Seniornett Norge ved Seniornett Trondheim/ForeningenSenior IKT Trondheim og Seniornett Innherred. SeniorSmart
|
|
- Rudolf Helle
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Seniornett Norge ved Seniornett Trondheim/ForeningenSenior IKT Trondheim og Seniornett Innherred SeniorSmart Utvikling og utprøving av teknologiske verktøy for å mobilisere mot ensomhet blant eldre
2 SeniorSmart Utvikling og utprøving av teknologiske verktøy for å mobilisere mot ensomhet blant eldre Søker: Ansvarlig hovedsøker ForeningenSenior IKT Trondheim og Seniornett Trondheim. Hornemansgården, Kongens Gate 7, 7013 Trondheim. Org.nr Kontonummer: Samarbeidende søker Innherred Seniorforum (ISFo)/Seniornett Innherred. Postboks 115, 7601 Levanger. Org.nr I pilotprosjektet som vil omfatte kommunene Trondheim, Klæbu, Inderøy, Verdal, Levanger og Frosta er det tilsammen seniorer. De resterende trøndelagskommunene vil bli invitert inn etterhvert. I samarbeider med Seniornett Norge åpner vi i fase 2 av prosjektet for en nasjonal utbredelse. Nasjonal forankring Prosjektet har en nasjonal forankring gjennom Seniornett Norge hvor både Seniornett Innherred og Senior IKT Trondheim er medlemmer. Seniornett Norge er en selvstendig og landsomfattende organisasjon, med lokale foreninger, for seniorers aktive læring og kompetanseutvikling på IKTområdet. Organisasjonen skal: arbeide for å fremme seniorers aktive bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), for å styrke deres trygghet og integrering i det moderne samfunnet. arbeide for å sikre alle seniorer som ønsker det, opplæring, støtte og veiledning i bruk av IKT. være et faglig og sosialt nettverk for medlemmene. arbeide for å påvirke IKT-utviklingen i Norge til beste for seniorer. være en god samarbeidspartner for andre aktører, både private og offentlige, som arbeider innenfor organisasjonens interesseområde. Seniornett Norge, postboks 1002, Sentrum, 0104 Oslo. Besøksadresse: Dronningens gate 6, 0152 Oslo E-post: kontor@seniornett.no. Telefon: Org.nr Kontaktpersoner: Seniornett Norge Joop Cuppen joop.cuppen@seniornett.no ForeningenSenior IKT Trondheim Tore Jensen tjense2@online.no Seniornett Innherred Roald Bergstrøm roald.bergstrom@tronder.no
3 Innhold SeniorSmart... 1 Utvikling og utprøving av teknologiske verktøy for å mobilisere mot ensomhet blant eldre... 1 Søker:... 1 Ansvarlig hovedsøker... 1 Samarbeidende søker... 1 Nasjonal forankring... 1 Kontaktpersoner:... 1 Innledning... 4 Bakgrunn... 5 Historien bak Co-Living... 6 Co-living er avsluttet... 7 Sammenheng til annen forskning om eldre og IKT... 7 Prosjektbeskrivelse... 8 Erfaringene fra Co-Living... 9 Mål Delmål Antall personer prosjektet omfatter Beskrivelse av tiltakene Teknisk løsning Aktuelle løsninger/tiltak Brukergrensesnitt Eksempel på innlogging og bruk av systemet Basisfunksjonalitet Aktivitet Transport Utvidet funksjonalitet i fase Samarbeidspartnere og ansvarsfordeling Utvikling og design av appene Prosjektorganisering og ansvar
4 Planer for videreføring etter prosjektets slutt Organisasjonenes formål og aktivitet Antall medlemmer og omfang av lokallag Erfaring med å spre kunnskap om bruk av teknologi blant ulike aldersgrupper Erfaring med å skape samspill mellom generasjoner Kostnad- og finansieringsplan
5 Innledning Pensjonist-app som behandling. Skal eldre kun behandles med medisiner? Kan sosial aktivitet fremfor sykdomsdiagnose og behandling være like så viktig for helse og velvære? Kan en melding på mobilen din eller nettbrettet om «I morgen går vi på tur kl 14.00! Middag på seniorkafeen kl Per Kristian og Anne har meldt seg på. Blir du med!» bli like viktig for å forebygge ensomhet som en pille? Prosjektet skal gjøre det enkelt for eldre å delta aktivt i sosiale sammenhenger og derved motvirke ensomhet. Ved hjelp av brukervennlige løsninger på mobil, nettbrett og PC blir seniorer engasjert og kan planlegge og delta i ulike aktiviteter, holde seg informert om ulike arrangementer som kan passe for dem, og se hvem av vennene deres som deltar. Prosjektet skal bygge på erfaringene fra det europeiske Co-Living-prosjektet og utvikle disse med ny teknisk løsning og ny funksjonalitet tilpasset norske seniorers behov. 4
6 Bakgrunn I ALDERDOMMEN vil mange oppleve både fallulykker, kognitiv svikt og ikke minst ensomhet. Resultatet vil være redusert allmenntilstand og nedsatt funksjonsevne. «NOU 2011:11, Innovasjon i omsorg», har påpekt at disse tre faktorene er knyttet tett sammen og påvirker hverandre gjensidig ofte sitert som den «onde sirkelen». ForeningenSenior IKT Trondheim, sammen med tilsvarende foreninger i andre Europeiske land deltok i det Europeiske AAL-programmet Co-Living 1. Gjennom Co-Living fikk vi testet ut og verifisert at denne type sosial interaksjon skaper økt aktivitet og motvirker ensomhet blant eldre. SOSIAL DELTAGELSE: Mye forskning innenfor helseområdet forteller oss at det er bra for mennesker å være sosialt deltagende. Sosial deltagelse kan være en bidragsyter til god helse og et godt liv som gammel (Bandura 1997). Det er i relasjoner at avgjørende premisser for vår helse, vår livskvalitet og vårt fremtidige liv bestemmes. Emmanuel Levinas som kalles ansiktets filosof sier at; vi blir til i den andres ansikt det er den andre som gjør meg til den jeg er. Selv om det er bra for oss å være sosial deltagende er det allikevel slik at det er en nedgang i sosial deltagelse ved økende alder (Lee 2006). Både pensjonering, fysiske funksjonshindringer, tap av ektefelle eller andre pårørende påfører eldre sosiale tap, og som igjen kan føre til mindre sosial deltagelse (Hippel 2008). Dette er bakgrunnen for prosjektet Co-Living, som var et forsøk på å utvikle verktøy som kan bidra til at eldre får lettere tilgang til å være sosialt aktiv ved hjelp av informasjon og kommunikasjonsteknologi (IKT)
7 Historien bak Co-Living Prosjektet var EU initiert (delvis finansiert gjennom Norges Forskningsråd) hvor samarbeidende institusjoner er Sintef, Phillips, Orbis (driver helseinstitusjoner i Nederland), IKT bedrifter i Spania og Portugal, samt universitet på Kypros. Prosjektet startet med en utforskende tilnærming, spørsmålene som ble stilt var: Hvilke rutiner opplever seniorer i forbindelse med sosial deltagelse? Hva er barrierer for å kunne delta? Kan IKT ha en nytteverdi i forhold til disse utfordringene? Har IKT en nytteverdi kun for de som er vant med å bruke teknologi? Eller er det også en mulighet for uvante IKT brukere? Resultatene tyder på at de som føler at de trenger flere ben å stå på, som har ressurser til å se potensiale i å være sosialt aktiv er de som også tar i bruk IKT i større grad enn de andre. Gjennom Co- Living-prosjektet fikk hundre personer tilbud om opplæring i IKT og bruk av smarttelefon og/eller lesebrett. Disse fikk tilbud om å teste Co-Living applikasjonen. Samarbeidet om opplæring har foregått mellom Kommunens kulturenhet, den kulturelle spaserstokken og dataopplæringen på biblioteket, Eldres hus(hornemansgården), Pensjonistenes fellesforbund (PFO), og Trondheim kommunes Infosenter. Prosjektet er evaluert ved hjelp av målinger som går på deltagernes opplevelse av bruk av systemet kort tid etter oppstart. Senere måles også opplevelsen etter at de har prøvd systemet en tid. Testene ble utført med en gruppe pensjonister i Norge (hjemmeboende eldre som ikke mottar hjelp fra HO) og en gruppe pensjonister i Nederland (som bor i omsorgsbolig og som mottar hjelp i varierende grad). Results Norway, Trondheim clients Perceived Usefulness Usefull in general life more easy I participate more often improves quality stimulates effectivity more selfsupportive supports important issues tasks more quickly TAM 2 TAM 1 saves time answers my needs improves performance more control Can live without Foreløpige resultater viser at de som testet applikasjonen er mer aktiv/sosial deltagende etter å ha brukt systemet en tid. De synes dette er et nyttig verktøy for å få informasjon om hvilke tilbud som finnes, og å se hvem (av sine venner )som skal delta på aktivitet. En av deltagerne sier: jeg trenger ikke absolutt ha noen å gå sammen med, så lenge jeg vet at noen jeg kjenner også skal dit.videre sier testpersonene at de deltar oftere på aktiviteter etter å ha tatt i bruk applikasjonen, de har mer kontroll og livet blir enklere. 6
8 Co-living er avsluttet Co-Living prosjektet er avsluttet, men de verdifulle erfaringene vi har fått fra dette prosjektet vil bli brukt som grunnlag for det hovedprosjektet vi nå søker Helsedirektoratet om midler til. Sammenheng til annen forskning om eldre og IKT Forskning på hvilken teknologi som kan bidra til økt sosial deltagelse hos eldre har vært begrenset. Grunnen til dette har blant annet vært at det har vært et misforhold mellom det som er utviklet av slik teknologi og kunnskapen om behov hos personer som kan ha nytte av dette (Bemelmans 2010). Forskere, politikere og beslutningstakere strever etter å forstå hvilken virkning uførhet, pensjonering, endringer i helsestatus, endring og tap av roller, mindre sosiale nettverk, en nedgang i aktivitet og utvikling gjennom livsløpet har (Mannel 2007). Teknologiske fremskritt har et stort potensial til å forlenge tiden eldre kan bo hjemme, forbedre livskvaliteten og lette trykket på helse- og omsorgstjenestene (Steggell 2010). Vi vet også at digitalisering av forvaltningsnivået er et problem for de mange (anslagsvis eldre) som ikke har datakunnskap (DN ). Samtidig vet vi at forskning på IKT som skal søke å bedre livet der problemer allerede har oppstått er økende. Dette ses blant annet innen utvikling av IKT som kan bedre situasjonen for personer med kognitiv svikt. SeniorSmart er et prosjekt som søker å forhindre og/eller utsette at seniorer blir tjenestebrukere. Prosjektet henvender seg til friske eldre eller eldre med noe funksjonstap. Prosjektet skal altså forhindre eller utsette sosial isolasjon og ensomhet, og gjennom det bidra til at eldre har bedre helse og greier seg selv lengre. 7
9 Prosjektbeskrivelse ENSOMHETEN. Ensomhet er definert som å oppleve savn av ønsket kontakt med andre. Samtidig kan ensomhet ses på som et allmennmenneskelig fenomen det går an å leve med. Å være ensom, trenger ikke å være det samme som å være alene eller isolert. Man kan være helt alene og fornøyd, eller ha en stor omgangskrets og likevel føle seg ensom. Allikevel er mennesker med få kontakter oftere ensomme enn dem med stort nettverk. Bare vel én prosent av befolkningen mangler, etter eget utsagn, gode venner, og mangelfulle vennskapsforhold rapporteres flest blant eldre mennesker. Det er også et faktum at jo eldre man blir, desto større er risikoen for at gode venner faller fra og at det blir vanskelig å knytte nye vennskapsbånd. MULIGHETSSIRKEL. Mangel på sosial kontakt og stimulans kan føre til raskere utvikling av kognitiv svikt. Velferdsteknologi er derfor pekt på som et viktig verktøy for å møte den kommende demografiske utfordringen, men også som et verktøy for nettopp å motvirke nedsatt funksjonsevne. En «ond sirkel» kan med andre ord snus til en «mulighetssirkel», ved hjelp av forebyggende tiltak, innovative grep og riktig og fornuftig bruk av teknologi. PENSJONIST-APP. Dersom vi tar et steg inn i mulighetssirkelen, vil vi se at sosial kontakt trekkes frem som ett av de viktigste elementene som kan holde gamle mennesker friske, og at fysisk aktivitet er sunt for aldersgruppen. 8
10 Prosjektet fokuserer på å utvikle tilbud for eldre via sosiale medier. Basert på erfaringene fra Co- Living-prosjektet vil vi utvikle en applikasjon for smarttelefon. Den gir de eldre informasjon og anbefalinger om arrangementer som kan passe for den enkelte, og dersom venner er brukere opplyses det også om hvem av dem som vil delta. Anbefalingene er basert på en teknisk kombinasjon av mobil leveringsplattform og kunstig intelligens. MENINGSFULLT. Det er ikke vanskelig å forestille seg at en grå dag kan bli atskillig lysere med en invitasjon på telefonen til en sosial aktivitet, fra dem man ønsker å være sammen med. Skal man på café, er det selvfølgelig like viktig å få opplyst hvem som deltar som å vite hva som skjer. Det viktigste av alt er kanskje at dette ikke handler om de trauste aktivitetene fra ditt gamle aktivitetssenter, men om aktiviteter du selv har sagt deg interessert i. Trikset er at hver bruker av app-ene har sin egen profil der det kommer frem hva som er dine interesser og hvilken informasjon som skal sendes til deg. Det er viktig å understreke at dette ikke handler om Facebook at man skal være sosial på nettet. Målet for app-en er ikke at man skal være sosial på mobilen, men være i den reelle verdenen med virkelige mennesker. Begrepet In-real-life (IRL), som primært brukes av de yngre generasjoner, gir mening. MOTIVASJONSPSYKOLOGI. Vi ønsker å oppfordre til fysisk aktivitet. Ved hjelp av motivasjonspsykologi skal app-en hjelpe folk til å «komme seg over dørstokken». Erfaringene fra Co-Living SeniorSmart bygger på de erfaringene vi skaffet oss gjennom Co Living-prosjektet. I de 3 årene prosjektet varte ble det utviklet og prøvd ut IKT-baserte applikasjoner på nettbrett eller smarttelefon for målgruppen seniorer. Co-living demonstrerte at denne type applikasjoner passer godt også for eldre. Ved innlogging i denne applikasjonen har du tilgang til alle byens aktiviteter for eldre (blant annet kulturelle spaserstokk, biblioteket, Eldres hus, treningsgruppe osv.) Du kan også se hvem av dine venner som skal delta på ulike aktiviteter (du må søke aktivt om å bli venn med andre). Du kan melde deg på (få mer informasjon om aktiviteten), du kan invitere venner til aktiviteter. Du kan også få påminner til de aktivitetene du er påmeldt, og du kan også melde deg av. Du kan selv legge inn hvilke kategorier aktiviteter du ønsker informasjon om. Om du ønsker helt nye brukere av Co-Living kan du ved hjelp av deres epostadresse sende dem en lenke, slik at de selv kan registrere seg som brukere av Co- Living. Det er også utviklet hjelpefunksjon på alle skjermbildene. Det aller beste er at du kan lage aktivitet selv og dine venner vil se denne aktiviteten. Dette systemet ser vi kan videreutvikles. 9
11 Co-Living-prosjektet, hvor Trondheim har deltatt både på bruker og tilbydersiden, ga svært positive resultater. Erfaringene vi har fått fra dette prosjektet ønsker vi nå å bygge ut videre med økt funksjonalitet og større utbredelse. Co-Living-prosjektet vil derfor fungere som en kravspesifikasjon for dette prosjektet som vi nå søker om. I første omgang vil vi pilotere en utbredelse til de deltagende trønderske kommunene og senere til en landsomfattende utbredelse. 10
12 Mål Eldre skal gis styrket mulighet til å opprettholde sitt sosiale nettverk. Målet med ordningen er å motvirke ensomhet blant eldre ved å utvikle og utprøve teknologiske verktøy som kan bidra til å vedlikeholde og styrke eldres muligheter til å opprettholde sitt sosiale nettverk. Det overordnede målet er å være sprek og bo lengst mulig hjemme Delmål Tiltakene skal mobilisere unge, eldre og pårørende, ved for eksempel å tilrettelegge for møteplasser og samhandling mellom generasjoner, f.eks. gjennom tilbud om datahjelp fra unge til eldre mennesker. Antall personer prosjektet omfatter TESTER UT. Målgruppen for app-en er den oppegående pensjonisten. Bare i Trondheim finnes det minst av dem og i hele Trøndelag nærmere Ambisjonen er at systemet skal bli allment tilgjengelig for alle seniorer i de deltagende kommunene Trondheim, Inderøy, Verdal, Levanger og Frosta, senere hele Trøndelag og på sikt må resten av Norge komme etter. Den «onde sirkelen» kan med andre ord raskt snus til en «sirkel av muligheter» Forankringen av prosjektet gjennom Seniornett Norge sikrer den nasjonale utvidelsen. 11
13 Beskrivelse av tiltakene Søkerne bak SeniorSmart har et etablert nettverk med nettklubber for eldre i Trondheim, Inderøy, Verdal, Levanger og Frosta med regelmessige møter. Alle steder har vi avtaler med skoler (ungt entreprenørskap + individuelle avtaler) og eller universitet om datahjelp slik at unge mennesker regelmessige hjelper eldre i bruk av data. Ettersom mange i aldersgruppen 65+ fortsatt ikke har et nært forhold til smarttelefoner; kjøres det kurs om emnet for de eldre. Her lånes det ut telefoner til deltakerne, og alle får prøve og feile sammen. Nettklubbene vil være motoren for å kunne spre informasjon og bruk av systemet. Teknisk løsning I Co-Living-prosjektet ble det brukt en proprietær løsning som krevde dyr utvikling og som var vanskelig å drifte og opprettholde. Systemet ble hostet hos SINTEF i Trondheim, men etter endt prosjektperiode og opphør av det internasjonale samarbeidet ble det dessverre ikke mulig teknisk og økonomisk å drifte og videreutvikle det systemet vi hadde pilotert. Co-Living-prosjektet har fungert som et forprosjekt. Det har gitt oss verdifulle erfaring og resultatene derfra vil vi kunne bruke i det videre arbeidet med å utvikle systemet. Teknologien har imidlertid utviklet seg og det som var spesialtilpasset programvare i 2010 er hyllevare i dag. Vi kommer derfor til å bruke et ferdig verktøy basert på open source, noe som også er i samsvar med nasjonale anbefalinger i Norge. 12
14 Appen vil ha mange likheter med Facebook slik at det er lett å kjenne seg igjen. Etter grundige vurderinger ønsker vi ikke å velge Facebook som plattform, men en egen lukket applikasjon som vi selv har full kontroll med. Dette er nødvendig for å kunne bl.a. ivareta personvernet og den enkeltes identitet. Løsningen vil imidlertid ha en viss interaksjon med Facebook. Aktuelle løsninger/tiltak Vi har en svært omfattende aktivitetsliste. Bakgrunnen for det er at vi gjennom CO-Living-prosjektet fikk testet ut og diskutert hva eldre har mest behov for og hvordan de ønsker at løsningene skal fungere. Alle erfaringene fra Co-Living blir tatt med ved utviklingen av systemet. Vi har skaffet oss en grunnleggende kunnskap om hvilke aktiviteter som kan være viktige for å motvirke ensomhet blant eldre. Funksjonaliteten som etterspørres mest er et system for å avtale og dele aktiviteter samt et system for å avtale og dele transport. Det er nødvendig at vi velger et utviklingsverktøy som vil gjøre det mulig å utvide funksjonaliteten. Brukergrensesnitt I Co-Living-prosjektet fikk vi testet ut brukergrensesnittene i tett samarbeid med eldre i Trondheim. Brukergrensesnittene må være enkle, brukervennlige, lett leselig, forståelige og følge kravene til universell utforming. Den betydelige erfaringen vi har skaffet oss vil være til uvurderlig hjelp i den videre utviklingen. Den videre utvikling vil skje i meget tette samarbeid med brukerne og vi vil selv i stor grad ta ansvaret for denne del av utviklingen og ikke sette det ut til et konsulentselskap. Eksempel på innlogging og bruk av systemet Innlogging Oversikt over aktiviteter Påmelding på aktiviteter 13
15 Basisfunksjonalitet Det er et krav at prinsippet om universell utforming skal legges til grunn slik at produktet skal kunne brukes av så mange som mulig. 1. Aktivitet Vi vil oppmuntre seniorer til å være aktive i sine hobbyer og interesser. Det motvirker sosial isolasjon og skaper tilhørighet og aktivitet. Alle relevante lag, organisasjoner, kommune og stat kan legge inn sine aktiviteter i appen. Alle seniorer kan melde seg på de aktiviteter de ønsker å være med på og de kan dele erfaringer og ønsker med hverandre. Appen skal ha en løsning for enkelt å kunne melde seg på og delta i aktiviteter 2. Transport Mangel på tilstrekkelig transport er en primær årsak til en sosial isolering. Fordi mange seniorer ikke kjører bil, er dette et stort problem for dem.. Transport er en av de største hindringene for sosial integrering og en enkel løsning for å avtale transport vil hjelpe til å opprettholde sosiale forbindelser og en følelse av uavhengighet. Vi ønsker en funksjon i appen slik at seniorer lett kan ta selvstendige valg og komme seg ut, enten det er med offentlig transportmiddel eller en privat transport. I tillegg til å gi enkel og grei informasjon om offentlige transport så ønsker vi å etablere et alternativ med at eldre kan avtale transport seg imellom, eller ved hjelp av venner eller familie Appen skal ha en løsning for enkelt å kunne avtale transport. Utvidet funksjonalitet i fase 2 Funksjonaliteten i fase 2 er ikke endelig bestemt enda, men vi vil legge vekt på funksjoner som støtter opp om eldres livskvalitet og bidrar til å mobilisere mot ensomhet. Fase 2 er å betrakte som en ideliste og vil først være aktuell etter at hovedprosjektet med SeniorSmart er gjennomført og evaluert. Aktuelle funksjoner er: 3. Livssyn Gi seniorer mulighet til å ivareta og delta i livssynsaktiviteter, religiøse og ikke religiøse. Appen skal kunne ha en løsning for enkelt å kunne finne personer med samme livssyn. 5. Positivt kroppsbilde Mange seniorer unngår sosial interaksjon på grunn av et dårlig kroppsbilde. Appen skal kunne ha en løsning for enkelt å kunne dele informasjon 4. Omsorg Omsorg for andre mennesker, dyr og planter kan lindre følelsen av sosial isolasjon Appen skal ha en løsning for enkelt å kunne delta på omsorgsaktiviteter 6. Hørsel og syn Pensjonister syns eller hørselsproblemer kan unngå sosiale situasjoner på grunn av problemer med å kommunisere eller forlegenhet. Appen skal kunne være tilgjengelig på alle plattformer (universiell utforming) 14
16 7. Hjelpemidler Teknologiske hjelpemidler kan hjelpe eldre til å kompensere for aldersrelaterte svekkelser og mangler som kan hindre sosial interaksjon. Appen skal enkelt kunne gi tilgang til informasjon om teknologiske hjelpemidler 9. Spise Det å spise sammen med andre er viktig sosialt. Det å kunne spise sammen kan også fremme bedre enæring. Appen skal gjøre det enkelt å kunne avtale å spise sammen enten det er hjemme eller ute på en restaurant. 11. Sosial kontakt Sosial kontakt er viktig for trivsel. Appen skal bidra til å opprettholde sosial kontakt 13. Identifisere personer som trenger ekstra hjelp Familiemedlemmer vil ofte være den første til å legge merke til når sosial isolasjon påvirker trivselen. Det vil bli mulig å spesielt hjelpe personer som trenger ekstra hjelp 15. Velferdsteknologi Det skal lett kunne gis informasjon om alle mulige velferdsteknologiske løsninger som kan være tilgjengelig for brukeren så vel helseteknologisk, omsorgsmessig og fysisk (for eksempel boligutforming) 8. Naboer Sosialt isolerte eldre kan ha underliggende problemer som for eksempel demens. Det kan være en fordel å informere naboer om spesielle problemer og gi de informasjon om hvordan de bør oppføre seg i forhold til den eldre. Det skal kunne være mulig å informere naboer 10. Sykdom Mange seniorer kan ha sykdommer eller medisinske plager, for eksempel inkontinens, som gjør at de isolerer seg. Ved å kunne dele erfaringer, gi hverandre råd og se at flere har de samme problemer vil dette kunne lette hverdagen. Det skal kunne være mulig å dele erfaringer om sykdommer 12. Familie og slekt Det er viktig å ha kontakt med familie og slekt. Det skal lett kunne være mulig å komme i kontakt mes slekt og familie (f.eks lyd og video) 14. Støtteapparatet Hjelpeapparatet, enten det er familien eller en kommunal omsorgstjeneste, er opptatt av å skape trivsel og et bedre liv for de de har omsorg for. Men i mange tilfeller kan dette bli tyngende slik at omsorgspersonen selv trenger noen å dele erfaringer og bekymringer med. Omsorgspersoner skal kunne dele erfaring 16. Andre løsninger Listen i fase 2 er bare for informasjon om de ulike anvendelsesområdene som vi tenker oss og vil bli revidert etter at vi har fått erfaringer med de 2 hovedløsningene; aktivitet og transport. 15
17 Samarbeidspartnere og ansvarsfordeling Dette er først og fremst et samarbeidsprosjekt mellom ForeningenSenior IKT Trondheim og Seniornett Innherred samt Seniornett Norge. I pilotfasen vi dekker største delen av befolkningen i de to trøndelagsfylkene og i den neste fasen åpner vi for en nasjonal utvidelse. All opplæring og utvikling av tjenester vil skje i samarbeid med Senior IKT Trondheim og Seniornett Innherred. Erfaringene fra Co-Living er at det er svært viktig å engasjere brukerne på en god måte. Dette vil skje gjennom de eksisterende nettklubbene. I tillegg er det nødvendig med god kontakt med alle tilbyderne av tjenester til eldre. Dette vil være seniorforeninger, frivillighetssentraler, organisasjoner og ikke minst kommunale institusjoner som «Den kulturelle spaserstokken» og «Infosenter for eldre» Utvikling og design av appene Programvaren vi baserer løsningene på baserer seg på Open Source. Vi har ikke tatt endelig standpunkt til valg av programvare, men vi skal ha en omfattende evaluering før vi velger endelig verktøy for utviklingen. I hjelp med dette arbeidet bruker vi fagpersoner fra NTNU og Nord Universitet. Design og utvikling av appene som trengs vil skje med hjelp fra innleid konsulenter, hovedsakelig hentet fra studentbedrifter i det ekspansive IT-miljøet i Trondheim. Vi har også en aktiv dialog med NTNU om bruk av masterstudenter i utviklingen. På denne måten bringer vi også unge utviklere sammen med eldre brukere og får de til å utvikle løsningene sammen. 16
18 Prosjektorganisering og ansvar Styringsgruppe fra Senior IKT Trondheim og Seniornett Innherred Prosjektgruppe Prosjektleder Brukergruppe eldre Brukergruppe tilbydere Referansegruppe Kommuner Organisasjoner Støttegruppe/ ekspertgruppe NTNU Nord Universitet Fremdriftsplan 17
19 Planer for videreføring etter prosjektets slutt Det er også et potensiale for at andre grupper i befolkningen enn seniorer kan benytte seg av samme APP. Dette avhenger av hvem som legger inn aktiviteter og arrangement via et enkelt publiseringsverktøy. Vi ser for oss at om vi får mulighet til å produserte AktivitetsAppen kan dette deles med andre kommuner og fagmiljø i Norge. Organisasjonenes formål og aktivitet Seniornett Norge og de 2 samarbeidende foreningene i utviklinsfasen har som sitt hovedformål å arbeide for seniorers deltagelse i IKT-samfunnet. Dette gjøres ved hjelp av kurs, nettreff/nettkafeer, foredrag og andre aktiviteter som bidrar til at seniorer kan ta i bruk nye IKT-verktøy. Målsetting er å forbedre og berike tilværelsen for seniorgruppen 55+ og bidra til livsvekst for denne gruppen. ForeningenSenior IKT Trondheim, Seniornett Trondheim, Seniornett Innherred og Seniornett Norge tar sikte på å møte seniorgruppens utdannings- og opplæringsbehov, samt gi tilbud der sosiale, kulturelle og helsemessige forhold blir ivaretatt. Antall medlemmer og omfang av lokallag Seniornett Norge er en landsomfattende forening for seniorer som har aktive klubber i over 200 kommuner i Norge. Foreningen Senior IKT Trondheim har omlag 100 aktive medlemmer. Seniornett Innherred er et underutvalg av Innherred Seniorforum med 800 medlemmer. Foreningene jobber for at alle seniorer skal bli en del av IKT-samfunnet og alle seniorer i de deltagende kommunene, til sammen nesten er de potensielle brukerne i pilotfasen. Foreningenes møter og opplæringstiltak er åpne for alle seniorer. Erfaring med å spre kunnskap om bruk av teknologi blant ulike aldersgrupper ForeningenSenior IKT Trondheim ble stiftet i Moderorganisasjonen til Seniornett Innherred ble stiftet i år Foreningene har drevet aktivt i mange år og har god kunnskap i å spre bruk av teknologi blant ulike aldersgrupper. Erfaring med å skape samspill mellom generasjoner Både ForeningenSenior IKT Trondheim og Seniornett Innherred samarbeider med lokale videregående skoler samt med Universitet (NTNU og Nord Universitet) om bruk av studenter som veiledere for eldre i bruk av IKT. En del av avtalene er private og en del skjer gjennom ordningen med ungt entreprenørskap som skolene driver. De regelmessige nettkafeene som drives mange steder både i Trondheim og på Innherred skjer i et samspill mellom generasjoner hvor ungdom hjelper eldre. 18
20 Kostnad- og finansieringsplan Timepriser: Prosjektledelse egen organisasjon: 500 kr/t Kravspesifikasjoner egen brukergruppe: 200 kr/t Timeinnsats kommunene: 500 kr/t Timeinnsats NTNU: 500 kr/t Timepris innleid konsulenttjenester: 1400 kr/t Timepriser studentbedrifter 500 kr/t NTNU/Nord Universitets timeinnsats i prosjektet kan få mindre endringer da innsatsen vil være avhengig av hvor mange studenter som blir engasjert i prosjektet. 19
21 20
Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi. - Brukererfaringer med velferdsteknologi
Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi - Brukererfaringer med velferdsteknologi Solrunn Hårstad Prosjektleder velferdsteknologi Værnesregionen OM VÆRNESREGIONEN Innbyggere
DetaljerBRUK AV VELFERDSTEKNOLOGISKE LØSNINGER L I PLEIE OG OMSORGSTJENESTEN Teknologiens muligheter hva er fremtiden for dagens 60-åringer? Ski kommune Solrunn Hårstad Prosjektleder Velferdsteknologi VELFERDSTEKNOLOGI
DetaljerBo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014
Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014 Innhold 1. Om prosjektet... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Organisering... 4 3.1 Organisering i prosjektet...
DetaljerV E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål
V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI Nye metoder på kjente mål Veilederen er utarbeidet på grunnlag av rapporten Møte mellom moderne teknologi og lokaldemokrati skrevet av forskere ved Institutt for samfunnsforskning
DetaljerFremtidsrettet og moderne varslings- og kommunikasjonsløsninger i omsorgsboliger.
Fremtidsrettet og moderne varslings- og kommunikasjonsløsninger i omsorgsboliger. Notat som grunnlag for dialogprosess med potensielle leverandører frem mot utarbeidelse av kravspesifikasjon. Målgruppe:
DetaljerVelferdsteknologiens ABC, Kristiansand 18. mars 2019.
Velferdsteknologiens ABC, Kristiansand 18. mars 2019. Torstein L. Nydal og Hilde Austenå Nilsen FRITEK FRIDA FRISTED Prosjektene er finansiert med midler fra Helsedirektoratet. Vi er også en del av Nasjonalt
DetaljerRapport til Extrastiftelsen fra forprosjektet Svipp innom
1 Rapport til Extrastiftelsen fra forprosjektet Svipp innom Forord I det følgende vil vi redegjøre for forprosjektet Svipp innom, et utvikling og innovasjonsprosjekt som startet opp sommeren 2017. Dette
DetaljerBolig og velferdsteknologi i demensomsorgen
Bolig og velferdsteknologi i demensomsorgen Oppdrag fra Helsedirektoratet: 1. Hvordan tilpasse boligen? Oppdrag fra Helsedirektoratet: 2. Hvordan bo lengre hjemme ved bruk av velferdsteknologi? Bakgrunn
DetaljerSeniornettkonferansen 2005
Norwegian Ministry of Modernisation Seniornettkonferansen 2005 statssekretær Eirik Lae Solberg (H) 20. mai 2005 1 Store utfordringer for Norge Utviklingstrekk: Flere eldre som lever lenger Pensjonsforpliktelsene
DetaljerVidereføring av velferdsteknologi. Alta kommune - Helse- og sosialtjenesten. 22. februar 2013
Videreføring av velferdsteknologi i pleie- og omsorgstjenesten i Alta kommune Alta kommune - Helse- og sosialtjenesten. 22. februar 2013 Innhold Navn på prosjektet... 3 Hovedmål med prosjektet... 3 Bakgrunn
DetaljerUtvikling og utprøving av teknologiske verktøy for å mobilisere mot ensomhet blant eldre
Regelverk for tilskuddsordning Kapittel 761 post 79 Opplysningene om kapittel, post, divisjon og oppdrags- eller formålskode kan endres uten departementets godkjenning. Oppdragskode nr 870287 (Kun for
Detaljer«ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET»
BO LENGRE HJEMME «ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET» PROSJEKTPLAN VÆRNESREGION 2012/2013 Solrunn Hårstad Prosjektleder Innholdsfortegnelse 1. Om prosjektet... 2 2. Bakgrunn... 2 2.1 Deltakerkommuner...
DetaljerJeg vil bo hjemme så lenge jeg kan! Teknologi og løsninger hos fru Paulsen; erfaringer fra innledende behovskartlegging Kristin Standal HelsIT 2011
Jeg vil bo hjemme så lenge jeg kan! Teknologi og løsninger hos fru Paulsen; erfaringer fra innledende behovskartlegging Kristin Standal HelsIT 2011 Utgangspunkt Rapport: Fremtidens alderdom og ny teknologi
DetaljerDokument 1 - Sammendrag
Dokument 1 - Sammendrag Automatnett - Nytt CMS-verktøy for Uno-X Automat Fakultet for teknologi, kunst og design Høgskolen i Oslo og Akershus, 2013 Innholdsfortegnelse Sammendrag 1 1. Innledning 1 2. Om
DetaljerUtvikling og tprøving av teknologiske verktøy for sosial kontakt
Regelverk for tilskuddsordning Kapittel 761 post 79 Opplysningene om kapittel, post, divisjon og oppdrags- eller formålskode kan endres uten departementets godkjenning. Oppdragskode nr (Kun for intern
DetaljerDigitalisering i Oppegård kommune
Digitalisering i Oppegård kommune Lars Henrik Bøhler, rådmann Oppegård kommune Digitalisering Digitalisering er ikke et IT-prosjekt Flytte fokus fra teknologi til prosess og samspill med innbyggerne Omlegging
DetaljerLenger i eget liv. 8.juni 2011. Helsenettverk Lister
Lenger i eget liv 8.juni 2011 Formål Å legge til rette for behovsdrevet innovasjon innen helse- og omsorgstjenestene. Prosjektet tar sikte på å kartlegge hvilke behov de som mottar tjenester i kommunene,
DetaljerVelferdsteknologi. med fokus på brukermedvirkning PER-CHRISTIAN WANDÅS HELSE- OG OMSORGSKONFERANSEN NOVEMBER 2015
Velferdsteknologi med fokus på brukermedvirkning PER-CHRISTIAN WANDÅS HELSE- OG OMSORGSKONFERANSEN 2015 26. NOVEMBER 2015 Nasjonale velferdsteknologiske satsinger Trygghet og mestring i hjemmet Avstandsoppfølging
DetaljerMetoden Aktive Sammen
Metoden Aktive Sammen En metode som brukes når målet er å opprettholde og etablere sosialt nettverk En metode som: tar utgangspunkt i den enkeltes behov for aktivitet og deltagelse legger opp til at den
DetaljerVelferdsteknologi - mål og startegier
Saksframlegg Arkivnr. F12 Saksnr. 2014/903-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse og omsorg 11/14 07.04.2014 Kommunestyret Formannskapet Saksbehandler: frid Bogen Velferdsteknologi - mål og startegier
DetaljerErfaringer med Velferdsteknologi
Erfaringer med Velferdsteknologi Boligkonferansen Trondheim 8.mai 2014 Anne Berit Fossberg, anne.fossberg@baerum.kommune.no Hva menes med velferdsteknologi? Teknologi som kan bidra til: Økt trygghet Sikkerhet
DetaljerSamskaping av kunnskap i Nord-Trøndelag. NAPHA Forskningskonferanse. Utvikling og bruk av kunnskap i psykisk helsearbeid. Trondheim, 3.
Samskaping av kunnskap i Nord-Trøndelag NAPHA Forskningskonferanse. Utvikling og bruk av kunnskap i psykisk helsearbeid. Trondheim, 3. oktober 2017 Lisa Ekmann, Trøndelag Forskning og Utvikling HelseOmsorg21
DetaljerErfaringer med velferdsteknologi
Erfaringer med velferdsteknologi Mål Nye løsninger ved bruk av velferdsteknologi skal bidra til at den enkelte bruker kan oppleve økt trygghet, mestring og livskvalitet i sin hverdag. Hva er velferdsteknologi?
DetaljerTeknologier for mestring, glede og velvære det har vel alle behov for?
Teknologier for mestring, glede og velvære det har vel alle behov for? Dr. Riitta Hellman Velferdsteknologikonferansen 2013 VELKON 2013 23. oktober, Rica Hell Hotel, Værnes Eldrebølgen er oss! John Hans
Detaljer2017/HE Ung, sprek og aktiv - sluttrapport Norges Parkinsonforbund
2017/HE2-186748 Ung, sprek og aktiv - sluttrapport Norges Parkinsonforbund 1 Forord Tusen takk til Rune Vethe og Trine Lise Corneliussen som var en del av prosjektgruppen og som bidro stort inn i dette
DetaljerParallell sesjon VFT konferansen 7. Mars 2019
Parallell sesjon VFT konferansen 7. Mars 2019 Torstein L. Nydal og Hilde Austenå Nilsen Hva er velferdsteknologi? NOU 2011:11 «Innovasjon i omsorg», som ble lagt frem i juni 2011, definerer begrepet slik:
DetaljerTRYGG HVERDAG I EGET HJEM
TRYGG HVERDAG I EGET HJEM - Prosjekt for implementering av velferdsteknologi i Kongsvingerregionen 2017-2019 Prosjektleder Iselin Lerdalen LINKER: https://youtu.be/6sfbg2b3sx8 https://www.youtube.com/watch?v=peamdh3me
DetaljerVelferdsteknologi Hvordan jobbe sammen for å skape fremtidens helsetjenester?
Velferdsteknologi Hvordan jobbe sammen for å skape fremtidens helsetjenester? Arild Kristensen Daglig leder Norwegian Smart Care Cluster arild@valide.no Tlf. 90532591 Bakteppet: eldrebølgen + økende helseutgifter
Detaljer«Jeg er bra nok» Psykisk og fysisk helse hos hørselshemmede. Prosjektleder: Lasse Riiser Bøtun, Ungdoms og organisasjonskonsulent
«Jeg er bra nok» Psykisk og fysisk helse hos hørselshemmede Prosjektleder: Lasse Riiser Bøtun, Ungdoms og organisasjonskonsulent Om HLFU HLFU (Hørselshemmedes Landsforbunds Ungdom) er en organisasjon for
DetaljerØkt likeverd. Bilde. *Eksempler på bruk av velferdsteknologi * Forskning * Veien videre. Prosjektleder Else K. Tobiassen. 12 Juni
Økt likeverd *Eksempler på bruk av velferdsteknologi * Forskning * Veien videre Bilde Prosjektleder Else K. Tobiassen 12 Juni 2018 06.06.2018 1 Utfordringer i dag De som faller ut av den teknologiske utviklingen
DetaljerVELKOMMEN TIL HORNEMANSGÅRDEN. Arne Silset Styreleder
VELKOMMEN TIL HORNEMANSGÅRDEN Arne Silset Styreleder HORNEMANSGÅRDEN Driftsavtale med Trondheim kommune Trondheim eiendom Vaktmestertjeneste FORMÅL Sikre et åpent tilbud til alle pensjonister, ut fra ønsker
DetaljerSLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: Prosjektnavn: Bowlsgruppe for eldre, ensomme menn. Søkerorganisasjon: Mental Helse
SLUTTRAPPORT Virksomhetsområde: Forebygging Prosjektnummer: 4194 Prosjektnavn: Bowlsgruppe for eldre, ensomme menn Søkerorganisasjon: Forord Prosjektet «Bowlsgruppe for eldre, ensomme menn» ligger under
DetaljerUtfordringer for Seniornett Norge. Perspektivplan framover mot 2020
Utfordringer for Seniornett Norge Perspektivplan framover mot 2020 Oslo, 9. mai 2014 1 Seniornett Norges (SNs) hovedutfordring: Andelen av seniorene som nå er «på nett» er økende. Allikevel er det anslagsvis
DetaljerPersonvern og velferdsteknologi
Personvern og velferdsteknologi «Personvern» Enkelt sagt handler personvern om retten til et privatliv og retten til å bestemme over egne personopplysninger Fra www.datatilsynet.no Når jeg går inn på badeværelset
DetaljerLFH standpunkt velferdsteknologi. Videre avklaringer
LFH standpunkt velferdsteknologi Videre avklaringer Agenda Definisjon av velferdsteknologi Samfunnsøkonomisk investeringsperspektiv Rollefordeling Bruker Fremtidens velferdsteknologi Definisjon (11.09.13)
DetaljerAnskaffelse av plattform for velferdsteknologi erfaring.
Anskaffelse av plattform for velferdsteknologi erfaring. Felles system ØRU kommuner Support quality Of Life SOL innovative innkjøp av velferdsteknologi 13.02.2017 Iver Olav Sunnset, Bjørn Erik Sørli, Beate
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret
Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2016/1806-4 Saksbehandler: Jacob Br. Almlid,Rådmann Ansvarlig leder: Jacob Br. Almlid,Rådmann Godkjent av:, Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret
DetaljerNorges Blindeforbund Telemark
Prosjektnummer: SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKTET Kom ut, kom fram, kom i gang. Norges Blindeforbund Telemark INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Forside side 1 Innholdsfortegnelse side 2 Forord side 2 Sammendrag side 2 Kap
DetaljerSluttrapport Prosjektleder: Jorid Løkken Prosjektnr: 2015/RB4249
Høreguiden Sluttrapport -2016 Prosjektleder: Jorid Løkken Prosjektnr: 2015/RB4249 Utørt av: Støttet av: I samarbeid med: 1 Innholdsfortegnelse 1) Forord 3 2) Sammendrag 3 3) Målsetting 3 4) Prosjektgjennomføring
DetaljerAvstandsoppfølging av personer med kronisk syke
Avstandsoppfølging av personer med kronisk syke Jarl Reitan, forskningsleder/designer SINTEF Teknologi og samfunn, Avdeling Helse Kirsti Fossland Brørs, rådgiver ESIKT / velferdsteknologisatsingen, Trondheim
DetaljerModellen vår. Jens Stoltenberg
Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne
DetaljerTidlig oppfølging etter demens
Utviklingskonferansen i Stavanger 22.02.2018 Tidlig oppfølging etter demens Heidi Helen Nedreskår Prosjektleder Presentasjon av følgende: Historikk; Stavanger kommune sitt samarbeid med Nasjonalforeningen
Detaljer«Hverdagsmestring ved hjelp av teknologi» Prosjektpresentasjon Mars 2017
«Hverdagsmestring ved hjelp av teknologi» Prosjektpresentasjon Mars 2017 Morgendagen.. Demografien forandres - flere eldre/hjelpetrengende og færre yngre til å bistå Stor gruppe Ressurssterk seniorgenerasjon
DetaljerMuligheter og utfordringer ved bred innføring av velferdsteknologi. Dag Svanæs NTNU
Muligheter og utfordringer ved bred innføring av velferdsteknologi Dag Svanæs NTNU Oversikt Velferdsteknologi: Hagenutvalget (2011) Et eksempel: Falldeteksjon. Tjenestedesign: Ta utgangspunkt i tjenesten
DetaljerNasjonalt program for Velferdsteknologi
Nasjonalt program for Velferdsteknologi NSH 20. mai 2016 Rehabilitering/habilitering og velferdsteknologi Jon Helge Andersen Programleder Hva er velferdsteknologi? teknologisk assistanse som bidrar til
DetaljerHANDLINGSPLAN VELFERDSTEKNOLOGI OG TELEMEDISIN 2016. Bakgrunn. Listersamarbeid
HANDLINGSPLAN VELFERDSTEKNOLOGI OG TELEMEDISIN 2016 Omsorgssektoren må, på samme måte som de fleste andre sektorer, gjøre seg nytte av og forbedre kvaliteten på sine tjenester ved bruk av teknologi. Det
DetaljerSeniornett Norge - Fremtid
Seniornett Norge - Fremtid Hvordan kan vi markedsføre Seniornett og vår virksomhet? Hva betyr merkevarebygging for Seniornett, og hvordan kan vi drive med det? Hva er ønsket strategi? Jeg stilt noen spørsmål
DetaljerBruker behov og velferdsteknologi - hvem har behov og hva avgjør valg av løsning
Bruker behov og velferdsteknologi - hvem har behov og hva avgjør valg av løsning Sigrid Aketun Ergoterapeut Velferdsteknologi Helsetjenesten Bruker og pårørende Økt trygghet og sikkerhet Økt aktivitet
DetaljerVelferdsteknologi Hva kan det bidra med?
Velferdsteknologi Hva kan det bidra med? Konferanse: Hverdagsmestring hva skal til for å bo hjemme? Kongsvinger kommune 3. oktober 2014 Åshild Sæther Engen, Terningen Nettverk Terningen Nettverk Offentlig/privat
DetaljerInnovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015
Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere
DetaljerKONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Velferdsteknologi i Helse og omsorg
KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Velferdsteknologi i Helse og omsorg Hovedpunkt fra mandatet som det er satt fokus på Hvordan kan dagens teknologi bidra til å understøtte effektmålet for
DetaljerHLF 2012-2015 HLF. på fem minutter. Hørselshemmedes Landsforbund Din hørsel vår sak
HLF 2012-2015 på fem minutter HLF Hørselshemmedes Landsforbund Din hørsel vår sak Innledning HLFs handlingsprogram 2012-2015 gir en grundig presentasjon av forbundets prioriteringer og mål i landsmøteperioden.
DetaljerVelferdsteknologi og standardisering
Velferdsteknologi og standardisering Nasjonalt velferdsteknologiprogram 2013-2020 Programleder Lasse Frantzen Morgendagens omsorg Ta mulighetsrommet i bruk Mobilisere samfunnets omsorgsressurser Tjenesteinnovasjon
DetaljerFolkehelse Frivillighet KS frivillighetskonferanse 9 des 2014
Folkehelse Frivillighet KS frivillighetskonferanse 9 des 2014 Foto: Geir Hageskal Politisk føring i budsjett 2013 Vi ønsker tetter samarbeid mellom frivilligsentralene og det forebyggende helsearbeidet,
DetaljerEn aktivitetsleir for ungdom med epilepsi. Rapport
Overvinn epilepsiens makt, bli mer aktiv! En aktivitetsleir for ungdom med epilepsi. Rapport 2013 1 Forord Helse og rehabiliteringsprosjektet (M)aktiv, en aktivitetsleir, ble arrangert i løpet av februar
Detaljer6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller
6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller mer, og 2/3 av disse er kvinner Phd- prosjektet gjelder
DetaljerEvalueringsrapport. Symfoni et forebyggende og nettverksskapende prosjekt for eldre. Dato april Side 1
Evalueringsrapport Symfoni et forebyggende og nettverksskapende prosjekt for eldre Dato april 2008 Side 1 Hensikt Hensikten med dette notatet er å gi en kvalitativ evaluering av Symfoni etter at programmet
DetaljerGRUPPEARBEID PÅ FOLKEMØTE VEDR. ENAN I KVIKNE SAMFUNNSHUS, 12.01.2015. 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme?
Side 1 av 5 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme? Tilrettelagt bolig At jeg har mulighet til hjelp døgnet rundt Trygghet at noen kan komme på kort varsel Famille i nærheten Sosiale forhold
Detaljer5.Virkemidler og kritiske suksessfaktorer for fremtiden. På et generelt plan:
Rapport til kommunedelplan Omsorg 2020-2040 Gruppe 7: Forebyggende, folkehelse, legekontor og dagtilbud 1.Kort sammendrag med hovedfunn og anbefalinger. Se tabell. «Befolkningssammensetning og generell
DetaljerVELFERDSTEKNOLOGI NÅR MULIGHETER BLIR VIRKELIGHET
VELFERDSTEKNOLOGI NÅR MULIGHETER BLIR VIRKELIGHET Astrid Nyeng Prosjektleder/ass programleder nasjonalt velferdsteknologiprogram Helsedirektoratet E-Helseuka 2015 Juni 2015 3 NASJONALE VELFERDSTEKNOLOGISKE
DetaljerSluttrapport: 30- årshåp for unge med parkinson
Sluttrapport: 30- årshåp for unge med parkinson Forord Yngre mennesker med Parkinsons sykdom er en gruppe som ofte blir glemt. De er ikke så mange, men de skal leve med denne alvorlige sykdommen lenge.
DetaljerTryggere Hjem. høyere livskvalitet, færre bekymringer
Tryggere Hjem høyere livskvalitet, færre bekymringer Mulighet til å bli boende i eget hjem - også i vanskelige faser av livet Tryggere Hjem er et konsept som gjør det mulig å bo lengre, tryggere og bedre
DetaljerOslo, Til palliasjonsutvalget v/ann Kristin Andresen Helse- og omsorgsdepartementet
1 Til palliasjonsutvalget v/ann Kristin Andresen Helse- og omsorgsdepartementet Oslo, 22.08.2017 Takk for at vi ble invitert til å gi innspill til Palliasjonsutvalget i møte 19. juni. Med dette sender
DetaljerProsjektbeskrivelse: Et friskere Nordland
Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Bakgrunn Nordland fylkeskommunes visjon for folkehelsearbeidet er "Et friskere Nordland". Nordland skal være et foregangsfylke i folkehelsearbeid, og ett av hovedmålene
DetaljerTilbud til seniorer i Klæbu. Eva Bjørvik, leder ved dagtilbud for seniorer 21.aug.2019
Tilbud til seniorer i Klæbu Eva Bjørvik, leder ved dagtilbud for seniorer 21.aug.2019 Ulike tilbud i kommunal regi, og i samarbeid med andre aktører Dagtilbud for hjemmeboende seniorer (Klæbu kommune og
DetaljerSamhandling mellom profesjon og frivillighet i Fransiskushjelpen. V/ Ellen Aasheim
Samhandling mellom profesjon og frivillighet i Fransiskushjelpen V/ Ellen Aasheim Kort historikk Fransiskushjelpen Diakonal stiftelse tilknyttet den katolske kirke stiftet 1956 Fra 1976 samarbeid med Radiumhospitalet
DetaljerRapport : En hånd å holde i og to hoder å tenke med
Rapport : En hånd å holde i og to hoder å tenke med Søker organisasjon: Norges Parkinsonforbund Prosjekt: 2013-3-122 Forord I dette prosjektet skulle det opprettes regionale møteplasser for mennesker med
DetaljerVeikart for velferdsteknologi. Riche Vestby, fagleder innovasjon KS Agenda 27. november 2013
Veikart for velferdsteknologi Riche Vestby, fagleder innovasjon KS Agenda 27. november 2013 Innhold Innovasjon definisjon og eksempler, og litt om floker Mye om Veikartet Brukerperspektivet som en rød
DetaljerEt individuelt tilrettelagt dagtilbud for hjemmeboende personer med demens og deres pårørende
Ambulerende dagaktivitet Et individuelt tilrettelagt dagtilbud for hjemmeboende personer med demens og deres pårørende D e m e n s k o o r d i n a t o r A u d N i l s e n 2 4. 1 0. 2 0 1 8 Fredrikstad
DetaljerForebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen. Foto: Helén Eliassen
Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen 36 Personaltjen2.potx Foto: Helén Eliassen INFOSENTERET FOR SENIORER Enhet for ergoterapitjeneste Våren 2011 Foredragets
DetaljerINNOVASJON OG OMSORG
INNOVASJON OG OMSORG Om Hagen-utvalgets mandat og arbeid Samhandling, velferdsteknologi og næringsutvikling Inn På Tunet -Trondheim,25.05.2010 Ved utvalgsleder Kåre Hagen Det store paradokset I hele vår
DetaljerMuligheter og utfordringer med velferdsteknologi. Varme hender kan fort bli klamme hender godt personvern å bo i egen bolig
Muligheter og utfordringer med velferdsteknologi Varme hender kan fort bli klamme hender godt personvern å bo i egen bolig Disposisjon Personvern på 1-2-3 Velferdsteknologi muligheter og utfordringer 2
DetaljerMennesket i samfunnet
INKLUDERING DELTAKELSE Mennesket i samfunnet RUSBEHANDLING MIDT-NORGE har tradisjon for bred kontakt med lokalsamfunnet som ledd i rehabilitering av rusavhengige. Dette skjer gjennom samspill med ideelle
DetaljerINVITASJON TIL MARKEDSDIALOG
INVITASJON TIL MARKEDSDIALOG Inntil kr 12 millioner til utvikling av innovative løsninger som øker aktivisering og egenmestring for bruker i korttidsopphold Notat som grunnlag for dialogprosess med potensielle
DetaljerSluttrapport Extrastiftelsen, rehabilitering
Sluttrapport Extrastiftelsen, rehabilitering Søkerorganisasjon: Lymfekreftforeningen Søknadsnummer: 2014/RBM9710 Prosjektnavn: «Lymfomdagen 2014» Prosjektnummer: 2013-3-281 Kapittelinndeling Forord Sammendrag
DetaljerVertskommunesamarbeid (Ref #1318427381972)
Vertskommunesamarbeid (Ref #1318427381972) Søknadssum: 800000 Kategori: Samarbeid Varighet: Toårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Lenvik folkebibliotek / 939807314 Rådhusveien 8 9306 FINNSNES
Detaljerprosess og metoder for innovasjon i arkitektur
Livskvalitet for de eldste prosess og metoder for innovasjon i arkitektur Brukerinvolvering Brukerinvolvering Brukermedvirkning EKSPERTBRUKER Barnebarnet kan fortelle hvordan det er å besøke bestefar og
DetaljerTrygghetspakken trygghet i hjemmet for å bo hjemme så lenge som mulig!
Trygghetspakken trygghet i hjemmet for å bo hjemme så lenge som mulig! Kristin Standal Enhetssjef PLO Helseinformatikk Hva er velferdsteknologi? «Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk
DetaljerUNG I NAMSOS. Nye Namsos kommune Elin Skage Knappe
INNSPILL TIL KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL FOR NAMSOS KOMMUNE 2020-2032 WORKSHOP OG SPØRREUNDERSØKELSE FOR OG MED UNGDOM UNG I NAMSOS Nye Namsos kommune Elin Skage Knappe Rapport, mars 2019 Innhold 1. Innledning...
DetaljerHvilke etiske utfordringer er det ved bruk av velferdsteknologi? FoU- leder Bjørg Th. Landmark
Hvilke etiske utfordringer er det ved bruk av velferdsteknologi? FoU- leder Bjørg Th. Landmark Fagrapport Hva er velferdsteknologi Hvorfor satse på velferdsteknologi Hva er utfordringene Behov for lovregulering
DetaljerVelferdsteknologi. muligheter, etikk og jus. Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering
Velferdsteknologi muligheter, etikk og jus Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering Noen grunnleggende utfordringer Flere som trenger tjenester, men ikke flere ressurser. Hvordan løser vi
DetaljerKravspesifikasjon for utvikling av digitale selvbetjeningsløsninger for mobilisering til forskningsbasert innovasjon
Kravspesifikasjon for utvikling av digitale selvbetjeningsløsninger for mobilisering til forskningsbasert innovasjon Bakgrunn Forskningsrådet har de siste årene utviklet og oppgradert flere tjenester som
DetaljerInnovasjon i anskaffelser, samhandlingsreformen og velferdsteknologiens rolle på hjelpemiddelområdet
LHF Bransjetreff 2013 Innovasjon i anskaffelser, samhandlingsreformen og velferdsteknologiens rolle på hjelpemiddelområdet Liv Welde Johansen NAV Hjelpemidler og tilrettelegging Offentlige anskaffelser
DetaljerÅ bo for å bo, eller bolig som grunnlag for utvikling og vekst?
Å bo for å bo, eller bolig som grunnlag for utvikling og vekst? Boligkonferansen, 13.06.18 Arnhild Lauveng Spesialist i klinisk samfunnspsykologi, dr. philos post@arnhildlauveng.com Hvorfor bor denne personen
DetaljerBoligstrategi for Birkenes kommune Vedtatt i kommunestyret Boligstrategi for Birkenes kommune
Boligstrategi for Birkenes kommune 2018-2040 Vedtatt i kommunestyret 08.11.2018 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning og bakgrunn... 3 2 Punktene i boligstrategien... 3 2.1 Å eie sin egen bolig skal være
DetaljerFire oppdrag. Avstandsoppfølging. Trygghet og mestring i hjemmet. M-helseprosjekt. personer med kroniske sykdommer
Status Fire oppdrag Trygghet og mestring i hjemmet Spredningsfase fra medio 2017 31 utviklingskommuner Avstandsoppfølging av personer med kroniske sykdommer 400 500 personer Min 4 fylker M-helseprosjekt
DetaljerProsjekt H.E.L.S.E. Helsefremmende gruppetilbud til Eldre med fokus på Livskvalitet og Samtaler rundt Eksistensielle temaer
Prosjekt H.E.L.S.E Helsefremmende gruppetilbud til Eldre med fokus på Livskvalitet og Samtaler rundt Eksistensielle temaer Diakonhjemmet stiftelse Diakonhjemmet Omsorg Avdeling Dialog Visjon Den gode samtalen
DetaljerKultur + helse = SANT
Kulturenheten Kultur + helse = SANT Foto: Carl Erik Eriksson HANNE JENSEN SOUSA, PROSJEKTLEDER KARIN AMBLE, DAGLIG LEDER Hva vil vi snakke om? Hvordan vi har arbeidet med kultur og helse i Trondheim Kommune?
DetaljerSamhandlingsreformen videreføres Status og ambisjoner for Nasjonalt program for velferdsteknologi
Samhandlingsreformen videreføres Status og ambisjoner for Nasjonalt program for velferdsteknologi Kristine Brevik Prosjektleder for tjenesteutvikling i velferdsteknologiprogrammet Helsedirektoratet NASJONALT
DetaljerSamarbeide med pårørende...?
Samarbeide med pårørende...? Hvorfor det? Hvordan da? Sykdom rammer hele familien Hvorfor er det så vanskelig å snakke med med pårørende? Hvem er pårørende? Hva tenker dere om pårørende? Hvilke rettigheter
DetaljerELDREOMSORG ELDRE. Sjef i eget liv. Sjef i eget liv
ELDREOMSORG ELDRE Sjef i eget liv Sjef i eget liv Eldreomsorg - Sjef i eget liv - Arbeiderpartiet april 2018 Arbeiderpartiet vil at alle skal kunne ha en trygg og god alderdom. I dette heftet kan du lese
DetaljerEn varm takk til hver og en av jentene som har vært med og delt av sine erfaringer og tanker i Chat med meg, snakk med meg gruppen!
Rapport; Prosjekt Chat med meg, Snakk med meg Søkerorganisasjon; Redd Barna Virksomhetsområde; Rehabilitering Prosjektnummer; XHDEZE Forord For de fleste ungdommer er internett en positiv og viktig arena
DetaljerKartleggingsskjema for velferdsteknologi
Kartleggingsskjema for velferdsteknologi Brukerinformasjon (kan hentes fra journal om mulig) Navn eller brukerident: Adresse: Telefon/e-post: Fødselsdato/alder: Høyde/ vekt (ca): Kjønn: Kvinne Mann Funksjonsproblem,
DetaljerINNOVASJON, VELFERDSTEKNOLOGI OG LÆRING. Hanne Hedeman 2015
INNOVASJON, VELFERDSTEKNOLOGI OG LÆRING Hanne Hedeman 2015 Innovasjon dreier seg om nyskapning. Innovasjon er å se muligheter og å være i stand til å føre disse muligheter ut i livet på en verdiskapende
DetaljerProsjekt: Familiestyrkende tiltak under soning Prosjektnummer 2013/FBM9309 Virksomhetsområde: Forebygging Søkerorganisasjon: For Fangers Pårørende
Prosjekt: Familiestyrkende tiltak under soning Prosjektnummer 2013/FBM9309 Virksomhetsområde: Forebygging Søkerorganisasjon: For Fangers Pårørende (FFP) 1 Forord Fengsling av et nært familiemedlem kan
DetaljerGamle Ekdals nye hjem
Gamle Ekdals nye hjem Velferds- 1 «Gamle Ekdals nye hjem» Test/demoleilighet i Skien kommune for utprøving og demonstrasjon av velferdsteknologi Historien bak navnet er hentet fra Henrik Ibsen Gamle Ekdal
Detaljer75-åringers kunnskap om velferdsteknologi
75-åringers kunnskap om velferdsteknologi hvordan kan man ønske seg noe man ikke vet hva er? Nøtterøy kommune Konferanse om innovasjon og velferdsteknologi 24.september 2015 Are Branstad førsteamanuensis
DetaljerProsjektbeskrivelse. Innføring av hverdagsrehabilitering i norske kommuner
Prosjektbeskrivelse Prosjekttittel Innføring av hverdagsrehabilitering i norske kommuner Målsetting Prosjektet Innføring av hverdagsrehabilitering i norske kommuner (heretter kalt Prosjekt ) skal stimulere
DetaljerSTRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014
STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HANDLINGSPLAN Hovedmål: Sandefjord kommunes helse- og omsorgstilbud skal være tilpasset
DetaljerGevinstrealisering i Nasjonalt velferdsteknologiprogram
Foreløpige arbeidsdokumenter Oppdatert per 7. januar Gevinstrealisering i Nasjonalt velferdsteknologiprogram Juni Bratberg Melting 30.9.2016 Utfordringsbildet i helsesektoren: Aldrende befolkning, større
Detaljer