Pareto Bank delårsrapport 4/2013

Transkript

1 Pareto Bank delårsrapport 4/2013

2 Status per fjerde kvartal 2013 Pareto Bank fikk i fjerde kvartal et resultat etter skatt på kr. 33,5 mill. Resultatet tilsvarer en egenkapitalavkastning på 14,8 %, og er det beste kvartalsresultatet i bankens historie. Ren kjernekapitaldekning utgjorde ved årsskiftet 11,5 %, mens kjernekapital- og kapitaldekningen utgjorde 14,7 %. Banken vil fremover fortsette med å bygge opp egenkapitalen gjennom resultatet og en lav netto kredittvekst for å møte de skjerpede kapitalkravene. Det er et mål for Pareto Bank å gi sine aksjonærer en samlet god avkastning. Samtidig har nye kapitalkrav medført at banken må styrke egenkapitalen fremover. Styret har derfor foreslått et utbytte på kr. 30,- per aksje eller 23,2 % av resultatet etter skatt for NOK kv kv Resultat etter skatt Egenkapitalavkastning etter skatt (%) 14,8 10,3 Cost/income (%) 35,1 34,1 Forvaltningskapital Kapitaldekning (%) 14,7 14,4 Ren kjernekapitaldekning (%) 11,5 11,1 Utbytte

3 NOK Resultat etter skatt EK-avkastning etter skatt (%) 12,7 8,6 Resultat pr. aksje (NOK) 129,3 79,6 Cost/Income (%) 31,5 37,6 Årsresultatet etter skatt økte med kr. 42,2 mill. til kr. 109,9 mill. i Samlede inntekter økte til kr. 238,1 mill. (kr. 176,4 mill.). Samtidig viste driftskostnader og nedskrivninger samlet en flat utvikling, og i sum har dette bidratt til den gode resultatveksten. Dette ga en egenkapitalavkastning på 12,7 % i 2013 (8,6 %) og et resultat per aksje på kr. 129,3 (kr. 79,6). Netto renteinntekter viste en sterk økning gjennom året som følge av høyere kredittmarginer på eksisterende og nye kreditter. Utlånsvekst og endret sammensetning av utlånsporteføljen bidro også positivt. Samtidig har en lavere rente på innskudd bidratt positivt til å øke bankens netto renteinntekter. Utlånsveksten har vært moderat gjennom 2013 med en vekst i fjerde kvartal på kr. 115,9 mill. og i 2013 på kr. 427,7 mill. Banken har i løpet av 2013 gjennomført en rekke tiltak for å tilpasse bankens kredittvekst som følge av nye kapitalkrav. Innskudd fra kunder økte i fjerde kvartal med kr. 215,7 mill. Veksten i 2013 var på kr. 739,0 mill. hvilket ga en innskuddsdekning på 85,3 % ved årsskiftet. Kredittkvaliteten i utlånsporteføljen er fortsatt god. Det ble i fjerde kvartal gjort en tilbakeføring på individuelle nedskrivninger, mens de gruppevise nedskrivningene ble økt som følge av en vurdert høyere markedsrisiko i boligutviklingsporteføljen. Delårsrapporten er satt opp i overensstemmelse med IAS 34 og er utarbeidet i samsvar med IFRS. Dette er bankens første IFRS regnskap. Banken har benyttet de samme regnskapsprinsippene i åpningsoppstillingen ( ) og alle de etterfølgende perioder. Banken har tidligere avlagt sitt regnskap i samsvar med forenklet IFRS. Den eneste forskjellen mellom bankens anvendelse av forenklet IFRS og IFRS er regnskapsføring av utbytte. Resultatregnskapet Netto renteinntekter utgjorde kr. 61,5 mill. i fjerde kvartal (kr. 45,1 mill. i fjerde kvartal 2012). Som følge av de nye kapital- og likviditetskravene fastsatte banken allerede våren 2012 et høyere avkastningskrav på kreditter. Store deler av kredittporteføljen har som en konsekvens av dette løpende blitt repriset. I tillegg har deler av nytt kredittvolum kommet innenfor produkter som gjennomgående har en høyere kredittmargin. Banken satte ned renten på innskudd fra bedrifter i mai 2013 og renten på innskudd fra privatpersoner i august 2013, hvilket har bidratt til en lavere innlånskostnad. Innskuddsmarginen på fastrenter er også satt ned, og dette vil gradvis få en positiv effekt etter hvert som fastrenteinnskuddsavtaler fornyes på en lavere margin. Rentenettoen er i 2013 belastet med avgift til bankenes sikringsfond med kr. 1,2 mill. pr. kvartal i motsetning til i 2012 da slik avgift ikke ble betalt. Rentemarginen mellom utlån og innskudd var lik 3,65 prosentpoeng i fjerde kvartal, hvilket var en økning på 0,83 prosentpoeng fra fjerde kvartal i For 2013 utgjorde netto renteinntekter kr. 217,8 mill. (kr. 149,1 mill.). Provisjonsinntekter og kostnader fra banktjenester utgjorde i fjerde kvartal netto kr. 4,4 mill. (kr. 2,3 mill.). I 2013 utgjorde netto provisjonsinntekter kr. 9,8 mill. (kr. 11,6 mill.) Endringene i provisjonsinntekter er knyttet til provisjonsinntekter på garantier. Banken stiller ulike kortsiktige garantier eksempelvis i forbindelse med emisjoner av aksjer og obligasjoner, og disse inntektene vil derfor kunne variere fra kvartal til kvartal. Netto andre driftsinntekter inkluderer netto gevinst/(tap) på bankens portefølje av finansielle instrumenter vurdert til virkelig verdi. I fjerde kvartal var netto gevinst kr. 10,5 mill. (kr. 6,8 mill.). Netto gevinst kommer dels som følge av endringer i kredittspreader på verdipapirer og på fastrenteinnskudd fra kunder. I tillegg kommer netto gevinst/tap på rentederivater gjort for å avdekke bankens renterisiko på verdipapirer og fastrenteinnskudd. I 2013 utgjorde netto gevinst på finansielle instrumenter kr. 10,4 mill. (kr. 15,6 mill.). Driftskostnader før nedskrivninger og tap utgjorde kr. 26,8 mill. (kr. 18,5 mill.) i fjerde kvartal, hvorav lønn og andre personalkostnader utgjorde kr. 20,3 mill. (kr. 12,4 mill.). Økningen skyldes avsetning til overskuddsdeling. Ordningen er resultatbasert og en eventuell variabel godtgjørelse utbetales i hovedsak i form av aksjer i Pareto Bank. For 2013 utgjorde de samlede kostnadene kr. 75,0 mill. (kr. 66,4 mill.) tilsvarende en kostnadsprosent på 31,5 %. Utlånsporteføljen holder fortsatt en god kredittkvalitet og misligholdt volum er på et lavt nivå. Det ble i fjerde kvartal tilbakeført kr. 2,0 i individuelle nedskrivninger. De gruppevise nedskrivningene er imidlertid økt med kr. 4,8 mill. til 18,7 mill. Nedskrivninger og tap på utlån og garantier viser etter dette en kostnad på kr. 2,8 mill. (kr. 5,9 mill.). For 2013 hadde banken netto tilbakeføring av individuelle nedskrivninger med kr. 2,6 mill. mens det er foretatt gruppevise nedskrivninger med til sammen kr. 12,8 mill. Dette ga et resultat før skatt i fjerde kvartal på kr. 46,8 mill. 3

4 (kr. 29,8 mill.), og etter skatt på kr. 33,5 mill. (kr. 21,2 mill.). Resultatet etter skatt tilsvarer kr. 39,4 pr. aksje og en egenkapitalavkastning på 14,8 % (10,3 %). For 2013 ble resultatet etter skatt på kr. 109,9 mill. (kr. 67,7 mill.) tilsvarende en egenkapitalavkastning på 12,7 % (8,6 %). Dette tilsvarer kr. 129,3 pr. aksje. Balanse Banken hadde ved årsskiftet en forvaltningskapital på kr mill. (kr mill.). Utlån til kunder beløp seg til kr mill. (kr mill.) pr , og ubenyttede kredittrammer og garantier beløp seg til kr mill. (kr mill.). Kredittporteføljen har en høy andel korte kreditter, som innebærer at utlånsporteføljens innfrielsestakt er naturlig høy. Det gir banken god handlefrihet med tanke på å tilpasse utlånsporteføljens størrelse til de enhver tid gjeldende kapitalkrav. Aktiviteten har vært høy i 2013, og det har samlet vært åpnet nye kredittrammer for kr mill. Utlån, ubenyttede kredittrammer og garantier fordelte seg med 62,7 % (65,3 %) på eiendomsfinansiering, 5,4 % (6,8 %) på boliglån, 20,1 % (21,1 %) på verdipapirfinansiering og 8,5 % (5,4 %) på shipping- og offshorefinansiering. Innskuddsveksten i 2013 har vært på kr. kr. 739 mill. til kr mill. Banken satte i andre og tredje kvartal ned renten på innskudd, og lanserte samtidig nye innskuddsprodukter. Endringene ble gjennomført som en tilpasning til nye og fremtidige likviditetskrav og for å styrke bankens resultat. Banken hadde en innskuddsdekning på 85,3 % ved årsskiftet. Sum fastrenteinnskudd utgjorde ved utgangen av kvartalet 50,7 % av de samlede kundeinnskuddene. Utover kundeinnskudd benytter banken også verdipapirmarkedet. Netto utestående verdipapirgjeld utgjorde ved årsskiftet kr mill. med pålydende på kr mill. fordelt på syv sertifikat- og obligasjonslån. Innskudd fra andre banker utgjorde kr. 13,1 mill. Banken hadde ved årsskiftet en overskuddslikviditet på kr mill. Likviditeten er hovedsakelig plassert i rentebærende verdipapirer og større norske banker. Verdipapirplasseringene er fordelt mellom en likviditetsportefølje og en investeringsportefølje. Likviditetsporteføljen utgjorde kr mill., og omfatter plasseringer med investment grade rating. Investeringsporteføljen kan omfatte plasseringer i fond og enkeltobligasjoner med kredittrating med minimum BB-. Totalt utgjorde investerings porteføljen kr. 144 mill. ved årsskiftet. Tap og mislighold Brutto misligholdte kredittengasjementer utgjorde ved årsskiftet kr. 19,2 mill. (kr. 60,3 mill.), tilsvarende 0,27 % av brutto utlån (0,90 %). Banken har kun et misligholdt engasjement hvor det tidligere er gjort en individuell nedskrivning med kr. 1,8 mill. i tillegg til en avsetning på kr. 1,0 mill. for mulig garantiansvar. Det ble i fjerde kvartal tilbakeført kr. 1,0 i nedskrivning på dette engasjement og kr. 1,0 i avsetning for mulig garantiansvar. Netto misligholdt og tapsutsatt volum utgjorde ved kvartalsskiftet kr. 18,4 mill. (kr. 37,0 mill.) mens samlede individuelle nedskrivninger utgjorde kr. 0,8 mill. (kr. 23,4 mill.). Netto misligholdte og tapsutsatte engasjementer utgjorde 0,26 % (0,55 %) av brutto utlån. Banken vurderte behovet for gruppevise nedskrivninger for første gang ved årsskiftet 2012 og foretok en nedskrivning på kr. 5,9 mill. Det ble videre tatt en nedskrivning på kr. 4,0 mill. i andre kvartal og kr. 4,0 mill. i tredje kvartal. I fjerde kvartal økes denne med ytterligere kr. 4,8 mill. til kr. 18,7 mill. Sum gruppevise nedskrivninger utgjør etter dette 0,26 % av brutto utlån. Nedskrivningene er relatert til en vurdert høyere markedsrisiko i boligutviklingsporteføljen. Soliditet og kapitalkrav Bankens kjernekapital og ansvarlige kapital utgjorde kr ,4 mill. ved utgangen av 2013, hvilket ga en kjernekapital- og kapitaldekning på 14,66 % beregnet etter standardmetoden. Ren kjernekapitaldekning utgjorde 11,53 %. Bokført egenkapital utgjorde ved årsskiftet kr. 918,8 mill. tilsvarende 10,3 % av bankens forvaltningskapital. Tilsvarende utgjorde ansvarlig kapital 12,4 % av forvaltningskapitalen. Banken har i fjerde kvartal forestått tilbakekjøp av aksjer i Pareto Bank. Bakgrunnen for tilbakekjøpet er at variabel godtgjørelse til ansatte i hovedsak utbetales i form av aksjer i Pareto Bank. Banken styrer etter målnivåer og minimumsnivåer for bankens kapital- og ren kjernekapitaldekning. Banken følger utviklingen i myndighetens regulatoriske krav og markedets forventninger til bankens kapitalisering tett. Motsyklisk konjunkturbufferen ble fastsatt i desember I den forbindelse ble bankens minimumsnivåer og målnivåer for kapital satt til mellom 0,5 % og 1,0 % over de til enhver tid gjeldende myndighetskravene. 4

5 Utsikter fremover Avklaring av den motsykliske konjunkturbufferen i desember 2013 medførte mer forutsigbare rammevilkår. Hvilken effekt konjunkturbufferen vil ha for konkurransesituasjonen og for Pareto Bank fremover er imidlertid fortsatt litt usikker. Et annet forhold av betydning for konkurransesituasjonen er såkalte interne ratingmodeller (IRB) som i praksis innebærer at det er store forskjeller i egenkapitalkravet til en kreditt fra en bank til en annen. Pareto Bank har valgt å anvende standard metoden for beregning av kapitaldekning. Frykten for en boligboble har ført til at myndighetene har skjerpet inn kapitalkravet på boliglån. Dette er en av årsakene til at boligmarkedet har stagnert, og det har resultert i et prisfall i visse segmenter mot slutten av Det er derfor usikkerhet knyttet til utviklingen i boligmarkedet fremover. Pareto Bank er rask og fleksibel. Banken har stor handlefrihet gjennom en høy naturlig innfrielsestakt på utlån, effektive beslutningsprosesser og spesialiserte medarbeidere. Styret opplever at banken er godt posisjonert innenfor sine tre nisjer. Det er som følge av utviklingen i boligmarkedet noe større usikkerhet knyttet til vekst innenfor eiendomsfinansiering fremover, mens det er vurdert å være gode muligheter innenfor både verdipapirfinansiering og shipping- og offshorefinansiering. Dette er i tråd med Pareto Banks vekstplaner for Oslo, 29. januar 2013 Styret i Pareto Bank ASA 5

6 Resultatregnskap (NOK 1.000) Note 4. kvartal kvartal Renteinntekter og lignende inntekter Rentekostnader og lignende kostnader Netto renteinntekter Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester Provisjonskostnader og kostnader fra banktjenester Netto gevinst/(tap) på fin.instrumenter til virkelig verdi 2, Andre driftsinntekter Netto andre driftsinntekter Sum inntekter Lønn og andre personalkostnader Administrasjonskostnader Ordinære avskrivninger Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat før nedskrivninger og skatt Nedskrivninger og tap på utlån og garantier 2, Driftsresultat før skatt Skattekostnad Resultat for perioden Andre inntekter og kostnader Totalresultat for perioden Resultat per aksje (NOK) ordinær og utvannet 39,4 25,0 129,3 79,6 6

7 Balanse (NOK 1.000) Note Kontanter og fordringer på sentralbanker Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner 9, Utlån til kunder 3,9,10,11,12, Sertifikater og obligasjoner 9,12, Aksjer, andeler og andre verdipapirer Finansielle derivater 12, Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Andre eiendeler Forskuddsbetalte kostnader og opptjente inntekter Eiendeler (NOK 1.000) Innskudd fra kredittinstitusjoner Innskudd fra kunder 12, Verdipapirgjeld 6, Finansielle derivater 12, Annen gjeld Påløpte kostnader og forskuddsbetalte inntekter Ansvarlig lånekapital 7, Gjeld Innskutt egenkapital Annen egenkapital Egenkapital Gjeld og egenkapital Betingede forpliktelser

8 Endring i egenkapitalen (NOK 1.000) Aksjekapital Overkurs Sum innskutt egenkapital Fond for urealiserte gevinster Annen egenkapital Sum annen egenkapital Sum egenkapital Egenkapital pr NGAAP Effekt av overgang til IFRS 1) Egenkapital pr Totalresultat for perioden Utbetalt utbytte for Egenkapital pr Totalresultat for perioden Tilbakekjøp egne aksjer Utbetalt utbytte for Sum trans. med aksjonærene Egenkapital pr ) Reklassifisering av avsatt utbytte fra annen gjeld til egenkapital 8

9 Kontantstrømoppstilling (NOK 1.000) Ordinært resultat før skattekostnad Inn-/utbetalinger på lån til kunder Inn-/utbetalinger på sertifikater og obligasjoner Inn-/utbetalinger på aksjer, andeler og andre verdipapirer Inn-/utbetalinger av innskudd fra kunder Inn-/utbetalinger av innskudd fra kredittinstitusjoner Inn-/utbetalinger verdipapirgjeld Inn-/utbetalinger ansvarlig lånekapital Avskrivninger m.v. av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Kjøp av egne aksjer Endring i finansielle derivater og verdiendringer finansielle instrumenter Endring i periodiserte renter og provisjoner Endring i andre tidsavgrensninger Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Kjøp av varige driftsmidler Salg av varige driftsmidler 0 0 Kjøp av immaterielle eiendeler Netto kontantstrøm investeringsaktiviteter Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter pr Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter Kontanter og kontantekvivalenter er definert som fordringer på kredittinstitusjoner og sentralbanker uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist. 9

10 Note 1: Regnskapsprinsipper Generelt Delårsrapporten er satt opp i overensstemmelse med IAS 34. Delårsregnskapet omfatter perioden til , og er utarbeidet i samsvar med IFRS som fastsatt av EU og trådt i kraft per 31. desember Dette er bankens første IFRS regnskap. Banken har benyttet de samme regnskapsprinsippene i åpningsoppstillingen ( ) og alle de etterfølgende perioder. Disse regnskapsprinsippene er i overenstemmelse med alle IFRSer som er trådt i kraft per 31. desember Banken har tidligere avlagt sitt regnskap i samsvar med forenklet IFRS. Den eneste forskjellen mellom bankens anvendelse av forenklet IFRS og IFRS er regnskapsføring av utbytte. Banken har tidligere regnskapsført foreslått utbytte som annen gjeld på balansedagen mens under IFRS klassifiserer utbytte som gjeld fra og med det tidspunkt utbytte er fastsatt av generalforsamlingen. Overgangen fra forenklet IFRS til IFRS har ingen effekt på totalresultatet. Beskrivelsen av effekten er vist i egenkapitaloppstillingen. Utover dette fremkommer en beskrivelse av regnskapsprinsippene som er lagt til grunn i årsregnskapet for Nye og endrede standarder som er tatt i bruk er omtalt nedenfor. Banken anvendte de nye reglene fra 1. januar Endringer i IAS 1 Presentasjon av finansregnskap angående utvidet resultat. Endringen innebærer at poster i utvidet resultat skal grupperes etter hvorvidt de senere kan omklassifiseres til det tradisjonelle resultatet. Endringen har ikke hatt effekt for banken i 2013 da banken ikke har poster under utvidet resultat. Endring av IFRS 7 Finansielle instrumenter - opplysninger angående nettopresentasjon av eiendeler og gjeld. Endringen krever ny noteinformasjon for å muliggjøre sammenligning mellom IFRS-rapporterende foretak og foretak som rapporterer i henhold til US GAAP. Se note 13 Netto oppgjør finansielle instrumenter. IFRS 13 Måling av virkelig verdi har som mål å styrke konsistensen og redusere kompleksiteten ved å gi en klar definisjon av virkelig verdi, og er en felles kilde for kravene til måling av virkelig verdi og noteopplysninger til bruk for alle standarder der virkelig verdi er anvendt. Standarden øker ikke bruken av virkelig verdi, men gir veiledning i hvordan den skal fastsettes når virkelig verdi kreves eller tillates av andre standarder. De nye reglene har ikke hatt effekt for bankens resultat,- og/eller balanseoppstilling men påvirker omfanget av noteopplysninger i kvartals,- og årsregnskap. For en beskrivelse og effekt av standarder som innføres i eller etter 2014 vises det til kommende note i årsregnskapet

11 Note 2: Regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger Anvendelse av estimater Bankens regnskapsavleggelse vil i noe grad være basert på estimater og skjønnsmessige vurderinger. Disse er basert på historisk erfaring, og forventninger om fremtidig hendelser som anses å være sannsynlig på balansedagen. De regnskapsmessige estimatene vil sjelden være fullt ut i samsvar med endelig utfall, og representerer en risiko for fremtidige vesentlige endringer i balanseført verdi på finansielle instrumenter og immaterielle eiendeler. De samme estimeringsteknikker og forutsetninger som er beskrevet i årsregnskapet for 2012, er lagt til grunn ved utarbeidelsen av regnskapet pr Verdimåling til virkelig verdi Virkelig verdi er det beløp en eiendel kan byttes i, eller en forpliktelse kan gjøres opp i mellom uavhengige parter. Virkelig verdi på finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked, fastsettes ved bruk av verdsettelsesteknikker. Banken vurderer og bruker metoder og forutsetninger som så langt som mulig, er basert på markedsforholdene på balansedagen. Dette omfatter bankens beholdning av sertifikater og obligasjoner, finansielle derivater samt innskudd og utlån med rentebinding. Metoder og forutsetninger for beregning av virkelig verdi er forøvrig beskrevet i bankens regnskapsprinsipper og note 13 i årsregnskapet for Nedskrivning av finansielle eiendeler Dersom objektive bevis for verdifall på utlån kan identifiseres, beregnes nedskrivning på utlån som forskjellen mellom regnskapsført verdi i balansen og nåverdien av estimerte fremtidige kontantstrømmer neddiskontert med eiendelens internrente. Objektive bevis for verdifall omfatter vesentlige finansielle problemer hos debitor, betalingsmislighold eller andre vesentlige kontraktsbrudd, tilfeller der det anses som sannsynlig at debitor vil innlede gjeldsforhandling eller der andre konkrete forhold har inntruffet. Det har vært observert objektive bevis for verdifall på grupper av lån som har gitt grunnlag for nedskrivninger. I dette ligger at vurderingene skjer med utgangspunkt i tilnærminger og erfaringsmateriale både på det enkelte engasjement som relatert til makroøkonomiske forhold og forventninger til disse. Det vises også til bankens regnskapsprinsipper som fremkommer av årsregnskapet for Immaterielle eiendeler og varige driftsmidler Eiendelenes restverdier og brukstider vurderes årlig og justeres om nødvendig. Det vurderes også løpende hvorvidt det foreligger behov for nedskrivning. Andre forhold Banken er ikke part i noen rettstvister. Note 3: Segmenter Utfra bankens størrelse og satsningsområder er alle kredittaktiviteter samlet i en kredittavdeling. Banken vurderer kredittaktivitetene som et samlet virksomhetsområde. 11

12 NOTE 4: NETTO RENTE- OG KREDITTPROVISJONSINNTEKTER 4. kvartal 4. kvartal (NOK 1.000) Renteinnt. og lign.innt. av utlån til og fordr. på kredittinst., virkelig verdi Renteinnt. og lign.innt. av utlån til og fordr. på kredittinst., amortisert kost Renteinnt. og lign.innt. av utlån til og fordr. på kunder, virkelig verdi Renteinnt. og lign.innt. av utlån til og fordr. på kunder, amortisert kost Renteinnt. og lign.innt. av sertifikater og obligasjoner, virkelig verdi Renteinnt. og lign.innt. av sertifikater og obligasjoner, amortisert kost Etableringsprovisjoner m.v Provisjonsinntekter m.v Andre renteinntekter og lignende inntekter Renteinntekter og lignende inntekter Rentekostn. og lign. kostn. på gjeld til finansinst., virkelig verdi Rentekostn. og lign. kostn. på gjeld til finansinst., amortisert kost Rentekostn. og lign. kostn. på innskudd fra kunder, virkelig verdi Rentekostn. og lign. kostn. på innskudd fra kunder, amortisert kost Rentekostn. og lign. kostn. på verdipapirgjeld, virkelig verdi Rentekostn. og lign. kostn. på ansvarlig lånekapital, amortisert kost Sikringsfondsavgift Andre rentekostnader og lignende kostnader, amortisert kost Rentekostnader og lignende kostnader Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter Note 5: Netto gevinst/tap på finansielle instrumenter til virkelig verdi 4. kvartal 4. kvartal (NOK 1.000) Netto gevinst/(tap) på valuta Netto gevinst/(tap) på valutaderivater Netto gevinst/(tap) på rentederivater Netto gevinst /(tap) på finansielle instrumenter, trading Netto gevinst/(tap) på utlån til kunder Netto gevinst/(tap) på sertifikater og obligasjoner Netto gevinster/(tap) på andeler Netto gevinst/(tap) på utlån fra sentralbanker Netto gevinst/(tap) på verdipapirgjeld Netto gevinst/(tap) på innskudd fra kunder Netto gevinst/(tap) på fin. instrumenter til virkelig verdi Netto gevinst/(tap) på derivater sikring Netto gevinst/(tap) på obligasjoner sikret Netto gevinst/(tap) på sikrede poster Netto gevinst/(tap) på fin. instrumenter til virkelig verdi

13 note 6: verdipapirgjeld (NOK 1.000) Sertifikatgjeld, nominell verdi Egne ikke-amortiserte sertifikater, nominell verdi Påløpte renter Justering til virkelig verdi Sertifikatgjeld Obligasjonsgjeld, nominell verdi Egne ikke-amortiserte obligasjoner Påløpte renter Justering til virkelig verdi Obligasjonsgjeld Verdipapirgjeld note 7: ansvarlig lånekapital (NOK 1.000) Fondsobligasjon, nominell verdi Påløpte renter Amortiseringer Sum ansvarlig lånekapital Pareto Bank har utstedt to evigvarende fondsobligasjonslån på totalt kr. 236 millioner. Det ene lånet utstedt på kr. 126 millioner løper med en rente på 3 mnd. NIBOR bp, det andre lånet utstedt på kr. 110 millioner løper med en rente på 3 mnd. NIBOR bp. Formålet er å styrke bankens kjernekapitaldekning. Begge lånene er evigvarende med innløsningsrett for utsteder etter 5 år fra utstedelsesdato, uten insentiv til tilbakebetaling. Utsteder har også rett til å innløse lånet dersom offentlige reguleringer medfører endringer som påvirker i hvilken grad denne type kapital kan regnes som kjernekapital. 13

14 Note 8: Likviditetsrisiko Pareto Bank har som mål å holde en moderat likviditetsrisiko på både kort og lang sikt. Det innebærer at banken skal ha en høy innskuddsdekning sammenlignet med gjennomsnittet for norske banker de neste årene. Videre betyr det at banken til en hver tid skal ha en høy likviditetsbuffer. Bufferen består av plasseringer i andre banker og verdipapirer med investment grade rating. Størrelsen på likviditetsbufferen er en funksjon av forventet utlånsvekst og balansestruktur. Den kvantitative vurderingen av bankens likviditetsrisikonivå gjøres i det korte perspektiv ved å beregne bankens likviditetsgap på daglig basis og for de neste tre måneder. Gapet, som er differansen mellom bankens overskuddslikviditet og et beregnet likviditetskrav, skal være positivt i hele perioden. I det lengre perspektiv gjøres vurderingen blant annet på grunnlag av Finanstilsynets indikator 1 og 2. Som et supplement til den kvantitative vurderingen gjøres en mer skjønnsmessig vurdering av andre faktorer som påvirker likviditetsrisikonivået i banken. Ved utgangen av 2013 var bankens positive likviditetsgap på NOK 496 mill. (NOK 177 mill.). Finanstilsynets likviditetsindikator 1 var 118 % (113 %) og likviditetsindikator 2 var 123 % (118 %). Innskuddsdekningen utgjorde 85 % ved utgangen av 2013 mot 80 % ved utgangen av Bankens likviditetsstyring er basert på retningslinjer fastsatt av bankens styre. Disse er basert på anbefalinger gitt av Finanstilsynet. Banken har utarbeidet rammer og prinsipper for styring av likviditetsrisiko. I tillegg er det utarbeidet prognoser og beredskap for mulige likviditetskriser. 14

15 note 9: kredittrisiko Under følger oppstilling av bankens kredittengasjementer, utlån til kredittinstitusjoner og investeringer i sertifikater og obligasjoner fordelt etter risikogrupper, etter deres hovedsikkerhet eller offisiell rating. Tabellene viser maksimal kreditteksponering. Se også note 27 i årsregnskapet for Kunder: Kredittengasjementer fordelt på risikogrupper (NOK 1.000) Ingen/svært liten risiko Liten risiko Moderat risiko Noe risiko Stor risiko Svært stor risiko Tapsutsatt Verdiendringer, pål.rtr og amortiseringer Samlet kreditteksponering kunder Kunder: Kredittengasjementer fordelt etter hovedsikkerhet/eksponering 1 (NOK 1.000) Aksjer og andeler Obligasjoner Næringseiendom - Kontor Næringseiendom - Lager/Kombinasjonsbygg Næringseiendom - Forretningslokaler Næringseiendom - Bolig Næringseiendom - Tomt Næringseiendom - Annet Maritime næringer Boliglån/-kreditter Kontantdepot Annet Verdiendringer, pål.rtr og amortiseringer Samlet kreditteksponering kunder ) De fleste engasjementer med unntak av ordinære boliglån/-kreditter har normalt sikkerhetsstrukturer som består av flere elementer. Dette kan være ulike sidesikkerheter som eiendom, verdipapirer, kausjoner og kontaktdepot m.v. 15

16 note 9: kredittrisiko, fortsatt Kredittinstitusjoner: Klassifisering av motparter fordelt etter rating Kreditteksponering (NOK 1.000) Ekstern rating S&P, AA- /A Ekstern rating S&P, A+ /A Ekstern rating S&P, A /A Ekstern rating S&P, BBB+/A Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Sertifikater og obligasjoner: Klassifisering av utstedere etter rating Kreditteksponering (NOK 1.000) AAA AA-/AA/AA A-/A/A BBB-/BBB/BBB BB/BB B Sertifikater og obligasjoner For utstedere som ikke har offisiell rating er skyggerating fra DnB eller Nordea lagt til grunn. 16

17 note 10: nedskrivninger og tap (NOK 1.000) Periodens tapskostnader Endring i individuelle nedskrivninger Endring i gruppenedskrivninger Konstaterte tap mot tidligere nedskrivning Konstaterte tap uten tidligere nedskrivning 0 0 Inngang på tidligere konstaterte tap 0 0 Endring i spesifiserte avsetninger på garantiansvar 0 0 Nedskrivninger og tap på utlån og garantier Individuelle nedskrivninger Individuelle nedskrivninger Konstaterte tap mot tidligere nedskrivninger Økte individuelle nedskrivninger Nye individuelle nedskrivninger Tilbakeførte nedskrivninger Individuelle nedskrivninger Gruppenedskrivninger Gruppenedskrivninger Periodens endring i gruppenedskrivning Gruppenedskrivninger Avsetninger for garantiansvar Spesifiserte avsetninger på garantiansvar Periodens endring i avsetninger 0 0 Spesifiserte avsetninger på garantiansvar note 11: mislighold (NOK 1.000) Misligholdte engasjement Brutto misligholdte engasjement Individuelle nedskrivninger Netto misligholdte engasjement Avsetningsgrad 4,16 % 38,71 % 2,17 % Misligholdte engasjement i % av brutto utlån 0,26 % 0,55 % 1,26 % Tapsutsatte misligholdte engasjementer (over 90 dager) hvor misligholdet overstiger NOK på en av engasjementets konti. Øvrige tapsutsatte engasjement Øvrige tapsutsatte engasjement Individuelle nedskrivninger Netto tapsutsatte engasjement Avsetningsgrad 0,0 % 0,0 % 20,5 % Øvrige tapsutsatte engasjement i % av brutto utlån 0,0 % 0,0 % 1,1 % 17

18 Note 12: finansielle intrumenter til virkelig verdi Klassifisering av verdivurdering etter pålitelighet i benyttet informasjon Per Finansielle (NOK 1.000) Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 instrumenter Netto utlån og fordringer på kunder Sertifikater og obligasjoner Andeler i fond Finansielle derivater Eiendeler Innskudd fra kredittinstitusjoner Innskudd fra og gjeld til kunder Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Finansielle derivater Gjeld Klassifisering av verdivurdering etter pålitelighet i benyttet informasjon Per Finansielle (NOK 1.000) Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 instrumenter Utlån til kunder Sertifikater og obligasjoner Andeler i fond Finansielle derivater Eiendeler Innskudd fra kredittinstitusjoner Innskudd fra kunder Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Finansielle derivater Gjeld

19 Note 12: finansielle intrumenter til virkelig verdi, forts. Klassifisering av verdivurdering etter pålitelighet i benyttet informasjon Per Finansielle (NOK 1.000) Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 instrumenter Utlån til kunder Sertifikater og obligasjoner Andeler i fond Finansielle derivater Eiendeler Innskudd fra kredittinstitusjoner Innskudd fra kunder Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Finansielle derivater Gjeld Det har ikke vært bevegelser mellom nivå 1 og 2 i perioden. Finansielle instrumenter vurdert til virkelig verdi er vurdert i et virkelig verdi-hierarki som reflekterer påliteligheten av benyttet informasjon etter følgende nivåer: Nivå 1: Markedspris (ujustert) som er notert i et aktivt marked for identiske eiendeler eller forpliktelser. Nivå 2: Markedspris som ikke er notert, men som er observerbar for eiendeler eller forpliktelser enten direkte (for eksempel som priser) eller indirekte (for eksempel utledet fra priser). Nivå 3: Informasjon som ikke er basert på observerbare markedsdata. Metode for beregning av virkelig verdi på finansielle instrumenter vurdert til virkelig verdi: Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Banken beregner kontraktsfestede kontantstrømmer neddiskontert med markedsrente inklusive en kredittpremie på balansetidspunktet. Kredittpremie innhentes fra uavhengige meglere i større finansinstitusjoner. Sertifikater og obligasjoner Banken innhenter markedsverdier fra tre uavhengig meglere fra større finansinstitusjoner for å beregne virkelig verdi. Andeler i fond Banken innhenter markedsverdien av fondsandeler fra den enkelte fondsforvalter. Innskudd fra kunder, finansinstitusjoner og gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Banken beregner kontraktsfestede kontantstrømmer neddiskontert med markedsrente med påslag av bankens anslåtte kredittspread i markedet på balansetidspunktet. Finansielle derivater Virkelig verdi av finansielle derivater beregnes utfra neddiskonterte kontantstrømmer basert på valutakurser og aktuelle rentekurver på balansetidspunktet. Se også beskrivelse i Note 1: Regnskapsprinsipper i årsrapport for

20 Note 12: finansielle intrumenter til virkelig verdi, forts. Endringer i finansielle instrumenter nivå 3 Per (NOK 1.000) Utlån og fordringer på kunder Sum eiendeler Innskudd fra og gjeld til kunder Sum gjeld Balanse pr Gevinst/(tap) ført i resultat under linjen for netto gevinst/tap på fin. Instrumenter til virkelig verdi Inn- og utbetalinger til motparter Balanse pr Sum gevinst/tap for perioden for finansielle instrumenter som er i behold på balansedagen er ført på netto gevinst/tap på fin. Instrumenter til virkelig verdi Endringer i finansielle instrumenter nivå 3 Per (NOK 1.000) Utlån og fordringer på kunder Sum eiendeler Innskudd fra og gjeld til kunder Sum gjeld Balanse pr Gevinst/(tap) ført i resultat under linjen for netto gevinst/tap på fin. Instrumenter til virkelig verdi Inn- og utbetalinger til motparter Balanse pr Sum gevinst/tap for perioden for finansielle instrumenter som er i behold på balansedagen er ført på netto gevinst/tap på fin. Instrumenter til virkelig verdi Sensitivitetsanalyse, nivå 3 Balanseført verdi pr Effekt av forutsetninger Utlån og fordringer på kunder Innskudd fra og gjeld til kunder For utlån til kunder til virkelig verdi er det kun marginendringer som er en ikke oberverbar input til virkelig verdi beregningen. Marginendringer påvirker ikke beregningen av av virkelig i vesentlig grad og er av den grunn ikke kvantifisert. For å vise sensitiviteten på innskudd fra og gjeld til kunder er det lagt til grunn en endring i 10 basispunkter på kredittspreaden/diskonteringsrenten. 20

21 Note 13: virkelig verdi av finansielle instrumenter til amortisert kost (NOK 1.000) Balanseført verdi Virkelig verdi Balanseført verdi Virkelig verdi Balanseført verdi Virkelig verdi Sertifikater og obligasjoner Eiendeler Ansvarlig lånekapital Gjeld Metode for beregning av virkelig verdi på finansielle instrumenter til amortisert kost Verdsettingen er gjort med utgangspunkt i de enkelte instrumentenes egenskaper og verdier på balansetidspunktet. Verdiene er beregnet med utgangspunkt i priser notert i aktive markeder der slik informasjon er tilgjengelig, interne modeller som beregner en teoretisk verdi når det ikke finnes aktive markeder, eller sammenligning mellom priser på instrumentene i porteføljen i forhold til siste tilgengelige transaksjonspriser. Verdsettingen er gjort med utgangspunkt i de enkelte instrumentenes egenskaper og verdier på balansetidspunktet. Slike verdivurderinger vil ikke alltid gi verdier som er i samsvar med markedets vurdering av de samme instrumenter. Avvik skyldes blant annet forskjellig oppfatning av markedsutsikter, markedsforhold, risikoforhold og avkastningskrav, samt avvik i tilgang på presis informasjon. Sertifikater og obligasjoner Banken innhenter markedsverdier fra informasjonssystemet Bloomberg fra større finansinstitusjoner for å beregne virkelig verdi. Ansvarlig lånekapital Virkelig verdi av ansvarlig lånekapital er satt til Norges Fondsmeglerforbundets antatte omsetningsverdi. Sertifikater, obligasjoner og ansvarlig lånekapital vurdert til amortisert kost er klassifisert som finansielle instrumenter i nivå 2. For balansepostene kontanter og fordringer på sentralbanker, utlån og fordringer på kredittinstitusjoner, utlån til kunder, innskudd fra kredittinstitusjoner, innskudd fra kunder er balanseført verdi tilnærmet lik virkelig verdi. Det har ikke vært bevegelser mellom nivåene i periodene presentert. 21

22 Note 14: NETTO OPPGJØR FINANSIELLE INSTRUMENTER Per Eiendeler (NOK 1.000) Brutto balanseførte finansielle eiendeler Brutto gjeld som er presentert netto Netto finans ielle eiendeler i balansen Relaterte beløp som ikke er presentert netto Finansielle instrumenter Sikkerheter i kontanter (mottatt) Netto beløp Derivater (19 549) Sum (19 549) Forpliktelser Relaterte beløp som ikke er presentert netto (NOK 1.000) Brutto balanseførte finansielle forpliktelser Brutto gjeld som er presentert netto Netto finans ielle forpliktelser Finansielle instrumenter Sikkerheter i kontanter (avgitt) Netto beløp Derivater (19 549) (21 965) (14 708) Sum (19 549) (21 965) (14 708) Per Eiendeler (NOK 1.000) Brutto balanseførte finansielle eiendeler Brutto gjeld som er presentert netto Netto finans ielle eiendeler i balansen Relaterte beløp som ikke er presentert netto Finansielle instrumenter Sikkerheter i kontanter (mottatt) Netto beløp Derivater (11 723) Sum (11 723) Forpliktelser Relaterte beløp som ikke er presentert netto (NOK 1.000) Brutto balanseførte finansielle forpliktelser Brutto gjeld som er presentert netto Netto finans ielle forpliktelser Finansielle instrumenter Sikkerheter i kontanter (avgitt) Netto beløp Derivater (11 723) - - Sum (11 723) - - Per Eiendeler (NOK 1.000) Brutto balanseførte finansielle eiendeler Brutto gjeld som er presentert netto Netto finans ielle eiendeler i balansen Relaterte beløp som ikke er presentert netto Finansielle instrumenter Sikkerheter i kontanter (mottatt) Netto beløp Derivater (39 100) Sum (39 100) Forpliktelser Relaterte beløp som ikke er presentert netto (NOK 1.000) Brutto balanseførte finansielle forpliktelser Brutto gjeld som er presentert netto Netto finans ielle forpliktelser Finansielle instrumenter Sikkerheter i kontanter (avgitt) Netto beløp Derivater (39 100) 0 0 Sum (39 100)

23 Note 15: Kapitaldekning (NOK 1.000) Egenkapital Utbytte Fradrag immaterielle eiendeler Sum ren kjernekapital Ansvarlig lånekapital Sum kjernkapital/ansvarlig kapital Kapitalkrav for kreditt- og motpartsrisiko Kapitalkrav for operasjonell risiko Fradrag for nedskrivninger på grupper av utlån og avsetninger for garantiforpliktelser Kapitalkrav Overskudd av ansvarlig kapital Kapitaldekning 14,66 % 14,40 % 14,46 % Kjernekapitaldekning 14,66 % 14,40 % 14,46 % Ren kjernekapitaldekning 11,53 % 11,07 % 12,37 % 23

24 Note 16: Aksjonærer pr Navn Beholdning Andel Pareto AS ,00 % Geveran Trading Co Ltd ,02 % Indigo Invest AS ,83 % Rasmussengruppen AS ,50 % Centennial AS ,52 % Pecunia Forvaltning AS ,38 % Tonsenhagen Forretningssentrum AS ,70 % Ojada AS ,61 % OBOS Forretningsbygg AS ,40 % Larre Eiendom 2 AS ,18 % Tove Reistads Stiftelse ,00 % Eiendomsutvikling Kristiansand AS ,88 % Sphinx Investment Corp ,64 % Artel Holding AS ,61 % Hodne Kapital AS ,50 % Profond AS ,41 % Castel AS ,30 % Kolberg Motors AS ,02 % Ola Rustad AS ,00 % Helland AS ,84 % Andre ,66 % Sum ,00% Pareto Bank ASA hadde per en aksjekapital på kr ,- fordelt på aksjer hver pålydende kr. 600,-. Banken hadde på samme tidspunkt 225 aksjonærer. Alle aksjer gir lik stemmerett. Ledende ansatte i Pareto Bank ASA og ledende ansatte i Pareto-gruppen eier aksjer tilsvarende 3,729 % av aksjene direkte eller gjennom aksjeselskaper hvor de har bestemmende innflytelse. Pareto Bank ASA har foretatt tilbakekjøp av aksjer tilsvarende 0,36 % av aksjene. 24

25 note 17: Kvartalsvis utvikling Resultatregnskap (NOK 1.000) 4. kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal 2012 Renteinntekter og lignende inntekter Rentekostnader og lignende kostnader Netto renteinntekter Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester Provisjonskostnader og kostnader fra banktjenester Netto gevinst/(tap) på fin. instrumenter til virkelig verdi Andre driftsinntekter Netto andre driftsinntekter Sum inntekter Lønn og andre personalkostnader Administrasjonskostnader Ordinære avskrivninger Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat før nedskrivninger og skatt Nedskrivninger og tap på utlån og garantier Driftsresultat før skatt Skattekostnad Resultat for perioden Resultat per aksje (NOK), ordinær og utvannet 39,4 36,0 31,8 22,1 25,0 25

26 note 17: kvartalsvis utvikling, forts. Balanse (NOK 1.000) Kontanter og fordringer på sentralbanker Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner Utlån til kunder Sertifikater og obligasjoner Aksjer, andeler og andre verdipapirer Finansielle derivater Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Andre eiendeler Forskuddsbetalte kostnader og opptjente inntekter Eiendeler (NOK 1.000) Innskudd fra kredittinstitusjoner Innskudd fra kunder Verdipapirgjeld Finansielle derivater Annen gjeld Påløpte kostnader og forskuddsbetalte inntekter Ansvarlig lånekapital Gjeld Innskutt egenkapital Annen egenkapital Egenkapital Gjeld og egenkapital Betingede forpliktelser

27 Nøkkeltall 4. kvartal 4. kvartal Rentabilitet/lønnsomhet Cost/Income (%) 35,1 % 34,1 % 31,5 % 37,6 % Andre inntekter i % av totale inntekter 19,5 % 16,8 % 8,5 % 15,5 % EK-avkastning etter tap 20,7 % 14,5 % 17,6 % 12,0 % EK-avkastning etter skatt 14,8 % 10,3 % 12,7 % 8,6 % Aksje Resultat pr. aksje etter skatt (NOK) 39,4 25,0 129,3 79,6 Bokført egenkapital pr. aksje (NOK) 1080,9 985,1 1081,1 985,1 Antall aksjer utestående Pålydende pr. aksje (NOK) Utbytte pr. aksje (NOK) 30,0 30,0 30,0 30,0 Balanseregnskap Forvaltningskapital ultimo (NOK 1.000) Gjennomsnittlig forvaltningskapital (NOK 1.000) Innskudd i % av utlån 85,3 % 79,8 % 85,3 % 79,8 % Langsiktige innlån i % av utlån 119,5 % 121,8 % 119,5 % 121,8 % Egenkapital i % av forvaltningskapital 10,3 % 10,1 % 10,3 % 10,1 % Bemanning Antall fast ansatte 27,0 31,0 29,5 29,5 Antall årsverk 26,0 29,0 27,2 28,3 Netto inntekter pr. årsverk (NOK 1.000) Kostnader pr. årsverk (NOK 1.000) Resultat etter skatt pr. årsverk (NOK 1.000) Forvaltning pr. årsverk (NOK 1.000)

28 Pareto Bank ASA Dronning Mauds gt. 3 Postboks 1823 Vika N-0123 Oslo Telefon: Faks: E-post: post@paretobank.no Internett: