Strategi for spesielle miljøtiltak i jordbruket

Transkript

1 Saksframlegg Arkivnr. V10 Saksnr. 2009/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Saksbehandler: Aril Røttum Helge Grenne Strategi for spesielle miljøtiltak i jordbruket Dokumenter i saken: 1 I Økonomiske virkemidler i skogbruket og til spesielle miljøtiltak i jordbruket - behov for midler i 2010 basert på kommunenes tiltaksstrategier 2 S Strategi for spesielle miljøtiltak i jordbruket Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Kommunene er fra tillagt ansvaret for å forvalte midler stilt til rådighet etter forskrift om spesielle miljøtiltak i landbruket smil midler. Bruken av midlene skal være tuftet på lokale tiltaksstrategier der prosess og medvirkning fra brukerne er vektlagt. Videre bør strategiene være forankret i lokale planer. Tildeling Tildelingen for 2010 skal i sin helhet baseres på kommunens flerårige tiltaksstrategi. Strategien bør ha sin faglige forankring i landbruksplanen. Fylkesmannen ser det som viktig at en oppdatert analyse av situasjonen for landbruket i kommunen, med fokus på muligheter og utfordringer, ligger til grunn for de foreslåtte tiltaksstrategigene. Nytt for tildeling av midler i 2010 er at SMIL og NMSK blir tildelt kommunen i adskilte potter. Det vil ikke lenger være mulig å omdisponere midler mellom de to tilskuddsrammene. I tillegg skal behandling av saker med tilskudd til tiltak innenfor organisert beitebruk legges til fylkesmannen fra neste år. Fylkesmannen ber kommunene om å melde inn behov for tilskuddsmidler for SMIL- og NMSKmidler på vedlagt hjelpeskjema innen Landbruksplanen for kommunen ble vedtatt av kommunestyret den , og gjelder for planperioden Det er igangsatt arbeid med kjerneområde landbruk, der

2 fylkesmannen bidrar med kompetanse. Dette vil resultere i ny landbruksplan for kommunen. Beitebruksplanen for kommunen er delplan under landbruksplanen. Denne ble vedtatt av kommunestyret , og er fortsatt like aktuell mht tiltak overfor beitebruken i kommunen. Rullering av kommuneplanen for Midtre Gauldal kommune er nå avsluttet. Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt i kommunestyret den Vurdering Kobling til kommuneplanen. Utgangspunktet for kommuneplanen er de utfordringer som vi ser for Midtre Gauldal i forhold til utvikling og behov i samfunnet som helhet. Mulighetene ligger i ressursgrunnlaget som kan sammenfattes slik: mennesker med kompetanse og identitet kapital og naturressurser som naturområder, kulturlandskap, tettsteder og bomiljø Satsingsområder og tiltak må prioriteres ut fra dette utgangspunktet. Ut fra dette ser vi at naturområdene våre og kulturlandskapet og også de utvalgte kulturlandskapene utgjør en viktig ressurs for kommunen. Vannkvalitet og klima er omtalt under pkt 2.1 natur og klima. Her er det viktig at det blir skapt bevissthet omkring klimaproblematikk og egne naturverdier. Smilmidler kan bidra positivt i forhold til forurensning. Dersom husdyrgjødsel i større grad spres i vekstsesongen, bidrar dette til reduksjon i utslipp av klimagasser og brukerne får utnyttet gjødsla på en bedre økonomisk måte. Planen har en visjon Midtre Gauldal med verdier for framtida Overordna mål Gjennom en bærekraftig utvikling basert på kommunens verdier i form av natur, miljø og mennesker, skal vi sammen skape en attraktiv kommune for framtida Fokus på natur- og miljøverdier, samt bærekraftig utvikling faller godt sammen med utgangspunktet for SMIL- midlene. Tilskudd brukes bl.a. for å hindre forurensing, og bidrar til å opprettholde et gammelt kulturlandskap med kulturmarker og tilhørende bygninger. Hovedmål natur og miljø: Å sørge for en bærekraftig samfunnsutvikling der naturressurser og miljøet forvaltes til beste for dagens, og fremtidens generasjoner. Hovedmål verdiskaping og næringsliv: Å bidra til utvikling av lokalt næringsliv med særlig vekt på verdiskapning basert på kommunens ressursgrunnlag. Til dette punktet ligger det flere aktuelle strategier, bl.a.: En strategi for verdiskaping og næringsutvikling må baseres på bevissthet omkring de særegne verdiene som finnes i kommunen og et samarbeid mellom aktørene for best mulig utnytting av det potensialet som finnes. For å sikre verdiskaping i alle deler av kommunen er det viktig å videreføre satsinga på

3 bygdeutvikling basert på lokale verdier både i kultur, utmarks- og naturressurser. Ut fra den store betydningen landbruket har må kommunen fortsatt være en aktiv samarbeidspartner overfor denne næringa. Kulturminner Kommunen har over 3000 bygninger i fylkeskommunens sefrak register. Dette er en oversikt over bygninger oppført før år De aller fleste bygningene som blir restaurert med smil midler er med i dette registeret. Kommunen prioriterer å gi smil midler til disse bygningene. Kobling til landbruksplanen I kommunens landbruksplan er det tatt tak i disse målformuleringene, de er konkretisert og brutt ned til operative tiltak. Målsettingen: Landbruket skal gjennom økt aktivitet, samarbeid og nytenking bidra til å opprettholde antall aktive gardsbruk og levende grendasamfunn. Full sysselsetting er viktig. Se spesielt pkt 4.12 seterbruket i landbruksplanen. Handlingsplanen i landbruksplanen består av tiltak under de ulike temaene. Spesielt tema beitebruk og tema kulturlandskap omhandler tiltak som har tilknytning til bruk av smil midler. Beitebruk mest om investeringstiltak innenfor organisert beitebruk og kulturlandskap mest om bruk av smil midler, merk tiltak 20. Disse tiltakene har stor betydning for å oppnå målet med landbruksplanen. Landbruksplanen og beitebruksplanen var i høy grad brukerstyrte prosesser. Det er dette grunnlaget vi bygger videre på når vi drøfter tiltaksstrategier. Klima- og energiplan, og vannrammedirektivet. Dette er planer som det er fokus på nå, og som det jobbes aktivt med innenfor landbruket. Begge har fokus på å redusere tap av næringsstoffer, til luft og til vann. En god håndtering av husdyrgjødsel, til rett tid vil være viktig her. Alle tiltak som går på å redusere forurensing, bygging av gjødselslager og lignende er aktuelle. Tiltaksstrategiene har solid forankring i overordna planer. Brukerne har gjennom sine organisasjoner deltatt aktivt i utforming og prioritering. NPM utvalget, det faste politiske utvalget for landbrukssaker, hadde ingen merknader til delegertsak 304/08, strategi for smil og nmsk Hovedutvalget fordelte potten slik mellom SMIL og NMSK saker: SMIL saker kr ,- NMSK kr ,- SUM kr ,- I saksframstillingen, framgår følgende fordeling mellom ulike prioriterte områder, inkl inndratte midler på kr ,-.

4 Kulturlandskapsmidler kr ,- Forurensning/fangdammer kr ,- Organisert beitebruk kr ,- Planl. Og tilrettelegging kr ,- Mindre BU saker (seterfjøs) kr , SUM kr ,- ==================================================================== Pr i dag kan det se ut som om det blir knapt med midler i år. Alle saker er ikke ferdig behandlet. Kobling til regionalt miljøprogram. Flere av tilskuddene under denne ordningen er direkte knyttet til smil ordningen gjennom at utførte tiltak i smil kan utløse årlige tilskudd til for eksempel seterdrift, ved at seterbygninger er restaurert og satt i funksjonel stand, og areal er ryddet, videre tilskudd til prioriterte beitelandskap ved at gamle slåtteenger/beitemarker er ryddet, tilskudd til miljøareal ved at gamle slåtteenger er ryddet og inngjerdet. Dette er ordninger vi antar vil få større betydning i framtida. Flere og flere brukere blir oppmerksom på disse mulighetene. I dag har vi ca 5000 dekar som er godkjent som innmarksbeite i kommunen. Utfordringen ligger i at mye av arealene omkring gårdene gror igjen. Dette skyldes at mange bruker fjellbeitet om sommeren. Det er lagt ned store ressurser i sperregjerder på disse områdene. Vi ser at det gjerne kan etableres flere lokale beitelag som kan satse på mindre inngjerdede områder i heimemarka. Noen har allerede planer for dette, bl.a. innenfor fylkesmannens prosjekt verdifulle kulturlanskap, ved Storbudalsgårdene og på Hiåvollan. Har også fått signal om et nytt stort seterområde, Storlivollene i Singsås som det skal satses på. Viser ellers til Nybuslette og Blåora hvor det allerede er satt inn tiltak. Smil midler brukes til å åpne landskap som igjen utløser andre tilskuddsmuligheter av mer årlig karakter. Det skal i årets strategi fokuseres på miljøsatsing og klima. Bakgrunnen for dette er høstens situasjon med gjødselhåndtering. Viser til forskrift for gjødselvarer. Det er synliggjort et behov for bygging av eksterne mindre gjødselkummer. Årsaken er værsituasjonen fra først på august og 2 mnd fram i tid med mye regn. Dette medførte at mye grasareal ikke er høstet og gjødselkjellere er ikke tømt før vinteren. Vi mener at situasjonen til en hvis grad kan bedres gjennom utvidelse av gjødsellager kapasiteten. I tillegg kan det være nødvendig å se på stimulerende tiltak gjennom regionalt miljøprogram. Kommunen har oversendt innspill til fylkesmannen vedrørende tilskudd til bruk av mer miljøvennlig spredeutstyr. Landbruksutvalget i kommunen hadde møte den hvor SMIL/NMSK var en del av agendan for møtet. Til møtet hadde kommunen sendt ut en statistikkoversikt over hvordan smilmidlene er brukt i årene 2004 til Dette var grunnlag for diskusjonen. I tillegg orienterte kommunen om tidligere praksis og fordeling. Landbruksutvalget (LU) kom her med følgende innspill til strategiarbeidet: Midlene bør prioriteres i forhold til næringsinteresser, for eksempel jakt, fisk osv. Midlene bør primært gå til de som søker produksjonstilskudd, og fokuseres tilbake til landbruket. I forhold til problematikken omkring spredning av husdyrgjødsel og lagerkapasitet forslår kommunen at det kan gis støtte til mindre gjødsellager. Enighet i LU om at dette er et bra tiltak. Litt diskusjon om tilskuddssats, forslag % støtte. Forslag om at vi øker søknadsrammen

5 tilsv. 30 % tilskudd til et ukjent antall gjødsellager. Vi kan støtte mindre BU saker (som ikke gis tilskudd gjennom IN). Det må være krav om 10 års videre bruk, og aktive bruk. Innstilling fra landbruksutvalget i møte torsdag den 5. nov Mindre BU saker (30 % tilskudd) 2 seterfjøs à kr ,- i tilskudd kr ,- 4 mindre mindre BU saker som eksterne gjødsellager à kr ,- kr ,- forurensning, hydrotekniske anlegg, fangdammer kr ,- Kulturlandskap Rydding av gammel kulturmark (70% tilskudd) kr ,- Inngjerding av gammel kulturmark (35 % tilskudd) kr ,- Kulturminner (35 % tilskudd) Bygninger hovedsakelig i sefrakregisteret, seterhus og hus i tun kr , SUM kr ,- Kommunen har brukt kr ,- i snitt på smil saker de siste fem åra. Vi mener dette tallet må opp dersom vi skal få en god satsing på miljø- og klimapolitikken vår koblet opp mot husdyrgjødselhåndteringen. Viser også til NLR Sør Trøndelag sine foredrag om transportkostnader ved frakting av husdyrgjødsel over store avstander. Ut over dette mener vi at det er behov for kr ,- i tilskudd til organisert beitebruk. (50 % tilskudd). Jfr jordskiftesaken på Håkkådalen som nå er ferdig, og Endal sankelag ønsker å fortsette med sperregjerde fra Bjørbekken og opp mot Sandhaugen. Her blir det gravd jordutgard og satt netting på toppen. Dette blir et nesten vedlikeholdsfritt gjerde. Dette begrunnes slik: 1. Mindre BU saker: Saker under kostnad på kr ,- får ikke finansiering over Innovasjon Norge sin pott. Vi ønsker derfor å kunne bidra med støtte til seterfjøs for brukere som enten vil reetablere seterdrifta eller restaurere gammelt seterfjøs. Tradisjonell seterdrift med melkeproduksjon er en viktig basis i bruken av seterlandskapet. Det ble gjennomført svært mange miljøtiltak på driftsbygninger mtp forurensning i perioden Det har fram til i dag skjedd en endring i husdyrholdet, med færre bruk i drift og større besetninger. Dette gjør at lagerkapasiteten for husdyrgjødsel er begrenset. Vi ønsker derfor å bidra med tilskudd til brukere som ønsker å utvide gjødsellagerkapasiteten på fjøset. Dette vil gi positive effekter i forhold til spredetidspunkt og god utnyttelse av gjødsla som ressurs. Forskrift om gjødselvarer beskriver at kommunene har anledning til å dispensere for spredning av husdyrgjødsel, under gitte forutsetninger, på eng i perioden 1. sept til 1. okt. Etter denne dato til 1. nov skal gjødsdla moldes ned. Kommunene kan vurdere å innføre egen forskrift for perioden til 1. okt. Noen steder kan det være geografisk hensiktsmessig å bygge gjødsellager perifert fra tunet på eiendommen ved dyrkajord. Gjødsel kan transporteres dit enten ved hjelp av pumpe eller vogn. Dette er gode positive tiltak, som i mange tilfeller medfører en kostnad på mindre enn kr ,-.

6 2. Kulturlandskap Brukerne ser potensialet i gamle slåtteenger og beitemarker mht framtidige inntekter fra arealbruk, f.eks arealtilskudd for innmarksbeite e.a. Landbruksutvalget har uttrykt at de ønsker å prioritere tiltak som i ettertid gir årlige tilskudd for vanlig drift. Hiåvollan, et av områdene i verdifulle kulturlandskap innenfor utvalgte kulturlandskap er et slikt område som brukerne ønsker å restaurere/rydde slik at det kan brukes mer intensivt i beitesammenheng for de som driver aktiv seterdrift. Vi har flere slike eksempler. 3. Kulturminner Sefrak registeret inneholder 3000 bygninger fra før Vi velger å prioritere disse når det gjelder å gi tilskudd til restaurering. Disse husene befinner seg godt spredt i hele kommunen. Annet: Prosjekt vegsyn Det er igangsatt et prosjekt med rydding langs hovedvegnettet i kommunen i år. Landskapet åpnes for å gi innsyn til bl.a. jordbrukslandskapet. Dette kan gi positive effekter. Seterlandskapet Kommunen har mange aktive seterbrukere. Mange av setrene ligger i landskapsvernområder. Utviklingstendensen er at det satses på lokal matproduksjon og salg. Det er viktig at seterlandskapet ivaretas for å kunne øke attraksjonsgraden for innbyggere og tilreisende spesielt nå når vi har fått statusen Utvalgte kulturlandskap i deler av kommunen. Brukerne har gode holdninger i forhold å ta vare på kulturminner. Bioenergi Viser til prosjektet på Støren mellom Støren trelast og Gaula energi. Kulturlandskapsprosjektet til fylkesmannen Dette prosjektet har involvert mange brukere på ulike områder rundt i hele kommunen. Tiltaket er positivt og det har skapt gode holdninger for de som har vært med. Vi opplever at flere kommer med spørsmål om tiltak i disse områdene. Skogbruk Tilskuddsprofil for skogbruket i kommunen er på vanlig måte drøftet i kontaktutvalget for skogbruket. Drøftingene har tatt utgangspunkt i tilsvarende drøftinger høsten 2008 og våren På sistnevnte møte drøftet kontaktutvalget tilpasninger ut i fra den tildelta ramma. Resultatet ble fortsatt sterkt fokus på foryngelse og kraftig opptrapping av ungskogpleie. Slik vi ser det nå vil vi løpet av 2009 lykkes godt innen innsatsomårene våre innen skogkultur.. Det er ingen faglig uenighet i kontaktutvalget om at denne satsinga på skogkultur skal videreføres med samme prioritet og ambisjonsnivå. Skogeierlaget har vært opptatt av at det skal gis tilskudd til den egenaktive skogeier innen drift, og det er derfor tatt inn et pkt om dette i skjemaet som gir kr i tilskudd. Videre har skogeierlaget hatt et klart ønske om å heve tilskuddet på skogkultur fra 30 til 40 %, og også dette er lagt inn som forutsetning i skjemaene og i vedlagte tabell.

7 Det er heller ingen faglig uenighet om at utvikling av hovedveinettet i kommunen er den avgjørende forutsetninga for å lykkes med utnytting av de store skogressursene i kommunen på lengre sikt. Når ny skogbrukssjef tiltrer 1. januar 2010 vil arbeid med vei ha hovedfokus, og vi forventer derfor å få effekter av det i form av prosjekter klare for realisering i løpet av Skogkultur Aktivitetsbudsjett Midtre Gauldal kommune Drøfting i kontaktutvalget i møte 03. november 2009 Areal/ m3 Kr pr. daa/m3 Kostnad Tilskudd Tilskuddsprosent 2010 Budsjett 2009 Tilsk % 2009 Planting etter hogst % Markberedning % Suppleringsplanting Ungskogpleie % Oppsøkende ungskogpleie Andre prosjekt Manuell hogst MiS - kompensasjon for merkost Kunstig kvisting 40 % Tynning Anslått forbruk av tilsk.mid

8 Hjelpeskjema - kommunens behov for midler i 2010 til Tilskudd til Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) Tilskudd til Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) og Tilskudd til Skogbruksplanlegging med miljøregistreringer Samleoversikt for Midtre Gauldal kommune NMSK Tilskuddsbehov i 2009 i.h.t. tiltaksstrategi Kommunens budsjett for tilskudd etter tildelinga i 2009 *) Planlagte forventet kostnad i 2010 Realistisk tilskuddsbe hov i Skogkultur Veibygging Miljøtiltak Taubane og hest Tynning Andre tiltak i skogbruket Sum NMSK SKOGBRUKSPLAN SMIL 4. Planl.- og tilrettelegging Kulturlandskapstiltak - bygninger Kulturlandskapstiltak - kulturlandskap Investering org. beitebruk Forurensingstiltak Sum SMIL gangs tynning: Gir kommunen FM fullmakt til å forvalte ordningen *) inklusive ekstra tildeling av skogkulturmidler Kommentarer til prioritering mellom innsatsområder. Hvilke tiltak settes i gang i 2010 som vil ha konsekvenser i senere år? Andre kommentarer SMIL Viser til innstilling fra landbruksutvalget. Ja Sakene er prioritert i den rekkefølge de er oppført med forurensningssaker øverst sammen med mindre BU saker som seterfjøs. Deretter kulturlandskap og kulturminner. NMSK Foryngelse har 1. prioritet innen de skogbruksmidlene som disponeres av kommunen, deretter følger ungskogpleie. Hvis vi får tildelt midler utover disse behovene vil vi vuredere tilksudd til tynning og miljøtiltak. Uten å vite noe om vår tildeling til skogbruk for 2010 ønsker vi ikke å gi Fylkesmannen en generell fullmakt til å disponere deler av tilksuddsrammen til tynning ut i fra lokal pri Nei

9 Detaljer NMSK (Nærings- og miljøtiltak i skogbruket): 4 Skogkultur. Planlagt 2009 Planlagt 2010 Hvor stort areal planlegges det ungskogpleie på i 2010? daa daa Hva er planlagt plantebehov i 2010? Hvor stor del av foryngelsesarealet skjer ved planting? Hvor stor del av foryngelsesarealet skjer gjennom naturlig foryngelse? Hvor stort areal planlegges det markberedning på i Veibygging. 7 Taubane og hest. 8 Tynning Navn: Hvilke bilveganlegg er realistisk å igangsette i 2010? stk stk 80 % 75 % 20 % 75 % daa Del av hovedplan? Rogstadmarka Ja Ja Tavlevegen Ja ja Mahlum Rød (Osøy) Ja Ja 900 daa Behov vegplanlegger? Planlegges det drifter i bratt og vanskelig terreng? Hvor stort kvantum? m3 Planlegges det tynningsdrifter? Maskinell Ca Areal Ca kvantum Manuell 50 8 Andre tiltak. Hvilke prosjekter og tiltak planlegges gjennomført i 2010 med støtte fra 8 andre tiltak. Hvilke resultater forventes disse å gi? Oppsøkende virksomhet ungskogpleie. Nødvendig for å opprettholde og viderføre det høye og faglig riktige nivået på ungskogpleie. Evaluering av effekten av markberedning for at markberedning skal bli en tydeligere og bevisst del av vår offensive strategi for god foryngelse Evt. bidra til MGKs andel i samarbeidet i Gauldasregionen Tilskudd til manuell hogst Skogfond Skogfond gir tilskuddeffekt. Tilgang på skogfondsmidler øker. Tilskuddsmidlene er begrensa aktiviteten innen for eksempel ungskogpleie er lav. Hvordan vil kommunen bidra til å få opp skogbruksaktiviteten ved hjelp av skogfondet? 250

10 * Bruke informasjon om skogfond aktivt i forbindelse med oppsøkende virksomhet ungskogpleie. * Offensiv veiledning om bruk av skogfond i forbindelse med motivasjon til samarbeid om større skogsbilveiløsninger.

11 DETALJER - SMIL (Tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket) Hvordan er sammenhengen mellom aktuelle SMIL-tiltak og ordninger innenfor RMP i deres kommune? Er det noen ordninger der det er behov for SMIL-midler i første omgang, for så å kunne søke om regionale miljøtilskudd i neste omgang? I tilfelle hvilke? Reetablering av melkeseterdrift, bygging av seterfjøs - setertilskudd Rydding av kulturmark/landskap, tilskudd til areal/innmarksbeite Med hjemmel i Forskrift om Tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) kan det gis tilskudd til følgende: 4 Planleggings- og tilretteleggingsprosjekter Er det spesielle planleggings- og tilretteleggingsprosjekter som tenkes igangsatt i 2010? Hvilke resultater forventes disse å gi? Det er avsatt tilstrekkelig med midler til disse formål i Kulturlandskapstiltak Er det spesielle kulturlandskapstiltak i kommunen som vil ha behov for SMIL-midler i 2010? Ordningen er godt kjent, vi får inn gode saker jevnt gjennom året. Er det spesielle bygningsprosjekt(er) som er planlagt i 2010? Vi markedsfører tilskudd til nye seterfjøs der det er aktuelt. Ellers er ordningen godt kjent. Er ordningen med tilskudd til organisert beitebruk tilstrekkelig godt kjent i deres kommune? Ser dere behov for spesielle tilskudd innenfor denne ordninga i 2010? Ja, ordningen er godt kjent. Ja, vi kjenner til prosjekter. Hvordan ser dere på utfordringer og muligheter når det gjelder motivasjon av grunneierne, samarbeid på tvers av kommunegrenser, etablering av beitelag etc.? Vi har ikke problemer med å motivere brukerne til tiltak. Vi ser ikke behovet for etablering av beitelag på tvers av kommunegrenser. 5 Forurensningstiltak Er det områder i kommunen med behov for konkrete forurensningstiltak i 2010 (for eksempel fangdamanlegg, vegetasjonssoner og leplanting)? Hvilke? Vi har tenkt å markedsføre deler av smil potten spesielt rettet mot forurensningssaker i år. Her kommer bygging av eksterne gjødsellager. Dette er saker vi vil vurdere ikke kommer inn under begrepet vanlig landbruksdrift. I tillegg har vi prioritert å sette av midler til hydrotekniske anlegg med mer. Generelt: Hvordan er kommunens tilgang på planleggere ifm SMIL-tiltak (kostnadsoverslag, detaljtegninger osv)? Kommunen kan lage de planer det er behov for. Dette gjøres også i samarbeid med brukerne, der brukerne registrerer restaureringsbehov og kommunen beregner kostnadene. Hvordan vurderer dere gjennomføringsgraden av innvilga SMIL-tilskudd i deres kommune? Blir prosjektene gjennomført etter planen og innen tidsfristen? Oppnås de forventede resultatene?

12 Dette varierer fra år til år. I det store og hele mener vi at de forventede resultatene oppnås. Noen trenger noe mer tid til gjennomføringen. Dette har sammenheng med at de i utgangspunktet var svært entusiastisk, for eksempel, ville ta restaurering av flere hus samtidig. Det viser seg at det ofte tar lengre tid enn forventet. Setter dere spesielle vilkår ifm innvilging av SMIL-saker i forhold til det som forskriften krever? I tilfelle: Hvilke og hvorfor? Vi bruker de malene som fylkesmannen oversendte til kommunen mtp innvilgelse av smilsaker. Økonomiske konsekvenser Saken har ingen direkte økonomiske konsekvenser for kommunen. Rådmannens innstilling Midtre Gauldal kommune tar innspillet om behov for tilskuddsmidler for 2010 til Spesielle miljøtiltak i jordbruket og Nærings- og miljøtiltak i skogbruket til etterretning. Prioritering mellom de ulike innsatsområdene gjøres etter at kommunen har mottat endelig tildeling for 2010.