikre at bedriftene har instruktørar og faglege rettleiarar med kompetanse slik at opplæringa følgjer læreplanmåla og bidreg til å fornye og utvide den faglege og pedagogiske kunnskapen innafor den vidaregåande opplæringa i bedrift gjennom eigne samlingar for opplæringsansvarlege i bedriftene. Vurdering I perioden vil kvalitetsutviklinga i den vidaregåande opplæringa i hovudsak bli prega av nasjonale prioriteringar og satsingar innafor programmet for betre gjennomføring. I tillegg har ein m.a. utviklingsprosjekt innafor karriererettleiing, sosialpedagogisk rådgiving, utvikling av hospiteringsordningar innafor fag- og yrkesopplæringa og vidareføring av vurdering for læring. Side18

33 Dei nasjonale satsingane samsvarer godt med det utviklingsarbeidet som fylkeskommunen allereie har lagt til grunn i sine kvalitetsplanar og handlingsplanar. Kvalitetsplanen er grunnlaget for at skolane utarbeider eigne tiltaksplanar for skoleåret Tiltaksplanane skal leggast ut på skolane sine heimesider innan 15. juli. Det blir forventa at betre gjennomføring og tettare oppfølging kjem til uttrykk i skolane sine tiltaksplanar for skoleåret Forslag til vedtak: 1. Betre gjennomføring og tettare oppfølging skal i planperioden ha eit gjennomgåande fokus i arbeidet med kvalitet i vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal. 2. Kvalitetsplanen for blir vedteken med dei målsettingane og tiltaka som kjem fram i planen. 3. Kvalitetsplanen skal evaluerast i årleg kvalitetsmelding til fylkestinget. 4. Kvalitetsplanen skal leggast til grunn for utarbeiding av lokale arbeidsplanar for lærarane, og inngå i kriteriegrunnlaget for lokal lønnsfastsetting for lærarar og skoleleiarar. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Sverre Hollen fylkesutdanningssjef Vedlegg 1 Kvalitetsplanen for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal Aktivitet i fagnettverka 2014 Side19

34 Kvalitetsplanen for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal Med visjonen Ein tydeleg medspelar vil vi utvikle kvaliteten i vidaregåande opplæring ved å vere tydelege medspelarar på vegne av fellesskapet i regionen og vere profesjonelle i alt vi gjer. Vi skal også vere fagretta, utviklingsorienterte og med tydeleg respekt for samfunnsoppdraget vi er gitt. 1 Side20

35 Kvalitetsplanen Faglege utfordringar for alle, gode læringsmiljø, betre gjennomføring og tettare oppfølging er dei overordna målsettingane for utvikling av kvalitet i vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal. 1. Innleiing I samband med behandlinga av kvalitetsmeldinga i fylkestinget vart følgjande kvalitetsutviklande tiltak prioritert; Det skal arbeidast systematisk med utvikling av tilpassa opplæring, læringsmiljøet og den formative vurderinga i skolane Det skal arbeidast med å vidareutvikle varige samarbeidsstrukturar med kommunane både når det gjeld overgangen mellom ungdomsskole og vidaregåande opplæring og utvikle strukturar rundt elevar som treng særskilt oppfølging Saman med lokalt og regionalt arbeidsliv skape lære- og opplæringsplassar for elevar som tek yrkesfagleg opplæring. Gjennom avtalar om utplassering i prosjekt til fordjuping må skolane arbeide for å formidle fleire elevar til læreplass innafor yrkesfaga. Skolane skal arbeide aktivt med fagleg relevans i fellesfaga gjennom den nasjonale FYRsatsinga for å gjere elevane betre i stand til å sjå samanhengen mellom fellesfag og yrkesfaget. På bakgrunn av den forskingsbaserte kunnskapen ein har fått når det gjeld rådgiving om yrkes- og studieval for elevar skal ein utvikle denne elevtenesta slik at elevane får eit godt grunnlag for å gjere val om utdanning. Skolane sitt arbeid med skolebasert vurdering skal dokumenterast i ei årleg årsmelding. Årsmeldinga skal publiserast på skolane sine nettsider. Fylkestinget har i samband med tidlegare behandlingar av kvalitetsmeldinga satt som målsetting at 79 % av dei som begynner i vidaregåande opplæring i 2010 skal ha gjennomført med studiekompetanse eller fagbrev i Den nasjonale målsettinga er 75%. I denne planen er det ei hovudmålsetting er at talet på elevar og lærlingar som gjennomfører vidaregåande opplæring med greidd resultat etter 5 års opplæring skal aukast frå 73,5 prosent i 2014 til 79 prosent ved utgangen av planperioden. Dette set store krav til opplæringa, både i skole og bedrift. I fylket har ein satt som målsetting at 90% av rettssøkjarane skal få sitt primærønske om val av Vg1-utdanningsprogram oppfylt. Målsettinga har konsekvensar for den regionale tilbodsstrukturen. I dei siste åra har oppfylling av primærønsket variert mellom 86-89%. Målsettingane og dei prioriterte områda utfordrar både struktur- og prosesskvaliteten i opplæringa. 2 Side21

36 2. Bruk av indikatorar som kvalitetskjenneteikn Indikatorane som vert brukt i denne kvalitetsplanen er nivådelt slik; Nivå 4 Nivå 2 - Gul + Nivå 3 Gul - Nivå 4 Situasjonsbilda vil vere ei rein normering. Når det gjeld data frå elevundersøkinga vil gjennomsnittsverdien på indikatoren for alle elevane vere skjeringspunktet mellom Gul+ og Gul-. Når ein vel eit situasjonsbilete og får eit grønt resultat betyr det at eigne elevar i eit utdanningsprogram har svart meir positivt på indikatoren enn gjennomsnittet for alle elevane i utdanningsprogrammet. Elles vil nivåa vere definert med tal. Når det gjeld kompetanseutvikling vil ein gjennom arbeidsmiljøundersøkinga MTM få fram ein indikasjon på korleis lærarane opplever kompetanseutvikling. MTM-undersøkinga gjennomførast annakvart år og bruker denne nivådelinga; Lave skår 16 % av referansegrunnlaget Middels skår 68 % av referansegrunnlaget Høge skår 16 % av referansegrunnlaget Referansegrunnlaget er alle skolane i Noreg som bruker MTM-undersøkinga. 3. Strukturkvalitet Strukturkvaliteten skal seie noko om organisasjonen sine ytre føresetnader som skolebygg, utdanningsprogram, lærartettleik, gruppestorleik, ressursbruk m.m. Strukturkvaliteten har ei difor ei rekkje indikatorar, m.a. ressursbruk, kapasitet og lærardekning, desse data finn ein på fylkeskommunenivå i KOSTRA. Den strukturelle kvaliteten kan i tillegg og uttrykkast som talet på elevar som går frå eit trinn til neste i eit utdanningsprogram. Målsettingar 1. For både fylkeskommunal og kommunal planlegging er det viktig at ein har ein føreseieleg tilbodsstruktur for vidaregåande opplæring lokalt. 2. For rekruttering av lokal og regional arbeidskraft er det viktig å ha ein vidaregåande skole med relevante tilbod for både elevar, tilsette og arbeidslivet regionalt og lokalt. Ein robust tilbodsstruktur vil og leggje grunnlag for å byggje fagmiljø som har kontinuitet, noko som er viktig i skolen sitt langsiktige kvalitetsarbeid. 3. I Møre og Romsdal skal elevane oppleve at utdanningstilboda til fylkeskommunen er attraktive, relevante og med høg kvalitet. 3 Side22

37 Tiltak Tilbodsstruktur Skolebruksplanen speglar strukturkvaliteten. Den rullerast kvart år med involvering av skolane, opplæringskontora, arbeidstakarorganisasjonane, LO, NHO og kommunane gjennom høyring. I tillegg til at vidaregåande opplæring kan utvikle kompetanse for å rekruttere fagarbeiderar er det og ei uttrykt målsetting at 90% av søkjarane til utdanningsprogram på Vg1-nivå skal få sitt første ønskje om val av utdanningsprogram oppfylt. Dette har konsekvensar for prioritering og kapasitet av utdanningsprogram regionalt og ei vekting i høve balansen mellom yrkesfag og studiespesialiserande program. I 2016 vil ein og leggje fram eigne strukturmeldingar for kvar region med utgangspunkt i målsettingane vedteke i sak Ud-6/14 - Struktur og tilbod for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal ( Fylkesutdanningssjefen styrer prosessane med utvikling av skolebruksplanen og gjennomføring av strukturmeldingane. Samfunnskontrakten Saman med lokalt og regionalt arbeidsliv er det ei målsetting å skape fleire lære- og opplæringsplassar for elevar som tek yrkesfagleg opplæring. Gjennom avtalar om utplassering i prosjekt til fordjuping må skolane arbeide for å formidle fleire elevar til læreplass innafor yrkesfaga. Fylkesutdanningssjefen må sikre ein god struktur, samanheng og plan for formidlingsarbeidet med aktiv deltaking frå skolane, opplæringskontor og private og offentlege verksemder. Karrieresenter og yrkesrettleiing På grunnlag av undersøkinga om yrkes- og karriererettleiing i skolen skal ein gjennom kompetansetiltak, karriereløype og nettverksbygging utvikle kvaliteten slik at ungdom kan gjere bevisste utdanningsval som grunnlag for arbeid og karriere. For at ungdom og vaksne skal få eit godt grunnlag til å gjere val om utdanning, yrke og karriere, skal fylkesutdanningssjefen byggje opp ei god yrkes- og utdanningsrettleiing, og rettleiing om karrieremoglegheitene i Møre og Romsdal. Ved å etablere eit samanhengande system for karriererettleiing i grunnopplæringa i fylket, ei karriereløype, med virkemiddel som t.d. gründercamp, elevbedrifter, utprøving og karrieredagar, legg ein eit godt grunnlag for at ungdommen skal kunne gjere bevisste utdanningsval og kvalifisere seg til arbeidslivet. I 2015 prøver fylkesutdanningssjefen ut ei ordning med karrieresenter som grunnlag for å etablere ei god og varig ordning for rettleiing av vaksne. På bakgrunn av dei erfaringane ein gjer vil fylkesutdanningssjefen saman med NAV leggje ein strategi karrieresenter i Møre og Romsdal. Ungt entreprenørskap med sine program og KarriereLøypa utvikla saman med fylkesutdanningssjefen vil vere viktige element for å gjere ungdomen betre rusta til å få innsikt i arbeidslivet for å gjere dei i stand til å gjere bevisste utdanningsval. I perioden vil UE gjennomføre eit prosjekt i samband med å betre ungdomen sin kunnskap om regionalt næringsliv med innretning havrommet. I tillegg vil skoleeigar på bakgrunn av rapporten om rådgivingstenesta i ungdomsskolen og i vidaregåande skole arbeide ut tiltak for å utvikle kvaliteten på rådgivingstenesta. 4 Side23

38 Indikatorar I samband med NyGIV vart det sett nasjonale mål om å auke talet på elevar med ordinær progresjon med to prosentpoeng for kvart trinn i perioden fram til Overgangstal vil bli henta frå Utdanningsdirektoratet sitt Gjennomføringsbarometer. Overgangen frå Vg2 på yrkesfaglege utdanningsprogram er den mest kritiske overgangen med tanke på auka gjennomføring i vidaregåande opplæring. Det er her ungdommen skal gå frå å være elevar til lærlingar. Tilgangen til læreplassar vil påverke overgangen i stor grad. I denne planen vil ein difor i tillegg til data publisert i KOSTRA og Gjennomføringsbarometeret bruke overgangen frå Vg2 yrkesfag til fagopplæring på skolenivå for å uttrykke den strukturelle kvaliteten. Indikator for Vg2-elevar på yrkesfag som er blitt formidla til lærekontrakt per 1.10 Gradering Kvalitetskjenneteikn på skole- og fylkesnivå Nivå 4 Nivå 3 Nivå 2 Nivå 1 Det er meir enn 65% av Vg2-elevane på yrkesfag som har fått lærekontakt Det er meir enn 50% av Vg2-elevane på yrkesfag som har fått lærekontakt Det er meir enn 40% av Vg2-elevane på yrkesfag som har fått lærekontakt Det er mindre enn 40% av Vg2-elevane på yrkesfag som har fått lærekontakt Data frå VIGO 4. Prosesskvalitet Prosesskvaliteten handlar om skolen sine eigne aktivitetar, sjølve arbeidet med opplæringa. Indikatorar for prosesskvaliteten omfattar t.d. trivsel, elevdemokrati, fysisk læringsmiljø, mobbing, motivasjon, fagleg rettleiing, medbestemming, m.m. Prosesskvaliteten er såleis knytt til innhaldet i skolen og vil omfatte både skole- og læringsmiljø, t.d. arbeidsmåtar, relasjonar mellom elevar og lærarar, dialog med heimen og lærarkompetanse. Målsettingar 1. For at ungdomen i den vidaregåande opplæringa i Møre og Romsdal skal lukkast og bli godt budd på arbeidsliv og vidare utdanning skal elevane, lærlingane og lærekandidatane gjennom tilpassa opplæring oppleve meistring og fagleg utvikling. Tilpassa opplæring i skolen handlar både om læringsmiljø, klasseleiing, formativ vurdering, organisering og arbeidsmåtar (t.d. gjennom fagleg relevans i fag) både kollektivt og individuelt. Som overordna prinsipp for opplæringa skal den tilpassa opplæring prege skolen sin verksemd gjennom den pedagogiske plattforma. 2. Skolen og bedrifta skal aktivt og systemisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte elev, lærling og lærekandidat kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Skolen og bedrifta skal aktivt drive eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, lærlingane og lærekandidatane. 3. For ungdom med ulike utfordringar i kvardagen skal skolen og bedriftene i samarbeid med kommunar, helsetenesta, PPT og andre aktørar og etatar gjennom tidleg innsats og tett oppfølging arbeide for at dei kan fullføre si opplæring. 5 Side24

39 Tiltak Vurdering for læring I tillegg til å vidareutvikle og bevare tiltak som er implementert i dei ulike organisasjonane skal skolane spesielt utvikle kvaliteten innafor den formativ vurderinga med vektlegging på det som bidrar til læring som tilbakemeldinga til elevane, tydeleg og god struktur i undervisninga, klåre forventningar til eleven sin læring og positiv og støttande relasjonar mellom elev og lærar. Ein skal arbeide med kjenneteikn på god undervisning i fag, jf. oldenburgdekalogen. Gjennom både tema og deling i leiarsamlingar skal ein saman bidra til å utvikle opplæringa i skolen. Samarbeid på tvers av forvaltningsnivånivå Fylkesutdanningssjefen skal vidareutvikle varige samarbeidsstrukturar med kommunane både når det gjeld overgangen mellom ungdomsskole og vidaregåande opplæring og strukturar rundt elevar som treng særskilt oppfølging. Saman med skolane skal ein implementere strukturar slik at elevane som treng særskilt oppfølging får hjelp. Læringsmiljø Skolane skal aktivt og systemisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte elev kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør ved å drive eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane. Skolane må difor sørgje for å ha implementert nødvendige rutinar for saksbehandling av saker knytt til elevane sitt psykososiale miljø. Likeeins skal fylkesutdanningssjefen følgje opp lærlingane for å sikre at dei har eit godt arbeidsmiljø med tryggleik og sosialt tilhør. For at elevråda ved skolane skal arbeide for eit godt læringsmiljø, gode arbeidsforhold og velferdsinteressene til elevane må skolen aktivt bidra til at saker som gjeld elevane sin skolekvardag vert behandla i elevrådet. Tilrådingane i rapporten «Læraren i møte med utsette elevar, roller og relasjonar» skal implementerast og fylkesutdanningssjefen vil fremje eiga sak til utdanningsutvalet om oppfølging av rapporten. Relevans i faga Skolane skal arbeide aktivt med fagleg relevans i fellesfaga og programfaga gjennom den nasjonale FYR-satsinga for å gjere elevane betre i stand til å sjå samanhengen mellom fellesfag og yrkesfaget. Det er og viktig at skolane etablerer gode koplingar til arbeidslivet og høgare utdanning i regionen slik at ein kan utvikle innhaldet i dei studieførebuande programma for at elevane skal oppleve at opplæringa er relevant og praksisnær. Grunnleggjande ferdigheiter Skolane skal arbeide systemisk med elevar som står i fare for å få karakteren 1 eller ikkje vurdering ved skuleslutt gjennom målretta arbeid med grunnleggjande ferdigheiter. 6 Side25

40 Kompetanseutvikling For å sikre kompetansebygging skal fylkesutdanningssjefen bruke dei innarbeidde systema (fagnettverk, fylkesakademiet, «Kompetanse for kvalitet», leiarsamlingar m.m.) for at undervisningspersonale, skoleleiarar og personale med særoppgåver i skoleverket får nødvendig kompetanseutvikling. Fylkesutdanningssjefen skal og sikre at bedriftene har instruktørar og faglege rettleiarar med kompetanse slik at opplæringa følgjer læreplanmåla og bidreg til å fornye og utvide den faglege og pedagogiske kunnskapen innafor den vidaregåande opplæringa i bedrift gjennom eigne samlingar for opplæringsansvarlege i bedriftene. Gjennom kompetansekartlegging og systematisk kompetanseplanlegging som samsvarar med dei strategiske føringane og driftseiningane sine behov, sikrar skoleleiarane kompetanseutvikling i verksemda. Dei skal motivere tilsette til å ta vidareutdanning innanfor fagfelt der vi treng styrka kompetanse. Gjennom arbeidstidsavtalen skal skoleleiinga leggje til rette for kompetanseutvikling og delingskultur i kollegiet for å utvikle opplæringa - «Gode lærarar blir også betre av å jobbe i gode arbeidsfellesskap der dei kan reflektere over sin eigen praksis og utvikle sitt eige pedagogiske arbeid, og gjennom å dele kompetanse og erfaringar i kollegiet.» (Utdrag frå regjeringa sin fagproposisjon). Fylkesutdanningssjefen skal vidareutvikle kompetansestrategien med å vere tydelegare på mandat og innhald for å sikre at arbeidet i fagnettverka er godt forankra i strategien for kompetanseutvikling. Ein vil vurdere å etablere fagnettverk for andre grupper i skolen, t.d. merkantilt personale. Fagdagen vert vidareført og ein vil prioriterer den nasjonale satsinga «Kompetanse for kvalitet» og fylkeskommunen sitt leiarutviklingsprogram. Oppdragsavtaler med skolane Gjennom oppdragsavtalar vil fylkesutdanningssjefen peike på utfordringsområdar som kvar skole må arbeide spesielt med. 7 Side26

41 Indikatorar Indikatorar for prosesskvaliteten som nyttast i denne planen er tilpassa opplæring, læringsmiljø, elevmedverknad og kompetanseutvikling.. Tilpassa opplæring For å vurdere elevane sin opplevde kvalitet på tilpassa opplæring legg ein til grunn følgjande indeksar frå elevundersøkinga; læringskultur, støtte frå lærar, meistring, relevant opplæring, praktisk opplæring, variert opplæring, vurdering for læring, eigenvurdering Indikator for tilpassa opplæring som grunnlag for meistring - elevar Gradering Kvalitetskjenneteikn på skole- og fylkesnivå Nivå 4 Skolen har eit system som sikrar at elevane opplever at tilbakemeldingane frå lærarane er tilpassa deira nivå og dei veit kva dei har fått til og kva dei skal arbeide med for å bli betre. Dei bruker tilbakemeldingane slik at læringsmiljøet er prega av motivasjon, krav og elevdeltaking. Lærarane og elevane har ei felles forståing av kva kompetanse dei ulike karakterane og vurderingane uttrykker når det gjeld måloppnåing. Nivå 3 Elevane og lærarane har felles forståing av kva for læringsstrategiar som kan brukast for å få til god læring. Lærerane engasjerer elevane i vurderinga av eige arbeid. Sluttvurdering vert sett på grunnlag av dei samla kompetansemåla. Nivå 2 Skolen har sett tydeleg fokus på vurdering, men tilbakemeldingene til elevane er ofte generelle og eigenvurdering er ikkje sett i system. Sluttvurdering vert berre i nokon grad sett på grunnlag av dei samla kompetansemåla. Nivå 1 Lærarane praktiserer undervegsvurdering usystematisk. Sluttvurdering vert i liten grad sett på grunnlag av dei samla kompetansemåla. Data frå elevundersøkinga For å vurdere lærlingane sin opplevde kvalitet på tilpassa opplæring legg ein til grunn utvalde spørsmål frå lærlingundersøkinga; «Hvor ofte har du planlagte samtaler med instruktør/veileder, faglig leder eller andre hvor dere går igjennom opplæringsplanen og status for opplæringen?» «Vi planlegger hvilke oppgaver og kompetansemål jeg skal arbeide med» «Vi snakker om min faglige prestasjon og hva jeg skal gjøre for å bli bedre i faget» «Hvis jeg får en vanskelig oppgave står jeg på til jeg har løst den» «Opplever du at du mestrer arbeidsoppgavene dine?» «Klarer du selv å avgjøre om du har løst en arbeidsoppgave på en faglig god måte?» «Får du tilbakemelding fra kollegaene dine? ( 3-11)» «Gjør tilbakemeldingene at du forstår hvordan du kan bli bedre i faget? ( 3-11)» Indikator for tilpassa opplæring som grunnlag for meistring lærlingar Gradering Kvalitetskjenneteikn på fylkesnivå Nivå 4 Bedrifta har eit system som sikrar at lærlingane/lærekandidatane opplever at tilbakemeldingane frå instruktørane/rettleiaren er tilpassa deira nivå og dei veit kva dei har fått til og kva dei skal arbeide med for å bli betre. Dei bruker tilbakemeldingane slik at opplæringa er prega av motivasjon og deltaking. Instruktørane og lærlingane/lærekandidatane har ei felles forståing av kva kompetanse som blir kravd for å nå måla i opplæringa. Nivå 3 Lærlingane/lærekandidatane og instruktørane har ei felles forståing av kva for læringsstrategiar som kan brukast for å få til god læring. Instruktørane engasjerer lærlingane/lærekandidatane i vurderinga av eige arbeid. Nivå 2 Bedrifta har sett tydeleg fokus på vurdering, men tilbakemeldingane til lærlingane/lærekandidatane er ofte for generelle til at dei opplever at vurderingane er til hjelp for dei i opplæringa og utvikling av ferdigheitene. Nivå 1 Instruktørane praktiserer undervegsvurdering usystematisk. Rettleiinga er tilfeldig og ein er usikker på om ein får nødvendig opplæring etter læreplanen og blir i stand til å gjennomføre fagprøva.. Data frå lærlingundersøkinga 8 Side27

42 Læringsmiljø For å vurdere den opplevde kvaliteten på lærings- og skolemiljøet legg ein til grunn følgjande indeksar frå elevundersøkinga; trivsel,krenkinga, mobbing, felles reglar Indikator for læringsmiljø i skolen Gradering Kvalitetskjenneteikn skole- og fylkesnivå Nivå 4 Elevane føler seg trygge og trivst på skolen. Elevar og tilsette opplever ei felles haldning til oppfølging av reglement. Det er nulltoleranse hjå alle når det gjeld vald og trakassering. Skolen følgjer godt opp elevane slik at ikkje nokon fell ut frå fellesskapen. Skolen har rutinar for varsling og oppfølging av brot på elevane sitt arbeidsmiljø og handsamer dette etter gjeldande reglar. Elevane sine rettar i 9a er kjent blant elevene. Nivå 3 Nivå mellom nivå 2 og nivå 4. Nivå 2 Sjølv om dei fleste elevane føler seg trygge og trivst på skolen, finst det elevar som ikkje gjer det. Skolen sine tiltak og prosedyrar knytt til rus- og voldsproblematikk vert ikkje alltid følgd opp. Nivå 1 Elevane sine rettar i 9a er ikkje kjend for elevane. Det førekjem mobbing i skolen som ikkje vert handsama etter gjeldande reglar Data frå elevundersøkinga For å vurdere lærlingane sin opplevde kvalitet på tilpassa opplæring legg ein til grunn utvalde spørsmål frå lærlingundersøkinga; «Er instruktør/veileder eller lignende tilgjengelig på arbeidsplassen dersom du skulle trenge det?» «Får du tilbakemelding fra instruktøren/veilederen eller lederen din? ( 3-11)» «Trives du med kollegaene dine i lærebedriften?» «Trives du med arbeidsoppgavene dine?» «Føler du deg som en del av det sosiale miljøet på arbeidsplassen?» «Blir du godt behandlet på arbeidsplassen?» «Får du hjelp og støtte fra kollegaene dine dersom du trenger det?» «Hvordan trives du i lærebedriften alt i alt?» Indikator for læringsmiljø i bedrift Gradering Kvalitetskjenneteikn fylkesnivå Nivå 4 Lærlingane og lærekandidatane trivst i bedrifta og seier dei blir godt følgd opp slik at dei blir inkludert i fellesskapen. Nivå 3 Nivå mellom nivå 2 og nivå 4. Nivå 2 Nivå 1 Sjølv om dei fleste lærlingane og lærekandidatane føler seg trygge og trivst i bedrifta, finst det dei som ikkje gjer det. Ein føler seg ikkje alltid heilt inkludert i fellesskapen på arbeidsplassen. Det førekjem mobbing på arbeidsplassen. Data frå lærlingundersøkinga 9 Side28

43 Elevmedverknad For å vurdere den opplevde kvaliteten på elevmedverknad legg ein til grunn indeksen for elevdemokrati og medverknad i elevundersøkinga. Indikator for elevmedverknad i skolekvardagen Gradering Kvalitetskjenneteikn på skole- og fylkesnivå Nivå 4 Nivå 3 Nivå 2 Skolen har eit aktivt elevråd og skolemiljøutval som samarbeider tett med leiinga ved skolen. Det er utarbeidd rutinar for dette samarbeidet. Skolen har eigne rutinar for oppfølging av resultat frå elevundersøkinga og undervisningsevalueringa. Elevrådsstyret er aktivt, men det er vanskeleg å engasjere elevrådet i saker som gjelder kvaliteten på opplæringa. Elevrådsstyret og skolemiljøutvalet er lite aktivt. Skolen har ikkje eit system som sikrar elevane ei brei drøfting av resultata av elevundersøkinga og undervisningsevalueringa. Nivå 1 Det vert ikkje halde møte i skolemiljøutvalet, det er heller ikkje oppretta eit organ for å ivareta skolemiljøet. Data frå elevundersøkinga Kompetanseutvikling For å vurdere personalet sin opplevde kvalitet på kompetanseutvikling legg ein til grunn utvalde spørsmål frå MTM-undersøkinga; ;Leiinga og personalet er samde om kva slags kompetanse min skole treng for å møte dei behova skolen har ;Min skole legg godt til rette for kompetanseutvikling ;Eg får tilstrekkeleg opplæring i høve til arbeidsoppgåvene mine ;Eg opplever at tilhøva på arbeidsplassen min er lagt godt til rette for at eg skal kunne vidareutvikle meg og kompetansen min ;Eg meiner at miljøet vårt er prega av ein kultur for deling av kompetanse og røynsle Indikator for kompetanseutvikling av personalet - skole Gradering Kvalitetskjenneteikn på skolenivå Nivå 3 Nivå 2 Nivå 1 Data frå personalundersøkinga Skolen legg svært godt til rette for at personalet kan delta på faglege etter- og vidareutdanningstiltak. Skolen bruker og kollegarettleiing og rettleiing av nytilsette i kompetanseutvikling. Leiinga har lagt til rette for at personalet kan arbeide i eit stimulerande arbeidsfellesskap, kor læring på tvers av avdelingar og faggrenser skjer ofte. Skolen legg til rette for at personalet kan delta på faglege etter- og vidareutdanningstiltak. Skolen bruker og kollegarettleiing og rettleiing av nytilsette i kompetanseutvikling. Personalet har eit arbeidsfellesskap, kor læring på tvers av avdelingar og faggrenser kan skje. Skolen sin kompetanseutviklingsstrategi er utydeleg. Det er meir tilfeldig og opp til lærarane sjølv å finne arenaer for kompetansespreiing og utvikling. Kven som får delta på delta på faglege etter- og vidareutdanningstiltak vert opplevd tilfeldig. Det er vanskeleg for skolen å leggje til rette for at lærarane kan gjere bruk av etter- og vidareutdanningstiltak som vert prioritert av skoleeigar. 10 Side29

44 5. Resultatkvalitet Resultatkvaliteten avspeglar det ein har oppnådd med det pedagogiske og organisatoriske arbeidet. Resultatkvaliteten uttrykkjer læringsutbytte målt opp mot opplæringsverksemda sine målsettingar for opplæringa. Det kjem til uttrykk i tal på elevar som fullfører opplæringa eitt år med greidd resultat, lærlingar som greier fagprøva og tal på elevar som sluttar eller lærlingar som hever kontrakten sin. Målsettingar 1. I denne planen er det ei hovudmålsetting er at talet på elevar og lærlingar som gjennomfører vidaregåande opplæring med greidd resultat etter 5 års opplæring skal aukast frå 73,5 prosent i 2014 til 79 prosent ved utgangen av planperioden. 2. For kvart årstrinn skal minst 84% av elevane ha gjennomført skoleåret med greidd resultat og minst 96% av lærlingane skal ha greidd fagprøva. 3. For kvart skoleår skal mindre enn 4% av elevane slutte i løpet av skoleåret og i læretida skal mindre enn 3% av lærlingane heve kontrakten sin. Tiltak Analyse og vurdering av resultat Skolane skal utvikle arbeidet med vurdering av skoleresultat henta frå PULS-portalen med tydeleg involvering av personalet i evalueringsprosessen av skoleåret. Denne evalueringa vil då gje eit grunnlag for utviklingsprosessar knytt til arbeidet med skolen sin nye handlingsplan både når det gjeld struktur- og prosesskvalitet. Fylkesutdanningssjefen skal likeeins utvikle arbeidet med vurdering av resultat henta frå PULSportalen med tydeleg involvering av personalet i evalueringsprosessen av skoleåret. Denne evalueringa vil då gje eit grunnlag for utviklingsprosessar knytt til arbeidet med fylkesutdanningssjefen sin handlingsplan, fylkesplanen, kvalitetsmeldinga, kvalitetsplanen og fylkesutdanningssjefen sin oppdragsavtale til skolane. Skolebasert vurdering, årsmelding og kvalitetsmelding Skolane sitt arbeid med skolebasert vurdering skal dokumenterast i ei årleg årsmelding. Det skal utviklast ein standardisert årsmeldingsmal som grunnlag for skolane sitt arbeid med årsmeldinga. Ho skal skal publiserast på skolen sin nettside. Fylkesutdanningssjefen vil vere behjelpeleg med å systematisere data frå PULS-portalen. Fylkesutdanningssjefen legg fram ei årleg kvalitetsmelding til fylkestinget sin samling i desember. Leiardialog Med oppdragsavtalen skal fylkesutdanningssjefen saman med skolane sette felles målsettingar, og saman med den einskilde skole sette resultat- og prosessmål for tenesteutviklinga ved skolen. Fylkesutdanningssjefen skal følgje opp skoleleiinga gjennom året slik at ein saman vurderer dei behova skulen har for støtte og oppfølging for å nå målsettingane. Oppdragsavtalen skal såleis bidra til å fremje eit godt samarbeid mellom den enkelte skole og fylkesutdanningssjefen. 11 Side30

45 Indikatorar I samband med NyGIV vart det sett nasjonale mål om å auke gjennomføringa i vidaregåande opplæring. Gjennomføringstal for fylket vil bli henta frå Utdanningsdirektoratet sitt Gjennomføringsbarometer. For resultatkvaliteten har ein i denne planen valt å bruke indikatorane for elevar og lærlingar som har gjennomført opplæringa eitt år, karakterutvikling for elevar, elevar som sluttar og lærlingar som hever kontrakten. Skolar med overvekt av studieførebuande utdanningsprogram vil kome betre ut enn skolar med overvekt av yrkesfaglege program. Ein har likevel i indikatoren valt å ikkje skilje mellom de to utdanningsretningane. Indikator for elevar som har gjennomført opplæringa førre skoleår Gradering Kvalitetskjenneteikn på gjennomført og greidd skole- og fylkesnivå Nivå 4 84 % av Vg1-elevane har gjennomført og greidd 84 % av Vg2-elevane har gjennomført og greidd 77 % av dei som går ut av vg3 i skole skal ha fullført med vitnemål eller fagbrev. Nivå 3 Nivå er mellom nivå 2 og nivå 4. Nivå 2 Nivå 1 Data frå PULS 76 % av Vg1-elevane har gjennomført og greidd 76 % av Vg2-elevane har gjennomført og greidd 70 % av dei som går ut av vg3 i skole skal ha fullført med vitnemål eller fagbrev 70 % av Vg1-elevane har gjennomført og greidd 70 % av Vg2-elevane har gjennomført og greidd 65 % av dei som går ut av vg3 i skole skal ha fullført med vitnemål eller fagbrev Indikator for lærlingar som har gjennomført opplæringa Gradering Kvalitetskjenneteikn på gjennomført og greidd skole- og fylkesnivå Nivå 4 Minst 98 % av oppmeldte lærlingar har fullført med fagbrev. Nivå 3 Nivå er mellom nivå 2 og nivå 4. Nivå 2 Minst 92 % av oppmeldte lærlingar har fullført med fagbrev. Nivå 1 Data frå PULS Mindre enn 92 % av oppmeldte lærlingar har fullført med fagbrev. Indikator for elevar som sluttar i skolen Gradering Kvalitetskjenneteikn på skole- og fylkesnivå Nivå 4 Nivå 3 Nivå 2 Nivå 1 Der er mindre enn 2,5% av elevane som avbryt skoleåret og sluttar. Det er meir enn 2,5% og mindre enn 6% av elevane som avbryt skoleåret og sluttar. Det er meir enn 6% og mindre enn 8% av elevane som avbryt skoleåret og sluttar Det er meir enn 8% elevane som avbryt skoleåret og sluttar Data frå PULS Indikator for lærlingar som hever kontrakten sin Gradering Kvalitetskjenneteikn på fylkesnivå Nivå 4 Der er mindre enn 2,5% av lærlingane som hever kontrakten sin Nivå 3 Det er meir enn 2,5% og mindre enn 4% av lærlingane som hever kontrakten sin. Nivå 2 Det er meir enn 4% og mindre enn 6% av lærlingane som hever kontrakten sin. Nivå 1 Det er meir enn 6% av lærlingane som hever kontrakten sin Data frå VIGO 12 Side31

46 notat Frå: Fylkesutdanningssjefen Til: Utdanningsutvalet i Møre og Romsdal fylke Dato: Ref: Harald Johnny Tomren Rapport Aktivitetar i regi av dei faglege nettverka i skoleåret Dei faglege nettverka i fylket er rådgjevande organ for skoleeigar i spørsmål knytt opp mot arbeidet med vurdering, etterutdanning, og utvikling av kvalitet i den vidaregåande opplæringa i Møre og Romsdal, då med grunnlag i den vedtekne kvalitetsplana. Fokusområde i skoleåret har vore vurdering, variert bruk av læremiddel og undervisningsformer (til dømes entreprenørskapsaktivitetar) i faga derunder utvikling i bruken av digital kompetanse og digitale læringsressursar som NDLA, samt etterutdanning og kompetanseutvikling for dei pedagogisk tilsette. Dei faglege nettverka har ei rolle som rådgjevande organ for skoleeigar ved høyringar, og når sentrale og regionale tiltak skal implementerast i skolen og fagopplæringa. Dei 9 yrkesfaglege nettverka skal i tillegg ha fokus på samarbeid med bedrifter og bransjar, med tanke på utvikling av kvalitet i programfaga. Dei yrkesfaglege nettverka skal ha eit tett og godt samarbeid med bedriftene, med tanke på å få etablert fleire praksisplassar og læreplassar, og auke talet på dagar elevane er plassert ut i bedrift. I skoleåret så er det etablert i alt 20 faglege nettverk. Ved revisjonen av mandatet for nettverka skoleåret , så vart det gjort ein del endringar i organiseringa, og det vart òg utforma nye retningsliner for korleis nettverka skulle arbeide. Nettverka fekk arbeidsutval (3-5 deltakarar) som har ansvaret for å lage årsplan med budsjett. Fylkesutdanningssjefen engasjerer ein nettverksleiar for kvart nettverk. Frikjøpsressursen vert fastsett ut frå breidde og kompleksitet i utdanningsprogrammet. I nettverksmøta deltek fagkontaktar frå alle skolane som har utdanningsprogrammet/faget. Fagkontaktane er utpeika av rektor på kvar skole. I nettverksmøta arbeider ein med fagleg didaktiske og pedagogiske tema knytt opp mot overordna lovverk og forskrifter, kvalitetsdokumenta for utdanningssektoren i fylket, og med vurderingsarbeid /eksamen. I tillegg til dette så planlegg og arrangerer nettverka ei rekke etterutdanningskurs for det pedagogiske personalet i dei vidaregåande skolane i fylket. Med tanke på å kunne nå måla i «Samfunnskontrakten», der myndigheitene skisserer eit tettare og betre samarbeid med bedrifter og bransjar med tanke på å få etablert fleire praksisplassar og læreplassar, så har arbeidsutvala i dei yrkesfaglege nettverka fått ei samansetjing der rådgjevarar frå fagopplæringa i fylket, leiarar frå opplæringskontora og skoleleiarar og lærarar møter. I dei små faga der det ikkje er opplæringskontor, så har nettverka fått invitert inn bedriftsrepresentantar. Dette er gjort på grunn av at det er ein del utdanningsprogram som tradisjonelt ikkje har hatt særleg tett kontakt med bransje og bedrifter. Med representantar frå opplæringskontor og bedrifter inn i arbeidsutvala, så kan Postadresse: Fylkeshuset, 6404 Molde Besøksadresse: Telefon: Telefaks: e-post: post@mrfylke.no Side32

47 desse vere «døropnarar» for skolane ut mot næringsliv og bransjar. Dette er særs viktig med tanke på å skaffe praksisplassar for elevane i prosjekt til fordjuping (PTF), då ein veit at utplassering i bedrift kan vere innfallsporten til ein læreplass for elevane. Nettverksleiarane har ansvaret for å rapportere til skoleeigar om aktivitetar og kurs som nettverket har arrangert, og talet på deltakarar. Nytt av året er moglegheita av å arrangere videokonferansar. Dette fører med seg mindre bruk av tid og ressursar til reiser, samt mindre behov for bruk av vikarar ute på skolane. Mange nettverksleiarar melder at dette fungerer godt, spesielt for arbeidsutvalsmøter, men òg for spesifikke fagkurs, der det er eit avgrensa tal på deltakarar. Ein tek sikte på å utvide bruken av slike konferansar og møter. Rapporteringa for skoleåret , syner at det har vore gjennomført 72 aktivitetar (AU-møte, nettverksmøte og etterutdanningskurs for pedagogisk tilsette). På desse aktivitetane har det i alt delteke 2249 skoleleiarar og lærarar. Nettverka har i samarbeid med fylkesutdanningssjefen arrangert ein «fagdag/kursdag» i starten av skoleåret, der over 1000 lærarar deltok. Dette syner at det er stor aktivitet i dei fleste av nettverka, med eit stort mangfald av tilbod for lærarane. Sjølvsagt er det nettverk som fungerer betre enn andre, men dei aller fleste nettverka er no godt i gjenge etter omorganiseringa. I tillegg til dei fagspesifikke fagkursa, så har arbeidet i nettverka vore prega av at det har vore mange revideringar i læreplanane i «Kunnskapsløftet», i eksamensforskrifta og i høve til vurdering. Det er viktig å få diskutert og gjennomgått alle endringane med nettverka for å skape ei felles forståing ute på skolane i høve til tolking av lovverket, forskrifta og dei retningslinene som er gitt av Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet. Mandat og retningsliner vert revidert årleg. I arbeidsoppgåvene til nettverka for det komande året vil eit sentralt tema frå kvalitetsplana vere å arbeide med «Vurdering for læring». Sjølv om resultata av brukarundersøkingane viser at skolane har hatt noko framgang, så er det ennå område ein bør ha fokus på i vurdering for læring, som til dømes elevvurdering og elevmedvirkning i eigne vurderingsprosessar. Til våren kjem det i tillegg ny forskrift til faget «Prosjekt til fordjuping». Dette er døme på nye utfordringar som nettverka skal arbeide med i skoleåret Sverre Hollen Fylkesutdanningssjef Side33

48 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2015 Paula Næss Skår Saksnr Utval Møtedato LU 9/15 Likestillingsutvalet Forslag til endra praksis for tildeling av fylkeskommunale kulturtilskot Det er lagt fram ei sak til Kultur og folkehelseutvalet KF-35/15 i møte 3. juni, som omfattar forslag til endra praksis for tildeling av fylkeskommunale kulturtilskot. Kultur- og folkehelseutvalet vedtok i sak KF- 10/15 å sjå nærare på prioriteringar og bruk av den samla tilskotsportefølja kulturavdelinga disponerer. Innretting av dei fylkeskommunale kulturtilskot og prinsippa for tildeling skulle særleg vurderast. I saksframlegget blir det gitt nærare greie for dei ulike typane av tilskot (sjå vedlegg). Det blir gjort framlegg om følgjande vedtak: «1. Kunst- og kulturorganisasjonar, regionalt-/fylkesledd av frivillige organisasjonar og allmennkulturelle aktørar som kan søkje om økonomisk støtte til kjerneverksemd/ordinær drift og som kan vise til stabil drift over fleire år, kan søkje om fleirårlig avtale for inntil tre år. 2. Omgrepet fast øyremerka blir erstatta med Driftstilskot, eitt- eller fleirårig. 3. Administrasjonen blir bedt om å utarbeide kriterium som skal nyttast ved val av organisasjonar som skal få eitt- eller fleirårig driftstilskot.» Forslag til vedtak: Likestillingsutvalet tek sak om forslag til endra praksis for tildeling av fylkeskommunale kulturtilskot til orientering. Heidi-Iren Wedlog Olsen fylkeskultursjef Vedlegg 1 Saksframlegg KF 35/15 Forslag til endra praksis for tildeling av fylkeskommunale kulturtilskot Side34

49 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2015 Heidi-Iren Wedlog Olsen Saksnr Utval Møtedato Kultur- og folkehelseutvalet Forslag til endra praksis for tildeling av fylkeskommunale kulturtilskot Bakgrunn Kultur- og folkehelseutvalet vedtok i sak KF-10/15 å sjå nærare på prioriteringar og bruk av den samla tilskotsportefølja kulturavdelinga disponerer. Herunder vart det mellom anna vedtatt å ha eit særskilt søkjelys på innretting av, og prinsipp for, tildeling av dei fylkeskommunale kulturtilskot. I Møre og Romsdal fylkeskommune skil vi mellom driftstilskot og tilskot til prosjekt og tiltak. Driftstilskot er ikkje knytt til eit særskilt tiltak/prosjekt, men gjeld verksemda som heile. Tilskotet har eit langsiktig, strategisk preg, og går som hovudregel til varige føremål. Innanfor ordninga tilskot til drift, skil ein mellom dei som er på fast øyremerka og dei som må søke frå år til år. Av dei som søkjer årleg, er det i stor grad dei same som får tildelingar. Tilskot til prosjekt og tiltak vert tildelt i samsvar med politisk vedtekne retningsliner. Eit prosjekt er målretta, tidsavgrensa og unik arbeidsoppgåve, organisert som prosjekt og er avgrensa frå søkjar si ordinære verksemd. Tilskot blir også gitt til avgrensa tiltak eller enkeltaktivitetar, som har lågare krav til prosjektorganisering, men likevel er unike. Som det går fram av sak KF-1/15 og sak KF-10/15 er majoriteten av dei fylkeskommunale kulturtilskota fast øyremerka og går til driftstilskot. Dette er i tråd med regionale kulturpolitiske målsettingar om å bygge kulturell infrastruktur, formidling av kulturarv, kunst og kultur og å gi trygge og føreseielege rammevilkår for frivillig lag og organisasjonar i heile fylket. Slik ordninga med fast øyremerka fungerer, legg ho sterke føringar og band på eit vesentleg volum av tilskotsporteføljen. Samtidig aukar presset, ettersom stadig fleire organisasjonar ønskjer status som «fast øyremerka» og svært få av dei som har erverva denne statusen har «mista den». Dette gir igjen stadig mindre handlingsrom til nye prosjekt og tiltak innanfor kulturfeltet. Vurdering Fylkesrådmannen føreslår at kunst- og kulturorganisasjonar, regionalt-/fylkesledd av frivillige organisasjonar og allmennkulturelle aktørar som kan søkje om økonomisk støtte til kjerneverksemd/ordinær drift, kan søkje om fleirårlig avtale for inntil tre år. Forslag til endra praksis gjeld ikkje for sentrale regionale institusjonar som får driftstilskot med grunnlag i samarbeidsavtale med stat og kommune. Side35

50 Slik ordninga med driftstilskot fungerer i dag, legg den sterke føringar og band på store delar av tilskotsporteføljen. Endra praksis vil opne opp for tydelegare evalueringsrutinar av aktørar som har driftstilskot. Det er også fylkesrådmannen sin vurdering at ei slik endring i større grad vil opne opp for at nye aktørar kan kvalifisere seg til driftstilskot. Det vil gje fylket sine innbyggjarar eit endå rikare kulturliv og meir varierte kulturopplevingar. Av organisasjonane som søkjer årleg om driftstilskot, er det i stor grad dei same som får tildelingar fordi dei har ei tydeleg regional forankring. Moglegheit til å søkje om fleirårleg driftstilskot, vil gje desse organisasjonane meir føreseielege rammer. Ei endring av praksis, vil også kunne effektivisere forvaltinga. Ved tildeling av fleirårig driftstilskot, treng ikkje organisasjonane søkje årleg. Utbetaling av tilskot vil skje etter rapportering gjennom årsrekneskap og årsmelding. Til denne praksisendringa ligg det og eit ønskje om at omgrepet fast øyremerka blir erstatta med Driftstilskot, eitt- eller fleirårig. For tildeling av tilskot til prosjekt og tiltak, er det ikkje forslag om endringar. Forslag til endra praksis rører ikkje ved retningsliner for tildeling kulturtilskot, jf. sak KF-38/13. Fylkesrådmannen vil kome tilbake med forslag til kriterium som skal nyttast til val av organisasjonar som skal få driftstilskot. Det er naturleg at slike kriterier tek utgangspunkt i retningsliner for tildeling av kulturtilskot, men at dei er meir tydeleg formulert. Forslag til vedtak: 1. Kunst- og kulturorganisasjonar, regionalt-/fylkesledd av frivillige organisasjonar og allmennkulturelle aktørar som kan søkje om økonomisk støtte til kjerneverksemd/ordinær drift og som kan vise til stabil drift over fleire år, kan søkje om fleirårlig avtale for inntil tre år. 2. Omgrepet fast øyremerka blir erstatta med Driftstilskot, eitt- eller fleirårig. 3. Administrasjonen blir bedt om å utarbeide kriterium som skal nyttast ved val av organisasjonar som skal få eitt- eller fleirårig driftstilskot. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Heidi-Iren Wedlog Olsen fylkeskultursjef Side36

51 Møteprotokoll Utval: Rådet for likestilling av funksjonshemma Møtestad: 103, Fylkeshuset i Molde Dato: Tid: 10:30 Protokoll nr: 2/15 Faste medlemer som møtte: Namn Funksjon Representerer Lilly Gunn Nyheim Leiar AP Aud Perdy Mork Nestleiar KRF Leif Elde Medlem Kari Wiik Medlem Sidsel Rykhus Medlem Erik Husby Medlem Faste medlemer som ikkje møtte: Namn Funksjon Representerer Asbjørn Gausdal Medlem Torleiv Rogne Medlem UAVH Tore Brevik Medlem H Varamedlemer som møtte: Namn Møtte for Representerer Frå administrasjonen møtte på heile eller delar av møtet: Namn Stilling Paula Næss Skår Rådgivar Sekretariat: Namn Mia Smørdal Stilling Konsulent Side37

52 Møte i rådet for likestilling av funksjonshemma tok til kl på møterom 103 under leiing av Lilly Gunn Nyheim. 2 Asbjørn Gausdal og Torleiv Rogne hadde meldt forfall. Ingen varamedlemar kunne møte. Tore Brevik hadde ikkje meldt forfall, men møtte ikkje. Møtet blei sett med 6 medlemer. Innkallinga blei godkjent utan merknader. Saklista blei godkjent utan merknader. Saksnr Innhald Uoff FF 10/15 Landskonferansen for fylkesråd i 2015 FF 11/15 Oppnemning av nye råd for personar med nedsett funksjonsevne hausten 2015 FF 12/15 Fylkeskryssande bussruter RS 5/15 Rekneskap pr april Rådet for likestilling av funksjonshemma RS 6/15 Folkehelsemeldingen: Mestring og muligheter RS 7/15 Planlegger nasjonal rammeavtale - velferdsteknologisk responssenterløsning Godkjenning av protokoll Orienteringar Prosjektleiar Bjørn Erik Hjellset frå bygg- og vedlikehaldsseksjonen i Møre og Romsdal fylkeskommune orienterte om «Kartlegging og tiltak universell utforming i fylkeskommunale bygg». Lilly Gunn Nyheim og Aud Mork orienterte kort om regional samling for fylkesråda for likestilling av funksjonshemma på Stiklestad. Aud Mork orienterte kort om fellesmøte med fylkesråda for likestilling av funksjonshemma i Sogn og Fjordane og Hordaland i Førde. FF 10/15 Landskonferansen for fylkesråd i 2015 Forslag til vedtak: Rådet for likestilling av funksjonshemma vel følgjande medlemmar til å delta på landskonferansen for fylkesråd i Bodø 19. og 20. august:. Samrøystes vedtak i Rådet for likestilling av funksjonshemma Rådet for likestilling av funksjonshemma vel følgjande medlemmar til å delta på landskonferansen for fylkesråd i Bodø 19. og 20. august: Leif Elde Kari Wiik Aud Mork Sidsel Rykhus Asbjørn Gausdal FF 11/15 Oppnemning av nye råd for personar med nedsett funksjonsevne hausten 2015 Behandling i Rådet for likestilling av funksjonshemma Paula Næss Skår orienterte kort om bakgrunn for saka. Side38

53 Lilly Gunn Nyheim fremma følgjande forslag til vedtak: «Administrasjonen sender ut brev til kommunane og fylkeskommunen knytt til val av nye råd og utval, der ein legg vekt på: god aldersfordeling i råda tilstrekkeleg opplæring av rådsmedlemar på lik linje med andre folkevalde» Samrøystes vedtak i Rådet for likestilling av funksjonshemma Administrasjonen sender ut brev til kommunane og fylkeskommunen knytt til val av nye råd og utval, der ein legg vekt på: god aldersfordeling i råda tilstrekkeleg opplæring av rådsmedlemar på lik linje med andre folkevalde FF 12/15 Fylkeskryssande bussruter Behandling i Rådet for likestilling av funksjonshemma Rådet slutta seg til framlagte forslag til uttale frå fellesmøte og ber om at den blir sendt til samferdselsavdelinga i Møre og Romsdal og lagt fram for samferdselsutvalet. Samrøystes vedtak i Rådet for likestilling av funksjonshemma Rådet slutta seg til framlagte forslag til uttale frå fellesmøte og ber om at den blir sendt til samferdselsavdelinga i Møre og Romsdal og lagt fram for samferdselsutvalet. Uttale: Rådet for likestilling av funksjonshemma i Møre og Romsdal, Rådet for menneske med nedsett funksjonsevne i Hordaland samt Fylkesrådet for funksjonshemma i Sogn og Fjordane, har i eit samarbeidsmøte i Førde 20.april 2015 drøfta sak om fylkeskryssande bussruter. Det er svært problematisk for menneske med nedsett funksjonsevne å reise kollektivt gjennom fylka våre. Dette er i strid med intensjonen i Nasjonal Transportplan der eit av hovudmåla er fleire samanhengande reisekjeder med universell utforming. I samband med nye anbods-utlysingar vil vi presisere kor viktig det er at alt materiell skal vere universelt utforma, også reservemateriellet. Sjåføropplæringa er også ein del av universell utforming. Det er ikkje nok at bussen har heis dersom ikkje sjåføren kan bruke den. For å sikre reell gjennomføring av universell utforming er det viktig med rutinar for etterkontroll og kvalitetssikring. Ved eventuelle bussbyter er det vesentleg at korresponderande bussar er utstyrte på same måten og at bagasjen vert handsama slik at dei som treng det får hjelp. Dette vil sikre at kollektivtilbodet kan nyttast av alle. Råda meiner at det beste er ein buss gjennom heile rutestrekninga 3 RS 5/15 Rekneskap pr april Rådet for likestilling av funksjonshemma Samrøystes vedtak i Rådet for likestilling av funksjonshemma Rådet for likestilling av funksjonshemma tek referatsaka til orientering. RS 6/15 Folkehelsemeldingen: Mestring og muligheter Samrøystes vedtak i Rådet for likestilling av funksjonshemma Side39

54 Rådet for likestilling av funksjonshemma tek referatsaka til orientering. 4 RS 7/15 Planlegger nasjonal rammeavtale - velferdsteknologisk responssenterløsning Samrøystes vedtak i Rådet for likestilling av funksjonshemma Rådet for likestilling av funksjonshemma tek referatsaka til orientering. Godkjenning av protokoll Samrøystes vedtak i Rådet for likestilling av funksjonshemma Rådet for likestilling av funksjonshemma har gått gjennom og godkjenner samrøystes protokollen frå møtet Møtet slutt kl Side40

55 Møteprotokoll Utval: Eldrerådet Møtestad: 103, Fylkeshuset i Molde Dato: Tid: 10:30 Protokoll nr: 2/15 Faste medlemer som møtte: Namn Funksjon Representerer Torleiv Rogne Medlem UAVH Arve Hans Otterlei Medlem FRP Målfrid Mogstad Medlem Johannes J. Vaag Medlem Jakob Strand Medlem Aslaug Solberg Medlem Faste medlemer som ikkje møtte: Namn Funksjon Representerer Kristine Grøtta Medlem Varamedlemer som møtte: Namn Møtte for Representerer Norunn Heggebakk Steinnes Kristine Grøtta Frå administrasjonen møtte på heile eller delar av møtet: Namn Stilling Paula Næss Skår Rådgivar Sekretariat: Namn Mia Smørdal Stilling Konsulent Side41

56 2 Fylkeseldrerådet sitt møte tok til kl på møterom 103 under leiing av Målfrid Mogstad. Orienteringar Sigri Spjelkavik frå kulturavdelinga i Møre og Romsdal fylkeskommune orienterte om status for regional delplan for folkehelse. Ass. fylkesplansjef Ingunn Bekken Sjåholm orienterte om arbeidet med regional planstrategi og ny plan for Ho bad om innspel frå eldrerådet (sjå sak E-12/15). Møtet blei sett med 7 medlemer. Innkallinga blei godkjent utan merknader. Til saklista: Sak E-12/15: Regional planstrategi RS-21/15 blir løfta opp som sak. Den får eige saksnummer E-13/15. Jakob Strand bad om å få orientere om prosessen knytt til kommunereforma og det faktum at dei eldre ikkje får invitasjon til å delta på aktuelle informasjonsmøte. Saklista med endringar blei godkjent. Saksnr Innhald Uoff E 11/15 Manglande samsvar mellom dei politiske planar og det faktiske tilbodet i kommunane RS 15/15 Rekneskap pr april - Fylkeseldrerådet RS 16/15 Møteprotokoll frå møte i likestillingsutvalet RS 17/15 Møteprotokoll frå møte i rådet for likestilling av funksjonshemma RS 18/15 Årsmelding Norddal eldreråd RS 19/15 Møteprotokoll Eldrerådet i Ålesund RS 20/15 Folkehelsemeldingen: Mestring og muligheter RS 21/15 Helsefagarbeiderne mangler kompetanse Godkjenning av protokoll Utdelt i møte: Notat frå Aslaug Solberg til RS-21/15: Helsefagarbeiderne mangler kompetanse. Artikkelen: «Øker innsatsen for å forebygge ensomhet blant eldre» Orientering Fylkestannlegen hadde ikkje moglegheit til å stille med ein representant i dette møtet. Paula Næss Skår refererte kort frå deira svar knytt til spørsmål om status for samarbeidet mellom kommunane og fylkestannlegen når det gjeld nødvendig tannbehandling for institusjonsbebuarar og heimebuande. Eldrerådet ber fylkestannlegen kome i neste møte for å orientere vidare om dette. Side42

57 3 E 11/15 Manglande samsvar mellom dei politiske planar og det faktiske tilbodet i kommunane Behandling i Eldrerådet Eldrerådet ber om at uttalen blir sendt til aviser, kommunale eldreråd i Møre og Romsdal, Storting og regjering. Samrøystes vedtak i Eldrerådet Manglande samsvar mellom dei politiske mål og planar og det faktiske tilbod i kommunane. Dei politiske partia har også i vår hatt sine årlege landsmøte og fastsett sine planer og mål. Vi ser at eldreomsorga skal styrkast og utviklast. Alle vil det beste for dei eldre sjuke. Kommunane i fylket strir med budsjettunderskot og tenestejusteringar også denne våren. I dei fleste kommunar er det tunge kutt i eldreomsorg og skulebudsjett, ikkje styrking og utvikling som pregar debattane. Mange kommunepolitikarar toar sine hender og fryktar Robeklista. Ingen ynskjer å bli sett under administrasjon av fylkesmannen, men somme unngår ikkje denne lagnaden likevel for ei tid. Når det gjeld eldreomsorga ser vi at sjukeheimsplassar stadig blir omgjort til omsorgsplassar eller fellesbustader. Det skal satsast meir på hjelp i eigen heim, anten i leigd (kommunal omsorgsbustad) eller i eigen bustad. Eldre folk vil heller bu heime enn flytte på sjukeheim, var eit utsegn frå ein politikar sitert i ei avis nyst i ein budsjettdebatt. Då er det greitt å legge ned sjukeheimsplassar. Alle vil sjølvsagt helst bu heime, og få den hjelpa dei eventuelt får bruk for. Ingen blir heller tvangsinnlagt på sjukeheim når dei er ved sine fulle fem! Det som er svært urovekkjande samstundes med nedlegging av sjukeheimsplassar, er at heimetenestene ikkje blir styrka tilsvarande. I somme kommunar er til og med nedskjering det er snakk om. Når eldre folk då opplever at dei blir alvorleg hjelpetrengande, og ikkje får naudsynt hjelp, er det sjølvsagt ikkje lenger det å bu heime som blir det første valet. Det er også eit faktum at sjukeheimspasientane i dag er svært hjelpetrengande. Mesteparten av pasientane på våre sjukeheimar er demente (60-80 %), og denne pasientgruppa vil auke i åra som kjem. For denne pasientgruppa er det ikkje eit reelt val å bu heime. Ein rapport bestilt av KS (kommunane sin interesseorganisasjon) viser det som mange kommunar har hevda, at pasientane no er dårlegare når dei blir utskrivne frå sjukehus enn før. Dette er ein konsekvens av samhandlingsreforma. Av rapporten går det også fram at dei andre pasientane på sjukeheimar, i omsorgsbustader og i heimetenestene, er meir pleietrengande enn før. Vi har hatt tilfelle av omsorgssvikt som har fått katastrofale følgjer på grunn av demente som blir buande heime. Seinast eit tilfelle i Oslo der kommunen blei stilt for retten. Kommunen blei ikkje dømt. Eldre som blir utsette for uforsvarleg omsorg har eit svakt rettsvern. Saksøkarane er i ein livsfase kor få orkar ein lang rettsprosess. Det er liten rettspraksis på lovbrot i eldreomsorga. Domstolane er tilbakehaldne med å utfordre kommunane, og rettsgrunnlaget ofte for tynt til å dømme kommunane. Helsedirektør Bjørn Gulvåg uttaler at det er uheldig at ikkje fleire helsetilsynssaker som gjeld eldre blir avgjort i rettssystemet. Han seier vidare at helsevesenet i større grad bør hjelpe eldre med å løfte saker inn for rettsvesenet. Side43

58 4 Med den aukande andelen av eldre i befolkninga i åra som kjem, fryktar fylkeseldrerådet at mange kan oppleve at når hjelpa trengst er den ikkje der. Fylkeseldrerådet håper at dei politiske partia som har planane, makta og pengane gjer jobben både i Stortinget og i kommunane. Dei bør starte i dag! E 12/15 Regional planstrategi Behandling i Eldrerådet Eldrerådet diskuterte seg fram til følgjande forslag til punkt i vedtak: Eldrerådet meiner at dei eldre må få eit eige avsnitt i plandokumentet. Dette fordi dei eldre blir fleire i åra som kjem. Utfordringane blir større og dette tilseier større merksemd i plansamanheng på regionalt nivå. Til dømes bur mange eldre i grisgrente strøk med dårlege bussrutetilbod. Dette er ei stor utfordring, mellom fleire. Den regionale planlegginga må leggje vekt på at kulturtilbodet må vere slik at også dei eldre kan ta del i det. Eldrerådet meiner at den lovpålagte retten til tannbehandling i sjukeheim og heimesjukepleien må bli gjort betre kjent i kommunane og blant dei pårørande. Samrøystes vedtak i Eldrerådet Eldrerådet tek sak om regional planstrategi til orientering og har følgjande innspel til planstrategien: Eldrerådet meiner at dei eldre må få eit eige avsnitt i plandokumentet. Dette fordi dei eldre blir fleire i åra som kjem. Utfordringane blir større og dette tilseier større merksemd i plansamanheng på regionalt nivå. Til dømes bur mange eldre i grisgrente strøk med dårlege bussrutetilbod. Dette er ei stor utfordring, mellom fleire. Den regionale planlegginga må leggje vekt på at kulturtilbodet må vere slik at også dei eldre kan ta del i det. Eldrerådet meiner at den lovpålagte retten til tannbehandling i sjukeheim og heimesjukepleien må bli gjort betre kjent i kommunane og blant dei pårørande. E 13/15 Helsefagarbeiderne mangler kompetanse Behandling i Eldrerådet Aslaug Solberg fremma følgjande forslag til vedtak: «Mange som jobber med eldre mangler utdanning og kompetanse Det er rart de kan kalle seg helsefagarbeidere», sier førsteamanuensis Pia Bing- Jonsson ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Fylkeseldrerådet ønsker at denne rapporten blir gjort kjent i kommunene. Samhandlingsreformen stiller krav om styrket samarbeid mellom sykehus og kommunen og legger betydelig vekt på samhandling internt i kommunene. Samhandlingsreformen har ført til at pasienter blir utskrevet fra sykehus tidligere enn før, både til hjemmene og til kommunale institusjoner. Disse pasientene har ofte komplekse behov. For eksempel kan pasienter på sykehjem ha 5-7 forskjellige diagnoser. Skal helsefagarbeidere observere og vurdere disse, trengs kompetanse. Spesial-kompetansen som helsefagarbeidere har i sykehus må også tilflyte helsefagarbeidere i kommunen. Mange pleietrengende eldre velger å bo hjemme med jevnlig besøk av hjemmehjelp. Når kunnskap hos helsefagarbeiderne er lav kan dette få Side44

59 5 alvorlige konsekvenser for de eldre, og pasientene får heller ikke den oppfølgingen de trenger. hvis ikke pasienten får tilstrekkelig stell kan det føre til tidlig død skriver Bing-Jonsson i rapporten. Når det gjelder teknologi og tjenesteutvikling er tilgang på kompetent personell en av framtidens største utfordringer. IKT gjør informasjon tilgjengelig om sykdom og behandling på en ny måte. Dagens pasienter har ofte betydelig kompetanse om egen tilstand og egen sykdom og vurderer helseinformasjon fra flere kilder. Dette kan oppleves som en ressurs, men kan også være en utfordring for helsefagarbeideren. I tillegg vektlegger yrkes etiske retningslinjer plikt til personvern og verdighet. Kompetanse knyttet til demensomsorgen er sterkt etterspurt. Her må helsefagarbeideren være veileder. Den store gruppen av pårørende som tar vare på sine demente foreldre ønsker råd og veiledning for bedre å forstå og håndtere sin hjemmesituasjon. I sykehjem er flere beboere med rusproblemer en ny utfordring og det er nødvendig å utvikle bedre tilbud til denne gruppen. Det er samtidig et behov for å få bedre oversikt over hjemmeboende eldres behov i forhold til psykisk helse og rus. Fylkeseldrerådet oppfordrer kommunene til å gjøre nødvendige organisatoriske grep og påse at helsefagarbeiderne får tilstrekkelig kompetanse til å utføre sine pleiefaglige oppgaver. Kunnskap kombinert med god omsorg er vesentlig for kvalitet i eldreomsorgen.» Forslaget frå Solberg blei samrøystes vedteke. Eldrerådet ber om at uttalen blir sendt til aviser, kommunale eldreråd i Møre og Romsdal, Storting og regjering. Samrøystes vedtak i Eldrerådet «Mange som jobber med eldre mangler utdanning og kompetanse Det er rart de kan kalle seg helsefagarbeidere», sier førsteamanuensis Pia Bing-Jonsson ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Fylkeseldrerådet ønsker at denne rapporten blir gjort kjent i kommunene. Samhandlingsreformen stiller krav om styrket samarbeid mellom sykehus og kommunen og legger betydelig vekt på samhandling internt i kommunene. Samhandlingsreformen har ført til at pasienter blir utskrevet fra sykehus tidligere enn før, både til hjemmene og til kommunale institusjoner. Disse pasientene har ofte komplekse behov. For eksempel kan pasienter på sykehjem ha 5-7 forskjellige diagnoser. Skal helsefagarbeidere observere og vurdere disse, trengs kompetanse. Spesial-kompetansen som helsefagarbeidere har i sykehus må også tilflyte helsefagarbeidere i kommunen. Mange pleietrengende eldre velger å bo hjemme med jevnlig besøk av hjemmehjelp. Når kunnskap hos helsefagarbeiderne er lav kan dette få alvorlige konsekvenser for de eldre, og pasientene får heller ikke den oppfølgingen de trenger. hvis ikke pasienten får tilstrekkelig stell kan det føre til tidlig død skriver Bing-Jonsson i rapporten. Når det gjelder teknologi og tjenesteutvikling er tilgang på kompetent personell en av framtidens største utfordringer. IKT gjør informasjon tilgjengelig om sykdom og behandling på en ny måte. Dagens pasienter har ofte betydelig kompetanse om egen tilstand og egen sykdom og vurderer helseinformasjon fra flere kilder. Dette kan oppleves som en ressurs, men kan også være en utfordring for Side45

60 helsefagarbeideren. I tillegg vektlegger yrkes etiske retningslinjer plikt til personvern og verdighet. 6 Kompetanse knyttet til demensomsorgen er sterkt etterspurt. Her må helsefagarbeideren være veileder. Den store gruppen av pårørende som tar vare på sine demente foreldre ønsker råd og veiledning for bedre å forstå og håndtere sin hjemmesituasjon. I sykehjem er flere beboere med rusproblemer en ny utfordring og det er nødvendig å utvikle bedre tilbud til denne gruppen. Det er samtidig et behov for å få bedre oversikt over hjemmeboende eldres behov i forhold til psykisk helse og rus. Fylkeseldrerådet oppfordrer kommunene til å gjøre nødvendige organisatoriske grep og påse at helsefagarbeiderne får tilstrekkelig kompetanse til å utføre sine pleiefaglige oppgaver. Kunnskap kombinert med god omsorg er vesentlig for kvalitet i eldreomsorgen. RS 15/15 Rekneskap pr april - Fylkeseldrerådet Samrøystes vedtak i Eldrerådet Eldrerådet tek referatsaka til orientering. RS 16/15 Møteprotokoll frå møte i likestillingsutvalet Samrøystes vedtak i Eldrerådet Eldrerådet tek referatsaka til orientering. RS 17/15 Møteprotokoll frå møte i rådet for likestilling av funksjonshemma Samrøystes vedtak i Eldrerådet Eldrerådet tek referatsaka til orientering. RS 18/15 Årsmelding Norddal eldreråd Samrøystes vedtak i Eldrerådet Eldrerådet tek referatsaka til orientering. RS 19/15 Møteprotokoll Eldrerådet i Ålesund Samrøystes vedtak i Eldrerådet Eldrerådet tek referatsaka til orientering. RS 20/15 Folkehelsemeldingen: Mestring og muligheter Samrøystes vedtak i Eldrerådet Eldrerådet tek referatsaka til orientering. Side46

61 RS 21/15 Helsefagarbeiderne mangler kompetanse 7 Behandling i Eldrerådet Saka blei sett på sakskartet med eige saksnummer, E-13/15. Orientering Jakob Strand bad om å få orientere om prosessen knytt til kommunereforma og det faktum at dei eldre ikkje får invitasjon til å delta på aktuelle informasjonsmøte. I den samanheng tek administrasjonen kontakt med Rigmor Brøste hos fylkesmannen i Møre og Romsdal og ber om ei orientering kring dette i septembermøtet. Godkjenning av protokoll Samrøystes vedtak i Eldrerådet Eldrerådet gjekk gjennom protokollen i møte og den blei samrøystes vedteke. Møtet slutt kl Side47

62 Side48

63 Side49

64 Side50

65 Side51

66 Side52

67 Side53

68 Side54

69 Side55

70 Side56

71 Side57

72 Side58

73 Side59

74 Side60

75 Side61

76 Side62

77 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2015 Carina Stokke Saksnr Utval Møtedato Kultur- og folkehelseutvalet Status og evaluering av "Program for kreative næringar i Møre og Romsdal " per 1. mai 2015 Bakgrunn Kultur- og folkehelseutvalet etterspurde i møte 6. mai 2015 statusrapport på «Program for kreative næringar Vedlagt ligg fullstendig rapport og vurdering av satsinga per 1. mai Forslag til vedtak: Kultur- og folkehelseutvalet tek status og evaluering av Program for kreative næringar til orientering. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Heidi-Iren Wedlog Olsen fylkeskultursjef Vedlegg 1 Status og evaluering av "Program for kreative næringar i Møre og Romsdal " per 1.mai 2015 Side63

78 Program for kreative næringar i Møre og Romsdal politisk vedtak U-93/13 Forankring: Program for kreative næringar er forankra i Fylkesplan , i dei to satsingsområda Kultur og Verdiskaping (jf. sak T-74/12). Visjon: Kultur for næring i kreative verksemder i Møre og Romsdal Mål: Fleire nye arbeidsplassar innan kreative næringar, og auka overlevings- og innovasjonsgrad (i eksisterande verksemder). Satsingsområde: - Kompetanse - Nettverk, møteplassar og samlokalisering - Trainee-ordning - Kunstnarleg verksemd - Natur- og kulturarv Målgrupper: - Gründeren og entreprenøren - Næringshagar og kunnskapsparkar - Høgskulane - Kulturmiljø/kulturinstitusjonar - Eksisterande næringsliv Avgrensingar og presiseringar: - Satsing på kreative næringar skal ha lønnsemdsfokus og vere ein del av arbeidet med næringsutvikling. - Tiltak som rettar seg direkte mot enkeltbedrifter og etablerarar skal følgast opp av Innovasjon Norge. - Kreative nærignar omfattar større bedrifter som fell inn under vilkåra for støtte i dagens verkemiddelapparat. Dette gjeld til dømes bedrifter knytt til media, arkitektur og design (Tv, aviser, arkitektar, reklame- og kommunikasjonsbyrå). Desse vil ikkje vere i målgruppa for fylkeskommunen si satsing, men kan vere interessante nettverkspartnarar for mindre føretak. Side64

79 Tiltak per år med vurdering av gjennomføring og effekt/evaluering. Status per mai Tiltak Gjennomføring Effekt/evaluering 2013 Utlysing: nettverk, møteplassar og kompetanse Satsingsområde: Nettverk, møteplassar og kompetanse Tildelte midlar til desse prosjekta kreativfylket.no - Sunnmøre Kulturnæringshage Det blir gjennomført 10 samlingar i 4 regionar per år. Arrangementa samlar deltakarar frå ulike bransjar innan kreative næringar. Søre Sunnmøre, Sunnmøre og Romsdal fungerer bra, stort sett mange oppmøtte. I Kristiansund er det utfordrande å få deltakarar. Nordic Light gjer ein strålande jobb som vertskap. Her ligg den største utfordringa for kreativfylket.no. På møta kan bedrifter, enkeltpersonar, bransjeorganisasjonar ol. presentere seg, og det blir god tid til mingling. Dersom deltakarane etterlyser tema dei vil ha kunnskap om, blir dette sett på agendaen. Kultur og teknologi og Kreative Sunnmøre - Øygardshamna AS Alle aktivitetar gjennomført etter plan. Øygardshamna har vore vertskap for kreative Sunnmøre i Ålesunds-regionen. I tillegg har det vore gjennomført 4 samlingar innan prosjektet kultur og teknologi, dei to siste integrert som del av kreative Sunnmøre. Har fungert veldig bra og vil halde fram i 2015 og Frå april 2015 vil alle samlingar vere på Terminalen byscene i Ålesund. Frå kulturnett til næringsvett, Aura kulturhage - Aura Næringshage Aura kulturhage vart opna Samlokaliseringa er no nesten full, og det er planer om utviding og flytting til anna lokale. Ei av gründerane i kulturhagen fekk startstipend hausten Aura Næringshage som er ansvarleg for kulturhagen har planer for både utviding og utvikling, både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Møteserien kreativfylket.no har med sin lågterskelprofil samla aktørar innan kreative næringar. Dette er ikkje formelle nettverk. Det har kome samarbeidsprosjekt og bedriftsetableringar ut av møta. Veldig gode tilbakemeldingar frå deltakarane. Det er dialog mellom kreativfylket.no og MRFK om kva tiltak som kan bli sett i verk for å auke oppslutninga i Kristiansund. Gjev tilbod om kompetanse til aktørar innan teknologi og kultur som ser moglegheiter for utvikling av nye tilbod/produkt. Godt besøkt. Svært gode fasilitetar for møteserien kreative Sunnmøre gjer at mange deltek på møta. Har stort kontaktnett som dei brukar, og dette kjem kreative Sunnmøre til gode. Etablering av Aura Kulturhage har bidratt til å tilføre nærings- og kulturlivet i Sunndal ein ny dimensjon. Med Aura kulturhage har Aura Næringshage fått utvida si portefølje. Næringshagen har stor kompetanse på forretningsutvikling og har tilgang på kompetanse i SIVA-systemet. Industrisamfunnet Sunndal treng å utvikle ein meir mangfaldig arbeidsmarknad, og kulturkommunen Sunndal har eit stort potensiale for verdiskaping og sysselsetting med grunnlag i det mangfaldige kulturlivet. Side65

80 Kreativ Arena Plassen - Teatret Vårt (TV) og Kunstsenteret i Møre og Romsdal (KMR) TV og KMR tilbyr ei mentorordning for kreative enkeltpersonar eller grupper frå kreative næringar som skal styrke utøvande kunstnarar og kulturentreprenørar sin kompetanse for å kunne bruke ekspertise og bakgrunn i ein vidare kontekst. Prosjekta blir presentert for publikum på Plassen. Første gruppe er akkurat ferdig med samarbeidsprosjektet Lokale soger i ei ny tid som omhandlar Edvard Langset. Gruppe to starta opp i mars TV og KMR har utvikla prosjekthåndbok for prosjektet. Kulturkandidat Undine AS Prosjektet skal utvikle og teste ut eit nytenkande rekrutteringsprogram som skal sørge for at kulturinstitusjonar og tradisjonelle næringsaktørar i regionen kan teste ut bruken av kandidatane sin kreative og kulturelle kompetanse i ein kortare tidsperiode. Prosjektet skal undersøke modellar for korleis kandidatane i tilegg kan arbeide med eige fag og eigne prosjekt. Prosjektet vil sjå på korleis ein kan kombinere oppstart av eiga kreativ næring med anna arbeid. Kreativ Arena Plassen har greidd å samle ulike aktørar frå fleire bransjar innan kreative næringar om felles prosjekt, i tillegg til at dei gjev deltakarane mentorar og opplæring i prosjektarbeid og forretningsutvikling. Erfaringane med første prosjektgruppe viser at tiltaket har hatt effekt. Det står igjen å sjå kva effekt prosjektet har på lang sikt. Prosjektet har nokre utfordringar: 1.Rekruttering utanfor Romsdal Prosjektet er casebasert med samlingar. Derfor er det tilgjengeleg for deltakarar frå heile fylket, men det har så langt vore vanskeleg. Prosjektleiar har vore over heile fylket og presentert prosjektet. 2.Kunstsenteret i Møre og Romsdal er eigd av foreningane Bildende Kunstnere Møre og Romsdal (BKMR) og Norske Kunsthåndverkere Midt- Norge (NKM). Dersom ein potensiell deltakar søker som kunstnar eller kunsthandverkar kan ikkje Kunstsenteret bidra da dei berre skal (re)presentere og bidra inn mot medlemmar knytta til BKMR og NKM. Prosjektet hadde som mål å rekruttere 1. kull med kandidatar som skulle starte opp september I september 2016 skal to kull ha gått gjennom sine kandidatløp og ordninga skal evaluerast. Per 1.mai 2015 har ikkje ordninga starta opp. I følge siste rapport skal kandidatar bli vald ut innan første halvdel av juni. Rekruttering i gang på facebook. Dersom prosjektet skal vere gjennomførbart må dei ha samarbeidsavtalar med 6 store aktørar som kan ta i mot ein kandidat, samt ca 10 medlemsbedrifter som er med i prosjektet, men som ikkje kan ta i mot ein kandidat. Per i dag er det etter min kjennskap ikkje inngått avtalar med 6 aktørar og det er heller ikkje inngått avtalar med meir enn 5 medlemsbedrifter (har ikkje bekreftelse på dette). Tilsegnet er gjeve med føresetnaden at prosjektet skal dekke aksen Molde-Kristiansund. Så langt er det berre bedrifter i Kristiansundsområdet som er med, i tillegg til Møre og Romsdal fylkeskommune som vil vere ei medlemsbedrift, men ikkje ta i mot ein kandidat. Side66

81 Framdrifta er ikkje som etter planen som var grunnlag for tildelinga. Med den framdrifta som er per i dag, vil ikkje prosjektet bli gjennomført innan september Administrasjonen vil følge opp prosjektet og gå i dialog med Undine AS. Inngå samarbeidsavtale med Vestnorsk Filmsenter, Western Norway Film Commission og Filmfondet Fuzz AS. Satsingsområde: Kompetanse og nettverk. MRFK sitt verkemiddelapparat på film Hvordan lykkes stort som små? Satsingsområde: Kunnskap, forretnings-utvikling, nettverk Kystpilegrimsleden gjennomføre forprosjekt og planlegge hovedprosjekt Satsingsområde: Verdiskaping kulturarv Anna Design AS kreative Romsdal Anna Design AS har ansvaret for kreative Romsdal og legg til rette med program og praktisk gjennomføring. Anna Amundsen som driv Anna Design AS har gjort ein stor jobb med rekruttering til møteserien og har laga ei ramme rundt arrangementa som trekker folk. Blir gjennomført ved årleg tildeling av kulturtilskot frå Møre og Romsdal fylkeskommune. MRFk vart invitert til å delta i pilotprosjektet saman med Buskerud og Finnmark fylkeskommunar og Hermetikken Næringshage, Vadsø. MRFK deltok i arbeidsgruppe som utarbeidde ei foranalyse som skulle ligge til grunn for ei forprosjekt kobla til forskingsinstitusjon. Kystpilegrimsleden skal vere ei samanhengande reiserute frå Rogaland til Trondheim, og bruke den same sjøvegen som pilegrimane i middelalderen. Fem fylkeskommunar, fire bispedømeråd, nasjonalt pilegrimssenter og Riksantikvaren samarbeider. Møre og Romsdal fylkeskommune sitt i styringsgruppa for prosjektet som er treårig. Det er derfor ikkje mogleg å seie noko om effektane av prosjektet per no. Anna Design AS har vore ein stor pådrivar for å samle kreative næringar i Romsdal. Har også etablert Grafill i Møre og Romsdal (bransjeorganisasjon for grafisk design). Gjennom Kreative Romsdal har aktørar utvikla samarbeidsprosjekt, som deler på kompetanse både når det gjeld fag og administrasjon. Deltaking og engasjement tyder på at ein har treft eit behov som næringa har. Møre og Romsdal fylkeskommune får gjennom desse tre organisasjonane eige verkemiddelapparat på film, både når det gjeld fagleg utvikling, locations og finansiering. Sidan 2011 har lokale produsentar hatt premiere på 14 kort- og dokumentarfilmar og 8 langfilmar har vore spela inn i fylket. I tillegg kjem utanlandske tv-innspelingar. Effekt per 2013: samarbeid med og læring av to andre fylkeskommunar og ein næringshage. Felles utfordringar og moglegheiter. Resultatet av prosjektet vil vere viktig for vidareutvikling av hoppid.no og verkemiddelapparatet. Forprosjektet er ferdistilt og hovudprosjekt er i gang. Kystpilegrimsleden vart lansert sommaren 2014, og vil bli ei reiserute basert på kulturarven vår. Side67

82 Tiltak Gjennomføring Effekt/Evaluering 2014 Utlyse prosjektet Frå gråpapir til galleri i Ålesund, Molde og Kristiansund Satsingsområde: Kunstnarleg verksemd, talentutvikling Inngå samarbeidsavtalar med Vestnorsk Filmsenter, Western Norway Film Commission og Filmfondet Fuzz Tilby kurs i forretningsplanlegging for kreative næringar Business Boot Camp Satsingsområde: Kompetanse, forretningsplanlegging Utlysing av midlar til utvikling av kreative næringar Satsingsområde: Nettverk, forretningsutvikling Utvikle og utlyse talentstipendordninga Prosjektet vart lyst ut første gong hausten Mange søkararar påpeika at det ville vere behov for å kunne arbeide i lokalet samstundes som det var utstilling. Utlysinga sa at det berre skulle vere utstillingslokale, ikkje arbeidslokale. Ny utlysing rett før jul, og mange kvalifiserte søkarar. Sakshandsaming ferdig januar 2015, sjå meir på tiltak Blir gjennomført årleg gjennom årleg tildeling av kulturtilskot frå Møre og Romsdal fylkeskommune. Kurset vart gjennomført i regi av hoppid.no og Innovasjon Norge. Vart pilot i IN sitt tilbud Bygg bedrift forretningsutvikling for kulturbedrifter Ikkje gjennomført i 2014, overført til Startstipend for kreative talent vart utlyst sommaren 2014 og 27 søkte. Tre vart tildelt stipend a kroner: Tiltaket kan ikkje bli evaluert før i 2016/2017. Møre og Romsdal fylkeskommune får gjennom desse tre organisasjonane eige verkemiddelapparat på film, både når det gjeld fagleg utvikling, locations og finansiering. Sidan 2011 har lokale produsentar hatt premiere på 14 kort- og dokumentarfilmar og 8 langfilmar har vore spela inn i fylket. I tillegg kjem utanlandske tv-innspelingar. Det er svært gode tilbakemeldingar frå både deltakarane, hoppid.nosystemet og Innovasjon Norge regionalt og sentralt. Kurset gjev deltakarane tilgang på verkty for forretningsplanlegging/ modellering. Det er vanskeleg å evaluere etter så kort tid. Men, to av mottakarane har teke store steg. Ingeborg Refsnes har fått tildelt Etablerartilskot Side68

83 UngKreaTør Satsingsområde: Talentutvikling Hvordan lykkes stort som små? Satsingsområde: Kunnskap/forskingforret nings-utvikling, nettverk 1.Yvonne Cathrine Senn 2. Ingeborg Refsnes 3. Solveig Oterhals Landsvik Foranalyse ferdigstilt, og prosjektet har fått innvilga midlar frå Buskerud, Finnmark og MRFK, Regionalt forskingsfond Nord-Norge mfl. fase 1 frå Innovasjon Norge. Yvonne C. Senn har etablert både eiga bedrift og nytt produksjonsselskap. Det vil bli etablert ein black-box på Sunndalsøra før sommaren. Ho er samarbeider med andre aktørar lokalt, og er med i Aura kulturhage sitt strategiarbeid mot internasjonalt arbeid. Startstipendet er det einaste tiltaket arbeidsgruppa har stilt spørsmål til av våre tiltak. Er stipendet utslagsgivande for at desse talenta tek steget og etablerer bedrift? Evaluering per 2014: Samarbeidet mellom deltakarane har utvikla seg godt og prosjektet har no gått vidare til forskingsfasen. Det er etablert samarbeid med Østlandsforsking som skal gjennomførte første fase av forskinga. Dette vil skje både gjennom kvantitative data og intervju med bedrifter i dei tre fylka. Resultatet av prosjektet vil vere viktig for vidareutvikling av hoppid.no og verkemiddelapparatet. Side69

84 Tiltak Gjennomføring Effekt/evaluering 2015 Tilby kurset Bygg bedrift forretningsutvikling for kulturbedrifter hoppid.no i samarbeid med Innovasjon Norge Satsingsområde: Kompetanse, forretningsplan-legging Gjennomføre pilotprosjektet Frå gråpapir til galleri i Ålesund, Molde og Kristiansund Satsingsområde: Kunstnarleg verksemd, talentutvikling, marknadsavklaring, nettverk Lyse ut Startstipend for kreative talent Satsingsområde: Talentutvikling Gjennomføre temabasert gründercamp innan Gjennomført i regi av hoppid.no og Innovasjon Norge. To samlingar gjennomført per 1.april. Saksbehandling ferdigstilt februar Midlar tildelt til tre mottakarar a kroner for to år: Oppstart for alle tre galleria mai/juni Nordic Light Art Gallery - Nordic Light Events AS, Kristiansund Galleri Kråke - Aldis Gunnarsdottir, Ålesund Galleri Gnist - Maria Sandsmark, Bente Sellevoll og Hilde Brunvoll, Molde Vil bli lyst ut 15.august. Ungt Entreprenørskap har ansvar og Carina/Angela/May Britt hjelper til. Ikkje starta opp per 1.mai Blir evaluert i etterkant av kursa. Tiltaket kan ikkje bli evaluert før i 2016/2017. Det er vanskeleg å evaluere etter så kort tid. Men, to av mottakarane har teke store steg. Ingeborg Refsnes har fått tildelt Etablerartilskot fase 1 frå Innovasjon Norge. Yvonne C. Senn har etablert både eiga bedrift og nytt produksjonsselskap. Det vil bli etablert ein black-box på Sunndalsøra før sommaren. Ho er samarbeider med andre aktørar lokalt, og er med i Aura kulturhage sitt strategiarbeid mot internasjonalt arbeid. Startstipendet er det einaste tiltaket arbeidsgruppa har stilt spørsmål til av våre tiltak. Er stipendet utslagsgivande for at desse talenta tek steget og etablerer bedrift? Tiltaket bør gjennom grundig evaluering etter tildeling i UE er ein viktig læringsarena for studentar, og det å synleggjere kreative næringar i MR gjennom ein gründercamp kan bidra til at unge ser MR som eit attraktivt fylke å busette seg i. Vi kan vise fram den Side70

85 kreative næringar Utlysing av midlar til samlokalisering av kreative næringar Satsingsområde: Nettverk, B2B, Hvordan lykkes stort som små? Satsingsområde: Kunnskap Auka avklaringsmidlar til kommunale hoppid.no-kontor. Avklaring av forretningsidé i tidleg fase. Utlysing 17.mars 2015 med søknadsfrist 20.april. 15 søknadar er under handsaming. Ferdig behandla rundt 20.mai. Formålet med utlysinga er å styrke grunnlaget for utvikling av ny verksemd innan kreative næringar. Samlokalisering aukar mogelegheitene for kompetansedeling, faglege ressursar og tilgang på nye marknader. Samlokalisering er meldt inn som behov frå næringa. Gjennomført oppstartsmøte med Østlandsforsking som skal gjennomføre forskingsbiten i forprosjektet. Prosjektet er presentert i Innovasjon Norge sentralt, i kulturdepartementet og kulturrådet, og alle vil gjerne bli heldt løpande orientert om prosjektet. Møre og Romsdal fylkeskommune har sidan starten tildelt hoppid.no-kontora ei årleg ramme til etablerarar for avklaring av forretningsidear i ein tidleg fase. Formålet med hoppid.no-ramma er at etableraren skal få gjennomført mindre men avgjerande aktivitetar for å gi eit betre vurderingsgrunnlag for vidare satsing. Tilskotet er avgrensa til kroner for kvar forretningsidè. Ei spørjeundersøking i 2014 viser at midlane har ein effekt i tidleg fase, og med reduksjon i kommunale næringsfond er midlane viktig tiltak for å nå målet om fleire og betre nyetableringar med høgare overlevingsgrad i Møre og Romsdal. Den viser også at dei fleste av etablerarane nyttar tilbodet dei får gjennom hoppid.no til rettleiing, kurs og kopling mot kompetansemiljø i nettverket til hoppid.no (næringshagar, kunnskapsparkar, og Innovasjon Norge). mangfaldige arbeidsmarknaden vi har. Kan ikkje måle effekt før om 1 til 2 år. Men erfaringane frå Aura Kulturhage har vist at samlokalisering har generert ny aktivitet, nye bedriftsetableringar og samarbeid mellom bedrifter. Utlysinga sette krav om at tilskotsmottakar skal: - Etablere, organisere og drifte samlokaliseringa - Bidra til å utvikle nye samarbeidsformer - Bidra til å skape nye arbeidsplassar og eit lokale som er synleg, attraktivt og levande lokalt og regionalt - Utvikle eit fagmiljø og ein møteplass for creative næringar og stimulere til utveksling av kunnskap, kontaktar og erfaringar - Samarbeide med eksisterande utviklingsaktørar I Møre og Romsdal (hoppid.no, kreativfylket.no, næringshagar, kunnskapsparkar, Kreativ Arena Plassen mfl.) Forskingsprosjektet er starta opp i samarbeid med Østlandsforsking. Forprosjektet skal vere ferdig innan utgangen av Det blir gjennomført intervju med bedrifter i MR, Buskerud og Finnmark våren Vi skal plukke ut bedrifter som skal delta. Kunnskapsverket det nasjonale kunnskapssenteret for kulturelle næringar er også kopla på, både fagleg og med finansiering. Midlar bevilga i RN-12/15 Vedtak i Regional- og næringsutvalet Ordninga med midlar til avklaring av forretningsidear blir vidareført med ei ramme på 3,5 mill kroner, der kroner skal prioriterast etablerarar innan kreative næringar. Det er eit mål at minst 15 prosent av midlane går til etablerarar innan kreative næringar. Midlane er lagt inn på ramma til hoppid.no og utbetalt til kommunane. Side71

86 Etablerartilskot øyremerka kreative næringar, forvalta av Innovasjon Norge Satsingsområde: Etablering av verksemd 4 workshops i fylket halvvegs i prosjektperioden for innspel til evt. justering av tiltak Konferanse for kreative næringar i Møre og Romsdal, i samarbeid med Øygardshamna AS og kreativfylket.no Satsingsområde: Netverk, møteplass, kompetanse Samarbeid med Kunnskapsverket Nasjonalt kunnskapssenter for kulturelle næringer Satsingsområde: Forsking, kunnskap 1 mill kroner er tildelt Innovasjon Norge til Etablerartilskot øyremerka kreative næringar. Tilskotet har litt lågare krav til vekst enn ordinære etablerartilskot, fullstendig info her og her. Søknadar: 15 stykk Innovasjon Norge er ansvarleg for sakshandsaming og oppfølging, MRFK bidreg inn i vurdering av søknadar. Øygardshamna AS fekk hausten 2013 tilsegn om totalt kroner, eit av måla for prosjektet var: Prosjektet skal gjennom deltaking i felles satsing om kreativfylket.no vere ein aktiv part i utvikling og drifting av nettverk for kreative næringar på Sunnmøre gjennom møteserien Kreative Sunnmøre. I tillegg skal mottakar samarbeide med kreativfylket.no om årleg konferanse for kreative næringar I Møre og Romsdal. Det overordna målet er å opplyse, vidareutvikle og skape større synergiar mellom aktørane, samt nye arbeidsplassar i kreative næringar. Ein årleg konferanse vart ikkje arrangert i 2014, men det er eit mål å arrangere denne i Konferansen skal vere for heile fylket og alle kreative næringar, og skal vere ein arena for kunnskapspåfyll og nettverksarbeid. Dagleg leiar kjem til MR 3-5 juni. May Britt Roald og Carina Stokke tek ho med på ein runde for å vise fram prosjekt som ho har vist interesse for, og viktige samarbeidspartar. Søknadsfrist 1.mai, kan ikkje bli evaluert per 1.mai. 7 tildelingar. Innovasjon Norge sakshandsamar og følgjer opp mottakarane. Workshops vil mest sannsynleg blir lagt til møteserien kreativfylket.no, tidspunkt er ikkje bestemt per no. Form på workshops er under arbeid, og vi kjem til å samarbeide med det nasjonale kunnskapssenteret for kulturelle næringar. Det er sett ned ein komité for planlegging av konferanse i veke 38. Den vil bli arrangert på Giske/i Ålesund. Øygardshamna AS vil vere teknisk arrangør. Når det gjeld tema og innretting for konferansen vil salg, marknadsføring og forretningsutvikling vere i fokus. Konferansen skal marknadsførast frå medio juni. Konferansen blir eit samarbeid mellom Øygardshamna AS, kreativfylket.no, Møre og Romsdal fylkeskommune, hoppid.no nettverket, Kunnskapsverket nasjonalt kunnskapssenter for kulturelle næringer. Vanskeleg og evaluere samarbeidet per no. Det er ikkje gjort avtalar om konkrete samarbeidsprosjekt per no, men vi har allereie fått nye og gode kontaktar vi kan spele på. Side72

87 Arbeide for å innlemme tradisjonelle handverksbedrifter i nettverket Economusee Uavklart pga. nasjonal organisering av nettverket. Satsingsområde vs. tiltak har vi innfridd? Under ei oversikt over vedteke satsingsområde og målgrupper, jfr. side 2 og 3, kor tiltak er sett opp mot politisk vedteke satsing. Satsingsområde Ja Nei Gjennomført/under gjennomføring Kompetanse X Går kontinuerleg gjennom hoppid.no Nettverk, møteplassar og samlokalisering X Under gjennomføring, halvvegs i prosjektperioden for kreativfylket.no Utlysing- våren Trainee-ordning X Tildelt prosjekt, men det er ikkje starta opp. Undine AS er mottakar av tilskot. Kunstnarleg verksemd X Talenstipend Frå gråpapir til galleri Etablerartilskot øyremerka kreative næringar/in Natur- og kulturarv X Kystpilegrimsleden Economusee: Tiltak i HP kultur Om bedrifter i MR skal delta er usikkert, då den nasjonale organiseringa av nettverket er uavklart per 1.mai. Målgruppe Ja Nei Gjennomført/under gjennomføring Gründeren og entreprenøren X hoppid.no/in Bygg bedrift Startstipend for kreative talent Etablerartilskot øyremerka kreative næringar Næringshagar og X Sunnmøre kulturnæringshage kunnskapsparkar Aura næringshage Prosjekt oppstarta, ferdigstilling 2016/2017. Høgskulane UE Temabasert gründercamp innan kreative næringar ved Høgskulen i Volda. Blir gjennomført i 2015 av Ungt Entreprenørskap Kulturmiljø/kulturinstitusjonar X Prosjekt i samarbeid med Teatret Vårt, Kunstsenteret i Møre og Romsdal og Nordic Light. Starta opp, blir avslutta 2016/2017. Eksisterande næringsliv (X) X Trainee-ordninga kulturkandidat skal samarbeide med eksisterande næringsliv og kulturinstitusjonar. Ikkje starta opp. Side73

88 Total vurdering Arbeidsgruppa har gått gjennom alle tiltak og sett desse opp mot vedteke program for kreative næringar i Møre og Romsdal Ut i frå våre vurderingar har vi lukkast med satsinga og har utvikla tiltak som næringa sjølv har etterlyst behov for og som så langt i programperioden har vist seg å vere suksessar. Vi har peika ut tre suksessfaktorar som ligg til grunn for at vi har lukkast så godt: 1. Workshops og studiereiser til andre fylkeskommunar la grunnlaget for ei god programsatsing. Spesielt workshopane var veldig viktig, då vi fekk snakka med næringa og fikk innspel til tiltak som kunne møte deira behov. kreativfylket.no og Frå gråpapir til galleri er direkte resultat av desse. 2. Utlysing hausten 2013 nettverk, møteplassar og kompetanse. Utvikling av infrastruktur for heile fylket og heile næringa, alle prosjekt over 3 år. Infrastrukturen som no er bygd opp gjennom partnerane i kreativfylket.no, Aura Kulturhage og Kreativ Arena Plassen har gjeve eit tilbod som ikkje eksisterte for næringa før Tiltaka er heilskaplege og innretta mot alle over heile fylket og har fått svært gode tilbakemeldingar. 3. Vi bygde vidare på eksisterande kompetansestrukturar/miljø/system: a. Hoppid.no b. Sunnmøre Kulturnæringshage/Kreative Søre Sunnmøre c. Aura Næringshage d. Teatret Vårt og Kunstsenteret i Møre og Romsdal. Desse fire har over fleire år hatt fokus på utvikling av kreative næringar og entreprenørskap/gründeren, og har gjennom satsinga utvikla og spissa sine produkt til å gje enda betre tilbod til næringa. Tilbakemeldingar frå eksterne aktørar: Fylkeskommunen har i mange samanhengar fått særs gode tilbakemeldingar på satsinga og koplinga til hoppid.no. Innovasjon Norge sentralt: Side74

89 Nasjonalt kunnskapssenter for kulturelle næringar kunnskapsverket.org Fylkeskommunen har vorte invitert inn til samarbeid med kunnskapsverket. Dei er veldig nyskjerrige på kva som skjer i Møre og Romsdal og vår satsing på kreative næringar og ikkje minst hoppid.no. Dagleg leiar kjem til fylket vårt på studiereise tidleg i juni og skal få besøke nokon av våre tiltak og andre spennande prosjekt. Samarbeidet er ikkje konkretisert per i dag, men vi er særs aktuelle for å delta i eit forskingsprosjekt, Virkemidler for kulturelle næringer rekkevidde og presisjon. Dei er også involvert i forskingsprosjektet Hvordan lykkes stort som små? som også departementet no følgjer tett. Kunnskapsverket.org vil også vere ein bidragsytar inn i konferanse for kreative næringar i Møre og Romsdal i september dette året. Vi får også gode tilbakemeldingar frå næringsaktørar i Møre og Romsdal og verkemiddelapparatet. Talet på søknadar på våre utlysingar viser tydeleg at våre innrettingar og satsingar har vore treffsikre. Oppsummering: På bakgrunn av denne gjennomgangen av tiltak og vurderingar frå arbeidsgruppa så vurderer vi det til at fylkeskommunen har utgjort ein skilnad og har bidrege til utvikling av kreative næringar i Møre og Romsdal. Vi har vore ein tydeleg medspelar og regional utviklar. Det er for tidleg å måle om vi har fått fleire nye arbeidsplassar (hovudmål), men vi ser allereie god effekt rundt enkelttiltak/delmål, basert på tilbakemeldingar frå næringa og sentrale aktørar. Vi har erfart at ting tar tid, mykje meir tid enn kva ein trur. Utfordringa er å synleggjere, både for dei som er i næringa og andre næringar/off. verkemiddelapparat, at dette ER ei næring. Kreative næringar i Møre og Romsdal (per 2010) er middels store i nasjonal samanheng. Om lag 4% av kulturbedriftene i landet er lokalisert i Møre og Romsdal, og desse står for litt over 3% av den totale verdiskapinga i næringa nasjonalt, og sysselsett ca. 3% av tilsette i norske kulturbedrifter. Kreative næringar er noko underrepresentert i Møre og Romsdal Dette skuldast i stor grad høg verdiskaping i det øvrige næringslivet, noko som medfører at andre næringar framstår som underrepresenterte. Målt i verdiskaping kjem Møre og Romsdal på ein sjetteplass nasjonalt sett. Kreative næringar har eit stort potensiale. Ser ein til Europa, så er det berre bygg og anlegg og serveringsbransjen som sysselsett fleire (7 mill. europearar arbeider i kulturell og kreativ sektor). Dette viser ei undersøking gjennomført hausten 2014 av EY (tidl. Ernst og Young 11 sektorar er analysert). Kulturell og kreativ sektor i Europa gjev arbeid til 2,5 gonger fleire enn bilindustrien og fem gonger fleire enn telekommunikasjonssektoren. Gjennom finanskrisa har næringa hatt ein sysselsettingsvekst på 0.7 prosent årleg (den generelle europeiske sysselsettingsgraden har hatt ein årleg reduksjon på 0,7 prosent). Undersøkinga viser at næringa er eit lokomotiv i europeisk økonomi. Tydelegare enn nokon gong blir det no dokumentert at kulturell og kreativ sektor spelar ei stor rolle for europeisk økonomi, og kan vere ein drivar for europeisk økonomi i framtida. Det vil vere avgjerande at offentleg verkemiddelapparat sørgjer for gode rammebetingelsar for næringane. Side75

90 Kreative næringar har også eit stort potensiale i Møre og Romsdal. Både når det gjeld utvikling av sjølve næringa, men også utvikling av modellar for samarbeid med anna næringsliv. Møre og Romsdal vil i åra som kjem ha behov for fleire arbeidstakarar innanfor mange sektorar, og for å gjere oss attraktive for tilflyttarar vil ein mangfaldig arbeidsmarknad vere viktig. Så, spørsmåla arbeidsgruppa har stilt seg er: - Har vi utgjort ein skilnad? - Kva har vi lukkast med? - Kva har vi ikkje lykkast med? - Kor går vegen vidare? Arbeidsgruppa si vurdering av programmet og tiltaka er at vi har utgjort ein skilnad, og at vi med få unntak har lukkast med tiltaka. Fylkeskommunen har vore ein tydeleg medspelar for utvikling av næringa i fylket. Resultata gjev grunnlag for vidareutvikling etter at programperioden er avslutta (2016). Arbeidet med ny regional planstrategi er i gang, og val av retning for fylkeskommunale satsingar i neste periode krev eit godt kunnskapsgrunnlag, noko evalueringar, både interne og eksterne kan bidra med. Side76

91 Side77

92 Godkjenningavprotokoll Side78

93 Møteprotokoll Utval: Likestillingsutvalet Møtestad: 111, Fylkeshuset i Molde Dato: Tid: 13:00 Protokoll nr: 2/15 Faste medlemer som møtte: Namn Funksjon Representerer Eva Mariann Vinje Aurdal Leiar AP Håvard Jostein Kongshaug Medlem AP Randi Bergundhaugen Medlem H Faste medlemer som ikkje møtte: Namn Funksjon Representerer Margareth Hoff Berg Medlem FRP Bjarne Kvalsvik Nestleiar SL/TVP Varamedlemer som møtte: Namn Møtte for Representerer Frå administrasjonen møtte på heile eller delar av møtet: Namn Stilling Paula Næss Skår Rådgivar Ottar Brage Guttelvik Fylkesrådmann Side93

94 Likestillingsutvalet sitt møte tok til kl på møterom 111 under leiing av Eva Vinje Aurdal. 2 Margareth Hoff Berg hadde meldt forfall, men ingen varamedlem kunne møte. Bjarne Kvalsvik meldte om forfall like før møtestart, det var derfor ikkje mogleg å kalle inn varamedlem. Møtet blei sett med 3 medlemer. Orientering Hanne Hægh Ryste frå NHO Møre og Romsdal orienterte om status for prosjektet «Global future». Rapport frå kull 1 vil bli sendt elektronisk til medlemene i likestillingsutvalet etter møtet. Innkallinga blei godkjent utan merknader. Saklista blei godkjent. Saksnr Innhald Uoff LU 7/15 Utvalsstruktur frå 2015 LU 8/15 Kvalitetsplanen for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal LU 9/15 Forslag til endra praksis for tildeling av fylkeskommunale kulturtilskot RS 6/15 Møteprotokoll frå møte i rådet for likestilling av funksjonshemma RS 7/15 Møteprotokoll frå møte i fylkeseldrerådet RS 8/15 Kvinner og andre utvalg RS 9/15 Rapportering Kulturtilskot fordeling etter administrativt mynde RS 10/15 RS 11/15 RS 12/15 Så likestilte er vi Status og evaluering av "Program for kreative næringar i Møre og Romsdal " per 1. mai 2015 Samlokalisering av kreative næringer Godkjenning av protokoll LU 8/15 Kvalitetsplanen for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal Forslag til vedtak: Likestillingsutvalet tek sak om kvalitetsplanen for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal til orientering. Samrøystes vedtak i Likestillingsutvalet Likestillingsutvalet tek sak om kvalitetsplanen for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal til orientering.

95 LU 9/15 Forslag til endra praksis for tildeling av fylkeskommunale kulturtilskot 3 Forslag til vedtak: Likestillingsutvalet tek sak om forslag til endra praksis for tildeling av fylkeskommunale kulturtilskot til orientering. Samrøystes vedtak i Likestillingsutvalet Likestillingsutvalet tek sak om forslag til endra praksis for tildeling av fylkeskommunale kulturtilskot til orientering. RS 6/15 Møteprotokoll frå møte i rådet for likestilling av funksjonshemma Samrøystes vedtak i Likestillingsutvalet Likestillingsutvalet tek referatsaka til orientering. RS 7/15 Møteprotokoll frå møte i fylkeseldrerådet Samrøystes vedtak i Likestillingsutvalet Likestillingsutvalet tek referatsaka til orientering. RS 8/15 Kvinner og andre utvalg Samrøystes vedtak i Likestillingsutvalet Likestillingsutvalet tek referatsaka til orientering. RS 9/15 Rapportering Kulturtilskot rapportering etter administrativt mynde Samrøystes vedtak i Likestillingsutvalet Likestillingsutvalet tek referatsaka til orientering. LU 7/15 Utvalsstruktur frå 2015 Forslag til vedtak: Likesstillingsutvalet tek sak om utvalsstruktur frå 2015 til orientering. Behandling i Likestillingsutvalet Fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik deltok under behandlinga av saka. Samrøystes vedtak i Likestillingsutvalet Likestillingsutvalet tek sak om utvalsstruktur frå 2015 til orientering. RS 10/15 Så likestilte er vi Samrøystes vedtak i Likestillingsutvalet Likestillingsutvalet tek referatsaka til orientering.

96 RS 11/15 Status og evaluering av "Program for kreative næringar i Møre og Romsdal " per 1.mai Samrøystes vedtak i Likestillingsutvalet Likestillingsutvalet tek referatsaka til orientering. RS 12/15 Samlokalisering av kreative næringer Samrøystes vedtak i Likestillingsutvalet Likestillingsutvalet tek referatsaka til orientering. Godkjenning av protokoll Samrøystes vedtak i Likestillingsutvalet Likestillingsutvalet gjekk gjennom protokollen som vart samrøystes godkjent i møtet. Møtet slutt kl

97 Side97

98

99 Side99

100

101 Side101 file:///c:/ephortepdf/ephortepdfdocproc/ephorte_hareid/131078_fix.html Side 1 av Til medlemskommunane i Sunnmøre Regionråd ved ordførar Til orientering følgjer vedlagt svarbrev frå Helse Midt-Norge RHF på brev frå Sunnmøre Regionråd IKS om Langtidsplan og budsjett Helse Midt-Norge. Brevet frå Sunnmøre Regionråd følgjer også vedlagt. Til orientering. Vennleg helsing Vegard Austnes Rådgivar Sunnmøre Regionråd IKS Tlf Mob vegard.austnes@sunnmoreregionrad.no

102 HAREID KOMMUNE Servicetorg og politisk sekretariat KAKERIET SILJE KNUDSEN Kjøpmannsgata HAREID DELEGERT VEDTAK Enkeltvedtak med klagerett i samsvar med forvaltningslova kap. 6 Off.lova 13 jf. forv.lova 13 - Lovbestemt teieplikt Sakshandsamar: Helga Bøe-Grimstad Utval Delegert serveringsløyve Saksnr: 2015/802 Vedtaksnr: 2/15 Leiar: Helga Bøe-Grimstad Vedtaksdato: Klassering: U63 Søknad om serveringsløyve - Kakeriet Silje Knudsen - delegert vedtak Vedtak: 1. Rådmannen har vurdert søknaden frå Kakeriet Silje Knutsen (org.nr ), dagsett Rådmannen godkjenner søknad om serveringsløyve med atterhald i ev. negative merknadar frå uttaleinstansar. 2. Serveringsløyve gjeld mellom kl og kl alle dagar jf. Forskrift om stengetid for serveringsstader, Hareid kommune. 3. Silje Knutsen f , vert sett som dagleg leiar for serveringsløyvet. 4. Løyvet vert gjeve under føresetnad av at mattilsynet får melding om drifta, og gir naudsynte godkjenningar. Grunngjeving: Vedtaket for løyve til servering er gjort med heimel i Lov om serveringsvirksomhet, Forskrift om etablerarprøve for daglig leder av serveringssted og Forskrift om stengetid for serveringsstader, Hareid kommune. Uprenta saksvedlegg: Postadresse: postmottak@hareid.kommune.no Org. nr: Rådhusplassen 5 Bankgiro: HAREID Side102

103 HAREID KOMMUNE Søknad med vedlegg Samandrag av saka: I delegasjonsreglementet står det bl.a. i høve servering at kommunestyret ikkje delegerar mynde sitt i høve fastsetting av forskrift om opningstider. Der har kommunestyret vedteke eiga forskrift; Hareid kommune si eiga forskrift at rådmannen gir bevilling og forvaltar kommunen sitt mynde i kurante saker og levekårsutvalet i ukurante saker. Denne søknaden vert sett på som ei kurant sak og det vert difor gjort delegert vedtak i saka som vert rapportert til levekårsutvalet. Saksopplysningar: Viser til søknad den , der det vert søkt om serveringsløyve. Det er søkt om serveringsløyve i Kjøpmannsgata (tidlegare Josefine). Søknaden gjeld for serveringsstad med konseptet kafé og konditori. Det er søkt om løyve for lokalet på 125m 2 (viser til vedlagte planskisse over lokalet). Kaféen heiter "Kakeriet Silje Knutsen". Føretaket " Kakeriet Silje Knutsen '', org. nr , er ansvarleg søkjar. Silje Knutsen f er eigar/dagleg leiar. Vurdering og konklusjon: Etter serveringslova skal det innhentast uttale frå politiet i høve vandelskrava i 6 og 7 og om der er politimessige omsyn jf. 9 som gjer det utilrådeleg å gje serveringsløyve. Grunna ferieavvikling er uttalen brevet der vi ber om uttale sendt i dag, løyve vert difor gitt med atterhald om at det ikkje ligg føre negative merknadar. Etter 3 skal søkjar få serveringsløyve dersom krava i lova 4-6 jf. 7 er oppfylt. Krav til: dagleg leiar jf. serveringslova sin 4 er oppfylt. Silje Knutsen er dagleg leiar etablerarprøve, jf. serveringslova 5. Silje Knutsen har gjennomført og bestått denne prøva. krav til vandel jf. alkohollova 6 vi har ikkje motteke svar og løyve vert gitt med atterhald serveringslova 7 er oppfylt, Silje Knutsen er eigar/dagleg leiar (100 %) Det er sendt førespurnad om uttale frå NAV Sosial og Skatt Midt-Norge i tillegg til Ulstein og Hareid lensmannskontor. I og med at krava i lova 4-6 jf. 7 er oppfylt har søkjar krav på å få serveringsløyve (jf. 3 i same lova). Miljøkonsekvensar: Ingen kjende Økonomiske konsekvensar: Ingen kjende Beredskapsmessige konsekvensar: Ingen kjende Folkehelse konsekvensar: Ingen kjende Postadresse: postmottak@hareid.kommune.no Org. nr: Rådhusplassen 5 Bankgiro: HAREID

104 HAREID KOMMUNE Hareid, Nils Yngve Nupen konstituert rådmann Helga Bøe-Grimstad leiar servicetorg og politisk sekretariat Postadresse: Org. nr: Rådhusplassen 5 Bankgiro: HAREID

105 HAREID KOMMUNE c Samandrag av saka: Postadresse: postmottak@hareid.kommune.no Org. nr: Rådhusplassen 5 Bankgiro: HAREID

106 HAREID KOMMUNE Saksopplysningar: Vurdering og konklusjon: Folkehelse konsekvensar: Miljøkonsekvensar: Økonomiske konsekvensar: Beredskapsmessige konsekvensar: Hareid, Bent Arild Grytten rådmann Helga Bøe-Grimstad leiar servicetorg og politisk sekretariat Postadresse: Org. nr: Rådhusplassen 5 Bankgiro: HAREID

107 HAREID KOMMUNE Postadresse: Org. nr: Rådhusplassen 5 Bankgiro: HAREID

108 HAREID KOMMUNE Servicetorg og politisk sekretariat GRIM & GRYT ØKOBRYGGERI AS Strandgata HAREID DELEGERT VEDTAK Enkeltvedtak med klagerett i samsvar med forvaltningslova kap. 6 Sakshandsamar: Helga Bøe-Grimstad Utval Delegert serveringsløyve Saksnr: 2015/651 Vedtaksnr: 3/15 Leiar: Helga Bøe-Grimstad Vedtaksdato: Klassering: U62 Søknad om serveringsløyve - Grim & Gryt Økobryggeri AS Vedtak: 1. Rådmannen har vurdert søknaden frå Grim & Gryt Økobryggeri AS (org.nr ), dagsett Rådmannen godkjenner søknad om serveringsløyve med atterhald i ev. negative merknadar frå uttaleinstansar. 2. Serveringsløyve etter gjeldande forskrift - Forskrift om stengetid for serveringsstader, Hareid kommune. 3. Øyvind Gryt Grimstad f , vert sett som dagleg leiar for serveringsløyvet. 4. Løyvet vert gjeve under føresetnad av at mattilsynet får melding om drifta, og gir naudsynte godkjenningar. Postadresse: postmottak@hareid.kommune.no Org. nr: Rådhusplassen 5 Bankgiro: HAREID Side108

109 HAREID KOMMUNE Uprenta vedlegg: Søknad med vedlegg Samandrag av saka: I delegasjonsreglementet står det bl.a. i høve servering at kommunestyret ikkje delegerar mynde sitt i høve fastsetting av forskrift om opningstider. Der har kommunestyret vedteke eiga forskrift; Hareid kommune si eiga forskrift at rådmannen gir bevilling og forvaltar kommunen sitt mynde i kurante saker og levekårsutvalet i ukurante saker. Denne søknaden vert sett på som ei kurant sak og det vert difor gjort delegert vedtak i saka som vert rapportert til levekårsutvalet. Saksopplysningar: Viser til søknad den , der det vert søkt om salsløyve. For å få salsløyve må verksemda ha fått innvilga serveringsløyve. Det er søkt om salsløyve i Strandgata 143 (tidlegare Statoil). Det er søkt om løyve for lokalet som på skissa vedlagt i saksmappa vert kalla «lager/diverse». Føretaket " Grim og Gryt Økobryggeri AS '', org. nr , er ansvarleg søkjar. Øyvind Gryt Grimstad f er dagleg leiar. Det er sendt førespurnad om uttale frå NAV Sosial og Skatt Midt-Norge i tillegg til Ulstein og Hareid lensmannskontor. NAV Sosial og Skatt Midt-Norge har ikkje merknad til salsløyvet. Ulstein og Hareid lensmannskontor har ikkje svart på førespurnaden vår enda. Vurdering og konklusjon: Etter serveringslova skal det innhentast uttale frå politiet i høve vandelskrava i 6 og 7 og om der er politimessige omsyn jf. 9 som gjer det utilrådeleg å gje serveringsløyve. Løyve vert gitt med atterhald om at det ikkje kjem inn negative merknadar. Etter 3 skal søkjar få serveringsløyve dersom krava i lova 4-6 jf. 7 er oppfylt. Krav til: dagleg leiar jf. serveringslova sin 4 er oppfylt. Øyvind Gryt Grimstad er dagleg leiar etablerarprøve, jf. serveringslova 5. Øyvind Gryt Grimstad har gjennomført og bestått denne prøva. krav til vandel jf. alkohollova 6 vi har ikkje motteke svar og løyve vert gitt med atterhald serveringslova 7 er oppfylt, Øyvind Gryt Grimstad er dagleg leiar. Han eig verksemda saman med Andreas Grimstad, dei eig om lag 46 % kvar. Det er sendt førespurnad om uttale frå NAV Sosial og Skatt Midt-Norge i tillegg til Ulstein og Hareid lensmannskontor. I og med at krava i lova 4-6 jf. 7 er oppfylt har søkjar krav på å få serveringsløyve (jf. 3 i same lova). Folkehelse konsekvensar: Ingen kjende Miljøkonsekvensar: Ingen kjende Økonomiske konsekvensar: Ingen kjende Beredskapsmessige konsekvensar: Ingen Postadresse: postmottak@hareid.kommune.no Org. nr: Rådhusplassen 5 Bankgiro: HAREID

110 HAREID KOMMUNE Hareid, Nils Yngve Nupen fung. rådmann Helga Bøe-Grimstad leiar servicetorg og politisk sekretariat Postadresse: Org. nr: Rådhusplassen 5 Bankgiro: HAREID

111 Politiskesaker Side111

112 Politiskesaker Side112

113 HAREID KOMMUNE Rådmann SAKSFRAMLEGG Saksnr. 2015/651 Løpenr. 4960/2015 Klassering U62 Sakshandsamar: Helga Bøe-Grimstad, Servicetorg og politisk sekretariat Utvalsaksnr Utval Møtedato 44/15 Levekårsutvalet Formannskapet Kommunestyret SØKNAD OM SALSLØYVE AV ALKOHOLHALDIG DRIKK I GRUPPE 1 - GRIM & GRYT ØKOBRYGGERI AS / 2015/651 Tilråding frå rådmannen: Kommunestyret har vurdert søknad frå Grim & Gryt Økobryggeri AS (org.nr ), dagsett , og fråsegnene som er motteke i saka. Kommunestyret gir alminneleg salsløyve for varegruppe 1 for salstaden Grim & Gryt Økobryggeri AS, Strandgata 143. Salstidene for alkohol varegruppe 1 vert på kvardagar avgrensa til kl varegruppe 1 vert på laurdag og dagar før heilagdag avgrensa til kl Styrar og avløysar Øyvind Gryt Grimstad vert godkjent som styrar Andreas Grimstad vert godkjent som avløysar. Løyve gjeld frå vedtaksdato til 30. juni Grunngjeving: Vedtaket er gjort med heimel i alkohollova 3 og rusmiddelpolitisk plan for Hareid kommune alkoholpolitisk handlingsplan for kommunen. Utskrift til: sakshandsamar for ekspedering Side113

114 Uprenta saksvedlegg: Nr. Namn 1. Lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven) 2. Forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk mv 3. Ruspolitisk handlingsplan Løyvepolitikken (forkorta til RPH i dokumentet) 4. Delegasjonsreglement 5. Dokumentasjon på kunnskapsprøve og etablerarprøve for skjenkestyrar, avløysar og dagleg leiar 6. Uttale frå NAV sosial 7. Uttale frå Skatt Midt Norge Dokumentasjon som bør ligge ved saka, men som ikkje er motteke: Nr. Namn Uttale frå Ulstein og Hareid lensmannskontor Samandrag av saka: Grim & Gryt Økobryggeri AS, org.nr , søkjer om løyve for sal av alkoholhaldig drikk over disk. Dette gjeld drikk som inneheld mellom 2,5 og 4,7 % alkohol. Verksemda har tilverkingsløyve til 22 % alkohol. Saksopplysningar: Øyvind Gryt Grimstad er oppført som skjenkestyrar og Andreas Grimstad som avløysar for denne. Dei eig og majoriteten av verksemda, 46 % kvar. Brev om uttale er sendt politiet, NAV Sosial og Skatt-Midt. Frist for tilbakemelding er sett til veke 24. Uttale er ikkje motteke frå politiet. I ruspolitisk handlingsplan - løyvedelen heiter det: Salstider for varegruppe 1 I Hareid kommune er salstidene for øl i butikk sett til mellom kl og kl på kvardagar. På laurdag og dagar før heilagdagar skal salstida vere mellom kl og kl I same planen vert det og framheva at det skal førast ei restriktiv line med tanke på tildeling av salsløyve til andre type konsept. Driftskonseptet Utsal av øl produsert av bryggeriet og eventuelt andre bryggeri. I utgangspunktet skal dei halde ope ein dag i veka. Lokala er tidlegare statoilstasjon på ytre hamn, Strandgata 143. Salsarealet er merka med «diverse/lager» på skisse som ligg ved i saksmappa. Ønskte skjenketider Ønska salstid er kvardagar i tida og dagen før søndag og heilagdagar i tida Kunnskapsprøve og etablerarprøve. Skjenkestyrar har bestått kunnskapsprøva om alkohollova og etablerarprøva for serveringsverksemd. Vara for styrar har bestått kunnskapsprøva om alkohollova. Internkontrollsystem. Alle løyvehavarar pliktar å ha eit opplegg for slik internkontroll. Jf. alkoholforskrifta 8-2. Utvalssak nr: Side: 2 av 3

115 Rettleiar frå sosial- og helsedirektoratet Internkontroll etter alkoholloven vert sendt i lag med vedtaket i saka. Alkohollova pålegg skjenkemynde å hente inn fråsegn frå sosialteneste og politi før saka vert avgjort jf. 1-7, 2. ledd. I tillegg hentar kommunen inn fråsegn frå kemneren/ skatteetaten, og andre instansar, dersom det skulle vere naudsynt. Dette er innarbeidde rutinar i samband med handsaminga av denne typen saker. Skatt Midt Norge det er motteke uttale utan merknad i saka. Ulstein og Hareid lensmannskontor det er ikkje motteke uttale i saka. NAV Sosial det er motteke uttale utan merknad i saka. Vurdering og konklusjon: I følgje den rusmiddelpolitiske handlingsplanen skal salstidene for øl i butikk vere mellom kl og kl på kvardagar og mellom kl og kl på laurdagar og på dagar før heilagdagar. Som nemnt ynskjer Hareid kommune at salsløyve primært skal bli gitt til butikkar. Dette konseptet er spesielt med tanke på at dei produserer eiga økologisk øl og produksjonen skjer på Hareid. Det å få salsløyve kan vere med på å styrkje verksemda. Vi kan sjølvsagt tenkje at dette vil skape konkurranse med matvarekjedene, men deira primæroppgåve bør vere sal av mat. Vi rår til at søknaden vert innvilga i tråd med den rusmiddelpolitiske, samt med atterhald av godkjenning frå politiet. Folkehelse konsekvensar: Ingen kjende Miljøkonsekvensar: Ingen kjende Økonomiske konsekvensar: Ingen kjende Beredskapsmessige konsekvensar: Ingen kjende Hareid, Nils Yngve Nupen fung. rådmann Helga Bøe-Grimstad leiar servicetorg og politisk sekretariat Utvalssak nr: Side: 3 av 3

116 HAREID KOMMUNE Rådmann SAKSFRAMLEGG Saksnr. 2015/478 Løpenr. 7690/2015 Klassering U63 Sakshandsamar: Helga Bøe-Grimstad, Servicetorg og politisk sekretariat Utvalsaksnr Utval Møtedato 45/15 Levekårsutvalet Formannskapet Kommunestyret SØKNAD OM Å FÅ UTVIDA SKJENKELØYVE - UTEOMRÅDE / 2015/478 Tilråding frå rådmannen: Kommunestyret utvidar løyvet til Napoli Restaurant til også å gjelde på uteområde på følgjande vilkår: Skjenkingsarealet vert då på inngjerda område som er merka «bakside med altan og overbygg» på den vedlagte skissa. Skjenking på utearealet er avgrensa til alle dagar. Det kan ikkje skjenkast alkohol som er sterkare enn 22 vol % på utearelet Utskrift til: sakshandsamar for ekspedering Side116

117 Vedlegg: Nr. Namn 1 Skjenkeløyve - Napoli Restaurant - løyvebrev Søknad om serveringsløyve - Napoli restaurant - delegert løyve 3 Melding om vedtak frå møte i KST Skravert område Samandrag av saka: Napoli Restaurant fekk i kommunestyret PS 41/15 skjenkeløyve for varegruppe 1-3 inne. Sjå vedlegg 1 og 3. I løyvebrevet er det kome inn ein feil på til dato for løyveperioden som skal vere til Saksopplysningar: Napoli Restaurant ved Henriette Møller søkjer om å få utvida løyve til også å gjelde uteområde rundt restauranten. I følgje vedlagte skisse ynskjer dei å skjenking på utearealet ved inngang 3 (mot loket) og kjøkkeninngang (mot gangsti fram mot Rema). Det har tidlegare vore skjenking på skravert areal ved kjøkkeninngangen. Vurdering og konklusjon: Hareid kommune har ikkje fått avvik når det gjeld kontrollar utført av Securitas, men vi har fått inn tips frå publikum når det gjeld reklame for alkohol og at kundar har teke med seg alkohol til uteplassen. I samtale med eigar trudde ho at skjenking ute var ein del av løyve. Eg påpeika at ho har ansvar for å lese løyvebrevet og overhalde det som står der. Når det gjeld reklame var det på facebook då dei fekk løyve til skjenking av varegruppe 3. Dette vart fjerna med ein gong eg gjorde dei merksame på at dette ikkje var lov. Det har ikkje kome inn klage på støy frå naboar eller avvik frå kontrollør til tidlegare eigarar som har hatt løyve til å skjenke ute. Hareid kommune ser det ikkje som aktuelt å gi løyve til skjenking på gangvegen forbi restauranten. Hareid kommune gir løyve til skjenking ute på det inngjerda område der det på skissa er merka «bakside med altan og overbygg», der det til tidlegare eigarar også har vore gitt løyve til skjenking ute. Folkehelse konsekvensar: Ingen kjende Miljøkonsekvensar: Ingen kjende Økonomiske konsekvensar: Ingen kjende Beredskapsmessige konsekvensar: Ingen kjende Hareid, Utvalssak nr: Side: 2 av 3

118 Bent Arild Grytten rådmann Helga Bøe-Grimstad leiar servicetorg og politisk sekretariat Utvalssak nr: Side: 3 av 3

119 HAREID KOMMUNE Servicetorg og politisk sekretariat Napoli restaurant Henriette Møller Kjøpmannsgata HAREID DELEGERT VEDTAK Enkeltvedtak med klagerett i samsvar med forvaltningslova kap. 6 Sakshandsamar: Helga Bøe-Grimstad Utval Delegert serveringsløyve Saksnr: 2015/478 Vedtaksnr: 1/15 Leiar: Helga Bøe-Grimstad Vedtaksdato: Klassering: U63 Søknad om serveringsløyve - Napoli restaurant - delegert løyve Vedtak: 1. Rådmannen har vurdert søknaden frå Hareid Napoli restaurant Henriette Møller (org.nr ), dagsett , og fråsegnene som er mottekne i saka. Rådmannen godkjenner søknad om serveringsløyve. 2. Serveringsløyve gjeld mellom kl og kl alle dagar jf. Forskrift om stengetid for serveringsstader, Hareid kommune. 3. Henriette Møller f , vert sett som dagleg leiar for serveringsløyvet. 4. Løyvet vert gjeve under føresetnad av at mattilsynet får melding om drifta, og gir naudsynte godkjenningar. Grunngjeving: Vedtaket for løyve til servering er gjort med heimel i Lov om serveringsvirksomhet, Forskrift om etablerarprøve for daglig leder av serveringssted og Forskrift om stengetid for serveringsstader, Hareid kommune. Postadresse: postmottak@hareid.kommune.no Org. nr: Rådhusplassen 5 Bankgiro: HAREID Side119

120 HAREID KOMMUNE Uprenta saksvedlegg: Søknad med vedlegg Samandrag av saka: I delegasjonsreglementet står det bl.a. i høve servering at kommunestyret ikkje delegerar mynde sitt i høve fastsetting av forskrift om opningstider. Der har kommunestyret vedteke eiga forskrift; Hareid kommune si eiga forskrift at rådmannen gir bevilling og forvaltar kommunen sitt mynde i kurante saker og levekårsutvalet i ukurante saker. Denne søknaden vert sett på som ei kurant sak og det vert difor gjort delegert vedtak i saka som vert rapportert til levekårsutvalet. Saksopplysningar: Viser til søknad den , der det vert søkt om serveringsløyve. Det er søkt om serveringsløyve i Kjøpmannsgata 28. Søknaden gjeld for serveringsstad med konseptet restaurant og pub. Det er søkt om løyve for lokalet på 150m 2 med 60 seteplassar. Opningstida skal vere: Vekedag Opningstid Serveringstid Måndag torsdag kl kl Fredag laurdag kl kl Søndag/ heilagdagar kl kl Spisestaden heiter "Napoli Restaurant". Føretaket " Napoli Restaurant Henriette Møller '', org. nr , er ansvarleg søkjar. Henriette Møller f er eigar/dagleg leiar. Vurdering og konklusjon: Etter serveringslova skal det innhentast uttale frå politiet i høve vandelskrava i 6 og 7 og om der er politimessige omsyn jf. 9 som gjer det utilrådeleg å gje serveringsløyve. Dette er gjort og Ulstein og Hareid lensmannskontor har ikkje merknad til søknaden. Etter 3 skal søkjar få serveringsløyve dersom krava i lova 4-6 jf. 7 er oppfylt. Krav til: dagleg leiar jf. serveringslova sin 4 er oppfylt. Henriette Møller er dagleg leiar etablerarprøve, jf. serveringslova 5. Henriette Møller har gjennomført og bestått denne prøva. krav til vandel jf. alkohollova 6 Ulstein og Hareid lensmannskontor har ikkje merknad til løyve serveringslova 7 er oppfylt, Henriette Møller er eigar/dagleg leiar (100 %) Det er sendt førespurnad om uttale frå NAV Sosial og Skatt Midt-Norge i tillegg til Ulstein og Hareid lensmannskontor. Der er ikkje kome inn merknadar til serveringsløyve, NAV Sosial har ikkje kome med uttale. I og med at krava i lova 4-6 jf. 7 er oppfylt har søkjar krav på å få serveringsløyve (jf. 3 i same lova). Miljøkonsekvensar: Ingen kjende Økonomiske konsekvensar: Ingen kjende Beredskapsmessige konsekvensar: Ingen kjende Folkehelse konsekvensar: Postadresse: postmottak@hareid.kommune.no Org. nr: Rådhusplassen 5 Bankgiro: HAREID

121 HAREID KOMMUNE Hareid, Nils Yngve Nupen konstituert rådmann Helga Bøe-Grimstad leiar servicetorg og politisk sekretariat Postadresse: Org. nr: Rådhusplassen 5 Bankgiro: HAREID

122 HAREID KOMMUNE Postadresse: Org. nr: Rådhusplassen 5 Bankgiro: HAREID

123 HAREID KOMMUNE Servicetorg og politisk sekretariat MELDING OM VEDTAK frå møte i kommunestyret Saksnr Løpenr. Klassering Avd / sakshandsamar Dato 2015/ /2015 U63 SET/ HBG PS 41/15 Søknad om skjenkeløyve - Napoli Restaurant Kommunestyret si handsaming: PS 41/15 vart handsama etter PS 49/15 Røysting: Det vart røysta slik: Formannskapet si tilråding med unntak av kulepunkt 3: vedteke med 18 røyster for 2 røyster mot. Kulepunkt 3: vedteke med 11 røyster for 9 røyster mot. Vedtak: Hareid kommunestyre har vurdert søknaden frå Napoli Restaurant (org.nr ), dagsett , og fråsegnene som er mottekne i saka. Kommunestyret gjev alminneleg skjenkeløyve for alkohol inntil 60 vol. % for skjenkestaden i Kjøpmannsgata 28. Skjenketida for alkohol: Varegruppe 1 (frå 2,5 til 4,7 %) vert avgrensa til mellom kl søndag torsdag og mellom kl fredag og laurdag Varegruppe 2 (frå 4,7 til 22 %) vert avgrensa til mellom kl søndag torsdag og mellom kl fredag og laurdag Varegruppe 3 (frå 22 til 60% vert avgrensa til mellom kl alle dagar. Postadresse: postmottak@hareid.kommune.no Org. nr: Rådhusplassen 5 Bankgiro: HAREID Side123

124 HAREID KOMMUNE Servicetorg og politisk sekretariat Utvida skjenketid i romjula (2. juledag 1. nyttårsdag) og påskeveka (frå måndag etter palmesøndag til 2. påskedag) til kl for varegruppe 1 og 2 Konsum av alkohol på skjenkestaden skal vere slutt seinast 30 minutt etter at skjenketida er ute. Henriette Møller vert godkjent styrar for skjenkeløyvet. Munir Rajab vert godkjent som vara for skjenkestyrar. Det vert føresett at opplæring av alle tilsette om reglane i alkohollova vert dokumentert i verksemda sitt internkontrollsystem. Alle løyvehavarar pliktar å ha slik internkontroll jf. alkoholforskrifta 8-2. Det vert stilt krav om at verksemda tek i del i kurs «ansvarleg vertskap» dersom kommunen tilbyr dette. Hareid, Rett utskrift: Anne-Karete Mork Utvalsekretær Utskrift sendt: sakshandsamar for ekspedering Postadresse: postmottak@hareid.kommune.no Org. nr: Rådhusplassen 5 Bankgiro: HAREID

125 HAREID KOMMUNE Servicetorg og politisk sekretariat Napoli restaurant Henriette Møller Kjøpmannsgata HAREID Saksnr Løpenr. Klassering Avd / sakshandsamar Dato 2015/ /2015 U63 SET/ HBG LØYVEBREV _ SKJENKELØYVE - NAPOLI RESTAURANT - LØYVEBREV Løyve til: Napoli Restaurant org nr Serveringsstad: Kjøpmannsgata 28, 6060 Hareid Eigar driftsselskap: Henriette Møller Løyveperiode: Type verksemd: Restaurant og pub Skjenkevarer: Alkohol inntil 60 vol. % Omfang: Alminneleg løyve Styrar for løyvet: Henriette Møller Vara for denne: Munir Rajab Skjenkeareal: Skjenkelokale i første høgda i Kjøpmannsgata 28 Skjenketid: For alkohol inn til 22 vol. %: Frå kl til kl søndag torsdag og frå kl til kl fredag og laurdag. For alkohol frå 22 til 60 vol. %: Frå kl alle dagar Utvida skjenketid i romjula (2. juledag 1. nyttårsdag) og påskeveka (frå måndag etter palmesøndag til 2. påskedag) til kl for varegruppe 1 og 2. Ansvarleg vertskap: Det vert stilt krav om at verksemda tek del i slike kurs dersom kommunen tilbyr dette. Kommunen føreset at skjenking skjer i samsvar med det til ei kvar til gjeldande regelverk. Dei viktigaste reglane i alkohollova med forskrifter er følgjande: Skjenking skal skje på ein slik måte at det vert teke alkoholpolitiske og sosiale omsyn. Styrar og vara for denne er ansvarleg for at dette skjer. Styrar og eventuelt vara skal ha tilsyn med dei tilsette og er ansvarlege for opplæringa av desse når det gjeld skjenkereglar, jf. alkohollova 1-7c og 4-7. Vidare skal verksemda ha eit system for internkontroll for å sikre at drifta er i samsvar med lovverk og løyve. Jf. forskrifta kap. 8. Endringar om drift og eigartilhøve skal meldast til kommunen, jf. lova Ved skifte av skjenkestyrar pliktar serveringsstaden straks å søkje godkjenning om ny, jf. alkohollova 1-7c. Aldersgrensa er 20 år for alkohol over 22 vol. % (brennevin), 18 år for annan alkoholhaldig drikk, medrekna øl og lettvin. Aldersgrensene gjeld både for gjestar og personale ( med visse unnatak for t.d. lærlingar) Postadresse: postmottak@hareid.kommune.no Org. nr: Rådhusplassen 5 Bankgiro: HAREID Side125

126 HAREID KOMMUNE Servicetorg og politisk sekretariat Det er forbode å skjenke til rusa personar, jf. alkohollova 8-11 og forskriftene 4-1 og 4-2. Det er forbode at gjestar nyt drikkevarer dei har med seg, og at dei tek med seg alkoholvare når dei forlet skjenkestaden, jf. forskrifta 4-4. Skjenkestaden pliktar å føre alkoholfrie og alkoholsvake drikkevarer, jf. forskrifta 4-6. Drikking av skjenkt alkohol må ta slutt seinast 30 minutt etter at skjenketida opphøyrer. Det er forbode å reklamere for alkoholhaldige drikkevarer, jf. alkohollova 9-2 og forskriftene 14-1, 14-2 og For skjenking av alkoholhaldig drikk skal det betalast løyvegebyr, jf. alkohollova 7-1, forskriftene kap. 6. Kommunen har oppretta skjenkekontroll for sals- og skjenkestader i kommunen, jf. alkohollova 1-9 og forskriftene kap. 9. Dersom skjenkinga ikkje skjer i samsvar med alkohollova eller reglar i andre lover med relevans til alkohollova, kan skjenkeløyvet dragast inn, jf. alkohollova 1-8 og 4-7. Dette kan også skje som fylgje av manglande betaling av skjenkegebyr, eller dersom kommunen ikkje får svar på spørsmål om alkoholomsetning som grunnlag for utrekning av skjenkeavgift. Med helsing Oddbjørn Grimstad fung. rådmann Helga Bøe-Grimstad leiar servicetorg og politisk sekretariat Vedlegg 1 Søknad om serveringsløyve - Napoli restaurant - delegert løyve Melding om vedtak frå møte i KST Kopi til: Sunnmøre politidistrikt PB 1353 Sentrum 6001 ÅLESUND Securitas Postboks ÅLESUND Ingunn Rise Rådhuset 6060 Hareid Mattilsynet

127 Side127

128 HAREID KOMMUNE Rådmann SAKSFRAMLEGG Saksnr. 2015/723 Løpenr. 7569/2015 Klassering D11 Sakshandsamar: Oddbjørn Grimstad, Sektor for næring, kultur og samfunnsutvikling Utvalsaksnr Utval Møtedato 46/15 Levekårsutvalet TRENINGSTIDER HAREIDHALLEN / 2015/723 Tilråding frå rådmannen: Levekårsutvalet vedtek å tildele treningstider i Hareidhallen for skuleåret slik det er skissert i vedlegg 1 til saka. Administrasjonen får mynde til å tildele ev ledig treningstid i løpet av skuleåret. Grunngjeving: (denne delen kan takast bort, men skal vere med i klagesaker, les meir om grunngjeving av enkelt vedtak i forvaltningsloven kap. V). Utskrift til: sakshandsamar for ekspedering Side128

129 Vedlegg: Nr. Namn 1 Vedlegg 1 Treningstider Hareidhallen SØKNAD OM TRENINGSTIDER Søknad til HK om treningstider Hareidhallen Treningstider i Hareidhallen image Søknad treningstid for bedriftstrim/v Magnus Rise VS: Søknadsfrist treningstider Treningstid i Hareidshallen Treningstider 15/ Annonse treningstider 15/ Samandrag av saka: Annonsering for tildeling av treningstider i Hareidhallen skuleåret vart publisert i Vikebladet 9.juni 2015 og samstundes på Hareid kommune si nettside. Brev vart sendt til brukarane av hallen med opplysning om at søknadsfristen for treningstider for neste skuleår var 1. juli 2015, som tidlegare år. Innan fristen har det kome inn søknadar frå Hareid IL, frå trimgruppa i Hareid kommune, frå LINK, og munnleg søknad til kulturkontoret frå Hareid United, Volleyballgruppa og Ressurssenteret. Det vart i veka før fristen sendt purring til alle brukarane av hallen. Saksopplysningar: Hareid IL er største brukaren av hallen og dei søkjer om minst like mange timar som førre skuleår. Laget har veksande aktivitet og har trong for langt fleire timar enn det som blir tildelt. Hareid IL ynskjer flest mogleg timar innanfor kjernetida som er frå kl til kl på grunn av alle gruppene for yngre deltakarar som laget har. Hareid IL ber også om at ein vurderer korleis ein kan utnytte kapasiteten ved barneskulane maksimalt i samspel med Hareidhallen. Trimgruppa ynskjer å få tilbake den gamle treningstida som var på torsdagar kl og halvannan time utover kvelden. Hareid United og Volleyballgruppa, som har levert munnleg søknad, vil ha same tid som dei har hatt førre skuleår. Ressurssenteret ber om å få bruke hallen til 2 av klassene for neste skuleår. Måndag kl for introduksjons-klassa ved senteret og onsdag eller torsdag kl for grunnskuleklassa. Hareid mottak for einslege mindreårige (LINK) ynskjer å få treningstid på ettermiddag/kveldstid to gongar per veke neste skuleår. Vurdering og konklusjon: Behovet for treningstider, treningsareal i Hareidhallen har dei siste åra vore monaleg større enn det hallen har kapasitet for. Fleire hallidrettar har auka deltaking, og det er eit aukande behov i befolkninga for tilgjengelege treningsareal. Hjørungavåg IL og Brandal IL har ikkje søkt om treningstider i år. Brandal IL har i august meldt at dei vil halde fram med treningstid. LKU bør vurdere om dei som ikkje har søkt innan fristen, skal tildelast treningstid i hallen. Levekårsutvalet tildeler treningstid til hovudlaget. Om underavdelingar av hovudlaget har søkt om spesifikke tider i Hareidhallen, så er dette spørsmål som hovudlaget må avgjere. Utvalssak nr: Side: 2 av 3

130 I førre skuleår vart det ikkje tildelt treningstider på laurdagar og søndagar, dette grunna i at det ofte er utleige til arrangement i helgane, I desse høva er det inntektsbringande arrangement som skal prioriterast. I tillegg går dei fleste handballkampane på laurdagar og søndagar. Rådmannen held på at ein ikkje tildeler faste treningstider laurdagar og søndagar. Folkehelse konsekvensar: Positive konsekvensar ved fysisk aktivitet Miljøkonsekvensar: - Økonomiske konsekvensar: - Beredskapsmessige konsekvensar: - Hareid, Bent Arild Grytten rådmann Oddbjørn Grimstad Kommunalsjef Utvalssak nr: Side: 3 av 3

131 Vedlegg 1 HAREIDHALLEN TRENINGSTIDER Tid Mandag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag 1400 Ressurssenter/LINK Hareid IL Ressurssenter/LINK Ressurssenter/LINK LINK 1500 Hareid IL Hareid IL Hareid IL Hareid IL Volleyball 2000 Hareid United 2100 Brandal IL Hjørungavåg IL Bedriftstrim til All trening skal vere avslutta kl , unnateke torsdag kl Trenar på siste partiet har ansvar for å sløkke lysa og låse hallen. Side131

132 Side132 file:///c:/ephortepdf/ephortepdfdocproc/ephorte_hareid/131489_fix.html Side 1 av Vedlagt fylgjer søknad om treningstider i Hareidhallen for Med vennleg helsing HAREID IDRETTSLAG Olav Sindre Rise Leiar Mobil

133 HAREID IDRETTSLAG V/ LEIAR Postboks HAREID Område for kultur v/ Oddbjørn Grimstad Hareid Rådhuset 6060 Hareid SØKNAD OM TRENINGSTIDER I HAREIDHALLEN Hareid Idrettslag søkjer med dette om å få minst like mange timar som vi hadde tildelt førre periode. Hareid IL har som vi også tidlegare har gitt utrykk for veksande aktivitet, trong for langt fleire timar enn det som blir tildelt laget. Vi vil også minne om at vi ønskjer flest mulig timar innanfor kjernetida som er 17:00-21:00 pga alle gruppene for yngre deltakarane som vi har. Grupper med vaksne utøvarar må vere dei som har siste timane på kveldane. For fem år sidan miste vi dessverre timar i kjernetida til grupper med vaksne, noko som gav Hareid Idrettslag store utfordringar på fordelinga internt. Vi har også grupper eksempelvis slik som badminton, som berre kan trene innandørs, desse kan vi ikkje avvise. Vi ber Dykk dermed ta omsyn til våre spesifiserte behov i størst mogelig grad. Ber også om at ein vurderer korleis ein kan utnytte kapasiteten ved barneskulane maksimalt i samspel med Hareidhallen. Med helsing HUSK! Hareid Idrettslag Olav Sindre Rise (Leiar) HOVUDSPONSORAR Side133

134 Side134 file:///c:/ephortepdf/ephortepdfdocproc/ephorte_hareid/131223_fix.html Side 1 av Hei Hareid mottak for enslige mindreårige søker med dette å leie Hareidhallen for trening. Vi ønsker å leie den ttermiddag/ kveldstid to ganger pr uke fra august Iselin Eliassen Aske Mottaksleder Hareid mottak EMA leder.hareid@linkmottak.no

135 Side135

136 Side136 file:///c:/ephortepdf/ephortepdfdocproc/ephorte_hareid/131142_fix.html Side 1 av Hei Eg har fått ein sms frå Magnus Rise. Han er i USA, og kjem ikkje tilbake før den 6.juli. Han kan ikkje sende epost, og har bedt oss registrere søknaden for han. Dei ynskjer å få tilbake si gamle treningstid som dei har hatt i 20 år som var Torsdagar frå kl Dei blei ombytta med Brandal IL i fjor, og har i dag treningstid tysdagar frå kl Med vennleg helsing Sissel Nevstad Fyrstesekretær Servicetorg og politisk sekretariat Telefon: Mobil:

137 Side137 file:///c:/ephortepdf/ephortepdfdocproc/ephorte_hareid/131139_fix.html Side 1 av Frå: Jo Holstad [mailto:jo.holstad@kleven.no] Send: 26. juni :28 Til: Sissel Nevstad Emne: SV: Søknadsfrist treningstider Badminton gruppen ønsker samme tid og ordning som nå mandager fra Med vennleg helsing / Best regards Jo Holstad Produksjonskoordinator / Production Coordinator Kleven Verft AS 6065 Ulsteinvik, Norway Mobile: Switchboard: Fra: Sissel Nevstad [mailto:sissel.nevstad@hareid.kommune.no] Sendt: 24. juni :57 Til: Bedriftstrim v/ Magnus Rise; Alice Strømmegjerde; 'stian.runne.brandal@rolls-royce.com'; 'arnhihe@hotmail.com'; Jo Holstad Emne: Søknadsfrist treningstider Hei Minner om søknadsfrist for treningstider i hareidhallen som er 1.juli Med vennleg helsing Sissel Nevstad Fyrstesekretær Servicetorg og politisk sekretariat Telefon: Mobil:

138 Treningstid i Hareidshallen Side138 file:///c:/ephortepdf/ephortepdfdocproc/ephorte_hareid/129741_fix.html Side 1 av Hei Hareids fotballgutar 9 år (G9) ynskjer å trene i hallen (heile hallen) onsdagar, kl Gjerne i tida oktober til mars. Mvh Solveig Husby Lagleiar G9

139 Side139 file:///c:/ephortepdf/ephortepdfdocproc/ephorte_hareid/129722_fix.html Side 1 av Hei! Handballen er som kjent i vekst på Hareid og det betyr at vi har behov for meir treningstider :) Pr i dag disponerer handballen fylgjande tider i Hareidhallen: Tirsdagar 19-21, damelag 1. Onsdagar 18-21, aldersbestemt + damelag 2. Torsdagar , damelag 1. Det vi ynskjer, er å behalde dei treningstidene vi har og i tillegg få utvide treningstider onsdagar og torsdagar : Onsdagar 17-22, aldersbestemte lag + damelag 2. Torsdagar 19-21, damelag 1. Pr i dag er det usikkert kor mange lag vi kjem til å stille i seriespel frå hausten av, i tillegg til damelag 1. Det vi veit, er at for dei yngste vert det å reise til ulike cupar og difor har vi ikkje behov for å leige hall i høve eigne arrangement for dei. Når det gjeld aldersgruppa år, er vi meir usikre. Påmeldinga for dei er ikkje før i september, noko som gjer at vi avventar å melde på fleire lag i serie før skulane tek til. Om de lurer på noko, kan de ta kontakt med underteikna på e-post eller mobil Mvh, Arnhild G. Hestholm Leiar Hareid Handball

140 HAREID KOMMUNE Sektor for næring, kultur og samfunnsutvikling Vikebladet 6065 ULSTEINVIK Saksnr Løpenr. Klassering Avd / sakshandsamar Dato 2015/ /2015 SNKS/ ODG ANNONSE TRENINGSTIDER HAREIDHALLEN SKULEÅRET Bed om at de tek inn denne annonsen i dykkar avis snarast. 1 spalte. (logo Hareid kommune) Treningstider Hareidhallen skuleåret Dei som ynskjer treningstid i Hareidhallen skuleåret må søke om dette innan 1.juli Søknad vert å sende kultur@hareid.kommune.no eller Hareid kommune, kulturkontoret, Rådhuset 6060 Hareid. Med helsing Oddbjørn Grimstad Kommunalsjef Postadresse: postmottak@hareid.kommune.no Org. nr: Rådhusplassen 5 Bankgiro: HAREID Side140

141 HAREID KOMMUNE Postadresse: Org. nr: Rådhusplassen 5 Bankgiro: HAREID

142 HAREID KOMMUNE Postadresse: Org. nr: Rådhusplassen 5 Bankgiro: HAREID

143 HAREID KOMMUNE Rådmann SAKSFRAMLEGG Saksnr. 2015/556 Løpenr. 7517/2015 Klassering F30 Sakshandsamar: Oddbjørn Grimstad, Sektor for næring, kultur og samfunnsutvikling Utvalsaksnr Utval Møtedato 47/15 Levekårsutvalet /15 Næring og miljøutvalet Formannskapet Kommunestyret OPPMODING OM BUSETJING AV FLYKTNINGAR / 2015/556 Tilråding frå rådmannen: Hareid kommunestyre vedtek å auke busetjinga av flyktningar i kommunen med 30% frå dagens nivå: Hareid kommune kan, i perioden , til ei kvar tid ha busett inntil 65 flyktningar som utløyser integreringstilskot. Utskrift til: sakshandsamar for ekspedering Side143

144 Vedlegg: Nr. Namn 1 Oppmoding om busetting av flyktningar Nærare informasjon om oppmodinga Busetting flyktningar - ekstratilskot til kommuner Vedlegg til tabell (L)(326700) (L)(326962) Bosetting syrere (L)(326699) (L)(326963) Bosetting av flyktninger med bakgrunn i dagens flyktningkrise Samandrag av saka: Hareid kommunestyre vedtok den 24.oktober 2013 at Hareid kommune kan til ei kvar tid ha busett inntil 50 flyktningar som utløyser integreringstilskot. Det er ein føresetnad for vedtaket at eigna bustadar kan skaffast. Vedtaket gjeld for perioden I sakutgreiinga for kommunestyrevedtaket er det omtala at det i praksis vil bety at Hareid kan busetje rundt 10 flyktningar per år. Kommune har siste åra har store utfordringar med å skaffe eigna bustadar til nye flyktningar. Historikk for busetjinga dei siste åra i Hareid er denne: År 2010: -12 busette År 2011: -3 busette + 2 familieinnvandra År 2012: -3 busette ( dette er etter at 7 har sekundærflytta og 1 er død) År 2013: -0 busette + 6 familieinnvandra År 2014: -4 busette + 2 familieinnvandra År 2015: -5 busette + 5 familieinnvandra Saksopplysningar: I brev datert til alle landets kommunar ber Det kongelege Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet om at det vert vurdert kor mange fleire flyktningar kvar kommune kan ta imot, for åra , og i planperioden Stortinget har vedteke at Norge skal ta imot 8000 syriske overføringsflyktningar i perioden Samla sett nasjonalt er det behov for å busetje i alt flyktningar i 4-års-perioden Behovet i 2016 er Dette på bakgrunn av den flyktningkatastrofen som finn stad i Syria og landa rundt. Statsråd Horne bad i same brevet Hareid kommune om å busetje 24 flyktningar i 2015 og 21 flyktningar i Integrerings- og mangfaldsdirektoratet (IMDI) ber kommune fatte vedtak og sende dette til departementet med kopi til IMDI innan 30. september IMDI ber også kommunane fatta vedtak om busetjingstal for planperioden Basert på dei nasjonale plantala er behovet for mottak i Hareids 17 flyktningar i 2017, minst 15 flyktningar i åra 2018 og Hareid har tidlegare busett einslege born og unge. IMDI ber Hareid vurdere å busette einslege born og unge att frå og med 2016, med 4 einslege mindreårige innanfor vedtaksramma. Oppmodinga om busetjing inkluderer ikkje familiesameinte. Utvalssak nr: Side: 2 av 4

145 Ekstratilskot ved busetjing i 2015 Stortinget har vedteke å innføre eit ekstratilskot ved busetjing av flyktningar i Kommunar som buset fleire flyktningar enn oppmodinga frå IMDI for 2015 og samstundes fleire enn folketalet i kommune tilseier, vil motta eit ekstratilskot på kroner per person som vert busett utover IMDI si oppmoding - Kommunar som buset fleire flyktningar enn oppmodinga frå IMDI for 2015, men ikkje fleire enn folketalet tilseier, vil motta eit ekstratilskot på kroner per person som vert busett utover IMDI si oppmoding IMDI har tidlegare før flyktningkrisa oppmoda Hareid om å busetje 15 flyktningar i Hareid vil få kr ekstra for kvar flyktning som vert busett frå og med 16. Ved å busetje 24 flyktningar, slik statsråden ynskjer, får kommunen kr i ekstra tilskot. Vurdering og konklusjon: Kommunestyrevedtaket om å arbeide for til ei kvar tid å ha inntil 50 flyktningar med integreringstilskot buande i kommunen har siste åra vore vanskeleg å oppfylle. Mangel på eigna bustadar har vore den viktigaste faktoren her. Dei siste månadane har ein arbeid meir målretta med å leige eigna bustadar på den private marknaden, og i haust vil kommunen ha tilgang til 2 bustadar som kan høve for familiar og 5 bustadar som høver for einslege. På denne bakgrunn kan det vere muligheit for å busetje inntil 24 flyktningar i Når det gjeld 2016 kan det syne seg å vere utfordrande å skaffe nok eigna husvære til 21 flyktningar, om då ikkje kommunen sjølv syter for å bygge nødvendige bustadar til dette formålet. Oppmodinga om busetjing av flyktningar har i seg at Hareid skal ta i mot fylgjande: 24 flyktningar i 2015, 21 flyktningar i 2016, minst 17 flyktningar i 2017, minst 15 flyktningar i 2018, minst 15 flyktningar i Summert gir dette ei nær dobling av talet mottekne flyktningar for kommunen, i høve vedtaket frå oktober I dette talet ligg ikkje familiesameining, difor kan det aktuelle talet for busetjing av flyktningar ligge monaleg høgre. Eit anna moment i denne samanhengen er etablering av det private asylmottaket ved Myrtunet. Asylmottaket starta opp 1. juli og huser 40 ungdomar i alderen år. Asylsøkjarar har same rettane til kommunale tenester som fastbuande i kommunen. Asylsøkjarar som ikkje har fått vedtak om opphaldsløyve, har rett på 250 timar norskundervisning, asylsøkjarar under 16 år har rett og plikt til grunnskuleopplæring. Vertskommunetilskotet som Hareid får, skal dekke m a helse, tolk, barnevern. Det er enno ikkje klarlagt kva økonomiske konsekvensar mottaket får for den kommunale tenesteytinga. Det vert fremja eiga sak om dette seinare. I skrivande stund er det forhandlingar om å leige eit bygg til på Myrtunet for å auke talet asylsøkjarar på asylmottaket til 50. Økonomi I fylgje KS, Kommunesektorens organisasjon, er ikkje dagens integreringstilskot fullt ut kostnadsdekkjande for kommunane. Ei styrking av dei økonomiske verkemidla for busetjing og integrering av flyktningar vil klart betre muligheitene for kommunen til å auke busetjingskapasiteten slik departementet og IMDI ynskjer. Ved å ta imot nær dobbel så mange flyktningar som dagens gjeldande vedtak legg til grunn, må det til ei ny dimensjonering av mottaksapparatet i kommunen. Hareid kommune er på Robek-lista med tronge økonomiske rammer, og kommunen er avhengig av fylkesmannen si godkjenning av låneopptak til naudsynte prosjekt, t d bygging av bustadar til flyktningar. Denne godkjenninga har vi enno ikkje fått, etter fleire års purring. Dei sektorane som i hovudsak yter tenester til flyktningar, skulesektoren, velferdssektoren og sektor for næring, kultur og samfunnsutvikling, der m a Utvalssak nr: Side: 3 av 4

146 Ressurssenteret høyrer til, har tronge rammer, økonomiske og arealmessige, og utfordringar med å klare å yte gode nok tenester til dei innbyggarane vi har i kommunen. Det ekstratilskotet som kommunen kan få for 2015, kr per flyktning (sjå over) bør fordelast til einingane som har utgiftene med dette. Rådmannen meiner at Hareid kommune arbeider godt for å integrere og gje våre nye landsmenn eit grunnlag for å lage seg eit nytt liv i Norge. Trass i avgrensa økonomiske midlar så er standarden på tenestene gode. Mangel på eigna bustadar har vore hinderet for å kunne oppfylle vedtaket om busetjing av inntil 50 flyktningar til ei kvar tid. No har kommunen klart å skaffe eit visst tal bustadar på den private lånemarknaden, slik at vi kan ta imot fleire enn 10 i år. For 2016 har vi same utfordringa som tidlegare med å skaffe bustadar, om ikkje kommunen sjølv får høve til å bygge. Til no har kommunen fått nei frå fylkesmannen til nye låneopptak til dette formålet. Før kommunen er ute av Robeklista, etter planen i 2017, så er det vanskeleg å gå inn på forpliktande vedtak som ein ikkje veit om ein klarer å oppfylle. På denne bakgrunn vil rådmannen vurdere å auke den totale ramma for mottak av flyktningar i komande periode, framfor å talfeste eksakt kor mange flyktningar Hareid kan motta kvart einskilt år. Kommunestyret har vedteke ei ramme på 50 flyktningar til ei kvar tid, som gjeld no. Ut frå talet på tilgjengeleg bustadar som kommunen no har, meiner rådmannen at Hareid kan auke talet på flyktningar vi kan ta i mot med inntil 30%, til 65. Folkehelse konsekvensar: - Miljøkonsekvensar: - Økonomiske konsekvensar: - Dagens integreringstilskot dekkjer ikkje fullt ut kostnadsauken for kommunen. Konsekvensen kan vere at einingane ikkje klarer halde vedteken forpliktande plan som gjeld vår Robek-forplikting, men må få tilført fleire midlar. Beredskapsmessige konsekvensar: - Hareid, Bent Arild Grytten Rådmann Oddbjørn Grimstad sakshandsamar Utvalssak nr: Side: 4 av 4

147 Mintegreririgs- og mangfalølsdirektoratet HAREIDKOMMUNE i' ` f å Kom1m.nr._:15i 7 'i k i Rådhuset -. ' 6060Hareid ' R. FU. ml; Ny Ber om at brevet vert distribuert til: f. j ^~ : f' j i Ordførar ` i' Rådmann - ~ 71 )/S/556 DYKKAR REF VÅR RÉF > DATO T Oppmoding om busetting av flyktningar Kommunane gjer ein stadig betre jobb med busetting og kvalifisering av flyktninger. Samstundes aukar busettingsbehovet. I 2015 treng over flyktningar busettingsplass, men med kommunevedtaka som føreligg er det realistisk å busette Stortinget har vedteke at Noreg skal ta imot syriske overføringsflyktningar i perioden Samla sett er det behov for å busette i alt flyktningar i 4-årsperioden Behovet i 2016 er Statsråd Solveig Horne har i brev av bede Hareid kommune om å busette 24 flyktningar i 2015 og 21 i Hareid har ikkje gjeve svar på dette brevet. IMDi ber kommunen fatte vedtak og sende dette til Barne-, familie og likestillingsdepartementet med kopi til IMDi senast 30. segtember Hareid kommune har i fleire år streva med å busette i tråd med vedtaka sine. Om kommunen no fattar vedtak slik statsråden ynskjer, vil IMDi ikkje lenger forventa at kommunen busett dei flyktningar som enno manglar på vedtaka frå tidligare år. Oppmodinga under om busetting av flyktningar er basert på oppdaterte prognosar og plantal for åra , og på samarbeidsavtalen mellom staten og KS. Oppmodinga er utarbeida i samarbeid med KS. Busettingsbehov for planperioden Behovet tilseier eit nasjonalt plantal på også i Dette gir følgjande plantal for kommunen: - minst 17 flyktningar i For 2018 og 2019 er plantalet per år. Dette gir følgjande plantal for kommunen: - minst 15 flyktningar per år. Side147

148 Hareid har tidligare busett einslege barn og unge. Det er eit stort behov for fleire plassar for mindreårige i kommunane. IMDi ber Hareid vurdere å busette einslege barn og unge att frå og med einslege mindreårige per år innafor vedtaksramma. Hareid kan ta kontakt med IMDi for å drøfta dette. Vi ber altså kommunen fatte vedtak for åra 2017, 2018 og 2019 i tråd med plantala. Det er ynskjeleg at dette vert gjort i form av eit rammevedtak for perioden , og at administrasjonen får fullmakt frå kommunestyret til å disponere plassane for det enkelte år innanfor denne ramma i samråd med IMDi. Det er usikkerheit knytt til plantala som følgje av eventuelle svingingar i talet på flyktningar som skal busettast. IMDi sender årleg eit tilsvarande oppmodingsbrev til kommunane for å stadfeste eller eventuelt justere plantala for kommande år på bakgrunn av eventuelle endringar i behovet for busetting av flyktningar. Kommunen sitt vedtak om busetting av eit talfesta tal på flyktningar fattast utan atterhald. Oppmodinga inkluderer ikkje familiesameinte. IMDi oppfattar at vedtak basert på oppmodinga er bindande for begge partar. Skulle det av spesielle grunnar ikkje late seg gjere å realisere alle plassane, er det naturleg at unytta plassar vert overført til neste års busetting. Svarfrist på oppmodinga er 30. november Vi ber om at vedtaket vert sendt skriftleg til IMDi Midt-Norge og på e-post til irfidífc med kopi til KS v/nina Gran; *%na.:ran ksmo Økonomi og rammevilkår Busettingsmodellen er basert på at kommunane tek sin del av ansvaret ved å seie ja til oppmodinga som er utarbeidd i samarbeid med KS. Tilskota som vert utløyst ved busetting av flyktningar er auka. Stortinget har i revidert nasjonalbudsjett for 2015 vedteke eit ekstra tilskot og har auka tilskotsramma for utleigebustader. IMDi ber om at kommunen vurderer korleis betre finansieringsordningar kan nyttast til å byggje opp dimensjonane i kommunen sitt introduksjonsprogram og framskaffe fleire bustader til nye flyktningar. Ekstratilskot ved busetting i 2015 Stortinget har vedteke å innføre eit ekstratilskot ved busetting av flyktningar i Målgruppa for ekstratilskotet er todelt: - Kommunar som buset fleire flyktningar enn oppmodinga frå IMDi for 2015 og samstundes fleire enn folketalet i kommunen tilseier, vil motta eit ekstratilskot på kroner per person som vert busett utover IMDi si oppmoding. - Kommunar som buset fleire flyktningar enn oppmodinga frå IMDi for 2015, men ikkje fleire enn folketalet tilseier, vil motta eit ekstratilskot på kroner per person som vert busett utover IMDi si oppmoding. 2

149 IMDi har tidligare før flyktningkrisa oppmoda Hareid om å busette 15 flyktningari Hareid vil få kr ekstra for kvar flyktning som busettas frå og med 16. Ved å busette 24 flyktningar som statsråden ynskjer, får kommunen kr i ekstra tilskot. Les meir om ekstratilskotet i vedleggsdelen. Kontakt med IMDi om oppmodinga IMDi står til disposisjon for kommunane i deira arbeid med oppmodinga. IMDi vil samarbeide med fylkesmannen om oppfølging. I vedlegget er det gjort nærare reie for bakgrunnen for oppmodinga og kva tilskot som vert utløyst ved busetting. Ta kontakt med IMDi Midt-Norge ved Rune Gjerdevik, e-postadresse 'cí aimdimc, tlf dersom de ynskjer meir informasjon om oppmodinga eller busetting av flyktningar generelt. Ass. regiondirektør Rune S. Foss kan også bli kontakta på e-post rsf@imdi.no /tlf Vi ser fram til eit godt samarbeid med Hareid kommune! Med venleg helsing O for integrerings; og mangfaldsdirektoratet A \V\C\f Kr? Natur Marit få In \Eude Rune Gjerdevik regiondirektør sakshandsamar Kopi: KS, fylkesmannen 3

150 Nærare informasjon om oppmodinga Permanent kommunal oppgåve Busetting av flyktningar er ei permanent kommunal oppgåve på lik line med andre kommunale oppgåver. Busettingsarbeidet bør i Iikskap med andre kommunale oppgåver inn i faste og planlagde former, basert på fleirårige vedtak og plantal. Talet på flyktningar det er behov for å busette i den enkelte kommune dei komande åra, skal gå fram av prognosar og plantal som gjer kommunane best mogleg føreseielegheit. IMDi sender eit årleg brev til kommunane med oppdaterte prognosar for inneverande år og neste år og rullerte plantal for dei tre påfølgande åra. Talet på flyktningar som kommunane er oppmoda om å busette dei neste fire åra ( ) er basert på dagens prognosar og plantal. Oppmodingstala kan verte justerte opp eller ned ved rullering neste år, dersom prognosane over talet på nye flyktningar vert endra eller dersom kommunane ikkje vedtek det talet på plassar som er venta. Bakgrunnen for oppmodinga Kommunane har auka busetting av flyktningar monaleg dei siste åra, men behovet for å busette flyktningar aukar framleis. For å få busett både det årlege talet på nye flyktningar og det store talet på busettingsklare flyktningar som allereie ventar i mottaka, er det naudsynt å auke kommunane sin kapasitet til eit høgare nivå. Våren 2013 vart kommunane oppmoda om å busette om lag flyktningar både i 2014, 2015 og Våren 2014 vart kommunane bede om å busette flyktningar i 2015, og per 30. juni var det registrert vedtak om å busette flyktningar i år. IMDi sin prognose basert på dei siste signala er at kommunane vil busette flyktningari Dette er eit meget godt resultat, men likevel 800 færre enn det talet kommunane vart oppmoda om i år. Dette kjem i tillegg til ein manko på plassar frå Etterslepet er difor stort. På bakgrunn av dagens flyktningkrise vart alle kommunar i landet i brev av 23. april frå statsråd Solveig Horne bede om å gje tilbakemelding på kor mange flyktningar dei kan busette i løpet av 2015 og Førebelse signal frå kommunane per 9. juli på ekstra plassar i 2015 er anslege til å vere 2 164, og tal på ekstra plassar i 2016 er anslege til å vere 1 782, dvs ekstra plassar totalt i 2015 og Dette inkluderer både førebelse og endelege vedtak, med og utan atterhald. IMDi er i dialog med kommunane om forståing av atterhald/vilkår og rask iverksetting av vedtaka. Målet i samarbeidsavtalen mellom staten og kommunesektoren er at ved utgangen av året skal alle vere busett i samsvar med behovet. Busettingsbehovet i 2015 har no auka til , og behovet vil også vere i 2016 dersom kommunane buset flyktningar i Auka i busettingsbehovet skuldast delvis at ein høgare del asylsøkjarar enn tidlegare har behov for vern som gjer at dei får innvilga opphaldsløyve. Samstundes aukar talet på overføringsflyktningar som kjem til Noreg etter at Stortinge har vedteke å ta imot syrarar over 3 år, fordelt på i 2015 og i kvart av åra 2016 og Side150

151 Ved utgangen av juni i år var det flyktningar i asylmottak med opphaldsløyve som venta på å flytte til ein kommune. Ein femtedel av dei har venta i meir enn eitt år sidan innvilga opphald. Lang ventetid er spesielt belastande for born. 645 av dei som ventar er born i familiar. For å få busett både det store talet på flyktningar som no ventar i mottaka og det auka talet på syriske flyktningar, er det behov for ein særleg innsats frå alle kommunari landet. Dersom kommunane ikkje buset fleire flyktningar i trå med IMDi si oppmoding, vil køane og ventetida i mottak halde fram med å auke. Det er behov for å busette så mange som mogleg av dei som ventar i løpet av 2015og Dersom det vert busett flyktningar i 2015, vil busettingsbehovet bli både i 2016 og 2017 og i 2018 og Kommunar som dei siste års har busett få flyktningar i høve til folketalet i kommunen, vert særleg oppfordra til å auke talet. Dette kan også gje grunnlag for fleire deltakarar i introduksjonsprogrammet, noko som vil føre til auka tilskot til kommunane og samstundes gjere mulig meir robuste og effektive introprogram; blant anna meir tenleg storleik på klassar. IMDi oppfordrar kommunar til å inngå interkommunalt samarbeid om introduksjonsordninga der dette kan vere føremålstenleg. Einslege born og unge (mindreårige) I 2014 busette kommunane 536 einslege born og unge (mindreårige under 18 år). Busettingsbehovet for denne gruppa aukar kraftig til 750 i 2015 og 750 i 2016, og plantala er på same nivå også i 2017, 2018 og Om lag 40% av dei einslege borna er under 15 år, medan 60% er over 15 år. Den store auka i talet har samanheng med auka i busettingsbehovet generelt. Einslege born og unge under 18 år er ei prioritert gruppe ved busetting. Det er difor avgjerande at kommunane i sine vedtak prioriterer busetting av denne gruppa, og om naudsynt omgjer vedtekne plassar til bruk for denne gruppa. Det er eit særleg behov for fleire plassar til den delen som er under 15 år. Kommunar som ynskjer å busette einslege born og unge, men ikkje har fått oppmoding om dette, kan ta kontakt med IMDis regionkontor slik at dette kan drøftast. Økonomiske verkemiddel Kommunane tek imot fleire tilskot frå staten for å dekke utgifter ved busetting og integrering av flyktningar. IMDi forvaltari 2015 tilskot for om lag 9 milliardar kroner. Over 99 prosent av midlane går til kommunane, medan resten går til frivillig sektor og til verksemder og organisasjonar i privat og offentleg sektor i kommunane. Ordinære overføringar til kommunane kjem i tillegg til tilskota frå IMDi. Stortinget har vedteke eit ekstratilskot på til saman 50 millionar kroner som skal fordelast til kommunar som i løpet av 2015 buset fleire flyktningnar enn dei er oppmoda om og fleire enn det folketalet i kommunen tilseier. Ekstratilskotet skal fordelast på følgjande måte: 5

152 Kommunar som buset fleire flyktningar enn oppmodinga frå IMDi for 2015 og samstundes fleire enn folketalet i kommunen tilseier, vil motta eit ekstratilskot på kroner per person som vert busett utover IMDi si oppmoding. - Kommunar som buset fleire flyktningar enn oppmodinga frå IMDi for 2015, men ikkje fleire enn folketalet tilseier, vil motta eit ekstratilskot på kroner per person som vert busett utover IMDi si oppmoding. Nærare informasjon går fram av eige rundskriv på /vx,/xrw.tmdi.rro. Vedlagt rundskrivet følgjer ei oversikt som syner kor mange flyktningar kvar kommune må busette i 2015 for å innfri kravet om busetting utover IMDi si oppmoding og det folketalet i kommunen tilseier. Stortinget har også avgjort å auke tilskotet il utleigebustader med 80 millionar kroner. 50 av dei 80 millionane er ei varig auke i tilskotsramma, medan 30 av millionane gjeld 2015.Nærare informasjon om tilskotsramma for utleigebustader vil vere tilgjengeleg på v\.fi^fvxf.l^usbanker.ho Nærare informasjon om dei ulike økonomiske virkemidla ved busetting av flyktningar, finst på IMDi sine heimesider.^.f'.j\.=\./\.f.tmdi.no tilskucídf I tillegg vert det synt til wwv./.:>ufeta?:.no for informasjon om statleg refusjon av utgifter til kommunale barnevernstiltak for einslege mindreårige asylsøkjarar og flyktningar (Rundskriv Q-05/2015). «Solidaritetsmodell» Dagens busettingsmodell er basert på samarbeidsavtalen mellom staten og KS. Modellen er ein "solidaritetsmodell". Med dette vert det meint at dersom éin kommune som vert oppmoda om å busette flyktningar svarer nei eller fattar vedtak som er lågare enn IMDi si oppmoding, må talet på flyktningar verte fordelt på dei øvrige kommunane. Difor er det viktig at kommunane buset flyktningar i tråd med IMDi si oppmoding for å sikre ei jamn fordeling av ansvar for denne viktige samfunnsoppgåva. Noreg sine internasjonale forpliktingar inneber å ta imot menneske som er utsett for forfølging i sine heimland. Flyktningar - ein ressurs Busetting av flyktningar er ikkje berre ei humanitær oppgåve. Flyktningar utgjer også ein ressurs. Det er eit prinsipp at flyktningar skal busettast i kommunar over heile landet. Kommunen må ha eit tilpassa tenestetilbod til dei som vert busett, herunder heildags og heilårig introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap, slik at dei kan komme i arbeid eller gå vidare til kvalifisering og utdanning. Både privat og offentleg sektor vil ha behov for meir arbeidskraft i åra framover. Gjennom gode kvalifiseringsprogram kan kommunar i samarbeid med NAV og lokalt næringsliv skreddarsy kompetanse som arbeidslivet og eventuelt kommunane sjølve 6

153 treng. Stadig fleire kommunar ser busetting i samanheng med sysselsetting og befolkningsutvikling. Det er potensiale for auka busetting når kvalifisering av flyktningar i større grad vert knytt til lokalt næringsliv. Dette gjeld spesielt i dei kommunar kor næringslivet elles må hente arbeidskraft utanfrå gjennom arbeidsinnvandring, og når busetting av flyktningar også kan bidra positivt til den demografiske utviklinga i kommunen. Bustad Kommunane må ikkje eige bustader sjølve, men kan leige på den private marknaden eller knytte flyktningar til private utleigarar. Ã finne eigna bustad til flyktningar kan vere ei utfordring. Det er avgjerande at kommunen sitt vedtak om busetting vert følgt opp gjennom bustadplan og aktiv bruk av Husbanken sine ordningar. Husbanken regionkontor kan kontaktast. Det vert synt til nærare informasjon på Husbanken sine heimesider 'Nvvl/vhusbankenno. Dersom kommunen har vanskar med å framskaffe bustader, er eit aktuelt alternativ at flyktningar sjølv kan finne bustad. IMDi oppfordrar kommunane til å opne for at personar kan finne bustad sjølv innanfor dei rammene som kommunane fastset. Dette kan skje innanfor kommunen sitt vedtak om busetting. Mange kommunar nyttar denne løysinga for dei den bidrag til rask og effektiv utnytting av plassane i kommunen. Ordninga kan også bidra til at det kan bli mogleg for kommunen å busette fleire flyktningar. Ta gjerne kontakt med IMDi Midt-Norge for meir informasjon om dette. Familieinnvandring Ein monaleg del av dei vaksne flyktningane er einslege ved busettingstidspunktet, men ein del har familie i heimlandet som kan ventast å kome til Noreg etter kvart. At flyktningar får familien sin til landet vil vere positivt for integreringa og kan bidra til befolkningsutvikling, men kan også innebere utfordringar med bustader og annan tenestekapasitet i kommunane. Det vert difor anbefalt at kommunen har fokus på at det kan komme familieinnvandra i tillegg til dei som skal busettast. Familieinnvandra til personar i målgruppa for integreringstilskot, utløyser også tilskotet. Sjå 1/\»w_mA:.imdi,no for meir informasjon om tilskotsordningane. Råd og rettleiing frå IMDi IMDi bidreg gjerne saman med våre Samarbeidspartnarar for å legge til rette for busetting. Dette inkluderer: o Bistand i den langsiktig planlegginga av busettingsarbeidet; til dømes fleirårige vedtak og jamn busetting. o Oversikt over tilgjengelege tilskot frå staten som er meint å dekke kommunale utgifter ved busetting og integrering av flyktningar (integreringstilskot, norsktilskot, særskilt tilskot for einslege mindreårige, tilskot ved busetting av personar med alvorleg, kjente funksjonshemmingar og/eller åtferdsvanskar, ekstra tilskot, Husbanken sine bustadfinansieringsordningar mv). - Prioritering av tilskot til utleigebustader innanfor budsjettramma til kommunen. v Større og meir fleksibel bruk av Husbanken sitt startlån. o Profesjonell bruk av den private leiemarknaden, kor dette vert sett på som ei parallell løysing til bruk av kommunale bustader ved busetting av flyktningar. 7

154 o Kunnskap om gode grep og vellykka tiltak frå samanliknbare kommunar innanfor både introduksjonsprogram og busetting. - Privat busetting kor flyktningar sjølv finn seg bustad og IMDi søker ut i samråd med kommunen. Når flyktningar finn bustad sjølve, utløyser det ikkje utgifter til kommunale bustader og gir høve til å ta imot fleire flyktningar til en lågare kostnad. 0 KS har kvart år tilbod om kurs for nye og urøynde kommunar og for nye flyktningemedarbeidarar i kommunane. Alle kommunane IMDi Midt-Norge har samarbete med om busetting, får ein fast sakshandsamar. Meir utfyllande informasjon om tilskotsordningar, rundskriv med meir i samband med busetting av flyktningar, finst på IMDi sine heimesider "A»'vvm:.infic,.. ~.: Ta gjerne kontakt med IMDi Midt-Norge dersom de ynskjer meir informasjon om oppmodinga eller busetting av flyktningar generelt. 8

155 Side155

156

157 Vedlegg til tabell Anmodning og vedtak (vedtakstall 2015 og 2016 er ikke endelige) I tabellen fremkommer anmodning og vedtak for kommunene for 2015 og 2016, herunder opprinnelig anmodning, justert opprinnelig anmodning og tillegg som man antar at hver kommune kan ta imot som følge av behov for økt bosetting grunnet flyktningkrisen i Syria og i Middelhavet. Justerte anmodninger er basert på opprinnelig anmodning. Hver kommunes andel av opprinnelig anmodning fremkommer i kolonne D. De justerte anmodningene, både den opprinnelige og tilleggene er basert på denne andelen. 1 Forklaring på de ulike kolonner i regnearket: - Kolonne B: Her presenteres den opprinnelige anmodningen fra IMDi for Kolonne C: Her presenteres vedtakene kommunene har gjort for bosetting av flyktninger til nå i Kolonne D: Viser andelen kommunene opprinnelige var anmodet om, som del av den totale opprinnelige anmodning (og er den prosentsatsen som videre brukes for fordeling av tilleggsanmodninger, som forklart ovenfor). - Kolonne E: Her presenteres tilleggsanmodning fra IMDi. Anmodningen fremgår av det justerte totale behovet på i celle F7, multiplisert med hver kommunes andel. - Kolonne F: Her presenteres økning utover IMDis opprinnelige anmodning, et tillegg på flyktninger. Dette er basert på behovet for å bosette ytterligere flyktninger dersom kvoten for overføringsflyktninger økes til syrere i 2015 og 2016 (noe som gir flere enn de syriske overføringsflyktningene som allerede er vedtatt). - Kolonne G: Samlet anmodning for Dette er sum av justert anmodning og tilleggsanmodning. - Kolonne H: Viser justert anmodning for Kolonne I: Viser vedtak for 2016 gjort av kommunene til nå. Her presiseres det at flere kommuner ikke har fattet vedtak enda. 2 - Kolonne J: Viser økning utover IMDis anmodning i 2016, et tillegg på flyktninger. Dette er basert på behovet for å bosette ytterligere flyktninger dersom kvoten for overføringsflyktninger økes til i 2015 og 2016 (noe som gir flere syriske overføringsflyktningene i 2016 enn de 500 som allerede er vedtatt). - Kolonne K: Presenterer samlet anmodning for I alle beregninger av anmodninger er det rundet opp til hver hele flyktning. 2 En celle med verdi 0 innebærer at kommunene har fattet nei- vedtak, celle uten verdi innebærer at kommunen enda ikke har fattet vedtak. Side157

158 Anmodning og vedtak 2015 og2016 ( merk at vedtakstallene for 2015 og 2016 ikke er endelige) Inkludert er tilleggsanmodning og antall flyktninger hver kommune kan antas å bosette med dagens flyktningkrise, dersom vi skal bosette syriske kvoteflyktninger i 2015 og i 2016 Opprinnelig anmodning 2015 Vedtatt for 2015 Andel Justert anmodning 2015 Tillegg Økning utover IMDis planlagte anmodning Samlet 2015 Justert anmodning 2016 Vedtatt for 2016 Tillegg Økning utover IMDis planlagte anmodning Samlet 2016 Totalt Kommune 0101 Halden ,278 % Moss ,370 % Sarpsborg ,602 % Fredrikstad ,833 % Hvaler ,139 % Aremark ,139 % Marker ,093 % Rømskog 10 0,093 % Trøgstad ,093 % Spydeberg ,139 % Askim ,231 % Eidsberg ,241 % Skiptvet ,093 % Rakkestad ,139 % Råde ,139 % Rygge ,185 % Våler (Østfold) ,139 % Hobøl 10 0,093 % Østfold ,036 % Vestby ,167 % Ski ,537 % Ås ,167 % Frogn ,167 % Nesodden 20 0,185 % Oppegård ,370 % Bærum ,435 % Asker ,833 % Aurskog Høland ,139 % Sørum ,139 % Fet ,139 % Rælingen ,231 % Enebakk ,139 % Lørenskog ,509 % Skedsmo ,694 % Nittedal ,185 % Gjerdrum ,093 % Ullensaker ,324 % Nes (Akershus) ,278 % Eidsvoll ,231 % Nannestad ,139 % Hurdal ,093 % Akerhus ,192 % Oslo ,813 % Oslo ,813 % Kongsvinger ,370 % Hamar ,555 % Ringsaker ,509 % Løten ,139 % Stange ,278 % Nord-Odal ,093 % Sør-Odal ,093 % Eidskog ,093 % Grue ,093 % Åsnes ,139 % Våler (Hedmark) ,093 % Elverum ,370 % Trysil ,139 % Åmot ,093 % Stor-Elvdal ,093 % Rendalen ,093 % Engerdal 10 0,093 % Tolga ,139 % Tynset ,185 % Alvdal ,139 % Folldal ,093 % Os (Østerdalen) 10 0,093 % Hedmark ,980 % Lillehammer ,509 % Gjøvik ,509 % Dovre ,093 % Lesja ,093 % Skjåk ,093 % Lom ,093 % Vågå ,111 % Nord-Fron ,185 % Sel ,139 % Sør-Fron ,093 % Ringebu ,093 % Øyer ,139 % Gausdal ,139 % Østre Toten ,231 % Vestre Toten ,231 % Jevnaker ,139 % Lunner ,324 % Gran ,324 % Søndre Land ,093 % Nordre Land ,139 % Sør-Aurdal ,093 % Etnedal ,093 % Nord-Aurdal ,139 % Vestre Slidre ,093 % Øystre Slidre ,093 % Vang ,093 % Oppland ,369 % Side158

159 0602 Drammen ,203 % Kongsberg ,463 % Ringerike ,417 % Hole ,139 % Flå ,093 % Nes (Buskerud) ,093 % Gol ,093 % Hemsedal ,093 % Ål ,093 % Hol ,093 % Sigdal ,093 % Krødsherad 10 0,093 % Modum ,231 % Øvre Eiker ,324 % Nedre Eiker ,417 % Lier ,417 % Røyken ,370 % Hurum ,185 % Flesberg ,093 % Rollag ,093 % Nore og Uvdal ,093 % Buskerud ,183 % Horten ,370 % Holmestrand ,167 % Tønsberg ,509 % Sandefjord ,509 % Larvik ,509 % Svelvik ,139 % Sande (Vestfold) ,139 % Hof ,139 % Re ,231 % Andebu ,139 % Stokke ,231 % Nøtterøy ,278 % Tjøme ,139 % Lardal ,139 % Vestfold ,638 % Porsgrunn ,833 % Skien ,111 % Notodden ,417 % Siljan ,093 % Bamble ,463 % Kragerø ,463 % Drangedal ,139 % Nome ,185 % Bø (Telemark) ,231 % Sauherad ,185 % Tinn ,185 % Hjartdal ,093 % Seljord ,093 % Kviteseid ,093 % Nissedal ,093 % Fyresdal 10 0,093 % Tokke ,093 % Vinje ,093 % Telemark ,952 % Risør ,278 % Grimstad ,417 % Arendal ,972 % Gjerstad ,139 % Vegårshei ,120 % Tvedestrand ,185 % Froland ,139 % Lillesand ,370 % Birkenes ,185 % Åmli ,139 % Iveland ,093 % Evje og Hornnes ,185 % Bygland ,093 % Valle ,093 % Bykle ,093 % Aust-Agder ,499 % Kristiansand ,666 % Mandal ,370 % Farsund ,417 % Flekkefjord ,370 % Vennesla ,417 % Songdalen ,278 % Søgne ,370 % Marnardal ,093 % Åseral ,093 % Audnedal ,093 % Lindesnes ,185 % Lyngdal ,324 % Hægebostad 10 0,093 % Kvinesdal ,231 % Sirdal ,093 % Vest-Agder ,091 %

160 1101 Eigersund ,324 % Sandnes ,648 % Stavanger ,111 % Haugesund ,555 % Sokndal ,093 % Lund ,185 % Bjerkreim 10 0,093 % Hå ,278 % Klepp ,324 % Time ,324 % Gjesdal ,278 % Sola ,324 % Randaberg ,278 % Forsand 6 5 0,056 % Strand ,278 % Hjelmeland ,185 % Suldal ,185 % Sauda ,185 % Finnøy ,093 % Rennesøy ,185 % Kvitsøy 6 0 0,056 % Bokn 6 0 0,056 % Tysvær ,278 % Karmøy ,555 % Utsira 6 0,056 % Vindafjord ,185 % Rogaland ,164 % Bergen ,240 % Etne ,093 % Sveio ,139 % Bømlo ,278 % Stord ,324 % Fitjar ,093 % Tysnes ,093 % Kvinnherad ,231 % Jondal 10 0,093 % Odda ,185 % Ullensvang ,185 % Eidfjord ,093 % Ulvik ,093 % Granvin 10 0,093 % Voss ,278 % Kvam ,185 % Fusa ,093 % Samnanger 10 0,093 % Os (Hordaland) ,185 % Austevoll 10 0,093 % Sund ,139 % Fjell ,370 % Askøy ,370 % Vaksdal ,139 % Modalen 6 0 0,056 % Osterøy ,139 % Meland ,185 % Øygarden ,185 % Radøy ,139 % Lindås ,185 % Austrheim 10 0,093 % Fedje 6 0,056 % Masfjorden ,093 % Hordaland ,302 % Flora ,324 % Gulen ,093 % Solund 6 0,056 % Hyllestad 10 0,093 % Høyanger ,139 % Vik ,093 % Balestrand ,093 % Leikanger ,093 % Sogndal ,278 % Aurland 10 0,093 % Lærdal ,093 % Årdal ,093 % Luster ,093 % Askvoll ,093 % Fjaler ,093 % Gaular 10 0,093 % Jølster ,093 % Førde ,324 % Naustdal 10 0,093 % Bremanger ,139 % Vågsøy ,093 % Selje ,093 % Eid ,278 % Hornindal 6 0 0,056 % Gloppen ,139 % Stryn ,185 % Sogn og Fjordane ,397 %

161 1502 Molde ,555 % Ålesund ,833 % Kristiansund 50 0,463 % Vanylven ,139 % Sande (Møre og Romsdal) 10 0,093 % Herøy (Møre og Romsdal) ,278 % Ulstein ,185 % Hareid ,139 % Volda ,278 % Ørsta ,278 % Ørskog 10 0,093 % Norddal ,093 % Stranda 10 0,093 % Stordal 10 0,093 % Sykkylven ,185 % Skodje 10 0,093 % Sula ,231 % Giske ,139 % Haram ,278 % Vestnes ,139 % Rauma 15 0,139 % Nesset ,093 % Midsund 10 0,093 % Sandøy 10 0,093 % Aukra 15 0,139 % Fræna 30 0,278 % Eide 10 0,093 % Averøy ,139 % Gjemnes 15 0,139 % Tingvoll ,093 % Sunndal ,231 % Surnadal ,139 % Rindal ,093 % Halsa ,093 % Smøla ,093 % Aure ,093 % Møre og Romsdal ,710 % Trondheim ,777 % Hemne ,093 % Snillfjord 10 0,093 % Hitra 15 0,139 % Frøya 15 0,139 % Ørland 15 0,139 % Agdenes 10 0,093 % Rissa ,185 % Bjugn ,139 % Åfjord ,093 % Roan 10 0,093 % Osen 10 0,093 % Oppdal ,185 % Rennebu ,093 % Meldal ,093 % Orkdal ,278 % Røros ,139 % Holtålen 10 0,093 % Midtre Gauldal ,139 % Melhus ,324 % Skaun ,185 % Klæbu 15 0,139 % Malvik ,278 % Selbu ,093 % Tydal ,093 % Sør-Trøndelag ,201 % Steinkjer 45 0,417 % Namsos ,370 % Meråker ,139 % Stjørdal 45 0,417 % Frosta 10 0,093 % Leksvik ,093 % Levanger ,417 % Verdal ,324 % Verran ,093 % Namdalseid 10 0,093 % Snåsa ,093 % Lierne 10 0,093 % Røyrvik 10 0,093 % Namsskogan ,093 % Grong ,093 % Høylandet 10 0,093 % Overhalla ,093 % Fosnes 10 0,093 % Flatanger 10 0,093 % Vikna ,139 % Nærøy ,185 % Leka 10 0,093 % Inderøy ,185 % Nord-Trøndelag ,887 %

162 1804 Bodø ,833 % Narvik ,417 % Bindal 10 0,093 % Sømna 15 0,139 % Brønnøy ,278 % Vega 15 0,139 % Vevelstad ,093 % Herøy (Nordland) 10 0,093 % Alstahaug ,324 % Leirfjord ,185 % Vefsn ,278 % Grane ,139 % Hattfjelldal 15 0,139 % Dønna ,093 % Nesna ,185 % Hemnes 10 0,093 % Rana ,463 % Lurøy 15 0,139 % Træna 10 0,093 % Rødøy ,139 % Meløy ,139 % Gildeskål ,139 % Beiarn ,093 % Saltdal ,185 % Fauske ,278 % Sørfold 10 0,093 % Steigen ,093 % Hamarøy ,185 % Tysfjord 15 0,139 % Lødingen ,139 % Tjeldsund 15 0,139 % Evenes ,139 % Ballangen ,139 % Røst 10 0,093 % Værøy 10 0,093 % Flakstad 15 0,139 % Vestvågøy ,370 % Vågan ,370 % Hadsel ,231 % Bø (Nordland) ,139 % Øksnes 15 0,139 % Sortland ,324 % Andøy ,278 % Moskenes ,139 % Nordland ,562 % Tromsø ,157 % Harstad ,648 % Kvæfjord 20 0,185 % Skånland ,139 % Ibestad ,139 % Gratangen ,093 % Lavangen ,139 % Bardu ,139 % Salangen ,185 % Målselv ,185 % Sørreisa ,185 % Dyrøy 15 0,139 % Tranøy ,139 % Torsken ,093 % Berg ,093 % Lenvik ,417 % Balsfjord ,185 % Karlsøy ,093 % Lyngen ,139 % Storfjord 10 0,093 % Kåfjord ,093 % Skjervøy ,093 % Nordreisa ,185 % Kvænangen 15 0,139 % Troms ,091 % Vardø 20 0,185 % Vadsø ,833 % Hammerfest ,278 % Kautokeino ,185 % Alta ,370 % Loppa 15 0,139 % Hasvik 15 0,139 % Kvalsund 10 0,093 % Måsøy 15 0,139 % Nordkapp ,093 % Porsanger 20 0,185 % Karasjok ,185 % Lebesby 15 0,139 % Gamvik 15 0,139 % Berlevåg ,139 % Deatnu-Tana ,139 % Unjargga-Nesseby ,093 % Båtsfjord ,093 % Sør-Varanger ,370 % Finnmark ,934 % = nei-vedtak tom celle = ingen registrering

163 Side163 file:///c:/ephortepdf/ephortepdfdocproc/ephorte_hareid/127413_fix.html Side 1 av Denne e-posten er beregnet for den institusjon eller person den er rettet til og kan være belagt med lovbestemt taushetsplikt. Dersom e-posten er feilsendt, vennligst slett den og kontakt Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. This is confidential and may also be privileged. If you are not the intended recipient, please notify the Ministry of Children, Equality and Social Inclusion, Norway, immediately. Med vennlig hilsen Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

164 HAREID KOMMUNE Rådmann SAKSFRAMLEGG Saksnr. 2015/630 Løpenr. 7283/2015 Klassering 202/&75 Sakshandsamar: Berit Aasen, Sektor for velferd Utvalsaksnr Utval Møtedato 48/15 Levekårsutvalet Formannskapet Kommunestyret FORSØKSORDNING MED STATLIG FINANSIERING AV OMSORGSTJENESTER / 2015/630 Tilråding frå rådmannen: Hareid kommunestyre vedtek å ikkje søkje om å delta i forsøksordninga med statlig finansiering av omsorgstenesta. Utskrift til: sakshandsamar for ekspedering Side164

165 Vedlegg: Nr. Namn 1 Invitasjon til deltaking i forsøk med statleg finansiering Omsorgstjenesten invitasjon til deltagelse i forsøk med st Vedlegg til invitasjonsbrev Uprenta saksvedlegg: Samandrag av saka: Helse- og sosialdepartementet har invitert kommunane til å søke om å delta i ei forsøksordning for statleg finansiering av omsorgstenester. For å søke på ordninga må kommunen har etablert eige kontor som gjer vedtak om tildeling av tenester. Kontoret må vere bemanna med personell med utdanning på høgskulenivå, og det må vere personell som ikkje deltek i sjølve tenesteproduksjonen. Slikt kontor har ikkje Hareid, og er derfor ikkje kvalifisert til å søke om å delta i ordninga. Saksopplysningar: Regjeringa har i statsbudsjettet for 2015 vedtatt at det skal settast i gang eit forsøk med statleg finansiering av omsorgstenester. Ordninga skal vare i 3 år, med oppstart , og det skal inkluderer 20 kommuner. Det skal prøvast ut 2 modeller for finansiering. A: tenester skal tideles etter statlege tildelingskriterier, og finansierast etter ein statleg prismodell. Helsedirektoratet vil gjere tildelingskriterier og prismodellen tilgjengelig i oktober B:Kommunen skal tildele tenester som i dag. Kommunen får eit øyremerka tilskot til omsorgstenester. Helsedirektoratet stiller visse kriterier til deltakelse: Kommunestyret må ha vedtatt deltaking i forsøksordninga Kommuner som søkjer om deltaking må ha oppgåva «tildeling av omsorgstenester» adskilt frå tenesteproduksjonen, eller enkelt kunne skilje desse før oppstart. Kommunen sine tilsette som ivaretek oppgåva med tildeling skal ha helse-og sosialfagleg kompetanse på høgskulenivå. Kommunen må ha tilstrekkelege ressursar for å løyse oppgåva med tildeling av omsorgstenester Kommunen må tilrettelegge for å kunne kjøpe tenester frå andre leverandører om kommunen ikkje kan levere tenesta sjølv. Utvalssak nr: Side: 2 av 3

166 Sektor for velferd, Hareid kommune: Tenesteproduksjons avdelingar Bu- og korttidsavdeling : 33 plassar Tilbyr langtid / korttid / avlastning / utredning/ øhjelp og rehabiliteringsopphald. Skjerma eining : 19 plassar Spesial avdeling for personar med demens- langtidsavdeling Heimetenestene Tilbyd heimesjukepleie, praktisk bistand, BPA, matombering Helse-og koord eining Tilbyd støttekontakt, psykiatri sjukepleiar, dagopphald, ergoterpeut, fysioterapeut Bu-og habilitering Oppfølgning av mennesker med funksjonshemming Tildeling av tenester: Sektor for velferd har tett samarbeid mellom einingane ved tildeling av omsorgstenester. Det er ressursmøte kvar tysdag med gjennomgang av nye søknader, evaluering av tildelte tenester, planlegging/evaluering av korttidsopphald, planlegging av langtidsopphald, oversikt over kven som bur heime som har behov for eit høgre omsorgsnivå, tildeling av omsorgsbolig og evt andre behov for omsorgstenester. Einingsleiarane har dialog med brukar, pårørande og andre faglege instansar, for å kunne gjere ei fagleg vurdering. Kommunalsjef gjer vedtak og tildeler omsorgstenester på bakgrunn av innhenta opplysningar. Vurdering og konklusjon: Det er etablert gode rutinar for tildeling av omsorgstenester i Hareid kommune. Etablering av eige tildelingskontor vere svært ressurskrevjande utan å betre kvaliteten på tenestene. Denne ordninga høver best for større kommuner. Rådmannen vil ikkje rå til å opprette tildelingskontor i Hareid kommune. Hareid, Bent Arild Grytten rådmann Berit Aasen Kommunalsjef Utvalssak nr: Side: 3 av 3

167 Side167 file:///c:/ephortepdf/ephortepdfdocproc/ephorte_hareid/131496_fix.html Side 1 av Vennligst videresend til rette avdeling. Vennlig hilsen Helsedirektoratet

168 v Kommuner etter liste Deres ref.: Vår ref.: 14/ Saksbehandler: Kirsten Petersen Dato: Omsorgstjenesten invitasjon til deltagelse i forsøk med statlig finansiering På vegne av Høyre- og FrP-regjeringen inviterer Helsedirektoratet kommuner til å søke om å delta i en forsøksordning med statlige kriterier for tjenestetildeling og finansiering av omsorgstjenester. Regjeringen ønsker at staten skal ta et større ansvar for å øke kvaliteten i omsorgstjenesten samt sikre kompetanse og kapasitet i helse- og omsorgssektoren. Formålet med forsøksordningen er å sikre at de elders behov dekkes på en bedre måte enn i dag og sikre et mer likeverdig tilbud på tvers av kommunene for alle tjenestemottakere. De kommuner som blir med i prosjektet får mulighet til å påvirke morgendagens omsorgstjenester, og å bidra til å skape økt likhet og bedre kvalitet i tildeling av omsorgstjenester. Forsøket omfatter alle omsorgstjenester og brukergrupper. I forsøket skal det prøves ut om statlige tildelingskriterier og statlig satte budsjettrammer gir økt likebehandling på tvers av kommunegrenser, og riktigere behovsdekning. Forsøket skal gjennomføres i 20 norske kommuner og vare i tre år fra og med Forsøket skal evalueres. To ulike modeller skal prøves ut: Modell A Kommuner innenfor modell A skal tildele tjenester etter statlige tildelingskriterier, statlig finansiering og prismodell. Det gis et inntektspåslag tilsvarende 4 % av netto driftsutgifter til omsorgstjenester, begrenset oppad til 25 mill. kroner per år for en enkelt kommune. Kommuner som deltar må ha organisert tildeling av omsorgstjenester som en egen funksjon. Forsøket omfatter kun tildelingen av tjenester, og ikke tjenesteproduksjonen. Helsedirektoratet - Divisjon primærhelsetjenester Avdeling omsorgstjenester Kirsten Petersen, tlf.: Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Org.nr.: postmottak@helsedir.no Side168

169 Helsedirektoratet utvikler kriterier for tildeling av tjenester og en prismodell for utvalgte tjenester som inngår i ordningen. Tildelingskontor i deltagende kommuner vil fortsette å håndtere tildelingen av tjenester. På samme måte som i dag vil forsøkskommunene stå ansvarlig for kvaliteten på tjenestene. Klagehåndtering og tilsyn med tjenestene blir som i dag. Modell B Kommuner innenfor modell B skal tildele tjenester som tidligere. Midlene til sektoren øremerkes gjennom et statlig tilskudd og det gis et inntektspåslag på 4 % av netto driftsutgifter til omsorgstjenester, begrenset oppad til 25 mill. kroner per år for en enkelt kommune. Finansiering Forsøket skal finansieres ved at det for hver forsøkskommune gjøres et uttrekk fra kommunerammen tilsvarende de faktiske utgiftene til omsorgstjenestene året forut for forsøksperioden. Veksten til sektoren skal følge den generelle veksten i kommuneøkonomien de tre årene forsøket løper. Helsedirektoratet tildeler midlene til kommunene gjennom: Modell A: Øremerket tilskudd og en statlig prismodell Modell B: Øremerket tilskudd. Roller og ansvar Helsedirektoratet har fått i oppgave å forberede og gjennomføre forsøksordningen. Kommuner som velges ut til deltagelse i ordningen inngår en avtale med Helsedirektoratet. Avtalen vil regulere og beskrive kommunens og Helsedirektoratets roller og ansvar i forsøksperioden. Kommunene kan ikke selv velge hvilken modell de deltar i. De kommunene som blir valgt ut til å delta i forsøkets modell A, vil få tett oppfølging av Helsedirektoratet, og ansatte ved tildelingskontoret vil få opplæring. Kriterier for deltagelse Kommunestyret må ha vedtatt deltakelse i forsøksordningen. Kommuner som søker om deltagelse i forsøksordningen må ha oppgaven «tildeling av omsorgstjenester» adskilt fra tjenesteproduksjonen, eller enkelt kunne skille disse før forsøksoppstart. Kommunens ansatte som ivaretar oppgaven med tildeling av omsorgstjenester bør ha helse- og sosialfaglig kompetanse på høgskolenivå. Kommunen må ha tilstrekkelig ressurser for å løse oppgaven med tildeling av omsorgstjenester

170 Kommunen må tilrettelegge for å kunne kjøpe tjenester fra andre leverandører hvis tjenesten ikke kan leveres av kommunen selv. Deltagende kommuner må fra 15. januar 2016 kunne inngå i et tett samarbeid om forsøksordningen med Helsedirektoratet. Det utarbeides et eget søknadsskjema som må fylles ut, se Søknadsfrist er 1. desember Det kan påregnes at valg av deltagende kommuner er foretatt innen 15. januar Kontaktinformasjon: Prosjektleder Kirsten Petersen, tlf: , eller sio@helsedir.no Vennlig hilsen Anette Mjelde e.f. Fungerende divisjonsdirektør Michael Christian Kaurin Fungerende avdelingsdirektør Dokumentet er godkjent elektronisk Vedlegg: Forsøksordning med Statlig finansiering av omsorgstjenesten. Rammer for forsøket og søknadsprosess. Kopi: Landets fylkesmenn Kommunenes Sentralforbund (KS) - 3 -

171 «Forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenester» Rammer for forsøket og søknadsprosess Vedlegg til sak 14/10386 Side171

172 Innholdsfortegnelse 1 Om forsøket Målsetting og rammer for modell A Målsetting og rammer for modell B Økonomiske rammer Inntektspåslag Finansiering - modell A Prismodell Finansiering - modell B Kriterier for tjenestetildeling modell A Rutiner for arbeidsprosess Tjenestekriterier Roller og ansvar i forsøksordningen Forberedelse av forsøket i kommunen Avtale - modell A Avtale modell B Rapportering Evaluering Søknadsprosess

173 1 OM FORSØKET Regjeringen har i statsbudsjettet for 2015 foreslått at det skal gjennomføres et forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene. Forsøksordningen skal inkludere 20 kommuner og vare i 3 år med oppstart Forsøket skal ikke føre til en forringelse av tjenestene til nåværende og fremtidige brukere. Det legges til grunn at forsøket skal omfatte to modeller (modell A og modell B) - I kommuner innenfor modell A skal tjenester tildeles etter statlige tildelingskriterier, en retningsgivende budsjettramme og en statlig finansierings- og prismodell. Eventuelle budsjettoverskridelser må dekkes av en statlig overslagsbevilgning. - I kommuner innenfor modell B fortsetter kommunen å tildele tjenester som i dag. Midler til kommunen gis som et øremerket tilskudd fra Helsedirektoratet. Eventuelle budsjettoverskridelser må dekkes av kommunen selv. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å etablere et utredningsprosjekt for å forberede forsøket. Helsedirektoratet vil også få ansvaret for å gjennomføre forsøket. Helsedirektoratet har prosjektorganisert utrednings- og forberedelsene og betegner prosjektet «Statlig initierte omsorgstjenester» (SIO-prosjektet). Helsedirektoratet inviterer herved kommuner til å søke om deltagelse i forsøket. Det vises til for nærmere informasjon om søknadsprosess og søknadsskjema. Deltagelse i forsøket er frivillig. Kommuner som søker bestemmer ikke selv hvilken modell de skal delta i. Helsedirektoratet vil fordele kommuner på de to modellene, med en jevn fordeling av kommuner i de to modellene. Det påregnes en avviklingsperiode på tre år. Plan for avvikling vil tilpasses den enkelte kommune som deltar i forsøkets modell A og modell B. Overordnet plan for avvikling av forsøket vil være tilgjengelig på innen utgangen av oktober MÅLSETTING OG RAMMER FOR MODELL A I forsøkets modell A skal det prøves ut om statlige tildelingskriterier og statlig finansiering gir økt likebehandling på tvers av kommunegrenser, samt riktigere behovsdekning. Ved tildeling av omsorgstjenester skal: Brukerne tilbys tjenester som er individuelt tilpasset den enkeltes behov Brukermedvirkning skal være satt i system Riktig kompetanse og kunnskapsgrunnlag skal benyttes i tildelingsprosessen Tilrettelagte arbeidsverktøy skal benyttes i tildelingsprosessen 2

174 Nåværende tildelingsansvarlige skal fortsette å håndtere tildelinger og opprettholder sitt ansettelsesforhold i kommunen. Forsøket innebærer ingen avvik fra arbeidsmiljøloven. Ansatte ved tildelingstjenesten inngår i et tett samarbeid med Helsedirektoratet og skal etter avtale mellom Helsedirektoratet og kommunen følge statlige kriterier for tjenestetildeling. Plikten til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten, slik at tjenestens omfang og innhold er i samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift, jf helse- og omsorgstjenestelovens 3-1, tredje ledd skal opprettholdes i forsøksperioden. Kommunens planleggingsansvar for å imøtekomme fremtidige behov innen omsorgstjenestene opprettholdes. Kommunen skal i forsøksperioden sikre nødvendige investeringer i heldøgns omsorgsplasser. På samme måte som i dag vil kommunen stå ansvarlig for kvaliteten på tjenesten. Forsøket innebærer ingen avvik fra helse- og omsorgstjenesteloven sett fra brukers side. Klagehåndtering og tilsyn med tjenestene blir som i dag. Forsøkets modell A skal evalueres, jf kapittel MÅLSETTING OG RAMMER FOR MODELL B I forsøkets modell B skal det prøves ut om øremerket sektortilskudd til kommunen gir økt likebehandling på tvers av kommunegrenser, samt riktigere behovsdekning. Plikten til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten, slik at tjenestens omfang og innhold er i samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift, jf helse- og omsorgstjenestelovens 3-1, tredje ledd skal opprettholdes i forsøksperioden. Kommunens planleggingsansvar for å imøtekomme fremtidige behov innen omsorgstjenestene opprettholdes. Kommunen skal i forsøksperioden sikre nødvendige investeringer i heldøgns omsorgsplasser. Forsøkets modell B skal evalueres, jf kapittel 8. 2 ØKONOMISKE RAMMER Omsorgstjenestene finansieres i dag gjennom kommunens frie inntekter (skatteinntekter og rammetilskudd), egenbetaling fra brukere, inntekter fra evt. salg av tjenester, tilskudd fra eksisterende øremerkede ordninger, toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester og andre inntekter direkte knyttet til omsorgsvirksomheten. I forsøksperioden vil finansieringen som stammer fra frie inntekter bortfalle. Øvrige inntekter videreføres som før. Det legges til grunn at egenbetalingsordninger videreføres på samme reelle nivå, og at kommuner som deltar i forsøksordningen fortsatt utnytter de muligheter som ligger i eksisterende øremerkede tilskuddsordninger. Kommunene viderefører arbeidsgiveransvaret for sine ansatte på 3

175 tildelingskontoret, slik at retten til å kreve kompensasjon fra NAV for fravær, videreføres for forsøkskommunene på linje med andre kommuner. Kommunene kompenseres for bortfall av frie inntekter tilsvarende kommunens netto driftsutgifter til omsorgstjenester året forut for forsøksperioden, tillagt den generelle veksten i kommunerammen (kompensasjon for lønns- og prisvekst, samt realinntektsvekst til blant annet å dekke demografiske endringer). Grunnlaget vil være foreløpige regnskapstall for 2015, jf. KOSTRA-publisering , og uttrekket vil ta utgangspunkt i kommunenes netto driftsutgifter på KOSTRA-funksjonene 234, 253, 254 og 261. Dersom særskilte forhold skulle tilsi det, f.eks. dersom det har vært feilføringer på de respektive funksjonene e.l., vil det også kunne tas hensyn til dette i fastsettelsen av uttrekket. - Kommuner som deltar i modell a kompenseres gjennom en kombinasjon av et øremerket tilskudd og en statlig prismodell. - Kommuner som deltar i modell b kompenseres gjennom et øremerket tilskudd Tabell 1: Omsorgstjenester som inngår i forsøksordningens modell A og B: Helsetjenester i hjemmet, inkl. i omsorgsbolig Institusjonstjenester Sykehjem, barnebolig, institusjoner for rus/psykiatri Hjemmesykepleie Tidsbegrenset opphold inkludert rullerende korttid Fysioterapi i hjemmet Tidsbegrenset opphold behandling / utredning /observasjon Ergoterapi i hjemmet Tidsbegrenset opphold - rehabilitering Avlastning Avlastning besøkshjem / weekendhjem Avlastning dagsenter Avlastning timer/døgn i hjemmet Trygghetsalarm Langtidsopphold i institusjon Avlastning institusjon / bolig Habilitering / rehabilitering i hjemmet Hverdagsrehabiliteri ng i hjemmet Innsatsteam Langtidsopphold i institusjon forsterket sykehjemsplass Langtidsopphold i institusjon skjermet sykehjemsplass Avlastning timer utenfor hjemmet Dag og aktivitetstilbud Dagsenter for personer med nedsatt funksjonsevne Dagsenter for eldre Dagsenter for demente Ulike dag og aktivitetstilbud som gis i eget hjem Aktivitetstilbud kan også gis på kveld og i Personlig assistanse Praktisk bistand daglige gjøremål Praktisk bistand - opplæring Praktisk bistand - BPA Støttekontakt Trygghetsalarm helgene Barnebolig Støttekontakt Habilitering/ rehabilitering i hjemmet Avlastning praktisk bistand husholdning Avlastning privat leverandør Trygghetsalarm Støttekontakt Hverdagsrehabili tering i hjemmet Innsatsteam Omsorgslønn 2.1 INNTEKTSPÅSLAG Forsøkskommunene vil få et eget inntektspåslag tilsvarende 4 % av netto driftsutgifter til omsorgstjenester (grunnlaget som angitt i punkt 2.0). Inntektspåslaget er oppad begrenset til 25 mill. 4

176 kr. per år for en enkelt kommune. Påslaget vil bli gitt med 8 måneders effekt i 2016, 12 måneders effekt i 2017 og 2018, og 4 måneders effekt i Utmålingen av det øremerkede tilskudd vil skje våren 2016, forut for forsøksperioden, men etter at forsøkskommunene er bestemt. I modell A skal inntektspåslaget gå til tjenesteproduksjon. Inntil kroner per kommune per år kan øremerkes til utgifter knyttet til prosjektgjennomføring i kommunene. I modell B gis inntektspåslaget som en del av det øremerkede tilskuddet til omsorgstjenester, uten ytterligere bindinger. Inntektspåslaget vil etter at forsøket er avsluttet bli trappet ned over 3 år. 3 FINANSIERING - MODELL A Budsjettmidler til utførerenhet, for å finansiere tjenester som tildeles den enkelte bruker, vil følge av vedtaket. Størrelsen på de budsjettmidler som følger tildelingen av tjenester vil bestemmes av en prismodell. Kostnader som ligger fast, og som i liten grad påvirkes av vedtak om tildeling av tjenester til den enkelte bruker, blir tilført kommunen som en øremerket årlig rundsumstilskudd. Eksempler på slike kostnader er drift av tildelingskontor og den faste ledelsen i kommunens omsorgstjeneste. Rundsumtilskuddet vil også omfatte tjenester som kommunen tilbyr som åpne eller oppsøkende tjenester (eksempelvis eldresentre og oppsøkende hjemmebesøk) og uten at brukere må ha vedtak om denne tjenesten. Ved oppstart av forsøket vil tjenestetildelingen og finansiering av tjenestene være knyttet til vedtak om tjenester som er fattet før forsøksordningen igangsettes. Den statlige kriterie- og prismodellen, vil gradvis bli innfaset i forsøksperioden. Midlene beholdes av staten og betales ut forskuddsvis a konto til kommunene, med etterskuddsvis avregning ut fra forbruk. 3.1 PRISMODELL Størrelsen på de budsjettmidler som følger vedtak om tjenester eller annen form for tildeling av omsorgstjenester, vil følge av en felles prismodell for forsøkskommunene. Enhetsprisene (prisene for de ulike typer tjenester) blir bestemt av hva som er aktivitets/kostnadsdrivere for de enkelte tjenester. Nasjonale gjennomsnittssatser vil legges til grunn for prismodellen. Prisene i prismodellen vil være felles for forsøkskommunene. Prisene vil likevel bli korrigert for ulikhet i arbeidsgiveravgiftssats, ulikheter i reiseavstand for tjenester i hjemmet. Kommuner som har høyere driftsutgifter enn det som følger av pris pr tjeneste må påregne omstilling eller dekning av merkostnader innenfor kommunens ramme så langt merutgiften ikke kan dekkes av inntektspåslaget. Prismodellen vil for hjemmebaserte tjenester angi enhetspriser for de tjenester det gjøres vedtak om. For pleie og bistand i hjemmet vil enhetsprisen typisk være per vedtakstime, mens enhetspriser 5

177 for andre tjenester kan være per besøk, aktivitet eller annen form for tildeling. Det utvikles en tjenestemeny som gir oversikt over tjenester som inngår i prismodellen. Prismodellen vil ta høyde for at kommunene kan ha etablert avtale med private/ideelle tilbydere i forkant av forsøksperioden, eller at det kan bli etablert slike avtaler i løpet av forsøksperioden. For tjenester i institusjon, vil prismodellen angi pris per plass i flere nivå der de ulike nivåene reflekterer ulikheter i krav til bemanningsfaktor og kompetanse avhengig av brukerens funksjonsnivå. Korttidsplass og plass på skjermet enhet vil således utløse en høyere pris enn vedtak om ordinær langtidsplass på institusjon. Plassprisene vil inkludere kapitalkostnader og andre bygningsrealterte kostnader. Direktoratet vil legge vekt på at prismodellen skal være mulig å praktisere. Det vil si at modellen er enkel nok til å forstås av de som skal bruke modellen, men samtidig i rimelig grad differensierer mellom ulikhet i kostnader ved å tilby ulike typer tjenester og tjenesteomfang i hjemmet og institusjon. Prismodellen vil reflektere ulikheter i lønnsutgifter mellom kommuner, blant annet som følge av ulike arbeidsavgiftssatser. Finansierings- og prismodell vil være tilgjengelig på Helsedirektoratets nettsider i løpet av oktober FINANSIERING - MODELL B Modell B innebærer at kommuner står fritt i tildeling av tjenester innenfor hva regelverket tilsier. Kommunene i modell B blir tilført det øremerkede tilskuddet til omsorgstjenester forskuddsvis per kvartal etter avtale med Helsedirektoratet. Som angitt i pkt. 2.1 skal inntektspåslaget gå til videreutvikling av kommunale omsorgstjenester, med vekt på kvalitetshevende tiltak, forebyggende tjenester og utvikling av nye tjenester. For øvrig avgjør kommunen selv den nærmere budsjettfordelingen av det øremerkede tilskuddet, så lenge det skjer til omsorgstjenester. 5 KRITERIER FOR TJENESTETILDELING MODELL A Modell A innebærer at det skal benyttes statlige rutiner og tjenestekriterier ved tildeling av omsorgstjenester. Det er et formål at tjenestene så langt som mulig baseres på tidlig intervensjon, ut fra tanken om at tjenesten gis raskt ved behov og avsluttes ved egenmestring. Denne forebyggende tankegangen skal være med på å sikre innbyggernes selvstendige liv, god ressursutnyttelse, og er i tråd med nasjonale føringer. Et viktig prinsipp for all tildeling vil være LEON-prinsippet og at mindre ressurskrevende tjenester skal være vurdert og eventuelt forsøkt før kostnadskrevende tjenester innvilges. For eksempel skal 6

178 hjemmetjenester i stort omfang ha vært vurdert og om mulig forsøkt, før langtids institusjonsplass innvilges. Kommunens tjenestetilbud innen helse og omsorg skal dekke et bistandsbehov basert på en individuell vurdering av brukerens funksjonsevne og stilpasset den enkeltes behov for tjenester. Den enkelte bruker og pårørende skal trekkes aktivt med i tildelingsprosessen. Hensikten med kriterier for tildeling av tjenester er først og fremst å sikre søkerne en helhetlig, tverrfaglig og likeverdig vurdering i forhold til de ulike omsorgstjenestene som tilbys. Målet er at det fattes vedtak om tjenester som bidrar til å ivareta og utvikle den enkeltes evne til å mestre dagliglivets utfordringer både i og utenfor hjemmet. Helsedirektoratet utvikler kriterier for tildeling av omsorgstjenester som omfatter - Rutiner for arbeidsprosessen ved tildeling - Tjenestekriterier 5.1 RUTINER FOR ARBEIDSPROSESS Rutiner og kriterier for arbeidsprosessen ved tildelingskontorene skal bidra til å sikre en god og lik tilnærming ved tildeling av tjenester. Å sikre en mest mulig lik tilnærming i arbeidet med å utrede og tildele tjenester, vurderes å være den viktigste faktoren for å få til mest mulig likhet på tvers av kommunene. Det lages derfor kriterier for arbeidsprosessen som alle som jobber med tildeling i forsøket må følge. Figur 1: Illustrasjon av saksgang i tildeling og revurdering av søknader. I forsøket vektlegges: system for brukermedvirkning, kompetanse hos ansatte ved tildelingskontor 7