Communicate: SymWriter

Transkript

1 Communicate: SymWriter Brukerveiledning med kom i gang guider. Vennligst skriv ned lisensnummeret ditt. Du kan få bruk for det senere. Når du registrerer produktet, vennligst skriv inn din epost adresse for å motta GRATIS programoppdateringer, guider og nedlastbare ressurser. Du kan også finne informasjonen på

2 Communicate: SymWriter Widgit Software Norsk oversettelse og tilrettelegging: NorMedia AS Widgit Literacy Symbols Widgit Software Norsk oversettelse og tilrettelegging: NorMedia AS Informasjon om opphavsrettigheter, samt copyright og bruk av Widgit Literacy Symbols (WLS) er inkludert i denne brukerveiledningen. Se Tillegg 2 Copyright, side 89. Picture Communication Symbols (PCS) Mayer-Johnson LLC Norsk oversettelse og tilrettelegging: NorMedia AS For detaljer om rettigheter til bruk av PCS, kontakt NorMedia AS. Widgit Software er en del av Logotron Ltd Dokumentasjonsversjon:1.10 NorMedia AS Widgit Software Postboks 24 Denny Lodge Business Park 1451 Nesoddtangen Chittering, Cambridgeshire, CB25 9PH Norge United Kingdom Telefon: Telefon: +44 (0) Telefaks: Telefaks: +44 (0) Nettside: E-post: [email protected]

3 Innhold Innhold Introduksjon...8 Hva er SymWriter?...8 Bruk av denne veiledningen Vanlig skrivevindu- Viser betegnelser som brukes i programmet...9 Miljødesigner skjerm - Viser begrep som brukes i programmet...10 A. Skrive i dokumentet...12 A1. Starte programmet...12 A2. Symbolisere hva du skriver...13 A2.1 Bruk den smarte symbolisereren...13 A2.2 Endre symbolet fra symbolvelgeren...13 A2.3 Endre ordene for et symbol...14 A2.4 Endre bildet for et ord...15 A2.5 Endre fargene i et symbol...16 A2.6 Hudfarger...17 A2.7 Veksle mellom farge og sorthvitt...17 A2.8 Endre egenskaper for hele dokumentet A2.9 Kvalifikatorer...19 A2.10 Symbolsett...21 A2.11 Språk...21 A3. Tekst og symbol formatering...22 A3.1 Endre skrifttype...22 A3.2 Endre skrifttypen og symbolstørrelsen sammen...22 A3.3 Endre symbolstørrelsen...23 A3.4 Endre grafikkstørrelsen...23 A3.5 Avsnittsjustering, ord og linjeavstand...24 A3.6 Tabulatorer A3.7 Punkter...25 A3.8 Innrykk...25 A3.9 Justere...26 A3.10 Tekstposisjon A3.11 Tekstfarge...27 A3.12 Linjefarge på symboler...28 A4. Skrive i tekst A4.1 Skrive i tekst...29 A4.2 Se meningen Symbolvelgeren...29 A4.3 Blande symbol og tekstskriving...30 A4.4 Markere verb og substantiv...30 A5. Sette inn bilder A5.1 Legge til bilder Grafikkleseren A5.2 Justere...33 A5.3 Finne symboler A5.4 Lagre egne bilder...34 A6. Skjermlayouter...35 A6.1 Side presentasjon...35 A6.2 Zooming...35 A6.3 Side navigering

4 Innhold A6.4 Sideoppsett, marginer og papirfarge...36 A7. Lagre og åpne dokumenter A7.1 Autolagring A8. Skrive ut...38 A9. Tale...39 A9.1 Tale ved behov...39 A9.2 Automatisk tale A9.3 Stemmevalg...40 A9.4 Velge stemmer...40 A10. Staving...41 A10.1 Markere feil A10.2 Bruke den enkle stavekontrollen...41 A10.3 Bruke hele stavekontrollen...42 A10.4 Slette ekstra korrigerte ord...43 A10.5 Legge til ekstra staveforslag...43 A11. Mer avanserte funksjoner...44 A11.1 Ordlister...44 A11.2 Velge hvordan en vil symbolisere A11.3 Laste en ordliste...46 A 11.4 Velge standard ordliste A11.5 Lage en tom emneordliste A11.6 Lagre symbolendringer...47 A11.7 Overføre ordlister og grafikk...48 B. Skrive med tavler...49 B1. Eksempler på hva du kan gjøre B1.1 Eksempelfiler...50 B2. Lage miljøer B2.1 Lage en enkel tavle for å skrive...52 B2.2 En sekvens av tavler for strukturert skriving...57 B2.3 Kompleks sekvens av tavler for strukturert skriving...61 B2.4 Tavler for å skrive med tekst...66 B3. Bryterskanning B3.1 Sette opp bryterskanning...72 B3.2 Typer av bryterstyring...73 B3.3 Hørbar skanning...74 B3.4 Velge hva som skal skje etter valg (regulære tavler) B3.5 Velge skannerekkefølgen

5 Innhold C Symboler...77 C1. Symbolisering...77 C2. Fem gylne regler...78 C3. The Widgit Literacy Symbols...80 D. Ordliste...85 Tillegg 1 Plassering av filer...87 Tillegg 2 Copyright

6 Innhold Referanse ark (Finnes i Hjelp menyen) Communicate SymWriter: R1 Lage en tavle R1.1 Start i Design modus...2 R1.2 Velg tavlas utseende...3 R1.3 Uthev celler...4 R1.4 Flytt og endre størrelse....4 R1.5 Flytt celle kantlinjene...5 R1.6 Slå sammen celler...5 R1.8 Legg innhold i tavla...6 R1.9 Ordne celle funksjoner R1.10 Utvid for å passe...7 R1.11 Rader og kolonner R1.12 Enkle cellehandlinger R1.13 Teste tavler...9 R1.14 Tavlas utseende...10 R1.15 Endre scenens utseende...11 Communicate SymWriter: R2 Miljøer R2.1 Dokumenter og Miljøer...1 R2.2 Lagre og åpne miljøer R2.3 Maler...2 R2.4 Redigere et miljø fra Skrive modus Communicate SymWriter: R3. Lenkede tavler R3.1 Automatisk lenkede tavler...2 R3.2 Lage en sekvens av lenkede tavler...4 R3.3 Bruke to separate tavler R3.4 Lagre informasjon om en tavle...12 R3.5 Diverse...12 Communicate SymWriter: R4. Bruke handlinger R4.1 Grunnleggende handlinger...1 R4.2 Spekter av handlinger R4.3 Eksempel som viser hvordan du sender et bilde...4 R4.4 Endre handlinger i flere celler...5 R4.5 Tale / lyd tilbakemelding i celler...5 6

7 Innhold Communicate SymWriter: R5. Brett og knapper R5.1 Hva er et brett - en oversikt...2 R5.2 Lage et brett R5.3 Endre utseendet på et brett....6 R5.4 Lenke sammen (koble) brett...7 R5.5 Bruk knappene direkte på en scene...7 R5.6 Bruke flere scener SymWriter: R6 Innstillinger, preferanser og verktøylinjer R6.1 Startinnstillinger og utseende...3 R6.2 Tekst og bilder R6.3 Tale og staving...5 R6.4 Symbolisering...5 R6.5 Sidepaneler...6 R6.6 Symbolkilde....6 R6.7 System...7 R6.8 Endre verktøylinjeknapper og layout R6.9 Endre standard ekspert grensesnitt...10 R6.10 Oppretting og redigering av grensesnitt...11 R6.11 Legge til en grensesnittknapp i startbildet...12 R6.12 Opprette en personlig skrivebordslenke til et grensesnitt

8 Introduksjon Introduksjon Hva er SymWriter? SymWriter er et verktøy laget for å hjelpe elever og andre personer som har vansker med å skrive tekst. Det inkluderer elever i grunnskolen som strever med lese / skriveferdigheter, elever i spesialskoler og voksne med lærevansker, inklusive ervervede problemer. Det er etterfølgeren til Widgit s populære Skrive med Symboler program. SymWriter kan også hjelpe lærere og veiledere med å lage symbolstøttet materiell for visning på tavler og andre formål. Vi har også mer avansert programvare for de som ønsker mer bearbeidede layouter - se (På Trykk). Brukere med en viss tekstevne kan velge å skrive med tastaturet. Automatisk symbolisering gir rask tilbakemelding på meningen med et ord enten symboler er valgt å vises i skrivedokumentet eller ikke. Det fins talestøtte og en stavekontroll med symbolstøtte. Symboliseringen benytter Widgit s nye smarte symboliseringsteknologi. Den er laget for å øke nøyaktigheten i bildevisningen, ved å analysere grammatikken i setningen og så velge det symbolet som best illustrerer den rette ordklassen. De som finner tekst vanskeligere, kan skrive ved å velge celler som viser symboler. Å velge en celle kan sende innholdet i cellen til skrivedokumentet. Du kan se en skjermlayout som viser en typisk skriveskjerm på neste side. For å få et større ordforråd, kan tavler med celler lenkes sammen med flere ord og uttrykk. Celler kan også velges av bryterbrukere med ulike skanningsvalg. Et sett med tavler og knapper som brukes til å skrive med, kalles miljøer. Disse lages vanligvis av en lærer eller veileder. En skjerm som viser en typisk layout i Miljødesigneren kan sees på side 9. Bruk av denne veiledningen Denne veiledningen er delt i to hoveddeler. Den første beskriver egenskapene i skrivedokumentet, og bruken av symboliseringen. Den andre viser hvordan elevene kan skrive fra tavler, og måten tavlene kan lages på. Hvert underavsnitt har et hovedemne med enkle instruksjoner for de aktuelle funksjonene. De som er kjent med Skrive med symboler eller Kommuniser: På Trykk vil finne mange likheter. I denne veiledningen brukes ordet lærer i betydningen en lærer, veileder eller foresatt som bruker programmet til å lage og redigere aktiviteter. Ordet elev brukes om en person som benytter tavlene og / eller skriveverktøyene. Begreper som er understreket har spesiell mening i programmet. De er forklart i teksten, men er også beskrevet i avsnitt D. Ordliste, side 85. 8

9 Introduksjon Vanlig skrivevindu- Viser betegnelser som brukes i programmet Brukerens verktøylinje, valgt i startbildet. Faner bruker Symbolvelgeren eller Grafikkleseren. Dokument Symbolvelgeren viser de ulike symbolene for det skrevne ordet. Se side 13 Tavle med celler som kan velges. Knapper som kan utføre handlinger. Et brett med kommandografikk. I dette eksemplet er grafikken og teksten satt til dokumentet. En lenket tavle, som kan endre det tilgjengelige ordforrådet. Grafikkpanel som benyttes av lærere og brukere for å endre bildet til et ord, eller for å legge til grafikk i et dokument. Se side 31 9

10 Introduksjon Miljødesigner skjerm - Viser begrep som brukes i programmet Designer verktøylinje. Denne fanen har flere valg i Designer modus. Dokument. Tavlevisning viser alle tavlene og brettene i miljøet. Tavle. Brett med bakgrunn. Kommandografikk. Celle (uthevet). Knapp. Symbolvelger Brukt av lærere og elever for å velge beste symbolet. Se side 13. Grafikkleser Brukt av lærere og elever for å endre bildet for et ord, eller legge til grafikk i et dokument. Se side 31. Tavlevisning Brukt av lærere for å håndtere og lenke sammen tavler. Se Referanseark 3 s.5 10

11 Introduksjon Viktig merknad En kopi av denne dokumentasjonen (i pdf format) er tilgjengelig ved å velge Hjelpemenyen og Se online hjelp (eller trykk F1). Det er også mulig å ta fram dokumentasjonen ved å velge Pdf Manual knappen i startbildet, side 12. Det betyr at du kan ha tilgang til manualen til enhver tid, og at du kan skrive ut kopier av veiledningen for egen bruk hvis du ønsker. 11

12 A. Skrive i dokumentet A. Skrive i dokumentet A1. Starte programmet Når du starter programmet vises startbildet. Det ser normalt ut som nedenfor (hvis du er pålogget som elev er det mulig at den nederste raden med knapper ikke vises). I startbildet kan du velge en tast grensesnitt som en elev kan bruke, eller et som passer for veiledere. Klikk på en av de fargede knappene øverst når en elev skal bruke programmet. Knappene gir ulike nivåer på grensesnittet - det letteste er til venstre. Klikk her for å starte programmet med fullt grensesnitt å lage dokumenter og skrive ut. (Del en av denne dokumentasjonen). Ekstra ikoner kan vises her hvis du designer egne grensesnitt. Klikk her for å gå til ekstra informasjon, oppdateringer og ressurser for SymWriter hos og/ eller Klikk her bruker Designeren til å lage tavler etc., som brukes av elever for å skrive. (Del B av denne dokumentasjonen). Klikk her for å åpne en pdf fil versjon av dokumentasjonen. N.B. De fargede knappene er laget for å gi forenklede grensesnitt med begrenset funksjonalitet. Hvis du velger en av disse når du leser denne delen av dokumentasjonen kan det hende at noen funksjoner ikke er tilgjengelige. I avsnitt C2 kan du se hvordan du kan lage nye grensesnitt etter egne spesifikasjoner. Alle knapper unntatt Designermiljøer setter programmet i skrivemodus, der formålet er å skrive et dokument (med eller uten hjelp av tavler). Å velge et Designermiljø setter programmet i designmodus, som benyttes tavlemaking og annen skrivestøtte. For å følge del A av denne dokumentasjonen velges Skrivedokument knappen, som setter programmet i skrivemodus. 12

13 A. Skrive i dokumentet A2. Symbolisere hva du skriver A2.1 Bruk den smarte symbolisereren Start programmet ved å bruke Skrivedokument knappen i startbildet. Tast Drikk drikken din og se hva som skjer. Så snart symboliseren har nok informasjon til å forstå at det første ordet er et verb, endrer den symbolet. Prøv å taste andre setninger. A2.2 Endre symbolet fra symbolvelgeren Skriv Jeg arbeider med datamaskiner. 1. Klikk i ordet arbeider. 2. Klikk her for å vise symbolvelgeren. 3. Klikk for å velge det symbolet som passer best til ordet. Klikk her for å slå av symbolet. Der hvor det er mer enn ett symbol som gir grammatikalsk mening, kan du velge det beste fra Symbolvelgeren. Eller du kan trykke på F9 tasten for å gå gjennom alternativene, inklusiv Symbol av ikonet. Du kan også slå av (fjerne) et symbol ved å klikke på Symbol av ikonet i Symbolvelgeren. Programmet vil huske valgene dine neste gang du skriver det samme ordet - i dette skrivedokumentet. 13

14 A. Skrive i dokumentet A2.3 Endre ordene for et symbol Skriv Katten min heter katt. Klikk på katt og trykk på F11 tasten. Tast deretter Tassen og trykk på den høyre pil tasten for å flytte markøren vekk fra symbolet. Trykk på Enter tasten (Return), og skriv og Tassen er katten min. Prøv også å starte med Katten min kalles Tassen og korriger symbolet for kalles. Du kan ev. trykke på Endre Symboltekst ikonet hvis det fins på verktøylinja, som et alternativ til å trykke på F11. Endre symbolteksten 14

15 A. Skrive i dokumentet A2.4 Endre bildet for et ord Skriv Det er en kanin i hagen min. 1. Klikk på Grafikk fanen for å vise Grafikkleseren. 2. Rull ned til du ser Foto mappen. 3. Klikk en gang på Foto mappen for å se innholdet. 4. Klikk på overskrivings symbol ikonet. 5. Klikk på fotoet av kaninen, og deretter på symbolet for kanin i dokumentet. 15

16 A. Skrive i dokumentet A2.5 Endre fargene i et symbol Skriv Jeg kjøpte en myk grønn genser. Du vil se at symbolet for genseren er rødt. 1. Klikk på ordet genser og deretter på fargegrafikk ikonet i verktøylinja. 2. Klikk på den røde fargen du vil endre. 3. Klikk på den grønne fargen (eller en annen brukerfarge ved å velge et passende ikon). Gjør dette for alle fargene du vil endre. 4. Bruk så F11 tasten for å endre genser til grønn genser. Slett det overflødige grønne symbolet. 16

17 A. Skrive i dokumentet A2.6 Hudfarger Symboler som inneholder hudfarge kan få endret denne. Skriv Jenta er glad og følg instruksjonene: Trykk CTRL + A for å markere alt. Trykk på hudfarge ikonet på verktøylinja, og se at fargen endres. Hudfarge ikonet virker på markert tekst, eller på det symbolet der markøren er. etc... A2.7 Veksle mellom farge og sorthvitt Tast en setning som viser fargede symboler, f.eks. Elefanten gjemte seg bak treet. Trykk på fargeknappen for å veksle mellom symbol farge av eller på, enten for markerte ord, eller på symbolet der markøren er. 17

18 A. Skrive i dokumentet A2.8 Endre egenskaper for hele dokumentet Du kan endre måten symboler vises på i hele hoveddokumentet. Du kan også regulere disse egenskapene i scenene (side 49) som inneholder tavlene for skriving. Fra Symboler menyen velges Symbolvisning Velg om du vil ha symboler i farge eller sorthvitt, eller om du ønsker å beholde de gjeldende valgene uendret. Velg om du vil ha symbolene av eller på, eller om du ønsker å beholde de gjeldende valgene uendret. Velg hudfarge, eller om du vil, behold de gjeldende valgene uendret. Klikk på radio knappen under den fargen du ønsker. Klikk på denne knappen for å velge linjefarge på symbolene, eller om du vil, behold de gjeldende valgene uendret. Hvis du åpner Symbolvisningen når du er i Designeren, vil du få et ekstra avsnitt for å sette visning på scener tilsvarende som i dokumentet. De grå områdene viser posisjonen til scenene. Klikk her for å anvende oppsettet på skrivedokumentet. Klikk her for å bruke på valgte scener. Klikk på alle scener der du vil at oppsettet skal gjelde. 18

19 A. Skrive i dokumentet A2.9 Kvalifikatorer Et symbol kan ha en kvalifikator (kvalifiserende informasjon) for å indikere flertall, en verbform, en komparativ eller superlativ. Flertall Fortid Komparativ og superlativ Disse kan slås av eller på for (A) det aktive symbolet, eller for (B) hele dokumentet eller scenen. A. Lokalt, for det aktive symbolet N.B. Dette virker også på et uthevet tekstavsnitt. 1. Høyreklikk på et ord der du vil slå kvalifikatoren av (eller på). 2. Velg en menyfunksjon som gjør kvalifikatoren usynlig (eller synlig). Det fins også verktøylinjeknapper for disse valgene på lærerens standard skriveverktøylinjer. 19

20 A. Skrive i dokumentet B. Mer generelt Velg Symboler menyen, og så Kvalifikatorvisning 1. Velg hvilke kvalifikatorer du vil endre. Hvis du bare har et skrivedokument ser du ikke bildene for noen scener. Hvis du er i Miljødesigneren og har scener, kan du også velge ut de scenene du vil anvende dette på. 2. Klikk her hvis du vil anvende dette på hele skrivedokumentet 3. Klikk her hvis du vil at det skal gjelde valgte scener. 4. Klikk på scenen(e) der du vil anvende dette.. NB! Velg Scene verktøyet er kun tilgjengelig i Miljødesigner modus når du har scener i oppsettet 20

21 A. Skrive i dokumentet A2.10 Symbolsett Programmet leveres med Widgit Literacy Symbols (WLS) symbolsettet. Hvis du også har anskaffet Picture Communication Symbols (PCS) symbolene, kan du velge mellom symbolsettene. Velg via Smart Symbolsett i Symboler menyen. Symbolsettene er beskrevet i Tillegg 2 Copyright. Standard symbolsettet kan velges via Innstillinger i Verktøy menyen. Klikk på Symbolkilde fanen: A2.11 Språk Hvis du har kjøpt de relevante databasene kan du benytte SymWriter på andre språk. Gå da i Symboler menyen og velg Språk En liste med språk vises. De språkene det ikke fins noen database for er grålagt, dvs. de er ikke valgbare. Å endre språket endrer ikke selve grensesnittet, men funksjoner som symbolisering, tale og stavekontroll osv. endres selvsagt til det valgte språket. 21

22 A. Skrive i dokumentet A3. Tekst og symbol formatering Husk: Det er en lang rekke verktøylinjefunksjoner i programmet, som bistår brukere på ulike nivåer. Ikke alle funksjoner er tilgjengelige på alle nivåer. I dette avsnittet viser vi et utvalg av verktøylinjeknapper som kan benyttes. Det er mulig å sette sammen egne verktøylinjefunksjoner som beskrevet i avsnitt C2. Hvis du går inn i programmet via lærerens / veilederens Skrivedokument knapp i startbildet, vil de fleste verktøylinje ikonene i dette avsnittet bli tilgjengelige. A3.1 Endre skrifttype Skrifttypen endres lettest ved å bruke skrifttype verktøylinja. Marker først teksten / avsnittet du vil endre. Fet Understreket Skygge Skrifttype Skrift størrelse Kursiv Noen verktøylinjefunksjoner kan ha alternativer for å regulere skrifttypestørrelsen. Med disse knappene kan du øke eller minske skrifttype størrelsen. A3.2 Endre skrifttypen og symbolstørrelsen sammen Skrifttypen og symbolet kan økes eller minskes samtidig. Det gjør formatering lettere for begynnende skribenter. Øk eller reduser størrelsen på skrifttype og symbol sammen. 22

23 A. Skrive i dokumentet A3.3 Endre symbolstørrelsen Symbolstørrelsen kan også settes for uthevet tekst eller på det stedet markøren er, ved å bruke Symbolstørrelse velger. Velg en symbolstørrelse fra denne dra-ned boksen. Du kan også bruke symbolstørrelse dialogen for å endre symbolstørrelsen enten for det aktive symbolet eller hele dokumentet. Velg Symbolstørrelse i Symboler menyen: Klikk her for å anvende på hele dokumentet. Velg størrelse her, eller tast inn dine egne verdier. Klikk her for å dra inn grafikk tilfeldig. Se side 31. Klikk her for å anvende på aktivt symbol, eller markerte symboler. Noen verktøylinje funksjoner kan ha alternativer for å regulere symbolstørrelsen. Med disse knappene kan du øke eller redusere symbolstørrelsen A3.4 Endre grafikkstørrelsen Grafikk som droppes i et dokument som illustrasjoner har egne valg av størrelse. Mens du jobber, kan størrelsen på grafikken settes på forhånd i Symbolstørrelse dialogen som vist i A3.3 Endre symbolstørrelsen. Senere kan du klikke på grafikken for å se dra-punktene og endre størrelsen manuelt. Du kan også sette standardstørrelsen i Verktøy menyens Innstillinger dialog, under Tekst/Grafikk fanen. Innsetting av denne løse grafikken er beskrevet på side

24 A. Skrive i dokumentet A3.5 Avsnittsjustering, ord og linjeavstand Du kan velge å endre den vannrette avstanden mellom ord eller symboler. Du kan også forandre avstanden mellom linjer, og legge til ekstra mellomrom mellom avsnittene. Disse ekstra mellomrommene kalles ledende. Du vil se virkningene av endringene du gjør i denne dialogboksen umiddelbart. Klikk på Tekst menyen og velg Avsnitt. Du kan bruke oppsettet i den øvre halvdelen av denne boksen for funksjoner som er beskrevet andre steder i denne veiledningen. Bruk denne for å endre den vannrette avstanden mellom ord eller symboler. Bruk denne om endringene skal gjelde hele dokumentet eller kun det aktive avsnittet. Bruk denne for å endre den loddrette avstanden mellom linjer. Klikk på denne knappen hvis du vil at disse valgene skal brukes i framtida av programmet. Bruk denne for å endre den ekstra avstanden mellom avsnitt. 24

25 A. Skrive i dokumentet A3.6 Tabulatorer Det er en veldig enkel metode for å velge tabulatorer. Det er mulig å endre antall like tabulator oppsett tvers over skjermen. Gå i Tekst menyen og velg Avsnitt. Det vil bringe fram en dialogboks. Velg Tabulatorer øverst. Klikk på en av disse knappene for å velge antall tabulatorer tvers over skjermen. Klikk på denne knappen for å lagre oppsettet for framtidig bruk med programmet. Velg om du vil at oppsettet skal gjelde det aktive avsnittet eller hele dokumentet. A3.7 Punkter For å benytte punkter på et avsnitt (eller et uthevet sett med avsnitt): klikk på punkter ikonet for å veksle mellom punkter på og av.. A3.8 Innrykk Klikk for å øke innrykket for avsnittet.. Klikk for å redusere innrykket for avsnittet.. 25

26 A. Skrive i dokumentet A3.9 Justere Tekst i avsnittene kan justeres til venstre, midtstilles eller høyre med standard ikonene. A3.10 Tekstposisjon Du kan velge å se teksten over eller under symbolene. Det kan settes opp per avsnitt. Klikk i avsnittet (eller marker avsnittene) som du vil endre. Velg Tekst over symboler i Tekst menyen for å plassere teksten over symbolene. Hvis teksten allerede står over symbolene, kan du ev. velge Tekst under symboler. Du kan også velge standardposisjon ved å bruke oppstartsvalgene som er beskrevet i avsnitt R6 Referanseark 6 s.2. Tekst øverst ikonet Det fins et verktøylinjeikon som du kan legge til i dine verktøylinjer hvis du ønsker å bruke denne funksjonen regelmessig. Avsnitt R6 Referanseark 6 s.7 beskriver hvordan du kan endre dem. 26

27 A. Skrive i dokumentet A3.11 Tekstfarge Du kan endre tekstfargen for enhver uthevet tekst. Du kan hente fram farge dialogboksen fra fargeknappen eller ved å velge Farger i Tekst menyen. Dialogen vil bare vises dersom markøren står i en tekst. Klikk på en fargeknapp for å velge tekstfarge. Klikk på OK for å endre fargen på den uthevede teksten. Klikk her for å definere din egen farge. Skrift farge ikon 27

28 A. Skrive i dokumentet A3.12 Linjefarge på symboler Du kan forandre linjefargen på symbolene. Det er nyttig med sorthvite symboler for å assistere ved nedsatt syn. Velg Linjefarge i Symboler menyen. Dialogen vil bare vises dersom du har en synlig markør. Ellers er det intet å anvende endringene på... Klikk på en fargeknapp for å velge linjefarge. Klikk OK for å endre linjefargen på det aktive symbolet, eller de uthevede symbolene. Klikk her for å definere din egen farge. Du kan endre papirfargen for å få en god kontrast med fargen på symbollinja. Det er spesielt nyttig for å øke anvendeligheten for lesere med synsproblemer. Papirfargen kan velges fra Sideoppsett, under Fil menyen (se avsnitt A6.4 Sideoppsett, marginer og papirfarge, side 36) 28

29 A. Skrive i dokumentet A4. Skrive i tekst A4.1 Skrive i tekst Hvis du skal skrive et avsnitt i tekst uten symboler, så trykk på F10 tasten før du begynner å skrive i avsnittet. Hvis tekst/symbol knappen fins i en verktøylinje, så kan du alternativt bruke den i stedet. Skriv inn litt tekst, og du vil erfare at du ikke ser noen symboler i avsnittet. Det vil heller ikke være rom for symboler. (Men du kan slå på symbolvisning for ord igjen - se avsnitt A4.3 Blande symbol og tekstskriving). A4.2 Se meningen Symbolvelgeren Elever som ikke trenger full symbolstøtte kan ha nytte av å se meningen med ordet illustrert, enten mens de skriver, eller senere, ved å klikke i et ord. Klikk i ordet spenning og få se et symbol som påminner om meningen Skriv følgende i et tomt dokument: Spenning er det elektriske dyttet som sender strømmen rundt i kretsen. Klikk i strømmen og få se et symbol som påminner om meningen. 29

30 A. Skrive i dokumentet A4.3 Blande symbol og tekstskriving Noen ganger ønsker du hovedsakelig å skrive tekster, og kun vise noen få nøkkel- symboler. Skriv da setningen din i tekstmodus. Plasser markøren etter tur i ordene der du vil ha symboler, og trykk på F10 tasten eller velg symbolet fra Symbolvelgeren. Kun tekst, men klikk i et ord for å se meningen Symboliser et individuelt ord ved å trykke på symbolet du ønsker i symbolvelgeren. Start i tekst, og trykk på F10 tasten når du vil fortsette med symboler. Start med symbolvisning, og trykk på F10 tasten for å fortsette i tekst. Hvis du fortsetter å skrive inn tekst vil ikke den neste linja gi mellomrom for symboler. A4.4 Markere verb og substantiv Det er mulig å farge teksten for substantiver i blått og verb i rødt. Det virker per avsnitt. Velg da Vis ordklasse i Tekst menyen. Du kan velge å markere substantiv, verb, eller Fjern markering for å sette all tekstfarge til sort. Du kan også legge disse handlingene i en tavlecelle. Hvordan en legger til handlinger er beskrevet på side 54. Handlingene er listet opp under overskriften Ordklasse markeringer i Rediger cellehandlinger dialog boksen. 30

31 A. Skrive i dokumentet A5. Sette inn bilder A5.1 Legge til bilder Grafikkleseren Grafikkleseren lar deg bla etter bilder på harddisken og noen andre nettverkssteder. Bruk denne fanen for å se Grafikkleseren Klikk her for å gå opp en mappe. Merk: Klikk en gang på en mappe for å se innholdet Du kan forandre størrelsen på miniatyrbildene som er i grafikkviseren fra Vis menyen - Miniatyrbildestørrelse. Alternativt kan du sett dette permanent i Verktøy - Innstillinger - Sidepaneler. Se referanseark R6 for detaljer på hvordan dette utføres. Klikk her for å se bildene i Mine bilder mappen. Denne knappen viser de medfølgende Widgit bildene. Denne knappen gir tilgang til bilder i et område som alle brukere kan aksessere. 31

32 A. Skrive i dokumentet Bruk leseren for å navigere til et bilde du ønsker å legge til. Nedenfor gikk vi til Foto mappen og tastet teksten som vises i dokumentet. Velg dette ikonet for å sette bildet inn i dokumentet. Velg dette ikonet for å erstatte et symbol med et bilde. Se side 15. Velg det bildet du vil legge til, og klikk i avsnittet der du vil ha det. Hvis du gjør en feil og plukker opp feil bilde, kan du kvitte deg med det med et klikk på høyre musknapp. Grafikken vil bli droppet til venstre, midt på, eller på høyre side av skjermen, avhengig av hvor du klikker, og teksten vil bli plassert rundt bildet. Det neste avsnittet viser hvordan teksten kan plasseres i forhold til bildet, når det står midt på. Klikk på bildet og bruk et av de nedre hjørnepunktene for å dra til ønsket størrelse. Trykk på bildet, sett musepekeren på et av de nederste drapunktene, og forandre bildet til den størrelsen du ønsker For å legge ekornet i et eget avsnitt plasserer du markøren før første bokstav, dvs. før D-en i Det, og trykker på Enter tasten. 32 For å velge standardstørrelse for et bilde som droppes, velges Symbolstørrelse i Symboler menyen. Du kan også gjøre dette ved å trykke på Enter tasten i et tomt avsnitt før du dropper bildet i avsnittet.

33 A. Skrive i dokumentet A5.2 Justere Innenfor et avsnitt kan grafikk justeres til venstre, midtstilles eller til høyre ved å bruke de viste ikonene. Når grafikken er midtstilt, kan du også velge om teksten skal plasseres til venstre eller høyre for bildet. Velg Avsnitt fra Tekst menyen, og klikk så på Grafikk fanen. Klikk på Tekst plassering ikonet for å få den effekten du ønsker. 33

34 A. Skrive i dokumentet A5.3 Finne symboler Du ønsker kanskje å finne et passende symbol du kan bruke i et dokument, enten for å erstatte et annet symbol, eller for å legge det inn som et separat bilde i et avsnitt. Klikk på Symbol fanen på høyre side for å få fram Symbolvelgeren. Nederst vil du se: 1. Tast teksten for symbolet her. 2. Klikk så på Finn symbol. Dette er også en nyttig måte å se gjennom tilgjengelige symboler på, slik at en kan finne et som passer for et spesielt ord. A5.4 Lagre egne bilder Personlige bilder vil sannsynligvis bli lagret i Mine bilder mappene under Mine Dokumenter. I grafikkleseren fins det en knapp Mine bilder - som er satt opp for automatisk å bla i denne mappen. Du ønsker kanskje også å dele bilder med andre lærere. I det tilfellet passer ikke Mine bilder mappen så godt, da du vanligvis bare har egne bilder der. Delte bilder skal plasseres i et område som kan deles og nås av alle brukerne av en datamaskin. En slik plassering fins i All Users brukerområdet i Documents and Settings mappen. Normalt vil SymWriter brukere benytte: C:\Documents and Settings\All Users\(Delte) Dokumenter\Delte Bilder mappen. Hvis du vil endre plasseringen av et av disse områdene, kan du gjøre som beskrevet i avsnitt R6. Preferanser. Slike endringer må normalt drøftes med nettverksansvarlige eller IT personale. 34

35 A. Skrive i dokumentet A6. Skjermlayouter A6.1 Side presentasjon Det er tre måter å vise sidene i et dokument på. Sideskift visning viser sidene under hverandre, med en klar deling mellom dem. Velg den visningen som passer best i forhold til hva du ønsker å gjøre. Løpende visning Dokumentet sees som et langt dokument uten sprang i visningen. Utskrifts visning viser en side av gangen. Sider kan vendes forover og bakover. A6.2 Zooming Velg ønsket zoom nivå. Tilpass vidden gjør at vidden på dokumentet fyller den tilgjengelige plassen. Tilpass plassen gjør at en full side fylles helt. 35

36 A. Skrive i dokumentet A6.3 Side navigering Virker kun i Utskriftsvisning. Bruk disse punktene for å navigere i sidene. De kan også plasseres på verktøylinjer. Se avsnitt R6 om Verktøylinjer. A6.4 Sideoppsett, marginer og papirfarge Du kan velge den papirformen som passer papirtypen du bruker, og den orienteringen som passer skjermlayouten din best. Velg Side oppsett fra Fil menyen. Velg papirmarginer (i mm hvis du bruker A4 papir). Velg papir form/ størrelse. Velg orientering. Velg bakgrunnsfarge. Standarder settes opp i startbilde avsnittet i R6. Preferanser. 36

37 A. Skrive i dokumentet A7. Lagre og åpne dokumenter Skillet mellom dokumenter og miljøer er beskrevet i avsnitt B3.1 Dokumenter og Miljøer. I dette avsnittet skal vi konsentrere oss om skrivedokument området. De vanlige ikonene for å Åpne, Lagre og Lagre som er tilgjengelige i Fil menyen og i verktøylinjer. Dokumenter lagres i min Dokumenter området til den påloggede aktive brukeren. A7.1 Autolagring Du kan velge å autolagre dokumenter eller miljøer regelmessig. Hvis du er i Skrivemodus vil autolagre funksjonen lagre dokumentet. I Designmodus vil miljøet bli lagret. Dersom noe går galt med datamaskinen eller arbeidet, vil du bli spurt om du ønsker å hente inn den siste lagrede versjonen når du kjører programmet neste gang. Hvis du svarer nei slettes den sist lagrede versjonen straks. Hvis du svarer ja hentes den inn og slettes baketter. Du bør derfor lagre filen med et nytt navn før du gjenopptar arbeidet. Autolagring er en sikkerhetskopi, og må ikke hindre at du lagrer arbeidet regelmessig. Du kan sette tida mellom slik lagring. Lagring av komplekse miljøer eller dokumenter med mye grafikk kan ta litt tid, så det anbefales ikke å gjøre det altfor ofte. Tida kan settes ved å velge Verktøy - Innstillinger - System fanen 37

38 A. Skrive i dokumentet A8. Skrive ut Hvis du har et løpende dokument og ønsker å se sideskiftene, så bytt til Sideskift visning eller Utskrifts visning, som beskrevet i avsnitt A6.1 Sidepresentasjon. Gå i Fil menyen og velg Skriv ut for å skrive ut, eller velg utskriftsikonet i verktøylinja. Hvis sida er satt opp som portrett, vil skriveren automatisk skrive ut arket stående, og tilsvarende omvendt for landskap. Hvis du bevisst velger en annen utskriftsform enn dokumentet har, vil programmet skalere og midtstille dokumentet for beste tilpasning. 38

39 A. Skrive i dokumentet A9. Tale A9.1 Tale ved behov Trykk her for å høre den aktive setningen. Klikk igjen for å høre neste setning osv. Hvis du ikke fikk med deg alt som ble sagt, trykk her for å få gjentatt opplesingen. A9.2 Automatisk tale Du kan få tale tilbakemelding mens du skriver. Bruk Tale menyen for å velge oppsett. Velg denne for å høre hver bokstav bli talt etter at den er tastet. Klikk på denne for å høre hvert ord bli talt etter at det er skrevet inn (aktiv her). I menyen som vises her er det kun gjort et valg. Du kan ev. gjøre flere samtidig. Klikk på denne for å høre hver setning bli talt etter at den er ferdig skrevet. 39

40 A. Skrive i dokumentet A9.3 Stemmevalg I Windows er det to typer stemmer - Sapi4 og Sapi5. Symwriter legger inn en Sapi5 stemme på datamaskinen. Det medfølger Nora (Norsk), Daniel (Engelsk) og Serena (Engelsk). Symwriter integrerer alle stemmer i en meny, så du ikke behøver å tenke på hvilken type stemme du har på maskinen. A9.4 Velge stemmer Velg denne for å endre hastigheten på stemmen. Velg denne for å få en liste over stemmene på maskinen, og velg den du vil. Bruk glideren for å endre hastigheten. 40

41 A. Skrive i dokumentet A10. Staving A10.1 Markere feil Du kan velge å vise stavefeil eller ikke. Gå i Tekst menyen og klikk på Vis feil. Når dette menyvalget er markert blir feilene vist med et rosa rektangel bak feilstavede ord.. A10.2 Bruke den enkle stavekontrollen Klikk med høyre museknapp på ordet for å se forslag til ord for en stavefeil. Lista inneholder ord som er illustrert med symboler der det er mulig. Velg det rette ordet fra lista. Klikk her for å lære programmet ordet dersom du ikke ønsker at det skal markere dette ordet som en feil. 41

42 A. Skrive i dokumentet A10.3 Bruke hele stavekontrollen Det fins en mer interaktiv stavekontroll for elever som bruker programmet. For å benytte den velger du Sjekk staving i Tekst menyen, eller klikker på staveikonet, om det fins i verktøylinja du bruker. Programmet vil gå gjennom dokumentet og vise den følgende boksen: 1. Klikk på et ord for å prøve det. 3. Klikk for å se det valgte ordet i dokumentet. Hvis valget ikke er slik du ønsker, så klikk her for å legge tilbake det opprinnelige ordet. 2. Klikk for å høre det valgte ordet. 4. Klikk for å høre setningen som inneholder det valgte ordet Når OK, klikk her for å se på den neste feilen. Klikk her hvis du vil at programmet ikke skal markere dette ordet som feil. Klikk her når du har avsluttet stavekontrollen. 42

43 A. Skrive i dokumentet A10.4 Slette ekstra korrigerte ord Noen ganger kan et ord tilfeldigvis bli markert som korrekt selv om det ikke er det, og derfor bli lagt inn i lista over korrekte tilleggsord. Du kan slette elementer i lista over ord som er blitt lagt til. Velg da Rediger ordliste i Tekst menyen Denne viser en liste over posteringer som er blitt lagt til som korrekte. Velg et element som er blitt lagt til ved en feil. Hvis det er mange elementer, kan du taste i denne boksen for å finne det du vil. Klikk på Slett for å fjerne posteringen. Klikk her når du har avsluttet fjerning av uønskede elementer. A10.5 Legge til ekstra staveforslag Det er mulig å tilby forslag for ord som det er vanlig å feilstave. For noen forutsigbare stavinger kan ikke stavekontrollen alltid gjøre fornuftige forslag. Åfte for ofte er et eksempel. For å legge til forslag for slike, velg Redigere staveforslag i Tekst menyen. Tast det feilstavede ordet Skriv inn forslag for ordet, adskilt med et komma. Denne vil legge de nye forslagene inn i lista. Klikk her når du er ferdig. Skriv inn her for hjelp med å finne en postering. Klikk her for å slette en postering. 43

44 A. Skrive i dokumentet A11. Mer avanserte funksjoner A11.1 Ordlister I SymWriter kan du gjøre ordforrådet mer personlig ved å endre navnet på eksisterende grafikk. Enten ved å bruke F11 tasten eller ved å legge til et annet symbol til et ord. Disse endringene kan lagres til en ordliste for framtidig bruk. En ordliste er en fil som kan koble ekstra ord til bilder som symbolisereren ikke produserer selv. Disse brukes vanligvis for et tilrettelagt personlig ordforråd, men kan også utgjøre ordforrådet for et spesielt emne. Det fins tre typer ordlister: a. Symbolsett ordlister En Symbolsett ordliste er en stor ordliste som enten leveres av en annen produsent / et annet program, eller det kan være en stor ordliste som du har lagd og ønsker å bruke i stedet for den smarte symbolisereren. Slik som ordlista fra Kommuniser: På Trykk. Symbolsett ordlister blir ikke lagret med et dokument. Hvis du vil dele et dokument som benytter en Symbolsett ordliste med andre, må du også dele ordlistefilen med dem. b. Emneordlister En emneordliste omhandler vanligvis et bestemt emne eller formål, og supplerer den ordinære symboliseringen, og derfor er disse listene ofte relativt korte. Emneordlister lagres i et delt område og er tilgjengelige for alle som benytter maskinen. En emneordliste inkluderer all grafikk i lista som ikke er del av Widgit området, og lista lagres med dokumentet som benytter den. Det betyr at når du sender dokumenter fra en maskin til en annen, trenger du ikke bekymre deg om ikke standardiserte elementer som kan være inkludert. c. Brukerordlister Dette er et sett med ordliste endringer som er personlig for den aktive (påloggede) brukeren. Denne lista blir automatisk lastet inn når programmet åpner. 44

45 A. Skrive i dokumentet A11.2 Velge hvordan en vil symbolisere Vanligvis vil du bruke smart symbolisering pluss kanskje en og annen emneordliste. Når du bruker tradisjonelle ordlister kan det tenkes at de ikke benytter smart symbolisering eller tredjeparts ordlister, eller at du ønsker å begrense antall symboliserte ord eller bruke helt andre symbolsett. For å bestemme nivået på symboliseringen velger du Symbolisering i Symboler menyen, og Bruk smart symbolisering eller Bruk kun ordlister. Du kan bruke tilleggsemneordlister med smart eller ikke-smart symbolisering. Emneordlister vil ha prioritet framfor andre typer symbolisering. Det fins mer detaljert informasjon om ordlister og hvordan de kan redigeres på Widgits nettsider www. widgit.com/symwriter, og på NorMedias nettsider 45

46 A. Skrive i dokumentet A11.3 Laste en ordliste For å laste en ordliste velger du Symboler menyen og så Ordlister og Velg ordlister. Da vises alle ordlistene som er tilgjengelige i SymWriter. Du kan velge å laste emneordlister og/eller Symbolsett ordlister.. Du kan velge en eller flere ordlister fra de som er listet. Klikk deretter på OK. Her har du mulighet for å skru av/på begrensninger i vokabularet. Disse eksempellistene følger ikke med programmet. Du kan åpne mer enn en liste av gangen. Åpne velg ordliste boksen for å se hvilke lister som er lastet inn. Hvis du ønsker å bruke andre ordlister, for eksempel fra Kommuniser: På Trykk, må disse ordlistene (med filtype.cwl) kopieres inn i Symbolsett ordliste mappen (se Tillegg 1 Plassering av filer). (Tillegg 1 Plassering av filer, side 87). Begrensninger i vokabularet Det er noen ord som ikke er allment tilgjengelige; f.eks. ord brukt i seksualundervisningen. For å benytte disse må du gå i menyvalget Symboler - Ordlister - Velg Ordliste, og klikke på Flere valg knappen og markere Vis Symbol begrensninger. Det fins mer informasjon og verktøy for å redigere ordlister etc. på Widgits nettsider og NorMedias nettsider Hvis du er koblet til Internett kan du klikke på nettleser knappen i startbildet for å gå direkte til Widgits nettside. A 11.4 Velge standard ordliste Du kan velge å definere en standard ordliste slik at denne lista atomatisk blir åpnet når programmet blir startet. Det gjøres via Symbolkilde dialogen under Preferanser. Se referanse ark 6. 46

47 A. Skrive i dokumentet A11.5 Lage en tom emneordliste Du kan lage en tom emneordliste som er klar for innlegging av nye elementer. Velg Ordlister i Symboler menyen og deretter Ny emneordliste. Du får da fram en liten dialogboks der du kan skrive inn navnet på ordlista og klikke på Lage ordliste. En ordliste som lages på denne måten blir ikke lastet automatisk når den er lagd. A11.6 Lagre symbolendringer Alle symbolendringer eller ekstern grafikk som ikke er del av Widgit ressursene, lagres med dokumentet. Det er ikke behov for å lagre symbolendringer med mindre du ønsker å ha disse ekstra ordene tilgjengelige når du lager andre dokumenter. Men du kan lagre ethvert ord eller symbolendring til en ordliste for framtidig bruk hvis du ønsker. Velg Ordlister i Symboler menyen og Lagre ordliste endringer. Hvis du ønsker å lage en ny ordliste for posteringene, skriver du navnene i boksen og klikker på Lag ny ordliste. Klikk på ordet du vil legge til og bildet vises nede til høyre. Velg ordlista du ønsker å legge de nye elementene inn i. Klikk så på Legg til for å legge til de uthevede elementene i venstre kolonne. Eller klikk på Legg til alle for å legge til hele lista. Du kan bare gjøre symbolendringer i en emneordliste. Du kan ikke legge til endringer i Symbolsett ordlister, ettersom disse listene kan deles på ulike maskiner. Du kan lage en ny emneordliste fra Lagre ordliste endringer dialogen. Den blir automatisk lastet med det aktive dokumentet, sammen med andre lister som er åpnet. TIPS: Lage en Emneordliste Den enkleste måten å lage en bestemt emneordliste på, er å lage den i et nytt dokument og så lagre endringene i denne lista. For eksempel: for å lage en emneordliste med fotografier av alle elevene i en gruppe, skriver du navnene deres i dokumentet og legger til fotografiene til hvert navn. Gå så til Lagre ordliste endringer, lag en ny ordliste og Legg til alle i denne lista. 47

48 A. Skrive i dokumentet A11.7 Overføre ordlister og grafikk Overføre ordlister og personlig grafikk fra en datamaskin til en annen a. b. Symbolsett ordlister Symbolsett Ordlister blir ikke lagret med SymWriter filer, så du må ev. dele disse filene manuelt med andre maskiner. Symbolsett ordlister må plasseres i følgende mappe: Documents and Settings\All Users\Programdata\Widgit\Common Files\Symbol Set Wordlists. På Windows Vista blir \Documents and Settings erstattet av \Users. NB: Du må dele ordlista med filtype.cfwl, og ikke.cwl filen. Se hjelpearket Bruk av Ordlister.pdf i Hjelpemenyen for mer informasjon. Emneordlister Straks du har brukt minst et ord fra en emneordliste, blir ordlista lenket til dokumentet og vil bli lagret med det. Emneordlister som er blitt lagret med et dokument blir automatisk overført til den nye datamaskinen. Hvis det allerede fins en slik ordliste på den nye maskinen, vil de to listene bli slått sammen. Hvis emneordlista inkluderer ny grafikk som ikke er en del av Widgit området, blir denne grafikken inkludert som en del av ordlista. Det betyr at du normalt ikke behøver å tenke på å overføre noen tilleggselementer sammen med et dokument (eller miljø). Men hvis ordlista inneholder mange store bilder, slik som fotografier, kan dokumentfilen bli ganske stor. Det anbefales derfor å la emneordlistene forbli små og med spesifikt innhold. c. Brukerordlister Alle spesifikke elementer fra brukerordlister lagres i dokumentet, så alle personlige fotos som brukes i dokumentet blir tilgjengelige på den nye maskinen hvis dokumentet blir overført. Men ingen andre informasjoner fra brukerens personlige liste blir inkludert. Brukerordlista er normalt laget for personlig bruk. Hvis du ønsker å gjøre symbol / ord endringer tilgjengelige for andre brukere, bør disse lagres i en emneordliste og ikke i brukerordlista. Merk: Hvis du trenger å kopiere denne brukerordlista til en annen maskin, er den lagret i Documents and Settings\[bruker]\Programdata\Widgit\Common Files. NOTE: Grafikkfil størrelser på bilder som brukes i ordlister Fotografier som er knyttet til ord i et dokument er fysisk ganske små på papiret, og filene trenger derfor heller ikke å ha veldig høy oppløsning. For å holde filstørrelsene på et fornuftig nivå, er det en god ide å redusere filstørrelsen på bildene før du lenker dem til et dokument eller ordliste. Du kan gjøre det med kameraets bilderedigeringsprogram. Ordlister som henviser til grafikk som er en del av Widgit systemet, blir ikke inkludert i dokumentet. Så disse ordlistene forblir ganske små, selv med nokså mange elementer. 48

49 B. Skrive med tavler B. Skrive med tavler Formålet med tavler er å hjelpe elevene til å skrive ved å gi forhåndsdefinert innhold. Skrivevinduet for dokumentet, pluss tavler og andre verktøy for å støtte skrivingen, kalles miljøet. Så tavlemaking er en viktig del av det å lage et totalt miljø for skriving. Illustrasjonen viser designer vinduet med et kompleks miljø. Nøkkelbegrepene er: Scene En scene er et område av skjermen som kan inneholde tavler, brett, knapper og tekstbokser. Knapp En knapp er som en enkel celle som kan plasseres i et brett eller direkte på en scene. Tekstmodus Denne brukes for å skrive tekst i tavlas celler. Pilmodus Denne brukes for de fleste andre formål, f.eks. å endre størrelser, lenke sammen ting, redigere visning, flytting osv. Du kan veksle mellom pil og tekstmodus med F2 tasten. Tavle En tavle er en regulær samling av celler. Celler kan slås sammen i en tavle og gjøre den mindre regelmessig. Celle En celle er en enkel selvstendig enhet innen en tavle. Vanligvis har en celle en kant og brukes til å inneholde tekst og symboler. Brett Et brett er et fritt-format område der grafikk og tekstbokser kan posisjoneres fritt. Et brett kan også ha grafikk som bakgrunn. Kommandografikk Dette er grafikk uten et tilknyttet ord, men som kan sendes til et dokument, enten med en forhåndsdefinert tekst tilknyttet, eller som tilfeldig grafikk for illustrasjon. Avsnitt B1 gir eksempler på miljøer som gir en oversikt over mulighetene. Avsnitt B2 handler om mange trekk ved tavlemaking og redigering. Det handler også om alle funksjonene som gjelder hver enkelt tavle. Avsnitt B3 og framover beskriver hvordan organiseringen av tavler kan utvides og hvordan miljøene som inneholder alle funksjonene kan lagres og brukes. 49

50 B. Skrive med tavler B1. Eksempler på hva du kan gjøre Dette avsnittet viser eksempler som gir en oversikt over ulike typer miljøer og tavlene de inneholder. Det fins også noen steg-for-steg instruksjoner for å gi eksempler basert på temaet ferie på cd-en. Senere avsnitt vil beskrive hvordan slike aktiviteter blir lagd. B1.1 Eksempelfiler Enkel skrivetavle med symboler En enkel tavle gir et grunnleggende ordforråd for å skrive om et enkelt emne. Innholdet i hver av hovedcellene blir sendt til dokumentet når cellen blir klikket på. I denne tavla er det to celler som inneholder handlinger i stedet for ord. Slette cellen sletter det foregående ordet, og Retur cellen (Enter) sender et linjeskift etter avsnittet. En sekvensiell serie med tavler Dette miljøet er for strukturert skriving. Det inneholder et antall tavler som er sammenlenkede i rekkefølge ved å bruke en neste celle funksjon. Sammenlenkede tavler med en meny Denne aktiviteten har en menytavle med tre celler som er lenket til underordnede tavler som gir økt ordforråd. De sekundære tavlene i dette miljøet har alle en celle som lenker tilbake til menyen. 50

51 B. Skrive med tavler Tekst tavler Dette miljøet er for å stimulere kreativ skriving. Det har 3 tavler med en separat meny. To av tavlene har ord og den tredje har et antall bilder som enkelt kan legges til for å illustrere skrivingen. Fri format layout med bilder Dette miljøet har bilder uten ord, men når disse bildene blir valgt, blir de lagt til dokumentet med forhåndsdefinert tekst. Dette miljøet er for et brett som inneholder et antall individuelle tekstbokser. Hvis bildet i midten velges blir det sendt til venstre for skrivingen. Den lille tavla til høyre gir tegnsetting. Det neste avsnittet beskriver hvordan tavler og miljøer blir lagd. Det er også informasjon i Kom i gang med Tavler opplæringen, som gir en steg-for-steg veiledning i å lage noen nyttige miljøer. Disse er tilgjengelige via Hjelpemenyen, og ligger også på cd-en og Internett. 51

52 B2. Lage miljøer. B. Skrive med tavler De neste fire avsnittene er en serie med Kom i gang veiledninger som gjennomgår de viktigste funksjonene for å lage miljøer. Flere detaljer og mer avanserte funksjoner kan du se i Referansearkene R1 - R6, som er PDF dokumenter under Hjelpemenyen i programmet. B2.1 Lage en enkel tavle for å skrive Enkle tavler kan brukes for å skrive korte setninger om et spesielt emne. I dette eksemplet vil vi lage et miljø med en enkel tavle for å skrive setninger om ting du liker å gjøre i ferien. (Se side 50 Dette miljøet inkluderer: En enkel tavle med alt innhold som trengs for å skrive setningen. En og celle for å lenke sammen elementene i setningen. En Slette handling celle for å slette det siste ordet. En Retur handling celle for å begynne på en ny linje med en ny setning. 1. Starte i Miljødesigneren Når du starter SymWriter vises programmets startbilde, der du raskt kan navigere til de ulike valgene i SymWriter For å returnere til startbildet kan du klikke du på startbilde knappen i hovedverktøylinja eller velger Returner til startbildet fra Fil menyen. Klikk på Designermiljø knappen i startbildet. Da starter programmet med verktøylinjer som er nødvendige for å lage miljøer. 2. Velge en layout Etter å ha klikket på Designermiljø knappen vil du vil bli presentert for Miljødesigner dialogen. Her kan du laste et eksisterende miljø, lage et nytt miljø fra en mal, eller velge scenen(e) som trengs i et nytt miljø. En scene er et område av skjermen der du kan legge tavler som elevene skal bruke. I dette eksemplet vil vi lage en enkel scene nederst på skjermen. Klikk på den nederste scenen i Miljødesigner dialogen for å lage scenen. Scenen endrer farge for å indikere at den er blitt valgt. Klikk på Fortsett knappen for å lukke Miljødesigner dialogen, og start arbeidet med det nye miljøet ditt. 52

53 B. Skrive med tavler Du får nå fram et tomt miljø med en enkel mørkeblå scene nederst på skjermen. TIPS: Du kan justere størrelsen på scenen ved å dra i stolpen som skiller scenen fra dokumentet. Dokument 3. Legge til en tavle Scene Klikk på Ny tavle knappen på verktøylinja for å lage en ny tavle. Lag tavle dialogen vises. Du kan bruke denne dialogen til å definere egenskapene i den nye tavla. Velg 5 kolonner og 3 rader. Vær sikker på at Symboler og tekst blir valgt i Velg Cellestørrelse. Klikk på Lag knappen. Når du klikker på Lag vil Lag tavle dialogen forsvinne, og en liten forhåndsvisning av den nye tavla vil bli knyttet til muspekeren. Flytt musa over scenen og klikk en gang for å droppe tavla på scenen. Den vil utvides loddrett for å fylle det tilgjengelige rommet. Bruk de blå håndtakene rundt kanten på tavla for å justere tavlestørrelsen til scenen. Hvis du ikke kan se de blå håndtakene, så klikk en gang hvor som helst i tavla for å velge de. 4. Slå sammen celler For den første delen av setningen vil vi trenge en større celle. kan vi lage en ny, større celle ved slå sammen to eksisterende celler. Velg de første til cellene på den første raden i tavla ved å klikke i en av cellene og dra den inn i den andre. Alternativt kan du trykke på Ctrl tasten mens du klikker i hver celle. Med disse cellene markert kan du klikke på Slå sammen celler knappen i verktøylinja. 53

54 B. Skrive med tavler 5. Skrive i celler Du er nå i pilmodus, der du kan manipulere tavler og objekter. For å skrive i en celle må du endre til tekstmodus. Bruk knappene i verktøylinja eller trykk på F2 tasten for å veksle mellom de to modiene. Fyll ut tavla med den følgende teksten. Symbolene vil vises over teksten etter hvert som du skriver inn. Når du har avsluttet skrivingen i en celle, så trykk på mellomromstasten før du flytter til den neste cellen. Det forteller programmet at du har avsluttet inntasting av det siste ordet i cellen, slik at det kan gi ordet et symbol. Du kan slå av symbolvisning for noen av de små ordene det gjøres med F9 tasten. 6. Lagre miljøet Klikk på Lagre Miljø knappen på verktøylinja eller velg Lagre Miljø fra Fil menyen. Første gang du lagrer miljøet kan du bestemme om det skal vise Symbolvelgeren og Grafikkleser panelene. For dette miljøet passer det bedre å skjule sidepanelene. Avmarker boksene nedenfor ikonene for disse panelene i Lagre Miljø dialogen. Gi et filnavn til miljøet (for eksempel Min ferie 1 ) og klikk på Lagre. TIPS: Det er en god ide å lagre arbeidet regelmessig. Du kan også lagre arbeidet med ulike navn, hvis du ønsker å kunne hente fram en bestemt versjon av miljøet senere. 7. Legge til Slette handlingen Nå som vi har innholdet i tavla vår på plass, er det tid for å legge til handlingene. Handlinger kan legges til celler for å regulere dokumentet, miljøet og også programmet. 54 Du må bruke F2 eller verktøylinje ikonene for å gå tilbake til pilmodus. Å gå tilbake til pilmodus endrer visningen av tavla. Du vil merke at hver av cellene inneholder tre små ikoner og drapunkter for å endre tavlas størrelse.

55 B. Skrive med tavler Denne illustrasjonen viser Slette cellen i den siste kolonnen i tava. Sende celleinnhold Indikerer at innholdet i cellen vil bli sendt til dokumentet når cellen blir valgt. Cellehandlinger Indikerer at cellen inneholder handlinger. Lenke Når dette ikonet er uthevet som Fet indikerer det en lenke til en annen tavle. Klikk på Cellehandlinger ikonet i Slette cellen. Rediger cellehandlinger dialogen vises. Send celleinnhold er en spesiell handling som legges til hver celle som standard. Vi ønsker ikke å sende teksten Slett til dokumentet, så vi vil fjerne denne handlingen fra lista med de Aktive cellehandlingene. Velg Send celleinnhold i den Aktive cellehandlinger lista, og klikk på Fjern knappen til høyre for den Aktive Cellehandlinger lista. Velg Slett siste ord fra Nye handlinger lista og klikk på Legg til knappen. Slett siste ord skal nå være i den Aktive cellehandlinger lista. Klikk på OK knappen for å gå ut av dialogen. Du ser at ikonene i cellen er endret. Send Celleinnhold ikonet er ikke lenger der fordi vi er ikke sender innholdet i cellen. Et lite punkt har vist seg på Cellehandlinger ikonet; dette indikerer at det er handlinger knyttet til cellen. 8. Legge til Retur handlingen Klikk på Cellehandlinger ikonet i Retur cellen for å bringe fram handlinger dialogen for den cellen. Som tidligere, fjern Send celleinnhold fra den Aktive cellehandlinger lista. Velg handlingen Send retur og klikk på Legg til knappen. 55

56 B. Skrive med tavler 9. Fargelegge utvalgte celler Å gi celler med handling en annen bakgrunnsfarge enn skriveceller, hjelper brukerne med å holde dem fra hverandre. Klikk på Slette cellen for å velge den. Høyreklikk for å se menyvalgene for den valgte cellen. Velg Rediger tavlevisning. Rediger tavle dialogen vises. Hvis du har valgt en/flere celler, vil bare den/de valgte cellene bli uthevet. Hvis du ikke velger spesifikke celler, vil hele tavla bli markert for redigering. Klikk på fargeboksen til høyre for Bakgrunns knappen, og plukk opp en en ny bakgrunnsfarge for Slette cellen. Gi Retur cellen en annen bakgrunnsfarge. 10. Lagre miljøet igjen Velg Lagre Miljø som fra Fil menyen. Gi et filnavn for miljøet (for eksempel Min ferie 2 ) og klikk på Lagre. Et enkelt miljø som dette trenger ikke sidepanel med Symbolvelgeren og Grafikkleseren. Når du lagret miljøet første gang ble du gitt mulighet til å vise eller skjule disse panelene. Du kan endre mening når som helst ved å endre innstillingene i Vis menyen eller ved å velge Lagre Miljø som i Fil menyen. 11. Teste arbeidet ditt Du er nå klar til å teste arbeidet ditt. Klikk på Spill knappen. Prøv å skrive noen setninger og bruk handlingsknappene. Klikk på Rediger knappen for å returnere til Miljødesigneren. Ferdigheter som ble dekket i denne aktiviteten Forstå delene i et miljø Lage en scene Lage en tavle Skrive i celler Slå sammen celler Legge til en handling i en celle Fargelegge en celles bakgrunn Lagre et miljø Veksle mellom Spill modus og Rediger modus Velge å vise eller skjule Symbolvelger og Grafikkleser panelene 56

57 B. Skrive med tavler B2.2 En sekvens av tavler for strukturert skriving En sekvens av tavler for strukturert skriving I dette eksemplet vil vi lage et miljø for å bygge setninger ved hjelp av et strukturert sett med ordvalg Skriveren konstruerer en setning fra innholdet i en tavle, og flytter så til en annen tavle for en ny setning. Etter hvert som setningene fullføres leser programmet leser dem høyt. Dette eksemplet forutsetter at du allerede har fullført B2.1 Lage en enkel tavle for å skrive. Dette miljøet inkluderer: En serie med tavler som inneholder en setningsstart og celler med innhold for setningen. En og celle i hver tavle for å lenke sammen elementene i setningen. Neste handlings celler for å avslutte arbeidet med den aktive setningen og gå videre til den neste tavla. Handlings celler for å lese den aktive setningen høyt før en flytter til den neste tavla. 1. Lage miljøet Start programmet i Miljødesigneren. Lag en enkel scene nederst på skjermen. Klikk på Ny tavle ikonet og lag en tavle som har 5 kolonner og 2 rader Strekk tavla for å fylle hele vidden til scenen. Slå sammen de første 4 cellene i den øverste raden i tavla til en enkel celle. Denne cellen vil inneholde starten på setningen. 2. Endre teksten for et symbol Endre til tekstmodus, og begynn å legge til innhold i cellene i tavlene. Bruk denne illustrasjonen som en veiledning. Du vil merke at intet symbol vises når du skriver ordet kartbok. Skriv veiledning i stedet for å gi dette ordet et symbol. Symbolet for en brosjyre / veiledning vises. Trykk på F11 på tastaturet for å fjerne teksten under brosjyre/veiledning symbolet. 57

58 B. Skrive med tavler Skriv kartbok - men i stedet for å trykke på mellomrom på tastaturet for å avslutte ordet, trykker du på den høyre piltasten. Det forteller programmet at du er ferdig med å erstatte teksten for et symbol. Avslutt innlegging av innholdet fra illustrasjonen til cellene i tavla. 3. Legge til handlinger i den Neste cellen Om et øyeblikk vil vi bruke Neste cellen for å lenke tavla til en annen tavle. Men før det er det noen andre handlinger som må legges til i Neste cellen. Trykk på F2 eller klikk på teksten/pilmodus knappen for å endre til pilmodus, og velg så Neste cellen. Klikk på Cellehandlinger ikonet eller høyreklikk hvor som helst i cellen, og velg Rediger handlinger for valgt celle fra bakgrunnsmenyen. Vi ønsker ikke å sende ordet Neste til dokumentet, så fjern Send celleinnhold handlingen fra Cellehandlinger lista ved å velge den fra lista og klikke på kryssikonet. Vi ønsker at programmet skal tale hver setning når den er fullført. Legg da til Tal setning i Cellehandlinger lista fra Nye handlinger lista på venstre side. Når programmet har avsluttet talen må vi sette inn en retur (gå til en ny linje), slik at den neste setningen begynner i et nytt avsnitt. Legg til Send retur to Cellehandlinger lista. Klikk på OK å lagre endringene dine og lukk Rediger cellehandlinger dialogen. 4. Lagre og teste arbeidet ditt Lagre arbeidet ditt. For dette miljøet passer det bedre å skjule sidepanelene. Avmarker boksene under ikonene for panelene i Lagre Miljø dialogen. Oppgi et filnavn for miljøet ( Ferie Aktiviteter 1 ) og klikk på Lagre. Klikk på Spill knappen og bruk tavla til å lage en setning for å teste miljøet. Taler programmet setningen og går til et nytt avsnitt når du velger Neste cellen? Klikk på Rediger knappen for å returnere til Miljødesigneren. 58

59 B. Skrive med tavler 5. Legge til den neste tavla Velg tavle ved å klikke på den hvis den ikke allerede er valgt. Du vil se et Hjem -ikon i det nederste høyre hjørnet av tavla. Hjem -ikonet indikerer at dette er den første tavla eller hovedtavla. Hjem ikonet Den neste tavla skal ha samme cellehandlinger som den første. Du kan spare tid ved å kopiere celler og handlingene deres ved å markere dem før du lager en ny tavle. For å gjøre det må du: Være sikker på at du er i pilmodus. Velge alle cellene - med innhold eller handlinger - som du vil kopiere (I dette eksemplet kan du velge og og Neste cellene). Høyreklikk på tavla for å bringe fram bakgrunnsmenyen for tavla og velg Legg til ny tavle her. Du vil se at den nye tavla har samme layout som den forrige, og at innholdet og handlinger i de markerte cellene er blitt kopiert til den nye tavla. Tavlevisningen i sidepanelet skal nå vise en miniatyr for hver av de to tavlene. Legg til innhold i cellene i denne tavla. Gjenta det for så mange setninger du vil. Her er forslag til 2 mulige tavler. I disse eksemplene er alle de foreslåtte elementene relevante. Du kan selvfølgelig redigere dette for å inkludere for eksempel distraherende elementer. Et sett av tavler oppå hverandre som dette kalles en kø. 6. Redigere den siste tavla Endre til tekstmodus. På den siste tavla, skift neste ut med slutt. TIPS: Husk å lagre miljøet ditt ved å klikke på Lagre Miljø ikonet på verktøylinja. 59

60 B. Skrive med tavler 7. Navigere i tavler Etter hvert som du legger til nye tavler vil miniatyr bildene av tavlene i Tavlevisningen bli oppdatert. Du kan navigere mellom tavlene ved å klikke på miniatyrbildet i tavlevisningen. 8. Lenke tavler Når du er ferdig med å legge til nye tavler og har redigert den siste tavla, må tavlene lenkes til hverandre. For å lenke (koble sammen) en tavle til en annen må du: Være sikker på at du er i pilmodus. Velg tavla du vil lenke fra i Tavlevisningen (den første tavla). Velg cellen du vil lenke fra ( Neste cellen). Dra lenkeikonet fra øverst til høyre i den valgte cellen, og dropp det på miniatyrbildet av tavla som du vil lenke det til, i tavlevisningen. Alternativt kan du bruke lenkeverktøyet slik tegningen viser. (Trykk lenke verktøyknappen, klikk på cellen du vil lenke fra, klikk på tavlen du vil lenke til.) Grønn pil markerer mens du lenker) Koble alle tavlene dine i rekkefølge, den første til den andre, den andre til den tredje osv., helt til du har lenket til den siste tavla. TIPS: Husk å lagre miljøet ditt ved å klikke Lagre Miljø ikonet på verktøylinja. For å teste det ferdige miljøet velger du den første tavla i tavlevisningen, og klikker på Spill ikonet. Ferdigheter du har dekket i denne aktiviteten Endre teksten for et symbol Legge til mer enn en handling i en celle Lage en tavle nummer to Kopiere elementer fra en tavle til en annen Navigere i tavler ved å bruke tavlevisningen Lenke tavler 60

61 B. Skrive med tavler B2.3 Kompleks sekvens av tavler for strukturert skriving I dette eksemplet vil vi lage et miljø for å bygge setninger gjennom et navigerbart sett med ordvalg. Skriveren kan flytte mellom en serie med tavler for å lage setninger, og kan velge å få lest den aktive setningen høyt. Dette eksemplet forutsetter at du allerede har fullført avsnittene B2.1 Lage en enkel tavle for å skrive og B2.2 En sekvens av tavler for strukturert skriving. Dette miljøet inkluderer: En hovedmeny tavle. Tavler for å bygge setninger. Retur handlings celler for å avslutte arbeidet med den aktive setningen og begynne på et nytt avsnitt. Handlings celler for å lese den aktive setningen høyt. 1. Lage miljøet Start programmet i Miljødesigneren. Lag en enkel scene nederst på skjermen. Lag en tavle som har 3 kolonner og 2 rader. Strekk tavla for å fylle hele vidden på scenen. 2. Justere cellevidden I denne tavla skal den første kolonnen være smalere enn de andre kolonnene. Flytt musa langsomt over mellomrommet mellom de første to kolonnene. Du vil se at markøren endres til en Endre størrelse markør (med to små linjer). Når markøren endres slik kan du dra i kolonne skillet for å øke eller redusere kolonnevidden. Juster størrelsen på den første kolonnen som vises i illustrasjonen. 3. Skrive i celler Bytt til skrive modus ved å klikke på skrive modus knappen eller ved å trykke på F2. Legg til teksten som vist i cellene i illustrasjonen. Lagre miljøet. 61

62 B. Skrive med tavler 4. Lage sammenlenkede tavler Cellene Hvor, Aktiviteter og Underholdning skal lenkes (kobles) til nye tavler. Bytt til skrive modus ved å klikke på skrive modus knappen eller ved å trykke på F2. Hold Ctrl tasten nede og dobbelklikk på Hvor cellen. Da lages en ny tavle som er koblet til den cellen. Det lages også automatisk en Tilbake celle som lenker bakover til den aktive tavla. 5. Skrive i celler Bytt til skrive modus ved å klikke på skrive modus knappen eller ved å trykke på F2. Legg til teksten som vist i cellene i illustrasjonen. 6. Bruke tavlevisning Hvis du ser på Tavlevisningen i sidepanelet til høyre, kan du se miniatyrbilder av tavlene i miljøet ditt. Du kan velge tavla du vil arbeide med ved å klikke på miniatyrbildet i tavlevisningen. Klikk på miniatyrbildet til den øverste (hoved) tavla for å gå tilbake til hovedtavla. 7. Legge til nye kolonner i Aktiviteter tavla Lag en ny tavle i pilmodus ved å holde Ctrl tasten nede og dobbelklikke på Aktiviteter cellen. For å gi denne nye tavla flere valgmuligheter for ord til setninger, vil vi legge til noen flere celler til den. Det er ikoner på Designer verktøylinja for å legge til og slette rader og kolonner. Forbli i pilmodus. Klikk i en av de blanke cellene og velg en av ikonene: Sett inn en kolonne til venstre for den markerte cellen. Sett inn en kolonne til høyre for den markerte cellen. 62 Slett kolonnen som inneholder den markerte cellen.

63 B. Skrive med tavler Det skal være fem kolonner i den ferdige tavla, så du må legge til to nye kolonner. Endre til tekstmodus. Fyll ut tavla med den følgende teksten. 8. Gi navn til en tavle Etter hvert som antall tavler øker, kan du finne det lurt å sette navn på tavlene, og særlig hvis de ser veldig like ut. For å skrive et kort navn på en tavle dobbelklikker du på etiketten under et miniatyrbilde av en tavle i tavlevisningen. 9. Lage den siste tavla Gå tilbake til hovedtavla ved å klikke på den i tavlevisningen. Gjenta stegene du gjennomgikk tidligere for å lage en ny tavle: Vær sikker på at du er i pilmodus. Lag en ny tavle ved å holde Ctrl tasten nede og dobbelklikke i Underholdnings cellen. Legg til en kolonne i den nye tavla. Bytt tilbake til tekstmodus og legg til innholdet som vises nedenfor. 10. Celle egenskaper Gå tilbake til hovedtavla. Bytt til pilmodus om nødvendig, og klikk på tavla for å velge den. Se på handlingsikonene øverst i tavlecellene. 63

64 B. Skrive med tavler De øverste hjørnene i cellene viser ikoner som indikerer celle egenskaper: Denne cellen har en pil som viser at den vil sende celleinnholdet til dokumentet, og et lenkeikon. Lenkeikonet er grålagt, hvilket viser at det ikke er noen lenke nå. Denne cellen har ikke et Send Celleinnhold ikon, og lenkeikonet er uthevet (fet), hvilket indikerer at det fins en lenke fra denne tavla til en annen. Du vil se at På ferie cellen har et Send Celleinnhold ikon, mens de lenkede (grønne) cellene ikke har det. Du ser også at Lenk til tavle ikonet er uthevet (fet) i de lenkede cellene og grålagt i de andre. Det skyldes at når en lager en ny tavle med Ctrl og dobbelklikke metoden, er det vanlig å lage en handling for å koble til den nye tavla, men ikke å sende innholdet til dokumentet. 11. Legge til de gjenstående handlingene Øverst i venstre hjørne av hver celle er det en liten firkant. Det er Cellehandlinger ikonet. Når ikonet er tomt er det ikke tilleggskommandoer knyttet til cellen. Et punkt midt i firkanten indikerer at en eller flere handlinger er blitt lagt til i cellen. Klikk på Cellehandlinger ikonet i Retur cellen for å bringe fram handlingsdialogen for cellen. Fjern Send Celleinnhold fra den Aktive cellehandlinger lista. Velg handlingen Send retur fra den venstre kolonnen og klikk på Legg til knappen. Klikk på OK Du vil nå se at cellehandlinger indikatoren viser at en handling er blitt lagt til. Klikk på Cellehandlinger ikonet i Tale cellen for å bringe fram handlingsdialogen for cellen. Fjern Send Celleinnhold fra den Aktive cellehandlinger lista. Legg til Tal setning i Cellehandlinger lista og klikk på OK. 64

65 B. Skrive med tavler 12. Fargelegge utvalgte celler Å gi handlingsceller andre bakgrunnsfarger enn skriveceller hjelper brukerne med å holde dem fra hverandre. Velg en ny bakgrunnsfarge for Retur og Tale handlingscellene. Gjør dette ved å høyreklikke på cellen, og velg Rediger tavlevisning fra popopp menyen. Klikk på Bakgrunnsfarge boksen og velg fargen du vil ha i Rediger tavleegenskaper dialogen. 13. Lagre og teste arbeidet ditt Lagre arbeidet ditt igjen. Klikk på Spill knappen og bruk tavlene til å lage setninger for å teste miljøet. Kommer det et nytt avsnitt når Retur cellen velges? Taler programmet setningen når du velger Tale cellen? Klikk på Rediger knappen for å returnere til Miljødesigneren Ferdigheter du har dekket i denne aktiviteten Justere størrelsen på celler i en tavle. Lage en lenket tavle ved dobbelklikking. Sette inn kolonner. Gi navn til tavler. Forstå celle egenskap ikonene som vises i en celle. 65

66 B. Skrive med tavler B2.4 Tavler for å skrive med tekst Tavler for å skrive med tekst I dette mer komplekse eksemplet vil vi lage et miljø med to scener. Miljøet benytter tekst tavler og bilder for å stimulere kreativ skriving. Dette eksemplet bruker ikke symboler. Miljøet inkluderer: To scener. En meny tavle. En tekst tavle som inneholder substantiver. En tekst tavle som inneholder adjektiver. En tavle med bilder som kan legges til i dokumentet for å illustrere skrivingen. I meny tavla blir begrepene Substantiver, Verb og Adjektiver symbolisert for å hjelpe skrivere som sliter. 1. Å lage miljøet Velg Designer Miljø i startbildet. I Miljødesigner dialogen lages en scene til venstre og en scene nederst. 2. Å lage meny tavla Klikk på Ny tavle knappen i verktøylinja for å lage en ny tavle. Lag en tavle som har 1 kolonne og 5 rader. Dropp tavla på scenen til venstre. Juster størrelsen på tavla til cellene er litt videre enn de er høye. 66 TIPS: Du kan også justere størrelsen på scenen ved å dra stolpen som skiller scenen fra skriveområdet.

67 B. Skrive med tavler 3. Legge til innholdet i meny tavla Trykk på F2 eller bruk tekst/pilmodus ikonene for å endre til tekstmodus. Den første cellen i meny tavla skal inneholde tekst. De andre cellene i tavla skal inneholde både tekst og symboler. Skift til tekstmodus. Klikk i den første cellen, og deretter på Vis/Skjul symboler knappen i verktøylinja. Å klikke på Vis/Skjul symboler knappen vil veksle mellom å vise og skjule symboler for den valgte cellen. Legg til innholdet som vist i illustrasjonen i meny tavla. Det er mulig du må fjerne flertallskvalifikatorene i tavla. Klikk da i ordet og deretter på flertallskvalifikatorer ikonet i verktøylinja. 4. Å lage Substantiver tavla Tavla nederst på scenen skal bare inneholde tekst. Klikk på Ny tavle knappen i verktøylinje for å lage en ny tavle. I Layout fanen til Lage tavle dialogen velger du 5 kolonner og 4 rader. Forsikre deg om at Kun tekst blir valgt i Endre cellestørrelse valgene. Du vil se at formen på cellene i tavle forhåndsvisningen endres for å passe bedre til tekst. Men cellekantene er litt tykke for formålet med dette miljøet, så vi endrer dem. Klikk på Visning fanen og gjør følgende endringer: Endre linjefargen til sort. Sett linjetykkelsen til 1. Sett hjørneradiusen til 6. Sett kantvidden til 1. Sett den interne marginen til 1. Klikk på Lage knappen og dropp tavla på scenen nederst. Tavla skal fylle hele scenen. Hvis den ikke gjør det må du justere størrelsen på tavla. 67

68 B. Skrive med tavler 5. Legg til innhold i substantiver tavla Fyll ut tavla med substantiver om havet og stranda. Her er noen forslag: Husk å taste et mellomrom etter hvert ord, slik at ordene ikke blir slått sammen når de blir sendt til dokumentet. Etter som du skriver vil du merke at teksten i noen celler endrer størrelse, slik at ordet passer i den tilgjengelige plassen. Når du er ferdig med å legge til all teksten må du klikke på Rydd celler knappen i verktøylinja for å gjøre skrifttype størrelsen like stor i alle cellene. 6. Å lage verb tavla Høyreklikk på substantiver tavla i pilmodus for å få fram bakgrunnsmenyen for tavla. Velg Legg til ny tavle her for å lage en tom tavle øverst i substantiver tavla. 7. Legge til innhold i verb tavla I tekstmodus: Fyll ut tavla med verb som skriverne kan bruke når de lager setninger om tida deres på stranda. Her er noen forslag: Gjenta prosessen ved å klikke på verb tavla for å legge til en ny tavle for adjektivene, og legg inn innhold. 8. Å lage bilder tavla Den siste tavla skal brukes til å sende bilder til dokumentet som illustrasjoner. Bildene kan være fotografier, symboler eller andre bilder fra pc-en din eller andre datamaskiner. Lag en ny tavle som beskrevet ovenfor. Denne tavla trenger bare to rader, så vi må slette to rader. Klikk i en celle på tavla for å velge den, og klikk deretter på Slett rad knappen i verktøylinja. Den ferdige tavla skal ha 5 kolonner og 2 rader. 68

69 B. Skrive med tavler 9. Legge til bilder i bilder tavla Klikk på Grafikk fanen i sidepanelet for å åpne grafikkleseren. Hvis du ikke kan se Grafikk fanen i sidepanelet velger du Grafikkleser i Vis menyen. Det er 3 knapper øverst i Grafikk fanen. Den første er for å gå mellom mapper. De andre to knappene veksler mellom Sett inn bilder og Erstatt symbol valgene. Sett inn bilder lar deg legge til støttende bilder i miljøet. Erstatt symbol lar deg erstatte symbolet over et ord med et bilde eller et annet symbol. Vær sikker på at Sett inn bilder opsjonen blir valgt En rekke fotografier leveres med programmet. Du finner dem i Widgit Bilder mappen. Det fins en snarvei knapp for Widgit Bilder mappen nederst i Grafikkleseren. Åpne først Widgit Bilder mappen og så Fotos mappe. Solnedgang bildet er i denne undermappen. De andre fotografiene i dette eksemplet er fra undermappen Natur i Fotos. For å legge til et bilde i en celle i tavla, klikkes en gang på et av fotografiene og deretter på cellen i bilder tavla. Hvis du også vil bruke symboler sammen med bilder: Klikk på Symboler fanen i sidepanelet for å vise symbolleseren. Forsikre deg om at Sett inn bilder opsjonen er valgt. Tast navnet på symbolet du vil bruke, f.eks. vindskjerm i boksen nederst i symbolleseren, og trykk på Finn symbol knappen. For å legge til et symbol i en celle i tavla, klikker du en gang på symbolet i symbolleseren, og så på cellen i bilder tavla. Avslutt fyllingen av bilder tavla med bilder eller symboler. 69

70 B. Skrive med tavler 10. Legge til handlinger i bildeceller For å sende bildene til dokumentet må vi endre handlingene for cellene i bilder tavla. I pilmodus: Marker alle cellene i tavla. Høyreklikk for å få fram bakgrunnsmenyen og velg Rediger handlinger for valgte celler. Da kan du oppdatere handlingene for alle cellene samtidig. Det er ingen tekst å sende til dokumentet, og vi vil bruke en spesiell handling for å sende bilder, så fjern Send celle innhold handlingen fra Cellehandlinger lista. Før vi sender et bilde til dokumentet må vi være sikre på at det har en fornuftig størrelse. Klikk på Se flere handlinger knappen og dobbelklikk på Symbol størrelse i den Nye handlinger lista for å utvide Symbol størrelse gruppa. Velg Sett Grafikkstørrelsen og legg den inn i Cellehandlinger lista. Velg Sett Grafikkstørrelsen i Cellehandlinger lista. Valgene i Sett Grafikkstørrelse handlingen vises nederst Cellehandlinger lista. Klikk på Rediger knappen og sett grafikkstørrelsen til 50. Nå kan vi sende bildet til dokumentet. Klikk på Returner til kortlista knappen for å komme tilbake til hovedhandlinger lista. Velg Send et bilde fra den Nye handlinger lista, og legg den i Cellehandlinger lista. Et Rediger handling egenskaper vindu åpnes. I dette eksemplet vil vi at bildene skal vises til venstre for setningene, så sett justeringsvalget for Send et bilde til Venstre. 70

71 B. Skrive med tavler Klikk på OK for å lagre endringene dine og forlat Rediger cellehandlinger dialogen. 11. Lenke (koble sammen) tavlene TIPS: Mens du går gjennom handlingene i Nye handlinger og Cellehandlinger listene, vises en beskrivelse av den pågående handlingen under musmarkøren nederst i Rediger cellehandlinger dialogen. Vi må lenke sammen cellene i meny tavla med ordforråds- og bildetavlene. Klikk på Tavler fanen i sidepanelet slik at du kan se tavlevisningen. Hvis du vil kan du merke tavlene for å gjøre det lettere å identifisere dem. Skift til pilmodus. Lenkene lages ved å dra lenkeikonet fra cellen til tavla i tavlevisningen. Straks lenken er lagd forandrer den lenkede cellen farge; lenkeikonet blir uthevet (fet), og i tavlevisningen kommer det et lenkeikon ved siden av tavle-etiketten for å vise at den har en lenke. I denne illustrasjonen er det Substantiver tavla som er blitt lenket. Velg Substantiver cellen i meny tavla og dra lenkeikonet dens til substantiver tavla i tavlevisningen. Gjenta dette med Verb, Adjektiver og Bilder tavlene. Vi ønsker ikke å sende teksten Substantiver, Adjektiver eller Bilder til dokumentet, så vi markerer disse cellene i meny tavla, og går på ny i gang med å redigere Cellehandlinger og fjerne Send Celleinnhold handlingen. 12. Velge dokument stil Siden denne aktiviteten ikke bruker symboler bør du la dokumentet reflektere dette. Gå i tekstmodus. Klikk i dokumentet og klikk så på Vis/Skjul symboler ikonet slik at det har tekstvisning. Du kan ev. også sette opp skrifttypen og skrifttype størrelsen. Skriv inn et ord i dokumentet. Marker det og gjør de endringer du vil i teksten. Slett ordet og lagre miljøet. Lagre og test arbeidet ditt. Nye ferdigheter du har dekket i denne aktiviteten: Lage miljøer med mer enn en scene. Lage tavler kun for tekst. Endre visningen i en tavle. Slette celler i en tavle. Legge til bilder i en tavle. Lenke (koble sammen) tavler. Bruke mer komplekse tavle handlinger. 71

72 B. Skrive med tavler B3. Bryterskanning Du kan bruke bryterskanning i SymWriter ved å forbinde pc-en med en passende USB brytertilkobling. Disse USB enhetene genererer et tastetrykk når bryteren blir trykt på. SymWriter kan velge tastetrykk(ene) avhengig av bryterboksen du bruker. Disse tastetrykkene er også nyttige for veilederne for å teste ulike aktiviteters brytertilgjengelighet, uten at brytere må være tilkoblet. Du vil også trenge å velge tastetrykk som ikke brukes til å skrive i et dokument. B3.1 Sette opp bryterskanning Velg Tilgjengelighet i Verktøy menyen, og deretter Brytervalg. Klikk her for å velge fargen på skannemarkøren. Velg om det skal brukes en eller to brytere. Velg skannetype. Se avsnitt B3.2 Typer av bryterstyring. Klikk i denne boksen for å slå hørbar skanning av eller på. Hvis du velger en bryter kan du sette skannehastigheten her. Bryterboksen vil generere et tastetrykk når en bryter blir trykket. Velg tastetrykk avhengig av grensesnittet du bruker. Klikk her for å lagre valgene som system standarder. Når den hørbare skanningen er aktiv (når det tales), endrer skannemarkøren farge for å indikere at den midlertidig ikke fungerer. Klikk her for å velge farge på skanningen. Du kan lagre brukernes individuelle valg slik at en person kan laste sitt eget oppsett, inklusive hans/ hennes personlige brytervalg. Se Referanseark R6.12 Legge til en grensesnitt knapp i startbildet. 72

73 B. Skrive med tavler B3.2 Typer av bryterstyring 1. Vannrett skanning Skannemarkøren fl ytter horisontalt, og etter den siste cellen i raden fl ytter den til venstre i neste rad. 2. Loddrett skanning. Skannemarkøren flytter vertikalt, og etter den siste cellen i kolonnen flytter den øverst i den neste kolonnen. 3. Kolonne/rad skanning. Skannemarkøren indikerer en hel kolonne, og flytter til den neste hele kolonnen med et enkelt pip. Når et valg er gjort, går skanningen nedover i de enkelte cellene i kolonnen. Etter den nederste cellen forsvinner skannemarkøren og et dobbelt pip høres. Et valg på dette tidspunktet gjør at en kan fortsette skanningen av hele kolonner i tilfelle det ble gjort en feil i valget av kolonne. Ellers fortsetter skanningen øverst i samme kolonne. 4. Rad/kolonne skanning. Skannemarkøren indikerer en hel rad, og flytter til den neste hele raden med et enkelt pip. Når et valg er gjort, går skanningen langs de enkelte cellene i raden. Etter cellen helt til høyre forsvinner skannemarkøren og et dobbelt pip høres. Et valg på dette tidspunktet gjør at en kan fortsette skanningen av hele rader, i tilfelle det ble gjort en feil i valget av rad. Ellers fortsetter skanningen til venstre i samme rad. Disse skanningstypene gjelder regulære tavler. Du kan også skanne irregulære tavler og andre felt i brett eller på en scene. I disse tilfellene må du velge skannerekkefølgen manuelt, ettersom datamaskinen ikke har noen informasjoner. Se avsnitt B3.4 Velge hva som skal skje etter valg (regulære tavler), side

74 B. Skrive med tavler B3.3 Hørbar skanning Vanligvis vil hørbar skanning tale den synlige teksten i cellen. Det kan forekomme at det ikke fins noen celletekst, eller at en ønsker en annen respons. Du kan velge at teksten skal tales ved hørbar skanning, eller du kan sette opp en lydfil til å sørge for den hørbare tilbakemeldingen. Vær sikker på at du er i Design modus og bruk F2 tasten om nødvendig for å velge pilmodus. Klikk i cellen for å markere den, og høyreklikk for å få fram bakgrunnsmenyen. Velg Rediger hørbar skannelyd for valgt celle Den følgende dialogen blir tilgjengelig: Celle tekst er standarden. For å spille av en fil klikker du på Lydfil og så på Bla knappen for å velge fil. For å bruke en annen tekst i cellen klikker du på Egendefinert tekst, og skriver inn den teksten du vil høre. Endringer i de hørbare skannevalgene gjelder også ved høyreklikk i en celle i skrivemodus. 74

75 B. Skrive med tavler B3.4 Velge hva som skal skje etter valg (regulære tavler) Etter at en celle er valgt i en regulær tavle, er standard handlingen for skannemarkøren å flytte til den neste cellen. Noen ganger er ikke det det beste sett fra bryterbrukerens side, så andre muligheter er også tilgjengelig: Bli i denne cellen Flytt til enden av cellen Flytt til starten på cellen Før du endrer standardoppsettet må du være sikker på at du er i pilmodus, og først markerer cellen (eller gruppen av celler) du vil endre. Høyreklikk hvor som helst i tavla for å få fram bakgrunnsmenyen. Velg Rediger skanneatferden for cellen... Den følgende dialogen vises: Oppsettet gjelder for cellen eller cellene som er markert eller for hele tavla hvis du krysser av for Gjelder alle celler. 75

76 B. Skrive med tavler B3.5 Velge skannerekkefølgen Skannerekkefølgen for feltene i et brett må være definert når miljøet blir lagd. Selv om en standard skannerekkefølge velges av programmet, er det ikke sikkert denne passer. For å velge skannerekkefølge kan du høyreklikke på brettet i pilmodus og velge cellerekkefølge. Du kan også legge skannerekkefølge ikonet i verktøylinja hvis du ønsker å kunne skifte ofte. Se referanseark 6 side 7.. Du vil se tall knyttet til hvert objekt i brettet. Dette er standard skannerekkefølge - i den rekkefølgen objektene ble lagt på brettet. Skannerekkefølge Klikk på objektene i den skannerekkefølgen du vil. Hvis det blir feil, så bare start og klikke på ny. Klikk vekk fra brettet når du er ferdig. 76

77 C Symboler C Symboler C1. Symbolisering 1. Velg det bildet som passer best Mange ord kan ha ulike meninger eller ulike nyanser. Det er viktig at du velger det rette symbolet til å representere meningene dine. Den smarte symboliseringen i SymWriter vil hjelpe til med å gjenkjenne ordklassen. For eksempel kan ordet så være to forskjellige verb, et substantiv, adjektiv, konjunksjon eller interjeksjon. Den smarte symboliseringen analyserer grammatikken i setningen og vil velge å vise det symbolet som passer best, der det er mulig. I den følgende setningen har hver del forskjellige ordklasser, og derfor vil den smarte symboliseringen tilby fornuftige valg. Det går an å skille to betydninger av verbet å så, men det er ikke mulig å skjelne mellom to substantiver, så da må en velge: 2. Nivåer på symboliseringen Det er ulike syn på hva som er et passende nivå for symbolstøtte til tekst. Det er to typer av symbolbruk: a. b. en hvor leseren er avhengig av symboler for å skaffe informasjonen. en hvor leseren primært får tilgang til informasjonen gjennom teksten, men blir støttet av symboler for nøkkelbegreper og spesielle ord. Leseren kan være avhengig av symbolene, kanskje fordi de har kognitive vansker som gjør avkoding av teksten vanskelig, eller fordi de har reelle vansker med språket. I disse tilfellene er det ikke viktig å støtte hvert eneste ord i tekst (og ev. tale), men at alle nøkkelbegrepene er representert med symboler. 77

78 C Symboler Når leseren stort sett kan lese teksten, får symbolene en mer støttende birolle, og kan ev. brukes kun som støtte for spesielle ord. For eksempel kan en elev som lærer om elektrisitet, kanskje lese ordene og være i stand til å bygge en strømkrets, men kan fremdeles være forvirret om begrepene spenning og strøm. Da kan symbolene minne leseren om begrepene bak ordene. C2. Fem gylne regler Uansett hvilket nivå av støtte du bruker vil de følgende fem gylne reglene være til hjelp: 1. Layout = Tegnsetting En symbolleser kan kanskje ikke se normal tegnsetting, så du må bidra til det gjennom layouten. Sett aldri to setninger sammen på samme linje. Ideelt holder det med en setning på en linje. Hvis du må skifte linje så legg linjeskiftet til en naturlig talepause eller en og. Eksempel 1a. Feil layout for en symbolleser. Eksempel 1b. Korrekt layout. 78

79 C Symboler 2. Velg symboler nøye Mange ord har mer enn en mening, så det forekommer ofte alternative symboler. Disse alternativene kan du se i SymWriter, så velg symbolene dine nøye. Noen ganger er forskjellene i begrepene ganske små. Eksempel 2a. Tydelige ulike meninger med ordene. Eksempel 2b. Mindre forskjeller på symbolalternativene. Arbeid i betydning kontorarbeid (Jeg liker å ta arbeidet med meg ut i hagen) Arbeid i betydning manuelt arbeid (Jeg liker å plante/luke/slå gress.) Arbeid i betydning funksjon. (En maskin prosesserer) 3. Fjerne abstrakte symboler Ikke alle symboler er like nødvendige, særlig ikke for personer som er ferske i symbolbruk. Abstrakte begreper som en/ei/et, den/det, hvis, men og så osv. bør unngås og kan fjernes. For lesere som er ukjent med symboler kan en nøye seg med å vise hovedbegrepene. Mer abstrakte symboler må ev. læres. 4. Les opp symbolene Det er viktig at alle de mest informasjonsbærende ordene blir symbolisert. Når du symboliserer, så les opp ordene du har symbolisert. Prøv å dekke til ordene forstår du meningen med symbolene? 5. Ikke bland symbolsett Det fins mange symbolsett. De mest vanlige er Widgit Literacy Symbols (tidligere kjent som Rebus) og PCS (Picture Communication Symbols). Hvis du kjenner settene og strukturen deres går det bra å blande dem. Hvis ikke bør du unngå å blande symbolsett, da de kan representere begrepene på ulike måter. 79

80 C Symboler C3. The Widgit Literacy Symbols Widgit Literacy Symbols (WLS) er utviklet spesielt for å støtte lese/skriveferdighetene. Tidligere var de kjent som Rebus symbolene. De har en klar skjematisk struktur i mye av ordforrådet og et minimum av detaljer for å redusere den visuelle forvirringen på sidene. De har også noen valgfrie grammatikalske markører for å støtte uferdige skrivere. Mange symboler kan gjenkjennes av de fleste straks, mens må andre læres. Ved å bruke konsekvente designkriterier tar WLS sikte på å gjøre læringsoppgavene lettere. Beskrivelse av Widgit symbolenes struktur og konvensjoner Det følgende viser de prinsipielle strukturene og konvensjonene i symbolsettet Bygninger: Det er to typer bygninger: standard og store bygninger. Det gir mulighet for å skille bygninger som huser lokalkjøpmannen og supermarkeder, klinikker og sykehus etc.. Rom: Et rom er en firkant. Slik kan en skille mellom et bibliotek som en separat bygning og biblioteket i et rom på en skole, eller mellom en restaurant og en spisestue osv.. Butikker: Fellesfiguren er en bygning med et kassaapparat. Ulike butikktyper er bygninger med kassaapparatet + antall elementer som trengs for å beskrive butikktypen, maksimum 3. Organisasjoner og foretak: En organisasjon eller institusjon likner en bygning i det den har tilsvarende form med innhold, men med en bue som indikerer en overliggende uavhengig eksistens. Et foretak er en kommersiell organisasjon, og har derfor penger koblet til buen. 80

81 C Symboler Grupper, samlinger og fag: Klammer (hakeparenteser) benyttes for å indikere om, i betydningen en gruppe mennesker eller ting, eller i tilfelle av fag, en gruppe ideer om et emne eller tema. Mennesker og arbeid: Mennesker og arbeid representeres av en person pluss et relevant illustrerende element. Flertallsformene er ofte med mer enn en person, snarere enn ved å bruke flertallskvalifikatorer. Fyrstikkpersoner og ikke-fyrstikkpersoner: Mennesker blir generelt representert ved en kjønnsløs og ikke-kulturell fyrstikkperson. Noen ganger trengs det en fyldigere figur. Det kan være for å framheve noe, som i voksen eller barn, eller for visse handlinger, som å omfavne - som ikke fungerer bra med fyrstikkfigurer. Familie: Sirkelen indikerer tilhørighet. Mor er en kvinne i en sirkel (min kvinne), og kone har et hjerte tilknyttet. Kjæreste har hjerte, men ingen sirkel osv.. Søster og bror symbolene benytter gråfarge for å trekke oppmerksomheten til målelementet, med en kjønnsløs figur i sirkelen. Medlemmer av den større familien er representert ved en sirkel med mennesker i, for å indikere en mann/kvinne/gutt/jente knyttet til familien. Stemor/-far/-søster osv. er indikert med en stiplet sirkel (med brutt strek). Pronomener: Det fins to typer pronomener: personlige pronomener og eiendomspronomener (besittende). Personlige pronomener: Hånden er forsynt med et pilhode for å peke på personen. Eiendomspronomener har en fylt sirkel som representerer en knyttet hånd. 81

82 C Symboler Preposisjoner: Målet er skyggelagt i grått eller rødt. Komparativer (sammenliknende adj.): Komparativer brukes mest på høyere nivåer av ordforråd. Forskjellige alternativer har blitt prøvd, og gruppa er overens om å bruke utropstegn: En liten for den komparative (sammenliknende) og to for superlativet (den høyeste). Enigheten går på at dette virker for brukere som kan forstå ideen om sammenlikninger, og blir ignorert av andre. Tid: Det var mye diskusjon i prosjektet om bruk av hender på klokka. Å ha med hender kan antyde en bestemt tid, men å utelate hender gjør at elementet enten ser ut som en matte (uten tall) eller et tidsur (en timer) (med tall). Det ble derfor besluttet å benytte en tid som ikke ble raskt oppfattet (sju minutter på to). Tid settes normalt i forbindelse med klokka. Bøyningsformer: Fortidsformer blir indikert ved en bakover pil over verbet, og framtid ved en framover pil. Flertall: Flertallsformene blir indikert ved et dobbelt plusstegn (tilsv. flere og også ). Det er imidlertid ikke alle symbolbrukere som trenger flertall, enten fordi de forvirrer, eller fordi de kan lese ordet og bruker symbolet for å minne dem om begrepet. En kan også skjule disse kvalifikatorene i Kommuniser programmene. 82

83 C Symboler Negativer (nektelser, nekting, forbud): Det er en del vanlige negativer som normalt blir indikert med en rød linje, både i farge og S/H symbolene. Andre negativer er laget ved bruk av en av de tre negative symbolene: Medisinske symboler: Konsulentene ville ha mulighet for å skille mellom ulike profesjonelle nivåer. For eksempel har tannlegen et rødt kors og tannpleieren et hvitt kors. Symbollesere som ikke forstår betydningen av fargene, har kanskje heller ikke behov for å forstå hva rolleforskjellene betyr. Spørreord og ikke-spørreord: Det er viktig å skille mellom bruken av et ord for å indikere et spørsmål, og annen bruk av ordet. Utrop: Store utropstegn blir brukt for å framheve eller gradere: For eksempel må og viktig. Andre nøkkelelementer: Hjelp: den hjelpende hånden kan anvendes til forskjellige mennesker eller ting som hjelper. Stjernen indikerer gjerne noe spesielt for eksempel en spesiell dag. 83

84 C Symboler Ikke billedlige (abstrakte) elementer: Abstrakte symboler har alltid medført problemer, og det er et spørsmål om de trengs i den mer grunnleggende symbolkommunikasjonen. Der hvor det har vært nødvendig eller ønskelig, har de blitt beholdt eller redesignet langs logiske linjer. Disse symbolene må normalt læres. Framtidig utvikling Dette arbeidet er en kontinuerlig prosess, og nye konvensjoner og tilleggsstrukturer utvikles etter hvert som det oppstår nye behov. 84

85 D. Ordliste D. Ordliste Brett (Referanse ark R6 Brett og Knapper) Et brett inneholder en gruppe objekter, som knapper, tekstbokser og kommandografikk. Celle (Avsnitt B. Skrive med tavler, side 49) En celle er en enkel enhet innen en tavle. Vanligvis har en celle en kant og brukes til å inneholde tekst og symboler som enten kan sendes til skrivedokumentet, eller brukes til å utføre andre funksjoner. Designmodus (Avsnitt B2.1 Lage en enkel tavle for å skrive, side 52) Denne er den vanlige modusen når en tester et miljø. Du kan gå til testmodus for å prøve aktiviteten og gå tilbake til redigeringsmodus med stoppknappen på verktøylinja. Dokument (Vindu layouten side 9). Dokumentet (eller skrivevinduet) er det området av skjermen der du kan skrive direkte inn, og som kan motta input fra tavler. Elev (Introduksjon Bruk av denne veiledningen, side 8) Ordet elev blir brukt om en person som benytter tavlene eller skriveverktøyene for å bedre lese/ skriveferdighetene, uansett alder og utdanningsnivå. Hjem tavle (B2.2 En sekvens av tavler for strukturert skriving, side 57) Etter å ha lastet et miljø vises starttavla Hjem før aktiviteten startes. Den kan settes opp ved å bruke bakgrunnsmenyen for en tavle. Knapp (Avsnitt B. Skrive med tavler, side 49) I SymWriter er en knapp som en enkel celle som kan plasseres i et brett eller direkte på en scene. I dokumentasjonen er betegnelsen understreket for å skille mellom denne meningen med knappen og mer regulær bruk (som museknapp). Kommandografikk (Avsnitt B. Skrive med tavler, side 49) Kommandografikk er bilder som sender handlinger til dokumentet når de klikkes på. Kvalifikator (Avsnitt A2.9 Kvalifikatorer, side 19) Et symbol kan ha en kvalifikator for å indikere flertall, en bøyningsform eller en komparativ eller superlativ. Kø eller Stabel (Referanse ark R3.1 - Automatisk lenkede tavler) En kø (stack) eller en stabel er et sett med tavler eller brett som er stablet oppå hverandre, og som opptar samme plassen på en scene. Ledende (Avsnitt A3.5 Avsnittsjustering, ord og linjeavstand, side 24) Du kan endre den vannrette avstanden mellom ord eller symboler. Og avstanden mellom linjer, samt legge til ekstra mellomrom mellom avsnittene. Disse ekstra mellomrommene kalles ledende. Lærer (Introduksjon Bruk av denne veiledningen, side 8) Ordet lærer blir brukt om en lærer, veileder eller foresatt som benytter programmet til å lage og redigere aktiviteter som andre skal bruke. 85

86 D. Ordliste Miljø (Avsnitt B. Skrive med tavler, side 49) Et miljø består av et skrivevindu pluss alle tavler og objekter som assisterer skrivingen. Ordliste (Avsnitt A11.1 Ordlister, side 44) En ordliste er en fil som kan koble ekstra ord til bilder som symbolisereren ikke klarer å lage på egenhånd. Disse brukes vanligvis for spesialiserte eller personlige ordforråd. Pilmodus (B2.1 Lage en enkel tavle for å skrive, side 52) Når en arbeider med tavler og scener, brukes pilmodus for de fleste andre formål enn å skrive i celler. Eksempler er å endre størrelser, lenke sammen ting, redigere visning og flytting. Sammenlikn med Tekstmodus. Scene (B introduksjon side 49, B2.1 Lage en enkel tavle for å skrive, side 52) En scene er et område av skjermen som kan inneholde tavler, brett, knapper og tekstbokser. Startbildet (Avsnitt A1. Starte programmet, side 12) Startbildet har knapper som kan brukes til å starte programmet på ulike nivåer. Tavle (Avsnitt B. Skrive med tavler, side 49) En tavle er en regulær samling av celler. Celler kan slås sammen i en tavle for å gjøre den mindre regelmessig. Tekstboks (Referanseark R5 Brett og Knapper.) En tekstboks er som en enkel celle som kan plasseres i et brett eller direkte på en scene. Den virker som en knapp, men har andre visuelle innstillinger som standard. Tekstmodus (Avsnitt B2.1 Lage en enkel tavle for å skrive, side 52) Når du arbeider med tavler og scener i Designeren, brukes tekstmodus for å skrive tekst i tavlas celler. Sammenlikn med pilmodus. Testmodus (Avsnitt B2.1 Lage en enkel tavle for å skrive, side 52) Når du designer et miljø kan du gå til testmodus (ved å klikke på Spill knappen) for å teste det. WLS (Avsnitt C Symboler, side 77) Widgit Literacy Symbols er et symbolsystem, spesielt utviklet for å støtte lese/skriveferdighetene. 86

87 Tillegg 1 Plassering av filer Tillegg 1 Plassering av filer Denne informasjonen er ment å bistå nettverksansvarlig med installasjonen. Installasjonen av SymWriter plasserer fi ler i tre områder. Disse områdene defi neres av måten Windows er satt opp på, enten på en frittstående maskin eller i et nettverk. 1. Programfiler området. På frittstående maskiner er standard plasseringen i C:\Programfiler mappen. SymWriter program filene plasseres i undermappen \Widgit\Common Files\bin sammen med de grunnleggende dataene som brukes for symboliseringen. Vi og Widgit vil sørge for oppdateringer på våre ( eller deres nettsider ( For å installere disse må du ha administrative tilgangsrettigheter på maskinen. Andre brukere vil generelt ikke være i stand til å oppdatere filer i dette området. Symbol og grafikkressurser er innstallert i: \Programfiler\Widgit\Widgit Pictures Inneholder bilder levert med programmet, som kan sees i grafikkleseren. se avsnitt A2.4 Endre bildet for et ord, side 15 \Programfiler \Widgit\Widresources Inneholder symboldata. Generelt vil ikke andre brukere ha mulighet for å oppdatere innholdet i disse to områdene. NB! Du MÅ ha skriveaksess til disse områdene når du oppdaterer programmet, og/eller symbolressursene. 2. Programdata området for alle brukere. På frittstående maskiner er standard plasseringen i C:\Documents and Settings\All Users\Programdata\ Widgit\Common Files\ mappen. SymWriter data plasseres i de følgende undermapper: \Topic wordlists\. Inneholder alle emneordlister, se Avsnitt A11.3 Laste en ordliste \Symbol Set Wordlists\ Inneholder alle Symbolsett ordlister, se Avsnitt A11.3 Laste en ordliste \Custom Wordlists\ Inneholder alle Egne ordlister, se Avsnitt A11.3 Laste en ordliste Når du laster ned eller installerer andre ressurser til bruk med SymWriter, inneholder disse sannsynligvis emneordlister og ekstra grafikkressurser. Da må du ha skrive aksess til dette området for å kunne installere dem. Disse ressursene trenger vanligvis ikke å oppdatere noe i Programfiler området. Veiledere som vil legge inn emneordlister laget i På Trykk, må (som standard) gå til: C:\Documents and Settings\All users\programdata\widgit\common Files\Topic Wordlists mappen. NB! Du MÅ ha skriveaksess til dette området når du installerer Ressurs pakker for bruk med SymWriter, hvis disse pakkene inneholder grafikk og/eller ordlister. 87

88 Tillegg 1 Plassering av filer 3. Det Delte Dokumenter området for alle brukere På frittstående maskiner er standard plasseringen i C:\Documents and Settings\All Users\Dokumenter\ Widgit\SymWriter\ mappen. (NB: Noen ganger vises Dokumenter mappen som Delte Dokumenter). SymWriter data plasseres i følgende undermapper: \Interface\ (Grensesnitt) Denne inneholder Grensesnitt data som er laget av veilederen for å legge til ekstra knapper i startbildet, eller for å legge til andre grensesnitt valg. Den inneholder også en fil som brukes til ekstra informasjon i stavekontrollen. \Environments\ og \Miljøer\ Disse inneholder de norske og engelske miljøene og malene som brukes av elevene. Når du laster ned eller installerer andre ressurser til bruk med SymWriter, vil disse nesten alltid inneholde noen miljøer for delt bruk. Da må du ha skrive aksess til dette området for å kunne installere dem. Disse ressursene trenger vanligvis ikke å oppdatere noe i Programfiler området. Merk: 1. Elevene må ha lese aksess til dette området slik at de kan hente inn og bruke miljøfiler som er laget for delt bruk Veilederne må ha skrive aksess til dette området for å kunne lage miljøer som andre kan bruke. Skrive aksess for veilederne er derfor helt vesentlig. En må ha skrive aksess til dette området når en installerer Ressurs pakker til bruk med SymWriter, hvis disse pakkene inneholder miljøer (som regel). Dokumenter laget med miljøer lagres (også) i en undermappe i Mine Dokumenter \Widgit\SymWriter\ området, som passer for den brukeren som er logget på. 88

89 Tillegg 2 Copyright Tillegg 2 Copyright Copyright betingelsene for distribusjon av materiale som inneholder Widgit Literacy Symbols (WLS) (tidligere kjent som Widgit Rebus Symboler) eller Mayer Johnsons Picture Communication Symbols (PCS). Widgit Software Ltd er autorisert til å regulere copyright tillatelse og overholdelse på vegne av Mayer- Johnson for symboler som brukes i UK og Republikken Irland. Dette dokumentet referer til bruk av symboler fra WLS eller PCS symbolsettene. Trykte dokumenter (bøker, materiale, brosjyrer, postere etc) Dokumenter som skal skrives ut, der symboler er lagt inn i tredje parts applikasjoner (f.eks. pdf, MSWord og Klikker 5 filer). Skilt, noter og informasjoner på dører, vegger etc.. På nettsider der symboler er lagt inn (uten bruk av Webwide eller andre av Widgits teknologier). Symbolene er kopirettslig beskyttet og koster svært mye både å utvikle og vedlikeholde. Vi må derfor sikre at personer som benytter symbolene betaler noe for bruken. Der hvor brukeren allerede har en lisens for symbolene, og filene bare kan aksesseres gjennom lisensierte kopier av programvaren, er det ingen tillegg for bruken av symbolene. Der hvor symbolene er skaffet på en annen måte, enten i trykt eller elektronisk form, inkludert nettsteder, må kunden betale for bruken av symbolene. Småskala distribusjon Denne dekker distribusjon innen en enkelt enhet eller organisasjon, der distribusjonen er mindre enn 500 kopier, eller nettstedet er spesielt laget for en lokal gruppe; f.eks. en skole eller voksenopplæringsenhet. Når leverandøren er et personlig firma, en liten organisasjon eller en liten virksomhet, må ressursleverandøren betale Widgit royalty ut fra følgende basis: Vederlag for gebyrfri distribusjon av dokumenter som inneholder symboler: Et mindre antall trykte eller nettbaserte symboldokumenter kan leveres uten betaling forutsatt at det totale antallet symboler inkludert i alle ressurser som distribueres av organisasjonen ikke overstiger 100 ulike symboler. Unntatt fra dette er ressurser som trykkes eller blir delt blant medlemmer av den lokale organisasjonen som anskaffet symbolprogramvaren (Communicate: In Print eller SymWriter). En enkel skole, et dagsenter eller et sykehus betraktes som en kjøpende organisasjon, og ikke de større skole-/ helseforetakene og enhetene. Dvs. at elevene og lærerne i en skole betraktes som medlemmene, og i den forbindelse kan materiale også sendes hjem til barna. Det ikke er restriksjoner på antall symboler som kan fordeles mellom medlemmer av denne gyldige innkjøpsorganisasjonen. 89

90 Tillegg 2 Copyright Widgit og NorMedia ønsker ikke å hindre at personer med lesevansker får tilgang til materiale og informasjoner, og det kan være andre omstendigheter hvor det er mulig å forhandle reduserte betingelser eller tillatelse til å distribuere uten royalty. Småskala distribusjon utover gebyrfri dokumentdistribusjon uten godtgjørelse: Materiale levert i trykt format Satsen er 50 øre per unikt symbol brukt i pakken. Filer som distribueres electronisk (eg. som PDF, MsWord etc.) Satsen er 1 krone per unikt symbol. Denne satsen gjelder enten pakken selges eller leveres fritt av produsenten. Det er tillatt å distribuere et lite antall symboler vederlagsfritt, som beskrevet ovenfor Symboler inkludert i et nettsted Småskala bruk på et nettsted (website) beregnet på lokale brukergrupper eller medlemmer av en liten organisasjon: De 100 første symbolene er gratis, deretter betales 1,50 kroner per symbol. Storskala distribusjon og kommersiell bruk Der hvor symboler inkluderes i dokumenter for nasjonal distribusjon via firmaer eller nasjonale/offentlige organisasjoner, eller selges utenfor det allmennyttige området, MÅ spesifikk copyright tillatelse anskaffes hos Widgit Software gjennom NorMedia AS Distribusjon av materiale i større skala, via kommersielt levedyktige organisasjoner eller nasjonale organisasjoner, og er til salgs utenfor det allmennyttige området, eller hvor mer enn 500 kopier av symbolressursene sannsynligvis vil bli distribuert, krever særskilt avtale med separat prising. Anerkjennelse Hver symbolressurs, fri eller for salg, skal inneholde en anerkjennelse i hvert dokument eller individuelle ark som kan brukes separat, som erklærer at symbolene er: Widgit Literacy Symbols Widgit Software 2007, PCS symboler Mayer-Johnson LLC 2007, eller [Merk: Widgit har endret navnet på symbolsettet sitt fra Widgit Rebus Symbols til Widgit Literacy Symbols. Anerkjennelsene gjelder også den nye betegnelsen.] Registrering Alle ressursutviklere som distribuerer symboler fritt eller for salg, og som faller utenfor tillatelsene for ikkekommersiell distribusjon av dokumenter som inneholder symboler, må registrere seg og fylle ut et søknadsskjema som kan lastes ned fra eller ved å kontakte NorMedia for detaljer om copyright bestemmelsene. Forespørsler om copyright eller papirversjon av søknadsskjemaet kan fås hos NorMedia eller Widgit Software. Widgit Software LTD NorMedia AS 26 Queen Street Postboks 24 Cubbington 1451 Nesoddtangen Leamington Spa CV32 7NA Norge United Kingdom Telefon: [email protected] [email protected] 90