Statsviter Lars Petter Soltvedt Ph.D. - kommunikasjon, utredning, analyse

Transkript

1 Statsviter Lars Petter Soltvedt Ph.D. - kommunikasjon, utredning, analyse Rapport til orsk faglitterær forfatter og oversetterforening Oversetterutvalget

2 Forord Foreliggende rapport inkluderer resultatene fra en spørreskjemaundersøkelse foretatt mot oversettermedlemmer i orsk faglitterær forfatter- og oversetterforening. Undersøkelsen ble gjennomført i tidsrommet mars-april Den ble gjennomført postalt med utsendelse av spørreskjema til samtlige av foreningens oversettermedlemmer. Det ble sendt ut 403 spørreskjema. 261 spørreskjema ble returnert i utfylt stand. Dette tilsvarer en svarprosent på 65, som må sies å være svært bra. Undersøkelsen er gjennomført i privat regi av førsteamanuensis Lars Petter Soltvedt. Lars Petter Soltvedt er ansatt ved Høgskolen i Buskerud. Han har doktorgraden i statsvitenskap fra University of Michigan (1998) og har tidligere som ansatt i orsk Gallup/OI, Opinion A/S og Statistisk Sentralbyrå gjennomført undersøkelser lik den foreliggende. Det presiseres at Høgskolen i Buskerud på ingen måte vil kunne refereres i forbindelse med denne undersøkelsen og at orsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (FF) alene står ansvarlig både for produksjon og formidling av resultatene fra foreliggende undersøkelse. Kongsberg, Lars Petter Soltvedt Kongsberg,

3 Innhold 1. Innledning s Undersøkelsens representativitet s Hvordan og i hvilke marked arbeidet man hovedsakelig i perioden s Omfanget av samlet yrkesaktivitet s Inntektsmessige forhold s Produksjon og avlønning s Sosiale forhold s Andre forhold s Konklusjoner s. 18 Vedlegg: - Spørreskjema - Vedlegg til spørreskjema - Purrebrev 3

4 1. Innledning Oversetterutvalget i orsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (FF) gjennomførte i perioden mars-april 2000 en spørreskjemaundersøkelse blant samtlige av foreningens oversettermedlemmer. Hovedformålet med undersøkelsen har vært å få bedre kunnskaper om FFoversettermedlemmenes økonomiske og arbeidsmessige forhold. Sentralt i så måte har blant annet vært ønsket om en bedre og samlet oversikt over hvilke marked man som oversetter har søkt å betjene de siste tre årene. Hvor mange medlemmer har hovedsakelig arbeidet med faglitteratur, skjønnlitteratur eller næringslivsoversettelse? Og hvordan har man arbeidet? Har man hovedsakelig arbeidet som fast heltidsansatt oversetter eller har man kombinert oversetterarbeid med andre yrkesmessige aktiviteter, f.eks. som fast ansatt i annet yrke eller som selvstendig næringsdrivende? Hva har vært omfanget av respondentenes samlede yrkesaktivitet de siste tre årene? Har man arbeidet mer enn ett årsverk eller klart mindre enn ett årsverk? I tillegg til de rene inntektsmessige forhold er dette også noe man har vært nysgjerrig på ikke minst i forbindelse med forhandlinger for å oppnå en ny standardavtale for oversettelser. I undersøkelsen har vi også søkt å kartlegge omfanget av arbeidsledighet og sykemelding blant FFs oversettermedlemmer. I tillegg til slik mer beskrivende statistikk som også vil gi en oversikt over den aldersmessige, kjønnsmessige og utdannelsesmessige profilen til medlemmene vil vi i analysen lete etter enkle sammenhenger som kan være interessante både for organisasjonens ledelse i forhold til omgivelsene, og det menige medlem som sådan. Hvordan varierer yrkesaktiviteten med måten man hovedsakelig har arbeidet på i perioden? Arbeider man mer eller arbeider man mindre som frilansoversetter, fast ansatt oversetter, deltidsoversetter eller selvstendig næringsdrivende? Og hvordan har utviklingen vært de siste tre årene? Hvordan ser inntektsprofilen ut for de ulike yrkeskategoriene? Er der noen sammenheng mellom tendenser til å bli sykemeldt og inntjening eller arbeidsmessig belastning? Dette og mer til vil vi søke å informere deg om ved denne presentasjonsrapporten. 2. Undersøkelsens representativitet Før vi begynner å fordype oss i de ulike tema, kan det være hensiktsmessig med en oversikt over hvem medlemmene tilsynelatende er. Vi vil også kunne bruke en slik presentasjon til å dokumentere undersøkelsens representativitet. Som vi ser i figur 1 er de fleste som har besvart spørreskjemaet født i perioden Hele 63% av medlemmene er født i denne perioden. Både modus, median og gjennomsnitt i fordelingen er Det betyr at aldersfordelingen er normalfordelt. Aldersmessig er gjennomsnittsalderen også den hyppigst forekommende, nemlig 54 år. år vi ved hjelp av medlemsregisteret vet at gjennomsnittsalderen er vel 53 år så antyder det at resultatene fra undersøkelsen ikke bør avvike fra de resultater vi ville fått om alle hadde besvart spørreskjemaet. Standardavviket i fordelingen er 11,5, noe som forteller oss at ca. 2/3 av medlemmene befinner seg i aldersgruppen år. Det yngste 4

5 Antall medlemmet opplyser å være 23 år. Med 82 år er man også eldst. I figur 2 ser vi at kjønnsfordelingen blant dem som har besvart spørreskjemaet er noenlunde jevn. Vi registrerer at 53,8 % er menn og 46,2 % kvinner. Dette er også representativt i forhold til populasjonen, hvor 45% er kvinner og 55% er menn. Figur 1. Medlemmenes fødselsår Svar på spm. 1 Fødselsår fødselsår Figur 2 Medlemmenes kjønn Kjønn Kvinne Mann Pies show counts Mann 53,79% Kvinne 46,21% 5

6 63% av de spurte bor i Oslo/Akershus, mens 33,2% opplyser at de bor andre steder i landet. 9 av medlemmene (3,4%) opplyser at de bor i utlandet. Med hensyn til utdanning opplyser hele 92,8% at de har fullført høgskole eller universitetsutdannelse. 4,9% av de spurte har bare fullført videregående skole. Av de spurte forteller videre 81,9% eller 217 respondenter oss at de har arbeidet som oversetter etter I den videre analysen av de returnerte spørreskjemaene er det disse analysen vil bli konsentrert omkring. La oss nå gå over til først å se på i hvilke marked man hovedsakelig arbeidet på i denne perioden. 3. Hvordan og i hvilke marked arbeidet man hovedsakelig i perioden? Vi ser i figur 3 at 54,4 % av de spurte opplyser at de i hovedsak har arbeidet med oversettelse av faglitteratur i perioden etter opplyser at de arbeidet med oversetterarbeid fra næringslivet, mens 10,7 prosent opplyser at de i hovedsak har arbeidet med oversettelse av skjønnlitteratur. Figur 3 Hvilket marked har man hovedsakelig arbeidet på etter Svar på spm. 6 Annet 7,44% Type marked Faglitteratur Skjønnlitteratur æringsliv/offentlig virksomhet Annet æringsliv/offentlig virksomhet 27,44% Pies show counts Faglitteratur 54,42% Skjønnlitteratur 10,70% år det gjelder svar på spørsmålet om hvordan man i hovedsak har arbeidet i denne perioden, presenterer vi resultatene fra svar på dette spørsmålet i tabell 1 nedenfor. Vi ser at 30,4 prosent av dem som har arbeidet som oversetter etter har gjort det som frilansoversetter. Det er den hyppigst forekommende måten å arbeide på i perioden. 6

7 Tabell 1 Hvordan arbeidet du? Fast ansatt eller næringsdrivende i annet yrke Fast heltidsansatt som oversetter Frilansoversetter Selvstendig næringsdrivende som oversetter Komb. frilansoversetter og fast ansatt Komb. filansoversetter/selvste ndig næringsdrivende Komb. fast ansatt annet yrke/selvstendig næringsdirvende System Frequency Percent Percent 27 10,2 12,6 12,6 9 3,4 4,2 16, ,5 30,4 47, ,6 20,6 67,8 23 8,7 10,7 78,5 26 9,8 12,1 90,7 20 7,5 9,3 100, ,8 100, , ,0 Percent Om vi skulle velge å forenkle analysen og slå sammen de kategorier hvor man opplyser at man hovedsakelig har arbeidet som oversetter, får vi resultater som dem oppgitt i tabell 2 nedenfor. Vi ser at hele 67,3 prosent av de spurte som har arbeidet med oversettelser i perioden har gjort det hovedsakelig som hovednæring. 32,7 % av de spurte oppgir at de har kombinert arbeidet som oversetter med andre yrkesaktiviteter Tabell 2 Hvordan har man hovedsakelig arbeidet? (Omkodet) Hovedsakelig som oversetter Oversetter kombinert med annet System Frequency Percent Percent ,3 67,3 67, ,4 32,7 100, ,8 100, , ,0 Percent 7

8 4. Omfanget av samlet yrkesaktivitet I tabell 2, 3 og 4 presenterer vi opplysninger om samlet yrkesaktivitet både som oversetter og i annet arbeid for de tre årene 1977, 1998 og Vi ser at for alle årenes vedkommende ligger andelen av dem som arbeider mer enn ett årsverk på mellom 37% og 39%. Det er dessuten den kategorien som forekommer oftest. Vi finner liten endring i fra den ene året til det andre. Tabell 3 Omfang av yrkesaktivitet 1977 Mer enn et årsverk Ca. et årsverk Mindre enn et årsverk Ikke yrkesaktiv System Frequency Percent Percent Percent 84 31,7 39,3 39, ,5 30,4 69, ,2 23,8 93,5 14 5,3 6,5 100, ,8 100, , ,0 Tabell 4 Omfang av yrkesaktivitet 1998 Mer enn et årsverk Ca. et årsverk Mindre enn et årsverk Ikke yrkesaktiv System Frequency Percent Percent Percent 84 31,7 38,9 38, ,1 35,6 74, ,6 20,4 94,9 11 4,2 5,1 100, ,5 100, , ,0 Tabell 5 Omfang av yrkesaktivitet 1999 Mer enn et årsverk Et årsverk Mindre enn et årsverk Ikke yrkesaktiv System Frequency Percent Percent Percent 80 30,2 37,0 37, ,8 36,6 73, ,2 19,9 93,5 14 5,3 6,5 100, ,5 100, , ,0 8

9 5. Inntektsmessige forhold Inntektsmessig har vi bedt respondentene å opplyse oss både om pensjonsgivende inntekt for 1998, alminnelig inntekt for 1998, bruttoinntekt fra bokoversettelse, samt bruttoinntekt fra fagbokoversettelse for Resultatene for medlemmene som sådan presenteres i tabell 6 nedenfor. Tabell 6 Inntektsforhold 1998 Pensjonsgivende inntekt 1998 Alminnelig inntekt 1998 BruttoInntekt fra bokoversettelse 1998 Bruttoinntekt fra fagbokoversettelse 1998 (listwise) , , , , Vi ser at den gjennomsnittlige pensjonsgivende inntekten for 1998 var kr ,-, den gjennomsnittlige alminnelige inntekten for 1998 kr ,-, den gjennomsnittlige bruttoinntekten fra bokoversettelse for ,- og den gjennomsnittlige bruttoinntekten fra fagbokoversettelse kr ,-. Det kan være interessant å se noe nærmere på disse tallene. Om vi først sammenligner dem som hovedsakelig har arbeidet som oversetter med dem som har kombinert oversetterarbeid med annen yrkesmessig virksomhet, får vi resultater som i tabell 7 og i tabell 8 nedenfor. Vi ser at både pensjonsgivende inntekt og alminnelig inntekt er lavere for dem som hovedsakelig arbeider som oversetterer enn for dem som kombinerer oversetterarbeid med annet arbeid. Dette kommer særlig tydelig frem om vi ser på pensjonsgivende inntekt. Tabell 7 Innteksmessige forhold for dem som hovedsakelig bare arbeider som oversettere Pensjonsgivende inntekt 1998 Alminnelig inntekt 1998 BruttoInntekt fra bokoversettelse 1998 Bruttoinntekt fra fagbokoversettelse 1998 (listwise) , , , ,

10 Tabell 8 Innteksmessige forhold for dem som kombinerer oversettelse med annet arbeid Pensjonsgivende inntekt 1998 Alminnelig inntekt 1998 BruttoInntekt fra bokoversettelse 1998 Bruttoinntekt fra fagbokoversettelse 1998 (listwise) , , , ,83 45 Vi kan også analysere inntekt i mot type marked man hovedsakelig har arbeidet mot. Resultatene fra denne analysen presenterer vi i tabell 9. Vi ser her at dem som arbeider mot det skjønnlitterære marked i gjennomsnitt tjener mest, om vi ser bort i fra dem som rapporterer at de hovedsakelig arbeider mot annet marked. Tabell 9 Innteksmessige forhold mot marked Type marked Faglitteratur Skjønnlitteratur æringsliv/offentlig virksomhet Annet BruttoInntekt fra Bruttoinntekt fra Pensjonsgivende Alminnelig bokoversettelse fagbokoversettelse inntekt 1998 inntekt , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , Andre forhold som det kan være interessant å analysere inntekt opp mot, kan være kjønn og bosted, og om man oversetter til eller fra norsk. Dette er gjort i tabellene Vi ser i tabell 10 at menn tjener langt mer enn kvinner både når det gjelder bokoversettelse og fagbokoversettelse. I tabell 11 ser vi at selv om den pensjonsgivende og den alminnelige inntekten er større blant dem som bor i Oslo/Akershus, tjener man mindre her på bokoversettelse eller fagbokoversettelse enn dem som bor andre steder i landet eller i utlandet. I tabell 12 ser vi at dem som oversetter til norsk tjener langt mer enn dem som oversetter fra norsk. 10

11 Tabell 10 Pensjonsgivende inntekt 1998, alminnelig inntekt 1998, bruttoinntekt fra bokoversettelse 1998 og bruttoinntekt fra fagbokoversettelse 1998 mot Kjønn Kjønn Mann Kvinne BruttoInntekt fra Bruttoinntekt fra Pensjonsgivende Alminnelig bokoversettelse fagbokoversettelse inntekt 1998 inntekt , , , , , , , , , , , , Tabell 11 Pensjonsgivende inntekt 1998, alminnelig inntekt 1998, bruttoinntekt fra bokoversettelse 1998 og bruttoinntekt fra fagbokoversettelse 1998 mot Bosted Bosted Oslo/Akershus Andre steder i landet Utlandet BruttoInntekt fra Bruttoinntekt fra Pensjonsgivende Alminnelig bokoversettelse fagbokoversettelse inntekt 1998 inntekt , , , , , , , , , , , , , , , , Tabell 12 Pensjonsgivende inntekt 1998, alminnelig inntekt 1998, bruttoinntekt fra bokoversettelse 1998 og bruttoinntekt fra fagbokoversettelse 1998 mot oversetting til/fra norsk Oversetter hovedsakelig Til norsk Fra norsk BruttoInntekt fra Bruttoinntekt fra Pensjonsgivende Alminnelig bokoversettelse fagbokoversettelse inntekt 1998 inntekt , , , , , , , , , , , ,

12 På spørsmål om inntektene fra alle typer oversettelse i 1999 var høyere enn i 1998, svarer 32% av de spurte at inntektene var høyere i 1998 enn i % av de spurte opplyser at inntektene fra alle typer bokoversettelse var lavere i 1999 enn i Vi finner altså ingen entydig tendens i denne tabellen. Tabell 13 Inntekt fra oversettelse i 1999 sammenliknet med 1998 Klart høyere enn i 1998 oe høyere enn i 1998 Omtrent som i 1998 oe lavere enn i 1998 Klart lavere enn i 1998 System Frequency Percent Percent Percent 40 15,1 19,4 19,4 26 9,8 12,6 32, ,0 33,5 65, ,2 13,1 78, ,6 21,4 100, ,7 100, , ,0 år tallene er såpass lite konklusive som de i tabellen ovenfor kan det være interessant å se om tendensen er klarerer, om vi bare ser på dem som hovedsakelig har arbeidet som oversetter de siste årene. Av disse svarer 33.8% at inntektene var høyere i 1999 enn i % opplyser at inntektene var lavere i 1999 enn i Vi finner altså heller ingen entydighet i inntektsutviklingen blant dem som hovedsakelig har arbeidet som oversetter i perioden etter Tabell 14 Inntekt fra oversettelse i 1999 sammenliknet med For dem som hovedsakelig bare arbeider som oversetter. Klart høyere enn i 1998 oe høyere enn i 1998 Omtrent som i 1998 oe lavere enn i 1998 Klart lavere enn i 1998 System Frequency Percent Percent Percent 28 19,4 20,1 20, ,2 13,7 33, ,3 34,5 68, ,8 12,2 80, ,8 19,4 100, ,5 100,0 5 3, ,0 I tabell 15 og 16 ser vi at inntekten har variert en del de siste årene. Ca. 2/3 av de spurte opplyser at inntekten har variert en del eller svært mye i perioden Vi ser ikke at de som hovedsakelig har arbeidet med oversettelse i denne perioden skiller seg ut på noen som helst måte. 12

13 Tabell 15 Jevne inntekter de siste årene? Forholdsvis jevne Har variert en del Har variert svært mye Uaktuelt spm. System Frequency Percent Percent Percent 51 19,2 23,9 23, ,4 32,9 56, ,7 31,9 88,7 24 9,1 11,3 100, ,4 100, , ,0 Tabell 16 Jevne inntekter de siste årene? For dem som hovedsakelig bare arbeider som oversetter. Forholdsvis jevne Har variert en del Har variert svært mye Uaktuelt spm. System Frequency Percent Percent Percent 38 26,4 26,6 26, ,9 39,2 65, ,4 26,6 92,3 11 7,6 7,7 100, ,3 100,0 1, ,0 6. Produksjon og avlønning å det gjelder dagsproduksjonen målt i antall sider har vi kun inkludert dem som opplyser at de har oversatt 15 sider i gjennomsnitt pr. arbeidsdag i Dette tilsvarer ca 93% av de spurte som har arbeidet som oversetter etter Vi ser i tabell 17 at den gjennomsnittlige dagsproduksjonen målt i antall sider er 4,4 sider. Variasjonsbredden er ganske stor, noe minimumsverdien, maksimumsverdien og standardavviket forteller oss. Betydningen av at såpass mange som 17 respondenter opplyser å ha oversatt 0 sider i gjennomsnitt, er vi noe usikker på. Også det at flere opplyser at de har oversatt i gjennomsnitt mellom 16 og 60 sider pr. dag i 1999 gjør at vi velger å tolke resultatene fra dette spørsmålet med varsomhet. I figur 4 gjengir vi svarfordelingen på spørsmålet for de som har arbeidet med oversettelser etter og som befinner seg innenfor variasjonsbredden i tabell 17. Tabell 17 Dagsproduksjon i 1999 Dagsproduksjon i 1999 (listwise) Minimum Maximum Std. Deviation 118,00 15,00 4,3842 3,

14 Figur 4 Dagsproduksjon i Antall sider 0,00,50 1,40 2,50 4,50 7,00 12,00 2,00 4,00 5,50 9,00 15,00 Dagsproduksjon i 1999 år det gjelder prisen pr. ord for andre enn forlag ser vi i tabell 18 at den varierer ganske mye. Gjennomsnittsprisen for de 79 oversetterne som besvarer spørsmålet er kr. 1,25 pr. ord, medianen er kr. 1,00 pr ord og de midterste 50% av respondentene befinner seg mellom kr. 0,90 og kr. 1,65. Laveste opplyste aksepterte sats er 18 øre, mens høyeste aksepterte sats er kr. 3, respondenter eller 12,1% av de spurte opplyser at de har fått tilbud om mindre enn normalsats. Også den tilbudte satsen varierer mye. Gjennomsnittssatsen som man opplyser at man er tilbudt er kr ,- pr. ark. Vi ser videre i tabell 19 at medianen er kr ,- og at 50% av respondentene som er tilbudt lavere satser opplyser at den tilbudte lavere satsen er på mellom kr ,- og kr ,-. I tabell 20 gir vi en oversikt over hvilke forlag som har tilbudt mindre enn normalsatsen. Siden det er såpass få som oppgir hvilken sats man er tilbudt, er det lite hensiktsmessig å se på hvilken sats de ulike forlagene har tilbudt. Verdt å merke seg er likevel det at Cappelen er det forlag som oftest har fremsatt tilbud om lavere sats. Som vi ser i tabell 21 har 15 av de 24 som har fått tilbud om lavere sats akseptert dette tilbudet. Gjennomsnittstilbudet som ble akseptert av disse 15 lå på kr ,-. 14

15 Tabell 18 Vanlig ordpris fra andre enn forlag,18,23,25,49,56,57,58,60,70,75,80,85,90 1,00 1,10 1,20 1,30 1,38 1,40 1,50 1,60 1,65 1,67 1,70 1,75 1,80 1,83 1,90 2,00 3,00 Frequency Percent Percent Percent 1 1,3 1,3 1,3 1 1,3 1,3 2,5 1 1,3 1,3 3,8 1 1,3 1,3 5,1 2 2,5 2,5 7,6 1 1,3 1,3 8,9 1 1,3 1,3 10,1 2 2,5 2,5 12,7 1 1,3 1,3 13,9 4 5,1 5,1 19,0 2 2,5 2,5 21,5 2 2,5 2,5 24,1 3 3,8 3,8 27, ,8 22,8 50,6 1 1,3 1,3 51,9 1 1,3 1,3 53,2 2 2,5 2,5 55,7 1 1,3 1,3 57,0 4 5,1 5,1 62,0 9 11,4 11,4 73,4 1 1,3 1,3 74,7 1 1,3 1,3 75,9 1 1,3 1,3 77,2 1 1,3 1,3 78,5 3 3,8 3,8 82,3 1 1,3 1,3 83,5 2 2,5 2,5 86,1 1 1,3 1,3 87,3 8 10,1 10,1 97,5 2 2,5 2,5 100, ,0 100,0 Tabell 19 Tilbudt lavere sats Tilbudt sats Median Std. Deviation Percentiles , , , , , ,

16 Tabell 20 Hvilket forlag tilbød mindre enn normalsats Aschehoug Cappelen Damm - Teknologisk Diverse aviser Egmont-Hjemmets bil Fortuna Fredhøis Fredhøis forlag Genesis Gyldendal-Tiden Index publishing Konemann Verlag Samlaget Stabenfeldt Universitetsforlaget Vett & Viten Yrkeslitteratur A/S Frequency Percent Percent Percent ,3 91,3 91,3 1,4,4 91,7 4 1,5 1,5 93,2 1,4,4 93,6 1,4,4 94,0 1,4,4 94,3 1,4,4 94,7 1,4,4 95,1 1,4,4 95,5 2,8,8 96,2 2,8,8 97,0 1,4,4 97,4 1,4,4 97,7 1,4,4 98,1 2,8,8 98,9 1,4,4 99,2 1,4,4 99,6 1,4,4 100, ,0 100,0 Tabell 21 Har du akseptert lavere sats? Ja ei Frequency Percent Percent Percent 15 62,5 62,5 62,5 9 37,5 37,5 100, ,0 100,0 7. Sosiale forhold. I vår undersøkelse stilte vi spørsmål om respondentene hadde vært arbeidsledig eller sykemeldt i perioden etter respondenter eller 6% av de spurte opplyser at de har vært arbeidsledig i denne perioden. 39 respondenter eller 18,4% av de spurte opplyser at de har vært sykemeldt i denne perioden. Vi ser i tabell 22 at dem som har vært arbeidsledig opplyser at de i gjennomsnitt har vært det i 35 uker. Medianen forteller oss imidlertid at gjennomsnittet er påvirket av et par ekstreme verdier. Det gjelder også for gjennomsnittverdien for antall uker sykemeldt. Her er som vi ser i tabell 22 gjennomsnittet 20 uker og medianen 9 uker. 16

17 Tabell 22 Antall uker arbeidsledig og antall uker sykemeldt etter 1996 Median Std. Deviation Percentiles Antall uker Antall uker arbeidsledig sykmeldt etter 1996 etter ,27 19,86 16,00 9,00 45,23 29,19 10,00 5,50 16,00 9,00 32,00 24,00 8. Andre forhold Vi spurte også respondentene om noen av deres oversettelser har kommet ut i lydbokform. 42 eller 20,2 prosent av de spurte opplyser at det har skjedd. I tabell 23 ser vi på hvilket forlag disse bøkene er kommet ut. Tabell 23 Forlag som har utgitt lydbok Blindeforbundet Cappelen Cæsam media Dreyers forlag Gyldendal Lydbokforlaget Media technology orsk Lyd og Blindeskriftbibliotek Tiden Universitetsforlaget Frequency Percent Percent Percent ,5 87,5 87,5 7 2,6 2,6 90,2 2,8,8 90,9 1,4,4 91,3 1,4,4 91,7 3 1,1 1,1 92,8 7 2,6 2,6 95,5 1,4,4 95,8 9 3,4 3,4 99,2 1,4,4 99,6 1,4,4 100, ,0 100,0 Avslutningsvis inviterte vi respondentene til å gi uttrykk for ting man mener er viktig og som vårt spørreskjema ikke har fanget opp. Bare en av de spurte benyttet seg av den anledningen. Vedkommende påpekte at det var viktig å forhandle frem en standardavtale for oversettelse til/fra nynorsk. 17

18 8. Konklusjoner Foreliggende rapport presenterer resultatene fra en populasjonsundersøkelse foretatt mot oversettermedlemmer i orsk faglitterær forfatter og oversetterforening. Vi har dokumentert at de 65% av foreningens oversettermedlemmer som har besvart det tilsendte spørreskjemaet, til sammen er representative for medlemsmassen som sådan. Det er derfor ingen grunn til å betvile at de foreliggende resultater og svar på de ulike spørsmål er representative for oversettermedlemmene i foreningen. Deltakelse fra samtlige oversettermedlemmer i foreningen vil med stor sannsynlighet ikke gitt annerledes resultat. Vi vil overlate til organisasjonens medlemmer å trekke de sine egne konklusjoner omkring betydningen av de svar og de forhold vi har avdekket. Det er imidlertid vårt ønske at de kunnskaper som vi på denne måten har bidratt til å fremskaffe, blir utnyttet på riktig måte både i forhold til organisasjonens strategiske omgivelser så vel som i forhold til medlemmene og deres egne omgivelser. 18

19 1 Fødselsår s. 1 2 Kjønn s. 3 3 Bosted s. 4 4 Utdanning s. 5 5 Har du arbeidet som oversetter etter 1997? s. 6 6 Hvilket marked? s. 7 7 Hvordan arbeidet du? s. 8 8 Arbeidsledig etter 1996? s. 9 9 Antall uker arbeidsledig etter 1996? s Sykmeldt etter 1996? s Antall uker sykmeldt etter 1996 s Omfang av yrkesaktivitet i 1997 s Omfang av yrkesaktivitet i 1998 s Omfang av yrkesaktivitet i 1999 s Pensjonsgivende inntekt i 1998 s Alminnelig inntekt i 1998 s Bruttoinntekt fra bokoversettelse s Bruttoinntekt fra fagbokoversettelse s Stipendinntekter fra FF s Stipendinntekter fra O s Inntekt fra oversettelse i 1999 sammenliknet med 1998 s Jevne inntekter de siste årene? s Debutår s Dagsproduksjon 1999 s Ordpris s Tilbud om mindre enn normalsats? s Tilbudt mindre sats s Hvilket forlag tilbød mindre sats? s

20 29 Har du akseptert mindre sats? s Akseptert mindre sats s Er norsk morsmålet ditt? s Oversetter fra eller til norsk? s Utkommet i lydbokform? s Hvilket forlag i lydbokform? s