Hvor hender det? Egypt på kanten av stupet? Knut S. Vikør. 26. august 2013 Årgang: Red.: Ivar Windheim Nr. 1
|
|
- Sarah Gundersen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hvor hender det? 26. august 2013 Årgang: Red.: Ivar Windheim Nr. 1 Egypt på kanten av stupet? Knut S. Vikør To år etter den «arabiske våren» kan det sjå ut som om Egypt nå er tilbake ved start. Dei militære sit igjen ved makta, demonstrantar blir skotne i større tal enn under det gamle styret, og opposisjonelle blir fengsla. Kven er aktørar i den egyptiske maktkampen? Kva står aktørane for? Kva har eigentleg skjedd? Har revolusjonen i Egypt lidd nederlag? Aktørane Dei revolusjonære som i 2011 sto skulder ved skulder bak kravet om at det gamle styret måtte bort, var eigentleg ein allianse av ganske ulike politiske krefter. Alle gjer dei krav på «arven frå revolusjonen» sjølv om dei nå står på kvar si side i ein bitter konflikt. Det tydelegaste skillet går mellom islamistar, som ønsker at religionen skal få større plass i politikk og samfunn, og dei «liberale» som ikkje gjer det. Dei meir konservative salafistane, som fram til 2011 vende ryggen til politisk arbeid og berre fokuserte på misjon for «rett praksis» mellom dei truande. Etter revolusjonen skifta dei meining og kasta seg inn i politikken med fleire ulike parti. LIBERALE. Dei vi kallar liberale, eller «ikkjeislamistane», er minst like samansett. Dei omfattar sosialistar og sosialdemokratar, nasseristar (jf tidlegare president Nasser), tradisjonelle liberalarar og fleire som hadde verv i det gamle Mubarak-styret, men hoppa av det i tide. I denne gruppa finn vi også nokre islamske grupper som har brote med Brorskapet og folk frå den koptisk kristne minoriteten. Nokre av desse liberalarane kallar seg «sekulære», dei fleste vil ikkje gå så langt. Første steg mot demokrati Då president Mubarak blei pressa til å gå av 11. februar 2011, var det etter massive protestar der liberale, ungdommar og Brorskapet sto saman. Den direkte årsaka til avgangen var likevel at dei militære leiarane pressa han ut. Det gamle styret var i kjernen militært med eit sivilt dekke, det hadde vore jamlege val og fleire opposisjonsparti, men berre Mubarak kunne vinne vala. Dei militære sat såleis med makta bak kulissane. Etter Mubaraks fall steig dei fram og tok over som eit «Høgare militærråd». ISLAMISTAR. Mellom islamistane må vi skilje mellom to retningar: Det muslimske brorskapet, som har vore forbode i nesten alle sine åtti år. Det har ein sterk og disiplinert, landsomfattande organisasjon, klart den best organiserte rørsla i landet med kanskje ein million medlemmer. Sidan 1970-talet har Brorskapet satsa på fredeleg parlamentarisk arbeid og vunne støtte m.a. gjennom å drive sosial velferd. Knut S.Vikør er professor ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitskap ved Universitetet i Bergen. Teikning: politicalcartoons.com Norsk Utenrikspolitisk Institutt Postboks 8159 Dep Oslo tel side 1
2 Eit splitta folk. Til v: demonstrasjon mot Morsi (nov. -12), til h: tilhengarar av Morsi demonstrerer for å få han tilbake i presidentstolen (aug -13), foto: creative commons Det viktige for dei militære var å trygge sine store økonomiske interesser, og korkje islamistane eller dei liberale har turt å utfordre desse privilegia. Militærrådet opna derfor for ein demokratisk prosess der alle politiske krefter, også islamistane, deltok. Det blei halde parlamentsval i januar Brorskapets nye «Fridoms- og rettferdsparti» blei som venta størst med 35 prosent av røystene. Men resten kom som eit sjokk: Dei liberale og venstreorienterte partia blei nesten utsletta med berre 20 prosent til saman. Den store vinnaren var dei som få månader før hadde sagt at politikk var noko ureint: salafistane. Dei fekk 25 prosent og utgjorde dermed saman med Brorskapet eit stort fleirtal i den nye nasjonalforsamlinga. Denne forsamlinga fekk likevel ei kort levetid. Ho hadde knapt komme saman og fått nedsett ein kommisjon til å utarbeide ny grunnlov som så skulle legge basis for nye val. Då greip Grunnlovsdomstolen inn. Den erklærte parlamentsvalet ugyldig og oppløyste nasjonalforsamlinga, ut frå ei usemje om eit mindre punkt i den gamle vallova. Brorskapet ved makta? Då var det langt viktigare presidentvalet alt i gang. Også her blei det lagt grenser for kven som fekk stille opp. Dei tre fremste kandidatane blei utestengde av formelle grunnar, mellom dei den einaste kjente salafist-kandidaten, Abu Ismail, men også Brorskapets Khayrat al-shatir, dei militæres Omar Sulayman og fleire andre. Brorskapet hadde likevel stilt opp ein «reservekandidat», parlamentarikaren Muhammad Mursi. Han fekk flest røyster i første valomgang, mens dei ikkje-religiøse var delt mellom fem-seks kandidatar. Samla oppnådde dei nær halvdelen av røystene, men ingen av dei meir enn Mursi (25 prosent) og den militærvennlege Ahmad Shafiq (23 prosent). Desse to gjekk derfor vidare til andre omgang i juni 2012, der Mursi vann med rundt 52 prosent. Dermed hadde Brorskapet, som året før hadde sagt at dei korkje ville søke fleirtal i parlamentet eller presidentstolen, vunne begge delar og sto på sitt høgste. Men sidan gjekk det jamt nedover, før Mursi altså blei fjerna med makt eitt år etter. Kva var det som gjekk gale, og kvifor? Det viktigaste problemet var økonomien. Egypt hadde vore vanstyrt under Mubarak, dominert av ein korrupt klasse av leiande militære og rikfolk. Arbeidsløysa var skyhøg og det var ofte mangel på vanlege forbruksvarer. Opprøret i 2011 var derfor både eit politisk og eit sosialt opprør, og dei fleste såg det som same ting: Når berre den korrupte klikken til Mubarak var borte, så ville alt rette seg raskt folk ville få arbeid og fattigdommen forsvinne. Håpa var klart heilt urealistiske, og uroa rundt opptøyane og skepsis hos investorar gjorde tvert om at økonomien stansa endå meir opp. Den nye presidenten fekk skulda for det, tildels urettvist, men han gjorde lite konkret for å rette opp det økonomiske uføret. Egypt forhandla med Det internasjonale pengefondet (IMF) om lån, men IMF forlangte strukturreformar som ville ført til sosial uro, slik som å fjerne subsidiane på forbruksvarer som brød og bensin. Allereie Militærrådet hadde derfor stansa forhandlingane, og Mursi tok dei heller ikkje opp att. Gulflanda (Saudi-Arabia Bahrain, Dei sameinte arabiske emirata, Kuwait, Oman, og Qatar ) kom inn med store støttebeløp, men folk flest følte likevel at dagleglivet var blitt verre, ikkje betre. Politisk kaos Mest merksemd fekk likevel det politiske kaoset. Brorskapet jubla over at dei etter åtti år var komme Norsk Utenrikspolitisk Institutt Postboks 8159 Dep Oslo tel side 2
3 eller sine eigne folk, aldri nokon frå opposisjonen. Dermed skapte dei inntrykk av å ville monopolisere makta til seg sjølv av ville å «brorskapisere» staten. Den djupe staten Raudt: Delar av Egypt med unntakstilstand, aug til makta, mens dei liberale frykta å bli overskygga av den mektige partnaren. Samarbeidet skar seg, samtidig som salafistane spilte sine kort langt betre og la seg tett opp til Brorskapets politikk. I staden for ei brei samling over sentrum mellom Brorskapet og dei liberale, fekk vi derfor meir og meir ei todeling ei polarisering. Der står Brorskapet og salafistane på ei side, mens dei liberale kom i ufruktbar og stadig bitrare opposisjon til styret. Det kom tydeleg fram i arbeidet med ny grunnlov. Brorskapet meinte at grunnlova måtte bli prega av det synet folket hadde gitt fleirtal i vala, mens dei liberale meinte at grunnlova måtte gi lik vekt til alle utan omsyn til eit enkelt valresultat. Salafistane pressa på, og sjølv om Brorskapet heldt igjen mot deira mest ytterleggåande forslag, blei det for mykje for dei liberale som trakk seg frå grunnlovsarbeidet. Forslaget til slutt var nok mest ein revisjon av den eksisterande lova frå 1971, men særleg salafistane presenterte ho som at «Egypt har nå fått ei shariagrunnlov». Dei liberale gjentok dette i sine angrep, sjølv om det berre var eit par tvetydige setningar som eigentleg hadde blitt endra om shariaen i den nye lova. Denne mangelen på politisk samarbeid med dei liberale kreftene var heilt klart Brorskapets største feil. Dei oversåg at Egypt fortsatt var i ein overgangsfase, enn så lenge utan grunnlov, utan fungerande parlament, og med uferdige institusjonar. I 2011 forsto dei det, og understrekte det tverrpolitiske samarbeidet, men året etter var det gløymt. Dei tilbaud opposisjonen plass i regjeringa, men berre på mindre postar mens dei sjølve skulle ha alle dei viktige ministeria, noko som blei avvist. Dei skifta ut fleire av Mubaraks folk i administrasjonen, men sette inn enten teknokratar Mursi kom også i skarpare konflikt med fleire i statsapparatet, som i hovudsak var uendra frå Mubaraks tid og heldt fram som før. Brorskapet kalla dette for «den djupe staten» og anklaga dei for aktivt å ville sabotere revolusjonen. Det var påfallande at politiet, som var sterkt skandalisert etter Mubarakstyret, forsvann heilt frå gatene, og det førte til ein kraftig vokster i kriminalitet og sosial uro. Med det bidro politiet til å undergrave Mursi-styret. Skarpast var likevel konflikten med domstolane, som søkte å spille ei politisk rolle både ved å oppløyse parlamentet og gjere fleire forsøk på å begrense presidentens makt gjennom ulike pålegg. Det var i den samanhengen at Mursi gjorde sitt mest skjebnesvangre grep to veker før den nye grunnlova skulle til folkerøysting: Han erklærte at hans vedtak sto over domstolane og ikkje kunne settast til sides av dei, før den nye grunnlova var trådt i kraft to veker seinare. Det var altså berre meint som ei tidsbegrensa fullmakt som skulle hindre domstolen i å stanse folkerøystinga og dermed grunnlova. Akkurat dette eine vedtaket framsto likevel «for alle» som sjølve beviset på at Mursi nå hadde oppkasta seg til diktator og sett demokratiet til sides. Han trekte raskt erklæringa tilbake, men skaden var allereie gjort. På forsommaren 2013 skjerpa så tonen seg skarpt. Den nye alliansen av Brorskapet og salafistar kom med fleire lovframlegg som dei liberale oppfatta som forsøk på islamisering av samfunnet. Samtidig blei tonen skjerpa mot dei religiøse minoritetane. Dei kristne og dei få sjiaene i Egypt blei utsette for ulike angrep. Dei liberale reiste motstand, og ei ungdomsrørsle, Tamarrud, kravde at Mursi måtte gå av. Ifølge dei skreiv over tretti millionar under på dette, og 30. juni, årsdagen for maktskiftet, blei det arrangert massive demonstrasjonar. Igjen skal det ha vore titalls millionar i gatene tala lèt seg ikkje bekrefte, men det var utan tvil store folkemengder. Mursi nekta, men ganske overraskande greip hærleinga inn tre dagar seinare, avsette Mursi og utnemnte ei overgangsregjering. Brorskapet samla på si side til store og langvarige demonstrasjonar for at Mursi måtte gjeninnsettast. Mange hundre blei drept i dei samanstøyta med militære og politi som følgde i vekene etter. Norsk Utenrikspolitisk Institutt Postboks 8159 Dep Oslo tel side 3
4 Facebook, Youtube og mobiltelefoni har spilt ei stor rolle under den arabiske våren. Bilde: creative commons Var det eit kupp? Det har vore stor usemje om det er rett å kalle avsettinga av Mursi eit «kupp». Dei som støttar maktskiftet, meiner dette er feil ordbruk. Dei meiner dei militære berre «følgde folkets vilje» uttrykt gjennom dei store protestane. Motstandarane peiker på at dei militære hadde tatt makta frå ein folkevald legitim president. Begge har nok delvis rett, i vanleg språkbruk er det kupp når dei militære tar makta, enten det er frå ein folkevald eller diktatorisk president. Men det er også rett at protestane mot det gamle styret var ekte og omfattande, slik at det var ein kombinasjon av eit militært initiativ og eit folkeleg opprør. «Folket» i Egypt er utan tvil ikkje samstemt, både Brorskapet og dei militære har stor støtte utover landet. Dei liberale er delt, hos mange er det nå ei hatsk stemning mot Brorskapet som «stal deira revolusjon» med krav om at dei må forbys. Andre, nok i mindretal, er uroa over valden og over at dei militære ser ut til å feste grepet i eit styre med same middel som under Mubarak. Salafistane var delt i synet på kuppet, men er samstemt i kritikk av valdsbruken. vare ved og i verste fall gi grobotn for islamske geriljagrupper som på 1990-talet. Truleg vil ikkje leiinga i Brorskapet sjå seg tent med det. I ein slik kamp vil dei tape det som er vunne i dei siste førti femti åra, men dei kan bli overkjørt av meir radikale straumdrag. Spørsmålet er om egyptarane er villige til å gå tilbake til eit militærstyre med ein ny sterk mann. Den nye statsleiaren, hærleiar al-sisi er, i motsetning til Mubarak, rekna som ukorrupt og er enn så lenge populær i vide kretsar. Men truleg vil heller ikkje han kunne løyse dei økonomiske og sosiale problema som folk dømmer styret etter. Og i dei to siste åra har egyptarane lært at det går an å gå ut i gatene og krevje at dei som ikkje innfrir, må gå av. Dei liberale må velje om, og kor lenge dei vil hekte si vogn til det militære, og salafistane må finne ut om dei er mest tent med å gå på barrikadane med Brorskapet, eller å prøve å arve deira religiøse stemmebasis. Det er fare for at det kan gå år før dette finn si løysing. Utviklinga framover er derfor uviss. Egypt er sterkt polarisert mellom «Brorskapet» og «hæren». Ein demokratisk prosess der begge er med, er nå vanskeleg å tenke seg. Uroa vil Morsitilhengarar med bilde av han. Innfelt hærsjefen al-sisi foto: creative commons Norsk Utenrikspolitisk Institutt e-post: pub@nupi.no side 4
5 Spørsmål og arbeidsoppgåver 1. Kva meiner vi med eit polarisert samfunn? 2. Kva meiner vi med ein islamist? 3. Kva var Tamarrod-rørsla; kven deltok i den? 4. Kva meiner vi med sekulær? 5. Alle islamistar er islamske, men er alle islamske islamistar? 6. Kven er hovudaktørane i det egyptiske dramaet? Kva står dei for? 7. Korleis skiljer Brorskapet seg frå salafistane? 16. Det har vore stor usemje om det er rett å kalle avsettinga av Mursi for eit «kupp». Diskuter kva de meiner. 17. Diskuter kva som må til for å oppnå forsoning og nedtrapping av konflikten i Egypt. 18. Diskuter kor klok det vil vere av dei nye styresmaktene i Egypt å forby Det muslimske brorskapet. 19. Diskuter korleis det siste årets hendingar i Egypt illustrerer problem ved demokratisering av eit land? 8. Kor stor oppslutning fekk Brorskapet og salafistane til saman ved parlamentsvalet i 2012? 9. Drøft påstanden: President Mursi hadde ingen sjanse til å endre det egyptiske samfunnet på mindre enn eitt år. 10. Gjer greie for korleis det egyptiske samfunnet i dei siste to åra er blitt meir og meir polarisert. 11. Diskuter kva for grunnar de ser som dei viktigaste til at Mursi blei kuppa ut av presidentsetet. 12. Forfattaren legg stor vekt på at folk følte at dei under Mursi fekk det verre i dagleglivet snarare enn betre. Diskuter dette forholdet som forklaring på den andre revolusjonen dei store demonstrasjonane i juni Ut frå ei tenkt lærebok i demokrati: Diskuter eventuelle feil de meiner Mursi og Brorskapet gjorde dei månadene dei satt ved makta. 14. Diskuter kor klokt det var av liberale krefter i Egypt å ønske seg dei militære til makta. 15. Diskuter kva vestlege land kunne ha gjort meir av eller annleis for å støtte opp om den arabiske våren. Bruk medier. Norsk Utenrikspolitisk Institutt e-post: pub@nupi.no side 5
Kvar går Saudi-Arabia? Religion og region
Kvar går Saudi-Arabia? Religion og region WAHHABI-SA UD-ALLIANSEN Islamsk reform: Muhammad ibn Abd al-wahhab (1703-92) Āl Shaykh Sa ud-stammen vinn makt Muhammad ibn Sa ud (d. 1765) Āl Sa ud WAHHABI-SA
DetaljerMEDBORGERNOTAT #12. «Med KrF i sentrum ei analyse av partisympatiane til KrFveljarar
MEDBORGERNOTAT #12 «Med KrF i sentrum ei analyse av partisympatiane til KrFveljarar og sympatisørar» Marta Rekdal Eidheim Marta.Eidheim@uib.no Universitetet i Bergen Oktober 2018 Med Krf i sentrum ei analyse
DetaljerKonklusjon for 4 grupper
Konklusjon for 4 grupper Korleis kåre ein vinnar? Kva for eit val som er det beste, er avhengig av kva dei andre gruppene har valt. Kven som blir vinnarar og taparar, blir avgjort ut ifrå kombinasjonen
DetaljerTenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK
Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse
Detaljersekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.
Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått
DetaljerForslag. Har du nokon gong lurt på korfor det er så vanskeleg å velja, eller korfor me no og då vel å gjera ting me eigenleg ikkje vil?
Introduksjon av økta Individuelt: Historie om drikkepress Individuelt: Øving med årsaksbilde Par: Hjernetransplantasjon Par: Øving med årsaksbilde Gjengen Ein ungdom som velgjer å drikka eller velgjer
DetaljerHØYRING - NOU 2006:2 - STATEN OG DEN NORSKE KYRKJA
Klepp kommune Postboks 25 4358 Kleppe SÆRUTSKRIFT Formannskapet AV MØTEBOK... Sak nr 37/06 Saksbehandler : Ivar Undheim Arkivsak : 06/590-5 Arkiv: D13 Møtedato : 04.09.2006 HØYRING - NOU 2006:2 - STATEN
DetaljerMEDBORGERNOTAT. «Samarbeidspartia i norsk politikk kor godt likar veljarane dei andre partia?»
MEDBORGERNOTAT #1 «Samarbeidspartia i norsk politikk kor godt likar veljarane dei andre partia?» Marta Rekdal Eidheim Marta.Eidheim@uib.no Universitetet i Bergen Juli 17 Samarbeidspartia i norsk politikk
DetaljerSamarbeidsmeteorolog 2017: Kva tenkjer ungdomane i Vest-Telemark om eit felles ungdomsråd?
Samarbeidsmeteorolog 2017: Kva tenkjer ungdomane i Vest-Telemark om eit felles ungdomsråd? Gunhild Kvålseth 15.06.17 Innhald Innleiing... 3 Formålet med undersøkinga... 3 Status i dag... 3 Framgangsmåte...
DetaljerOppgåve 1 EMNEKODE OG NAVN* Samfunnsfag 2, SA-230
SENSURVEILEDNING SA 230, vår 2009. Det er laga ei sensurrettleiing til kvar oppgåve. Alle kandidatane skal svara på oppgåve 1 og oppgåve 2A eller 2B. Båe oppgåvene må kunne vurderast til karakteren E eller
DetaljerVeljer vi spesialskule, eller veljer spesialskulen oss?
Veljer vi spesialskule, eller veljer spesialskulen oss? Tekst: Olaug Nilssen, e-post: olaugnilssen@gmail.com Artikkelen ble først trykket i Morgenbladet 24.-30. august 2015 s.24 Når D, min son med autisme
DetaljerReglement for Ungdommens Fylkesting og Ungdommens Fylkesutval
1 Heimelsgrunnlag og formål 1.1 Gjennom Ungdommens fylkesting og Ungdommens fylkesutval skal ungdom i Hordaland ha reel medverknad, kunne påverke politiske saker i fylket og auke ungdomens samfunnsengasjement.
DetaljerRapport om målbruk i offentleg teneste 2018
Rapport om målbruk i offentleg teneste 18 1 Innhald Om rapporten... 3 Forklaring til statistikken... 3 Resultat frå underliggjande organ... 3 Nettsider... 4 Korte tekstar (1 sider) og lengre tekstar (over
DetaljerRapport om målbruk i offentleg teneste 2017
Rapport om målbruk i offentleg teneste 17 1 Innhald Om rapporten... 3 Forklaring til statistikken... 3 Resultat frå underliggjande organ... 3 Nettsider... 4 Korte tekstar (1 sider) og lengre tekstar (over
DetaljerPressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)
Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte
DetaljerJustitia Justitia er eit symbol for lov og rettferd. Sverdet står for å handheve lova Vekten står for den dømande verksemd Bindet står for
Justitia Justitia er eit symbol for lov og rettferd. Sverdet står for å handheve lova Vekten står for den dømande verksemd Bindet står for upartiskheit/nøytralitet Maktfordelingsprinsippet Makta i landet
DetaljerTabu er årets tema, og tabu er saker vi ikkje snakkar om anten fordi vi er redde, fordi det er forbode, eller fordi det er skammeleg.
Tabu er årets tema, og tabu er saker vi ikkje snakkar om anten fordi vi er redde, fordi det er forbode, eller fordi det er skammeleg. Det går meir og meir opp for meg kor heldige vi er, som bur i eit fritt,
DetaljerKVA MEINER INNBYGGJARANE I BYGDENE NORDDAL OG EIDSDAL OM KOMMUNETILKNYTING FOR FRAMTIDA?
KOMMUNEREFORM KVA MEINER INNBYGGJARANE I BYGDENE NORDDAL OG EIDSDAL OM KOMMUNETILKNYTING FOR FRAMTIDA? Resultat frå spørjegransking mellom innbyggjarane i bygdene 17. januar, 2016 Innbyggjarane i Norddal
DetaljerGLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR
GLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Formannskapet 13.06.2016 073/16 Kommunestyret 17.06.2016 058/16 Avgjerd av: Kommunestyret Saksbehandlar: Jan Kåre Fure Objekt:
DetaljerMEDBORGERNOTAT. «Stortingsval Veljarvandring»
MEDBORGERNOTAT «Stortingsval 2017 - Veljarvandring» Marta Rekdal Eidheim Marta.Eidheim@uib.no Universitetet i Bergen Januar 2018 Stortingsval 2017 - Veljarvandring Resultat frå Norsk medborgerpanel I dette
DetaljerUtval Møtedato Utval Saksnr Plan- og miljøutvalet
Vinje kommune Økonomi, plan og utvikling Arkiv saknr: 2012/2130 Løpenr.: 6278/2017 Arkivkode: 153/19/153/20/ 151/2 Utval Møtedato Utval Saksnr Plan- og miljøutvalet Sakshandsamar: Lotte Næss Detaljregulering
DetaljerKosmos 8 Skulen ein stad å lære, s. 220-225 Elevdemokratiet, s. 226-231. 36 Kosmos 8 Vennskap, s. 232-241 Artiklar på internett
ÅRSPLAN i Samfunnsfag Skuleåret: 2010/2011 Klasse: 8 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: / Fagbokforlaget Kompetansemål LK06 Læringsmål for perioden Periode Innhald Læreverk/læremiddel
DetaljerMEDBORGERNOTAT. «Ei oversikt over spørsmåla i Meningsfelle-testen» Marta Rekdal Eidheim Universitetet i Bergen August 2017
MEDBORGERNOTAT #7 «Ei oversikt over spørsmåla i Meningsfelle-testen» Marta Rekdal Eidheim Marta.Eidheim@uib.no Universitetet i Bergen August 2017 Ei oversikt over spørsmåla i «Meningsfelle-testen» I samarbeid
DetaljerRapport ungdomskurs i bridge på Os 27. 28. februar 2016
Rapport ungdomskurs i bridge på Os 27. 28. februar 2016 Os Bridgeklubb arrangerte helga 27. 28. februar 2016 bridgekurs for ungdom. Planlegginga av kurset starta hausten 2015, og etter at vi fekk innvilga
DetaljerTvisteløysingsnemnda etter arbeidsmiljølova
Tvisteløysingsnemnda etter arbeidsmiljølova Vedtaksdato: 09.09.2009 Ref. nr.: 09/10794 Saksbehandlar: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 60/09 I TVISTELØYSINGSNEMNDA Tvisteløysingsnemnda heldt møte tysdag den
DetaljerVedtekter (Gjeldande frå årsmøte )
Vedtekter (Gjeldande frå årsmøte 22.03.2017) 1 - MEDLEMMAR Sunnmøre friluftsråd er eit interkommunalt samarbeidsorgan etter 27 i Kommunelova mellom kommunane Giske, Haram, Norddal, Skodje, Stordal, Sula,
Detaljer2 Familiemønster og samlivsformer, livsfaseseremoniar. 5 Barns rettar og foreldrerolla. 8 Demokrati og verdiar
1 Kvardagslege tema og sosial omgang 2 Familiemønster og samlivsformer, livsfaseseremoniar og høgtider 3 Likestilling og vern mot diskriminering 4 Helse, med særleg vekt på seksuell helse og rusmiddelbruk
DetaljerLøysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode
Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Ved Kari Vik Stuhaug Helsepedagogikk Helse Fonna 5. Mars 2015 09.03.2015 Kari Vik Stuhaug, LMS Helse Fonna 1 Kva gjer du når du får eit problem? Og kva
DetaljerFinnøy og Rennesøy kommunar
Kommunikasjonsplan Finnøy og Rennesøy kommunar 1 1. SKILDRING AV DEN AKTUELLE SITUASJONEN... 3 2. PROBLEMANALYSE... 3 3. MÅL... 4 3.1. KOMMUNIKASJONSMÅL... 4 4. MÅLGRUPPER... 4 5. BODSKAP... 5 6. KANALAR
DetaljerReglement for Ungdommens fylkesting og Ungdommens fylkesutval. Dokumenttype: Godkjend av: Gjeld frå: Tal sider:
Reglement for Ungdommens fylkesting og Ungdommens fylkesutval Dokumenttype: Godkjend av: Gjeld frå: Tal sider: Reglement 7 Utarbeidd av: Godkjend dato: Revidert dato: Arkivsak: Ungdommens fylkesutval 1
DetaljerSAKSDOKUMENT. Framlegg til endring av vedtekter for ungdommens kommunestyre (UKS)
Fjell kommune Arkiv: Saksmappe: 2012/1597-12483/2013 Sakshandsamar: Unni Rygg Dato: 04.06.2013 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato 30/13 Ungdommens kommunestyre 11.06.2013 72/13 Kommunestyret 20.06.2013
DetaljerRevisjon av retningslinjer for protokollkomiteen i Kyrkjemøtet
DEN NORSKE KYRKJA KM 5.1/06 Kyrkjemøtet Saksorientering Revisjon av retningslinjer for protokollkomiteen i Kyrkjemøtet Samandrag Mandatet og retningslinjene for protokollkomiteen vart vedtekne av høvesvis
Detaljerstyrke i at mest kva som helst kan skje, utan at dei vert mindre aktuelle.
Gode landsmøte! Takk for eit år med mykje godt samarbeid og mange gode idear. Norsk Målungdom er i høgste grad ein tenkjande organisasjon, og denne perioden har me nytta mykje tid på å utfordra det etablerte.
DetaljerTil deg som bur i fosterheim. 13-18 år
Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500
DetaljerForeldregruppe i barnehagen
Foreldregruppe i barnehagen Barnehagen - ein naturleg stad å ha fokus på læring og mestring. Janett Lillås Mathiassen Brukarrepresentant FOUSAM Foto: colourbox Anita Weltzien Dalaker Styrar Aksdal barnehage
DetaljerVedrørande val av utsendingar til KS sitt Fylkesmøte, KS Landsting og val av medlemmar til KS Sogn og Fjordane sitt fylkesstyre.
Til: Utsendingar til KS Sogn og Fjordane sitt konstituerande fylkesmøte 19. november 2015 Kommunane og Sogn og Fjordane fylkeskommune Dei politiske partia i Sogn og Fjordane Førde 29.09.2015 Vedrørande
DetaljerMange yrkesvalhemma har fleire periodar under attføring
// Nedgang i sykepengeutbetalingene til selvstendig næringsdrivende Mange yrkesvalhemma har fleire periodar under attføring AV JORUNN FURUBERG SAMANDRAG Mange som avsluttar attføring kjem tilbake som yrkesvalhemma
DetaljerKva kompetanse treng bonden i 2017?
Kva kompetanse treng bonden i 2017? Spesialrettleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Bygd på kukontrolldata, rekneskap og samtalar med 186 mjølkebønder dei siste 8 åra, frå Østfold til Nordland Intervju
DetaljerHar gått frå langtidsledige til å bli faglærte i betongfaget
Har gått frå langtidsledige til å bli faglærte i betongfaget LÆREVILJUGE: Kurset har med deltakarar i alle aldrar. Frå venstre Jannis Tetenborg (19) og Gert Augustsson (49) Foto: Hans Wilhelm Gullestad
DetaljerFor auka elevengasjement i KRLE 8 10
For auka elevengasjement i KRLE 8 10 3 2017 Tidslinje. Historisk fakta eller religiøs sanning? Tidsbruk: 1-2 skuletimar. Dei to delane av oppgåva kan eventuelt fordelast på to skuletimar. Føremål med aktiviteten:
Detaljer100 ÅR MED ALLMENN FOR KVINNER
100 ÅR MED ALLMENN RØYSTERETT FOR KVINNER Partia sine nominasjonar: Kor stor rolle spelar listeplassering og røystetillegg eigentleg? Denne brosjyren har to formål: å setje søkjelyset på nøkkelrolla partia
Detaljer2016 Det Norske Samlaget
2016 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Omslag: Trine + Kim designstudio Skrift: Questa Epub-produksjon: Specialtrykkeriet Viborg A/S Isbn: 978-82-521-9388-6 Forfatta ren har mottatt støtte frå Det faglitterære
DetaljerÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009
ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.
DetaljerRefleksjon og skriving
Refleksjon og skriving I denne delen skal vi øve oss på å skrive ein reflekterande tekst om eit av temaa i boka om «Bomulv». Teksten skal presenterast høgt for nokre andre elevar i klassen. 1 Å reflektere
DetaljerArve Bakke, leiar i Fellesforbundet Innleiing konferanse Fafo-Østforum 14. november 2007. Erfaringar med allmenngjering og om veien vidare.
1 Arve Bakke, leiar i Fellesforbundet Innleiing konferanse Fafo-Østforum 14. november 2007 Erfaringar med allmenngjering og om veien vidare. Eg skal på den korte tida eg har fått til disposisjon seie litt
DetaljerStillaste jenta i klassa
Stillaste jenta i klassa Førsteamanuensis Sigrun K. Ertesvåg er fast spaltist i Aftenbladet Pluss. Les hennes første spalte om stille barn. Eg hugsar henne så vel, den stille jenta som nærast var usynleg
DetaljerÅ løyse kvadratiske likningar
Å løyse kvadratiske likningar Me vil no sjå på korleis me kan løyse kvadratiske likningar, og me tek utgangspunkt i ei geometrisk tolking der det kvadrerte leddet i likninga blir tolka geometrisk som eit
DetaljerNorske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning
navn på profil/kortversjon NORSKE ARBEIDSTAKARAR MED BERRE GRUNNSKOLE BØR TA MEIR UTDANNING 1 Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning Årets Vox-barometer syner at tilsette med
DetaljerEvaluering av Fylkesplan for Hordaland /09 September 2009
Evaluering av Fylkesplan for Hordaland 2005-2008/09 September 2009 AUD-rapport nr. 10-09 1 2 1 Innleiing Ved innføringa av ny planlov tok regional planstrategi over etter fylkesplanen som lovpålagt obligatorisk
Detaljer// Notat 2 // tapte årsverk i 2014
// Notat 2 // 2015 656 000 tapte årsverk i 2014 NAV Juni 2015 EIER Arbeids- og velferdsdirektoratet Postboks 5, St. Olavs plass 0130 Oslo BESTILLING OG ABONNEMENT Vår e-post adresse er: arbeid.og.velferd@nav.no
DetaljerEvaluering av offentleglova bakgrunn, ramme, tematikk, prosess, erfaringar og status. Vegen vidare?
bakgrunn, ramme, tematikk, prosess, erfaringar og status. Vegen vidare? Kst. lovrådgjevar Ole Knut Løstegaard Evalueringskonferansen, Bergen 19. september 2014 Evaluering av offentleglova bakgrunn Prosessen
DetaljerREGIONRÅDET FOR HALLINGDAL MEDLEMSKAP I LANDSSAMANSLUTNINGA AV NYNORSKKOMMUNAR (LNK)
SAK 55/13 REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL MEDLEMSKAP I LANDSSAMANSLUTNINGA AV NYNORSKKOMMUNAR (LNK) Saksopplysning I sak 49/13, under eventuelt var eit punkt spørsmålet om ikkje Regionrådet for Hallingdal burde
Detaljer12/2011 NOTAT. Hallgerd Conradi og Kåre Heggen
12/11 NOTAT Hallgerd Conradi og Kåre Heggen dei nye studentane på barnevernspedagog- og sosionomstudiet 11 Forord Institutt for sosialfag fekk eit ekstra stort kull med nye studentar på studia i barnevernspedagogikk
DetaljerRapport om målbruk i offentleg teneste 2013
Rapport om målbruk i offentleg teneste 213 Innhald Om rapporten... 2 Forklaring til statistikken... 2 Resultat... 2 Nettsider... 2 Statistikk... 2 Figur 1 Gjennomsnittleg prosent nynorsk på statlege nettstader...
Detaljer100 ÅR MED ALLMENN FOR KVINNER
100 ÅR MED ALLMENN RØYSTERETT FOR KVINNER Partia sine nominasjonar: Kor stor rolle spelar listeplassering og røystetillegg eigentleg? Denne brosjyren har to formål: å setje søkjelyset på nøkkelrolla partia
DetaljerVANYLVEN KOMMUNE Rådmannen. Saksnr Løpenr/Arkiv Dykkar ref. Avd/Saksansvarleg Dato 2012/571 1178/2015 / 002 RÅD / SANGUD 16.03.
NOTAT VANYLVEN KOMMUNE Rådmannen Til: Frå: Kopi: Anna Lianes Sak: Kommunesamanslåing - f.o.m 2012 Saksnr Løpenr/Arkiv Dykkar ref. Avd/Saksansvarleg Dato 2012/571 1178/2015 / 002 RÅD / SANGUD 16.03.2015
DetaljerDet juridiske fakultet
Å straffe dei mange skuldige Det juridiske fakultet Universitetet i Bergen Page 1 of 5 UiB Det juridiske fakultet NY BOK: Å straffe dei mange skuldige Dei største brotsverka har alltid mange medskuldige.
DetaljerMEDBORGERNOTAT. «Sympatibarometer for norske politiske parti i perioden »
MEDBORGERNOTAT #2 «Sympatibarometer for norske politiske parti i perioden 2013-2017» Marta Rekdal Eidheim Marta.Eidheim@uib.no Universitetet i Bergen Juni 2017 Sympatibarometer for norske politiske parti
DetaljerFagfornyelsen - andre runde innspill til kjernelementer i skolefagene
Fagfornyelsen - andre runde innspill til kjernelementer i skolefagene Uttalelse - Utdanningsforbundet Status: Innsendt av: Innsenders e-post: Innsendt til Utdanningsdirektoratet Innsendt og bekreftet av
DetaljerStadlandet 15. februar 2018 (Kontrollutvala i Eid og Selje hadde fellesmøte) Kommunesamanslåing. Dagleg leiar Arnar Helgheim, SEKOM-sekretariat
Stadlandet 15. februar 2018 (Kontrollutvala i Eid og Selje hadde fellesmøte) Kommunesamanslåing Dagleg leiar Arnar Helgheim, SEKOM-sekretariat Eg kjem inn på : Eg fekk i oppdrag å seie noko om: «Kontrollutvalgets
DetaljerTvisteløysingsnemnda etter arbeidsmiljølova
Tvisteløysingsnemnda etter arbeidsmiljølova Vedtaksdato: 27.01.2016 Ref. nr.: 15/43233 Saksbehandlar: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 07/16 I TVISTELØYSINGSNEMNDA Tvisteløysingsnemnda heldt møte torsdag 21.
DetaljerUndervisningsopplegg for filmen VEGAS
Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad
DetaljerLOV FOR IDRETTSLAGET JOTUN
LOV FOR IDRETTSLAGET JOTUN Lov for Jotun, skipa 30.03.1923. Vedteken den 10.06.1945, med seinare endringar seinast av 29.06.2000. Revidert etter årsmøte i 2007 og 2011. Godkjend av Idrettsstyret: 18.02.02
DetaljerVidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Nynorsk. Norsk for barnetrinnet
Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer leseser ie Nynorsk Julius Cæsar Norsk for barnetrinnet slaget Ved alesia Den mest berømte av motstandarane til Cæsar under gallarkrigen var gallarhovdingen
DetaljerRødts landsmøte. Hjelpedokument fra vedtektskomiteen. Fordi fellesskap fungerer
Rødts landsmøte 2019 Hjelpedokument fra vedtektskomiteen Fordi fellesskap fungerer Rødts landsmøte 2019 Hjelpedokument fra vedtektskomiteen Innstillingene til vedtekter finner dere i dokumentet som heter
DetaljerFordeling av hovudansvar for utvala mellom tilsette i sekretariatet
SEKOM-sekretariat www.sekom.no post@sekom.no Notat Informasjon frå SEKOM-sekretariat 2014 Hovudpunkt Dato: 31.07.2014 Vår referanse: 14/179 Arkiv: FE-060 Fordeling av hovudansvar for utvala mellom tilsette
Detaljer8 Det politiske systemet i Noreg
8 Det politiske systemet i Noreg Maktfordeling I Noreg har vi ei tredeling av makta: - Stortinget er den lovgivande makta. - Regjeringa er den utøvande makta. - Domstolane er den dømmande makta. Politiske
Detaljer6 Samisk språk i barnehage og skule 2011/12
6 Samisk språk i barnehage og skule 2011/12 Jon Todal, professor dr.art., Sámi allaskuvla / Samisk høgskole, Guovdageaidnu Samandrag I Samiske tall forteller 4 gjekk vi nøye inn på dei ymse tala for språkval
DetaljerI mørket, midt i kampens hete, er det ikkje sikkert du veit om det er Gud eller djevelen du kjempar mot.
Preike Molde Domkirke 16. Mars 2014 KAMP Har du nokon gong kjempa for noko? Noko du trudde på, noko du var overtydd om? Eller har du kjempa inne i deg, mot krefter inne i deg sjølv? Krefter som vil bryte
DetaljerORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE
ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE 2016-2019 INNLEIING Organisatorisk plattform er vedteken av Unge Venstres landsmøte 2015 og gjeld for perioden 2016-2019. Det er berre landsmøte som i perioden
DetaljerGodt. Lokaldemokrati. ei plattform
Godt Lokaldemokrati ei plattform Godt lokaldemokrati ei plattform Norsk lokaldemokrati er godt men kan og bør bli betre. KS meiner ei plattform vil vere til nytte i utviklingsarbeidet for eit betre lokaldemokrati.
DetaljerSTORD IDRETTSLAG. STORD IDETTSLAG LOVHEFTE LAGSNAMN 1 FØREMÅL 2 ORGANISATORISK TILKNYTING. Revisjon. 2009
Revisjon. 2009 LAGSNAMN Laget sitt fulle namn er Stord Idrettslag (Forkorta til S.I.L) 1 FØREMÅL LOVHEFTE FOR Laget er sjølveigande og firttståande med berre personlege medlemmer. Laget sitt føremål er
DetaljerNår du kjem inn i registeret, skal du sjå ei liste over kor du er administrator for. Lista ligg under kategorien lokale organisasjoner i menyen.
Ung i Kor - Rettleiing til medlemsregister og innsending av årsrapport. Oppdatert 28. januar 2019 Steg 1 - Innlogging Medlemsregisteret til Ung i Kor finn du på nobu.ensembler.no. Ein loggar inn på medlemsregisteret
Detaljertapte årsverk i 2011
662 000 tapte årsverk i 2011 Av Jorunn Furuberg, Xu Cong Qiu og Ola Thune Samandrag I 2011 gjekk til saman 662 000 årsverk tapt på grunn av dårleg helse eller mangel på ordinært arbeid. Dette er ein auke
DetaljerDette notatet baserer seg på dei oppdaterte tala frå dei tre siste åra. Vi ønskjer å trekke fram følgjande:
Elevanes val av framandspråk i vidaregåande skule Nasjonalt senter for framandspråk i opplæringa - Notat 6/216 Utdanningsdirektoratet har publisert fagvala til elevar i vidaregåande skule for skuleåret
DetaljerVedtak Ordføraren si avgjerd om ikkje å setje saka om kommunereforma på saklista til møtet den er ulovleg og vert vert oppheva.
Sakshandsamar, innvalstelefon Hugo Morken, 55 57 21 17 Vår dato 27.09.2016 Dykkar dato Vår referanse 2016/11766 323 Dykkar referanse Jondal kommune v/ordførar Jon Larsgard Kommunehuset 5627 Jondal Lovlegkontroll
DetaljerUngdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa
Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar
DetaljerRapport om målbruk i offentleg teneste 2012
Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012 Innhold Om rapporten... 2 Forklaring til statistikken... 2 Resultat... 2 Nettsider... 2 Statistikk... 2 Korte tekstar 1 10 sider og tekstar over 10 sider...
DetaljerFusjonsprogrammet for Høgskulen på Vestlandet
Sak Leiing og fagleg organisering (16/05229) delprosjekt i hovudprosjekt 2 Fagleg og administrativ organisering Dato utsendt på høyring 21.11.16 Høyringsfrist 9.12.16 Send høyringsinnspel til Bakgrunn
DetaljerTIL DEG SOM HAR BARN SOM DELTAR I «ZIPPYS VENNER» PÅ SKULEN
KOPI TIL HEIMEN TIL DEG SOM HAR BARN SOM DELTAR I «ZIPPYS VENNER» PÅ SKULEN Zippys venner er eit skuleprogram kor barna øver på å fungera godt saman og å forstå eigne kjensler. Dei får øve på korleis dei
Detaljer// Notat 1 // tapte årsverk i 2013
// Notat 1 // 214 656 tapte årsverk i 213 656 tapte årsverk i 213 Av Jorunn Furuberg og Ola Thune Samandrag I 213 gjekk 656 årsverk tapt på grunn av dårleg helse eller mangel på ordinært arbeid. Dei tapte
DetaljerDet er ein føresetnad for tilbakemelding av resultata til verksemda at personvern og anonymitet er sikra.
Ressurssenter for psykologiske og sosiale faktorar i arbeid Tilbakemelding til tilsett og leiing i verksemda Ei kartlegging bør følgjast av tilbakemelding til dei tilsette om resultata. Ein spreier dermed
DetaljerStyresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012
Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte
DetaljerUttale - Høyring forslag til endring i organisering av skuleåret i vidaregåande opplæring
OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2019/2185-1 Saksbehandlar: Birthe Andersen Haugen Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Utval for opplæring og helse 12.03.2019 Uttale - Høyring forslag til endring i
DetaljerSamfunnsfag 10.kl / 2017
Samfunnsfag 10.kl. 016 / 017 34 36 Verda s. 10 7 * Prøve med hovudvekt på kart og nokre omgrep geografiske verdsdelane og verdshav utvalde fjellkjeder, øyer / øygrupper, innsjøar og elver kort repetisjon
DetaljerI denne oppgåva skal me lage eit enkelt spel der pingvinane har rømt frå akvariet i Bergen. Det er din (spelaren) sin jobb å hjelpe dei heim att.
Pingviner på tur Skrevet av: Geir Arne Hjelle Oversatt av: Stein Olav Romslo Kurs: Scratch Tema: Blokkbasert, Spill Fag: Programmering Klassetrinn: 1.-4. klasse, 5.-7. klasse, 8.-10. klasse Introduksjon
DetaljerKvifor likar me å høyre på forskjellig musikk?
Kvifor likar me å høyre på forskjellig musikk? Innlevert av 6 & 7 ved Fister skule og barnehage (HJELMELAND, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2012 Årets nysgjerrigper vart ein suksess på Fister skule. Hypotesene,
DetaljerVel nynorsk for barnet ditt!
Vel nynorsk for barnet ditt! 10 elevar er nok til å få ein eigen nynorskklasse på skulen til barnet ditt. Alle elevar skal lære bokmål og nynorsk. Lat barnet ditt få gjere det på den lettaste måten. Kva
DetaljerMEKLING FOR FORELDRE MEKLING FOR FORELDRE FORELDRE FOR MEKLING
MEKLING FOR FORELDRE MEKLING FOR FORELDRE MEKLING FOR FORELDRE KVIFOR MEKLING? PARFORHOLDET TEK SLUTT, MEN FORELDRE- SKAPET SKAL HALDE FRAM KVA SEIER LOVA OM MEKLING? Denne brosjyren skal vere ei hjelp
DetaljerKafédialog Ungdommens kommunestyre
Kafédialog Ungdommens kommunestyre Problemstilling A1: Psykisk helse I UngData svarte elevane på spørsmål om psykisk helse. Særskilt spørsmåla om bekymring, og «føler at alt er eit slit» får høge tal.
DetaljerVedtekter KINSARVIK BÅTLAG VEDTEKTER. Vedtekne på årsmøtet 21. april 2016, gjeldande straks. 1 Namn og føremål
Vedtekter KINSARVIK BÅTLAG VEDTEKTER Vedtekne på årsmøtet 21. april 2016, gjeldande straks. 1 Namn og føremål Namnet til Båtlaget er: Kinsarvik Båtlag Kinsarvik Båtlag sitt føremål er å samla båtinteresserte
DetaljerFem geometriproblem frå arkitekturen
Dag Torvanger Fem geometriproblem frå arkitekturen Når vi leiter etter geometriske former rundt oss, er det oftast i arkitekturen vi finn dei. Prisme og sylinder er vel dei romfigurane som går igjen i
DetaljerEUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV (EF) nr. 2009/22/EF. av 23. april om nedlegging av forbod med omsyn til vern av forbrukarinteresser
26.3.2015 Nr. 18/581 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV (EF) nr. 2009/22/EF 2015/EØS/18/60 av 23. april 2009 om nedlegging av forbod med omsyn til vern av forbrukarinteresser med tilvising til traktaten
DetaljerHøyringsbrev med forslag til endring av lov 21. juni 2013 (jordskiftelova)
Adressatar ifølgje liste Deres ref Vår ref Dato 15/140-28.01.2015 Høyringsbrev med forslag til endring av lov 21. juni 2013 (jordskiftelova) 1. Kva høyringsbrevet gjeld Ny jordskiftelov blei fastsett 21.
DetaljerProsesskart kva gjer du når du er bekymra for eit barn?
Prosesskart kva gjer du når du er bekymra for eit barn? Dei som arbeider med barn 0-18 år * *Ved mistanke om seksuelle overgrep eller vald i nære relasjonar skal IKKJE foreldra informerast først. Du skal
DetaljerSTYRESAK. Styremedlemmer. Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Oppsummering omdømme 2016
STYRESAK GÅR TIL: Styremedlemmer FØRETAK: Helse Vest RHF DATO: 29.11.2016 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Oppsummering omdømme 2016 ARKIVSAK: 2016/3376 STYRESAK: 147/16 STYREMØTE: 07.12. 2016
DetaljerFordelingseffektar av forslaget frå Pensjonskommisjonen
18/1 2004 Fordelingseffektar av forslaget frå Pensjonskommisjonen Av professor Asbjørn Rødseth, Universitetet i Oslo, medlem av Pensjonskommisjonen Fordelingseffektane av det systemet for alderspensjon
DetaljerAurland kommune Rådmannen
Aurland kommune Rådmannen Kontrollutvalet i Aurland kommune v/ sekretriatet Aurland, 07.10.2013 Vår ref. Dykkar ref. Sakshandsamar Arkiv 13/510-3 Steinar Søgaard, K1-007, K1-210, K3- &58 Kommentar og innspel
DetaljerÅrsplan i Samfunnsfag Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole
Årsplan i Samfunnsfag Trinn 8 Skoleåret 2017-2018 Tids rom 34-37 Kompetansemål Hva skal vi lære? (Læringsmål) Metoder og ressurser Vurdering/ tilbakemelding gjere greie for korleis ulike politiske parti
DetaljerUKM 05/16 «Det er jo derfor vi plar gjere det
UKM 05/16 «Det er jo derfor vi plar gjere det slik» Om plan for kjønn og likestilling Bakgrunn Strategiplan for likestilling mellom kjønn i Den norske kyrkja i perioden 2015 2023 vart vedteken av Kyrkjerådet
Detaljer