Hansen & Narvesen 100 år

Transkript

1 Hansen & Narvesen 100 år Av Kurt Stangeby 1

2 Langbrygga Foto: Privat 2 Om høsten har sjøen en tendens til å gå opp i Strandgata. Foto: Privat

3 Innhold Før De neste 10 årene Johan Christian Hansen De harde 30 åra Krigstid Johan Thorvald Hansen Langbrygga Hansen & Narvesen i en ny tid Postbåden Lillesand havn Øya Norton Reisebyrå En ny generasjon driver videre Hansen & Narvesen i det 21 århundre

4 Kilder Lillesand i eldre tid av Alv Ager-Hansen. Lillesands Historie 1. Av Kjell Rosenberg Sparebanken og byen gjennom tidene. Sparebankens jubileumsbok Kystruta Oslo-Bergen. Av Rolf Langstrøm, Hartvig W. Dannevig. Jo van der Eynden og Toralf Møller Hansen. Lillesands-Postens arkiv. Johan Thorvald Hansen. Tor Asbjørn Hansen. Håkan Jakobsen. Viggo Bentsen. Olav Røyneland. Egil Gagga Larsen. 4 Hansen & Narvesen 100 år Utgiver: Hansen & Narvesen, desember 2011 ISBN: Opplag:500 Tekst: Kurt Stangeby Grafisk produksjon: Terjes Trykkeri as Omslagsbilde: Bjørgvin og Skjold i Lillesand havn. Foto: J. A. Johnsen. Privat eie

5 Før 1911 Navnet Lillesand dukket først opp på 1660-tallet i prestens manntall. Tidligere har stedet bare vært omtalt som Sanden, et utskipningssted for trelast fra Vestre Moland. Det bodde imidlertid ikke mange mennesker her på den tiden. I boken Lillesand i eldre tid av Alv Ager-Hanssen finnes en liste med syv navn på menn over 12 år. I tillegg kommer kvinner og barn. En av grunnene til at man begynte å kalle stedet Lillesand kan være at Christiansand, som ikke lå så langt unna vokste seg større og større. Der var det mer enn 1500 innbyggere. Tettstedet Lillesand vokste det også, men langsommere, og det forble lite sammenlignet med Christiansand. På slutten av 1600-tallet fikk stedet rettigheter som gjorde det til et lite handelsted. Det grodde fram næringer som hadde tilknytning til havet utenfor den lune Sandsfjorden. Handel, transport, eksport og import skulle i flere hundre år sette sitt preg på det lille stedet. Et maritimt miljø Det maritime miljø i Lillesand hadde under seilskutetiden tiltrukket seg mange dyktige mennesker. Da seilene begynte å forsvinne fra verdenshavene og ble erstattet med røyk fra skorsteinene kom nedgangstidene til Lillesand. Stagnasjonen betydde at mange flyttet fra byen og innbyggertallet begynte å synke, men det skulle vise seg at mange av innflytterne valgte å bo på stedet. Selv om distriktet hadde gått inn i nedgangstider var det mye positivt som skjedde. Hotel Norge ble etablert og eksisterer den dag i dag. I 1890-årene fikk byen jernbaneforbindelse med nabokommunen Birkenes, og i 1892 ble det startet rutebåtforbindelse mellom Lillesand og Kristiansand. Nils Hjalmar Narvesen var født i Horten, men havnet i Lillesand etter å ha bodd en tid i Kristiansand. Han var kaptein og startet sammen med noen andre denne båtruten til nabobyen. DS Skjold ble gjennom mange år et kjent objekt i bybildet og også gjennom Blindleia. Kaptein Narvesen førte den lille dampbåten i nesten 20 år, gjennom iskalde vintre og sommerlige smeigedager. Var det et godt makrellfiske om sommeren kunne Narvesen velge å ta Skjold ut av sin faste rute for å frakte iset makrell til Oslo. Dermed kunne store deler av Østlandet forsynes med fersk makrell fra Sørlandskysten. 5

6 Nils Hjalmar Narvesen Hans Thorvald Hansen To sjømenn går i land En dag gikk kaptein Narvesen i land for å starte dampskibsekspedisjon. Sannsynligvis startet Hjalmar Narvesen opp dette på egenhånd. Gamle annonser i Lillesands-Posten kan tyde på det. Hjalmar Narvesen var også en av de første i Lillesand som skaffet seg bil. Den fikk registreringsnummer I-502. Han hadde nok tenkt at han skulle drive skyss trafikk med denne, men det ble aldri noen stor suksess. De første årene etter århundreskiftet hadde vært betydningsfulle år for landet. Norge hadde gått ut av unionen med Sverige og blitt et eget kongedømme. Landet var blitt selvstendig og skulle bygges opp som egen nasjon. Optimismen var stor både i Lillesand og i landet for øvrig. Kanskje ikke så rart at noen sjøens menn gikk i land for å starte egen virksomhet i hjemlige omgivelser. Hans Thorvald Hansen ble født i 1854 i Bergshaven. I mange år var han kaptein og førte Lillesandsskuter på verdenshavene, blant andre barken Echo for S.N. Hansens rederi. I denne tiden bodde Thorvald Hansen i Øvregate, for senere å flytte til Christiania. Huset i Øvregate ble da solgt til skipsfører Nils Hjalmar Narvesen. De to hadde altså allerede da hatt forretningsmessige kontakter med hverandre. 6

7 Mens Hansen bodde i Christiania var han skipper på ei skute som bar det rojale navn Kong Inge. Denne skal ha fraktet stein på kysten av Østfold og den svenske vestkyst. Etter en tid i hovedstaden kom han tilbake til sin gamle hjemby. Thorvald Hansen oppga sjøen i 1903 og gikk deretter inn som partner i sin bror, konsul Henrik Hansens, rederi. Selskapet disponerte en rekke større jernseilskip og dampskipet Rap. Rederiet mistet imidlertid flere av sine skip i forlis og konjunkturene fristet ikke til innkjøp av ny tonnasje. Thorvald Hansen påtok seg etter hvert også flere offentlige verv. I 1908 ble han valgt inn i bystyret og satt der til sammen i 16 år. Nils Hjalmar Narvesen og Hans Thorvald Hansen kjente hverandre tydeligvis godt. Så godt at de i 1911 gikk i kompaniskap og skapte ekspedisjonsfirmaet Hansen & Narvesen. Den livlige skipstrafikk langs kysten gjorde det til en god forretning. Georg Reichenwald Olsen hadde i mange år vært dampskipsekspeditør. Etter å ha drevet sin forretning bra i lang tid kom han i økonomiske vanskeligheter. Det nye ekspedisjonsfirmaet kjøpte opp Olsens virksomhet og beholdt Georg Olsen som kontormann. På dette tidspunkt var det en betydelig rutetrafikk med skip mellom Oslo, Kristiansand og Bergen. Skip var den gang løsningen når gods skulle fraktes mellom de forskjellige landsdelene. Hjalmar Narvesen og Thorvald Hansen i bilen I-502. Foto: V. M. og L. Historielag / TT 7

8 Nygaardsgt 1, Carl Knudsen gården. Innenfor de store vinduene til høyre holdt firmaet til den første tiden. Foto: Helges Studio En forsiktig start Om det var sol, regn eller kanskje snø den dagen selskapet så dagens lys er ikke godt å si i dag, hundre år senere. Datoen for oppstarten har nemlig gått i glemmeboken, og papirer som kunne fortalt det er borte eller ligger på et sted vi ikke kjenner til. Ved starten av virksomheten leide firmaet lokaler i det som i dag er Nygaardsgt 1, Carl Knudsen gården. Sjømannsforeningen disponerer i dag de samme lokalene. To store speilglassruter prydet i 1911 husveggen ut mot Nygaardsgate. Innenfor disse rutene begynte en virksomhet som skulle komme til å eksistere både gjennom kriger og økonomiske nedgangstider. Carl Knudsen hadde selv drevet dampskipsekspedisjon og agenturvirksomhet innenfor de samme vegger. Man kan derfor regne med at fasilitetene passet godt til denne type virksomhet. Et historisk år 1911 var et spesielt år i Norges historie. Nasjonalfølelsen var sterk de første årene etter at unionen med Sverige var blitt oppløst i Landet hadde opplevd flere storslagne begivenheter i de etterfølgende årene, men det toppet seg i desember dette året sto det første mennesket på Sydpolen. Etter mer enn to måneders slit hadde Roald Amundsen nådd målet. 8

9 Norge fikk i 1911 sin første kvinnelige stortingspresident, Anna Rogstad fra Høyre. I USA, nærmere bestemt i Tampico i Illinois, ble det født en gutt som mange år senere skulle komme til å bli president og som skulle få æren av å være med på å avskaffe den kalde krigen. Mannen ble skuespiller og senere politikeren Ronald Reagan. Thorvald Hansen og Nils Hjalmar Narvesen fulgte sikkert med på avisenes dekning av ferden mot sydpolen. Selv hadde de startet et løp som de ikke ante konsekvensene av.. Firmaet som fikk sin oppstart i dette året eksisterer den dag i dag. I år runder firmaet Hansen & Narvesen 100 år. Tegning av Lillesand havn. Privat 9

10 De neste 10 årene Det var ikke bare det at Thorvald Hansen gikk i kompaniskap med Hjalmar Narvesen i 1911, han gjorde også store personlige investeringer det samme året. Eiendommen Rosenberg ble kjøpt. Denne hadde en kjøpesum på , noe som var mye penger på den tiden. Det var en forholdsvis stor eiendom som strakte seg helt ut mot Sandsnes og innbefattet Julebauen og området ved Langbrygga. Noe av eiendommen Rosenberg var noen år før solgt til Jacob Simonsen på Sandsmyra, men den omfattet fremdeles store områder. Det lå en del hus på eiendommen som ikke hadde frikjøpte tomter. Thorvald Hansen hadde årlige leieinntekter av disse. Området ved Langbrygga hørte også til eiendommen. Ettersom årene gikk ble dette utviklet og det ble også bygget et ekspedisjonslokale der. Han slo seg ned på eiendommen og bodde resten av sitt liv i huset, som i dag er kjent som Meta huset. Denne bygningen ble reist av Bendix Nyrup Rosenkilde i Rosenkilde var i noen år postekspeditør og huset ble brukt til postkontor i en periode. Etter at Rosenkilde hadde tilegnet seg denne eiendommen ga han den navnet Rosenberg, som den har hatt siden. Langbrygga for cirka 100 år siden. Foto: Helges Studio 10

11 "Meta huset" Thorvald Hansens hjem. Redaktør og ordfører I 1912 ble Hansen valgt til ordfører. Han hadde da allerede satt i kommunestyret noen år. Ved ordførervalget i 1911 ble det uavgjort mellom Noan Chr. Gauslaa og Thorvald Hansen. Det endte med loddtrekning som Gauslaa vant og Hansen ble varaordfører. Året etterpå var det nytt ordførervalg og igjen ble stillingen 10 stemmer for Gauslaa og 10 for Hansen. Igjen ble det loddtrekning og Hansen vant med Gauslaa som varaordfører, men da Thorvald Hansen ikke lenge etterpå også ble utnevnt til havnefogd, måtte han si fra seg ordførervervet. Det førte til at Gauslaa ble sittende med dette vervet i flere tiår. Fra samme år var Thorvald Hansen også redaktør av lokalavisen Lillesand Tilskuer. Denne avisen var en konkurrent til Lillesands-Posten. Lillesand Tilskuer klarte seg ikke i denne konkurransen og gikk inn i Hansen hadde forlatt redaktørkrakken flere år tidligere. Det var ikke bare på det lokale plan han var med i politikken. I fire år var han varamann til Stortinget og på grunn av sykdom møtte han stort sett alle årene til Stortingets sesjoner. Tross sine mange verv fungerte han samtidig i firmaet Hansen & Narvesen. Da første verdenskrig begynte i 1914 var firmaet fremdeles ungt. Selv om ikke Norge deltok aktivt i krigen ble landet allikevel berørt. Verdenshandelen hadde problemer. Skip ble torpedert og senket. Noen ble rike i disse årene, mens andre mistet alt de eide. En stødig ledelse brakte firmaet velberget gjennom denne tiden. 11

12 En omfattende virksomhet Allerede i 1912 hadde virksomheten knyttet til seg mange agenturer. De representerte flere forsikringsselskaper. Fjerde oktober 1912 hadde firmaet rykket inn en annonse i Lillesands-Posten, som gjorde publikum oppmerksom på det. I annonsen kunne man lese at Brandforsikringsselskabet Norden ble representert av Hansen & Narvesen. I tillegg hadde man agenturer på Nord Deutsche Versicherung- Gesellschaft som drev med sjøforsikring, Garantiselskabet af 1869 hvis spesialitet var syke og ulykkesforsikring. Livsforsikringsselskabet Norrøna og Forsikrings-aktieselskap Globus var med i annonsen. Det ble gjort oppmerksom på at Globus forsikrer norske sjøfolks tøi, effekter og hyre. Skogeiere kunne få kjøpt skogbrannforsikring. Til og med glassforsikring var det mulig å tegne i firmaet. I ekspedisjonslokalet i Carl Knudsens gården kunne man også få kjøpt eller solgt vexler og fremmede mynter til dagens kurs. Man måtte imidlertid komme i kontortiden som den gang var fra 9 12 eller fra 3 6. Avisutklipp fra 4. oktober 1912, Lillesands-Posten 12

13 Lillesand-Flaksvatnsbanen I 1896 hadde det skjedd noe i Lillesand som skulle få stor betydning for byen i mange år. Etter tre års anleggstid var det klart for jernbanedrift mellom Lillesand og Flaksvatn. Økonomisk sett ble denne jernbanen aldri noen suksess, men mange av byens innbyggere fikk stifte bekjentskap med den på en eller annen måte. Banens hovedbeskjeftigelse var transport av tømmer fra Birkenes til Lillesand. De første årene var det også en del mennesker som reiste med jernbanen. Ettersom Flaksvatnsbanen hadde sin egen ekspedisjon ordnet de selv med frakt av gods og salg av billetter. Dette var godt innarbeidet når firmaet Hansen & Narvesen ble opprettet 15 år etter at jernbanen kom. Ekspedisjonsfirmaet hadde derfor veldig lite med jernbanen å gjøre. Men dette skulle komme til å endre seg mange år senere når neste generasjon drivere hadde overtatt. Økonomisk sett gikk det bare nedover med jernbanen. Frakten av tømmer ble mer og mer flyttet over på lastebiler, og passasjertrafikken ble mer og mer tatt over av busser. Selv om jernbaneselskapet eide flere av rutebilene førte dette allikevel til at frakten med bussene etter hvert ble ordnet av Hansen & Narvesen. Men som sagt så skjedde dette ikke i Thorvald Hansens tid. Ingen vei til Langbrygga, bare jernbanespor. Foto: V. M. og L. Historielag / TT 13

14 Bjorgvin og Skjold. Foto: Privat Skipsanløp Selv om Hansen & Narvesen hadde mange agenturer som ikke var knyttet til det maritime så var tross alt selskapet en dampskibsekspedisjon. Firmaet betjente de såkalte postbåtene som gikk langs kysten. Postbåtene kan på mange måter sammenlignes med våre dagers ekspressbusser. Det var den raskeste og enkleste måten å komme seg til byene langs kysten på. I dag ligger Oslo bare drøye fire timer unna Lillesand, mens med båt for 100 år siden måtte man i alle fall regne med et døgn på reise. Hvem var det som reiste med kystrutene? For Hvermansen var det å reise til Oslo den gang like spennende som det i dag er å reise med fly til syden. Det kunne være en stor opplevelse. Hvis man reiste, så var det ofte av helt nødvendige grunner. Enten var det av familiære årsaker, eller forretningsmessige. En og annen turist var vel også med, men det var ikke så vanlig den gang. Folk som av nysgjerrighet hadde funnet veien til Langbrygga fikk ofte se velkledde reisende gå i land, mens den såkalte bryggemannen dro kofferten i land for vedkommende. Noen hadde med seg ekstra store kofferter. Det var gjerne handelsreisende med mange vareprøver som skulle til et av ladestedets små hoteller hvor de hadde utpakking og demonstrasjoner for stedets kjøpmenn. Flere dager i uken anløp disse båtene Lillesand, noen riktignok kun hvis det var lønnsom frakt. Skip som kan nevnes i denne forbindelse er Grimstad, Loyal, Rutland, Tvedestrand, Fragtemand 2 og Fragtemanden. Hjalmar Narvesens gamle arbeidsplass, rutebåten Skjold, gikk til Christiansand hver virkedag unntatt onsdag. Gods som skulle sendes med denne båten ble ekspedert gjennom Hansen & Narvesen. 14

15 15

16 Mange skulle til Amerika Ekspedisjonsfirmaet i Nygaards gate solgte også billetter til Amerikatrafikken. Etter at Skandinavien Amerika Linie var etablert i 1898 var mulighetene for å komme seg til USA blitt mye enklere, billigere og raskere. Utvandringen til Amerika hadde foregått i mange tiår, men da ved hjelp av seilskip som var avhengig av vær og vind. Nå hadde dampskipene tatt over og kunne ha mer faste rutetider. På begynnelsen av 1900 tallet ble det mer og mer populært å dra over Atlanteren, ikke nødvendigvis for å bosette seg, men for å besøke slekt og venner eller ganske enkelt for å oppleve det store landet som turist. I disse årene var det mange unge mennesker som benyttet seg av denne muligheten. Nokså fort etter at spedisjonsfirmaet var etablert begynte virksomheten å annonsere for denne trafikken. Det at folk her i distriktet kunne reise med skipene fra Christiansand, gjorde det mye enklere. At dette var en populær reise skjønner man når det i annonser for Amerikalinjen kan lese følgende setning: Man tilraades aa indtegne seg i tide. En avtale mellom to gode kolleger Før Thorvald Hansen og Hjalmar Narvesen inngikk partnerskap hadde de gjort en avtale. Den gikk ut på at hvis en av dem på et tidspunkt skulle velge å forlate selskapet så skulle det utbetales 2000 kroner. Etter 10 år i firmaet, døde Hjalmar Narvesen, 61 år gammel, lørdag 14. juni 1921 på St. Josephs hospital i Kristiansand. Lillesands-posten hadde noen minneord over Narvesen noen dager senere. Der het det at han døde etter 14 dagers sykeleie. I følge den lille artikkelen hadde Hjalmar Narvesen hatt en rekke verv utenom sitt arbeide i firmaet. Han hadde vært Skipskontrollens tillitsmann i Lillesand. Dessuten hadde han sittet lenge i Sparebankens forstanderskap og kontrollutvalg. Kort tid før Narvesen døde hadde han forlatt firmaet. Med seg ut av virksomheten hadde han med seg de avtalte to tusen kronene. I overenskomsten som var inngått mellom Thorvald Hansen og Hjalmar Narvesen 10 år tidligere ble det gitt mulighet for at den som drev videre fremdeles kunne bruke firmanavnet Hansen & Narvesen. Og slik har det blitt. 16

17 Johan Christian Hansen 16. desember 1886 fødte Inger Christine Hansen en liten gutt om bord i en bark på Lissabons red. Sannsynligvis om bord i Bark Echo som Thorvald Hansen førte på den tiden. Det var en spennende begynnelse på livet, og livet hans ble innholdsrikt og spennende. Johan Christian dro til sjøs første gang som 18 åring i Som så mange andre Lillesandsgutter ble han nok fascinert av livet på havet. Han gikk på sjømannskole i hjembyen og avla styrmannseksamen i To år senere gikk han ut av sjømannskolen i Kristiansand med skipperpapirene i lomma. Det tok allikevel noen år før han fikk bruk for sin kunnskap som selvstendig skipsfører. I 1919 ble han kaptein for første gang. Hans skipperkarriere ble imidlertid ganske kort. Allerede året etterpå gikk han i land. Han valgte kjærligheten framfor havet. Fra 1921 til 1923 arbeidet han i familiefirmaet. Det var imidlertid meningen at det var hans bror som skulle overta driften etter hvert. Johan Christian valgte derfor å se seg om etter andre utfordringer. Dette førte til at han dro over havet til USA. I 1920 hadde han giftet seg med sitt søskenbarn Allie Hvistendahl. Deres første barn ble født noen år senere, men levde dessverre ikke opp. I 1928 ble Johan Thorvald født på amerikansk jord. Han skulle komme til å få stor betydning for firmaet Hansen & Narvesen. Allie og Johan Christian Hansen hadde flyttet til Amerika i løpet av 1920-årene. Der jobbet Hansen som superintendent ved Den Norske Amerikalinje. Hjemme i Lillesand var det altså meningen at hans bror Thorvald Langaard skulle overta og drive ekspedisjonsfirmaet videre. Han hadde imidlertid ikke den helt store interessen. Det var speiderbevegelsen som fikk hans oppmerksomhet. Den ble hans altoppslukende interesse. 17

18 Hjem fra Amerika Da Thorvald Hansen skjønte at Langaard neppe kom til å gi ham den hjelp han trengte med forretningene, skrev han et brev til sin sønn i Amerika. I brevet forklarte han situasjonen og ba Johan Christian om å komme tilbake til Norge for å gå inn i firmaet Hansen & Narvesen. I 1930 var Allie, Johan Christian og deres lille to-åring tilbake på norsk jord. Ikke lenge etter var ansvaret for firmaet lagt på hans skuldre. Våren 1931, nærmere bestemt den 28. mars, etter seks ukers sykeleie, døde hans far Hans Thorvald Hansen. Den hjemvendte amerikafarer ble brått kastet inn i driften av Hansen & Narvesen. Kanskje var ikke dette så enkelt, men heldigvis hadde han en erfaren medarbeider å støtte seg til. Magnhild Fjelldal hadde jobbet en tid under Thorvald Hansens ledelse og hadde tilegnet seg mye kunnskap om driften. Nå måtte Johan Christian støtte seg til henne. Heldigvis hadde han også to års erfaring fra den gang han jobbet sammen med sin far i begynnelsen av 1920-årene. Johan Christian Hansen ble altså hardt og brutalt kastet inn som eier av selskapet. I mellomkrigsårene sørget han for å ha flere ben å stå på, som man sier, ved å bli medeier i Lillesand sagbruk på Kokkenes. Hans søsken, Thorvald Langaard, Meta og Helene overtok huset på Rosenberg etter deres foreldre Kristine og Thorvald Hansen. Eiendommen ble solgt til kommunen i 1976, men Meta Hansen bodde i huset på Rosenberg i ytterlige fire år. Da Johan Christian overtok Hansen & Narvesen holdt firmaet til på Langbrygga i et lite hus som mange vil huske at skomaker Brobakken satt ved sin lest i mange år. Siden har Røde Kors overtatt og satt opp et nytt bygg. Noen erindrer nok også at drosjene holdt til på stedet en periode. På flyttefot I mange år hadde altså firmaet Hansen & Narvesen sine ekspedisjonslokaler på Langbrygga, men i 1946 var det slutt. Da flyttet Johan Christian firmaet hjem til huset i Strandgata. Dette var bare en midlertidig løsning for bare et par år etter, 1. juli 1948, flyttet firmaet inn i Lillesands nye rutebilstasjon på Havnetomta. Det var en stor dag den dag firmaet overtok driften av rutebilstasjonen. Et år senere ønsket imidlertid Hansen en endring i ledelsen av rutebilstasjonen. Forandringer Tirsdag 30. august 1949 skrev J. C. Hansen et brev til Lillesand formannskap. Det lyder slik: Min sønn Johan Thorvald vil fra 1. ste september overta ekspedisjonen ved Lillesand Rutebilstasjon, forutsagt at De ikke har noe imot det. Skulle De, mot formodning, det ha, bes De høfligst holde meg underrettet. 18

19 Et gammelt bilde av huset i Strandgata, den gang det var et overnattingssted. Foto: V. M. og L. Historielag / TT Miljøet rundt Rutebilstasjonen. Foto: Lillesands-Posten 19

20 Tre uker senere kom svaret, ført i pennen av ordfører Kristoffer Knudsen. Det lyder slik: Som svar på Deres skriv av 30/8-49, hvori De framsetter ønske om å overdra Rutebilstasjonens ekspedisjon til Deres sønn Johan Torvald Hansen, kan meddeles at så lenge De selv er ansatt, så må det bli Dem som er ansvarshavende overfor kommunen. Ansvaret kan ikke overdras til Deres sønn uten gjennom å lyse stillingen ledig og foreta ny ansettelse. En har imidlertid ikke noe å innvende mot at Deres sønn står for ekspedisjonen under Deres ansvar, slik at han er ansatt av Dem". Svaret fra ordføreren var allikevel ikke til noen hinder for at det ble foretatt et lederskifte i firmaet Hansen & Narvesen. 1. januar 1950 overtok den unge Johan Thorvald styringen av det nesten 40 år gamle firmaet, bare 22 år gammel. Tross alt var jo Lillesand Rutebilstasjon drevet av Hansen & Narvesen som Johan Thorvald nå hadde overtatt ledelsen av. Selv om firmaet hadde fått ny ledelse, jobbet far og sønn fremdeles sammen i mange år. Det er ikke få lillesandere som fremdeles husker Johan Christian Hansen, ikke bare som leder av et kjent firma, men også som en del av bybildet. Da Johan Christian Hansen døde 5. mars 1967 skrev lokalavisen blant annet om ham at han var en mild kar som det alltid var hyggelig å møte og slå av en prat med. Man møtte ham som regel mellom hans vakre hjem, bryggene og kontoret på Rutebilstasjonen der han hadde sin vandring. I de siste årene av sitt liv kunne han se konturene av hvordan hans gamle firma kom til å utvikle seg i en moderne tid hvor byen hadde fått en ny giv etter at Norton hadde etablert en stor fabrikk like nord for Sandvad. En vinterdag i Strandgata. En fotograf er ikke dagligdags. Foto: V. M. og L. Historielag / TT 20

21 De harde 30 åra Etter første verdenskrig var det optimisme i landet. Alle deler av samfunnsmaskineriet fungerte godt. Både jordbruk og fiskeri hadde gode tider både med nye redskaper og maskiner som var oppfunnet. Industrialiseringa skjøt også fart. Flere fabrikker ble bygd og lønningene steg. De lyse tidene varte imidlertid ikke så lenge. I 1921 var det brått slutt på oppgangstidene. Det ble produsert mer varer enn folk hadde råd til å kjøpe. Arbeidsløsheten fikk grobunn. Mange bedrifter ble slått konkurs. I Lillesand hadde man ikke begynt å merke de vanskelige tidene så sterkt enda. Det skulle komme til å gå noen år før nedgangstidene slo inn for fullt. Lillesands Sparebank feiret sitt 75 års jubileum med høy sigarføring i Men mørke skyer var i ferd med å trekke seg opp over verdensøkonomien. Thorvald Hansen hadde kanskje begynt å se hvilken vei det bar, men han var med på bankens jubileumsfeiring hvor han holdt en tale om kvinnens innsats i forretningslivet. Sørlandsbanen Hansen & Narvesen var ikke uberørt av nedgangstidene. Hjalmar Narvesen hadde jo trukket seg ut av virksomheten og ble syk og døde kort tid etterpå. Leseren kan jo tenke seg hvordan det var for Thorvald Hansen etter at han var blitt alene om firmaet. Bekymringer om økonomi og et kundegrunnlag som begynte å svinne inn, gjorde seg nok gjeldende i tankene hans. En hendelse beskriver dette. Sørlandsbanen var i ferd med å bli bygd. Dette gjorde også Thorvald Hansen bekymret. Banen skulle legges langt inne i landet. Dette kunne bety at mye transport ville forsvinne både på sjø og land langs kysten. Hansen tok drosje til Herefoss for å se hvordan arbeidet med banen gikk. Han kom beroliget tilbake til Lillesand. Han kunne fortelle at han hadde sett to mann i arbeid der oppe. Den ene holdt i et bor, mens den andre slo. Nei, han trodde nok at det ville gå lang tid før Sørlandsbanen var en realitet. 21

22 På sporet. Foto: Privat Børskrakket Den økonomiske situasjon skulle komme til å bli verre. Høsten 1929 kom det store krakket på New York børsen. Verdenshandelen gikk inn i depressive år. Så å si alle land ble berørt. Heller ikke Norge slapp unna. Landet hadde 3 millioner innbyggere på det tidspunkt og på det meste var det 150 tusen arbeidsledige. Tvangsauksjoner og konkurser florerte. Midt oppe i alt dette gjennomlevde også det snaut 20 år gamle ekspedisjonsfirmaet en vanskelig tid. Det var på dette tidspunkt at Thorvald Hansen skrev et brev til sin sønn som befant seg i Amerika og ba ham tenke over om han kunne tenke seg å komme hjem for å jobbe i firmaet. Johan Christian valgte å komme hjem. Han bodde i metropolen New York da krakket kom på Wall Street. Det var ikke akkurat lystelige framtidsutsikter man hadde i Amerika på den tiden. Verdenshandelen var på vei nedover. Folk reiste ikke mer enn de måtte. Verden var inne i en stor finanskrise. Med denne bakgrunnen gjorde kanskje den unge mannen fra Lillesand seg sine tanker om hvordan hans fremtid i Amerika ville være. Den norske Amerikalinje ville nødvendigvis også merke de dårlige tidene. Hvor lenge ville han kunne regne med å ha jobben i dette rederiet? 22

23 Brevet fra Norge Så kom brevet fra Norge hvor hans gamle far ymtet frampå om han kunne tenke seg å komme hjem til Lillesand for å gå inn i ekspedisjonsfirmaet. Ville det bli som å gå fra asken til ilden? Det var jo nesten som å fortsette i samme bransje. Var det bedre tider i Norge enn i Amerika? Han hadde tross alt en kone og en liten sønn å ta vare på. Johan Christian valgte å dra hjemover. Den lille familien gikk om bord i et av Amerikalinjens skip for å dra hjem til en usikker jobb i en vanskelig tid. En tid som ble kalt for de harde 30-åra. Etter at Thorvald Hansen døde i 1931 måtte hans sønn lede firmaet i en vanskelig tid. Heldigvis begynte tidene i landet å bedre seg fra Men Johan Christian måtte være forsiktig. Han skal ha fortalt sin sønn at det var så smått at de måtte skifte ut lyspærene med noen svakere for å spare strøm. Ved Lillesands Sparebanks neste jubileum i 1952 kom det fram hvor tøffe årene før første verdenskrig hadde vært. Beretningen om bankens siste 25 år var en beretning om forsiktighet og nøysomhet, ikke bare fra bankens side, men også fra kundene som var tilknyttet den. Samme år som Thorvald Hansen døde kjøpte Johan Christian Hansen huset i Strandgata. Siden den gang har denne eiendommen vært i familiens eie. En kort tid hadde også Hansen & Narvesen sine ekspedisjonslokaler der. Strandgata. 23

24 Krigstid Mandag 8. april 1940 var ingen god dag i Lillesand. Den dagen begynte det marerittet som skulle plage Lillesand og resten av landet i fem år. I løpet av formiddagen la det seg en dyster stemning over byen og dens omegn. I årevis hadde Langbrygga vært dampskipsbrygge. Her hadde firmaet Hansen & Narvesen ekspedert mye gods opp gjennom årene. Kystrutebåtene hadde i årevis lagt til der med både passasjerer og gods. Klokken kunne man på strekningen Kristiansand Arendal høre lyden av en voldsom eksplosjon. Da hadde det allerede i halvannen time utspilt seg et aldeles forferdelig drama i havet utenfor Åkerøya. 14 minutter på 12 hadde den polske ubåten Orzel sendt av gårde en torpedo som traff det tyske skipet Rio de Janeiro i siden eller rettere sagt rett i maskinrommet. Skipet begynte å ta inn vann og det gikk ikke lang tid før det begynte å krenge. Selv om dette skipet så ut som et vanlig handelsskip så var det ikke det. Det var en brikke i Hitlers krigsplaner. Det forholdsvis lille skipet var fullastet med tropper og krigsutstyr, blant annet en god del hester. Fraktebåten Rio de Janeiro 24

25 En stor redningsaksjon I eksplosjonsøyeblikket gikk mange liv tapt, men noen fikk kastet seg i det iskalde vannet. Mange overlevde, mens noen frøs i hjel. Fiskere fra Høvåg og mange privatpersoner i egne båter strømmet til for å hjelpe. Utover ettermiddagen ble både døde og Ubåten Orzel overlevende fraktet inn til Langbrygga i Lillesand blant annet med skøyta Lindebø. Det skal ha vært 355 personer om bord i det torpederte skipet. Man antar at 187 omkom og at det dermed var 172 som overlevde. Fra Langbrygga gikk veien videre til Bondeheimen, Hotel Norge og Tingsalen for de overlevende. Mange av de som var blitt drept var forferdelig maltraktert. Problemet var å skaffe kister til så mange. I Lillesand var man ikke vant til å håndtere så mange døde på en gang. Aldri, hverken før eller siden, har Langbrygga i Lillesand vært åsted for et slikt grufullt syn som fant sted denne tidlige vårdagen i Heller aldri har Lillesand vært på så manges lepper her i landet som akkurat i de dager. Midt i dramatikken Det var mange øyenvitner til det som foregikk i den lille byen utover ettermiddagen og kvelden den 8. april I dampskipsekspedisjonen til Hansen & Narvesen, som lå på brygga, var man øyenvitner til dramatikken. Johan Chr. Hansens unge sønn Johan Thorvald, var en av dem som opplevde dramatikken på Langbrygga med sitt mer eller mindre lovlige nærvær. I årene etter krigen var det mange som kunne fortelle om denne dramatiske mandagen i Lillesands historie. I dag er det ikke så mange igjen som var øyenvitner og opplevde den dagen da krigen kom til Lillesand, men Johan Thorvald er en av de få. Det var ikke bare til Lillesand at krigen hadde kommet. Fem lange år skulle komme til å gå før igjen freden ville senke seg over landet. I løpet av disse årene kom det stadig meldinger om skip som var blitt senket. Mange sjømenn mistet livet på havet i disse ulvetider. Flere sjømenn fra Lillesand og Vestre Moland måtte også bøte med livet. Nervøse okkupanter En av de som har gitt sitt bidrag til denne beretningen, Egil Larsen, husker også enkelte episoder fra han var en ung gutt under krigen. Uskyldig lek på kaia førte til reaksjoner fra tyske offiserer. Det var en episode hvor tyskerne oppfattet at ungdommene drev gjøn med Hitler. Unge Egil ble innbrakt men sluppet løs etter en kraftig advarsel. 25