NSFLIS Generalforsamling Norsk Sykepleierforbunds Landsgruppe av Intensivsykepleiere (NSFLIS)

Transkript

1 Norsk Sykepleierforbunds Landsgruppe av Intensivsykepleiere (NSFLIS) Generalforsamling Drammen 23.september

2 Velkommen til årets Generalforsamling! Det er en glede å invitere til Generalforsamling 23. september. NSFLIS som organisasjon har hatt to aktive år siden sist vi møttes til GF, og landsstyret og lokalgruppene har hatt mye fokus på egen organisasjonsutvikling. Som leder av NSFLIS er Fagkongressene en hyggelig avveksling fra det daglige arbeidet, med engasjerte intensivsykepleiere som samles til faglig utvikling og gode diskusjoner. Fjorårets Fagkongress i Stavanger ble avholdt uten Generalforsamling, og det er første gang på lenge at vi ikke har hatt GF tilknyttet hver Fagkongress. Vi har gjort oss flere erfaringer, og landsstyret opplever det positivt å ha mer tid til å jobbe med aktuelle saker mellom generalforsamlingene. Vi har vært det samme styret gjennom hele perioden, vi har blitt kjent med organisasjonen og hverandre, og hatt mindre arbeid med å organisere selve GF. Når vi nå går mot en ny Generalforsamling, kan vi vise til mange saker som har vært drøftet, prosjekter som har blitt gjennomført og lokalgrupper som har hatt gode faglige arrangementer. Sakene som legges frem for Generalforsamlingen vil oppsummere driften til NSFLIS, sammen med forslag på fremtidig retning og nye prosjekter. For at sakspapirene skal bli enkle å lese, har vi valgt å legge fullstendige årsberetninger for 2013 og 2014 som vedlegg. Disse årsberetningene viser hva hver lokalgruppe har arbeidet med, i tillegg til en detaljert beskrivelse av landsstyrets gjøremål. Vi håper mange møter opp til årets Generalforsamling, og vi håper sakene vil engasjere og skape debatt. Velkommen til GF 2015! Med vennlig hilsen Landsstyret v/ Sigbjørn Flatland Leder NSFLIS 2

3 SAK 1: OPPNEVNING AV ORDSTYRERE Landsstyret foreslår Kirsti Juvik og Bård Eirik Ruud som ordstyrere til Generalforsamlingen «NSFLIS Generalforsamling 2015 godkjenner Kirsti Juvik og Bård Eirik Ruud som ordstyrere til Generalforsamlingen 2015». SAK 2: REGISTRERING AV STEMMEBERETTIGEDE Kun medlemmer av NSFLIS har adgang og er stemmeberettiget. Antall stemmeberettigede: SAK 3: FORRETNINGSORDEN Taletiden for saksinnledere begrenses ikke. Debattinnleggene begrenses fra møtets begynnelse. Første innlegg for den enkelte taler begrenses til 5 minutter. Deretter er det adgang til innlegg på 3 minutter. Med godkjenning av de stemmeberettigedes flertall, kan ordstyrerne om nødvendig ytterligere begrense taletiden. Man melder seg til talelisten ved tydelig å markere dette med nummerert skilt. Det er anledning å be om replikk til siste debattinnlegg. Med replikk menes et kort innlegg for å oppklare uklarheter eller korrigere misforståelser vedrørende siste debattinnlegg. Replikk markeres med nummerert skilt og rødt ark. Forslag til vedtak må leveres skriftlig og undertegnet til ordstyrerne. Ved strek for talerlisten må forslag til vedtak som ønskes behandlet og stemt over være fremmet. Dersom flere forslag til vedtak foreligger, skal ordstyrerne foreslå avstemmingsrekkefølgen. Til forretningsorden får deltakerne ordet med en gang, og høyst 1 minutt til hver sak. Forretningsorden vedtas med simpelt flertall. Ytterligere endringer i forretningsorden kreves 2/3 flertall. Intet innlegg utenom sakslisten godtas. «NSFLIS Generalforsamling 2015 godkjenner landsstyrets forslag til forretningsorden». 3

4 SAK 4: SAKSLISTE SAK 1: Oppnevning av ordstyrere SAK 2: Registrering av stemmeberettigede SAK 3: Forretningsorden SAK 4: Sakslisten SAK 5: Oppnevning av tre medlemmer til å underskrive protokollen SAK 6 : Oppnevning av komiteer og utvalg A. Referenter B. Resolusjonskomité C. Tellekomité SAK 7: Årsberetning for NSFLIS 2013 og 2014 SAK 8: Regnskap 2013 og 2014 SAK 9: NSFLIS arbeid med utdanningssaker SAK 10: Revidert Ansvars- og funksjonsbeskrivelse SAK 11: InspirA SAK 12: Standard for intensivsykepleie og Norske retningslinjer for intensivvirksomhet SAK 13: Prosjekt NSFLIS historie SAK 14: NSFLIS organisasjonsutvikling og ny modell for returkontingent SAK 15: Sted for NSFLIS Fagkongress 2018 og 2019 SAK 16: Valg: Leder 5 styremedlemmer 2 varamedlemmer Utdanningsutvalg Nominasjonskomité SAK 17: Satsingsområdene for SAK 18: Økonomiske føringer Vedlegg orienteringssaker: Prosjekt ABIO ressurs Samarbeid med Norsk sykepleierforbund (NSF) Orientering om NOSAM Orientering om EfCCNa Årsberetning 2013 Årsberetning 2014 «NSFLIS Generalforsamling 2015 godkjenner landsstyrets forslag til saksliste» 4

5 SAK 5: OPPNEVNING AV TRE MEDLEMMER TIL Å UNDERSKRIVE PROTOKOLL «NSFLIS Generalforsamling 2015 oppnevner: Siri Engstrøm Andreassen lokalgruppeleder NSFLIS Aust-Agder Kari Bue lokalgruppeleder NSFLIS Akershus Sigbjørn Flatland - leder NSFLIS til å underskrive protokollen fra GF 2015» SAK 6: OPPNEVNING AV KOMITEER OG UTVALG A) REFERENTER Landsstyrets forslag til referenter presenteres på Generalforsamlingen. B) RESOLUSJONSKOMITÉ Landsstyrets forslag til resolusjonskomité presenteres på Generalforsamlingen. C) TELLEKOMITÉ Landsstyrets forslag til tellekomité presenteres på Generalforsamlingen. «NSFLIS Generalforsamling 2015 oppnevner de forslåtte medlemmer som referenter, resolusjonskomité og tellekomité på årets generalforsamling» SAK 7: ÅRSBERETNING FOR NSFLIS 2013 og 2014 Saksinnleder: Sigbjørn Flatland, Leder NSFLIS Her følger en sammenfatning av årsberetningene for NSFLIS siden forrige Generalforsamling. De komplette årsberetningene for NSFLIS sentrale og lokale drift i finnes i vedlegget til disse sakspapirene. Landsstyret har i perioden hatt følgende sammensetning: Leder og webansvarlig: Sigbjørn Flatland, Oslo Nestleder og medlemsansvarlig: Ellen Granerud, Oslo Kasserer: Nina Helen Myrland, Nordland Sekretær: Tone Engstad Dagsvold, Finnmark Utdanningsansvarlig: Åge Wiberg Bøyum, Sogn og Fjordane EfCCNa- og InspirA-kontakt: Elin Steffenak, Troms 1.varamedlem: Stein Teppen, Akershus 2.varamedlem: Heidi Berg, Buskerud Landsstyret har arbeidet etter NSFLIS handlingsplan. Handlingsplanen bygger opp under handlingsplanen fra NSF sentralt, med NSFs innsatsområder og NSFLIS satsningsområder som utgangspunkt. NSFLIS har hatt god medlemsvekst og høy aktivitet siden forrige Generalforsamling. Medlemstallet har steget med ca 100 medlemmer og vi hadde over 2600 medlemmer ved slutten av Det har vært satset på verving av nye medlemmer, med studentverving som spesielt fokus. 5

6 Landsstyret har arbeidet mye med våre pågående prosjekter: Egen organisasjonsutvikling Standard for intensivsykepleie Retningslinjer for intensivvirksomhet ABIO ressurs De tre første prosjektene informeres om i egne saker på GF, mens et sammendrag av prosjektet ABIO ressurs finnes som orientering i vedlegget. Utdanning har vært en prioritert oppgave i inneværende periode, og utdanningsutvalget har gjennomført en nasjonal kartlegging av mastergradsutvikling og studiefinansiering i intensivsykepleie. Arbeidet har resultert i en rapport samt en artikkel på trykk i Sykepleien. Utdanningsutvalget har videre hatt ansvaret for seminarer og postere på Fagkongressen, og har arbeidet med en revidert Funksjons- og ansvarsbeskrivelse. Landsstyret har sendt svar på høringer, og vært engasjert i Sentralt fagforum og NSF sentralt, blant annet med tett dialog med Fag- og helsepolitisk avdeling. Via NSFs nettside har det blitt sendt ut jevnlige nyhetsbrev og SMS til medlemmene. Nyhetsbrevene skal være informative i forhold til aktiviteten i faggruppen, mens SMS brukes til påminnelser og andre viktige meldinger. Facebook-gruppen til NSFLIS er tenkt som informasjons- og diskusjonsforum for våre medlemmer og har rimelig god aktivitet. Twitter blir brukt for å informere og fronte NSFLIS sine meninger ut mot politikere og befolkningen forøvrig. NSFLIS har forsøkt å få større synlighet via media og annet politisk arbeid. Vi har vært aktive særlig i forhold til rekruttering til sykepleie/intensivsykepleie, utvikling av mastergrad i intensivsykepleie, og gitt innspill til innføring av trainee-stillinger på intensiv. NSFLIS har i tillegg til kronikker hatt møte i Stortinget med representanter i Høyres Helse- og omsorgsfraksjon med temaene rekruttering og helsetjenestens behov for spesialisert personell. To ganger årlig har landsstyret invitert til lokalgruppelederkonferanse, hvor fokus har vært egen organisasjonsutvikling. På konferansen i mars 2015 hadde vi besøk av politiker og NSFLIS æresmedlem Ingjerd Schau, hvor temaet var Intensivsykepleiere kompetente, tydelige og uunnværlige. Her hadde vi dialog rundt temaet synlighet og politisk arbeid. Fagkongressene i Sarpsborg 2013 og Stavanger 2014 ble vellykkede arrangement med mange deltakere, utstillere og flott faglig program. Begge kongressene gikk med økonomisk overskudd. Vi har inkludert lokalgruppenes regnskap i NSF siste år, og arbeider fortsatt med å gjøre de nye rutinene innarbeidet i organisasjonen. Lokalgruppene har jobbet med ulike problemstillinger lokalt, og arrangert mange lokale fagkvelder og fagdager. Detaljer for hver lokalgruppes aktivitet finnes i vedlegget. «NSFLIS Generalforsamling 2015 tar årsberetningene for 2013 og 2014 til orientering». 6

7 SAK 8: REGNSKAP 2013 og 2014 Saksinnleder: Stein Teppen, vara RESULTATREGNSKAP Kontingentinntekter Kursinntekter seminar Tilskudd Prosjekt (oppfølging dagbok) Annonser Standleie Øvrige inntekter Finansinntekter Sum driftsinntekter Lønn- og honorarkostnader Reise- og oppholdskostnader Kontingenter/Tilskudd lokale grupper Stipend Produksjon fagblad Arrangementskostnader seminar Prosjekt (oppfølging dagbok) Øvrige kostnader Finanskostnader Sum driftskostnader Årsresultat Kommentarer til regnskapet for begge årene: NSF har regnskapsføringen for NSFLIS. NSFLIS er MVA-pliktig og er registrert i MVA-registeret. Kontingentinntekten har fortsatt å øke i 2013 og 2014 på grunn av fortsatt god rekrutteringsinnsats takk! Etter Fagkongressen i 2012 ble hele overskuddet overført til stipendkonto, og dette har resultert i stor økning i antall stipender i 2013 og Utgifter til stipend må av regnskapstekniske grunner føres i resultatregnskapet, selv om pengene betales av egen stipendkonto (dvs. tas fra egenkapitalen). Justerer vi for dette er årsresultatet for 2013: kr, og for 2014: kr. Standleien fra Fagkongress har en nedadgående trend fra I 2012 hadde vi god plass og krevde at utstillerne bestilte 2 meter dype stands (Vi får betalt pr. kvadratmeter). Det gav godt utbytte, men falt ikke i god jord hos utstillerne. Fra 2013 fikk de derfor igjen bestille ned til 1 meter dybde, noe som kostet oss en del. I tillegg hadde vi mindre utstillerareal i 2014 enn de to foregående årene. I følge vår PCO Fjell og Fjord vil plass ikke være noe problem de neste årene. 7

8 Noter 2013 Inntekter: Kursinntekter er deltageravgifter fra vår årlige fagkongress. Tilskudd er kr ,- i årlig driftsstøtte fra NSF, samt kr ,- i prosjektmidler til prosjektet Oppfølging dagbok Annonseinntektene er fra salg av annonser i fagbladet InspirA, og veldig gode dette året. Finansinntekter er renter fra bankkontoene. Utgifter 2013: Lønns- og honorarutgiftene fordeler seg slik: o Lønn til leder, feriepenger og arbeidsgiveravgift: kr o Honorarer til styremedlemmene, utdanningsutvalget, InspirA (redaksjonen og artikler): kr Reise- og oppholdskostnadene fordeler seg på: o Landsstyret og utdanningsutvalget: ca. kr o Lokalgruppelederkonferansen: ca. kr o Internasjonal representasjon: ca. kr Kontingentposten er returkontingent til lokalgruppene med ca. kr , støtte til neste års lokale arrangør med kr «Stipend» er reisestipender utbetalt i 2013 samt et NSFLIS-stipend. Posten «produksjon fagblad» omfatter 4 numre i Arrangementskostnader er totale kostnader ved fagkongressen. Prosjekt (oppfølging dagbok) er av regnskapsmessige årsaker ført som både inntekt og utgift med lik sum og går i null. Dette er penger tildelt av sentralt fagforum til dette prosjektet. De største utgiftene under «Øvrige kostnader» er porto for InspirA med ca. kr , representasjon ca. kr , EfCCNa-kontingent ca. kr og gaver ca. kr Finanskostnader er renter og gebyrer vi har betalt. Inntekter Utgifter Totalt InspirA Fagkongress

9 Noter 2014 OBS: 2014-regnskapet inkluderer også inntekter (kr ) og utgifter (kr ) for de lokalgruppene som ble inkludert i regnskapet i løpet av november/desember. Inntekter: Kursinntekter er deltageravgifter fra vår årlige fagkongress. Tilskudd er kr ,- i årlig driftsstøtte fra NSF, samt kr ,- i prosjektmidler som vi ble tildelt til prosjektet Standard for intensivsykepleie. Annonseinntektene fra InspirA er nesten halvert fra toppåret 2013 pga. svikt i annonsemarkedet. Øvrige inntekter er oppgjør for Roll-up fra lokalgruppene. Finansinntekter er renter fra bankkontoene. Utgifter: Lønns- og honorarutgiftene fordeler seg slik: o Lønn til leder, feriepenger og arbeidsgiveravgift: kr o Honorarer til styremedlemmene, utdanningsutvalget, InspirA (redaksjonsmedlemmer og artikler): kr Reise- og oppholdskostnadene fordeler seg på: o InspirA: ca. kr o Landsstyret og utdanningsutvalget: ca. kr o Lokalgruppelederkonferansen: ca. kr o Internasjonal representasjon: ca. kr Kontingentposten er returkontingent til lokalgruppene med ca. kr , NSFLISstipend og støtte til neste års lokale arrangør med kr , Østfold sin andel av overskuddet fra fagkongressen 2013 ca. kr , EfCCNa-kontingent ca. kr «Stipend» er hovedsakelig reisestipender utbetalt i Posten «produksjon fagblad» omfatter 3 numre i Arrangementskostnader er totale kostnader ved fagkongressen. De økte litt i år da Stavanger er en dyrere destinasjon enn Sarpsborg. Prosjekt (oppfølging dagbok) går i null, men er av regnskapsmessige årsaker ført som både inntekt og utgift. (Se 2013) De største utgiftene under «Øvrige kostnader» er porto for InspirA med ca. kr , profilartikler (sekker og roll-up) ca. kr , samt annonsebidrag til ALNSF med kr (kr for 2013 og kr for 2014). Finanskostnader er renter og gebyrer vi har betalt. Inntekter Utgifter Totalt InspirA Fagkongress

10 BALANSE PR Eiendeler Omløpsmidler Bankinnskudd og kontanter Andre fordringer Andre fordringer Fordringer kontingent Sum omløpsmidler Gjeld og egenkapital Egenkapital Årsresultat Annen egenkapital Sum egenkapital Gjeld Kortsiktig gjeld Mellomregning NSF Leverandør/kreditorgjeld Skatt/arb.giveravgift/fagforeningstrekk Påløpne feriepenger MVA oppgjør Annen kortsiktig gjeld: forhåndsbetalt kontingent Annen kortsiktig gjeld, prosj Annen kortsiktig gjeld, prosj Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld og egenkapital Resultat og balanse er utarbeidet etter regnskapsloven og god regnskapsskikk. Det er ikke utarbeidet noteopplysninger. Økning i bankinnskudd og egenkapital fra 2013 til 2014 skyldes at 13 av 19 lokalgrupper er blitt inkludert i regnskapet (med ca. kr ). De som gjenstår og kom med i 2015 er Buskerud, Finnmark, Nordland, Oslo, Rogaland og Sogn og Fjordane. «NSFLIS Generalforsamling 2015 tar regnskapene for 2013 og 2014 til orientering». 10

11 SAK 9: NSFLIS ARBEID MED UTDANNINGSSAKER Saksinnleder: Åge Wiberg Bøyum, Utdanningsansvarlig Utdanningsutvalget har i perioden bestått av følgende: Leder: Bente Margrethe Pettersen Skogsaas, Førsteamanuensis, Videreutdanningen i Intensivsykepleie, Høyskolen i Buskerud og Vestfold Anne Wenche S. Hunstad, Fagutviklingssykepleier intensivavdeling, Vestre Viken HF, Ringerike sykehus Marte-Marie Wallander Karlsen, Høgskolelektor - Lovisenberg Diakonale Høgskole og Fagutviklingssykepleier - Postoperativ- og intensivavdelingen, Oslo Universitetssykehus Åge Wiberg Bøyum, Høgskolelektor, Høgskulen i Sogn og Fjordane Utdanningsutvalgets arbeid i perioden Utdanningsutvalget har hatt jevnlige møter i inneværende periode. De har holdt seg løpende orientert om hva som skjer ved de ulike utdanningsinstitusjonene og har orientert landsstyret om aktuelle utdanningssaker. NSFLIS satsningsområder har blitt fulgt opp i utdanningsutvalget, og saker som spesielt har vært aktuelle er fremdeles mastergrad i intensivsykepleie, utdanningsstillinger og trainee-stillinger, samt ny Funksjons- og ansvarsbeskrivelse (FA) for intensivsykepleiere. Mastergrad i intensivsykepleie Mastergrad har vært et svært sentralt satsingsområde fordi mange høyskoler i inneværende periode har endret sin videreutdanning i intensivsykepleie til mastergradsutdanning. Innhold og utforming av de forskjellige utdanningene er imidlertid forskjellig, og medlemmene Skogsaas, Karlsen og Hunstad har gjort et svært betydningsfullt arbeid i å kartlegge videreutdanningene i tidsrommet januar til oktober Kartleggingen er et felles arbeid i UU som er publisert på hjemmesiden til NSFLIS. Det er også gjort en undersøkelse i samme periode av nasjonale studieprogrammers læringsutbytter ved Bente Skogsaas. Kartleggingen til UU og undersøkelsen til Skogsaas er publisert i Sykepleien, mars 2015: «Fra videreutdanning til mastergradsstudium». Kartleggingen viser ulikheter innen oppbyggingen av videreutdanning og mastergradsstudium, og hvor langt utdanningsinstitusjonene har kommet i planleggingen av master. Per juni 2014 er det 15 utdanningsinstitusjoner som tilbyr videreutdanning i intensivsykepleie. 6 av disse tilbyr mastergradsstudium. Om alt går som planlagt vil 8 av 15 studiesteder tilby mastergradstudium innen intensivsykepleie høsten Kartleggingen viser at nåværende og planlagte mastergradsstudier grovt sett kan deles inn i en fagspesifikk og ikke fagspesifikk modell. Dette resulterer igjen i ulike titler etter endt utdanning, som senere kan få konsekvenser i forhold til lønn og stillingsmuligheter. Utdanningsstillinger i intensivsykepleie Kartleggingsundersøkelsen viser stor variasjon i studiefinansiering/ økonomisk støtte til studentene, og hvordan denne eventuelt organiseres. 6 helseforetak tilbyr utdanningsstillinger med kontrakt og ansettelsesforhold for studentene i helseforetaket. Noen av studentene får utbetalt tre ganger så mye som andre per måned. Utdanningsstilling gir jevnt over høyere inntekt enn stipendordning, selv om sykepleiere i videreutdanning eller masterstudium hos de fleste helseforetak har redusert inntekt i forhold til vanlig sykepleierlønn. Lønnsoppgjøret 2014 førte til at studenter i spesialutdanninger innen sykepleie skulle ha 80 % av grunnlønn under studietiden. En skulle tro at dette førte til en umiddelbar bedring for studiefinansiering innen 11

12 intensivsykepleie, noe som har vært praktisert svært ulikt ved de forskjellige studieplasser Dette praktiseres dessverre fortsatt svært forskjellig. Ved en del høgskoler finansieres bare første 18 måneder, og ikke det siste halvåret som fører til master. Ny Funksjons- og ansvarsbeskrivelse (FA) for intensivsykepleiere I tråd med et mer kunnskapsbasert fokus i intensivsykepleien har UU arbeidet med en revisjon av FA våren Forslag til vedtak i sak 10. Spesialistgodkjenning i intensivsykepleie Siden 2009 er det offentlige myndigheter som skal godkjenne ulike spesialistgrupper. Helsedepartementet skal avgjøre hvilke grupper som skal få spesialistgodkjenning og helsedirektoratet utarbeider detaljene for de ulike gruppene. NSF arbeider med et prosjekt som heter framtidens spesialsykepleier. Dette skal legges frem på Landsmøtet i november Utdanningsutvalget har planer om et møte etter dette framlegget for å arbeide videre med denne saken. Intensivsykepleiere med Phd og førstelektorkompetanse Det er gjort en kartlegging av intensivsykepleiere med Phd og de med førstelektorkompetanse. I april 2015 er det 18 med Phd, 16 under utdanning og 9 med førstelektorkompetanse. Det er vanskelig å få en komplett oversikt, men kartleggingen viser intensivsykepleiere som har relevante Phd innenfor vårt spesialområde. Leder-, fagutviklings- og pedagogisk seminar 24. september 2014 Program for dette fellesseminaret var utarbeidet av utdanningsutvalget og temaet var bla, samhandling, non-tech skills i traumesammenheng, og forberedelser. Det var satt sammen et variert fagprogram med forelesninger som fikk gode tilbakemeldinger. Pedagogisk seminar 23 september 2015 Det er satt sammen et faglig bredt seminar der en fokuserer på intensivsykepleierollen i endring, spesielt i forhold til at utdanningen blir en mastergradsutdanning. «NSFLIS Generalforsamling 2015 tar saken til orientering.» SAK 10: REVIDERT FUNKSJONS- og ANSVARSBESKRIVELSE Saksinnleder: Åge Wiberg Bøyum, Utdanningsansvarlig Funksjons- og ansvarsbeskrivelser (FA) brukes av arbeidsgivere, utdanningsinstitusjoner og fagansatte. Funksjonsbeskrivelsen for intensivsykepleiere har ikke vært revidert siden GF Siden den gang har det blitt stadig mer fokus på kunnskapsbasert og evidensbasert praksis. Videreutdanningen har også endret seg til en mastergradsutdanning flere steder. Disse aspektene må reflekteres i en ny FA. Det er en intensjon at en prøver å samordne strukturen på FA for AIO gruppen. UU har derfor hatt kontakt og møte med representanter for ALNSF og NSFLOS, og har planer om å møtes igjen etter landsmøtet i NSF for å koordinere FA for AIO slik at det brukes samme mal. 12

13 Faget og utdanningen har endret seg mye siden 2002, og landsstyret mener det er behov for en oppdatering av FA. I det fremlagte forslaget er det skrevet en kort innledning med begrunnelser, før de spesifikke funksjons- og ansvarsbeskrivelsene presenteres som punkter. Funksjons- og ansvarsbeskrivelse for intensivsykepleiere En funksjons- og ansvarsbeskrivelse for intensivsykepleiere videreutvikles i et dynamisk samspill med historiske tradisjoner, samfunnets behov og helsetjenestens utvikling og er førende for utdanning og klinisk utøvelse av intensivsykepleie (1, 2). Intensivsykepleie utøves til akutt og kritisk syke pasienter i alle aldre og livsfaser. Intensivsykepleie utøves på grunnlag av avanserte kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse innen områdene pasientbehandling, undervisning, fagutvikling, samhandlingskompetanse og organisasjonsforståelse. 1.0 Formell kompetanse En intensivsykepleier har autorisasjon som sykepleier i Norge og har enten Videreutdanning i intensivsykepleie (3) eller Fagspesifikk mastergrad i intensivsykepleie (4, 5). Dette gir kompetanse til å arbeide ved intensivenheter på nivå 1, 2 og 3 (6), samt akuttmottak, postoperativ, overvåkings- og prehospitale enheter. 2.0 Klinisk utøvelse av intensivsykepleie Kliniske utøvelse av intensivsykepleie tar utgangspunkt i kunnskapsbasert praksis og favner helsefremmende- og forebyggende funksjoner, behandlende-, lindrende- og rehabiliterende funksjoner. Intensivsykepleieren skal kontinuerlig observere og vurdere pasientens opplevelser, ressurser og behov for intensivsykepleie og medisinsk behandling. Intensivsykepleieren skal handle forsvarlig innenfor eget kompetanseområde, ivareta pårørende og sikre pasientens autonomi, integritet og rettigheter gjennom et faglig forsvarlig behandlingstilbud i overensstemmelse med NSFs yrkesetiske retningslinjer, Lov om pasientrettigheter, Lov om helsepersonell og Lov om spesialisthelsetjenesten (7, 8, 9, 10). Intensivsykepleier samarbeider tett med andre faggrupper, men er direkte ansvarlig overfor nærmeste leder. 2.1 Helsefremmende- og forebyggende funksjon i intensivsykepleie innebærer at intensivsykepleieren: Identifiserer helsesvikt eller forhøyet risiko for helsesvikt på et tidlig stadium, og setter inn tiltak som forebygger videre utvikling av helsesvikt og sykdom. Forebygger at komplikasjoner og skade blir påført pasienten i forbindelse med undersøkelser og behandling. Tilrettelegger for helsefremmende omgivelser og fremmer følelse av velvære, håp og livsmot hos intensivpasienten og dennes pårørende. 2.2 Behandlende funksjon i intensivsykepleie innebærer at intensivsykepleieren: Yter kompenserende hjelp ved svikt i pasientens vitale funksjoner. Vurderer kontinuerlig pasientens ressurser og gjør tiltak for å bevare, opprettholde eller gjenopprette tilnærmet normal funksjon hos pasienten. Administrerer medisinsk behandling etter ordinasjon i samarbeid med ansvarlig lege, og sikrer at nødvendig medisinsk behandling gjennomføres på en forsvarlig måte for pasienten. 13

14 Anvender avansert medisinsk teknisk utstyr på en forsvarlig og hensiktsmessig måte for pasienten. Sikrer kontinuitet og kvalitet i pasientens behandling gjennom samhandling med deltakere i behandlingsteamet, muntlig rapport, behandlingsplaner og skriftlig dokumentasjon. 2.3 Lindrende funksjon i intensivsykepleie innebærer at intensivsykepleieren: Begrenser omfang og styrke av belastninger som pasienten vil kunne oppleve i forbindelse med sykdom, skade og behandling. Tilstreber at pasientens krefter knyttes til helsefremmende prosesser, og at stress, smerter og ubehag lindres eller fjernes. 2.4 Rehabiliterende funksjon i intensivsykepleie innebærer at intensivsykepleieren: Tilrettelegger for rehabilitering allerede i det akutte stadiet av pasientens behandlingsforløp med tiltak som tar sikte på å forebygge komplikasjoner og bedre pasientens funksjonsnivå. Innlemmer pårørende som en ressurs i pasientbehandlingen. Intensivsykepleieren bidrar til at pasienten rehabiliteres til et meningsfullt liv, eller der dette ikke er mulig, bidrar til en verdig død. 3.0 Undervisning og veiledning Intensivsykepleieren har undervisende, veiledende og rådgivende funksjoner overfor pasient, pårørende, studenter, egen faggruppe og andre aktører som deltar i behandlingsteamet eller behandlingsforløpet. Intensivsykepleieren: Bruker pedagogisk og kunnskapsbasert tilnærming i sin undervisning, veiledning og rådgiving. Har ansvar for å kontinuerlig å videreutvikle sin undervisnings- og veiledningskompetanse. 4.0 Fagutvikling og forskning Videreutvikling av tjenestens kvalitet og metoder i intensivpraksis er basert på evidens og kritisk refleksjon omkring en etisk, forsvarlig og hensiktsmessig utøvelse. Intensivsykepleieren: Holder seg faglig oppdatert, inspirerer og deltar i fagutvikling og forskning. Deltar i relevante fora med kritiske refleksjoner om tjeneste og utøvelse av intensivsykepleie Initierer ideer og deltar i utarbeidelse og gjennomføring av kvalitetssikringsrutiner og pasientsikkerhetsarbeid, utprøving av nye arbeidsmetoder og nytt medisinsk teknisk utstyr. 5.0 Samhandling og organisasjon Intensivsykepleie inngår som del av et behandlingsforløp. Det fordrer høy samhandlingskompetanse og engasjement hos intensivsykepleieren for å sikre kvalitative mottak, overføringer og oppfølgingstjenester etter intensivbehandling. Intensivsykepleieren: Forbereder og koordinerer pasientens pleie, behandling og undersøkelser på tvers av profesjoner og enheter for å sikre kvalitet i pasientens forløp. Delegerer arbeidsoppgaver innenfor det til enhver tid gjeldende ansvarsområdet i samsvar med personalets individuelle kompetanse. Deltar i ressurs- og prioriteringsdiskusjoner og tar medansvar for forsvarlig ressursbruk. 14

15 6.0 Referanser 1. Funksjonsbeskrivelse; 1990, 1995 og 2002 for intensivsykepleiere, NSFLIS 2. Stubberud, D-G. Intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområder. Kp. 2. I: Gulbrandsen, T. & Stubberud, D-G. (red.) Intensivsykepleie. Akribe, Rammeplan for videreutdanning i intensivsykepleie; 1999, Utdannings- og forskningsdepartementet 4. Skogsaas, B. & Wallander Karlsen, M-M. (2015). Fra videreutdanning til mastergradsstudium. Sykepleien Nr Forskrift om krav til mastergrad, Kunnskapsdepartementet 6. Retningslinjer for intensivvirksomhet i Norge, Utarbeidet av NSFLIS og Norsk Anestesiologisk Forening 7. NSFs yrkesetiske retningslinjer, Lov om pasient- og brukerrettigheter. 2001, Helse- og omsorgsdepartementet. 9. Lov om helsepersonell m.v. (Helsepersonelloven), Helse- og omsorgsdepartementet 10. Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. (Spesialisthelsetjenesteloven), Helse- og omsorgsdepartementet «NSFLIS Generalforsamling 2015 vedtar den fremlagte og reviderte Funksjons- og ansvarsbeskrivelsen for intensivsykepleiere». SAK 11: INSPIRA Saksinnleder: Elin Steffenak, InspirA-kontakt Redaktør: Redaksjon: Utgiver: Ann-Chatrin Leonardsen (ALNSF) Gerd Bjørknes (NSFLIS) Anne Mette Nygård (NSFLIS) Ellen Marie Lunde (ALNSF) Akuttjournalen v/ Kjell Hauge På Generalforsamlingen 2013 ble det lagt frem en grundig gjennomgang av InspirA. Siden forrige GF, har begge faggrupper vært godt fornøyd med InspirA i forhold til innhold og layout. Faggruppene er takknemlig for effektive dyktige redaksjonsmedarbeidere og redaktør. Vi ønsker oss flere annonser, og det jobbes med saken. Vanskelig i forhold til for noen år siden. Det er forholdsvis god tilgang på stoff. Det omarbeidedes mange fordypning og masteroppgaver. Det er en utfordring å få gode bilder; fotografer og bilderedigering koster. Det er bestemt at redaktør tar kontakt med fotograf om mulig avtale. ALNSF og NSFLIS sier seg villig til å bruke penger på dette og ønsker fri tilgang til bruk av bildebank. Økonomi 2014 var et vanskelig år angående salg av annonser. (se oversikt i vedlegg) Firma prioriterer konferanser. Til sammenligning var det 22 sider annonser i InspirAs 4 nr i 2013 og 17 sider i

16 Totalt underskudd 2014: kr Underskuddet deles mellom ALNSF og NSFLIS. Underskuddet er stort, men innenfor rammene GF 2013 gav landsstyret. Det vurderes nytt mindre format for å spare porto. Besparelse vil bli ca kr pr utgave., kr per år, så lenge portotakstene er som i dag. «NSFLIS Generalforsamling 2015 tar saken til orientering». SAK 12: STANDARD FOR INTENSIVSYKEPLEIE OG NORSKE RETNINGSLINJER FOR INTENSIVVIRKSOMHET Saksinnleder: Sigbjørn Flatland, Leder NSFLIS Bakgrunn : NSFLIS Generalforsamling 2011 fattet følgende vedtak "NSFLIS Generalforsamling 2011 vedtar at NSFLIS skal utarbeide en bemanningsstandard for intensivsykepleie i Norge innen GF 2013". NSFLIS landsstyre søkte i 2012 om midler fra NSF og fikk tildelt kr ,-. Landsstyret utarbeidet mandat til prosjektet, og medlemmer til prosjektgruppen ble avklart. Prosjektgruppen har arbeidet med et større internasjonalt litteratursøk og gjennomført en kartleggingsundersøkelse på norske intensiv- overvåknings- og postoperative avdelinger. Målet har vært å skrive en forskningsbasert rapport, med anbefaling for bemanning ved norske intensivavdelinger. Prosjektgruppen har vært sammensatt av følgende personer: Sigbjørn Flatland, Leder NSFLIS Ellen Granerud, Nestleder NSFLIS Britt Sætre Hansen, intensivsykepleier med PhD, Universitetet i Stavanger Jan Berg, seksjonsleder Akuttmottak og intensiv, Sykehuset i Telemark Siv Stafseth, fagutviklingssykepleier og PhD-stipendiat ved Postoperativ og intensivavdelingen, Oslo Universitetssykehus. Prosjektgruppen ønsket å gjøre bemanningsstandarden for intensivsykepleie til et grundig gjennomarbeidet dokument med tyngde og kvalitet. Det ble derfor fremmet et ønske om å bruke mer tid, og på GF 2013 vedtok man at NSFLIS skulle videreføre prosjektet Standard for intensivsykepleie til det ferdigstilles. I tillegg til det interne prosjektet i NSFLIS, har vi samtidig hatt et nært samarbeid med Norsk Anestesiologisk Forening (NAF) i utviklingen av Norske retningslinjer for intensivvirksomhet. I dette samarbeidsprosjektet har NSFLIS hatt to representanter i et utvalg som hadde i oppgave å utarbeide en ny Standard for intensivmedisin. Begge organisasjoner hadde ønske om å utarbeide en felles standard for intensivavdelinger, og for vår organisasjon har det vært viktig at fokuset på intensivsykepleie skulle bli sterkere enn det var i den tidligere standarden. De nye anbefalingene ble formelt godkjent av begge foreninger høsten

17 Økonomi Per juni 2015 har prosjektet kostet kr. NSFLIS fikk innvilget kr ,- fra NSF, og resten av utgiftene har blitt hentet fra egenkapital. På GF 2013 ble det anslagsvis vist at prosjektet ville kreve ,- av NSFLIS egenkapital. Utgiftene har i hovedsak gått til reise, opphold, møterom og møtehonorar for prosjektdeltakerne. NSFLIS landsstyre mener at disse prosjektene vil kunne få stor betydning for fremtidens intensivavdelinger og pasientene som behandles hos oss. Med felles anbefalinger fra legenes og intensivsykepleiernes faggrupper, vil det gi sterke føringer til intensivavdelinger ved landets helseforetak. Vår egen rapport om bemanning tydeliggjør mer av bakgrunnen for våre anbefalinger. Det kommer tydelig frem hvilke avdelinger som avviker fra de vedtatte standarder, og dokumentene vil gi våre ledere et godt verktøy i sin argumentasjon mot klinikk- og sykehusledelse. Status i arbeidet Samarbeidsprosjektet Retningslinjer for intensivvirksomhet ble formelt godkjent av NAF oktober 2014 og av NSFLIS landsstyre 9.desember Dokumentet ligger tilgjengelig på vår nettside Rapporten Bemanningsstandard for intensivsykepleie blir ferdigstilt juni 2015 og publiseres på nettsidene våre. Prosjektgruppen har hatt flere muntlige fremlegg om arbeidet underveis, både på Fagkongressen i 2014, til lokalgruppelederkonferanser og til lokalgruppenes medlemsmøter og fagdager. Prosjektgruppen jobber nå med en artikkel som ønskes publisert i et internasjonalt tidsskrift. Denne er ikke ferdigstilt enda. Kostnader som vil tilkomme anslås til kr «NSFLIS Generalforsamling 2015 tar saken til orientering. Generalforsamlingen gir sin tilslutning til at prosjektgruppen utarbeider en artikkel som sendes til et anerkjent tidsskrift for publisering, med de kostnader dette vil medføre». SAK 13: PROSJEKT NSFLIS HISTORIE Saksinnleder: Sigbjørn Flatland, Leder NSFLIS Bakgrunn : Norsk sykepleierforbunds landsgruppe av intensivsykepleiere (NSFLIS) ble dannet på Jeløya i Siden den gang har intensivsykepleie som fagfelt hatt en rivende utvikling både når det gjelder behandlingsformer og faglig interesse. NSFLIS har vokst fra en liten landsgruppe til å bli den nest største i NSF, med ca 2650 medlemmer og lokalgrupper i alle landets fylker. Gjennom ulike fora har det blitt fremmet ønske om at det må samles inn dokumentasjon, bilder og intervjuer fra vår egen historie. I 2013 hadde NSFLIS 35-års jubileum, og under festmiddagen til Fagkongressen i Sarpsborg hadde vi invitert tre æresmedlemmer som var med på stiftelsesmøtet til organisasjonen i Ingjerd Schau, vår første leder, hadde ikke muligheten til å være tilstede, men hadde en videohilsen til deltakerne. Linda Meintjes og Eva Dianna Hauge var tilstede under festmiddagen og holdt en jubileumstale. 17

18 Etter jubileumsmiddagen under Fagkongressen i 2013, har landsstyret videreført tanken om at det vil være av stor interesse å etablere et prosjekt i regi av NSFLIS med å skrive historien til NSFLIS og intensivsykepleie i Norge. Våre tanker har blitt skrevet om i nyhetsbrev og blitt tatt opp på lokalgruppelederkonferanser, og vi har allerede flere navn på personer som kunne tenke seg å delta i en prosjektgruppe. Arbeidsform Landsstyret tenker at det skal utarbeides mandat og etableres en prosjektgruppe. Gruppen bør settes sammen med tanke på geografisk spredning, og av intensivsykepleiere med interesse for og kunnskap til å gjøre jobben. Landsstyret ser for seg en prosjektgruppe på 4-6 personer som må møtes med jevne mellomrom, men som også jobber med manus og bilder på frivillig basis. Lokalgruppene må involveres for å innhente stoff til prosjektgruppen. Bilder, GF-papirer, kompendier fra Fagkongresser og annet må samles inn, bearbeides og overbringes til prosjektgruppen. Økonomi Prosjektet medfører kostnader, og Landsstyret vil sammen med prosjektgruppen utarbeide budsjett som må dekkes av NSFLIS. Mye av arbeidet vil være basert på frivillighet. En eventuell trykking av bok med design og assistanse vil utgjøre en kostnad, men det vil være naturlig å se for seg at bøkene kan selges for en symbolsk sum som kan finansiere en del av disse kostnadene. Mål for prosjektet Målet for prosjektet er at det utarbeides en bok med intensivsykepleiens og NSFLIS historie. Frist for ferdigstilling foreslås januar 2018, det året NSFLIS feirer sitt 40-års jubileum som faggruppe. «NSFLIS Generalforsamling 2015 vedtar at NSFLIS skal starte prosjektet NSFLIS Historie. Landsstyret får ansvar for å etablere en prosjektgruppe og utarbeide mandat til gruppen. Prosjektet får midler over driftsbudsjettet til NSFLIS. Prosjektet skal ferdigstilles innen januar 2018». SAK 14: NSFLIS ORGANISASJONSUTVIKLING Saksinnledere: Ellen Granerud, nestleder Stein Teppen, vara Bakgrunn : På Generalforsamlingen 2012 i Trondheim ble det fremmet en sak fra NSFLIS Oslo (Sak 10) med flere forslag til vedtak for å gjøre organisasjonen mer robust. En god organisasjonsutvikling forutsatte etter landsstyrets oppfatning en nøye gjennomgang og vurdering av arbeidet både i landsstyret og lokalgruppene. Vi ønsket å få til konstruktive diskusjoner for å komme fram til en robust og god organisasjonsmodell som vi alle kunne enes om. Målet med prosjektet var å sette NSFLIS i stand til å møte fremtiden som en sterk og robust organisasjon. 18

19 Videre arbeid: Organisasjonsutvikling ble hovedtema på lokalgruppelederkonferansen i mars 2013 med overskriften: NSFLIS sterk og robust: hvor står vi, hvor går vi? Det ble arbeidet både i grupper og i plenum. Mange forslag til områder gruppen skulle jobbe med kom frem, og tre områder ble valgt: Kommunikasjon og informasjonsflyt Synlighet Økonomi Landsstyret valgte å etablere et organisasjonsutviklingsprosjekt, og det var en forutsetning at lokalgruppelederne skulle være med. På lokalgruppelederkonferansen 2013 ble Kari Bue fra Akershus og Siv-Berit Heggelund fra Hedmark valgt. Siv-Berit gikk ut av gruppen da hun gikk av som lokalgruppeleder våren 2014, og er ikke blitt erstattet. Fra Landsstyret har Sigbjørn Flatland, Ellen Granerud og Stein Teppen deltatt. Fra lokalgruppelederkonferansen høsten 2013 fram til i dag har vi hatt 8 møter i prosjektgruppen. Temaene har vært jobbet med og diskutert på alle lokalgruppelederkonferanser i denne perioden. NSFLIS landsstyre anbefaler at prosjektet fortsetter etter Generalforsamlingen med temaer som ikke er blitt diskutert tilstrekkelig hittil. Kommunikasjon og informasjonsflyt Dette var et tema som var viktig å ta opp for å diskutere hvordan vi best kan legge til rette for å sikre god kommunikasjon og informasjonsflyt i alle ledd; i landsstyret, mellom landsstyret og lokalgruppeledere/ lokalstyrer og ut til alle medlemmer. Erfaringene var at det ikke alltid var like lett å få svar / tilbakemeldinger og at dette var uhensiktsmessig for gruppen. Temaet ble diskutert på en lokalgruppelederkonferanse for å komme fram til hvilke behov de forskjellige gruppene har og hvordan vi best mulig kan imøtekomme disse. Følgende ble bestemt: Vi opprettholder kontaktpersoner mellom landsstyret og lokalgruppene. Det ble opprettet en twitterkonto. NSFLIS facebookgruppe brukes til å annonsere kurs, fagkvelder og kan benyttes av både landsstyret og lokalgruppene. NSFLIS nettside benyttes aktivt. SMS kan brukes ut til medlemmer gjennom medlemsadministrasjon i NSF både av landsstyret og lokalgruppene. Mye av informasjonen forgår via mail og vi ble enige om at det var viktig å gi tydelige tilbakemeldinger. Vi ser at dette området bør evalueres årlig på lokalgruppelederkonferansene for å opprettholde best mulig kommunikasjon og informasjonsflyt, samt diskutere behov for endringer. Synlighet NSFLIS ser det som viktig å være en synlig faggruppe innad i gruppen for sine medlemmer, mot NSF sentralt, og mot aktuelle aktører som egne ledere, sykehusledere, samarbeidspartnere og politikere. Fra 2013 har vi jobbet med prosjektet Bemanningsstandard som er et viktig dokument for NSFLIS både innad i faggruppen og utad opp mot leder og politikere. Vi har vært tydelige 19

20 aktører i samarbeid med NAF (Norsk Anestesiologisk Forening) i utarbeidelse av Retningslinjer for intensivvirksomhet i Norge. Vi jobber sammen med faggruppene innen anestesi,- barn,- og operasjonssykepleie i prosjektet ABIO ressurs. NSFLIS finnes på sosiale medier som twitter og facebook, og vi deltar og uttaler oss gjennom høringer til NSF. Det er et mål å etablere kontakt med politikere, og vi har invitert til innspill og diskusjon med landsstyret og lokalgruppelederne. Vi hadde besøk av Ingjerd Schou, stortingsrepresentant for Høyre, til en lokalgruppelederkonferanse. Synlighet er også viktig med tanke på rekruttering av sykepleiere til intensivutdanning. Det krever at vi er tilstede på aktuelle kongresser, høgskoler og universitet. I tillegg oppfordrer vi til å ta initiativ for å vise våre sykepleierkollegaer i eget sykehus hva intensivsykepleie er, hvordan vi jobber i intensivavdelingen ved å arrangere åpen dag. Synlighet er på lik linje med kommunikasjon en kontinuerlig prosess som krever årlig evaluering og eventuell fornying. Økonomi Økonomi har vært temaet som har krevd mest arbeid og skapt flest diskusjoner. Temaet økonomi har blitt delt i tre: Egenkapital, overskudd etter fagkongress og returkontingent. 1. Egenkapital Etter diskusjonen om egenkapital på lokalgruppelederkonferansen ble vi enige om at egenkapitalen for lokalgruppene blir værende som den er, men at alle lokalgrupper må se på hvordan de kan disponere sine midler til fordel for den enkelte lokalgruppes aktiviteter. 2. Overskudd fagkongress var neste punkt til diskusjon. Dette omfatter mer enn kun økonomien i kroner og vi mener derfor at det må brukes mer tid for å komme til gode løsninger sammen med lokalgruppeledere. Det må jobbes videre med saken og eventuelt legge fram forslag til vedtak ved GF Returkontingent Returkontingenten har vært nøye diskutert både i prosjektgruppen, i landsstyret og på flere lokalgruppelederkonferanser/-møter. Dagens modell er at 30% av kontingenten per medlem overføres til lokalgruppene. For ordinære medlemmer utgjør dette 135 av 450 kroner. På grunn av stor variasjon på antall medlemmer per lokalgruppe, varierer returkontingenten til de ulike lokalgruppene fra ca. kr til kr per år. Dette kan begrense de små gruppenes handlingsrom for å ha lokal aktivitet eller delta på sentrale arrangementer. Ønsker etter Lokalgruppelederkonferanse mars 2014: Returkontingent og modell må oppleves rettferdig. Man trenger et minimum av tilskudd for å kunne ha aktivitet. 20