Klimaskolens undevisningsverktøy Olje og transport

Transkript

1 Klimaskolens undevisningsverktøy Olje og transport Denne veiledningen er ment til å hjelpe til i utvelgelsen av aktuell film i aktuell undervisningssituasjon. Det som gjør klimaskolen spesielt egnet til bruk i skolen, er tilgangen både til film, tekst, oppgaver og ordforklaringer. Elevene har flere muligheter for å tilegne seg dette omfangsrike og aktuelle stoffet. Innhold kort oppsummert Dette kapittelet konkretiserer klimaendringer i et nytt og spennende perspektiv. Vi ser på det tette båndet mellom en transport- og en oljesektor, som utvinner olje med en større og større miljøbelastning. Filmen ser på konsekvenser av denne utviklingen, og hvordan utviklingen kan styres i retning av en CO 2 -fri og oljeuavhengig transportsektor. Første kapittel er et raskt, godt og dekkende sammendrag av hele denne delen. Om elevene har endel bakgrunnskunnskap om temaet, eller det er begrenset med tid, kan dette kapittelet brukes alene. Men for de fleste er det nok for mye informasjon på kort tid. De øvrige kapitlene er en grundig gjennomgang av temaet. Filmene er svært informative og kan fint stykkes opp, enten med oppgaver eller diskusjon i klassen. Elevene kan godt sitte med egne pc-er og headset i kasserommet og se filmene parallellt med oppgaveløsning. Da kan de spole fram og tilbake i filmene og jobbe i sitt eget tempo. Filmene kan brukes selvstendig: Film 1 er et sammendrag. Film 2, 3 og 4 ser på ulike typer fossile energikilder og hvordan oljeindustrien med sin makt over transportindustrien, kommer til å utvinne mer og mer forurensende kilder til drivstoff om de får styre utviklingen. Film 5 og 6 ser på de nye og forusensende kildene til drivstoff som oljeindustrien kommer til å utvinne om utviklingen innen transportindustrien fortsetter. Film 7 og 8 fokuserer på alternative løsninger mot en transportsektor som ikke er avhengig av oljen. Før vi setter igang med filmene er det greit å begynne med noen åpne spørsmål for å sette hjernen igang. I klassen eller i grupper. Her er noen forslag: Hvordan kan det ha seg at de fleste biler går på bensin og diesel? Hvordan kan det ha seg at oljeindustrien er skeptisk til elbiler? Hva skjer når reservene av konvensjonell olje går mot slutten? Hvordan kan miljøbelastningen per liter bensin bli større etterhvert som oljeressersene brukes opp? Hvordan kan vi få slutt på at bilene pøser ut CO 2? 1

2 Læreplanmål som berøres Geografi 10. klasse Et prosjekt om olje og transport med tjæresand som mulig hovedtema, dekker eller berører flere av læreplanmålene i geografi og naturfag i ungdomskolen. Forklare korleis menneske gjer seg nytte av naturgrunnlaget, andre ressursar og teknologi i Noreg og i andre land i verda. Vurdere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og konfliktar det kan skape lokalt og globalt. Geografi, VG1 Bruk av fossil energi er et egnet tema for å belyse ressursbegrepet og bærekraftig ressursutnytting i geografi på videregående. Aktuelle læreplanmål: gjere greie for ressursomgrepet og diskutere kva som vert lagt i omgrepet berekraftig ressursutnytting Naturfag 10. klasse Observere og gi eksempler på hvordan menneskelige aktiviteter har påvirket et naturområde, identifisere ulike interessegruppers syn på påvirkningen og foreslå tiltak som kan verne naturen for framtidige generasjoner Gjøre forsøk med og beskrive hydrokarboner, alkoholer og karboksylsyrer og noen vanlige karbohydrater Forklare hvordan råolje og naturgass er blitt til, og hvordan disse stoffene anvendes Forklare hvordan vi kan produsere elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder. Naturfag, VG1 Kpt 6 om tjæresandutvinning i Canada er godt egnet for å belyse læreplanmålet om konsekvenser av inngrep i naturen for urfolk. Læreplanmålet om batterier kan relateres til de to siste filmene om elbiler og plugg-inn hybrider (Kpt 7 og 8). Filmene gir et godt bilde av behovet for bedret batterikapasitet. Biomasse kan naturlig trekkes inn i denne delen som et alternativt, karbonnøytralt drivstoff. Videre vil målene om drivhuseffekten, føre-var prinsippet og bærekraftig utvikling sett i lys av olje og transport framstå mer interessant og aktuelt for elevene. Læreplanmål som direkte knyttes til denne delen: Gi eksempler på naturforvaltning og endring av naturmiljøer som får konsekvenser for urfolk i Norge og i andre land. beskrive virkemåten og bruksområdet til noen vanlige ladbare og ikke-ladbare batterier og til brenselceller Indirekte: gjøre rede for ulik bruk av biomasse som energikilde forklare hva som ligger i begrepene føre-var-prinsippet, usikker kunnskap og begrepet bærekraftig utvikling, og gi eksempler på dette 2

3 forklare hva drivhuseffekt er og gjøre rede for og analysere hvordan menneskelig aktivitet endrer energibalansen i atmosfæren gjøre rede for noen mulige konsekvenser av økt drivhuseffekt, blant annet i arktiske områder, og hvilke tiltak som settes i verk internasjonalt for å redusere økningen i drivhuseffekten Samfunnsfag, VG1/VG2 I samfunnsfag på videregående passer petroleumssektoren og/eller tjæresandutvinningen fint når temaene makt og påvirkning berøres. Spørsmål som klassen kan se på: Hvem bestemmer hvilke petroleumsressurser som skal utvinnes? Hvilke interesser er det som styrer oljeselskapene? Har vi som forbrukere makt? Hvordan kan ungdom i Norge påvirke politikerne? Hvor stor makt har Facebook? Kan vi bruke Facebook til å påvirke politikerne? Aktuelle læreplanmål: Definere omgrepet makt og gje døme på korleis makt blir brukt i verdssamfunnet gjere greie for korleis ein sjølv kan vere med og påverke det politiske systemet gjennom bruk av ulike kanalar for påverknad og kunne gjere greie for ulike utfordringar for demokratiet. Oppsummering, stikkord og oppgaver 1 Sammendrag 4:22 Filmen ser på koblingen mellom dagens biler og drivstoff med økende miljø- og klimabelastning. Transport- og oljeindustrien henger tett sammen i et miljømessig katastrofalt avhengighetsforhold. Må det egentlig være slik? Kan man bryte avhengighetsforholdet og finne alternative energiløsninger for renere transport? Stikkord: Forbrenning, CO 2, transport, hydrokarbondrivstoffer, tjæresand, oljeskifer, miljøbelastning, elbil og hydrogenbil, sol, vind og vann, plug-in hybrider. 2 Fossil energi 2:36 Med flere biler på veiene og lavere tilgang på lett tilgjengelige oljeressurser, føres oljeselskapene på leting etter mer utilgjengelige og miljøbelastende oljeressurser, som oljesand og skiferolje. I et klimaperspektiv bør ikke disse nye, vanskelig utvinnbare oljeressursene utvinnes. Stikkord: Olje, kull og gass, en tønne olje vil forurense mer i framtiden. a) Kull og gass brukes mest til strømproduksjon. Hvordan er de relative CO 2 -utslippene for de to? b) Halvparten av oljen som utvinnes, brukes i dag til transport. Hvordan er framtidsutsiktene for oljebruk i transportindustrien? c) Hva er problemet med at transportsektoren bruker drivstoff fra tjæresand og oljeskifer? 3

4 d) I filmen uttrykkes det at en tønne olje utvunnet i framtiden vil forurense mer enn en tønne olje utvunnet i dag. Hvordan kan du forklare dette? 3 Oljeavhengighet 2:42 Transportsektoren har gjort seg avhengig av fossile brensler i flytende form, såkalte flytende hydrokarboner, som drivstoff. Hydrokarbondrivstoffet som brukes i dag, er først og fremst bensin og diesel som kommer fra fossil råolje. Dette representerer mange små utslippskilder av CO 2 som tilsammen utgjør 23 prosent av de energirelaterte utslippene. Stikkord: Råolje, hydrokarbondrivstoff, energibærere, forbrenningsmotor. a) Hvilke primære energikilder kan brukes til å lage strøm? b) Hva er et hydrokarbondrivstoff? c) Biler bruker stort sett bare bensin og diesel til drivstoff. Finnes det andre energibærere som biler kan gå på? d) Hva er problemene med at transportsektoren har gjort seg så avhengig av diesel og bensin? 4 Oljealderen 2:00 Når tilgangen på lett tilgjengelig olje synker og etterspørselen stiger, vil prisen på olje skyte i været. En økt oljepris vil gjøre mindre tilgjengelige og mer forurensende oljereserver (ukonvensjonelle) lønnsomme å utvinne. Tjæresand i Canada er et eksempel på hvordan behovet for mer petroleum fører til store ødeleggelser. Stikkord: Tilgang på konvensjonelle og ukonvensjonelle oljereserver. Tilbud, etterspørsel og pris. Tjæresand. a) Hva er konvensjonelle oljereserver? b) Hva er ukonvensjonelle oljereserver? c) Kommenter oljeprisens utvikling på grunnlag av de to andre grafene. Hva vil den høye oljeprisen føre til? 4

5 d) Når oljeprisen stiger, blir det mer lønnsomt for oljeselskapene å utvinne de ukonvensjonelle oljereservene. Hvorfor er dette lite fordelaktig? 5 Alternativt drivstoff 2:37 Et økende antall bensin- og dieselavhengige enkeltkjøretøy skaper et sikkert marked for oljeindustrien. Når de konvensjonelle kildene tar slutt, finner oljeselskapene andre og mer utilgjengelige kilder til bensin og diesel, som tjæresand, skiferolje og kull. Den økte prisen betaler kunden. Stikkord: Utfordrende transportsektor, oljeindustrien, tjæresand, skiferolje, bensin og diesel fra kull. a) Hva gjør transportsektoren spesielt utfordrende i miljøsammenheng? b) Hvor finnes skiferolje? c) Fortell om utvinning av bensin og diesel fra kull. Hva er det, og hva er opprinnelsen for denne teknologien? d) Produksjon av bensin og diesel fra kull er mye dyrere enn om det produseres fra råolje, slik det gjøres i dag. Men i framtiden ser det ut til at produksjon fra kull vil blir økonomisk lønnsomt. Forklar hvordan. e) Hvilken holdning tror du oljeselskapene har til utvikling av elbiler? 6 Tjæresand 4:26 Dette er en introduksjon om hvordan tjæresand i Canada er dannet, hvordan den utvinnes og hvilke konsekvenser utvinningen har for natur og folk i de berørte villmarksområdene. Stikkord: Tjæresand, Alberta, Canada, bitumen, åpne dagbrudd, damp, løsemidler, boreal barskog, infrastruktur, artsreduksjon, miljøgifter, urbefolkning, helseeffekter. 5

6 a) Hvordan ble tjæresanden i Canada trolig dannet? (Hvordan er vanlig råolje dannet?) b) Hva er bitumen? c) Filmen nevner to metoder for å utvinne bitumen. Hva er hovedforskjellen? d) Gjør greie for konsekvensene av utvinning av tjæresand i Canada. Er utvinning av tjæresand bærekraftig? Begrunn svaret. e) Hvilke tiltak tror du kan settes iverk for å begrense tjæresandutvinningens ødeleggelser på naturen? f) Hva synes du om at det norske oljeselskapet Statoil er med på utvinning av tjæresand i Canada? 7 Elektrifisering 3:43 Transportsektorens avhengighet av fossil energi må avsluttes. Det kan gjøres ved å gå over fra biler med vanlige forbrenningsmotorer til elbiler som bruker elektrisitet fra fornybare energikilder. Vi ser her på elbilens fordeler og utfordringer. Stikkord: Fossil energi, elektriske biler, virkningsgrad, ytelse, tilgjengelighet, batterier, særfordeler. a) Hva er fordelene med en el-bil framfor en vanlig bil? b) Forbrenningsmotorer i vanlige biler har en virkningsgrad på under 20 prosent. Hva betyr det? c) El-motorer har en virkningsgrad på 80 prosent. Hvor mye lenger kan en slik bil kjøre på samme energibruk? d) Hvorfor er batteri-teknologien ikke like godt utviklet som forbrenningmotorteknologien? e) I filmen uttales det at elbilen kjemper mot enorme økonomiske interesser i bil og petroleumsindustrien, hvor mange er best tjent med å opprettholde dagens situasjon. Forklar hva som menes med denne uttalelsen. f) Hvordan kan vi gjøre elbilene attraktive, slik at folk skal ønske å kjøpe el-biler? g) Elbilens teknologi er umoden. Hvilken type bil kan være et midlertidig alternativ på veien mot en elektrifisert transportsektor? (Se neste kpt.) 8 Plug-inn hybrider 1:26 Plugg-inn hybrid er en bil med både en vanlig forbrenningsmotor og et oppladbart batteri koblet til en elmotor. Plugg-inn hybriden kan være et viktig ledd i utviklingen av batteriteknologien i overgangen til en fullstendig elektrifisert bilpark. 6

7 Stikkord: El-motor og forbrenningsmotor, batteriteknologi, fordelsbehandling,15 år å skifte ut bilparken. a) Hva er en plugg-inn hybrid? b) Hvorfor er dette en smart løsning i overgangen fra vanlige bensin- og dieselbiler til elbiler? c) Det tar 15 år å skifte ut bilparken. Hva menes med det? Hvorfor er det et argument for å få fart på utviklingen av el-bilen? Ordforklaringer Bitumen: Et tyktflytende, asfaltlignende hydrokarbon. Bitumen er en bestanddel i tjæresand og er den tyngste bestanddelen i råolje. Boreal barskog: Skog med dominans av barskog og myr som vokser i et belte over hele den nordlige halvkule. Områdene preges av høy fuktighet og kort vekstsesong. CO 2 -ekvivalenter: Viser hvilken effekt en gass har på den globale oppvarmingen i forhold til CO 2. Eksempel: Metan(CH 4 ) har 21 CO 2 -ekvivalenter, som betyr at den har 21 ganger større virkning på den globale oppvarningen enn CO 2. Energibærer: Betegnelse på materialer hvor deler av energiinnholdet kan frigjøres gjennom en kjemisk reaksjon. Forbrenning: Reaksjon med oksygen der det frigjøres energi. Forutsetter brennbart stoff, tilgang på oksygen og tenntemperatur. Forbrenningsmotor: Motorer i biler, båter eller andre motoriserte kjøretøy hvor brennstoffet som tilføres, forbrennes i selve motoren, slik at energien fra forbrenningen utfører arbeid på f.eks et stempel. Fossil energi: Energi som frigjøres ved forbrenning av olje, kull og gass. CO 2 er et avfallsprodukt i forbrenningen. Hydrokarbondrivstoffer: Drivstoff basert på forskjellige former for hydrogen- og karbonforbindelser. Slike hydrokarbondrivstoffer stammer fra organisk materiale, dyr og planter, enten det er som fossil energi eller bioenergi. Diesel og bensin er eksempler på hydrokarbondrivstoff. Konsentrasjon: Angivelse av mengden stoff for eksempel i en løsning. Konsentrasjonen av CO 2 sier hvor mye CO 2 det er i atmosfæren. Konvensjonell olje: Olje som er lett tilgjengelig. Miljøgifter: Stoff som i liten grad brytes ned i naturen. Om miljøgiften kommer inn i organismen, samles den i stor grad opp og kan gjøre skade på arvematerialet, hormonsystemet eller nervesystemet. Eksempel kvikksølv, kadmium og bly. Petroleumssektoren: Sektoren som produserer olje, kull og gass. 7

8 Plugg-inn hybrider: En ladbar bil med to motorer: En elektrisk med batteri og en vanlig forbrenningsmotor. Ved å lade bilen fra ledningsnettet, som en elbil, får disse bilene elektrisk energi til daglig bruk, mens forbrenningsmotoren gir nødvendig rekkevidde for langturer. Radikal: Kan brukes om meninger eller holdninger som er ytterliggående og omveltende. Råolje: Ubehandlet olje, slik den kommer opp fra borehullet. Skiferolje: Olje som nærmest ligger lagret i stein. Utvinnes gjennom oppvarming og oppsprekking av fjellet. Tjæresand: En tyktflytende asfaltlignende masse som kalles bitumen, fanget i en blanding av sand, vann og leire. Transportsektoren: Sektoren som transporterer personer og fraktgods, som for eksempel fly, bil, tog og båt. Ukonvensjonell olje: Mindre tilgjenelig olje som er mer krevende, både energimessig og teknisk å utvinne. Dette representerer en større miljø- og klimabelastning. Så lenge det er nok konvensjonell olje tilgjengelig, vil det ikke være økonomisk lønnsomt å utvinne de ukonvensjonelle kildene. Virkningsgrad: Hvor mye av den tilgjengelige energien som utnyttes i en prosess. Når en motor har en virkningsgrad på 20 prosent, utnyttes kun 20 prosent av den kjemiske energien i bensinen. Resten går stort sett til omgivelsene i form av varme. 8