Fremtidige muligheter innen maritim militær. overvåking av nordområdene med fokus på. UAV og satellitt HOVEDOPPGAVE.

Transkript

1 Ugradert Luftkrigsskolen HOVEDOPPGAVE LKSK II/2 Modul VI Fremtidige muligheter innen maritim militær overvåking av nordområdene med fokus på UAV og satellitt Skrevet av: Ivar Bergundhaugen Kull 55 Luftkrigsskolen 2006-MARS

2 BERIKTIGELSE De meninger og konklusjoner som kommer til uttrykk i denne hovedoppgaven står utelukkende for forfatterens egen regning. De representerer ikke Luftkrigsskolens- eller Luftforsvarets offisielle mening.

3 Luftkrigsskolen Publikasjon: Hovedoppgave kull 55 Sikkerhetsgradering: UGRADERT Antall sider: 45 Tittel: Fremtidige muligheter innen maritim militær overvåking av nordområdene med fokus på UAV og satellitt Forfatter: Indeks: a) Nordområdene b) Overvåkingssatellitter c) UAV d) AIS e) Maritim luftmakt Sammendrag: Våre nordlige områder opplever stor og fremdeles stigende interesse, tuftet på både rikdommene og ressursene som ligger begravd i havbunnen, de tradisjonelle fiskeressursene og de følger utvinning av disse ressursene får for miljøet og Norges rolle som deltaker i det internasjonale miljø. Dette fører uvergelig til nye utfordringer for Norges Forsvar, også hva gjelder overvåking av disse våre havområder i nord. Oppgaven setter fokus på hvordan fremtidig overvåking av nordområdene kan løses, og holder fokus på muligheter og begrensninger ved bruk av UAV og satellitt til formålet, både alene og i kombinasjon med løsninger som benyttes i dag. Oppgaven konkluderer med at bruk av satellitt er det mest kosteffektive, operasjonelt gunstigste og den mest realistiske løsning, spesielt i kombinasjon med en mer vidtfavnende utnyttelse av dagens AIS system.

4

5 Hvordan kan bruk av UAV og satellitter best bidra i maritim militær overvåking av nordområdene? 1 Forord Denne oppgaven er skrevet som en del av utdanningen ved LKSK II. Kadettene har stått fritt til å velge sitt emne for oppgaven, og mitt valg har falt på et tema av egeninteresse, nemlig overvåking i nordområdene og fremtidsmuligheter innen dette. I arbeidet med oppgaven har jeg internt ved Luftkrigsskolen hovedsakelig arbeidet sammen med min veileder, major Gjert Lage Dyndal. Eksternt er det to personer jeg spesielt vil takke nå som arbeidet er ferdig, og det er prosjektleder for prosjekt INNOSAT, Richard B. Olsen og prosjektleder for prosjekt TAURUS, Lorns Harald Bakstad, begge ved Forsvarets Forskningsinstitutt. Ved besøk på FFI ble jeg tatt meget vel i mot, og hadde noen særdeles lærerike og interessante dager som ga mye læring om fagfeltene satellitt og UAV. Begge har vært til uvurderlig hjelp med sin kunnskap og sine innspill, og har vært tunge bidragsytere til det ferdige produkt. Mine medkadetter Tore Relling og Trond-Lauritz Larsen må også takkes for innspill underveis og utveksling av skriftlig materiale i forbindelse med oppgaven. Ivar Bergundhaugen Luftkrigsskolen 23. mars 2006

6 2 Hvordan kan bruk av UAV og satellitter best bidra i maritim militær overvåking av nordområdene? Forord Innledning BAKGRUNN PROBLEMSTILLING AVGRENSNINGER OG FORUTSETNINGER Oppgavens geografiske og topografiske interesseområde Hva er overvåking DISPOSISJON METODE OG KRITIKK AV OPPGAVEN Generelt Litteraturstudie Forsvarets fremtidige oppgaver FREMTIDIGE OPPGAVER OG OVERVÅKINGENS DEL I DISSE KRITERIER FOR OVERVÅKINGSMEDIER Overvåkingsmedier DAGENS SYSTEMER FOR OVERVÅKING MORGENDAGENS SYSTEMER FOR OVERVÅKING UAV Satellitt Norsk overvåkings fremtidige muligheter FREMTIDIG NORSK OVERVÅKING VED HJELP AV UAV FREMTIDIG NORSK OVERVÅKING VED HJELP AV SATELLITT SAMMENDRAG/ OVERVÅKING INNEN FORSVARETS FREMTIDIGE OPPGAVER Oppsummering/Konklusjon Referanseliste FIGURLISTE FORKORTELSER... 39

7 Hvordan kan bruk av UAV og satellitter best bidra i maritim militær overvåking av nordområdene? 3 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Med over 2 millioner km 2 havareal i tillegg til i underkant av km 2 landfast grunn er det store områder nasjonen Norge disponerer over. Spesielt våre havområder er rike på ressurser, det være seg både fisk, olje og gass, og disse ressursene og forvaltningen av disse er meget viktig for den nasjonale økonomien. Det er et absolutt mål for Norge å kunne hevde suverenitet over disse arealene det her er snakk om, og en forutsetning for dette er at man til enhver tid har god situasjonsoversikt og vet hva som foregår i området. Overvåking av våre interesseområder er slik en viktig nasjonal oppgave, og Forsvaret, som norske myndigheters nesten eneste utøvende etat, skal sikre norsk kontroll, suverenitet og utøve myndighet over disse områdene. Oppgavene blir således mangesidige og innebærer blant annet oppsyn med fiskeriene og olje- og gassutvinningen, overvåke trafikk i området, overvåke miljøforhold, håndheve Schengen-avtalen samt bilaterale fiskeriavtaler, utøve antiterrorvirksomhet og holde spesielt oppsyn med de områder som omfattes av Svalbardtraktaten. 1 Om effektiv overvåking av områdene allerede har stor betydning, vil de økte aktiviteter som forventes i området øke denne ytterligere, og som utøvende etat er dette et aspekt også Forsvaret må ta inn over seg. Imidlertid foretar Forsvaret store nedskaleringer av egen etat, noe som koblet med økt oppgavemengde fremtvinger økt bevissthet rundt hvordan oppgavene kan løses med beste resultat på mest effektive måte. 1.2 Problemstilling Når det skal holdes oversikt i store områder står overvåking fra luften frem som det mest hensiktsmessige. Dette fordi man ved å løfte sensoren gir denne luftfartøyenes iboende positive egenskaper, nemlig hastighet, rekkevidde, overblikk og terreng-uavhengighet. Norge opererer allerede i dag luftbårne overvåkingsmedier, men i en tid preget av kostnadsbevissthet, rivende teknologisk utvikling og ikke minst hurtig utvikling og endring av Utenriksdepartementet, Svalbardtraktaten, Lov av 9 feb 1920 lastet ned 26. februar 2006 fra Lov av 9 februar 1920, Svalbardtraktaten, er ratifisert av 25 land, og anerkjenner Norges suverenitet over øygruppen Spitsbergen. Alle traktatens kontraherende parter skal ha lik rett til utnyttelse av jakt og fiske på øygruppen og dens territorialfarvann, men det er opp til Norge å treffe eller fastsette forhåndsregler for å bevare dyre- og plantelivet på øygruppen. Alle kontraherende parter har også lik rett til adgang og opphold på øygruppen og i dens farvann, og skal uhindret kunne drive allslags maritim-, industri-, bergverks- og handelsvirksomhet på fullstendig like fot, forutsatt at de retter seg etter de stedlige lover og forskrifter. Om Norge er tilkjent suverenitet over øygruppen, kan nasjonen ikke opprette eller tillate noen flåtebase eller form for befestning på øygruppen, og denne må aldri brukes i krigsøyemed.

8 4 Hvordan kan bruk av UAV og satellitter best bidra i maritim militær overvåking av nordområdene? utfordringer som skal møtes, vil det være grunn til å se på hvorvidt nye måter å løse oppgavene på kan være hensiktsmessig, enten som erstatning for eller i kombinasjon med dagens løsninger. UAV (Unmanned Aerial Vehicle) og satellitt er to slike nye midler som kan bidra i løsning av Norges oppgaver innen overvåking av nordområdene. Et vesentlig spørsmål er hvorvidt en UAV kapasitet og/eller bruk av satellitt kan erstatte dagens overvåking i de aktuelle områdene, om dette slik kan gjennomføres bedre og mer kostnadseffektivt enn i dag, eller om beste tilnærming med tanke på både det operasjonelle og det kosteffektive vil være en kombinasjon av dagens og morgendagens løsninger. Oppgaven vil derfor se på følgende problemstilling: Hvordan kan bruk av UAV og satellitter best bidra i maritim militær overvåking av nordområdene? 1.3 Avgrensninger og forutsetninger Oppgavens geografiske og topografiske interesseområde Begrepene nordområdene og Norges nærere interesseområder brukes vekselvis i oppgaven. Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP), som er en underorganisasjon av Arktisk Råd, har definert nordområdene som området nord for polarsirkelen. 2 Oppgaven vil konsentrere seg om norsk del av nordområdene, med fokus på Nord-Norge og Barentshavsregionen, inkludert havområdet som dekkes av norsk økonomisk sone (NØS), Jan Mayen og fiskerisonen rundt, Svalbard og fiskevernsonen rundt Svalbard, samt Smutthullet og Smutthavet. Oppgavens diskusjoner vil ha hovedfokus på maritim overvåking av overflate, mens overvåking av undervann og luftrom kun vil behandles sporadisk. Hva som tradisjonelt diskuteres inn under teknisk etterretning, for eksempel COMINT (Communication Intelligence), ELINT (Electronic Intelligence) og SIGINT (Signal Intelligence), vil også i liten grad bli drøftet i oppgaven Hva er overvåking I Forsvarets doktrine for luftoperasjoner er overvåking definert som Systematisk observasjon av luftrom, overflate eller undervannsområder, steder, personer eller objekter ved hjelp av visuelle, hørselsbaserte, fotografiske, elektroniske eller andre hjelpmidler. 3 Dette er en definisjon oppgaven vil støtte seg til, da som tidligere nevnt hovedsaklig begrenset til overflate. 2 Arctic Monitoring and Assessment Programme, lastet ned 21. mars 2006 fra 3 Forsvarets stabsskole (2002) Forsvarets doktrine for luftoperasjoner, punkt 2.7.1, s 68

9 Hvordan kan bruk av UAV og satellitter best bidra i maritim militær overvåking av nordområdene? 5 Overvåking kan foregå på en rekke forskjellige måter, enten ved at mennesket fysisk observerer direkte eller ved å bruke ulike teknologiske hjelpemidler. Om man har fri sikt, objektet er stort nok og mennesket nært nok, vil det være mulig å se hva som befinner seg på jordoverflaten. På grunn av jordkrummingen vi likevel observasjonsrekkevidden begrenses, og man må enten flytte seg nærmere eller høyere for fortsatt å kunne observere. Ved å flytte seg høyere øker man området det er mulig å overvåke, men vil prinsipielt fort miste evnen til å se detaljer. Om man ved å plassere seg i høyden skulle oppdage noe man ønsker et mer detaljert bilde av enn hva utgangspunktet i høyden gir mulighet til, kan man enten gå nærmere det observerte objektet, for så å gå tilbake til opprinnelig posisjon i høyden når man har observert hva som er ønskelig, eller man kan ta ulike teknologiske hjelpemidler i bruk for å oppveie manglende evne til å se detaljer på avstand, det være seg optiske eller varmesøkende kameraer, radarer el l. Online-leksikonet Wikipedia Encyclopedia opererer med en definisjon som sier at: Surveillance is a process of close monitoring of behaviour. Although the word surveillance literally means (in French) to watch from above (i.e. a God s eye view looking down from onhigh) the term is often used for all forms of observation, not just visual observation. However, the all-seeing eye-in-the-sky is still an icon of surveillance in general. It is commonly used to describe observation from a distance by means of electronic equipment or other means. 4 Nettopp presiseringen av at the all-seeing eye-in-the-sky is still an icon of surveillance in general, gjør også denne definisjonen relevant for oppgaven. 1.4 Disposisjon Oppgaven vil først ta for seg hvilke oppgaver Forsvaret forventes å løse i fremtiden, og fokusere på overvåkingens del av disse. Deretter presenteres overvåkingsmedier som brukes i dag, og som kan forventes å videreføres i fremtiden, som ressurs, før to utvalgte av fremtidens overvåkingsmedier presenteres på samme måte, med en presisering av hva disse kan bidra med som dagens løsninger ikke har like gode muligheter til. Avslutningsvis vil jeg så drøfte disse fremtidens overvåkingsmedier opp mot de tidligere presenterte fremtidige forsvarsoppgaver, før det hele sammenfattes i et sammendrag av funn og en konklusjon. 4 Wikipedia Encyclopedia, lastet ned 2. mars fra

10 6 Hvordan kan bruk av UAV og satellitter best bidra i maritim militær overvåking av nordområdene? 1.5 Metode og kritikk av oppgaven Generelt Hovedoppgaven er løst gjennom en kvalitativ metode, noe oppgavens natur ansporer til. Det har gjennomgående vært benyttet litteraturstudie over de ulike områder i oppgaven, men samtaler med ressurspersoner innen de respektive fagområder er også brukt. Jeg kontaktet disse på Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI), og var så heldig å bli gitt grundige gjennomganger av deres respektive fagfelt ved et besøk på FFI 7. og 8. mars Begge ble også tilsendt en kopi av oppgaven pr e-post, for å godkjenne hva de er tillagt av utsagn, og eventuelt komme med flere innspill. Svar ble mottatt 21. og 22. mars, og alle innspill og kommentarer er tatt inn i oppgaven. Denne tilnærmingsmåten er valgt, da oppgaven har en bred innfallsvinkel, og inneholder flere forskjellige elementer. De enkelte delelementene er studert inngående hver for seg, mens oppgavens sluttfase søker å gi et helhetsbilde av tematikken. En av utfordringene med valg av denne type metode er nettopp vekslingen mellom det å forstå et enkeltemne og det å forklare sammenhengen. 6 Kvalitativ metode skal nettopp få fram helhetssituasjonen gjennom dypere innsikt, med veksling på bredde, hvor hovedstyrken likevel er et intensivt studium av de enkelte enheter, og nettopp helhetssituasjonen med et dypere fundament er hva jeg med dette metodevalget har forsøkt å få frem. Kvalitativ undersøkelse har på denne måten fleksibilitet til å ta i bruk det som etter hvert dukker opp av data, noe som forhåpentligvis har dreid oppgaveløsningen i den riktige retningen. For egen del kan jeg si at mye data kom frem ved det nevnte besøket på FFI, noe som uten tvil har både spisset oppgavens fokus og også påvirket i hvilke retninger oppgaven konsentrerer seg. Nevnte fleksibilitet kan dog også være en svakhet, da det kan være vanskelig å sammenlikne data fra forskjellige enheter. 7 Det er en kjensgjerning at kvalitative data i størst mulig grad bør samles inn nær objektet, da dette vil lette beskrivelsen av egenart og situasjonsbetingede forhold. 8 Dog kan man si at behovet for dette er mindre tilstede i en studie som denne, av teknologiske systemer eller modeller, enn hva tilfellet vil være for samfunnsvitenskapelige oppgaver, hvor objektene gjerne 5 Innen fagfeltet UAV har jeg snakket med forsker og prosjektleder for prosjekt TAURUS (TAktisk Uav- Robustifisere, Undersøke, Støtte), Lorns Harald Bakstad, og innen fagfeltet satellitt har jeg snakket med forsker og prosjektleder for prosjekt INNOSAT (INNOvativ bruk av SATellitter i det nye Forsvaret), Richard B. Olsen. 6 Holme, Idar M. & Solvang, Bernt K. (1996) Metodevalg og metodebruk, s Ibid s Lofland, John Analyzing Social Settings, hentet fra Holme, Idar M. & Solvang, Bernt K. (1996) Metodevalg og metodebruk, s. 88

11 Hvordan kan bruk av UAV og satellitter best bidra i maritim militær overvåking av nordområdene? 7 er av menneskelig karakter. Det vil likevel være en fordel å få førstehånds kjennskap til systemene som skal beskrives, eksempelvis gjennom systemenes operatører, noe jeg har forsøkt å få fram gjennom samtaler med fagpersoner på oppgavens ulike områder. Objektivitet er en av de største utfordringene ved en kvalitativ tilnærming. Et dypere studium fordrer en tese, eller i hvert fall en forutgående interesse for hva man skal studere, og denne interessen avler på sin side et ståsted, som igjen kan vri tilnærmingen til mottatte data. Ved innsamling av data eller samtale må man også tenke på egen rolle, hvorvidt den skal være aktiv eller passiv. Høyere grad av aktivitet gir større sjanse for å påvirke undersøkelsesenheten, men gir også større sjanse for å oppnå resultater. Den nødvendige nærhet til stoffet kan også være en utfordring. Gjengivelse kan bære preg av egne eller undersøktes forventninger, begeistring som oppstår underveis og som får arbeidet ut av kurs eller skifte av fokus Litteraturstudie Denne studien i fremtidsmuligheter for overvåking av nordområdene har i hovedsak dreid seg om studier av litteratur om emnet. Dette har vært alt fra artikler, bøker, tekniske rapporter, tidligere skrevne oppgaver osv. Dette betyr en veksling mellom samtids- og fremtidsbeskrivelse, samt dypere studie av tekniske systemer av både mer tidløs og forgjengelig karakter. En kildebeskrivelse og egen kritisk gjennomgang av dette har derfor vært viktig. Kilder må uansett sees i lys av egen tidshistoriske situasjon. En enkelt kilde er også en del av en større forståelse. Skal det veksles mellom forskjellige typer av kilder, bør en være klar over forskjellen mellom vurderende (normative) og berettende (kognitive) kilder. 9 Alle kilder vil fortelle noe til sin leser, der normative har en mer subjektiv karakter med påvirkning som buskap, mens kognitive har mer karakter av oppramsing, data og statistikk. Dette er noe jeg oppdaget da jeg tok fatt på studiet av fremtidens muligheter innen overvåking, noe man skulle tro ville være av teknisk og datamessig art. Fremtidsrettet litteratur kan dog fort gi uttrykk for ønsker eller forfatters perspektiv på fremtiden. Det kan være en utfordring å skille de enkelte deler, men jeg har generelt vurdert det som en styrke å kunne veksle mellom ulike kilder, enten de er av vekslende kvalitet eller typer. Kildegransking har jeg utført der jeg har ment det nødvendig, og det vil gjenspeile seg i mindre kommentarer eller som fotnoter i oppgaven. Oppgavens tema har gjerne interesse for de som har en agenda, det vil si et mer eller mindre skjult budskap å komme med. Når disse benyttes som 9 Holme, Idar M. & Solvang, Bernt K. (1996) Metodevalg og metodebruk, s. 120

12 8 Hvordan kan bruk av UAV og satellitter best bidra i maritim militær overvåking av nordområdene? kilde, gjelder det å se deres ståsted nettopp i lys av hvilket budskap de kommer med. Ved en litteraturstudie blir en oppgave uansett et resultat av litteraturen den er basert på. Utfordringene for meg har vært å danne et så balansert syn som mulig, da forfatterne har forskjellige meninger om emnet.

13 Hvordan kan bruk av UAV og satellitter best bidra i maritim militær overvåking av nordområdene? 9 2 Forsvarets fremtidige oppgaver 2.1 Fremtidige oppgaver og overvåkingens del i disse I arbeidet med moderniseringen og omstruktureringen av Forsvaret er det gitt ut flere dokumenter som tar for seg hvilke oppgaver Forsvaret forventes å skulle løse i fremtiden. Både i Styrke og relevans Strategisk konsept for Forsvaret 10 og i Stortingsproposisjon nr 42 Den videre modernisering av Forsvaret 11 konkretiseres disse oppgavene nærmere. Det skilles mellom to grupper av oppgaver: Oppgaver som løses daglig og krever permanent bruk av Forsvarets kapasiteter, og oppgaver som krever militære kapasiteter for håndtering av ulike kriser etc. Oppgaver som løses daglig krever selvsagt kapasiteter som brukes daglig, mens den andre typen oppgaver kan kreve kapasiteter som holdes i beredskap. Begge dokumentene skiller også klart mellom tre typer oppgaver, nemlig nasjonale oppgaver, oppgaver som løses i samarbeid med allierte og eventuelt andre og andre oppgaver. 12 Som vist i figuren under finnes også videre presisering av hva disse oppgavetypene innebærer. Nasjonale oppgaver Nr 1 Å sikre nasjonalt beslutningsgrunnlag gjennom tidsmessig overvåking og etterretning. Nr 2 Å håndheve norsk suverenitet Nr 3 Å ivareta norsk myndighetsutøvelse på avgrensede områder Nr 4 Å forebygge og håndtere episoder og sikkerhetspolitiske kriser i Norge og norske områder Oppgaver som skal løses i samarbeid med allierte Nr 5 Nr 6 Å bidra til kollektivt forsvar mot trusler, anslag og angrep, inkludert bruk av masseødeleggelsesvåpen Å bidra til flernasjonal krisehåndtering og flernasjonale fredsoperasjoner Andre oppgaver Nr 7 Å bidra med militær støtte til diplomati og til å forhindre spredning av masseødeleggelsesvåpen 10 Forsvarsdepartementet (2004) Styrke og relevans Strategisk konsept for Forsvaret , s Forsvarsdepartementet (2004) St prp nr 42 Den videre moderniseringen av Forsvaret i perioden , s Ibid, s 43

14 10 Hvordan kan bruk av UAV og satellitter best bidra i maritim militær overvåking av nordområdene? Nr 8 Å bidra til ivaretakelse av samfunnssikkerhet og andre sentrale samfunnsoppgaver Figur 1: Tabell over Forsvarets fremtidige oppgaver 13 En av delutredningene til Forsvarssjefens Militærfaglige utredning 2003 (MFU 03) var Delutredning Forsvarets fredsoperative oppgaver. Her beskrives nærmere hva som ansees å inngå i nasjonal oppgave 1 (se figur 1), nemlig 14 Overvåking av territoriet og det nærere interesseområdet herunder overvåking av: Grensen mot Russland Luftterritoriet Fartøytrafikk i sjøområdet til territorialgrensen (4(12) nm) Installasjoner til havs Fremmed militær aktivitet i interesseområdet Fiskeriaktivitet i NØS og fiskevernsonen rundt Svalbard Fiskeriaktivitet i nærområdet iht North East Atlantic Fisheries Commision (NEAFC) bestemmelser. 15 Norges nærere interesseområde som slik skal være gjenstand for overvåking synes dermed å måtte omfatte Norges territorium, havområdet som dekkes av NØS, Jan Mayen og fiskerisonen rundt, Svalbard og fiskevernsonen rundt Svalbard, samt Smutthullet og Smutthavet. I et foredrag i Oslo Militære Samfunn 28/ sier Forsvarssjef General Sverre Diesen at Norge i fremtiden neppe kan ha en høyere militær ambisjon enn å ivareta sentrale, nasjonale fredstidsoppgaver og krisehåndtering med dertil egnede enheter, for så i tillegg å stille tidsmessige norske kontingenter inn i et flernasjonalt fellesforsvar sammen med våre allierte. 16 Setter vi Forsvarssjefens uttalelse om Norges fremtidige militære ambisjon sammen med Stortingsproposisjonens inndeling av oppgaver og den Militærfaglige Utredningens nærmere 13 Fongen, Sigurd (2004) Fremtidig norsk overvåking med ubemannede luftfartøy (UAV), hovedoppgave ved Forsvarets Stabsskole , s Ibid, s NEAFC er en internasjonal organisasjon som skal ivareta fiskeriinteressene i de deler av havet som ikke hører inn under nasjonale regler (innenfor de økonomiske soner til kyststatene). For Norges nærområder gjelder dette Smutthullet og Smutthavet 16 Diesen, Sverre (2005) Moderniseringen av Forsvaret status og utfordringer, foredrag i Oslo Militære Samfunn mandag 28. november 2005 s 4

15 Hvordan kan bruk av UAV og satellitter best bidra i maritim militær overvåking av nordområdene? 11 beskrivelser, ser vi at overvåking av eget territorium og interesseområder vil være en av Forsvarets primære oppgaver i fremtiden. Hvordan skal så Forsvaret løse denne primære oppgaven? Figur 2: Norske havområder. Bildet er hentet fra FFI (2005) Brief om rombasert maritim overvåking og muligheter ved bruk av AIS (Automatic Identification System) Området tidligere definert som Norges nærere interesseområde er meget stort. I tillegg til sitt landterritorium har Norge en 200 NM (nautiske mil) økonomisk sone utenfor kysten, en fiskevernsone rundt Svalbard og en fiskerisone rundt Jan Mayen. I tillegg til Norges snaut km 2 landfast territorium blir dette mer enn 2 millioner km 2 havområde. For å skaffe et godt situasjonsbilde over et slikt stort område må man enten ha veldig mange sensorer, ha sensorer som er mobile og kan forflytte seg raskt over store avstander, eller sensorer eleverte nok til å se store deler av området samtidig. 2.2 Kriterier for overvåkingsmedier Sensorer er tekniske innretninger som detekterer ulike typer signaturer. De kan være billeddannende (visuelle, infrarøde eller RADAR (RAdio Detection And Ranging)), detektere magnetisme, NBC (Nuclear, Biological, Chemical), elektromagnetiske signaler osv. For overvåking av det norske interesseområdet vil det i hovedsak være behov for billeddannende sensorer og sensorer som fanger opp signaler i det elektromagnetiske spektrum, med oppløsning som gjør det mulig å detektere de objekter og den informasjon som er interessant. I de maritime delene av området vil dette være fartøyer av ulike størrelser, fra små fiskefartøyer til store

16 12 Hvordan kan bruk av UAV og satellitter best bidra i maritim militær overvåking av nordområdene? militære fartøyer, mens sensorene over land bør kunne være i stand til å detektere objekter av størrelse helt ned til enkeltkjøretøy, og i enkelte tilfeller også enkeltindivider. Overvåkingen av trafikken i det elektromagnetiske spektrum må kunne posisjonsbestemmes, og signalene må kunne lagres i sensoren eller videresendes for en bredere analyse og tolkning. Dagens teknologiutvikling åpner for flere muligheter innen morgendagens overvåking. Det finnes plattformer og systemer med stor grad av fleksibilitet både hva gjelder bruksområder og konfigurasjon, og det finnes spesialiserte systemer med meget høy kvalitet på sitt område. Anskaffelsespris, driftskostnader etc gjør at disse fremtidige systemer for Norges del bør tilfredsstille flere kriterier. Forsvarets Forskningsinstitutt har sammenfattet disse i følgende: 17 Må kunne se store områder: Norges nærere interesseområder er enorme, og gir om ønskelig gode muligheter til å ta omveier eller på andre måter gjemme seg bort fra alle som vil forsøke å overvåke området. Evnen til å se store områder på kort tid er derfor et av de viktigste kriterier et verktøy for overvåking må ivareta. 18 Skal store områder overvåkes, må sensoren for dette plasseres høyt. Høy nok oppløsning: Oppløsning, eller muligheten til å se detaljer i bildet, er viktig. Dog kan høyere oppløsning i mange tilfeller gå på bekostning av muligheten til å se store områder. I et overvåkingssystem må overblikket ha høyere prioritet, og det er derfor viktig at man ser oppløsningen som en god nok faktor. Et minste kriterium er at man skal kunne tolke hva og hvilke objekter som vises. Eksempelvis må det kunne skjelnes mellom et maritimt kampfartøy og et handelsfartøy. Helst bør det selvsagt også vises hvilket fartøy eller objekt man ser. Interoperabilitet: Data fra sensoren må kunne være tilgjengelig for flere typer brukere, og helst i sanntid. Dette stiller store krav til hvordan data skal videreformidles, og til informasjonssystemene tilknyttet sensorene. Dette er et av suksesskriteriene i et nettverksbasert forsvar, hvor tilgjengelighet til informasjon vil være avgjørende. Lang rekkevidde: En sensor bør ha størst mulig rekkevidde. Dette muliggjør mer effektiv bruk av sensoren, da den kan se flere detaljer fra en og samme posisjon. Hvis sensoren må være nært objektet utsettes den også for større fare ved at den kan bli fysisk ødelagt, eller lettere bli blokkert på annen måte ved for eksempel jamming. Om hemmelighold av sensoren er et 17 Andersen, Vidar S. (2003) Nye utfordringer krever bedre kyst og havovervåking, FFI Fokus , s Ibid s 4

17 Hvordan kan bruk av UAV og satellitter best bidra i maritim militær overvåking av nordområdene? 13 kriterium, er det et aspekt å merke seg at nærhet til objektet vil bety større fare for avsløring av sensorens tilstedeværelse. Evne til å motstå mottiltak: For militær overvåking er det viktig at sensorer har evne til å motstå mottiltak fra en eventuell motstander, det være seg mekaniske eller elektroniske. En motstander som har til hensikt å ikke bli oppdaget vil utforme sine enheter med henblikk på å være mest mulig usynlig for andre, og kan også ta i bruk jamming eller andre elektroniske tiltak for å oppnå dette. Det er derfor viktig at sensoren har evne til å motstå slike mottiltak. En miks av sensorer vil gi større mulighet til å sikre et fullendt bilde av ønsket situasjon. Allværskapasitet: En sensor for nordområdene bør ha mulighet til å se objekter forholdsvis uavhengig av hvilken værtype det er i området. Breddegradene til Norges nære interesseområder tilsier at det er mye nedbør med skyer og generelt kaldt klima. Aktørenes aktivitet vil ikke bestandig la seg dempe av klimaet, hvilket tilsier at også sensorene for overvåking bør fungere under alle forhold. Ressursbruk: En sensor må ha en kost/nytte effekt som gjør den attraktiv. Forsvaret foretar store omstillinger blant annet på grunn av nedskjæring i budsjettet, og det er derfor urealistisk å skulle innføre ekstremt kostnadsdrivende systemer på nåværende tidspunkt. Dette må i så fall være et resultat av at den totale effekten ved bedret utnyttelse av eksisterende komponenter blir tilsvarende større.

18 14 Hvordan kan bruk av UAV og satellitter best bidra i maritim militær overvåking av nordområdene? 3 Overvåkingsmedier 3.1 Dagens systemer for overvåking Forsvaret benytter i dag flere forskjellige systemer for informasjonsinnsamling i nordområdene. Et nettverk av radarer (kystradarkjeden) er bygget ut langs kysten for overvåking av trafikk med båter i overflaten som ikke er altfor langt ut fra land. Territorialgrensen på 12 NM, samt noe lengre vil stort sett være dekket, selv om det finnes dødsoner langs den nære kysten som ikke dekkes helt. Dette radarnettverket brukes for å lage et grovbilde av aktiviteten i området, og ut fra radardataene lages et såkalt track (følgedata) for alle fartøyer som beveger seg langs kysten. Figur 3: Bildet viser omtrent dekningsområde for kystradarkjeden (blå sirkler). Bildet er hentet fra Ormåsen, Steinar Asp (2006) Brief holdt 24. januar 2006 i forbindelse med IMINT forum ved LandsDelsKommando Nord-Norge (LDKN), Reitan Med bakgrunn i en samarbeidsavtale mellom Kystverket og Forsvaret, har Kystverket plassert ut såkalte AIS (Automatic Identification System) mottakere der hvor Forsvaret har plassert sine VHF (Very High Frequency) stasjoner. 19 AIS er et system basert på at alle sivile båter med jevne mellomrom oppgir navigasjons- og konfigurasjonsdata om eget fartøy ved bruk av en transponder koblet til VHF-sambandet. Disse meldingene kan mottas av andre skip innen rekkevidde (innenfor NM) og basestasjoner langs kysten (ca 40 NM rekkevidde grunnet høyere plassering enn skip), som gir data videre til trafikksentralene. Det er også mulig å motta 19 Torkildsen, Frank Robert (2005) Utfordringer i nord økt overvåking, hovedoppgave ved LKSK II s 34

19 Hvordan kan bruk av UAV og satellitter best bidra i maritim militær overvåking av nordområdene? 15 AIS signaler i fly. 20 AIS er et forholdsvis nytt system som skal være fullt operativt i Europa etter AIS er dog ikke et system man kan stole på vil følges av alle aktører, da det kan slås av og på av den sjøfarende selv. Figur 4: Dekningsområdet til den norske kjeden av AIS basestasjoner. Bildet er hentet fra brief om INNOSAT gitt ved LDKN satellittseminar Andre og mer manuelle systemer som anløpsforskrifter, tollrapporter osv kan også brukes for å overvåke den sivile trafikken. Hva gjelder oversikten i de store havområder brukes systemer som er plattformavhengige, det vil si at de er plassert enten på båt, fly eller helikopter. Det er i hovedsak Kystvakten og Luftforsvaret som opererer disse plattformene, og for overvåking av store områder er det eleverte plattformer som gir mulighet til størst bilde og lengst rekkevidde, da jordkrummingen er en absolutt begrensende faktor for de lavereliggende sensorer. De eleverte plattformene i denne sammenhengen er helikopteret Lynx og det maritime patruljeflyet Orion. Lynx brukes stort sett som en forlengelse av observasjonsrekkevidden til kystvaktskip, 21 og disse helikoptrenes oppdrag vil dermed være knyttet til båtens oppdrag, som er mer rettet mot suverenitetshevdelse enn overvåking. Lynx helikoptrene skal i fremtiden skiftes ut med det nye NH-90 (NATO Helicopter for the 90 s), men helikoptrenes oppdrag vil likevel i det store og hele forbli knyttet til kystvaktskipenes primære oppdrag, som i tillegg til suverenitetshevdelse også 20 FFI (2005) Brief om INNOSAT gitt ved LDKN satellittseminar 21 Fredriksen, Marius (2002) Lynx lastet ned 2. mars 2006 fra

20 16 Hvordan kan bruk av UAV og satellitter best bidra i maritim militær overvåking av nordområdene? innebærer fiskerioppsyn og redningsoppdrag. NH-90 er også tiltenkt en rolle om bord i Marinens fregatter i Fridtjof Nansen-klassen. Også her vil en av hovedoppgavene være å fungere som forlenget sensor, i tillegg til anti-ubåtoperasjoner og anti-overflateoperasjoner. NH-90 vil ha en rekkevidde på over 500 NM. 22 For større overvåkingsoppdrag benyttes fly av typen P-3 Orion. Norge har fire fly av typen P-3C og to av typen P-3N. De to flyene av typen P-3N er sensormessig langt dårligere utstyrt enn P-3C, og brukes i dag hovedsakelig til treningsflyging. Noen kystvaktoppdrag løses også ved bruk av P-3N, men P-3C er flyene som hovedsakelig brukes, også for kystvakten. Typiske kystvaktoppdrag kan være overvåking og kontroll av fiskeriaktiviteten i Norges økonomiske sone, fiskerisonen ved Jan Mayen og fiskevernsonen ved Svalbard. 23 P-3C er et langtrekkende maritimt fly med primære roller innen anti-ubåtkrigføring (Anti Submarine Warfare ASW) og maritim overvåking, 24 og er utstyrt med nyere radar med mulighet for funksjon av typen SAR/ISAR (Synthetic Aperture RADAR/ Inverse SAR) som gir områdedekning med god rekkevidde og samtidig god oppløsning. Flyet har også en begrenset EO/IR (Electro Optical/ Infra Red) sensorkapasitet egnet til visuell identifisering, samt ulike sensorer for innsamling av informasjon i det elektromagnetiske spektrum (SIGINT). Kommunikasjonsutstyret om bord har noe begrenset overføringskapasitet til å kunne overføre ubehandlede sensordata videre til andre brukere, og overføring av data til andre brukere skjer således etter at flyet har landet. Ny EO/IR sensorpakke og Tactical Common Data Link (TCDL) for overføring av data fra sensorer direkte og løpende til annen mottaker er planlagt anskaffet. Dette er begrenset til Line of Sight (LOS). 25 Orion har en max flytid på opptil 17 timer, men et typisk tokt ligger tidsmessig på rundt åtte til ni timer. Operasjonstiden for sensorene er lik den tiden flyet er i operasjonsområdet. Som et supplement til Orion leier Kystvakten i tillegg et sivilt Dornier-fly med utgangspunkt fra Svalbard i omtrent 400 timer årlig, samt et mindre fly fra Vestlandet. 26 I tillegg brukes også satellittovervåking i noen grad, men dette vil jeg komme tilbake til senere. 22 Berg, Vegard (2004) NH-90 Fregatthelikopter lastet ned 2. mars 2006 fra 23 Wikipedia Encyclopedia, lastet ned 2. mars fra 24 Bore, Bjarte (2002) Orion lastet ned 2. mars 2006 fra 25 Bakstad, Lorns Harald, FFI, samtale 8. mars Naastad, Nils (2003) Luftmakt til sjøs, Norsk Militært Tidsskrift nr , s 33