ØST-TELEMARKENS BRUKSEIERFORENING.

Transkript

1 ØST-TELEMARKENS BRUKSEIERFORENING. Rjukan, 10. desember 2014 Vannregionmyndigheten for vannregion Vest-Viken v/ Buskerud fylkeskommune Postboks Drammen REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION VEST-VIKEN HØRINGSUTTALELSE FRA ØST-TELEMARKENS BRUKSEIERFORENING (ØTB) Under henvisning til Deres brev av 30. juni 2014 m/vedlegg ( vedr. ovenstående vil Øst-Telemarkens Brukseierforening (ØTB) bemerke: ØTBs reguleringskonsesjoner. ØTB innehar reguleringskonsesjonene i nordre og østre del av Skiensvassdraget. Disse omfatter følgende reguleringer: Møsvatnreguleringen Mår-/Gjøystreguleringen Tinnsjøreguleringen Generelt om Møsvatnreguleringen. Møsvatn er beliggende på 900 m nivå i Vinje og Tinn kommuner i Telemark. Nedbørfeltet, som er ca km 2, har et midlere avløp på ca. 50 m 3 /s og kommer i det alt vesentligste fra Hardangervidda gjennom elva Kvenna. Fra Møsvatn drenerer vannet videre til Tinnsjøen gjennom elva Måna. Fallet mellom Møsvatn (HRV: kt. 918,50) og Tinnsjøen (HRV: kt. 191,62) er utnyttet i Rjukan-verkene, dvs. de 5 kraftstasjonene: Frøystul, Vemork, Såheim, Moflåt og Mæl, tilhørende Norsk Hydro. Midlere årsproduksjon i stasjonene er ca. 3,1 TWh. Det er gitt 3 reguleringskonsesjoner for Møsvatn, i 1903, 1908 og Konsesjonene av 1903 og 1908 ble gitt etter vassdragsloven av 1887, og er uten tidsbegrensning. Reguleringene omfattet 14,5 m regulering, hvor av 12,5 m oppdemming og 2 m senkning. Reguleringskonsesjonen av 26. mars 1942 (stadfestet ved kgl. res. 16. april 1948) ble gitt etter vassdragsreguleringsloven av 1917 for et tidsrom av 60 år, med utløp i Konsesjonen omfattet rett til ytterligere 4 m oppdemming, slik at reguleringsintervallet ble totalt 18,5 m Postadresse: Besøksadresse: Telefon: E-post: Bankgiro: Org. nr. NO Såheimsveien 2 Såheimsveien nicolai.osthus@ Rjukan 3660 Rjukan otb.no MVA

2 2 (HRV: kt. 918,5 og LRV: kt. 900,0). ØTB fremmet søknad til NVE, 19. september 2002, om ny reguleringskonsesjon for Møsvatn for så vidt som 1942-konsesjonen utløp. NVE avga innstilling til konsesjonssøknaden i brev til OED, 11. september Av innstillingen fremgår at NVE har behandlet søknaden vedr konsesjonen (de øverste 4 meter av reguleringsintervallet) som en søknad om ny reguleringskonsesjon, mens de nederste 14,5 meter av reguleringsintervallet ( og 1908 konsesjonene) er behandlet som en søknad om vilkårsrevisjon. Innstillingen er følgelig å betrakte som en totalvurdering av Møsvatnreguleringen. NVEs innstilling er for øvrig senere kommentert av de berørte kommuner, Tinn og Vinje, samt av ØTB, og søknaden ligger nå til sluttbehandling i OED. ØTB forutsetter at søknaden også vurderes etter bestemmelsene i Vannforvaltningsforskriften. Generelt om Mår-/Gjøystreguleringen. Mår-/Gjøystreguleringen omfatter reguleringsetableringer på 1100-meters nivå i vassdragene Mår og Gjøyst i den nord-østre del av Skiensvassdragets nedbørfelt. Mår og Gjøyst drenerer naturlig til Tinnsjøen. Det er etablert reguleringmagasiner i Mårvatn (21,28 m reg.), Kalhovd/Strengen (11,61 m reg.) og Grottevatn (10 m reg.) med et samlet magasinvolum på 577,4 mill. m 3, tilsvarende et energiinnhold på ca. 1,3 TWh (regnet til havet). Magasinenes nedbørfelt, inkl. 5 mindre bekkeinntak, er totalt ca. 770 km 2 og avløpet (ca. 17,5 m 3 /s) er overført fra Grottevatn (HRV: kt.1064) i Gjøystvassdraget til Månavassdraget (kt. 236) for utnyttelse i Mår kraftverk, tilhørende Statkraft Energi AS. Midlere årsproduksjon i Mår kraftverk er ca. 1 TWh. Nedstrøms Mår kraftverk utnyttes avløpet i Mæl kraftverk mellom kt. 236 i Måna og Tinnsjøen (HRV: kt. 191,62). Det er gitt reguleringskonesjoner 19. september 1913, 24. september 1915, 1. juli 1943 (Stadfestet 2. juli 1948) og 8. juli De to førstnevnte (1913/1915-konsesjonene), som omfattet reguleringer i Mårvassdraget, var tidsbegrenset og utløp i 1983, men ble fornyet ved reguleringskonsesjon av 22. mai Ved ØTBs brev til OEDs av 25. mars 1998 ble reguleringskonsesjonene i Mår-/Gjøystvassdragene søkt omgjort til stedsevarige konsesjoner. Søknaden ble imøtekommet ved OEDs brev til ØTB av 10. juli I OEDs nevnte brev til ØTB av 10. juli 1998 drøftet dessuten departementet tidspunktet for når krav om vilkårsrevisjon for reguleringene i Mår-/Gjøystvassdragene kan tillates fremmet. Departementet bemerket at en endring av konsesjonsvilkårene fra tidsbegrenset til ubegrenset konsesjon ikke innebærer noen innskrenkning i departementets adgang til å revidere konsesjonene. Vilkårene for revisjon av ubegrensede konsesjoner knytter seg ikke til tidspunktet for det opprinnelige utløpet av konsesjonen, men til tidspunktet 50 år etter at konsesjonen ble gitt, jfr. lov av 19. juni 1992 nr. 62. Etter departementets syn er det imidlertid mest hensiktsmessig at spørsmålet om revisjon av 1943/48-konsesjonen samordnes med revisjonstidspunktet for 1956-konsesjonen. Denne konsesjonen kan revideres etter 8. juni På denne måten vil en ha mulighet til å vurdere alle reguleringene i Mårvassdraget samlet, herunder også siste konsesjon av 22. mai 1998, jfr. St.prp. nr. 27 ( ). Etter OEDs beslutning om at det kan åpnes for vilkårsrevisjon av reguleringskonsesjonene i Mår-/Gjøystvassdragene (8. juni 2006), er det så langt ikke fremmet krav om vilkårsrevisjon.

3 3 Generelt om Tinnsjøreguleringen. Tinnsjøen er regulert i 2 trinn. Første regulering ble etablert i slutten av 1880-årene ved avtale med grunneierne og omfattet en regulering på 2,3 meter, hvor av 0,09 m senkning og 2,21 m heving. Andre regulering ble etablert i henhold til reguleringskonsesjon av 18. juli 1906 og omfattet 0,13 m senkning og 1,57 meters heving, slik at totalt reguleringsintervall ble 4 meter (HRV: kt. 191,62 og LRV: 187,62). Fallet mellom Tinnsjøen (HRV: kt. 191,62) og Heddalsvatn (kt. 15,65) er utnyttet i Årlifoss og Grønvollfoss kraftstasjonenr, begge tilhørende Skagerak Kraft AS, samt Svelgfoss og Tinfos kraftstasjoner, tilhørende hhv. Norsk Hydro/- Skagerak Kraft og Tinfos AS. Midlere årsproduksjon i de 4 kraftverkene er ca. 1,1 TWh. Nedstrøms Heddalsvatn utnyttes reguleringsvannet fra de ovenforliggende reguleringsmagasiner i kraftverkene i Skien, herunder Skotfoss kraftverk som utnytter det ca. 10 meter høye fallet mellom Nordsjø (kt. 15,30) og Hjellevatn (kt. 5,02) samt Klosterfossen kraftverk som utnytter fallet mellom Hjellevatn (kt. 5,02) og Frierfjorden. De nevnte kraftverk tilhører Skien Kraftproduksjon AS (Akershus Energi Vannkraft AS). Deler av vannføringen fra Hjellevatn til Frierfjorden utnyttes i Eidet kraftstasjoner hvor eierne er Skiens Aktiemølle AS og Broerne 6 AS. Midlere årsproduksjon i stasjonene i Skien er ca. 0,26 TWh. Ved kgl. res. av 17. november 2006 ble ØTB gitt nytt manøvreringsreglement for Tinnsjøen til erstatning for tidligere reglement av 8. september Det nye reglementet innebar at minstevannføringspålegget fra Tinnsjøen ble redusert fra 75 til 45 m 3 /s. ØTBs generelle bemerkninger til Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest- Viken , jf. også Regionalt tiltaksprogram Av Vannportalens veiledning for forvaltningsplanen fremgår at den bl.a. skal: gi en enkel og oversiktlig framstilling av hvordan man ønsker å forvalte vannmiljøet og vannressursene i vannregionen i et langsiktig perspektiv, inneholde en oppsummering av det regionale tiltaksprogrammet som sendes på høring samtidig med planen. være et oversiktsdokument på regionalt nivå. gi en kortfattet og oversiktlig oppsummering av kunnskapsgrunnlaget planen bygger på Da det foreliggende utkast til forvaltningsplan for Vest-Viken har et samlet sideantall på 261 sider (2 deler på hhv. 180 og 81 sider) i kombinasjon med et foreslått regionalt tiltaksprogram på 1269 sider, har ØTB vanskelig for å se at høringsutkastene samsvarer med intensjonene vedr. enkelhet og oversiktlighet. ØTB noterer at vannforvaltningsforskriftens 25 ikke er fulgt for så vidt som angivelse av gjennomførte tiltak og forslag til typer av nye tiltak, mangler. Likeledes mangler overslag over kostnadene ved tiltak. Planen mangler også kost-nytte-analyser og begrunnede prioriteringer. ØTB vil dessuten bemerke at forvaltningsplanen ikke har tatt hensyn til de Nasjonale føringene som fremkommer i OED/KLDs brev til vannregionene av , jf. bl.a. ØTBs nedenstående bemerkninger vedr. vannforekomster i Mår-/Gjøystvassdragene.

4 ØTBs generelle bemerkninger til Regional plan vedr. vannforekomster i Øst-Telemark vannområde. 4 I Regional plan pkt Vassdrag med vannkraftproduksjon (s. 56) hevdes at det er et stort behov for miljøforbedrende tiltak i de regulerte vassdragene med henvisning til de lokale tiltaksanalysene. ØTB kan ikke se at karakteristikken stort behov er dekkende for miljøutfordringene ved våre reguleringer. Vi vil i den forbindelse vise til NVEs innstilling til OED av 11. september 2008 vedr. ØTBs søknad om ny reguleringskonsesjon for Møsvatn, NVEs innstilling til OED av 3. mai 2004 vedr. ØTBs søknad om tilleggsoverføringer til Mår kraftverk, samt NVEs innstilling til OED av 20. desember 2005 vedr. ØTBs søknad om endringer i manøvreringsreglementet for Tinnsjøen. På bakgrunn av nevnte NVE-brev mener vi karakteristikken moderate miljøutfordringer vil være mere dekkende for utfordringene i ØTBs reguleringsområder. Miljøutfordringer ved Møsvatnreguleringen. I ØTBs søknad om ny reguleringskonsesjon for Møsvatn av 19. september 2002, ble miljøutfordringene knyttet til ny reguleringskonsesjon omhyggelig drøftet. Dette gjaldt så vel i magasinområdet som i det nedenforliggende vassdrag mellom Møsvatn og Tinnsjøen (Måna). I NVEs innstilling til OED av 11. september 2008 ble anbefalt at det i manøvreringsreglementet for Møsvatn ble knyttet vilkår om skjerpede fyllingskrav, samt at det på fallstrekningene for Moflåt og Mæl kraftverk i nedre del av Måna ble inntatt bestemmelser om minstevannføringer. For øvrig inngikk standard miljøvilkår i NVEs innstilling. På foranledning av søknaden om ny reguleringskonsesjon for Møsvatn har ØTB og Norsk Hydro ved avtale med Tinn kommune av 29. august 2007 påtatt seg å gjennomføre en rekke tiltaksarbeider i Måna på strekningen fra Rjukan sentrum til Månas utløp i Tinnsjøen. Tiltaksarbeidene omfatter, foruten terskler i elveleiet, en sammenhengende turvei langs Måna fra Rjukan sentrum til Tinnsjøen. Avtalen inneholder i tillegg bestemmelser om minstevannføringer på strekningen fra dam Mæland til dam Dale. Tiltaksarbeidene ble påbegynt medio oktober 2008 og har pågått mer eller mindre sammenhengende frem til oktober Siden har tiltaksarbeidene hatt et begrenset omfang, hvilket i hovedsak skyldes manglende avklaring vedr. fremtidig trase for turveien langs Måna på strekningen fra Dale til Tinnsjøen. Denne avklaringen antas imidlertid å skje gjennom Tinn kommunes pågående kommuneplanarbeid for nedre del av Måna. ØTB vil ellers bemerke at det i tidsrommet fra 1994 d.d. er gjennomført en rekke tiltaksarbeider i magasinområdet rundt Møsvatn. Tiltakene omfatter bl.a. havneanlegg på samtlige bebodde bruk, erosjons- og rassikringsarbeider, veger for tilknytning mellom bruk m.m. ØTBs bemerkninger til Regional plan vedr. miljøtiltak i Månavassdraget (Møsvatnreguleringen), jf. også Regionalt tiltaksprogram. Som nevnt ovenfor vil ØTB formode at vannforekomstene tilhørende Møsvatnreguleringen vurderes etter Vannforvaltningsforskriften ved OEDs sluttbehandling av søknaden om ny reguleringskonsesjon for Møsvatn.

5 5 ØTB vil dessuten knytte noen bemerkninger til endel vannforekomster tilhørende Møsvatnreguleringen, hvor det i Regional plan (s. 106) fremholdes viktigheten av å Få tilbake eit vassmiljø på eit visst nivå for denne typar bekkar. Vassføring vil også bety litt for den totale vassføringa i Måna gjennom Rjukan, jf. også Regionalt tiltaksprogram hvor det foreslås Variabel miljøtilpasset vannføring som aktuell tiltakstype. Dette gjelder følgende bekkeinntak til Vemork og Såheim kraftstasjoner: Utnyttede nedbørfelt Feltareal (km 2 ) Vannforekomst Vemork bekkefelt 7,5 km R Vesle Månelie 0,6 km R Klokksåe 3,4 km R Leivdalsåe 1,7 km R Såemsåe 2,7 km R Såemslian 0,8 km R Etter ØTBs oppfatning bør ovennevnte vannforekomster tas ut av Regional plan samt Regionalt tiltaksprogram av følgende grunner: 1. OED forutsettes å vurdere samtlige vannforekomster tilhørende Møsvatnreguleringen i henhold til Vannforvaltningsforskriften ved OEDs forestående sluttbehandling av ØTBs søknad om ny reguleringskonsesjon for Møsvatn. 2. Forslagene, som forutsetter slipping av minstevannføring, står i kontrast til de Nasjonale føringene, jf. side 5, 2. ansnitt i OED/KLDs brev til Vannregionene av 24. januar 2014, hvor departementene fremholder at det for bekkeinntak og andre andre vannforekomster som hovedregel ikke vil være aktuelt å slippe minstevannføring. 3. Samtlige vannforekomster er i størrelse under de minstekrav som stilles i karakteriseringsveilederen (Metodikk for karakterisering av vannforekomster i Norge, Versjon 1.0 ( )), herunder bl.a. bestemmelsen om at vannforekomstenes nedbørfelt som hovedregel ikke skal være mindre enn 10 km 2, jf. kap Minstevannføringer (variabel miljøtilpasset vannføring) på de nevnte vannforekomster vil være uten mening da vannforekomstene i naturlig tilstand (uten reguleringsinngrep) er uten nevneverdig vannføring i store deler av året (vinterhalvåret samt i tørre perioder i sommerhalvåret). 5. Minstevannføringer på vannforekomstenene vil aldri kunne gi noe positivt kost/nytteforhold. 2 av de nevnte vannforekomster ( R Vesle Månelie, nedstøms bekkeinntak og R Leivdalsåe) er for øvrig permanent satt ut av funksjon av kraftverkseier (Hydro), grunnet sikkerhetsmessige forhold. ØTB vil videre vise til at det i Regional plan (s. 62) er foreslått innkalling til konsesjonsbehandling, jf. vannressurslovens 66, for så vidt angår bekkeinntakene til Vemork og Såheim kraftstasjoner, samt vedr. reguleringen av Skarfossmagasinet (inntaksmagasin for Vemork kraftstasjon).

6 6 ØTB vil vise til at minstevannføringsspørsmålet i Måna er drøftet ut fra en helhetsvurdering i NVEs innstilling til OED av 11. september 2008 vedr. ØTBs søknad om ny reguleringskonsesjon for Møsvatn. Her uttaler NVE bl.a. følgende (s. 110): Ved fastsettelse av en minstevannføring fra Møsvatn og ned til Tinnsjøen mener NVE det i hovedsak må tas hensyn til to forhold - estetikk/opplevelsesverdi og biologisk mangfold/fisk. Estetikk og opplevelsesverdi har stor betydning på hele strekningen, men er klart viktigst fra Rjukan (inntak Såheim) og nedover til Tinnsjøen. Vi mener det er særlig viktig å sikre vannføring og et sammenhengende vannspeil i elva i de områdene hvor folk bor og ferdes. I tillegg vil en minstevannføring bidra til å dempe effekten av diffuse forurensningstilførsler på den mest utsatte strekningen mellom Mæland og Dale. ØTB vil videre vise til NVEs innstilling til OED av 14. november 2011 vedr. ØTBs søknad om ny reguleringskonsesjon for Hjerdøla, hvor det fremgår at reguleringsgrensene for Skarfossdammen vil bli inntatt i det nye manøvreringsreglementet for Møsvatn. ØTB mener for øvrig at det implisitt i NVEs ovennevnte innstillinger til OED av 11. september 2008 og 14. november 2011 ligger vurderinger av miljøutfordringene ved Skarfossmagasinet. Innkalling til konsesjonsbehandling vil derfor etter ØTBs oppfatning neppe frembringe nye momenter som kan kaste lys over eventuelle ytterligere miljøutfordringer i området. ØTBs konklusjoner vedr. vannforekomster ved Møsvatnreguleringen. Etter som ØTBs konsesjonssøknad for Møsvatn formodentlig vil bli sluttbehandlet i nær fremtid, vil miljøutfordringene forutsetningsvis finne sin løsning gjennom konsesjonsbehandlingen. For øvrig mener ØTB at miljøutfordringene i det alt vesentligste allerede er løst gjennom de omfattende tiltakene som er kommet til utførelse i magasinområdet rundt Møsvatn og i det nedenforliggende vassdrag (Måna). Det er derfor etter ØTBs oppfatning ikke behov for ytterligere formelle grep fra vassdrags- og miljømyndighetenes side for å løse miljøutfordringene ved Møsvatnreguleringen. ØTBs bemerkninger til Regional plan vedr. miljøtiltak i Mår-/Gjøystvassdragene, jf. også og Regionalt tiltaksprogram. Generelt. En eventuell fremtidig vilkårsrevisjon vedr. Mår-/Gjøystreguleringen vil i prinsippet kunne foranledige krav om bl.a. minstevannføringer og magasinrestriksjoner. Herom vil ØTB bemerke: I brev av 6. mars 2000 fremmet ØTB konsesjonssøknad etter vassdragsreguleringsloven for flere tilleggsoverføringer til Mår kraftverk. Søknaden omfattet bl.a. overføring av avløpene fra Flottetjørnbekken og Rosjå til Kalhovdmagasinet, hvilket innebar at restvannføringen i Mårelva ble ytterligere redusert. I NVEs innstilling til OED av 3. mai 2004 ble søknaden, med mindre justeringer, anbefalt imøtekommet. Selv om OED senere besluttet å avslå søknaden på bakgrunn av generelle naturvernhensyn, jf. OEDs brev til ØTB av 23. mai 2007, viser dog vassdragsmyndighetenes behandling at det ikke har vært noe reelt behov for ytterligere

7 restvannføring i Mår ut over dagens nivå. ØTB kjenner heller ikke til at det senere er dokumentert behov å øke nåværende restvannføring i Mårelva. 7 ØTB vil ellers bemerke at eventuelle bestemmelser om minstevannføringer i Mår-/Gjøystvassdragene innebærer forbislipping på et totalt fall på ca. 875 meter (Mår + Mæl kraftverk), og medfører således ekstremt høye energitap pr. volumenhet (blant de høyeste Norge). Eksempelvis vil en minstevannføring tilsvarende alminnelig lavvannføring, jf. vassdragsreguleringslovens 3, medføre energitap i størrelsesorden 100 GWh, hvilket tilsvarer ca. 10 middels store småkraftverk. Slippingsvolumet vil dessuten medføre lavere sommervannstand i ovenforliggende magasin. Mår-/Gjøystvassdragene ble som kjent vurdert av NVE og Miljødirektoratet i Nasjonal gjennomgang av vilkårsrevisjoner, jf. NVE-rapport nr. 49/2013. Basert på gitte forutsetninger og utviklet metodikk i prosjektet, foreslo direktoratene at Mår-/Gjøystvassdragene ble plassert i kategori lavere prioritet. Etter at nevnte NVE-rapport forelå, har Universitetet i Oslo, Naturhistorisk museum på oppdrag fra ØTB utarbeidet en rapport vedr. fisk og bunndyr i de nedre delene av Mår- og Gjøystvassdragene. Siktemålet med rapporten var å vurdere elvenes betydning for ørret fra Tinnsjøen samt angi tiltak for å oppnå vannforskriftens mål om Godt økologisk potensiale i sterkt modifiserte vannforekomster. Av rapporten (UIO, Naturhistorisk Museum, Fiskeribiologisk undersøkelse i nedre del av elvene Mår og Gøyst i Tinn kommune, 2. juni 2014) fremgår at Godt økologisk potensiale kan oppnås i Mår-/Gjøystvassdragene med enkle tiltak i vassdragenes nedre del uten minstevannføringer, bl.a. ved fjerning av vandringshindre, samt ved gjennomføring av habitatforbedrende tiltak, eksempelvis bygging av kulper og utlegging av gytesubstrat. Etter ØTBs oppfatning vil de tiltakene som foreskrives i rapporten fra Naturhistorisk museum, i sin helhet kunne gjennomføres i henhold til eksisterende påleggshjemler. ØTB mener at rapporten underbygger de konklusjoner som fremkommer i NVE-rapport nr. 49/2013 vedr. nasjonal gjennomgang av vilkårsrevisjoner for så vidt som vannforskriftens mål om Godt økologisk potensiale kan oppnås uten de betydelig energitap som minstevannføringer vil medføre. For øvrig vil ØTB vise til de Nasjonale føringene hvor OED/KLD understreker at godt økologisk potensiale ikke er ensbetydende med at det ved en revisjon av konsesjonsvilkårene må settes krav om minstevannføring som følge av vannforskriften. OED/KLD fremholder derimot at dagens tilstand kan defineres som godt økologisk potensiale. Videre understreker OED/KLD at friluftsliv og landskap ikke alene er en tilstrekkelig begrunnelse for å foreslå minstevannføring/-magasinrestriksjoner ved miljømålfastsettelsen. Forbedring av økologien i vannstrengen er hovedformålet med vannforskriften. Vassdrag som ved den nasjonale gjennomgangen av vilkårsrevisjoner, jf. NVE-rapport nr. 49/2013, ble gitt høy prioritet (1.1) kun på bakgrunn av landskap/-friluftsliv, bør derfor ikke få miljømål som forutsetter vannslipp, jf. side 2 i OED/KLDs brev av 24. januar I høringsdokumentene til nærværende høring (Regionalt tiltaksprogram) er det i omtalen av en rekke vannforekomster (under rubrikken: Kommentar forebyggende Avbøtende) bemerket at Tinn kommune i brev til Vannregionmyndigheten av 5. november 2013 har påpekt feil og mangler ved prioriteringen av Mår/ Gjøystreguleringane i den nasjonale gjennomgangen av vassdragskonsesjonar, jf. NVE Rapport 49/2013.

8 ØTB noterer at Tinn kommune gjennom sitt brev til Vannregionmyndigheten ikke deler konklusjonene i NVE-rapporten. ØTB er imidlertid ikke enig med kommunen om at konklusjonene i rapporten er basert på et feilaktig og sviktende grunnlag. Etter det ØTB kan se, har Tinn kommunes påstand om at Mår-/Gjøystvassdragene bør prioriteres i høyeste gruppe (kategori 1.1) ikke støtte i noen av de følgende vurderinger: 8 NVEs ovennevnte innstilling til OED av 3. mai 2004 vedr. ØTBs konsesjonssøknad om tilleggsoverføringer til Mår kraftverk. NVE-rapport nr. 49/2013, Nasjonal gjennomgang av vilkårsrevisjoner. Rapporten fra UIO, Naturhistorisk Museum, Fiskeribiologisk undersøkelse i nedre del av elvene Mår og Gøyst i Tinn kommune, 2. juni OED/KLDs brev til Vannregionene av 24. januar Ad. minstevannføringer. I Regionalt tiltaksprogram er foreslått vurdert minstevannføringer på en rekke vannforekomster i Mår-/Gjøystvassdragene, såvel i hovedløpet for Mår og Gjøyst som i en rekke sidevassdrag, herunder bl.a. følgende: Vannforekomst-ID Vannforekomst Målsetting (Forslag) R Stegla Stabil minstevannføring R Strengen/ Triuåe Variabel miljøtilpasset vannføring R Slettåe Stabil minstevannføring R Vrengletjønnbekken Variabel miljøtilpasset vannføring R Sandremåe (samløp Husevollåe-Longetj.b.) Variabel miljøtilpasset vannføring R Olabuåe, nedstrøms tunnelinntak Variabel miljøtilpasset vannføring R Sandvassåe, nedstrøms tunnelinntak Variabel miljøtilpasset vannføring R Torvevatn, innløpselv Variabel miljøtilpasset vannføring R Sandremåe (Longetjønnbekken-Sandremtj.) Variabel miljøtilpasset vannføring R Gjøyst Stabil minstevannføring R Mår (Ramsåe-Kalhovdammen) Stabil minstevannføring R Mår (Tinnsjå-Vesleåe) Stabil minstevannføring Da Mår-/Gjøystvassdragene i NVE-rapport nr. 49/2013, Nasjonal gjennomgang av vilkårsrevisjoner ble plassert i kategori 1.2 (lavere prioritet), mener ØTB at det for slike vannforekomster ikke skal legges føringer for minstevannføringer, jf. OED/KLDs brev av 24. januar 2014, hvor det på side 1, 2. og 3. kulepunkt, heter: Vannslipp/magasinrestriksjoner knyttes opp mot de høyt prioriterte vassdragene (kategori 1.1 i rapport 49:2013), fordi samfunnsnytten vil være størst vurdert opp mot kostnadene i form av redusert kraftproduksjon og regulerbarhet. Tiltak som vannslipp/magasinrestriksjoner legges derfor som utgangspunkt bare til grunn for miljømål i de høyt prioriterte vassdragene (1.1).

9 9 Vassdragene i kategori 1.2 har et lavere potensial for forbedring av viktige miljøverdier enn vassdragene i kategori 1.1 sett opp mot kostnadene. Skillet mellom 1.1 og 1.2 representerer en overordnet nasjonal kost-nytte vurdering for planperioden. Dersom vannregionmyndighetene likevel mener at vassdrag i kategori 1.2 eller andre vassdrag bør prioriteres for vannslipp, skal dette begrunnes i forvaltningsplanen. Når det heller ikke er grunnlag for minstevannføringer av hensyn til fisk og fiske, jf. nevnte rapport fra UIO, Naturhistorisk Museum, samtidig som friluftsliv- og landskapsinteressene ikke alene er en tilstrekkelig begrunnelse for å foreslå minstevannføring/magasinrestriksjoner, mener ØTB at de nevnte vannforekomster bør utgå. I høringsdokumentet (Regional plan og Regionalt tiltaksprogram) er det for vannforekomst Stegla ( R) foreslått minstevannføring og terskelbygging. ØTB vil bemerke at spørsmålet vedr. minstevannføring i Stegla (vassdraget mellom Mårvatn og Kalhovdfjorden) ble omtalt i tilknytning til Tinn Energi Produksjon AS konsesjonssøknad av 24. november 2000 for utbygging Stegla-fallet i Stegaros kraftverk. Både NVE og OED var av den oppfatning at minstevannføring på fallet var helt uaktuelt og søknaden ble derfor utelukkende behandlet i henhold til ervervslovens bestemmelser. Den eneste høringsinstans som berørte minstevannføringsspørsmålet var Fylkesmannen i Telemark som i brev til OED av 15. mai 2001 uttalte følgende vedr. fisk: Det er neppe praktisk mulig å gi pålegg om minstevannsføring fordi Mårvatn tappes langt under nivået til tidligere utløp. Minstevannsføring i bare deler av året er ikke aktuelt ut fra hensynet til fisk. ØTB vil bemerke at hjemmel for terskeletablering i Stegla finnes i eksisterende konsesjoner, jf. pkt. 7 i vilkårene for ØTBs reguleringskonsesjon for Mår-/Gjøystvassdragene av 22. mai ØTB mener derfor at vannforekomsten Stegla ( R) bør utgå i sin helhet. Ad. pålegg om terskelbygging. I Regionalt tiltaksprogram er det i tillegg til Stegla foreslått vurdert terskler i en rekke vannforekomster knyttet til Mår-/Gjøystvassdragene. Dette gjelder bl.a. Nysetdøla ( R), Slettåe ( R), Middøla (Årjo Ingulvslandtjønnbekken ( R), Sandremåe (samløp Husevollåe - Longetjønnbekken) ( R), Husevollåe (Torva - til samløp med Sandremåe) ( R), Mår (Vesleåe - Ramsåe) ( R) og Mår (Ramsåe Kalhovdammen ( R). Etter som hjemmelen for terskeletablering allerede foreligger for de nevnte vannforekomster, bør disse etter ØTBs mening tas ut av Regional plan samt Regionalt tiltaksprogram. Ad. magasinrestriksjoner. I høringsdokumentet (Regional plan og Regionalt tiltaksprogram) er det for magasinene i Mår-/Gjøystvassdragene foreslått inntatt restriksjoner i manøvreringsreglementet, primært av hensyn til fiskeinteressene.

10 10 ØTB vil vise til at maginetableringene i Mår-/Gjøystvassdragene omfatter et samlet magasinvolum på 577,4 mill. m 3, tilsvarende et energiinnhold på ca. 1,3 TWh (regnet til havet). Magasinrestriksjoner vil følgelig kunne medføre en alvorlig svekkelse av magasinressursene med tilhørende betydelige økonomiske tap. Foruten redusert produksjon vil magasinrestriksjoner også redusere mulighetene for å håndtere utfordringene i flomsituasjoner. For øvrig vil ØTB vise til OED/KLDs sterke advarsler i brev av 24. januar 2014 mot å svekke magasiner med stor kapasitet og reguleringsevne som vil være svært viktige for fleksibiliteten i det norske kraftsystemet, jf. side 4, 3. avsnitt. Disse hensyn ligger også implisitt i gjeldende retningslinjer for vilkårsrevisjoner, jf. pkt. 9.1, 3. avsnitt. ØTB stiller seg derfor tvilende til hvor vidt de miljøforbedringer som eventuelle magasinrestriksjoner medfører, kan gi et positivt kost-/nytteforhold. ØTBs konklusjoner vedr. miljøutfordringene ved Mår-/Gjøystreguleringen. Miljøutfordringene i reguleringsområdet for Mår-/Gjøystreguleringen vil etter ØTBs oppfatning i hovedsak finne sin løsning gjennom standardvilkårene etter vassdragsreguleringsloven, som for øvrig allerede foreligger, jf. konsesjonsvilkårene for ØTBs reguleringskonsesjon av 22. mai For øvrig vil ØTB hevde at en rekke miljøutfordringer allerede er løst gjennom de tiltakene som er kommet til utførelse de siste årene, herunder flere landskapstiltak omkring reguleringsdammene, samt havneanlegg for å ivareta de almenne ferdselsinteresser (Mårvatn). ØTBs bemerkninger til Regional plan vedr. miljøutfordringer ved Tinnsjøreguleringen, jf. også Regionalt tiltaksprogram. Av Regional plan fremgår at vannforekomstene Tinåa Nedre ( R) og Tinåa Øvre ( R) befinner seg i risikogruppen for ikke å nå miljømålene, jf. side 119 og 124. ØTB vil i den forbindelse bemerke: I NVEs innstilling til OED 20. desember 2005 vedr. ØTBs søknad av 13. februar 2003 om endringer i manøvreringsreglementet for Tinnsjøen, er kommentert miljøvirkningene av den omsøkte endringen. Her heter det: NVEs vurdering: DN krever gjennomgang av hele konsesjonen og konsesjonsvilkår og mener en forutsetning for å endre manøvreringsreglementet må være at standardvilkår for naturforvaltning tas inn i konsesjonen. NVE vil bemerke at konsesjonen av ble gitt etter vassdragsloven av 1887 og gjelder ikke som konsesjon etter vannressursloven. Den ble gitt uten andre vilkår enn at det skulle manøvreres etter et reglement fastsatt av kongen, samt noen bestemmelser om erstatninger. Manøvreringsreglementet ble fastsatt ved kgl. res og dette kan endres i medhold av reglementets post 5. Dersom det skulle settes nye vilkår ut over det som

11 11 naturlig hører hjemme i et manøvreringsreglement, måtte reguleringen innkalles til konsesjonsbehandling i medhold av vannressursloven 66 tredje ledd. Ifølge lovteksten kan det gjøres i særlige tilfeller. I kommentarene til paragrafen vil særlige tilfeller være når det foreligger sterke miljømessige hensyn. NVE kan ikke se at det foreligger slike hensyn. Bl.a. er Tinnsjøen også influert av konsesjonene for regulering av Møsvatn, samt Mår og Gøyst. Vilkårene for disse konsesjonene vil også ha virkninger i Tinnsjøen, bl.a. foreligger det pålegg om utsetting av fisk i Tinnsjøen. Selv om ØTB skriver i kommentarene til uttalelsene at foreningen ikke har noen innvendinger mot at det fastsettes påleggshjemler, mener NVE at behovet ikke er tilstrekkelig til at det i denne saken kan settes vilkår ut over det som er knyttet til de omsøkte endringene av manøvreringsreglementet. I NVEs ovennevnte vurderinger er konkludert med at det ikke er behov for ytterligere påleggshjemler for å ivareta de miljømessige utfordringer ved Tinnsjøreguleringen, og at det heller ikke er aktuelt å innkalle til ny konsesjonsbehandling, jf. vannressurslovens 66. På bakgrunn av NVEs vurderinger mener ØTB at miljømålsettingene ved vannforekomstene i Tinnelva allerede er oppfylt, og vil derfor foreslå om at de aktuelle vannforekomster ( R Tinåa Nedre og R Tinåa Øvre) tas ut av «risiko»-gruppen. For øvrig vil ØTB vise til den foretatte tilstandsdsvurderingen for innsjøvannforekomstene i Aust-Telemark vassområde, hvor det fremgår at tilstanden for Tinnsjøen vurderes som god og at det ikke antas å foreligge noen risiko for ikke å nå miljømålene innen 2021 jf. ØTBs øvrige bemerkninger til Regional plan samt Regionalt tiltaksprogram vedr. vannforekomster i Skiensvassdraget. ØTB har videre notert til at det i Regional plan (s. 62) er foreslått innkalling til konsesjonsbehandling for Klosterfossen og Skotfoss kraftverk, jf. vannressurslovens 66. Forslaget er begrunnet med forholdene knyttet til fiskens opp- og nedvandringer forbi stasjonene. ØTB vil vise til at spørsmålet vedr. fiskens vandringsforhold forbi Klosterfossen og Skotfoss kraftverk ble gjenstand for grundige vurderinger i tilknytning til Akershus Energi Vannkraft AS kjøp av Skien Kraftproduksjon AS i Akershus Energi Vannkraft AS påtok seg i den anledning omfattende ytelser for å avbøte ulempene for fiskeinteressene, bl.a. oppgradering av fisketrappa på Skotfoss. Videre forpliktet selskapet seg til eierskap og driftsansvar for laksetrappene både i Klosterfossen og i Skotfoss. I tillegg påtok selskapet seg økonomiske forpliktelser, bl.a. miljøskapende tiltak i Skienselva, samt årlige ytelser til reproduksjon av fiskestamme. Etter ØTBs oppfatning ble ansvaret vedr. vandringsforholdene avklart gjennom Akershus Energi Vannkraft AS overtakelse av kraftstasjonene i Skien i ØTB kan derfor vanskelig se berettigelsen eller nødvendigheten av ny konsesjonsbehandling. ØST-TELEMARKENS BRUKSEIERFORENING