Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. A-Overordnede spesifikasjoner
|
|
- Martha Rønning
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Side: 1 / 9 Teknisk regelverk for bygging og prosjektering A-Overordnede spesifikasjoner 1. Generelle krav
2 Side: 2 / 9 Innholdsfortegnelse A.1 Generelle krav... 3
3 Side: 3 / 9 A.1 Generelle krav A Klimakrav Bergen er plassert ved kysten vest i Norge og har et fuktig klima som er karakteristisk for landsdelen. På grunn av Golfstrømmen har byen en forholdsvis høy temperatur når man tar i betraktning hvor langt nord den ligger. Mesteparten av nedbøren kommer derfor som regn og ikke snø. Infrastrukturen skal være dimensjonert for å unngå utilgjengelighet i en normal værsituasjon (10 års returperiode). Alle komponentene i infrastrukturen skal derfor kunne opprettholde drift innenfor klimakravene nedenfor. Disse skilles etter høyde over og under 30 m.o.h. da klimaet på noen parametere har betydelige forskjeller basert på dette. Over 30 m.o.h.: Under 30 m.o.h.: 1. Omgivelsestemperatur -15 C til 28,5 C 2. Relativ luftfuktighet % 3. Maksimum nedbør i løpet av 24 timer 82 mm 4. Maksimalt snøfall i løpet av 24 timer 25 cm 5. Maksimal vindhastighet (vindkast) 35 m/s 6. Ising med tilhørende salting (-3 til + 3 C og nedbør) 1,6 dager per måned 1. Omgivelsestemperatur -13 C til 30 C 2. Relativ luftfuktighet % 3. Maksimum nedbør i løpet av 24 timer 117 mm 4. Maksimalt snøfall i løpet av 24 timer 25 cm 5. Maksimal vindhastighet (vindkast) 36 m/s 6. Ising med tilhørende salting (-3 til + 3 C og nedbør) 2,3 dager per måned Bergen ligger like over havnivå og målestasjonene er plassert i 12 og 48 m.o.h. for henholdsvis Bergen sentrum og Flesland. Siste normalperiode ( ) viser en gjennomsnittlig årlig nedbør på mellom 1815 og 2250 mm, med høyeste verdi i Bergen og laveste på Flesland som ligger lengst øst. Alle månedene i året viser denne trenden, med mest nedbør lengst vest. Nedbørsmengdene er lavest i april og mai og høyest september og oktober. Årlig middeltemperatur er 7,6 C ved målestasjonen i Bergen, hvilket er blant de høyeste i Norge. Denne varierer mellom 1,3 C og 14,3 C gjennom månedene i året og viser at det ikke er veldig store variasjoner gjennom året. Målte ekstremtemperaturer er på -19,4 C og 31,8 C.
4 Side: 4 / 9 Tabell 1 - Normal værsituasjon Temperatur Nedbør Måned Middelverdi Flesland Middelverdi Bergen Målte minverdier for begge stasjoner Målte maksverdier for begge stasjoner Middelverdi Flesland Middelverdi Bergen Målte minverdier for begge stasjoner Målte maksverdier for begge stasjoner C C C C mm mm mm mm Gjennomsnittlig antall dager med snødekke (Bergen) Jan 0,8 1,3-19,4 16, ,7 478,4 13 Feb 0,7 1,5-14,4 12, ,7 490,8 12 Mar 2,3 3,3-12,6 16, ,1 431,6 7 Apr 4,8 5,9-7,7 25, ,4 1 Mai 9,3 10,5-2,5 26, ,2 Jun 12,1 13,3 0,7 29, ,5 304,8 Jul 13,3 14,3 3 31, ,6 Aug 13,3 14,1 2,8 30, ,8 351,7 Sep 10,6 11, ,3 498,9 Okt 8 8,6-6 21, ,3 Nov 3,9 4,6-13,1 16, ,8 474,2 Des 1,8 2,4-15, ,6 567,6 5 År 6,7 7,6-19,4 31, ,7 586,3 38 Et velkjent situasjon i Bergen er temperaturer rundt null sammen med nedbør. Det bygger seg da opp is både på infrastruktur, rullende materiell og elektriske komponenter. Samtidig brukes det mye salt for å redusere dette problemet. Problemet er verst nærmest kysten og i lav høyde. I løpet av 20 år fra 1985 til 2005 ble det målt gjennomsnittlig 44 slike døgn årlig i Bergen mot 9 på Flesland. Bergen er omgitt av fjell som gjør at de topografiske forholdene er forskjellige fra vest til øst i byen. Nedbøren kommer for det meste inn fra havet og de topografiske forholdene er gjør at det blir noe mer nedbør lengst vest. Flesland ligger litt lenger inn i landet og har vindmålinger som ikke er så preget av lokale topografiske forhold og beskriver derfor vindforholdene best. Gjennomsnittlig vindhastighet er her 3,6m/s. Høydeforskjellen gjør også at snømengdene er litt større på Flesland enn ved målestasjonen i Bergen. A Krav til pålitelighet, tilgjengelighet, vedlikeholdsevne og sikkerhet De overordnete krav til bybanens driftsmessige kvalitet er basis for de detaljerte tekniske spesifikasjoner. Kvalitet er her basert på eier og brukers opplevelse av kvalitet. Basis for utarbeidelse av en spesifikasjon av driftsmessig og sikkerhetsmessig kvalitet er EN Overordnet tas utgangspunkt i en målsetting for prosjektet som i
5 Side: 5 / 9 prinsippet beskriver kriteriene for suksess. Det er etablert en visjon for Bybanen, basert på 4 dimensjoner for suksess: Image - hvordan påvirker bybanen Bergens image Økonomi økonomiske suksesskriterier Trygghet hva er kriterier for sikkerhet Reisen hva er en god reise Dette sammenfattes til: Image Image skal forstås som den umiddelbare og for den enkelte subjektive oppfattelse av Bybane. Som overordnet mål foreslås: "Bybane i Bergen oppleves av byens innbyggere og andre som en nødvendig og positiv del av Bergen" Image er i høy grad basert på en oppfattelse av prosjekt ut fra 3 aspekter: Miljø: Byutvikling Prosjektgjennomføring Bybane i Bergen oppfattes som en moderne, effektiv og miljøvennlig transport Bybane i Bergen oppleves som en vesentlig attraksjonsfaktor ved byutvikling Bybane til tiden, på budsjett og gjennomført med minst mulig ulempe
6 Side: 6 / 9 Økonomi Trygghet Suksesskriterium for økonomi er basert på at alle føler at det er overensstemmelse i kvalitet og pris. Her tas utgangspunkt i: Anleggøkonomi Kostnad i nivå med sammenlignbare bybaner og høy overensstemmelse med budsjettet Driftsøkonomi Driftskostnad i nivå eller bedre med sammenlignbare bybaner og en høy grad av egendekning av kostnad ved billettinntekter Trygghet både handler om den sikre transport, men også om at passasjerene kjenner seg trygge. Det er et krav fra SJT at der er stilt klare mål for sikkerhet. Der er som utgangspunkt anvendt følgende mål for sikkerhet: Å unngå alvorlige ulykker med tap eller skade på liv og helse på våre kunder, tredje personer og egne ansatte Som mer konkrete suksesskriterier for sikkerhet er definert: Bybanen i Bergen skal være den sikreste transportbedrift i Norge når det gjelder bybanetrafikk med hensyn til ulykker som kan kontrolleres av Bybane i Bergen. Bybanen i Bergen skal være fullt på høyde med eller bedre enn andre sammenlignbare bybaner i Europa. Disse mål betyr at suksesskriterium for sikkerhet betyr: At Bybanen i Bergen har et sikkerhetsnivå etter best practice i dag At Bybanen i Bergen i sin fremtidige drift har et uhellsnivå som generelt er lavere enn for eksempel Oslotrikken eller Göteborg Sporvei Som suksesskriterium for å kjenne seg trygg: I Bybanen i Bergen kjenner man seg trygg og at det tas hånd om den reisende Det betyr at den reisende, når man tar Bybane i Bergen, ikke er engstelig for overfall, ran eller på annen måte forulempning. Det betyr også at de tekniske systemer som overvåking og alarm virker fremmende på tryggheten, og at man føler seg trygg ved at vite at personalet alltid har oppmerksomhet på den reisende på en positiv måte.
7 Side: 7 / 9 Reisen Reisen omfatter både selve opplevelsen (kvaliteten av selve transporten) og så kvaliteten av selve transportytelsen. Det kan sammenfattes i driftssikkerhet (pålitelighet, tilgjengelighet og vedlikeholdsevne): Bybanen i Bergen skal være det beste alternativ for transport. Det skal være en høy troverdighet og en høy komfort Som basis for operasjonelle krav til driftssikkerhet er anvendt disse mål: Bybanen i Bergen skal for sitt oppland gi den beste reisetid, og skal for sitt oppland være et vel så godt alternativ til egen transport (bil). Bybanen i Bergen skal med hensyn til driftssikkerhet være fullt på høyde med, eller bedre enn andre sammenlignbare bybaner i Europa. Dette betyr at det under utarbeidelse av anlegget og driftskonseptet er vektlagt at det er høy pålitelighet og troverdighet i driften, også slik at driftsforstyrrelser kan håndteres. På komfortsiden må det sikres at ingen reisende velger bort bybanen alene på grunn av dårlig komfort. I praksis må det (unntatt i spissbelastning) sikres sete til alle, og at setekomfort oppleves som god eller bedre, når det sammenlignes med andre bybaner A RAM-mål Ut fra de strategiske mål (visjonen) for Bybane i Bergen er de operasjonelle driftssikkerhetsmål definert ut fra: Tilgjengelighet (Availability) Pålitelighet (Reliability) Vedlikeholdsevne (Maintainability) Tilgjengelighetsmål Det er et mål at banen skal være tilgjengelig for trafikk 99,9 % av tiden utenom 4 timer om natten som forutsettes er trafikkfri, samt utenom større planlagte vedlikeholdsarbeider som kan kreve kortere eller lengre opphold i trafikken. Omfanget av større planlagte arbeider skal ikke overskride pålitelighetskravet vist nedenfor.
8 Side: 8 / 9 Tilgjengelighetsmålet innebærer blant annet at planlagt vedlikehold ikke skal påvirke tilgjengeligheten til banen innenfor den normale driftstiden, og at nødvendig korrektivt vedlikehold må medføre minimalt driftsopphold. Et tilgjengelighetskrav på 99,9 er et ambisiøst mål som er i tråd med Bybanens ønske om høy tilgjengelighet for banen. Kravet innebærer at banen i løpet av et år (20 timer x 365 dager) kan være utilgjengelig opptil 7,3 timer. 4 timers trafikkpause om nettene til vedlikehold/inspeksjon er et tall som er brukt i Jernbaneverket (JBV). I forbindelse med jernbane er godstogtrafikk en faktor som man må ta hensyn til, for bybanen er dette ikke aktuelt og man kan dermed vurdere å øke trafikkpausen til 5 timer. Pålitelighetsmål Alle konstruksjoner og utstyr som er en del av leveransen skal være av en slik pålitelighet at det ikke er behov for inspeksjons-, vedlikeholds- eller utskiftningsarbeider utover det som kan utføres i løpet av 4 timers trafikkpause om nettene de første 10 årene. Etter 10 år skal det ikke være behov for mer omfattende inspeksjons-, vedlikeholds- eller utskiftningsarbeider utover 4 timer, oftere enn hvert 7. år. Vedlikeholdsmål Alle konstruksjoner og utstyr som krever inspeksjon og vedlikehold skal etableres slik at vedlikeholdsarbeidet i størst mulig grad kan gjøres maskinelt og på en effektiv måte. Dvs. at nødvendige arbeidsoperasjoner skal kunne deles opp hensiktsmessig og utføres innenfor 4 timers trafikkpause slik at omfanget av det effektive vedlikeholdsarbeidet er minst 3 timer og at rigging og nedrigging tar maksimalt 1 time. Annet Generelt krav til banenettet Generelt må det banenettet som stilles til trafikkutøvers disposisjon være i en slik stand at rullende materiell kan fremføres uten å bli påført skade eller unødvendig slitasje. Banenettet skal videre være i en slik stand at trafikken kan avvikles i samsvar med den til enhver tid gjeldende ruteplan og/eller til dem enhver tid gjeldende ruteplanforutsetninger. Håndtering av eksterne forhold Eksterne forhold vil kunne påvirke tilgjengelighet og sikkerhet i stor utstrekning i den fremtidige banen, men kan likevel påvirkes allerede i designfasen.
9 Side: 9 / 9 Det er et mål at infrastrukturen skal legge til rette for minst mulig forstyrrelser fra eksterne forhold slik at tilgjengeligheten i minst mulig grad påvirkes av andre. I og med at konseptet for banen er slik at man i større eller mindre grad kommer i nær kontakt med andre trafikantgrupper og tredjeperson, er et "0-mål" umulig å oppnå på dette området. Isteden skal det gjøres "ALARP-vurderinger" av tilgjengelighetspåvirkninger fra tredjeperson langs hele linjen (ALARP = "as low as reasonable practicable"). Det vil si at målet hele veien er minst mulig påvirkning fra eksterne forhold, men at det kan godtas i de tilfeller hvor andre løsninger er umulig eller veldig kostnadsdrivende. Eksempelvis er det umulig med egen trase hele veien, men i de tilfeller det er blandet trafikk må det legges mest mulig til rette for høy tilgjengelighet. A SIL-nivå Basert på gjeldende prinsipp for i bybaneprosjektet, nemlig at fremføring av sporvognene skal skje med kjøring på sikt, settes det ikke krav til SIL- nivå for instrumentering mv. Krav til Safety Integrity Level (SIL) er normalt knyttet til instrumenterte sikkerhetsfunksjoner, dvs. funksjoner som ved hjelp av sensorer, en logikk og et utøvende ledd iverksetter et sikkerhetstiltak ved behov. Eksempel på dette i jernbanebransjen kan være ATC og signal-/sikringsanlegg. Det bærende prinsippet for bybaneprosjektet innebærer at det er vognføreren som styrer hastigheten og må tilpasse denne til de rådende forhold (inkludert gjeldende hastighetsbegrensninger, signalindikering, etc.). Lyssignal langs sporet på Bybanen er dermed ikke å regne som sikkerhetsfunksjoner, men en veiledning for vognføreren. Signalanleggene langs banen er dermed i stor grad like mye et tilgjengelighetstiltak som et sikkerhetstiltak. Utarbeidelse av SIL-krav er dermed ikke relevant for Bybanen med det konseptet som er gjeldende i dag. Dersom denne driftsfilosofien endres, slik at signalanleggene får en endret status med hensyn på sikkerhet, vil det stilles krav til SIL-nivå.
Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. A-Overordnede spesifikasjoner. 3. Overordnede RAMS-krav
Side: 1 / 5 Teknisk regelverk for bygging og prosjektering A-Overordnede spesifikasjoner 3. Overordnede RAMS-krav Side: 2 / 5 Innholdsfortegnelse A.3 Overordnede RAMS-krav... 3 A.3.1 Pålitelighet... 3
DetaljerTeknisk regelverk for bygging og prosjektering. A-Overordnede spesifikasjoner. 3. Overordnede RAMS-krav
Side: 1 / 5 Teknisk regelverk for bygging og prosjektering A-Overordnede spesifikasjoner 3. Overordnede RAMS-krav Side: 2 / 5 Innholdsfortegnelse A.3 Overordnede RAMS-krav... 3 A.3.1 Pålitelighet... 3
DetaljerKomponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål
Statens vegvesen Norsk institutt for luftforskning Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for desember 23 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet Tallene i parentes viser
DetaljerKomponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål
Statens vegvesen Norsk institutt for luftforskning Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for april 23 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet Tallene i parentes viser hvor
DetaljerNOTAT VURDERING AV VIND- OG SNØFORHOLD. Oppdrag Årnesveien 4, Bodø Vind- og snøforhold Kunde Bodø Kommune Oppdrag 6131713 Notat nr.
NOTAT Oppdrag Årnesveien 4, Bodø Vind- og snøforhold Kunde Bodø Kommune Oppdrag 6131713 Notat nr. 1 Fra Sven Egil Nørsett, Rambøll VURDERING AV VIND- OG SNØFORHOLD Dato 10.12.2013 Rambøll Mellomila 79
DetaljerLuftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for juli 2003 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet
Statens vegvesen Norsk institutt for luftforskning Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for juli 23 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet Tallene i parentes viser hvor
DetaljerKomponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål
Statens vegvesen Norsk institutt for luftforskning Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for september 23 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet Tallene i parentes viser
DetaljerBYGGRELATERTE LOKALKLIMADATA FOR ÅS I AKERSHUS. Arne A. Grimenes og Vidar Thue-Hansen
BYGGRELATERTE LOKALKLIMADATA FOR ÅS I AKERSHUS Arne A. Grimenes og Vidar Thue-Hansen UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI FAGRAPPORT 1.11.2010 1 Byggrelaterte
Detaljerµg/m³ År 20 1) PM 10 µg/m³ Døgn 50 2) (35) 50 2) (25) µg/m³ Døgn 50 1) (7) 50 1) (7) CO mg/m³ 8 timer 10 2) Benzen µg/m³ År 5 1) 2 1),3)
Statens vegvesen Norsk institutt for luftforskning Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for juni 23 Grenseverdier og Nasjonale mål Tallene i parentes viser hvor mange ganger grenseverdien
DetaljerMeteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008
Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008 Hans Olav Hygen og Ketil Isaksen (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT I forbindelse med at deler av Sørlandet ble rammet av et kraftig
DetaljerKomponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål
Statens vegvesen Norsk institutt for luftforskning Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for august 23 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet Tallene i parentes viser hvor
DetaljerKomponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål
Statens vegvesen Norsk institutt for luftforskning Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for oktober 23 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet Tallene i parentes viser
DetaljerKomponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål
Statens vegvesen Norsk institutt for luftforskning Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for november 23 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet Tallene i parentes viser
DetaljerHvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima?
Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Bjørn Egil Kringlebotn Nygaard bjornen@met.no Vi skal snakke om: Hva vet vi om klimaendringer Klima og ekstremvær påvirkning på kraftledningsnettet
DetaljerØstfoldkonferansen 2009. Sammen for Østfoldbane! Anita Skauge, Jernbaneverket
Østfoldkonferansen 2009 Sammen for Østfoldbane! Anita Skauge, Jernbaneverket Utfordringer Dagens situasjon Framtiden punktlighet og regularitet kapasitet vesentlig forbedret punktlighet og regularitet
DetaljerSide 2. Banedivisjonen
Side 1 Side 2 Banedivisjonen Banedivisjonen består av: 1 600 årsverk Forvalter, drifter og vedlikeholder infrastrukturen, inkl all sporgrunn: 4 114 km jernbane, herav 227 km dobbeltspor 144 km tilrettelagt
DetaljerPåregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram mot år 2100
Vervarslinga på Vestlandet Allégt. 70 5007 BERGEN 19. mai 006 Flora kommune ved Øyvind Bang-Olsen Strandgata 30 6900 Florø Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram
DetaljerEventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandutbygginga
Eventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandutbygginga Jostein Mamen SAMMENDRAG Rapporten beskriver lokalklimaet i området. Generelt er det mildt og nedbørrikt. Inngrepene som vil bli gjort
DetaljerKlimaprognosers innvirkning på nedbør, vind og temperatur regionalt
Nettkonferansen Molde, 4.-5. desember 2007 Klimaprognosers innvirkning på nedbør, vind og temperatur regionalt Jan Erik Haugen Meteorologisk institutt, Oslo Global middel temperatur har økt raskere siste
DetaljerMÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Halden desember 2011 PM10 PM2,5. Grenseverdi. Nedbørsdata
ug/m3 MÅNEDSRAPPORT Luftkvalitet i Halden desember 2011 Bakgrunn : Kommunene i ytre Østfold har inngått en samarbeidsavtale om overvåking av lokal luftkvalitet. Som et ledd i denne overvåkingen gjennomføres
DetaljerVær, klima og klimaendringer
Vær, klima og klimaendringer Forsker Jostein Mamen, met.no Byggesaksdagene, Storefjell, 11. april 2012 Disposisjon Drivhuseffekten Den storstilte sirkulasjonen Klimaendringer Naturlige Menneskeskapte Hvilke
DetaljerTeknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Overordnede spesifikasjoner 1. Overbygning 2. Konstruksjonsprofiler
Side: 1 / 7 Teknisk regelverk for bygging og prosjektering B. Overordnede spesifikasjoner 1. Overbygning 2. Konstruksjonsprofiler Side: 2 / 7 Innholdsfortegnelse B Overbygning/Underbygning... 3 B.1 Overbygning...
DetaljerTeknisk regelverk for bygging og prosjektering. A-Overordnede spesifikasjoner
Side: 1 / 5 Teknisk regelverk for bygging og prosjektering A-Overordnede spesifikasjoner 6. Brann/redning Side: 2 / 5 Innholdsfortegnelse A. 6. Brann/redning... 3 A. 6. 1. Overordnet... 3 A. 6. 2. Gangbane...
DetaljerSjonfjellet vindkraftverk. Nesna og Rana kommune, Nordland. Fagutredning skyggekast
Sjonfjellet vindkraftverk Nesna og Rana kommune, Nordland Fagutredning skyggekast A/S Salten Kartdata Mars 2013 INNHOLD 1. SAMMENDRAG 3 2. INNLEDNING 3 3. OMRÅDEBESKRIVELSE 3 3.1 Lokalisering 3 3.2 Området
DetaljerSalting i et trafikksikkerhets- og fremkommelighetsperspektiv. Guro Ranes Trafikksikkerhetsseksjonen Vegdirektoratet Statens vegvesen
Salting i et trafikksikkerhets- og fremkommelighetsperspektiv Guro Ranes Trafikksikkerhetsseksjonen Vegdirektoratet Statens vegvesen Bakgrunn Statens vegvesens formål: Vi utvikler og tar vare på et sikkert,
DetaljerJernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 14 Infrastruktur Regler for prosjektering Utgitt: 01.07.06
Plattformer og spor på stasjoner Side: 1 av 9 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 PLATTFORMER... 3 2.1 Plattformhøyder og avstand spormidt - plattformkant... 3 2.2 Plattformlengde... 5 2.3 Spor mot plattformer...
DetaljerTeknisk regelverk for bygging og prosjektering. C-Elektrotekniske anlegg
Side: 1 / 5 Teknisk regelverk for bygging og prosjektering C-Elektrotekniske anlegg 7. Trafikksignalanlegg Side: 2 / 5 Innholdsfortegnelse C.7 Trafikksignalanlegg... 3 C.7.1 Prioriteringsanlegg... 3 C.7.2
DetaljerTeknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Overordnede spesifikasjoner 1. Overbygning 1. Linjeføring
Side: 1 / 5 Teknisk regelverk for bygging og prosjektering B. Overordnede spesifikasjoner 1. Overbygning 1. Linjeføring Side: 2 / 5 Innholdsfortegnelse B Overbygning/Underbygning... 3 B.1 Overbygning...
DetaljerVestfoldbanen betongelementer for vann/frost. Med fokus på et livsløpsperspektiv. Tunneldagene 2015 Prosjektdirektør Stine Ilebrekke Undrum
Vestfoldbanen betongelementer for vann/frost. Med fokus på et livsløpsperspektiv Tunneldagene 2015 Prosjektdirektør Stine Ilebrekke Undrum 11.okt 2012 og vi kjører fortsatt på dette sporet fra 1881! 11.okt
DetaljerMÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Moss i mai PM10 Kransen. PM2,5 Kransen. Grenseverdi. Nedbørsdata
ug/m3 MÅNEDSRAPPORT Luftkvalitet i Moss i mai 2011 Bakgrunn : Kommunene i ytre Østfold har inngått en samarbeidsavtale om overvåking av lokal luftkvalitet. Som et ledd i denne overvåkingen gjennomføres
DetaljerLandbruket vil trolig stå for 30-40% av det totale solcellemarkedet i Norge Felleskjøpet er den viktigste leverandøren av produkter til landbruket i
Landbruket vil trolig stå for 30-40% av det totale solcellemarkedet i Norge Felleskjøpet er den viktigste leverandøren av produkter til landbruket i Norge Felleskjøpet har som målsetting å redusere Co2
DetaljerVedlikeholdsvennlige. Christopher Schive, JBV Teknologi
Vedlikeholdsvennlige anlegg Christopher Schive, JBV Teknologi Innhold Bakgrunn RAMS RAMS-krav Jernbanen som system Valg av tekniske løsninger Eksempel fra jernbanetunnel Holm-Nykirke RAMS R = reliability
DetaljerMaster. for energi, bane og telekommunikasjon
Master for energi, bane og telekommunikasjon Brødrene Berntsen AS - Norges ledende produsent og leverandør av galvanisert linjemateriell og stålkonstruksjoner til kraftnettet, jernbanen og telekommunikasjonsnettet
DetaljerMÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Moss i juni PM10 Kransen. PM2,5 Kransen. Grenseverdi. Nedbørsdata
ug/m3 MÅNEDSRAPPORT Luftkvalitet i Moss i juni 2011 Bakgrunn : Kommunene i ytre Østfold har inngått en samarbeidsavtale om overvåking av lokal luftkvalitet. Som et ledd i denne overvåkingen gjennomføres
DetaljerMÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Moss i mars Bakgrunn : Resultat :
ug/m3 MÅNEDSRAPPORT Luftkvalitet i Moss i mars 2011 Bakgrunn : Kommunene i ytre Østfold har inngått en samarbeidsavtale om overvåking av lokal luftkvalitet. Som et ledd i denne overvåkingen gjennomføres
DetaljerMETEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2010
METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2010 FELTSTASJON FOR AGROKLIMATISKE STUDIER, SØRÅS INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP ISBN 978-82-7636-024-0 2010 Vidar Thue
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2018
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2018 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I februar måned var det i over
DetaljerVerdt å vite om. Østerrike. Reis med hjerte, hjerne og holdning
Verdt å vite om Østerrike Reis med hjerte, hjerne og holdning Fakta Østerrike Hovedstad Innbyggere Språk Wien 8,6 mill. Tysk Religion Valuta Areal Romerskkatolisisme Euro Her kan du lese en rekke praktisk
DetaljerBane NORs Miljøår 2019
Bane NORs Miljøår 2019 Vi samarbeider og er innovative for en bærekraftig utvikling Irene Johansen Bane NORs miljøår 2019 I 2019 setter Bane NOR miljø på dagsorden 2019 er Bane NORs Miljøår Bane NOR er
DetaljerBruk av RAMS ved anskaffelser av rullende materiell og nye infrastrukturanlegg
Scandpower Risk Management AS Postboks 3 2027 Kjeller Bruk av RAMS ved anskaffelser av rullende materiell og nye infrastrukturanlegg Karl Ove Ingebrigtsen, Divisjonsdirektør Terje Nilsen, Sjefingeniør
DetaljerOslo kommune Helse- og velferdsetaten
Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: februar 2004 Flere dager med forurenset luft i februar Det var en varm februar med stabile værforhold, til dels lite vind (Tabell 6) og bare, tørre
DetaljerBYBANEUTREDNING ORIENTERING 9. APRIL 2010. Erik Spilsberg (Prosjektleder)
BYBANEUTREDNING ORIENTERING 9. APRIL 2010 Erik Spilsberg (Prosjektleder) DISPOSISJON Hva er en bybane og hvorfor bygger man bybaner? Utgangspunkt og forutsetninger for utredningsarbeidet Foreløpige skisser
DetaljerKlimalaster for 300 kv Åsen Oksla, Odda kommune, Hordaland
MET report no. 18/2014 Climate Klimalaster for 300 kv Åsen Oksla, Odda kommune, Hordaland Harold Mc Innes Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) Meteorologisk institutt Meteorological Institute
DetaljerFakta og analyse. - Konkurransesituasjonen i anleggsbransjen - Antall utlyste anbud - Kontraktsverdier - Utviklingstrekk i markedet. 3.
Fakta og analyse - Konkurransesituasjonen i anleggsbransjen - Antall utlyste anbud - Kontraktsverdier - Utviklingstrekk i markedet 3. kvartal 2013 FAKTA OG ANALYSE 3. kvartal 2013 Statens vegvesen hadde
DetaljerTeknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Over- og underbygning 1. Overbygning 3. Konstruksjonsprofiler
Side: 1 / 10 Teknisk regelverk for bygging og prosjektering B. Over- og underbygning 1. Overbygning 3. Konstruksjonsprofiler Side: 2 / 10 Innholdsfortegnelse B Overbygning/Underbygning... 3 B.1 Overbygning...
DetaljerDet var lave konsentrasjoner av nitrogendioksid sammenlignet med i fjor.
RAPPORT LOKAL LUFTKVALITET I DRAMMEN Desember og årsoversikt 2018 Måleresultater Desember For svevestøv (PM 10) ble det målt et døgn (5.12) over grenseverdien i forurensningsforskriften (50 µg/m 3 30 tillate
DetaljerMoss kommune. NOU 2015:16 Overvann i byggesakene. Ann-Janette Hansen Rådgiver - Moss kommune Tlf nr
Moss kommune NOU 2015:16 Overvann i byggesakene Ann-Janette Hansen Rådgiver - Moss kommune Tlf nr. 477 74 400 Tiltak for å redusere skadevirkningene må planlegges Endret klima, mer totalnedbør, mer intens
DetaljerTeknisk regelverk for bygging og prosjektering. C-Elektrotekniske anlegg
Side: 1 / 6 Teknisk regelverk for bygging og prosjektering C-Elektrotekniske anlegg 3. Likeretteranlegg Side: 2 / 6 Innholdsfortegnelse C Elektrotekniske anlegg... 3 C.3 Likeretteranlegg... 3 C.3.1 Innledning...
DetaljerMånedsrapport luftforurensninger september 2004
Månedsrapport luftforurensninger september 004 God luftkvalitet i september Luftkvaliteten var generelt god i Oslo denne måneden. Dette skyldes at værforholdene var gunstige, bl.a. sjø- /landbris på dager
DetaljerVEGRAMS RAM-analyse Drifts- og vedlikeholdsrevisjon
NVF Tunnelutvalget Drift og vedlikehold Tunnelseminar: Drift og vedlikehold av tunneler Bergen 2014-09-24 VEGRAMS RAM-analyse Drifts- og vedlikeholdsrevisjon Johnny M Johansen ViaNova Plan og Trafikk AS
DetaljerErfaringer og muligheter gjennom prestasjonsmåling
Erfaringer og muligheter gjennom prestasjonsmåling Erfaringer fra Statoil 14.12.2004 2 Betegnelser/begreper Parameter Resultater Effektivitet Kvalitet Indikator Kostnad vs. budsjett Ferdigstilling vs.
DetaljerMånedsrapport mai 2016 Luftkvalitet i Grenland
side 1 av 11 Sammendrag Månedsrapport mai 2016 Luftkvalitet i Grenland I mai ble det målt 3 overskridelser av ozon O 3. Det regnes som overskridelse hvis det i løpet av et døgn blir målt en 8-timers gjennomsnitt
DetaljerBruk av RAMS ved vedlikehold av rullende materiell Arne Tangen, Flytoget. Onsdag 3. februar 2010
Bruk av RAMS ved vedlikehold av rullende materiell Arne Tangen, Flytoget Onsdag 3. februar 2010 Sikkerhetsoppfølgingsplanen Grunnlaget for S-Merking av vedlikeholdsaktiviteter Knytning mot vedlikeholdsprogram
DetaljerOslo kommune Helse- og velferdsetaten
Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: april 2004 Flere dager med mye veistøv i april Det ble det målt konsentrasjoner av PM 0 over nasjonalt mål på alle stasjoner i april. På gatestasjonene
DetaljerVirksomhetsrapport februar 2017
SAK TIL STYRINGSGRUPPEN Virksomhetsrapport februar 2017 Saksnummer 9/2017 Avsender Senterleder Møtedato 23.03.2017 Bakgrunn for saken Virksomhetsrapporten for NSE per februar 2017 viser status for bemanning,
DetaljerTEKNA seminar 12.02.2009 Februar 2009. Utvikling av Vestfoldbanen og Jærbanen v/utbyggingssjef Ole Konttorp
1 TEKNA seminar 12.02.2009 Februar 2009 Utvikling av Vestfoldbanen og Jærbanen v/utbyggingssjef Ole Konttorp 2 Dobbeltspor i Norge og Sverige (status pr. 2008) Dobbeltspor Norge 218 km Dobbeltspor Sverige
Detaljermet.info Ekstremværrapport
met.info no. 16/2014 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Bergen, 25.08.2014 Ekstremværrapport Lena 9. og 10. august 2014 Sammendrag Lørdag 9. og søndag 10. august gikk et, for årstiden, kraftig lavtrykk inn i
DetaljerTeknisk regelverk for bygging og prosjektering. A-Overordnede spesifikasjoner
Side: 1 / 6 Teknisk regelverk for bygging og prosjektering A-Overordnede spesifikasjoner 3. Støy, vibrasjoner og strukturlyd Side: 2 / 6 Innholdsfortegnelse A.3 Støy, vibrasjoner og strukturlyd... 3 A.3.1
DetaljerJernbaneverket SIGNAL Kap.: 4 Hovedkontoret Regler for bygging Utgitt: 01.01.00
Generelle tekniske krav Side: 1 av 7 1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 SIGNALANLEGG...3 2.1 Sikkerhet og tilgjengelighet...3 2.1.1 Sikkerhetsprinsipper...3 2.1.2 Sikkerhetskrav...3 2.1.3 Tilgjengelighetskrav...4
DetaljerNEK EN 50119:2013. Norsk oversettelse av EN 50119:2009 som en del av NEK 900. Lansering 22. mai Bjørn Ivar Olsen - JBV Teknolog Elkraft
NEK EN 50119:2013 Norsk oversettelse av EN 50119:2009 som en del av NEK 900 Lansering 22. mai 2014 Bjørn Ivar Olsen - JBV Teknolog Elkraft 1 Målet med standarden er Gjelder for kontaktledningsanlegg ved
DetaljerVirksomhetsrapport SAK TIL STYRINGSGRUPPEN
SAK TIL STYRINGSGRUPPEN Virksomhetsrapport Saksnummer 28/ Avsender Senterleder Møtedato 07.09. Bakgrunn for saken Virksomhetsrapporten for senteret per juli legges fram for styringsgruppen til orientering.
DetaljerEndelige klimalaster for 420 kv Tjørhom Ertsmyra - Solhom
MET report no. 20/2014 Climate ISSN 2387-4201 Endelige klimalaster for 420 kv Tjørhom Ertsmyra - Solhom Harold Mc Innes Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) Meteorologisk institutt Meteorological
DetaljerNår biter n? Antall flått gjennom sesongen og ved ulike høyder over havet. Lars Qviller
Når biter n? Antall flått gjennom sesongen og ved ulike høyder over havet Lars Qviller Senter for Økologisk og Evolusjonær syntese (CEES) Universitetet i Oslo Institutt for Biovitenskap 20. Mars 2015 L.
DetaljerMEF-analyse. 2. kvartal 2014. MEFs kvartalsanalyse av anleggsmarkedet
2. kvartal 2014 MEF-analyse MEFs kvartalsanalyse av anleggsmarkedet Konkurransesituasjonen Antall kontrakter Kontraktsverdier Utviklingstrekk i markedet Omsetning MEF-analyse 2. kvartal 2014 Statens vegvesen
DetaljerJernbaneverket INFRASTRUKTURENS EGENSKAPER Kap.: 1 Hovedkontoret Hensikt og omfang Utgitt:
Hovedkontoret Hensikt og omfang Utgitt: 01.04.03 Side: 1 av 5 1 HENSIKT OG OMFANG...2 1.1 Hensikt...2 1.2 Omfang...2 1.2.1 Hva omfattes av dokumentet...2 1.2.2 Hva omfattes ikke av dokumentet...2 1.2.3
DetaljerMÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Moss i februar 2011
ug/m3 MÅNEDSRAPPORT Luftkvalitet i Moss i februar 2011 Bakgrunn : Kommunene i ytre Østfold har inngått en samarbeidsavtale om overvåking av lokal luftkvalitet. Som et ledd i denne overvåkingen gjennomføres
DetaljerVerdt å vite om. Polen. Reis med hjerte, hjerne og holdning
Verdt å vite om Polen Reis med hjerte, hjerne og holdning Fakta Polen Hovedstad Innbyggere Språk Warszawa 38 mill. Polsk Religion Valuta Areal Katolisisme Zloty 312 685 km2 Her kan du lese en rekke praktisk
DetaljerMånedsrapport luftkvalitet - august 2012
COWI AS J. Wilhelmsensvei 4 PB 123 N-1601 Fredrikstad Tlf.: (+ 47) 02694 http://www.cowi.no Fredrikstad kommune Månedsrapport luftkvalitet - august 2012 Oppdragsnummer hos COWI: A025458 Utgivelsesdato:
DetaljerVannforsyning. Einar Høgmo, Asle Aasen, Bodil Tunestveit-Torsvik
Einar Høgmo, Asle Aasen, Bodil Tunestveit-Torsvik Vannforsyning Vann er grunnlaget for alt liv og er livsviktig for alt levende liv. Vann er vårt viktigste næringsmiddel, og vannforsyning er en infrastruktur
DetaljerAnalyse av lynnedslag. Nils F. Haavardsson 06. juni 2011
Analyse av lynnedslag Nils F. Haavardsson 6. juni 211 Bakgrunn Data fra FNO er brukt i analysen Data er fra perioden 1985-211 Tallene omhandler brannskader som følge av lynnedslag Erstatningene som presenteres
DetaljerVINTERBEREDSKAP. Evaluering av vinteren 2009/10 og tiltak før vinteren 2010/11
VINTERBEREDSKAP Evaluering av vinteren 2009/10 og tiltak før vinteren 2010/11 Situasjonsbeskrivelse 2009/10 Endringer i vinterberedskap JBV før sist vinter Økt ressursinnsats i Oslo-området med styrking
DetaljerOppgradering av Klostergata. - vei, vann og avløp
Oppgradering av Klostergata - vei, vann og avløp Klostergata skal det nærmeste halvannet året få en sårt tiltrengt oppgradering. Det skjer parallelt med byggingen av Nye Trondheim Spektrum. Gata er hovedatkomsten
DetaljerMånedsrapport luftkvalitet - desember 2012
COWI AS J. Wilhelmsensvei 4 PB 123 N-1601 Fredrikstad Tlf.: (+ 47) 02694 http://www.cowi.no Fredrikstad kommune Månedsrapport luftkvalitet - desember 2012 Oppdragsnummer hos COWI: A025458 Utgivelsesdato:
DetaljerTiltak for jevnere råstoffleveranser Stein Arne Rånes
Tiltak for jevnere råstoffleveranser Stein Arne Rånes Disposisjon Sesongsvingninger Endring av kvoteåret Andre tiltak Omsetningssystemer Sesongsvingninger Torsk N62 Leveranser fra norske fartøy 25000 20000
DetaljerAnalyse av overflateegenskapene for porøse dekker på prøvefelt RV170 v/bjørkelangen
Analyse av overflateegenskapene for porøse dekker på prøvefelt RV7 v/bjørkelangen Hensikten med analysen er å se om det er forskjeller i friksjon, dekketemperatur og utvikling av spor/jevnhet mellom de
DetaljerMÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Moss i april PM10 Kransen. PM2,5 Kransen. Grenseverdi. Nedbørsdata
ug/m3 MÅNEDSRAPPORT Luftkvalitet i Moss i april 2011 Bakgrunn : Kommunene i ytre Østfold har inngått en samarbeidsavtale om overvåking av lokal luftkvalitet. Som et ledd i denne overvåkingen gjennomføres
DetaljerTeknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Over- og underbygning 1. Overbygning 2. Funksjonelle og tekniske krav
Side: 1 / 6 Teknisk regelverk for bygging og prosjektering B. Over- og underbygning 1. Overbygning 2. Funksjonelle og tekniske krav Side: 2 / 6 Innholdsfortegnelse B Overbygning/Underbygning... 3 B.1 Overbygning...
DetaljerOslo kommune Helse- og velferdsetaten
Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: januar 004 God luftkvalitet i januar Det var generelt god luftkvalitet i hele byen i januar. Dette skyldes hovedsakelig gunstige værforhold med
DetaljerSikkerhetsrapport 2014
Sikkerhetsrapport 2014 Innhold 1 Sikkerhet i tall... 3 1.1 Bakgrunn for statistikk... 3 1.2 Innrapporterte hendelsestyper... 3 1.3 Jernbaneulykker og personskader... 5 1.4 Uregelmessig passering av restriktivt
DetaljerKollektivtransport i byområder
Kollektivtransport i byområder Europapolitisk Forum 6. 7. november 2007 Presentasjon av Interreg IIIB prosjektet HiTrans ved Hans Magnar Lien leder for bybanekontoret på Nord Jæren HiTrans Bakgrunn Biltrafikkens
DetaljerJernbaneverket LAVSPENNINGSANLEGG Kap.: 4 Banedivisjonen Regler for bygging Utgitt:
Generelle tekniske krav Side: 1 av 11 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 UTSTYR MED HENSYN TIL MILJØ... 3 2.1 Generelt... 3 2.1.1 Mekanisk og klimatisk miljø...3 3 JORDING... 6 4 ENERGIFORBRUK OG ENØK... 7 5 BANEDATABANK...
DetaljerMET report. Klimalaster NORDLINK Gilevann-Vollesfjord. Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS)
MET report no. 1/2014 Climate Klimalaster NORDLINK Gilevann-Vollesfjord Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) Utsikt fra helikopter ved mast 128/129
DetaljerRAPPORT. Luftovervåking Narvik: Status juli og august 2017
NARVIK KOMMUNE Att: C. Kristoffersen Fakturamottak Postboks 8993 7439 TRONDHEIM RAPPORT SINTEF Molab as Org. nr.: NO 953 018 144 MVA Postboks 611 8607 Mo i Rana www.sintefmolab.no Tlf: 404 84 100 Ordrenr.:
DetaljerMETEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2013
METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2013 FELTSTASJON FOR AGROKLIMATISKE STUDIER, SØRÅS INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI NORGES MILJØ- OG BIOVITENSKAPELIGE UNIVERSITETET ISBN 978-82-7636-027-1 2013
DetaljerSnøforholdene i Drammen vinteren 2010/2011
Snøforholdene i Drammen vinteren 2010/2011 Knut A. Iden (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT Ved utgangen av månedene oktober til april telles antall døgn der snødybden har økt mer enn fastsatte
DetaljerPlanområdet ligger ca. 2,5 km øst for terminalbygget ved Bergen lufthavn, Flesland.
Side: 1 av 9 Til: Fra: GC RIEBER EIENDOM AS v/harald Weløy Norconsult AS Dato: 30. april 2010 VURDERING AV VINDFORHOLD, BIRKELAND NÆRINGSOMRÅDE Sammendrag: Dette er en overordnet vindvurdering av vindforholdene
DetaljerBybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Reisetider. 24.01.2014 Etat for plan og geodata
Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Reisetider 24.01.2014 Etat for plan og geodata Innhold 1. Innledning... 3 Alternative traséer med holdeplasser... 4 Sentrum... 4 Sandviken... 4 Åsane...
DetaljerMånedsrapport juni 2016 Luftkvalitet i Grenland
side 1 av 11 Sammendrag Månedsrapport juni 2016 Luftkvalitet i Grenland I juni ble det målt 2 overskridelser av PM 10. Dette skyldes veiarbeid i nærheten av målestasjonen på Lensmannsdalen. Det ble ikke
DetaljerMånedsrapport april 2016 Luftkvalitet i Grenland
side 1 av 11 Sammendrag Månedsrapport april 2016 Luftkvalitet i Grenland I april ble det registrert 1 døgn med overskridelser av svevestøv PM 10 på Sverresgate målestasjon. Det ble ikke målt overskridelser
DetaljerFakta om Follobanen. jernbaneverket informerer:
jernbaneverket informerer: Fakta om Follobanen Follobanen og Østfoldbanen i samspill vil gi en ny hverdag for togtrafikken. Fire spor til Oslo sørger for flere tog raskere tog som kommer når de skal. Follobanen
DetaljerVINDSIMULERINGER LØVOLDSGÅRDEN, BODØ
Beregnet til Gunvald Johansen Bygg AS Dokumenttype Vindanalyse Dato Juni 2016 VINDSIMULERINGER LØVOLDSGÅRDEN, BODØ VINDSIMULERINGER BODØ Revisjon 001 Dato 2016/06/23 Utført av Ingvild Fladvad Størdal Kontrollert
DetaljerEtterslep og årlig kapitalbehov Trikk- og T-banenettet i Oslo og Akershus
Etterslep og årlig kapitalbehov Trikk- og T-banenettet i Oslo og Akershus 17. november 2011 Eierstruktur kollektivtrafikken i Oslo og Akershus Akershus Fylkeskommune 40 % av Ruter Oslo kommune* 100% av
DetaljerMånedsrapport luftkvalitet - mars 2012
COWI AS J. Wilhelmsensvei 4 PB 123 N-1601 Fredrikstad Tlf.: (+ 47) 02694 http://www.cowi.no Fredrikstad kommune Månedsrapport luftkvalitet - mars 2012 Oppdragsnummer hos COWI: A025458 Utgivelsesdato: 02.04.2012
DetaljerInnlegg til Punktlighetskonferanse. Tirsdag den 13. november
Innlegg til Punktlighetskonferanse Tirsdag den 13. november Punktlighetsprosjektet arbeider fokusert i et fullt transparent oppsett på tvers av alle divisjoner frem til start 2019 FORMÅL Gruppen skal sørge
DetaljerSamlet oppetid (gjennomsnitt) for alle målestasjonene i Grenland er i februar 100% (99,57%).
side 1 av 11 Månedsrapport februar 2017 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag I februar ble det målt 2 overskridelser av PM 10 på Sverresgate, 0 på Øyekast og 1 på Lensmannsdalen målestasjon. I rapporten
DetaljerVarsling av naturfare, nå og i fremtiden
Varsling av naturfare, nå og i fremtiden Jernbaneverket som bidragsyter og sluttbruker av varslingstjenesten Ole Erik Almenningen, Jernbaneverket Historisk tilbakeblikk Bygging av Bergensbanen kunne lett
DetaljerMåleresultater Målingene er ikke endelig kvalitetssikret noe som kan medføre endringer i resultatene.
RAPPORT LOKAL LUFTKVALITET I DRAMMEN Mai 2017 Måleresultater Målingene er ikke endelig kvalitetssikret noe som kan medføre endringer i resultatene. Det ble ikke målt overskridelse av grenseverdien(50 µg/m
DetaljerMEF-analyse. 1. kvartal MEFs kvartalsanalyse av anleggsmarkedet
1. kvartal 2014 MEF-analyse MEFs kvartalsanalyse av anleggsmarkedet Konkurransesituasjonen Antall kontrakter Kontraktsverdier Utviklingstrekk i markedet Omsetning MEF-analyse 1. kvartal 2014 Statens vegvesen
DetaljerBybanen i Bergen mer enn kollketivtransport. Enovakonferansen 27.-28. januar 2015 Administrerende direktør Paul M. Nilsen, Bybanen AS
Bybanen i Bergen mer enn kollketivtransport Enovakonferansen 27.-28. januar 2015 Administrerende direktør Paul M. Nilsen, Bybanen AS Bybanen: Mål og kriterier «Bybanen i Bergen introduserer et nytt, synlig
DetaljerRAMS i FLYTOGET. RAMS Seminar 18 april 2007 Stefan Christensson
RAMS i FLYTOGET RAMS Seminar 18 april 2007 Stefan Christensson Innhold Flytoget 2006 resultat Flytog i vekst RAMS i Flytoget RAMS Sirkel Skifte i trend Flytogets RAMS KPI er Fokusområder 2007 Flytoget
Detaljer