millionseddel! Illustrert av Tony Ross Eller en trillion? Eller en fantasillion? Gratis

Transkript

1 Gratulerer du er nå millionær! Klipp ut pengeseddelen og legg den i lommeboken din, slik at du kan forbløffe vennene dine og gjøre slektningene dine målløse. «Har du noen gang lurt på hvordan det er å ha en milliard kroner? DAVID WALLIAMS er en pris vinnende forfatter og skuespiller fra England. Han er kanskje mest kjent for tv-suksessen Little Britain, som han lagde sammen med Matt Lucas. Eller en trillion? Eller en fantasillion? I denne boken møter du en gutt som hadde alt dette og mer» Møt Jon Knoll, den rikeste 12-åringen i verden. Jon har alt han kan ønske seg: sin egen Formel 1-racerbil, 500 par Nike joggesko og en orangutang til butler. Ja, Jon har alt han ønsker seg, men det er bare én ting han virkelig trenger: en venn Gratis millionseddel! *ikke gyldig betalingsmiddel Illustrert av Tony Ross (Vær så snill ikke kjøp noe med denne. Den er ikke gyldig som betalingsmiddel og er egentlig verdiløs.) ISBN Omslagsdesign HarperCollins Publishers, 2010 Omslagsillustrasjon Tony Ross, 2010 Omslag_riktig_format.indd :45

2 1 Møt Jon Knoll Har du noen gang lurt på hvordan det hadde vært å ha en million kroner? Eller en milliard? Eller en trillion? Eller en fantasillion? Møt Jon Knoll. 11

3 Den rikeste gutten i verden Jon trengte ikke å innbille seg hvordan det ville ha vært med ufattelig masse penger. Han var bare tolv, men helt latterlig, groteskt rik. Jon hadde alt han kunne ønske seg. En 100 tommers plasma, widescreen, flatskjerm, HDTV i hvert eneste rom i huset 500 par Nike joggesko En Grand Prix-racerbilbane i bakhagen En robothund fra Japan En golfbil med nummerskilt der det sto KNOLL-2, og som han brukte til å kjøre rundt i hagen med En vannsklie fra soverommet til et innendørs svømmebasseng i olympisk størrelse Alle dataspill i verden En 3D IMAX-kino i kjelleren 12

4 Møt Jon Knoll En krokodille En personlig massøse 24 timer i døgnet En underjordisk bowlinghall med ti baner Biljardbord Popkornmaskin Skateboardpark En krokodille til En million i uka i lommepenger En berg-og-dalbane i bakhagen Et proft lydstudio på loftet Englands fotballandslag som personlige trenere En ekte hai i en vanntank 13

5 Den rikeste gutten i verden Kort sagt, Jon var grusomt bortskjemt. Han gikk på en helt idiotisk snobbete skole. Han fløy med privatfly hver gang han skulle på ferie. En gang fikk han til og med stengt hele Disney World for en hel dag slik at han slapp å stå i kø. Her ser du Jon. Han kjører i vill fart rundt og rundt på sin egen racerbane med sin egen Formel 1 racerbil. 14

6 Møt Jon Knoll Noen veldig rike barn får bygget seg miniversjoner av kjente bilmerker. Jon var ikke blant dem. Han fikk laget Formel 1-bilen sin litt større. Han var ganske tjukk, skjønner du. Ville ikke du også ha vært det? Hvis du kunne kjøpe all verdens sjokolade? 15

7 Den rikeste gutten i verden Du la sikkert merke til at Jon er alene på bildet. For å være helt ærlig er det ikke så morsomt å kjøre rundt på en racerbane når du er alene, selv om du har fantasillioner kroner. Du trenger noen å kjøre om kapp med. Problemet var at Jon ikke hadde noen venner. Ikke en eneste én. Venner Å kjøre en Formel 1-bil og rive papiret av en superstor Mars-sjokolade er to ting man ikke bør prøve å gjøre samtidig. Men det hadde gått noen minutter siden Jon sist spiste, og han var sulten. Idet han kjørte inn i en skarp hårnålsving, rev han papiret av sjokoladen med tennene, og tok en bit av den deilige karamellen og nugaten med sjokoladetrekk. Dessverre hadde Jon bare én hånd på rattet, og da hjulene på bilen hans traff veikanten, mistet han kontrollen. 16

8 Møt Jon Knoll Den multimilliondyre Formel 1-bilen skrenset ut av banen, spant rundt og traff et tre. Ssssssssskk kkkkkkkkkkkkkkr rrrrrrrrrrrrrreeeeeeeeeee nnnnnnnnnnnnn nnnnsssssssssssssssss!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! Treet klarte seg uten en skramme. Men bilen var totalvrak. Heldigvis var ikke Jon skadet, bare litt omtåket, og han vaklet tilbake til huset. «Jeg kræsja bilen, pappa,» sa Jon da han kom inn i den palassaktige stuen. Herr Knoll var kort og tykk, akkurat som sønnen sin. Mer hårete på en del steder, bortsett fra oppå hodet der var han glinsende skallet. Faren til Jon satt i en hundreseters sofa i krokodilleskinn, 17

9 Den rikeste gutten i verden og så ikke en gang opp fra dagens utgave av The Sun. «Det gjør ingenting, Jon,» sa han. «Jeg skal kjøpe en ny til deg.» Jon dumpet ned på sofaen ved siden av faren sin. «Åh, forresten, gratulerer med dagen, Jon.» Herr Knoll ga en konvolutt til sønnen sin uten å løfte blikket fra den nakne modellen på side 3. Jon åpnet konvolutten ivrig. Hvor mye penger ville han få i år? Kortet, som det sto «Gratulerer med 12-årsdagen, kjære sønn» på, ble kjapt slengt til side til fordel for sjekken som også lå der. Jon klarte ikke å skjule skuffelen. «Ti millioner kroner?» fnøs han. «Er det alt?» «Hva er det for noe?» Herr Knoll la ned avisen et øyeblikk. «Du ga meg ti millioner i fjor,» sutret Jon. «Da jeg ble elleve. Nå som jeg blir tolv, burde jeg da virkelig få mer?» 18

10 Møt Jon Knoll Herr Knoll stakk en hånd ned i lommen på den skinnende grå designerdressen sin og dro ut sjekkheftet. Dressen hans var grusom, og grusomt dyr. «Beklager så mye, gutten min,» sa han. «La oss si tjue.» Det er viktig at du får med deg at herr Knoll ikke alltid hadde vært så rik. Lenge hadde familien Knoll levd et svært enkelt liv. Fra han var seksten år gammel, arbeidet herr Knoll på den enorme dorullfabrikken i utkanten av byen. Jobben han hadde var bare sååååå kjedelig. Han rullet papir rundt papprøret i midten. Rull etter rull. Dag etter dag. År etter år. Tiår etter tiår. Dette gjorde han om og om igjen, helt til han nesten sluttet å håpe på noe bedre. Der sto han 19

11 Den rikeste gutten i verden ved samlebåndet hele dagen sammen med hundrevis av andre arbeidere som kjedet seg like mye, og gjentok den samme bedøvende, sløve oppgaven. Så snart papiret var rullet på plass rundt papprøret, måtte han gjøre det samme en gang til. Hver eneste dorull var helt lik. Siden familien var så fattig, pleide herr Knoll å lage bursdags- og julepresanger av papprørene inni dorullene. Herr Knoll hadde aldri nok penger til å kjøpe de nyeste lekene til Jon, men bygget i stedet noe til ham, for eksempel en dorullracerbil, eller et do rullfort med flere dusin dorullsoldater. De fleste gikk i stykker og havnet i søpla. Men Jon hadde spart på en trist liten dorullrakett, selv om han ikke visste hvorfor. Det eneste som var bra ved å jobbe på en fabrikk, var at herr Knoll hadde nok av tid til å dagdrømme. En dag hadde han en dagdrøm som kom til å revolusjonere rumpetørkebransjen for alltid. 20

12 Møt Jon Knoll Hvorfor ikke lage dopapir som er fuktig på den ene siden og tørt på den andre? tenkte han idet han rullet papir rundt dagens tusende rull. Herr Knoll sørget for at ideen hans forble topphemmelig, og slet i timevis på badet i den lille kommunale leiligheten deres for at den nye dobbeltsidige dorullen hans skulle bli helt perfekt. 21

13 Den rikeste gutten i verden Da Herr Knoll lanserte «RumpeRen», ble den umid delbart en kjempesuksess. Han solgte en milliard ruller over hele verden hver eneste dag. Og hver gang en rull ble solgt, tjente han en krone. Dette ble til sammen forferdelig masse penger, slik dette enkle regnestykket viser: Kr. 1,- x ruller x 365 dager i året = sinnssykt masse spenn! Jon Knoll var bare åtte år gammel den gangen «Rumpe Ren» ble lansert, og livet hans hadde blitt snudd opp ned på et øyeblikk. Først ble moren og faren hans skilt. Det viste seg at Jons mor, Carol, i årevis hadde hatt et glødende hett forhold til Jons speiderleder, Alan. Hun fikk hundre milliarder i skilsmisseoppgjør, og Alan byttet ut kanoen sin med en gigantisk yacht. Det siste noen hadde hørt om dem, var at de cruiset av gårde langs kysten av Dubai mens de helte årgangschampagne på Cornflakesene 22

14 Møt Jon Knoll sine hver morgen. Faren til Jon kom seg raskt over bruddet og begynte å gå ut med en endeløs rekke av midtsidepiker. Far og sønn flyttet snart ut fra den usle kommunale leiligheten og inn i et enormt staselig hjem. Herr Knoll døpte det for «Château RumpeRen». Huset var så stort at det var synlig fra det ytre verdensrom. Det tok fem minutter bare å kjøre opp til garasjen. Hundrevis av nye, spirende, små trær ble plantet langs de flere kilometer lange grusgangene. Huset hadde sju kjøkken, tolv stuer, førtisju soverom og åttini bad. Til og med badene var så store at de hadde egne bad. Og noen av disse badene hadde også egne bad. Selv om de hadde bodd der i noen år nå, hadde Jon antakelig ikke utforsket mer enn en fjerdedel av hovedhuset. I den endeløse hagen var det tennisbaner, en innsjø med småbåter, en landingsplass for helikoptre og til og med en 100-meters 23

15 Den rikeste gutten i verden skibakke, komplett med fjell og falsk snø. Alle kraner, dørhåndtak og til og med toalettsetene var i massivt gull. Teppene var laget av minkpels, og han og faren drakk appelsinjuice fra uvurderlige antikke middelalderpokaler, og en stund hadde de en butler som het Otis, som også var en orangutang. Men han måtte de si opp. «Kan jeg få en ordentlig presang også, pappa?» sa Jon og puttet sjekken i lommen. «Jeg mener, jeg har jo hauger av penger allerede.» «Fortell meg hva du vil ha, gutten min, så skal jeg få en av assistentene mine til å gå og kjøpe det,» sa herr Knoll. «Solbriller i rent gull? Jeg har et par selv. De er umulige å se gjennom, men forferdelig dyre.» Jon gjespet. «Din egen racerbåt?» prøvde herr Knoll. Jon himlet med øynene. «Jeg har to sånne allerede. Husker du ikke?» 24

16 Møt Jon Knoll «Beklager. Men hva med to og en halv million i gavekort hos Narvesen?» «Kjedelig! Kjedelig! Kjedelig!» Jon trampet frustrert i gulvet. Dette var en gutt med førsteklasses problemer. Herr Knoll så helt fortapt ut. Han var ikke sikker på om det var noe mer i hele verden han kunne kjøpe til sitt eneste barn. «Hva da, gutten min?» Jon kom plutselig på noe. Han så for seg hvordan han kjørte omkring på racerbanen sin helt alene, mens han kjørte om kapp med seg selv. «Det er faktisk en ting jeg har skikkelig lyst på» sa han nølende. «Kom med det, gutt,» sa herr Knoll. «En venn.» 25