UNGDOM OG RUSMIDLER 2004

Transkript

1 En undersøkelse i Bergen kommune om 8. og 10. klassingers forhold til rusmidler UNGDOM OG RUSMIDLER 2004 Utført av Stiftelsen Bergensklinikkene, Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen, på oppdrag fra Bergen kommune Rapporten er utarbeidet av Arvid Skutle, Erik Iversen og Anne Bolstad

2 Forord Stiftelsen Bergensklinikkene har på oppdrag fra Rusmiddelpolitisk råd i Bergen kommune gjennomført en ny undersøkelse blant skoleungdommer fra ulike bydeler i Bergen. Vi har tidligere gjennomført tilsvarende undersøkelser i Bergen, i 1999 og i 2002, slik at vi har muligheten for å følge utviklingstrekkene blant bergensungdommen med hensyn til rusmiddelbruk. Denne undersøkelsen ble gjennomført i juni 2004, i samme måned som de to andre undersøkelsene. Ungdommens rusvaner endres som kjent med aldring, og bildet vi presenterer gjenspeiler situasjonen for ungdommene på denne tiden like oppunder avsluttet skoleår. Som tidligere har vi satt søkelyset på ungdommenes rusmiddelvaner på to klassetrinn, 8. klasse og 10. klasse. I tillegg til selve rusatferden har vi også sett på noen av de sosialpsykologiske årsakene til rusmiddelbruk. Dessuten har vi lagt til en del spørsmål i årets utgave som handler om foreldrenes holdninger og regler i forhold til ungdommenes alkoholbruk. Vi vil takke alle ungdommene som har deltatt i undersøkelsen. Det tok én klassetime å besvare skjemaet, og det har vært arbeidet meget bra med spørsmålene. Vi vil også takke Bergen kommune, Byrådsavdeling for oppvekst, Seksjon skole, og de enkelte skoler med rektorer og lærere som har hatt ansvaret for den praktiske gjennomføringen. Takket være et godt samarbeid mellom kommunen, skolene, elevene og Stiftelsen Bergensklinikkene kunne undersøkelsen bli gjennomført. Bergen, 17. oktober

3 Ungdom og rusmidler 2004 Forord 1 Innledning 2 Nasjonale bilder 3 Lokale bilder 4 Årsaker 5 De viktige spørsmålene 5 Metode og gjennomføring 6 Hvem deltok i undersøkelsen? 6 Framgangsmåte 6 Resultater 7 Hvor mange har brukt alkohol? 7 De vanligste alkoholtypene 7 Frekvens A: Antall ganger brukt siste fire uker 8 Frekvens B: Hvor ofte drikkes det? 9 Debutalder - alkoholbruk 10 Tydelig beruset 13 Hvordan kan alkoholen skaffes? 14 Røyking 15 Andre rusmidler 16 Cannabis, røyk og alkohol 17 Oppsummering rusmiddelvaner 17 Mulige påvirkningsfaktorer sett i sammenheng med ungdommens alkoholvaner 18 Fritidsaktiviteter 18 Fritid og rus 18 Skoletrivsel 19 Betydningen av venners rusing 19 Forventninger til rusopplevelsen 20 Kollektive myter 21 Betydningen av subjektive normer for alkoholbruk 22 Foreldres syn og holdninger 23 Regler hjemme og lommepenger 24 Foreldreregler og rus 24 Oppsummering og avslutning 28 Rusvaner 28 Alkohol 28 Røyking 28 Andre rusmidler 29 Andre sammenhenger 29 Fritid 29 Skoletrivsel 29 Forventninger 30 Kollektive myter 30 Subjektive normer 30 Foreldreholdninger og regler 30 Hva kan vi gjøre da? 31 Steder å være, noe å gjøre 33 Kjentmann å møte elever med rusproblemer 41 Arbeidet på skolene 42 Spørsmål om Kjentmann 42 REFERANSER 43 2

4 En undersøkelse i Bergen kommune om 8. og 10. klassingers forhold til rusmidler. Innledning Et representativt bilde av ungdoms rusmiddelvaner er nødvendig for å planlegge forebyggende tiltak; derfor denne undersøkelsen. Nesten daglig blir vi konfrontert med avisoverskrifter om ungdom og rus. Men er disse små, men skremmende historiene representative for den store gruppen av ungdommer, eller er de unntakene? Kun en grundig undersøkelse kan gi oss svar. Det skjer store endringer i rus- og livsstilsvaner fra 8. klasse til 10. klasse. Vi kan derfor aldri snakke om ungdommenes rusmiddelvaner. Vi må alltid presisere hvilke aldersgrupper som er med, og om de samme funnene gjelder for jenter som for gutter. Når vi skal ta stilling til om resultatene fra vår undersøkelse er gode eller dårlige, om vi skal være bekymret eller ikke for ungdommenes rusmiddelvaner, trenger vi et sammenligningsgrunnlag. For det første kan vi se på nasjonale tall av nyere dato med noenlunde samme målgruppe. Da har vi den norske delen av den europeiske skoleundersøkelsen ESPAD (European School Survey Project on Alcohol and Other Drugs) fra 2003, samt de årlige ungdomsundersøkelsene ved SIRUS. I vår undersøkelse har vi med både 8. klasse og 10. klasse. Ungdomsgruppenes alder i disse undersøkelsene varierer en del; det er viktig å være klar over begrensningene med hensyn til sammenligning på tvers av studier. I forhold til ESPAD (10. klasse: år) har vi muligheter for å sammenligne med våre resultater for 10. klasse. De årlige SIRUS-undersøkelsene omfatter aldersgruppen år, altså et eldre utvalg enn vårt. I tillegg til å se på nasjonale trender har vi også muligheten til å se på lokale trender, siden vi allerede har resultater fra tilsvarende undersøkelser i Bergen fra både 1999 og Har det skjedd endringer lokalt? Nasjonale bilder I 2003 hadde 84% av åringene noen gang drukket alkohol, 76% hadde drukket i løpet av de siste 12 måneder og 51 prosent i løpet av de siste 30 dager (ESPAD, 2003). Omtrent en fjerdedel hadde drukket minst fem drinker, tre ganger eller mer i løpet av de siste 30 dager. Dette var omtrent det samme som i 1999, mens det var noe lavere i I 2003 oppga omkring 60% at de hadde vært fulle noen gang, og 35% hadde vært det i løpet av de siste 30 dagene. Undersøkelsen viser med andre ord at de aller fleste åringer har drukket alkohol én eller flere ganger. Det ser imidlertid ikke ut til at det har skjedd noen økning fra tidligere undersøkelser i antall drikketilfeller. Når det gjelder bruk av narkotiske stoffer hadde ni prosent brukt cannabis noen gang og seks prosent hadde brukt siste måned, en viss tilbakegang fra Det har også vært en nedgang fra 1999 til 2003 i andelen åringer som har brukt andre narkotiske stoffer som ecstasy og amfetamin (1-2% i 2003), samt sniffing av løsemidler (5% i 2003). Omkring 60 prosent av åringene oppga i 2003 at de noen gang har røykt tobakk, 28 prosent hadde røykt i løpet av de siste 30 dager. En andel på 18 prosent hadde røykt daglig i løpet av siste måned. Undersøkelsen gir grunnlag for å si at det var en nedgang fra 1999 til 2003 i andelen åringer som røykte tobakk daglig (fra 24 prosent til 18 prosent). Det var flere jenter enn gutter som oppga at de røykte daglig. I tillegg til ESPAD-undersøkelsen blir det også gjort årlige undersøkelser i aldersgruppen år ved SIRUS. Et viktig spørsmål har vært om rusbrusen har inntatt ungdomsmiljøene slik mange var redde for da den ble tilgjengelig i dagligvarebutikkene. Det ser ut til at den utgjør en vesentlig del av de unges alkoholforbruk (SIRUS, 2003). Undersøkelsen i aldersgruppa år fra februar/mars i 2003, tyder på at bruk av rusbrus i liten grad har kommet i stedet for andre drikkesorter, men heller i tillegg til. Det gjennomsnittlige alkoholforbruket steg nokså drastisk fra ca. tre til fem liter pr. år fra første halvdel av tallet og frem til 2000/2001. I 2002 var det en viss nedgang på ca. en halv liter, for så å øke betydelig igjen i Det beregnete gjennomsnittlige alkoholkonsumet blant gutter og jenter i alderen år i Norge var på over 5.5 liter ren alkohol, det høyeste tallet som er målt. Guttene drikker fremdeles betydelig mer enn jentene. Økningen kan i all hovedsak tilskrives økningen i forbruket av rusbrus. Det var bare små endringer for de andre drikkesortene. 3

5 Ungdom og rusmidler 2004 Lokale bilder Hovedresultatet fra vår undersøkelse i Bergen i 2002 var en stagnasjon og til dels en tilbakegang når det gjelder hvor ofte ungdommene hadde rust seg (Skutle, Bolstad & Iversen, 2002). Sammenlignet med 1999-undersøkelsen (Skutle, Iversen & Sletteland, 1999) var det noen færre som hadde prøvd cannabis og andre narkotiske stoffer, men fremdeles hadde en av fem/seks tiendeklassinger prøvd hasj. Det mest interessante er kanskje å se på den mer jevnlige bruken, og da halveres gruppen hasjbrukere. Det var små kjønnsforskjeller. Bruken av illegale stoffer var stort sett fraværende på 8. klassetrinnet. En av ti 10. klassinger hadde prøvd beroligende medisiner og/eller sterke smertestillende, og stort sett i samråd med lege. Dette var en liten nedgang fra 1999-undersøkelsen. Vi så også en positiv trend med hensyn til alkoholbruken i perioden 1999 til Det var en stagnasjon og til dels en tilbakegang når det gjelder bruksfrekvens på de ulike alkoholtypene. I 8. klasse hadde halvparten drukket øl, den mest brukte alkoholtypen, mens ca. en av tjue 8. klassinger drakk øl på ukentlig basis; en viss nedgang fra I 10. klasse hadde andelen som hadde drukket øl, steget til ca. 75%. En av fem/seks 10. klassinger drakk ukentlig. Når det gjelder rusing hadde ca. en av fem 8. klassinger følt seg tydelig beruset siste halvår, mens bare 1-2% hadde opplevd dette mer enn 10 ganger. Blant 10. klassingene var det to av tre som hadde vært tydelig beruset siste halvår, og ca. en av fem/seks på ukentlig basis, noen flere gutter enn jenter. Situasjonen for 10. klassingene syntes å være uendret siden 1999-undersøkelsen. Andelen ungdommer som røyker, økte klart mellom 8. klasse og 10. klasse. Blant 8. klassingene var det ca. 90% ikke-røykere og 4% dagligrøykere; en klar økning siden 1999 i antall ikke-røykere og en nedgang i antall dagligrøykere på dette alderstrinnet. Det var omtrent lik andel dagligrøykende gutter og jenter. På 10. klassetrinnet så vi ikke den samme klare positive tendensen. Forholdsvis mange 10. klassinger var dagligrøykere, ca. én av fire gutter og jenter. Føre Var er et prosjekt ved Stiftelsen Bergensklinikkene, som har som mål å gi en rask oversikt over lokale trender i forhold til tilgjenglighet og bruk av rusmidler i Bergen. Rapporteringen skjer halvårsvis. Målgruppen for rapporteringen er hovedsakelig politikere, virksomheter og fagpersoner som arbeider innenfor rusfeltet i Bergen. Det er interessant å registrere videreføringen av det som ble funnet i den nest siste rapporten (Føre Var, nov., 2003), spesielt indikasjonen om at den økende bruken av cannabis og Temgesic (smertestillende) har fortsatt inn i Dessuten ser tilgjengeligheten på Rohypnol (beroligende) på gatenivå ut til fortsatt å variere, og fortsatt er bruken høy. Rohypnol var det tredje mest brukte rusmiddelet i Et interessant trekk var økningen i medikamentbruk på rusarenaen i Bergen i løpet av de siste årene. Det er spesielt interessant å merke seg at medikamenter som Temgesic, Subutex, Rohypnol i økende grad blir brukt som et rusmiddel. Dette gjelder også for anabole steroider brukt innen kroppsbygging. Den gruppen som Føre Var omhandler, representerer et større aldersspenn av ungdom og omfatter spesielt eldre ungdom. Vi skal derfor være varsom med å overføre det rusbildet som Føre Var -prosjektet avdekker på den ungdomsgruppen som er med i vår undersøkelse, år. Med dette lille forbeholdet vil vi presentere rusbildet anno juni

6 En undersøkelse i Bergen kommune om 8. og 10. klassingers forhold til rusmidler. Årsaker De fleste er nok opptatt av selve rusmiddelbruken: Hvor mye og hvor ofte ungdommen ruser seg og på hvilke rusmidler. En forståelse av rammen rundt rusmiddelbruken og årsakene til rusing er annen viktig side ved undersøkelsen. Utgangspunktet for forebyggende arbeid bør være at vi har et best mulig bilde av både årsaker til så vel som selve rusmiddelbruken. Da er det mulig å tilpasse de forebyggende mål og virkemidler på en god måte. Mye av evalueringsforskningen på forebyggende rusmiddelarbeid viser at det er vanskelig å oppnå positive effekter gjennom de tradisjonelle tilnærmingene med vekt på informasjon om rusmidler og skadevirkninger. En viktig forutsetning er derfor å begynne med en grundig avdekking av hvordan situasjonen ser ut, hvilke holdninger og normer ungdommen har til rusmiddelbruk, se nærmere på arenaene for rusing, og på fritidssituasjonen. En analyse av forholdet mellom disse rammebetingelsene og rusmiddelvanene kan være med å gi de forebyggende tiltakene en klarere retning. Sentrale sosialpsykologiske spørsmål er på hvilke måte sosiale normer, forventninger til rusmidler og holdninger til rusing bør arbeides med i det rusforebyggende arbeidet. Forventninger til alkoholens virkninger er en viktig utløsende årsak til drikking: Ens tro på at alkoholen gjør en mer sosial, senker fryktnivået og at man tør gjøre mer. En annen faktor som øker sjansen for rusmiddelbruk er ens subjektive normer til handlingen. Subjektive normer er et produkt av to faktorer: a) hvordan personen opplever andres meninger om hvorvidt han/hun bør drikke eller ruse seg, og b) hvordan personen selv vektlegger disse andres meninger. Et eksempel på dette er ungdommen som vet at foreldrene ikke ville like at de drakk på neste fest, men som likevel valgte å gjøre det fordi han/hun ikke brydde seg om hva foreldrene syntes. I den senere ungdomstiden kan de subjektive normer i forhold til venner og jevnaldrende ofte være sterkere enn i forhold til foreldre: det er viktigere å ta hensyn til venners meninger enn foreldres meninger. Ved inngangen til tenårene har foreldre vanligvis en større innflytelse på dette punktet, men venners meninger blir etter hvert viktigere. Foreldrenes holdninger til ungdommenes rusmiddelvaner er også sentralt. I denne undersøkelsen har vi tatt med noen spørsmål som handler om hvilket syn og hvilke regler foreldre har i forhold til ungdommens alkoholvaner, sett med ungdommenes øyne. Denne undersøkelsen tar altså opp flere forhold, som handler både om ungdommens rusmiddelvaner, og om det sosiale og psykologiske bildet der rusmiddelbruken inngår. Undersøkelsen tar opp følgende problemstillinger: De viktige spørsmålene Hvilke endringer kan vi se i ungdommens rusmiddelvaner fra 1999, 2002 og til 2004? Hva er status i 2004? Hva med debutalder i forhold til rusbrusens inntreden på dagligvaremarkedet? Har for eksempel Rohypnol og anabole steroider nådd de yngre aldersgrupper? Hvilken sammenheng kan vi se mellom fritidssituasjonen og rusing? Er det en sammenheng mellom skoletrivsel og rusing? Hvilke forventninger har de unge til virkningen av alkohol, og hva betyr dette for deres rusmiddelbruk? Hvor realistisk bilde har ungdommene av sine jevnaldrendes alkoholbruk, og hvilken betydning har et eventuelt urealistisk bilde for rusatferd? Hvor tolerante eller restriktive er ungdommenes sosiale normer i forhold til rusing? Hva betyr foreldres regler når det gjelder innetider og ungdommenes alkoholbruk, og det å servere eller utstyre sine ungdommer med alkohol, i forhold ungdommens rusvaner? 5

7 Ungdom og rusmidler 2004 Metode og gjennomføring Hvem deltok i undersøkelsen? Åtte av ungdomsskolene i Bergensområdet deltok i årets undersøkelse. Elever fra 8. og 10. klasse ble bedt om å besvare skjemaet, til sammen 1695 elever: 51% fra 8. klasse og 49% fra 10. klasse. På den aktuelle skoledagen var 182 elever fraværende, slik at svarprosenten ble ca. 90. Dette er noe lavere enn det vi har hatt tidligere. Kjønnsfordelingen blant dem som svarte var 49% gutter og 51% jenter. De samme skolene deltok også i tilsvarende undersøkelser i 1999 og 2002, noe som gjør en sammenligning over tid sikrere. Imidlertid var det tre skoler som ikke deltok denne gangen: én skole leverte ikke data, én skole ville ikke være med, og én skole var med i en annen, tilsvarende undersøkelse på samme tid. Vi vil derfor ta et lite forbehold angående sammenlikingen mellom 2002 og Imidlertid sjekket vi at de tre manglende skolene ikke avvek fra gjennomsnittsverdiene i 2002-undersøkelsen på en rekke sentrale variabler. Dette gir oss ytterligere grunn for å stole på trendene som vi har funnet. Framgangsmåte Ungdommene besvarte et spørreskjema i løpet av en skoletime. Spørsmålene handlet om rusmiddelvaner, grad av tilgjengelighet til rusmidler, sosiale normer, forventninger og opplevelse av andres rusmiddelvaner. De fleste spørsmålene har vært benyttet i flere tilsvarende undersøkelser tidligere og har vist seg å være pålitelige mål på ungdommers rusvaner og holdninger til rus. Det er spørsmål som er standardiserte, og mye brukt i nasjonal og internasjonal forskning. De gir derved et godt grunnlag for sammenligning med lignende undersøkelser. På slutten av skjemaet var det dessuten et åpent felt, der ungdommene kunne komme med kommentarer om aktivitetstilbudet i sitt nærmiljø. I resultatene vil den prosentvise fordelingen mellom jenter og gutter på de to klassetrinnene bli vist. Vi viser kun en samlet oversikt for alle skolene som har deltatt i undersøkelsen. Det må derfor alltid tas i betraktning at dette er gjennomsnittstall og det kan forekomme variasjoner mellom de enkelte skolene. Vi vil også sette fokus på endringsbildet fra 1999, 2002 og frem til Vi starter med å presentere rusmiddelsituasjonen, både alkohol og illegale rusmidler. Ungdommenes normer, holdninger og forventninger knyttet til rusmiddelbruk vil også bli presentert. Spørsmål om foreldrenes holdninger er som sagt nye av året, og vil bli presentert i samme kapittel. Til slutt presentes noen av kommentarene fra ungdommene fra det åpne feltet i skjemaet. Figur 1. Mest vanlige alkoholtype - kjønn og klassetrinn

8 En undersøkelse i Bergen kommune om 8. og 10. klassingers forhold til rusmidler. Resultater Hvor mange har brukt alkohol? I 8. klasse hadde 41,6% av guttene og 45,3% av jentene drukket alkohol. I 2002-undersøkelsen stilte vi spørsmål om de hadde smakt alkohol siste året, og da svarte ca. 55% bekreftende. Denne gangen brukte vi en formulering om alkoholbruk og uten avgrensing siste året. Med denne lille reservasjonen tyder bildet på at det er færre i 2004 som angir at de har brukt eller smakt alkohol, på dette alderstrinnet. I 10. klasse var det 70,8% av guttene og 78,2% av jentene som svarte ja på det samme spørsmålet, dvs. en klar økning fra 8. klasse. Også på dette alderstrinnet ser vi en nedgang siden Da var tallene for gutter 78% og for jenter 84%. Med henblikk på spørsmålets utforming må vi her ta i betraktning at det for mange kan dreie seg om kun å ha smakt eller drukket en mindre mengde alkohol. Det er først på de etterfølgende spørsmålene vi får frem mer informasjon om hva, hvor ofte og hvor de har drukket, samt informasjon om beruselse. De vanligste alkoholtypene Rusbrus er det som er vanligst å drikke blant ungdommene (figur 1 og 2). Når vi ser på kjønns- og aldersfordelingen for 2004 topper rusbrus statistikken for 8. klassetrinnet, for både gutter og jenter. På 10. klassetrinnet topper rusbrus blant jentene, mens de fleste guttene foretrekker pils. De fleste har nok drukket flere alkoholsorter, selv om rusbrusen står sentralt. Forholdsvis få foretrekker vin og brennevin. Sammenlignet med 2002 har det skjedd en betydelig endring ved at rusbrus nå har fått en mer sentral plass. Mens andelen (blant dem som drakk) som foretrakk rusbrus i 2002 var ca. 10% i ungdomsgruppen, bortsett fra jentene på 8. klassetrinnet der prosentandelen var ca. 19, så varierte prosentandelen i 2004 mellom 32% (gutter 10. klasse) og 57% (jenter 8. klasse). Rusbrusen kom i dagligvarehandelen 1. januar 2003 og har etter hvert inntatt en sentral plass, da spesielt blant jentene. Figur 2. Mest vanlige alkoholtype - kjønn og klassetrinn

9 Ungdom og rusmidler 2004 Frekvens A: Antall ganger brukt siste fire uker De neste figurene (figur 3 og 4) viser hvor mange ganger ungdommene har brukt alkohol de siste fire ukene, her definert som mer enn et par slurker av de respektive alkoholsortene. Vi vil konsentrere oss om øl og rusbrus, siden dette er de mest utbredte sortene. De samme spørsmålene har vært stilt både i 2002 og i 2004, slik at vi kan si noe om utviklingen for de to alkoholtypene. 8. klasse: Som vi ser av figur 3 (øl) og figur 4 (rusbrus) rapporterer de fleste ungdommene på 8. klassetrinnet, det vil si ca. 80%, at de ikke har drukket siste måned. For de som har drukket, dreier det seg som oftest om en til to ganger i måneden. Sammenlignet med 2002 er det en viss økning i bruksfrekvens på rusbrus. 10. klasse: På 10. klassetrinnet er det noen færre som har drukket øl siste måned sammenlignet med 2002, mens bruksfrekvensen på rusbrus har gått betydelig opp. Det gjelder spesielt blant jentene, der nesten halvparten har drukket rusbrus siste måned. Det skjer altså en betydelig økning i antall ganger man har drukket fra 8. til 10. klasse. Utviklingsmønsteret i denne tidsperioden for jentene er at rusbrus tar over for øl, mens guttene nok smaker på rusbrus, men foretrekker likevel pils. Figur 3. Hvor ofte drukket siste måned - øl Figur 4. Hvor ofte drukket siste måned - rusbrus 8

10 En undersøkelse i Bergen kommune om 8. og 10. klassingers forhold til rusmidler. Frekvens B: Hvor ofte drikkes det? De neste resultatene handler også om hvor ofte man har drukket de ulike alkoholtypene. Her er definisjonen på drukket mer utvidet, og vi har heller ikke innsnevret det til de siste fire ukene. Spørsmålet som ligger til grunn for disse tallene var (for pils): Hvor ofte drikker du pils (eller annet sterkt øl)? Regn med både de gangene du bare så vidt har smakt og de gangene du har drukket mer. På 8. klassetrinnet har ca. 30% av begge kjønn drukket pils og ca. 35% rusbrus noe flere jenter enn gutter (figur 5-6). Det handler mest om å ha smakt på det, og kun ved en eller et par anledninger for de fleste. Gruppen som oppgir et ukentlig forbruk utgjør kun et par prosent. Så her skal man ikke overdramatisere situasjonen. Figur 5. Frekvens alkoholbruk 8. klasse gutter 2004 Figur 6. Frekvens alkoholbruk 8. klasse jenter

11 Ungdom og rusmidler 2004 På 10. klassetrinnet ser vi et interessant trekk der pils er det som drikkes oftest, både blant jenter og gutter, mens rusbrus er det som de fleste har smakt på (figur 7-8). Kanskje dette handler om nysgjerrigheten på denne nye og spennende alkoholtypen, som med ett ble mer tilgjengelig for ungdommen. Ca. 5% på dette klassetrinnet drikker ukentlig, og da noe hyppigere pils enn rusbrus. Blant guttene er det pils som dominerer. Blant jentene drikkes det omtrent like ofte rusbrus som pils. Figur 7. Frekvens alkoholbruk 10. klasse gutter 2004 Figur 8. Frekvens alkoholbruk 10. klasse jenter 2004 Debutalder - alkoholbruk Vi har også stilt spørsmål om hvor gammel de var da de drakk så mye som minst en standard alkoholenhet (en liten flaske pils eller rusbrus, ett glass vin eller en drink brennevin) innen hver av de fire alkoholtypene øl, rusbrus, vin og brennevin. Dette er en måte å spørre på som tilsvarer en offisiell definisjon av debutalder for alkoholbruk. Debuttallene for de to klassetrinnene er ikke direkte sammenlignbare. Gjennomsnittstall for de yngste vil alltid bli lavere fordi de som har debutert er yngre. Mange i de eldste aldersgruppene har debutert senere og på den måten presses gjennomsnittet opp. Vi har derfor valgt å vise debutalderen for gruppen med 10. klassinger fordi denne gir 10

12 En undersøkelse i Bergen kommune om 8. og 10. klassingers forhold til rusmidler. oss den største aldersmessige spredningen. Figur 9 a-d gir en oversikt over den gruppen som allerede har debutert med pils og rusbrus for henholdsvis gutter og jenter (med pils: 54% av guttene og 56% av jentene; med rusbrus: 64% av guttene og 72% av jentene), og hvor stor prosent av disse som debuterer på de ulike alderstrinnene. Vi har valgt ut de to vanligste alkoholtypene, pils og rusbrus, og gjort separate analyser for disse to. Pils er den alkoholtypen som ungdom flest starter tidligst med. Den gjennomsnittlige debutalderen for pils eller sterkøl (NB: målt blant 10. klassinger som har debutert) er for jenter 14 år og for gutter 13,8 år (figur 9 a-b). Dette er noe senere debut enn ved forrige måling i 2002 (jenter 13,8 og gutter 13,7). For rusbrus er den gjennomsnittlige debutalder 14,2 for jenter og 14 år for gutter (figur 9c-d). Et fellestrekk for alle de fire figurene er at kurvene for gutter er mer utflatet, mens kurvene for jentene stiger senere, men er desto brattere. Det betyr at noen av guttene starter tidligere enn jentene, og at debuten er mer spredd utover i aldersperioden år. Det er ikke store forskjeller mellom debut av pils og rusbrus, blant verken gutter eller jenter. Imidlertid finner vi en tendens til at de tidligste debutantene med alkohol blant guttene foretrekker pils, mens for jentene er pils og rusbrus mer jevnstilte. Figur 9a. Debutalder gutter 10. klasse - minst en halvflaske pils 2004 Figur 9b. Debutalder jenter 10. klasse - minst en halvflaske pils

13 Ungdom og rusmidler 2004 Figur 9c. Debutalder gutter 10. klasse - minst en flaske rusbrus 2004 Figur 9d. Debutalder jenter 10. klasse minst en flaske rusbrus 2004 Pils De kumulative tallene (der prosentene legges til ved økende alder) ser da slik ut for gutter som har debutert med pils: Ca. 9% debuterte før fylte 12 år, 16% før fylte 13 år, 35% før fylte 14 år, 61% før fylte 15 år og 91% før fylte 16 år. De kumulative tallene for jenter som har debutert med pils: Ca. 1% debuterte før fylte 12 år, 8% før fylte 13 år, 27% før fylte 14 år, 64% før fylte 15 år og 98% før fylte 16 år. Jentene tok fort innpå guttene, spesielt i overgangen år. Det viste seg faktisk at betydelig flere jenter enn gutter hadde debutert ved utgangen av 10. klasse. Rusbrus For rusbrus er de kumulative tallene slik (av de som har debutert): For guttene (av de som har debutert): ca. 5% debuterte før fylte 12 år, 9% før fylte 13 år, 29% før fylte 14 år, 60% før fylte 15 år og 92% før fylte 16 år. For jentene: 6% debuterte før fylte 13 år, 19% før fylte 14 år, 58% før fylte 15 år og 97% før fylte 16 år. Jentene tok fort innpå guttene, spesielt i overgangen år. 12

14 En undersøkelse i Bergen kommune om 8. og 10. klassingers forhold til rusmidler. Tydelig beruset Neste tema handler om beruselse, kanskje et av de mest sentrale temaene når det gjelder ungdom og alkohol. Spørsmålet i undersøkelsen lyder: Hvis du tenker spesielt på de siste seks månedene, hvor mange ganger har du drukket så mye øl, vin, brennevin eller såkalt rusbrus, at du har kjent deg tydelig beruset? Figur 10 viser utviklingen gjennom våre tre undersøkelser der likelydende spørsmål har vært benyttet. La oss begynne med 8. klasse: 85% av guttene og 81% av jentene angir at de aldri har vært tydelig beruset siste halvår. Den positive utviklingen vi så fra 1999 til 2002 har altså fortsatt frem til Vi har tidligere ikke registrert så mange som aldri har vært tydelig beruset. På den andre enden av skalaen er det kun små endringer over tid, men på grunn av små tall kan dette være tilfeldige variasjoner. Vi konkluderer med at flere 8. klassinger, spesielt gutter, venter med å debutere og at færre har drukket seg beruset. Figur 10. Tydelig beruset siste halvår 8. klasse: Sammenligning av undersøkelser i 1999, 2002 og 2004 Som det fremgår av figur 11 har andelen av gutter på 10. klassetrinnet som aldri har vært beruset steget betydelig fra 2002, fra 41% til 53%. Det er også færre som drikker seg ofte beruset (> 10 ganger), fra 19% til 8%. Jentenes situasjon er mye det samme som tidligere bortsett fra at andelen som aldri har vært beruset er litt synkende. Flere jenter enn gutter oppgir ved utgangen av 10. klasse at de har vært ofte beruset siste halvår (12% vs. 8%). Figur 11. Tydelig beruset siste halvår 10. klasse: Sammenligning av undersøkelser i 1999, 2002 og

15 Ungdom og rusmidler 2004 Vi har også stilt spørsmål om hvor og hvem de var sammen med første gangen de følte seg tydelig beruset. På begge klassetrinn foregikk dette oftest på private fester sammen med venner på samme alder, ofte vorspiel. Imidlertid opplevde betydelig flere jenter enn gutter på begge alderstrinnene sin første beruselse sammen med eldre venner (i 8. klasse og i 10. klasse: Jenter: 23 og 29% vs. gutter: 15 og 17%). Vi konkluderer at det er en positiv utvikling for guttene, mens jentene ruser seg like mye som tidligere. Hvordan kan alkoholen skaffes? Hvor kommer alkoholen fra? Spørsmålet ble stilt hypotetisk: Dersom du for tiden skulle ønske å få tak i alkohol, hvilke av disse mulighetene kan du benytte? Måtene å skaffe seg alkohol på er nokså like når det gjelder gutter og jenter i 8. klasse, bortsett fra at flere jenter får venner eller andre til å kjøpe for seg (figur 12 a). Her har ungdommene hatt anledning til å velge flere svaralternativer. Omtrent halvparten av begge kjønn sier at de ville kunne få alkohol av venner eller få andre til å kjøpe for seg. Fremdeles er det slik i 2004 at ca. en tredjedel av begge kjønn vil kunne ta alkohol hjemme uten lov, mens under 10% sier de vil kjøpe selv, få hjemme eller lage selv. Figur 12 a. Alkoholkilder 8. klasse 2004 Sammenligning av undersøkelser i 1999, 2002 og 2004 Kildemønsteret i 10. klasse er mye det samme som i 8. klasse, selv om flere angir venner og andre som mulige langere (figur 12 b). En større andel av 10. klassingene sier de ville kjøpe selv, en del flere gutter enn jenter. Også på dette trinnet rapporterer om lag en tredjedel at de ville ta alkohol hjemme uten lov. Figur 12 b. Alkoholkilder 10. klasse 2004 Sammenligning av undersøkelser i 1999, 2002 og

16 En undersøkelse i Bergen kommune om 8. og 10. klassingers forhold til rusmidler. Røyking Andelen som svarer at de noen gang har røykt sigaretter er på 8. klassetrinnet 27%, noe flere jenter enn gutter, og på 10. klassetrinnet 52%, betydelig flere jenter enn gutter (55% vs. 48%). Guttene starter tidligere å røyke, 13% hadde røykt i 10-årsalderen. Jentene holder litt igjen, men tar igjen guttene og går forbi dem i 15-årsalderen. På spørsmål om hvor ofte man røyker er det betydelig flere ikke-røykere og betydelig færre dagligrøykere på 8. klassetrinnet i 2004 (figur 13 a). Vi kan avlese en tydelig positiv utvikling fra 1999 til Mellom 2-3% på 8. klassetrinnet er dagligrøykere, i 1999 var tallet nesten 10%. Figur 13 a. Frekvens tobakksrøyking 8. klasse Sammenligning av undersøkelser i 1999, 2002 og 2004 Også for 10. klassingene ser vi en positiv utvikling med langt flere ikke-røykende og langt færre dagligrøykende gutter og jenter i 2004 (figur 13 b). Blant guttene er 82% ikke-røykende og 9% dagligrøykende. Tilsvarende tall for jentene er 70% og 13%. Konklusjonen er at det er nedgang i røyking på begge alderstrinn, at antall dagligrøykere er mer enn halvert, men at jentene fremdeles røyker oftere enn guttene. Sammenliknet med ESPAD-undersøkelsen i 2003 var det færre i Bergen i 2004 som oppgav daglig røyking. Dette kan ha sammenheng med at ESPAD-tallene er fra 2003 og våre tall fra 2004; kanskje har det også vært en nedgang på nasjonal basis fra Figur 13 b. Frekvens tobakksrøyking 10. klasse Sammenligning av undersøkelser i 1999, 2002 og

17 Ungdom og rusmidler 2004 Andre rusmidler Ungdommene er også blitt spurt om de har prøvd ulike typer rusmidler. Spørsmålsformuleringen er om de noen gang har brukt, etterfulgt av spørsmål om bruksfrekvens for hvert enkelt rusmiddel. For de fleste er det snakk om bruk i enkelte tilfeller og eksperimentering, mens for noen er det mer jevnlig bruk. Det er viktig å skille mellom disse, slik at vi får et mest mulig nøkternt og valid bilde av situasjonen. Seks prosent av 8. klassingene og 17% av 10. klassingene angir at de noen gang har brukt andre rusmidler enn alkohol, og her finner vi ingen kjønnsforskjeller. Cannabis. Den tilbakegangen vi så fra er stort sett uforandret i Andelen som ikke angir å ha brukt cannabis er nå ca. 97% på 8. klassetrinnet (figur 14 a) og 86% på 10. klassetrinnet (figur 14 b), noe lavere for jenter. I 2004 var det 12% gutter og 15% jenter som har prøvd cannabis. Jentenes utvikling: %, %, %. Guttenes utvikling: %, %, %. Utviklingen fra 1999 til 2004 har vært positiv, mest for guttene. Imidlertid: Ca. 6% av jenter og gutter i 10. klasse har brukt cannabis mer enn 3 ganger i Det er langt flere som mener det er lett for dem å få fatt i cannabis hvis de skulle ønske det, 15% av 8. klassingene og 45% av 10. klassingene. Figur 14a. Bruk av cannabis 8. klasse Sammenligning av undersøkelser i 1999, 2002 og 2004 Figur 14b. Bruk av cannabis 10. klasse Sammenligning av undersøkelser i 1999, 2002 og

18 En undersøkelse i Bergen kommune om 8. og 10. klassingers forhold til rusmidler. Av de illegale rusmidlene er det stort sett cannabis som i første rekke blir utprøvd av ungdom (se tabell 1-5 bak i rapporten for de mest brukte rusmidlene). I vår undersøkelse ser det ut til at det er en svært liten andel av ungdommen som har brukt andre illegale rusmidler i noen form. Når det gjelder stoffer som amfetamin, ecstasy, heroin og kokain er det under 1% som svarer at de har brukt mer enn tre ganger, mens ca. 1-2% har noen gang vært borti ett eller flere av disse stoffene. Det samme er tilfellet for sniffing, som bare noen få ungdommer sporadisk prøver seg på. Dette gjelder også bruk av legemidler som kan gi ruseffekt (noen typer angstdempende og smertestillende). Ca. 2-3% av 10. klassingene svarer at de har brukt beroligende eller sterke smertestillende medisiner mer enn tre ganger. Dette bildet er uendret fra våre forrige undersøkelser. Legemidler synes imidlertid å være lett tilgjengelig for ungdommene. Nesten halvparten på 10. klassetrinnet anser det lett å få fatt i både sterke smertestillende og beroligende medisiner. De fleste av de meget få som oppga å ha brukt slike legemidler, hadde ikke fått dette foreskrevet av lege som medisinsk behandling. Det gjaldt også for Rohypnol som vi nevnte innledningsvis. I denne undersøkelsen fant vi ingen holdepunkter for at Rohypnol hadde fått innpass i denne relativt unge ungdomsgruppen (se tabell 3 bak). Det samme var tilfellet for anabole steroider som bare ytterst få av ungdommene hadde vært borti. Vi har også spurt om de kjenner noen som har brukt de ulike rusmidlene nevnt over. Dette har vi gjort for å få en oversikt over hvor synlig og utbredt de ulike stoffene er i ungdomsmiljøene, både blant egne venner og blant andre i ungdomsmiljøet. Generelt sett er det mer stoff i ungdomsmiljøene på 10. klassetrinnet enn på 8. klassetrinnet. Sytten prosent i 8. klasse svarer at de vet om cannabisbruk blant egne venner, på 10. klassetrinnet er denne prosenten 43. Det er interessant at flere jenter enn gutter på 10. klassetrinnet vet om at cannabis blir brukt blant egne venner, nesten halvparten. Kjønnsforskjellen kan henge sammen med at jenter i denne alderen er i ferd med å etablere kontakt med eldre gutter. De får dermed kjennskap og tilgang til et større spekter av rusmidler. At såpass mange kjenner til at venner bruker cannabis, kan bety at de få som jevnlig bruker det, eller de noen flere som bare har brukt en gang eller to, er ganske synlige i miljøet. Det er noe som lett ryktes i ungdomsmiljøet. Cannabis, røyk og alkohol Når det gjelder forholdet mellom sigarettrøyking og cannabisbruk, ser vi en klar sammenheng. Mange av dagligrøykende gutter og jenter på 10. klassetrinnet har prøvd cannabis en eller flere ganger, og på den annen side: Nesten ingen ikke-røykere har prøvd cannabis. Kun et par av de som har brukt cannabis har ikke vært ruset på alkohol. Det er høye innbyrdes korrelasjoner mellom alle disse tre variablene (røyking, cannabis og rusing på alkohol, r = 0.5). Imidlertid: Det store flertallet av både røykere og de som har hatt erfaring med fylla, har aldri brukt cannabis. Oppsummering rusmiddelvaner På bakgrunn av rusbrusens økte tilgjengelighet var det ved årets undersøkelse knyttet spenning til om debutalderen hadde sunket og om drikkingen og rusingen blant ungdom hadde øket. Undersøkelsen har ikke kunnet bekrefte dette. Tvert imot synes det som om det har vært en liten tilbakegang i rusfrekvens, spesielt blant guttene, og at debutalderen er uendret. Rusbrusen kom først i dagligvarehandelen i januar 2003, og spørsmålet er om det kan være for tidlig å avlese dens effekt i forhold til senket debutalder. Langt flere ungdommer, spesielt blant jentene, har drukket rusbrus. Mens pils fremdeles foretrekkes blant guttene, er pils og rusbrus omtrent like attraktive for jentene. Når det gjelder narkotika og legemidler er situasjonen for denne yngre ungdomsgruppen stort sett den samme som ved de to tidligere målingene. Omtrent én av syv ungdommer på 10. klassetrinnet har prøvd hasj, mens andelen som har prøvd mer enn et par ganger er ca. én av tyve. Tilgjengeligheten på cannabis synes fremdeles å være god. De få som har brukt cannabis mer enn et par ganger er nokså synlige i ungdomsmiljøene. Veldig få har vært borti de hardere narkotiske stoffene. Også bruken av beroligende medisiner, sovemedisiner eller smertestillende medisiner har vært svært begrenset, selv om tilgangen er god. Alkoholen er imidlertid fremdeles den største utfordringen med tanke på forebyggende arbeid. 17

19 Ungdom og rusmidler 2004 Mulige påvirkningsfaktorer sett i sammenheng med ungdommens alkoholvaner Vi vil i det følgende presentere et utvalg av faktorer som synes å ha sammenheng med ungdommenes alkoholforbruk. Disse er regnet ut på grunnlag av korrelasjonsanalyser (krysstabuleringer og variansanalyse). Dette betyr at vi ikke uten videre kan si at den ene faktoren er årsak til den andre, kun at det framkommer en sammenheng. Eksempelvis ser vi en sammenheng mellom den enkeltes drikkevaner og venners drikkevaner. Dette kan sees på to måter: De som drikker mye får også venner som drikker mye eller De som har venner som drikker mye, vil også selv begynne å drikke mye. En korrelasjon eller sammenheng sier ingenting om årsakssammenhengen, altså hvilken av disse to forklaringene som er den rette, (eller muligens begge). Fritidsaktiviteter Fritidsaktiviteter er et sentralt virkemiddel i kulturelt ungdomsarbeid. Åttien prosent av ungdommene deltok på en eller annen måte i en organisert fritidsaktivitet, bare 19% oppga at de ikke var med i noen lag eller organisasjoner: 16% på 8. klassetrinnet og 22% på 10. klassetrinnet. Den organiserte fritidsaktiviteten avtar altså noe med alderen. Som det fremgår av figur 15 er hele 55% med i en form for organisert idrett, og 8% i fritidsklubber. Andre typer fritidsaktiviteter har oppslutning fra i underkant av 10% til knappe én prosent. Situasjonen for organisert fritidsaktiviteter er stort uendret fra siste undersøkelse. Det er en tendens i dataene til at færre er med i fritidskklubber i 2004, og at flere er uorganiserte nå. Figur 15. Medlemskap i lag/organisasjoner Fritid og rus Når vi sammenstiller besvarelser om rusing det siste halvåret med medlemskap/ikke medlemskap i lag/foreninger/klubber (figur 16) finner vi en viss sammenheng i ytterkant av kurvene: 20% av de uorganiserte hadde ruset seg mer enn fem ganger, mot 13% blant de organiserte. En organisert fritid betyr altså ikke så mye for om man ruser seg eller ikke, men i hvilken grad eller hvor ofte man gjør dette. Det er altså, ikke uventet, en sammenheng mellom det å være engasjert i en eller annen fritidsaktivitet og omfanget av rusing. 18

20 En undersøkelse i Bergen kommune om 8. og 10. klassingers forhold til rusmidler. Figur 16. Sammenheng mellom organisert fritid og alkoholrus Skoletrivsel Undersøkelsen fokuserer også på skoletrivsel. Det viser seg at ca. 90% av ungdommene trives godt eller veldig godt på skolen, det samme som ble angitt i 2002-undersøkelsen. Som ved de forrige undersøkelsene finner vi ikke noen sammenheng mellom skoletrivsel og rusmiddelbruk (r= 0.18). Til eksempel: 70% av de som har vært tydelig beruset mer enn 10 ganger siste halvår, trives godt eller veldig godt på skolen. Det betyr at vi sannsynligvis ikke står overfor en marginalisert ungdomsgruppe, som har falt utenfor skolesystemet, trives dårlig og som ruser seg ofte. Det er den vanlige ungdommen som står for det meste av rusepisodene. På den annen side finner vi at 13% av de (både på 8. klassetrinnet og 10. klassetrinnet) som har vært tydelig beruset mer enn 10 ganger siste halvår, ikke trives i det hele tatt på skolen. I antall dreier det seg ikke om så mange elever, men gruppen bør likevel tas på alvor. Betydningen av venners rusing Figur 17 viser sammenhengen mellom egen og venners beruselse. Vi har delt utvalget i to: De som har vært betydelig beruset siste halvår og de som ikke har vært det. Denne informasjonen har vært stilt opp i forhold til hvor mange venner de oppgav som hadde drukket seg beruset. Sammenhengene her er klare. Forskjellen mellom de to gruppene er størst på de to endene av den vannrette aksen (x-aksen). Nesten 60% av de som ikke har ruset seg, angir at ingen av deres venner gjør det heller. På den annen side: Godt over 50% av de som har ruset seg, angir at nesten alle deres venner gjør det samme. Det er altså klare sammenhenger mellom den enkelte ungdommens egne rusvaner og hans/hennes venners rusvaner. Rusingen skjer så å si i samlet flokk, det er typiske miljøer der man drikker sammen for å bli full. På den andre siden har vi de rusfrie miljøene. Figur 17. Sammenheng mellom venners rusing og egen rusing 19

21 Ungdom og rusmidler 2004 Den samme klare sammenhengen sees når vi spør ungdommene hva venner eller venninner ville mene om de drakk seg beruset på neste fest, figur 18. Blant de som var uten erfaring, mente bare ca. 10% at deres venner ville synes dette var ok. Blant dem som selv hadde vært ruset, var det godt over 50%. Dette funnet støtter godt opp under forrige figur: Det er stor toleranse fra vennenes side for at den enkelte ungdom skulle drikke seg full på neste fest, når han/hun allerede hadde vært full ved tidligere anledninger. Den samme tendensen i resultatene ble avdekket ved de to forrige undersøkelsene. Figur 18. Sammenheng mellom egen rusing og venners mening - neste fest Forventninger til rusopplevelsen Forventninger til rusvirkningen av alkohol har vist seg å innvirke på alkoholdebut så vel som på selve ruseffekten. Alkoholforventninger handler om ungdommenes tro på hva som er alkoholens virkninger, på atferd, sinnsstemninger og følelser. Resultatene (se figurene19-20) sier at positive forventninger til virkninger av alkoholen øker noe med alderen, mens den øker mest markant blant dem som har erfaring med rus. Det høyeste man kan oppnå, altså maksimum positive forventninger til ulike ruseffekter, er fire. Det var ikke forskjeller mellom gutter og jenter på dette spørsmålet, og heller ikke noen vesentlige endringer fra 1999, 2002 og frem til Figur 19. Forventninger til bruk av alkohol 20

22 En undersøkelse i Bergen kommune om 8. og 10. klassingers forhold til rusmidler. Figur 20. Forventninger til bruk av alkohol og ruserfaringer Ungdommer som selv har vært tydelig beruset har altså mer tro på at man blir gladere, finner på mer spennende ting, er lettere å være sammen med, blir mindre ensom og har mindre bekymringer når man drikker alkohol enn de som ikke har vært tydelig beruset. Dette resultatet er i overensstemmelse med tidligere funn: De positive alkoholforventningene øker i takt med både alder og med økende erfaring med rusmidler og beruselse. Kollektive myter Neste spørsmål handler om flertallsmisforståelser eller kollektive myter: Hvilken rolle spiller det om man har realistiske eller urealistiske forestillinger om hvor ofte andre drikker seg full? Vi har også sett på dette, sammen med ruserfaring. Figur 21 viser at ungdommer som har vært tydelig beruset i større grad enn de uten denne erfaringen, overestimerer hvor vanlig det er å ruse seg blant jevnaldrende. Nesten 60% av dem tar faktisk feil, og har et betydelig overdrevent bilde av fylla. Forklaringen ligger nok i at den enkelte ungdom ser det ut fra sitt ståsted. Når de fleste i vennegjengen drikker like mye som en selv, eller kanskje mer, blir dette et referanse- eller normgrunnlag som egen drikking og rusing vurderes ut fra. Det er interessant å se at de som har det mest nøyaktige bildet av rusomfanget er de uten slik egenerfaring. Vi vet samtidig at positive alkoholforventninger også henger sammen med mer rusing, så det er heller ikke overraskende å se at kollektive myter eller en overdreven forestilling om andres rusing også henger sammen med et slikt positivt forventningsbilde. Figur 21. Sammenheng mellom kollektive myter og egen rusing 21

23 Ungdom og rusmidler 2004 Betydningen av subjektive normer for alkoholbruk Vi har videre sett på det som i litteraturen kalles subjektiv norm, som innbefatter to elementer: a) i hvor sterk grad han/hun oppfattet at personene som stod dem nærmest, mente de burde la være å drikke på neste fest, og b) hvor viktig disse personenes mening var for den enkelte. Disse personene var foreldre, søsken, bestevenner, vanlige venner og de andre i klassen. Jevnt over er det nokså restriktive normer blant ungdommene. Dette bildet er stort sett det samme ved de tre måletidspunktene (1999, 2002 og 2004). Figur 22 viser en svak nedgang i restriktiv normoppfatning med økende alder. Ungdommer uten ruserfaring opplever systematisk mer restriktive normer enn de med ruserfaring (figur 23). Det som sterkest henger sammen med normoppfatningen, er ungdommenes egen erfaring med alkoholrus. For begge aldersgruppene og begge kjønn ser vi at de som har erfaring med alkoholrus, opplever et klart svakere normpress enn de uten ruserfaring i forhold til det å ikke ruse seg. Figur 22. Subjektive normer for ikke å drikke alkohol på neste fest Sammenligning av undersøkelser i 1999, 2002 og 2004 Figur 23. Subjektive normer og egen ruserfaring Sammenligning av undersøkelser i 2002 og

24 En undersøkelse i Bergen kommune om 8. og 10. klassingers forhold til rusmidler. Foreldres syn og holdninger Figur 24 viser at de fleste foreldrene oppfattes som strenge. Ca % av elevene mener at deres foreldre ikke vil at ungdommen bør bruke alkohol før man har fylt 18 år. På 8. klassetrinnet er det noen flere foreldre sammenlignet med 10. klassetrinnet som mener at man ikke bør bruke alkohol i det hele tatt, uavhengig av alder. På den annen side er det et klart mindretall av foreldre på 8. klassetrinnet (2-3%) og på 10. klassetrinnet (11-13%) som, sett med Figur 24. Hva mener foreldrene dine om ungdoms alkoholbruk? ungdommenes øyne, mener at det kommer an på hvordan ungdommen oppfører seg når de bruker alkohol. Det neste spørsmålet handler om hvilke regler som foreldrene har hjemme om ungdommens forhold til alkohol. Vi går altså fra foreldrenes generelle syn på ungdoms bruk av alkohol til hvilke regler som de selv praktiserer, nok en gang sett med ungdommenes øyne. Det viser seg at foreldrene oppfattes som enda strengere når de setter regler for sine ungdommer (figur 25). Det er flere på 8. klassetrinnet enn på 10. klassetrinnet som opplever at foreldrene overhodet ikke vil at de skal bruke alkohol. De fleste på begge alderstrinn opplever likevel at de ikke får lov av foreldrene å bruke alkohol før fylte 18 år, altså en noe mer tolerant regel enn den forrige. Det er kun noen få tilfeller der ungdommene får gjøre som de vil, slik de selv oppfatter det. Figur 25. Hvilke regler har dere hjemme om ditt forhold til alkohol? 23

25 Ungdom og rusmidler 2004 Regler hjemme og lommepenger Når det gjelder tidspunkt som ungdommene må være hjemme, varierer bildet en del. Ca. halvparten av 10. klassingene og nesten 60% av 8. klassingene har alltid avtaler om når de skal komme hjem, selv om tidspunktet kan variere. En liten gruppe, på 8. klassetrinnet 3% og på 10. klassetrinnet 6%, kommer hjem når de vil. Sekstitre prosent på 8. klassetrinnet og 54% på 10. klassetrinnet får lommepenger eller tjener penger hjemme. Ca. 25% på begge alderstrinn får ikke penger fast som de kan disponere over. Foreldreregler og rus Det er en klar sammenheng mellom foreldrenes regler for alkoholbruk for sine barn og barnas alkoholbruk og rusing (figur 26). Foreldregruppen med de strengeste reglene har betydelig færre barn som ruser seg. Blant foreldre som sier at barna ikke bør eller skal bruke alkohol, som utgjør mellom 10 og 20% av foreldrene (figur 25 over), er det 16% av barna som har vært tydelig beruset siste halvår. På den andre siden: Blant foreldre som lar barna gjøre hva de vil (utgjør kun et par prosent av foreldrene), har 73% av barna vært tydelig beruset siste halvår. Vi understreker at vi ikke har spurt foreldrene direkte, men at dette er ungdommenes opplevelser av foreldrenes regler. Det kanskje mest interessante er at selv små forskjeller i foreldreregler har konsekvenser for rusing. Foreldre som vil at ungdommene skal vente til de er 18 år, har barn med mindre rusing enn foreldre som mener de skal vente til de er 16 år; ca. 35% vs. 47%. Dessuten er det en klar sammenheng mellom det å ikke ha klare regler (komme an på/gjøre hva jeg vil) og ungdommenes rusing. I analysene har vi tatt bort de gruppene som ikke visste noe om sine foreldres regler på dette punktet, eller de som svarte annet, ikke nærmere beskrevne foreldreregler. Undersøkelsen sier ikke noe om årsakssammenhenger. Det kan godt være slik at ungdommenes rusvaner bestemmer deres opplevelser av foreldreregler; at for eksempel ungdom som ruser seg en del fører til at foreldrene i økende grad gir litt opp dette med regler. Sannsynligvis er det gjensidige påvirkninger: foreldreregler er viktige for ungdoms rusing, samtidig som at ungdoms rusvaner virker tilbake på reglene. Noen ganger kan foreldre slakke på tøylene, mens andre ganger kan de stramme inn tøylene, avhengig av ungdommenes rusatferd. Figur 26. Foreldreregler og barnas rusing Figur 27 viser sammenhengen mellom hjemme-regler og rusing. De som alltid har en fast tid de skal komme hjem til, ruser seg minst: kun 26% har vært tydelig beruset siste halvår. Tilsvarende tall for gruppen som kan komme hjem når de vil, er 55%. Også på dette punktet kan vi ikke si noe om årsakssammenhenger, men sannsynligvis er inne-regler viktige for rusing, og omvendt, som nevnt i forrige avsnitt. 24

26 En undersøkelse i Bergen kommune om 8. og 10. klassingers forhold til rusmidler. Figur 27. Regler for hjemmetider og forholdet til rusing på alkohol Den samme trenden ser vi også når det gjelder bruk av andre rusmidler enn alkohol. Langt flere ungdom med foreldre som ikke har klare kjøreregler i forhold til barnas alkoholvaner og heller ikke har klare innetider, har vært borti andre rusmidler eller stoffer (se figur 28 og 29 under). Figur 28. Foreldreregler og barnas rusing på andre stoffer To av tre ungdommer som stort sett opplever at de kan gjøre som de vil, har brukt andre rusmidler enn alkohol. Bare én av tyve ungdommer som opplever strenge regler fra foreldrenes side, altså at de ikke får bruke alkohol i det hele tatt, har brukt andre rusmidler. Foreldrenes regler for barnas alkoholbruk har altså klar betydning for ungdommenes bruk av narkotiske stoffer. Dette gjenspeiler sannsynligvis at foreldrene er klare i sine regler i forhold til alle typer rusmidler; tolereres ikke alkoholbruk, så tolereres i hvert fall ikke narkotikabruk. 25

27 Ungdom og rusmidler 2004 Figur 29. Regler for hjemmetider og forholdet til bruk av andre rusmidler Når det gjelder avtaler om når ungdommene skal være hjemme, så ser vi at hovedforskjellen ligger mellom de som ikke har avtaler i det hele tatt, og resten av ungdomsgruppen, med ulike varianter av og med ulik strenghet i reglene. Ca. én av tre ungdommer som kommer hjem når de selv vil, har brukt andre rusmidler enn alkohol. Det viktigste her er altså ikke om man har faste avtaler om hjemmetider hele tiden, men at man har en eller annen form for avtale i det hele tatt. Til slutt tar vi opp sammenhengen mellom det å få alkohol av foreldrene og ungdommenes rusing. Kun 10. klasse inngår i denne analysen siden det er denne aldersgruppen som er mest aktuell i forhold til dette punktet. Det er gjennomgående at det å få alkohol av foreldrene øker sannsynligheten for at ungdommene ruser seg. Det gjelder både i forhold til det å få alkohol ved spesielle anledninger i hjemmet, ved middager eller å få med seg på fest. Figur 30 viser sammenhengen mellom å få alkohol med på fest og antall ganger man har vært beruset. Det mest interessante med disse tre kurvene, som representerer tre graderinger av hvor ofte man har fått alkohol med seg på fest (ofte/av og til/aldri), finner vi i ytterkantene. Betydelig flere av de som ofte har fått alkohol med seg på fest, har vært tydelig beruset mer enn ti ganger siste halvår, sammenlignet med de som aldri har fått med seg (39% vs. 10%). På den andre siden er det betydelig færre som har vært beruset blant de som aldri har fått med seg alkohol av foreldrene, sammenlignet med de som ofte hadde fått det med seg (46% vs. 8%). Men man kan som foreldre aldri gardere seg helt. Noen ungdommer som ofte får alkohol hjemme, klarer seg bra og ruser seg lite, 8% av denne ofte -gruppen og ca. 18% av av og til -gruppen. Andre i denne gruppen bidrar til å heve gjennomsnittet. I den gruppen som aldri får alkohol hjemme er det riktignok relativt færre som ruser seg, men noen gjør det likevel: 54% har hatt erfaring med rus, men bare 10% har vært tydelig beruset mer enn ti ganger. Disse analysene er gjort på 10. klassetrinnet. Hvis vi også inkluderer 8. klassetrinnet, blir disse forskjellene i rusing enda tydeligere. Med andre ord blir foreldreregler enda viktigere i den yngste ungdomsgruppen. 26

28 En undersøkelse i Bergen kommune om 8. og 10. klassingers forhold til rusmidler. Figur 30. Sammenheng mellom å få alkohol med på fest og rusing på alkohol Vi vil samtidig understreke at det er meget få foreldre som har gitt sine barn på 10. klassetrinnet alkohol med på fest, ca. 6%. Men for de få det gjelder, er sammenhengen med hyppigere rusing nokså klar. Vi snakker hele tiden om relative betydninger, det vil si hvor mange innen de tre kategoriene (ofte/av og til/aldri) som ruser seg og hvor ofte. Men siden det er relativt få ungdommer innen ofte - og innen av og til -kategorien (samlet sett vel femti elever) så er det ikke noen utbredt fenomen å få alkohol med på fest av foreldrene. Av en gruppe på ti ungdommer på 10. klassetrinnet har fem av dem vært tydelig beruset siste halvår. Kun en av de fem har noen gang fått alkohol med seg hjemmefra. Nok en gang sier ikke undersøkelsen noe om årsak-virkning, men det er grunn til å anta at foreldrenes praksis på dette punktet har betydning for ungdommenes alkoholvaner. 27

29 Ungdom og rusmidler 2004 Oppsummering og avslutning Alkohol Røyking Vi minner om spørsmålene i innledningen, som undersøkelsen skulle gi svar på. Vi vil se nærmere på disse: Rusvaner Hvilke endringer kan vi se i ungdommens rusmiddelvaner fra 1999, 2002 og til 2004? Hva er status i 2004? Hva med debutalder i forhold til rusbrusens inntreden på dagligvaremarkedet? Har for eksempel Rohypnol og anabole steroider nådd de yngre aldersgrupper? Vi kan slå fast at til tross for rusbrusens økte tilgjengelighet kan vi ikke registrere at debutalderen har sunket. Rusbrusen kom først i dagligvarehandelen i januar 2003, og spørsmålet er om det kan være for tidlig å avlese dets effekt i forhold til senket debutalder. Langt flere ungdommer, spesielt blant jentene, har drukket rusbrus, sammenlignet med i Mens pils fremdeles foretrekkes av de eldste guttene, er pils og rusbrus omtrent like attraktive for jentene. Rusbrus har derfor definitivt hatt sin innvirkning på ungdommens alkoholvaner ved at den er kommet i tillegg til de andre alkoholtypene. På 10. klassetrinnet ser vi et interessant trekk der pils er det som drikkes oftest, både blant jenter og gutter, mens rusbrus er det som de fleste har smakt på (figur 7-8). Kanskje dette handler om nysgjerrigheten på denne nye og spennende alkoholtypen, som med ett ble mer tilgjengelig for ungdommen. Vi kan ikke svare på om det drikkes større mengder nå enn tidligere, men derimot om drikkefrekvensen og omfanget av rusing har endret seg. Og det har det. Mens hyppigheten for pilsbruk er gått noe ned, har den gått betydelig opp for bruk av rusbrus, spesielt blant jentene 10. klasse. Når det gjelder beruselse eller fylla, så ser vi en liten bedring på 8. klassetrinnet for begge kjønn. Andelen av de som angir at de vært tydelig beruset, er den laveste vi har registrert på de tre måletidspunktene. Åtte av ti i 8. klasse har aldri vært tydelig beruset. På 10. klassetrinnet er det en god forbedring for guttene, mens jentenes situasjon er nokså lik 2002-bildet. Fra nesten 60% gutter i 2002 som svarte at de hadde vært beruset, er andelen nå nede i vel 40%. På slutten av 10. klasse er det flere jenter enn gutter som ruser seg jevnlig. Dette er også i tråd med det vi har funnet i våre tidligere undersøkelser: At jentene går forbi guttene når det gjelder hvor ofte de drikker alkohol. Men: Guttene drikker nok fremdeles betydelig større mengder enn jentene. På grunn av ulik fysikk tåler jenter mindre alkohol enn gutter. For å få et mer reelt sammenligningsgrunnlag mellom kjønnene er det derfor viktig å se på bruksfrekvens og hvor ofte de har vært beruset. Alkoholkildene er også mye de samme som ved tidligere målinger: Man får av venner, eller får andre til å kjøpe for seg. På 10. trinnet er det ca. en tredjedel som forsyner seg av foreldres barskap eller vinkjeller. Ca. 10% får alkohol av foreldrene. Vi finner betydelig flere ikke-røykere og betydelig færre dagligrøykere på begge alderstrinn i 2004: En tydelig positiv utvikling fra 1999 til Mellom 2-3% på 8. klassetrinnet i 2004 er dagligrøykere. I 1999 var tallet nesten 10%. På 10. trinnet: Blant guttene er 82% ikke-røykende og 9% dagligrøykende. Tilsvarende tall for jentene er 70% og 13%. Konklusjonen er at det er nedgang i røyking på begge alderstrinn, at antall dagligrøykere er mer enn halvert, men at jentene fremdeles røyker oftere enn guttene. Sammenliknet med ESPAD-undersøkelsen i 2003 var det færre i Bergen i 2004 som oppgav daglig røyking. Dette kan ha sammenheng med at ESPAD-tallene er fra 2003 og våre tall fra 2004; kanskje har det også vært en nedgang på nasjonal basis fra

30 En undersøkelse i Bergen kommune om 8. og 10. klassingers forhold til rusmidler. Andre rusmidler Omtrent én av syv ungdommer på 10. klassetrinnet har prøvd cannabis, mens andelen som har prøvd mer enn et par ganger, er ca. en av tyve, jentene er her i flertall. Det har vært en økning i jentens cannabisforbruk siden Tilgjengeligheten på cannabis synes fremdeles å være god. Alt i alt ser vi en positiv tilbakegang for guttene fra 1999 og frem til i dag. Jentene har også gått noe tilbake fra 1999, men er uendret siden Det er stor sammenheng mellom cannabisbruk og de to andre variablene, dagligrøyking og rusing på alkohol; bruker man cannabis, er det stor sannsynlighet for man er dagligrøyker og ruser seg ofte på alkohol. På den annen side: Det store flertallet av både røykere og de som har hatt erfaring med fylla, har aldri brukt cannabis. Veldig få har vært borti de hardere narkotiske stoffene. Også bruken av beroligende medisiner, sovemedisiner eller smertestillende medisiner har vært svært begrenset, selv om tilgangen er god. Når det gjelder stoffer som amfetamin, ecstasy, heroin og kokain er det under en prosent som svarer at de har brukt mer enn tre ganger, mens ca. 1-2% har noen gang vært borti ett eller flere av disse stoffene. Det samme er tilfellet for sniffing, som bare noen få ungdommer sporadisk prøver seg på. Ca. 2-3% av 10. klassingene svarer at de har brukt beroligende eller sterke smertestillende medisiner mer enn tre ganger. Dette bildet er uendret fra våre forrige undersøkelser. Legemidler synes imidlertid å være lett tilgjengelig for ungdommene. De fleste av de meget få som oppga å ha brukt slike legemidler, hadde ikke fått dette foreskrevet av lege som medisinsk behandling. Det gjaldt også for Rohypnol som vi omtalte spesielt i innledningen. I vår undersøkelse fant vi ingen holdepunkter for at Rohypnol hadde fått innpass i denne relativt unge ungdomsgruppen. Det samme var tilfellet for anabole steroider som bare ytterst få av ungdommene hadde vært borti. I denne undersøkelsen inngikk utvalgte grupper av yngre ungdom, 14-åringer og 16-åringer. Undersøkelsen sier imidlertid ingenting om eldre ungdomsgrupper. Mediene bruker ofte dramatiske overskrifter om ungdom og narkotikabruk, da ofte knyttet til eldre ungdom. Våre resultater støtter imidlertid lite opp om at narkotika er et stort problem blant den yngre ungdomsgruppen i Bergen. Submiljøer kan selvsagt forekomme i denne gruppen. Men det fremgår ikke av våre data at dette er et utbredt fenomen. Alkoholen er fremdeles vårt klart mest utbredte rusmiddel blant ungdom, og representerer den aller største utfordringen for oss. Andre sammenhenger Fritid Hvilken sammenheng kan vi se mellom fritidssituasjonen og rusing? Det er en viss sammenheng mellom det å være engasjert i en eller annen fritidsaktivitet og edruelighet/rusing. En organisert fritid betyr ikke så mye for om man ruser seg eller ikke, men i hvilken grad eller hvor ofte man gjør dette. Medlemskap i en organisasjon og en organisert fritid er altså ingen garanti for at ungdommene ikke ruser seg. Derimot kan det være en liten demper på omfanget av hvor ofte man er beruset. Skoletrivsel Er det en sammenheng mellom skoletrivsel og rusing? Ni av ti av ungdommer trives godt eller veldig godt på skolen, det samme som ble angitt i 2002-undersøkelsen. Som ved de forrige undersøkelsene finner vi ingen klar sammenheng mellom skoletrivsel og rusmiddelbruk. Det er de vanlige ungdommene som står for det meste av rusepisodene. På den annen side finner vi at én av ti som har vært mye på fylla, ikke trives særlig på skolen. I antall dreier det seg ikke om så mange elever, men gruppen bør likevel tas på alvor. Dette er sannsynligvis en marginalisert gruppe. 29

31 Ungdom og rusmidler 2004 Forventninger Hvilke forventninger har de unge til virkningen av alkohol, og hva betyr dette for deres rusmiddelbruk? De positive alkoholforventningene øker i takt med både alder og med økende erfaring med rusmidler og beruselse. Erfaring med fylla øker forventningene: Man tror på at man blir gladere, finner på mer spennende ting, er lettere å være sammen med, blir mindre ensom og har mindre bekymringer når man drikker. Dette resultatet er i overensstemmelse med tidligere funn. Kollektive myter Hvor realistisk bilde har ungdommene av sine jevnaldrendes alkoholbruk, og hvilken betydning har et eventuelt urealistisk bilde for rusatferd, forventninger og normer? Ungdommer med ruserfaring overvurderer hvor vanlig det er å ruse seg blant jevnaldrende. Flertallet tar faktisk feil, og har et betydelig overdrevent bilde av de andres drikkevaner. Forklaringen ligger nok i at den enkelte ungdom ser det ut fra sitt ståsted. Når de fleste i vennegjengen drikker like mye som en selv, eller kanskje mer, blir dette en referanse eller et normgrunnlag som egen drikking og rusing vurderes ut i fra. Det er interessant å se at de som har det mest nøyaktige bildet av rusomfanget, er de som ikke har vært ruset. Positive alkoholforventninger henger sammen med mye rusing. Det er heller ikke overraskende å se at kollektive myter eller en overdreven forestilling om andres rusing også henger sammen med et slikt positivt forventningsbilde. Samlet sett fører dette til en større sannsynlighet for å ruse seg i fremtiden, for eksempel på neste fest. Subjektive normer Hvor tolerante eller restriktive er ungdommenes normer i forhold til rusing? Hva betyr slike normer for intensjonen om fremtidig rusmiddelbruk? Subjektive normer handler om hvordan man opplever andre viktige personers forventninger til en selv: om man for eksempel forventer at mor og far ikke vil godta at en selv drikker, samtidig som man har respekt for mor og far. Jevnt over opplever ungdommene nokså restriktive normer. Dette bildet er stort sett det samme ved de tre måletidspunktene (1999, 2002 og 2004). Det er en utvikling i retning av en mer romslig og liberal normoppfatning med økende alder. Dessuten: Ungdom som ruser seg, utvikler mer liberale subjektive normer. Ungdommenes egen erfaring med alkoholrus er klart styrende for normoppfatningen. Foreldreholdninger og regler Hva betyr foreldres regler når det gjelder innetider og ungdommenes alkoholbruk, og det å servere eller utstyre sine ungdommer med alkohol, i forhold ungdommens rusvaner? Det er en klar sammenheng mellom foreldrenes regler for alkoholbruk for sine barn og barnas alkoholbruk og rusing. En mindre gruppe foreldre (10-20%, økende med klassetrinn) har de aller strengeste alkohol-reglene. Barn av denne foreldregruppen ruser seg betydelig mindre enn de øvrige: Én av seks har rust seg siste halvår. På motsatt side: Blant foreldre som lar barna gjøre hva de vil (som imidlertid bare utgjør et par prosent av foreldrene) har tre av fire barn vært tydelig beruset. Tallene referer til 10. klassetrinn. Det kanskje mest interessante er at selv små forskjeller i foreldreregler gjør store utslag når vi sammenligner med rusbildet blant ungdom. Foreldre som vil at ungdommene skal vente til de er 18 år, har større andel barn som ikke ruser seg enn foreldre som mener de skal vente til de er 16 år; ca. 70% vs. 50%. Rusing henger også sammen med foreldrenes regler for når barna skal være hjemme. De som alltid har en fast tid de skal komme hjem til, ruser seg minst: En av fire har vært tydelig beruset siste halvår, mot to av fire for gruppen som kan komme hjem når de vil. Undersøkelsen sier ikke noe om årsakssammenhenger. Det kan godt være slik at ungdommenes rusvaner til en viss grad bestemmer foreldrereglene; at for eksempel ungdom som ruser seg en del 30

32 En undersøkelse i Bergen kommune om 8. og 10. klassingers forhold til rusmidler. fører til at foreldrene i økende grad gir litt opp dette med regler. Eller der ungdom oppfører seg bra, så slapper man mer av. Rusatferd hos unge kan også føre til strengere hjemme-regler. Sannsynligvis er det gjensidige påvirkninger. Klare foreldreregler er viktige for å unngå for mye rusing blant ungdommene. Samtidig innvirker nok ungdommenes rusvaner tilbake på reglene. Noen ganger kan foreldre slakke på tøylene, mens andre ganger kan de stramme inn tøylene, avhengig av ungdommenes rusatferd. Men regelklarhet og tydelighet fra foreldrenes side henger veldig klart sammen med rusing. Dette gjelder ikke bare alkohol, men også i forhold til andre rusmidler. To av tre ungdommer som stort sett ikke opplever noen klare regler fra foreldrene når det gjelder alkohol, har brukt andre rusmidler enn alkohol. Bare én av tyve ungdommer som opplever strenge regler fra foreldrenes side, har brukt andre rusmidler. Foreldrenes regler for barnas alkoholbruk har altså klar betydning for ungdommenes bruk av narkotiske stoffer. Selv om det er få som bruker narkotiske stoffer, så opplever relativt mange av dem litt slappe foreldreregler, enten det gjelder hjemmetider, eller alkoholbruk. Det er neppe foreldre som ville tillate sine barn å bruke cannabis eller andre stoffer, men slappe eller uklare alkoholregler kan ha konsekvenser for annen rusmiddelbruk. Når det gjelder avtaler om når ungdommene skal være hjemme, ligger hovedforskjellen mellom de som ikke har avtaler i det hele tatt, og resten av ungdomsgruppen, med ulik strenghet i reglene. Ca. en av tre ungdommer som kommer hjem når de selv vil, har brukt andre rusmidler enn alkohol. Det viktigste her er altså ikke om man har faste avtaler om hjemmetider hele tiden, men at man har en eller annen form for avtale i det hele tatt. Det er et gjennomgående resultat at det å få alkohol av foreldrene øker sannsynligheten for at ungdommene ruser seg. Det gjelder både i forhold til det å få alkohol ved spesielle anledninger i hjemmet, ved middager eller å få med seg på fest. Det må understrekes at det er meget få foreldre som har gitt sine barn på 10. klassetrinnet alkohol med på fest, ca. 6%. Men for de få det gjelder, er sammenhengen med hyppigere rusing nokså klar. På den andre siden så er det betydelig mindre rusing blant de som aldri har fått med seg alkohol av foreldrene. Nok en gang sier ikke undersøkelsen noe om årsak-virkning, men det er grunn til å anta at foreldrenes praksis på dette punktet har betydning for ungdommenes alkoholvaner. Som foreldre kan man imidlertid aldri gardere seg helt. Det er klare unntak fra hovedtrendene i resultatene. Noen ungdommer som ofte får alkohol hjemme, klarer seg bra og ruser seg lite: Omtrent én av ti. I den gruppen som aldri får alkohol hjemme er det riktignok relativt færre som ruser seg, men noen gjør det likevel, også her omtrent én av ti. Dette betyr at det også er andre faktorer enn bare foreldreregler og alkoholpraksis (å gi alkohol til sine barn) som bestemmer ungdoms rusvaner. En god relasjon, gjensidig respekt og god kommunikasjon mellom foreldre og barn er viktig. Er kommunikasjonen dårlig og konfliktene mange, er det mer risikabelt å utstyre 16-åringen sin med en flaske vin eller en six-pack til festen. Vi snakker hele tiden om relative betydninger. Det må understrekes at de aller fleste foreldre har en moden praksis i forhold til både alkoholregler og hjemmetider. De aller fleste vil ikke at deres barn skal drikke før de er 18 år, en betydelig del mener kanskje aldri, selv om det kan være naivt, tatt i betraktning av at de fleste har drukket alkohol når de går ut av ungdomsskolen. Dessuten: De aller fleste foreldre har faste regler for når ungdommene skal være hjemme. Når det gjelder det å gi eller servere sine barn alkohol, er det også en streng praksis. Hva kan vi gjøre? Det er mange årsaker til at ungdom bruker alkohol og narkotika. I denne undersøkelsen har vi sett på et lite knippe av sammenhenger og mulige årsaker. La det være helt klart: Vi har ikke prøvd å favne over hele årsaksbildet, men fokusert på en del forhold som vi fra tidligere vet har hatt stor betydning for rusing. Sosialspykologiske årsaker står sentralt. Foredreholdninger er også viktige, men det er mange utenom-familiære faktorer som også bestemmer rusing. Ungdomstiden er en brytningstid; det er tiden for opprør og markering, samtidig som ungdommen fremdeles har noe av barnet i seg, med behovet for trygghet, bekreftelse og grensesetting. I overgangen år skjer det ikke bare en psykologisk utvikling i dannelsen av ens begynnende voksne identitet, men óg en kroppslig utvikling. I alkoholrusen slipper mange av disse kreftene klarere frem, på godt og vondt. Den seksuelle debuten skjer ofte i rus - ikke alltid en god erfaring. Alkoholforventningene legger grunnlaget for hvordan alkolrusen oppleves; når 31

33 Ungdom og rusmidler 2004 man tror at det er lettere å være seg selv, å være mer sosial, mer impulsiv, så blir det ofte lettere. Dette bekreftes gjennom de tiltagende rusopplevelsene fra 14 år, til 15 og 16 år. Fjortenåringens alkoholforventninger er i stor grad lært gjennom media, gjennom såpeoperaene der alkohol er en del av det gode liv, gjennom rollemodeller. I de to påfølgende årene blir de bekreftet og ytterligere forsterket gjennom egen ruserfaring. I denne fasen får venner en sterkere plass, foreldrenes rolle blir forskjøvet; det blir viktig å være som de andre. Man skal være tøff for å si nei. Ens indre stemmer av far og mor, i en begynnende festsituasjon med tilbud om en pils blir erstattet av venners: Kan nå drikke bare litt, de vil ikke få vite noe. Det er altså ikke nok med velmenende foreldre og klare regler i denne fasen. Men: Uten dem ville bildet sett vesentlig annerledes ut. Foreldrenes tilstedværelse og tydelighet er viktig som aldri før; selv om ungdommen er tilbaketrukket, tilknappet og lite informativ. Ungdommen skal vite at foreldrene bryr seg, at regelbrudd får konsekvenser, og at deres nei-takk til alkohol blir satt pris på. Selv der ungdom drikker, ofte altfor mye, vil foreldrene ha dem hjem. Ungdommene selv vil helst ikke bli avslørt. Overnatting hos andre, eller ute, kan skape vansker. Mange foreldre er engstelige. Derfor blir foreldrenes måte å møte ungdommen på når de kommer hjem, eller ikke kommer hjem, så viktig, at man ikke skaper avstand og konflikt, at man ikke skyver ungdommen fra seg, når man aller helst vil ha dem nær. Ungdom etterlyser tilstedeværende foreldre. Ikke trå inn på min private arena, i vennegjengen eller i kjæresteforholdet, men vær der likevel. Bringing og henting av barna i helgene, at foreldrene snakker med hverandre, blir viktige tiltak. En rigid vokter -rolle er feilslått, like mye som den tilbakelente og naive foreldrerollen er det. Et annet forhold som har betydning, er de voksnes rusvaner. Vi har ikke fokusert på det i undersøkelsen, men vil likevel ta det opp avslutningsvis. Ut for røyke, inn for å drikke er temaet i et av de forebyggende programmene. Barns og ungdoms eksponering for foreldre og andre voksne, og deres alkoholvaner, spiller en stor rolle. Refleksjonen rundt passiv drikking blir viktig. Vi er i ferd med å klare det på røykeområdet, men hva med alkohol? Skal man rydde bordet for alkohol når ungdommen er i nærheten, skal man begynne å smugdrikke? Neppe. Det ungdom etterlyser er tydelige foreldre, og at det er konsekvens mellom det de sier og det de gjør. Den store majoritet av foreldregruppen bruker alkohol, og på en fornuftig måte. Ungdom blir urolige når far eller mor blir beruset, når de forandrer seg på grunn av drikking, når irritasjon blir snudd til latter og kjærlige utfall, eller omvendt. Ungdom blir engstelige når foreldre forandrer seg i rus, de vil at foreldrene skal oppføre seg. Ungdom blir veldig flau over foreldrene når de er påvirket, spesielt i nærvær av ungdommenes venner. Det er ikke alltid foreldrene vet at de er påvirket. Man tror man er edru, inntil man blir konfrontert av sine barn. Utfordringen for foreldrene ligger i å ta opp dette temaet i familien, spørre ungdommen i huset hva de mener, og få frem en god dialog rundt alkohol- og rustemaet, og selvfølgelig å gå i seg selv og sin egen alkoholpraksis når barna er til stede. Åpenhet rundt de voksnes alkoholvaner er viktig, barna er de første som merker at man skjuler noe eller er inkonsekvent. En ungdom sa en gang: Det er helt OK at de drikker alkohol hjemme, enten en drink eller et glass vin eller to til måltidet. Men la det bli med det, ikke bli pussa, for da blir vi engstelige. 32

34 En undersøkelse i Bergen kommune om 8. og 10. klassingers forhold til rusmidler. Steder å være, noe å gjøre Her følger en del tekstbesvarelser fra spørsmål: Hvordan vil du beskrive aktivitetstilbudet for ungdom i ditt nærmiljø/din bydel? Vi tar med disse tilbakemeldingene fra ungdommene med utgangspunkt i deres eget skole- og nærmiljø. Ved gjennomgåelse av samtlige besvarelser er det umiddelbare inntrykket at de aller fleste ungdommene er fornøyde med aktivitetstilbudet i sin bydel. Ved samtlige skoler er det flere elever som er positive enn negative. De positive kommentarene er noen ganger svært positive, med uttrykk som: supert, kjempebra, helt topp osv. Det ramses opp eksempler på ulike tilbud i de fleste bydeler, litt avhengig av hvor langt vekk man er villig til å bevege seg fra der man bor. Det som går igjen av negative kommentarer er mangelen på utesteder/diskotek, steder hvor de unge kan treffes for sosialt samvær spesielt i helgene. En del gir uttrykk for at det er mangelen på slike steder som er årsaken til fyll og bråk, andre igjen hevder at det ikke er behov for klubber fordi de unge vil ha steder å være hvor de kan drikke alkohol. De negative kommentarene preges ganske ofte av at de kanskje ikke er helt seriøst ment. Noen synes åpenbart det kult eller tøft å kunne lire av seg en del ukvemsord av typen: drit og dra, jævlig dårlig, det suger osv., gjerne skrevet med store bokstaver over hele siden. Det er også bemerkelsesverdig at det innefor samme bydel er ungdom som ramser opp mengder med aktivitetstilbud for enhver smak, mens andre hevder at det finnes ikke noen tilbud i det hele tatt. Ellers er likheten mellom besvarelsene/kommentarene på tvers av skoler og bydeler også bemerkelsesverdig. Med få unntak er det flest av de som er fornøyde og positive til aktivitetstilbudene, mens de som er negative ofte preges av et behov for å uttrykke misnøye med det meste, alt er teit og ingenting er bra. Det sees ikke store forskjeller mellom gutter og jenter, tilfredshet/misnøye fordeler seg noenlunde likt mellom kjønnene. Heller ikke mellom 8. og 10. klasse trinnet er det store forskjeller i besvarelsene, samlet sett. Nedenfor er en enkel oversikt over hvor mange ved hver enkelt skole som har gitt henholdsvis negative og positive kommentarer, fordelt på kjønn og klassetrinn. Det er også gjort et skjønnsomt utvalg av kommentarer som er gjengitt. 33

35 Ungdom og rusmidler 2004 Rå skole Gutter Jenter Totalt 8.klasse Positive kommentarer (bra, fint, ok osv.): Negative kommentarer (dårlig, ingenting, elendig osv): Andre: klasse Positive kommentarer (bra, fint, ok osv.): Negative kommentarer (dårlig, ingenting, elendig osv): Andre: Eks. Greit nok, men det skulle vært litt mer fester Veldig bra Ganske bra med idrett, men med alternative ting som teater og lignende syns jeg det er dårlig Veldig bra, det er mye å velge mellom Dårlig Bra med aktivitetstilbud i min bydel Rothaugen Gutter Jenter Totalt 8.klasse Positive kommentarer (bra, fint, ok osv.): Negative kommentarer (dårlig, ingenting, elendig osv): Andre: klasse Positive kommentarer (bra, fint, ok osv.): Negative kommentarer (dårlig, ingenting, elendig osv): Andre utsagn som går igjen: Eks.: Mange ungdommer tror de blir kule av å drikke. Jeg tror mange bare spiller full for å være kul... Det skjer nesten ingenting utenom fotball, håndball og basketball. Jeg synes vårt nærmiljø burde fått noe utenom ballspillet Aktivitetstilbudet på skolen er ganske bra Men jeg synes bydelen og nærmiljøet burde reklamere bedre for aktivitetene de tilbyr mer tilbud for de som ikke driver med sport Det skulle vært et krisesenter her hvor ungdommene kan snakke ut om sine problemer. 34

36 En undersøkelse i Bergen kommune om 8. og 10. klassingers forhold til rusmidler. Garnes 8.klasse Gutter Jenter Totalt Positive kommentarer (bra, fint, ok osv.): Negative kommentarer (dårlig, ingenting, elendig osv): Andre utsagn som går igjen: klasse Positive kommentarer (bra, fint, ok osv.): Negative kommentarer (dårlig, ingenting, elendig osv): Andre: Eks: Eg trur at dersom du prøver å finne et aktivitetstilbud, så finner du det. Aktivitetstilbudene oppsøker oss ikkje, vi må oppsøke dei, og det er litt dumt fordi då veit vi ikkje heilt kva som er å finne på. Veldig bra for ungdom som driv med idrett, kanskje ikkje så mykje dei andre? På grunn av mye skolearbeid, kan det også være stressende og travelt for barn/unge å delta på ulike lag og lignende. Med både lærere og foreldre som maser om skolearbeid og aktiviteter, kan en fin og bra hverdag fort bli til et grusomt og stressende mas for barn og unge. Åstveit 8.klasse Gutter Jenter Totalt Positive kommentarer (bra, fint, ok osv.): Negative kommentarer (dårlig, ingenting, elendig osv): Andre utsagn som går igjen: klasse Positive kommentarer (bra, fint, ok osv.): Negative kommentarer (dårlig, ingenting, elendig osv): Andre: Eks: Drit og dra! Elendig! Ganske bra vi har kino, bowling og masse annet Aktivitetstilbudet for ungdom her i Bergen/Åsane er meget godt Ganske bra, masse aktiviteter for enhver smak Svært bra! Det er ganske bra, vi har fotball, volleyball, håndball, skyting, svømming, golf, turn, idrettsskole osv. korps, musikk Dårlig! Ikke så utrolig bra Bra om dagen, lite å gjøre om kvelden særlig i helgene 35

37 Ungdom og rusmidler 2004 Eidsvåg Gutter Jenter Totalt 8.klasse Positive kommentarer (bra, fint, ok osv.): Negative kommentarer (dårlig, ingenting, elendig osv): Andre: 10.klasse Positive kommentarer (bra, fint, ok osv.): Negative kommentarer (dårlig, ingenting, elendig osv): Andre: Eks: For nærmiljøet er det ikke så veldig mye. Det går mest i fotball. Beveger du deg 5-10 min. vekk derfra er det litt bedre tilbud Veldig mye fotball Greit nok Vi burde hatt mye mer aktivitetstilbud i nærmiljøet mitt. Ellers OK Driter jeg i vel Dårlig Hop 8.klasse Gutter Jenter Totalt Positive kommentarer (bra, fint, veldig bra, ok osv.): Negative kommentarer (dårlig, ingenting, elendig osv): Andre: klasse Positive kommentarer (bra, fint, ok osv.): Negative kommentarer (dårlig, ingenting, elendig osv): Andre: Eks: Veldig dårlig. Det er ingenting man kan gjøre i helgene utenom drikking/fester.det er en ungdomsklubb der, hvor mange drikker seg full Vet ikke! Bra! Det er mange forskjellige idrettstilbud i min bydel. Det er også muligheter for å drive med teater, sang, dans osv. Ganske bra, man kan være med på det man vil Det er et godt tilbud.ungdommer vil helst drikke, det kan de ikke gjøre på klubber Elendig! Det finnes ikke noe tilbud 36

38 En undersøkelse i Bergen kommune om 8. og 10. klassingers forhold til rusmidler. Marikollen 8.klasse Gutter Jenter Totalt Positive kommentarer (bra, fint, ok osv.): Negative kommentarer (dårlig, ingenting, elendig osv): Andre: 10.klasse Positive kommentarer (bra, fint, ok osv.): Negative kommentarer (dårlig, ingenting, elendig osv): Andre: Eks: Det suger! Når det gjelder idrett og sportstilbud er det godt. Men når det gjelder diskotek og fester er det dårlig Det er veldig bra. Vi får tilbud om alt og kan være med på det vi vil Åsane har et veldig godt aktivitetstilbud Håstein 8.klasse Gutter Jenter Totalt Positive kommentarer (bra, fint, ok osv.): Negative kommentarer (dårlig, ingenting, elendig osv): Andre utsagn som går igjen: klasse Positive kommentarer (bra, fint, ok osv.): Negative kommentarer (dårlig, ingenting, elendig osv): Andre: Eks: Det er ganske så bra. Vi har fotball, håndball, roing, kjøpesenter, diskotek osv. Hvis du mener klubber og lignende, er det ingenting å finne på i nærmiljøet, som gjør at mange sitter å drikker i buskene. Hvis vi hadde fått en fritidsklubb hadde folk hatt annet å gjøre enn rusmisbruk!! Aktivitetstilbudene her er utrolig bra. Skolekorps, fotball, håndball, speider, bueskyttere, teen-sing osv Ganske bra for de som ønsker å benytte seg av det Kunne vært litt bedre.. 37

39 Ungdom og rusmidler 2004 Tabell 1. Bruksfrekvens av cannabis 2-3 Mer enn Aldri En gang ganger 3 ganger Total 8. klasse Gutt Count % within V2 Kjønn 95,9% 1,5%,5% 2,2% 100,0% Jente Count % within V2 Kjønn 97,1% 1,2%,0% 1,7% 100,0% Total Count % within V2 Kjønn 96,5% 1,3%,2% 1,9% 100,0% 10. klasse Gutt Count % within V2 Kjønn 88,1% 3,8% 3,0% 5,1% 100,0% Jente Count % within V2 Kjønn 85,2% 4,5% 3,6% 6,7% 100,0% Total Count % within V2 Kjønn 86,5% 4,2% 3,3% 6,0% 100,0% Tabell 2. Hvor ofte sniffet 2-3 Mer enn Aldri En gang ganger 3 ganger Total 8. klasse Gutt Count % within V2 Kjønn 97,1% 1,0% 1,0% 1,0% 100,0% Jente Count % within V2 Kjønn 96,6% 1,0% 1,7%,7% 100,0% Total Count % within V2 Kjønn 96,8% 1,0% 1,3%,9% 100,0% 10. klasse Gutt Count % within V2 Kjønn 95,9% 2,8%,6%,8% 100,0% Jente Count % within V2 Kjønn 96,4% 2,2%,7%,7% 100,0% Total Count % within V2 Kjønn 96,1% 2,5%,6%,8% 100,0% 38

40 En undersøkelse i Bergen kommune om 8. og 10. klassingers forhold til rusmidler. Tabell 3. Bruksfrekvens av Rohypnol 2-3 Mer enn Aldri En gang ganger 3 ganger Total 8. klasse Gutt Count % within V2 Kjønn 98,8%,7%,2%,2% 100,0% Jente Count % within V2 Kjønn 99,3%,0%,5%,2% 100,0% Total Count % within V2 Kjønn 99,0%,4%,4%,2% 100,0% 10. klasse Gutt Count % within V2 Kjønn 97,0% 1,4%,3% 1,4% 100,0% Jente Count % within V2 Kjønn 96,4% 2,7%,5%,5% 100,0% Total Count % within V2 Kjønn 96,6% 2,1%,4%,9% 100,0% Tabell 4. Bruksfrekvens av annen beroligende eller sovemedisin 2-3 Mer enn Aldri En gang ganger 3 ganger Total 8. klasse Gutt Count % within V2 Kjønn 97,6% 1,2%,5%,7% 100,0% Jente Count % within V2 Kjønn 96,6% 1,5% 1,5%,5% 100,0% Total Count % within V2 Kjønn 97,1% 1,3% 1,0%,6% 100,0% 10. klasse Gutt Count % within V2 Kjønn 96,4% 1,4%,6% 1,7% 100,0% Jente Count % within V2 Kjønn 95,4% 2,2% 1,2% 1,2% 100,0% Total Count % within V2 Kjønn 95,9% 1,8%,9% 1,4% 100,0% 39

41 Ungdom og rusmidler 2004 Tabell 5. Bruksfrekvens av smertestilllende 2-3 Mer enn Aldri En gang ganger 3 ganger Total 8. klasse Gutt Count % within V2 Kjønn 98,5%,5%,7%,2% 100,0% Jente Count % within V2 Kjønn 97,3% 1,5%,7%,5% 100,0% Total Count % within V2 Kjønn 97,9% 1,0%,7%,4% 100,0% 10. klasse Gutt Count % within V2 Kjønn 95,3% 1,4%,3% 3,0% 100,0% Jente Count % within V2 Kjønn 93,7% 1,5% 2,4% 2,4% 100,0% Total Count % within V2 Kjønn 94,4% 1,4% 1,4% 2,7% 100,0% 40

42 En undersøkelse i Bergen kommune om 8. og 10. klassingers forhold til rusmidler. Kjentmann å møte elever mer rusproblemer Vi har også stilt noen spørsmål til ungdommene om et pågående forebyggende rustiltak i Bergen, der noen av de involverte skolene har deltatt. Først noen ord om tiltaket. Kjentmann er et beredskapsverktøy til bruk i skoleverket utviklet av Stiftelsen Bergensklinikkene på oppdrag fra Rusmiddelpolitisk råd i Bergen kommune. Utviklingsarbeidet var et samarbeid mellom Stiftelsen Bergensklinikkene og en lokal ressursgruppe som bestod av elever, lærere, sosialarbeidere, helsearbeidere og kulturarbeidere. Kjentmann består av en håndbok som har som mål å gi en oversikt over konstruktive handlingsalternativer i forhold til elever som ruser seg. Grunnleggende for Kjentmann er at skolen verken skal overreagere eller være likegyldig, men bringe eleven videre i hjelpeapparatet på en ivaretakende måte, og i et tempo eleven kan følge. En ambisjon bak Kjentmann er å gi en rusmisbrukende elev en opplevelse av omsorg og inkludering fra skolens side; ikke avvisning og fordømmelse. Kjentmann gir råd i forhold til å oppdage og se rusmisbrukende elever, kommunikasjon og samtale om rus og eksterne samarbeidspartnere for skolen. Kjentmann har som målsetninger At skolen skal ha en kjentmann som kan samle og øke kompetansen innenfor rusforebygging. At skolen skal ha strukturer som øker sannsynligheten for at elever selv tar kontakt i forhold til egne eller andres rusproblemer. At skolen er trygg, presis og treffsikker i arbeidet med en rusmisbrukende elev. Ved gjennomføring av Kjentmann gjennomgår de som ønsker å være kjentmenn- og kvinner en 30-timers seminarrekke fordelt på fem heldagssamlinger. Seminarrekken skal omfatte en generell innføring i ungdom og rusproblematikk, innføring i kommunikasjon og samtalemetodikk i forhold til rus og oversikt over aktuelle samarbeidspartnere for skolen. Seminarrekken er bygget opp omkring forelesninger, diskusjoner og øvelser. Gjennomføring av Kjentmann i alle ungdomsskolene i Bergen er vedtatt i Bergen kommunes rusmiddelpolitiske handlingsplan, og høsten 2003 arrangerte Stiftelsen Bergensklinikkene og Bergen kommune en seminarrekke i Kjentmann for alle ungdomsskolene og kombinerte barne- og ungdomsskolene i Bergen kommune. Representanter fra i alt 26 skoler deltok, i tillegg til representanter fra SLT, fritidssektoren og skolehelsetjenesten. Deltakerne ble bedt om å svare på et spørreskjema ved seminarrekkens slutt. Evalueringen tok utgangspunkt i seminarrekken, og inneholdt bl.a. spørsmål om opplæringens relevans for arbeidet som kjentmann på skolene, om trygghet i rollen som kjentmann og om seminardeltakerne hadde kommet i gang med arbeidet som kjentmenn- og kvinner på skolene sine. Evalueringen var i all hovedsak positiv, og viste at de aller fleste deltakerne opplevde Kjentmann som en fruktbar og motiverende måte å arbeide på i forhold til elever med rusproblemer. Kjentmennene har dannet bydelsvise nettverk, og samles i tillegg to ganger i året sammen med representanter fra Stiftelsen Bergensklinikkene for faglig påfyll og diskusjon. 41

43 Ungdom og rusmidler 2004 Arbeidet på skolene Fra evalueringen og diskusjoner med kjentmenn- og kvinner vet vi at kjentmennene på de ulike skolene arbeider ulikt. Noen bruker ikke kjentmann-betegnelsen aktivt, mens andre har brukt mye energi på å innarbeide kjentmann som begrep på skolen. Dette kan ha sammenheng med at de av kjentmennene som har stillinger som rådgivere, helsesøster eller lignende ikke finner det hensiktsmessig å kalle seg noe nytt overfor elevene, mens de av kjentmennene som har ordinære lærerstillinger finner det praktisk å kalle seg kjentmann for å skille mellom rollen som lærer og rollen som russpesialist på skolen. Kjentmennene har utarbeidet strategier på hver enkelt skole for å informere om kjentmannsordningen og innarbeide kjentmann overfor elever, foreldre og i skolens strukturer. P.g.a. ulikhet i elevtall på skolene har noen kjentmenn prioritert enkelte klassetrinn for å gjøre oppgaven overkommelig, mens andre har presentert kjentmann i alle klassene på skolen. Mange kjentmann har også deltatt på foreldremøter for å informere om ordningen, og på noen skoler er kjentmann også representert på skolens nettside. Alle kjentmann er ikke like aktive og her er nok variasjonen stor mellom de ulike skolene. Spørsmål om Kjentmann Vår undersøkelse i 8. klasse og 10. klasse viste at 62% visste om en voksen på sin skole, som de kunne snakke med om rus. Seksten prosent hadde hørt om tiltaket med Kjentmann, men visste ikke hvem som var Kjentmann på sin skole. Tjuetre prosent visste om tiltaket, og visste også hvem som var Kjentmann på skolen. Ca. 4% hadde tatt kontakt med Kjentmann, mens 7% hadde vurdert å gjøre det. 42

44 En undersøkelse i Bergen kommune om 8. og 10. klassingers forhold til rusmidler. REFERANSER Hibell, B., Andersson, B., Ahlstrøm, S. Balakireva, O., Bjarnasoon, T., Kokkevi, A. & Morgan, M. (1999) The 1999 ESPAD study. The European School Survey Project on Alcohol and Other Drugs. Mounteney, J. & Leirvåg, S.E. (2003) Føre Var rapport, nr. 2, Stiftelsen Bergensklinikkene Mounteney, J. & Leirvåg, S.E. (2004) Føre Var rapport, nr. 3, Stiftelsen Bergensklinikkene Skretting, A. & Bye, E. (2003) SIRUS-rapport nr 5, Bruk av rusmidler blant norske åringer- Resultater fra den norske delen av de europeiske skoleundersøkelsene - ESPAD 1995, 1999 og Skutle, A., Bolstad, A. & Iversen, E. (2002) Ungdom og rusmidler En undersøkelse i Bergen kommune om 8. klassingers og 10. klassingers bruk av rusmidler. Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen, Stiftelsen Bergensklinikkene Skutle, A., Iversen, E. & Sletteland, N. (1999) Ungdom og rusmidler juni En undersøkelse i Bergen kommune om 8. klassingers og 10. klassingers bruk av rusmidler. Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen, Stiftelsen Bergensklinikkene 43

45 Ungdom og rusmidler

46 En undersøkelse i Bergen kommune om 8. og 10. klassingers forhold til rusmidler UNGDOM OG RUSMIDLER 2004 Utført av Stiftelsen Bergensklinikkene, Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen, på oppdrag fra Bergen kommune Rapporten er utarbeidet av Arvid Skutle, Erik Iversen og Anne Bolstad