Samisk statistikk 2008 Sámi statistihkka 2008

Transkript

1 Norges offisielle statistikk D 384 Norgga almmolaš statistihkka Samisk statistikk 2008 Sámi statistihkka 2008 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger

2 Norges offisielle statisikk I denne serien publiseres hovedsakelig primærstatistikk, statistikk fra statistiske regnskapssystemer og resultater fra spesielle tellinger og undersøkelser. Serien har først og fremst referanse- og dokumentasjonsformål. Presentasjonen skjer vesentlig i form av tabeller, figurer og nødvendig informasjon om datamaterialet, innsamlings- og bearbeidingsmetoder, samt begreper og definisjoner. I tillegg gis det en kort oversikt over hovedresultatene. Serien omfatter også publikasjonene Statistisk årbok og Svalbardstatistikk. Norgga almmolaš statistihkka Dán ráiddus almmuhuvvo eanas primárastatistihkka, statistihkat statistihkkalaš rehketdoallovuogádagain ja earenoamáš lohkamiid ja guorahallamiid bohtosat. Dán ráiddus lea ovddemusat referánsa- ja dokumentašuvdnaulbmil. Ovdanbuktimat leat eanas tabeallaid, govvosiid ja diehtomateriála dárbbašlaš dieđuid, čohkken- ja gárvvistanvugiid, ja doahpagiid ja definišuvnnaid bokte. Dasa lassin lea mielde maiddái váldobohtosiid oanehis oppalaš geahčastat. Ráidui gullet maiddái Statistisk årbok ja Svalbardstatistikk girjjit. Statistisk sentralbyrå, januar 2008 Standardtegn i tabeller Symbol Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen, Tall kan ikke forekomme. skal Statistisk sentralbyrå oppgis som kilde. Oppgave mangler.. Oppgave mangler foreløpig... ISBN Trykt versjon Tall kan ikke offentliggjøres : ISBN Elektronisk versjon Null - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Emne Foreløpige tall * Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien Trykk: Lobo Media AS/200 Desimalskilletegn, Statistisk sentralbyrå,, juovlamánnu 2008 Tabeallaid stándardmearkkat Symbola Go anát dán girjji dieđuid, almmut Statistisk Eai sáhte leat logut (tállat). Sentralbyråa gáldun. Diehtu váilu.. Diehtu váilu vuos... ISBN Girjehámis Logut eai sáhte almmuhuvvot : ISBN Elektronalaš hámis Nulla - Unnit go 0,5 adnojuvvon ovttadagas 0 Unnit go 0,05 adnojuvvon ovttadagas 0,0 Fáddájoavku Gaskaboddosaš logut * Boatka horisontála ráiddus Boatka vertikála ráiddus Deaddilan: Lobo Media AS/200 Desimála earromearkkat,

3 Norges offisielle statistikk Samisk statistikk 2008 Forord Samisk statistikk 2008 inneholder statistikk med relevans for samiske samfunnsforhold i Norge. Statistikken har i hovedsak en geografisk tilnærming, med vekt på samiske bosettingsområder nord for Saltfjellet. I tillegg inngår noe landsomfattende samisk statistikk. Publikasjonen bygger på allerede innsamlet og offentliggjort statistikk i Statistisk sentralbyrå eller på materiale som er stilt til disposisjon fra ulike samiske institusjoner. Formålet med publikasjonen er å gi en samlet og oppdatert framstilling av samisk statistikk. Målgruppen er alle institusjoner og enkeltpersoner som har behov og interesse for denne typen statistikk. Publikasjonens språk er norsk og nordsamisk. Publikasjonen er en noe utvidet oppfølger til en tilsvarende publikasjon fra Den har sitt utgangspunkt i prosjektet Samiskrelatert statistikk i Norge innhold, organisering og drift. Dette prosjektet utføres av Statistisk sentralbyrå i samarbeid med Sámi Instituhtta/Nordisk Samisk Institutt i Kautokeino. Prosjektets oppdragsgiver er Sametinget i Norge. Prosjektet har siden 2003 vært finansiert med årlige bevilgninger fra Sametinget og Arbeids- og inkluderingsdepartementet (tidligere Kommunal- og regionaldepartementet). Helsedepartementet har bidratt med et mindre engangsbeløp. En oppdatert versjon av Samisk statistikk utgis annethvert år. I tillegg vil Statistisk sentralbyrå fortløpende publisere nyutviklet samisk statistikk via Der finnes også en pdf-versjon av Samisk statistikk. Arbeidet med publikasjonen har vært ledet av førstekonsulent Tove Slaastad, i samarbeid med rådgiver Even Høydahl. Ansvarlig seksjonsleder er Paul Inge Severeide, Seksjon for befolkningsstatistikk. Publikasjonens innledning er skrevet av forsker Torunn Pettersen, prosjektleder ved Nordisk Samisk Institutt. Kontaktperson i Sametingets administrasjon har vært rådgiver Roy Amundsen. Statistisk sentralbyrå Oslo/Kongsvinger 7. januar 2008 Øystein Olsen Johan-Kristian Tønder Statistisk sentralbyrå 3

4 Samisk statistikk 2008 Norges offisielle statistikk Innhold Forord... 3 Innhold... 4 Tabell- og figurregister Innledning Bakgrunn og datagrunnlag Valg av geografisk statistikkgrunnlag Det geografiske virkeområdet Kartmateriale Bruk av geografiske navneformer Presentasjon av statistikken Mer informasjon Geografiske inndelinger Det geografiske virkeområdet for Samisk utviklingsfond utdrag fra fondets retningslinjer SUF-områder i Sametingets valgkretser... 5 Kart. SUF-områder i Norge nord for Saltfjellet SUF-områder i Finnmark SUF-områder i Troms SUF-områder i Nordland Tettsteder i Norge nord for Saltfjellet. Tettsteder per. januar Sametingets valgkretser Personer innmeldt i Sametingets valgmanntall 2005 per kommune Vedlegg A. Kommuner og grunnkretser i SUFs geografiske virkeområde per B. Oversiktstabell Endringer i SUFs geografiske virkeområde i perioden Samisk del Statistisk sentralbyrå

5 Norges offisielle statistikk Samisk statistikk 2008 Tabell- og figurregister 00 Sametingsvalget. Sametingsvalget Valgte representanter, etter parti/valgliste, kjønn og valgkrets Sametingsvalget Personer med stemmerett, godkjente stemmegivninger og valgdeltaking i prosent, etter valgkrets Sametingsvalget Godkjente stemmer, vrakte og blanke stemmer, etter valgkrets Sametingsvalget Godkjente stemmer, etter parti/valgliste og valgkrets Sametingsvalget Godkjente stemmer, etter parti/valgliste og valgkrets. Prosent Befolkning 6. Folkemengde, tettsteder og areal. Norge nord for Saltfjellet.. januar Prosent Folkemengde per. januar, fødte, døde og flyttinger. SUF-området i alt Folkemengde. januar 2007 og endringene i 2006, etter valgkrets. SUF-området i alt. Endelige tall Folkemengde per. januar, landareal og folketetthet, etter valgkrets Folkemengde i tettbygde og spredtbygde strøk, etter valgkrets.. januar Folkemengde. januar, etter kommune som helt eller delvis er definert som SUF-området Folkemengde, landareal og folketetthet, etter kommuner som helt eller delvis er definert som SUFområdet.. januar Befolkningen fordelt etter alder og kjønn. Norge nord for Saltfjellet og valgkrets -.. janaur Prosent Folkemengde i SUF-området, etter kjønn og alder per. januar Privathusholdning. Tall for husholdningstype/husholdningsstørrelse i Norge nord for Saltfjellet. 200, 2005, 2006 og Aldersavhengige fruktbarhetsrater og samlet fruktbarhetstall. SUF-området Aldersavhengige fruktbarhetsrater og samlet fruktbarhetstall. Øvrige områder nord for Saltfjellet Aldersavhengige dødelighetsrater per middelfolkemengde. Hele landet og Norge nord for Saltfjellet Forventet gjenstående levetid for utvalgte aldere. Hele landet og Norge nord for Saltfjellet Innflytting og utflytting til/fra SUF-området, etter kjønn og alder Flytting mellom SUF-områder i ulike kommuner, etter kjønn og alder Flytting til og fra valgkretser, etter ulike geografiske områder i Norge og utlandet Nettoinnflytting til valgkretser, etter kjønn og fraflyttingssted Innvandring og utvandring til/fra SUF-området, etter til-/fraflyttingsregion Skilsmisser i alt, etter barnetall og prosent. Norge nord for Saltfjellet Utdanning 26. Høyeste fullførte utdanning for personer 6 år og over, etter kjønn og aldersgrupper. Norge nord for Saltfjellet.. oktober Høyeste fullførte utdanning for personer 6 år og over per. oktober. SUF-området Personer 6 år og over, etter høyeste fullførte utdanning. Kommuner som er helt eller delvis definert som SUF-området.. oktober Prosent Personer 6 år og over, med høyere utdanning. Kommuner helt eller delvis definert som SUFområde og kjønn.. oktober Personer år, med høyere utdanning. Kommuner helt eller delvis definert som SUF-området og kjønn.. oktober Elever/studenter etter skoleslag og foreldrenes utdanningsnivå. Norge nord for Saltfjellet.. oktober Prosent Elever, lærlinger, lærekandidater, studenter og deltakere i videregående utdanning, etter kurstype, studieretning/utdanningsprogram og kjønn.. oktober Studenter ved universitet og høgskoler, etter kjønn og formelt bosted i valgkrets.. oktober Samisk språk i grunnskolen per. oktober Utvalgte områder Samiske barnehager, barnehager med samisk språkopplæring, barn i samiske barnehager og barn med samisk språkopplæring Inntekt og personlig økonomi 36. Inntektsregnskap for bosatte personer 7 år og eldre. Hele landet og nord for Saltfjellet Gjennomsnittlig inntekt og skatt fra ligningen for bosatte personer 7 år og eldre. Hele landet og Norge nord for Saltfjellet Gjennomsnittlig formue, gjeld og formuesskatt for bosatte personer 7 år og eldre. Hele landet og Norge nord for Saltfjellet Statistisk sentralbyrå 5

6 Samisk statistikk 2008 Norges offisielle statistikk 39. Gjennomsnittlig bruttoskatt og skattefradrag fra ligningen for bosatte personer 7 år og eldre. Hele landet og Norge nord for Saltfjellet Arbeidsliv 40. Sysselsatte 5-74 år, etter kjønn og aldersgruppe. Norge nord for Saltfjellet. 4. kvartal Prosent Sysselsatte personer 5-74 år, etter kjønn og avtalt/vanlig arbeidstid per uke i hovedjobben. 4. kvartal Valgkretser. Prosent Sysselsatte personer 5-74 år, etter kjønn og næring. Norge nord for Saltfjellet. 4. kvartal Personer i alt og sysselsatte personer i alderen 5-74 år, etter kjønn og valgkrets. 4. kvartal Sysselsatte personer i alderen 5-74 år med arbeidssted utenfor bostedskommunen, etter kjønn, alder, næring og valgkrets. 4. kvartal Personer i alt og sysselsatte personer i alderen 5-74 år i alt og med arbeidssted utenfor bosstedskommunen, etter kjønn og valgkrets. 4. kvartal Bedrifter, etter næringshovedområder og størrelsesgrupper. SUF-området i alt.. januar Reindrift og jordbruk 47. Personer tilknyttet reindrift per 3. mars 2007, etter kjønn og tilhørighet til reindriftsenheten. Utvalgte geografiske områder Reindriftsenheter per 3. mars 2007, etter leders kjønn, alder og bosted. Utvalgte geografiske områder Fordeling av reindriftsenheter, etter alder på lederen per 3. mars Fordeling av reindriftsenheter, etter antall rein i driftsenheten per 3. mars Antall rein i vårflokk per 3. mars, etter reinbeiteområde. Reindriftsårene 997/ / Rein tatt av rovvilt, krevd erstattet og blitt erstattet, etter type rovvilt som har tatt reinen. Utvalgte områder. Reindriftsåret 2005/ Elgjakt. Tillatt felt og felte dyr. Utvalgte kommuner. 990, 995, 2000 og Antall felte ryper. 200/ /07. Utvalgte fylker Jordbruksbedrifter etter størrelsen på jordbruksareal i drift og gjennomsnittlig bruksstørrelse i SUF-området Jordbruksareal i drift i SUF-området. Dekar Jordbruksbedrifter etter størrelsen på jordbruksareal i drift og etter valgkrets Jordbruksareal i drift, etter valgkrets Dekar Jordbruksbedrifter med forskjellige husdyr og gjennomsnittlig buskapsstørrelse i SUF-området Husdyr i SUF-området Husdyr i valgkretsene Jordbruksbedrifter etter hovedbruker og gjennomsnittsalder for hovedbruker i SUF-området Arbeidsinnsats i jord- og hagebruk og personer med arbeidsinnsats i jord- og hagebruk, etter valgkrets Fiske og fangst 64. Registrerte fiskebåter, etter type. SUF-området i alt Antall fiskere bosatt i SUF-området, etter kjønn, yrkesdeltaking og utvalgte fylker. 3. desember Fangstmengde etter leveringsmåned og fiskeslag. SUF-området Tonn rund vekt Fangstmengde etter ilandføringssted og fiskeslag. SUF-området og utvalgte fylker Tonn rund vekt Fangstverdi, etter ilandføringssted og fiskeslag. SUF-området og utvalgte fylker kroner Fangstmengde og fangstverdi, etter hovedgruppe av fiskeslag og ilandføringssted. SUF-området fordelt på fylker og Tonn rund vekt og 000 kroner Sjøfiske etter laks og sjøaure. Utvalgte fylker og kommuner Kg Elvefiske. Fangstmengde. Utvalgte fylker Elvefiske etter laks, sjøaure og sjørøye. Utvalgte fylker og de ti elvene med størst fangst i hvert fylke Kg Statistisk sentralbyrå

7 Norges offisielle statistikk Samisk statistikk Innledning.. Bakgrunn og datagrunnlag Denne årboka er i sin helhet viet statistikk med relevans for samisk samfunnsliv i Norge i dag. Publisering av ei slik årbok har sitt utgangspunkt i prosjektet Samiskrelatert statistikk i Norge innhold, organisering og drift. Prosjektet utføres som et samarbeid mellom Statistisk sentralbyrå og Sámi Instituhtta/Nordisk Samisk Institutt. Oppdragsgiver er Sametinget i Norge. En oppdatert versjon av Samisk statistikk skal utgis annethvert år. Samisk statistikk 2008 er den andre årboka av denne typen. Den første kom i 2006 (Norges offisielle statistikk D 343). Hensikten med publikasjonen er å gi en samlet og oppdatert framstilling av det som er utarbeidet av offisiell statistikk med samisk relevans. Samtidig illustrerer publikasjonen at det er mangelfulle data på flere samiskrelaterte statistikkområder. Statistikken som publiseres er i hovedsak geografisk basert. En hovedårsak til dette er at det ikke foreligger offisielle data om etnisk tilhørighet hos personer bosatt i Norge, og dermed heller ikke data som kan benyttes som grunnlag for å lage landsomfattende individbasert statistikk om personer med samisk-etnisk tilhørighet. De geografiske områdene som er valgt som statistikkgrunnlag er områder som etter visse kriterier er definert som samiske bosettingsområder. Tematisk dekker den geografisk baserte statistikken i hovedsak aspekter ved befolkningens størrelse og sammensetning, utdanningsforhold, samt nærings- og arbeidsliv. Publikasjonen har også med noe statistikk hvor den geografiske rammen er hele landet. Dette gjelder først og fremst sametingsvalg, reindrift og bruk av samisk språk i barnehage og skole. Det tas sikte på en gradvis videreutvikling av årbokas statistikkomfang. Utviklingen vil dels avhenge av behov som blir utpekt og dels av hva som er mulig å produsere..2. Valg av geografisk statistikkgrunnlag På samisk kalles samenes tradisjonelle bosettingsområde for Sápmi. Dette er et sammenhengende geografisk Statistisk sentralbyrå 7

8 Samisk statistikk 2008 Norges offisielle statistikk område som strekker seg gjennom deler av det som i dag utgjør de fire landene Norge, Sverige, Finland og Russland. Kilde: Sámi Instituhtta. Selv om det ikke forligger noen landsomfattende oversikt over samenes bosettingsmønster, er det alminnelig kjent at mange samer i dag er bosatt utenfor det tradisjonelle bosettingsområdet, samtidig som mange ikke-samer er bosatt innenfor. Det er derfor ikke selvsagt hva som kan utgjøre et geografisk statistikkgrunnlag for samiskrelatert statistikk. En avgrensning må likevel gjøres, og da dette ble drøftet i forbindelse med utarbeidelsen av Samisk statistikk 2006 ble det besluttet at Statistisk sentralbyrås grunnlag for geografisk basert samisk statistikk i Norge skulle være de områdene som utgjør det geografiske virkeområdet for Samisk utviklingsfond (forkortet SUF). Hovedargumentet for å velge dette virkeområdet er at det omfatter lokalsamfunn som Sametinget har definert som samiske, og som Sametinget disponerer særskilte utviklingsvirkemidler for. Og for å kunne planlegge bruken og evaluere effekten av disse virkemidlene har Sametinget selv behov for data som kan belyse både dagens tilstand og endringer over tid. Denne måten å avgrense samiske bosettingsområder på har samtidig klare svakheter. Én svakhet er at SUFs geografiske virkeområde kun dekker områder nord for Saltfjellet. Dermed faller hele det sørsamiske bosettings- 8 Statistisk sentralbyrå

9 Norges offisielle statistikk Samisk statistikk 2008 området utenfor. Det er foreløpig heller ikke utviklet andre metoder for å konkretisere sørsamiske bosettingsområder på en slik måte at det kan lages særskilt samisk statistikk om dem. En annen svakhet med den valgte avgrensningen er at samisk bosetting i byer og større tettsteder ikke fanges inn..3. Det geografiske virkeområdet Samisk utviklingsfond (SUF) har sin forløper i Utviklingsfondet for de sentrale samiske bosettingsområder. Da dette fondet ble vedtatt opprettet av Stortinget i 975, omfattet det fem kommuner i indre Finnmark og var underlagt Landbruksdepartementet. Senere har fondets geografiske virkeområde blitt utvidet både i 984, i 992, i 997 og i 2005 (jamfør Vedlegg B). Fondet har også skiftet navn og det har hatt ulike forvaltere. Fra 989 er det Sametinget som har forvaltet fondet. En slik historikk viser at SUFs geografiske grenser ikke er fastsatt en gang for alle. I denne publikasjonen benyttes områdeinndelingen fra Tabeller med tidsserier vil dermed for gitte områder også kunne ha med tall for tidspunkt før områdene ble omfattet av SUF. Dagens geografiske virkeområde for SUF framgår av punkt 3 i Retningslinjer for Samisk utviklingsfond. Disse retningslinjene er gjengitt i kapittel 2.. Det valgte statistikkgrunnlaget omfatter imidlertid kun den delen av virkeområdet hvor hele befolkningen er målgruppe for fondets midler. Noen få steder i SUFs virkeområde er midlene knyttet utelukkende til den samiske befolkningen (gjelder Senja, resten av Lenvik kommune og sørsameområdet). Grunnen til dette er at den samiske bosettingen her antas å være så vidt spredt at områdene som helhet ikke oppfattes som samiske lokalsamfunn. Det geografiske området som utgjør statistikkgrunnlaget omtales i publikasjonen som SUF-området. Høsten 2007 vedtok Sametinget å endre sine søkerbaserte tilskuddsordninger fra og med Samisk utviklingsfond vil etter dette ikke lenger eksistere i sin nåværende form. Sametinget vil likevel opprettholde et geografisk virkeområde for søkerbasert tilskudd til Statistisk sentralbyrå 9

10 Samisk statistikk 2008 Norges offisielle statistikk næringsutvikling. Dette virkeområdet er ikke endelig vedtatt når denne publikasjonen går til trykking, men det foreliggende forslag samsvarer med dagens SUF-område. Da SUF heller ikke formelt avvikles før i 2008, er det i denne utgaven av årboka valgt å beholde både SUFområdet som begrep og SUF som forstavelse ved benevnelser av delområder. SUF-området omfatter i dag 4 hele kommuner og 2 kommunedelområder. Av disse 26 kommunene ligger 3 i Finnmark, ni i Troms og fire i den nordligste delen av Nordland. Kommunene er: 20 Finnmark 2030 Sør-Varanger (deler) 2027 Nesseby 2025 Tana 2023 Gamvik (deler) 2022 Lebesby (deler) 202 Karasjok 2020 Porsanger Porsanki 209 Nordkapp (deler) 208 Måsøy (deler) 207 Kvalsund 204 Loppa 202 Alta (deler) 20 Kautokeino 9 Troms 943 Kvænangen 940 Kåfjord 939 Storfjord 938 Lyngen 925 Sørreisa (deler) 920 Lavangen 99 Gratangen (deler) 93 Skånland 902 Tromsø (deler) 0 Statistisk sentralbyrå

11 Norges offisielle statistikk Samisk statistikk Nordland 853 Evenes (deler) 850 Tysfjord 849 Hamarøy (deler) 805 Narvik (deler) Når det gjelder de kommunene hvor bare deler inngår i SUFs virkeområde, er det beskrevet i fondets retningslinjer hvilke deler dette er (jamfør kapittel 2.). I arbeidet med å utvikle samisk statistikk har det vært nødvendig å konvertere fondets verbale beskrivelser av disse delområdene til den minste geografiske enheten som Statistisk sentralbyrå kan lage statistikk for, nemlig grunnkrets. I Vedlegg A gjengis kommunevis oversikt over de grunnkretser som er funnet å samsvare med beskrivelsene av SUFs kommunedelområder. Merk at denne metoden gjør at bare bygder som kan skilles ut som egen grunnkrets kan medtas i statistikkgrunnlaget (av den grunn er bygda Sarnes i Nordkapp kommune ikke inkludert i statistikken)..4. Kartmateriale Det er utarbeidet ulike typer kart over SUF-området. I denne publikasjonen gjengis et oversiktskart for hele området, samt fylkesvise kart for SUF-området i hvert av de tre berørte fylkene. For kart på kommunenivå vises til temasiden På kommunekartene framgår også de aktuelle grunnkretsene som inngår i SUF-området. På disse kartene er grunnkretsene merket med kretsnummer. Navn på grunnkretsene kan finnes ved å kombinere kart og tabeller i de respektive kommuneheftene fra Folke- og boligtellingen 200. Disse finnes på Bruk av geografiske navneformer De fleste geografiske enheter som omfattes av denne statistikken har i dagligtale både et samisk og et norsk navn (kommuner, fylker og Sametingets valgkretser). For noen enheter er det vedtatt offisielle to- eller trespråklige navneformer, det vil si at det finnes formelt likestilte navn på samisk og norsk (og eventuelt finsk). Noen slike navn er en sammenstilling av begge formene. For enkelte Statistisk sentralbyrå

12 Samisk statistikk 2008 Norges offisielle statistikk enheter foreligger det ikke normert skrivemåte for det samiske navnet. Når det gjelder navn på Sametingets valgkretser er disse vedtatt i norsk form i "lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold" (sameloven). Selv om det i en samisk oversettelse av loven benyttes samiske navn på valgkretsene, oppfattes likevel ikke dette som at valgkretsene har offisielt vedtatte tospråklige navn. I denne publikasjonen benyttes navneform i samsvar med språket i løpeteksten; norske navn brukes når teksten er på norsk og samiske navn når teksten er på samisk. Dette gjelder også for de enhetene som har sammensatte toeller trespråklige navn. For områder som ikke har et alminnelig brukt eller kjent samisk navn og/eller ikke har en normert skrivemåte på samisk, er kilden for navn og skrivemåte de formene som framgår i den samiske oversettelsen av sameloven..6. Presentasjon av statistikken Statistikken i publikasjonen presenteres på ulike geografiske nivå. Valg av nivå i de ulike tabellene er basert på hva som synes mest hensiktsmessig i forhold til informasjon og lesbarhet. I tabellene markeres skillet mellom områder som er innenfor og utenfor SUFs geografiske virkeområde ved å skille mellom SUF og Øvrige områder for hver geografiske enhet i den aktuelle tabellen. For å kunne sammenligne over tid må en tabell inneholde en tidsserie, det vil si at den oppgir data for flere tidspunkt. I geografisk basert statistikk om SUF-områder begrenses muligheten for tidsserier bakover i tid fordi data på grunnkretsnivå først ble vanlig å produsere etter Mer informasjon Mer informasjon og flere tabeller finnes på Statistisk sentralbyrås temaside Samer i Norge Der finnes også navn på kontaktpersoner for spørsmål og tilbakemeldinger vedrørende samisk statistikk generelt og om denne publikasjonen spesielt. 2 Statistisk sentralbyrå

13 Norges offisielle statistikk Samisk statistikk 2008 Mer informasjon om og fra prosjektet Samiskrelatert statistikk i Norge finnes på Dette er et prosjektnettsted som driftes av Nordisk Samisk Institutt og som også inneholder referanser og linker til dokumenter som omhandler eller presenterer samisk statistikk og annen urfolksstatistikk. 2. Geografiske inndelinger 2.. Det geografiske virkeområdet for Samisk utviklingsfond utdrag fra fondets retningslinjer Det geografiske virkeområdet for Samisk utviklingsfond framgår av punkt 3 i fondets retningslinjer. Dette punktet gjengis i sin helhet nedenfor. Tildelingskriterier Sametinget fastsetter mål, strategi og tiltak i sitt årlige budsjett. Budsjettvedtaket gir overordnede prioriteringer for støtteordningen. Mangfold, likestilling og et helhetlig perspektiv skal være viktige grunnprinsipper for Sametinget. Det gis tilskudd til investeringer, forprosjekter, produktutvikling, etablererstipend og markedsføring som skal gjennomføres innenfor virkeområdet for Samisk utviklingsfond. Virkeområdet for Samisk utviklingsfond er:. I Sør-Varanger kommune; stemmekretsene Bugøynes, Bugøyfjord, Neiden, Jacobsnes, Jarfjord, Svanvik og Skogfoss. 2. Nesseby kommune. 3. Tana kommune. 4. I Gamvik kommune; Hopsfjorden og Langfjorden og stemmekretsen Gamvik tettsted. 5. I Lebesby kommune; skolekretsen Dyfjord, Indre Laksefjord fra Veidnes til Bekkarfjord og innover fjorden i kommunen. 6. I Nordkapp kommune; bygdene Nordvågen og Sarnes, stemmekretsene Gjesvær, Skarsvåg, Kamøyvær samt fastlandssiden av kommunen. 7. Porsanger kommune. 8. I Måsøy kommune; Ingøy, Rolfsøy og stedene Lillefjord, Slåtten og Snefjord. Statistisk sentralbyrå 3

14 Samisk statistikk 2008 Norges offisielle statistikk 9. Karasjok kommune. 0. Kautokeino kommune.. Kvalsund kommune. 2. I Alta kommune; tidligere Talvik kommune. 3. Loppa kommune. 4. Kvænangen kommune. 5. Kåfjord kommune. 6. Storfjord kommune. 7. Lyngen kommune. 8. I Tromsø kommune; skolekretsene Lakselvbukt, Olderbakken, Sjursnes og Breivikeidet i Sørfjorden. 9. Den samiske befolkning på Senja og i resten av Lenvik kommune. 20. I Sørreisa kommune; valgkretsene Rabbås, Skøelv og Reinelv. 2. Lavangen kommune. 22. Skånland kommune. 23. I Gratangen kommune; bygdene Øse, Kvernmo, Dalsletta, Skifte, Labergdalen, Løvdal og Moan. 24. I Evenes kommune; kretsene Evenesmark, Lenvikmark (Snubba) og Veggen. 25. I Narvik kommune; Herjangen og stemmekretsene Vassdal og Kvanndal. 26. Tysfjord kommune. 27. Ulvsvåg og Innhavet i Hamarøy kommune. 28. Den samiske befolkningen i sørsameområdet. Målgruppen er den samiske befolkningen i Norge og hele befolkningen innenfor det geografiske virkeområdet. Hele befolkningen innenfor fondets virkeområde kan søke midler fra Samisk utviklingsfond. Samisk utviklingsfond kan finansiere tiltak som særlig styrker samisk språk og kultur i resten av landet. Samisk utviklingsfond kan også gi midler til den samiske befolkningen til tiltak som er avledet av samisk reindrift. Sametinget kan fravike den generelle tilskuddspraksis hvis spesielle hensyn til lokalisering, infrastruktur, kvinne- og/eller ungdomstiltak, konkurranseforhold, kulturaspekter med videre vektlegges. Virkeområdet kan endres i den årlige budsjettbehandlingen. 4 Statistisk sentralbyrå

15 Norges offisielle statistikk Samisk statistikk 2008 Tildeling av støtte skal skje på basis av søknader, jf. Del II om hva søknaden skal inneholde. Særlige tildelingskriterier og støttesatser for de ulike tilskuddsområdene/- næringene er spesifisert i rettledningen for søkere. Fondets midler skal ordinært ikke nyttes til tiltak som finansieres over særskilte offentlige budsjettposter. Sametingets tilskuddsstyre kan fastsette ytterligere kriterier for støtte. Kriteriene skal være i samsvar med målet for bruken av midlene SUF-områder i Sametingets valgkretser I henhold til 2-4 i "lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold" (sameloven) skal det til Sametinget velges tre medlemmer med varamedlemmer fra hver av de 3 valgkretsene. I tillegg skal det velges fire utjevningsmandater som fordeles til de fire valgkretsene som har oppnådd flest godkjente stemmer ved valget. Sametingets valgnemnd utpeker utjevningsmandatene og samtlige vararepresentanter. I oppsettet nedenfor gjengis de 3 valgkretsene som er etablert for bruk ved sametingsvalg. Kretsene er gruppert fylkesvis, og de kommuner innenfor hver valgkrets som helt eller delvis inngår i SUF-området, er i kursiv. Kommuner som bare delvis inngår i SUF-området er merket med*. Finnmark Troms. Varanger: Sør-Varanger*, Nesseby, Vadsø, Vardø og Båtsfjord kommuner 2. Tana: Tana, Berlevåg og Gamvik* kommuner 3. Karasjok: Karasjok kommune 4. Kautokeino: Kautokeino kommune 5. Porsanger: Porsanger, Lebesby*, Nordkapp* og Måsøy* kommuner 6. Alta/Kvalsund: Kvalsund, Hammerfest, Alta*, Hasvik og Loppa kommuner 7. Nord-Troms: Kvænangen, Nordreisa, Skjervøy, Kåfjord, Storfjord og Lyngen kommuner Statistisk sentralbyrå 5

16 Samisk statistikk 2008 Norges offisielle statistikk 8. Midt-Troms: Karlsøy, Tromsø*, Balsfjord, Målselv, Bardu, Lenvik, Berg, Torsken og Tranøy kommuner 9. Sør-Troms: Sørreisa*, Dyrøy, Salangen, Lavangen*, Gratangen*, Skånland, Ibestad, Harstad, Bjarkøy og Kvæfjord kommuner Nordland nord for Saltfjellet Norge sør for Saltfjellet 0. Nordre Nordland: Andøy, Øksnes, Bø, Sortland, Hadsel, Vågan, Vestvågøy, Flakstad, Moskenes, Værøy, Røst, Lødingen, Tjeldsund, Evenes* og Narvik* kommuner. Midtre Nordland: Ballangen, Tysfjord, Hamarøy*, Steigen, Sørfold, Bodø, Fauske, Saltdal, Gildeskål, Beiarn og Meløy kommuner 2. Sørsameområdet: Kommunene i Nordland fylke fra og med Rana og Rødøy og sørover, Nord-Trøndelag og Sør- Trøndelag fylker og Engerdal kommune i Hedmark fylke 3. Sør-Norge: Fylkene Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Vest-Agder, Aust- Agder, Telemark, Buskerud, Vestfold, Akershus, Østfold, Oppland, Hedmark (unntatt Engerdal kommune) og Oslo 6 Statistisk sentralbyrå

17 Norges offisielle statistikk Samisk statistikk 2008 Kart. SUF-områder i Norge nord for Saltfjellet Finnmark Troms Nordland SUF-områder Statistisk sentralbyrå 7

18 Samisk statistikk 2008 Norges offisielle statistikk Kart 2. SUF-områder i Finnmark Gamvik Hammerfest Måsøy Nordkapp Berlevåg Båtsfjord Vardø Hasvik Loppa Kvalsund Lebesby Tana Nesseby Vadsø Porsanger Porsanki Sør-Varanger Alta Karasjok Kautokeino SUF-områder 8 Statistisk sentralbyrå

19 Norges offisielle statistikk Samisk statistikk 2008 Kart 3. SUF-områder i Troms Skjervøy Karlsøy Lyngen Kvænangen Tromsø Kåfjord Nordreisa Torsken Lenvik Berg Tranøy Balsfjord Storfjord Bjarkøy Sørreisa Dyrøy Kvæfjord Ibestad Harstad Salangen Lavangen Gratangen Skånland Bardu Målselv SUF-områder Statistisk sentralbyrå 9

20 Samisk statistikk 2008 Norges offisielle statistikk Kart 4. SUF-områder i Nordland Hadsel Sortland Tjeldsund Evenes Lødingen Vågan Ballangen Narvik Tysfjord Hamarøy Steigen Sørfold SUF-områder 20 Statistisk sentralbyrå

21 Norges offisielle statistikk Samisk statistikk 2008 Kart 5. Tettsteder i Norge nord for Saltfjellet. Tettsteder per. januar innbyggere Befolkede områder SUF-områder Statistisk sentralbyrå 2

22 Samisk statistikk 2008 Norges offisielle statistikk Kart 6. Sametingets valgkretser Porsanger Nordre Nordland 22 Statistisk sentralbyrå

23 Norges offisielle statistikk Samisk statistikk 2008 Kart 7. Personer innmeldt i Sametingets valgmanntall 2005 per kommune 500 personer Statistisk sentralbyrå 23

24 Samisk statistikk 2008 Norges offisielle statistikk. Sametingsvalget Valgte representanter, etter parti/valgliste, kjønn og valgkrets Valgkrets I alt I alt I alt Parti/valgliste A NSR FL NSR/SáB ÅL Hele landet Varanger Tana Karasjok Kautokeino Porsanger Alta/Kvalsund Nord-Troms Midt-Troms Sør-Troms Nordre Nordland Midtre Nordland Sørsameområdet Sør-Norge I alt I alt I alt I alt I alt SáB JL DL Sp SBS Hele landet Varanger Tana Karasjok Kautokeino Porsanger Alta/Kvalsund Nord-Troms Midt-Troms Sør-Troms Nordre Nordland Midtre Nordland Sørsameområdet Sør-Norge A (Det norske Arbeiderparti), NSR (Norske samers riksforbund), FL (Finnmarkslista), NSR/SáB (NSR og SáB fellesliste), ÅL (Sørlista), SáB (Samefolkets parti), JL (Flyttsameliste), DL (Kautokeino Fastboendes liste), Sp (Senterpartiet) og SBS (Samer bosatt i Sør-Norge). Kilde: Valgstatistikk, Statistisk sentralbyrå. I alt I alt I alt I alt Kvinner Kvinner Kvinner Kvinner Kvinner Kvinner Kvinner Kvinner Kvinner Kvinner Kvinner 24 Statistisk sentralbyrå

25 Norges offisielle statistikk Samisk statistikk Sametingsvalget Personer med stemmerett, godkjente stemmegivninger og valgdeltaking i prosent, etter valgkrets Godkjente stemmegivninger Valgkrets Personer med stemmerett I alt På valgting Forhåndsstemmer Valgdeltaking i prosent Godkjente stemmegivninger per representant Hele landet , Varanger , Tana , Karasjok , Kautokeino , Porsanger , Alta/Kvalsund , Nord-Troms , Midt-Troms , Sør-Troms , Nordre Nordland ,6 63. Midtre Nordland , Sørsameområdet , Sør-Norge ,8 227 Et kryss i manntallet gir en godkjent stemmegivning. Kilde: Valgstatistikk, Statistisk sentralbyrå. 3. Sametingsvalget Godkjente stemmer, vrakte og blanke stemmer, etter valgkrets Godkjente stemmer Vrakte stemmer Blanke stemmer Valgkrets I alt På Forhåndsstemmer valgting I alt I alt På valgting På Forhåndsstemmer valgting Forhåndsstemmer Hele landet Varanger Tana Karasjok Kautokeino Porsanger Alta/Kvalsund Nord-Troms Midt-Troms Sør-Troms Nordre Nordland Midtre Nordland Sørsameområdet Sør-Norge Kilde: Valgstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Statistisk sentralbyrå 25

26 Samisk statistikk 2008 Norges offisielle statistikk 4. Sametingsvalget Godkjente stemmer, etter parti/valgliste og valgkrets Valgkrets Hele Parti/liste landet 4. Kautokeino Kvalsund 6. Alta/. Varanger 2. Tana 3. Karasjok 5. Porsanger I alt NSR Norske samers riksforbund Senterpartiet Samer bosatt i Sør-Norge Samefolkets parti NSR/SáB - Samefolkets forbund NSR og SáB fellesliste Det norske Arbeiderparti Samenes Folkeforbund (tidl. Samenes Valgforbund) Høyre Flyttsameliste Kautokeino Fastboendes liste Badjeolbmuid Listu Fremskrittspartiet Midtre Nordland Tverrpolitiske Liste - MNTL Samisk Rød Valgallianse Sosialistisk Venstreparti Venstre Sørlista Finnmarkslista Valgkrets 7. Nord- Troms 8. Midt- Troms 9. Sør- Troms 0. Nordre. Midtre 2.Sørsameområdet Nordland Nordland 3. Sør- Norge I alt NSR Norske Samers Riksforbund Senterpartiet Samer bosatt i Sør-Norge Samefolkets parti NSR/SáB - Samefolkets forbund NSR og SáB fellesliste Det norske Arbeiderparti Samenes Folkeforbund (tidl. Samenes Valgforbund) Høyre Flyttsameliste Kautokeino Fastboendes liste Badjeolbmuid Listu Fremskrittspartiet Midtre Nordland Tverrpolitiske Liste - MNTL Samisk Rød Valgallianse Sosialistisk Venstreparti Venstre Sørlista Finnmarkslista Kilde: Valgstatistikk, Statistisk sentralbyrå. 26 Statistisk sentralbyrå

27 Norges offisielle statistikk Samisk statistikk Sametingsvalget Godkjente stemmer, etter parti/valgliste og valgkrets. Prosent Parti/valgliste Hele landet. Varanger 2. Tana 3. Karasjok Valgkrets 4. Kautokeino 5. Porsanger 6. Alta/ Kvalsund NSR Norske samers riksforbund 26, ,9 28,2,2 20,2 Senterpartiet... 6,7 5,7 8,3 3,8 6,5 22,6 5,4 Samer bosatt i Sør-Norge..., Samefolkets parti... 3, , NSR/SáB - Samefolkets forbund 2,7 32, NSR og SáB fellesliste... 3,0-37, Det norske Arbeiderparti... 3,8 44,4 44,9 30,8,0 47,8 35,5 Samenes Folkeforbund (tidl. Samenes Valgforbund)... 5,0 0,4 9, - -,2 3,8 Høyre... 2, ,9 -,2 Flyttsameliste... 2, ,9 - - Kautokeino Fastboendes liste..., ,3 - - Badjeolbmuid Listu..., , Fremskrittspartiet... 2, ,2 - Midtre Nordland Tverrpolitiske Liste - MNTL... 0, Samisk Rød Valgallianse... 0, Sosialistisk Venstreparti... 3,4 7,5-3,4,8-5,3 Venstre... 0,7 - -,4 4,3 - - Sørlista..., Finnmarkslista..., ,7 Valgkrets 7. Nord- Troms 8. Midt- Troms 9. Sør- Troms 0. Nordre Nordland. Midtre 2. Sørsameområdet 3. Sør- Nordland Norge NSR Norske Samers Riksforbund... 32,7 44,3 53,4 46,6 56,2 36,9 32,7 Senterpartiet... 6,5 5,5 7, Samer bosatt i Sør-Norge ,0 Samefolkets parti ,8 NSR/SáB - Samefolkets forbund NSR og SáB fellesliste Det norske Arbeiderparti... 38,0 23,3 27,6 36,5 30,5 3,9 25,6 Samenes Folkeforbund (tidl. Samenes Valgforbund) ,,4 6,9 3,0 3,2 2,6 Høyre Flyttsameliste Kautokeino Fastboendes liste Badjeolbmuid Listu Fremskrittspartiet... 2,8 7, Midtre Nordland Tverrpolitiske Liste - MNTL ,3 - - Samisk Rød Valgallianse , Sosialistisk Venstreparti , ,3 Venstre Sørlista ,9 - Finnmarkslista Kilde: Valgstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Statistisk sentralbyrå 27

28 Samisk statistikk 2008 Norges offisielle statistikk 6. Folkemengde, tettsteder og areal. Norge nord for Saltfjellet.. januar Prosent Geografisk region Andel av arealet Andel av befolkningen Andel av tettsteder Andel av befolkningen i tettsteder Personer per km 2 Norge nord for Saltfjellet i alt... 00,0 00,0 00,0 00,0 4,0 SUF-området 2 i alt... 50,8 9,8 2,7 4, 0,8 Øvrige områder 3 i alt... 49,2 90,2 87,3 95,9 7,4 Finnmark... 5,2 8,9 22,0 20,,5 SUF... 40,5 5,3 5, 2,6 0,5 Øvrige områder... 0,7 3,6 6,9 7,5 5, Troms... 27,2 40, 32,2 38,3 6,0 SUF... 7,8 3,8 5,9, 2,0 Øvrige områder... 9,4 36,3 26,3 37,2 7,5 Nordland ,6 4,0 45,8 4,6 7,7 SUF... 2,5 0,7,7 0,4,2 Øvrige områder... 9, 40,3 44, 4,2 8,6 En hussamling skal registreres som tettsted dersom det bor minst 200 personer der. Avstanden mellom husene skal normalt ikke overstige 50 meter. Husklynger som naturlig hører med til tettstedet kan likevel tas med inntil en avstand på 400 meter fra tettstedskjernen. 2 Det geografiske virkeområdet for Samisk utviklingsfond nord for Saltfjellet. Inndelingen av SUF-området for 2005 er lagt til grunn. 3 Områder nord for Saltfjellet, tilsvarende Sametingets elleve nordligste valgkretser, som ikke er definert som virkeområde for Samisk utviklingsfond. 4 Inkluderer bare områdene nord for Saltfjellet tilsvarende valgkretsene Midtre og Nordre Nordland. Kilde: Befolkningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå. 7. Folkemengde per. januar, fødte, døde og flyttinger. SUF-området i alt Folkemengde per. januar I alt Menn Kvinner Levendefødte 2 Døde Fødselsoverskudd Innflyttinger 3 Folketilvekst , , , , , , , , , Det geografiske virkeområdet for Samisk utviklingsfond nord for Saltfjellet. Inndelingen fra 2005 er brukt alle år. 2 Som levendefødte regnes foster som viser livstegn ved fødselen. 3 Gjelder flyttinger til/fra andre steder i Norge og utlandet. 4 Folketilveksten regnes som differansen mellom. januar i det aktuelle året og. januar det påfølgende året. På grunn av registreringsrutinene og avvik i kvaliteten på flyttedata for grunnkretser i enkelte kommuner vil fødte-døde+innflyttingutflytting vise andre tall. På kommunenivå vil disse forskjellene være små, men kan være betydelige for deler av enkelte kommuner, som i statistikk for SUF-områdene. Kilde: Befolkningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå. I alt Netto- Utflyttinger 3 innflytting Prosent 28 Statistisk sentralbyrå

29 Norges offisielle statistikk Samisk statistikk Folkemengde. januar 2007 og endringene i 2006, etter valgkrets. SUF-området 2 i alt. Endelige tall Endringer i Endelige tall Valgdistrikt Folkemengde Levendefødte 3 Døde Fødselsoverskudd Innflyttinger 4 I alt Av dette fra utlandet Utflyttinger I alt Av dette til utlandet Nettoinnflytting Folketilvekst 5 I alt Prosent Folkemengde SUF-området i alt , SUF-området. Varanger , Tana , Karasjok , Kautokeino , Porsanger , Alta/Kvalsund , Nord-Troms , Midt-Troms , Sør-Troms , Nordre Nordland , Midtre Nordland , Sametingets valgkretser. Kun de elleve nordligste valgkretsene. 2 Det geografiske virkeområdet for Samisk utviklingsfond nord for Saltfjellet. Inndelingen fra 2005 er brukt alle år. 3 Som levendefødte regnes foster som viser livstegn ved fødselen. 4 Gjelder flyttinger til/fra andre steder i Norge og utlandet. 5 Folketilveksten regnes som differansen mellom. januar i det aktuelle året og. januar det påfølgende året. På grunn av registreringsrutinene og avvik i kvaliteten på flyttedata for grunnkretser i enkelte kommuner vil fødte-døde+innflytting-utflytting vise andre tall. På kommunenivå vil disse forskjellene være små, men kan være betydelige for deler av enkelte kommuner, som i statistikk for SUF-områdene. Kilde: Befolkningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Statistisk sentralbyrå 29

30 Samisk statistikk 2008 Norges offisielle statistikk 9. Folkemengde per. januar, landareal og folketetthet, etter valgkrets Folkemengde. januar Innb. per Landareal Valgkrets km Valgkrets i alt ,0 SUF-området 2 i alt ,8 Øvrige områder 3 i alt ,4. Varanger ,4 SUF ,5 Øvrige områder ,8 2. Tana ,8 SUF ,6 Øvrige områder ,3 3. Karasjok ,5 SUF ,5 4. Kautokeino ,3 SUF ,3 5. Porsanger ,0 SUF ,6 Øvrige områder ,9 6. Alta/Kvalsund ,9 SUF ,9 Øvrige områder ,9 7. Nord-Troms ,7 SUF ,6 Øvrige områder ,0 8. Midt-Troms ,4 SUF ,3 Øvrige områder ,8 9. Sør-Troms ,8 SUF ,0 Øvrige områder ,3 0. Nordre Nordland ,3 SUF ,9 Øvrige områder ,7. Midtre Nordland ,9 SUF , Øvrige områder ,8 Sametingets valgkretser. Kun de elleve nordligste valgkretsene. 2 Det geografiske virkeområdet for Samisk utviklingsfond nord for Saltfjellet. Inndelingen av SUF-området for 2005 er lagt til grunn. 3 Områder nord for Saltfjellet, tilsvarende Sametingets elleve nordligste valgkretser, som ikke er definert som virkeområde for Samisk utviklingsfond. Kilde: Befolkningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå og Statens kartverk. 30 Statistisk sentralbyrå

31 Norges offisielle statistikk Samisk statistikk Folkemengde i tettbygde og spredtbygde strøk, etter valgkrets 2.. januar 2007 Valgkrets I alt 3 Antall Tettbygde strøk I alt Tettsteder 4 med færre enn bosatte Tettsteder 4 med minst bosatte Spredtbygde strøk I alt 5 I alt Prosent Tettbygde strøk Tettsteder med færre enn bosatte Tettsteder med minst bosatte Spredtbygde strøk Valgkretser i alt SUF-området 6 i alt Øvrige områder 7 i alt Varanger SUF Øvrige områder Tana SUF Øvrige områder Karasjok SUF Kautokeino SUF Porsanger SUF Øvrige områder Alta/Kvalsund SUF Øvrige områder Nord-Troms SUF Øvrige områder Midt-Troms SUF Øvrige områder Sør-Troms SUF Øvrige områder Nordre Nordland SUF Øvrige områder Midtre Nordland SUF Øvrige områder Tettbygde strøk er bebyggelse innenfor tettsteder. 2 Sametingets valgkretser. Kun de elleve nordligste valgkretsene er tatt med. 3 Medregnet i alt personer som er uplasserte på bostedsstrøk. 4 En hussamling skal registreres som tettsted dersom det bor minst 200 personer der. Avstanden mellom husene skal normalt ikke overstige 50 meter. Husklynger som naturlig hører med til tettstedet kan likevel tas med inntil en avstand på 400 meter fra tettstedskjernen. 5 Ikke medregnet personer som er uplasserte på bostedsstrøk. 6 Det geografiske virkeområdet for Samisk utviklingsfond nord for Saltfjellet. Inndelingen av SUF-området for 2005 er lagt til grunn. 7 Øvrige områder er områder nord for Saltfjellet, tilsvarende Sametingets elleve nordligste valgkretser, som ikke er definert som virkeområde for Samisk utviklingsfond. Kilde: Befolkningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Statistisk sentralbyrå 3

32 Samisk statistikk 2008 Norges offisielle statistikk. Folkemengde. januar, etter kommune som helt eller delvis er definert som SUFområdet Kommune Folketilvekst Prosent SUF-området i alt ,2 Øvrige områder i SUFkommunene , Sør-Varanger, SUF , Sør-Varanger, øvrige områder , Nesseby, SUF , Tana, SUF , Gamvik, SUF , Gamvik, øvrige områder , Lebesby, SUF , Lebesby, øvrige områder ,0 202 Karasjok, SUF , Porsanger Porsanki, SUF ,5 209 Nordkapp, SUF ,8 209 Nordkapp, øvrige områder , 208 Måsøy, SUF ,9 208 Måsøy, øvrige områder ,2 207 Kvalsund, SUF ,7 204 Loppa, SUF ,8 202 Alta, SUF , 202 Alta, øvrige områder ,4 20 Kautokeino, SUF ,4 943 Kvænangen, SUF ,3 940 Kåfjord, SUF ,2 939 Storfjord, SUF , 938 Lyngen, SUF ,0 925 Sørreisa, SUF ,3 925 Sørreisa, øvrige områder ,3 920 Lavangen, SUF ,0 99 Gratangen, SUF ,6 99 Gratangen, øvrige områder ,4 93 Skånland, SUF ,4 902 Tromsø, SUF ,2 902 Tromsø, øvrige områder ,5 853 Evenes, SUF ,8 853 Evenes, øvrige områder ,8 850 Tysfjord, SUF ,7 849 Hamarøy, SUF ,9 849 Hamarøy, øvrige områder ,2 805 Narvik, SUF ,0 805 Narvik, øvrige områder ,9 Det geografiske virkeområdet for Samisk utviklingsfond nord for Saltfjellet. Inndelingen av SUF-området for 2005 er lagt til grunn. 2 Endring i folkemengde mellom 990 og 995 kan skyldes endringer i grunnkretsstrukturen. Kilde: Befolkningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå. 32 Statistisk sentralbyrå